Romfart 2005-4

2005-4

ROMFART www.romfart.no

Titan-epokener over Cassini utforsker Saturn

Kinas andre bemannede romferd

Europeisk sonde på vei mot Venus

forsker Saturn

Kinas andre bemannede romferd

Europeisk sonde på vei mot Venus

INNHOLDINNHOLD

� ROmfaRt�005-4

www.romfart.no INNHOLDINNHOLD

Utgiver:Norsk Astronautisk ForeningPostboks 52 Blindern0313 Oslo

Redaktør: Øyvind Guldbrandsen

Sideutlegg: Øyvind Guldbrandsen Margrethe Maisey

Medarbeidere i dette nummer: Einar og Cathrine Hallberg

eRomfart / www.romfart.no:

Erik Tronstad

Romfart Ekspress: Ragnar Thorbjørnsen

Utsendelse: Johannes Fossen m. fl

Annonseansvarlig: Margrethe Maisey Annonsepriser:A6 kr. 450, A5 kr. 900, A4 (helside) kr. 1200, A3 (tosiders) kr. 2000.Vedlegg i utsendelse kr. 1600 (+vekttillegg).Priser for farger, annonsering i flere utgaver, kontakt annonseanvarlig: maisey mac.com

Kontakt:Telefon: 880 0313 0 (flexinummer)e-post: naf romfart.no redaksjonen romfart.no Bankkontonr.: 9235.15.91406Organisasjonsnr.: 979 960 875

Trykk: Tøyen Trykk A/S Tvetenveien 162, 0671 Oslo

Utgivelsesfrekvens: 4 nummer per år

Opplag: 900

ISSN 1502-5276

Årgang 35 - Nr. 136 (Nr. 2005-4)

Titan-rakettenes epoke er forbi50 års raketthistorie ble avsluttet da den siste Titan IV-raketten forlot oppskytingsrampen på Vandenberg den 19. oktober 2005. Siden tidlig på 1960-tallet var Titan-raketter utplas-sert som kraftige, interkontinentale rakettvåpen. Men primært fungerte stadig videreutviklede Titan-ver-sjoner som bærerakett for store og viktige militære og sivile romfartøy.

Side 8

Kinas andre bemannede romferdFerden med Shenzhou 6 ble vellyk-ket gjennomført i midten av oktober 2005. Denne gang var det to taiko-nauter om bord, som utførte flere oppgaver og over et lengre tidrom enn Kinas første romfareren, som fløy med Shenzhou 5 to år tidligere.

Side 20

Europas første Venus-sonde ble skutt opp den 9. novem-ber 2005. Sonden skal gå inn i bane rundt Venus i april 2006. Et av kameraene skal være i stand til å se overflaten gjen-nom Venus' tykke atmosfære. Venus Express er første Ve-nus-sonde siden Magellan.

side 26

Venus Express på vei mot Venus

I anledning oppskytingen av Venus Express har ESA inn-viet sin andre av tre planlagte "Deep Space"-antenner, som primært skal lytte til romfar-tøy ute i Solsystemet. Den nye bakkestasjonen ligger i Cebre-ros i Spania og har en antenne med diameter på 35 meter.

side 60

Bedre lytting for ESA Bedre lytting for ESA

1951

NO

RSK

AS

TRONAUTISK FORENIN

G

ROMFART

@@

@

http://www.romfart.no




http://guldbrandsen.blogg.no




http://www.toyentrykk.no/

http://www.toyentrykk.no/

http://guldbrandsen.blogg.no/171205090843_titannenes_endelikt.html



INNHOLDINNHOLD INNHOLDINNHOLD

ROmfaRt�005-4 �

www.romfart.no

Baksiden:Den 21. november 2005 var det ett Mars-år (22½ måneder) siden kjø-retøyet Spirit landet på Mars. I an-ledningen utgav NASA dette bildet. Bakgrunnen er en mosaikk Spirit tok i april 2005. En digital modell av Spirit er projisert inn på landskapsbildet.Se nærmere omtale side 63.

Etter snart halvannet år i bane rundt Saturn begynner vi nå for alvor å se resultater av Cassini/Huygens-prosjektet. I løpet av det siste året har de fleste av planetens mellomstore måner blitt observert på kloss hold. Der er oppdaget ak-tive geysirer på Enceladus, en mu-lig hydrokarbonsjø på Titan og en svært spesiell fjellkjede på Iapetus.

side 32

Cassini utforsker Saturn og dens månerNr. 2005-4

Aktuelt: - Jubilanter: Ulysses, SOHO, Pioneer 6- Pluto-sonde snart av gårde- Ingen signaler fra norsk satellitt- Suksess og problemer for Hajabusa - Fuktig aften for franske festløver- Mars Polar lander likevel ikke funnet Side 4-6Oppskytingsoversikt

Side 7 Titan-rakettens æra er slutt

Side 8Visste-du-at: Kjernefysisk Orion

Side 19Shenzhou 6 på vellykket romferd

Side 20Venus Express skutt opp

Side 26Cassini utforsker Saturn

Side 32Katastrofer sett fra rommet

Side 44Tilbakeblikk på ISS - del 4

Side 46Ny ESA-antenne i Cebreros

Side 60Rapport fra Romdagene 2005

Side 62

Opphavsrett:Artikler, innlegg og bilder fra Norks Astronautisk Forenings publikasjoner kan gjengis kun etter skriftlig tillatelse fra redaktøren og/eller artikkelforfatteren/fotografen. Artikler og innlegg uttrykker forfatterens personlige meninger og er ikke nødvendigvis å oppfatte som redaksjonens eller foreningens. Dersom artikler fra blader blir helt eller delvis gjengitt, eller de blir brukt som kildemateriale, må følgende retningslinjer følges: 1)

2)

Forsiden:Det lille bildet viser oppskytingen av Gemini-Titan 4 fra Cape Canaveral den 3. juni 1965. Bæreraketten er en Titan II. Det store bildet viser en Titan IVB-oppskyting av en militær nytte-last den 9. september 2003. Rakettene har tilnærmet riktig størrelsesforhold. Se Titan-artikkel side 8-18.

Katastrofer sett fra rommetMange katastrofer er godt synlige, til og med fra rom-met. Satellitter benyttes ruti-nemessig til å få oversikt over naturkatastrofer rundt om i verden, og kan til og med brukes for å dokumentere ter-roraksjoner.

Side 44

Del 4 av soga om den in-ternasjonale romstasjonen ISS tar for seg Ekspedisjon 8. De to romfarerne ankom stasjonen i oktober 2003 og ble til april 2004.

Side 46

- del 4Tilbakeblikk på ISS - del 4

Abonnement på Romfart /medlemskap i Norsk Astronautisk Forening (www.romfart.no):Abonnement på Romfart følger med medlemskap i Norsk Astronautisk Forening, som også inkluderer nyhetsbulletinen Romfart Ekspress, nyhetsmeldingene eRomfart (pr. e-post) og innbydelser til foreningens møter, foredrag, arrangementer og ekskursjoner.Satser: Personlige medlemmer: Kr 195,- pr. år. Gruppemedlemmer (info i tre eks.): Kr 370,-

Oppgi følgende:Gjengitt fra/Kilde: Romfart nr. xx, publikasjonsår, artikkelens tittel,artikkelfofatteren(e)s navn, "Utgitt av Norsk Astronautisk Forening".To eksemplarer (evt. kopier) av publikasjoner skal sendes redaksjonen.


http://guldbrandsen.blogg.no/301105125246_utbrudd_p_saturnmne.html

http://guldbrandsen.blogg.no/171205090843_titannenes_endelikt.html

http://guldbrandsen.blogg.no/301105125246_utbrudd_p_saturnmne.html

http://romsenter.no/Norsk/Undervisning/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=40501

AKTUELTAKTUELT

� RomfART �/2005

AKTUELTAKTUELT

10 ÅR:Den 2. desember 2005 var det 10 år siden ESAs solobservatorium SOHO ble skutt opp med en ame-rikansk Atlas-rakett. Satellitten har klart seg gjennom flere "nær døden"-opplevelser og regnes blant ESAs mest produktive prosjekter. Fra sin posisjon ved L-1 punktet mellom Jorden og Solen, 1,5 mil-lioner km fra Joren, sender SOHO en strøm av viktige data Solen. ESA har vedtatt å holde satellitten i drift i hvert fall til 2007, én full solsyklus.

15 ÅR: Den 6. oktober 2005 var det 15 år siden Ulysses ble skutt opp. Etter at ESA/NASA-sonden passerte Jupiter tidlig i 1992 har den kretset i en unik polbane ca. 1,2 - 5,2 AE fra Solen. Sonden skal holdes i drift i hvert fall til 2008, for å få med seg det tredje settet med solpolpas-seringer, som finner sted i 2007. Deretter blir det vanskelig å drive sonden effektivt, fordi energien fra RTG-strømkilden om bord vil være redusert så mye at stadig fler instru-menter periodevis må slås av. 40 ÅR:Den 16. desember 2005 vil det være 40 år siden Pioneer 6 ble sendt inn i bane rundt Solen. I skrivende stund er det uvisst om sonden fortsatt virker. Men muligens vil man prøve å kontakte den, slik man gjorde i forbindelse med 35 års-jubileet i år 2000. Den gang fikk man faktisk svar.

Øyvind Guldbrandsen

Sol-jubilanter: Hva skjer: Hva skjedde ikke: Om noen få uker, tidligst 11. januar 2005, skal historiens første romfar-tøy til Pluto sendes opp. Dette skjer mer enn 35 år etter at NASA gjorde de første alvorlige studiene av en Pluto-sonde. Pluto er den siste av de ni ”originale” planetene i Sol-systemet som ikke har fått besøk av noe romfartøy fra Jorden.

Romsonden, foreløpig kalt New Horizons Pluto Kuiper Belt, skal passere 11 000 km fra Pluto den 14. juli 2015, med en relativ hastighet på nesten 14 km/s. Deretter fortset-ter sonden utover og skal fly forbi ett lite Kuiper-legeme innen 2020. I februar 2007 vil romfartøyet fly forbi Jupiter i en avstand av drøye 2 millioner km, ca fire ganger nær-mere enn Cassini/Huygens kom på vei mot Saturn. Hensikten er å få en ekstra dytt på vei mot Pluto. obser-vasjonene av Jupiter skal bli atbedre kvalitet enn Cassinis.

I slutten av oktober 2005 ble oppdagelsen to små måner rundt Pluto offentliggjort. Dermed har Pluto tre kjente måner. Den første, Charon, ble oppdaget i 1978.

Sonden var både ferdig bygget og reiseruten forbi Pluto nokså godt fastlagt da månene ble oppdaget. Sonden har også et meget tett ob-servasjonsproram under forbiflyv-ningen av Pluto. Men forutseende ingeniører hadde på forhånd sørget for at romfartøyets programvare er fleksibel nok til å kunne inkludere obesrvasjoner av både de to nye og eventuelle flere måner som måtte bli oppdaget før ankomst Pluto.


Dessverre ble det ble aldri oppfan-get noen signaler fra NCube-2, his-toriens første norskbygde satellitt. Derimot kom det mange meldinger om at man kanskje hadde oppfan-get signaler, eller registrert satellit-ten med radarer. Nå ser imidlertid ikke noe av dette ut til å ha vært riktig.

De svake signalene som ble oppfanget var trolig strøsignaler fra andre kilder. Det er ikke uvanlig at slike oppfanges mens man søker et-ter savnede romfartøy. F. eks skapte det tre uker tidligere forvirring da bakkestasjoner i Europa mente å ha oppfanget signaler fra CryoSat, etter at denne, skulle det vise seg, hadde ramlet ned over Arktis som følge av en mislykket oppskyting.

Rundt 100 studenter fra rundt om i landet deltok i byggingenN-Cube-2. Satellittens størrelsen var bare 10x10x10 cm, massen under ett kilogram. Den ble skutt opp i en drøyt 600 km høy polbane med en russisk Kosmos-bærerakett fra Plesetsk den 27. oktober 2005. Om bord i raketten var også flere andre satellitter. Se oppskytingsoversikten side 7 for detaljer om dette.

Norske firmaer har i mange år lagd komponenter til satellitter og bæreraketter. Norske selskaper eier også et par satellitter. Men disse har vært bygd i utlandet. Det er ingen seriøse planer om å skyte opp satel-litter fra norsk jord eller med norsk-bygde bæreraketter.

En annen norsk studentsatellitt, NCube-1 "Rudolf", planlegges skutt opp i 2006.


Bjø

rn P

ed

ers

en

/No

rsk

Ro

mse

nte

r

ESA

/NA

SA/G

SFC

NA

SA/K

SC/J

HU

AKTUELTAKTUELT AKTUELTAKTUELT

RomfART �/2005 5

Suksess og problemer for HajabusaDen japanske asteroidesonden Hajabusa har kommet ut for større problemer enn ventet ved den lille asteroiden Itokawa. Hajabusas lille landingssonde, Minerva, forsvant like etter frakoblingen, den 12. no-vember 2005. Rundt to uker senere mistet bakkekontrollen også styrin-gen over moderromfartøyet. Dette skjedde etter at Hajabusa, etter mye om og men, den 25. november 2005 åpenbart lyktes i å plukke opp overflateprøver fra asteroiden. I det dette Romfart går i trykken er sta-tus fortsatt uavklart, samtidig som tiden begynner å bli knapp. Haja-busa må ha satt kursen mot Jorden innen midten av desember for å ha mulighet til å rekke hjem med prø-vene før Jorden beveger seg utten-for rekkevidde. Det er retur av as-teroidemateriale som er prosjektets primære formål. Etter planen skal prøvene slippes ned i en returkap-sel over Australia i juni 2007.

De første nevneverdige proble-mene begynte allerede tidligere i år, da energiforsyningen til ionemo-torene ble redusert. Dette forsinket ankomsten til Itokawa med noen uker, og betydde også at tiden til rådighet ved asteroiden ble tilsva-rende forkortet.

De sonden ankom Itokawa i august hadde allerede en av de tre gyroene om bord sviktet. Senere sviktet også den andre, slik driv-stoffkrevende stillingskontrollmoto-rer må benyttes.

Årsaken til at Minerva forsvant var en serie uheldige omstendighe-ter, som førte til at den ble koblet fra mens Hajabusa beveget seg bort fra Itokwa. Selv om den relative hastigheten var liten er Itokawas unnslipningshastighet så lav, rundt 20 cm/s, at den ikke klarte å "dra" Minerva til seg. Det er uvisst om Minerva fortsatte i bane rundt Ito-kawa eller rundt Solen.

Det første forsøket på å plukke opp overflatemateriale ble gjort 19. november. Først så det ut til å ha blitt automatisk avbrutt rett over overflaten. Men noen dager senere skjønte bakkekontrollen at Haja-busa faktisk kom så nær Itokawa at oppsamlingstrakten berørte overflaten. Men det ble ikke avfyrt noen kule som skulle sprenge opp materiale fra overflaten. Mengden overflatemateriale sonden eventuelt fikk med seg må ha vært enda mer mikroskopiske enn det som opprin-nelig var meningen.

Forsøket på å plassere trakten på overflaten lyktes imidlertid 25. november. Da ble det for sikkerhets skyld avfyrt to kuler mot overflaten. Men like etter fikk sonden proble-mer med stillingskontrollmotorene og satte seg selv i sikker modus, med alle ikke-kritiske systemer av-slått. Stillingsproblemene har gjort det nesten umulig å kontakte son-den, fordi antennene for det meste peker i feil retning.


Fuktig Ariane-feiring VIP'ene som var samlet for å feire den vellykkede Ariane 5-oppskytin-gen ved Kourou i Fransk Guyana den 13. oktober 2005 fikk seg en overraskelse da franske militære, som var til stede i selskapet, fant på å vekke til live en gammel tradisjon. Direktører og admiraler ble med ett båret fra middagsbordene og kastet ut i et basseng, i fulle klær. Ingen protester hjalp, og bare de mest snarrådige rakk å ta av seg skoene da de oppdaget hva som var i ferd med å skje. Alle som på en eller annen måte hadde noe å gjøre med den franske militære kommunika-sjonssatellitten Syracuse 3, som var en av nyttelastene, fikk seg en fukti-gere aften enn de hadde håpet på.

Det å hive Arianespace-kunder ut i et basseng etter en vellykket oppskyting var rutine gjennom 1980-tallet. Men etter hvert som det hele ble mer businesspreget for-svant tradisjonen på begynnelsen av 1990-tallet. Tilsynelatende bare midlertidig.


Forsinkes:

Imperie-jager? Skyg-gen av av Hajabusa sees på asteroiden Ito-kawas overflate. Selv ser asteroiden mer ut som en slagghaug enn som en "typisk", kraterdekket aste-roide. Bildet ble tatt mens Hajabusa forsik-tig nærmet seg over-flaten. (JAXA/ISAS)

ESA

/D. D

uc

ros

Oppskytingen av det første romfar-tøyet av typen ATV er ytterligere utsatt, nå til mai 2007. Forsinkelsene skyldes en serie tekniske problemer.

ATV skal skytes opp med Ariane 5 og bringe forsyninger til romstasjonen ISS. Det er det mest kompliserte romfartøy bygget i Europa.

AKTUELTAKTUELT

� RomfART �/2005

I Romfart nr. 2-2005 (s. 10-13) meldte vi at den forsvunne rom-sonden Mars Polar Lander kunne være oppdaget på et bilde tatt fra kretsløp av romsonden Mars Glo-bal Surveyor. Bildet, som ble tatt i januar 2000, hadde imidlertid for dårlig oppløsning til at man kunne være sikre. Vi fortalte også at NASA i løpet av sommeren 2005 skulle for-søke å ta flere bilder av det mulige landingsområdet, men denne gang med en teknikk som gir høyere oppløsning. Slike bilder ble senere tatt og analysert, og konklusjonen er at det ikke er Mars Polar Lander som fremkommer på bildene.

Det er Malin Space Science Sys-tems (MSSS) som opplyser dette i en pressemelding fra 17. oktober 2005. MSSS har på oppdrag fra JPL og NASA utviklet høyoppløsnings-kameraet på Mars Global Surveyor. Det er også MSSS som driver kameraet og foretar råbilde-behandling og mesteparten av dataanalysene fra det.

Ved å benytte en spesiell teknikk, kalt cPROTO, kan høyoppløsningskameraet på Mars Global Surveyor ta bilder av Mars-overflaten med noe høyere kvalitet enn hva det egentlig ble konstru-ert for. Denne teknikken er nærmere beskrevet i Romfart nr. 2-2005 på side 13. Ulem-pen er imidlertid at cPROTO-bilder dekker mindre områ-der enn bilder tatt i normal høyoppløsningsmodus. Det er også vanskeligere å treffe motivet. Vanligvis trengs det 3-4 forsøk før man får med det man ønsker.

I forsøket på å gjenfo-tografere den mulige Mars Polar Lander ble det gjort seks forsøk. På det første, tatt i april 2005, var området fortsatt dekket av karbondi-oksidsnø og bildet ble derfor

overeksponert. Nye forsøk ble gjort i juli, august og september 2005, før man traff det aktuelle området den 27. september. Dette bildet ble tatt nærmest eksakt tre Mars-år etter det første bildet, fra januar 2000, og under nær identiske lys- og at-mosfæreforhold.

Den lyse flekken, som på bildet fra 2000 ble tolket som fallskjermen til Mars Polar Lander, viser seg nå å være en liten skråning som ven-der mot solen. Det mørke området, som ble tolket som spor etter Mars Polar Landers bremsemotorer, har bleknet. Nå var dette ventet, siden støv stadig blåser rundt og fordeler seg på bakken. Men det viktigste er at den lille, lyse prikken i midten av den mørke flekken har forsvunnet. Prikken ble først antatt å være selve landeren, men later nå til bare å være et piksel med mer ”støy” enn

vanlig.Alle bilder har støy i seg, men

støyen er vanskelig å se på teknisk gode bilder, hvor hele gråtoneska-laen er utnyttet både under ek-sponeringen og presentasjonen av bildet. Støy jevnes også statistisk ut over større områder på bildet, samt over flere bilder av samme motiv. Men på et enkeltbilde som både er kraftig kontraststrukket og for-størret blir støyen tydelig. Det kan være vanskelig å vite hva som er støy og hva som er faktiske detaljer. Da man sammenlignet bildene fra januar 2000 og september 2005 fant man mange ”avvikende” piksler (kjent som ”pepper og salt”) som fremkommer bare på ett bilde, og dermed kunne avskrives som støy.

Området Mars Global Surveyor fotograferte i perioden desember 1999 og januar 2000, i ukene etter at

Mars Polar Lander forsvant, er noe mindre enn landings-sondens landingsellipse (sannsynlige nedslagsfelt). I det fotograferte området finnes ingen flere Mars Polar Lander-kandidater, og Mars Global Surveyor kommer ikke til å gjøre flere forsøk på å finne landingsfartøyet. Denne oppgaven vil i stedet overføres til Mars Recon-naissance Orbiter, som skal ankomme Mars i mars 2006 (se Romfart nr. 3-2005). Dette romfartøyet har et kamera som tar bilder både med høyere oppløsning og som dekker større områder enn høyoppløsningskameraet til Mars Global Surveyor. Vi må imidlertid vente til våren 2007 før forholdene ved Mars

Polar Landers landingsom-råde igjen vil være egnet til å bli fotografert fra kretsløp.


Mars Polar Lander likevel ikke funnet

Fortsatt borte: På bildene fra januar 2000 (t.v.) ble det funnet detaljer som man antok kunne være landingsdelen og fallskjermen til Mars Polar Lander. Bilder tatt med høyere oppløsning i september 2005 viser imidlertid at dette ikke er tilfelle. Dermed vet man fortsatt ikke hvor Mars Polar Lander ble av. (NASA/JPL/Malin Space Science Systems )

OPPSKYTINGEROPPSKYTNINGER

ROmfaRT 4/2005 �

Oppskytinger oktober og november 2005

1. oktober: Russisk Sojuz FG med romfartøyet Sojuz TMA-7 og en besetning på tre på ferd 11S til den in-ternasjonale romstasjonen fra rampe 1 ved Baikonur. Skifte av langtidsbesetning (Ekspedisjon 11 med Ekspe-disjon 12). Fartøyet erstattet Sojuz TMA-6, som landet 10. oktober. Sojuz TMA-7 er planlagt å returnere i begyn-nelsen av april 2006. (Se for øvrig ISS-artikkel s. 46-59)

8. oktober: Rokot med fjern-målingssatellitten CryoSat (ESA) fra rampe 133 ved Plesetsk. Mislykket. (Se Romfart nr. 3-2005 side 10 og 59.)

12. oktober: Lang Marsj 2F med romfartøyet Shenzhou 6 fra Jiuquan-romsenteret, Kina. Ombord var to taiko-nauter på Kinas andre be-mannede romferd. Fartøyet landet 16. oktober. (Se artik-kel side 20-25.)

13. oktober: Ariane 5GS med den militære kommu-nikasjonssatellitten Syracuse 3A (Frankrike) fra rampe ELA3 ved Kourou, Fransk Guyana. (Se notis side 5.)

19. oktober: Titan 4B (siste ferd) med en overvåkings-satellitt med kodenavn USA 186, sannsynligvis en foto-satellitt av typen Advanced KH-11 (også kjent som KH-11B Improved Crystal), for National Reconnaissance Office fra rampe SLC 4 East ved Vandenberg. (Se Titan-artikkel side 8-18.)

27. oktober: Kosmos 3M med satellittene Topsat (overvåking, Storbritan-nia); Beijing-1 (fjernmåling, Kina); Sinah-1 (fjernmå-ling, Iran); SSETI Express (teknologiutvikling, ESA), som igjen skulle utplassere studentsatellittene UWE-1 (kommunikasjon, Tyskland), NCube-2 (kommunikasjon, Norge!) og Cubesat 11-5 (Ja-pan); Mozjajets-5 (teknologi-utvikling/kommunikasjon, Russland) og Rubin-5 (kom-munikasjon, Tyskland) fra rampe 132/1 ved Plesetsk. NCube-2 lot aldri høre fra seg, og ble antakeligvis aldri utplassert fra SSETI Express, som selv sviktet kort etter oppskytingen. (Se notis side 4.)

8. november: Sea Launch Zenit 3SL med kommuni-kasjonssatellitten Inmarsat 4F-2 fra oppskytingsplatt-formen Odyssey ved 154 grader vest langs ekvator i Stillehavet.

9. november: Starsem So-juz/Fregat med Venus-son-den Venus Express (ESA) fra rampe 31 ved Baikonur. (Se artikkel side 26-31.)

17. november: Ariane 5 ECA med kommunikasjonssatel-littene Spaceway-2 (USA) og Telkom-2 (Indonesia) fra rampe ELA3 ved Kourou, Fransk Guyana. (Se bilde-teksten på denne siden.)

Per Olav Sanner

De vanligste oppskytingsstedene:Baikonur: Baikonur-kosmodromen, Kazakh-stan.Cape Canaveral: Cape Canaveral flystasjon, Florida.KSC: Kennedy-romsenteret, Florida.Plesetsk: Plesetsk-kosmodromen, Russland.Vandenberg: Vandenberg-flybasen,California.Plasseringen av øvrige oppskytingssteder angis for hver enkelt oppskyting.

Ariane 5 ECA-raketten som ble skutt opp natt til 17. november 2005 hadde med seg to satel-litter med en samlet masse på over 8000 kg. Dette er rekord, både for en Ariane-oppsky-ting til geostasjonær overføringsbane (GTO) og for en kommersiell oppskyting. Kapasiteten for denne Ariane 5-versjonen er imidlertid 10 000 kg til GTO. Dette var den 20. vellykkede Ariane 5-oppskytingen, hvorav den andre med den kraftige versjonen ECA. (Ariansespace)

Oversikten tar for seg alle oppskytin-ger som er foretatt eller forsøkt foretatt til kretsløp innenfor gjeldende tidsrom. Ballistiske oppskytinger, det vil si opp-skytinger hvor nyttelasten ikke skal inn i bane, er vanligvis ikke ført opp. Mange av nyttelastene eller oppskytingene er omtalt i andre artikler i Romfart eller an-dre publikasjoner fra Norsk Astronautisk Forening. Forrige oppskytingsoversikt (1. juni -1. oktober 2005) ble publisert i Romfart nr. 3/2005, s. 58-59.

bæreraketterMilitær roMhistorie

� roMfart 4/2005


Som så mange ganger før var nyttelasten på denne siste Titan-oppskytingen en hemmelig, militær satellitt. Titan har nemlig vært ryggraden i det amerikanske forsvarets bruk av verdensrommet. Nyttelasten var trolig en KH-11B-fotoetterretningssatellitt ("spionsatellitt”).

Titan-programmet har inkludert 368 oppskytinger, eller forsøk på oppskytinger. 148 av disse har vært testoppskytinger av langdistanserakettvåpen. 220 har vært med satellitter eller andre romfartøy. Av disse 220 har 122 vært fra Vandenberg Air Force Base i California, 98 fra Cape Canaveral i Florida.

Det er i all hovedsak USAF (United States Air Force - Det amerikanske luftvåpenet) som har benyttet seg av Titan-rakettene, for å skyte opp nyttelaster for seg selv eller andre statlige etterretnings- eller militære organi-sasjoner i USA. En hovedandel av de mellomstore, og nesten alt som er av de store og kostbare amerikanske, militære satellittene gjennom historien har blitt skutt opp med Titan-raketter. Mange av disse satellittene har riktignok også hatt sivile eller vitenskapelige formål på si’. Men bare et tyvetalls oppskytinger har vært rene, sivile NASA-nyttelaster. Og bare tre har vært med rent kommersielle nyttelaster.

Titan- rakettene er historieAv Øyvind Guldbrandsen

Oppskytingen av Gemini-Titan 4 fra Cape Cana-veral den 3. juni 1965. Atomstridshodet er erstattet av den atskillig fredeligere Gemini 4-kapselen, hvor astronautene James McDicitt og Edward White sitter. White ble på denne ferden første amerikaner som beveget seg utenfor et romfartøy i kretsløp. (NASA)

Titan IVB-raketten som for til værs fra Van-denberg i California den 19. oktober 2005 var historiens siste oppskyting av en Titan-rakett. Dermed ble det satt punktum for et 50 år langt rakettprogram.

bæreraketterMilitær roMhistorie bæreraketterMilitær roMhistorie

roMfart 4/2005 �

Om NASA-nyttelastene har vært få har de vært viktige: Alle de 10 bemannede Gemini-fartøyene ble skutt opp med Titan, og ube-mannede romfartøy har inkludert romsonder som Viking, Voyager og Cassini/Huygens.

I liket med mange andre bærera-ketter startet også Titan sin karriere som interkontinen-talt rakettvåpen. Men utviklingen derfra har vært formidabel. Den siste Titan-raketten som ble skutt opp hadde dobbelt så mange trinn – og var ni ganger så massiv som de første Titan-rakett-våpnene som ble utplassert.

TITan IDet var i oktober 1955 at USAF til-delte Martin Com-pany utviklings-kontrakten for SM-68 Titan, sene-re betegnet Titan I. Titan var ment som en backup for SM-65 Atlas, som var USAs første ICBM-raketter (InterContinental Ballistic Missile). Man var redd for at utviklingen av Atlas-rakettene skulle kjøre seg fast i tekniske problemer.

Atlas benyttet nyskapende, trykkstabiliserte tanker, som betød at raketten bare kunne stå oppreist når den var satt under trykk, som en ballong. Titan hadde derimot et strukturstabilt skrog. Dette gir en mer robust, men tyngre konstruk-sjon, og krevde at raketten hadde to trinn, mot Atlas’ 1½ trinn. Både Atlas og Titan I benyttet RP-1 og flytende oksygen drivstoff (RP: Re-

fined petroleum, en type parafin).Titan I hadde en startmasse på

105 tonn, en standard største dia-meter på 10 fot (3,05 meter – samme som Atlas) og lengde på 31 meter. Den skulle kunne sende et atom-stridshode med fire Megatonns sprengkraft over en strekning på

rundt 12 000 km. Første testoppsky-ting fant sted 6. februar 1959. Etter en heller gnistrende testperiode ble Titan I-rakettene erklært som et operasjonelt ICBM-system i april 1962.

Rakettene ble spredt rundt i USA i armerte undergrunnssiloer, de første til å bli utplassert i slike siloer. Før oppskyting måtte raket-tene fylles med drivstoff og heises opp av siloen, en prosess som tok

20 minutter.Allerede i 1963 ble de mer av-

anserte ICBM-etterfølgerne Minu-teman og Titan II operasjonelle, og i 1965 var Altas- og Titan I-ICBM-systemene avviklet. I motsetning til Atlas og Titan II ble Titan I av en eller annen grunn aldri modifisert

for oppskyting av satellitter eller andre rom-fartøy.

Det ble pro-dusert 160 Titan I-raketter, hvor-av rundt 70 ble brukt til testopp-skytinger, med høyst varierende suksess.

MarTIn MarIeTTaI 1961 slo Mar-tin Company seg sammen med Ameri-can-Marietta Corporation og dannet selskapet Martin Marietta. Martin Marietta fortsatte pro-duksjonen av Titan-rakettene frem til 1995. Da slo Martin Mari-etta seg sammen med Lockheed og dannet Lock-heed Martin, som videreførte Titan-produksjo-nen.

TITan IIDet var i 1958 USAF ga Martin Company klarsignalet for å utvikle den nye generasjonen ICBM-raket-ter, SM-68B, kjent som Titan II.

Også Titan II bestod av to trinn, men med en masse på 150 tonn var den vesentlig kraftigere enn forgjengeren Titan I og sin samti-dige, faststoffdrevne ICBM-rakett Minuteman. Begge Titan II-trinnene hadde diameter på 3,05 meter, men

Titan I-testoppskyting fra Cape Canaveral (USAF)


10 roMfart 4/2005


andretrinnet hadde en lengde på bare 7,86 m, mot førstetrinnets 22,28 m. Den samlede lengden var opptil 36 meter, inkludert nyttelasten.

En viktig endring fra Titan I var at Titan II benyttet Aerozine 50 som brennstoff og nitrogente-traoksid (N2O4) som oksidasjons-middel. Aerozine 50 består av 50% hydrasin (N2C4) og 50% UDMH (Usymmetrisk DiMethylHydrasin - (CH3)2NHH2 ). Disse drivstoffene kan lagres om bord i raketten i lan-ge tider. Titan II ICBM-rakettene ble dessuten plassert i underjordiske siloer som rakettene kunne skytes direkte opp fra. Avfyringen kunne dermed skje på bare 60 sekunders varsel.

Drivstoffkombinasjonen er ogsp hypergolsk, det betyr at de nevnte komponentene antenner ved kon-takt med hverandre. Dermed kan man eliminere kompliserte anten-ningsmekanismer i rakettmotorene. Alle senere Titan-raketter har benyt-tet Aerozine 50/nitrogentetraoksid

i første- og andretrinnet, samt i de tredjetrinnene som har vært av ty-pen Transstage. Ved å benytte struk-turelt uavhengige drivstofftanker for brennstoff og oksidasjonsmiddel unngikk man katastrofe i tilfelle lek-kasje i en av tankene. Mange andre rakettrinn benytter felles vegg mel-lom de to tankene.

Titan IIs førstetrinn benyttet en rakettmotor av typen LR87-AJ-7 med skyvekraft på 2,17 Mega-Newton (tilsvarende 221 tonn) i vakuum. Andretrinnsmotoren var en LR91-AJ-7 med skyvekraft på 444 kN (kiloNewton). Motorene var bygget av Aerojet, som bygget versjoner av disse motorene for alle senere Titan-raketter. LR87-moto-rene benytter to kamre og to dyser. De ser derfor ut som to rakettmo-torer. Flere steder oppgis det derfor feilaktig at Titans førstetrinn har to rakettmotorer.

Titan-rakettens andretrinn tente like før førstetrinnet ble frakoblet, 139 sekunder etter start. Dette var

en vanlig prosedyre for sovjetiske bæreraketter, men uvanlig for amerikanske. Metoden sikrer at drivstoffet i tankene presses ned mot rakettmotorene og gir også en anelse bedre utnyttelse av raketten, siden man unngår noen sekunders dødtid mellom de to trinnenes brennperiode. ”Luftehull” mellom de to trinnene sørget for at ting ikke ble sprengt i filler når andretrinnet tente.

Titan II ICBM hadde en rek-kevidde på 15 000 km med et 18 Megatonns stridshode i nesen. Før-ste testoppskyting fant sted i mars 1962.

56 Titan II ICBM-raketter ble ut-plassert frem til 1984. Til sammen-ligning ble det i denne perioden utplassert over 1000 Minuteman-raketter. Likevel utgjorde Titan-rakettene 30 % av USAs samlede ICBM-”Megatonnasje”. Rakettene ble på 1980-tallet erstattet av MX ”Peacekeeper”- ICBM MIRV-raket-tene (Multiple Independently tar-

Titan II ICBM-rakettene var plassert i underjordiske siloer og kunne fly av gårde på 60 sekunders varsel. De var utstyrt med svært kraftige atomstridshoder og var de kraftigste interkontinentale rakettvåpnene USA rådde over inntil de ble erstattet av MX ”Peacekeeper”-rakettene på 1980-tal-let. Hensikten var at de skulle avskrekke enhver tanke på angrep på USA. Denne politikken var svært omstridt under hele den kalde krigen. (USAF)


roMfart 4/2005 11

geted Reentry Vehicle – rakett med flere stridshoder som siktes inn mot hvert sitt mål uavhengig av hveran-dre. Opptil 10 i MX’ tilfelle.)

Takk og pris så har verken Titan eller noen andre ICBM-raketter i verden så langt blitt benyttet til å bombe verken Sovjetunionen eller noen andre. Derimot ble Titan II-ra-ketter, med relativt få modifikasjo-ner, benyttet til å skyte opp de 3,8 tonn tunge Gemini-romfartøyene. 10 bemannede Gemini-ferder, hver med to astronauter, ble gjennomført i 1965 og 1966. Disse var et viktig skritt på veien mot de bemannede Apollo-måneferdene. Med Gemini skaffet amerikanerne seg erfaring med bl.a. romvandringer og møte- og sammenkobling mellom romfar-tøy i kretsløp.

Da Titan II ICBM-rakettene ble avviklet mellom 1982 og 1987 ble flere av rakettene, som hadde stått i siloer i opptil et kvart århundre, overhalt, modifisert og benyttet til å skyte opp satellitter, under beteg-nelser som Titan IIB, Titan IIG og Titan 23G. Noen ble satt sammen av deler fra flere ICBM-raketter, samt utstyrt med et øvre trinn. En planlagt Titan IIS-versjon skulle benytte små faststoffmotorer rundt

førstetrinnet.Den 13. og siste ombygde Titan

II skjøt opp en militær, meteorolo-gisk DMSP-satellitt i oktober 2003.

TITan IIIaTitan IIIA hadde litt kraftigere rakettmotorer enn Titan II, og var utstyrt med et øvre (3.) trinn kalt Transstage. Også Transstage hadde en diameter på 3,05 m og forbrant Aerozine 50 og nitrogentetraoksid. Lengden var 4,57 m.

Titan IIIA kunne skyte opp noe tyngre nyttelaster, eller sende nyt-telaster til høyere baner enn Titan II. Titan IIIA ble benyttet til fire opp-skytinger (én mislykket) for USAF i 1964 og 1965.

TITan IIIB/agenaAgena var lengre og smalere enn Transstage, og hadde noen ekstra funksjoner. Mange Agena-trinn var utstyrt med solcellevinger og forble koblet til nyttelasten, med mulig-het for manøvreringer i jordbane. Agena ble produsert i flere utgaver (A-D) og ble brukt som øvre trinn både på Titan IIIB-bærerakettene og mange Atlas- og Thor-raketter (for-løperen til Delta).

På noen av Gemini-ferdene ble

Gemini-fartøyet og et Agena-trinn (sistnevnte skutt opp med en Atlas) koblet sammen i jordbane. Under Gemini 11 ble Agena-trinnet benyt-tet til å sende Gemini-kapselen til en bane med apogeum på 1370 km. Det er fortsatt det høyeste et bemannet romfartøy i jordbane har kommet. Da medregnes altså ikke de ni Apollo-ferdene til Månen (Apollo 8-17 unntatt Apollo 9).

Forskjellige varianter Av Titan IIIB gikk under betegnelsene Titan 23B, Titan 24B, Titan 33B og Titan 34B. Høyden varierte fra 45 til 48 meter, dels fordi noen varianter benyttet litt forlengede første- eller andretrinn.

Titan IIIB/Agena kunne skyte opp tre tonn til polbane eller 700 kg til geostasjonær overføringsbane.

70 Titan IIIB-oppskytinger, hvor-av to mislykkede, ble foretatt fra 1966 og helt frem til 1987, uteluk-kende med militære nyttelaster. De fleste var spionsatellitter av typen KH-8 Gambit, skutt opp i polbane fra Vandenberg. KH-8 (for keyhole) benyttet film, som ble returnert i to medbrakte kapsler i løpet av ca. 50 døgn. KH-8 var den mest lengstle-vende av USAs spionsatellittmodel-ler.

Gemini 7, fotografert fra Gemini 6 den 15. desember 1965, første gang to romfartøy møttes i rommet. (JSC/NASA)

Oppskytingen av Gemini-Titan 11 fant sted fra Cape Canaveral den 12. september 1966.


12 roMfart 4/2005


TITan IIICTitan IIIC, som debuterte i 1965 (før Titan IIIB), var en så markant opp-gradering fra de tidligere Titan-ver-sjonene at man kan lure på hvorfor den ikke ble kalt Titan IV. Titan IIIC benyttet to store faststoffmotorer, én på hver side av en forbedret Titan IIIA. Dermed ble nyttelastkapasite-ten til lav jordbane økt fra drøye tre tonn til rundt 13 tonn. Kapasiteten til geostasjonær overføringsbane ble på 3 tonn.

Hver av faststoffmotorene, som ble produsert av United Technolo-gies, hadde en diameter på 3,11 m, høyde på 25,9 meter og masse på 225 tonn. De var altså nesten like store som de “originale” Titan-trin-nene i midten, men hadde større masse, siden fast drivstoff har høy-ere tetthet enn flytende. Hver motor bestod av fem segmenter.

Skyvekraften var også vesentlig større. Hver faststoffmotor ytte 5,22 MN (MegaNewton), mot LR-87-AJ-11-motoren i førstetrinnet 2,36 MN (tilsvarende 240 tonn). Totalt hadde Titan IIIC en startmasse på 626 tonn, nesten fire ganger så mye som Titan IIIA.

Faststoffmotorene ble kalt “stage 0”- eller ”stage zero” ("nullte trinn"). Dermed beholdt man be-tegnelsen første- og andretrinn på de originale Titan-kjernetrinnene, selv om førstetrinnet først tente etter rundt to minutter. Transtage ble benyttet som tredjetrinn. Under oppskytingsfasen ble noe drivstoff sendt gjennom veggene på rakett-motoren i førstetrinnet for å holde den nedkjølt, men motoren tente først rett før faststoffmotorene var utbrent.

Titan IIIC ble opprinnelig utvi-klet til X-24A Dyna-Soar-prosjektet. Dyna-Soar var en bemannet mini-romferge som skulle brukes av det amerikanske forsvaret. Prosjektet ble imidlertid kansellert i desember 1963, over halvveis i utviklingsfa-sen. En viktig grunn var at USAF hadde problemer med å forsvare nytten av det, sett i forhold til kost-nadene.

Titan IIIC ble derimot benyttet

til én oppskyting direkte tilknyttet et annet bemannet, militært pro-sjekt, nemlig KH-10 MOL (Manned Orbiting Laboratory). MOL var en planlagt serie på fem bemannede romstasjoner som for en stor del skulle benyttes til rekognoserings-formål. Hver stasjon skulle skytes opp i ett stykke med Titan IIIM-ra-ketter, med en betydelig modifisert Gemini-kapsel på toppen. Astro-nautene skulle bare oppholde seg i denne såkalte Gemini B-kapselen på vei til og fra jordbane. De skulle ta seg inn i stasjonen gjennom en luke i varmeskjoldet og oppholde seg der i 40 døgn. MOL-stasjonene skulle etterlates i bane og ikke be-mannes igjen.

Titan IIIM skulle være tilsva-rende Titan IIIC, men med lengre faststoffmotorer, bestående av syv segmenter. Til den ubemannede oppskytingen den 3. november 1966 klarte man seg med en Titan IIIC, siden nyttelasten var en nesten tom MOL-modell, bestående av en Titan II-drivstofftank. På toppen var Ge-mini 2-kapselen, som her var ute på

sin andre romferd. Testferden bekreftet at en så lang Titan-rakett var aerodynamisk og strukturelt stabil under oppskytingen, og at Gemini-varmeskjoldet fungerte selv om man hadde kuttet en luke i det.

MOL-programmet ble kansellert i juni 1969, 20 måneder år før den første planlagte bemannede MOL-ferden. Men en del rekogno-seringsutstyr ble flyttet over på ubemannede KH-spionsa-tellitter, og noen bemannede eksperimenter ble overført til Skylab.

Primært ble Titan IIIC benyttet til å skyte opp nyttelaster til høye baner. Raketten ble benyttet til 36 oppskytinger (5 mislykkede) frem til 1982. Militære kom-munikasjonssatellitter domi-nerte nyttelastene. En annen nyttelast var Vela-satellittene, som skulle detektere atomek-

splosjoner fra sirkulære baner som gikk halvveis ut til Månen. Men USAF hadde også en del vitenska-pelige satellitter om ble skutt opp med Titan IIIC, som solforsknings-satellitter i Solrad-serien samt OV-satellitter, som bl. a ble brukt til magnetosfæreforskning.

TITan IIIDDenne ble introdusert i 1971 og var i prinsippet en Titan IIIC uten Transstage. Raketten ble benyttet til å sende store nyttelaster til lav jord-bane, slik som spionsatellittene av typen KH-9 Big Bird og fra midten av 1970-tallet KH-11 Crystal/Kennan. Dette var svært avanserte og topp hemmelige spionsatellitter.

Big Bird benyttet film, som ble fremkalt og skannet i rommet. Etter å ha radiooverført bildene kunne også biter av filmrullene returneres i seks medbrakte kapsler.

KH-11 overførte bildene helt og holdent via radiosignaler. Satellit-tene kunne av størrelse sammenlig-nes med Hubble-romteleskopet. Det gjaldt også optikkens primærspeil.

Titan IIIB/Agena (USAF)


roMfart 4/2005 13

Det er antatt at satellittene kunne ta bilder av bakken med en oppløsning på 15 cm. Dette er muligens forbedret til i beste fall 10 cm på etter-følgerne KH-11B Advanced Crystal, som har vært i bruk siden starten av 1990-tallet, og som muligens var nyt-telast på den aller siste Titan-oppskytingen.

10 cm angir her den til-nærmet teoretiske grensen for hva et teleskop med 2,3 m primærspeil kan se fra KH-11(B)s perigeum, som typisk ligger på 270 km. I praksis vil oppløsningen oftest være dårligere på grunn atmosfæriske forhold. Det påstås imidlertid at de seneste spionsatellittene er utstyrt med adaptiv optikk. Dette benyttes av avanserte astronomiske teleskoper for å kompensere for atmosfærisk trubulens. Men det er uklart hvor effektiv denne er om bord i satellitter som beveger seg over jordoverflaten med en fart på 28 000 km/t..

Frem til 1980 ble det skutt opp 22 Titan IIID, alle fra Vandenberg. Alle var vellyk-kede.

TITan IIIe/CenTaurTitan IIIE/Centaur ble ut-viklet for å møte NASAs behov for å skyte opp tunge, interplanetariske romfartøy. Raketten var i prinsippet en Titan IIID utstyrt med et Centaur D-1T (for Titan) øvre trinn.

Centaur benytter den ekstra effektive drivstoffkombinasjonen flytende hydrogen og flytende ok-sygen. Trinnet utgjorde nærmest et kvantesprang i raketteknologien da det ble introdusert i første halvdel av 1960-tallet. Utviklingen av Cen-taur startet allerede på midten av 1950-tallet, men den første vellyk-kede ferden fant ikke sted før i 1965, da med en Atlas som førstetrinn. Senere har Centaur blitt benyttet

som øvre trinn på over 200 Atlas-raketter, og var en stund planlagt brukt som øvre trinn både på Sa-turn IB-raketter og på romfergen, da plassert i lasterommet sammen med nyttelasten.

Titan IIIE/Centaur skilte seg ut fra forgjengerne ved å ha et nyt-telastdeksel som var bredere enn bærerakettens første og andre trinn. Det 4,3 meter brede dekselet om-sluttet både nyttelasten og Centaur-

trinnet, selv om sistnevnte hadde samme diameter som første- og andretrinnet (3 m).

Titan IIIE/Centaur hadde kapasitet til å sende romfartøy på opptil 3,8 tonn til Mars el-ler Venus.

De to Viking-sondene ble i 1975 skutt opp med Titan IIIE/Centaur-raketter. Viking-landerne foretok de første vellykkede landingene på Mars i 1976 og var et høyde-punkt i Mars-utforskningen. De ble først forbigått av kjøre-tøyene Spirit og Opportunity (som for øvrig har “snevrere” instrumentlast), mer enn et kvart århundre senere.

I 1977 ble også de minst like epokegjørende romson-dene Voyager 1 og 2 skutt opp med Titan IIIE/Centaur-raket-ter. Disse var dessuten utstyrt med hver sin lille faststoff-motor som femtetrinn for å gi Voyager-sondene fart nok til å nå ut til Jupiter, som så slyn-get dem til Saturn og videre utover i Solsystemet. Tilsva-rende femtetrinn ble benyttet av de tyske Helios-sondene, men da for å komme lengst mulig innover i Solsystemet.

Av de syv Titan IIIE/Cen-taur-oppskytingene var kun testoppskytingen i februar 1974 mislykket.

TITan 34DTitan 34D ble introduser i 1982 og var en kraftigere og mer fleksibel variant av Titan IIID. Faststoffmotorene var forlen-get med et halvt segment i

forhold til forgjengerne, og bestod dermed av 5½ segmenter hver. Dette gav dem en skyvekraft på 5,55 MN hver.

For oppskytinger til lav jord-bane kunne Titan 34D benyttes uten øvre trinn. For oppskytinger til høye baner ble det benyttet øvre trinn av typen Transstage eller IUS (Inertial Upper Stage). Nyttelastka-pasiteten til lav jordbane var 14½ tonn. Med IUS kunne den plassere

”Røntgentegning” av Titan IIIE/Centaur, som bl.a. ble brukt til å skyte opp Viking-sondene til Mars i 1975.


14 roMfart 4/2005


1,9 tonn direkte i geostasjonær bane. Hele rakettens høyde var 49 meter.

IUS-trinnet, som ble produsert av Boeing, ble opprinnelig utviklet for romfergen. Romfergen kommer ikke høyere enn til lav jordbane, men har hatt mange nyttelaster som skulle høyere enn dette. For de største av disse nyttelastene ble et IUS brakt opp i bane i romfergens lasterom sammen med nyttelasten.

I-en i IUS stod opprinnelig for ”Interim” (midlertidig), siden IUS bare skulle benyttes frem til en mer kapabel Centaur-versjon for bruk i romfergen var klar på midten av 1980-tallet. Men romfergeversjonen av Centaur ble kansellert etter Chal-lenger-ulykken, fordi man fant ut at det var for risikabelt å ha det med. IUS benytter fast drivstoff, som er sikrere, men mindre energirikt pr. masseenhet enn Centaurs flytende hydrogen og oksygen. IUS ble siste gang brukt i romfergen i 1999 og bekreftet dermed myten om at intet er mer permanent enn det midler-tidige.

Alle IUS-trinnene som har vært brukt har bestått av to trinn. For geostasjonnære oppskytinger har det første trinnet vært brukt til å sende nyttelasten fra lav jordbane (sirkulær og et par hundre km høy) og inn i en avlang, geostasjonær overføringsbane, som har høyeste punkt på ca. 36 000 km. Når nytte-lasten/IUS-trinnet fem timer senere har kommet opp i denne høyden har IUS’ andre trinn tent og gjort banen sirkulær i denne høyden. På noen romferge/IUS-oppskytinger har andretrinnet i stedet sendt nyttelasten nesten eller helt ut av jordbane. IUS har også blitt benyttet på Titan-oppskytinger til Molnija-baner, polbaner eller til og med relativt lave jordbaner, da ofte bare delvis fylt opp med fast drivstoff (ned til 50 %).

En tretrinnsversjon av IUS var planlagt, men ble droppet på midt-en av 1980-tallet.

Siden IUS består at to trinn fikk vi den litt pussige situasjon at Titan 34D/IUS ”offisielt” bestod av tre

trinn, hvor IUS ble omtalt som tredje-trinn. Men i virkeligheten bestod kon-figurasjonen av fem trinn: Faststoffmoto-rene (”nullte” trinn), Titan-kjernerakettens første og andre trinn og IUS’ første og andre trinn (SRM-1 og SRM-2).

Av 19 Titan 34D-oppsky-tinger (ca halv-parten hver fra Vandenberg og Cape Canave-ral) var såpass mange som fire mislykkede.

CoMMerCIal TITan IIISom nevnt innledningsvis er det gjennom Titans historie USAF som har vært den flittigste brukeren av raketten, med en annen statlig institusjon, NASA, på en andre- og sisteplass.

Med Commercial Titan III ville Martin Marietta forsøke å intro-dusere Titan-raketter på det sterkt voksende og tilsynelatende lukrati-ve, kommersielle oppskytingmarke-det. Forretningsmessig var forsøket imidlertid mindre vellykket. Bare fire oppskytinger ble gjennomført før man gav opp og lot bæreraketter som Atlas Centaur, Delta og Euro-pas Ariane fortsette å dominere de kommersielle oppskytingene.

Dessuten var bare tre av disse oppskytingene med ”ekte” kom-mersielle nyttelaster, dersom defini-sjonen på det er at de er bygget og betalt av private firmaer. Den siste oppskytingen, i september 1992, sendte opp NASA-sonden Mars Observer. Dette var USAs første Mars-sonde siden Viking-sondene 17 år tidligere. Mars Observer for-

svant for øvrig sporløst 11 måneder etter oppskytingen, tre dager før ankomsten til Mars.

Commercial Titan III ble intro-dusert i 1989, med første oppsky-ting i januar 1990. Den var basert på Titan 34D men var enda mer fleksibel.

Dessuten var både faststoffmo-torene og første- og andretrinnet forbedret. Hver av faststoffmoto-rene hadde en lengde på 27,6 m, og skyvekraft på 6,225 MN. Motoren i førstetrinnet hadde en skyvkraft på 2,44 MN, andretrinnsmotoren ytte 467 kN (kiloNewton).

Raketten skulle kunne benytte det meste av det som var å oppdri-ve eller planlagt av øvre trinn: IUS, Centaur G’, TOS, PAM eller ES-COTS, alt etter nyttelastens behov.

Til oppskytingen av Mars Ob-server ble TOS benyttet et (Transfer Orbital Stage). Dette var en ett-trinnsversjon av IUS. PAM (Payload Assist Module) var en mindre fast-stoffmotor, som også benyttes som øvre (tredje) trinn i omtrent alle Delta-rakettene og som på 1980-tal-

En NRO-satellitt av typen Avansert Orion 3 blir skutt opp med en Titan 401B/Centaur fra Cape Canave-ral natt til 9. september 2003.(USAF/Carleton Bailie)


roMfart 4/2005 15

let ble benyttet på enkelte romfer-geferder. På disse romfergeferdene ble som regel to kommersielle satel-litter, med hver sin PAM tilkoblet, brakt opp samtidig. ESCOTS (Ex-pendable Shuttle Compatible Orbit Transfer System) var utviklet for bruk fra romfergen, men ble kansel-lert før den kom så langt.

Også Commercial Titan III var beregnet på å kunne skyte opp opptil to normalt store satellitter samtidig, men det ble aldri gjort. I tilfelle ville den på samme måte som Ariane ha benyttet et todelt nyttelastdeksel, hvor nederste del omsluttet den nederste satellitten og fungerte som adapter for den øverste satellitten. Øverste satellitt ville da blitt frakoblet bæreraketten én time etter start, den nederste 1½ time etter det igjen.

loCkheeD MarTInOm Titan-rakettenes opptreden på den kommersielle arena var heller forbigående, var rakettprodusenten Martin Marietta langt fra noen out-sider i dette markedet. I 1993 kjøpte

de opp satellittprodusenten General Electric Aerospace for 3 milliarder dollar. I slutten av samme året kjøpte de opp General Dynamics’ space systems, dvs. den delen av selskapet General Dynamics som bygde Atlas-bærerakettene og Cen-taur-trinnene. Ved å tilby oppsky-ting av egenbygde satellitter med egenbygde bæreraketter fikk der-med Martin Marietta mer enn én fot innenfor den kommersielle delen av romvirksomheten.

I 1995 slo Martin Marietta seg sammen med Lockheed og ble til gigantselskapet Lockheed Martin, ofte kalt LockMart. Lockheed Mar-tin Space Systems er bare en del av dette selskapet, og produksjonen av Titan-rakettene var igjen bare én del av Lockheed Martins Space Systems romrelaterte oppgaver.

Titan-oppskytingene fortsatte altså i ytterligere 10 år, men ennå uten kommersielle kunder. Etter at Commercial Titan III ble lagt på hylla forble USAF Titan-rakettenes eneste bruker. (Selve nyttelastene ble ofte drevet av andre offentlige

etterretnings- eller militære organer, som NRO, NSA, CIA, US Navy etc). Eneste sivile unntaket var oppsky-tingen av NASA/ESA-sonden Cas-sini/Huygens i 1997.

Lockheed Martin har imidlertid fortsatt markedsføringen av Atlas-rakettene gjennom datterselskapet ILS (International Launch Services), som i 1995 ble dannet sammen med de russiske selskapene Krunitsjev og RKK Energia. ILS har siden pa-rallellmarkedsført kommersielle Atlas og Proton-oppskytinger, med stor suksess. Proton er Russlands kraftigste operasjonelle bærerakett, med kapasitet på linje med de siste Titan-modellene.

TITan IVaUSAF satte i gang utviklingen av Titan IV i 1984 for å avlaste eller ha en reserve for romfergen. Flere mer eller mindre ferdigbygde militære nyttelaster var så store og tunge at bare romfergen på det tidspunkt kunne bringe dem opp i bane. Men romfergeprogrammet var preget av stadige forsinkelser, noe som

Titan-førstetrinn med to to-kammers rakettmotorer, foreslått til SDI-”stjernekrigsprogrammet”.


16 roMfart 4/2005


skapte ”trafikkork” blant en rekke høyt prioriterte romfergenyttelaster. Dette bekymret militære myndighe-ter, og flere med dem.

Opprinnelig var det meningen å legge ned produksjonen av tilnær-met alle USAs engangsbæreraketter i løpet av 1980-tallet. Både Atlas-, Delta- og Titan-familiene. Planen var at de gjenbrukbare romfergene skulle ta seg av alle oppskytingene, både av store og mindre store nyt-telaster.

Denne med dagens øyne noe skrudde ideen ble snudd da rom-fergeoppskytingene viste seg å bli vesentlig dyrere og sjeldnere enn først beregnet. Og etter Challenger-ulykken i januar 1986 ble romfer-geprogrammet ribbet for omtrent alt som gjenstod på programmet av ”vanlige” satellittoppskytinger.

Titan IVA ble opprinnelig be-tegnet Titan 34D7, siden den var basert på Titan 34D, men benyttet faststoffmotorer med syv segmen-ter hver, i stedet for 5½. Det var de samme motorene som ble utviklet til Titan IIIM/MOL-programmet på 1960-tallet, men som da ikke kom lenger enn noen testavfyringer på bakken.

Det var først da Titan IVB kom på banen i 1997 at man begynte å kalle de originale Titan IV-rakettene for Titan IVA. Eller Titan 4A. Det er en ved-varende, konsekvent forvirring om man skal bruke romertall eller latinske tall for å skille bærerakettmodeller i samme familie. Men siden det som regel er romertall som males på selve rakettene (også Titan) eller oppskytingstårnet har vi valgt å bruke romertall i denne artik-kelen. Så får heller noen tro at det heter ”Titaniva” etc.

Lengden på hver faststoff-motor var 34,4 m. Også de to Titan-kjernetrinnene ble ytter-ligere forlenget på Titan IV, til hhv, 26,37 m og 9,94 m. Diam-eteren på 3,05 m var imidlertid

En Titan IVB med et kortere nyttelastdeksel skytes opp fra Vandenberg i California. Som med mange andre militære oppskytinger var informasjo-nen som fulgte med blidet mangelfull. Men det viser trolig en oppskyting foretatt 5. oktober 2001, antakelig med en spionsatellitt av typen KH-11B ”Improved CRYSTAL”. (USAF)

Produksjon av Titan-kjernetrinn.


roMfart 4/2005 17

konstant.Nyttelastdekselet omsluttet

både nyttelasten og et eventuelt øvre trinn. Dekselet hadde en diam-eter på 5,09 meter, og ble produsert i lengder på 50, 56, 66, 76, og 86 fot (15,2 m - 26,2 m). Dekslene var tre-delt på langs. Dette til forskjell fra de fleste andre bæreraketter, som benytter nyttelastdeksler som består av to speilvendte halvdeler.

Titan IVA-rakettenes oppskyt-ingsmasse var på litt over 900 tonn, alt etter versjon.

Titan IV var helt og hold-ent beregnet på oppskytinger av militære nyttelaster. Det ble (om)bygget tre oppskytingsramper for rakettene: To ved Cape Canav-eral og en ved Vandenberg i Cali-fornia. Nyttelaster som skulle opp i polbane ble skutt opp fra Vanden-berg.

Titan IVA ble laget i fem hoved-versjoner:

Versjon 401 (eller Titan 401A) benyttet et Centaur G’ øvre trinn. Centaur G’ (”G-prime”) hadde en kortere og tykkere (4,33m) hydro-gentank, noe som gav trinnet en fasong som kunne minne om en forvokst lyspære. Dette til forskjell fra de sylindriske Centaur-trinnene til Titan IIIE og Atlas. Centaur G var opprinnelig konstruert for bruk i romfergen, hvor det var om å gjøre å utnytte laserommets bredde på 4,6 m. Men etter at Callenger-ulyk-ken satte en stopper for dette ble Centaur G flyttet over på Titan IV. Titan 401 kunne plassere nyttelaster på 4½ tonn direkte i geostasjonær bane og benyttet nyttelastdeksler på mellom 66 og 86 fot. I sistnevnte konfigurasjon hadde hele bærera-ketten en høyde på 63,1 m.

Titan 402 benyttet et noe rimeli-gere IUS øvre trinn og et 56-fots nyttelastdeksel (17,1 m).

Titan 403 benyttet ikke øvre trinn. Den ble skutt opp fra Van-denberg (USAs vestkyst) og kunne plassere nyttelaster på opp til 14,1 tonn i lav polbane. Beregnet bl.a. på oppskyting av optiske/infra-røde spionsatellitter som KH-11B Improved Crystal, også kjent som

bl.a. Advanced Keyhole eller KH-12. Sistnevnte betegnelse kan sies å være feil, siden den neppe har vært brukt av verken produsent eller NRO (National Reconnaissance Office), som driver USAs etterret-ningssatellitter. KH-11B Improved Crystal har tilsvarende optikk som KH-11, men kan se infrarødt i til-legg til synlig lys og har mer drivst-off til banejusteringer.

Titan 404 ble også skutt opp fra Vandenberg uten øvre trinn, men var beregnet for oppskytinger til noe høyere polbaner. Kapasiteten dit var 9 tonn. Benyttet 50 fot nyt-telastdeksel (15,2 m). Nyttelast var f.eks radarspionsatellittene av typen Lacrosse, som er lettere enn de op-tiske spionsatellittene og ikke like avhengige av å kretse så lave baner, hvor både ”utsikten” og satellittens levetid reduses.

Titan 405 ble skutt opp fra Cape Canaveral uten øvre trinn og hadde kapasitet på 17,7 tonn til lave jordbaner. Benyttet 56 eller 66 fot deksel.

Oppskytinger fra Cape Canav-eral foregår til baner med lavere inklinasjon enn dem fra Vanden-berg. I oppskytingsverdenen betyr inklinasjon baneplanets helning i forhold til ekvator. Med oppsky-tinger til baner med lav inklinasjon får man dratt nytte av Jorden rotas-jonshastighet, som nær ekvator er rundt 0,4 km/s. Derav den høyere nyttelastkapasiteten.

Det ble skutt opp 22 Titan IVA-raketter, mellom juni 1989 og august 1998. To av oppskytingene var mislykkede, deriblant den siste. I begge tilfeller gikk det galt nokså kort tid etter start.

TITan IVBTitan IVB, som debuterte i februar 1997, ble ”klimaks” i Titan-rakettens historie. Det var den siste og kraf-tigste av Titan-rakettene. Raketten hadde en startmasse på rundt 940 tonn.

Den vesentligste forbedringen var overgangen til helt nye og kraft-igere faststoffmotorer i nulltetrin-net, kalt SRMU (Solid Rocket Motor

Upgrade - oppgradert faststoffmo-tor). Andre forbedringer var ny elektronikk og en standardisert utforming som var lettere å tilpasse forskjellige nyttelaster. Mens hver Titan IVA-rakette måtte skreddersys hver eneste nyttelast kunne Titan IVB-rakettene relativt enkelt bytte nyttelaster seg imellom. Dette var nyttig f. eks dersom oppskytingsda-torer og prioriteringer skulle skifte. Dette er noe man lenge har kunnet gjøre med nyttelaster mellom kom-mersielle bæreraketter.

SRMU-motorene hadde en lengde på 34,26 m og diam-eter på 3,20 meter. De benyttet bedre drivstoff enn Titan IVA sine UA1207-faststoffmotorer (HTPB i stedet for PBAN). Startmassen ble økt fra 316 til 349 tonn. Likevel ble tomvekten redusert fra 43 til 37 tonn fordi motorhylsene ble laget av lettvekts grafitt-epoxy i stedet for stål. Hver SRMU hadde en maksi-mal skyvekraft på 7,56 MN ved havoverflaten. Brenntiden ble økt fra 126 til 145 sekunder. Til sammen ga dette Titan IVB rundt 25% større nyttelastkapasitet enn Titan IVA. Titan IVB kunne plassere nesten 22 tonn i lav jordbane eller drøyt 6 tonn i geostasjonær bane.

SRMU-motorene ble utviklet av Hercules Corp., som i 1995 ble kjøpt opp av Alliant Techsystems.

SRMU bestod av bare tre, for-lengede segmenter. Med SRMU ble antall kritiske skjøter i hver faststoffmotor redusert fra åtte til to, pluss at skjøtene var dobbelt forseglet. Dette var en følge av Challenger-ulykken i 1986 og den mislykkede Titan IVA-oppskytin-gen i 1993, som begge skyltes gjen-nombrenning av skjøter mellom faststoffmotorsegmenter.

På samme måte som med Ti-tan IVA ble Titan IVB produsert i flere varianter: Den kunne benytte Centaur, IUS eller ingen øvre trinn, 5,09 (dia)meters nyttelastdekselet i varierende lengder, samt oppskyt-ingsramper både på Vandenberg og Cape Canaveral.

Titan IVB var konstruert for å være mer pålitelig enn Titan IVA.


1� roMfart 4/2005

At to av de 17 Titan IVB-oppskytin-gene likevel mislyktes skyltes feil med de øvre trinnene (hhv. IUS og Centaur).

Begge disse fiaskoene fant sted i april 1999. Da den siste skjedde hadde tre Titan IV-oppskytinger sviktet på rad. Dette var en av de dyreste periodene innen ubemannet romfart. På grunn av lav produks-jonsrate hadde kostnadene for hver Titan IV-oppskyting blitt skjøvet oppimot 400 millioner dollar. To av nyttelastene som gikk tapt var NRO-satellitter som hver blir antatt å ha kostet omtrent det dobbelte av dette igjen.

Av de totalt 39 Titan IV-oppsky-tingene (A og B) var 38 med militær nyttelast. Eksempler var Milstar-kommuikasjonssatellittene, DSP Block 14 tidligvarslingssatellitter, KH-11B, Lacrosse, og Advanced Orion- og Mercury-signaletterret-ningssatellitter (”smuglytting”).

Den ene ikke-militære Titan IV-nyttelasten var som nevnt Saturn-sonden Cassini/Huygens, som fløy med den første Titan IVB/Centaur-raketten, i oktober 1997 (se side 32-43). USAF ble i praksis pålagt å avse en av sine Titan IV-raketter fordi det ikke fantes andre bæreraketter som var kraftige nok til å få sendt den 5,7 tonn tunge sonden ut av jordbane. NASA vurderte en stund å benytte romfergen. Dette ville krevd to romfergeoppskytinger, med sammenkobling av IUS-trinn i jordbane. Ideen ble avskrevet som for komplisert og risikabel.

Kontrakten for utvikling og bygging av de 40 Titan IV-rakettene (inkl. én reserve) lød på 15,8 mil-liarder dollar.

eelVDe høye kostnadene med Titan IV var hovedårsaken til at produksjo-nen ble nedlagt og erstattet av EELV

(Evolved Expendable Launch Vehi-cle). EELV består av to uavhengige rakettfamilier, Atlas V og Delta IV, produsert av hhv. Lockheed Martin og Boeing. Hver familie består av bæreraketter i flere versjoner, med løftekapasitet fra middels til tunge nyttelaster. Høyere og mer effektiv produksjonsrate og enklere og mer standardisert design skal bidra til å skyve ned prisene på EELV.

De middels kraftige EELV-vers-jonene benytter ett kjernetrinn som førstetrinn, med alt fra null til fem små faststoffmotorer påspent. Men det er Heavy-versjonene av EELV som skal ta over etter Titan IV. Både Delta IV Heavy og Atlas V Heavy benytter tre sammenbuntede kjer-netrinn nederst, alle med flytende drivstoff: LH2/LO2 for Delta, RP-1/LO2 for Atlas (L for liquid, flytende). Atlas V Heavy er pussig nok ganske lik Titan IV av utseende.

Sammenligning mellom et utvalg Titan-raketter, samt noen andre bæreraketter som Titan-rakettbyggeren Lock-heed Martin (tidligere Martin Marietta) har vært eller er involvert i. Atlas og den russiske bæreraketten Proton markedsføres gjennom selskapet ILS. Titan IV skal erstattes av bl.a. Atlas V Heavy. Likheten mellom dem er bare tilsynelatende. Atlas V heavy benytter tre sammenbuntede, tilnærmet like kjernetrinn nederst. Disse forbrenner parafin og flytende oksygen. De store hjelperakettene til Titan III og IV benytter fast drivstoff, mens kjernetrinnet består at to trinn stablet i høyden, som begge forbrenner UDMH/N2O4. Illustrasjonene er hentet fra forskjellige kilder og visse detaljer kan derfor avvike en anelse.

FAKTAFAKTA

RomFART 4/2005 19

samfunn som i løpet av tre måneder skulle nå Mars, eller Saturn i løpet av tre år.

Sent på 1950-tallet var prosjektet i full gang, med et team på 50 viten-skapsmenn og med et årlig budsjett på 10 millioner dollar. I prosjektet antok teamet at man ville nå Mars innen 1965 og Saturn innen 1970. Det ble også diskutert å bruke en større utgave av romfartøyet til å reise til den nærmeste stjernen, Pro-xima Centauri, over 4 lysår borte. Det at et slikt prosjekt ble antatt som ”Forstudier av kjernefysiske bomber som drivstoff til et romfar-tøy” av NASA og den amerikan-ske regjering i 1958, var i seg selv spesielt. Det faktum at forskningen, mye er ennå hemmelig, viste at dette virkelig kunne la seg gjøre, er ganske fantastisk. Romfartøyene skulle bygges av General Atomic, en divisjon av General Dynamics, som også konstruerte kjernefysiske U-båter.

Romfartøyene skulle bringe med seg et forråd av små kjernefy-siske fisjonsbomber, miniversjoner av de bombene som ble brukt mot Hiroshima og Nagasaki under den andre verdenskrigen. Disse skulle

eksplodere mot en skyveplate av massivt stål. Eksplosjonene ville fordampe drivstoffet til plasma, som igjen ville virke på skyveplaten. Et system av fjærer og puter skulle dempe trykket for personene om bord i romfartøyet. Alle i nærheten av en slik oppskyting ville blitt blinde og døve. Kalkulasjoner viste at personene om bord ikke ville bli utsatt for noe traumatisk. Disse ville også ha opplevd en helt annen romferd enn om de hadde vært om bord i et av dagens romfartøy, spesi-elt under en lang reise som til Mars, eller andre planeter.

I det virkelige liv dreier en reise i rommet seg om masse. For Orion ville ikke det bety noen ting, tvert i mot. Et romskip på 4000 tonn ville ha blitt bygget av vanlig stål og ikke av lettvektsmaterialer som titan eller dyre kompositter. Personene om bord ville kunne bringe med seg det de ønsket av luksus. Det ville ha vært oppholdsrom, dusjer, toaletter, kjøkken etc. Større vekt ville ab-sorbere atomeksplosjonene bedre, dette for at ikke hele komplekset skulle eksplodere. En reise til Mars ville skje med en hastighet på 40 km/s, i motsetning til Apollo-far-tøyene som bare hadde 11,2 km/s.

45 år etter at dette prosjektet ble lagt på is, er det største som er sendt til Mars ikke større enn en liten familiebil, og uten besetning.

Det ble bygget en testmodell av Orion, et ubemannet fartøy med en høyde på én meter. Denne ble sendt noen titalls meter opp i luften. Det ble ikke brukt kjernefysisk kraft, men vanlige høyeksplosiver.

Den amerikanske regjeringen trakk pluggen ut av prosjektet i 1965, etter at avtalen om å forby kjernefysiske eksplosjoner i atmo-sfæren og rommet ble vedtatt.

Sprutende plasma ut fra en ra-kett kan vært en måte å utnytte kraften til atomer for en reise gjennom rommet, men mer dramatisk vil det være å utnytte selve atomenergien. Plassér en atombombe, i virkeligheten en serie av slike bomber under romfartøyet, hold god avstand og fyr av. Det høres vanvittig ut, men på 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet, så det ut til at dette skulle prøves. Orion var navnet på et hemmelig ame-rikansk prosjekt for å studere muligheten av å bruke det som i virkeligheten var en ”mitral-jøse” av små atombomber til å løfte et romskip ut av jordbane, skyve det ut til Mars eller videre ut i Solsystemet. Ren galskap og utvil-somt farlig ville noen si; allikevel var det noe fascinerende med dette prosjektet.

En oppskyting av et Orion-rom-fartøy ville ha vært noe av det mest spektakulære noen hadde sett. En romfergeoppskyting, selv en opp-skyting av Saturn V, ville fortone seg som noen små kinaputter i for-hold. Romfartøyet Orion, 40m bredt og like høyt som et 20 etasjers hus, ville reise mot himmelen med en kraft som ville være vanskelig å be-skrive. Atomeksplosjoner, ett hvert halve sekund, til sammen 300 av dem. Hver med en skyvkraft opptil 20 kilotonn, som igjen ville kunne skyve et 10 000 tonn tungt rom-fartøy ut i bane. Hver eksplosjon skulle øke hastigheten med 30 m/s. Støyen ville ha vært ubeskrivelig, og oppskytingen ville bli hørt og sett over et helt kontinent. Romfar-tøyet ville oppnå en hastighet som man med en konvensjonell bærera-kett bare kan drømme om. Den skulle kunne frakte med seg en stor besetning. Med dette mannskapet tenkte vitenskapsfolkene seg et helt

Visste du at: Av Per Arne MarthinsenOrion var navnet på et planlagt atomfartøy på 1950-tallet?

Romskipet Orion, slik NASA en gang så det for seg. (NASA)

bemannet romfartbemannet romfart

20 romfart 4/2005


TaikonauTeneDe to som fikk det ærefulle oppdra-get å være med på Shenzhou 6-fer-den ble valgt ut fra 14 jagerpiloter i det kinesiske luftforsvaret. Alle har tilhørt astronautkorpset til Folkets Frigjøringsarmé siden 1998. Samme som Yang Liwei.

Ingen kvinner ble valgt ut, og det vil ikke bli kvinnelige astronau-ter i Kina i løpet av de neste fem årene. Den første kvinnelige rus-siske kosmonauten var Valentina Teresjkova, i 1963. Den første kvin-nelige amerikanske astronauten var Sally Ride, i 1983.

Kort stund før oppskytingen ble gruppen på 14 taikonauter re-dusert til seks. Som ved Shenzhou

5, ble det ikke opplyst hvilke av de 14 kandidatene som ville få det ærefulle oppdraget før bare noen få timer før oppskytingen. De som til slutt ble valgt til oppdraget var Fei Junlong og Nie Haiseng, respektive 40 og 41 år. Begge var også kan-didater til den første bemannede ferden i 2003.

Nie Haiseng, født i september 1964, ble valgt ut til Shenzhou-pro-grammet i 1998. Han er født i byen Yangdang som ligger i Hubi pro-vinsen. Etter fullført videregående skole sluttet han seg til luftforsvaret i Folkets frigjøringshær, hvor han etter hvert ble jagerpilot og fikk grad av oberstløytnant.

kinas andre bemannede romferd gjennomført:

Suksess for Shenzhou 6Av Per Arne Marthinsen

kinas andre bemannede romferd fikk en perfekt lan-ding. To strålende taikon-auter, tilsvarende de ame-rikanske astronauter eller russiske kosmonauter, kom ut av tilbakevendingskaps-elen den 16. oktober 2005 klokken 22.32.50 norsk tid, etter en romferd på 112 timer og 32 minutter. oppholdet i rommet ble fem ganger lenger enn hva forgjenge-ren, Yang Liwei i Shenzhou 5, gjennomførte i oktober 2003.

Shenzhou 6-taikonautene Nie Haiseng (t.v.) og Fei Junlong. (Xinhua)

bemannet romfartbemannet romfart bemannet romfartbemannet romfart

romfart 4/2005 21

Han ble også valgt ut til å være med på treningen til Shenzhou 5-ferden i 2003, hvor han tydeligvis ikke lyktes. 23. september 2005 ble det rapportert fra et Hong Kong-basert nyhetsbyrå at Nie var en av tre par kandidater som var inne for sluttreningen til Shezhou 6 ferden.

Haiseng er en person som er dekorert med tredje klasse fortje-nestemedalje for en redningsaksjon som han utførte 12. juni 1989. Han var oppe i sitt jagerfly i 4000 meters høyde da han fikk en eksplosjon i den ene motoren og hvor han mis-tet kontroll på flyet. Dette begynte å spinne på veien ned og cockpiten begynte og bli faretruende varm. Han prøvde å få kontroll over flyet, greide det ikke, men han ventet til flyet var kommet ned til en høyde på 400-500 meter over bakken før han skjøt seg ut.

Hans kollega, Fei Junlong, født i 1965, ble valgt ut til Shenzhou-pro-grammet i 1991. Han er født i Sun-zhou, Jiangsu provinsen, og sluttet seg også til luftforsvaret i Folketes friggjøringshær i 1982.

oppSkYTingen12. oktober ble datoen for oppsky-tingen av Shenzhou 6. Denne var på samme måte som Shenzhou 5 bygget på Sojus-teknologi. Shen-zhou 6 har i tiden etter Shenzhou 5gjennomgått mer enn 100 endrin-

ger i forhold til Shenzhou 5. Deriblant er romfartøy-ets interne konstruksjon endret, slik at muligheten for kvalme og symptomer på andre romsyk-dommer skal være redusert for taikonau-tene.

Oppskytin-gen skjedde en dag tidligere enn planlagt, på grunn av en kaldfront som var ventet inn over oppsky-tingsområdet dagene etter. Også denne gang ble bæ-reraketten Lang Marsj-2F brukt, og oppskytin-gen skjedde fra Jiuquan-sen-teret i Gansu-provinsen i utkanten av Gobi-ørkenen i Kina. Bærera-ketten brukte den hypergol-ske drivstoff-kombinasjonen usymmetrisk dimethylhydra-sin (UDMH) og oksidasjonsmiddelet dinitrogen-tetraoksid (N2O4). Dette ble brukt i begge hovedtrinnene og i de fire hjelpemotorene på siden. Hydrasin er en fargeløs, oljeaktig, lettantenne-lig væske som er flytende i tempe-raturer mellom 2,0 og 113,5 grader Celsius. Romfartøyet veide 7711 kg og var 9,2 m langt, inkludert bane-modulen.

Det var lett overskyet oppsky-tingsdagen, og mindre enn et mi-nutt etter oppskytingen gikk Shen-

zhou 6 inn i skydekket og 21 minut-ter senere gikk romfartøyet inn i sin oppsatte bane. Inklinasjonsvinkelen i forhold til ekvator var 42,4 grader, hvor det laveste punktet i banen var 200 km og det høyeste punktet var 347km. Romfartøyet brukte sitt interne drivstoffsystem til å finjus-tere banen rundt Jorden. Syv timer etter oppskytingen, gikk de til slutt inn i en sirkulær bane i en høyde av rundt 321,867 km.

Ingen av taikonautene følte noe ubehag eller rystelser under

Bæreraketten Lang Marsj 2F, med Shenzhou 6 på toppen, skytes opp fra Jiuquan-senteret i Gansu. (Xin-hua).

Shenzhou 6 under montering i Bei-jing Space Technology Research and Test Centre (Xinhua).


22 romfart 4/2005


oppskytingen, i motsetning til de-res kollega Liwei, som følte sterke rystinger omtrent to minutter etter oppskyting. TV-overføringen av oppskytingen skjedde direkte fra Jiuquan-senteret og fra innsiden av tilbakevendingsmodulen. Bildene som kom tilbake viste med all ty-delighet at taikonautene hadde det bra.

Banen til alle amerikanske romfergeoppskytinger blir nøye gjennomgått med hensyn til søp-pel og for andre romfartøy i den banen som er planlagt for ferden. NORAD, North American Aero-space Defense Command, er de som kartlegger dette. USA tilbød Kina denne tjenesten den 6. oktober, og Kina aksepterte tilbudet. Kina forespurte også mange andre land om eventuelt å få lov til å lande på deres territorium dersom det skulle bli nødvendig for taikonautene å

gjennomføre en nødlanding. Alle forespurte land aksepterte dette.

i baneVel i bane konsentrerte Junlong og Haiseng seg om å sjekke ut bane-modulen og konstatere at denne kunne supportere et mannskap på to utover de 21 timene som Yang Liwei hadde på sin ferd. Dette skjedde nesten på dagen to år etter den første ferden. Begge taikonau-tene tok av seg sine 10 kilo tunge trykkdrakter og beveget seg fra tilbakevendingsmodulen til bane-modulen. Taikonautene byttet også plass i modulen, og med det startet en grundig sjekk av romfartøyet. Før de fikk lov til å bevege seg rundt, ble det gjennomført målinger for å undersøke hvordan romfar-tøyet tålte forkjellige vibrasjoner og bevegelser. Ved siden av dette, ble også forseglingen mellom bane og

tilbakevendings-modulen testet med tanke på at forseglingen må være lufttett før disse skiller lag ved tilbakevendin-gen. Testen viste at Shenzhou 6 var klar for å gjen-nomføre det som den var sendt ut for, gjennomføre eksperimenter i mi-krogravitasjon.

Under Shen-zhou 5-ferden beveget ikke Liwei seg ut av sitt sete, og ved at taiko-nautene i Shen-zhou 6 nå kunne beveget seg fritt mellom modulene, kan en godt si at Kinas bemannede romfartsprogram begynner å mod-nes. Ved siden av vibrasjonstester, ble også sovefor-holdene, kjøkkenet og toalettforholdet

testet. Yang Liwei hadde bare med seg kokt kylling med dadler, som han sa var godt, men maten han spiste var kald fordi det ikke var mulighet for oppvarming. Om bod i Shenzhou 6 var denne muligheten til stede og Junlong og Haiseng hadde med seg ris, tørkede grønn-saker og et bredt sortiment av frukt og grønnsaker som jordbær, bana-ner og søte meloner. Romfartøyet hadde med seg nok forsyninger til en ferd på syv dager.

For første gang måtte også et kinesisk romfartøy heve sin bane på grunn av den svake bremseeffekten fra den uhyre tynne atmosfæren i den høyden. Dette skjedde etter 30 omløp rundt Jorden.

ekSperimenTerBlant de eksperimentene som ble utført om bord, var sperma fra gri-ser fra Rongcchang-kommunen i

Illustrasjon av en kinesisk taikonaut på en romvandring, under utbygging av en kom-mende kinesisk romstasjon.


romfart 4/2005 23

Chongqing. Omtrent 40gram ble plassert både på innsiden og på utsiden av romfartøyet for å gi vitenskapsfolkene nok data på hvordan kosmisk stråling påvir-ker sperma. Dette vil senere bli brukt til å befrukte griseeggcel-ler. Prosjektet har kostet 241 000 dollar og er antatt å ta to år å analysere.

Det ble også gjennomført en del medisinske tester som blod-prøver og urinprøver, og det ble også undersøkt hva slags mat som vil passe best ved lengre opphold i rommet. Målet med å finne hvilken mat som passer best, er å sikre at taikonautene får riktig kosthold om bord i sin kommende romstasjon. Et mål som ikke ligger så mange år frem i tid. De brukte også sove-poser for hvile og søvn.

LandingenBlant de landene som aksepterte nødlandinger, dersom det skulle bli nødvendig å lande andre steder enn i Indre Mongolia, var Australia og land i Nord-Afrika, Europa og Nord-Amerika. Siden landingen gikk som den skulle, og skjedde i kommunen Siziwang Banner, nord i provinsen Indre Mongolia i Kina.

Kina har ni bakkestasjoner for-delt over hele verden, dette i tillegg til følgeskip i Atlanterhavet, Stil-lehavet og det Indiske hav, som gjør bakkekontrollen i stand til å kom-munisere med romfartøyet i langt større grad en om det bare hadde skjedd i fra kontrollsenteret i Jiu-quan. Vi så dette også under Apol-lo-programmet at følgestasjoner var stasjonert rundt omkring i verden. I dag er dette, for blant annet for det amerikanske romfergeprogram-met sin del, basert hovedsakelig på satellittsystemer, primært Tracking and Data Relay Satellite (TDRS). Disse satellittene ligger 35 888 ki-lometer over Jorden og ser ned på romfergen og Den internasjonale romstasjonen.

Signalet for starten på tilbake-vendingen skjedde klokken 21:44 og tilbakevendingsmodulen og

banemodulen skilte lag. Den siste skal fortsette i bane i flere måneder for å gjennomføre flere eksperimen-ter i mikrogravitasjon. Kort tid etter ble bremsemotorene avfyrt utenfor vestkysten av Syd-Afrika, slik at tilbakevendingsmodulen og servi-cemodulen begynte å falle inn i mot jordatmosfæren. Modulene ble etter hvert koblet fra hverandre og servi-cemodulen brant opp i atmosfæren, som planlagt. På veien gjennom atmosfæren passerte Shenzhou 6 over Sentral Afrika, Saudi Arabia og Pakistan før den gikk inn i kinesisk territorium.

Som alltid under slike tilbake-vendinger, blir det kommunika-sjonsbrudd med bakkekontrollen i flere minutter. Dette skyldes plasmapartiklenes høye temperatur som omgir romfartøyet gjennom atmosfæren. Kommunikasjonen ble gjenopprettet og bakkeraderne fanget opp kapselen før de tre hovedfallskjermene foldet seg ut. Fallskjermene sørget for at hastighe-ten ble redusert og at stabiliteten til kapselen ble gjenopprettet. Sensorer

om bord i tilbakevendingsmodulen detekterte avstanden til bakken og noen få meter over bakken startet små rakettmotorer som sørget for en myk landing.

Shenzhou 6 gjennomførte 75 runder rundt Jorden og fløy ikke mindre enn 3,25 millioner km. Dette er selvfølgelig en ny rekord for Kina. Kina vil uansett sette nasjo-nale rekorder i tiden som kommer, dersom ikke noe katastrofalt skjer. Landingen skjedde i nattemørke mindre enn 1,5 km fra det planlagte landingspunktet. Stedet for landin-gen lå cirka 6 km unna stedet hvor Shenzhou 5 landet.

Bakkemannskapet denne gang besto av ikke færre enn 300 perso-ner, som arbeidet febrilsk med å få tak i kapselen. Dette sammen med fjorten kjøretøyer og fire helikoptre.

Det var helikopterpilotene som først oppdaget et lyssignal fra rom-fartøyet, mindre enn ti minutter etter landingen. Redningsmannska-pet var på plass etter en halv time. En time etter landingen steg taiko-nautene ut av kapselen, fremdeles

Tenkt sammenkobling mellom to kinesiske romfartøy, slik det kan komme til å skje mellom Shenzhou 7 og den ubemannede banemodulen til Shenzhou 6.


24 romfart 4/2005


ikledd sine romdrakter. Den første som kom ut var Fei Junlong. Begge var i perfekt form og bilder fra In-dre Mongolia viser taikonautene sit-tende i sine stoler for å tilpasse seg normal gravitasjon. Etter en kort medisinsk sjekk og fotosesjon, gikk de over til et helikopter som brakte de til den lokale flyplassen. Der skal da ha fått et lett måltid. Turen gikk videre til Beijing hvor mange gjester og ingeniører var samlet for å hylle de nye heltene.

FremTidenMed denne gjennomførelsen har Kina virkelig bevist at de er blant de romnasjonene som kan sende personer ut i rommet og bringe disse sikkert tilbake til Jorden.

De har brukt 2,3 milliarder dol-lar på utviklingen av Shenzhou-programmet. Dette inkluderer den kommende 20 tonn tunge romsta-sjonen som Kina planelegger for oppskyting en gang i 2010. Det blir også utviklet en månesonde for oppskyting i 2007 og deretter et fjernstyrt månekjøretøy til å samle måneprøver i 2017. I 2007 vil kine-serne sannsynligvis gjennomføre sin første romvandring, og en gang mellom 2009 og 2012 den første sammenkoblingen mellom to rom-fartøy.

Som nevnt tidligere har ikke Kina for øyeblikket noen kvinne-lige taikonauter, og heller ingen kvinnelige jagerpiloter, siden Kina velger ut taikonautene ut i fra sine jagerpiloter. Dette på samme måte som Amerika og den gang Sovjetu-nionen gjorde.

I juli 2005 ble en gruppe på åtte kvinner tatt ut til trening til å bli de første kvinnelige kinesiske jagerpi-loter. Noen av disse vil sannsynlig-vis være blant de første kvinnelig taikonauter om en fem års tid.

Oppskytingen av Kinas beman-nede romfartøy har skjedd fra samme oppskytingssted. Kina plan-legger en ny og større bærerakett og dermed kan de komme til å velge et helt nytt sted for sine fremtidige bemannede oppskytinger. En sterk kandidat er den tropiske øya Hai-

nan. Hærens Frigjøringsarme eier flere baser på denne øya. Ved at øya er lokalisert i Sør-Kinahavet, og nær ekvator, vil denne ha en fordel fremfor Kinas andre oppskytings-steder, inkludert stedet som Shen-zhou 5 og 6 ble skutt opp i fra. En annen fordel er også at oppskytin-gen vil skje over vann.

Den nye bæreraketten er antatt å kunne bringe med seg en nytte-last på mellom 12 og 25 tonn til lav jordbane og 1,8 til 4 tonn til geos-tasjonær overføringsbane. Den nye bæreraketten vil ta over etter Lang Marj 2F-familien av bæreraketter. 2F-serien har 12 forkjellige model-ler, som kan bringe med seg en nyttelast opp til 12 tonn til lav jord-bane og 5,2 tonn til geostasjonær overføringsbane.

Den neste generasjonen av bæ-reraketter, Lang Marsj 5, gjennom-går for tiden en serie bakketester.

rommeT Som en viTenSkapeLig LekepLaSS?Kina opplyser at Shenzhou 6-ferden var en ren vitenskapelig ferd, og det samme vil gjelde kommende ferder. Amerika er noe kritisk til at dette er en ren vitenskapelig ferd. Amerikanske massemedier lar ikke muligheten la gå fra seg for å nevne

det militære potensialet til et slikt romprogram. Det er de kinesiske militære som styrer romprogram-met. Uansett hvilken romnasjon det gjelder, så er rommet et potensial for en fremtidig krig nasjoner i mellom. Våpen med høy presisjon styrt fra rommet, vil kunne vinne en slik krig. Russland og Kina har riktignok i lang tid vært lobbyister for å beholde rommet som en de-militarisert sone. Dette har så langt dreid seg om å holde rommet fritt for våpen, men kontroll av våpen gjennom rommet, er noe annet. USA har ennå ikke undertegnet en slik avtale.

kuLTurrevoLuSjonenDet er ikke så mange år siden kulturrevolusjonen i Kina. Et av hovedmålene med revolusjonen, var å holde generasjoner unna ut-danning, noe som i dag må være et problem for landet. Med to sukses-ser bak seg i bemannet romfart, vil en tro at landet vil satse i langt større grad enn tidligere på tekno-logi og vitenskaplige emner for å komme på høyden med blant annet USA. Dette bør bekymre Russland. De som kjenner forholdet mellom Russland og Kina, vet at hvert år demonstrerer Kina sin økende in-

Trening i en Shenzhou-simulator. En stang benyttes for å rekke frem til instrumentpanelet. (Xinhua)


romfart 4/2005 25

teresse for ny teknologi på de fleste områder. Verdens ledende nasjoner, vil være de nasjoner som har teknologien og den vitenskapelig kunnskapen. Kina har vist for verden at de har be-gynt å følge denne tankegangen.

rYkTeneMange rykter florerte før Shenzhou 6-ferden, men mange av disse er siden ikke kommentert.

Under alle Kinas romferder hvor de bringer romfartøyet tilbake til Jorden, som de har gjort siden siste halvdel på 1960-tallet, har disse brakt med seg frøpakker. Satellittene som ble brukt til blant annet slike oppdrag, hadde betegnelsen Fanhui Shei Wei-xing, FSW. Satellittene ble brukt til militære og sivile jordobservasjoner.

Skulle man ha brakt med seg slike frø ut i rommet, så måtte det være frø til en hurtigvoksende plante siden tiden i rommet er så kort. Det viten-skapelige resultatet fra en slik test vil sannsynligvis være minimal, men høy PR verdi. Heller ingen ting her er kom-met ut om dette etter ferden.

Ryktet gikk også om at det skulle bringe med seg et eller flere dyr. Sann-synligheten for et stort dyr var liten, men frosker og fiskeegg ville være et alternativ siden de kan oppbevares i lukkede kontainere, hvor de er beskyt-tet av vannet rundt dem. Om det ble noe av er også ukjent.

Ikke alt som skulle være med Shen-zhou 6 skulle være av vitenskapelig eller teknisk karakter. Det gikk rykter om at det skulle være flagg og min-neobjekter om bord. Tidligere dette året frigjorde kinesisk presse en uklar informasjon om at mennesker skulle sende inn pyntegjenstander som skulle være med på ferden. Heller ingen in-formasjon om dette har kommet etter ferden.

Om Shenzhou 6 hadde med seg en laser reflektor som Shenzhou 4 hadde i 2002, sies det heller ingen ting om. Denne ble brukt med stor suksess av astronomer i Kina og andre steder i verden.

Det er bare å vente på de kommen-de oppskytinger i Shenzhou-program-met. Programmet vil bli spennende i årene som kommer.

Til høyre:Nie Haiseng hjelpes ut av Shenzhou 6 et-ter landingen.(Xinhua)

Under:Haiseng og Junlong på utsiden av t i l b a k e v e n -dingskapselen en time etter landing. Legg merke til at kapselen er svidd på høyre side.(Xinhua)

utforskning av solsystemetutforskning av solsystemet

26 romfart 4/2005


Oppskytingen av romfartøyet ble utsatt i to uker fordi man noen dager før den først planlagte opp-skytingsdatoen oppdaget fremmede partikler inne i dekselet rundt Ve-nus Express.

Men 9. november 2005 startet Sojuz/Fregat-bæreraketten med Venus Express fra Baikonur-kosmo-dromen i Kasakhstan.

De tre trinnene i Sojuz-bærera-ketten fungerte alle som de skulle i løpet av de ni minuttene de brukte

på sin del av jobben. Fregat-trinnets motor sørget for det siste dyttet i jordbane.

Motoren i Fregat-trinnet startet for andre gang 1 time og 22 minut-ter etter oppskytingsstart og sendte

Av Erik Tronstad

ESAs første Venus-romfartøy, Venus Express, er nå på vei mot Venus, etter en meget vellykket oppskyting natt til 9. november 2005. Fra bane rundt planeten skal Venus Express i hovedsak utforske planetens atmosfære, men også hvordan de øvre de-lene av atmosfæren veksel-virker med solvinden.

Venus, fotografert av Mariner 10 i ultrafiolett lys, slik at strukturer i skylaget blir tydelige.(NASA/C. J. Hamilton)

Venus Express Europas første fremstøt mot Venus

utforskning av solsystemetutforskning av solsystemet utforskning av solsystemetutforskning av solsystemet

romfart 4/2005 27

Venus Express ut av jordbane og over i en bane mot Venus.

Omtrent to timer etter opp-skytingsstart fikk ESAs European Space Operations Centre (ESOC) i Darmstadt, Tyskland kontakt med Venus Express. Solcellepanelene hadde foldet seg ut og leverte strøm til systemene om bord. Alle syste-mene fungerer i skrivende stund slik de skal.

Venus Express kommer frem til Venus 11. april 2006. Da skal rom-fartøyets hovedmotor avfyres for å få Venus Express inn i bane rundt planeten. Etter justeringer av banen skal Venus Express være i sin ende-lige Venus-bane 7. mai 2006. Deret-ter starter utprøving av alle instru-mentene i Venus-bane. Ordinære vitenskapelige observasjoner starter 4. juni 2006.

ROMFARTØYETSelve romfartøyet er nesten en tvil-ling av ESAs Mars Express, derav navnet. Sistnevnte gikk inn i bane rundt Mars 25. desember 2003 og er fortsatt aktiv. Men Venus Ex-press bringer ikke med seg noen landingskapsel tilsvarende Mars Express’ Beagle 2.

«Kroppen» eller «bussen» til Venus Express måler 1,5 m x 1,8 m x 1,4 m, når man ser bort fra solcelle-

panelene. Avstanden mellom ytterpunk-tene på solcellepa-nelene er omtrent 8 m. Solcellepanelene produserer omtrent 800 W med strøm i Jordens avstand fra Solen og 1100 W inne ved Venus. Fordi solstrålingen er mer intens ved Venus enn ved Mars, er arealet på solcellepanelene til Venus Express bare omtrent halvparten av for Mars Express.

Til kommuni-kasjonsformål har romfartøyet to para-bolantenner, én med 1,3 m diameter og én med 0,3 m. Dessuten har det to rundstråle-antenner.

Hovedmotoren, som skal brukes til større banejusterin-ger og til å få Venus Express inn i Venus-bane, har en skyve-kraft på 400 N. De åtte stillingskontrollmoto-rene har en skyvekraft på 10 N hver.

Under: Plasseringen av Venus Express’ instru-menter. (ESA)

Nyttelastdekselet (foran til høyre), med Venus Express og Fregat-trinnet, har nettopp blitt integrert med resten av So-juz-bæreraketten i MIK-40-bygningen ved Baikonur.

Over: Oppskytingen av Venus Express fant sted fra Baikonur i Kasakhstan den 9. novem-ber 2005. (ESA)


28 romfart 4/2005


Hele romfartøyet har en masse på 1270 kg. Av dette utgjør instru-mentene 93 kg og drivstoff 570 kg.

Omgivelsene ved Venus er en god del forskjellige fra ved Mars. Først og fremst er Venus mye nær-mere Solen. Venus’ avstand fra Solen er omtrent halvparten av Mars’ avstand. Derfor er varmebe-lastningen fire ganger større ved Venus enn ved Mars.

Varmeisoleringen er følgelig en viktig forskjell mellom Venus Express og Mars Express. Litt foren-klet kan man si mens Mars Express ble bygd for å holde seg varm, er Venus Express bygd for å holde seg avkjølt.

VENUSI Venus-atmosfæren er et tykt sky-lag. Det skjuler overflaten i synlig lys og gjør at den ikke er synlig utenfra. Ved hjelp av radar fra Jor-den og fra sovjetiske og amerikan-ske romfartøyer i bane rundt Venus er overflaten tidligere kartlagt med stor nøyaktighet. De beste observa-sjonene er gjort av det amerikanske

romfartøyet Magellan i første del av 1990-årene.

Venus er den planeten som i størrelse og masse er mest lik Jorden av de

andre planetene i Solsystemet. Diameteren er 95 % av Jordens og massen 80 %. Samtidig har Venus omgivelser som er ekstreme i for-hold til Jordens.

Mens gasstrykket ved jordover-flaten normalt er omkring én atmos-fære, er det hele 90 atmosfærer ved Venus-overflaten. Jordatmosfæren består av 77 % nitrogen, 21 % ok-sygen og har nærmest ubetydelige mengder karbondioksid. På Venus utgjør derimot karbondioksid hele 96 % av atmosfæren. Denne gassen gir en voldsom drivhuseffekt som gjør at overflatetemperaturen på Venus er rundt 470 °C, om lag 400 grader høyere enn den ellers ville vært.

Også i jordatmosfæren er det en drivhuseffekt, men den er mer be-hagelig. Den sørger for at tempera-turen her i gjennomsnitt er omtrent 35 grader høyere enn den ville vært uten. Uten denne drivhuseffekten ville den gjennomsnittlige over-flatetemperaturen på Jorden vært rundt -20 °C, og havene hadde vært

bunnfrosset, mens den nå er rundt +15 °C.

En gang tidlig i sin historie had-de Venus antakelig store mengder vann, slik Jorden har i dag. Venus har hatt en utviklingshistorie som er dramatisk forskjellig fra Jordens. Det meste av vannet på Venus har fordampet og har drevet bort fra planeten. I dag er Venus en nær-mest knusktørr planet.

Ennå vet man for lite om hvor-for Jorden og Venus har hatt så fullstendig ulike utviklingshisto-rier, til tross for at planetene er så like i størrelse og er naboplaneter. Forskerne håper at Venus Express skal bidra til å gi mer kunnskap om dette.

ViTENSkApEligE FORMålDe viktigste vitenskapelige oppga-vene for Venus Express er:

* Undersøke den kraftige driv-huseffekten på Venus.

* Studere de hurtige vindene som hele tiden driver atmosfæren rundt planeten.

* Undersøke hvorfor Venus roterer så langsomt og i motsatt retning av Jordens rotasjon. Venus

Venus Express klargjøres for vibrasjonstester ved Intespace facilities, Toulouse, Frank-rike. (ESA/EADS Astrium)

Venus Express fylles med drivstoff. Beskyttelsesdrakter er påkrevd fordi drivstoffet er giftig. (ESA)


romfart 4/2005 29

bruker hele 243 døgn på å rotere om sin egen akse.

* Undersøke de merkelige ab-sorpsjonstrekkene i ultrafiolett strå-ling i om lag 80 km høyde.

* Undersøke Venus’ uhyre svake magnetfelt.

* Studere hvordan partikler fra Solen vekselvirker med Venus’ øvre atmosfære.

iNSTRUMENTERFor å gjennomføre disse oppgavene har romfartøyet med følgende vi-tenskapelige instrumenter:

* Infrarødt Fourier-spektrometer (High Resolution Infrared Fourier Spectrometer (PFS)). Instrumentet skal med stor nøyaktighet måle temperaturer i atmosfæren i 55-100 km høyde over overflaten. Det kan også måle temperaturer på overfla-ten. Dermed kan instrumentet også brukes til å se etter tegn til eventuell vulkansk aktivitet. Instrumentet skal også måle mengdene av for-skjellige gasser i Venus-atmosfæren.

* Ultrafiolett og infrarødt spek-trometer for stjerneokkultasjoner og atmosfæreobservasjoner (UV and IR Spectrometer for solar/stellar occultation and Nadir Observations

(SPICAV/SOIR)). Også dette skal måle mengder av en del stoffer i Venus-atmosfæren. Særlig skal det prøve å se etter de små mengdene med vanndamp som forskerne regner med er der. Dessuten skal det se etter svovelforbindelser, et tegn på vulkansk aktivitet, og oksy-gen. Instrumentet skal måle tetthet og temperatur i 80-180 km høyde i atmosfæren.

* Spektrometer som skal obser-vere i ultrafiolett, synlig lys og i det nær-infrarøde området (UV-visi-ble-near IR imaging spectrometer (VIRTIS)). Instrumentet skal obser-vere hvilke stoffer som finnes i den lavere delen av Venus-atmosfæren, under skylagene i 35-40 km høyde. Det skal også kartlegge bevegel-sene til skyene i både ultrafiolett og infrarødt. Forskerne vil dermed kunne studere bevegelsesmønstrene i atmosfæren i forskjellige høyder.

* Instrument som skal obser-vere romplasma og energirike atomer (Analyser of Space Plasma and Energetic Atoms (ASPERA)). Instrumentet skal observere vek-selvirkningen mellom solvinden (strømmen av partikler fra Solen) og Venus-atmosfæren. Det skal også undersøke hvordan molekyler og ladede partikler unnslipper fra Venus og flyr ut i rommet.

* Overvåkningskamera (Venus Monitoring Camera (VMC)). Dette er et vidvinkelkamera som skal ta bilder av Venus i ultrafiolett, synlig lys og i infrarødt. Kameraet skal ta globale bilder, observere bevegel-sesmønstre i atmosfæren og ta bil-der av overflaten. Forskerne håper at stråling fra Venus-overflaten i

Venus Express kobles til Fregat-trinnet.

Skjematisk fremstilling av oppskytingen av Venus Express. (ESA)


30 romfart 4/2005


nær-infrarødt slipper nokså uendret gjennom skylagene og ut i rommet. Da håper man å kunne ta bilder i nær-infrarødt av overflaten, bilder med bedre oppløsning enn radarob-servasjonene Magellan gjorde. Det vil i så fall være analogt med hva som er tilfelle på Titan. Der spres synlig lys fra overflaten så mye opp

gjennom dislagene at det er umu-lig å se overflaten utenfra. Derimot slipper infrarød stråling uendret gjennom atmosfæren. Cassini kan derfor fotografere Titan-overflaten i infrarødt. Observasjonene fra over-våkningskameraet til Venus Express vil også bidra til å identifisere og forklare fenomener som observeres

med de andre instrumentene.

* Magneto-meter (MAG). Venus har ikke et eget, indre magnetfelt, i hvert fall er det for svakt til å ha blitt registrert av tidligere romfartøyer. Rundt planeten er det likevel et magnetfelt, men det skyldes vek-selvirkningen mellom solvin-den og Venus-atmosfæren. Magnetometeret skal undersøke denne veksel-virkningen

nærmere, for å gi mer kunnskap om hvilken virkning den har på Venus-atmosfæren.

I tillegg til de seks vitenskapelige instrumentene vil radiosenderen i Venus Express fungere som et slags syvende instrument. Radiostråling fra instrumentet vil mange ganger passere gjennom deler av Venus-atmosfæren, på sin vei til Jorden. Her nede kan man måle de endrin-gene radiosignalet da utsettes for, i forhold til når det ikke passerer gjennom Venus-atmosfæren. Slik vil forskerne få data om massen, tettheten, temperaturen og trykket i Venus-atmosfæren fra 35-40 km og opp til 100 km høyde. Videre vil man får data om de elektriske egenskapene til Venus-overflaten og hvor ujevn eller «ruglete» den er. Radiostrålingen fra Venus Express vil også gi data om solvinden i de indre delene av Solsystemet.

FERDplANENFerden fra Jorden og innover til Venus kommer til å ta 162 døgn. Fremme ved Venus kommer hoved-motoren til å bli avfyrt i 53 minut-ter, for å få Venus Express inn i en foreløpig Venus-bane. Det meste av de 570 kg med drivstoff som rom-

Venus Express’ reiserute fra Jorden til Venus. (ESA)

Fra venstre Merkur, Venus, Jorden og Mars vist i innbyrdes riktig størrelsesforhold. Bildet av Venus er basert på radarobservasjoner av Magellan, gjort på begynnelsen av 1990-tallet. Det viser overflaten, uten skydekket. De andre bildene er tatt av henholdsvis Mariner 10, Apollo 17 og Viking. (NASA, ESA)


romfart 4/2005 31

Over: llustrasjon av Venus Express i bane rundt Venus. (ESA)

Under: Skjematisk fremstilling av Venus Express’ observasjonsmoduser i bane rundt Venus. (ESA)

fartøyet har med, vil gå med i den manøveren.

Banen skal være på 250 km x 350 000 km. Laveste punkt skal ligge over Venus’ nordpolom-råde, høyeste punkt over sydpo-lområdet.

Om lag fem døgn senere starter en to uker lang serie med banejusteringer. Når den er ferdig, skal Venus Express være i en meget avlang polbane. Banen skal være på 250 km x 60 000 km, med en omløpstid på omtrent 24 timer.

Venus Express skal holdes i drift i to Venus-rotasjoner, det vil si i omtrent 500 døgn. Rom-fartøyet har med nok drivstoff til å være virksomt i 1000 døgn.


32 romfart 4/2005

romfart 3/2005

Av Øyvind Guldbrandsen


32 33romfart 4/2005 romfart 4/2005

Cassinis ferd rundt Saturn

Dione, fotografert den 11. okto-ber 2005. like etter Cassinis eneste, planlagte nærpassering av den-ne 1118 km store månen. Bildet er sammensatt av syv enkeltopp-tak, gjort i en avstand av mellom 20 000 og 25 000 km. (NASA/JPL)

Da den amerikanske romsonden Cassini passerte periapsis (punktet i banen nærmest Saturn) den 27. november 2005 hadde den fullført totalt 19 omløp rundt Saturn. Cas-sini passerte da 278 000 km over Saturns skytopper. Dagen i forveien hadde Cassini passert bare 500 km fra Rhea, som er Saturns nest største måne. Dette var Cassinis eneste planlagte nærpassering av Rhea, men bare bare én av mange gjennomførte eller planlagte nær-passeringer av Saturn-måner i Cassini-programmet. Men det var siste gang i 2005 at Cassini passerer nærmere enn 10 000 km fra et him-

mellegeme. Det ble også den siste nærpasseringen av en annen måne enn Titan på nesten to år.

Cassini har så langt foretatt åtte nærpasseringer av seks av Saturns mellomstore is-måner. Passerings-avstandene har variert fra 175 til 2100 km. Mange flere passeringer i større avstander er også foretatt.

Det er gjerne de åtte største må-nene etter Titan, de med radius over 100 km, som regnes som Saturns mellomstore måner. Diametrene på disse varierer fra 220 km for Phoebe til 1530 km for Rhea. Titan stiller i en egen klasse med sine 5150 km. Blant de små månene er Janus den

største med 178 km i diameter. For øvrig har omtrent alle de små og flere av de mellomstore månene tydelig ellipsoidisk eller uregelmes-sig form. Forskjellige informasjons-kilder oppgir derfor forskjellige størrelser, siden man tydleigvis ikke er enige om det er gjennomsnitts-diameteren eller ekvatordiameteren som man skal regne.

CaSSiniS bane rundt SaturnRhea-passeringen den 27. novem-ber 2005 skjedde halvveis ut i det som blir kalt ”rev”(-olution)- eller ”orbit 18” (omløp nr. 18). Cassini hadde da egentlig fullført 19 omløp

Julaften 2005 vil Cassini ha gjennomført 20 kretsløp rundt Saturn. etter halvannet år ved "ringenes Herre" begynner vi for alvor å se resultater av prosjektet.

romfart 4/2005 33


romfart 3/2005



rundt Saturn. Nummereringen av omløpene ligger 1½ verdi på etter-skudd fordi man noen år før Cas-sini/Huygens ankom Saturn måtte gjøre en endring i første del av den sirlig planlagte ”Saturn tour”, dvs. Cassinis kompliserte bane rundt Saturn. De planlagte omløpene 1 og 2 ble erstattet av de til sammen like lange omløpene a, b og c, som ble etterfulgt av den opprinnelige tour-planens omløp 3, 4 osv.

Endringen av de første omlø-pene ble gjort for å omgå et kom-munikasjonsproblem mellom Cas-sini og dens medbrakte, europeiske Titan-kapsel Huygens. P.g.a en feil med en mottaker i Cassini måtte sonden passere mye lenger unna Titan enn først planlagt, for å kunne høre signalene fra Huygens mens kapselen den 14. januar 2005 dalte ned mot overflaten i fallskjerm. Den lengre avstanden reduserte dopplerforskyvningen av signalene fra Huygens. (Se Romfart nr. 4-2004 side 22-28 for omtale av Huygens-kapselen.)

Av praktiske hensyn startet man dessuten å telle omløpene etter at Cassini/Huygens hadde foretatt et halvt omløp rundt Saturn (”omløp 0”).

”Omløp 18” avsluttes således når Cassini passerer apoapsis (punktet i banen lengst fra Saturn) den 11. desember 2005, i en avstand

av 3,2 millioner km fra Saturn, når Cassini har foretatt 19½ omløp siden 1. juli 2004. Det var da, etter nesten syv års reise gjennom Solsys-temet, at Cassini/Huygens ankom Saturn og fartøyets hovedmotor

ble avfyrt slik at det ble fanget inn i en avlang bane rundt planeten (se Romfart nr. 2-2004 side 30-37).

Cassinis første apoapsis ble nådd 27. august 2004, hele 9,1 mil-lioner km fra Saturn. Det første

Saturns ringer er så tynne at sett rett fra siden forsvinner de nesten helt. Men skyggene av dem på Saturns dagside og gjenskinnet fra dem på Saturns sydlige nattside avslører deres eksistens. (JPL/NASA)


32 romfart 4/2005


romfart 3/2005

omløpet (0/a) tok fem måneder. Dette er nå redusert til rundt fire uker, i hovedsak takket være kløk-tig utnytting av Titans gravitasjons-felt gjennom flere nærpasseringer av månen.

Det er også Titans gravitasjons-

felt som bøyer banen tett forbi mange av Saturn mindre måner. De mellomstore månene er i seg selv for små til å endre Cassinis bane i nevneverdig grad. Å "finne" mindre måner enn Titan som Cassini kan fly tett forbi er derfor meget van-

skelig, siden disse både i tid og rom må ligge tett inntil den banen Cassini følger mellom to Titan-passseringer.

Det var derfor en helt enestå-ende begivenhet at Cassini i løpet av det samme omløpet (orbit 15)

Utsnitt av Saturns ringer, satt sammen av seks fargebilder, hver igjen satt sammen av flere enkeltopptak gjennom forskjellige fargefiltre. Bildene er tatt i en avstand av 1,8 millioner km den 12. desember 2004, fra en posisjon 4 grader "under" ringplanet. De dekker omådet av ringene som strekker seg fra 74 565 km til 136 780 km fra Saturn senter. Saturns radius er 60 000 km. Lengst til venstre sees den mørke C-ringen. I midten den lysere B-ringen og til

Saturns nordlige om-råde, fotografert i na-turlige farger den 14. desember 2004, i en avstand av 719 000 km. De mørke bån-dene er skygger fra ringene. Den blå fargen, som minner om atmosfærene til Uranus og Neptun, skyldes at lysstrålene fra Solen følger en lengre distanse gjen-nom Saturns øvre, relativt skyfrie, nord-lige atmosfære. De blå lysstrålene har kortere bølgelengde enn annet synlig lys, og spres mer effektivt i atmosfæren. (JPL/NASA)

utforskning av solsystemet

34 romfart 4/2005


romfart 4/2005 33

romfart 3/2005


romfart 4/2005

Til høyre: Dione foran Saturn, fotogra-fert i tilnærmet naturlige farger den 11. oktober 2005, på vei mot nærpasserin-gen. Bildet over viser en del av et 60 km stort krater. Sentraltoppen nederst til høyre, litt av kraterkanten diagonalt oppe til venstre. Mange riller og fraktu-rer løper på kryss ov tvers. Lyse krater-vegger skyldes skred som har avdekket underliggende, fersk is. (JPL/NASA/SSI)

høyre A-ringen, som er skilt fra B-ringen av Cassinis deling, oppkalt etter den samme astronomen som romsonden er oppkalt etter. Det er gravitasjonskreftene fra Mimas som danner Cassinis ikke helt tomme deling. I hver av hovedringene sees mange titalls, opptil hundrevis av tynnere ringer, stort sett dannet gjennom gravitasjonsop-virkninger fra Saturns mindre og nærmere måner. (JPL/NASA/Space Science Institute)


35romfart 4/2005


32 romfart 4/2005


romfart 3/2005

kunne passere tett forbi to av Sa-turns mellomstore måner. Etter å ha passert periapsis den 23. september 2005 fl øy sonden forbi Tethys i en avstand av 1500 km den 24. septem-ber. Alt 26. september strøk Cassini bare 514 km over Hyperion, fortsatt på vei bort fra Saturn. Begge pas-seringene var det nærmeste Cassini vil komme noen av disse månene under det primære observasjons-programmet. Hyperions uregel-

messige fasong, svamplignende overfl ate, kaotiske rotasjon og lave tetthet plasserer den på en foreløpig fjerdeplass på listen over interes-sante/merkverdige Saturn-måner.

tett Forbi enCeLaduSEnceladus er med sine 498 km en av de minste Saturns mellomstore måner. Like fullt knives den og den mye større Iapetus om å være den nest mest interessante av Saturns

til nå over 30 kjente måner, etter Titan. Store deler av Enceladus’ overfl ate synes nemlig å være geologisk svært ung, med utallige riller og rynker som har visket ut nedslagskratre. Dessuten mistenker man månen å være kilden til den fl ortynne E-ringen rundt Saturn, og man har registrert en like fl ortynn atmosfære rundt månen. Dens snø-hvite overfl ate er også den lyseste i hele Solsystemet.

Lengst til venstre: Den 20. februar 2005 passerte Rhea rett bak Dio-ne, sett fra Cassini. Cassini befant seg da 1,48 millioner km fra Dione og 2,29 mill. km fra Rhea.Til venstre: Den ca 120 km store Epimetheus, en av Saturns mange små måner.Neste side: "Prometheus-effekten" i F-ringen skyldes Prometheus' gra-vitasjon og avlange bane. Hver gang månen kommer i nærheten av F-ringen skapes en ny forstyr-relse i ringmaterialet.




romfart 4/2005 33

romfart 3/2005

Naturlig nok er Enceladus der-for et høyt prioritert observasjons-mål for Cassini. Tre nærpasseringer er foretatt så langt, hhv. den 17. februar, 9. mars og 14. juli 2005. Etter den andre passeringen ble avstanden på den siste passeringen vedtatt redusert til bare 175 km, det nærmeste Cassini har kommet et himmellegeme hittil. Dette er også blant de aller nærmeste passeringer hittil i romfartshistorien.

Ved alle tre anledninger ble det utført et omfattende observa-sjonsprogram både på vei mot, like ved, og på vei bort fra månen. Men under de to første nærpasserin-gene av Enceladus ble det ikke tatt bilder av månen fra særlig kortere avstand enn 10 000 km. NASA har ikke kommet med noen spesifi kk forklaring på dette. Men det virker som man ønsket å holde Cassini i en stilling hvor kameraene var

beskyttet fra støvforekomster man mistenkte kunne fi nnes nær Encela-dus. Og slik at andre instrumenter bedre kunne foreta observasjoner. Eksempelvis å verifi sere tilstede-værelse av støv, samt atmosfære og magnetfelt rundt månen. Både støv og en fl ortynn atmosfære er da også blitt funnet. Cassinis instrumenter er ikke bevegelige i forhold til re-sten av romfartøyet. (Se Romfart nr. 3-2004 side 30-39 for teknisk omtale

Til venstre: I 1980 og 1981 avslørte Voyager-sondene store deler av Enceladus' overfl ate som relativt ung, glatt og tilnærmet kraterfri. Bilder Cassini har tatt med 10 gan-ger høyere oppløsning avslører at de glatte områdene er svært "rynkete", med et virvar av daler, brudd, forkastninger etc.

Det lille bildet til høyre er det hit-til mest detaljerte Cassini har tatt av noe himmellegeme. Det er tatt med Cassinis telekamera i en høyde av 208 km over Enceladus, den 14. juli 2005. Bildet er tatt på skrå, slik at avstanden til terrenget, (nær sydpolen) i virkeligheten er 319 km. En mengde 10-100 meter store isblokker av ukjent opphav ligger strødd utover. Bildet viser et utsnitt av et område som samtidig ble fotografert med vidvinkelka-meraet (det store bildet) og som bekrefter inntrykket av Enceladus' overfl ate som geologisk ung og tektonisk frakturert.




32 romfart 4/2005


romfart 3/2005

av Cassini.)Under nærpasseringen den 14.

juli ble det faktisk tatt bilder også i de få minuttene da sonden suste forbi på det aller nærmesete. For å helgardere seg ble det fortløpende tatt bilder 10 ganger mens avstan-den varierte fra drøyt 1000 km til under 200 km. Hver gang ble det tatt to bilder samtidig, ett med vid-

vinkelkameraet og ett med teleka-meraet, altså 20 nærbilder totalt.

Bare ett av bildeparene (se side 37) viste noe av Enceladus’ over-flate. De andre 18 bildene ble tatt mens kameraene pekte ut i rommet eller mot Enceladus’ nattside og var kullsorte. Med en passeringshastig-het på 8 km/s og 40 sekunder mel-lom hvert bildeparopptak var det

Enorme nedslagskratere på flere av Saturns måner bærer vitnesbyrd om mange dramatiske episonder i Saturn-systemets historie. Den 397 km store Mimas (t.v.) domineres av det 140 km store og 10 000 m dype Herschel-krateret. På den 1060 km store Tethys (midten) ses to enda større kratre: Melanthius (nederst) og det 450 km store Odysseus (øverst t.h.) Størst er likevel det 600 km store krateret som ses omtrent midt på den 1436 km store månen Iapetus (t.h.) Et annet digert krater, 400 km stort, sees til venstre på månen. (JPL/NASA)



ikke annet å vente.Cassini var ikke programmert

til å dreie seg etter Enceladus under nærfasen. Man var mer interessert i å holde det ultrafiolette spektro-meteret fast rettet mot en stjerne nær Enceladus rand for å lete etter en atmosfære rundt Enceladus. En flortynn atmosfære ble også fun-net, men bare over den sydlige del

En av de merkeligste geologiske formasjonene i Solsystemet er "magebeltet" Cassini-sonden oppdaget på Ia-petus. Beltet er en minst 1300 km lang og opptil 20 000 m høy fjellkjede som ligger nesten eksakt langs månens ekvator. På bildet til høyre skimtes beltet tvers over nesten hele måneskiven. Vi ser også den bemerkelsesverdige forkjellen mellom Iapeus' mørke og lyse områder. Det mørke området, Cassini Regio, dekker mesteparten av Iapetus' "forside" (i forhold til fartsretningen rundt Saturn). Det lyse området dekker polområdene og nesten hele baksiden. Alle de fire bildene nederst side 38-39 er tatt undre passeringen årsskiftet 2004/2005. (JPL/NASA/SSI)


romfart 4/2005 33

romfart 3/2005



av overflaten. Det styrket teorien om at støv og gass "ventileres" ut fra Enceladus' indre. I de samme sydlige områdene ble det også opp-daget noen kraftige frakturer, kalt "tigerstriper", på overflaten. Disse synes også å ha en annen farge enn overflaten ellers. Man antar derfor at utgassingen kan være forbundet med disse tigerstripene. Endelig

bekreftelse på Enceladus-geysirer kom under en fjernere passering i november 2005 (se side 43).

Årene Som kommerI de to og et halvt årene som gjen-står av Cassinis primære program vil nærpasseringer av Saturns mel-lomstore måner bli sjeldnere enn hittil. Først den 27. juni 2007 vil

Cassini foreta en passering i mode-rat avstand (16 000 km) av Tethys, etterfulgt av en 5000 km passering av Rhea 30. august samme år.

Den 10. september 2007 følger så en nærpassering (1200 km) av Iapetus, Cassinis eneste planlagte nærpassering av denne månen. Passeringen har allerede lenge vært imøtesett med stor interesse. En

Ved å benytte eksponeringstider på 82 sek-under og dreie kameraet etter den passerende Iapetus, kunne man kartlegge Iapetus skygge-side, kun lyst opp av Saturn selv. (JPL/NASA)

Et enormt skred har gått ned de 15 000 meter høye klippe-veggene som danner randen av det 600 km store krateret på Iapetus. Skredmaterialet har beveget seg halveis over et indre,120 km stort krater. (JPL/NASA)

Saturns ringer ligger omtrent eksakt i Saturns ekvatorplan, som banene til de fleste må-nene, med unntak av Iapetus og Phoebe. I periodene når også Cassini kretser i Saturns ekvatorplan oppstår derfor muligheter for å få med to eller flere måner på samme bilde-rute. På dette enestående bil-det, tatt 15. mars 2005 kl 18:20 UT, mens Cassini var 2,404 milli-oner fra Saturn, kom tre måner innenfor smalvinkelkameraets synsfelt. Fra venstre: Mimas (avstand til Cassini 2,568 mill. km), Dione (avstand 2,773 mill km) og Rhea (2,925 mill km). Den horisontale streken er rin-gene, sett fra kanten.


32 romfart 4/2005


romfart 3/2005



mye fjernere passering av Iapetus rundt nyttår 2004/2005 avslørte at månen, som er nesten like stor som Rhea, er enda merkeligere enn tidli-gere antatt. Fra tidligere visste man

at den ene halvdelen av Iapetus er tre ganger lysere enn den andre. Voyager-sondene, og i enda større grad Cassini, har vist at dette skyl-des at store områder av overflaten

er dekket av et mørkt materiale. Men spesielt overraskende var oppdagelsen av en minst 1300 km lang og opp til 20 000 meter høy fjellkjede som ligger nesten eksakt

Radarbildet (over t.v) viser muliges kystlinjer av ukjent alder mellom landområder av vann-is og "hav" av flytende hydrokarboner på Titan-overflaten. Den mørke flekken på bildet t.h. er den beste kandidaten hittil oppdaget til en nåværende sjø av hydrokarboner på Titan. De hvite flekkene er metan-skyer (JPL/NASA)

ESA og NASA offentliggjorde den 30. november 2005 nye mosaikker satt sammen av bilder fra Huygens' fallskjerm-ferd ned mot Titan-overflaten. Oppe til venstre på bildet til venstre kjenner vi igjen evleleiene fra de aller første Huygens-bildene (se Romfart 1-2005 s. 13). Sirkelen i midten angir utstnittet til bildet til høyre. Med litt godvilje kan du litt under midten se en årsygg som går diagonalt gjennom bildet og som er kuttet opp av flere tverrgående kanaler. Huygens landet i et flatt område ved et av utløpene, markert med en X i enden av den ujevnt prikkede linjen, som på bildene angir Hygens horisontale bevegelse på vei ned. (JPL/NASA/Arizona-universitetet)


romfart 4/2005 33

romfart 3/2005



langs Iapetus’ ekvator (se s. 38). Den 12. mars 2008 passerer så igjen Cas-

sini tett forbi fra Enceladus, for fjerde gang. Passeringsavstanden var tidligere oppgitt til rundt 900 km, men dette er senere blitt redusert til bare 100 km, den nærmeste for-biflygningen av noe himmellegeme som er planlagt for Cassini.

Men tiden frem til sommeren 2007 blir alt annet enn ørkesløs for Cassini. I denne perioden skal Cassinis baneplan midlertidig vris så det står nesten vinkelrett på Saturns ekvatorplan. Hensikten med dette er å foreta observasjoner av Saturns polområder, ringer og magnetosfære. Man vil også få mange anledninger til å observere de mellomstore månene fra nye vinkler, om enn sjelden fra avstander mindre enn 50 000 – 100 000 km. Men kanskje mest interessant blir de inngå-ende studiene av Titan, som med god margin er Saturns største og mest interessante måne, For å kunne vri baneplanet som nevnt kreves nemlig gjentatte passeringer av Titan. Fra ja-nuar 2006 og ut mai 2008 er det planlagt hele 36 nærpasseringer av Titan, alle nærmere enn 4000 km, de fleste rundt 1000 km. Cassinis store radarantenne vil da for alvor benyttes til å fremstille radarbilder av Titan-overfla-ten. Hittil har den bildedannende radaren kun blitt benyttet på fire av Cassinis ni nær-passeringer av Titan. Ved hver slik passering foretar radaren et sveip over et langt, smalt område på Titan-overflaten. Siden hvert sveip bare dekker rundt 1% av overflaten, trengs det mange passeringer før man har

Over: En del av Saturn titter fram over Titans øvre skylag. Fotografert fra Cas-sini. (JPL/NASA)

Den lyse flekken midt på bildet befinner seg i eksakt motsatt ret-ning som Solen, sett fra Cassini, og skyldes at ispartiklene i Saturns B-ring reflekterer noe av sollyset direkte tilbake, som en refleks.

Lyset fra Saturns ringer brytes av Saturns øvre atmosfære. Ringene ser derfor ut til å bøye seg akkurat der de forsvinner bak Saturn. (JPL/NASA)


32 romfart 4/2005


romfart 3/2005

Selv om Rhea er Saturns nest største måne ser den ut til å være nærmest fullstendig geologisk inaktiv. Bildet over viser en overflate helt overmettet med kratre. Nærbildet til venstre, tatt i en høyde av bare 700 km, og som dekker et omtrent 5 km bredt område, avslø-rer heller ikke annet enn kratre. Bildet er tatt under nærpasseringen av Rhea den 26. november 2005. (JPL/NASA/SSI)



Fembildersmosaikk av Hyperion, tatt 26. september 2005. Overflaten

er ulik alle andre måners. Forskerne er nysgj-errige på hva det mørke materialet i bunnen av mange av kratrene består

av. Se for øvrig fargebilde på baksiden av Romfart nr. 3-2005. (JPL/NASA)

Rhea foran et utsnitt av Saturns ringer.


romfart 4/2005 33

romfart 3/2005

En av de mest spektakulære ob-servasjonene hittil i Cassini-pro-sjektet ble gjort i slutten av no-vember 2005. Det øverste bildet er ett av en serie på 19. bilder som Cassini tok av Enceladus den 27. november 2005, i avstander mel-lom 144 000 og 175 000 km. Alle bildene, som ble ble tatt med varierende eksponeringstider, vi-ser med forskjellig grad av tyde-lighet en form for geysirutbrudd, som synes å ha utspring fra flere steder rundt månens sydpolområ-de. "Fontenene" består sannsyn-ligvis av fine iskrystaller, dannet av vanndamp som har sprutet ut fra Enceladus' indre.Bildet er tatt med forholdsvis lang eksponeringstid og i motlys, med det svarte verdesrommet som bakgrunn. Dette er en meget ef-fektiv måte å avsløre lave konsen-trasjoner av materie på.Som man ser er ikke bakgrunnen helt svart, grunnet materien i E-ringen, som er tettest i området rundt Enceladus' bane, for øvrig langt utenfor Saturns hovedringer. Man har lenge mistenkt at Saturns diffuse E-ring, som har svært lav tetthet, består av materie fra En-celadus.Det underste bildet domineres av om lag fire diagonale, såkalte tigerstriper, også de nær Encela-dus sydpol. Observasjoner fore-tatt under Cassinis nærpasserin-ger tidligere i 2005 hadde fra før sannsynliggjort at materie spruter opp fra disse tigerstripene. (Se for øvrig fargebildet på baksiden av Romfart nr. 3-2005).Selv om Enceladus' diameter bare er tredjeparten av f.eks Rheas, er den langt mer geologisk aktiv. Ak-tiviteten har visket ut alle store og middels store kratre fra store de-ler av overflaten. Den "fin"rynkete overflaten antyder at Enceladus må ha godt skviset og klemt, om-trent som en tørr plastelinaklump. Årsaken er trolig tidevannskrefter fra andre måner og fra den for-holdsvis nærliggende Saturn. De samme kreftene er trolig også år-saken til geysirutbruddene. (JPL)



JORDOBSERVASJONERJORDOBSERVASJONER

44 ROmfARt 4/2005

JORDOBSERVASJONERJORDOBSERVASJONER

I juli 1999 var Wien vertskap for den tredje FN-konferansen om ut-forsking og fredelig utnyttelse av det ytre rom. Der tok den europeis-ke romorganisasjonen ESA og den franske romorganisasjonen CNES initiativet til et internasjonalt char-ter, ”Space and Major Disasters”. I oktober 2000 signerte også Canadi-an Space Agency charteret. National Oceanic and Atmospheric Adminis-tration (NOAA) ble medlem i 2001. Senere har flere organisasjoner blitt medlemmer, bl.a. The United States Geological Survey og The Japan Aerospace Exploration Agency. Det internasjonale charteret ble formelt operativt 1. november 2000.

Kata-strofersett fra verdens-rommet

Av Roger Pastoft

Tatt av Vinden:Det øverste bildet av New Orleans er tatt i april 2000.Det nedereste bildet viser samme området 13. september 2005, 15 dager etter at orkanen Katrina herjet og oversvømmet byen. Det går tydelig fram at det meste av byen fortsatt står under vann. De oversvømte områder i byen har en mørk blå farge. Områder som er tørket ut er blå/grå farget, slik som parkområdet til venstre for midten. Mot vest ser vi et klart skille der det ikke er oversvømmelse. Satellittbildet dekker et område på 10,4 km x 7,1 km. Omkring 80% av New Orleans ble oversvømmet. (NASAs Terra).

JORDOBSERVASJONERJORDOBSERVASJONER JORDOBSERVASJONERJORDOBSERVASJONER

ROmfARt 4/2005 45

Charteret har som mål å stille til rådighet for medlemsland og organisasjoner et felles system for anvendelse av satellittdata ved store naturkatastrofer og ulykker. Bilder fra satellitter med høyoppløsningskameraer er til uvurderlig hjelp for å bestemme for eksempel en orkans styrke, nøyaktig posisjon, bevegelsesretning og geografisk utbredelse slik at lokale og nasjonale myndigheter samt internasjonale hjelpeorgani-sasjoner kan sette i verk evakuering og effektivt redningsarbeid på et tidlig tidspunkt.

Denne lille bildereportasjen viser eksempler på hvordan satellittbilder inneholderer detal-jerte data om naturkatastrofer. Vi tar også med et bilde av World Trade Center i New York etter angrepet 11. september 2001.

Ground Zero: Satellittbilde av Manhattan, New York, tatt 12. september 2001 med 1 meters oppløsning. Der hvor de 410 meter høye World Trade Center-tårnene stod, ses nå grå og hvite røyk- og støvskyer. (Space Imagings IKONOS).

Tsunami fra verdensrommet:Satellittbilde av en del av Banda Aceh-provin-sen langs Sumatras kyst før og etter at tsuna-mien rammet området den 26. desember 2004. (DigitalGlobes QuickBird).

den internasjonale romstasjonenden internasjonale romstasjonen

46 romfart 4/2005


PROGRESS-FRAKOBLINGER OG OPPSKYTINGER

PROGRESS FRAKOBLINGER OG OPPSKYTNINGER.Oppe i bane rundt Jorden om bord i Den Internasjonale Romstasjonen ISS gikk livet sin vante gang... Ek-spedisjon 7-mannskapet passerte sin 107. dag i bane rundt Jorden den 11. august 2003. Foruten en del små, unike vitenskapelige eksperimenter, som tok mesteparten av tiden til Ju-rij Malentsjenko og hans amerikan-

I del 3 av sagaen om den internasjonale romstasjonen ISS tok jeg for meg Ekspedisjon 6 og 7 og litt av tiden etter Columbia. I denne delen skrur vi tiden nok en gang tilbake og tar for oss de forskjellige viktige hendelsene frem til Ekspedisjon 8 første og eneste spasertur i rommet. Det er ikke alltid at en planlagt spasertur eller EVA (Extra Vehicular Activity) går slik man gjerne vil…

Den internasjonale rom-stasjonen – vi ser tilbake

Av Ivar Johansen

DEL 4

Data-grafikk av Den internasjonale romstasjonen som viser kon-figurasjonen stasjonen har hatt siden desember i 2002. Illustrasjo-nen viser ISS fra styrbord side, slik den normalt er orientert i forhold til jordoverflaten. Ofte er også Pirs- koblings-/luftslusemodulen ok-kupert av et Sojuz-fartøy. Romfer-gene kobler seg til PMA-1-modulen. (NASA/Øyvind Guldbrandsen)

den internasjonale romstasjonenden internasjonale romstasjonen den internasjonale romstasjonenden internasjonale romstasjonen

romfart 4/2005 47

ske kollega Edward Lu denne påfølgende uken, var det også andre gjøremål som var litt mer livsnødvendige. Tidligere hadde man hatt problemer med den amerikanske rom-drakten til Lu. På grunn av dette måtte man nå tilpasse en reservedrakt, slik at begge to hadde en som var i orden og en i beredskap dersom man måtte foreta en utstigning i rommet via den amerikanske luftslusen Quest. Denne nye reserve-drakten gikk greit å tilpasse, men man fikk et problem med kjølingen. Dette løste seg etter hvert. Ingeniø-rene fra Hamilton Standard nede på bakken hadde nå mer enn nok å gjøre, da denne pro-blematikken med avkjøling av romdraktene ikke akkurat var noe nytt.

Tiden gikk fort nå i for-hold til at både Progress M-47 og M1-10 etter hvert skulle kobles fra romstasjonen. På bakgrunn av dette brukte Malentsjenko det som nå var igjen av oksygen om bord i disse to Progress-romfartøy-ene for å sette romstasjonen under trykk. Progress M-47 var tilkoblet luken i enden av Zvezda-modulen, mens Pro-gress M1-10 var godt foran-kret til den russiske luftslusen Pirs. Begge romfartøyene var nå mer eller mindre fulle av søppel og annet materiell som enten var ødelagt eller ”gått ut på dato”. Planen var slik at Progress M-47 skulle koble seg fra ISS den 27. august 2003 lokal tid, mens Progress M1-10 skulle forlate stasjonen den 4. september 2003. På denne måten hadde man plass til et nytt Progress-forsyningsfartøy og et nytt Sojuz-romfartøy. Be-setningen hadde noen dager med forskjellige eksperimen-ter om bord, hvor man blant annet var travelt opptatt med et russisk hjerteeksperiment. Det var studier av et hvilende

hjertes bioelektriske ak-tivitet, og det var femte runde i en lang rekke rus-siske eksperimenter hvor hjertet står i fokus.

Progress M-47 (Pro-gress 10) koblet seg fra ISS klokken 00:48 norsk tid den 28. august 2003 etter at låsehakene som hadde forankret romfar-tøyet til den russiske ser-vicemodulen Zvezda ble kommandert til å ”slippe taket”. Den Internasjonale Romstasjonen og dens syvende mannskap befant seg over den østlige delen av Kina 386,16 kilometer over jordoverflaten idet Progress M-47 sakte men sikkert beveget seg vekk fra ISS. Noen timer senere ble bremse-motorene om bord aktivisert, slik at romfartøyet traff Jordens atmosfære for så å brenne opp.

Mens dette foregikk i bane rundt Jorden, var aktiviteten høy ved Bai-konur-kosmodromen i Kasakhstan. De siste for-beredelsene var i sin av-slutningsfase i forhold til et nytt Progress-romfartøy som bare var timer unna en ny oppskyting med nye forsyninger til ISS.

Progress M-48 (Pro-gress 12) ble skutt opp fra de kasakhstanske stepper og Baikonur-kos-modromen den 29. august 2003 klokken 03:48 norsk tid. Den Internasjonale Romstasjonen befant seg på dette tidspunktet over den sydlige delen av Atlanterhavet, øst for Sør-Amerika, i en stabil høyde av 386,16 kilometer over jordoverflaten. Ma-lentsjenko og Lu hadde allerede sovet noen timer. Snaue ti minutter etter oppskyting gikk romfar-

Til venstre ser vi Alexander Kaleri , kommandør og ferdingeniør om bord på Sojuz TMA-3, mens Ekspedisjon 8 kommandør Michael Foale sees til høyre. Bildet er tatt ved Gagarin Cosmonaut treningssenteret i Stjernebyen utenfor Moskva. Kaleri representerer den russiske romfartsadmi-nistrasjonen Rosaviakosmos mens Foale er fra NASA. I nedre bildekant kan vi se flaggene til de 16 nasjonene som til da var med i romsta-sjonsprosjektet.FOTO: Rosaviakosmos.

Bannerne som danner et åttetall symboliserer samarbeidet mellom amerikanerne og russerne. Under Ekspedisjon 8 ser vi ISS slik den vil se ut når den er ferdig. I kanten av emblemets nedre del på hver sin side er besetningsmedlemmenes navn skrevet inn.Michael Foale og Alexander Kaleri utgjorde dette åttende ISS mannskapet. (NASA.)


48 romfart 4/2005


tøyet inn i bane rundt Jorden, og solcellepaneler samt navigasjons-antenner foldet seg ut i henhold til ”skjema”. Om bord var romfartøyet lastet med drøye 500 kilo med mat, drivstoff, vann, reservedeler, verk-tøy, kontormateriell, en ny genera-sjon bærbare PC-er, dokumenter for utdanning, personlige eiendeler til neste ISS-mannskap og diverse andre forsyninger til Malentsjenko og Lu. Blant forsyningene var en satellittelefon og en GPS-mottaker, som Malentsjenko og Lu kunne ta i bruk etter at de hadde fått landkjen-ning igjen, dersom man skulle være vitne til en slik bomlanding som det foregående mannskapet foretok (se Romfart nr. 3/2005, side 45). I tillegg til dette var Progress M-48 også lastet med en del vitenskapelig utstyr til den spanske ESA-astro-nauten Pedro Duque, som sammen med den åttende besetningen til ISS skulle skytes opp den 18. oktober 2003.

Om bord i Zvezda-modulen hadde et av de åtte batteriene slut-tet å fungere, slik at mannskapet ble nødt til å skifte ut batteri num-mer to. Godt var det å vite at flere batterier var på vei der Progress M-48 romfartøyet nå nærmet seg ISS. Ekspedisjon 7-mannskapet var

godt forbredt på romfartøyets an-komst der de filmet og fotograferte det ”remmer og tøy” kunne holde idet sammenkoblingen nærmet seg. Sammenkoblingen var et faktum ved Zvezda-modulens bakre luke klokken 05:40 norsk tid den 31. au-gust 2003. ISS fløy over det sentrale Asia idet forsyningsromskipet ble låst via Zvezdas låsehaker. Nå var det bare kontroll og lekkasjeprøver som gjenstod før Malentsjenko og Lu kunne begynne å losse nok et Progress-romfartøy. Dette er et ni-tidig arbeid, lasten er komprimert så langt det er mulig, og logistikken ligger på et kvalitetsnivå som er viktig å opprettholde.

Ved siden av den daglige driften av ISS, fysisk aktivitet for begge to hver eneste dag, ble lossingen avviklet samtidig med at et annet Progress-romfartøy ble lastet opp med søppel og andre unødvendige ting man nå ikke lenger trengte om bord. Det var virkelig travelt ved ISS og ”togstasjonen” i rommet…

Sammenkoblingsluken ved den russiske luftslusen Pirs hadde vært opptatt siden 11. juni 2003. Den 4. september 2003 klokken 21:42 norsk tid ble denne luken sakte men sikkert ledig igjen idet Progress M1-10 forlot sin post ved ISS, men

romfartøyets oppdrag var ikke på noen måte over enda. Romfartøyet ble i sin jordbane grunnet det rus-siske kilder opplyste var at man skulle bruke dets kameraer til å gjøre observasjoner av steder med høy økologisk interesse for russiske forskere på bakken. Nå ble ikke dette offentliggjort før frakoblingen var et faktum, og det ble poengtert at romfartøyet skulle forholde seg i trygg avstand fra ISS og romsta-sjonens nærhet. Dette ”oppdraget” skulle pågå i en måned, og hva slags observasjoner som skulle gjøres ble ikke utbrodert vesentlig, men nå var i alle fall nok en luke ledig. Neste romfartøy som skulle koble seg til luftslusen Pirs igjen, var et romfartøy som viste oss at et nytt mannskap til ISS var på gang…

INDRETJENESTER OG UNDERVIS-NINGLu og Malentsjenko forsatte dag-liglivet om bord, bare avbrutt av kontakt med bakken. Foruten kontrollsentrene i Houston og ved Korolev utenfor Moskva, var det nok en high school i USA som ”ban-ket” på. Denne gangen var det en skole lokalisert på vestkysten som skulle få lov til å nyte godt av litt undervisning fra verdensrommet. Studentene på bakken fra 10. klasse hadde en mengde spørsmål til mannskapet om bord, og det var fa-gene fysikk, kjemi, litt matematikk og naturfag som fikk sin sjanse nå. Denne formen for kontakt med bak-ken er noe alle astronauter og kos-monauter setter meget stor pris på. Det blir et avbrekk og et lite puste-rom fra alt det tekniske vokabularet som går til og fra kontrollsentrene, samtidig som de om bord i ISS opplever en fantastisk entusiasme fra de forskjellige studentene rundt omkring på de forskjellige skolene.

Progress M-47, fullastet med søp-pel og annet materiell, forlater romstasjonen den 28. august 2003. Få timer senere traff rom-fartøyet Jordens atmosfære og brant opp. (NASA).


romfart 4/2005 49

Vi skal huske på at studentene tross alt har snakket med astronautene/kosmonautene i bane rundt Jorden. Dette er nok ikke hverdagskost enda, selv ikke i USA. Tiltaket mellom NASAs forskjellige utdan-ningssentra i USA og skoleverket er veldig populært, og det er en lang kø av fremtidige henvendelser som venter på tur. Slik det ser ut i skrivende stund og tiden fremover, vil denne formen for undervisning ha liv i lang, lang tid. Personlig tror jeg at jeg hadde levd mange år på å veksle noen ord med et besetnings-medlem om bord i ISS – det er det nok ingen tvil om!!!

Tilbake til vedlikehold og ar-beid om bord. Det stod litt igjen av utsjekkingen av romdraktene om bord. De amerikanske var mer eller mindre i orden, og en gjennomgang av de russiske Orlan-romdraktene var tidkrevende og fylte en god del av mannskapets tid. Denne kontrol-len var noe som ikke skjedde hver dag, der de gikk gjennom hver millimeter av de to nasjoners rom-drakter. Den gikk ut på å tømme all form for vann som befant seg i små tanker og rør. Vannet skulle ta seg av kjølingen under bruk. Videre ble alle former for ventiler og koblinger tatt fra hverandre, rengjort og satt sammen igjen. Alle sensorene som indikerer hvordan astronauten/kosmonauten har det under en EVA (Extra Vehicular Activity - rom-

vandring) og som sender data til bakken, ble overhalt samtidig som draktens vifte ble satt på og fikk virke i to timer, slik at den kunne bli smurt etter alle kunstens regler. En slik service på disse draktene skal ifølge produsentens tykke manualer gjøres årlig og har en tidsbegrenset ramme på 369 dager etter siste EVA, reparasjon eller utsjekking på bak-ken.

Av eksperimenter ble det gjen-nomført noen i Glovebox-monteren inne i den amerikanske laborato-riemodulen Destiny. Samtidig fikk Lu og Malentsjenko, ved hjelp av sensorer de hadde fastspent på seg, sendt verdifulle data til bakken om sin helsetil-

stand. De befant seg nå på slutten av sitt langtidsopphold som det syvende mannskapet om bord.

Lossingen av Progress M-48-romfartøyet var nå gjennomført. Nesten tre tonn med forsyninger var registrert og lagret, det vi si nes-ten alt… For en gangs skyld hadde man fått problemer med kommu-nikasjonen med bakken. Dette skjer ikke så ofte, og mannskapet klaget på at de nesten ikke kunne høre capcom, som sitter i Houston og er den som primært tar seg av den daglige oppfølgingen og kommuni-kasjonen med de som er om bord.

Med det sorte verdensrom og de-ler av Iran, De Forenede Arabiske Emirater, Oman, Hormuz Stredet og den Persiske Gulf har man en glimrende utsikt i fra ISS. I høyre bildekant ser vi litt av forsynings-romfartøyet Progress M48, seks dager før romfartøyet ble koblet i fra ISS. (NASA).

Her befinner vi oss inne i den russiske luftslusen Pirs. To russiske Orlan-romdrakter er hengt opp og lagret. Disse skal brukes i Ekspedisjon 8`s eneste romvandring som vi kommer tilbake til i neste nummer av ROMFART. Et verktøystativ er montert på hver av romdraktene. (NASA).


50 romfart 4/2005


Det var problemer både fra Hous-ton, Texas, Korolev utenfor Moskva i Russland og SSPOC (Space Station Payload Operations Center) ved NASAs Goddard Spaceflight Center i Huntsville, Alabama. Det er her all kommunikasjon som har noe med eksperimenter som blir gjen-nomført om bord havner, samtidig som SSPOC også er hovedansvarlig for å logge alt som blir gjort i hen-hold til eksperimenter. Etter en lang stund med feilsøking, var kvaliteten over ”eteren” tilbake igjen og Lu og Maletsjenko var tilbake i rute, noe de var glade for…Det vil si, kanskje ikke helt. En ting som var med om bord i Progress M-48, var et nytt vektløfterstativ, og dette ble det rift om… Mens de på bakken prøvde å få tilbake kommunikasjonen, ble mannskapet ”permittert” en stund, og det var nesten vill slåsskamp om dette nye stativet. Fysisk trening er som før nevnt veldig viktig og har en høy daglig prioritet. Når et nytt treningsverktøy ankommer stasjo-nen, noe som ikke skjer veldig ofte, så er dette noe som det settes meget stor pris på. Av og til kan det virke som om de om bord nesten glem-mer både vedlikehold og eksperi-menter, der de bare MÅ prøve ut det nye så fort som mulig. Slik er vi

mennesker, enten vi befinner oss på bakken eller i bane rundt Jorden, og jammen er det hyggelig å konstan-tere at slike nye innslag skaper mye glede om bord. En ting er i alle fall sikkert, det var godt å få et alterna-tiv til tredemøllen og romaskinen om bord.

JORDOVERFLATEFOTOGRAFERING OG UNDERVISNINGJordoverflatefotografering er en oppgave om bord som er nevnt før, men det å kunne forutse dår-lig vær, er et felt det blir lagt stor vekt på. NASAs egen Earth Ob-servation-avdeling har, for hvert langtidsopphold, en lang liste med områder på Jorden hvor man gjerne vil ha lagt ned litt ressurser i form av fotodokumentasjon. I midten av september 2003 var det stormen Isabel som fikk oppmerksomhet fra romstasjonen. Ikke bare ble den fotografert av mannskapet om bord, men kameraer på S1-fagverket og på eksteriøret til Destiny-modulen sørget for fin dekning av denne stormen. Flere andre landområder ble også fotografert ut fra en lang liste som altså holder mannskapet travelt opptatt.

NASAs ISS-vitenskapelige offi-ser og astronaut Lu underviste i til-

legg fra rommet der han gikk gjen-nom og demonstrerte hvordan den vitenskapelige MSG (Microgravity Sciences Glovebox) fungerte. Det var elever og lærere fra forskjellige ungdomsskoler som skulle lage sine egne MSG, for så å gjennomføre enkle eksperimenter.

Lu illustrerte forskjellen mellom vekt og masse i vektløs tilstand. Denne formen for undervisning fra jordbane er en viktig del av NASAs læreplan, og det er NASAs Office of Spaceflight som er sponsor for denne typen undervisning. Det er synd at man ikke har en besetning på tre astronauter/kosmonauter om bord i romstasjonen. Hadde dette vært mulig, ville de forskjellige skolene på alle klassetrinn fått mer tid til slike populære ”skoletimer i fra verdensrommet”.

Mens Lu underviste, tok Ma-lentsjenko seg av litt vedlikehold og jobb om bord i den russiske servicemodulen Zvezda. Her skiftet han ut et 800-amperes batteri, sam-tidig som han byttet ut en driver i Zvezdas bærbare datamaskin. Før det ble kveld, rakk de en pressekon-feranse fra Johnson Space Center i Houston. Dette var en del av en ”workshop” som tok for seg alle de nye kravene som granskningskom-misjonen etter ulykken med Colum-bia den 1. februar 2003 hadde satt som kriterier for ”return to flight”. Man kunne konstantere at mye arbeid var i gang, men det var langt igjen. Det var tross alt tidsmessig bare slutten på september måned 2003. Denne måneden ble rundet av med en test av romstasjonens høyre arm, Canadarm2. Denne prøven gikk ut på hvordan armens ytelse varierte i forhold til å bli brukt i sollys eller skygge. En rekke for-skjellige manøver ble gjennomført,

Som nevnt taes det mange bil-der under et langtidsopphold om bord i romstasjonen. Dette bildet er tatt i september 2003 og viser orkanen Isabel som herjet den gangen. Legg merke til orkanens øye i midten på bildet. (NASA).


romfart 4/2005 51

og armens ytelse ble dokumentert til å være den samme ved begge forhold.

Oktober måned 2003 ble innle-det med nye ”skoletimer fra ver-densrommet”. Lu hadde i løpet av sitt langtidsopphold, som nå nær-met seg slutten, blitt en meget habil lærer. Undervisnings-prosjektet til NASA inneholder mange poster, og denne gangen var det nok en gang det fascinerende aspektet med vektløs tilstand som stod på dagsor-denen. Han brukte en skrutrekker, en discman, en musikkassett og en linjal. Dette eksperimentet, som viste forskjellig individuell oppfør-sel i mikrogravitasjon, som vektløs tilstand er, ble videofilmet til en videokassett, for så å bli distribuert til forskjellige skoler i etterkant.

Progress-romfartøyet M1-10 hadde kretset i bane rundt Jorden nesten én måned og gjort obser-vasjoner av steder med økologisk interesse. Russiske forskere hadde fullført sine oppdrag, og den 3. oktober 2003 brant romfartøyet opp i jordatmosfæren over Stillehavet på ettermiddagen norsk tid.

Dette syvende mannskapet var nå ved slutten av sitt langtidsopp-

hold om bord i ISS. Kontrollsen-trene i Houston og Moskva hadde sine timelange seanser hver dag, hvor det ble fokusert på at mann-skapet skulle ”pakke ned” sine hovedaktiviteter. De måtte avslutte og nøste opp en del løse tråder i form av vedlikeholdsoppgaver, før det åttende mannskapet etter hvert kom på plass på denne ensomme men allikevel trivelige utposten i verdensrommet. Det var snaue tre uker før retur til Jorden, og det var en lang smørbrødliste som skulle effektueres før ISS kunne overleve-res til neste mannskap. Denne se-ansen med å tenke på at man skulle hjem til Jorden og etter hvert til sine nærmeste familie, er en prosess som er nøye ”bygd” opp rent psykisk, slik at den individuelle astronaut/kosmonaut skal kunne glede seg til det som skal skje uten å miste fokus på det som skal gjøres om bord. Som ofte ellers, og som oss andre som jobber med bena plantet på Jorden, husker man ikke alle gjøre-mål i hodet til enhver tid. Derfor er sjekklister gode å ha, enten vi er på Månen, i bane rundt Jorda eller på et shoppingsenter i en større norsk by. Et av mange viktige gjøremål

for Malentsjenko og Lu var å ta på seg de russiske Sokol-romdraktene for så å få tilpasset sine individuelle skreddersydde seter om bord i rom-fartøyet Sojuz TMA-2. Denne tilpas-singen er viktig av flere grunner. Det var nok ingen tvil om at sete og alt rundt dette passet før, men som vi vet, vil man i løpet av et lang-tidsopphold i vektløs tilstand ha en tendens til å ha ”vokst” litt når det gjelder høyde. Vår ryggrad strekker seg litt over tid i det mikrogravita-sjonelle miljøet som er om bord i ISS, og en aldri så liten finjustering av setehøyden måtte til.

NYTT MANNSKAP: EKSPEDISJON 8Det var ikke bare i bane rundt Jor-den det ble gjort tilpassingsprøver nå den 10. oktober 2003.

Nede på bakken, ved Gagarin Cosmonaut Training Center i Stjer-nebyen utenfor Moskva var det hektisk aktivitet for det åttende mannskapet som skulle ta over ansvaret for ISS. Den amerikanske veteranen og astronauten Michael Foale var Ekspedisjon 8s komman-dør og vitenskapelig offiser. Hans kollega, som var ansvarlig for Sojuz

Det er bare et par timer til opp-skytning og før avmarsj ut til oppskytningsplattformen er det en siste mulighet for pressen til å lykkeønske mannskapet. Sit-tende fra venstre i sine russiske Sokol romdrakter ser vi: Astronaut Michael Foale – kommandør Ek-spedisjon 8, kosmonaut og kom-mandør om bord på Sojuz TMA-3 Alexander Kaleri og helt til høyre har vi ESA astronaut Pedro Du-que fra Spania. Stående bak ser vi reservemannskapet bestående av fra venstre: Den amerikanske astronauten William McArthur – reservekommandør Ekspedi-sjon 8. Nestemann bak stående i midten er Valerij Tokarev – reser-vekommandør Sojuz TMA-3.Helt til høyre står ESA`s reserve-astronaut nedelenderen Andrè Kuipers. (NASA)/Bill Ingalls.


52 romfart 4/2005


TMA-3 romfartøyet og ferdingeniør, het Alexander Kaleri. Nok en gang var det en såkalt taxiferd som var rett rundt hjørnet, og denne gangen var det også litt europeisk sus over denne Ekspedisjon 8/Sojuz TMA-3-ferden. Innslaget fra ESA denne gangen var den spanske astro-nauten Pedro Duque som skulle tilbringe én uke om bord i ISS for å utføre en rekke eksperimenter. Han ville således bli med Ekspedi-sjon 7-besetningen Malentsjenko og Lu tilbake til Jorden om bord i Sojuz TMA-2. Disse to mannska-pene hadde den 11. oktober 2003 en telefonkonferanse sammen via Bai-konur-kosmodromen, der de gikk igjennom de felles aktivitetene som skulle gjøres.

På slutten av konferansen øn-sket de fem hverandre lykke til. Det var i underkant av fem dager til de kunne ha sitt første møte i ”gutte-klubben”, snaue 390 kilometer over jordoverflaten.

Men før dette skulle skje, var det en annen meget hyggelig hendelse de to om bord satte litt søkelys på,

der de var i sin siste uke alene om bord på ISS. Kina gjør også store fremskritt som romnasjon, og nett-opp denne uken gjennomførte Kina sin første bemannede romferd med romfartøyet Shenzhou 5. Med fire ubemannede, og nå altså den første bemannede romferden, sendte Ed-ward Lu sine hilsener til kineserne og ønsket dem lykke til som ver-dens tredje romnasjon. Hilsningene nådde ”bakken” både på kinesisk og engelsk, noe som ble satt meget stor pris på av ”debutanten”.

Som presse og media er det alltid spennende å være til stede ved Baikonur-kosmodromen foran en oppskyting. Spesielt dagene før, når bæreraketten blir transportert via tog ut til oppskytingsrampen cirka 48 timer før oppskyting. Det er kaldt her ute på de kasakhstan-ske stepper i oktober måned, og det er karakteristisk å se disse smilende arbeiderne der de går langs skinne-gangen med sine bjørneskinnsluer på, mens bæreraketten Sojuz TMA-3 nærmer seg sin oppskytingsplatt-form i kjent stil. Jo da, det er nok

primitivt sammenlignet med det vi er vant til fra Kennedy Space Center i Florida. Men det virker, og det virker meget bra!

Mens de siste forberedelser fant sted ved Baikonur-kosmodromen, der Sojuz TMA-3-raketten var i ferd med å bli reist opp ved opp-skytingsplattformen, var det to om bord i ISS som hadde det travelt. De var i ferd med å ”sjekke ut” fra sin utpost. Men det som stod øverst på agendaen dagen før Ekspedisjon 8-mannskapet skulle begi seg ut på sin reise til ISS, var å rydde, gjøre rent, støvsuge, ja rett og slett gjøre alt i stand til besøk og overtagelse av ISS. Lu og Malentsjenko var lette til sinns, de gledet seg nok til å re-turnere til Jorden. For Malentsjenko var det ekstra stas å tenke på at han skulle hjem. Han hadde tross alt gif-tet seg under sitt langtidsopphold, og det var en liten bryllupsreise på gang så snart han var ferdig med debreafing etter ferden og alle lege-sjekker på bakken.

Michael Foale og Aleksander Kaleri, som utgjorde Ekspedisjon

Bæreraketten med Sojuz TMA-3 på toppen blir skutt opp klokken 07.38 norsk tid den 18. oktober 2003. Jakten på romstasjonen ISS kunne begyn-ne. (NASA)/Bill Ingalls.

Snaue to dager før oppskytning reises bæreraketten med Sojuz TMA-3 på toppen opp i vertikal posisjon. Jo da, det kan nok sees noe primitivt ut, men du verden hvordan dette fungerer! På dette bildet er raketten snart i sin opp-skytningsposisjon og en ny besetning kan bokstavelig talt legge ut ”på skinner til jernbanestasjonen ” i verdensrom-met. (NASA)/Bill Ingalls


romfart 4/2005 53

8, samt deres gjest, den spanske ESA-astronauten Pedro Duque, var grytidlig i gang på oppskytings-dagen. Kaleri og Duque måtte nok innrømme at det hadde blitt så som så med søvn den siste natta. Spen-ningen før oppskyting var til å ”ta og føle på”, som de sa. Foale hadde hatt en fin natt og så frem til å ”få sitte på med en Sojuz” – det skulle bli godt å komme i gang innrømmet han, før de alle tre forsvant opp i heisen til sin Sojuz TMA-3. Nedtel-lingen gikk sin gang, alle systemer ble rapportert til å være på topp, og klokken 07:38 norsk tid den 18. oktober 2003 løftet Sojuz-bæreraket-ten seg fra oppskytingsrampen som den har gjort så majestetisk mange ganger før. Neste stopp var Den Internasjonale Romstasjonens Pirs-modul…

SAMMENKOBLING OG RETUR TIL JORDENSamtidig som romstasjonen be-fant seg over det sentrale Asia i en høyde av 386,16 kilometer, fikk den nok en gang et kjærkomment besøk. Romfartøyet Sojuz TMA-3 koblet seg til ISS klokken 09:16 norsk tid den 20. oktober 2003. Etter sammenkobling ble det montert klemmer i sammenkoblingsmeka-nismen mellom Pirs og Sojuz. Man sjekket så denne lille tunnelen slik at den var tett for lekkasjer før lu-

ken mellom Sojuz og romstasjonen fysisk kunne åpnes. Ekspedisjon 8-mannskapet, den amerikanske astronauten Michael Foale og den russiske kosmonauten Alexander Kaleri, kunne klokken 12:19 norsk tid tre inn i sitt nye hjem idet de ble ønsket velkommen av det avtrop-pende Ekspedisjon 7-mannskapet. På dette tidspunktet hadde Malent-sjenko og Lu tilbrakt 177 dager i rommet hvorav 175 av dem er logg-ført om bord i ISS. Det var duket for en uke med ”kjentmannsprøve” om bord, samtidig som en offisiell overtagelse av stasjonen fra det ene mannskapet til det andre ville finne sted. Vår europeiske astronaut Pe-dro Duque hadde en lang liste med eksperimenter som han skulle ut-føre på sin og ESAs Cervantes-ferd som den het. Duques deltagelse på denne ferden hadde kommet i stand via en kommersiell avtale mellom ESA og den russiske romfartsadmi-nistrasjonen Rosaviakosmos. Han sorterer altså ikke under Ekspedi-sjon 8 som mannskap, men er offisi-elt inkludert i mannskapet på Sojuz TMA-3 på vei opp til stasjonen og det samme på vei hjem, men da om bord på Sojuz TMA-2.

Nede på bakken ved de to kon-trollsentrene var det nok en gang en aldri så liten seanse med kaker og kaffe som en slik mannskapsrota-sjon genererer. De fem om bord i ISS

fikk en lang rekke lykkønskninger både fra familie og arbeidskolleger, samtidig som det nye mannskapet også ble ønsket lykke til med sine nye arbeidsoppgaver om bord.

Etter at mesteparten av det se-remonielle var over, var det lunsj, før de nye langveisfarende fikk en sikkerhetsorientering av det avtrop-pende mannskapet. Ekspedisjon 7- mannskapet installerte også Pedro Duques nye sete om bord i Sojuz TMA-2-romfartøyet, slik at det rom-fartøyet var klart for retur til Jorden. Dette romfartøyet hadde i tilegg til å være et tur/retur-romfartøy, også fungert som livbåt for Ekspedisjon 7 dersom man hadde trengt å evaku-ere ISS grunnet vanskeligheter om bord. Så langt i historien til ISS har ikke dette vært nødvendig, og takk for det…

Foale og Kaleri, som altså ut-gjorde det nye åttende mannskapet, hadde en travel hverdag nå. Det å ta over ansvaret for en romstasjon etter en snau ukes gjennomgang er et stort ansvar, noe som ble under-streket av Foale da denne ”Change of Command”-seremonien ble gjen-nomført den 24. oktober 2003. Kale-ri hadde, sammen med sin russiske kollega og kosmonautvenn Malent-sjenko, tilbrakt mye tid med å sette seg inn i det russiske segmentet av romstasjonen. I mellomtiden hadde Foale og Lu brukt mesteparten av

Mannskapet ombord på den internasjonale romstasjonen sam-les for et gruppebilde i laborato-riet i Destinymodulen. Fra venstre (første rekke) er kosmonaut Juri I Malentsjenko, Ekspedisjon 7 kom-mandør; ESA-astronaut Pedro Duque fra Spania; astronaut C. Michael Foale, Ekspedisjon 8 kom-mandør og NASA ISS forskningsof-fiser. Fra ventre på bakre rad er astronaut Edward T. Lu, Ekspedi-sjon 7 NASA ISS forskningsoffiser og ferdspesialist, og kosmonaut Alexander Y. Kaleri, Ekspedisjon8 ferdspesialist. Malenchenko og Kaleri representerer Rosaviakos-mos.


54 romfart 4/2005


sin tid i den amerikanske labora-toriemodulen Destiny, i tillegg til et par lange dager med trening av romstasjonens høyre arm – Cana-darm2. Det avtroppende mann-skapet hadde nå et par dager til å reflektere på sitt langtidsopphold, samtidig som avreisen fra deres midlertidige hjem ute i verdens-rommet snart stod for døren. På vår kjære Sol var det mye unormal solaktivitet denne uken som Sojuz TMA-3-mannskapet hadde vært om bord i ISS. De to kontrollsentrene i Houston og utenfor Moskva hadde fulgt dette meget nøye i forhold til om de fem om bord i ISS hadde blitt utsatt for mer stråling enn ”det som er vanlig”. I tilfelle dette hadde skjedd, kunne det ha vært snakk om å utsette retur og landing av So-juz TMA-2, men man fant ikke noe som tilsa dette. Dermed var det på tide å pakke Sojuz TMA-2 med det som skulle tilbake til Jorden. Week-enden før frakobling ble benyttet til dette, der ESAs astronaut Pedro Duque tok seg av logistikken med påholden penn, mens Malentsjenko og Lu kunne konstatere at langtids-oppholdet gikk mot slutten. Nok en formell seremoni ble gjennomført som ”takk for laget” rett før Sojuz TMA-2 (Soyuz 6)-mannskapet inn-tok sine plasser om bord i romfar-

tøyet på kvelden norsk tid den 27. oktober 2003. Luken mellom ISS og Sojuz TMA-2 ble skalket klokken 21:14 norsk tid. Etter at alle syste-met og sjekklister ble gjennomgått om bord i det russiske romfartøyet ble låsene som hadde sikret Sojuz TMA-2-romfartøyet til Zvezda-mo-dulen frigjort klokken 00:17 norsk tid den 28. oktober 2003. Sakte men sikkert ble avstanden mellom de to romfartøyene bare større og større. Bremsemotorene til Sojuz TMA-2 for oppbremsing og tilbakevending ble avfyrt i fire minutter og sytten sekunder klokken 02:47 norsk tid. Frakoblingen av tilbakevendings-modulen fra resten av Sojuz-rom-fartøyet fant sted klokken 03:17 norsk tid og noen få minutter sene-re kunne Sojuz TMA-2-mannskapet føle møtet med de øverste lagene av jordatmosfæren. Åtte minutter etter dette begynte den første delen av oppbremsingen med de forskjel-lige fallskjermene, der romkapselen nærmet seg det karakteristiske step-peområdet som så mange ganger har blitt brukt under Sovjetunionen og Russland før i sitt bemannede romprogram.

Rett før møtet med bakken ble seks små rakettmotorer avfyrt for å minske støtet med bakken, og klok-ken 03:41norsk tid den 28. oktober

2003 landet Sojuz TMA-2-romkap-selen på det forutbestemte lan-dingsområdet 38 kilometer fra byen Arkylyk i Kasakhstan. Ekspedisjon 7-mannskapet og ESAs astronaut Pedro Duque var i kjempegod form, der de førstnevnte kunne få bokført 184 dager 21 timer og 47 minutter i verdensrommet totalt, hvorav 183 dager om bord i ISS.

De tradisjonelle helikoptrene var på plass ved landingsområdet en god stund før landing, og støtte-personell samt ”post-flight”-mann-skaper fikk TMA-2-mannskapet ut av romfartøyet klokken 04:00 norsk tid 28. oktober 2003. Mannskapet ble fort rapportert til å være i god form, der de satt på bakken i sine hvilestoler, godt innpakket i varme klær. Igjen er det litt enklere også her ute på steppene for oss i media og presse, der man ganske så ube-sværlig kommer helt innpå sine bildeobjekter. Etter den innledende første legesjekken ble mannskapet fløyet som seg hør og bør til Stjer-nebyen utenfor Moskva. Her ville de få møte sine aller nærmeste og Malentsjenko møtte nå endelig sin kone for første gang etter at de giftet seg...

FIN ARBEIDSRYTME MED EKSPERI-MENTEREkspedisjon 8 og dens to medlem-mer, Michael Foale og Alexander Kaleri, hadde hatt en travel drøy uke for å bo seg inn i sitt nye hjem. Det er satt av én time hver dag de første ukene etter en mannskapsro-tasjon til å gjøre seg kjent i romsta-sjonen, ned til den minste detalj.

En annen viktig ting som gjøres etter en slik mannskapsrotasjon er brann- og evakuerings-trening.

Sojuz TMA-2-romfartøyet er koblet til det første ISS elementet, som ble skutt opp 20. november 1998. FGB (Functional Cargo Block) ble den omtalt som mens den ble bygget og fikk som de fleste av oss vet navnet Zarja i det den gikk inn i kretsløp rundt Jorden for drøye syv år siden. (NASA).


romfart 4/2005 55

Denne treningen samkjøres hos begge kontrollsentrene og er en øvelse som blir gjort med jevne mellomrom. Foruten å ta seg av det vanlige vedlikeholdet og fysisk trening, fikk man satt i gang noen eksperimenter. Et av disse eksperi-mentene dreide seg om besetningen selv. De skulle følge en slags tablett-kur som gikk ut på å ta kaliucitrat-mpiller samtidig som de logget hvor mye vann, mat og piller de tok hver dag. Dette var en del av ek-sperimentet Renal Kidney Stone Risk During Spaceflight og hadde blant annet med saltbalansen i kroppen å gjøre. Tidligere eksperimenter av denne typen har vist at det er en økende risiko for nyrestein i løpet av et langtidsopphold eller like etter at man har kommet tilbake til Jor-den. Kaleri satte opp og jobbet med et russisk PILOT-eksperiment, hvor man analyserer de psykologiske og fysiologiske endringer i mannska-pets ytelser under et langtidsopp-hold. Eksperimentet gikk ut på å bruke to håndkontroller for å måle koordineringsverdier i begynnelsen, flere ganger under og på slutten av langtidsoppholdet. Foale rigget opp et ”Earth Knowledge Acquired by Middle Schools”-digitalkamera i Destiny-modulens optiske vindu, slik at ungdomsskolestudentene fra 6. til 8. klasse kunne ta bilder, slik at de i etterkant kunne behandle dem i sitt vitenskapelige team i klassene. Dette EarthKAM-eksperimentet er også en usedvanlig fin måte for de forskjellige ungdomsskolene å motta undervisning på. I midten av november 2003 hadde man i løpet av drøye to uker fullført anmodnin-ger fra bakken som inneholdt 750 forskjellige ønsker av jordoverfla-

tefotografering, fordelt på 41 ung-domsskoler. Ja, noe bedre geografi- og naturfagundervisning skal man nok lete lenge etter…

Sikkerheten om bord har vært nevnt før og kan vel ikke nevnes for mye? Etter at en mengde ungdoms-skoleelever hadde fått sin store opp-levelse med undervisning fra rom-met, gikk det også litt tid til å drille rutiner i forhold til sikkerheten om bord. En av disse øvelsene gikk ut på å få på seg disse russiske Sokol-romdraktene raskest mulig, for så å begi seg til livbåten Sojuz TMA-3 og være klare til evakuering og frakob-ling fra stasjonen. Dette kunne for eksempel bli aktuelt dersom man ikke hadde kunnet sette luftslusen Pirs under trykk etter endt spaser-tur i rommet.

I slutten av november 2003 var det duket for et aldri så lite jubi-leum…Den 20. november 2003 var det allerede 5 år siden den første modulen ble sendt opp. Zarja-modulen var, som de fleste av oss husker, den banebrytende modulen som startet ISS da den ble skutt opp i fra Baikonur-kosmodromen i 1998. Siden den gang har romstasjonen vokst til en anselig størrelse hva både vekt og volum angår. De 16 samarbeidslandene i romstasjons-prosjektet kunne trygt feire hver-

andre litt denne dagen både i bane rundt Jorden og på bakken.

SNART JUL IGJEN…Under arbeid i den russiske ser-vicemodulen Zvezda rett før man tok fatt på årets siste måned, hadde mannskapet hørt en metallisk lyd. Foale rapporterte om at ”det hørtes ut som om det var en Cola-boks som ble klemt sammen idet den traff utsiden av modulen – varig-heten var bare et drøyt sekund ”. Valerij Lydin, pressetalsmann for kontrollsenteret utenfor Moskva, kunne bare bekrefte at alle systeme-ne om bord fungerte som normalt og at inspeksjoner via kameraer på eksteriøret til romstasjonen ikke viser noe tegn til skader. Sergei Gor-bunov fra den russiske romfartsad-ministrasjonen Rosaviakosmos gikk også ut og sa at ”Mannskapet har sjekket ut hele servicemodulen og dets miljø, atmosfæren om bord er stabil, og det er ingen tegn til noe spor av punktering av modulens ytre”. Derimot ble det sagt av en anonym kilde fra den russiske over-våkingskontrollen for romskrap, at stasjonen var blitt truffet av ”et eller annet”. ”Gjenstanden eller objektet er liten av størrelse og medfører ikke noen fare for stasjonens ytre”

Astronaut Edward T. Lu (venstre), Ekspedisjon 7 NASA ISS forsknings-offiser og ferdspesialist, og kosmo-naut Juri I. Malentsjenko (høyre), kommandør, sitter i sine stoler etter at de er tatt ut fra Soyuz TMA-2 fartøyet på landingsplassen i Ka-sakstan, 27. Oktober 2003. (foto NASA/Bill Ingalls)


56 romfart 4/2005


– het det i en pressemelding til As-sociated Press.

Årets siste måned ble innledet med eksperimenter som tok for seg hvordan plasmastøv oppfører seg i forhold til høyfrekvente radiobøl-ger i vakuum, belastningsmålinger på føtter og ben i vektløs tilstand via tredemøllen om bord, til ny varighetsrekord sammenlagt for en amerikansk astronaut der Foale passerte 231 dager +. Den forrige rekordholder, Carl Walz, tok en telefon opp til sin kollega Foale for å gratulere ham og for å få en status om hvordan det stod til ”på huset”. Rekorden til Walz var fra juni 2002. Den lød på 230 døgn, 13 timer, 3 minutter og 37 sekunder og ble slått litt før klokken 20 norsk tid den 8. desember 2003. Selv om denne re-korden nå var slått, beholder Walz enn så lenge den lengst sammen-hengende rekorden sammen med Daniel Bursch på nesten 196 døgn (se Romfart nr. 2/2005, side 22 - 32). Mannskapet var også med på en ”spørsmål og svar-time” med skole-barn ved Wright Brothers National Memorial School i North Carolina i samband med 100-årsdagen for Brødrene Wrights første flytur den 17. desember 1903.

Det gikk mot jul nok en gang om bord i Den Internasjonale Rom-stasjonen, men noen form for julefe-rie var det dog ikke snakk om. Mike Foale og Alexander Kaleri jobbet seg mot jul med en rekke vedlike-holdsoppgaver. Foale sjekket ut ventilasjonsanlegget om bord. Det er dette som utgjør passasjen mel-lom den sentrale Unity-modulen og den amerikanske luftslusen Quest. Alle ventilene hadde vært overhalt takket være tidligere mannskap, og man hadde utbedret et par feil. For å få utført denne kontrollen i ”henhold til boka”, ble luken mel-lom luftslusen Quest og resten av stasjonen lukket. På denne måten kunne man minske trykket innven-dig i Quest med 34 kN/m2 (34 kPa). Luken forble lukket natten over, slik at denne reduksjonen av tryk-ket kunne måles. Ingen lekkasje ble funnet.

Mens Foale var opptatt med dette gikk Kaleri i gang med å skifte ut en varmeveksler i boligdelen av Zvezda-modulen. Denne tilhørte airconditioningsystemet og fun-gerte bare med vekslende hell. Men Kaleri fikk problemer med å koble på den nye. Det var tydeligvis ikke gjort i en fei, så teknikerne nede på bakken tok over ”problemet” slik at

man sannsynligvis kunne løse dette senere. Anleggets primærsystem fungerte som det skulle, så man hadde god tid på bakken til å løse problemet. Men det var flere ”små” ting som virket uregelmessig og som kontrollsenteret utenfor Mos-kva sammen med mannskapet gjer-ne ville utbedre. Elektronenheten, også om bord i Zvezda-modulen, har det vært en del uregelmessig-heter ved. Det er jo denne enheten som resirkulerer utslagsvann til oksygen for romstasjonens atmos-fære, og man hadde mistanke om at membraner inne i denne enheten hadde ”sett sine beste dager” og var klare for å skiftes. Den produserer også hydrogen, men dette ventileres ut i rommet. Men det er ikke bare Elektronenheten, som forsyner rom-stasjonen med frisk luft. Man tap-per også oksygen fra de Progress-romfartøyene som fra tid til annen bringer med seg etterlengtede forsyninger opp til mannskapene. Romfartøyets tanker har med mye av dette, og når man bruker frisk-luft fra Progress, ja da kan Elektron enheten om bord i Zvezda få sin fortjente hvile.

Julen var rett om hjørnet, og julaften hadde gutta om bord fri. De ”delte” sine julegaver med venner og kolleger i Houston via en NASA TV-overføring internt, mens de kunne snakke med sine familier via en toveis privat videokonferanse. Men høytiden gjorde ikke sitt til at de kunne glemme det daglige om bord i romjulen. Kaleri jobbet frem-deles med airconditioningsystemet,

Her er vi inne i den amerikanske servicemodulen Destiny hvor mannskapet sender julehilsener til de to forskjellige kontrollsentrene. Til venstre en smilende Alexander Kaleri. Hans kollega Michael Foale på høyre side er travelt opptatt med å prate med ”sine” kolleger. Legg merke til det norske flagget oppe i venstre bildekant og jule-treet bak de to travelt opptatte Ekspedisjon 8 mannskapet.(NASA)


romfart 4/2005 57

mens et nytt år nærmet seg. Hans amerikanske kollega tok en skik-kelig opprydding i gamle klær fra tidligere mannskap, noe som ble lagret i Unity-modulen.

Så, summa summarium, idet vi gikk inn i det nye og ubrukte året 2004, skjønner vi at en god del av indretjenesten om bord i ISS ikke er så veldig forskjellig fra det vi er vant til her på bakken…

NYTT ÅR – LEKKASJER OG NYE SJANSEREtter å ha hatt fri nyttårsaften, le-verte Kaleri og Foale en status for ISS per 1. januar 2004.

Og de var skjønt enige både på bakken og om bord at 2004 ville være et år der man ytterligere ville få lov til å drive forskning på høyt plan i et meget spesielt miljø som mikrogravitasjon, eller rettere sagt vektløshet er. Med en god slant av ekstra oksygen lagret i to høytrykk-stanker om bord på den amerikan-ske luftslusen Quest, kunne de se lyst på det nye året og markere Alexander Kaleris 47 årsdag den første uken av januar. Det var frem-deles problemer med trykket inne i romstasjonen, men årsaken var vanskelig å finne i og med at tryk-ket bare sank noen få pascal (N/m2) hver dag. Nede på bakken ble det vurdert om noen moduler skulle stenges av i en periode på 12 eller 24 timer for å kunne spore feilen. Det ville i så fall være Progress-romfartøyet og modulene Pirs og Quest samt Sojuz-romfartøyet. Der-som man ikke kunne finne denne ”mikroskopiske” lekkasjen, kunne det være mulig at mannskapet flyt-tet inn i den russiske boligdelen og stenge denne av fra resten av sta-sjonen. I de siste ukene har trykket senket seg fra det som normalt er 101 kN/m2 til 97 kN/m2, noe som

er det normale lufttrykket i byen Oklahoma City i USA. Dette proble-met utgjør ingen som helst trussel for mannskapet, man har mer enn nok friskluft, oksygen og nitrogen.

Skulle man bruke litt tid på å løse problemet, har man dog for-syninger under slike forhold for et drøyt halvt år. Men feilen ble fun-net! Etter litt i overkant av to ukers detektivvirksomhet av Kaleri og Foale, fant man en fleksibel slange som hadde tvunnet seg. Denne satt koblet til vindussystemet i den amerikanske laboratoriemodulen Destiny, der den skulle sørge for en jevn luftstrøm som skulle ventilere kondens ut i rommet for å beholde dette vinduets optiske kvalitet. Etter at man hadde slått av eksperi-mentseksjonene om bord i Destiny, som gir litt lyd fra seg, kunne man høre en hissig lyd fra denne slangen som gjorde det rimelig lett å finne syndebukken.

Selv om man nå sannsynligvis hadde løst problemet, ville man på bakken ta en dybdeanalyse av lufttrykket i hver eneste modul. Dermed ”isolerte” man modulene Destiny, Zarya, luftslusen Quest, servicemodulen Zvezda, Unity, luftslusen Pirs og romfartøyene Progress og Sojuz. Mannskapet flyttet midlertidig inn i Zvezda-mo-dulen, noe som gjorde sitt til at de

begge måtte sove i samme modul. Vanligvis sov Foale i Destiny mens Kaleri løste dette kvalitetsproblemet i Zvezda. Så nå var det litt ”gutta på tur”-preg om bord, noe alle im-pliserte tok med godt humør. Man fylte nå opp med den resterende oksygenet fra Progress-romfartøyet. Det var ikke så lenge til dette skulle kobles fra ISS, samtidig som tryk-ket steg sakte men sikkert om bord i modulene, noe som nå ble logget meget nøye.

Samtidig som det var hektisk aktivitet om bord i romstasjonen ble det gjort forandringer i det ni-ende og neste mannskapet som skulle ta over for Foale og Kaleri litt lenger utpå våren 2004. Det niende mannskapet skulle opprinnelig bestå av ISS-kommandør William McArthur og Sojuz-kommandør Valerij Tokarev. I begynnelsen av januar 2004 fant man en medisinsk uregelmessighet hos McArthur, og astronauten Leroy Chiao skulle ta hans plass, men dette ble bare en midlertidig løsning som ble endret på nok en gang. Jeg kommer tilbake til dette litt senere...

Det skjedde mye på bakken som er verdt å nevne i så måte. Det var et celebert besøk ved NASA-hovedkvarteret i Washington D.C. den 14. januar 2004. USAs president George W. Bush var på viktig besøk

Det er mye flott å se fra jordbane. Her ser vi den tropiske øya Moorea i den sydlige delen av Stillehavet. Man kan tydelig se forskjellige grunner og dybder langs kystlinjen av øya. (NASA).


58 romfart 4/2005


NASAs nye fremtidsplaner og visjo-ner skulle offentliggjøres. Men før man kom så langt, holdt Mike Foale en hilsen og innledning direkte fra ISS før daværende NASA sjef Sean O`Keefe introduserte ”sjefen sjøl”. Disse planene kan Romfarts lesere-fordype seg i (se Romfart 3/2005, side 11 til 21).

Om bord i romstasjonen, og i astronaut- og kosmonautkretser el-lers, var det mange kommentarer til de nye fremtidsplanene. Positivt for NASA som organisasjon, og meget spennende om disse brikkene kom-mer på plass både finansielt og praktisk, var en rød tråd som gikk igjen sånn ”dagen derpå”.

JORDEN VÅR I BILDERJeg har nevnt dette med jordover-flatefotografering. En permanent bemanning i rommet gjør sitt til at det blir tatt mange bilder hvorav 95 prosent er ønsket av forskjellige instanser og ikke minst geologer. Kamlesh Lulla, som er sjefsforsker for NASAs Earth and Imaging Sciences ved Johnson Space Center i Houston, er full av begeistring. Hun sa ved en pressekonferanse hvor ungdomsskoler, videregående sko-ler og universitetslærere var invitert den 25. januar 2004: ”Nok en gang er det skrevet romfartshistorie i dag. Jeg vil få lov til å gratulere hele romstasjonsteamet idet vi kunne feste jordoverflatebilde nummer 100.000 til vårt lagringskort i dag. Våre digitale bilder av Jorden er en stor ressurs for forskere, lærere og publikum. Fra Gemini-programmet og frem til i dag har vi tatt 544.043 bilder av jordoverflaten. Disse er lagret i en database som publikum kan nå via vår Internettside. Og det er med stor stolthet at jeg kan rapportere at vi har i snitt 12 til 15 millioner (!!!) treff på denne siden hver måned. Takk til dere der oppe som kretser rundt vår planet. Det er noen få plasser på vår klode som ikke er fotografert. La oss også legge dem til rette på vår ”Gate-way to Astronaut Photography of Earth”, slik at vår klodes drøye seks milliarder innbyggere kan laste ned

og nytte disse til forskjellige formål. Tusen takk skal dere ha”.

Ja, iblant all fotograferingen hadde man også andre ting å gjøre om bord. Tiden nærmet seg for første leveranse av forsyninger til dette åttende mannskapet om bord i ISS. Foale og Kaleri var inne i siste runde med å laste opp Progress-romfartøyet med søppel og unød-vendige effekter. Det er om å gjøre å få utnyttet plassen mest mulig om bord i Progress, likeså er det greit å få ryddet opp, slik at logistikken er der den skal være. Effekter som man ikke hadde noen eiere til når det gjaldt klær som var ”glemt” igjen, ble også stuet inn i Progress.

PROGRESS M1-11 OG SPASERTUREt drøyt døgn etter at Progress – M48 (12P) ble frakoblet fra ISS, var et nytt forsynings-romfartøy på vei mot ”jernbanestasjonen i rom-met”. Oppskytingen av Progress

M1-11 (13P) fant sted den 29. januar 2004 klokken 13:58 norsk tid, samti-dig som ISS fløy over Rødehavet.

Alt gikk på skinner som vanlig er med både Progress- og Sojuz-oppskytinger, ja det er en impone-rende historikk disse bærerakettene har. Progress M1-11 hadde med seg to og et halvt tonn med mat, drivstoff og en god del reserve-deler til romstasjonen. Dette var første levering av forsyninger for Ekspedisjon 8-mannskapet, og det var to forventningsfulle besetnings-medlemmer som så frem til et helt automatisk besøk av et romfartøy. Her kan mannskapet ta over manu-ell kontroll dersom det skulle være nødvendig. Men denne gangen gikk alt etter planen, og etter å ha tatt opp jakten på romstasjonen i drøye to døgn, koblet Progress M1-11 seg til den bakre sammenkoblingsluken om bord på den russiske servicemo-dulen Zvezda. Det var den 31. og siste dagen i januar 2004. Klokken var 15:13 norsk tid, og ISS befant seg 370 kilometer over det Sentrale Asia. Etter at man hadde utført de rutinemessige prosedyrene, kunne man åpne luken til Progress M1-11, og det var reservedeler man nå jaktet på først. Den fleksible slangen som hadde forårsaket den omtalte lekkasjen ble funnet så å si med en gang man fikk tilgang til reservede-lene som var sendt opp. Den øde-lagte slangen ble skiftet ut om bord i Destiny, slik at alt var tilbake ved det gamle igjen.

Nede på bakken ved Johnson Space Center i Houston gikk The International Space Station Educa- Educa-Educa-tors Conference av stabelen. Her ble litt tid satt av, slik at Foale og Kaleri kunne bli med i et forum på direk-ten fra jordbane. Denne konferan-sen hadde samlet 700 lærere fra hele verden, og den prioriterte agendaen hadde en tydelig målsetting: Hvor-dan skal man kunne bruke dette spenningsmomentet med bemannet romforskning til å få motivert stu-dentene til å studere matematikk, fysikk, kjemi samt naturfag? Ekspe-disjon 8-mannskapet hadde mange bevingede ord til forsamlingen

Utsjekking av romdrakter om bord blir det brukt mye tid på. Her er kos-monauten Alexander Kaleri mens han prøver ut sin Orlan romdrakt til bruk utenfor romstasjonen på en EVA (Extra Vehicular Activity – romvandring). Bilde er tatt inne i den russiske luftslusen Pirs.(NASA).


romfart 4/2005 59

Astronaut C. Michael Foale (til venstre), sammen med kosmonaut Ale-xander Kaleri, poserer ved erteplantene i Lada-4 veksthuset som en del av BOI-5 Rasteniya-2 ekperimentet lokalisert iZvezda modulen på ISS. (foto: NASA)

nede på bakken, og det ble et livlig forum med mange flotte for-slag. Det skjedde også andre viktige saker og ting i Houston de dagene denne konfe-ransen pågikk, men mer relatert til astro-nautkontoret hvor det var hektisk om dagen. Jeg nevnte litt tidligere at det ble litt endringer når det gjaldt de neste mannskapene som skulle bemanne ISS i fremtiden. Den ame-rikanske astronauten Leroy Chiao skulle som nevnt erstatte McArthur grunnet hans lille uregel-messighet relatert til hans helse. McArthur og russeren Tokarev ble tatt ut som Ekspedisjon 9-mannska-pet i november 2003. Det å erstatte McArthur med Chiao ble nok ikke det mest optimale dersom man ser på det treningsprogrammet disse tomannsmannskapene legger ned. De er selektert etter en prosess som det vil gå få langt å komme inn på her, men de skal passe sammen som ”hånd i hanske”, kort fortalt. Derfor snudde NASA og astronautkontoret da de la frem de neste tomannsbe-setningene for Ekspedisjon 9 og 10. Ekspedisjon 9 skulle ifølge planen skytes opp den tredje uken av april 2004. I stedet for å splitte McArthur og Tokarev, falt valget på to andre kolleger av dem. Amerikaneren Edward Michael ”Mike” Fincke og hans russiske kollega Gennadij Padalka ville utgjøre det niende ISS-mannskapet, det tiende kommer jeg tilbake til i Romfart nr. 1/2006. Og NASA gjorde utvilsomt rett i å ikke splitte opp sine mannskaper – det ville i så fall være ”kjerringa mot strømmen” rent historisk. (Mens dette leses så kretser McArthur og Tokarev over oss som det tolvte ISS-mannskapet – artikkel om dette i neste Romfart).

Mens Kaleri og Foale beveget seg mot akkumulert tid om bord i

romstasjonen på fire måneder, var det også snart tid for mannskapets planlagte EVA (Extra Vehicular Activity) eller på en litt lettere måte : Spasertur i rommet. I så måte var dette den første ISS-baserte EVA siden våren 2003 og den var stipu-lert til å ha en varighet på fem og en halv time. På grunn av dette la de to om sitt sovemønster fra 15. februar

2004, slik at de hadde samme døgn-rytme som personalet på bakken. Ressursene ved begge kontrollsen-trene i Houston, Texas og i Koro-lev utenfor Moskva, i forhold til kommunikasjon og støttepersonell ville dermed være så optimale som mulig. En god del forberedelser ble gjort, og Foale beveget romstasjo-nens høyre arm, Canadarm2, slik at den ble plassert i god strategisk po-sisjon, slik at TV-bildene fra denne spaserturen ble best mulig.

I løpet av de drøye ti dagene før dette høydepunktet på ferden, var det nå daglig avsatt noen timer hver dag for å gå gjennom det arbeidet som skulle gjøres utenfor stasjonen. Start og mål på spaserturen var den russiske luftslusen Pirs, noe som forteller oss at mannskapet skulle bruke de russiske Orlan-romdrak-tene.

Spaserturen skulle vise seg å ikke gå slik man hadde planlagt, og neste mannskap til ISS var under full trening ved Johnson Space Cen-ter i Houston og ved Stjernebyen utenfor Moskva.

Hvordan dette gikk kommer jeg tilbake til i Romfart nr. 1/2006…

Det er kanskje ikke så god orden og logistikk som før nevnt? Her ser vi forskjellige typer mat flyte rundt om bord i den russiske servicemo-dulen Zvezda. (NASA).

kommunikasjonkommunikasjon

60 RomfaRt 4/2005

kommunikasjonkommunikasjon

ESA innvier ny bakkestasjon

AvØyvind Guldbrandsen

Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA har innviet den andre av tre planlagte bakkestasjoner beregnet på kommunikasjon med romfartøy ute i Solsystemet.

Den nye Deep Space-antennen ble offisielt innviet den 28. september 2005. Kommunikasjonsantennen, kalt DSA 2 (Deep Space Antenna) befinner seg ved Cebreros i Spania og har en fullt styrbar, parabolfor-met primærreflektor med en dia-meter på 35 meter. DSA 2-sin første oppgave blir å være primær kom-munikasjonslink for Venus Express, som ble skutt opp 9. november 2005 (se side 26-31). Den vil også bli benyttet av ESAs allerede oppskutte kometsonde Rosetta, ESAs plan-lagte Merkur-sonde BepiColombo og av ESAs planlagte romteleskoper Herschel, Planck, Gaia og LISA Pathfinder (gravitasjonsbølger).

For inntil tre år siden måtte ESA (European Space Agency) helt og holdent basere seg på NASAs Deep Space Network for å kommunisere med sine interplanetariske romfar-tøy. Men etter hvert som ESA planla flere ubemannede, interplanetariske ferder ble det klart at organisasjo-nen trengte et eget system av deep space-antenner. I november 2002 ble så ESAs første egne deep space antenne, DSA 1, satt i drift. Den befinner seg ved New Norcia, i den vestre delen av Australia. Også den har en diameter på 35 meter (se Romfart nr. 4-2003 side 6-7).

New Norcia-antennen befinner seg ca. 120 lengdegrader øst for

Cebreros. Når ESA om noen år får i drift tre DSA-antenner, alle plassert ca. 120 lengdegrader fra hverandre, vil i praksis et hvert sted av Solsys-temet kunne ”ses” når som helst fra en eller to av bakkestasjonene. ESA opplyser ikke når den tredje DSA-stasjonen skal åpnes, og bare at den skal plasseres på “en amerikansk lengdegrad”. Ifølge globusen bør dette bli California for å få en jevn fordeling av antennene rundt klo-den. Men det er godt mulig at f. eks Peru eller Chile blir valgt. Det vil også minke sannsynligheten for at både NASAs og ESAs Amerika-sta-sjonene samtidig settes ut av spill av f.eks ruskevær. NASAs DSN-

ESAs nye bakkestasjon ved Cebreros i Spania. (ESA)

kommunikasjonkommunikasjon kommunikasjonkommunikasjon

RomfaRt 4/2005 61

stasjoner (Deep Space Network) er plassert i østre Australia, Spania og California.

MODERNE TEKNOLOGIAntennen ved Cebreros har en høyde på 40 meter (pluss 20 meter funda-ment under bakken) og en masse på 620 tonn. Plas-seringen ved Cebreros ble valgt fordi det er et tynt befolket område med liten fare for forstyrrende inter-ferens, f. eks fra elektriske innretninger. Man kunne også dra nytte av noe av infrastrukturen etter en NASA-bakkestasjon, som var i drift på samme sted 1960- og 70-tallet. Den nye ESA-stasjonen tok mindre enn to år å bygge ut og har kostet 30 millioner Euro (ca. 230 millioner norske kroner). Av dette har selve antennen kostet 22 millioner Euro.

Siden Cebreros-anten-nen ble ferdig tre år etter den ved New Norcia har man kunnet inkludere mer moderne teknologi i førstnevnte. Den vil f. eks kunne benytte det høy-frekvente Ka-båndet (31,8 - 32,3 GHz) for å ta i mot med høyere datahastig-het, den har bedre peke-nøyaktighet (0,006 grader) og kan beveges raskere. For å kunne “høre” de uhyre svake signalene fra romfartøy langt unna Jorden har DSA-anten-nene signalforsterkere som er nedkjølt til -268 grader Celcius. Dette for at forsterkerne ikke selv skal generere støy.

ESTRACKESAs DSA-antenner inn-går i ESTRACK-nettverket (ESA TRACKing station network). I tillegg til Ce-

breros og New Norcia-sta-sjonene består ESTRACK av bakkestasjoner plassert i Kiruna (nord-Sverige), Redu (Belgia), Villafranca (Spania), Maspalomas (Kanariøyene), Kourou (Fransk Guyana, Sør-Amerika) og Perth (Aust-ralia). De seks sistnevnte bakkestasjonene er bereg-net på kommunikasjon og sporing av satellitter og bæreraketter relativt nært Jorden og er utstyrt med én 15 meters antenne hver (to på Villafranca). Villafranca, Kiruna og Redu har også en eller flere mindre antenner. I tillegg har ESA avtaler om å etter behov benytte bak-kestasjoner på Svalbard, i Malindi (Kenya) og ved Santiago (Chile).

De åtte ESTRACK-stasjonene dirigeres fra ESA’s European Space Operations Centre (ESOC) i Darmstadt, Tyskland.

Kommunikasjon og sporing av bæreraketter og romfartøy nærmere Jorden er oppgaven til de fleste andre av ESAs ESTRACK-stasjoner. Som med denne, idyllisk lokalisert ved Kiruna i nord-Sverige. (ESA)

Den nye 35 m antennen skal benyttes av Venus Express og flere planlagte ESA-romfartøy. (ESA)

baksidebildetforeningsaktiviteter

62 nytt om romfart 4/2005

baksidebildetforeningsaktiviteter

Romdagene 2005Årets romdager ble gjennomført første helgen i oktober, i tett samarbeid med Norsk Romsenter.

Norsk Astronautisk Forening takker Norsk Romsenter for et utmerket samarbeid. Romdagene ble holdt i Norsk Romsenter sine lokaler på Skøyen i Oslo.

De siste to foregående arrange-mentene ble gjennomført i regi av Norsk Astronautisk Forening alene, men gjennom samarbeidet med Norsk Romsenter, har dette arran-gementet fått den oppmerksom-heten et slikt arrangement skal ha. Arrangementet var for første gang også en del av Forskningsdagene.

Foredragsholderne var blant de ledende innenfor sitt felt, samtidig som arrangementets konferansier gjorde en strålende jobb. Publi-kumstilstrømningen var upåklage-lig. Det ble talt opp under disse to dagene cirka 300 personer som var innom for å se på utstillingen og høre på foredragene.

Av utstillere var i år Cape Kaupang, ved Per Øivind Borgen, representert med modeller av rom-fergen, bæreraketten Sojuz, Den internasjonale romstasjonen og en

Mars-rover. Norsk Romsenter stilte med presentasjons PCer hvor det ble kjørt informasjon fra den europeiske romor-ganisasjonen ESA og en NASA video om Den internasjonale romstasjonen. Mye informasjonsmate-riale om europeisk romfart var lagt ut for publikum til å kunne ta med seg og mange informative plakater var plassert rundt i lokalet.

Romdagene 2006 er allerede under arbeid og samar-beidet med Norsk Romsenter fortsetter. Dagene for kommen-de arrangement er satt til 30. september og 1. oktober 2006.Per Arne Marthinsen

Astrofestivalen Et annet årlig arrangement er Astro-festivalen, med et mengde utstillin-ger, modeller, stander og arrange-menter. Festivalen finner som regel sted et par uker etter Romdagene.

For sjette år på rad var Norsk Astronautisk Forening også i år representert på festivalen med egen stand og utstilling.

Festivalens primus motor er Michael Baziljevich, som for øvrig var innom foreningens styre en gang på midten av1980-tallet. Festi-valen debuterte i 1999 og har siden 2001 vært holdt på Blindern. Ø.G.

Ivar Johansen i vervemodus bak standen til Norsk Astronautisk Forening. Til høyre Per Arne Marthinsen, foreningens leder, og Marianne Borgen.I bakgrunnen standen til Norsk Romsenter. (Foto: Øyvind Guldbrandsen)

Rundt 300 besøkende ble telt opp i løpet de to romdageme.(Foto: Atle Abelsen/Norsk Romsenter)

Fra venste: Per Arne Marthinsen, leder i NAF og Romdagenes initiativtaker, og prosjektleder, Odd Roger Enoksen, davædende direktør ved Andøya Rakettskytefelt (nå olje- og energimi-nister) og konfransier Marianne Moen, kommu-nikajsonssjef ved Norsk Romsenter (headhuntet fra P2s Verdt å Vite).(Foto: Atle Abelsen/Norsk Romsenter)

baksidebildetforeningsaktiviteter baksidebildetforeningsaktiviteter

nytt om romfart 4/2005 63

Norges mest ihuga astronaut-fan, Ivar Johansen, har huket tak i Norges største og Norges første (el-ler minste) astronaut, henholdsvis Per Øi-vind Borgen og Ania Johansen (ikke i slekt). I bakgrunnen tre av Borgens mange selvlagde rakettmo-deller, som er et fast innslag ved standene til Norsk Astronautisk Forening. (Foto:Øyvind Guldbrandsen)

Det ubemannede kjøretøyet Spirit kryper ensomt opp mot toppen av Husband Hill på Mars. Bakside-bildet er satt sammen av en pano-ramamosaikk av Mars-landskapet Spirit tok i midten av april 2005, og en fotorealistisk, digital modell av Spirit, som er projisert inn på bildet. Størrelsen på Spirit er tilnærmet korrekt, siden man har kunnet bru-ke hjulsporene som målestokk.

Husband Hill er ett av en grup-pe høydedrag som ligger 2-3 km fra Spirits landingssted. De er døpt Columbia Hills, etter romfergen Columbia, som forulykket et år før Spirit og tvillingkjøretøyet Oppor-tynity landet på Mars i januar 2004. De individuelle åsene er oppkalt etter de syv astronautene som om-kom i Columbia. En av åsene, Clark Hill, sees delvis til venstre på bildet.

Et tilsvarende åsområde ses i det fjerne, på sletten som utgjør bunnen av det om lag 150 km store Gusev-krateret Spirit landet i. På dager med mindre støv i atmosfæren er den opptil 2000 meter høye randen av Gusev-krateret også synlig. Den stikker da omtrent like høyt over horisonten som den fjerne åsen.

Omtrent midt på bildet sees grunnfjellfremspringet "Larry's Lookout", som Spirit kjørte tilbake til for å undersøke nærmere.

Til høyre i bildet sees starten på Tennessee-dalen, som fører nesten helt til toppen av Husband Hill. Spirit kjørte oppover langs den høyre (sydlige) kanten av dalen og nådde toppen rundt 20. august 2005. Toppen ligger 82 meter høyere enn terrenget rundt, og 106 meter høyere enn der Spirit landet.

Ukene på toppen ble brukt til å ta flere 360° mosaikker, den største satt sammen av 653 individuelle opptak. Det ble også gjort grundige geologiske undersøkelser der, samt på vei opp og ned.

I skrivende stund har Spirit kommet et godt stykke på vei ned på "baksiden" av Husband Hill, i retning området "Promised land" inni Columbia-massivet. Ø.G.

Spirit på Mars

Psykologipro-fessor Gro M. Sandal svarer på spørsmål. Ellers står (f.v.) Terje Wahl, Bo Andersen og Erik Tandberg, alle fra Norsk Romsenter.(Begge fotos t.h.: Per Arne Marthinsen)

Øyvind Guld-brandsen (re-daktør i bladet du nå beun-drer) prøver å runde av før Knut Jørgen Røed Ødeg-aard overtar Mars-snakket

T.v: Tonje Arnesen kunne berette om vektløse erfaringer. Over: Øvrige foredragsholdere: Tonje Schønberg, KSAT, Eystein Sæther, ARS (midten), Frank Udnæs, NRS. (A. Abelsen)

Documents

Romfart 2005-4