Embed Size (px)
Citation preview
Årsplan 2015-2016 Tussetjødna barnehage
2
Innhald INFORMASJON .....................................................................................................................3
Kontakt ..........................................................................................................................................3
Opningstid .....................................................................................................................................3
Dagsrytma .....................................................................................................................................3
Planleggingsdagar .......................................................................................................................3
Ulike arrangement/tradisjonar .....................................................................................................4
Barnehagens visjon ................................................................................................................5
Pedagogisk grunnsyn ..................................................................................................................6
SOL ........................................................................................................................................6
Leik
Kvifor leiken er viktig ....................................................................................................................7
Sosial kompetanse .......................................................................................................................8
Barns medverknad ..................................................................................................................... 13
COS – Circle Of Securety .....................................................................................................13
Opplæringspakka .................................................................................................................14
De utrolige årene ..................................................................................................................14
DINO skule ...........................................................................................................................16
Trygg i Fjell ...........................................................................................................................16
Vaksenrolla ..........................................................................................................................17
Dei 7 fagområda ...................................................................................................................17
Samarbeidsutvalet for barnehagen........................................................................................... 20
Overgang barnehage – skule ...............................................................................................20
Fleirkulturelt arbeid ...............................................................................................................22
Kosthald ...............................................................................................................................23
Rein hand kampanje.............................................................................................................23
HMT .....................................................................................................................................23
3
INFORMASJON
Kontakt
Austre Skiftedalsveg 27 5353 Straume Styrar: 55096835 Humlebolet:55096836 / mobil: 970 965 75 Maurtua: 55096837 / mobil: 970 936 93 Bjørnehiet: 55096838 / mobil: 994 111 17
Opningstid Samarbeidsutvalet fastset opningstida for eit år om gongen innanfor tidsrommet 07.00 – 17.00 (til vanleg 9,5 t pr. dag). Opningstida i Tussetjødna barnehage er 07.00 – 16.45.
Dagsrytma
07.00 Barnehagen opnar
Leik 07.30 – 08.30 Frukost 08.30 – 11.00 Leik, samling, grupper, turar 11.00 / 11.30 Lunsj
Sovetid, leik ute 14.00 / 14.30 Frukt
Leik 16.45 Barnehagen stenger
Planleggingsdagar
Barnehagen har 5 planleggingsdagar i løpet av eit barnehageår. Då er barnehagen stengt for barna. Desse dagane vert nytta i barnehagen til felles og gruppevise drøftingar, planlegging og vurdering av arbeidet vårt. Dagane kan og nyttast til aktuelle kurs for personalet. Planleggingsdagar for perioden er delt ut og vert og kunngjort ved oppslag og på månads/vekeplanen.
4
Ulike arrangement/tradisjonar
♣ Haustfest: I oktober vert det haustfest i barnehagen, og feiringa vert gjennomført med felles samling. I samlinga vert temaet haust oppsummert, og vi les ei fortelling og syng haust songar saman. Denne dagen serverer vi lapskaus. ♣ Forut:
Tema om barn frå andre land, med vekt på Forut sitt solidaritetsarbeid. Dette er et pedagogisk opplegg der en med hjelp av video, bøker og songar får lære om korleis barn i et framand land lever. Det varierer frå år til år kva land vi får høyre om. Vi har et arrangement der vi samlast, koser oss med litt mat og barna har underholdning. Barna lager og noe, som foreldra kan kjøpe. Dette går til inntekt for FORUT sitt arbeid. ♣ 13. desember: Luciafeiring
Her går vi i Luciaprosesjon, vi et lussekatter og inviterer alle foreldre til å komme og være litt med oss på avdelingane denne morgonen. Det er tradisjon at førskolebarna går Lucia prosesjon på Fjell sjukeheim. Der syng barna og deler ut lussekatter til dei som høyrer på oss. ♣ Nissefest
Her vert det juletregang, med julesongar, vi et nissegraut, og om vi er riktig heldige, kjem kanskje nissen på besøk og!!! ♣ Karneval ♣ Barnehagedagen
Dette er fagforeiningane si markering av barnehagen sitt innhald. Ulike tema frå år til år. ♣ Påskelunsj
Her snakkar vi litt om påske, kva det er og kvifor vi feirar det. Så lager vi til en god lunsj, med godt pålegg. ♣ Aktivitetsdag
På aktivitetsdagen har vi ulike aktiviteter og oppgåver på og kring barnehagen. Det kan være kasting av ball på boks, tautrekking, kappsykling og liknande. Det heile vert avslutta med pølser i brød og drikke til svoltne og tørste barn. ♣ Avslutningstur Avslutningstur for dei ulike gruppene i barnehagen ♣ Sommarfest
Her markerer vi avslutninga av barnehageåret, med at barna opptrer med song, musikk og nokre gonger og et teaterstykke. Foreldre og søsken vert her inviterte til og koma og sjå på. Vi har hatt positiv erfaring med at alle foreldre sjølv tek med seg maten dei og barna ynskjer å ete.
5
Styringsdokument
Barnehageloven (http://www.lovdata.no )
Rammeplanen (http://www.regjeringen.no )
Vedtektene for kommunale barnehager (www.fjell.kommune.no )
Mål – og strategiplan ( www.fjell.kommune.no )
Fjell Kommune sin visjon for dei kommunale barnehagane er; «Vi byggjer grunnmuren for framtida!» Med dette er det meint at dei kommunale
barnehagane skal vere helsefremjande, i front på fagleg utvikling, ha mangfald og godt omdømme. Trivsel, utvikling og medverknad skal ha hovudfokus, og foreldra skal oppleve høg kvalitet og tilsette som er stolte over arbeidsplassen sin. Årsplanen sitt føremål Årsplanen presenterer vårt pedagogiske arbeid, metodar og kvardagen vår. Den er eit arbeidsdokument for personalet i barnehagen, og blir brukt på avdelings og personalmøter jamleg. Foreldre skal ha høve til å påverke utarbeidinga av årsplanen, både ved å komme med innspel på den aktuelle avdelinga, men og gjennom aktiv deltaking i foreldrerådet og i samarbeidsutvalet. Årsplanen er og et dokument der eksterne instansar kan få informasjon om barnehagen.
Barnehagens visjon
Ordet visjon kan definerast som eit bilete av ein framtidig, ønska tilstand. Det er eit mål vi strekker oss mot.
Visjonen i Tussetjødna barnehage er "Å gjere kvardagane gode". Vi tenkjer at dette er eit langsiktig mål for oss, og noe vi arbeidar med heile tida. Vi bruker avdelings- og personalmøter til å snakke om haldningar og verdiar vi vil skal prega vår barnehage.
6
Pedagogisk grunnsyn
Hos oss er kvart enkelt barn eit unikt lite menneske. Dei vaksne i barnehagen må sjå barnet som eit eige individ med sitt eige sett av kjensler og uttrykk. Vi skal ta barnet på alvor, og respektere det, for den det er. Vi skal møte barnet på deira eigne premissar, og gi det tid og rom til å bli sett og høyrt. Barnet skal oppleve og lære om seg sjølv i samspill med andre.
For at ein dag skal opplevast som god for eit barn, er det ein del føresetnader som må være på plass frå personalet si side;
Å evne å vise omsorg, varme og vera tilgjengelig. På den måten kan trygg tilknyting etablerast.
Kunne lytte og undre seg saman med barnet, og nytte positive ytringar i relasjonen.
Observere og sjå det enkelte barn sitt behov.
Vera ein god rollemodell og sjå verdien av godt samarbeid personalet imellom.
Satsingsområder: Språk
Sosial kompetanse
SOL - Systematisk oppleving av lesing
Tussetjødna barnehage har dei siste åra jobba med språkprosjektet, SOL, Systematisk Oppleving av Lesing. Bakgrunnen for prosjektet var eit ønske om å lese meir for barna og auke personalet sin kompetanse om tidleg språkstimulering og konsekvensane av dette, vidare i utdanningsløpet. Det er tatt utgangspunkt i Jørgen Frost sitt materiale, og personalet jobbar systematisk gjennom året med dette. Dei fire hovudtema er språkleg medvit, ord og omgrep, høgtlesing og førebuande skriftspråkopplæring. Vi startar opp med lytteøvingar, der barna får rette si merksemd til lyder i og rundt oss. Vi jobbar også mykje med kviskreleikar, tøyse og hugseregler. Så kjem vi over på rim og reglar, med veka sitt dikt, fast kvar veke. Vi øver også på å finne rimord, både ekte og tøyseord er lov, og barna synes dette er kjempegøy. Tredje del tek for seg setningar, der vi snakkar om kva setningar er, korleis ord kan settast saman for å gje meining, og vi jobbar med stavingar. Til slutt tek vi for oss framlyd, der vi leitar fram framlyd i namna til barna, i ord dei kjenner og i tinga rundt oss. Fokuset i prosjektet er at barna skal ha det kjekt og oppleve mestring og glede i det vi held på med. Vi har gått til innkjøp av ein dokumentlesar, som gjer at alle som vil, kan vera med og lese bok samtidig, fordi den vert vist på storskjerm. Foreldra blir også involvert i arbeidet, ved at vi på vekeplanen held dei oppdatert på kva vi jobbar med, og vi oppmodar og foreldra til å ha fokus på det same heime. I tillegg heng vi diktet for veka opp på veggen i og rundt i garderoben.
7
Leik
Tussetjødna barnehage har tidlegare hatt prosjekt om leik. Vi ynskte då å skape ein betre arena for leik og auke vaksendeltakinga i leik.
Leiken har eigenverdi og er ein livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Leiken har mange uttrykksformer og kan verke til forståing og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap vert grunnlaget for barns vennskap med kvarandre, lagt.
Barn lærer og utviklar en samansett kompetanse gjennom leiken. Ved å late som, går barn inn i sin egen fantasiverden, tek andre sitt perspektiv og gir form til tankar og kjensler. Gjennom utforsking og samtale om verden og ulike fenomen, skaffar de seg kunnskap og innsikt på mange områder.
Leiken er en del av barnekulturen og viser forhold i barns oppvekstmiljø og i samfunnet generelt. I leiken vert også barnekulturelle tradisjonar overført frå eldre til yngre barn.
Barn får impulsar og inspirasjon til leiken gjennom opplevingar. Barnehagen skal inspirere til fantasi, skaparglede og livsutfolding. Personalet skal være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i leiken.
Kvifor leiken er viktig Leik er barna sin viktigaste uttrykksform, og i vår barnehage har vi valt å ha fokus på leik som grunnlag for vennskap. Leiken sitt kjenneteikn, er at det er en frivillig aktivitet, og at den har verdi i seg sjølv. Gjennom leiken føregår viktige læringsprosessar, og den fremmer utviklinga på fleire områder som intellektuelt, språklig, sosialt, emosjonelt og fysisk. I leiken prøver barna ut erfaringar, bearbeidar opplevingar og utviklar tankar. I tillegg vert barna sin naturlige spontanitet, fantasi, nysgjerrigheit og skapartrong utløyst. Der det er leik, bør der være ein vaksen tilstade. Vaksne sine holdningar og kompetanse i høve til relasjonar, er viktig for utvikling av leiken til barna. Vi må gje barna opplevingar og inspirasjon og hjelpe dei til å starte, oppretthalde og vidareutvikle leiken. For barn er leik det mest naturlege i verda. Barna er i en tilstand der dei er fullt engasjert i det dei held på med, dei opplever mestring og er indre motivert. Leiken er ein frivillig aktivitet, den krev kommunikasjon, og det er innforstått at det som skjer, berre er på liksom. Gjennom leik utviklar barna blant anna motoriske og språkleg dugleik, dei får utvikla sin kommunikasjon på fleire nivå, dei lærer å takle konfliktar og får oppøvd si evne til å samarbeide med andre. I tillegg vil dei kunne utvikle sine kreative evner, og bli stimulert til auka grad av problemløysning. Dette krev engasjerte og aktive vaksne. Vi i Tussetjødna barnehage ønskjer å bidra i utviklinga av leken til barna, ved å være tilstade i leiken saman med dei, og være ein pådrivar og hjelpe dei til å utvikle leiken på best mogeleg måte. Dette oppnår vi, ved å være lydhøre overfor barna sine initiativ, og være merksame på barna sine leike-signal.
8
Sosial kompetanse
Definisjon av sosial kompetanse: ”Et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner, og som bidrar til at trivsel økes og utvikling fremmes”.
Nordahl, 2001
Sosial kompetanse i barnehagen er:
kunne ta kontakt med andre på en positiv måte ta omsyn til andre og kunne dele vise omsorg kunne samarbeide løyse konfliktar på en god måte godta andre kunne vente på tur ha humor og kunne glede seg, også på andre
sine vegne ha god sjølvtillit kunne si kva dei meiner
Vi har satt oss tre mål for arbeidet med sosial kompetanse. Tiltaka er inndelt etter alder, men det er viktig å poengtere at vi ikkje bare ser på alder, men også på kvart einskilt barn sin utvikling, behov, modning og føresetnader i det daglege. Mange av tiltaka er langsiktige og følgjer barnet gjennom hele barnehagetida.
1. Barnet utviklar positiv sjølvoppfatning Barna må oppleve seg sjølv som respekterte og meiningsfulle, og få ei positiv haldning til eigen læreevne. Barnets sjølvbilete vert farga av responsen og merksemda ein får frå menneske rundt seg. Det er derfor viktig å gi barna ros og oppmuntring gjennom den daglige omsorga i trygge omgjevnader. Å oppleve mestring verker og inn på sjølvoppfatninga til barna. Tiltak for 1-2-åringen Garderobe og stellesituasjonen er gode omsorgssituasjonar som gir fint høve for et godt vaksen -barn samspel. Ved å gje barnet ein steller/kler på full merksemd, nærleik og kos får barnet kjenne seg verdsett.
Gje barna utfordringar å strekke seg etter gjennom aktivitetar som leik, av– og påkledning og å få vera dagens hjelpar (hjelpe til med ulike gjeremål gjennom barnehagedagen).
Vise at vi ser og høyrer barnet og tar det på alvor.
Bruke glede og humor i kvardagen.
9
Tiltak for 3-4-åringen
Gje merksemd, oppmuntre, motivere og utfordre barnet i kvardagen.
Gje barnet høve til meistring- og ansvarsoppgåver.
Sjå og høyre barnet – vise interesse og ta det på alvor.
Gje barnet utfordringar ut frå føresetnader når det gjeld av og påkledning, hygiene og toalettsituasjon, dekke av og på bordet, rydde, vaske m.m.
Gje barnet støtte og rettleiing i å løyse konfliktar sjølv.
Gje barnet spelerom til å bruke sin fantasi og kreativitet i aktivitetane.
Tiltak for 5-åringen
La barnet aktivt få delta i samtaler og diskusjonar, og få være med på å ta avgjerd.
Gje barnet ansvars- og mestringsoppgåver i forbindelse med skuleførebuande aktivitetar.
Gje barna høve til å handtere og løyse konfliktar sjølv, slik at barna får en forståing for rett og galt, og å ta ansvar for felles reglar.
La barnet få høve til å komme med idear og synspunkt, og få utforske gjennom eigen kreativitet og fantasi.
2. Barnet utviklar evna til sosialt samspel og å kunne kommunisere på ulike plan
Det er viktig at barnet kan ta, og oppretthalde kontakt med andre barn. Vidare må ein kunne samarbeide, ta omsyn, vise empati og gje omsorg for kvarandre. Det er også viktig for barnet å utvikle eit godt munnleg språk, då språket har ein sosial funksjon.
Tiltak for 1-2-åringen
Å høyre til i ei gruppe er viktig også for dei aller minste barna. Dei må få oppleve verdien av å vera saman, noe dei blant anna gjer under måltid og samlingsstundar. Dette er med og utviklar barna sine relasjonar seg i mellom.
Vi set av mykje tid til fri leik i kvardagen. Det er gjennom denne type leik at barna blir kjent med sine egne og andre sine kjensler og reaksjonar. Det er alltid ein vaksen i nærleiken som kan vera der som støtte i leiken, noe som gjer positive leike opplevingar.
Gjennom song og musikkaktivitetar utviklar ein
10
språket og uttrykk hos små barn.
Garderobe og stellesituasjonar er gode arenaer for å stimulere språkutviklinga. Vi vaksne er medvetne om beskrivande kommentarar, og bruker språket aktivt i så måte.
Tiltak for 3-4-åringen
Gi barna rom for ein open kommunikasjon med andre og vera der som ei støtte og rettleiarar i kommunikasjonen.
I konfliktsituasjonar samtaler vi om konsekvensar, om det å ta omsyn til kvarandre og vise respekt for kvarandre.
Oppmuntre til godt samarbeid og til å ta omsyn til kvarandre i kvardagsaktivitetar som rydding, av og påkledning og i leik.
Skape eit trygt leikemiljø der barnet kan få utforske leiken, finne si rolle og få ei forståing for leiken sine reglar.
Stimulere barnet ved å lese, bruke rim og reglar, synge, samtale og fortelje.
Motivere og oppmuntre barnet til å bruke språket aktivt i grupper som for eksempel i samlingar og ved måltidene.
Arbeide med ulike tema på avdelingane som utviklar barna sin leik.
Tiltak for 5-åringen
Gje barnet oppgåver som går på å utvikle samarbeid, finne løysningar og svar.
Gje barnet ansvar i høve til dei yngre barna – få lov til å vera eit godt førebilete.
Stimulere barnet sin nysgjerrigheit og forståing av skriftspråk og matematikk gjennom leik med bokstaver, tall, lyd, rim og regler og logisk tenking.
Gje barnet høve til å utrykke sine tankar og kjensler, og få reflektere gjennom å delta aktivt i samtaler, diskusjonar og undring.
3. Barnet får utfordringar ut i frå alder og modning Vi ønskjer å gje barna utfordringar gjennom fysisk aktivitet. Vi vil at barna skal få oppleve motorisk aktivitet i varierte former og få eit positivt forhold til eigen kropp. Vi vil også jobbe med sjølvstendetrening og å gje barna ulike utfordringar ut frå alder og modnad.
Tiltak for 1-2 åringen
Barna vil få erfaring med ulike typar terreng og ulike måtar å bruke kroppen på. Vi bruker barnehagens uteområde daglig og går turar i nærmiljøet. Det er viktig at dei minste barna får bevege seg i ulikt terreng for å utvikle balansen og kroppskontrollen.
Daglige rutinesituasjonar er gode i høve til sjølvstendetrening. Det er viktig at dei små barna får prøve seg i mestringsoppgåver som av- og påkledning, dekking av bord osv.
Ros, godkjenning og oppmuntring frå vaksne, er viktig.
Delta i leik og aktivitetar i avdeling med barn på same alder.
11
Tiltak for 3-4-åringen
La barn få utfordringar i uteleiken og på tur med aktivitetar som å klatre, sykla, springa, hoppe, balansere, stå på ski, ake, disse m.m.
La barn få utforske og være kreativ ved å bruke fingrane, gjennom finmotoriske aktivitetar, som pusling, perling, klipping og liming.
Stille krav og oppmuntre barnet til å klare sjølv, som ved av og påkledning, gå på toalettet, rydde o.l.
Læra barn å handtera konfliktar gjennom å sei ifrå og å spørje om barnet har trong for hjelp og støtte.
Gje barn godkjenning og ros, og ha fokus på at dei meistrar.
Tiltak for 5-åringen
Førebu barnet på skulestart gjennom å variere utfordringane, ved å ha både stillesitjande og fysiske aktivitetar og øve opp konsentrasjonsevna.
Gi barnet utfordringar på førskulegruppa, der de får trening i å skrive, teikne, fargelegge og klippe, og intellektuell stimuli gjennom filosofiske undringssamtaler.
12
Danning Danning er ein livslang prosess som blant anna handlar om å utvikle evna til å reflektere over eigne handlingar og væremåtar. Danning skjer i samspel med omgjevnadene og med andre barn, og er ein føresetnad for meiningsdanning, kritikk og demokrati. Gjennom gode danningsprosessar vert barnet i stand til å handsama livet, ved at det utviklar evna til å vere utforskande og nysgjerrig til verda rundt seg, og til å sjå seg sjølv som eit verdfullt medlem av eit større fellesskap. Danning er meir enn utvikling, meir enn læring, meir enn omsorg, meir enn oppseding og meir enn sosialisering. Samstundes inneber danning alt dette ! I rammeplanen finn ein følgjande: «Endringar i forskrift om Rammeplanen for barnehagens innhald og oppgåver som følgje av endra formålsbestemmelse er nå fastsatt. Det nye formålet slår fast at barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlaget for barns allsidige utvikling.» Går ein i Rammeplanen til kapittel 1.3, les ein vidare: 1.3 Danning gjennom omsorg, leik og læring «Barnehagen skal i samarbeid og forståing med heimen ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.» (Barnehageloven § 1 Formål, 1. ledd.) Barn må få utfordringar, høve til å utvikle kunnskap, dugleik og støtte for å handle med omsorg og ta etisk grunngjevne val. Gjennom danning legg ein grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Barnehagen må då arbeide med det fysiske og det psykiske miljøet som barna møter. Verdiar som respekt, openheit og mot må ein arbeide med kvar dag. I Tussetjødna barnehage har vi fokus på å være engasjerte vaksne, tett på barna. Vi
ynskjer å væra lydhør overfor barna sine initiativ, og være undrande saman med dei.
Vi ser barna sitt behov for tryggleik og nære relasjonar til dei vaksne, og vi evner å
vise omsorg og væra raus overfor barn og vaksne.
Kva val vi gjer, vil vere med i danningsprosessen. Som heimen til barna verkar inn
på barna, vil og våre val i barnehagen gjere det same.
13
Barns medverknad
Å gje barn medverknad i barnehagen, er ikkje det same som å la barna velja fritt og la dei gjere som dei vil. Det handlar om ein pedagogisk praksis som skaper prosessar som sikrar at alle sine stemmer blir høyrt og at alle opplever at dei er viktige for det som føregår rundt dei.
Tanken om barna sin medverknad bygger på idear om likeverd og respekt for kvarandre. Barna får komme med framlegg og får være med å bestemme, for eksempel kva for bøker som skal lesast. Medverknad er ofte drøftingar der barna får ei oppleving av innverknad, samtidig vil dei oppleve at i eit barnehagefellesskap blir det ikkje alltid som dei sjølv ynskjer. Medverknad inneber at dei vaksne let seg påverka. Barns medverknad vil sei at kvart barn har rett til å erfare at deira stemme blir tatt på alvor og at det vil påverka fellesskapet. Det handlar om vaksne sine haldningar til barn og om likeverd og respekt for kvarandre. Vi vil ta barna på alvor og lage rom for individuelle ynskjer. Barna skal får oppleve å bli sett og høyrt av tilstadeverande vaksne. Vi vil lytte til og sjå barnas verbale og non-verbale ytringar. Vi lar barna få være med på ein demokratisk prosess, kor dei har rett til å seie si meining og bli høyrt. Samtidig lærer barna å følje fleirtalet sine ønske. Vi i Tussetjødna barnehage er opptekne av at barna skal få ta del i daglege gjeremål, og at dei skal få være med og ta avgjerder som er viktige for dei.
COS – Circle Of Security
Storparten av dei tilsette i barnehagen har fått opplæring i foreldreprogramet Circle of Security. Bilete under viser tryggleikssirkelen i dette programmet. Det er fokus på barnet sitt behov. Dersom den vaksne er ein trygg base, som barnet veit det kan komme tilbake til, gjer det tryggleik for barnet. Barnet går på utforsking etter alder og modnad.
14
Opplæringspakka
I løpet av eit barnehageår blei alle førskolelærarane kursa i opplæringspakka. Halvparten om hausten og resten i vårhalvåret. Hovudmålet med opplæringspakka er å styrkje barnehagen sin kompetanse i å identifisere og å hjelpe risikoutsette barn og familiar. Opplæringa skal bidra til at barnehagen i større grad kan stå fram som ein beskyttelses faktor for dei sårbare barna.
De utrolige årene
Personalet har gått på kurs om ”De utrolige årene ”. Dette er eit skule / barnehage program som er utarbeida av Caroline Webster Stratton. Programmet er meint å styrke dei vaksne sin kompetanse om sosialt samspill og barn, og handlar kortfatta om følgjande:
Relasjonsbygging mellom vaksne og barn.
Førebyggande strategiar på korleis få barns merksemd, halde på merksemda og bruke merksemd til å regulere åtferd.
Korleis nytte ros og påskjønning i læringssituasjonar.
Korleis utvikle strategiplanar.
Korleis handtere og utvikle grensesettingsstrategiar.
Korleis byggje opp konsekvenshierarki i høve til utagering. Og gjennom systematisk arbeid med desse strategiane trur vi også at barn vil
utvikle sin kompetanse på følgjande område:
Sosialt, emosjonelt og når det gjeld læring.
Evna til å løysa problem utan aggresjon.
Utvikle interaksjon og vennskap mellom barn og vaksne.
Styrke og utvikle empatiske evner.
Redusere negativ åtferd
15
Skjematisk oversikt over DUÅ arbeidet i vår barnehage.
Månad Fokusområde Korleis jobbar vi
August Tilvenning Velkommen plakat
Startsamtale, avklare forventningar mellom heim og barnehage
Være nær barnet, fokus på barnets behov og å skape tryggleik
Møte barnet der det er
Bruk barnet sitt namn
Vera ein til ein og i mindre grupper i starten
September/ oktober
Proaktive strategiar Tydeleg dagsrytme
Vera tilstade
Naboros
Skildrande kommentarar
Omdirigering
Regler Lage regler samen med barna
Reglane vert hengt opp, synleg for barn og vaksne
Foreldresamarbeid; info heim om reglane
Reaksjonsmønster Utarbeide felles reaksjonsmønster på uønska åtferd.
Lære barna om konsekvensane av uønska åtferd
Fokus på barn sitt beste
Bruk av åtferdsplan ved behov
Gjere sitt beste Snakke om å gjere sitt beste
Oppmuntre og bruk av beskrivande kommentarer
Øve på å følgje beskjeder, og å vente på tur
Snakke om det å være ein god venn
November Oppmuntring, ros Vera medveten om det å holde rosen rein
Bruk av skildrande kommentarar
Naboros
Positiv merksemd Komplimentsirkel med barn og vaksne
Framheve enkeltbarn sine gode handlingar overfor kvarandre.
Kjensler Bruk av bilete/ bøker om kjensler
Lage andlet med ulike kjensler
Rollespel, der barna får kjenne og øve på å vise dei ulike kjenslene
Godkjenne og hjelpe barna å sette ord på kjenslene
Januar Ignorering Personalet drøfter kva for åtferd som kan ignorerast, avgrensa tal.
Umiddelbar merksemd til positiv åtferd
Våge å stå i situasjonen, å halde fast ved ignoreringa
Korrigere upassande åtferd, med signal, påminningar og bilete.
Forsterk forventa åtferd
Februar/ mars Roe ned – strategiar Snakke om kjensler, skildre og anerkjenne dei.
Øve på «roe ned» strategiar
Bruke omdirigering
Lære barna å si stopp til andre
Bruk av kjensletermometer
Viktig med roleg stemme hos den vaksne
April/mai Problemløysing Barna øver på å finne løysningar sjølv, og å tenke konsekvensar
Bruk av rollespill
Rose barna når de finn løysningar sjølv
Juni Relasjonsbygging Gje ut velkomstbrev til nye barn
Ha fleire besøksdagar på avdelinga
Utlevering av viktige dokumenter
16
DINO skule
Dino-skulen er eit program for sosiale ferdigheter og problemløysing i barnehage, klasserom og SFO. Programmet har vært grundig evaluert i fleire land og har vist svært positivt resultat i forhold til samspel mellom barn, det å utvikle eit positivt samspel mellom barn og vaksne og for å redusere verbal og fysisk aggresjon i barnehage, skule og SFO.
Dinosaurskulen har som mål å styrke barnas emosjonelle og sosiale kompetanse, samt å styrke barna sitt sjølvbilde og oppleving av meistring. Tema er retta mot å kjenne att og forstå kjensler hos seg sjølv og andre, ta andre sitt perspektiv, utvikle ferdigheiter i forhold til problemløysing og konflikthandtering, sinnemestring, empati og sjølvkontroll. Barna øver også på sosiale ferdigheiter som det å lytte og vente på tur - bli einige - stille spørsmål - dele - hjelpe - samarbeide og gje kvarandre komplimenter. Ein øver på tema gjennom praktiske orienterte metodar som bruk av store hand-dukkar, samtale omkring filmvignetter, rollespel og leik, samt andre ulike aktiviteter knytt opp mot tema.
Trygg i Fjell
«Trygg i Fjell» er Fjell kommune sitt anti – mobbeprosjekt. Gjennom trygg i Fjell ynskjer vi å kartleggje og førebyggje mobbing i barnehagen. Barnehagen er ein viktig arena for sosial utvikling, læring og vennskap. Sosial kompetanse er viktig for å motverke problemåtferd som diskriminering og mobbing. ( jmf Rammeplanen pkt. 2.4 ) Mobbing førekjem og mellom barn i barnehagen. Dette kan foregå skjult som utestenging frå leik, blikk, ikkje inkludere andre i leiken, snu ryggen til andre, eller som verbale ytringar. Det har vore fleire kurs for personalet i barnehagane. Alle vaksne, personalet, og foreldra skal ha eit auka fokus på temaet og arbeide førebyggjande for eit inkluderande fellesskap. Vi må og jobbe for at barna skal ta ansvar for kvarandre og ikkje akseptere at noen vert behandla dårleg. Det er etablert eigen facebookside, og det er etablert eigen side på kommunen si heimside. Ansvarlege for drift av både facebookside og heimeside er Guttorm Helgøy, Ingvar Landa og Jogeir Sognnæs.
17
Vaksenrolla
Mål for personalet i det daglige arbeidet i barnehagen: - Vera romslige og anerkjennande i møtet med barnet. Vise at vi bryr oss. - Aktivt jobbe for å forhindre mobbing, - Hjelpe barnet til å gje klar melding til andre når det er naudsynt. - La barnet oppleve meistring og føle at det er lov å være glad for noe ein har fått til. - Ta vare på gleda og humoren i kvardagen. - Være merksam mot barna sin sinnstilstand for på det viset å styrke barna si evne til sjølv å vise empati. - Hjelpe til å sette ord på følelsar og nyansere desse. - Legge til rette for eit stimulerande læringsmiljø. - Grunngje verdimessige standpunkt knytt til oppseding. Rammeplanen seier at dei vaksne må møte barna på en måte som formidlar respekt og aksept, tillit og tiltru. Barnehagen skal ha ei pedagogisk leiing. Styrer og pedagogisk leiar har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagen sine oppgåver og innhald. Vi vil ha trygge, engasjerte vaksne som er gode rollemodellar for barna, og som har planer tilpassa barna sitt nivå. Det er viktig at det pedagogiske arbeidet blir gjort på en grundig og god måte, slik at det er enkelt for heile personalet å følje planane. Vi fokuserer på at dei vaksne hele tida er tilstade for heile barnegruppa, men samtidig klarer å sjå kvart einskild barn og kva det treng. Vi følgjer opp barna i kvardags og leikesituasjonar for at de skal læra seg leikekodar og få sosial kompetanse, som er viktig for dei seinare i livet. Dei vaksne skal være engasjerte i arbeidet med barna, undre seg med dei, være gode samtalepartnar og en god støtte for barna.
Dei 7 fagområda
Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon skjer i eit vekselspel mellom det å ta i mot og tolke eit bodskap, og det å sjølv vere avsendar av eit bodskap. Barnehagen skal her bidra til at barna lyttar, observerer og gjer respons. Samstundes skal dei få utvikle si omgrepsforståing og lære å uttrykke kjensler og ynskjer i eit trygt miljø. Vi ynskjer og å auke deira evne til å løyse konfliktar og kunne skape positive relasjonar i leik. Personalet må vere medvitne si rolle som rollemodellar, og leggje til rette for meiningsfylte opplevingar, og skape tid og rom for verbalt og non-verbalt språk i kvardagen. Vi ynskjer og å skape eit språkstimulerande miljø for alle og oppmuntre til å lytte, samtale og leike med rim, rytme og fabulere ved hjelp av språk og song.
Kropp, rørsle og helse
Gjennom kroppsleg aktivitet lærer barna verda og seg sjølve å kjenne. Ved sanseinntrykk og rørsle får barn erfaring, ferdigheiter og kunnskap på mange område. Barnehagen skal bidra til at barna får ei positiv sjølvoppfatning gjennom kroppsleg meistring, at dei utviklar si evne til å meistre kroppen, og får gode erfaringar med natur og friluftsliv. Vi ynskjer og at barna skal få kunnskap om
18
menneskekroppen, og gje dei ei forståing av gode vaner og eit sunt kosthald.
Kunst, kultur og kreativitet
Barnehagen skal gje barna ein sjanse til å oppleve kunst og kultur, og til sjølv og uttrykkje seg estetisk. Gjennom erfaringar med kunst, kultur og estetikk, vil barna få eit mangfald av mogelegheiter for sansing, oppleving, eksperimentering, skapande verksemd, tenking og kommunikasjon.
Natur, miljø og teknikk
Fagområdet skal bidra til at barna vert kjent med og får ei forståing for plantar, dyr, landskap, årstider og ver. Barnehagen skal bidra til at barna får oppleve gleda ved å ferdes i naturen, får erfaring og kunnskap om arter blant dyr og vekstar, og lære å sjå og undre seg over fenomen i den fysiske verda.
Etikk, religion og filosofi
Dette fagområdet er med på å forme måtar å oppfatte verda og menneske på, og pregar verdiar og haldningar. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfald som er representert i barnegruppa, samstundes som den skal ta med seg verdiar og tradisjonar i den kristne kulturarva. Ein skal gje barna tid og ro til undring, samtaler og forteljingar. Vi skal leggje til rette for at barna får utvikle sin toleranse og respekt for skilnader blant oss.
Nærmiljø og samfunn
Barnehagen skal bidra til at barn møter verda utanfor familien med tillit og nysgjerrigheit, barna skal få medverke og utforske nærmiljøet
sitt. Dei skal få erfare at alle menneske inngår i og bidrar til barnehagen sitt fellesskap, og bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevingar og erfaringar i nærmiljøet.
Tal, rom og form
Gjennom leik, eksperimentering og kvardagsaktivitetar utviklar barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har eit ansvar for å oppmuntre barna i eiga utforsking og leggje til rette for tidleg og god stimulering innanfor dette fagområdet.
19
Dei 7 fagområda Skjematisk oversyn over korleis vi jobbar med fagområda på dei ulike alderstrinna.
Fagområder 1-3 års alder 3-5 års alder 5-6 års alder
Kunst, kultur og kreativitet
Erfare og få kjennskap
gjennom sansar, i møte med musikk, forming, dans og drama. Introdusere barna for
ulike materialar. Bruke naturmaterialar, teikning, maling og modellering.
Bruke fantasien til
skaparglede i bilde og form og bearbeida inntrykk. Få erfaring gjennom ulike
formings-materiell og fortsatt bruke sansane.
Oppmuntre til vidare
eksperimentering med formingsmateriale og dramatisering.
Kropp, rørsle og helse
Gje positiv merksemd til barnets meistring av eigen
kropp. Minirøris, tumleleik, balansere, hinderløype, fysisk aktivitet både inne og ute.
Oppmuntre til å kle på og av seg sjølv.
Faste turdagar. Uteleik kvar dag. Bevegelsesleikar både
ute og inne, hinderløype, ol. Lære god hygiene. La barn være med på matlaging.
Faste turdagar. Uteleik kvar dag.
Kommunikasjon, språk og tekst
Legge tilrette for eit rikt språkmiljø. Støtte i omgrepsutviklinga ved å sette
ord på ting. Song og musikk, eventyr, snakke om det vi ser i bøker.
Rikt språkmiljø, sette ord på ting og følelsar. Rim og regler, song og musikk, lese bøker.
Bruke språket for å få gode relasjonar og redusere konfliktar.
Tall og bokstaver tilgjengeleg for å vekke nysgjerrigheit.
DINO skule Legge til rette for leikeskriving av tal og bokstav og
oppmuntre til at barnet kan skrive namnet sitt. Høgtlesing og fortsette med rim og regler,
song og musikk.
Antal, rom og form.
Oppmuntre til utforsking og
støtte barnets matematisk utvikling. Sette ord på mengde tal, sortere og kategorisere.
Kunne telje til ti. Telle barna i
samling ol. Bli kjent med omgrepa stor – liten, kort – lang, høg – låg osv.
Bli kjent med ulike former, firkant, sirkel, trekant. Få erfaring med mønster.
Butikkleik
Få erfaring med tall og teljing
også over ti. Spele spel med terning. Få erfaring med å leikeskrive tal.
Få erfaring med at mengda er lik sjølv om det er i ulike former.
Nærmiljø og samfunn
Bli kjent med nærmiljøet gjennom korte turar i området.
Gardsbesøk
Bli kjent med nærmiljøet med lengre turar rundt i området.
Besøke kyrkje, bibliotek, butikk, andre barnehagar, sjukeheim ol. Ta buss.
Besøke brannstasjonen
Turar i nærområdet. Få kjennskap til ulike yrke. Kva
foreldra jobbar med mm. Besøke brannstasjonen.
Etikk, religion og filosofi
Tid og rom for undring. Markering av høgtider. Kyrkjebesøk for dei eldste.
Markering av høgtider, kyrkjebesøk til jul Undring og filosofering.
Møte vaksne som kan undre seg saman med barna. Kvifor er det slik?
Kyrkjebesøk til jul og påskevandring. Undring og filosofering.
Natur, miljø og teknikk
Oppleve naturen med alle sansar. Små turar i allslags vær, hele året. Oppleve
naturens endringar med årstidene. Oppleve glede i naturen.
Oppleve insekt.
Faste turar kvar veke i naturen. Få kjennskap og erfaring med årstider og vær.
Få kjennskap til insekt og plantar i naturen. Oppleve teknikk i kvardagen og i
leiken.
Eksperimentere med teknikk. Ferdes i naturen og få opplevingar og kjennskap til
naturens ulike element. Miljøvern og kjeldesortering
20
Samarbeid Et godt samarbeid og kontinuitet i kontakten mellom heim og barnehage, er viktig for å skape tryggleik og optimale høve til utvikling for barnet. Både personalet og foreldra har eit felles ansvar for at samarbeidet utviklar seg i ønska retning. Den daglige kontakten er viktig. Vi ønskjer i størst mogeleg grad å kunne ta imot barnet i garderoben om morgonen, og vera der når barnet går om ettermiddagen. Vi ønskjer at samarbeidet er basert på gjensidig respekt. Det er viktig at vi heile tida har barnet sitt beste i fokus, og at vi samarbeider for at barnet skal ha det best mogeleg. Kvar haust har vi foreldremøte, der vi legg fram planar for arbeidet med barna på avdelingane. Foreldra vert invitert til foreldresamtale ein til to gongar per år. Her vert det informert om barnet sin trivnad og utvikling, og foreldra kan fortelje om barnet sitt, slik dei ser det. Annakvart år vert foreldra og invitert til å delta på brukarundersøking. Her kan dei sei meininga si om ulike delar av barnehagen si verksemd. Vi brukar, saman med foreldra, å velja ut eit til to område der vi ser vi har eit forbetrings- potensiale. Desse områda har vi då særleg fokus på i året som ligg framfør oss. Vi har og ein postkasse på kvart hus, der foreldra kan leggje lappar med ris og ros. Det er SU representantane som har nøkkel til postkassane. Det er og ein e-post adresse foreldra kan nytte, dersom dei meiner det er betre.
Alle foreldre er medlem i foreldrerådet for barnehagen. Foreldrerådet veljar representantar, som utgjer foreldrerådet sitt arbeidsutval. Dei kan arrangere foreldremøter, kurs, festar mm. Dei vert vald på foreldremøtet om hausten. To av dei valde representantane sit i barnehagen sitt samarbeidsutval, dei to andre er vararepresentantar.
Personalsamarbeid: Vi har regelmessige møter i personalgruppa, avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdagar.
Samarbeidsutvalet for barnehagen
Representant for eigar: Vera Halvorsen Landro Foreldrerepresentantar: Monika Inde Zsak og Birte Eriksen Vararepresentantar: Preben Aga Leganger og Bente Langedal Representantar: Yelibe Pettersen og Mona Lie Vararepresentantar: Ann Kristin Bogstad og Mette Våge
Overgang barnehage – skule
Vi ønskjer i åra som ligg framfor oss å få til et tettare samarbeid med de ulike skulene barna tilhøyrar. Vi har overføringsmøte med alle skulane, vi går og på besøk på Foldnes SFO. På møta informerer vi om kva vi har jobba med på DINO skulen, og med løyve frå foreldre, tek vi og opp ting som gjeld einskildbarn. Det er og laga ein plan for overgangen mellom barnehage og skule, som er gjeldande for Fjell Kommune. https://www.Fjell.kommune.no/Documents/OmFjell/Administrasjonen/Skulesjefen/Prosedyrar_overgang_barnehage-barneskule.pdf
21
Planlegging, dokumentasjon og vurdering
Barnehagen er ein pedagogisk verksemd, som skal planleggast, dokumenterast og
vurderast, - jfr Rammeplanen.
Kva: Det er særs omfattande å vurdera alle aktuelle områder like grundig kvart år. Personalet vil derfor bli samde om et område vi vurderer særleg nøye det aktuelle året. Dette barnehageåret vel vi å konsentrere oss om å vurdere turdagane. KVIFOR: -
- for å sette fokus på vaksenrolla på tur - for å sikre kvaliteten på det pedagogiske opplegget
Vurderinga vil vi gjera for å sjå om vi når måla vi har sett oss, og for å sjå kva som fungerer og ikkje. Vi vil og skapa ein refleksjon rundt det pedagogiske arbeidet. Korleis: Vi bruker barna sine synspunkt i vurderingsarbeidet og i planleggingsarbeidet. Vi bruker samtaler med barn både spontant og planlagt. Vi planlegg og utifrå observasjon av einskildbarn og barnegruppe. Til dømes kan vi observere kva dei yngste barna er mest opptekne av, og planlegge arbeidet utifrå det. Når: Planlegging og vurdering føregår på planleggingsdagar, personalmøter, leiarmøter og avdelingsmøter. Planleggingsdag/ personalmøte i januar og juni er avsett til vurderingsarbeid. Kven deltek i planlegging og vurderingsarbeidet: Personalet, foreldre og barna. Foreldre skal medverke i planleggings- og vurderingsarbeidet gjennom daglege tilbakemeldingar, foreldresamtalar, foreldrerådet, samarbeidsutvalet,
Vurdering
Plan
Praksis Dokumentasjon
Refleksjon
22
brukarundersøkingar og foreldremøter. Foreldre kan og komme med tilbakemelding på e-post til barnehagen om til dømes sine eigne og barna sine meiningar om eit tema. Barnehagen har eigen årsplan i tillegg til at vi har månads- eller vekeplan på kvar avdeling. Dokumentasjon av barnehagen sin kvardag, skal synliggjere barna sin leik og aktivitetar. Dokumentasjonen blir hengt opp på vegger, satt inn i barnas permar eller sendt med heim. Dokumentasjon kan vera veggmontasje, temadokumentasjon, bilete montasje, på skjerm og vegg i garderobe/avdeling, permar, utstillingar og ulike formingsarbeid. Dokumentasjonen vi har, er nyttig for all vurdering.
Fleirkulturelt arbeid
Noreg kan i dag seiast å være et samfunn kor språkleg, kulturelt og religiøst mangfald set preg på ulike samfunnsarenaer. Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske skilnader i befolkninga, fører til at barn kjem til barnehagen med ulike erfaringar. Det at befolkning og samfunn er mangfaldig, inneber at personalet i barnehagen må sjå på mangfald og kompleksitet, som ein del av barnehagen sin kvardag. I barnehagen møtes ulike vaksne og barn med ulike ønskjer, behov og føresetnader. Barnehagen skal støtte barn ut frå barna sine kulturelle og individuelle føresetnader. I periodar har vi personar frå ulike land i språkpraksis. Dei kan vera til god hjelp for barnehagen når vi har problem med å forstå kva barn prøver å sei. Når det er trong for det nyttar vi tolk i samtalar med foreldra.
23
Kosthald I barnehagen prøver vi å ha fokus på sunt kosthald. I Tussetjødna barnehage blir det dagleg servert frukost, lunsj og frukt/grønsakmåltid. Det er ei medveten haldning frå barnehagen si side at måltida skal vera sunne og næringsrike. Fødselsdagar vert feira med frukt i ulike variantar eller som fruktsmoothies (fruktdrikk).
Rein hand
Ved hjelp av enkle krav til utstyr og rutinar i barnehagen, kunne vi etter at vi hadde gjennomført eit undervisnings-opplegg bli sertifisert som «Rein hand barnehage». Hos oss blei opplegget gjennomført ved at vi har handvaskesongar når barna vaskar hendene. Songane er hengt opp over vaskane på barnebada. Om hausten har vi samlingsstundar med tema handhygiene, basillar, virus og spørjeleikar om temaet. Vi har og ulike formingsaktivitetar. Barnehagen er no sertifisert som rein hand barnehage og vi har fått tilsendt diplom.
HMT
Personalet i barnehagen har vald verneombod for to år, (det er høve til attval). Verneombodet og styrar har gått på verneombodskurs og går faste vernerundar for å sikre eit godt og trygt arbeidsmiljø både for barn og personalet. Barnehagen har også oppretta eit samarbeidsteam, STIVO, som består av styrar, tillitsvalde og verneombod. Dette teamet har jamlege møter som tek opp ulike utfordringar og problemstillingar som oppstår i personalgruppa. Helsevernetaten godkjenner barnehagen, og kvart tredje år skal det vera tilsyn av eksterne tilsynsførarar som går igjennom det pedagogiske innhaldet og HMT-arbeidet. Alle dei tilsette skal ha jamlege fyrstehjelpskurs og oppdatering av brannvern. Personalet i barnehagen skal levere gyldig politiattest. Teieplikta gjeld for alle som arbeider i barnehagen.
