Revisjonsdokument August 2011 · 2016. 5. 13. · August 2011 Utarbeidet av. Magasin Storvatnet ... • Konsesjon til Narvik kommunale Elektrisitetsverk av 25. august 1989 om endring

Håkvikreguleringen i Narvik kommune

Revisjonsdokument

August 2011

Utarbeidet av

Magasin Storvatnet - Revisjonsdokument 2 av 39

M:\4 Resultatdokumenter\41 Søknader\Revisjonsdokument\Rev.dok. Versjon aug 2011.doc 31.08.2011

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ...................................................................................................................................... 4 2 OVERSIKT OVER GITTE KONSESJONER I VASSDRAGET ........................................................ 5 3 OMFANG OG VIRKEMÅTE FOR DE KONSESJONER SOM SKAL REVIDERES ...................... 7

3.1 REGULERING STORVATNET ................................................................................................. 7 4 OVERSIKT OVER REGULERINGSANLEGG, MAGASINER, BERØRTE

ELVESTREKNINGER OG KRAFTANLEGG ................................................................................... 8 4.1 GEOGRAFISK PLASSERING ................................................................................................... 8 4.2 OVERSIKT .................................................................................................................................. 8

5 HYDROLOGISKE GRUNNLAGSDATA; VANNSTANDER OG RESTVASSFØRINGER ...................................................................................................................... 9

5.1 MAGASIN STORVATNET ........................................................................................................ 9 5.2 VASSFØRING .......................................................................................................................... 10

6 BESKRIVELSE AV MANØRERINGSREGLEMENT OG MANØVRERINGSPRAKSIS ............. 12 6.1 MANØVRERINGSREGLEMENT ........................................................................................... 12 6.2 PRAKTISERING AV REGLEMENTET .................................................................................. 13 6.3 FORVENTET PRAKTISERING I FRAMTIDEN .................................................................... 13

7 KRAFTPRODUKSJON OG BETYDNINGEN AV DE ULIKE ELEMENTER ............................... 16 7.1 DAGENS SITUASJON ............................................................................................................. 16 7.2 FRAMTIDIGE FORHOLD ....................................................................................................... 16

8 OVERSIKT OVER UTREDNINGER, SKJØNN OG AVBØTENDE TILTAK SOM ER GJORT I FORBINDELSE MED REGULERINGEN ........................................................................ 17

8.1 SKJØNN .................................................................................................................................... 17 8.2 AVBØTENDE TILTAK ............................................................................................................ 17 8.3 UTREDNINGER ....................................................................................................................... 17 8.4 TILTAKS- OG FORVALTNINGSPLANER ETTER VANNDIREKTIVET -

MILJØMÅL ............................................................................................................................... 17 9 ERFARTE SKADER OG ULEMPER SOM FØLGE AV REGULERINGEN .................................. 18

9.1 FISK ........................................................................................................................................... 18 9.2 FRILUFTSLIV, FERDSEL OG LANDSKAP .......................................................................... 19 9.3 EROSJON OG SETNINGER .................................................................................................... 19 9.4 BIOLOGISK MANGFOLD ...................................................................................................... 22 9.5 ØVRIG MILJØ .......................................................................................................................... 22 9.5.1 Ferdsel ................................................................................................................................... 22

10 VURDERING AV EKSISTERENDE VILKÅR OG INNKOMNE KRAV ...................................... 23 10.1 EKSISTERENDE VILKÅR ...................................................................................................... 23 10.2 RETTSLIGE RAMMER FOR REVISJON ............................................................................... 23 10.3 VURDERING AV INNKOMNE KRAV .................................................................................. 25 10.3.1 Fyllingsrestriksjoner/magasinrestriksjoner ............................................................................ 25 10.3.1.1 Fyllingsrestriksjoner som foreslått av hytteeierforeningen vil forhindre Nordkraft

fra å å utnytte LRV fullt ut .................................................................................................... 25 10.3.1.2 Inngripende fyllingsrestriksjoner øker faren for overløp og tapt kraftproduksjon ................ 25 10.3.1.3 Manøvrering av Storvatnet ved overføring av Tverddalselva til Håkvikdalen ..................... 25 10.3.2 Minstevannføring .................................................................................................................. 27 10.3.3 Fiskeforbedrende tiltak .......................................................................................................... 27 10.3.4 Andre krav ............................................................................................................................. 28

11 FORSLAG TIL ENDRINGER I VILKÅRENE, AKTUELLE AVBØTENDE TILTAK OG O/U-PROSJEKTER ........................................................................................................................... 29

11.1 FYLLINGSRESTRIKSJONER I STORVATNET ................................................................... 29 11.2 O/U-TILTAK ............................................................................................................................. 29

12 REFERANSER ................................................................................................................................... 30



VEDLEGG 1. Eksisterende Håkvik kraftverk - oversikt 2. Narvik Energi AS - tegning 1045 B, Håkvik kraftanlegg, 29.06.88 3. Konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement 4. Magasin Storvatnet - magasinkart 5. Overføring fra Tverrdalselva, planløsning fra konsesjonssøknaden



1 INNLEDNING

NVE fattet vedtak om revisjon av vilkårene for nåværende regulering av Håkvikvassdraget 20. desember 2005. Storvatnet ble regulert første gang i 1915. Da ble vannstanden ensidig hevet med 4 m, fra naturlig utløp på kote 252,5 til HRV på 256,5. (Gammelt høydesystem). Dette magasinet skaffet vintervann til de to kraftverkene Høybakkfoss og Silvannsfoss. I 1921 ble Mølnfoss kraftverk bygget. Kraftverket nyttet fallet fra Storvatnet til Nervatnet. Da ble vannstanden i Storvatnet hevet med ytterligere ca. 2 m; ny HRV ble da som dagens på kote 258,6. Det ble bygget en senkningstunnel inn i vatnet som ble senket med ca 10 m, og LRV ble etter dette 242,6. Total reguleringshøyde ble da ca. 16 m fram til 1957, 6 m heving og 10 m senking. I 1957 ble det gjennomslag for dagens tappetunnel. HRV ble som før på kote 258,6 og ny LRV ble etter dette på kote 223,0 Total reguleringshøyde ble da på 35,6 m, 10 m heving og 25,6 m senking. Vedtaket om revisjon er basert på innkomne krav fra Narvik kommune som har bedt NVE vurdere om det skal settes i gang revisjonssak. Henvendelsen er begrunnet med endrede samfunnsforhold m.m., og at det gjennom en revisjonssak vil kunne bli lagt til rette for en samlet sett bedre utnyttelse av vassdraget hvor både kraftproduksjon og rekreasjon/friluftsformål blir tatt hensyn til. Ofoten Friluftsråd har sammen med flere frivillige organisasjoner krevd at det startes revisjons-sak med den begrunnelse at ulempene ved reguleringen er blitt større enn det man sannsynligvis så for seg da konsesjon ble gitt. Det vises til at økt bruk av området og endrede holdninger til bevaring av natur og miljø berettiger revisjon av vilkårene. Det vises også til økende erosjons-problemer i Storvatnet med fare for utglidninger i vatnet og oppgrunning av Nervatnet. Hytte-foreningen har også hevdet at det er registrert setninger langs vegen til Sjursheim. NVE har etter dette slått fast at det skal gjennomføres en vilkårsrevisjon i medhold av vassdragsreguleringslovens § 10 nr. 3. Spesielt i NVEs begrunnelse nevnes erosjons-problematikken og lav sommervannstand i Storvatnet som viktige temaer.



2 OVERSIKT OVER GITTE KONSESJONER I VASSDRAGET

Nordkraft Produksjon AS har følgende konsesjoner i Håkvikvassdraget:

• Erverv av fallrettighetene i Håkvikelva etter industrikonsesjonsloven av 14. desember 1917

• Konsesjon til Narvik kommune av 20. juni 1919 for regulering av - Storvatnet, kote 242,5 - 258,5, i alt 16,0 m - Nedstevatnet (Nervatnet), kote 218,0 - 221,5, i alt 3,5 m - Silvatnet, kote 187,0 - 190,5, i alt 3,5 m Silvatnet opphørte som magasin i 1954 da Høybakkfoss kraftverk ble lagt ned. Dammen med flomløp er intakt

• Konsesjon til Narvik kommune av 7. oktober 1955 for ytterligere regulering av Håkvikvassdraget

- Fornying på uendrede vilkår av konsesjonen av 20. juni 1919 - Tilleggsregulering av Storvatnet; samlet kote 223,0 - 258,6, i alt 35,6 m - Nervatnet; vestlige del, kote 215,0 - 220,6, i alt 5,5 m østlige del, kote 218,1 - 220,6, i alt 2,5 m - Silvatnet; 187,1 - 190,6, i alt 3,5 m som i 1919-konsesjonen

• Konsesjon til Narvik kommunale Elektrisitetsverk av 25. august 1989 om endring i reguleringsgrensene for Nervatnet

- LRV i vestige del endres fra kote 215,0 til kote 218,1. Reguleringsgrensene for hele Nervatnet blir dermed: HRV kote 220,6, LRV kote 218,1 Alle ovenstående høyder er angitt i det gamle høydesystemet. I forbindelse med ny oppmåling av nytt magasinkart for Storvatnet er sammenhengen mellom gamle og nye høyder slik: Gamle høyder = Nye høyder + 2 m Reguleringsgrensene for magasinet i Storvatnet er etter dette: HRV: kote 256,6, LRV: kote 221,0 For Nervatnet er det angitt forskjellige grenser i de enkelte konsesjonene. Det antas at grensene i det nye høydesystemet skal være: HRV: kote 218,6, LRV vestlige del: kote 213,0 LRV østlige del: kote 216,1 Det forutsettes at Narvik kommune også har fått tillatelse etter vassdragsloven til å bygge Håkvik kraftverk. Når det gjelder erverv av fallrettighetene, er rettighetene hjemlet i skjøte av 15. august 1906.



Figur 1 - Håkvik kr.verk. Oversikt med nedbørfelt, reg.magasin, vannveier og kr.stasjon



3 OMFANG OG VIRKEMÅTE FOR DE KONSESJONER SOM SKAL REVIDERES

3.1 REGULERING STORVATNET

Revisjonen gjelder Håkvikreguleringen; i praksis betyr dette reguleringen av Storvatnet. I tillegg til et lite inntaksmagasin for Håkvik kraftverk i Nervatnet er magasinet i Storvatnet det eneste i vassdraget. Magasinvolumet beregnet etter det nye magasinkartet er på 49,8 mill. m3 og utgjør 67 % av tilløpet. Tilløpet er dermed godt regulert, og magasinet har vært manøvrert som et ordi-nært årsmagasin som fylles i sommerhalvåret og tappes ned om vinteren. Magasinet tappes via en tappe- og senkingstunnel mellom Storvatnet og Nervatnet, jf. vedlegg 2. I 2010 ble inntaket i Storvatnet bygget om. Det er ingen restriksjoner på bruken i dag, heller ingen krav om minsteslipping i elva. Magasinet tappes og fylles etter kraftverkets behov for å oppnå en best mulig utnyttelse av energiressursene i vassdraget. Oversikt over Håkvik kraftverk med reguleringer, vannveier og kraftstasjon er vist på figur 1 og 2. Konsesjonsvilkårene og manøvreringsreglementet går fram av vedlegg 3.



4 OVERSIKT OVER REGULERINGSANLEGG, MAGASINER, BERØRTE ELVESTREKNINGER OG KRAFTANLEGG

4.1 GEOGRAFISK PLASSERING

Håkvikvassdraget ligger i Narvik kommune - mellom Skjomen og Beisfjorden. Både kraft-stasjonen som ligger ytterst i Beisfjorden like sør for sentrum av byen, og reguleringsanleggene i Håkvikdalen, har lett adkomst via E6 (kraftstasjonen) og fylkesvegen i Håkvikdalen.

4.2 OVERSIKT

Se vedlegg 1 og 2 Storvatnet ble regulert første gang regulert i 1915. Da ble vannstanden ensidig hevet med 4 m, fra naturlig utløp på kote 250,5 til HRV på 254,5. (Nytt høydesystem). Dette magasinet skaffet vintervann til de to kraftverkene Høybakkfoss og Silvannsfoss. Total reguleringshøyde var altså 4 m ensidig heving av vannstanden. I 1921 ble Mølnfoss kraftverk bygget. Kraftverket nyttet fallet mellom Storvatnet og Nervatnet. Da ble vannstanden i Storvatnet hevet ytterligere ca. 2 m og ny HRV ble da som dagens på kote 256,6. Det ble bygget en senkingstunnel inn i vatnet som ble senket ca. 10 m, og LRV ble etter dette kote 240,6. Total reguleringshøyde ble da ca. 16 m i perioden 1921 til 1957, ca. 6 m heving og ca. 10 m senking. I 1957 ble det gjennomslag for dagens tappetunnel. HRV ble som før på kote 256,6. Vatnet ble senket ytterligere, og ny LRV ble etter dette på kote 221,0. Total reguleringshøyde ble dermed 35,6 m, 6,0 m heving og 29,6 m senking som også er dagens regulering. Magasinet er på 49,8 mill.m3. Fra Storvatnet tappes vannet via en senkingstunnel på 1450 m til Nervatnet. I 2010 ble inntaket i Storvatnet bygget om. Nervatnet består av et østre og et vestre vann med en terskel mellom. Vestre vann er tillatt regulert 5,6 m mellom kote 213,0 og kote 218,6. Østre vann er regulert 2,5 m mellom kote 216,1 og kote 218,6. Samlet konsedert magasin er ca. 0,9 mill. m3. Nordkraft har praktisert reglementet slik at ca. 3 m av bunnmagasinet i vestre del av vannet ofte ikke har vært utnyttet slik at både HRV og LRV har kommunisert på henholdsvis kote 218,6 og kote 216,1 (Nytt høydesystem) med et magasin på ca. 0,65 mill. m3. Håkvik kraftverk utnytter fallet fra Nervatnet til Beisfjorden. Fra inntaket føres vannet i en ca. 3 km lang tunnel til et fordelingsbasseng og videre i en 380 m lang stålforet trykksjakt til kraft-stasjonen. Stasjonen har en installert ytelse på 12,0 MW fordelt på to like aggregat. Årsproduksjonen er ca. 45 GWh. På vedlegg 4 er vist et nykonstruert magasinkart for Storvatnet. Magasinkartet viser LRV og HRV (blå linjer), normalvannstand (grønn linje) og vannstanden som tilsvarer den foreslåtte restriksjonen om sommeren, HRV - 5 m (rød linje). Magasinkurve basert på det nye magasinkartet er vist på figur 3 nedenfor.



5 HYDROLOGISKE GRUNNLAGSDATA; VANNSTANDER OG REST-VASSFØRINGER

5.1 MAGASIN STORVATNET

Driftsstatistikk for vannstanden i Storvatnet er vist i figur 2 nedenfor. Figuren viser gjennomsnittsverdier for magasinvannstand over et år for perioden 1982 - 2006. Utslagene fra gjennomsnittsverdiene for ulike tider på året vil variere fra år til år. Ekstremverdiene for vannstand i magasinet vil være gitt av LRV og HRV som normalt opptrer enkelte år henholdsvis om våren når vintertappingen er slutt og om høsten før tappingen starter, eventuelt med overløp som medfører en liten overløpshøyde over HRV. Det er ingen systematikk i hvor ofte disse vannstandene nås og varigheten, se også magasinkartet på vedlegg 4. Kartet er oppmålt på nytt med moderne utstyr. Figur 2. Storvatnet - fylling

Historisk fyllingskurve Storvatnet basert på driftsstatistikk

200

210

220

230

240

250

260

1.1

.

1.2

.

1.3

.

1.4

.

1.5

.

1.6

.

1.7

.

1.8

.

1.9

.

1.1

0.

1.1

1.

1.1

2.

Mag

asin

van

nst

and

, m o

.h.

HRV kote 256,6

LRV kote 221,0

Figur 3. Storvatnet - magasinkurve



Magasinkurve Storvatnet

200,00

210,00

220,00

230,00

240,00

250,00

260,00

270,00

0 10 20 30 40 50 60 70

Volum, mill m3

Van

nst

and, m

o.h

.

Vannstand HRV LRV

5.2 VASSFØRING

Det er ingen krav til slipping av minstevassføring i Håkvikelva. Beregnet gjennomsnittlig flom-tap fra Nervatnet er ca. 50 l/s. Høyeste beregnede overløp i det våte året 2005 var 3,0 m3/s som gjennomsnitt over et døgn. Restfeltet ved utløpet i fjorden er 18,5 km2 med et middelavløp på 0,40 m3/s. Alminnelig lavvassføring og Q95 sommer og vinter for restfeltet er beregnet ved skalering av verdiene for vannmerke 174.3 Øvstevatn. Dette gir følgende nøkkeldata for vassføringen i Håkvikelva før og etter utbygging: Tabell 1 - Vassføringsforhold

Utløp Nervatnet Utløp i fjorden

Før utbygging, m3/s:

Midlere avløp 2,85 3,25 Alm. lavvassføring 0,20 0,23

Q95 vinter 0,11 0,13 Q95 sommer 1,08 1,23

Driftsperioden, m3/s: Midlere avløp 0 0,40

Overløp fra Nervatnet, middel 0,05 0,05 Sum ved fjorden, middel 0,05 0,45 På figur 4 nedenfor er vist en representativ framstilling for tilløpsvariasjonen i vassdraget basert på data for vannmerke 174.3 Øvstevatn (Litlevatn), ca. 3,5 km oppstrøms utløpet av Storvatnet.



Figur 4 - Tilløpsvariasjonen i vassdraget representert ved data for vannmerke 174.3 Øvstevatn



6 BESKRIVELSE AV MANØRERINGSREGLEMENT OG MANØVRERINGSPRAKSIS

Konsesjonsvilkårene med manøvreringsreglementet er vist i vedlegg 3.

6.1 MANØVRERINGSREGLEMENT

Manøvreringsreglementet slik det er formulert i 1955-konsesjonen ser slik ut, sitat:

”Manøvreringsreglement

for den samlede regulering av Håkvikvassdraget i Ankenes.

(Fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon, 7. oktober 1955.)

1. Reguleringsgrensene er: S t o r v a t n Øvre 258,6 Nedre……………………… 223,0 Reguleringshøyde…………. 35,6 m N e d s t e v a t n: Vestlige del Østlige del Øvre 220,5………….220,6 Nedre……… 215,0 …… …218,1 Reguleringshøyde… 6 m…………2,5 m S i l v a t n : Øvre…………………………… 190,6 Nedre ……………………………187,1 Reguleringshøyde……………… 3,5 m

Høydene refererer seg til Håkvik kraft-anleggs fastmerke på dam Storvatn (bolt) med høyde 258,647.

Reguleringsgrensene skal betegnes ved faste og tydelige vannstandsmerker som Hovedstyret for Vassdrags- og elektrisitets-vesenet godkjenner.

Vannstanden må ikke overstige øvre regu-leringsgrense uten at alle reguleringsinnret-ninger er åpnet.

2.

Det skal ved manøvreringen has for øye at flomvassføringen ikke forhøyes. For øvrig kan vannslipningen foregå etter kraftverkets behov.

3.

Det skal påses at reguleringsanleggene til enhver tid er i god stand og at flomløp og tappeløp ikke hindres av is eller lignende.

Det føres protokoll over manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det forlanges, observeres og noteres regnmengder, temperatur m. v. Av protokollen sendes, om det forlanges, ved hver måneds utgang utskrift til Hovedstyret for Vassdrags- og elektrisitetsvesenet.

4. Til å forestå manøvreringen antas en norsk

statsborger, som godtas av vedkommende departement. Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen bestemmer hvor damvokterne skal bo og om de skal ha telefon i sine boliger.

5. Mulig tvist om forståelsen av dette regle-

ment blir å avgjøre av vedkommende departement.

6. Endring i reglementet kan bare foretas av

Kongen etter at de interesserte har hatt an-ledning til å uttale seg.”



6.2 PRAKTISERING AV REGLEMENTET

Storvatnet har vært regulert etter kraftverkets behov innenfor reglementets bestemmelser. Når det gjelder inntaksmagasinet i Nervatnet, har Nordkraft praktisert reglementet slik at ca. 3 m av bunnmagasinet i vestre del av vannet ofte ikke har vært utnyttet slik at både HRV og LRV har kommunisert på henholds-vis kote 218,6 og kote 216,1 (Nytt høydesystem) med et magasin på ca. 0,65 mill. m3. Disse regulerings-grensene ble endelig fastsatt i kgl. res. i 1989.

6.3 FORVENTET PRAKTISERING I FRAMTIDEN

Dersom driften av Nordkrafts kraftverk i Håkvikvassdraget skal fortsette uten ny tilførsel av vann til Storvatnet, legger Nordkraft til grunn at manøvrering av magasinet skal fortsette som tidligere. Det vesentlige av de innvendinger og forhold som har blitt påpekt av kravstillerne i Håkvikvassdraget har sammenheng med sen oppfylling av Storvatnet (lav sommervannstand). Som NVE har presisert i sitt brev av 8. mai 2006 er det imidlertid ikke adgang til å endre HRV/LRV eller innføre restriksjoner på disponeringen av magasinene som innebærer at HRV eller LRV ikke kan utnyttes i forbindelse med revisjon. NVEs retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vannkraftverk er senere revidert pr. 28.08.2010. Retningslinjene gir føringer og signaler om utformingen av revisjonsdokumenter og hvilke temaer som skal omtales og belyses. Ved overføring av vann fra Tverrdalselva som Nordkraft nå har søkt om konsesjon om, vil imidlertid fyllingen av Storvatnet bli forbedret. Samlet overført vannmengde er beregnet til ca. 35 mill. m3 pr år i gjennomsnitt som innebærer en økning av tilløpet til Storvatnet med 47 %. Dersom Nordkraft gis konsesjon til overføring av Tverrdalselva, vil Nordkraft som et frivillig tiltak legge opp til at det innføres en restriksjon på sommerfyllingen ved at tappingen fra magasinet stoppes fra 1. mai inntil vannstanden har nådd 5 m under HRV. Denne vannstanden holdes som en minimumsvannstand til antatt vintertapping begynner 1. oktober. I nedenstående kurver, fig. 5 - 8, er vist simulerte verdier for hvordan fyllingen beregningsmessig vil være i et vått, tørt, og et år med middeltilløp og med krav til minimum sommervannstand på HRV-5 m. Figur 5. Storvatnet - fyllingskurver før og etter overføring fra Tverrdalselva og med fyllings-restriksjoner om sommeren, vått år (2005)

Fyllingskurve Storvatnet. Vått år (2005). HRV-5m

210

220

230

240

250

260

01.0

1.2

005

01.0

2.2

005

01.0

3.2

005

01.0

4.2

005

01.0

5.2

005

01.0

6.2

005

01.0

7.2

005

01.0

8.2

005

01.0

9.2

005

01.1

0.2

005

01.1

1.2

005

01.1

2.2

005

Mag

asin

van

nst

and

., m

o.h

.

Driftsstatistikk

Uten overføring, med fyllingsrestriksjon om somm.

Med overføring, med fyllingsrestriksjon om somm.

HRV

LRV



Figur 6. Storvatnet - fyllingskurver før og etter overføring fra Tverrdalselva og med fyllings-restriksjoner om sommeren, tørt år (1987)

Fyllingskurve Storvatnet Tørt år (1987)

210

220

230

240

250

260

01.0

1.1

987

01.0

2.1

987

01.0

3.1

987

01.0

4.1

987

01.0

5.1

987

01.0

6.1

987

01.0

7.1

987

01.0

8.1

987

01.0

9.1

987

01.1

0.1

987

01.1

1.1

987

01.1

2.1

987

Mag

asin

van

nst

and

., m

o.h

.

Driftsstatistikk



HRV

LRV

Figur 7. Storvatnet - fyllingskurver før og etter overføring fra Tverrdalselva og med fyllings-restriksjoner om sommeren, år med gjennomsnittlig tilløp (1996)

Fyllingskurve Storvatnet. År med gj.snittlig tilløp (1996). HRV-5m

210

220

230

240

250

260

01.0

1.1

996

01.0

2.1

996

01.0

3.1

996

01.0

4.1

996

01.0

5.1

996

01.0

6.1

996

01.0

7.1

996

01.0

8.1

996

01.0

9.1

996

01.1

0.1

996

01.1

1.1

996

01.1

2.1

996

Mag

asin

van

nst

and

., m

o.h

.

Driftsstatistikk



HRV

LRV



Figur 8. Storvatnet - fyllingskurver før og etter overføring fra Tverrdalselva og fyllings-restriksjoner om sommeren, gjennomsnittsverdier 1982-2006

Fyllingskurve Storvatnet Gjennomsnittsverdier 1982-2006

210

220

230

240

250

260

1.1

.

1.2

.

1.3

.

1.4

.

1.5

.

1.6

.

1.7

.

1.8

.

1.9

.

1.1

0.

1.1

1.

1.1

2.

Mag

asin

van

nst

and

., m

o.h

.

Eksist. situasjon

Uten overføring, med fyllingsrestriksjon om sommeren

Med overføring, med fyllingsrestriksjon om sommeren

HRV

LRV



7 KRAFTPRODUKSJON OG BETYDNINGEN AV DE ULIKE ELEMENTER

7.1 DAGENS SITUASJON

Kraftstasjonen har vært oppgradert, blant annet med nye turbinløpehjul. For en representativ periode etter oppgraderingen er gjennomsnittlig, årlig produksjon i Håkvik kraftverk 45,5 GWh pr. år. Årsproduksjonen har variert mellom ca. 30 og 54 GWh i perioden. Midlere vinterproduksjonen utgjør ca. 67 % av årsproduksjonen. Magasinet i Storvatnet er avgjørende for utnyttelsen av tilløpet, både for å kunne utnytte det meste av vannet, dessuten for å kunne styre produksjonen mot de periodene hvor det ellers kan være knapphet på energi og effekt. Effektkjøringen blir viktigere etter hvert, og Håkvik kraftverk har en viktig rolle siden manøvreringen kan foregå helt fritt på grunn av utløp i sjøen.

7.2 FRAMTIDIGE FORHOLD

Dersom det legges restriksjoner på fyllingen uten overføring av mer vann, vil produksjonen gå ned med anslagsvis 1 GWh pr. år. Overføres mer vann fra Tverrdalselva som nevnt ovenfor (ca. 35 mill. m3

pr. år i gjennomsnitt), er produksjonen i Håkvik kraftverk beregnet å ville øke med ca. 16 GWh til ca. 62 GWh med det kravet til fyllingsrestriksjoner som foreslås i et nytt reglement. Enhver restriksjon vil redusere verdien av magasinet, men siden magasinet er så pass stort i forhold til tilløpet, vil tapet på grunn av fyllingsrestriksjoner allikevel bli moderat. Dersom det tillates overført mer vann fra Tverrdalselva, vil det være økonomi i å bygge ut fallet mellom Storvatnet og Nervatnet. Dette vil gi ca. 5,3 GWh pr. år. Samlet produksjon i vassdraget i henhold til hovedalternativet det nå søkes konsesjon for, er beregnet til ca. 102 GWh, en økning fra dagens produksjon på ca. 56 GWh.



8 OVERSIKT OVER UTREDNINGER, SKJØNN OG AVBØTENDE TILTAK SOM ER GJORT I FORBINDELSE MED REGULERINGEN

8.1 SKJØNN

Narvik herredsrett behandlet skjønnet i ekspropriasjonssaken mellom Narvik kommune og grunneiere og rettighetshavere i forbindelse med tilleggsreguleringen i 1955. Skjønn ble avsagt 25. juni 1958. Overskjønn ble begjært og behandlet i tiden 22. til 27. juni 1959 da overskjønn ble avsagt. Skjønnet omfattet all skade som følge av reguleringen av vassdraget innenfor rammen av 1955-konsesjonen, videre erstatning for oppføring av kraftledning mellom lukehuset ved Storvatnet og Møllenfoss kraftstasjon samt skade på privat eiendom i forbindelse med anleggsarbeidene. Skade ved eventuell framtidig utrasing over HRV langs Storvatnet inngikk ikke i skjønnet, heller ikke skade på isveier over Nervatnet.

8.2 AVBØTENDE TILTAK

Ved overskjønnet i 1958 ble det fastsatt avbøtende tiltak i form av brubygging ved innløpet av Storvatnet på grunn av vanskeliggjort båtferdsel over vatnet. Ved utløpet av Håkvikelva i Håkvik fastsatte overskjønnet bygging av båthavn/båtstøer. Narvik kommune ble videre pålagt å bygge en vannverksdam i Håkvikelva med nødvendige tiltak for å forbedre vannforsyningen i tørkeperioder. I konsesjonsbetingelsene punkt 15 inngår betingelser som angår tiltak til fremme av fisket, så som utsetting av yngel og/eller settefisk av laks og aure, eventuelt røye, videre bygging av fiskesperrer foran tappelukene samt gjennomføring av fiskeribiologiske undersøkelser i reguleringsområdet, alle tiltak etter nærmere bestemmelser av departementet. Nordkraft har valgt å holde en stabil vannstand i Nervatnet i hekkeperioden for å unngå skader for fuglebestanden som hekker her. Dette er en selvpålagt restriksjon.

8.3 UTREDNINGER

I forbindelse med at det vil bli fremmet søknad om konsesjon for overføring av vann fra Tverrdalselva og bygging av Sjursheim og Nervatnet kraftverker, er det utarbeidet fagrapporter for en rekke relevante temaer basert på et utredningsprogram NVE har fastsatt. Mange av rapportene omhandler også forholdene i Storvatnet og Nervatnet. Dette gjelder blant annet is og vanntemperatur, fisk, friluftsliv og landskap, erosjon og sedimenttransport. Aktuelle utdrag fra rapportene er gjengitt under kapittel 9, se også kapittel 12 - Referanser.

8.4 TILTAKS- OG FORVALTNINGSPLANER ETTER VANNDIREKTIVET - MILJØMÅL

Det foreligger ingen tiltaks- eller forvaltningsplaner etter vanndirektivets retningslinjer så langt for vassdraget.



9 ERFARTE SKADER OG ULEMPER SOM FØLGE AV REGULERINGEN

Konsekvensene er relativt oversiktlige og lette å konstatere. Det har ikke vært gjennomført etter-undersøkelser, men i forbindelse med planene om overføring av vann fra Tverrdalselva og ytterligere utbygging i vassdraget er det gjennomført konsekvensutredninger for et sett temaer som også gir informasjon om reguleringens virkninger så langt. Nedenfor er gjengitt beskrivelser og konklusjoner fra rapportene.

9.1 FISK

Temaet er utredet for konsesjonssøknaden av Fersvannsbiologen i 2011. I overskjønnet ble det gitt erstatning for tapt fiske i Storvatnet. Det ble også krevd erstatning for tapt laks- og sjøørretfiske i Håkvikelva. Dette ble avvist av retten. Årsaken til avvisningen er ikke beskrevet, men det kan skyldes at erstatningene for fallrettighetene var høyere (Enten/eller prinsippet). Omfanget av skadene er imidlertid ikke forsøkt konkretisert nærmere. Det er ikke kjent at det finnes noen entydig beskrivelse av hvordan fisket var før reguleringen. Det er imidlertid på det rene at en så sterk regulering har medført skade for fisk og fiskeutøvelse. I Ferskvannsbiologens rapport er dagens situasjon oppsummert og delvis referert nedenfor. Nervatnet

Prøvefiske har vist at røya dominerer systemet med en overtallig og middels tett bestand. Årlig lengde-tilvekst var middels god, men vekstkurven viste en rask stagnasjon når fisken ble eldre enn 3-4 år. Størrelsen ved kjønnsmodning gjenspeiler denne stagnasjonen, og inntrer ved lengder om kring 18-20 cm. All røye var hvit i kjøttet, men frie for bendelmark. Røyebestanden har trolig liten verdi i sportsfiske-sammenheng.

Ørretbestanden var tynn, og veksten var noe over middels god. Ørretfangsten viste en noe skeiv lengde-fordeling med svært lite småfisk. I tillegg var andelen av kjønnsmoden fisk svært høy og kjønns-forfordelinga svært skeivfordelt mot hannfisk. Det anses ikke å være grunnlag for å konkludere sikkert om status for ørreten i Nervatnet. Det er heller ikke gjort registreringer i Nervatnet som tilsier at fiske-samfunnet har annet en lokal verdi.

Verdien defineres som liten. Storvatnet

Innsjøen har bestander av ørret og røye. Ørretbestanden er relativt hurtigvoksende og kjønnsmodning inntrer seint. Innsjøen har en del ørret som blir stor, og det er rapportert om fangster av ørret større enn fem kg. Fisken beskrives i stor grad å være hvit i kjøttet, men skal være fri for bendelmark. Ut fra resultatene av de to prøvefiskene ble det ikke fanga fisk (en i 2007) eldre enn 5 år eller større enn 30 cm, noe som indikerer at det er en svært lav andel av ørretbestanden som blir stor. Mangelen av kjønnsmodne hofisk i fangstene kan tilsi relativt hard beskatning på den store fisken i innsjøen. Ørretbestanden beskrives som relativt tynn.

Røyebestanden beskrives som overtallig eller svakt overtallig (i 2007). Ut fra prøvefiskeresultater kan det virke som om røyebestanden er i bedring i og med at røya vokste bedre og kjønnsmodna noe seinere i 2007 enn i 1999. Begge årene mangler imidlertid små og ung røye i fangstene, og det kan virke som om prøvefisket ikke har fanget opp de viktigste leveområdene for ung røye. Den reelle tettheten av røye er derfor trolig noe høyere enn prøvefiskeresultatene tilsier. Røyebestanden har uansett relativt liten verdi i sporsfiskesammenheng.

Verdien defineres som liten til middels.



9.2 FRILUFTSLIV, FERDSEL OG LANDSKAP

Storvatnet ligger sentralt og lett tilgjengelig i dalføret kort unna Narvik sentrum. Det er et betydelig antall hytter i området, særlig i indre ende. Det er på det rene at reguleringen av Storvatnet har ført til at vannets betydning i friluftslivs- og landskapssammenheng er blitt svekket, særlig når det gjelder fiske og båtliv. Dette er en virkning som også er påpekt i revisjonskravene. Kravstillerne mener det må innføres restriksjoner på magasinfyllingen i Storvatnet og Nervatnet.

9.3 EROSJON OG SETNINGER

Temaet er utredet for konsesjonssøknaden av Hydrologisk Avdeling, seksjon sediment og erosjon (HS) i NVE i 2011. Nedenfor gjengis fra rapporten, dels som direkte sitat. Det er hevdet fra kravstillerne at erosjonen i Storvatnet er sterkt økende med tilhørende fare for utglidninger og at denne utviklingen må stoppes og forebygges ved hjelp av forbygninger på utsatte steder. Utredningen fra Hydrologisk Avdeling viser imidlertid at det ikke er grunnlag for å hevde at erosjonen er sterkt økende. I geoteknisk rapport av 15. juni 2010 har videre Sweco Norge AS konkludert med at det er ”lite sannsynlig at reguleringen av Storvannet har bidratt til setninger på hyttebebyggelsen ved vannet”

(se nærmere om setninger nedenfor). Bunnsedimentene består i dag av til dels tykke lag med finfordelte lagdelte sedimenter, hovedsakelig sand og grov silt. Sidebekker har gravd ut til dels dype raviner i disse sedimentene i perioder med lav vann-stand. Det er spesielt i den delen av reguleringssonen som ligger lavere enn uregulert normalvannstand at tykkelsen med finfordelte sedimenter stedvis kan være stor. Erosjon og senkningspotensialet i flere av sidebekkene i denne sonen ser ut til å være høyt fremdeles. De øverste 10 meterne av reguleringssonen utgjør en vannstandsheving i forhold til normalvannstanden før regulering. I denne sonen er det synlige spor etter opprinnelig strandlinje, muligens også strandlinjer fra framherskende vannstander etter regulering. Det er mindre finfordelte sedimenter i disse nivåene og stedvis bærer strandlinjene preg av utvasking. Ved innløpet/deltaområdet er hovedløpet preget av senking som sannsynligvis har sammenheng med lang tids manøvrering av magasinet. Bergterskler/berggrunn og stedvis grovt armeringslag/dekksjikt begrenser imidlertid en videre vertikal erosjon og senking av løpet. Elva har etablert et meandrerende løp med en til dels omfattende sideveis erosjon. Aktiv lateral erosjon i deltaområdet er svært synlig. Denne erosjons-formen gjør seg gjeldende i forskjellige nivåer avhengig av vannstanden i magasinet. Stedvis er det steile skråninger i finsand og silt iblandet kohesivt materiale (organisk innhold ser ut til å stabilisere skråninger og redusere utrasninger. Det er utviklet strandlinjer ved ulike vannstandsnivåer. Flere sidebekker er gjennomgående dypt erodert ned i løsmassene i reguleringssonen. Flere av bekkene har utviklet et tilsyne-latende permanent dekksjikt av grovere sedimenter som hindrer videre senkning og tilbakeskridende erosjon. Stedvis er det også fjellgrunn eller bergterskler som hindrer videre senking. Vika i det syd-vestlige område av Storvatnet er flatt og grunt med tykke avsetninger av sand og silt. Småbekkene som drenerer i området har ført til et godt utviklet ravinelandskap i løsmasseformasjonene i reguleringssonen. Flere bekkesystemer er skåret dypt ned i løsmassene. Grunnvannserosjon som har oppstått ved rask ned-tapping, er også spesielt utpreget i Storvatnmagasinet. Reguleringssonen i Storvatnet er preget av erosjon etter lang tids regulering med nedskjæringer langs flere av innløpselevene. Reguleringen har medført en omfordeling av sedimenter i reguleringssonen og fra reguleringssonen og ned til de dypeste delene av magasinet. Det er særlig i nivåene under vannstand kote 230 m at det har vært mye pålagring. Stedvis er det også en del sedimentasjon høyere opp i reguleringssonen i grunnere deler av magasinet. Mye av disse sedimentene har sannsynligvis også blitt tilført fra elvene omkring. Det er særlig Storelva og Kvitforselva som ser ut til å ha tilført mye sedi-



menter. I området ved Storelvas innløp er senkning av løpet begrenset av bergterskler flere steder. I innløpsområdet har det stedvis også vært en viss sedimentasjon. Nedstrøms bergterskelen (ca. kote 240-245) er det et område hvor det har vært en betydelig sedimentasjon. Mye av dette er fra sedimenttransport i Storelva, men også omfordeling av sedimenter fra deltaområdet og reguleringssonen omkring. Det er også andre elver som har innløp i dette området. De største endringene har vært i et område sydvest i magasinet. Det har vært en stor pålagring i et relativt stort område i reguleringssonen. Dette kan være en kombinasjon av sedimenter som er tilført fra erosjon i reguleringssonen under manøvrering av magasinet og erosjon fra Kvitforselva når den drenerer gjennom reguleringssonen. Kvitforselva tilfører sannsynligvis også en del sedimenter fra vassdraget oppstrøms. Foto: NVE

Raviner i reguleringssonen som er utgravd av sidebekker

Spor etter opprinnelig strandlinje



Meandrerende løpsformer i nedtappet innløpsområde Sideveis erosjon i innløpsområdet

Omkring inntaket til tappetunnelen er det også sammenhengende områder som ligger lavere enn opp-rinnelig. Sedimentene fra dette området er sannsynligvis både spylt ned i de dypeste delene av magasinet og ut gjennom tappetunnelen til Nervatnet. Noe av massene er ført videre gjennom Nervatnet og via kraft-stasjonen ut i fjorden. Målinger viser at utspyling av sedimenter øker signifikant når vannstanden nærmer seg LRV. Inntaket for tappetunnelen er nå bygd om. Målinger i februar 2011 viste redusert utspyling på lav vann-stand i forhold til tidligere, noe som sannsynligvis kan tilskrives ombyggingen. Overføring av vann fra Tverrdalselva sammen med endring i manøvreringen av magasinet som reduserer periodene med lav vannstand, samt forbedringer på grunn av det nye inntaket, forventes å ville medføre at utspylingen til Nervatnet vil avta sterkt eller opphøre. Mulige setninger på grunn av vannstandssenkingen

Fra hytteeierne langs Storvatnet er det blitt uttrykt uro for setninger som følge av reguleringen. Nordkraft har fått utredet setningsforholdene ved Storvatnet av Sweco Norge AS som har redegjort for situasjonen i rapport av 15. juni 2010. Den marine grensen i området er på ca kote 70 m o.h. som betyr at sedimenter ikke har blitt avsatt i marint miljø. Sedimentene ved vannet er sammensatt av materiale i størrelse fra siltig finsand til grus og større blokker. I strandlinjen for HRV har finmaterialet blitt vasket ut og de øverste 3 m av magasinstranden består i dag av grus og blokker. Stedvis finnes lommer med større andel finkornig materiale. Terrenget i strandsonen rundt vatnet heller slakere en 1:2 og i magasinet heller stranden hovedsaklig 1:3, men er ofte slakere. Setninger på bebyggelse kan opptre av følgende årsaker:

• Økning av ytre laster som ikke er aktuelt her • Økning av laster som følge av grunnvannsenking • Setninger som følge av lav skråningsstabilitet eller overflatestabilitet • Mulighet for utvasking av finstoff

Fagrapporten som er utarbeidet om temaet drøfter de enkelte setningsårsakene og konkluderer med at reguleringen av Storvatnet anses å ha hatt liten betydning for mulige setninger på bebyggelsen langs strandlinjen av følgende årsaker: - Reguleringen har ikke gitt noen økning av ytre laster - Setninger på grunn av økte laster til følge av grunnvannsenkning er lite sannsynlig ettersom uregulert vannstand var betydelig lavere enn dagens HRV. Dette betyr at eventuelle setninger var tatt ut før bebyggelsen ble etablert. - Stabilitetsberegninger i de ugunstigste snittene i magasinet viser høy sikkerhetsfaktor mot setninger - Det er ingen tegn på at finstoff blir vasket ut slik at grunnens bæreevne der bebyggelsen står er blitt svekket.



Ingen av disse mulige årsakene anses å kunne oppstå i nevneverdige grad slik at setninger på bebyggelse langs strandlinjen på grunn av reguleringen synes lite sannsynlig.

9.4 BIOLOGISK MANGFOLD

Oppdemmingen av Storvatnet har medført at en del vegetasjon rundt vatnet er blitt satt under vann. Det er ikke kjent eller forventet at denne vegetasjonen har vært forskjellig fra den man finner rundt vatnet i dag og som består av trivielle arter. Det må forventes at reguleringen har hatt negativ innvirkning på fuglelivet i og omkring Storvatnet uten at det er kjent at det foreligger konkrete undersøkelser som dokumenterer endringene. For faunaen for øvrig er det ikke grunn til å forvente at reguleringen har hatt direkte innvirkning, eventuelt med unntak av oter og bever, men dette er det ikke konkret kunnskap om. En så pass omfattende regulering vil nødvendigvis ha hatt negativ innvirkning på bunndyrfaunaen og andre organismer i vatnet og dermed også for fisk. Hvorvidt det har vært sjeldne arter som er blitt skade-lidende, er ikke kjent. Status for fisk i vatnet i dag er beskrevet nærmere under kapittel 9.1.

9.5 ØVRIG MILJØ

9.5.1 Ferdsel

Ferdselen på vatnet både sommer og vinter har blitt skadelidende på grunn av reguleringen, om sommeren på grunn av den stedvis brede reguleringssonen, og om vinteren på grunn av vanskeliggjorte og mer usikre isforhold.



10 VURDERING AV EKSISTERENDE VILKÅR OG INNKOMNE KRAV

10.1 EKSISTERENDE VILKÅR

Konsesjonsbetingelsene er standard og gir regulanten i praksis anledning til å disponere magasinene etter kraftverkets behov. Dette har også vært praktisert. LRV i Nervatnet er kote 213,0 i vestre del og 216,1 i østre. Det har vært praktisert å ikke senke vestre del lavere enn LRV i østre, kote 216,1.

10.2 RETTSLIGE RAMMER FOR REVISJON

De rettslige rammene for hvilke endringer som kan gjøres i konsesjonsvilkårene ved revisjon fremgår av vassdragsreguleringsloven § 10 nr 3, lovens forarbeider, NVEs retningslinjer og forvaltningspraksis. Formålet med endringene skal være miljøforbedrende tiltak for å ivareta allmenne hensyn og de skal primært ta hensyn til endrede forhold som ikke ble vurdert, eventuelt ble vurdert annerledes, på konsesjonstidspunktet. Motsetningsvis vil det ikke være adgang til å ta hensyn til rent private interesser. NVE har i brev av 8. mai 2006 presisert hvilke generelle rammer som etter NVEs syn gjelder for revisjonen av Håkvikvassdraget:

• ”En alminnelig vilkårsrevisjon er ment å innebære en modernisering eller ajourføring av

konsesjonsvilkårene og vilkårenes innhold vil bli å fastsette ut fra konsesjonsmyndighetenes vurdering av

hva som er ønskelig og nødvendig på revisjonstidspunktet

• Det skal først og fremst legges vekt på behovet for nye eller endrete vilkår som kan bedre naturmiljøet og

rette opp miljøskader som følge av utbygging. Dette vil kunne være vilkår som gjelder terskelbygging og

andre biotopjusterende tiltak, erosjonssikring, naturfaglige undersøkelser, fiskeutsettinger,

fyllingsrestriksjoner og minstevannføring

• Den generelle revisjonsadgangen kan nyttes til å ivareta allmenne interesser som kan ha fått endret

betydning siden konsesjonstidspunktet

• Forbedring av miljøforhold må veies opp mot redusert kraftproduksjon

• HRV og LRV er en del av konsesjonen og er ikke gjenstand for revisjon

• Det kan ikke innføres restriksjoner på disponering av magasiner som innebærer at HRV og LRV normalt

ikke utnyttes

• Vilkårsrevisjon omfatter ikke erstatninger som gjelder privatrettslige forhold

• Vilkårsrevisjon omfatter ikke økonomiske vilkår som for eksempel konsesjonsavgifter, konsesjonskraft og

næringsfond

• Lovpålagte vilkår kan ikke endres”

Hvorvidt det skal gjøres endringer i konsesjonsvilkårene må bero på en forholdsmessighetsvurdering, hvor behovet for endringer og de miljømessige fordelene ved de tiltak som foreslås gjennomført ved revisjonen, må veies mot ulemper for miljøet, konsesjonæren og kraftproduksjonen. Myndighetene og Stortinget har i flere sammenhenger uttalt seg om selve forholdsmessighetsvurderingen og hvilke hensyn som skal tas i betraktning, for eksempel i Ot. prp. nr. 50 (1991-1992) hvor det legges føringer for hva som er relevant å ta hensyn til ved en revisjon. side 110: ”(…) det [er] grenser for hvor tyngende vilkår som kan pålegges. Det må foretas en

avveining mellom de fordeler tiltaket medfører og ulempene for konsesjonæren, økonomisk og eventuelt ved tapt kraftproduksjon. Utgangspunktet vil være at endringer

ikke skal være vesentlige for konsesjonæren i denne sammenheng.” (våre under strekninger) På side 47 er blant annet henvist til en del relevante moment som har betydning for hvilke endringer i vilkårene som kan komme på tale, så som ny lovgivning, endringer i samfunnsoppfatningen, interesse-konflikter, nye skader eller ulemper, økologiske, hydrologiske eller økonomiske hensyn, etc. I for-



arbeidene til loven pekes på at skjerpede vilkår som fører til svekket kraftbalanse må veies opp mot den miljømessige gevinsten. I andre førende dokumenter legges det vekt på mulighetene for miljøforbedringer. Blant annet i St.melding nr. 24 (2000-2001) framgår at for å sikre en helhetlig forvaltning av vannressursene med økt vekt på miljøhensyn er det nødvendig å intensivere arbeidet med å revidere miljøvilkår for eksisterende utbygginger. På grunn av endringer i samfunnsoppfatningen oppleves i dag at mange av de eldre utbyggingene i mindre grad tok hensyn til natur og miljø enn det som gjøres i dag. Ved disse utbyggingene ble ikke miljø og natur lagt vekt på slik som i dag. Eksempelvis har omveltningene i kraftmarkedet også medført at anleggene driftes på en annen måte enn opprinnelig forutsatt da konsesjon ble gitt. Revisjon av konsesjonsvilkår vil derfor måtte vurderes i lys av et endret miljø-, klima- og energiregime. Av andre relevante uttalelser fra lovarbeid siteres:

”Komiteen mener at både revisjon og fornyelsene av reguleringskonsesjoner gir

muligheter til å rette opp forhold som er fremkommet etter mange års erfaringer med

reguleringen og fornye vilkårene i samsvar med dagens aktiviteter og politiske

målsetninger. Det blir derfor nødvendig å foreta avveininger mellom behovet for

produksjonskapasiteten for elektrisk kraft og de strenge reguleringsbetingelsene som

har utviklet seg i de siste tiårene. Nye krav til naturmiljø og endret samfunnssyn vil

medføre andre og mer restriktive konsesjonsvilkår enn det som ble krevd for opp til 80

år siden. Samtidig er det viktig å søke etter muligheter for å øke eller opprettholde

produksjonen i vassdrag som allerede er regulert.” (Innst S nr 263 (2000-01) side 4,

våre understrekninger)

”Det må tas i betraktning at alle skjerpelser i utgangspunktet medfører dyrere

kraftproduksjon. For de fleste vilkår vil en skjerpelse kun føre til økonomisk belastning

for konsesjonæren (eks, konsesjonsavgifter, næringsfond og naturvernvilkår), mens en

skjerpelse i form av nytt/strengere vilkår om minstevassføring også vil medføre

produksjonstap som vil kunne få betydning for landets totale kraftproduksjon. Dette

tapet må veies mot den miljømessige vinningen.” (Ot prp nr 50 (1991-92) side 47, vår

understrekning)

”Ved handsaming av både revisjon og fornying av reguleringskonsesjonar vil ein leggja

stor vekt på å halde oppe det eksisterande produksjonsgrunnlaget for

vasskraftproduksjonen.” (St meld nr 37 (2000-01) side 4)

Også i Vinstra-vedtaket1 fremheves forholdsmessighetsvurderingen av OED: ”Under enhver omstendighet vil hensynet til konsesjonærenes økonomi og de samfunnsøkonomiske

kostnader være sentrale momenter ved avveiningen av hvilke endringer som kan og bør foretas.

Det må foretas en avveining mellom de fordeler et tiltak medfører og ulempene ved eventuell tapt

kraftproduksjon. Utgangspunktet vil være at endringer ikke skal være vesentlige for

konsesjonæren.” (Vinstra-vedtaket side 128)

Som framhevet av OED i Vinstra-vedtaket vil ”hensynet til konsesjonærens økonomi og de samfunns-

økonomiske kostnader være sentrale momenter ved avveiningen av hvilke endringer som kan og bør foretas”.2 1 Regjeringens kongelig resolusjon av 12. desember 2008 om fastsettelse av endrede vilkår for Glommen og Lagens

Brukseierforenings reguleringer i Vinstravassdraget 2 Vinstravedtaket side 128



10.3 VURDERING AV INNKOMNE KRAV

10.3.1 Fyllingsrestriksjoner/magasinrestriksjoner

Som avbøtende tiltak på grunn av erosjon og angivelig gjengroing av Nervatnet er det fremsatt krav om innføring av restriksjoner på magasinfyllingen i Storvatnet slik at Nordkraft skal pålegges å holde vann-standen i Storvatnet opp mot HRV, nærmere bestemt mellom kote 256,6 og 258,6 fra 1. juni til is-leggingen om høsten (ca. 1. oktober), jf brev fra hytteeierforeningen til NVE av 28. mai 2004, s 5. 10.3.1.1 Fyllingsrestriksjoner som foreslått av hytteeierforeningen vil forhindre Nordkraft fra å å utnytte

LRV fullt ut

Pr i dag tappes det normalt ikke fra Storvatnet fra mai til oktober og Håkvik kraftverk kjører da kun på lokaltilsiget nedstrøms Storvatnet. Vannet når imidlertid likevel ikke HRV før tidligst i september – om overhodet. Oppfyllingen av Storvatnet skjer i videre i all hovedsak i to perioder, nemlig i periodene mai til august og oktober/november. Dersom Storvatnet skal kunne nå en vannstand på 2 meter under HRV (HRV -2) allerede 1. juni, inne-bærer dette at deler av vinterproduksjonen må holdes tilbake. Dette vil være situasjonen selv om Nord-kraft skulle få konsesjon til overføring av Tverrdalselva. Med et krav om vannstand på HRV-2 m fra 1. juni vil det ikke være mulig å tappe Storvatnet ned til LRV. Nordkraft har foretatt en simulering av konsekvensene ved et krav om vannstand på minst HRV-3 m innen 1. juni. Nordkrafts beregninger viser at man for å nå et eventuelt slikt mål, ikke på noe tidspunkt vil kunne tappe Storvatnet lavere enn til kote 237, med andre ord 16 meter over gjeldende LRV. Krav om sommervannføring tilsvarende HRV-2 m vil redusere tappemulighetene ytterligere. Å ta et slikt krav til følge vil innebære et inngrep i Norkrafts mulighet til å utnytte fastsatt HRV/LRV som det ikke er rettslig adgang til å pålegge som ledd i en revisjon. Nordkraft viser her til NVEs presisering av rammene for revisjon (ovenfor under punkt 10.2) hvor det ble understreket at ”Det kan ikke innføres restriksjoner

på disponering av magasiner som innebærer at HRV og LRV normalt ikke utnyttes”. Nordkrafts simulering viser at innføring av et krav om vannstand på HRV-3 m fra 1. juni vil innebære en reduksjon på ca. 1,7 GWh midlere årsproduksjon. Dersom det omsøkte Nervatnet kraftverk tas med i beregningen vil det samlede produksjonstapet være på ca. 1,9 GWh midlere årsproduksjon. Et krav om sommervannføring på HRV-2 m ville igjen øke produksjonstapet betraktelig. Slike fyllingsrestriksjoner vil videre medføre en forskyvning av produksjon fra vinter til sommer, samtidig som muligheten til å optimalisere produksjonen over døgnet reduseres. Redusert evne til å kunne tilpasse seg etterspørsel og behov og prissituasjonen i markedet vil innebære betydelige økonomiske tap for Nordkraft. 10.3.1.2 Inngripende fyllingsrestriksjoner øker faren for overløp og tapt kraftproduksjon

Ved å ligge tett oppunder HRV allerede fra 1. juni vil videre faren for overløp fra Storvatnet øke. I slike situasjoner vil det normalt ikke være tilstrekkelig slukeevne i Håkvik kraftverk til at vannet kan nyttig-gjøres til kraftproduksjon og dette vannet vil således gå tapt. Kraftverket vil også være langt mer sårbart for produksjonstap som følge av både planlagte og uplanlagte produksjonsavbrudd. De opprinnelig foreslåtte fyllingsrestriksjonene vil således innebære betydelig tapt kraftproduksjon og økonomisk tap utover hva det er adgang til å pålegge en konsesjonær som ledd i en revisjon. 10.3.1.3 Manøvrering av Storvatnet ved overføring av Tverddalselva til Håkvikdalen

Parallelt med utarbeidelse av revisjonsdokument for revisjon av Håkvikvassdraget har Nordkraft søkt om konsesjon for overføring fra Tverrdalselva til Håkvikdalen. Overføringen vil medføre en betydelig økning av tilsiget til Storvatnet. En økning av vanntilførselen til Storvatnet vil igjen medføre at de negative konsekvensene ved innføring av fyllingsrestriksjoner vil bli vesentlig redusert. Ved en overføring fra Tverrdalselva er derfor Nordkraft innstilt på å etterkomme kravet om å innføre fyllingsrestriksjoner i Storvatnet om sommeren.



Det foreslås å stoppe tappingen fra magasinet ved tappeperiodens slutt for å oppnå en større fyllingsgrad tidligere på sommeren. Nordkraft foreslår derfor som frivillig justering av manøvreringsreglementet at det fra 1. mai ikke skal tappes fra magasinet før vannstanden har nådd 5 m under HRV, og at denne vann-standen skal holdes som en minimumsvannstand frem til 1. oktober. Beregningsmessig vil ikke endringene som er foreslått i manøvreringsreglementet medføre noen vesentlig nedgang i årsproduksjonen i gjennomsnitt over en årrekke. Generelt vil imidlertid en restriksjon på bruk av magasinet periodevis redusere Nordkrafts produksjonsfleksibilitet, slik at produsentens mulighet til å møte forbrukernes varierende etterspørsel etter kraft over døgnet og året reduseres. Bilder av magasinet ved ulike vannstander er vist nedenfor. Foreslått minimum sommervannstand vil bli ca 1 m høyere enn vist på bilde HRV-5,8 m. Overføring fra Tverrelva til Håkvikdalen og innføring av tapperestriksjoner i perioden 1. mai – 1. oktober vil etter Nordkrafts vurdering føre til en bedret situasjon i forhold til erosjon, friluftsliv, fiske mv. Videre må overføringen og endringen av manøvreringsreglementet forventes å ville medføre at utspylingen til Nervatnet vil avta sterkt eller opphøre. Forutsatt at avløpet i Tverrdalselva overføres til Håkvikdalen, er Nordkrafts vurdering at de økonomiske konsekvensene ved innføring av fyllingsrestriksjoner av det omfang som Nordkraft har foreslått, vil stå i et rimelig forhold til de miljøforbedrende virkninger tiltaket vil ha.

Vannstand: HRV - 26,5 m HRV-22,1 m

HRV - 14,6 m HRV - 7,8 m



HRV - 5,8 m HRV - 2 m

10.3.2 Minstevannføring

Det er ikke framsatt noe krav om minstevannføring i evisjonskravet. Pålegg om minstevannføring og magasinrestriksjoner kan fastsettes hvor det foreligger ”spesielle hensyn” for slike krav. Om slike tiltak er aktuelle, vil avhenge av områdets verdi og potensiale, hvilken virkning et avbøtende tiltak kan forventes å ville få og hvilket produksjonstap og kostnad tiltaket vil få. Som et eksempel uttalte Olje- og energi-departementet i vedtaket om revisjon av Vinstra-vassdraget (side 128):

”Det kan være aktuelt å pålegge minstevannføringer eller foreta justeringer av tidligere fastsatte

minstevannføringer. En må imidlertid være varsom med å fastsette nye skjerpende vilkår om vannslipping. Dette er pålegg som vil kunne medføre store produksjonstap. Skjerpende vilkår om

minstevannføring bør derfor kun fastsettes hvor spesielle hensyn tilsier slike pålegg”.

Det kan imidlertid være stor forskjell mellom de enkelte vassdrag for når minstevannføring vil kunne avbøte oppståtte skader i særlig grad. De enkelte temaene hvor minstevannføring normalt vil avbøte skade, er oftest friluftsliv og landskap, reiseliv, fisk og fiske og naturmangfold. Etter Nordkrafts vurdering foreligger det ingen spesielle hensyn som gjør minstevannføring aktuelt i denne saken. 10.3.3 Fiskeforbedrende tiltak

I forbindelse med krav om åpning av revisjon har det også blitt fremmet krav om fiskeforbedrende tiltak. Nordkraft kan ikke se at det er grunnlag for slike tiltak. Reguleringenes betydning for fisket har vært tema i forbindelse med reguleringen av Håkvikvassdraget helt siden den første konsesjonen ble gitt i 1919. Det har hele tiden vært klart at reguleringene ville påvirke fisket negativt og i forbindelse med konsesjons-saken i 1955 uttalte Hovedstyret i NVE til og med at det med den utvidede reguleringen syntes ”å være fare for totalskade” på fisket. På denne bakgrunn ble det i konsesjonen fra 1955 tatt inn et særlig vilkår (Post 15), hvor konsesjonæren plikter ”årlig å sette ut yngel og/eller settefisk av laks og aure, eventuelt røye,” etter departementets nærmere beslutning. Situasjonen for fiske er utredet i 2011 i forbindelse med søknad om konsesjon for overføring av Tverrdalselva. Konklusjonene som er gjennomgått i revisjonsnotatet side 18 flg. Det er videre i 2003-2004 etablert en gytedam med terskel til opphjelp av fisket i vannene i Sørbukta i Stor-vatnet. Hensynet til fisket i vassdraget er dermed allerede ivaretatt i dagens konsesjon, samtidig som det faktisk har blitt gjennomført mer omfattende tiltak i vannene til fordel for fiske enn hva konsesjonsvilkårene krever.



10.3.4 Andre krav

I revisjonssaken har det også vært fremmet krav om tiltak for å forhindre fare for setningsskader. Som gjennomgått foran under punkt 9.3 er konklusjonen fra de undersøkelser som er foretatt av Sweco Norge AS at reguleringen av Storvatnet har hatt liten betydning for mulige setninger på bebyggelsen langs strandlinjen. Nordkraft kan dermed ikke se at det skal være grunnlag for særlige tiltak i forbindelse med revisjonen.



11 FORSLAG TIL ENDRINGER I VILKÅRENE, AKTUELLE AVBØTENDE TILTAK OG O/U-PROSJEKTER

11.1 FYLLINGSRESTRIKSJONER I STORVATNET

Forslag til fyllingsrestriksjoner i Storvatnet er gjort rede for under kapittel 10.3.1.

11.2 O/U-TILTAK

Et aktuelt O/U-tiltak som både vil gi bedre fylling i Storvatnet og samtid kompensere for produksjonstap og øke dagens produksjon, er planen om å overføre ca. 35 mill. m3 vann pr. år fra Tverrdalselva. Med det relativt romslige magasinet i Storvatnet vil det overførte vatnet stort sett kunne utnyttes i Håkvik kraft-verk uten ytterligere tiltak i kraftstasjon eller vannveger. Foruten å øke produksjonen i eksisterende Håkvik kraftverk vil en slik overføring gi mulighet for ytterligere kraftutbygging i vassdraget ved bygging av Sjursheim og Nervatnet kraftverk. Samlet tilleggs-produksjon er beregnet til ca. 56 GWh. Konsesjonssøknad for en slik utbygging er utarbeidet parallelt med revisjonsdokumentet. Konsekvensutredningene som er utarbeidet for konsesjonssøknaden, vil også gi informasjon som kommer til nytte ved vurdering av revisjonskravene.



12 REFERANSER

I forbindelse med planene om overføring av vann fra Tverrdalselva og ytterligere utbygging i vassdraget er det gjennomført konsekvensutredninger for et sett temaer. Noen av rapportene er relevante for revisjonsdokumentet og refereres nedenfor. Arnesen Geir. Vegetasjon og naturtyper. Ecofact rapport 88, 2011 Arntsen, Harald Sverre, Magnus Persson. Notat-Setningsforhold Storvatnet. Sweco 2010 Benjaminsen, Halfdan, Bogen, Jim, Bønsnes, Truls Erik, Elster, Margrethe. Erosjonsforhold i forbindelse med tilleggsutbygging i Håkvikdalen og Skamdalen. Norges vassdrags- og energidirektorat. Oppdragsrapport serie A, 3-2011. Nordkraft. Konsesjonssøknad for tilleggsutbygging i Håkvikelva med overføring fra Tverrdalselva NVE. Konsesjonshandsaming av vasskraftsaker. Rettleiar for utarbeiding av meldingar, konsekvens-utgreiingar og søknader. Rettleiar 3-2010, del VIII-revisjon av konsesjonsvilkår Roger Sværd. Overføring av Tverrdalselva - vannfordeling ved inntak. Nordkraft, rapport 2-2008 Roger Sværd. Hydrologiske beregninger for Håkvikvassdraget. Nordkraft, rapport 2-2011 Roger Sværd. Hydrologiske beregninger for Beisfjordvassdraget. Nordkraft, rapport 1-2011 Rune Idsøe. Kulturminner og kulturmiljø. Ambio, rapport 25327-xx 2011 Rune Idsøe. Friluftsliv. Ambio, rapport 25327-xx 2011 Kvambekk, Ånund Sigurd. Vanntemperatur, saltholdighet, isforhold og klima. Norges vassdrags- og energidirektorat 2011, Oppdragsrapport A, 6-2011 TerraTec AS. Laserskanning Storvatnet. Januar 2010 Toralf Tysse. Reindrift. Ambio, rapport 25327-2 2011 Toralf Tysse. Fauna. Ambio, rapport 25327-1 2011 Øyvind Kanstad Hanssen. Fisk og ferskvannsbiologi. Ferskvannsbiologen, rapport 2011-04 2011 Truls Erik Bønsnes. Sedimenttransport ved utløp Storvatnet i Håkvikdalen 2009-2011. Norges vassdrags- og energidirektorat. Oppdragsrapport serie A, 4-2011



Vedlegg 1

Eksisterende Håkvik kraftverk - oversikt

Regulering Storvatnet - Revisjonsdokument 31 av 39

M:\4 Resultatdokumenter\41 Søknader\Revisjonsdokument\Rev.dok-Endelig Versjon juni 2011.doc 23.06.2011


Vedlegg 2

Narvik Energi AS - tegning 1045 B, Håkvik kraftanlegg, 29.06.88

N:\501\44\5014414\4 Resultatdokumenter\41 Søknader\Revisjonsdokument\Rev.dok-Versjon mai 2011.doc 19.05.2011


Vedlegg 3

Konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement


___

1

KONSESJON

FOR

NARVIK KOMMUNE

PAA

REGULERING AV HAAVIKVASSDRAGET

MEDDELT VED KONGELIG RESOLUSJON AV 20DE JUNI 1919

Ved kongelig resolusjon av 20de juni 1919 er det bestemt.: Det tillates i medhold av lov av 14de desember 1917 om vassdragreguleringer Narvik kommune å foreta regulering av Håkvikvassdraget i Ankenes i det vesentlige overensstemmende med fremlagt plan og på de i Arbeidsdepartementets foredrag, av 20de juni 1919 inntatte betingelser. Reguleringsgrensene i de forskjellige magasiner er følgende:

Storevatn demmes til cote………………………………………………258,5 senkes ” ”………………………………………………. 242,5 Nedstevatn: demmes til cote……………………………………………….221,5 senkes ” ”…………………………………………………218,0 Silvatn: demmes til cote……………………………………………….190,5 senkes til cote…………………………………………………187,0

___

3

Betingelser

for

Regulering av Haavikvassdraget.

(Fastsatt ved kgl. resol. av 20de juni 1919).

__________

.1. Reguleringskonsesjonen gis for ubegrenset

tid. Reguleringskonsesjonen kan ikke overdras.

De utførte reguleringsanlegg eller andel deri kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindelse med vannfall i samme vassdrag nedenfor anleggene.

Anleggene kan ikke nedlegges uten statsmyndighetenes samtykke. 2.

Den ved reguleringen innvundne kraft skal for den vesentligste, del utnyttes av Narvik kommune eller andre kommuner til deres eget behov eller til å forsyne deres innvånere med kraft til lys, varme, gårdsdrift, håndverk eller småindustri. 3.

For den økning av vannkraften, som ved reguleringen tilflyter eiere av vannfall eller bruk i vassdraget skal disse erlegge følgende årlige avgifter:

Til staten kr. 0,25 pr. naturhestekraft. Til de amts-, herreds- og bykommuner, som

Kongen bestemmer kr. 0,75 pr. naturhestekraft. Økningen av vannkraften beregnes på

grunnlag av den økning av vassdragets lavvannføring, som reguleringen antages å ville medføre utover den vannføring, som har kunnet påregnes år om andet i 350 dage av ,ret. Ved beregning av denne økning forutsettes det, at magasinet utnyttes på en sådan måte, at vannføringen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig. Hvad der skal ansees som den ved reguleringen innvundne økning av vannkraften, avgjøres med bindende virkning av departementet efter innstilling fra Vassdragkommisjonen.

Plikten til å erlegge de ovenfor omhand- lede avgifter inntreder efterhvert, som den ved reguleringen innvundne vannkraft tages i bruk. Dog kan en del av avgiften - efter departementets nærmere bestemmelse -kreves erlagt forskudds-vis, så snart arbeidet påbegynnes. Den blir ikke i noget tilfelle å tilbakebetale. 4.

Nærmere bestemmelse om betalingen av avgiftene efter post 3 og kontroll med vann-forbruket samt angående avgivelse av kraft, jfr. post 20 blir forsåvidt de ikke er fastsatt av Kongen, med bindende virkning for hvert enkelt tilfelle å, gi av vedkommende regjerings-departement efter innstilling fra Vassdrag-kommisjonen. Avgiften har samme pantesikkerhet, som skatter for fast eiendom og kan inndrives på samme måte som disse. 5.

Arbeidet må fullføres inden en. frist av 7 år, efterat konsesjon er gitt. i fristen medregnes ikke den tid, som det på grunn av overordentlige tildragelser (vis major) streik eller lockout har været umulig å utnytte. 6.

Konsesjonæren tilpliktes forinnen arbeidet til regulering av vassdraget fortsettes å forelegge vedkommende departement arbeidstegninger for dammene m. v. samt beskrivelse av den hittil utførte del. Arbeidet kan ikke fremmes videre før departementet har approbert såvel det som er utført, som planerne for det som gjenstår. Anleggene .skal utføres på en solid måte og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand. De-res videre utførelse såvelsom deres senere vedlikehold og drift underlegges offentlig tilsyn De hermed forbundne utgifter utredes av anleggenes eier.

godkjender, skal forestå manøvreringen Ekspropriasjonsskjønn kan ikke påbegynnes før manøvreringsreglementet er fastsatt.

18. Reguleringsanleggenes eier skal elter nærmere bestemmelse av departementet utføre de

hydrologiske iagttagelser, som i det offentliges interesse finnes påkrevet, og stille det innvundne materiel til disposisjon for det offentlige. De tillatte opdmeningshøider og de tillatte laveste tapningsgrenser be-tegnes ved faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner.

Kopier av alle karter, som konsesjonæren måtte la opta i anledning av anleggene, skal tilstilles Norges Geografiske Opmåling med oplysning om, hvordan målingerne er utført.

19. Eieren skal uten vederlag for de utførte anlegg finne sig i enhver yderligere regulering i

vedkommende vassdrag, som ikke forringer den tillatte regulerings effekt.

20. Konsesjonæren er forpliktet til å avgi til den kommune hvor kraftanlegget er. beliggende eller andre

kommuner, derunder også fylkeskommuner, efter departementets bestemmelse, efterhvert som utbygning skjer, inntil 10 pct. av den innvundne økning av kraften (beregnet som angitt i post 3). Staten forbeholdes rett til å erholde inntil 5 pct. av kraften beregnet på samme måte.

Når 30 år er forløpet fra konsesjonens meddelelse kan de samme kommuner uansett den ovenfor betingede' procent for kraftavgivelse og uten hinder av den foran fastsatte begrensning med Kongens samtykke og efter hans nærmere bestemmelse kreve avgitt yderligere kraft såvidt fornødent til å dekke deres eget behov eller til å forsyne deres innvånere med kraft til lys, varme, gårdsdrift, håndverk eller småindustri.

Kraften avgis i den form, departementet bestemmer. Elektrisk kraft uttas efter departementets bestemmelse i kraftstasjonen eller fra fjernledningen eller fra, ledningsnettet. Såfremt det av departementet blir bestemt, plikter Narvik kommune helt eller delvis å bære, utgiftene med en kraftledning fra kommunens kraftstasjon eller ledningsnett til et punkt i grenden omkring Håkvikvass-draget.

. Avbrytelse eller innskrenkning av leveringen, som ikke skyldes vis major, streik eller lockout, må ikke skje uten departementets samtykke.

Kraften skal leveres efter en maksimalpris beregnet på å dekke produksjonsomkostningerne - deri innbefattet 6 pct. rente av anleggskapitalen - med tillegg av 20 pct. Hvis prisen beregnet på denne måte vil bli uforholdsmessig høi, fordi bare en mindre del av den kraft, vannfallet kan gi, er tatt i bruk, kan dog kraften istedet forlanges avgift gitt efter en maksimalpris, som svarer til den gjengse pris ved bortleie av kraft i distriktet. maksimallprisen fastsettes ved overenskomst mellem vedkommende departement og konsesjonæren eller i mangel av overenskomst ved skjønn. Denne fastsettelse kan såvel av departementet som av konsesjonæren forlanges revidert hvert Sto år. Hvis eieren leier ut kraft, og kraften til kommunen eller stat kan uttages fra kraftledningen til nogen av leietagerne, kan kommunen eller staten i ethvert tilfelle forlange kraften avgitt til samme pris og på samme vilkår som leieren av lignende kraftmengder under samme forhold.

Eieren har rett til å forlange et varsel av 1 år for hver gang kraft uttas.

21. Regulcringsanleggenes eier skal utføre og, holde vedlike de foranstaltninger, som er nødvendige for

å avhjælpe skade og ulempe som reguleringen måtte medføre for dem der har båtplass i eller ved Håkviksvassdragets utløp.

Spørsmålet om hvilke forføininger der i henhold hertil blir å treffe avgjøres i mangel av overenskomst av Arbeidsdepartementet efter innstillinger av havnedirektøren.

Skade eller ulempe som ikke på denne måte avhjelpes, erstattes de båthavnsberettigede overensstemmende med reguleringsloven § 16.

22.

____

5

Reguleringsanleggenes eier skal utføre og holde vedlike de foranstaltninger, gom er nødvendige for å forsyne med husbrukvann dem, som tidligere har tatt sådant vann fra vassdraget,

Spørsmålet om hvilke forføininger der i henhold hertil blir å treffe, samt i tilfelle erstatning for ulempe i forbindelse hermed, avgjøres i mangel av overenskomst ved skjønn.

23. Reguleringsanleggenes eier underkaster sig de bestemmelser, som til enhver tid måtte bli truffet av

vedkommende regjeringsdepartement til kontroll med overholdelsen av de opspillede betingelser

____

6

KONSESJON

FOR

NARVIK KOMMUNE

PÅ YTTERLIGERE REGULERING AV HÅKVIKVASSDRAGET

(MEDDELT VED KRONPRINSREGENTENS RESOLUSJON 7. OKTOBER 1955.)

__________________

Ved Kronprinsregentens res. av 7. oktober 1955 er det bestemt:

«1. 1 medhold av lov om vassdragsreguleringer av 14/12 1917 nr. 17 § 16, pkt. 6 fornyes den

ved kgl. res. av 20. juni 1919 meddelte tillatelse for Narvik kommune til å regulere Håkvik-vassdraget i Ankenes herred på uforandrede vilkår. I medhold av samme lovs § 2 tillates det Narvik kommune å foreta en ytterligere regulering av Storvatn og Nedstevatn i Håkvikvassdraget på de vilkår og under den forutsetning som er foreslått i Industridepartementets tilråding av 7. oktober 1955.

3. Det fastsettes manøvreringsreglement for reguleringen av Håkvikvassdraget som gjeldende inntil videre overensstemmende med det i Industridepartementets nevnte tilråding inntatte utkast. »

____

7

Betingelser

for ytterligere regulering av Håkvikvassdraget.

(Fastsatt ved Kronprinsregentens resol. 7. oktober 1955.)

1. Reguleringskonsesjonen gis for

ubegrenset tid. Reguleringskonsesjonen kan ikke over-

dras. De utførte reguleringsanlegg eller andel deri kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindelse med vannfall i samme vassdrag nedenfor anleggene.

Anleggene kan ikke nedlegges uten stats-myndighetenes samtykke.

2. Den ved reguleringen innvunne kraft skal

for den vesentligste del utnyttes av Narvik kommune eller andre kommuner til deres eget behov eller til å forsyne deres innvånere med kraft til lys, varme, gårdsdrift, håndverk eller småindustri.

3. For den økning av vannkraften, som ved

reguleringen tilflyter eiere av vannfall eller bruk i vassdraget skal disse erlegge følgende årlige avgifter:

Til staten kr. 0,50 pr. nat.-HK. Til de fylkes-, herreds- og bykommuner,

som Kongen bestemmer kr. 1 pr. nat.-HK. Økningen av vannkraften beregnes på

grunnlag av den økning av vassdragets lav-vassføring, som reguleringen antas å ville medføre utover den vassføring, som har kunnet påregnes år om annet med den tidligere bestående regulering. Ved beregning av denne økning forutsettes det, at magasinet utnyttes på en sådan måte, at vassføringen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig. Hva der skal ansees som den ved reguleringen innvunne økning av vann-kraften, avgjøres med bindende virkning av departementet etter innstilling fra Vassdragskommisjonen.

Plikten til å erlegge de ovenfor omhand-lede avgifter inntrer etter hvert, som den ved reguleringen innvunne vannkraft tas i bruk. Dog kan endel av avgiften - etter

departementets nærmere bestemmelse - kreves erlagt forskuddsvis så snart arbeidet påbegynnes. Den blir ikke i noe tilfelle å tilbakebetale.

4. Nærmere bestemmelse om betalingen av

avgiftene etter post 3 og kontroll med vann-forbruket samt angående avgivelse av kraft, jfr. post 20 blir for så vidt de ikke er fastsatt av Kongen, med bindende virkning for hvert enkelt tilfelle å gi av vedkommende regje-ringsdepartement. Avgiften har samme pantesikkerhet, som skatter for fast eiendom og kan inndrives på samme måte som disse.

5. Arbeidet må fullføres innen en frist av 7 år,

etterat konsesjon er gitt. I fristen medregnes ikke den tid, som

det på grunn av overordentlige tildragelser (vis major) streik eller lockout har vært umulig å utnytte.

6. Konsesjonæren tilpliktes forinnen arbeidet

til regulering av vassdraget fortsettes å fore-legge vedkommende departement arbeids-tegninger for dammene m. v. samt beskrivelse av den hittil utførte del. Arbeidet kan ikke fremmes videre før departementet' har approbert såvel det som er utført, som planene for det som gjenstår. Anleggene skal utføres på en solid måte og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand. Deres videre utførelse såvel som deres senere vedlikehold og drift underlegges offentlig tilsyn. De hermed forbundne utgifter utredes av anleggenes eier.

7. Arbeidet blir så vidt mulig å utføre ved

norske funksjonærer og arbeidere. Norsk arbeide og norsk materiell anvendes, for så vidt det kan erholdes like godt, tilstrekkelig

____

8

hurtig og til en pris, som ikke med mere enn 10 pst. overstiger den pris, hvortil materiell kan erholdes fra utlandet.

Vedkommende regjeringsdepartement kan gjøre unntagelse fra disse regler, når særlige hensyn gjør det påkrevet.

8. Forsikring tegnes så vidt mulig i norske

selskaper, hvis disse byr like fordelaktige betingelser som utenlandske.

9. Arbeiderne må ikke pålegges å motta

varer i stedet for penger som vederlag for arbeide eller pålegges noen forpliktelse med hensyn til innkjøp av varer (herunder dog ikke sprengstoff, verktøy og andre arbeids-materialer). Verktøy og andre arbeids-redskaper, som utleveres arbeiderne til benyttelse, kan bare kreves erstattet når de bortkastes eller ødelegges og da bare med deres virkelige verdi beregnet etter hva de har kostet konsesjonæren med rimelig fra-drag for slitasje ved utleveringen. Hvis konsesjonæren holder handelsbod for sine arbeidere, -skål nettooverskuddet etter revidert årsregnskap anvendes til almennyttig øyemed for arbeiderne. Anvendelsen fastsettes etter samråd med et av arbeiderne oppnevnt utvalg, som i tilfelle av tvist kan forlange saken forelagt vedkommende regjeringsdepartement til avgjørelse.

Konsesjonæren skal være ansvarlig for, at hans kontraktører oppfyller sine forpliktelser overfor arbeiderne ved anlegget. 10. Konsesjonæren er forpliktet til etter avgjørelse av vedkommende departement å erstatte vedkommende forsorgskommune dens utgifter til forsorgsundersøkelse av de anleggene ansatte arbeidere og deres familier.

11. Konsesjonæren er forpliktet til å rette seg, etter de bestemmelser, som vedkommende regjeringsdepartement gir til motarbeidelse av drukkenskap og smughandel med berusende drikk blant den befolkning, som er knyttet til anlegget.

12. Konsesjonæren er forpliktet til etter nær-

mere bestemmelse av medisinalstyret å skaffe arbeiderne den til enhver tid nødvendige legehjelp og å holde et for øyemedet tjenlig sykehus med isolasjons-lokale og tidsmessig utstyr.

13. Konsesjonæren er i fornøden utstrekning

forpliktet til på rimelige vilkår og uten bereg-ning av noen fortjeneste å skaffe arbeidere og funksjonærer sundt og tilstrekkelig husrom alt etter nærmere bestemmelse av vedkommende regjeringsdepartement.

Konsesjonæren er ikke uten ved-kommende regjeringsdepartements samtykke berettiget til i anledning av arbeidstvistigheter å oppsi arbeiderne fra bekvemmeligheter eller hus leiet hos ham. Uenighet om hvorvidt oppsigelse skyldes arbeidstvist, avgjøres med bindende virkning av departementet.

14. Konsesjonæren er forpliktet til, i den ut-

strekning som fylkesveistyret bestemmer, å erstatte utgiftene til vedlikehold og istand-settelse av offentlige veier, broer og kaier, hvor disse utgifter antas å bli særlig øket ved anleggsarbeidet.

Veier, broer og kaier, som konsesjonæren anlegger, skal stilles til fri avbenyttelse for almenheten, for så vidt departementet finner, at dette kan skje uten vesentlige ulemper for anlegget.

15. Til fremme av fisket i de områder som

berøres av reguleringen, plikter konsesjonæ-ren årlig å sette ut yngel og/eller settefisk av laks og aure, eventuelt røye, etter nærmere bestemmelse av vedkommende departe-ment.

For å hindre utvandring av fisk fra de regulerte vann, plikter konsesjonæren, dersom vedkommende departement finner det nødvendig og etter departementets bestemmelse å anbringe gitter eller annen fiskesperring foran tappelukene.

Dersom departementet finner det nødvendig med års mellomrom å foreta fiskeribiologiske undersøkelser i regulerings-området, plikter konsesjonæren å bære utgiftene til disse undersøkelser.

____

9

16.

Ved reguleringsanleggene skal det tillates truffet militære foranstaltninger for spreng-ning i krigstilfelle, uten at anleggenes eler har krav på godtgjørelse eller erstatning for de herav følgende ulemper eller innskrenk-ninger med hensyn til anleggene eller deres benyttelse. Anleggenes eier må uten godtgjørelse finne seg i den bruk av anleggene, som skjer i krigsøyemed.

17. Reguleringsanleggene skal manøvreres

overensstemmende med et reglement, som Kongen på forhånd utferdiger. En norsk statsborger, som vedkommende departe-ment godkjenner, skal forestå manøvreringen. Ekspropriasjonsskjønn kan ikke påbegynnes før manøvrerings-reglementet er fastsatt.

18. Reguleringsanleggenes eier skal etter

nærmere bestemmelse av departementet utføre de hydrologiske iakttagelser, som i det offentliges interesse finnes påkrevet, og stille det innvunne materiale til disposisjon for det offentlige. De tillatte oppdemnings-høyder og .de tillatte laveste tapnings-grenser - betegnes ved faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner. . .Kopier av alle karter, som konsesjonæren måtte la oppta i anledning av anleggene, skal tilstilles Norges Geografiske Opmåling med opplysning om, hvordan målingene er utført.

19. Eieren skal uten vederlag for de utførte

anlegg finne seg i enhver ytterligere regule-ring i vedkommende vassdrag, som ikke for-ringer den tillatte reguleringseffekt.

20.

Konsesjonæren er forpliktet til å avgi til den kommune, hvor kraftanlegget er belig-gende eller andre kommuner, derunder også fylkeskommuner, etter departementets bestemmelse, etterhvert som utbygging skjer, inntil 10 pst. av den innvunne økning, av kraften (beregnet som angitt i post 3). Staten forbeholdes rett til å erholde inntil. 5 pst. av kraften beregnet på samme måte.

Når 30 år er forløpt fra konsesjonens meddelelse kan de såmine kommuner uansett den ovenfor betingede prosent for kraftavgivelse og uten hinder av den foran fastsatte begrensning med Kongens sam-tykke og etter 'hans nærmere bestemmelse kreve avgitt ytterligere kraft så vidt fornødent til å dekke deres eget behov eller til å for-syne deres innvånere med kraft til lys, varme, gårdsdrift, håndverk eller små-industri.

Kraften avgis i den form, departementet bestemmer. Elektrisk kraft uttas etter de-partementets bestemmelse , i kraftstasjonen eller fra fjernledningen eller fra ledningsnet-tet. Såfremt det av departementet blir be-stemt, plikter Narvik kommune helt eller delvis å bære utgiftene med en kraftledning fra kommunens kraftstasjon eller lednings-nett til et punkt i grenden omkring Håkvikvassdraget.

Avbrytelse eller innskrenkning av leverin-gen, som ikke skyldes vis major, streik eller lockout, må ikke skje uten departementets, samtykke.

Kraften skal leveres etter en maksimalpris beregnet på å dekke produksjonsomkostnin-gene - deri innbefattet 6 pst. rente av an-leggskapitalen - med tillegg av 20 pst. Hvis prisen beregnet. på denne måte vil bli ufor-holdsmessig, høy, fordi bare en mindre del. av den kraftvannfallet kan gi, er tatt i br uk, kan dog kraften istedet forlanges avgitt etter en maksimalpris, som svarer til den gjengse pris ved bortleie av kraft i distriktet. Maksi-malprisen fastsettes ved overenskomst mellom. vedkommende departement og konsesjonæren eller i mangel av overens-komst ved skjønn. Denne fastsettelse kan såvel av departementet som av konsesjonæren forlanges revidert hvert.' 5. år.. Hvis eieren leier ut kraft, og kraften. til kommunen eller stat kan uttas fra kraft-ledningen til noen av leietakerne, kan kommunen eller staten i ethvert tilfelle forlange kraften avgitt til samme pris og på samme vilkår som leieren av lignende kraftmengder under. samme forhold.

Eieren har rett til å forlange et varsel av 1 år for hver gang kraft uttas.

21. Reguleringsanleggenes eier underkaster

seg de bestemmelser, som til enhver tid

____ 10

måtte bli truffet av. Vedkommende regjeringsdepartement til kontroll med overholdelsen av de oppstillede betingelser.

De med kontrollen forbundne utgifter erstattes det offentlige av regulerings-anleggenes eier.

22. Reguleringskonsesjonen skal tinglyses i

de tinglag, hvor anleggene er beliggende. Et utdrag av konsesjonen skal tinglyses som heftelse på de eiendommer eller bruk i vass-draget, for hvilke reguleringen kan medføre forpliktelser.

____

m:\4 resultatdokumenter\41 søknader\revisjonsdokument\konsesjoner-justert dokument 25.05.11.doc 25.05.2011

11

Manøvreringsreglement

for den samlede regulering av Håkvikvassdraget i Ankenes.

(Fastsatt ved Kronprinstegentens resol, 7. oktober 1955.)

1. Reguleringsgrensene er: S t o r v a t n Øvre…………………………………… 258,6 Nedre ……………………………………223,0 Reguleringshøyde……………………….35,6 m N e d s t e v a t n: Vestlige del Østlige del Øvre………………..…220,5…………….220,6 Nedre …………………215,0……………218,1 Reguleringshøyde…… 5,6 m……………2,5 m S i l v a t n : Øvre…………………………………… 190,6 Nedre ……………………………………187,1 Reguleringshøyde………………………. 3,5 m

Høydene refererer seg til Håkvik kraftanleggs fastmerke på dam Storvatn (bolt) med høyde 258,647. Reguleringsgrensene skal betegnes ved faste og tydelige vannstandsmerker som Hovedstyret for

Vassdrags- og elektrisitetsvesenet godkjenner. Vannstanden må ikke overstige øvre reguleringsgrense uten at alle reguleringsinnretninger er åpnet.

2. Det skal ved manøvreringen has for øye at flomvassføringen ikke forhøyes. For øvrig kan

vannslipningen foregå etter kraftverkets behov.

3. Det skal påses at reguleringsanleggene til enhver tid er i god stand og at flomløp og tappeløp ikke

hindres av is eller lignende. Det føres protokoll over manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det forlanges, observeres og

noteres regnmengder, temperatur m. v. Av protokollen sendes, om det forlanges, ved hver måneds utgang utskrift til Hovedstyret for Vassdrags- og elektrisitetsvesenet.

4. Til å forestå manøvreringen antas en norsk statsborger, som godtas av vedkommende departement.

Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen bestemmer hvor damvokterne skal bo og om de skal ha telefon i sine boliger.

5. Mulig tvist om forståelsen av dette reglement blir å avgjøre av vedkommende departement.

6.

Endring i reglementet kan bare foretas av Kongen etter at de interesserte har hatt anledning til å uttale seg.

il4. tz {

L74Nr. 2?

[c. () i-\'- lC.i7., *"Meddeltc vassdt'agsl<onses.ioner I 989

I1

it¡:

J

27. Narvik kommunaleElektrisitetsverk.

(TiLla,telse til ù endre rcguleringsgrensene lorNedsteuann i H&uikvassdrøget - Notdlønd

fslke.)Kongcìig t'esolusjon 25. augus{, 1989.

Foreliggende sak gielder spknad fra Narvikkommunale Elkektrisitetsverk om endring avreguÌeringsgrenser i Nedstevann i Håvikvass-draget, Nordland fylke.

Norges vassdrags- og energiverk har vedbrev av 20 mai 1988 avgitt følgende innstillingi saken:

"Vi viser til vedlagte brev av 4. mai 1988 fraNarvik kommunaLe Elektri.sitetsverk.

Narvik hommune fikk i 1919 konsesjon påregulel'ing av Håvikvassdraget, deriblant sen-king av Nedstevatn til kote 218. I 1954 sØktekommunen om tillatelse til 19,6 m ytterligerc'senhing av hovedmagasinet Storvatn og vide-re om ytterligere senking av Nedstevatn tilkote 215. Under konsesjonsbehandlingen bledet imidlertid klargjort aü sØknaden for Ned-stevatn bare g¡aìdt den vestlige delen av ma-gasinet. I en redegiØrelse fra kommunens tek-niske konsulent ble såIedes fremhoidt at etsund som deler vatnet i to ikke skulle utdypesog at vannstanden i østre del av magasinetderfol l¡are ville bli senlret til kote 218,1. Re-guieringstillatelse bìe gitt 7. oktober 1955 ogmanlvlelingsreglement utformet i samsvarmed ovenstâende.

Etter at Narvil< kommunale Elektrisistets-vell< nå hal opplyst at temkelen mellom de todelene av Nedstevatn er folsvunnet, har elver-ket bedt orn at nedre grense må bli endret tilkote 21B,1 for hele vatnet. Sìik vi sel det, måt-te altrnativene være enten å slke om senkingav hele vatnet til kote 215, elier å gjenoppretteden tidligere tersl<elen. F/rstnevnte lØsningvil ifØlge elverket innebære ulemper som ik-ke stå¡' i limelig forhold til innvunnet magas-sinmengde, - sistnevnte vil utvilsomt ikkevæ¡'e Økonomisk akseptabelt, ettersom detaktuelle magasinet mellom kotene 21B,1 og215 på den vestlige delen bare utgiØr 0,24 mill.m3.

Vi vil derfor tilrå at elverkets anmodningimøtekommes.

Endringen gir il<ke grurìn for å reduseregrunnlaget fol konsesjonsavgifter m. v. For1955-konscsjonen er Øhningen i regulertvannfçlring fastsatt til 0,65 m3/s., tilsvarendeI 900 nat.ht<. Grunnlaget er betegnet ut fra ensarnlet magasintilvekst som besto av nevnte0,24 mill. m:ii Ncdstevaìln og 18,59 mill. m:riStot'evatn. "

Ilrev fra Nqrøílc ko¡nrtunale Elektlisitets''ve¡lc av 4. mai 1988 lYder:

resolusjon avt regulerings-vihvassdraget

VestÌige dcl Østlige del

Øvre reg.grense . . -..' ??9'6- ??9,9Ñedrerõe.erense ..... 215,0 218'lReguleriñdshØyde . '.. 5,6 m 2,5 m

Den nedre reguleringsgrense for vannetsøstlice del framkom som følge av en naturl¡g[ersk"el i elveìØpet mellom de to delene av

Ðepartementets bemerkninger :

Foreliggende sak gjelder sØknad fra Narvilçkommunale Elektrisitetsvet'k om endring avreguleringsgrenser i Nedstevann i Håkvi-kvassdraget, Nordland fylke.

Narvik lçommune fil<k ved Kongelig resolu-sjon 20. juni 1919 tillatelse til å regulere Hå-kvikvassdraget i Anl<enes l<ommune på ube-gren.set tid. Ved kronprinsregentens resolu-sjon ?. ol<tober 1955 fikh Narvik kommunaleElcl<trisistetsverk tillatelse til ytterligere re-guleringer i samme vassdrag, blant annet iNedstevann sorn er delt i en øst]ig og en vest-lig del.

Reguleringsgr€nsene fol den vestlige delenav Nedstevann ble fastsatt til mellom kote220,6 og kote 215,0, Fo¡'den østlige delen blereguleringsgrensene fastsatt til mellom ltote220,6 og, kote 218,1.

Den nedre reguleringsgrense på 218,1 fram-kom som en fØlge av en natut'lig terskeì i elve-I¿pet mellom de to delene i vannet.

I)et har nå vist seg at terskelen mellom denøstlige og den vestlige del av Nedstevann ergravd bort, En senkning til laveste regule-r:ingsgrense i den vesttigè delen - til kote215,0 - vil således tgtmme den Østlige delen avvannet.

Narvik l<ommunale Elektlisitetsverk ¿rnmo-del det'fot'om at nedre reguieringsgrense forden vestlige del av vannet settes lik nedre re-guleringsgrense for den 6stltge del, dvs. til ko-te 218,1.

I\{eddelte vassdrags

Øvre reguleringsgrense lbr hele Nedste-vann blit således ved l<ote 220,6 og nedre re-guleringsgrense blir ved kote 218.1. Regule-ringshøyden blir 2,5 meter.

Etter omstendÍghetene har en ikke funnetdet nØdvendig å forelegge sal{en for distriktet.Saken har underhånden vært forelagt Miljø-verndepartementet som ikke har hatt merk-nader til saken.

Norges vassdrags- og energiverk tilrår atsØknaden innvilges. Departementet viser tilNVE's tilrådning og slutter seg til denne.

OIje- og energidepartementet

tilrår:I medhold av vassdÌagsreguleringsloven av

14. desember 191? nr. 17 $ 12, gis Narvik Kom-munale Elektrisitetsverk tillatelse til å endrede ved kronprinsregentens resoiusjon av ?.

oktober I 955 fastsatte legulerings bestemmel-der for Nedstevann i Håhvikvassdraget, i sarn-svar med Olje- og energidepartementets fore-drag av 25. august 1989.


Vedlegg 4

Magasin Storvatnet - magasinkart


Oppdra

gsn

um

mer

Teg

nin

gsn

um

mer

Revis

jon

Mål

est

ok

k

Teg

nin

gsn

um

mer

Revis

jon

Dett

e d

okum

ente

t er

uta

rbeid

et

av N

orc

onsult

AS

som

del

av d

et

oppdra

get

som

fre

mgår

nedenfo

r. O

pphavsre

tten t

ilhłr

er

Norc

onsult

AS

.

Dokum

ente

t m

å bare

benytt

es t

il d

et

form

ål s

om

oppdra

gsavta

len b

eskri

ver,

og m

å ik

ke k

opie

res e

ller

gjł

res t

ilgje

ngeli

g p

å annen m

åte e

ller

i

stł

rre u

tstr

ek

nin

g e

nn

fo

rmål

et

tils

ier.

-5

01

44

14

-

MA

GA

SIN

KA

RT

ST

OR

VA

TN

ET

N

OR

DK

RA

FT

PR

OD

UK

SJO

N A

SS

OM

VIS

T

(gje

lder

for

A3 f

orm

at)

--

00,5

km

1:1

0 0

00

0.2

5

245

240

250

235

230

225

220

215

210

205

255

265

270

275

280

285

290

260

5014414 - N:\501\44\5014414\DAK\Vassdragsteknikk\Magasinkart.s03 - nol - 26.05.10 - 12:53:11 - Ref: 50cm_Laser_ekkolodd.dgn


Vedlegg 5

Overføring fra Tverrdalselva, planløsning fra konsesjonssøknaden


Furu

skog

Rłr

i g

rłft

Tu

nn

el

Bek

kein

nta

k

Dam

og

in

nta

k

PL

AN

Sju

rsh

eim

vatn

et

Lit

lev

atn

et

Sto

rvatn

et

Sju

rsh

eim

kr.

v.

Oppdra

gsn

um

mer

Teg

nin

gsn

um

mer

Revis

jon

Mål

est

ok

k

Dett

e d

ok

um

en

tet

er

uta

rbeid

et

av

No

rco

nsu

lt A

S s

om

del

av

det

op

pd

rag

et

so

m f

rem

går

ned

en

for.

Op

ph

av

sre

tten

til

hłr

er

No

rco

nsu

lt A

S.

Do

ku

men

tet

må

bare

ben

ytt

es t

il d

et

form

ål s

om

op

pd

rag

sav

tale

n b

esk

riv

er,

og

må

ikk

e k

op

iere

s e

ller

gjł

res t

ilg

jen

geli

g p

å an

nen

måt

e e

ller

i

stł

rre u

tstr

eknin

g e

nn f

orm

ålet

tils

ier.0

1 k

m

��Ô�

0.5

LE

NG

DE

SN

ITT

Middagskardet

Vei

An

tatt

tip

pla

sseri

ng

An

tatt

ho

ved

rig

g

(gje

lder

for

A1 f

orm

at)

SO

M V

IST

PL

AN

OG

LE

NG

DE

SN

ITT

SJU

RS

HE

IM K

RA

FT

VE

RK

-H

OV

ED

AL

TE

RN

AT

IV

NO

RD

KR

AF

T P

RO

D. A

S

5014414

--

Oppdrag - M:\DAK\Byggeteknikk\Arkfil\hovedalt.s01 - tbe - 19.05.11 - 13:15:47 -Mod: Ark - Ref: hovedalt.s01;kart_5000.dgn;plan_hoved.dgn;alt-hoved-snitt.dgn

Documents

Revisjonsdokument August 2011 · 2016. 5. 13. · August 2011 Utarbeidet av. Magasin Storvatnet ... • Konsesjon til Narvik kommunale Elektrisitetsverk av 25. august 1989 om endring