Seminar på Sommarøya15. og 16. novemberDokumenter

Revisjonsgruppen - Helsefak

1

Innholdsfortegnelse

Oversikt over delemner og delemne-ansvarlige ……………………………………….s.3

Dagens målbeskrivelser for MED-100 og MED-200:Målbeskrivelse for delemne 1: Generell kjemi og organisk kjemi ……………….s.5Målbeskrivelse for delemne 2: Biokjemi ………………………………… ……… s. 7Målbeskrivelse for delemne 3: i cellebiologi og genetikk ………………………….s. 9Målbeskrivelse for delemne 4: Histologi og embryologi -……………………………s.12Målbeskrivelse for delemne 5: Fysiologi -………………………………………………….s.15Målbeskrivelse for delemne 6: Introduksjon til biomedisin ……………………….s.18Målbeskrivelsen for delemne 8: Bevegelsesapparatet …….. se vedlegg

SOLO-Taksonomi ………………………………………………………………………………………s.20

Eksempler på delemnebeskrivelser ………………………………………………………….s.22

Eksempel på Caseoppgave: Metabolisme og fordøyelse ……………………………..s.24

Forslag til innhold i delemne 1-10 fra 2010 ……………………………………………….. s.29Artikkel: Sheffield: Developing an outcome-focused curriculum …………………

s. 37

2

Første studieår: Ansvarlig institutt

Emne-/delemne-

ansvarlig for studieplan e-post

Ex.phil 10 stp

MED-100 50 stp  

HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no

Introduksjon   IMB Karen Sørensen karen.sorensen@uit.no

Celleproliferasjon og kreft   IMB Maria Perander maria.perander@uit.no

Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1   IMB Gaute M Hansen gaute.hansen@uit.no

Sirkulasjon, respirasjon og ekskresjon 1   IMB Kirsti Ytrehus kirsti.ytrehus@uit.no

Inflammasjon, infeksjon og reparasjon   IMB Ørjan Olsvik orjan.olsvik@uit.no

Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 100 ISM

Legerollen trinn 100 ISM

Pasientmøte trinn 100 ISM

Andre studieår Ansvarlig institutt

Emne-/delemne-ansvarlig for studieplan e-post 

MED-200 60 stp  Reproduksjon, embryologi og medisinsk genetikk   IMB Yngve Figenschau yngve.figenschou@uit.n

oSamfunnsmedisin   ISM    Valgfritt delemne 1        Bevegelse   IMB Lill-Tove Busund lill.tove.busund@uit.no

Sanser og nervesystem 1   IKM Terje Christoffersen terje.christoffersen@uit.no

Mentale funksjoner 1   IKM Tore Sørlie tore.sorlie@uit.no

3

Temauker/dager: Farmakologiske prinsipper, Innføring i radiologi        

Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 200 ISM    Legerollen trinn 200 ISM    Pasientmøte trinn 200 ISM    

Tredje studieår: Ansvarlig institutt

Emne-/delemne-

ansvarlig for studieplan  

MED-300 60 stp  Respirasjon 2   IKM Ulf Aasebø ulf.aasebo@uit.no

Sirkulasjon 2   IKM Henrik Schirmer henrik.schirmer@uit.noEkskresjon 2 og mannlige urinveier og reproduksjonsorganer   IKM Bjørn Oddvar 

Eriksen bjorn.o.eriksen@uit.no

Blod og immunforsvar   IKM John-Bjarne Hansen

john-bjarne.hansen@uit.no

Endokrint system   IKM Rolf Jorde rolf.jorde@uit.noFordøyelse, metabolisme og ernæring 2   IKM Jon Florholmen jon.florholmen@uit.noTemauker/dager: Journal-, epikrise- og notatskriving.        

Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 300 ISM    Legerollen trinn 300 ISM    Pasientmøte trinn 300 ISM    

Fjerde studieår: Ansvarlig instituttEmne-/delemne-

ansvarlig for studieplan  

MED-401 International semester 30 stp  Emergency medicine   IKM Torkjel Tveita torkjel.tveita@uit.noGynecology/obstetrics and pediatrics   IKM Trond Flægstad trond.flagstad@uit.noGlobal health        MED-402 30 stp      Valgfritt delemne 2 ISM    Allmennmedisinsk praksisforberedelse ISM    

Hud   IKM Barbara Gasior-Chrzan

barbara.gasior-chrzan@uit.no

Mentale funksjoner 2   IKM Tore Sørlie tore.sorlie@uit.noSanser og nervesystem 2   IKM Ellisiv Mathiesen  ellisiv.mathiesen@uit

4

.noTemauker/dager: Sosial- og trygdemedisin, Miljø- og arbeidsmedisin, “Nye sykdommer” (ME og lignende), Reseptskrivning

       

Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 400 ISM    Legerollen 400 ISM    Pasientmøte trinn 400 ISM    

Delemne 1 – Generell kjemi og organisk kjemi

1Målbeskrivelse i generell og organisk kjemi

Du må kunne:

Støkiometri Forklare mol-begrepet og bruke den molare masse for å relatere mol til masse beregne molaritet, molalitet, osmolaritet og vektprosent i en løsning og utføre beregninger av 

konsentrasjoner etter fortynninger Kjemisk binding

beskrive kovalent binding og forklare begrepet resonans beskrive polaritet av molekylerIntermolekylære krefter og væsker og faste stoffer  beskrive de ulike intermolekylære krefter og forklare effekten av disse på smelte- og kokepunkt og 

løselighet (i vann) beskrive intramolekylære krefter i molekyler og deres effekt på konformasjonFysiske egenskaper for løsninger  forklare begrepet kolligative egenskaper beregne frysepunktsforandringer og osmotisk trykk av løsninger og av løsninger med elektrolytter forstå bruken av vant’t Hoffs faktor for ikke-ideelle løsninger med elektrolytter Kjemisk kinetikk

skrive hastighetsuttrykket med initiale hastighetsdata   beskrive betydningen av hastighetskonstanten og reaktantens orden relatere konsentrasjon til tid for en 1. ordens reaksjon  definere halveringstid, og angi halveringstid for en 1. ordens reaksjon gi en beskrivelse av aktiveringsenergi og hvordan denne kan beregnesSyrer og baser

forklare begrepene svak syre og base, og forklare hvordan ioniseringen av de endres med pH i løsningen beskrive begrepet buffer og pKa  beregne pH i en buffer, før og etter tilsetting av H+ eller OH-

velge et buffersystem for å oppnå en spesifisert pH-verdi vurdere bufferkapasitet

Løselighetslikevekter beskrive begrepet løselighet og løselighetsproduktkonstanten bruke Ksp-verdier og beregne ione-konsentrasjoner

5

Termodynamikk og energi i kjemiske reaksjoner

forklare begrepene energi, kinetisk energi og potensiell energi.  beskrive entalpi og entropibegrepene og forklare endoterme og eksoterme forandringer  forklare begrepet spontanitet og drivkraften for en kjemisk reaksjon beskrive begrepet Gibb’s fri energi og sammenhengen til entropi og entalpi beregne ∆G0 ut fra ∆H0 og ∆S0 verdier når T er gitt beregne ∆G når ∆G0 og reaksjonskvotienten (dvs konsentrasjonene av reaktanter og produkter) er gitt relatere ∆G0 til K, likevektskonstanten beregne ∆G0 for koblede reaksjoner

Redoks kjemi og elektrokjemi

beskrive standard reduksjonspotensiale for en halvreaksjon, og bruke disse potensialene for å beregne E0 for en red-oks reaksjon

relatere E0 til ∆G0 og K bruke Nernst’s ligning for å beregne E for red-oks reaksjoner.

Organisk kjemi beskrive begrepet funksjonelle grupper og gi eksempler på karakteristiske kjemiske egenskaper beskrive begrepet konformasjon forklare begrepet isomeri og beskrive de tre hovedgrupper av isomeri; konstitusjonsisomeri 

(strukturisomeri), cis/trans-isomeri, og kiral isomeri (speilbilde isomeri), gi eksempler, samt redegjøre for betingelser som må være oppfylt for at cis/trans og speilbilde isomeri kan inntre

forklare begrepene kiralt karbon, enantiomere former og racemisk blanding beskrive glykosid bindingen og forklare hvordan den dannes beskrive strukturformelen til en heksose og den mest stabile konformasjonen av en heksose  beskrive den generelle formel for aminosyrer og redegjøre for deres speilbilde isomeri beskrive peptidbindingen og dens egenskaper redegjøre for hvordan ladningen av aminosyrer varierer med pH

6

7

Delemne 2 Biokjemi

Beskrivelse av fagelementene:

Biokjemi omhandler ”livets kjemi”; strukturen og funksjonen til byggesteinene i levende materie.  Faget biokjemi kan deles i tre deler; 1) beskrivelse av de biokjemiske molekyler og byggsteiner i levende organismer, 2) beskrivelse av hvordan organismer tilegner seg og konsumerer energi og 3) beskrivelse av hvordan en organisme opprettholder sin identitet gjennom generasjoner. 

Forkunnskaper: Læringsmål: 

Biokjemikurset har som målsetting å gi studentene forståelse av biokjemiske prosesser og biokjemiske mekanismer som har stor betydning i menneskekroppen. Ett viktig formål er å sette kjemiske prosesser inn i en biokjemisk sammenheng, samt å gi forståelse for at biokjemiske reaksjoner ligger til grunn for alle prosesser i organismen.

Lærings- og arbeidsformer: det gis forelesninger i generell kjemi, i organisk kjemi og i biokjemi. Kollokvier i generell kjemi (2 stk á 2timer) og biokjemi (6 stk á 2 timer) holdes for grupper på 10-12 studenter. Det avholdes seminarer i organisk kjemi (2 stk á 4 timer). Laboratoriekurs gis i biokjemi (2 øvelser á 16-20 timer). 

Obligatoriske element: Laboratorieøvelsene i generell kjemi er obligatoriske, og en journal som skrives etter øvelsene skal godkjennes. Seminarene i organisk kjemi er ikke obligatoriske. Laboratorieøvelsene i biokjemi er obligatoriske og en journal som skrives etter øvelsene skal godkjennes. 

Plassering og varighet: undervisningen gjennomføres fra starten av det første høstsemester og er ferdig før jul, bortsett fra biokjemi labkurset som gjennomføres i februar.

Evaluering: Delemne 2 – Biokjemi- inngår som et av fire delemner i eksamen MED100 ved avslutning av vårsemesteret. 

Kjernelitteratur: Nelson, Cox: Lehninger. Principles of Biochemistry (5.utg.)

Det anbefales ikke egne lærebøker i kjemi; men læreboka i biokjemi sammen med et kompendium i generell og organisk kjemi, ansees som tilstrekkelig. En kjemi lærebok tilsvarende Chang: General Chemistry kan ev. benyttes som supplement.

8

Målbeskrivelse i biokjemiStudentene skal: 

- Kjenne til det kjemiske fundamentet for levende organismer: Hovedstrukturen og funksjonen til de 4 hovedtypene av små biomolekyler. Forstå entropi-, entalpi- og fri energi-begrepene.

- Forstå strukturen og funksjonen til ulike lipider, definisjonen av fettsyrer og triglycerider, samt forekomst og klassifisering.

- Forstå hvordan lipider metaboliseres: Sammensetning og fysiske egenskaper hos ulike typer lipoproteiner. Skal også kjenne til hvordan triacylglyseroler omsettes, inkludert fordøyelse, transport og deponering samt biosyntese og mobilisering i fettvev; oksidasjon av fettsyrer i muskelvev. Forstå betydningen av ketogenese og kjenne til hvordan kolesterol syntetiseres og omsettes.

- Kjenne til de kjemiske karakteristika til sidegruppene hos de 20 vanlige aminosyrene, de 4 nivåene av proteinstruktur og strukturelle karakteristika i a-heliksen og b-flaket

- Forstå hvordan aminosyrer metaboliseres: Assimilering av nitrogen i biologiske molekyler, aminosyrer som forløpere til andre substanser. Nedbrytning av aminosyrer, samt utskilling av nitrogen som urea.

- Forstå at enzymer virker som biologiske katalysatorer, og kjenne til generelle  mekanismer for initiering av reaksjon og stabilisering reaksjonsintermediat.

- Forstå sammenhengen mellom reaksjonshastighet og substrat-konsentrasjon i en enzym-katalysert reaksjon, og forstå betydningen av Michaelis-Menten ligningen. Må også kjenne til hvordan kinetiske parametre bestemmes eksperimentelt, samt forskjellen mellom irreversibel og 

ulike typer reversibel hemming.  - Forstå hvordan næringsstoffer fordøyes, tas opp, lagres og mobiliseres og sammenhengen mellom 

katabolske og anabolske reaksjonsveier. Funksjonene til ATP, reduserte kofaktorer, fosforylerte forbindelser og tioestere.

- Kunne forklare hensikten med glykolysen og glukoneogenesen, samt hvordan energi hhv genereres og forbrukes i de to reaskjonsveiene. Forstå hvordan de to reaksjonsveiene blir samordnet (resiprokt) regulert. Forstå hvordan pyruvat blir videre oksydert i sitronsyresyklus, samt kofaktorenes roller. Forstå sitronsyresyklus sin sentrale rolle i metabolismen. Kjenne til at den trinnvise overføringen av elektroner fra reduserte koenzymer til den terminale akseptoren O2 medfører dannelse av elektrokjemisk potensiell energi som omdannes til ATP i mitokondriet, samt at ATPsyntesen og elektrontransporten er ”koblet”. Forstå rollen til insulin og glukagon og faktorer som bestemmer aktiviteten til de ulike reaksjonsveiene i metabolismen.

- Kjenne til oppbygningen av et nukleotid og strukturen til RNA- og DNA-molekyler, samt forstå replikasjonsprosessen med involverte enzymer. Kjenne til hvordan nukleotider kan gjenbrukes eller nysyntetiseres. Kjenne til rekombinante DNA-molekyler og PCR-reaksjonen, samt ulike typer DNA-skader og reparasjonssystemer.

- Forstå betydningen av den Den genetiske koden og Det sentrale dogmet; DNA-RNA-protein. - Kjenne til og forstå rollen til de sentrale komponentene i og reguleringen av intracellulær 

signaloverføring.- Forstå at metabolismen kan deles inn i tre stadier, samspillet mellom og organene, samt 

sitronsyresyklusens sentrale rolle. Forstå at metabolismen reguleres på enzymnivå, ut fra behovet for metabolitter og energi.

9

Delemne 3 - Cellebiologi og genetikk

Beskrivelse av fagelementene:

Cellebiologi  er   læren   om   funksjonen   til   organismens   minste   autonome   byggestein;   cella.   Faget cellebiologi baserer seg på det synet at kunnskap om funksjon og regulering av organismens minste enhet er grunnleggende for å forklare organismens karakter og kompleksitet.  

Genetikk. Med begrepet human/medisinsk genetikk menes vitenskapelig studie av arv og variasjon hos mennesket. Slik variasjon framkommer ved betraktning av fenotypiske trekk; enzymvarianter, blodtyper, høyde, hår- og øyenfarge etc.. I medisinsk genetikk brukes disse prinsippene til å studere sykdommers arvemessighet   og   ”sykdomsgeners”   utbredelse   i   enkeltfamilier  og   i   befolkninger.  Medisinsk   genetikk omfatter   også   kartlegging,   kloning   og   karakterisering   av   ”sykdomsgener”   og   deres   produkter   samt diagnostikk, behandling og genetisk veiledning av pasienter og deres familier 

Forkunnskaper: undervisningen bygger på 3KJ som også er opptakskrav til medisin og odontologi studiene

Læringsmål: Hensikten med kurset i cellebiologi  å gi studenten innsikt i de cellulære mekanismer på et molekylært nivå. Studenten skal bli kjent med struktur, oppbygging og funksjon av cellens funksjonelle enheter, og forstå de grunnleggende mekanismer for intracellulær transport og signalering, regulering av genuttrykk,  cellulær  motilitet,   regulering  av cellevekst  og celledeling.  Studenten  skal   få   forståelse   for hvordan forstyrrelser i noen av disse regulerte prosessene kan bidra til utviklingen av kreft.

Hensikten med kurset i genetikk er å gi studentene innsikt i hvordan arvelige faktorer påvirker fenotypiske trekk   hos  mennesket.   I   undervisningen   legges   spesiell   vekt   på   genetiske   forandringer   som  årsak  til sykdom,   hvordan   ”sykdomsgener”   nedarves   i   familier   og  med   hvilken   risiko   genetiske   sykdommer overføres til neste generasjon, under ulike modeller for arv. Kurset skal videre gi studentene forståelse av sammenhengen  mellom  ulike   klasser   av  mutasjoner   og   tilsvarende   fenotyper,   om   ”sykdomsgeners” utbredelse i befolkninger og relevans for genetiske sykdommers prevalens. Til slutt vil det bli lagt spesiell vekt på mutasjoner som årsak til arvelig kreft. 

Lærings- og arbeidsformer: det gis forelesninger i cellebiologi (26 timer) og genetikk (8 timer). Kollokvier i cellebiologi   (6  stk  á  2 timer)  og  genetikk  (2  stk  á  3  timer)  holdes   for  grupper  på 10-12 studenter.   I cellebiologi vil det bli gitt laboratoriekurs (4 øvelser á 3 timer), og det vil bli avholdes en kursprøve á 4 timer.

Obligatoriske element: Laboratorieøvelsene i cellebiologi er obligatoriske og en journal som skrives etter øvelsene skal godkjennes. 

Plassering og varighet: Undervisningen gjennomføres i løpet av vårsemesteret. 

Evaluering:  Delemne 3 – Cellebiologi og genetikk inngår som et av fire delemner i eksamen MED100/ ODO1001 ved avslutning av vårsemesteret. 

Kjernelitteratur: Cellebiologi. Alberts et al., ‘essential cell biology’,. utgave (2010).

Utvalgte   kapitler   totalt   ca.   500   sider.   Laboratoriehefte,   Laboratoriearbeid   og   kollokviearbeid  utfyller lærebok og forelesninger. I immunologi brukes læreboken ’The immune system’ av Peter Parham Kap 1-3 og   denne   boken   kan   brukes   i   immunologi   gjennom   hele   studiet.  Genetikk. Thomson  &   Thomson, ‘Genetics   in  Medicine’,  7.   utgave   (2007).  W.B.   Saunders   Company   Ed.:Nussbaum,  McInnes,  Willard. Utvalgte kapitler totalt ca. 125 sider. Kollokviearbeid utfyller lærebok og forelesninger. 

 

10

Målbeskrivelse i cellebiologi

Studentene skal kunne:

- redegjøre   for   basale   egenskaper   til   celler,   forklare   forskjeller   og   likheter   mellom prokaryote   og   eukaryote   celler,   samt   kjenne   til   hovedtrekk   i   organisering   og bestanddelene til eukaryote celler, og kjenne til de modellorganismer som benyttes innen vitenskapen

- redegjøre   for   struktur   og   funksjon   til   cellemembranen,   forklare   prinsipper   for membranens fluiditet, beskrive struktur og funksjon til membranproteiner, og redegjøre for molekylære mekanismer for transport over cellemembran (channel proteins, carrier proteins, passiv og aktiv transport, Na+ - K+ pumpen)

- beskrive   oppbygging   og   pakking   av   DNA   i   kromosomer,   kromosomenes   rolle   som informasjonsbærere,   samt   hvordan   dynamikken   i   pakkingen   bidrar   til   å   regulere tilgjengeligheten av den genetisk informasjon.

- redegjøre   for  de  vanligste  årsakene  til   at  det   kan  oppstå   feil   i  DNA,  prinsippene   for hvordan slike feil repareres, samt forstå mulige konsekvenser hvis feil ikke blir oppdaget og reparert

- beskrive   mekanismene   for   DNA   rekombinasjon   og   spredning   av   mobile   genetiske elementer,   samt   kjenne   til   hvordan   disse   prosessene   bidrar   kan   bidra   til   diversitet, evolusjon og mutasjoner

- kjenne til de ulike organiseringer av virus genom, samt hovedtrinnene i livssyklusen til et DNA virus og et retrovirus

- redegjøre for hvordan et proteinkodende gen transkriberes til pre-mRNA, mekanismer for prosessering av et pre-mRNA til mRNA samt transport av mRNA ut av cellekjerna

- redegjøre   for  mekanismene   (DNA sekvenser  og   involverte  proteiner)   for   initiering  av transkripsjon,   som   hvordan   kombinasjonen   av   regulatoriske  DNA   sekvenser   og   DNA bindende proteiner regulerer det celle-spesifikke uttrykket av et gen

- kjenne   til   hvordan   et   uttrykksmønster   kan   overføres   fra  mor   til   datter   celler,   samt hvordan et regulatorprotein kan styre utviklingen av et helt organ

- redegjøre   for   hvordan   gener   og   genomer   endrer   seg   over   tid,   og   de   molekylære mekanismer som påvirker denne utviklingen

- kjenne til hvordan genetisk informasjon kan benyttes til å rekonstruere evolusjonen av gener og arter

- redegjøre   for   hvordan   en   typisk   eukaryot   celle   er   delt   inn   i   cytoplasmiske membransystemer, samt forklare deres struktur og funksjon. 

- beskrive   organeller   og   hovedtransportveier   for   biosyntese   og   sekresjon   (exocytose), opptak og nedbryting (endocytose) av makromolekyler, samt mekanismer for opptak av proteiner til organeller.

- redegjøre for  de viktigste hendelsene  i  de fire stadiene  i  cellesyklus(G1,  S,  G2,  M) og mekanismer for kontroll av cellesyklus (rollen til cykliner og protein kinaser).

- kjenne  til   sjekkpunktene   i   cellesyklus  og  hvilken  betydning  disse  har.   Studenten   skal kunne redegjøre for begrepet apoptose og kjenne til mekanismene for apoptose.

- kjenne til hvordan ekstracellulære signaler regulerer cellevekst og celledeling  - redegjøre for de viktigste hendelsene i de ulike stadiene i mitose (Profase, prometafase, metafase, anafase og telofase)og cytokinese, samt redegjøre for dannelsen av haploide kjønnsceller ved meiose og genetisk rekombinering

11

- redegjøre for organisering og hovedfunksjon til cytoskjelettet, samt struktur, komposisjon og funksjon til mikrotubuli, intermediære filamenter og mikrofilamenter. 

- forklare molekylære mekanismer for muskelkontraksjon og bevegelse av celler som ikke er muskelceller

- redegjøre   for  begrepene endokrin,  parakrin,  neuronal  og  kontaktavhengig  signalering, reseptor,  signalmolekyl  og sekundære budbringere,  samt hvordan signalmolekyler  slås av/på enten ved fosforylering eller GTP binding

- beskrive   de   basale   mekanismene   for   signaloverføring   for   de   tre   hovedklasser   av membranbundete   reseptorer   (ione-kanalreseptorer,   G-protein   koplete   reseptorer   og enzym-assosierte reseptorer)

- redegjøre  for  teknikker  som benyttes til  å manipulere og studere gener,  proteiner  og celler. Videre skal studentene forklare prinsipper for rekombinant DNA teknologi, samt anvende teknikken polymerase chain reaction

- redegjøre for struktur og funksjon til de komponeneter som utgjør ekstracellulær matrix (kollagen, integriner, polysakkarider) samt struktur, komposisjon og funksjon til celle-celle kontakter (tight junctions, gap junctions, adherens junctions og desmosomer). 

- kjenne til hvordan vev er bygd opp av ulike celletyper, samt begrepet stam celle.- redegjøre for hvordan kreftceller kan oppstå, samt begrepene onkogen, proto-onkogen og tumor suppressor gen. Studenten skal videre kjenne til hvordan endringer i DNA kan føre til utvikling av kreft.

- få et grunnlag for videre kursing i immunologi  

Målbeskrivelse for genetikkStudentene skal kunne:

- beskrive forholdet mellom kromosomer og gener- beskrive kromosomers oppbygning og prinsipper for identifikasjon. - beskrive forskjellen på meiotisk og mitotisk celledeling. - bruke prinsippet om meiotisk celledeling til å forklare Mendelsk nedarving. - definere begrepene homozygot, heterozygot og hemizygot.- forklare forskjellen mellom dominant og recessiv, autosomal og kjønnsbundet arv.- beregne risiko for overføring (fra en generasjon til neste) av genetisk sykdom under forskjellige 

forutsetninger.- beskrive prinsippet om mitokondriell arv.- angi forskjellen på gen-mutasjoner, kromosom-mutasjoner og genom-mutasjoner - beskrive hvordan strukturelle og numeriske kromosomavvik avvik kan oppstå.- befinere begrepene mutasjon og ”sykdomsgen”.- beskrive hvilke konsekvenser gen-mutasjoner kan ha på proteinnivå.- forklare   forholdet   mellom   ”sykdomsgeners”   frekvens   og   tilsvarende   sykdommers 

innsidens/prevalens.- beskrive faktorer som gjør at ”sykdomsgener” varierer i frekvens, fra en populasjon til en annen.- beskrive forskjellen mellom sporadisk og arvelig kreft.- forklare hvordan ”kreft-mutasjoner” berører distinkte grupper av gener samt redegjøre for deres 

rolle      -    beskrive prinsippet for “multistep”- utvikling av tumorer

12

Delemne 4 – Histologi og embryologi

Beskrivelse av fagelementene:Histologi betyr vevslære (Gk. Histos, vev) og er læren om hvordan vev og organer er byggetopp. Histologiske undersøkelser er en sentral metode i utredning av en rekke sjukdommersom kreft, betennelser i indre organer, hudsjukdommer og muskellidelser. Undersøkelsen gåri korte trekk ut på at man i lysmikroskopet studerer tynne snitt av vevsprøver som er skaffet tilveie ved operasjoner, nålebiopsier og obduksjoner.

Embryologi undervisningen vil omhandle menneskets reproduksjonsorganer, utvikling avsædceller og eggceller, sammensmeltingen av disse og dannelsen av fosteranlegg og detsutvikling fram til føtalperioden. I løpet av de to første månedene dannes fosterkroppen medalle organer, mens i de følgende sju måneder (føtalperioden) skjer en modning og vekst.Undervisningen vil konsentrere seg om de to første månedene i form av forelesninger medbruk av bilder og modeller.

Læringsmål:Hensikten med dette grunnleggende kurset i normal histologi er å gi studentene kunnskap omden mikroskopiske oppbygging (generelt), karakteristiske trekk (spesielt), lokalisasjon oghovedfunksjoner til ulike celler, vev og organer i kroppen vår. Gode histologiske kunnskaperer en forutsetning for senere læring av patologi.

Hensikten med kurset i embryologi er å gi studentene innsikt i dannelse av eggceller ogspermier, befrukting, implantasjon av det befruktede egget i livmorslimhinnen og dannelsenav morkaken (placenta). Undervisningen vil videre omhandle utvikling av det befruktedeegget fra dag 0 til ca. 8 ukers stadiet. Ved ca. 8 uker (etter 2 måneder) er alle organer anlagt.For å lette forståelsen av organutviklingen vil kurset gi en innføring i organenes bygning ogfunksjon slik som organene er når de er ferdig utviklet. Den videre modning/videreutviking avhvert enkelt organ i fosterlivets 7 siste måneder omtales i det som kalles den spesielleembryologi. Der omtales modningen/videreutvikingen av hvert enkelt organ i stor detalj. Detvil i dette kurset ikke bli berørt i særlig grad, da dette tilhører stoffet i de enkelte organkurs.Medfødte misdannelser omtales i den grad de illustrerer generelle prinsipper.

Lærings- og arbeidsformer: Det gis forelesninger i histologi (18 timer, hvorav 15 eroversiktsforelesninger direkte tilknyttet laboratorieøvelser) og embryologi (22 timer?). Hveroversiktforelesning i histologi, som omhandler et bestemt tema, etterfølges av enlaboratorieøvelse over samme tema (15 øvelser á 1 time). I embryologi vil det bli gitt en 2timers demonstrasjon i tillegg til de nevnte forelesningene.

Obligatoriske element: Laboratorieøvelsene i histologi er obligatorisk og en journal somskrives etter øvelsene skal godkjennes.Plassering og varighet: Undervisningen gjennomføres i løpet av vårsemesteret.

Evaluering: Delemne 4 – Histologi og embryologi inngår som et av fire delemner i eksamenMED100/ ODO1001 ved avslutning av vårsemesteret.

13

Målbeskrivelse i histologi

Generelle målStudentene skal kunne:- beskrive den normale mikroskopiske oppbygningen til ulike celler, vev og organer(som gjennomgås i laboratorieøvelsene i histologi)- identifisere ulike celler, vev og organer (som gjennomgås i laboratorieøvelsene inormalhistologi) basert på deres karakteristiske/typiske trekk

DelmålStudentene skal kunne:- kjenne til (i grove trekk) hvordan histologiske snitt fremstilles- kjenne til hva som menes med artifakt- kjenne til snittflatens betydning for det man observerer i mikroskopet- liste opp funksjoner til epitelvev- beskrive hva som er karakteristisk for epitelvev generelt- navngi og beskrive oppbygningen til undertypene av epitelvev- kjenne til hvor i kroppen undertypene av epitelvev finnes- kjenne til beliggenheten til mukøse hinner (=slimhinner) og serøse hinner- beskrive den strukturelle forskjellen mellom endokrine og eksokrine kjertler- kjenne til strukturelle forskjeller mellom ulike eksokrine kjertler- navngi og kjenne beliggenheten til eksokrine og endokrine kjertler- kjenne til hudens oppbygning og funksjoner- navngi og beskrive (histologisk) ulike typer binde-/støttevev- kjenne til beliggenheten til ulike typer binde-/støttevev- kjenne til de to hovedmåtene for dannelse av bruskvev- navngi og kjenne til beliggenheten til de tre typene av bruskvev- kjenne til oppbygningen (og karakteristiske trekk) til de tre typene bruskvev- kjenne til oppbygningen av en rørknokkel- kjenne til oppbygningen og karakteristiske trekk til kompakt og spongiøst beinvev- kjenne til hvordan en skjelettmuskel er bygd opp- navngi, beskrive og identifisere de tre typene muskelvev og deres muskelceller- kjenne til lokalisasjon og funksjoner til glatt muskulatur i kroppen vår- kjenne til hovedinndelingen av nervesystemet- kjenne til de to hovedtypene av celler i nervevev- kjenne til hva en nervecelle (=et nevron) består av- kjenne til oppbygningen til en nerve- identifisere nerver i et organ- kjenne til funksjon og beliggenhet til Schwannske celler og oligodendrocytter- kjenne til oppbygningen til ganglier og gi eksempler på hvor i kroppen de finnes- kjenne til blodets bestanddeler- kjenne til hvor blodceller dannes- navngi og identifisere ulike typer blodceller i normalt blodutstryk- kjenne til hva som menes med det systemiske kretsløpet (=det store kretsløpet) oglungekretsløpet (=det lille kretsløpet)- beskrive oppbyggingen til blodårer (i det store kretsløpet) generelt og arterier, venerog kapillærer spesielt- kjenne til hvor i kroppen endotel finnes

14

- skille mellom et lengdesnitt og et tverrsnitt av en arterie- identifisere en arterie og dens ledsagende vene basert på strukturelle forskjellermellom disse- kjenne til funksjonen til en lymfeknute- kjenne til oppbygningen og karakteristiske trekk til en lymfeknute- identifisere en lymfeåre (tilknyttet en lymfeknute)- kjenne til lokalisasjon og oppbygning til flerradet epitel (pseudostratified…epithelium)- kjenne til histologiske forskjeller mellom bronkier og bronkioler- beskrive oppbyggingen av en alveolus- kjenne til funksjonen til type 1 og type 2 pneumocytter- Identifisere lunger ut fra histologiske kjennetegn- kjenne til funksjon, beliggenhet og oppbygning til spyttkjertler- kjenne til oppbygningen av fordøyelseskanalens vegg (generelt) og tynntarmveggen(spesielt)- identifisere tynntarmen ut fra karakteristiske trekk- kjenne til leverens funksjoner og dens mikroskopiske oppbygning- kjenne til nyrens oppbygning med særlig vekt på nyrelegemer og nefronets ulikerørstrukturer- kjenne til de tre prosessene som er involvert i urindannelsen- kjenne til lokalisasjon og struktur til overgangsepitel

15

DELEMNE 5: Fysiologi

Beskrivelse faget: Fysiologi omhandler funksjonen av intakte og levende organismer. Fagetfysiologi vektlegger de prosesser som regulerer og kontrollerer viktige egenskaper hos levendesystemer. Fysiologi undervisningen ved det medisinske studiet og det odontologiske studiet iTromsø gir i form av et introduksjonskurs (Generell fysiologi på 1. studie år) og som deler avorgankursene i påfølgende studieår.

Læringsmål: Kurset har som målsetting å gi studentene en introduksjon i fysiologi med spesieltfokus på å forstå fysiologiske prosesser og å gi kunnskap om generelle fysiologiske mekanismersom har stor betydning i menneskekroppen. Kurset skal også gi studenten forståelse avsammenhengen mellom generell fysiologi og fagene kjemi, biokjemi, cellebiologi og histologisom undervises i samme år, og forberede studentene kunnskapsmessig til å kunne ta fatt påorgankursene.

Lærings- og arbeidsformer: det gis forelesninger (35 timer), kollokvier (5 stk á 2 timer) igrupper, samt laboratoriekurs (5 øvelser).

Obligatoriske element: Laboratorieøvelsene er obligatoriske.

Plassering og varighet: Undervisningen gjennomføres i løpet av vårsemesteret.

Kjernelitteratur: Widmaier, Raff, Stanger: Vander’s Human Physiology; the mechanisms ofbody function., Dere kan gjerne bruke tidligere utgaver av boka evnt andre bøker med tilsvarendefordypningsgrad. En del av kjernelitteraturen, vil overlappe biokjemi, cellebiologi oghistologiundervisningen. Laboratoriekurs og kollokviearbeid utfyller lærebok og forelesningerog anses også som del av pensum.

Målbeskrivelse

Studentene skal kunne:- redegjøre for hva som ligger i begrepet ”homeostase”, samt funksjonen og elementene i ethomeostatisk kontrollsystem.- redegjøre for molekylære mekanismer for transport over cellemembran: diffusion, medierttransport, osmose, endo- og exocytose, epitelialtransport.- kjenne til bakgrunnen for at det finnes membrapotensialer.- redegjøre for hva som ligger i begrepet elektrokjemisk likevekt, beregne et ions likevektspotensialet (vha Nernst likning), samt beskrive de faktorer som bestemmer en ionestrøm.- beskrive de ionekanalene og strømmene som er involvert i dannelsen av et aksjonspotensial,samt årsaken til fenomenet refraktæritet.- beskrive ledning av aksjonspotensialet langs et akson (myeliniserte og umyeliniserte), samtkjenne til faktorer som bestemmer ledningshastigheten av aksjonspotensialet.- beskrive hvorfor et aksjons potensialet kalles et alt-eller-intet fenomen.- beskrive elektriske og kjemiske synapser, deres funksjonelle anatomi- beskrive signaloverføringen i nevromuskulære synapser.- beskrive forskjellen mellom inhibitoriske og eksitatoriske synapser.- kunne forklare summasjon av postsynaptiske potensialer (synaptisk integrasjon).- kjenne til nervesystemets oppbygging/hovedkomponenter, samt forskjellen på afferente,efferente nerver og internevroner, samt funskjonen til neuroglia.- redegjøre for oppbygningen, nevrotransmitterer og organinnevering til det autonomer

16

nervesystemet (ANS).- kjenne til ulike typer sanseceller/sansereseptorer og begrepet sansemodalitet.- beskrive signaloverføringen fra et stimulus til dannelse av aksjonspotensialer i den sensoriskenerven, samt redegjøre for begreper som reseptorpotensialer, sanseenhet, reseptorfelt,lateralinhibisjon, divergens og konvergens, adaptasjon og koding av sansesignaler.- kjenne til de somatiske sansene (trykk, berøring, positur).- beskrive lukt og smakssansen (lukteceller og smaksceller, smakskvaliteter).- beskrive lysbrytningen i en linse, bildedannelse på netthinnen og akkomodasjon.- kjenne til øyets sanseceller (staver og tapper), grunnlaget for farge syn.- kjenne til overføringen av lydbølger i øret, grunnlaget for frekvensdiskriminering ogretningshørsel.- beskrive likevektssansen (otolittorganene og buegangene).- redegjøre for skjelettmuskelcelles oppbygning, samt den molekylær mekanismen for enmuskelkontraksjonen (glidefilamentmekanismen), eksitasjons-kontraksjons-koplingen ogrelaksasjon i skjelettmuskel.- beskrive de mekaniske forhold som angår kontraksjon av enkeltfibrer (forholdet mellommuskellengde og kraftutvikling og mellom forkortningshastighet og belastning).- redegjøre for hva som menes med en ”motorisk enhet”, summasjon av isometriskekontraksjoner og regulering av muskelkraft.- kjenne til organisering av glatt muskel (multi-enhet eller enkelt-enhet muskulatur), initieringav tverrbro-syklus i glatt muskel og reguleringen av den motoriske aktiviteten i glatt muskel.- kjenne til de ulike klassene av hormonene, forskjeller mhp produksjon, sekresjon, transport,omsetning og utskillelse.- gi en oversikt over endokrine organer, deres hormoner og målorgan.- beskrive hypothalamus-hypofyse-målorgan aksen, angi hypofysebaklappens og forlappshormoner, samt reguleringen av disse.- kjenne til hjertets oppbygning og beskrive pumpefunksjonen (de ulike fasene i hjerte syklus).- kjenne til faktorene som regulerer pumpefunksjonen (belastning, hjertefrekvens ogkontraktilitet)- kjenne til myokardets elektiske egenskap; hjertets spontane elektriske aktivitet, hjertetselektriske ledningssystem og aksjonpotensialet i myokardcellene.- beskrive eksitasjons-kontraksjons koblingen i hjertemuskel cellen.- beskrive forhold som de fysiske faktorer (trykk, strøm og motstand) som bestemmerblodstrømmen i et blodkar, samt blodets strømningsmønster (laminær og turbulent strøm).- redegjøre for arterieolenes rolle i blodstrømsreguleringen, regulering av arterioldiameter(lokal kontroll, hormonell og nervøskontroll, autoregulering).- beskrive kapillærenes funksjon: diffusjon, filtrasjon og pinocytose, samt de ulikekomponentene i Starling balansen.- kjenne til venenes og lymfesystemets funksjon.- kjenne til organiseringen av det respiratoriske system og kort beskrive lunge ventilasjonen(inspirasjonen og ekspirasjonen).- kjenne til betydningen av overflatespenning og surfaktans i alveolene.- kjenne til det anatomisk dødvolum og dets betydning ved alveolær respirasjon.- beskrive partialtrykket av en gasser og gassens løselighet i en væske.- redegjøre for alveolene og gassutvekslingen i lungene, samt gassutvekslingen mellom blodog perifere celler.- beskrive transport av oksygen i blodet, deriblandt oksygen-hemoglobin dissosiasjonskurvenog faktorer som påvirker denne kurven.- beskrive transport av karbondioksyd og hydrogen ionet i blodet, samt faktorer som påvirkerdenne transporten.- beskrive urinveissystemets makro oppbygning.

17

- redegjøre for nefronets funksjonelle anatomi (proksimale tubulus, Henles sløyfe, distaltubulus, samlerør).- redegjøre for den glomerulære filtrasjonen, samt beskrivelse av de fysiologiske forhold sombestemmer den glomerulære filtrasjonshastighet.- redegjøre for mekanismer for tubulær reabsorpsjon (aktiv og passiv) og sekresjon.- beskrive nyrens funksjon med spesiell vekt på nyrens rolle for osmo- og volumregulering- redegjøre for betydningen av nyremargens osmotiske gradient og betydningen avvannkanaler og antidiuretisk hormon i denne forbindelsen.- beskrive regulering av hormonene anti-diuretisk hormon (ADH) og aldosteron effekten dissehar på urinens sammensetning og volum- kjenne til nyrenes betydning i syre-base reguleringen.- kjenne til fordøyelsessystemets funksjonelle anatomi, oppbygningen avfordøyelseskanalensvegg, og hoved funksjonen til de ulike gastrointestinale organene.- beskrive gastrointestinale hovedprosesser (fordøyelse, absorbsjon, sekresjon, motilitet), samtkjenne til regulering (nervøs og hormonell) av disse.- kjenne til metaboliske endringer i absorptiv og postabsorptiv fase.- kjenne til måling av metabolsk hastighet, og gi en definisjon av respiratorisk kvotient– effektav diett. balansen mellom energi-inntak og- forbruk.- beskrive opprettholdelsen av normal kroppstemperatur; balansen mellom varmeproduksjonog varmetap, kroppens metoder for å avgi varme (varmestråling, varmeledning,varmestrømning, fordampning). Studentene skal spesielt kjenne til betydningen av endringeri hudens blodsirkulasjon (regional blodtilførsel) og svettprodukjson i denne forbindelse- gi en definisjon av lavre-kritisk-temperatur, termo-nøytral sone, og kjenne til mekansimenbak endringen av kroppstemperaturen i forbindelse med feber

18

DELEMNE 6 : INTRODUKSJON BIOMEDISIN

Generell beskrivelse av emnet og fagelementeneDette kurset er en introduksjon til de parakliniske fagene innen biomedisin og gir studentene en grunnleggende   innføring   i   generell   patologi,   farmakologi,   immunologi   og   mikrobiologi. Undervisningen i  generell patologi  har hovedvekt på celleskade, betennelse, vekstforstyrrelser og neoplasi.  Farmakologi-delen gir undervisning om hvordan legemidler virker på og i kroppen (farmakodynamikk)   og   medikamentenes   skjebne   i   kroppen   (farmakokinetikk),   og   hvordan farmakodynamikk   og   farmakokinetikk   gir   individuell   variasjon   i   respons   på   legemidler.   I mikrobiologi og virologi  får studentene grunnleggende kunnskap om de ulike mikrobiologiske organismene (bakterier, virus, sopp og parasitter), og hvordan disse interagerer med mennesket. Den fjerde delen av emnet gir en innføring i basal immunologi, og omfatter medfødt og spesifikk immunologi inkludert sentrale celletyper og molekyler involvert i celle-celle kommunikasjon og i funksjonell immunresponser. 

Kurset avsluttes med en  kursprøve.  Den  avvikles som en hjemmeeksamen med utlevering av prøven via  Classfronter  og innlevering innen 48 timer.   Studentene skal også gjennomføre en evaluering av kurset (undervisningsformer, innhold og utførelse) som skal oppsummeres skriftlig av   studentrepresentanter   i   kurskomiteen  og   sendes   studieadministrasjonen.  Det   vil   også   bli avviklet  en timeplanfestet  muntlig  kursevaluering   i  etterkant  og  som studentene  fremfører   i dialog med kursleder og eventuelt andre kurslærere.

1. IMMUNOLOGI MÅLBESKRIVELSE

Immunologiundervisningen har som mål at studentene skal kunne: Beskrive medfødt immunitet med funksjonelle celler og molekyler, T- og B-celle utviklingen fra benmarg til funksjonelle celler i perifert blod og sekundære lymfoide organer. 

Gjøre rede  for utvikling av antigen presenterende celler og B- og T-cellereseptorene inkludert rearrangering, mangfold og toleranse for selv antigener. 

Beskrive og forstå MHC klasse I og II samt antigen prosessering og presentasjon, interaksjon mellom reseptorer og antigen og signaloverføring utløst av antigen binding til reseptor. 

Gjøre rede for hvorledes de ulike deler av immunresponsen bidrar til å uskadeliggjøre fremmed antigen. 

2. MIKROBIOLOGI OG VIROLOGI

MÅLBESKRIVELSE Undervisningen av mikrobiologi og virologi har som mål at studentene skal:

Ha en grunnleggende kunnskap om infeksjonssykdommers utbredelse og betydning for menneskets helse globalt og nasjonalt. 

Gjøre rede for hvorfor og hvordan infeksjonssykdommer oppstår og spres.  Ha grunnleggende kunnskap om smittestoffene og deres forhold til verten. Gjøre rede for prinsipper for diagnostikk, forebygging og behandling av 

19

infeksjonssykdommer. 

En nærmere beskrivelse av faget finnes i Fagplan i mikrobiologi og virologi for medisinerstudiet som oppdateres årlig og legges ut på Classfronter. Her beskrives fagets innhold gjennom hele medisinstudiet og dets forhold til andre fag.

3. FARMAKOLOGI

MÅLBESKRIVELSEFarmakologiundervisningen har som mål at studentene skal:

Forstå sentrale begrep innen farmakodynamikk. Forstå sentrale begrep innen farmakokinetikk. Forstå  hvorfor det oppstår variasjoner i legemiddelrespons

4. GENERELL PATOLOGIPatologi er læren om de forandringer som finnes i celler og vev ved ulike sykelige tilstander. Dette inkluderer underliggende årsaker til sykdommer (etiologi) og mekanismer for sykdomsutvikling (patogenese). Kurset fokuserer på generelle patologiske tilstander som celleskade, betennelse, vekstforstyrrelser og neoplasi (svulstdannelse). 

MÅLBESKRIVELSE

Undervisningen skal gi studentene innsikt i grunnleggende sykdomsprosesser og definisjoner av viktige begreper for å kunne forstå og tilegne seg basalmedisinsk og klinisk kunnskap senere i studiet. Undervisningen har som mål at studentene skal kunne:

Gjøre rede for ulike former for celleskade og hvordan slike skader oppstår.  Beskrive makro- og mikroskopiske karakteristika for akutt og kronisk betennelse, inkludert ulike former for granulomatøs betennelse. Redegjøre for årsaker til betennelse og prinsipper for den inflammatoriske respons.

Gjøre rede for forskjellige former for vekstforstyrrelser (atrofi, hypertrofi, hyperplasi, metaplasi, dysplasi etc.)

Gjøre rede for svulsters (neoplasmers) klassifikasjon. Gjøre rede for prinsippene for kreftutvikling, inkludert hovedtypene av gendefekter som er vanlig ved kreft. Gjøre rede for hvordan neoplasmer vokser og hvordan de kan spre seg.

20

21

SOLO-taksonomi

22

Eksempler på en delemnebeskrivelse som oppfyller kravene til kvalifikasjonsrammeverket – hentet fra IFAs studieplan

KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi10 studiepoeng 1. semester(Revidert emnebeskrivelse for dette emnet vil foreligge i august 2011)EmnetypeEmnet administreres av Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Emnet kan tas som

enkeltemne.

Anbefalte forkunnskaper Emnet bygger på 2. klasse kjemi (KJE1) fra videregående skole.

Faglig innhold Atomer, molekyler, ioner og periodesystemet  Støkiometri (mol-begrepet, molaritet, begrensende reaktant) Kjemiske reaksjoner Energi og kjemisk forandring Kvanteteori og elektronstruktur Elektronkonfigurasjon – kjemisk periodisitet Kjemiske bindinger Molekylstruktur Intermolekylære krefter og fasetilstander Reaksjonshastigheter Kjemisk likevekt Syrer og baser Løselighet og løselighetsprodukt

LæringsutbytteEtter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å:

Forklare atom og molekylstruktur, herunder oppbygning av det periodiske system, kjemiske bindinger, molekylstruktur og intermolekylære krefter Beskrive kjemiske reaksjoner mht. støkiometri, energi, reaksjonshastigheter og

reaksjonslikevekter Definere syrer og baser Beregne løselighet av salter og ioniseringsgrad av syrer og baser Arbeide på kjemisk laboratorium under veiledning, herunder selvstendig å være

i stand til å innhente informasjon angående sikkerhet og bruk av kjemikalier og utstyr

Undervisning og arbeidsformForelesninger: 40 timerSeminar/øvinger: 30 timer (Det er obligatorisk frammøte på 75 % av

seminarundervisningen)Laboratoriekurs: 25 timer (Obligatorisk)

Eksamen og vurderingIndividuell skriftlig eksamen på 6 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.

KontinuasjonseksamenDersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys

kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester.

ArbeidskravGodkjent laboratoriekursGodkjente obligatoriske tester (4 stykker)

Undervisnings- og eksamensspråkNorsk og engelsk

23

EksamensspråkNorsk

24

FAR-1201 Cellebiologi og biokjemi

15 studiepoeng2. semester

EmnetypeEmnet er forbeholdt studenter med studierett på bachelorprogrammet i farmasiDeler av emnet er felles med emnet MBI-1001 Celle- og molekylærbiologi som gis av Institutt for medisinsk biologi.

Faglig innhold Basal cellebiologi og biokjemi; hva en celle består av og hvordan den fungerer Cellekommunikasjon og signalveier Enzymer/enzymkinetikk Enkel genregulering/genetikk Metabolisme Innføring i integrert metabolisme, herunder hormonregulering av metabolismenFokus på sentrale angrepspunkter for legemidler er gjennomgående i alle temaene

LæringsutbytteEtter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å: Beskrive hvordan humane celler er bygd opp og fungerer Beskrive intracellulær signalering og transport Gjøre rede for metabolske prosesser Gjøre rede for samspillet mellom sentrale organer i energimetabolismen Identifisere sentrale angrepspunkter for legemidler

Undervisning og arbeidsformForelesninger: 50 timerSeminar: 8 timer (obligatorisk)Kollokvier: 22 timerLaboratoriekurs: 30 timer (obligatorisk)

Eksamen og vurderingsformIndividuell skriftlig eksamen på 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.

KontinuasjonseksamenDersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester.

ArbeidskravGodkjent laboratoriekursFremlegg rundt oppgitt tema på seminar

UndervisningsspråkNorsk

EksamensspråkNorsk

25

Caseoppgave: Metabolisme og fordøyelse

LæringsmålEtter å ha løst disse oppgavene skal studentene:

1. kunne forklare hensikten med glykolysen og glukoneogenesen, kjenne til de sentrale enzymene og forstå hvordan de to reaksjonsveiene blir regulert.

2. Redegjøre for hvordan pyruvat videre blir oksydert i sitronsyresyklus og beskrive sitronsyresyklus` sentrale rolle i metabolismen av næringsstoffer.

3. Redegjøre for hvordan metabolismen reguleres på enzymnivå, ut fra behovet for metabolitter og energi.

4. kunne forklare hvor i cellen de ulike trinnene i forbrenningen av glukose foregår.

5. kjenne til funksjonen av insulin og glukagon og hvordan disse hormonene regulerer blodsukkernivået.

26

Kristoffer (8 år) legges inn ved akuttmottaket, UNN Tromsø, med magesmerter, uro og dehydrering. I mottaket viser en blodprøve at Kristoffer har et blodsukker på 18 mmol/l. (Normalområde: 4-7). Mor forteller at Kristoffer den siste tiden har vært uvanlig tørst, urolig og slapp. Han har gått mye på do og gått ned i vekt. Alt dette er typiske symptomer på diabetes. Videre utredning viser at Kristoffer har diabetes type 1.

Diabetes type 1 skyldes en autoimmun sykdom som rammer de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen (pancreas).

1) (Anatomi) Beskriv hvor pancreas ligger og hvilken plassering bukspyttkjertelen har i forhold til magesekken og tynntarmen.

2) (Fysiologi) Forklar hvilke næringsstoffer kroppen kan benytte seg av og hvilket næringsstoff Kristoffer har problemer med å omsette.

Insulin er et hormon som gjør at glukose tas opp i cellene i kroppen. Videre metaboliseres glukose i glykolysen, deretter sitronsyresyklus og til slutt i den oksydative fosforyleringen.

3) (Cellebiologi) Ta utgangspunkt i figuren under:

27

3) (Cellebiologi) Tegn på hvor følgende prosesser foregår:a. Glykolyse (og Glukoneogenese)b. Sitronsyresyklusc. Oksydativ fosforylering

Tegn på hvor følgende substrater og produkter befinner seg i kretsløpet:a. Glukoseb. Pyruvatc. Acetyl-CoAd. O2

e. H20

4) (Biokjemi) Fyll inn de manglende enzymene og substratene i figuren av glykolysen under.

5) (Biokjemi)

For hvert

28

reguleringstrinn i glykolysen nevn en substans som stimulerer og en som hemmer glykolysen. Forklar hvorfor disse substansene hhv stimulerer og hemmer, med tanke på cellens behov for energi.

6) (Biokjemi) Enzymene i glykolysen og sitronsyresyklus reguleres på ulike måter. Beskriv:a. Allosterisk reguleringb. Feedback-inhibasjonc. Produkt inhibasjond. Substrat-aktivering

7) (Biokjemi) Glukoneogenesen brukes for å produsere glukose. Glukose lagres i kroppen i form av glykogen. Skisser strukturen for glykogen med en enkel tegning. I hvilket vev lagres glykogen primært?

8) (Biokjemi) Pyruvat er bare et av substratene som kan brukes i Glukoneogenesen. Hvilke andre substrater kan kroppen bruke for å produsere glukose?

9) (Biokjemi) Kom med eksempler på situasjoner hvor kroppen benytter seg av de ulike substratene til å lage glukose.

10) (Biokjemi) Gjør kort rede for omdanningen av pyruvat til Acetyl-CoA og hvordan reaksjon reguleres.

11) (Biokjemi) Med bakgrunn i svaret fra oppgave 7, forklar hvorfor det ikke er mulig å omdanne fettsyrer til glukose. Det finnes også noen unntak – redegjør for disse.

Under aerobe betingelser forbrennes endepunktet i glykolysen, pyruvat, til Acetyl-CoA som videre går inn i sitronsyresyklus.

12) (Biokjemi) Fyll inn de manglende substratene i figuren under.

29

Sitronsyresyklusen er samlingspunktet i forbrenningen av de 3 ulike næringsstoffene. En forutsetning for at sitronsyresyklusen skal gå er tilgangen på oksygen.

13) (Biokjemi) Forklar hvorfor sitronsyresyklusen er avhengig oksygen.

14) (Biokjemi) Citrat er et substrat i sitronsyresyklusen, men fungerer som en inhibitor i glykolysen. Hvilke enzym blir inhibert av citrat og hvorfor er dette hensiktsmessig?

15) (Biokjemi) Forklar funksjonen til FADH2 og NADH. Hvor mange NADH-molekyl produseres fra et glukose-molekyl?

Oksydativ fosforylering er det siste trinnet i cellens viktigste forbrenningsapparat og foregår i mitokondriene.

16) (Biokjemi) Hvilke påstander er korrekte, dersom en antar at oksidativ fosforylering foregår i tråd med kjemiosmotiske teorien.

a. Den indre mitokondriemembranen er lite permeabel for protonerb. Elektrontransporten som skjer ved den indre mitokondriemembran er koblet til

pumping av protoner ut av mitokondriematrixc. Som et resultat av elektrontransporten er det høyere pH i rommet mellom den indre

og ytre mitokondriemembranen, sammenliknet med inne i matrixd. Protonstrømmen inn i mitokondriematrix er avhengig av ADP og Pie. Bare protontransporten er strengt regulert: andre positive ioner kan fritt diffundere

over den indre mitokondriemembranen

Lille Kristoffer må nå begynne med insulin for å behandle sin diabetes. I behandlingen av diabetes med insulin og andre diabetes-medikamenter er det fare for episoder med lavt blodsukker. Slike episoder kalles ”føling” og kan vanligvis behandles med å gi mat eller drikke som inneholder sukker, men i noen tilfeller kan blodsukkeret bli så lavt at pasienten mister bevisstheten og derfor ikke klarer å få i seg sukker. I slike tilfeller er det mulig å gi pasienten hormonet glukagon.

17) (Fysiologi) Forklar hvorfor glukagon-sprøyter kan brukes i behandlingen av lavt blodsukker.

30

Utgave: 2010. Obs: Rekkefølgen på delemnene samsvarer ikke med Innstillingen for ny studieplan og må sees bort fra.

DELEMNE 1 Introduksjon til lege og tannlegestudiet Faglige innhold:

Fag Tema Institutt

HelsefagLege og tannlegestudiet i Tromsø: innhold og oppbygging, forventninger og krav felles

Medisinsk historie

Medisinens, odontologiens og helsefagenes historie Felles ISM

Helsefag

Kommunikasjon. Basisgrupper i undervisningen. Rolleforståelse tannlege/ lege – pasientKliniske beslutninger. Medisinsk psykologi Kildevurdering (kritisk kildevurdering).. felles

Samfunnsmedisin

Helse- og sykdomsforståelse, forebyggende medisin, medisinsk etikk

ISM

IT i helsefagBruk av virtuelt klasserom og IT kommunikasjonsverktøy ved UiT (ClassFronter) Om helsefaglig bibliotektjeneste felles

Anatomi/ histologi

Om biomedisinCellens oppbygning, vev og histologiEpitelvev: Galleblære, epidermis, dermis og subcutisBlod, celler i blod Disseksjon (pattedyr, rotte) Morfologiske grunn begreper. Kroppsplan og anatomiske begreper. Medisinsk nomenklartur lære. Latin/gresk intro med vekt på anatomi Undersøkelse av anatomi med bruk av radiologisk teknikk. Makroanatomi med omvisning på anatomisk og patologisk avd. IMB

Fysiologi Organsystemer, homeostase IMB

Kjemi/ Biokjemi

Løsninger: Intermolekylære krefter. Syre/base. Buffer. Kinetikk. Løselighet. Organisk kjemi og biomolekyler: Hydrokarboner, isomeri, alkoholer. Lipider. Aminosyrer/proteiner. Karbohydrater. Nukleotider/Nukleinsyrer/ RNA/ DNA. Redoks kjemi.

31

Cellebiologi

Celler. Membranstruktur og membrantransport. Struktur og funksjon til cellemembranen. Cytoplasmiske membransystemer. Cytoskjelett. Cellebevegelse. Intracellulære rom og transport. Struktur og funksjon til ekstracellulær matriks.

GenetikkGrunnleggende human genetikk. Mendels arvegang. Populasjonsgenetikk.

Immunologi Introduksjon til immunforsvaret

FarmakologiIntro om farmakologi, legemidler, begrepsapparat i farmakologien, resept, reseptskriving

Medisinsk sosiologi

Helsetjenesten som del av velferdsstaten. Medikalisering. ISM/ IKM

AkuttmedisinFørstehjelpskurs. Kommunikasjon – samarbeid – skadested. IKM

AllmennmedisinAllmenn medisin og kommunehelsetjenesten

ISM

Odontologi Tannhelsetjenesten. Praksisbesøk tannhelsetjenesten utplassering*. IKO

DELEMNE 2 Metabolisme – ernæringFaglige innhold:

Fag tema InstituttHelsefag kasuistikker FellesBiokjemi Enzymer og enzymkinetikk. Introduksjon til metabolismen

og termodynamikk. Redoks kjemi. Karbohydratmetabolisme og regulering. Elektrontransport kjeden. Oksydativ fosforylering. Lipidmetabolisme. Aminosyremetabolisme. Biologisk signaloverføring. Metabolisme, cellstoffskifte

IMB

Cellebiologi Kommunikasjon mellom celler og deres omgivelse. Intercellulær kommunikasjon og intracellulær kommunikasjon.

Histologi Fordøyelsessystemet: Spyttkjertler. Tarm. LeverFysiologi Fordøyelsessystemets funksjon. Energibalanse

(metabolisme + temperaturregulering). Hormonell regulering av energimetabolismen. Oksygenopptak og metabolisme

Ernærings-fysiologi

Ernæring, helse og sykdom. Globalt perspektiv på ernæring felles

Gastromedisin

Fedme/ overvekt. Sult. Ernæringsforstyrrelser. IKM

Medisinsk biokjemi

Sykehus laboratorium Utplassering - prøvens gang IMB

Tannhelse-tjeneste

Utplassering (tannhelsetjeneste for barn – unge) IKO

32

DELEMNE 3 BevegapparatetFaglige innhold: * Delemne 3 vil kreve egen tilpasset plan med andre læringsmål for odontologistudentene)

Fag Tema InstituttAnatomi/ histologi

Patologi

Opplæring i problembasert læring. Kasuistikker 1, 2, 3 - osv.

Skjelett-muskel normal anatomi, biokjemi og fysiologi. Skjelettmuskel patologi og introduksjon til skjelettmuskel sykdommer

Generell anatomi av overekstremiteten, rygg/thorax/abdomen, hode/hals og underekstremiteten. Disseksjon av overekstremitet, rygg, thorax, abdomen, hals, underekstremitet og kranium

Bruskvev. Beinvev. Muskelvev. Nervevev

IMB

Fysiologi Generell skjelettmuskelfysiologi. Generell nevrofysiologi: Membranpotensialer etc. Elektriske og kjemiske synapser etc. Nervesystemets oppbygning: ANS etc. Generell introduksjon til sansefysiologien. Energiomsetning i skjelettmuskel. Nevromuskulære synapsen. Muskeltrøtthet/trofiske egenskaper til skj.muskel. Muskelspolen / senespolen. Reflekser

Biokjemi Ekstracellulær matrix. Beinvev. LeddAllmennmedisin

Allmennmedisinske aspekter ved muskel- og skjelettlidelser. Utplassering ved legekontor

ISM

Radiologi Om rtg av skjelettet. Identifisering av alle knokler og frakturer. Artrose, artritt og skivedegenerasjon. Skjelettrøntgen, omvisning, ”bildets gang”

IKM

Ortopedi Introduksjon til ortopedifaget. Skulder. Supraspinatustendinitt/subacromial bursitt. Underekstremitet, med vekt på hoftelidelser og coxarthrose. Knær: meniskskader, chondromalaci og båndskader. Rygglidelser ischias

IKM

Fysikalsk medisin

Skjelett muskel systemets overflateanatomi. Funksjonsundersøkelse av rygg. Funksjons undersøkelse av

IMB/ IKM

33

Rehabilitering skulder. Funksjonsundersøkelse arm/hånd. Funksjonsundersøkelse trunkus. Funksjonsundersøkelse hofte. Funksjonsundersøkelse kne/fot

DELEMNE 4 Celleproliferasjon – kreft Faglige innhold:

Fag tema InstituttHelsefag kasuistikker

Kommunikasjon

felles

Biokjemi Nukleotidbiosyntese. Biologisk signaloverføring (koordineres med cellebiologi). DNA replikasjon/reparasjon. Proteinsyntese. Rekombinant DNA-teknikk. DNA sekvensiering.

IMB

Cellebiologi DNA rekombinasjon. Cellesyklus kontroll. Mikroskopering/DNA lab. Mitose/DNA lab. DNA transkripsjon. Kromosomer. Celledeling, mitose, meiose. Hva er kreft? Reparasjon av DNA ved kreft. Cellesyklus i kreft. Signalering i kreft. Onkogener/tumor suppressor gener. Tumorbiologi. Arvelig kreft vs. sporadisk kreft

Genetikk Cancer genetikkEpidemiologi Generell (kreft) epidemiologi. Forebygging av kreft (eks.

lungekreft). ”Kreftbyrden” – hvor mange rammes, dødelighet, vanligste kreftformer.

ISM

Onkologi Etiske problemstillinger relatert til kreftbehandling (eks. brystkreft). Intro til klinikk – hvordan kommunisere med kreftpasienter. Kreftbehandling og prinsipper (eks. brystkreft). Møte med kreftpasient. Diagnostikk og behandling i dag og i fremtiden

IKM

Generell patologi

Neoplasi. Vekstforstyrrelser.

Patologisk lab Omvisning, prøvens gang, eksempler fra diagnostikken

IMB

Allmennmedisin

Kommunehelsetjenesten, utplassering, introduksjon til kreft i allmennpraksis

ISM

34

DELEMNE 5 Molekylær transport: sirkulasjon, respirasjon, ekskresjonFaglige innhold:

Fag tema InstituttHelsefag kasuistikker fellesFysiologi Oversikt hjerte-karsystem, trykk, blodstrøm, motstand.

Hjertet. Mikrosirkulasjon. Det respiratoriske system. Gassutveksling og transport. Nyrens funksjon. Regulering av vann og ionebalansen. Syre-baseregulering. Buffer i blod og urin. Osmoregulering.

IMB

Anatomi/ Histologi

Sirkulasjonssystemet. Respirasjonssystemet. Urinveissystemet.

Farmakologi Farmakodynamikk. Absorpsjon og distribusjon av legemidler i kroppen etc. Eliminasjon av legemidler etc. Prøvens gang. Klinisk farmakologisk lab

Rtg Intro til billeddiagnostikk. Prinsipper for funksjonell billeddanning. Omvisning radiologisk avdeling og nukleær medisin. Demonstrasjon.

IKM

Allmennmedisin

Sykehjemsmedisin. Kommunehelsetjeneste, hjemmetjeneste

ISM

DELEMNE 6 Inflammasjon – infeksjon – reparasjonFaglige innhold:

Fag tema InstituttHelsefag Tematiske kasuistikker fellesImmunologi B-celle utvikling + T-celle utvikling. B-celle reseptor + IMB

35

Immunoglobuli. T-cellereseptor + MHC klasse I og II, antigen prosess./present. T-celle og B-celle mediert immunrespons. Medfødt immunitet. Allergi

Immunologi og transfusjonsmedisin, prøvens gang i rutine lab. Blodbank

Mikrobiologi og virologi

Medisinsk mikrobiologi. Mikrobe og vert. Virus. Diagnostisk prinsipper og infeksjonsepidemiologi. Strategier for infeksjonskontroll. Infeksjonskontroll og smittevern. Diagnostiske metoder og prøvetakning i mikrobiologi og virologi

Mikrobiologisk rutine lab, prøvens gang

IMB

Anatomi/ histologi Generell patologi

Blod. Lymfoid vev. Celleskade og akutt betennelse Kronisk betennelse. Bruddtilheling. Arthrose og reumatoid arthritt. Osteomyelitt

IMB

Infeksjonsmedisin

Global helse og infeksjonsmedisin IKM/ISM

Ortopedi Infeksjoner i bevegapparatet IKMFarmakologi Non-steroid antiinflammatory drugs (NSAIDs).

Antimikrobielle legemidler.IMB

Reumatologi Generell reumatologi, reumatologiske lidelser. Urinsyregikt IKM

DELEMNE 7 Embryologi – utviklingsbiologi – medisinsk genetikkFaglige innhold:

Fag tema InstituttEmbryologi Mannlige kjønnsorganer: Spermiedannelse og meiose.

Kvinnelige kjønnsorganer: Utvikling av eggcellefollikler. Eggløsning, befruktning, første celledelinger. Dannelse av morula og blastula. Implantasjon. Gastrulasjon. Utvikling av nervesystemet, øyet og øret. Kroppens lagdeling, somitter og bevegapparatet. Utvikling av serøse hinner og cølomer (de store kroppshulene), fordøyelseskanal, lever, pankreas, lunger, blodceller, blodårer, hjertet, gjellebuer, gjellefurer, nyrer, kjønnsorganene. Utvikling av placenta.

IMB

Utviklingsbiologi

Regulering av fosterutviklingen. Generelle prinsipper og mekanismer. Om teratogener. Mennesket i økosystemet

Genetikk Mutasjoner. Utviklingsbiologi i genetisk perspektiv. Medisinsk genetikk.

IKM

Embryologi In vitro fertilisering IVF. IMB/ IKMMedisinsk etikk

Medisinsk etikk og lovverk: embryologi, IVF, prenatal diagnostikk.

felles

36

DELEMNE 8 Statistikk og epidemiologi Faglige innhold:

Fag tema InstituttStatistikk Medisinsk statistikk ISMEpidemiologi Introduksjon til epidemiologien som fag.

Farmakoepidemiologi. Samfunnsodontologi. Klinisk epidemiologi

ISM

DELEMNE 9Topografi og undersøkelsesteknikkFaglige innhold:

Fag Delemnets faglige innhold InstituttKlinisk medisin (generell)

Topografisk anatomi. Anamnese. Status presens. Journalskrivingens etikk. DIPS (Distribuert informasjons- og pasientdatasystem). Hva er god kommunikasjon? Kommunikasjonsferdigheter ved opptak av anamnese. Kommunikasjonsferdigheter ved klinisk undersøkelse. Generell undersøkelsesmetodikk

IKM

DELEMNE 10 CNS og spesifikk sanserFaglige innhold:

* Delemne 3 vil kreve tilpasset egen plan for odontologistudentene

Fag tema InstituttFysiologi Spesifikke sanser. Øyets fysiologi, retinas funksjon,

fotoreseptorer, visuell transduksjon, adaptasjon, reseptor felt, synsbanenes fysiologi. Hørsel. Det indre ørets funksjon, hårcellen som reseptor. Hørsels baner. Vestibularisapparatets funksjon. Chemoreseptorer for lukt og smak. Persepsjon, sentral transduksjon av lukt og smaksstimuli.

Blod-hjernebarrierens funksjon. Synapser. Det

IMB

37

somatosensoriske system. Smertefysiologi. Retikulærsubstansen, søvn og bevisthet. Motorisk kontroll, descenderende baner. Det autonome nervesystem og hypotalamus. CNS og motorisk kontroll (cerebellum, basalganglier, cortex cerebri). Cortex cerebri og høyere funksjoner. Læring og hukommelse.

Anatomi/ histologi

Øyets strukturer, linsen

Øret, larynx, munnhule, spyttkjertler, hode, hals

Oversikt over sentralnervesystemets anatomi. Cellene i CNS. Neuroner og gliaceller. Hinner og hulrom. Hjernens ventrikkelsystem etc. Ryggmarg og hjernestamme. Afferente baner. Thalamus. Ulike sanser i hud og bevegapparatet og sanseinntrykkenes sentralnervøse formidling. Motoriske baner og basalganglier. Cerebellum. Hjernenervene. Synsbaner. Cortex cerebri. Det autonome nervesystemet. Hypothalamus og det limbiske system Hjernens blodforsyning.

IMB

Patologi Øye, øre, nese, hals-sykdommers patologi. Cerebrovaskulære sykdommer. Trombose/ iskemi/ infarkt / blødninger. Meningitt og andre infeksjoner. Intrakranielle tuomores. Hodetraumer.

IMB

Oftalmologi Undersøkelse av øyet og dets omgivelser: visus, synsfelt, rød refleks, oftalmoskopi, øyebevegelighet, stilling, pupillereaksjoner, fremre kammer og øyelinse, trykk. Optikk og refraksjon. Samsyn og skjeling. Glaukomer. Katarakt. Oculære motilitetsforstyrrelser. Papilleødem. Pupillerefleks Synsfeltutfall Inflammasjon, infeksjoner og skader. Blindhet lokalt og globalt

IKM

Øre nese hals fag

Undersøkelses av øre, nese, hals: Rhinoscopia anterior og posterior, otoscopia, Webers og Rinnes prøve, cavum oris, fauces. laryngoscopia indirecta, ansikt. Innføring i de vanligste sykdommer i øre nese hals området. Facialisparese. Audiometri, akustikk, støy og hørselstap. Vestibularisundersøkelse og sykdommer i vestibularis apparat.

Nevrologi Den nevrologiske undersøkelse: Anamnese, hjernenerveundersøkelse, virvelsøyle, koordinasjon, cerebellare prøver, motorikk, sensibilitet og reflekser, stående stilling og gange. Spastisitet, rigidet og reflekser. Nevromuskulære sykdommer. Perifere nevrologiske sykdommer. Fokaldiagnostikk ved hjernestammelesjoner. Basalgangliesyndrom, koordinasjon og cerebellum. Multippel sklerose. Fokaldiagnostikk ved medullære lesjoner. Smerte/hodepine. Fokaldiagnostikk vd cortikale lesjoner. Epilepsi. Nevrogene seksualfunksjonsforstyrrelser. Innføring i cerebrovaskulære sykdommer.

IKM

Nevrokirurgi Patofysiologi i intrakraniell sirkulasjon og intrakranielt trykk. Alvorlige hodeskader. Ekspansive intrakraniale prosesser/blødninger. Lette hodeskader. Commotio cerebri. Oppfølging av pasient. Cerviobrachialgi, lumbago, ischias. Introduksjon til den nevrokirurgiske undersøkelse og

IKM

38

behandling. Kort innføring i de vanligste nevrokirurgiske sykdommer.

Nevropsykologi Sentrale begreper i nevropsykologi, differensialdiagnostikk IKMInfeksjonsmedisin

Meningitt. Encephalitt IKM

Radiologi Undersøkelse av nervesystem, hjerne med billeddannende teknikker

IKM

Allmennmedisin Svimmelhet. Hodepine

”Rødt øye” – øyesykdommer i allmennpraksis

Rus i primærhelsetjeneste og kommunehelsetjeneste

ISM

Farmakologi og toksikologi

Legemidler ved øyelidelser. Nevrotransmitterreseptor i CNS. Synapsens biokjemi og farmakologi. Sentralt virkende analgetika. Farmakologiske prinsipper for behandling av epilepsi, migrene, Parkinsons og myastenia gravis. CNS-relaterte bivirkninger

Alkoholens farmakologi og biokjemi. Ikke alkoholbaserte rusmidler

IMB

Mikrobiologi Øye, øre, nese hals virologi og bakteriologi. CNS-virologi. CNS-bakteriologi. Spinalvæske, prøvetaking.

IMB

Medisinsk biokjemi

Nevrobiokjemi. Spinalvæskens sammensetning IMB

Fysikalsk medisin og rehabilitering

Rehabilitering (syns og hørselshemmede, nevrologisk sykdom, hjerneslagrammede osv)

IKM

39