Rødt Press nr. 3 2009 - Sag ned gjerdene

1

RØDT PRESS NR. 3 2009Nr. 3 | 2009 | GRATIS (vennepris kr. 30)

sommerjobb- guiden SIDE 12-13

norma sassSIDE 14-15

- sag ned gjerdene !

Kampen om stranda SIDE 9-11

2

RØDT PRESS NR. 3 2009

InternasjonalenTar opprøret til gata- Sag ned gjerdene!Sommerjobb-guidenNorma SassMidtsideplakatenDrapstruetINTERVJUET: Gaute WahlFeministisk frasparkKlar for ein bussrevolusjon?Sri LankaBergensbloggereBøkerSistesia

Som mange andre har jeg vært uten fast jobb en stund. Etter noen uker med lite penger og mye jobbsøknader tok jeg meg turen til NAVs Dagsjobbformidling, populært kalt ”Dagsen.” Møter du opp halv åtte om morraen kan du være heldig å få en jobb for dagen og lønna kontant i

hånda. Da jeg stakk hue inn tre minutter over halv satt det allerede nesten 40 karer på plaststoler. Og ei dame. I går hadde det vært bra med jobber får jeg høre ved siden av meg. Hele åtte stykker. Resten hadde venta i to og en halv time. Uten jobb. Halvparten av karene er afrikanere. Halvpar-ten av de andre er arabere eller joguslaver. Av norskingene er det mange som ser ut til å ha levd et hardt liv. Bak ei skranke i enden av rommet sitter ei dame fra NAV ved telefonen. Etter femten minutters tid ringer den første arbeidsgiveren med jobb.”Det er jobb til 1 person her,” sier dama og ser ut i rommet. ”Lempe stein. Hele dagen.” Alle rekker opp hånda. Byråkraten beveger blik-ket vurderende et par ganger fra side til side før ho peker på en kar bak i rommet. ”Du,” sier ho og mannen kommer løpende bort til skranka. ”Har du noen sertifikater?” ”Ja, vil du se?” spør han. ”Nei, men kanskje en annen gang,” sier dama og skriver noe på papirene hans. ”Jeg har fø-rerkort og kan sveise, mure..” begynner mannen. ”Du trenger ikke det i dag,” svarer dama bak skranka. I dag skal han lempe stein.Femten nye minutter går og telefonen ringer på ny. Alle rekker opp hånda. Fire hvitinger blir pekt ut. Rydding av lager. Det er visst en god dag. Telefonen ringer og tre til skal pekes ut for kasting av søppel. Alle rekker opp. Den første afrikaneren får fingeren pekt på seg, men bak skranka mener man han ikke snakker bra nok norsk. ”But I´m learning,” prøver han seg. ”Nei,” sier skranka og han setter seg skuffa ned igjen.Etter en times venting får jeg jobb. Det hjelper å være den eneste på plaststolene med førerkort. Sammen med en trivelig kar på snart seksti kjører jeg flyttelass. Han sier vi er heldige. Det blir neppe flere jobber så seint på dagen. Uten jobb og med fortsatt husgjeld har han sitt å slite med. Han er på dagsen hver dag, men det er lite arbeid på grunn av krisa. ”Heldigvis har kjæresten min full jobb,” sier han. ”Og god lønn. 13.000 i måneden etter skatt.” Jeg tenker at jeg er glad for å ikke ha huslån.En annen dag sitter jeg på bussen fra Bærum, hvor jeg har tatt noen bilder for bladet. Bak meg sitter en småfull fyr i dyr skjorte og gjaller høyt i telefonen. ”Søster´n min er jo bare åtte, så hun spiste bare pomfri. Men likevel spiste vi for femti tusen på to timer,” roper han inn i røret. Seks, syv stykker hadde de vært og spist. Det hadde visst blitt litt å drikke også. Hvor i helvete kan du spise for femti tusen, tenker. Et sted som serverer pomfri? Kaksen tusler ut av bussen og klasker en kar på ryggen. Han peker med en ustø finger på Hotel Continental. ”Ser du det hotellet? Sammen med Grand er det det beste hotellet i landet. Merk deg det.”

Femti tusen

Innhold4691214161820212224272830

ANS. RED: Mali Steiro Tronsmoen REDAKTØR: Lars Klottrup Berge REDAKSJON: Jens Kihl, Ingvild Knævelsrud Rabe, Eirik Faret Sakariassen, Martin Eckhoff Andresen og Eir Torvik. RED. RÅD: Mari Lund Arnem, Kristine Kvam, Snorre Valen, Torkil Hvidsten, Hans Theting og Ingrid Michaelsen FORSIDEBILDE: Simen Willgohs UTFORMING: Ingvild Buhaug/Knust Moskus Design TRYKK: Merkur Trykk KONTAKT: Sosialistisk Ungdom, Akersgata 35, 0158 Oslo TELEFON: 21 93 33 50 EPOST: [email protected] NETT: www.su.no/rp --------------------- > Takk til alle bidragsytere, Maggie, Folket, Klassekampen og Frank Strandli.

Rødt Press gis ut av Sosialistisk Ungdom (SU), Norges største venstreradikale ungdomsorganisasjon.Bli med i SU! Send SUMEDLEM NAVN OG ADRESSE til 2030 (kr. 50)

RØDT PRESS NR 3 - 2009

Med blikket mot hjemlandetIlackiya er en av mange norsktamiler med familien i krigssonen. SIDE 18

3


RØDT PRESS I VERDEN | Send inn ditt bilde til [email protected]

Intervjuet Gaute Wahl mener oljeindustrien truer klima og arbeidsplasser i nord. SIDE 20

Streetskater Kim Ottermo elsker friheten skatinga gir. SIDE 6-8

Tar opprøret til gata

En tilfeldig Rødt Press-leser ved en teplantasje i Cameron Highlands, Malaysia.

4


SOMALIA Den somaliske piratlederen Sugule Ali benekter sjørøvernes banditt-status.

– Bandittene er i våre øyne de som dumper farlig avfall og fisker ulovlig i våre farvann. Mange av de mest aktive er europeiske båter, uttaler han i et intervju med den britiske journalisten Johann Hari. Etter den somaliske regjerings kollaps i 1991 dannet en del fiskere ”Somalias Frivillige Kystvakt” for å forhindre den utstrakte krimina-liteten til havs. Organisasjonen nyter stor oppslutning i befolkningen. 70 % støtter ifølge en undersøkelse ”pira-tervirksomhet som en form for nasjonalt forsvar”. Fiskerne mener at sjømat til en verdi av 300 millioner dollar hvert år blir stjålet av utenlandske trålere. Problemet med dumping av farlig avfall har vært særlig stort etter tsunamien i 2004, da mer enn 300 mennesker mistet livet etter kontakt med lekke avfallstønner, skriver Hari.

EQUADOR Den uttalte sosialis-ten og sittende president Rafael Correa unngår andre runde i valg-

prosessen etter å ha vunnet første runde med over 50% av stemmene. De nærmeste rivalene har fått henholdsvis 28% og 13% av stemmene. Oppslutningen om en kandidat har ikke vært så stor siden 1950-tallet, da Ecuador gjeninnførte demokratiet. Etter landets nye grunnlov som ble vedtatt sist år kan en president sitte tre valgperioder. Correa har dermed muligheten til å stille til gjenvalg i 2013 og sitte maksimalt fram til 2017. Dette er restriktivt i forhold til Venezuelas grunnlov, som er endret slik at presiden-ten og andre folkevalgte kan gjenvelges et ubegrenset antall ganger.

NY T T FRA VERDENINTERNASJONALEN

EQUADOR | Quito14,573,101 innbyggere 283,560 km2

BELGIA | Brussel30,528 innbyggere 30,528 km2

DANMARK | København5,500,510 innbyggere 43,094 km2

IRAK | Bagdad28,945,657 innbyggere 437,072 km2

SOMALIA | Mogadishu9,832,017 innbyggere 637,657 km2

INDIA | New Delhi1 166,079,217 innbyggere 3,287,590 km2

Pirater i sikte

EIR TORVIK [email protected]

Venstresida vant

50%28%

13%

mennesker globalt som følge av bruk av lette håndvåpen.

Kilde: Norsk utenrikspolitiske institutt (NIPI)

Hvert år dør

5


INDIA Venstresida har lidd et massivt valgnederlag, mens den sittende regjeringen har fått fornyet støtte etter valgene som har pågått i over en måned denne

våren. ”Tredje Front” (TF) som koalisjonen av venstrepartier kaller seg, har mistet en av tre velgere siden 2005. Den hindu-nasjonalistiske

fløyen som mange forventet ville ta over makta har også gått kraftig tilbake. 714 millioner mennesker skal ha avgitt sin stemme, og deltakelsen var på nærmere 60%. Nå gjenstår det å se om sittende statsminister Manmohan Singh klarer å oppfylle løftene om fortsatt økonomisk vekst og moderat fordeling av godene.

Seier for regjeringa

IRAK Det arabiske nyhetsbyrået Al-Arabiya skriver at irakiske homofile utsettes for grov tortur fra religiøse militser. Militsene beskyldes for å bruke et superlim kalt ”iransk tyggegummi” som

skal være så sterkt at det kan lime sammen anus. Det har blitt rapportert om tilfeller hvor torturister har kombinert dette med diareframkallende væske. Politiet benekter kjennskap til tilfellene. Mediene mener at 500 homofile er drept på grunn av deres antatte seksuelle legning over få år.

BELGIA Europeisk studentbevegelse trapper opp kampen mot EUs Bologna-di-rektiv. Representanter fra sju land deltok på

et alternativt utdanningsmøte parallelt med at EU-mi-nistrene møttes i Brussel. Ifølge studentene ble ”grunn-steinen til en ny aktivistisk studentbevegelse lagt” på møtet. De 300 som demonstrerte mot toppmøtet ble møtt av kampkledt politi og et politihelikopter som skal ha forstyrret forhandlingene. Grunnet interne ue-nigheter vedtok ikke studentene noen felles plattform, men danske Andreas Mulvad mener likevel at de drar styrket tilbake til sine hjemland for å fortsette kampen.

DANMARK Dansk Folkeparti kaller det ”en vittighet” at forbrukerne bør redusere kjøttforbruket. Nesten 20

% av det globale utslippet av CO2 stammer fra kjøttindustrien, som produserer 56 milliarder dyr hvert år. Klimaforskeren Danielle Nierenberg er blant dem som mener det må rettes hardere skyts mot kjøttindustrien i klimakampen. – Jeg mener ikke at vi alle umiddelbart skal bli vegetarianere. Men når miljøbevegelsen ikke motsetter seg at kosthold er et privat anliggende går man med på kjøttindustriens premisser, sier Nierenberg.

Homofile tortureres

Vittighet?Studenter mot EU-direktiv


6


Tar opprøret til gataStreetskater Kim Ottermo elsker friheten skatinga gir. Som aktivist-rider for Amnesty skater han for at den friheten en gang skal gjelde for alle. FOTO: STIAN EVENSEN

6


7


Tar opprøret til gata

7

Det er mandag ettermiddag i Kubaparken på Grüner-løkka i Oslo. Utenfor hersker hverdagsfølelsen med stressede folk som haster forbi på vei hjem fra jobb. Men inne i parken er det høytidsstemning. Skatetalentet Kim Ottermo har nemlig sammen med noen skatevenner og fotograf Stian Evensen inntatt curben for å ta noen bilder. Iført en rutete skjorte, lilla sneakers og et par solbriller i 80-tallsstil setter Kim fart mot curben og gjør med største letthet en switch backside kickflip tailslide til anerkjennende applaus fra de andre skaterne.

DESIGNER BRETT MOT URETTMen for Kim handler skating om mer enn å gjøre tricks. Han er èn av fem aktivist-skatere i prosjektet Activist, i regi av Amnesty International. Det er et skate- og stre-etwearmerke hvor alt overskudd går til Amnestys arbeid. Tanken er å bevisstgjøre ungdom på menneskerettighe-ter på en ny måte. - Jeg synes det er fint å kunne støtte en så bra sak med skatinga, forteller Kim, som nå har tatt en pause fra curben, og viser fram et fargerikt skateboard som han har vært med på å designe. Det har Kims signatur ”KimO” på seg, og O-en fylles av et hvitt peace-tegn. I tillegg til signaturen prydes brettet av ansiktsprofilen til John Lennon og påskriften ”Change the future”. - Det kom i dag, forklarer Kim og utdyper: - Hvert design skal fortelle en historie om brudd på men-neskerettigheter, men samtidig gi folk en mulighet til å gjøre noe mot dette.

FALT FOR FRIHETENKim er opprinnelig fra Tvedestrand og begynte å skate for over ti år siden. Siden den gang har han rullet seg inn i eliten av norske streetskatere ved å underlegge seg en rekke best trick-konkurranser, og ved å utmerke seg som en av landets råeste på s.k.a.t.e. Skateboardmagasinet Tacky.no beskriver Kim som ”en unik sammensetning som ikke bare er supertech eller bare drar på, men er top notch på begge plan. Han skater like godt til lands som til vanns, bare bytt ut vannet med switch, så blir det helt sant”. Talentet er det med andre ord ingen tvil om. Hvorfor begynte du med akkurat skating? - Nabogutten drev med det, så jeg plukka det nok opp fra ham. Jeg var også innom fotball og hoppa litt på ski, men det som er så bra med skating er at det ikke er noen trener som maser på deg og bestemmer hva du skal bruke tid på. Man er mer fri til å gjøre det man selv synes er gøy, forteller han, før en yngre skater drar kjen-sel på ham og kommer bort for å hilse. Kim hilser blidt med knyttneve mot knyttneve.Hva liker du aller best å gjøre på brett og hva betyr ska-tinga for deg? - For meg er skating frihet. Det er gøy fordi du kan gjøre det når du vil og hvor du vil. Jeg liker for eksem-pel godt å skate i gatene og bruker naturlige hindringer som benker eller skrenter til ramper. Dessuten er det >>

8


gøy bare å cruise rundt i byen på brett, forklarer streetskateren, som i tillegg til i Kubaparken, ofte er å finne ved curben i Frognerparken eller i Marienlystparken. At Kim digger skating, er det ingen tvil om når han forteller hvor mye tid som har gått med for å komme på det nivået han er på i dag: - Jeg har nok skatet så godt som hver dag de siste ti årene, smiler han. Heller ikke leggene levner tvil om at det har blitt mye skating på Kim, og at det koster å bli så god. På oppfordring fra en av kompisene viser han fram to legger som er så dekket av store, lyse arr, at det ene arret går over i det andre. - Jeg har tryna mange ganger, ler han, men da er det bare å reise seg opp igjen og prøve en gang til, slår han fast.

MOTKULTURSkating var forbudt i Norge fra 1978 til 1989, og symboliserer for mange opprør og opposisjon. Etter at forbudet ble opp-hevet, er det blitt noe mer stuerent å drive med skating, men Kim mener at skate-

miljøet fortsatt er et radikalt og alternativt miljø. - Selv om skatemiljøet er blitt mer sam-mensatt, er det fortsatt en motkultur. Det er ingen regulert sport, men mer en livs-stil. Så sånn sett kan man se på det som et opprør mot mer etablerte og regulerte idretter, mener Kim, og føyer engasjert til: - Og derfor bør det heller ikke bli en OL-gren! Det er ikke bare forslaget om å innlemme skating i OL-maskineriet som engasjerer skateren. Hvilke politiske saker brenner du for? - Jeg synes situasjonen i Palestina er helt forferdelig. Hele det internasjonale sam-funnet vet hva som skjer, og er vitner til overgrepene og undertrykkelsen, men ingen griper inn. Er det noe jeg ønsker, så er det fred i Palestina.

ENGASJEMENT ER NØDVENDIGLyden av polyuretan-hjul mot asfalt, latter og rop tar til, og vitner om at stadig flere skatere har funnet veien til Kubaparken. Så godt som alle kjenner igjen Kim, men

det ser ikke ut til å ha gitt skateren prima-donnanykker. På dagtid er han nemlig å finne på jobb som pleieassistent for psy-kisk utviklingshemmede i Oslo kommune. Hvorfor har du valgt å jobbe i helsevese-net? - Det er en givende jobb. Jeg trives veldig godt med å kunne gjøre en praktisk innsats for andre og hjelpe de som trenger det, sier han. Skateboardmiljøet blir av mange ankla-get for å representere lat og opprørsk ungdom. Gjelder dette bare skateboard-miljøet, eller ungdom generelt? - Det er jeg ikke enig i. Jeg synes tvert i mot det ofte er ungdom som får ting til å skje. Både designerne, skaterne og medar-beiderne som står bak Activist er for ek-sempel unge folk som er engasjerte, tenker nytt og ønsker en bedre verden, avslutter Kim.

Linn Skagestad [email protected]

Man regner med at omtrent 100.000 nordmenn skater. De to hovedområdene er vertskating, hvor man hopper på større hopp eller ramper, og streetskating, som foregår i skateparker og i gatebildet. Mange skatere ser på skating som en kultur, i steden for en sport.

Fra 1978 til 1989 var skating totalforbudt i Norge. På denne tiden var Norge det eneste land i verden der det var forbudt å selge, kjøpe eller stå på rullebrett. Forbudet bidro til å befeste skatekulturen som en motkultur. Mange smuglet brett fra utlandet og fortsatte å skate til tross for at mange ble tatt og bøtelagt.

Den norske dokumentarfilmen Brettkontroll som kom i 2006 dokumenterer dette forbudet og den første generasjonen med rullebrettkjørere i Norge.

CURB – en kant skateren sklir på med brettet (sliding). Kan være en spesialbygd formasjon eller for eksempel en fortaus-kant eller lignende. S.K.A.T.E – en konkurranse hvor man forsøker å repeterer triksene til hverandre

SWITCH BACKSIDE KICKFLIP TAILSLIDE – et avansert tricks der skateren står med beinet i motsatt retning enn vanlig og hopper opp på en curb. Backside betyr at man kjører med ryggen mot formasjonen man tar trikset på. I lufta utføres en kickflip, hvor brettet flippes 360 grader rundt.

FAKTA | SKATING

8


Streetskater Kim Ottesen er aktivist-rider for Amnesty og medlem av Sosialistisk Ungdom. FOTO: STIAN EVENSEN

Knut Haavard Klø[email protected]

9


- Sag ned gjerdene!

Stadig flere fine strandområder blir stengt for folk som bare har lyst på sol og sommer.

Sommeren nærmer seg, og vi begynner å bli klare for strandliv og bading. Vinterbleke nordmenn trekker mot sjøen for å få litt etterlengta sol og saltvann på kroppen. Og få ting er vel bedre enn slappe sommerdager på stranda? Dessver-re er dette lettere sagt enn gjort. Stadig oftere blir bade-gjestene møtt med gjerder, stengsler og strenge plakater som sier ”Privat eiendom – Ingen adgang”. Styrtrike kakser kjøper opp store deler av kysten for å få være i fred på hyttepalassene sine. Men er dette egentlig lov? 40 MILLIONERS EIENDOMStriden mellom grunneiere og badegjester er ikke

et nytt problem. De siste årene har det stadig oftere oppstått konflikter om retten til å ferdes langs norske

strender. Overklassen er vant til å kunne betale for pri-vilegier, og er ikke innstilt på å dele disse privilegiene

med andre. De pleier å få det som de vil når først har bladd opp. Denne gangen er det imidlertid an-nerledes. Folket har loven på sin side, og nekter å gi slipp på muligheten til å benytte svaberg og strender langs kysten.

Det kanskje mest kjente eksempelet er Kjell Christian Ulrichsen, fetteren til Dronning Sonja.

For femten år siden kjøpte han en enorm ei-endom på en øy utenfor Sandefjord. Med på

kjøpet fikk han Torsholmene, tre holmer litt utenfor hytta hans. Ulrichsen følte tydelig-

vis at når han først hadde betalt 40 mil-lioner, ville han ha eiendommen helt for

seg selv. Helt siden han kjøpte hytta har han gjort alt som står i hans makt for

å hindre at andre bruker holmene.

10


• Så lenge man tar hensyn til grunneier og ikke skader miljøet, er det fri ferdsel over privat eiendom i utmark. • Utmark regnes som udyrka mark som ikke er innmark, for eksempel strand, • Innmark regnes som gårdsplass, dyrka mark, hustomt, kulturbeite, inngjerda hage/park, skog og industrifelt.

”FORBUDT” KAN BLI FORBUDTMiljøverndepartementet vil endre Friluftsloven slik at både stengsler og skilt som krenker allemannsretten kan bli bøtelagt. Forslag til endringer i loven er ute på høring, og fristen for å uttalelser er 3. juli. Departementet vil også oppheve 150-meters regelen for telting fra bebodd hus eller hytte. Et annet av forslagene er at det skal bli lov å sykle og ri på private flere private veier.

FAKTA | ALLEMANNSRETTENHan har krangla med alt fra båteiere til Turistforeningen, og gikk så langt som å plassere store steiner i det lille sundet for å hindre lokalbefolkninga i å hygge seg på holmene.

TAPTE RETTSAK- Det er mulig det kan være ålreit å bade sammen med allmennheten. Men da vil jeg velge det selv, uttalte Ulrichsen i et intervju med Dagens Næringsliv. For mange virka det en smule smålig at en mann med en eiendom på 1200 mål var så opptatt av å få ha tre små holmer for seg selv. Ulrichsen ville likevel ikke gi seg, og det hele endte med at han i 2003 saksøkte Sandefjord kommune. Saken gikk helt til Høyesterett, der han tapte så det sang. Høyesterett slo fast at holmene regnes som utmark, og at badegjestene har all mulig rett til å slå seg ned på holmene. Da hadde til og med Miljødepartementet vært involvert for å sikre at allmennretten ble respektert.- Vestfold er ikke akkurat tomt for rikin-ger, og det er ingen overraskelse at de prøver å karre til seg så mye som mulig, sier Ayla Tessem, leder i Vestfold Sosialis-

tisk Ungdom. - Denne saken viser hvordan kaksene setter seg selv mye høyere enn oss kun fordi de har penger. Han gir nesten uttrykk for avsky mot å bade samme sted som oss vanlige folk. Dette er grenseløst ir-riterende, og derfor skal vi fortsette å stå i mot de rike mannfolka. Det har vi full rett til! Og ikke minst har vi full rett til å bruke stranda så mye vi vil, og slække på de bra

plassene vi også. Det er tross alt allmenn-heten som er i flertall, ikke rikingene, slår hun fast. LOVEN PÅ FOLKETS SIDEUlrichsen måtte til slutt gi tapt, men han er ikke den eneste. Langs hele kysten jobber grunneiere iherdig for å gjøre strendene så lite tilgjengelige som mulig. De setter opp både fysiske og psykiske hindre. I

11


Jagd vekk fra SnarøyaAktivister fra Akershus SU dro til Snarøya i Oslofjorden for å se om grundeierne respekterer allemannsretten.

- Vi valgte å ta saken i egne hender, og dro ut for å nyte sola og for å sjekke om hytteeierne i Bærum holder seg til reglene, sier politisk leder i Bærum SU Elise Tengs. Utstyrt med kart over de områdene som er tilgjengelige for alle dro aktivistene til Snarøya. Det virker ikke som om hyt-

teeierne har sett dette kartet, for det tok ikke lang tid før de støtte på ”privat”-skilt, private brygger og store hager.- I en oppkjørsel møtte vi en dame som vi spurte hvor vi kunne gå. Hun hevdet at kartet vårt var feil, og sendte oss tilbake til en gjørmete sti helt nede ved vannet, forteller Elise. I følge skiltene på Snarøya er det kun denne stien som er åpen for fri ferdsel. - Vi fortsatte videre ut mot svabergene. Også her passerte vi gjerder som var merka privat, samt et par som lå og sola seg. Dama ga oss streng beskjed om at

dette var privat område, og hevda kartet vårt var feil. Nok en gang ble SUerne sendt tilbake til den lille stien. Hytteeierne i Bærum er tydeligvis ikke innstilt på å la vanlige folk få nyte sommeren ved sjøen. De har tatt seg til rette langs Oslofjorden, og er ikke vant til at noen tør å utfordre dem.- Jeg håper dette er saker vi kan forfølge videre, avslutter Elise.

Mina F. [email protected]

et forsøk på å få strendene til å virke så private som mulig setter de ut hagemøbler, legger plen og setter opp flaggstenger. En-kelte steder på Sørlandet finner man bade-håndklær og badesko bolta fast i svaber-gene for at det skal se ut som om holmene er opptatt. Alt for å slippe allmennheten. Men vi har loven på vår side.Så tidlig som i 1957 ble Friluftsloven vedtatt. Den gir oss lov til å bruke private strender og holmer så mye vi vil, så lenge det ikke går ut over grunneieren. Sammen med strenge reguleringer i forhold til å bygge i strandsona skal friluftsloven sikre alle tilgang til kysten. I Norge har det vært et viktig prinsipp at ikke bare de med penger skal ha muligheten til å nyte som-meren ved sjøen. Muligheten til å bade, sole seg og spille volleyball på stranda skal ikke være forbeholdt Rimi-Hagen og co.

TRE CENTIMETER STRANDDessverre velger mange hytteeiere å overse denne loven totalt. Kampen om strendene raser som aldri før, og stadig større deler av kysten kjøpes opp av den rike eliten. Oslo har en strandlinje på 76 kilometer. Sist noen undersøkte var 61 ki-

lometer privat eid. Dermed er det igjen 15 kilometer friområder, noe som tilsvarer tre centimeter strand per innbygger. Til sammenligning er Ul-richsens eiendom på 12 milliarder kvadratcen-timeter. Samtidig velger mange kommuner å til-late hyttebygging helt nede ved strandkanten på tross av at det i følge loven ikke er lov å bygge hus nærmere enn 100 meter fra strandlinja. Det gis dispensasjoner i øst og vest, og mange steder er det fritt fram for hyttebyggerne. Resultatet er stadig mindre til fellesskapet. - SAG NED GJERDENE- Det finnes ingen grunn til at vi skal la overklassen vinne fram med sine skitne knep for å få kontroll over de fineste stren-dene og de solvendte svabergene, slår SU-leder Mali Steiro Tronsmoen fast. - Det er ikke nytt at overklassen tror de har rett til å ha det bedre enn alle oss andre, men her er det vanlige folk som har loven på vår side. Allemannsretten er noe vi må

forsvare, for selvfølgelig skal alle ha muligheten til å slappe av i fri norsk natur, sier hun engasjert. - Kampen for at ungdommer og folk flest skal ha tilgang til strandsonen er klasse-kamp, og å sage ned ulovlige gjerder er et godt eksempel på sosialistisk aktivisme, avslutter SU-lederen med et lurt smil.

Mina F. [email protected]

12


Er du en av de tusener som skal ut i sommerjobb? Rødt Press gir deg oversikt over hva du har krav på, og ninjatriks for å fikse kjipe sjefer.

Rødt Press møtte Robert Hansen, ungdomsrådgi-ver i LO, Norges største organisasjon for lønns-takere. Mange ungdom opplever ubehagelige situasjoner på jobb og synes det er vanskelig å si fra. Her er Roberts ninjatriks.

Du har hatt et greit forhold til sjefen helt siden du begynte i jobb. Han er en del eldre enn deg, men dere kan både prate og le sammen. Noen ganger føler du nesten at det blir litt for mye av det gode. Du liker ikke når det føles som han flørter og ser litt ekstra på deg mens du jobber. Noen ganger når han går forbi deg stryker han deg over ryggen eller gir deg en klem. Seksuell trakassering er ulovlig. Det er du som utsettes for den uønskede seksuelle oppmerk-somheten som selv bestemmer hvor grenser går. Det lønner seg å si fra tidlig før ting får ”lov” til å utvikle seg til noe som er uholdbart. Hvis det ikke hjelper å si fra og ting bare blir verre er det hjelp å få. Du kan kontakte tillitsvalgt eller andre eksterne instanser. Likestillings- og diskrimine-ringsombudet (se www.ldo.no) kan hjelpe deg hvis du blir trakassert eller diskriminert på grunn av alder, kjønn, etnisk tilhørighet eller seksuell legning. Du føler deg plaga av sjefen eller en annen ar-beidstaker. Han/hun kommer stadig med nedla-tende kommentarer. Dette gjør at du etter hvert gruer deg til å gå på jobb.

Sommerjobb

Organisering gir resultaterHver sommer merker mange ungdommer styrken av å ha LO i ryggen.

Med LOs 860.000 medlemmer i ryggen står du sterkere når det opp-står problemer på jobben. Arbei-derbevegelsens største organisasjon har 120 års erfaring med å kjempe for ansattes rettigheter. Hele året jobber LO for et bedre arbeidsliv. Men det er spesielt om sommeren at mange ungdom merker fagbeve-gelsenes styrke for første gang.

FIKSET ARBEIDSKONTRAKTLOs sommerpatrulje gjennomføres i alle landets fylker, og flere hundre unge tillitsvalgte i LO besøker ungdom i sommerjobb, for å påse at lover og avtaler følges.I fjor sommer ble hundrevis av arbeidsplasser besøkt. I Møre og Romsdal fiksa sommerpatruljen arbeidskontrakt til 40 ungdommer som stod uten bevis for ansettelsen sin. I Trondheim ble det avslørt

steder som nekta sommervikarene og fagorganisere seg. I Fredrik-stad anmeldte patruljen en bedrift hvor ungdom jobba uten rett på pause og til bare 45 kroner i timen. Mange ungdom tar også direkte kontakt med patruljen, og det gir resultater. FIRE UKER UTEN LØNNSommerpatruljen gikk til aksjon etter tips om lovbrudd ved Tempo Telesalg AS i Oslo. Uten forvarsel ble de ansatte plutselig beordret ut i ubetalt ”ferie” i nesten fem uker. Konsekvensene for mange av de ansatte ville bli katastrofale ettersom over en månedslønn ville forsvinne fordi man plutselig ikke har en jobb å gå til.

Reglene i forhold til ferie er at arbeidsgiver skal drøfte ferie i god tid med de ansatte. De ansatte har også rett til å få vite når de skal ut i ferie minst to måneder i forkant. Etter besøk fra LOs sommerpa-trulje fikk de ansatte ungdommene jobbe som planlagt likevel og lønn for de dagene de hadde mistet.

13


Også her lønner det seg å si fra tidlig. Ofte kan det bare være misforståelser som er ute og går. Mange saker løser seg hvis man snakker sammen på et tidlig tidspunkt. Hvis det derimot viser seg å ikke hjelpe kan du kontakte den tillitsvalgte på arbeidsplassen. Hvis du ikke har tillitsvalgt på din arbeidsplass kan du kontakte Arbeidstilsynet når du mener at miljøet på arbeidsplassen

ikke er forsvarlig. Dette kan du også gjøre anonymt. De kan besøke arbeids-

plassen og gjøre undersøkelser og komme med pålegg til arbeidsgiver.

Du har begynt i jobb og trives, men det er mye

tull på arbeidsplassen. Etter ei uke i jobb har du fortsatt ikke undertegnet arbeidsavtale, lønna

kommer ikke til riktig tid og sjefen ringer og spør om du kan jobbe på de rareste tidspunkter.

I slike situasjoner lønner det seg å peke på det du mener er feil helt fra begynnelsen. Hvis det ikke løser seg kan det også lønne seg å gjøre ting skiftlig slik at du har beviser på ditt engasjement i saken. Her kan det også være aktuelt å kontakte Arbeidstilsynet (www.arbeidstilsynet.no) hvis det ikke er tillitsvalgt på arbeidsplassen. De tillitsvalgte kan hjelpe til i slike saker. Det lønner seg alltid å være tidlig ute og si i fra. Aldri vær redd for å stå på kravene.

FAGORGANISER DEG!!!Du har sikkert hørt det tusen ganger og vi nekter fortsatt å slutte å si det. Med 1 million andre arbeidstakere i ryggen blir du så veldig mye sterkere, og bidrar samtidig til å gjøre andre sterke. En mer solidarisk handling skal godt gjøres! Fagorganisasjonen din kan og skal hjelpe deg med det meste av problemer du måtte ha på arbeidsplassen din. For elever er med-lemskap helt gratis, for studenter koster det en slikk og ingenting i forhold til hva du får tilbake. Innboforsikring og billigere som-merleir i Sosialistisk Ungdom for eksempel (dersom du er med i NTL). Gå inn på www.lo.no/ungdom og meld deg inn i dag!

DU ER IKKE ALENE!De fleste har vært i en dårlig arbeidssituasjon. Dessverre gjør alt for få noe med det. Sjefen biter sannsynligvis ikke, og det finnes hjelp å få! LOs sommerpatrulje reiser som alltid landet rundt for å sikre at ungdom blir behandla skikkelig på arbeidsplassene sine. Kontrollene gjennomføres i uke 26, 27 og 28, mens informasjons-tjenesten er åpen fra 10. juni til 10. august (0900-1700 mandag – fredag). Her kan alle ringe inn å få svar på spørsmål, eller komme med tips på arbeidsplasser LOs sommerpatrulje bør besøke. Tele-fon 8 100 1999 eller e-post [email protected].

Andre gode nettsider er www.jussbuss.no – Fri rettshjelp og tips om arbeidsrett drevet av jusstudenter, og www.jurk.no – Fri råd-givning for jenter om blant annet arbeid og kjønn.

klip

p ut

og

heng

opp

på

jobb

en

• Skriftlig arbeidsavtale som slår fast hvor lenge jeg er ansatt, arbeidsoppgaver og lønn

• Betalt opplæringstid i alle mine arbeidsoppgaver

• En rimelig arbeidsplan så jeg kan planlegge fritida mi

• Overtidstillegg på minst 40% når jeg jobber mer enn 9 timer dagen og 40 timer uka

• Feriepenger som skal utgjøre minst 10,2% av alt jeg har jobba i løpet av perioden

• Pause når jeg jobber mer enn 5,5 timer per dag - 4,5 timer når jeg er under 18 år

• Tarifflønn og – rettigheter når jeg er fagorganisert og arbeidsplassen min har tariffavtale

• Sykepenger når jeg har jobba i 4 uker hos samme arbeidsgiver

• Et godt arbeidsmiljø uten mobbing, vold og seksuell trakassering

• Saklig grunn til oppsigelse og 1 måneds oppsigelsestid

Rettighetene over gjelder uansett hva slags jobb du har. Dersom du er fagorganisert kan du nyte godt av enda flere fordeler, spesielt dersom arbeidsplassen din har tariffavtale eller dere skaffer det!

Eir Torvik [email protected]

www.su.no/rp

14


14

Norma Sass bestiller Munkholm og morgonbad.

Norma Sass blir heidra som det mest lovande nye bandet i Noreg for tida. No gler dei seg til å spela flettene av som-marglade SU-arar på leir. - Me håper SU-arar vil lika musikken vår og me forventar uhemma dansing, smiler Thea Glenton Raknes, vokalist i Norma Sass. Det lovande indie pop-bandet har laga eit knippe feel-good-låter som har blitt rosa opp i skyene av både kritikarar og publikum dei siste månadene. - Å få spela på SU sin sommarleir er kjempegøy, seier Ida Lie, bassist i bandet, . - Me veit av erfaring at på SU sin som-marleir skin alltid sola og det er god

stemning, mimrar systera, Elin Lie, som speler keyboard. Systrene er gamle SU-arar og har vore på leir før, men aldri som hovudattrak-sjon. - Me kunne ynskt at me kunne vera der under heile leiren, men me har ein anna spelejobb i Kvinherad dagen før, fortel bandmedlemmane.

MUSIKALSK PUSTEROMGlenton Raknes håper i alle fall at dei får tatt seg eit morgonbad på Risøya og ein avkjølande Munkholm etter kon-serten. Sjølv om fleire av jentene liker godt å spela for engasjert og politisk ungdom har dei eit mål om å nå ut til mange med musikken sin, og at bandet ikkje skal bli oppfatta som partipolitisk. - Likevel, eg trur ikkje eg kunne spelt på FpU sin sommarleir, seier Elin.


Norma Sass peler på sommarleiren til SU 28. juli – 2. august saman med mellom anna My Little Pony og Lady Moscow. BESTÅR AV Thea Glenton Raknes - Vokal Susanne Benjaminsen - Gitar Ida Lie - Bass Elin Lie - KeyboardIngrid Berge – Trommer

Høyr Norma Sass på www.myspace.com/normasass

FAKTA | NORMA SASS

Sassy i sola

15


- Vel, kvifor ikkje? Det er viktig for oss at ulike folk skal lika musikken vår. Det skal vera eit rom for tolking når ein høyrer musikk, seier gitarist, Susanne Benjaminsen. - På leir vil me i alle fall gjeva folk eit musikalsk pusterom, legg Glenton Raknes til.

NOREGSTURNÉDet er mange som har sett pris på det Norma Sass har levert den siste tida. Snøballen byrja for alvor å rulla då dei blei booka til Øya-festivalen i sommar. Det er ein sann draum å få spela på fes-tivalen der dei før har jobba som frivil-lig mannskap. Då dei i februar vann P3 sin Zoom Urørt-konkurranse blei Norma Sass for alvor plassert på kartet i Musikk-Noreg. - Same kveld som me vann konkur-ransen byrja ein planlegginga av ein noregsturné frå Grimstad til Alta, med i alt 16 stoppestader, fortel Elin Lie. Det var dette som var den etterlengta premien.

- Å ha sin eigen nightliner (turnébuss), med privatsjåfør og ferdig-bestilte konsertar var veldig kult, fortel Glenton Raknes. - Det var fantastisk morosamt å få re-spons på musikken vår, legg trommis, Ingrid Berge, til. - Me har pludra med musikken så lenge at suksessen har teke oss litt på senga, fortset Benjaminsen.

EP TIL HAUSTENSjølv om jentene øver jamt og trutt på låtmaterialet, går no også tida med på å fiksa praktiske ting. Dei har fått eit bookingfirma til å organisera bookinga-ne. Resten må bandet gjera sjølv. Jen-tene fortel mellom anna om logistiske utfordringar knytt til sommarturné med privatbil og overnattingar på flatseng. Til hausten kjem bandet ut med sin fyrste ep, og cd-coveret har trommis Ingrid Aarvik Berge laga sjølv. - Det blir kjekt å ha eit produkt i hen-dene som er berre vårt, seier Benjamin-sen. Det er også tydeleg at Norma Sass består av teamarbeid. - Eg trur me har ein veldig demokra-tisk prosess i forhold til andre band, til dømes når me lagar nye låter, seier Ida Lie. - Som oftast byrjar vi med at nokon får ein god idé til meloditema og så utvi-klar me det vidare saman. Alle lagar musikken for sitt instrument og så lagar eg songmelodien og teksten, fortset Glenton Raknes. Sjølv om jentebandet har vore gjennom ei lang rekkje intense arbeidsperiodar i det siste, har dei ikkje mista humøret eller samhaldet. - Å spela inn plate i Trondheim var skikkelig bra, seier Berge. - Ja, samtykkjer Glenton Raknes, etter turneen med mykje publikum og crew rundt oss, var det flott å ha fire dagar med berre oss fem i bandet og ep-innspelinga. - Og så vart me heilt forelska i Trond-heim, og den vesle baren Ramp, fortel Ida Lie. Sjølv om jentene er studentar på kvar sine felt er dei alle samde om å satsa på bandet og sjå kor langt det ber. Og bandnamnet meiner dei skildrar bra det dei ynskjer å framstå som. Norma Sass er for oss eit kvinnenamn som både er fint og tøft, fortel bandet. - Det viser tæl og så er det sassy.


Margrete Slettebø [email protected]

16


www.su.no

28. j

ul -

2.au

g

SU´s

som

mer

leir

sam

ler h

vert

år f

lere

hun

dre

ungd

omm

er

til e

n uk

e m

ed s

ol, s

omm

er o

g so

sial

ism

e på

sør

land

et.

Bli m

ed d

u óg

!

17


www.su.no

28. j

ul -

2.au

g

SU´s

som

mer

leir

sam

ler h

vert

år f

lere

hun

dre

ungd

omm

er

til e

n uk

e m

ed s

ol, s

omm

er o

g so

sial

ism

e på

sør

land

et.

Bli m

ed d

u óg

!

18


En av de mange

Han vil aller helst hjem. Men etter å ha talt regjeringen midt imot kan Diego Marin ikke dra tilbake til Colombia uten å frykte for sitt eget liv.

I Colombia har 18 studentledere blitt drept siden 2002, året da President Alvares Uribe fra det konservative partiet kom til makten. 40 av bevegelsens ledere lever som interne flyktninger i sitt egen land etter å ha mottatt drapstrusler.

DEMOKRATISKE ØYERDiego Marin har byttet studium og univer-sitet tre ganger som følge av drapstruslene. Han har vært aktiv i ACEU, Colombias største studentorganisasjon, siden han begynte på sivilingeniørutdanning i hjem-byen.Han beskriver universitetene som små demokratiske øyer, unntatt fra Colom-bias korrupte og maktsentrerte politiske system.

- Du skulle sett dem. Å komme inn på uni-versitetene er en helt annen verden. Vi har konserter og graffiti, folk organiserer seg, engasjerer seg og snakker mot det sittende regimet.Det er likevel få som får ta del i aktivi-teten. Av Colombias befolkning er rundt 11 millioner i alderen 16 til 25 år. Kun en million tar høyere utdanning. For å bli student skal du både ha penger til å betale deg vekk fra førstegangstjenesten, ha skyhøyt karaktersnitt og dessuten midler til å forsørge deg selv gjennom en lang studenttilværelse.- Unge mennesker får ikke muligheten til å være unge i Colombia i dag, mener Diego. - Denne perioden som skulle vært preget av å velge en levevei preges for de fleste av at en har lite eller ingenting å velge mellom.

Colombia har Latin-Amerikas tredje største hær, og obligatorisk førstegangstje-neste. De som ender opp med å studere er stort sett de som har midler til å bestikke en offiser for å slippe unna regjerings-

styrkene. På landsbygda, hvor hæren er mindre tilstedeværende enn i byene, verver de unge seg gjerne til væpna geril-jagrupper i mangel av andre muligheter. Andelen barnesoldater i disse gruppene blir også kritisert.- Krigen i Colombia er en krig for de fat-tige, sier Marin. - De unge bare forsvinner. 90% av klas-sen min fra videregående har jeg aldri sett igjen.

STUDENTPOLITIKKDerfor hjelper det lite for studentene å bare snakke om akademia.- For det første er det et gigantisk problem at så mange unge ikke har muligheten til å ta utdanning. For det andre har du de som ikke har midler til å fortsette en påbegynt utdanning. Staten yter null støtte til stu-dentene.Diego forteller at når studentenes repre-sentanter møtte regjeringen ville studen-tene diskutere de store spørsmålene, men fikk til svar at “dette ikke er studentpoli-tikk”.

FOTO

: STI

AN E

VENS

EN

19


Colombia ligger i det nordvestlige Sør-Amerika og har i overkant av 45 millioner innbyggere. Det rike mindretallet, representert ved bl.a. president Alvaro Uribe har tilnærmet all makt i landet. Siden 60-tallet har flere væpnede gerilja-grupper kjempet mot regjeringen og de rike jordeierne, som på sin side har egne paramilitære grupper. Regjeringens politikk er preget av korrupsjon, samarbeid mellom konservative mak-teliter og innflytelse fra USA og Verdensbanken. Forfølgelse og drap på studentakti-vister, fagorganiserte og venstreorienterte er svært utbredt.

Tidligere leder av den colombianske studentbevegelsen ACEU Diego Marin har nylig flyktet til Norge etter gjentatte drapstrusler. Han fortsetter kampen for demokrati og sosialisme i Colombia gjennom ACEU og Sosialistisk Ungdom.

- Vi tok opp rettferdig fordeling, velferd, privatisering og militæret. Det er jo nett-opp mangelen på velferd som gjør stu-denttilværelsen umulig! Hvor skal vi bo og hva skal vi leve av mens vi studerer? utbryter Diego.Problemet med forfølgelse av ledende skikkelser i studentpolitikken er dessverre ikke unik i Colombia. Fagforeningsledere blir også utsatt for grove menneskerettig-hetsbrudd.

BESKYLDT FOR TERRORISMEFor Diego begynte alvoret sommeren 2007. Etter at studentene hadde vært i streik mot regjeringens nasjonale utvi-klingsplan stilte han opp i debatt mot pre-sident Uribe på nasjonal TV.- Jeg er stolt av hvordan vi organiserte oss, sier Marin. - Vi begynte streiken på fem universiteter 15. april. 1. mai var det massivt oppmøte til demonstrasjonstogene; studentene og arbeiderne demonstrerte sammen. To dager etterpå var alle Colombias studenter i streik.

Studentene fikk med seg lærere, professo-rer og media på sin side. Journalister som vanligvis omtalte universitetene som yng-leplasser for terrorister snakket om en ny, fredelig studentbevegelse. En positiv inn-flytelse på Colombias politiske liv. Marin var leder for ACEU og i ferd med å vinne debatten da regjeringen fikk nok.- Etter fem timer direktesending til hele Colombia sa presidenten inn i kamera: denne mannen er en terrorist. Det samme

er resten av de streikende studentene. De har en halvtime på å komme seg ut. Uni-versitetene er stengt.Drapstruslene som kom i etterkant var ikke noe nytt.- De kom hele tida, til alle oss som jobba mest med studentpolitikk. På e-post, i brev, på telefon, av folk du tilfeldigvis traff på gata.

Det toppet seg i fjor vår. Etter en min-nemarkering for drapet på den populære politikeren Jorge Eiecer Gaitan mottok Marin flere trusler fra en gruppe kalt Svarte Ørner. 17. mai ble han forsøkt drept. Da en av lederne i kommunistpartiet ringte og fortalte at han visste om enda en attentatplan lot Marin seg overtale til å forlate landet.- Universitetet sendte meg til Argentina. Jeg var der i to måneder og gikk bare og ventet på å få reise tilbake. Men da jeg kom hjem stoppa en motorsyklist meg og sa jeg kunne vente å dø om få dager.Dermed reiste Marin motvillig til Norge.

REGJERINGEN ANSVARLIG FOR DRAPENETruslene mot fagbevegelsen og studentor-ganisasjonene blir stort sett presentert av høyreradikale paramilitære organisasjoner. Dette er som oftest små, væpna grupperin-ger som mener alvor. Men Diego er helt klar på hvem som egentlig står bak.- Mønsteret er sånn: Regjeringen har et forslag. De vil for eksempel forandre grunnloven sånn som de gjorde i 2004, slik at Uribe kunne gjenvelges. Eller de

FAKTA | COLOMBIAvil ha gjennom en eller annen reform på universitetet. Folk protesterer. Regjerin-gen beskylder demonstrantene for å være terrorister og instruerer media om å ikke skrive mer om protestene. Så kommer drapstruslene fra en eller annen paramili-tær gruppe. Motstanden er borte og regje-ringen kan gjennomføre sitt forslag.Etter TV-debatten ringte Diego en journa-list han kjente.- Han sa: Jeg har akkurat mottatt beskjed fra regjeringen om å ikke skrive mer om deg. Beklager.Og dermed var saken studentene hadde streiket mot, nemlig stadig mindre statlig støtte til universitetene, glemt.- Universitetene privatiseres ved at regje-ringen gir mindre og mindre. De offentlige universitetene ble tidligere finansiert 80% ved hjelp av statlige kroner. I dag får de kun 30% statlig støtte. Halvparten av uni-versitetene er allerede helt private.Samme veien har det gått med de aller fleste offentlige tilbudene i Colombia siden 1990. Mens resten av Latin-Amerika har snudd trenden med privatisering når venstresida har fått større innflytelse, står Colombia fast på å følge USAs og Verdensbankens linje. Det betyr i retning stupet for Colombias fattige.

INNVILGET POLITISK ASYLEtter et halvt år i Norge har Diego fått inn-vilget sin søknad om politisk asyl i Norge.- Tidligere har bare én colombianer fått en slik beskyttelse. Vanligvis blir beviser på forfølgelse og drapstrusler avfeid med innvilgelse av opphold på humanitært grunnlag. At Norge anerkjenner den faren som studenter og andre opposisjonelle i Colombia står overfor betyr mye.Han vil fortsette arbeidet for Colombias studenter - og potensielle studenter. Han er ACEUs representant i Europa og jobber fortsatt med Ungkommunistene (JUCO), SUs søsterorganisasjon i Colombia. Dessuten har han selvfølgelig meldt seg inn i SU.- Verden må innse at Colombia ikke er et demokrati, slik Uribe gjerne vil at vi skal tro. Colombia er et diktatur. Når politisk aktive møter drapstrusler og media får beskjed fra regjeringen om å ikke omtale opposisjonelle kan en ikke definere seg som et fritt land.

FOTO

: STI

AN E

VENS

EN

Eir Torvik [email protected]

20

RØDT PRESS NR. 3 2009IN

TERV

JUET

Gaute Wahl inviterer til dugnad for det han mener er vår tids viktigste miljøsak, et oljefritt Lofoten og Vesterålen.

I januar ble Gaute Wahl (34) fra Svolvær leder for den nystartede Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen som ble opprettet i hjembyen. Han har lite tidli-gere erfaring som miljøaktivist, men gir nå alt for å redde natur og sysselsetting i nord. Oljemotstanderne samlet ti ganger så mange som tilhengerne i 1. mai-toget i Svolvær. Folkeaksjonen har på et halvt år fått over 3000 medlemmer og lokale grupper spretter opp over hele landet.

MÅ KUTTE UTSLIPP- Klimakrisen stiller oss foran enorme utfordringer, begynner Gaute. - Verden er nødt til å kutte drastisk i ut-slippene av klimagasser, og Norge har et spesielt ansvar fordi vi har tjent oss rike på å selge klimaforurensende olje. Oljein-dustrien er Norges største klimaforurenser og må nå ta sin del av ansvaret. Å åpne for oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen er å legge til rette for økt kli-maforurensning på bekostning av forny-bare ressurser.I tillegg er disse områdene spesielt sår-bare.

-

Lofoten og Vesterålen har helt unike naturverdier og er viktige områder for sjøpattedyr og sjøfugl. Dette området er gyteplass for verdens siste store torskebe-stand – skreien. Det er knyttet stor usik-kerhet til hvilke negative konsekvenser oljevirksomhet vil ha.

DÅRLIG OLJEVERNI en rapport fra 2005 skrev Kystverket at Norge ikke har en tilfredsstillende bered-skap til å takle utslippsulykker. Lite har skjedd siden da. Dagens oljevernutstyr fungerer dårlig under værforhold som kulde og mørketid, som gir ising på utstyr og dårlig sikt. Ved bølger over tre meter fungerer ikke utstyret i det hele tatt.I Desember 2007 skjedde Norgeshistori-ens nest største utslipp fra Statfjord A plattformen i Nordsjøen. Granskningen i

etterkant av utslippet avslørte dårlig ved-likehold og grov menneskelig svikt ved plattformen. På StatoilHydros general-forsamling våren 2008, erklærte Statoil-Hydrosjef Helge Lund at selskapet hadde lært av ulykken. Få dager etterpå skjedde det en ny ulykke fra samme plattform.

FORTRENGER ARBEIDSPLASSERHva skal folk i Nord-Norge leve av i fram-tida. Må man ofre arbeidsplasser for å redde miljøet?- Det er ikke slik at oljevirksomhet skaper flere arbeidsplasser. Både fiskeri, havbruk og turisme har langt større potensial til å skape arbeidsplasser enn oljevirksom-het. Det er heller slik at oljevirksomhet vil fortrenge arbeidsplasser som allerede eksisterer – i hovedsak fiskeri og turisme, poengterer Gaute.Folkeaksjonen mener oljeindustrien

Slaget om framtida

Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen ønsker å ta vare på og utvikle Lofoten og Vesterål-ens natur og ressurser gjennom å stoppe planene om olje- og gass-virksomhet. De ønsker heller å satse på de etablerte fornybare og mer bærekraftige næringene i regionen.

På www.folkeaksjonen.no finner du mer informasjon, underskriftskampanje og tips til aksjoner. Folkeaksjonen er også aktive på Facebook og Twitter.

FAKTA | FOLKEAKSJONEN

21


Sol, sommer og voldtekt”Sola skinner og jeg er så glad”, synger Jokke. Slankekurene blir drøyere og drøyere, modellene for H&M tynnere og tynnere. Jess, det er sommer. Lange sommernetter på svabergene, grilling, sommerfest og festivalliv står for døra. Men det finnes skår i gleden, og de er skarpe.For mange unge jenter skal ikke dette bli drømmesommeren. Kombina-sjonen god stemning, mange mennesker, ofte tilsatt alkohol, blir for de fleste jævlig gøy. For andre blir det bare jævlig. Hvert eneste år blir jenter utsatt for seksuell trakassering og voldtekt under de store festivalene. En kan gjerne skrike seg hes etter mer vakthold, men kjernen til problemet ligger ikke der.Seksuelle overgrep handler om makt, selvbekreftelse og forskrudde kjønnsroller. Det er ikke flørting, og det er ikke greit - det er vold. Over-griperen er som regel en mann, offeret ei jente. I de fleste tilfeller kjente jenta overgriperen fra før og stolte på ham. Nære venner, venners venner, kjærester og slektninger er de hyppigst representerte gruppene på vold-tektsstatistikken. Derfor er det ironisk når voldtekt blir presentert med bildet av en fyr som hopper fram fra ei mørk bakgate og drar deg med inn i en busk. At jenter kaldsvetter bare sola har gått ned og de må gå alene hjem fra bussen betyr ikke at de må kle på seg mer, men at tida er over-moden for forandring.Sommerfestens dagen derpå tilbringer en del unge jenter på politista-sjonen for å anmelde en voldtekt, eller hjemme under en stein av skyld og skam. Mørketallene er store fordi mange, i typisk jentestil, tar på seg skylda for at det gikk som det gikk.Jeg vil ha sterke venninner som vet å sette grenser. Voldtekt er et struktu-relt problem som må angripes ved rota. Ved å få feministisk selvforsvar inn i skolen skal vi lære å knuse det skjeve maktforholdet. Jenter skal bli trygge på seg selv ved hjelp av stemmebruk og kroppsspråk. Ingenting kjennes bedre enn å hyle «nei!» på SUs selvforsvarskurs.Jeg vil ikke gå rundt og være redd lenger. Vi skal lære å slå tilbake, og vi skal lære gutta hvor grensene våre går. Også vi jenter har lov til å skråle høyt og ubekymra i kor med Jokke selv om klokka har passert tolv - enten vi er på vei hjem eller holder festen gående med våre aller beste venner.

Elise [email protected]

Leder av Bærum Sosialistisk Ungdom

Slaget om framtida bløffer når de hevder de kan skape vekst i nord. Aksjonistene, og flere undersøkelser, viser til at de største ringvirkningene av oljeutvinning i nord, vil merkes i sør.Er dette en nasjonal sak eller først og fremst en sak der man skal vise solidaritet med fiskerne i Lofoten og Vesterålen?- Dette er ikke bare en nasjonal sak, men også en global sak. Klimaspørs-målet er selvsagt globalt, og i tillegg er naturverdiene i disse områdene er så unike at det nå er en prosess for å søke verdensarvstatus for Lofoten. Norge har med andre ord forvalt-ningsansvar for et område som regnes som viktig for verden. Å vise solidaritet med fiskerne er å vise at man setter fornybare ressurser foran fossile.

VI KAN VINNESå hva kan folk gjøre?- Massevis! Aller først bør alle melde seg inn i Folkeaksjonen. Om det ikke er lokallag der de bor enda, kan man de ta kontakt med oss og få hjelp til å starte et selv, sier Gaute. Folkeaksjonen har allerede lokallag i Bodø, Tromsø, Sortland, Vågan, Vest-Lofoten, Oslo, Trondheim og Bergen. Til og med i Moss. - Akkurat nå holder vi på med en stor underskriftskampanje som skal gå fram til etter stortingsvalget, og vi trenger hjelp til å få inn så mange underskrifter som mulig. Oljeindustrien er svært mektig og ”oljeeventyret” har betydd mye for Norge. Har vi sjangs til å vinne?- Det første vi må gjøre er å bekjem-pe ”skjebnetrua” om at vi ikke har sjangs til å vinne. Vi har svært gode argumenter, og vi kan vinne hvis vi får disse fram. Da må vi engasjere oss. Oljeindustrien har penger og makt, men de har ikke idealister som jobber på dugnad fordi de synes dette er en sak det er viktig å kjempe for.

Lars Klottrup [email protected]

22


SV er det einaste partiet på Stortinget som har programfesta forsøk med gratis kollektivtransport. Utolmodige SV-arar gjer seg klare for ei miljøvenleg velferdsreform.

– Vona er sjølvsagt at eit slikt forsøk vil vise vegen for ei miljøvenleg og sosialt rettferdig reform i velferdssektoren, seier Mari Lund Arnem. Ho er femtekandidaten på stortingslista til Oslo SV og medlem i arbidsutvalet i SU.– I Oslo har det mørkeblå byrådet gjort det til ei fanesak å la billettprisane vere høgast mogleg. Samstundes blir byen kvalt i eksos og bilar. SV vil ha lågare billettpri-sar for alle, i tillegg til forsøk med gratis kollektivtransport, fortel Mari. – Eit slikt forsøk har ikkje vore gjort i Noreg. Når kritikarane dømer dette tiltaket nord og ned som urealistisk og skamdyrt, veit dei altså ikkje kva dei snakkar om, meiner Mari, som sjølv har vakse opp i Groruddalen og vore avhengig av eit godt kollektivtilbod i alle år.– Men er ikkje dette berre eit populistisk tiltak for å vinne billege røyster ved valet?– Tvert imot! Å gjere kollektivtransport billeg og lettvint er viktig for miljøet. Dersom kampen for å redde klimaet er populistisk, kan eg fint leve med stempelet «populist», smiler SU-aren.Resultat frå andre land tyder òg på store vinstar for folk flest. Camilla Bakken Øvald, styreleiar i stiftinga Manifest, har skrive om saka for Radikalt økonomi-nettverk. Ho oppsummerer eit liknande tiltak i den belgiske byen Hasselt på denne måten: «Et par år senere var billettautoma-tene på byens busser fjernet, halvparten av asfalten i sentrum var erstattet med grønt gress og sykkelstier, bilkøene var mer eller mindre oppløst, og antallet passasjerer var økt med 800 prosent!»

LEI AV Å VENTEEin annan som har lyst til å leggje att lom-

Klar for ein bussrevolusjon?

meboka heime når han skal med bussen, er Lasse Endresen frå Stavanger. Han er tred-jekandidaten på stortingslista for Rogaland SV, og meiner vi treng ein grøn revolusjon i samferdslesektoren:– Vi må tørre å prioritere: Skal det løne seg å køyre med bil eller med buss? Mange parti har uforpliktande løfte om «eit løft for samferdsletrafikken». Forsøk med gratis kollektivtransport er ei konkret sak der vi gjer det meir attraktivt å vere miljøvenleg.

I Stavanger, heimbyen til Lasse, er det verksemda Veolia som køyrer bussane. Dette selskapet er for mange SU-arar mest

kjend for å stå bak bygginga av ei bybane på okkupert paletinsk jord i Jerusalem. Selskapet har møtt massiv motstand mot dette arbeidet, men i Stavanger er det altså ikkje berre Israel-venskapet dei møter kritikk for. – Lokalt er nok Veolia mest kjend for å stå bak eit elendig busstilbod, fortel Lasse. Han er lei av ventinga i busskuret, og vil heller betale bussbilletten gjennom skat-ten.

MILJØ OG RETTFERDFacebook-gruppa «For oss som vil at Oslo sporveier / ruter # skal være gratis» har nesten 14 000 medlemer. Gruppa under-

Mari Lund Arnem, SVs ungdomskandidat i Oslo, vil ha lågare billettprisar og forsøk med gratis kollektiv-

23


Klar for ein bussrevolusjon?

strekar at det ikkje blir gratis å reise kollektivt, men at det er betre å betale månadskortet over skatte-setelen. Dei får full støtte av Mari.Kvifor er dette tiltaket god poli-tikk?– I dag er kollektivbrukarane i stor grad dei med dårlegast råd. Sam-stundes ynskjer sjølvsagt SV at dei som har mest skal betale mest i skatt. Når kollektivtrafikantane må betale for billettar i tillegg til fi-nansieringa gjennom skatten, skjer det altså ei overføring av pengar frå dei som har minst til dei som har mest. SV ynskjer i staden at

dei rikaste òg skal betale mest for velferdsgoda i Noreg, seier Mari. Ho gler seg til å utfordre dei andre partia på denne saka i valkampen: – Dette er ei typisk ungdomssak. Dei andre partia er for feige til å tørre å gjennomføre velferdsrefor-mer som ikkje gjev høgare opp-slutnad hjå kjerneveljarane. SV har to bein å stå på – miljø og rettferd. Denne saka syner på ein god måte korleis desse sakene kan henge saman, meiner groruddølen.

Jens [email protected]

Borgerpressa

Nakne sjokolade-tissere herjet Statoil stasjonDenne overskriften kunne vi lese i Dagbladet, Norges ras-kest synkende tabloid-avis. Nyheten kommer fra Danmark der tre nakne karer gikk inn på en Statoil-stasjon og tisset ned hele sjokoladeavdelingen. Danskene ble tatt av overvåk-ningskameraene og venter seg en klekkelig bot.

Kapitalen

Klassekrig”Det finnes klassekrig, ja. Men det er min klasse, overklas-sen, som lager krig. Og vi vinner.”Warren Buffet, verdens nest rikeste mann, siteres i New York Times denne våren.

Fundamentalistene

Privatiserer paveradioVatikanradioen blir komersiell fra og med 6. juli, og det med pave Benedikt XVIs velsignel-se. Kanalen har vært på lufta siden 1931 og er en av verdens eldste kringkastere. Vatikanet vil sørge for at de nye rekla-mesnuttene holder god moralsk standard og ikke leder folket til hor og synd.

transport. FOTO: SIMEN WILLGOHS

24


Grusomhetene i Sri Lanka har sendt norsktamilske ungdommer ut på gata.

Ilackiya Elaiyarajah (18) fra Lørenskog har hatt en vanskelig vår. Som mange andre norsktamiler har hun mange fami-liemedlemmer som flykta fra krigssonen under kampene på Sri Lanka. Via bekjente har hun fått vite at de fleste er i flyktning-leirer kontrollert av regjeringen. Flere av dem er skadet i kampene. - Det verste er å gå rundt uten å vite noe sikkert. Alt vi får vite er sånt som at en be-kjent hadde snakket med noen som hadde sett en av dem. Men man vet jo aldri om det stemmer, sier Ilackiya.

REDD FOR Å TA TELEFONENSammen med familie og venner har Ilackiya fulgt nyhetssendingene hver eneste dag. En dag så hun plutselig sin ti år gamle fetter et sekund på skjermen.- Nå vet vi at han lever. Men det er det eneste vi vet. Situasjonen påvirker familien i Norge sterkt. - Vi sliter med å følge med på skolen. For-eldrene mine sliter på jobben. Når telefonen ringer er det ingen som har lyst til å ta den i frykt for dårlige nyheter.Siden Sri Lanka ble uavhengig fra koloni-makta Storbritannia i 1948 har det vært et svært anstrengt forhold mellom den singa-lesiske majoriteten og den tamilske mino-riteten. Siden 1983 har det vært borgerkrig mellom regjeringen og separatistbevegel-sen LTTE, de tamilske tigrene, som ønsker en egen stat i de nordøstlige delene av landet. I 2002 ble det undertegnet en vå-penhvile ved hjelp av norsk megling.

Senere er krigen blusset opp igjen og i fjor vinter inntok regjeringsstyrkene deler av de tamilsk-kontrollerte områdene. I vår ble LTTE presset inn på et lite område og flere hundre tusen tamilske sivile ble fanget i skuddlinjen. Til tross for at mange sivile klarte å unnslippe krigshandlingene er det meldt om flere tusen drepte og tamil-ske organisasjoner omtaler regjeringens angrep som et forsøk på folkemord. 18. mai slo regjeringen tigrene militært og den konvensjonelle krigføringen er over. INERNERINGSLEIREOver 300 000 internt fordrevne tamiler er

Med blikket mot hjemlandet

25


internert i leire kontrollert av regjeringen. Ifølge FN er det over 5 000 internerte per lege og øyenvitner forteller om sjokke-rende forhold. Foreldreløse barn vandrer rundt på jakt etter mat, og sykdommer sprer seg raskt. Det rapporteres om akutt underernæring blant barna. Flyktningene holdes innesperret og kommunikasjonen kontrolleres av regjeringsstyrker. Britiske Channel 4 klarte å smugle ut et videoopp-tak fra en leir der det blant annet fortelles om at kvinner utsettes for bortføring og voldtekt av soldater.

- For to måneder siden kom tanta mi ut fra krigssonen med min ni år gamle kusine. Nå bor de i en av interneringsleirene. Kusina mi ble truffet av granatsplinter og på grunn av en infeksjon i armen måtte hun amputere den. Onkelen og fetteren min er også skadet, men mindre alvorlig. De har ikke lov til å kontakte personer utenfor leiren og vi har ikke snakket med dem på lenge, forteller Ilackiya.3. mai kom flere av familiemedlemmene hennes ut av krigssonen sammen med over 100 000 andre sivile. - Mammas storebror kom ut av krigssonen med sin gravide datter. Hun fikk komme ut av leiren for å føde, men ingen fikk bli med henne på sykehuset. Min fetter er en av de mange som ble tatt med av solda-tene. Nå er han forsvunnet og ingen vet hvor han er.Tror du flyktningene får muligheten til å reise tilbake, eller er de fordrevet for godt? - Sist mamma snakka med sin tjue år gamle nevø sa han; du ser meg nok ikke før jeg er en gammel mann.

Ilackiya frykter at leirene for de tamilske internflyktningene skal bli permanente. - Det internasjonale samfunnet må gripe inn. FN må ta over leirene og nødhjelpen må komme fram. Så kan vi tenke på hvor-dan vi skal få de fordrevne hjem igjen. Deretter kan vi begynne å gjennoppbygge landet. UNGDOMMEN FØRER ANIlackiya er født i Norge, men har vært i Sri Lanka flere ganger, sist i 2005. Hun er aktiv sanger og har sunget på mange arrangementer med det tamilske miljøet tidligere. De siste månedene har hun også vært aktivt med i demonstrasjonene og andre aksjoner sammen med andre norsk-tamilske ungdommer. - Jeg tror vi har nådd mange nordmenn med vår sak. Men også mange av oss ta-miler har lært mye. Hun får støtte av Godfrey Manoharan (22). - Aksjonene den siste tida viser at det har vært et generasjonsskifte i forhold til hvem som fronter saken vår, sier han. - Vi som er vokst opp her i Norge har også en annen tankegang enn våre foreldre. Vi er norsktamiler. Derfor har vi også fått til mer. Vi har satt fokus på den tamilske saken på en ny måte. GODT ORGANISERTESammen med kameratene Jeswanth Pus-hparajah (22) og Arunthan Perinpasivam (19) har Godfrey vært blant de mest aktive i organiseringa av aksjonene. De er fra henholdsvis Bergen, Ulsteinvik og Dram-men, men er alle for tida i Oslo med fri fra jobb og studier for å mobilisere støtte

Sri Lanka ligger i Indiahavet og har omlag 21 millioner innbyggere. Majoriteten er singalesere (74 prosent). Den tamilske minoriteten (18 prosent) ønsker en egen stat, Tamil Eelam, på de nord-østlige delene av øya. Tamiltigrene (LTTE) er den største separatistbevegelsen og har kjempet militært mot regjeringen siden 1983. Konflikten er en av verdens dødeligste pågående væpna konflikter. Både regjeringen og LTTE er blitt hardt kritisert for brudd på menneskerettighetene og bruk av barnesoldater.

De siste månedenes intense krigføring har ført til at tusenvis av tamiler har mistet livet og over 300 000 er blitt fordrevet. 18. mai i år ble tamiltigrene militært beseiret, men konflikten vil etter all sannsynlighet fortsette. Det bor i overkant av 12 000 tamiler i Norge, de aller fleste flyktninger fra Sri Lanka og deres etterkommere.

FAKTA | SRI LANKA & TAMILENEIlackiya Elaiyarajah fra Lørenskog har flere familiemedlemmer som er skadde eller forsvunnet i den siste krigføringa i Sri Lanka.FOTO: LARS KLOTTRUP BERGE

26


for tamilenes sak. De har demonstrert og hatt aksjoner. De har holdt foredrag for ungdomsorganisasjoner, skoler og kom-munestyrer.Ingen av dem har vært spesielt politisk aktive før. - Det er et voldsomt engasjement blant tamilene i Norge nå, forteller Jeswanth. - Jeg husker jeg fikk en SMS klokka seks på morran om at mange hadde blitt gasset med kjemiske våpen. Det stod at vi skulle møte på Stortinget klokka syv. Da jeg kom ti på var det allerede over 300 personer der. Tamilene er stolte av hjemlandet sitt. - Og mange har familie i krigsområdene og kjent krigen på nært hold, påpeker Godfrey. - Tamilene har ikke hatt selvstyre på over 500 år. Her i Norge har mange tamiler fått mulighet til å organisere seg uten å være redde for sine liv, sier Arunthan.

PLANLAGT KATASTROFEDe tre mener den srilankiske regjeringen planla den siste krigen god tid i forveien. - 6. september i fjor kasta de ut alle uten-landske pressefolk og hjelpearbeidere. Ettersom LTTE er terrorstemplet og ingen internasjonale er til stede i området er det stort sett bare regjeringa som blir sitert. Det er veldig velregissert, sier Jeswanth. Han mener likevel verdenssamfunnets syn på Sri Lanka har endret seg de siste månedene. - Noen bilder og videoopptak har jo kommet ut. Den siste tida har flere begynt å melde om hvordan sivile blir drept, kvin-ner som blir voldtatt av soldatene, og om folk som forsvinner i interneringsleirene. Da vi sa dette for flere måneder siden var det ingen som hørte på oss. Demonstrasjo-nene til tamilene i utlandet har ført til at

pressa begynte å grave selv, og det har ført til at mange forbrytelser blitt avdekket. Selv om krigen offisielt er over etter at tamiltigrene ble militært nedkjempa i mai har de tre liten tro på at konflikten nå er over. - Så lenge det finnes undertrykking vil det finnes motstand, sier Arunthan. - I over 60 år har vi blitt fratatt retten til å bruke vårt språk. Vi er blitt fratatt vår kultur og vår selvstendighet. Folk har levd i flyktningleire i over ti år, og nå er over trehundretusen nye fordrevne kommet til leirene. Krig kan ikke stanses ved å drepe dem som kriger. Det er årsakene til kon-flikten som må løses.

Lars Klottrup [email protected]

Arunthan Perinpasivam (t.v.), Godfrey Manoharan og Jeswanth Pushparajah har i flere måneder jobbet hele døgnet for tamilenes sak. FOTO: LARS KLOTTRUP BERGE

27


Kom på SU’s sommerleir!28. juli - 2. augustSe mer på www.su.no/sommerleir

Redaktøren har surfa rundt på nettet og anbefaler i dette nummeret et nytt knippe norske blogger. Og som

ofte kommer det mye bra fra regnbyen i Vest..

BergensbloggereSVs nestleder Audun Lysbakkens er kanskje den best kjente av rødbloggerne fra Bergen. Bloggen Rett Venstre (www.rettvenstre.no) kom nylig i ny og fresh drakt og oppdateres jevnlig med gode politiske innlegg og glimt fra reiser til alt fra Lofo-ten, Gaza og Nepal. Den siste tida er det også blitt mer variasjon, for eksempel med ”Ukens klipp.” Sjekk ut ”Sosialistisk magi” fra 6. mai.Relanserte Ginas lille røde (www.ginaslillerode.blogspot.com) skrevet av Gina Bar-stad, 2. kandidat for SV i Hordaland er en annen godbit av en blogg. Ginas lille røde går for å være en av Norges beste feministiske blogger.En annen god, og ikke minst variert blogg er leder av Bergen SU Anne Sofie Berg L. Bergvalls In the Name of Socialism (www.inthenameofsocialism.wordpress.com).Sjekk også ut Simen Willgohs blogg Ordet til Vestre (http://simenjw.wordpress.com/) som også scorer godt på god bruk av mye bra bildemateriale.

Rett Venstre > www.rettvenstre.no

Ginas lille røde > www.ginaslillerode.blogspot.com

28


”Deltakerne. En reise i demokratiets fram-tid” tek lesaren med frå arbeidarstyrte IT-bedrifter i Noreg til gigantiske kooperativ i Baskerland, deltakande budsjettering i Brasil og arbeidardriven nyorganisering

av offentlege tenester både i Østfold og Newcastle. I små historier finn Skjerve og Lysbakken inspirasjon til å stille større spørsmål om korleis både politikk og øko-nomi kan organiserast på ny. Bodskapen:

Deltakarar og tilskodarar

at demokrati er betre enn kapitalisme, og at venstresida må ta opp kampen om eig-armakta.

Audun Lysbakken og Ingvar Skjerve har

Audun Lysbakken og Ingvar skjerve meiner meir folkemakt er den beste medisinen mot ein kapitalisme i krise, og har skrive bok om ei framtid for demokratiet.

KULTUR

Audun Lysbakken (t.v.) og Ingvar Skjerve har levert ei lettlesen og fengande bok, meiner anmeldaren. FOTO: MONA WÆRNES/SV

29


KULTUR | LITTERATUR

Endelig kan du få stripene fra Zofies Verden samlet i bokform. Tegneserieskaperne

tar tilfeldige tegneseriestriper, klipper, limer, legger på nye farger. I tillegg fjerner de den originale teksten og finner på en ny. Alt dette inspirert av den amerikanske tegneserieskaperen John Lustig som gjorde det samme med tegneserien Last Kiss som han startet i 2003. Enkelt og morsomt, gjerne med en liten brodd. Denne samlingen inneholder alle stripene fra mai 2006 til august 2007.

BOK-TIPS | INGVILD KNÆVELSRUD RABE [email protected]

Lurer du på hvordan dagens finanskrise oppsto? Hvilke konsekvenser den vil få

og hvordan vi kan komme oss ut av den? Attac Norge og Res Publica har samarbeidet om å lage en bok som muligens kan gjøre dette litt klarere for deg. I denne boka finnes analyser av ulike aspekter ved finanskrisa. Her kan man også lese om finanskriser i et historisk perspektiv og bakgrunn for den nåværende krisa og få en innføring i flere ord, uttrykk og fenomener som blir nevnt i sammenheng med krisa. I tillegg kan du få bedre innsyn i hvordan det norske oljefondet fungerer og kunne fungert.

Fritt fallKristen Nordenhaug og Helene Bank

Asbjørn Sunde var leder for “Osvald-gruppa” og var en av Norges viktigste

sabotasjeledere under andre verdenskrig. Han og flere av hans sabotører hadde krigserfaring fra den spanske borgerkrigen og fra 1941 til slutten av krigen utførte gruppa en rekke dristige aksjoner mot viktig industri og infrastruktur. Sunde selv var kommunist og ble i en kontroversiell rettsak i 1954 dømt til åtte års fengsel for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen. Sunde skrev ned denne skildringa av motstanden i 1947 og nå er den nyutgitt på Spartacus forlag.

Menn i mørketAsbjørn Sunde

Zofies verdenGrethe Nestor og Norunn Schjerven

levert ei lettlesen og fengande bok, med vidt omfang på få sider. ”Deltakerne. En reise i demokratiets framtid ”er sunt kost-hald for dei som hungrar og tørstar etter rettferd.

MAKTUtgangspunktet til Skjerve og Lysbakken at det ikkje er naudsynt å konsentrere makt over arbeidsplassar og verdiar i hende på nokre få. Tvert om viser forfattarane til konkrete døme på arbeidareigde og de-mokratisk styrte bedrifter som eksisterer i dag. Og forfattarane lukkast i å syne at ei slik demokratisering ikkje berre først og fremst er til glede for sosialistar hekta på folkestyre, men tvert om medfører kon-krete fordelar for arbeidsfolk. Tryggleik for arbeid, trivsel i jobb og mulegheit til å forme eigen kvardag let seg lese av i lågare sjukefråver og høgare produktivitet i ei rekkje arbeidareigde bedrifter.

Men Skjerve og Lysbakken syner også at erfaringane frå arbeidareige verda reiser fleire spørsmål som berre delvis har fått svar. Framleis slit arbeiderstyrte bedrifter med finansieringa i møte med privateigde

bankar. Framleis er fleire av dei store arbeidarstyrte bedriftene i verda også kjø-parar av vanleg lønnsarbeid, og når presset frå ein beinhard konkurranse i ein global kapitalisme gjer seg gjeldande, opplever også eigande arbeidarar tøffe kvardagar prega av nyorganisering og press. RAMMENE FOR ENDRINGARDen fremste styrken til boka er at forfatta-rane har treft ein fin balanse mellom effek-tivt å argumentere for radikale endringar av måten arbeidslivet er organisert på, og samstundes reflektere over utfordringane knytt til å utvide demokratiet. Denne balansegangen er likevel utfordrande: Forfattarane held seg strengt til å analy-sere konkrete døme frå arbeidareige innan rammene av kapitalismen. Boka seier ingenting om kva mulegheiter som opnar seg når eigande arbeidarar får styre bedrif-ter innan rammene av ein økonomi som arbeider med, ikkje mot dei demokratiske bedriftene. Dermed vert nokre av ana-lysane hengjande litt i lufta, og ein del av dei utfordringane som kunne møtt, ståande utan tilsvar.

DEMOKRATISERINGDei siste åra har bataljonar av dresskledde ekspertar med skjema og stoppeklok-ker innteke ulike delar av velferdsstaten både i Noreg og andre land, med krav om konkurranse, anbod og effektivisering. Skjerve og Lysbakken argumenterer for ei anna type endring av offentlege velferds-tilbod: nyorganiseringar drivne fram av dei tilsette, med utgangspunkt i dei utfor-dringane og kunnskapane dei sit med om eigen kvardag. Skjerve og Lysbakken reiser også debatt om demokratisering av det politiske demo-kratiet. I boka argumenterer forfattarane for at forsøka med deltakande budsjet-tering, der innbyggjarar i ein kommune eller bydel får sjansen til sjølv å styre prioriteringar av budsjettmidlar både gjev større eigarforhold til folkestyret, og betre avgjerder. Summen av Lysbakken og Skjerves reise i framtida for demokratiet er mykje kjøtt på beinet til ei venstreside som treng å utfordre kampen om eigarmakt og mynde i økonomi og arbeidsliv. Tilrådast.

Olav Magnus [email protected]

30


1) Jeg har blitt inspirert av de rus-siske kvinnene som er så feminine, så for å gi inntrykk av litt former har jeg tennissokker i gullkjolen min.

A. Tidligere Moskva- korrespondent Hans Vilhelm Steinfeldt B. MGP-kommentator Synnøve SvabøC. Stortingsrepresentant Karita Bekkemellem (Ap)

2) Jeg har hatt mer nytte av alkoho-len enn den har hatt av meg.

A. Tidligere britisk statsminister Winston ChurchillB. Festtaler Jens StoltenbergC. Rockelegende Keith Richards

3) Vi må få vite hvilken inflytelse det vil ha på de unge om heroin blir til salgs i lokalbutikken. (..) vi åpner døren mer og mer for dette syn. A. Helseminister Bjarne Håkon ”Heroin” Hansen (Ap)B. Fører Carl I. Hagen (FrP) C. Fikenblad-posør Lars Sponheim (Venstre)

HV

EM S

A D

ETTE

?

TRE-MANN

VERDENS STERKESTE

BJØRN

FELLES AREAL

TEITING

FRIHET, LIKHET, ?

RITUELL BRENNING AV BØKER

RUSSISK MODELL

DAMA TIL SKARPEGG

002-2009

31


Hvis du klarer å komme opp med nytt navn til den beste blekka i Norges land får du gratis sommerleir, heder og ære og det fantastiske resultatet av din kreativitet på trykk fem ganger i året, mange år framover.

Send ditt forslag til [email protected]

DØDTGRESS

KLASSEGAMPEN

Vakthornet

DØDTGRESS

KLASSEGAMPEN

Vakthornet

Rødt Press skifter navn?!

Fossil-finner Jørn Hurum

”Fossilet ser ut som en liten ape, omtrent på størrelse med Pippi Langstrømpe”

Hvem sa dette?1. B 2. A 3. B

SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen synes det er på tide at FrP-leder Siv Jensen får ny sveis, i følge bladet Spirit. Kristin opplever nemlig å bli skjelt ut av ungdom på gata som forveksler henne med Siv. Nå er det laget en egen nettside hvor du kan

hjelpe Siv med å få seg ny sveis! Sjekk den ut på www.gisivnysveis.no

Gi Siv ny sveis!

TRE-MANNENT

VERDENS STERKESTE

BJØRNBAMSEFELLES AREALALMENNING

TEITINGDUMMING

FRIHET, LIKHET, ?BRORSKAP

RITUELL BRENNING AV BØKERAUTODAFÈ

RUSSISK MODELLLADADAMA TIL

SKARPEGGLEETAH002-2009

FASIT

32


Blad i postabonnement. Returadresse: Sosialistisk Ungdom, Akersgata 35, 0158 Oslo. Ved varig adresseendring, videresendes ikke, men sendes i retur til avsender med melding om ny adresse.

Forøvrig ønsker Sosialistisk Ungdom alle ansatte i Posten en fantastisk sommer!

Trang hybel?Rødt Press går på jakt etter hus-haier og sinnsyke bosituasjoner i valgkampen. Send inn ditt hybel-bilde til [email protected].

Documents

Rødt Press nr. 3 2009 - Sag ned gjerdene