SANDNES MARITIME SYSENTERSverre Edvardsen

Strandgata 414307 Sandnes

Tlf: 90 91 36 05

SANDNSverre Edv

Strandgata

4307 Sand

Tlf: 90 91

NES MARITIME SYSvardsen

a 41dnes

36 05

SENTER

Tlf: 90 91 36 05

Vi har 30 års erfaring med seil og kalesjer.Kom gjerne innom for en hyggelig prat og befaring av båten.Vi har egne bryggeplasser i Sandnesvågen.Vi utfører service og reparasjon av det meste innen søm. Du kan også få vegger og tak til terrassen, levegg til hagen, skjørt til bobilen o.l.

Krigsseilerne I årets bok fraRiska historie- ogmuseumslag blir

blant annet krigssei-lerne fra bygdabeskrevet. Side 14

Bygdas egen opera-dronning satte ikkestor pris på verken

engelsk eller tysk i skoleda-gene. Nå har imidlertid EirInderhaug lært seg alle despråkene hun synger på, ogdet er ikke få. Russisk stårfor tur.

Side 4

Tips oss!

Noe som skjer i

lokalmiljøet?

Ring oss på telefon

51 96 12 40

Senterleder ogdataveteran

Bjørn M. Haalandinnrømmer at hanhar bidratt til

handelslekkasje tilSandnes. Ny stillingsom senterleder vedBryggen Senter for-plikter, så nå blir detnok mer handling iegen bygd. Side 4

Lurer hele skolen

Folk & fe

ÅRGANG 11

UTGAVE NR 5

SEPTEMBER 2011

Den unge magikeren Kjartan Simonsenhar med seg nye triks fra trylleseminar iDanmark. De tester han ut foran en full-

satt og begeistret foajé på Riska ung-domsskole.

Side 9

Må lære russisk

Kjartan Simonsen har mer enn ett trylletriks i ermet.

Det er imponerendehva Nils Stian Voldhar klart å utrette

med det eldgamle husetpå Ims. Det moderne til-bygget skal tones nedslik at gamlehuset blirframtredende.

Side 10 og 11

Restaureringmed stil

RiskapostenLOKALAVIS FOR HOMMERSÅK OG OMEGN

Riskaposten er en fri og partipolitisk uavhengig lokalavisfor Hommersåk, Høle og Vatne.

Ansvarlig utgiver: Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 Sandnes

I redaksjonen:Trond Anfinnsen (redaktør), Tom Gaudland,og Trude Jensen.Tipstelefon: 51 96 12 40. E-post: tips@riskaposten.no

Grafisk formgivning: Svein Kåre Gunnarson.

I markedsavdelingen:Per Jansen, Norunn Kalvatn og Helge K. Strand.Annonsebestilling: tlf. 51961240E-post: annonse@regionaviser.no.

Hvorfor skal Riskabli så folkerik?På 70-tallet bodde et tusentalls sjeler i Riska. 40år senere kan bygda skryte av å være et trygt oggodt bosted for nærmere 7000 mennesker. Ingentvil om at det har vært en eksplosiv vekst. Mendet stopper ikke der. Det tilrettelegges stadig fornye boliger i Riska. I Hommersåkvågen skal detkomme flere blokker. På Hesthammaren er detsnakk om mer enn 300 nye boenheter de nærmes-te årene. Rundt Stemmen fortettes det med lav-blokker. På Hetland tilrettelegges det for tetterebebyggelse. Og rundt Riskatun er det allerede eta-blert et nytt boligfelt, som nok også kommer til åvokse de neste årene.

Rådmannen i Sandnes ville først legge nedHommersåk skole. En tid senere kom det fram pla-ner om å bygge ny Hommersåk skole. Og dettesiste skyldes ganske enkelt at både politikere ogadministrasjonen i Sandnes kommune ser at folke-tallet i Riska bare kommer til å øke. Hvilke prog-noser de opererer med, vites ikke. Men for noen årsiden ble det jobbet med langsiktige planer somantydet et folketall på 18.000 mennesker i Riska,altså en tredobling i forhold til dagens nivå. Enbroforbindelse med Stavanger ble sett på somsentral dersom et slikt folketall skulle la seg reali-sere.

Vi vet at de fleste bydelspolitikerne er veldigopptatt av å øke folketallet i Riska. Vi vet også atnæringslivet ønsker seg flere beboere – les: flerekunder.

Men vil fortetting og stadig boligbygging egent-lig være til beste for bygda? Flere mennesker er likmer press på infrastruktur, mer press på skoler,barnehager, helsesektor, veier. At kapasiteten påskole- og barnehagesektoren kanskje blir bedret itakt med boligbyggingen, kan man jo håpe at ”fat-tige” Sandnes har råd til. Det samme gjelder lege-tilbud – og ikke minst eldreomsorg. Allerede i dager det lange ventelister for å få sykehjemsplass ibygda, og dette blir neppe bedre når man vet atkommunen ikke engang har råd til å spandere jule-tre ved Stemmen.

At busstilbudet kanskje bedres, vil jo selvsagtvære hyggelig. Men vi har liten tro på at det kom-mer firefelts motorvei til Sandnes, selv om folke-tallet skulle tredobles. Og da blir køene lenger enni dag, selv om det skulle komme (en svært usann-synlig) broforbindelse til Stavanger. Flere mennes-ker betyr også større eksponering for ”storbyfe-nomener” som ungdomskriminalitet og rusrelaterteproblemer, mobbing på skolene, manglende fritids-tilbud osv.

Et åpent spørsmål – som få våger å debattere –er med andre ord: Hva skal vi med flere folk ibygda?

2

Leder for bydelsut-valget, MagneFrøyland, forventerat sentrumsplanenfor Hommersåk blirvedtatt i nestebystyremøte.Planen ble påbe-gynt så tidlig som i1996, og Frøylandmener det er påtide å få dengjennom nå påtross av storemangler.

AV TROND ANFINNSEN

Frøyland understreker at han ertilhenger av Berge M.Berthelsens planer om en tredjeboligblokk i Hommersåkvågen,men at denne saken ikke lenger

kan få lov til å forsinke en alleredemeget langdryg sentrumsplan.

- Jeg forventer at planen blirvedtatt, og at saken om en tredjebokk blir kjørt videre som enegen sak, sier Frøyland. Han girvidere uttrykk for at sentrumspla-nen har vært en hodepine:

- Sentrumsplanen har vært ethorribelt pro-sjekt. Jeg er vel-dig opptatt av atsentrum skalutvikles, menalle initiativ blirstoppet somfølge av at sen-t r u m s p l a n e nikke er godkjent, sier han.Frøyland sier videre at det somkommer gjennom av tiltak i sen-trum nå krever spesiell dispensa-sjon, som for eksempel båtfor-eningens rehabilitering av hav-nen.

For snever geografiskEt hovedankepunkt mot sen-trumsplanen, og en av grunnene

til at bydelsutvalget har vært imotden, er at den dekker et for liteområde.

- Planen burde innbefatteStemmen, eller i det minste opptil helsehuset. Det er viktig at par-kområdet er med i sentrumspla-nen. Så dette er ikke bra. Men jeghar blitt anbefalt at vi ikke kan

stoppe planen i allevighet. Dersomdette området skalinvolveres, går detpå ny vinter og vårfør planen blir god-kjent, sier Frøylandoppgitt. Han forkla-rer videre hvorfor

han mener planen slik den i dagforeligger bommer på målet:

- Sentrumsplanen tar bare tak iarealer som allerede er utbygd.Hvorfor dette fokuset på et områ-de som nesten er helt utbygd?spør Frøyland oppgitt.

Sentrumsplanuten blokk

Leder for bydelsutvalget, Magne Frøyland, mener sentrumsplanen nå bør godkjennes, på tross avstore mangler.

Kiwi stenger i en månedOnsdag den 21. septemberstengte Kiwi dørene for ågjennomføre en fullstendigoppgradering av butikkensinteriør. I stedet for å la kun-dene gå og trø i oppussing,så valgte butikken å stengehelt av. Daglig leder Ann KristinMeling sier at oppussing nåer på sin plass: - Butikken har sett sine

bedre dager, og er ganskeså sliten innvendig. Vi skalblant annet få nye golv,bedre belysning og merplass. Så blir det pangstartigjen den 20. oktober. - Hvordan er det for økono-mien til butikken å holdestengt i en hel måned?- Det er klart at vi taper jopenger, men vi satser på atvi vil tjene på det på sikt.

- Er det en tøff konkurranseblant dagligvarekjedene påHommersåk?- Ja, det er nok det. Jeg vetat enkelte butikker sliter,men vi ligger godt til, og tarmye av innfartstrafikken. Ognå håper vi at vi kan ta endamer, sier Meling optimistisk.

SANDNES Vågsgt. 15Tlf. 51 66 81 13

Åpent: Man-fre 9-19 (16)

HØSTDRØMMERHOS JENSEN INTERIØR

HØSTDRØMMERHOS JENSEN INTERIØR

Klipp ut og få en 2-pakningtørkehåndklær i lin og bomulltil en verdi av kr. 98,-

1 pk. pr. familie

Dyner og puter

½ pris

Berger ullpledd

Før 798,- Nå 299,-

RullegardinerPlisségardinerLamellgardinerInsektnettLiftgardin

-20%

Masse sengesett

½ pris

Besøk vår

gardinavdeling

½ pris

Sir John

Barnedyner og puter

½ pris

3

Jeg er litt som sir-kushesten. Når jegkjenner lukten avsagmugg, må jeginn i ringen igjen.Sånn har det alltidvært. Når jeg erferdig med et stortprosjekt, så må jegha pause. Men såmå jeg bare innigjen.

AV TROND ANFINNSEN

Slik sammenfatter den nye sen-terlederen på Bryggen senter sinprosjektorienterte yrkeskarriere.Bjørn M. Haaland overtok stil-lingen som senterleder den 1. junii år.

- Hvem er egentlig Bjørn M.Haaland?

- Jeg heter Bjørn MartonHaaland, og er opprinnelig fraHillevåg. Rett og slett en ”byas”,altså. Men jeg har bodd iHommersåk siden 1972, så detbegynner å bli noen år. Herlighet, snart førti år, sier Haaland,og det er tydelig at han overras-ker seg selv litt med denne infor-masjonen.

Trappe ned og trappe ned…- Opprinnelig er jeg programme-rer i dataverdenen. Men de sistetjue årene har jeg vært bedrifts-rådgiver, og jobbet for et størrerådgivningsfirma. Det har stortsett gått i implementering avstore datasystemer. Det holdt jegpå med helt fram til 2004 eller2005. Da bestemte jeg meg for åtrappe ned, og gjøre noe heltannet, forklarerHaaland. Og noehelt annet ble det formannen som dengang var seksti år.Som daglig leder iRiskafjord AS i femår ble det knapt noeav den planlagtenedtrappingen:

- Det var veldig kjekt, men ogsåanstrengende. Jeg måtte ta megav alt det administrative i tilleggtil å være mannskap på båten. Iutgangspunktet skulle det væreen halvdagsjobb, men jeg ble såengasjert at det ble fort langedager, forklarer Haaland etter-tenksomt. Samtidig med jobbensom daglig leder for veteranbå-ten, fortsatte han den gamle job-ben som selvstendig.

Stort prosjektEtter fem år med gammel båt,fikk han tilbud om en kontraktmed et større firma, og det var

”back to business” som selvsten-dig næringsdrivende.

- Det ble for kjedelig å trappe formye ned. Jeg måtte tilbake ogjobbe. Jeg var ikke klar for å pen-sjonere meg ennå, for å si det rettut. Det er fortsatt kjekt å jobbe,og nå for tiden holder jeg på medå implementere et helt nytt sys-tem på Øglænd System. Vi er ioppstartsfasen, og det er veldig

travelt. Når detroer seg nedlitt, håper jeg påå få litt mer fri-tid igjen, sierHaaland.

Fra hullkort tilPC

- Du må virke-lig ha vært med på dataens spedebarndom når du har holdt på sålenge på dette området.

- Ja, jeg begynte i 1968, dengang folk ikke skjønte hva dettevar. PC`er var egentlig ikke opp-funnet, og vi drev med sværemaskiner som leste hullkort. Alldata var lagret på slike hullkort,og med disse kunne vi lage statis-tikker, kjøre ut fakturaer og lig-nende, forklarer dataveteranen.

- Hvordan oppstod denne inter-essen?

- Det var helt tilfeldig. Jeg harvært med i den spede begyn-nelsen og helt fram til i dag. Den

gang i starten måtte vi gjøre altselv, koble ledninger og skru imaskinene. I dag er jeg bare envanlig pc-bruker, og jobber medstore integrerte logistikksyste-mer, forklarer Haaland, og leggertil at han kan ha jobbet for førti-femti vidt forskjellige bedrifter desiste tjue årene.

- Jeg har lært mye om bedrifteri mange forskjellige bransjer.

HandelslekkasjeVi kan ikke prate med Haalanduten å komme inn på hans nyestilling som senterleder iHommersåk, og åpner temaetmed følgende spørsmål:

- Hvis jeg sier ”handelslekka-sje”, hva tenker du da?

- Til Sandnes, mener du? Det eri grunnen veldig dumt, men jegskal innrømme at jeg har værtmed og lekket selv også. Jeg haraldri hatt jobben min her inne, ogda har det vært lett å stikkeinnom Sandnes å handle på veghjem.

- Er dette en hovedutfordringfor senteret?

- Ja, det er jo det. Vi må få folk tilå bruke de butikkene vi harlokalt, spesielt her i senteret.Etter at jeg begynte her, så lurerjeg på hvorfor jeg handlet iSandnes tidligere. Du får jo detaller meste her like billig og av ogtil bare billigere, sier Haaland

bestemt, og kommer med eteksempel:

- Jeg fikk et gavekort av datte-ren min, og kjøpte en treningsjak-ke. De hadde ikke buksen somskulle gå til, men den fant jeg herpå senteret. Da så jeg at den jak-ken jeg hadde kjøpt i Sandnesogså var der, til og med fem hun-dre kroner billigere enn det jeghadde betalt.

Leilighet i FrankrikeHaaland har samboer med tobarn, og han har selv to barn fraet tidligere ekteskap.

- Hva liker du å drive med nårdu ikke jobber?

- Jeg har vel alltid vært veldigglad i naturen, og bruker mye avfritiden i terrenget rundtHommersåk. Jeg tror jeg harvært på alle toppene rundt her, oger glad for at jeg slipper å brukebil når jeg skal på tur. Ellers likerjeg godt å reise, og har kjøpt enleilighet i Antibes i Frankrike. Viser vel for oss at vi kan bruke lei-ligheten mer senere, og skalsnart ned og være der i enmåned. Men vi liker oss godt iNorge om sommeren, så det blirnok til at vi bruker leilighetenmest på høsten og vinteren,avslutter den nye senterlederen.

Senterleder og sirkushestBjørn M. Haaland ble dataekspert lenge før folk flest visste hva data var. Yrkeskarrieren hans har vekselvis bestått av store prosjekt etterfulgt av tiltrengte pauser.Nå har han blitt senterleder på Bryggen senter.

4

5

KNUT KVALVÅGNÆS

Skremmende fremtidsvisjonom global oppvarming

Året er 2088, og menneskene på kloden lider av pustebesvær, forårsaketav flere hundre år med forurensning iden industrielle tidsalder. Det er enverden som neppe noen av oss vilønske å oppleve – en verden veldig for-skjellig fra dagens, men en verden somkan bli realitet om vi ikke er oss be-visst på energibruken vår – hva slagsenergi vi bruker og hvordan vi brukerden.

Denne boken handler om klimaforan-dringer med derav følgende havnivå-stigning. Kan sentrale steder reddesfra oversvømmelse? Det er kanskjemulig, men det vil koste. Energibe-hovet vil øke. Ved ukritisk energi-bruk, vil CO2-innholdet i luftenøke. Hvor mye tåler vi?

bokforlaget

www.publicabok.no

I BOK-HANDELEN

1. OKTOBER!

PUBLICA BOK ASGamleveien 87

4315 SANDNESTlf. 51961240Fax 51961251

ordre@publicabok.no

Anita Kristensen:

FOR RIKET ER DITT

Hardkokt krim fra et vest-

landsmiljø. Psykiater Birgitta

Flack får nye utfordringer.

ISBN: 9788282511384

Kr 348

Åge Grønning:

MALURT

Et gradert dokument som har

med rikets sikkerhet å gjøre,

er kommet på avveie.

ISBN: 9788282511483

Kr 298

Randi Aagedal:

VAN DER MAIERS ARV

Det harde arbeidermiljøet i

Trondheim anno 1929, og

møtet mellom fattig og rik, er

tema i “Van der Maiers arv”.

ISBN: 9788282510394 Kr 349

Rita Hals Gentekos:

DEN PORTUGISISKE

TINNSTØPEREN

Velskrevet historisk roman,

med kjærlighet som viktig

ingrediens.

ISBN: 9788282511407 Kr 349

FLERE AV HØSTENS NYHETER FRA PUBLICA:

DRAMA

KRIM &

SPENNING

6

Mandag den 8.august ble råseilbå-ten Dragens Vingeknust av en storbølge 80 kilometerøst for Shetland.Etter rundt én timei redningsflåten blemannskapet på sju,deriblant eierenEgil Rossavik, pluk-ket opp av red-ningshelikopter.Rossavik sier detkan ta lang tid føren ny DragensVinge kan sedagens lys.

AV TROND ANFINNSEN

- Vil det bli bygget en ny DragensVinge, Rossavik?

- Akkurat det har vi ikke tatt stil-ling til. Det er en lang prosess, ogdet er avhengig av hvordan for-sikringsoppgjøret faller ut.Uansett så er det ingen som kanta på seg et slikt byggeoppdragfør tidligst i 2013, så vi har god tid

på oss, forklarer båteieren. Hansier videre at det å bygge en slikbåt er en omstendelig prosess, ogat for eksempel hvert tre somskal brukes må plukkes ut. Detfinansielle må naturligvis også påplass først.

- Før vi eventuelt kan begynnemå vi få skikkelig oversikt, og haen skikkelig økonomisk rammerundt prosjektet. Det er ikke baresånn at vi kan sende inn oppgjørettil forsikringsselskapet, og fåpengene inn på konto dagen etter-på, forklarer Rossavik.

Noe av det aller besteRåseilbåten Dragens Vinge var på41 fot, og ble bygget av EinarBorgfjord. Tretti fullvokste gran-trær ble brukt i arbeidet medbåten som var 1,8 tonn tung, ogkunne seile i 10 – 12 knop ogkomme opp i en rohastighet på 3knop.

- Hvordan opplever du dennesituasjonen?

- Vi kom oss jo godt ut av det isum, og jeg ble ikke noeavskremt. Men det er jo en opple-velse jeg klart kunne vært foru-ten.

- Hvordan vil du karakterisereferdighetene til denne båten påsjøen?

- Den var helt topp. Mange avde beste innen råseilmiljøet iNorden har prøvd båten, og den

Ny Dragevinge langt fr

Ferdig gapahukpå UlsnesetGapahuken ved de nyeturstiene på Ulsneset ernå ferdig. Hans BørgeAanestad i Sandneskommune sier at detbare er noe finpuss somgjenstår, og at kronen påverket er at det nå eranlagt en gruve i gapa-huken. Ellers er bådebenker og bord på plass.

Aanestad sier at gapa-huken allerede er tatt ibruk av noen skoler påHommersåk, og han reg-ner med at stadig flerefår kjennskap til gapahu-ken etter at kommunenhar fått satt opp noeninformasjonsskilt.Gapahuken - som egent-lig fremstår mer som etslags “utebygg” enn engapahuk - er på rundt 24kvadratmeter, og denkan nås etter en kort

spasertur fra begge par-keringsplassene.Gapahuken er et samar-beid mellom Kyrkjevollenskole, Riska Lions og fyl-kesrådet for funksjons-hemmede. Den skalvære tilrettelagt slik atalle grupper skal kunneta den i bruk.

ligger helt i den øvre klassen. Deter noe av det beste jeg har prøvd,understreker Rossavik.

Nyttig erfaringHensikten med seilturen somendte i forlis var å teste ut utstyr,blant annet en ny type seil.Rossavik legger vekt på at ulyk-

ken i Nordsjøen bidrar til å gienda mer nyttig erfaring.

- Det som berget livet vårt varat vi var forberedt på at dettekunne skje. Vi har hele tidenfokus på sikkerheten, og alle sik-kerhetsrutinene vi hadde lagt tilgrunn funket, sier han. Og tingkan hele tiden gjøres bedre. Av

nyttig erfaring fra akkurat detteforliset forklarer Rossavik at altsikkerhetsutstyr neste gang ikkebør ligge i svarte poser.

- Utstyret var dårlig markert, ogdet er observasjoner som vi tarmed videre. Ellers vil jeg påpekeat nesten uansett hvor langt dudrar ut på sjøen, sørg alltid for at

Egil Rossavik var med på turen som endte med at en stor bølge knuste båten hans, Dragens vinge. Hele beskan bli snakk om å eventuelt bygge en Dragens vinge 2.

Det som skullebli en gapahuk,

ble ikke engapahuk, men

faktisk noe myebedre! Et “ute-bygg” som bru-

kerne kallerdet. (Foto:

KyrkjevollenSkole)

Dragens vinge var en råseilbåt bygget etter de gamle viking-enes tradisjoner. Ifølge båteier Egil Rossavik var den av heltypperste klasse hva gjelder seileegenskaper.

7

ram i tid

Svært kostbart forRiskafjordRiskafjord 2 ligger fortsatt påDåfjord verft på Stord forutbedringer av skroget. Nåviser det seg at en langt stør-re del av skroget må byttes ut,og at båten i tillegg har fåttmotorhavari på grunn av enunormalt kald vinter og for litekjølevæske. Den nye styrele-deren i Riskafjord AS, GlennSæther, sier at selskapet er

avhengig av å få inn atskilligmer penger enn den millionensom Riksantikvaren la på dekkfor å få båten på kjøl igjen.Sæther sier at veteranbåtengjerne skulle ha støtt på en”rik onkel” med hjerte forgamle båter. .

du har med gps eller nødpeile-sender. Du trenger ikke dra sær-lig langt, som for eksempel helt tilShetland som vi gjorde, før detskjer en ulykke, advarerRossavik.

setningen på sju ble reddet. Nå må forsikringsoppgjøret i orden før det

Fabrikkveien 11, 4033 Stavanger. P.O.Boks 253, 4066 StavangerTelefon 51 81 97 50. Fax 51 81 97 90. www.ryfylke-aluminium.no

KVALITET TILHUS OG HYTTE

Flaggstenger:Kampanjepriser

Flaggstenger:Kampanjepriser

Fra 6 meter, kr 2.990,-

Bryggestigei aluminium, 6 trinnKr 3.490,-

Eurostar Superkombi(3-delt kombistige)

4 meter kr 1.384,-5 meter kr 1.499,-6 meter kr 1.935,-

7,5 meter kr 2.399,-

ALLE PRISER INKL MVA.

4 meter: kr. 1.443,-5 meter: kr. 1.499,-6 meter: kr. 1.949,-

7,6 meter: kr. 2.443,-

8

Gjør deg klar for vinteren:Vintertelt av høy kvalitet!

Meran 400Vinter-/helårstelt fra kvali-

tetsleverandøren Herzog.

Et ideelt pulttakstelt for

komfortabel helårscam-

ping, enten man er "fast-

ligger" eller har lyst til å

reise. Art.nr. 724565

Kr 9.800

Engadin 550Prisgunstig helårstelt av

god kvalitet. Her er

masse spillerom for indi-

vidualisten. Høykvalitets

materialer. Teltet leveres

i fire ulike størrelser.

Art.nr. 724613.

Kr 26.000

Tunis IISommerfortelt til bobiler

av typen Caravelle,

Sprinter etc. Romslig og

med mange detaljer. Raf-

finerte lløsninger sørger

for ekstra komfort.

Art.nr. 802538.

Kr 5.800

Produktene kan bestilles på www.procamp.no

COOP PRIX HOMMERSÅK BERGE M. BERTELSEN

SELGES HOS:

ENDELIGER DENHER!I løpet av fem harde

krigsår var ikke Riska

preget av store kamp-

handlinger, men de

kjente historiene fra

krigsårene er med i

boken - noen med ny

og fyldigere informa-

sjon.

“Riska i krig” skildrer

hvordan krigen påvirket

hverdagen til folk flest,

og hvordan det opplev-

des å være okkupert.

Hvordan det var å være

husmor eller en jente i

konfirmasjonsalder.

Å drive gård kunne

nok være utfordrende.

Bøndene ble kontrollert,

det samme ble både

avling og dyr. Etter

hvert kom rasjonering-

ene, og flere varer fikk

sine erstatningspro-

dukter. Dagliglivet en-

dret seg.

KR 298

9

Med inspirasjon fratrylleseminar iDanmark harKjartan Simonsenrigget opp til fore-stilling i foajeen vedRiska ungdomssko-le. Det tar ikke langtid før det er stap-pet med tilskuereforan den ungemagikeren.

AV TROND ANFINNSEN

Før forestillingen får vi vite atKjartan kommer til å vise bådenye og gamle triks. En magiskkasse kledd i svart velur ogpåsydd logo skjuler de mangeeffektene den unge magikerenhar med seg til forestillingen. Vifår også vite at Kjartan er med iforeningen Magisk Sirkel JuniorNorge, og at han skal være med

på NM i trylling for første gangneste år. Det skal være i Oslo.Kjartan har drevet med tryllerisiden han var seks år gammel, oghan kan opplyse at han ikke ernervøs foran dagens forestilling.

Faren er klovn- Jeg har gjort det så mange gang-er nå at jeg blir ikke nervøs.

- Har du planer om å bli profe-sjonell når du blir stor?

- Nei, det er bare en hobby. Menjeg gjør mange forskjellige opp-drag, både i kirker og i forskjelli-ge selskap. Jeg hadde også opp-treden under Riskadagene, for-klarer tryllekunstneren mens hangjør i stand utstyret inni den svar-te boksen. Det er kanskje ikke sårart at niendeklassingen fraHommersåk har blitt tryllekunst-ner. Faren går nemlig under alia-set Tulliball, og han er en klovn.Kjartan forklarer at klovner ogsåtryller, men at de kommer underen litt annen tradisjon:

- Pappa tryller med klovneting,mens jeg er magiker. Av og til harvi forestillinger sammen.

Triks til salgsMens salen er i ferd med å fyllesopp med forventningsfulle medel-ever, forklarer Kjartan at trylle-triks er en handelsvare, og at deter en i Danmark som selger for-skjellige triks.

- Hva koster et trylletriks?- Det varierer, men jeg skal for

eksempel gjøre et triks med pop-korn her i dag, og det kostet 2-300kroner, forklarer Kjartan.

- Du har en del utstyr her, segjeg. Har du kanskje enda merhjemme?

- Ja, jeg har mye hjemme, blantannet en kanin, men den fikk jegikke lov å ta med meg, sierKjartan med et smil. Så kan fore-stillingen begynne.

Kapper kosedyr i tre biterKjartan tar på seg en stor kunstigleppe, holder mikrofonen inntil,og gjør hysj-tegnet med pekefing-eren. Så tar han et lommetørkle,klemmer det inn i en knyttetneve, og vips så er det forduftet.Så tar han opp en boks med pop-korn, heller ut litt på bordet, spi-

Sim salla bimKjartan Simonsen har gjort i stand trylleutstyret sitt, og venter på at salen skal fylles opp. Hadde han fått lov av skolen skulle han også tatt med seg kaninen.

Samler innsykler og annetutstyrSkolene i bygda trengersykler, redningsvester, fis-kestenger, skøyter, ski ogannet utstyr. Kan DUbidra?

Når Kyrkjevollen skolehar turdag for elevene igrunnskoletrinnene, måelevene selv stille medredningsvest, sykler,skøyter og annet utstyr.

Ikke alle har skapet fulltav slike rekvisitter, og daer gode råd dyre. Nå tarLionsklubbene i Riskagrep.- Ideen er ganske enkel,forklarer Ole Fjeldtvedt,som er leder for initiati-vet som har fått tittelen”Alle skal kunne”.- Ved å etablere en slagsutstyrspool, skal vi sørgefor at elever som ikkehar fiskestang eller skieller hva det måtte være,kan låne dette gjennomskolen. Vi i Lions tar

ansvaret for å bygge opputstyrslageret, mens deter lærerne som styrerhvem som får låne ting-ene, sier Fjeldtvedt.

Riska ungdomsskole harstilt lagerplass til rådig-het, mens Lions ClubSandnes/Riska og LionsClub Sandnes/ Hommer-sand har bevilget pengertil å innrede lageret medlagerreoler og et slagsforenklet logistikksy-stem. Men tingene somskal fylle lagerhyllene

mangler. Derfor gårutfordringen til bygdasinnbyggere om å gi sådet monner.- Ta en tur ut i garasjenog se om du har noe vikan bruke, ser oppfor-dringen fra OleFjeldtvedt.- Vi trenger rednings-vester, sykler, skøyter,ski, fiskeutstyr, hjelmer…Alt som kan tenkes åvære til nytte når skolenhar turdag eller aktivi-tetsuke. Utstyret måselvsagt være beregnet

på barn og ungdom,understreker Fjeldtvedt.

Prosjekt ”Alle skal kunne”er i sin startfase, ogutstyrspoolen er bareførste steg på veien.Lions ClubSandnes/Riska og LionsClub Sandnes/ Hommer-sand leker med tanken åopprette en støtteord-ning for barn som harbehov for midler til ådelta på fritidsaktivitetersom koster penger, foreksempel reise på turne-

ringer med håndball-gruppa, eller nye fotball-sko til fotballtreningene.Det er også snakk om åstable på beina en lekse-hjelpsordning. - Men disse tingene erforeløpig på planleg-gingsstadiet, understre-ker Ole Fjeldtvedt.

Har du lyst til å gi noe?Send en mail til webmas-ter@riskalions.no ellerring Ole Fjeldtvedt påtelefon 91310570

ser litt for å vise at det er skikke-lig vare. Deretter snur han bok-sen opp ned, og heller vann ut avboksen. Hm, snodig. Popkornetvar jo helt tørt?! Den unge magi-keren roter litt til inni boksen, ogfinner fram et lite ”kosedyr”. Medkyndig hånd får han den til å seveldig levende ut der den forsø-ker å pile ut av hendene og opp påKjartans skuldre. Han gabberetter den, og får den trygt påplass mellom hendene. Så tar hanfram en høy kasse, fører ”dyret”forsiktig ned i den slik at halen

kommer ut i andre enden.Deretter fører han to metallplaterinn i kassen, og tilsynelatendedeler det stakkars ”dyret” i tre.Han trekker til og med den midt-erste delen av kassen ut og stik-ker hånden gjennom. Så tar hanut de to jernplatene igjen, og trek-ker ”dyret” uskadet ut fra boksen.Forestillingen er over, Kjartanbukker, og publikum klapperbegeistret. De skulle nok gjernesett at forestillingen varte endalengre.

Det stakkars”dyret” er tilsyne-latende delt i tre,men det skal viseseg at den ungemagikeren får detlike helt ut igjen.

10

Nils Stian Vold villeegentlig ha et til-bygg i stil med detgamle huset. Menbåde byantikvar ogarkitekt rådet hamtil å tenke stikkmotsatt. Det angrerverken han ellerresten av familienpå i dag.

AV TROND ANFINNSEN

Det var i fjor sommer den ungemøbelsnekkeren og bonden sattei gang renoverings- og nybygg-prosjektet på Ims. Det er impone-rende hvor langt han har kommetpå den korte tiden. Inne blant derenskårne linjene som utgjør detnye tilbygget møter vi konaCathrin N. Vold sammen medfamiliens yngste, Kornelius påfire måneder. Lille Kristina på fireår er også der. I tillegg går farentil husbonden, Nils Vold, og lus-ker i dørene. Vi får vite at han harvært en sentral brikke i arbeidetmed å bygge opp dette spesiellehjemmet. Han har trådd sine bar-nebein i det gamle huset etter athans foreldre kjøpte det i 1945.Moren Johanna på 91 år bor fort-satt på garden.

Ikke bygg ”nytt gammelt”Sønnen forklarer hvorfor valgetfalt på en kombinasjon av nytt oggammelt:

- Byantikvaren ogarkitekten sa at viheller burde vise atdet var et nytt til-bygg, og ikke forsø-ke å bygge gammeltpå nytt. På denmåten har vi fått tilmange kjekke løs-ninger. Vi har hatt byggmester tilå gjøre grovarbeidet, så har vigjort resten selv, forklarer Voldsom selv har vokst opp på etnyere hus på garden.

- Hvor gammelt er egentlighuset?

- Vi har kommet over noengamle kart som tyder på at husetkan være bygget i 1845, men deter ikke helt sikkert. Men at det erfra en gang rundt midten av 1800-tallet er ganske sikkert.

Mest mulig originaltNår vi går ut av nybygget, og trørinn i det gamle huset, entrer vi enbyggeplass. Mye av ekteriøret erferdig, men på innsiden gjenstårdet meste.

- Her skal vi ha tømmerveggenefram, og det gamle tregolvet skalstelles med og også det skal opp idagen. Vi ønsker å bevare mestmulig. Dette er et såkalt ”midt-gangshus”. Det betyr at det harvært stover i begge endene, en

gang her i midten, kjøkken pålangveggen bak, og inngang pålangveggen foran, forklarer Vold.Han tar oss videre med opp iandre etasje. Der åpenbarer detseg et helt nytt tak, og vi begyn-ner å lure på budsjettet på dettebyggeprosjektet.

- Nei, nå spørdu vanskelig,hehe. Vel, detblir ikke så gale.Vi kan ha bruktrundt tre hun-dre tusen påtaket, forklarerVold, og legger

til at deler av budsjettet for utven-dig restaurering av det gamlehuset er dekket med såkalteSMIL-midler. Det vil si pengersom går til ”spesielle miljøtiltak ijordbruket”.

Framhever det gamle husetVi går ut igjen. Både dører ogvinduer har Vold laget selv, oghan viser oss hvordan vinduslis-tene er innfelt i bordkledningen.Han tar oss videre med rundt påandre siden ned mot vegen. Derviser han at nybygget er trukketlitt lenger bak, slik at det er detgamle huset som blir fremhevet.Det er nemlig det gamle husetsom skal være hovedbygget, ogeffekten er ytterligere forsterketved at nybygget har fått en mørkfarge mot det hvite hovedhuset.Alt etter kyndig tips og veiledningfra byantikvar og arkitekt. Det erTrodal Arkitekter i Sandnes somhar tegnet det nye tilbygget.

Gammelt ognytt hånd i hånd

Cathrin N. Vold og Nils Stian Vold bygge

Det gamle huset skal være hovedhuset. Nybygget er derfor trukket litt bak, og har fått en mør-kere farge slik at det ikke stjeler for mye oppmerksomhet.

Mestedelen av familien Vold samlet i sofaen i nybygget. Fravenstre: Nils Vold med yngste barnebarn Kornelius på fanget,Cathrin N. Vold, Kristina Vold og Nils Stian Vold. Lille Ida på toår var ikke hjemme da Riskaposten var på besøk.

Bildet viser tydelig hvordan de to delene av bygger er knyttetsammen.

11

er drømmehjemmet på Ims. Her blir gammel og ny arkitektur sveist sammen i en smakfull helhet.

12

Når vi prater medinitiativtaker StigMortenKristoffersen så erden nye kultursko-len inne i sin tredjeuke. Gitar og ryt-misk piano er allermest populært.

TEKST: TROND ANFINNSENFOTO: ANDERS LUNDE

- Ja, nå er det full gass. Vi harbegynt med rundt 60 elever for-delt på seks lærere. Det er jegsom driver skolen, men jeg erogså lærer. I tillegg har jeg leidinn fem andre musikklærere, for-klarer Kristoffersen ivrig.

- Vi har undervisning hver dag iuken, og de fleste går på gitar.Det er også mange på rytmiskpiano. På de to instrumentene erdet allerede venteliste. Selve sko-len, med rom og utstyr har kapa-sitet til å ta inn flere elever, menjeg har ikke leid inn flere lærereenn det var grunnlag for basertpå søkerlistene. Når det blirmange nok på søkerlistene, såkan vi øke antall lærere forklarerhan videre.

Løpende opptak på ledigeinstrument- Hvordan har oppstarten vært iforhold til forventet?

- Vi hadde nok forventet rundtfemti elever, så det har gått littbedre enn forventet

Vi lurer på hvilke andre tilbudenn gitar og piano skolen har åtilby.

- Vi startet opp med sang ogslagverk, og så hadde vi også ettilbud på bass og saksofon, mender har det ikke vært søkere, sierKristoffersen. Han understrekerat det er løpende opptak på de

instrumentene som ikke er fulltopp.

- Hvor mange interesserte børdet være på et instrument førdere kan starte opp med et til-bud?

- Det må nok være i overkant avfem søkere.

Mest barnKristoffersen sier videre at detikke er noen øvre eller nedrealdergrense på kulturskolen, ogat de som til nå har meldt seg påer både voksne, barn og ungdom.Men, som han sier:

- Det er absolutt en overvekt avelever fra barneskolen, så er deten del ungdommer, og av de sek-sti som har begynt til nå er detfem voksne.

- Var det en forventet alders-sammensetning?

- Ja, de fleste eldre barn og ung-dom som er interessert i musikkhar kanskje allerede et tilbud påkulturskolen i Sandnes. Men der-som vi får opp et skikkelig godttilbud her, så kan det jo være at viogså får de litt eldre til å slutte iSandnes og begynne her fordi detblir enklere, sier Kristoffersenoptimistisk.

Kan gå sammen om timerVidere sier han at kulturskolen påsikt ser for seg at det kan bli dan-net egne band blant elevene, og atkonserter i bygda da kan bli aktu-elt. Han sier også at søsken oggode venner kan gå sammen ommusikktimer, og på den måtenhalvere prisen på timene.

- Det kan jo tenkes at grupperpå tre-fire kompiser, som kanskjeer på noenlunde likt nivå, og somhar en god dialog seg imellom,kan ta timer sammen. På denmåten kan de også lære mye avhverandre i tillegg, sierKristoffersen.

Fortsatt noe ledig i ny kulturskole

Stig Morten Kristoffersen melder om stor interesse for sin nyetablerte kulturskole.

� � � � � � � � � � �

Reparasjon av gear og bremser.Service/dekkskift/retting av hjul.Salg av dekk, slanger, deler og rekvisita.

Vi henter og bringer din sykkel forservice/reparasjon.

Ring 97 53 47 00mandag–fredag 08–18

Tjenester: Nybygg, påbygg, rehabilitering

tlf 47 30 01 64Epost: post@ulriksenbygg.no

www.ulriksenbygg.no

13

VELKOMMEN TIL BOKHØSToogg gg lleedd ddee gg tt ii ll nnyyee bbøøkkeerr

Riska filialRiskahallen, 2. etgNøtteskjellvn.4310 Hommersåk

Tlf 51 62 52 56

Åpningstider:mandag og onsdag 10.00 - 15.30tirsdag og torsdag 13.00 - 18.30fredag 10.00 - 13.00

Høle filiali Høle skule4308 Sandnes

Tlf 51 33 78 04

Åpningstider:mandag og torsdag 17.00 - 19.00onsdag 10.00 - 13.00

www.sandnes.folkebibl.nobiblioteket@sandnes.kommune.noBokmerket er tegnet av Solveig Vistad, 4. trinn, Ganddal skole

SANDNESBIBLIOTEK

BokkveldTorsdag 20.10 kl. 18:30

Møt forfatteren Engwald Pahr-Iversen som kåserer om sine lokalhistoriske bøker.Bli kjent med Sandnesforlaget Commentumv/Tom Gaudland

BokkveldTorsdag 27.10 kl. 19:00

Møt forfatteren Engwald Pahr-Iversen som kåserer om sine lokalhistoriske bøker.Bli kjent med Sandnesforlaget Commentumv/Helge K. Strand

NY TANNLEGEVi er nå to tannleger

og ønsker nye pasienter velkommen.

Tannlegene Katrine og Tore Prestvold

Helsehuset Hommersåk

Timebes�lling: 51 68 92 30

Alt i elektriske installasjoner!bolig - landbruk - industri

Ta kontakt:

Marton Håversen tlf. 908 53 163Ove Lura tlf. 918 82 642Kontor: tlf. 51 82 30 70

fax. 51 68 13 31

E-post: sandaut@sandaut.no

www.sandaut.no

Stålentreprenør

Trapper og rekkverk

post@riska-sveis.noTlf 91 55 86 14

� Kjernevedkledning� Villmarkskledning� Spesialdimensjoner etter

kundenes ønsker� Velg mellom flere treslag� Hagebark� Rimelig vedTlf. 907 99 053riska.sagbruk@lyse.netPostboks 394305 Hommersåk

B Y G G M E S T E R

� Tegner og beregner vifor nybygg eller ombyggav HUS, HYTTER ogGARASJER

� Hjelper vi med valg avmaterialer og plasseringpå tomt.

� Bistår vi medHusbanksøknader,byggemeldingerog situasjonskart

TILPASSET DINE ØNSKER OG BEHOV:

Tegeveien 15 - 4310 HOMMERSÅKTlf. 51 68 96 87 - Mob. 900 10 717www.bkhelle.no

VELKOMMEN TIL EN NÆRMERE SAMTALE!

14

Det er tjue år sidenRiskarevyen sådagens lys, og detbetyr at årets fore-stilling blir en mor-som reise i tid medbåde gamle klassi-kere og nyskrevetmateriale.

AV TROND ANFINNSEN

Riska Amatør Revyteater, ellerRART som de kaller seg, harallerede jobbet med årets forestil-ling siden januar i år. De sitter på

et stort materiale, og nå er kunst-stykket å plukke ut det allerbeste.

- Vi har vel rundt tretti nummersom vi siler ut til å bli en pakkesom vi skal presentere den sistehelgen i oktober. Så vi har en delå plukke fra, sier ChristianMerenyi som er nestleder ogmarkedsansvarlig i RART. De erhard kjerne rundt 14-15 aktivesom møtes hver mandag til øvingpå Riska ungdomsskole.

Gammelt og nyttMerenyi forklarer at en del avarbeidet har gått med til å grave ihistorien:

- Det er jo en jubileumsrevy, såvi har gravd i arkivet for å finne

gullkorn fra tidligere forestilling-er. Så skal vi blande det sammenmed helt nytt materiale som vidriver og jobber med nå.

- Betyr det at det blir ”repriser”,eller at dere setter opp gamlestykker akkurat slik de var dengang?

- Ja, gode gamle nummer somhar slått an på tidligere revyer,nummer vi vet folk liker.

Var ikke med i startenMerenyi forklarer valget av titte-len ”På tur med Riskarevyen”:

- Tittelen sier jo at du kan væremed på en tur med Riskarevyenog oppleve både nytt og gammelt.Det blir en tur i Riskarevyens ver-den, lokker han.

Vi lurer på om markedssjefenkan forklare hvordan revyen i sintid kom i stand for tjue år siden.

- Hehe, nei det vet jeg ikke. Sålenge har jeg ikke vært med. Deter kanskje et par av de som ermed i dag som også var med frastarten, spekulerer Merenyi.

Samme instruktørHans Petter Jørgensen varinstruktør sist gang RART satteopp forestilling. Erfaringene medham må ha vært gode. Han klernemlig samme rollen også i år.

- Vi følte at samarbeidet varskikkelig godt sist gang, så da vispurte, så takket han ja også i år.Han er virkelig flink til å lede, og

til å bære fram det ferdige pro-duktet.

Riska Amatør Revyteter var etav ensemblene som i fjor var medpå en fylkesmønstring i revytea-ter i konserthuset i Stavanger.Selv om gruppen ikke nådde oppi toppen, så var det ikke det somvar poenget med deltagelsen ifølge Merenyi:

- Vi var med for å ha det mor-somt, og for å vise oss fram. Ikkenoe mer. Vi vant ikke noe, mendet var helt greit, avslutterMerenyi med et smil. Det er StigMorten Kristoffersen som ermusikalsk ansvarlig for åretsrevy.

Lederhosen og ompamusikk

På tur med Riskarevyen

Riska Amatør Revyteater. Bak fra venstre: Ragnfrid Sivertsen, Evy Sagen, Liv Hjertø, Anna Maria Hunt, Vigdis Paulsen, Rita Schmidt, Berit Pedersen, ElisabethOlsson og Gro Osaland. Foran fra venstre: Brit Ravndal, Christian Merenyi, Siv Riska. Helt foran: Ann Kristin Horpestad. Disse var ikke tilstede da bildet ble tatt:Elsa Hegre, Torbjørn Dueland, Sverre Berge, Elisabeth Schmidt og Mads Bjørkeland. (Foto: Annette Bårdsen)

Det er duket for lærbuksermed seler, tyrolerhatt og høyeølglass i Riskahallen nårOktoberfest 2011 går av stabe-len den 22. oktober. Ifølge fes-tens egen hjemmeside vil Kurtog Jostein fra ”Busserulls”skape halleluja-stemning medshow- og dansemusikk. Bygdasegne krefter skal visstnok ogsåbidra: Riska musikkorps ogsangkoret Vice-Versa under-

holder med ompamusikk.Kveldens konferansier er DagLangslett, og igjen i følge hjem-mesiden så skal han være enblid og levende rogalendingsom bruker det meste av krop-pen når han forteller. Det bliranledning til å få kjøpt bådemat og drikke på festen.Menyen lyder som følger:”Echte Deutche Bratwürste,Kartoffelsalat, Sauerkraut und

Bretzel”. Dørene åpnes klok-ken 19:00, og stenges klokken01:30. Aldersgrensen er 20 år,og billetter kan blant annet kjø-pes på Statoil på Hana og på No1. på Bryggen.

15

Årets bok fra Riskahistorie- ogmuseumslagomhandler åreneunder andre ver-denskrig. Selv omRiska var en relativtfredelig plett påkartet under krigen,var ikke bygda upå-virket av de drama-tiske hendelsene iden store verden.

AV TROND ANFINNSEN OG TOM GAUDLAND (FOTO)

En rekke artikkelforfattere bidrartil å kaste lys over hendelser iRiska under krigen. Det er BritSissel Todnem som har værtredaktør for arbeidet.

- Det var ingen store kamphand-linger i Riska, og stedet var for-holdsvis fredelig. Vi har samlethistorier om hvordan det var å boog å leve her under krigsårene.

Så har vi også samlet historier omkrigsseilerne, noe som ikke harblitt gjort før. Det som var mestsensasjonelt var at alle komlevende hjem. Mange av skipenegikk på utenriksfart, og de haddekrigsmateriell i lasten, forklarerTodnem.

Dagbøker fra krigsseilerneDet er Tor og Lillian Stolt som hargjort arbeidet med å samle infor-masjon om krigsseilerne

- I tillegg til å sammenstille detde har funnet om båter, mann-skap og lignende, så har de ogsåvært i kontakt med familiene. Dehar gitt uttrykk for stor takknem-lighet for at alt dette materialethar blitt samlet. I etterkrigsårenesnakket ikke krigsseilerne såmye om det de hadde opplevd.Men noen av mannskapenehadde skrevet dagbøker, og dergitt uttrykk for hvordan de haddedet. Andre igjen har i sine dagbø-ker vært mer opptatt av de faktis-ke forholdene, som når, hvor, hvil-ken båt de var på og hvordanværet var, så har de utelatt de merfølelsesmessige sidene om hvorvanskelig det har vært, sierTodnem.

NervepressRedaktøren forklarer videre atdet må ha vært et umenneskelignervepress å seile under krigen.Tyske ubåter senket det de komover av sivile fraktskuter, og sjø-mennene sov med redningsvesterpå seg.

- De visste aldri når det varderes tur. Konvoiene de gikk i blestadig angrepet av tyske ubåter.Det var dramatiske opplevelser,og mange av sjømennene var josvært unge. Mannskap kunnemønstre av en båt, og mønstre påen annen, og så få vite at båten denettopp hadde mønstret av varblitt torpedert på neste tur. Noenbåter ble tatt i ”arrest”, og lålenge i havn. Noen sjøfolk klarte åstikke av, og ble plukket opp fradrivende flåter, forklarer Todnem.

Lansering i oktoberHun sier videre at de norske sjø-folkene hadde store overlevelses-drakter med blylodd i føttene somgjorde at de lå rett veg i sjøen.

- Det betydde også at de måtteha på seg redningsvester heletiden for å få hodet over sjøen.Dersom draktene ble fullt medvann, noe som kanskje ikke var

helt uvanlig, så sank de. Så de varmentalt forberedt hele tiden på atdet neste gang kunne være derestur, sier Todnem alvorlig. Det blir

lansering av den nye boken iRiska gamle kirke den 18. okto-ber klokken 19:30.

Lanserer bok om Riska i krigBrit Sissel Todnem i Riska museums- og historielag viser fram årets bok: Riska i krig. Boka tar blant annet opp forholdene til de mange krigsseilerne fra Riska.

LarsHommersand iden såkalteVacodrakten.Bildet er fraM/S Heina ogviser at defraktet fly pådekk i tillegg tilkrigsutstyr ilasten. Heinable torpedertog sank iAtlanteren ifebruar 1942da var LarsHommersandombord. Da varnokVacodraktengod å ha. Helemannskapetble nemlig red-det.

16

Som operastjernemå Eir Inderhaugsynge på mangeforskjellige språk.Siden hun nekterblankt å synge noehun ikke selv for-står, går mye avhverdagen hennesbort til å lærespråk… mangespråk! Den 9. okto-ber presentererhun GarborgsHaugtussa i RiskaGamle Kulturkirke.

AV TROND ANFINNSEN

- Jeg har ikke sunget så mye ihjembygda før, men jeg er oftehjemme. Foreldrene mine bor iMaudalslia, og hver gang jeg erhjemme så bor jeg hos dem. Detblir mange ganger i året, forsikrerInderhaug på telefon fra Oslo derhun i dag bor sammen med ekte-mann og to barn.

- Blir det mye reising på en ope-rastjerne?

- Ja, jeg jobber mest i utlandet.Akkurat nå driver jeg og forbere-der en produksjon i St.Petersburg i Russland, og da måjeg jo lære meg russisk. Jeg skalvære der i et par måneder. Menjeg har masse konserter også iNorge. Jeg skal synge med bådeStavanger og Trondheim symfo-niorkester, og jeg skal framføreHaugtussa på Den NasjonaleScene og ellers rundt omkring ilandet. Det er jo et lite 160-årsju-bileum for Garborg i år, så det eri den forbindelse vi reiser rundtmed Haugtussa, forklarerInderhaug.

En enorm bisetningVi klarer ikke helt å slippe tak i enliten bisetning ovenfor. En biset-ning med et enormt innhold. Enbisetning som Inderhaug uttryk-ker som en selvfølge, og nærmest

som en liten bagatell: ”…og da måjeg jo lære meg russisk”.

- Må du virkelig lære deg despråkene du synger på?

- Ja, jeg må jo skjønne hva jegsynger. Jeg klarer jo ikke å lærehele språket, men jeg må skjønnede vanligste frasene når jeg kom-mer til et nytt land.

- Har du kommet langt i detspråkprosjektet?

- Det går litt tregt. Det har værtet lite problem at i Russland varersommerferien helt til andre uken iseptember. Så jeg har ikke fåttnotene før nå. Til nå har jeg bareprøvd å lære meg det russiskealfabetet. Det ligner nesten litt påruner med alle de rare boksta-vene, sier Inderhaug forundret.

Snakk med innlevelseEir Inderhaug har i løpet av sin

lange karriere som operastjernesunget på mange forskjelligespråk.

- Betyr det at du også har måttetlære deg alle disse andre språ-kene?

- Ja, jeg har sunget på finsk, ung-arsk, tsjekkisk, italiensk, fransk,tysk, på engelsk selvsagt, og pådansk.

- Betyr det at du klarer deg fintpå gata i for eksempel Finland?

- De kan nok høre at jeg ikke erfinsk. Det viktigste at jeg skjønnerhva jeg selv sier, og så lenge jegskjønner det, så skjønner ogsåandre det. Det er i hvert fall minfilosofi: Dersom du bare vet hvadet er du vil si, og du nesten snak-ker på tullespråk, men med enordentlig mental tilstedeværelse,så skjønner folk hva du mener.Det viktigste nå er at jeg klarer åanalysere og forstå det russiskematerialet, ellers funker det ikke.Min erfaring er at du kan lære etspråk fonografisk riktig, men omhodet ikke skjønner hva du sier,så gir det ingen mening hva duprater om, sier Inderhaug.

Et nødvendig ondeAlt snakket om språk fårInderhaug til å spore inn på tema-et Garborg igjen:

- Garborg skrev på et tungtnynorsk som mange i dag ikkeforstår. Til og med jeg som har

studert ham så lenge, må av og tilstudere enkelte ord og uttrykkekstra nøye. Garborg har ogsåmange metaforer som folk ikkeskjønner. Poenget mitt er at nårjeg skal tolke Garborg, så gjør detingenting om folk ikke skjønneralt. Når jeg framfører det medmin overbevisning, så tror jegfolk skjønner det likevel, og så fårde med seg historien.

- Er du genuint interessert ispråk?

- Nei, egentlig ikke. Jeg hatettysk og engelsk på skolen. Menjeg er interessert i å formidle, ogdet tvinger meg til å lære språk.

- Et nødvendig onde, altså?- Ja, det kan du si. - Hva driver en operastjerne

ellers med når hun ikke synger

opera på mange forskjelligespråk?

- Jeg elsker å bare være hjemmei vårt lille hus på Nordberg, ogegentlig gjøre minst mulig.Kanskje grave litt i hagen, ryddeog støvsuge. Alt det som alleandre synes er kjedelig synes jeger helt fantastisk, sier Inderhaugså oppriktig at vi nesten bare måtro henne.

Eir Inderhaug blir å treffe i Riska gamle kirke den 9. oktober.

Språkmektigsangfugl

Spennende høst i kulturkirken Riska gamle kirkeEir InderhaugSøndag 9. oktober får vibesøk av Hommersåks egenEir Inderhaug! Hun skal blantannet synge sanger fraHaugtussa av Arne Garborg.For Garborg var Riska detførste arbeidsstedet, da hansom 16-åring dro hjemmefrafor å være lærer i Riska. EirInderhaug er blitt kjent langtutover i Europa for sin finestemme og medvirkning sær-lig på operafronten, og vi erveldig glade for at hun villekomme og ha konsert her påhjemstedet.

Boklansering18. oktober skal RiskaHistorie- og Museumslag sinnye bok for 2011 lanseres.Temaet dette året er ”Riska ikrig”. (Endelig dato blirbestemt når trykkingen erferdig.)

Poets dayLørdag 5. november blir detkonsert med vårt lokale bandPoets Day. Bandet består avAnders Eltervåg, JosteinMarkhus og Bjørn ErikSørensen. De er godt kjent

og godt likt i bygda. De skri-ver sangene sine selv, ogønsker å formidle historiermed låtene sine. Vi ser framtil en konsert med dem iGamlekirken.

Kari-Synnøve Aasland SundalFredag 25. november blir detny konsert med Kari-SynnøveAasland Sundal. Hun haddesin debutkonsert hos oss ivår. Konserten ble en veldigpositiv opplevelse, så vi villegjerne at hun skulle komme ihøst også. Kari-Synnøve

lager både sangene og melo-diene sine selv, og framførerdisse med sin egen personli-ge stil.

Folketoner og kvedingFredag 2. desember skal vifå oppleve folketoner og kve-ding. Vi får vi besøk av EivorTime og Quyen Therese vonBaumgarten. Eivor Time erantakelig vår fremste lokaleformidler av folketoner ogkveding. Quyen Therese er eiung, sprudlende og megetdyktig jente med en flott og

lovende stemme. Sammenskal disse gi oss en veldig finopplevelse.

Det kan også komme andrearrangement denne høsten.Følg med på oppslag påBryggen senter, utenforgamlekirken, i den nye kirkeog på www.riskakirke.no.

17

Posten som kom og gikk i Stavanger amtOddbjørn Salte leverer fortellingen om postgangen ogpostveiene i Rogaland fra starten av Postverket i Norge i1647. Stavanger ligger slik til på Vestlandet at mulighetenefor å få i gang en regelmessig postombæring var ganskeproblematisk. Dette viser godt igjen i utviklingen avpostrutene og plasseringen av postgårdene. Kr 298,-

Tsarens admiralFortellingen om Cornelius

Cruys, som trådte sine barneføt-

ter i Stavanger, men som endte

opp som admiral i den russiske

hæren, og som en god venn av

tsar Peter den store.

kr 298,-

Flystyrten

i HoltaheiaGripende beretning om den for-

ferdelige flyulykken i Holtaheia i

1961, da 34 barn og fem voksne

omkom.

kr 298,-

Kråka som haddehøydeskrekk

kr 248,-Gamleveien 87 - 4315 SANDNES

Tlf. 51961250 Fax 51961251www.commentum.no

ODDBJØRN SALTEPosten som kom og

gikk i StavangerAmt fra 1652

NYHET!

Kathes Hårdesign, Kaiv. 1, 4310 Hommersåk, Tlf 51 62 02 10

HØSTKOLLEKSJON

Dameklær fraCulture og Cream

er nå i butikken

Matchende tilbehør:- Vesker og belter- Smykker og skjerf- Strømper

Vi nærmer oss julebordsesongen. Bestill i god tid.

18

De har grunn til åglise. Prosjektetmed å legge kunst-gras på grusbanener inne i sluttfasen.SveinungSkjørestad og BentArne Blegen skry-ter av alle som harvært involvert.

AV EIRIK ARNTSEN

Av de store klubbene i Sandneskommune har Riska vært en avde få uten kunstgrasbane. Detendrer seg i løpet av vinteren.Gjennom hardt og målrettetarbeid dette året kan nå SveinungSkjørestad i kunstgraskomitéenog styrleder Bent Arne Blegenstyre klubben inn i den siste fasenfør kunstgraset legges.

- Vi har en kanonbra grasbane,samt et flott treningsfelt påBimarkå. Det siste vel og merkenår været spiller på lag. Savnet aven kunstgrasbane har imidlertidvært et stort de siste årene, sierSveinung Skjørestad, tidligerebanemester og nå medlem avkunstgraskomitéen.

MilepælSkjørestad har spilt fotball forRiska siden dagene da klubbenhadde tilholdssted på Lauvås.Nylagt grasbane i 1963 og reno-vering av den samme banen i1995 står som de største milepæ-lene siden Lauvås-tiden. Nå føyerkunstgrasbanen seg inn i rekken.

- Kunstgrasbanen vil bli et sup-plement, og spesielt om vinterenvil banen være gull verdt. At vi nåfår en kunstgrasbane betyr ikkeat vi må slutte å vedlikeholde deøvrige banene. Slik banesituasjo-nen blir nå er vi helt i toppen hvaklubber i Sandnes angår, dersomvi klarer å vedlikeholde banene,sier Skjørestad.

Mange gode krefterOg mannen med 438 kamper iden gule og sorte drakten skrytervidere av bistanden kommunenhar ytt den siste tiden.

- I fasen vi har vært gjennom nåhar kommunalteknisk avdeling,samt park og idrett vært megetbehjelpelige og fortjener skryt fordet. Samtidig vil jeg rette en takktil alle lokale krefter som bidrar iform av dugnad og sponser oss

med både mannskap, utstyr ogmateriell, sier han.

Styreleder Bent Arne Blegendeler Skjørestads ros til alle somhar bidratt i prosessen med ågjøre legging av kunstgras mulig.Nå både håper og tror han at for-holdene ligger enda bedre til rettefor ungdommen i bygda.

Kan stoppe lekkasje til andreklubber- Vi opplever at unge spillere medambisjoner tar bussen til Hana sinkunstgrasbane for trening på fri-tid og senere i organiserte for-hold, altså skifter de klubb.Dermed blir grunnlaget for å opp-rettholde enkelte lag på ung-

domstrinnet svekket, og kanresultere i manglende tilbud påenkelte alderstrinn. Det betyrdermed at mange faller helt ut avfotballen fordi tilbudet mangler ihjembygda og ved at de praktiskeforholdene med å spille for nabo-klubber blir for tungvinte. RiskaFK er en viktig bidragsyter for å

gi barn og unge et godt og suntaktivitetstilbud i Hommersåk.Kanskje er dette det enkelttiltaketsom vil ha størst betydning forbygdas barn og ungdom i tidensom kommer, avslutter Blegen.

En av Norges desidert bestekvinnelige bølgesurfere kom-mer fra Hommersåk. IngunnBotnen Waarum fra Maudlander i disse dager i Bundoran iIrland for å forsvare Norgesære på bølgebrettet. Waarumforklarer at et EM i surfingbåde handler om å sanke flestmulig poeng for eget nasjonaltlag, og å sørge for gode indivi-duelle prestasjoner. Hun varsytten år da hun surfet første

gang, og hun har deltatt i flerenorske stevner. Turen til Irlander hennes første internasjonalemesterskap. Hun forklarer atnorske surfere har omtrentsamme status internasjonaltsom afrikanske skiløpere har iNorge. På Europeisk nivå erdet spesielt portugiserne somer kvasse. Waarum har satt segsom mål å slå de danske og desvenske deltakerne.

Surfe-ess fra Hommersåk

Kanskje mer enn utespillerne gleder keeper Håkon Smalås seg til å få en egen kunstgrasbane i hjembygda. - Nå behøver vi ikkeslenge oss på en hard grusbane hele vinteren, smiler han. (Her sammen med Thomas Meberg)

Endelig kunstgras på Ri

19

Å bygge kunstgrasbane er langt fra gratis.For å kunne realisere drømmen har sunnog fornuftig drift av klubben de sisteårene gjort det mulig å sette av rundt 1million kroner i egenkapital øremerket nykunstgressbane.

- Samtlige som er og har vært involvert iklubben de siste årene har grunn til åvære stolte av arbeidet som er gjort for åbygge opp egenkapitalen, sier GlennSæther, leder i kunstgraskomitéen. I til-legg til dugnad, finansieres banen vedhjelp av kommunale tilskudd og tippemid-

ler. For å komplettere finansieringen lan-seres det også en kronerulling, i form avsalg av "andeler" i kunstgrasbanen. Flereklubber, blant annet Staal Jørpeland, harhatt suksess med nettopp dette.

- Vi vet at både bedrifter og privatperso-ner setter pris på å kunne støtte på dennemåten. Det er deres måte å bidra til å gibarn og unge enda bedre vilkår for å driveidrett i bygda, og for oss som klubb erdette en fantastisk tillitserklæring, sierSæther. Les mer på www.riskakunst-gras.no.

Riska FK vil ha deg på laget

iska stadion

Fra jorde til kunstgrasLauvås var Riskas første hjemme-bane, men den ble ikke åpnet før i1950. Før den tid var det treningeri Krossen og på skolen, samt borte-kamper mot lag som Sviland,Hjelmeland og Jarl som gjaldt.Her er en oversikt over klubbensutvikling på banesiden:

1948: Banen på Lauvås åpnes1963: Hovedbanen på RiskaStadion åpnes1977: Grusbanen er klar til bruk1998: Treningsfeltet Bimarkå fer-digstilles2012: Kunstgrasbanen klar tilkamp

Femtenåringer flest er nærmest vokst oppmed kunstgras under beina. Det har ikkeRiskas G15-åringer hatt gleden av. I løpet avvinteren forandrer det seg.- Endelig er det vår tur. Det har tatt lang tid,men endelig kommer kunstgraset tilHommersåk, sier Eirik Olsen (i midten).Sammen med Fredrik Kydland (t.v.) og ChrisMitchell er han blant spillerne på G15-lagetsom nå gleder seg stort til kunstgrasbanenligger klar på Hommersåk. I tillegg til de fastetreningene med Riska har de i de siste åreneogså tatt bussen til Hana for å trene påkunstgrasbanen der.- Det blir deilig å slippe å reise til Hana for åtrene på vinteren, sier de tre unge håpefulle.

Trener Arve Hølland her sammen med enhåndfull håpefulle som gleder seg til å gå inn ivinteren med kunstgrasbane på Riska.

RiskapostenLOKALAVIS FOR HOMMERSÅK OG OMEGN

Les Riskaposten...... på våre nettsider:www.riskaposten.no

Siste sjanse før vinterenNytt mopedkurs 4. oktober

Ta kontakt med Mona i dag.Gravarsveien 364306 SANDNES E-post: post@din-trafikkskole.noTlf: 464 22 022 www.din-trafikkskole.no

Siste sjanse før vinterenNytt mopedkurs 4. oktober

Ta kontakt med Mona i dag.

• pløying/jordfresing• salg av hestehøy, strøhalm, ammo -niakkbehandlet halm og spon• Vakuumvogn-transport• maskintralletransport (22tonn og 24

timers vakttjeneste) • leie av maskintralle, 22 tonn

nyttevekt• graving

• transporttjenester• bemanningsutleie

• trefelling/flisekutting• gjødselmiksing• div. traktorarbeid/sleping/transport -

tjenester/skraping• salg/transport av singel/grus/solla

matjord, stein og hageavfall• Graving & beleggningstein

Nyhet: Gjødselmiksing medekstrem effekt. Propell ombyggettil sving som dekker 90° tilbegge sider. Demofilm påwww.herredsvela.net

Utfører tjenester:

For nærmere informasjon:www.herredsvela.netTlf. 920 28 645Hommersåkvn. 420,Hommersåk

� Vi utfører service og reparasjonerpå alle bilmerker etter bilprodusentenes spesifikasjoner.

� Du beholder fabrikkgarantien påbilen din ved service på etAutoMester verksted.

� EU-kontroll.

AutoMester Hommersåk Bil ASEsseveien 2 - 4311 HOMMERSÅK

Tlf.: 51 97 75 50 - Fax: 51 97 75 51

“Din sikkerhet - vårt ansvar”

20

Årets store begivenhet i Riskahallen!Med selvironi og glimt i øyet skaper Kurt og Jostein fra Busserulls“hallelujastemning” med show- og dansemusikk.

Bygdas egne krefter Riska Musikkorps og sangkoret Vice-Versa underholder med “ompa-musikk” og festlig sang.

Konferansier:Dag Sandslett, blid og levende rogalending som bruker det meste av kroppen når han forteller. Har i alle år vært ettertraktet underholder og visevert i hjemtraktene.

Mat og drikke:Det blir anledning til å kjøpe “Oktobermat med tilbehør”

Billettsalget starter 22. august. Billetter kjøpes på Statoil Hommersåk og No1 Bryggen Senter. Billettpris kr 300,-Aldersgrense 20 år. Kl 19:00-01:30

Besøk vår Facebook-gruppe: Oktoberfest - Riskahallen 2011Besøk vår hjemmeside: http://www.riskaoktoberfest.no/

BUSSERULLS

����������

Riskahallen lørdag 22. oktober 2011

21

SPØR OSS OM PRIS PÅVINDUER!

LAGERVINDUER ÷45%BESTILLINGSVINDUER ÷40%OGSÅ GODE TILBUD PÅ

INNER- OG YTTERDØRER!BYGGMARKED

www.fladen.noROALD AMUNDSENSGT. 113, SANDNESTlf. 51 62 25 39 • Email: fla2@online.no

Enebolig - RehabiliteringVarmeanlegg - Sanitæranlegg

Servicearbeid - Godkjent for ansvarsrett

Mobil: 924 80 650 - Fax. 51 97 89 63 - john.masia@lyse.net

Tlf. 51 67 25 45 - Fax 51 67 25 44 - Mob. 94 00 60 60e-post: post@malmingraving.net

malmingraving og transport as

SALG UTLEIE GRAVINGav grus 1,6t minigraver av tomtersolla jord boggihenger dreneringsingel og sand utstyr til fjellboring steinløing

www.malmingraving.net

Salgskontorer: Stavanger: Østervåg 17A, Telefon 800 56 507 Sandnes: Langgata 64, Telefon 800 56 507

Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat på telefon 800 56 507,eller ta en tur innom våre nettsider på www.sandnes-sparebank.no.

Se forøvrig vår utstilling av eiendommer hos Sandnes Sparebank i Bryggen Senter!

Skal du selge bolig?Vi kjenner Hommersåk!

Stavanger: Haakon VIIs gt 7, Romsøegården Sandnes: Langgaten 64 Forus: Vestre Svanholmen 4 Telefon 51 67 67 70

51 67 67 70/eiendom

I mai måned 1944etablerte tyskerneu-båthavn inne i«Hølen» ved å for-tøye flere ferdigs-tøypte flytandeubåtkaier vedHusabø, som vartfesta med vaiere tilstøypefester forkraftige telefonstol-par, som holdtkaiene passe langtfra land.

AV GUTTORM IMS OGASBJØRN ALVESTAD

Inne ved Eskeland vart det lagaein 75 m. lang flytande trekai tilsamme formål. Det kunne ikkjevere ankerkjettinger utover nårdet skulle ligge ubåter inntilkaiane.

Joachim Berner jr. kjøpte eien-dommen Sundet i 1941, heile gar-den (hus, løe, og naust) vart res-taurert. Dette i en tid da det varvanskelig å få tak i byggematerial,men fint vart det.

Dattera Mia var engasjert i mot-standsbevegelsen på universiteteti Oslo, og måtte rømme tilSverige. Faren vart arrestert avstatspolitiet, og satt i fengsel somgissel. Gården «Sundet» vartbeslaglagt av tyskerane i februar1945.

Sommerhuset Uroa ogLarsahuset på Husabø var bruktav tyske ubåtmannskap til rekrea-sjon når ubåtar låg ved kai, mestinnafor Ådnøy i Husabøvågen,men også ved Eskeland iBersagel.

Ein Hollandsk ammunisjonslek-ter lå innafor Ådnøy, så øyboernevar bekymra når fly passerte.

LyttepostarTyskarane hadde«lyttepostar» vedKarmel på Li,Haualand m/brakkeleir, og påLaddberget nedeved Bersagel kai.Dei var utstyrtmed følsomeinstrumenter, forå oppdaga flyeller båttrafikk iområdet. Deibrukte også storkikkert på stativ.Dessuten var detto peilestasjoner,ein i Vatneleiren, og ein på Koch-fjellet høgt oppe rett ovanforHølen. Denne var knytta til einbrakkeleir nede i Bersagel.

Ein vaktbåt låg ved Dampskips-kaien på Ådnøy når det var ubåtar

inne, og det var ein vaktbåt uteved Teistholmen. Ellers var detforbud å bruke sportsfartøy (seil-

båtar, robåtar,motorbåtar ogk a n o e r ) .«Skutt blir den– osv.» De fikkpålegg om å«legges opp»innen 1.10.44,ellers ble debeslaglagt.

Det hendte atdet kom jenterut dit, og engang det haddevore «fest», ogdamene var uteog stjal fruktfra hagene inabolaget, tok

øyboerne og fekk dei rodd tilland.

BølgerNår ubåtar kom var det store bøl-ger, slik at dei som budde der,merka godt når ubåtane var i fart,

inn eller ut. Når det hadde lagtseg is, så pløyde ubåtane isenopp ved å løfte baugen og trykkeråk i isen som ein isbrytar.

Det var mangel på materialeretter krigen. Trekaien vedEspeland var av solid kvalitet.Etter krigen vart den auksjonertbort, og havna i Ryfylke. Detsamme gjaldt et materiallagersom var på land.

Rykter gjekk friskt i frigjørings-tida at tyske soldater og gestapis-ter var på rømmen rundt Ådnøy.Noken tykte at kyrne melka mis-tenkelig lite, og frivillige fekkutlevert våpen, og overnatta i løautan å finne noko.

Dramatisk fisketurEin gang på vårparten 1944, varGuttorm Ims med faren Halvard,og to eldre brødre ute med gavla-båt og sildenot inne i Hølen vedImsvika og leita etter sild. Deimåtte ro fra Bersagel med båten,då dei ikkje hadde «solar» tilmotoren.

Dei fant ikkje silda før utpå

Når ubåtar komvar det store bøl-ger, slik at deisom budde der,merka godt nårubåtane var i fart,inn eller ut.

22

Krigstid og ubåtar

To ubåtar med tysk mannskap ved kaien på Espeland,bilde lånt av Ødemotland

yg-e

det i

ta-

Krisgminne på Egeberg. Fortøyningsrampe for ubåtar.

ettermiddagen. Det var ettermørkets frembrudd, «portfor-bud», så dei burde reist heim tilBersagel, men det freista såpasssterkt å få sild at dei kasta på eiferd, og fekk sild. Det vart seintog mørkt før dei var ferdige medkastet.

Det var ofte ubåtar ved dei firekaiane i området, den eine kaienvar innafor Eskelandsholmen.Dei lå ved land for å rekraeremannskapet.

Tyskarane hadde sett opp pla-katar i området. Det var jo krig.Dette var alvorlig for dei sombraut dette påbodet.

AlvorligTyskerane låg inne ved tre-kaieninne ved Eskelandsholmen Ogfiskarane fra Bersagel haddeikkje lyst å gå eller leggja sildaigjen ved Imsavika over natta.

Dei holdt «ting» i båten om kvadei skulle gjera. Dette var alvor,men avgjerda vart at dei skulleprøve å ro «forsiktig», så kanskjedet gjekk bra.

Så dei gjorde, men når dei varkomne utpå, så tente dei ein lys-

kastar på ubåten. Kanskje vak-tene hadde merka noko, men varikkje sikre på kva det var. I allefall retta dei lyskastaren utoverder det var djupt, og dei sveiparundt i sakte fart rundt motÅdnøy – Bersagellandet –Eskeland og mot Ims.

Dei rodde med full kraft, ogkom seg så vidt i ly avEskelandsholmen, før lysetnådde dei. Dei la seg og venta påom det skjedde noko.

Det einaste som skjedde var atlyskastaren etter ei tid tok ein nysveipe-runde, og dei som låggjøymd bak holmen var så vågeli-ge at dei fort, men «stilt», roddefram til Bersagellandet, og nåddefram før lyskastaren nådde dei.

Dette var ein vågal rotur i kri-gen, med ubåtar som naboar.

Facebook er et populærttreffsted, og mange tusenriskabuer er å finne i dettesosiale nettsamfunnet. Vipresenterer noen av disse.Denne gang har vi snakketmed Rita Bjørsvik Breivik.

- Er du født og oppvokst påHommersåk, eller tilflytter?

Jeg flyttet til Hommersåk da jegskulle begynne i fjerde klasse påHommersåk Barneskole.

Hvordan trives du påHommersåk?

Jeg stortrives i Hommersåk

Hva mangler i bygda?Savner ferskvaredisken som

forsvant da Coop Mega ble CoopPrix

Hvilket forhold har du tilfacebook?

Jeg bruker Facebook for alt deter verdt, legger ut kjerringstatu-ser, sutrestatuser, og Hurra-hei-å-hopp-se-så-flink-jeg-er-statuser.Skikkelig plagsomt for de som tarFB seriøst, he he.

Kan du nevne noenRiskarelaterte sider du er

medlem av på facebook?Jeg er medlem av "Hommersåk

barneskole på 70 tallet", Mistet ogfunnet i Hommersåk" og siden"For oss på Hommersåk" det ermye mulig at jeg er medlem i fleremen det er disse jeg husker. Jegstikker innom sidene en gang iblant.

Hva er i tilfelle din favorittsi-de blant disse?

Jeg har ingen favorittside.

For å dra historien med oss isamtid og framtid, vil vi i hverutgave av Riskaposten gravefrem en framside fra tidligereutgaver av avisen.

Hovedsaken i Riskaposten nr. 7fra 1994 gir en klar pekepinn påhva som har skjedd med eien-domsprisene de siste syttenårene. Så vidt vi kan bedømme utfra bildet så er det huset til Georg”Goggen” Jelsa som tilsynela-tende omsider ble solgt etter atleietakerne i lengre tid haddevært bekymret for den videreskjebnen til huset. Sævareids

kolonial eftf. og Torunns blomsterpuster lettet ut. Huset står fortsattden dag i dag, men eieren ønskerå rive. Et par andre glitrendeeksempler på prisutviklingen isamfunnet er frustrasjonen til ele-vene som må betale hele fem hun-dre kroner for å leie fritidsklub-bens lokaler, hvilket jo blir en penliten slant per foreldrepar per elevi klassen, samt det etter dagensstandard meget gunstige tilbudetpå åtte ruller toalettpapir fra Rimipå Hommersåk. Ni nitti. Det skul-le bli litt i underkant av én kroneog tjuefire øre per rull. Slå den!

23

i Imsahølen

Følg oss på facebook.com/iechus