rsrapport 2009 forside.doc) - orskogsparebank.no · RAMMEVILKÅR I 2009. I 2009 gjekk vi frå finanskrise til ei meir positiv utvikling i verdsøkonomien. Etter tre kvartal med nedgang

ØRSKOG SPAREBANK

er en selvstendig og solidsparebank i Ørskog kommune.Banken ble etablert i 1857, oghar en stabil og jevn utvikling,med en forvaltningskapital påca. 1,9 milliard kroner.

Banken er aksjonær i TerraGruppen, sammen med 77andre uavhengigesparebanker. Gjennom TerraGruppen kan ØrskogSparebank tilby de flestefinansielle produkter somfond, aksjer, forvaltning, livs-og skadeforsikring.

Ørskog Sparebank - Postboks 235 - 6249 Ørskogtlf.: 70 27 35 50 - faks: 70 27 35 [email protected] - www.orskogsparebank.no

ÅRSRAPPORT 2009

- Årsmelding- Rekneskapen- Notar- Revisjonsmelding- Melding frå kontrollkomiteen- Gåveliste

Styret si årsmelding

Side 2 av 7

ØRSKOG SPAREBANK SI DRIFT OG RAMMEVILKÅR I 2009. I 2009 gjekk vi frå finanskrise til ei meir positiv utvikling i verdsøkonomien. Etter tre kvartal med nedgang i fastlandsøkonomien, var det igjen positiv, men svak vekst i 2. og 3. kvartal 2009. Auka konsum hos husstandar og offentleg forvaltning, bidrog klart til veksten. Auken i konsum skuldast dei kraftige rentekutta som påverka disponibel inntekt, medan sterk etterspørsel frå offentleg sektor skuldast ekspansiv finanspolitikk som følgje av tiltak mot finanskrisa. I 3. kvartal var det for første gang på over eitt år vekst i industriproduksjonen. Også eksporten har begynt å auke. Det er framleis nedgang i investeringane i næringslivet og bustad- investeringane. Noregs Bank sette ned styringsrenta fire gongar til 1,25%, før han i desember auka styringsrenta si to gongar, med til saman 0,5 prosentpoeng til 1,75%.Pengemarknadsrenta har og falle gjennom 2009, før ho begynte å auke noko på slutten av året. Marknadsutviklinga for 2009. Folketalet i Ørskog Sparebank sitt primære marknadsområde, Ørskog Kommune, har vore stabilt dei siste åra, og utgjer godt 2100. Skulle banken ha avgrensa seg til aktivitet berre i dette området, ville det vore umogeleg å halde oppe bankverksemda. Utlåna utanfor kommunen utgjer om lag 70 %. Banken er avhengig av å vekse heile tida, og i strategiplanen styrer vi mot ein balansert utlånsvekst på 10 %. Sjølv om vekst ikkje er eit mål i seg sjølv, er det likevel på den måten banken kan kompensere for inntekter som fell bort når kundemarginen vert redusert. Styret er nøgd med marknadsutviklinga i 2009. Samla voks utlåna med 12 % og innskota med 6,7 %. Utlånsveksten fordelte seg med 140 millionar i personkundemarknaden og 56 millionar i næringslivssegmentet.

INTERNE FORHOLD. Personalet, arbeidsmiljø og kompetanseutvikling. Ved utgangen av året hadde banken 13 tilsette som til saman utgjer om lag 12,2 årsverk. Sjukefråveret for dei tilsette var på 7,87 % (219 dagar) mot 4,41 % (115 dagar). Ei av dei tilsette har vore langtidssjukemeldt. Utan den langtidssjukemeldte er sjukefråveret på 3,17 %. Banken er knytt til ei ordning med årleg kontroll hos bedriftslege. Det er ikkje registrert skader eller ulykker av noko slag på arbeidsplassen i 2009. Totalt sett vurderer styret arbeidsmiljøet i banken til å vere godt. Dei tilsette har fri pensjon og gruppelivsforsikring. Banken har teikna «Avtalefesta førtidspensjon» (AFP) for sine tilsette gjeldande frå fylte 62 år og til dei når pensjonsalderen i Folketrygda (67 år). Det er i 2009 innført ” Seniorpolitikk” som er eit viktig tiltak for at dei tilsette ønskjer å bli lenger i arbeid. System og rutinar for sikringsarbeid av ulike slag er haldne vedlike og testa. Dette held etter styret si vurdering ein god standard. Verksemda banken driv, ureinar i liten grad det ytre miljøet. Banken har eit aktivt forhold til likestilling mellom menn og kvinner både når det gjeld tilsette og tillitsvalde. Pr i dag er fordelinga slik: Funksjon Kvinner Menn Styret 60% 40% Tilsette 54% 46% Andre tillitsverv 40% 60% Arbeid i styret. Styret har hatt 11 ordinære og 6 ekstraordinære styremøte med strategiarbeid, vesentlege kredittsaker og oppfølging av banken si drift og økonomiske resultat. Møta skjer etter ein fast årsplan. Målet om å halde ein høg serviceprofil på alle


Side 3 av 7

nivå for gamle og nye kundar skal vere overordna. Nye produkt og tenester saman med endra krav frå kundane stiller større krav til våre tilsette framover. Banken skal styrkje sin posisjon som ein solid, lokal og sjølvstendig sparebank. Ørskog Sparebank driv bankverksemd på Sjøholt i Ørskog kommune.

REKNESKAPEN FOR 2009. Resultatet etter skatt er på 15,9 millionar mot 8,05 millionar kroner i 2008. I 2008 var rekneskapen belasta med 8,5 millionar kroner i urealisert kursfall på renteberande verdipapir. Resultat før tap korrigert for endring på verdipapir, er på 21,1 millionar kroner som er likt med fjoråret. Dei ordinære kostnadene har auka med 1 million kroner (5,4 %), medan dei ordinære driftsinntektene er auka med 1,5 millionar. Gevinst/tap frå verdipapirmarknaden er då ikkje teke med. Rentenettoen har falle frå 2,08% av GFK i 2008 til 1,69 % i 2009. Rentenettoen viser ei positiv utvikling i 4. kvartal 2009. Banken har låge tap og misleghald på utlån. Lån som er misleghaldne, er reduserte frå 8,19 millionar i 2003 til rundt 0,25 million i 2009. Tapsutsette utlån har auka med 20 millionar til 28 millionar. Eigenkapitalrentabiliteten etter skatt vart 10,4 % mot 6,1 % i 2008. Styret si vurdering er at resultat for 2009 er tilfredsstillande. Det er forventa høgare rentemargin og noko auka utlånstap som følgje av konjunkturnedgang. Samla sett er innteninga og utviklinga til banken i tråd med dei strategiske målsettingane som styret vedtok i strategiplanen. Resultatrekneskap. Renteinntektene utgjer 83 millionar tilsvarande 4,51 % av gjennomsnittleg forvaltningskapital (GFK). Rentekostnadene utgjer 52 millionar tilsvarande 2,84 % av GFK. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter utgjer 31 millionar

som er 1,3 millionar lågare enn i fjor. Rentenettoen utgjer 1,69 % mot 2,08 % av GFK i 2008. Provisjonsinntekter og inntekter frå banktenester utgjer 6,7 millionar mot 6,18 millionar i 2008. Rekneskapen vart i 2008 belasta med eit urealisert verditap på verdipapirportefølgja. Pr 31.12.2008 var det urealiserte tapet 8,5 millionar kroner. I 2009 er 3,5 millionar av dette tapet tilbakeført. Betre utsikter i verdsøkonomien påverkar verdipapirportefølgja positivt. Dei ordinære driftskostnadene utgjer samla 20,17 millionar mot 18,25 millionar i 2008. Dette er ein auke på 1,4 million (7,9 %) i forhold til i fjor. Driftskostnadene målt i % av GFK, viser ein nedgang frå 1,17 % til 1,10 % i 2009. Løns- og administrasjonskostnadene utgjer 0,76 % mot 0,81 % i 2008. Kostnadseffektiviteten, målt ved kostnader i % av inntekter (korrigert for kursutvikling på verdipapir), vart 49 % mot 47 % i 2008. Banken sitt driftsresultat før tap blei i år 24,3 millionar (1,32 % av GFK) mot 12,3 millionar (0,79 % av GFK) i 2008. Tap på utlån er ført i rekneskapen med 1,2 millionar mot 0,86 millionar i 2008. Banken sitt ordinære driftsresultat etter tap utgjer 23,13 millionar mot 11,4 millionar i 2008. Driftsresultatet utgjer 1,26 % av GFK mot 0,73 % av GFK i 2008. Resultatet etter skatt, 15,9 millionar, foreslår styret disponert slik: Gåver............................... kr 386.689 Til sparebanken sitt fond. kr 15.500.000


Side 4 av 7

Mill kr. – driftsresultat

Balansen. Forvaltningskapital. Banken sin forvaltningskapital utgjer 1,96 milliardar pr 31.12.2009 og har auka med 203 millionar (11,6 %). Innskot. Banken sine innskot er 1,22 milliardar pr 31.12.2008, ein auke på 77 millionar (6,7 %). Vi har i løpet av dei siste to åra med finanskrise fått mange nye innskotskundar som har søkt til ein solid og trygg sparebank. Utlån. Utlåna til banken er 1,66 milliardar pr 31.12.2009. Dette utgjorde ein auke på 178 millionar (12 %). Auken i utlån var fallande i løpet av siste halvår 2009.

Banken sitt garantiansvar utgjer om lag 48,6 millionar mot 29 millionar 2008. Geografisk fordeling av utlån (dei 3 største kommunane): 30 % av utlåna kjem frå Ørskog kommune medan 70 % er utanfor kommunen. Likviditet. Sterk utlånsauke dei siste åra har ført til at banken er avhengig av å skaffe framandkapitalfinansiering. Innskot i prosent av utlån utgjer ved slutten av året 74 % mot 78 % i 2008. Eigenkapital. Etter tillegg av driftsoverskotet frå år 2009 på 15,9 millionar, er banken sin ansvarlege eigenkapital komen opp i 160 millionar, ein auke på 11 % frå 2008. I prosent av forvaltningskapitalen utgjer eigenkapitalen 8,3%, likt med fjoråret. Etter særskilte forskrifter for risikovekta eigenkapital utgjer banken sin eigenkapital no 15,81 % mot 16,79 % i 2008. Lovmessig minstekrav er 8 %.

1.101

764

1008

1.230

848

1093

1.527

926

1285

1.758

1.152

1485

1.959

1.229

1663

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2000

2005 2006 2007 2008 2009

Forvaltningskapital Innskot Utlån

503

409

194

488

344

178

370

318

142 138

275

333

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

550

Ørskog Ålesund Skodje

2009 2008 2007 2006

15,1 14,9

13,8

15,9

12,3

24,3

13,6

14,614,1

11,4

16,3

23,13

0123456789

1011121314151617181920212223242526

2004 2005 2006 2007 2008 2009

Res før tap Res før skatt


Side 5 av 7

Kontantstraum. Samla kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar i banken var på 16,5 millionar. Driftsresultatet for banken var på 15,9 millionar. Differansen skuldast i hovudsak ordinære avskrivingar og urealiserte verditap/gevinst på renteberande verdipapir. FINANSIELL RISIKO. Banken er disponert for finansiell risiko knytt til kreditt, likviditet, rente og kurs. a) Kredittrisiko. Kredittrisikoen er knytt til lån og plasseringar i obligasjonar. Obligasjonane består av industri- og finansobligasjonar med moderat til låg kredittrisiko og stats- og kommunegaranterte papir med svært låg kredittrisiko. Banken sine utlån vil stadig innebere ein viss risiko. Banken sine lån og garantiar til næringslivet utgjer berre 16 % av samla utlån på brutto 1.663 millionar. Størsteparten av låneportefølja er sikra med formell pantesikkerheit. Likevel vil det vere ein viss risiko knytt til arbeidsløyse, skilsmisse, konkurs og dårleg vilje til å gjere opp for seg. Internasjonal finanskrise og konjunkturnedgang vil føre til auka kredittrisiko. Risikoeksponeringa blir styrt gjennom banken sitt løyvingsreglement og retningsliner for handsaming av lånesøknadar, samt kontinuerleg overvaking av misleghald med kvartalsvise rapportar til styret. For å møte ein større risiko i ein auka konkurranse, har styret vedtatt å risikoklassifisere lån over kr. 100.000 samt alle næringslivsengasjement med innvilga kreditt, med administrativ oppfølging og rapport til styret fire gongar årleg. Misleghaldne engasjement har falle frå 8,19 millionar pr 31.12.2003 til 0,3 millionar pr 31.12.2009. Tapsutsette lån har auka frå 8 millionar i 2008 til 28 millionar i 2009. Dette skuldast auka risiko for konkurs blant bedriftsengasjementa, spesielt innanfor bygg- og anlegg. Styret si totalvurdering er at banken har moderat risiko for tap på utlån, og meiner at førte nedskrivingar til tap er tilstrekkelege. For

å ta høgde for framtidige renteoppgangar, må lånekundane kunne handtere gjeld med ei rente som ligg 3 - 4% høgare enn dagens nivå. Vurdering av verdien på utlåna er gjennomførte etter forskriftene til Kredittilsynet. b) Likviditetsrisiko. Banken si utlånsportefølje har ei relativt lang restløpetid, medan innskot frå kundar kan takast ut utan oppseiing. Dette tilhøvet inneber ein likviditetsrisiko. Den internasjonale finansuroa i 2008 og deler av 2009 har påverka banken sin ”råvarepris” som følgje av ei høg pengemarknadsrente i store delar av 2008. Ei svært høg pengemarknadsrente, auka kredittspreader (premie på kredittrisiko) og manglande tilgang på obligasjonslån med lang løpetid i kapitalmarknaden, har skapt store utfordringar for finansinstitusjonane internasjonalt og nasjonalt. Noregs Bank og myndigheitene sette i verk ei rekkje tiltak for å betre situasjonen i kapitalmarknaden. Det vart blant anna lagt ut F-lån med lang løpetid, og som er spesielt retta mot mindre sparebankar. Ørskog Sparebank deltok også i denne pakken, og tok opp F-lån med lang løpetid. På slutten av 2009 var situasjonen betre, og vi kunne oppnå tilnærma normale vilkår i kapitalmarknaden. Utlånsauken i tida framover vil i stor grad bli finansiert ved innskotsauke, eventuelt med avlastning mot bustadkredittselskapet Terra Boligkreditt ASA. Styret vurderer likviditetsrisikoen til å vere under kontroll ut frå gjennomførte tiltak, men styret og administrasjonen følgjer likevel utviklinga av likviditeten nøye. c) Renterisiko. Renterisikoen knyter seg til utlån, innlån og obligasjonsformue, i den forstand at endringar i renta verkar inn på verdien av banken sine eigendelar og gjeld. Banken har ikkje inngått avtalar om fastrente på utlån eller innskot som medfører nokon vesentleg renterisiko. Renterisikoen knytt til obligasjonsformue vurderer ein også som svært liten.


Side 6 av 7

d) Kursrisiko. Behaldninga av obligasjonar består av finansobligasjonar og plasseringar i obligasjonar utstedt av kommunar/fylkeskommunar. Heile behaldninga er klassifisert som øvrige omløpsobligasjonar. Kursrisiko er knytt til banken si verdipapirportefølje. Investeringane er regulerte av styret sin instruks for handel med verdipapir. Styret har i sin instruks lagt vekt på at investeringane skal ha langsiktig perspektiv og ha ein forsiktig til moderat risiko. e) Driftsrisiko. Driftsrisikoen er knytt til banken sin organisasjon og evna organisasjonen har til å drifte dei ulike tenestene på rett måte, samt å sikre drifta tilfredsstillande. Behovet for god organisering, kompetente tilsette, gode data- og kontrollsystem, samt gode og trygge samarbeidspartnarar er svært avgjerande for driftsrisikoen til banken. Styret vurderer driftssikkerheita til banken til å vere rimeleg god. I samband med Åknesrenna er det laga til ein katastrofe- og beredskapsplan og «Gamlebanken» på Steinholt er beredskapslokale til banken. I 2009 vart planane testa, og vi flytta bankverksemda til «Gamlebanken» for ein periode. f) System og rutinar for ”God verksemdsstyring (corporate governance)” i Ørskog Sparebank. Ørskog Sparebank har i heile si historie forsøkt å etterleve strenge etiske prinsipp. For å utvikle eit godt tillitsforhold mellom banken og dei viktigaste interessegruppene, er det nødvendig med gode styringssystem. Banken har tatt i bruk eit rammeverk for ”god verksemdsstyring” som består av eitt verkty for risikoanalyse og eitt sett malar for handlingsreglar med målsetjingar. Dette rammeverket skal dekke dei krav som er regulert gjennom dei nye kapitaldekningsreglane ”BASEL II”, gjeldande frå 1.1.2008.

Basert på ei total risikoanalyse av banken si verksemd, har styret i banken vedtatt handlingsreglar (policydokument - retningsliner) med økonomiske målsetjingar. Dette er sentrale styringsverkty for banken si leiing og er integrerte med internkontrollfunksjonen i banken.

STYRET SI VURDERING AV REKNESKAPEN. På bakgrunn av banken sitt resultat og sin soliditet, akseptable finansielle risiki og gode marknadsrelasjonar, finn styret at banken er godt rusta til ei positiv framtidig utvikling. Årsrekneskapen er framlagt med vilkår om fortsatt drift. Det vert stadfesta at vilkåret om fortsatt drift er til stades. Styret meiner at årsmeldinga gir eit rett oversyn over Ørskog Sparebank sine eigedelar og gjeld, finansiell stilling og resultat. Utsiktene framover. Tross finansuro og konjunkturnedgang, vil den største utfordringa i tida framover bli å tilpasse banken til ein endå lågare rentemargin og dei skjerpa regelkrava frå EU og myndigheitene. Reglane som kjem, er ikkje gunstige for små sparebankar, og vil verke konkurransevridande på sikt. Dei nye kapitaldekningsreglane (BASEL II) trådde i kraft frå 01.01.2008 for Ørskog Sparebank og stiller auka krav til ressursar og kompetanse i den einskilde bank. Ørskog Sparebank har i samarbeid med andre Terra bankar i Midt Noreg etablert eit felles driftsselskap som skal handtere dei nye lovkrava.

Ein god allianse gjennom Terra Gruppen, kostnadskontroll og gode rutinar innan likviditetsområde og kredittområde er avgjerande for at Ørskog Sparebank skal kunne styre si eiga framtid. I tillegg til konkurransedyktige produkt og motiverte medarbeidarar, har banken stor lojalitet i marknaden. Styret er difor trygg på at Ørskog Sparebank står godt rusta til å møte konkurransen og dei store utfordringane innan finanssektoren.

Ørskog SparebankRESULTATREKNESKAP(Beløp i 1.000 kr.) Note 2009 2008

Renteinntekter og liknande inntekter

Renter og liknande inntekter 1.178 1.881

Renter av utlån til kundar 77.050 99.353

Renter på sertifikater, obligasjonar og andre rentebærande verdipapir 4.733 5.892

Andre renteinntekter og lignende inntekter 5

Sum renteinntekter og liknande inntekter 82.961 107.131

Rentekostnadar og liknande kostnadar

Renter på gjeld til kredittinstitusjonar 9.106 11.964

Renter på innskudd til kundar 33.023 49.784

Renter på utstedte verdipapir 8.959 12.810

Andre rentekostnadar 831 238

Sum rentekostnadar og liknende kostnadar 51.919 74.796

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 31.042 32.335

Utbytte av verdipapirer med variabel avkastning

Inntekt av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 36 403

Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 36 403

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktenester

Garantiprovisjon 252 220

Andre gebyr og provisjonsinntekter 11 6.460 5.962

Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktenester 6.712 6.182

Provisjonskostnadar og kostnadar ved banktenester

Andre gebyr og provisjonskostnadar 1.512 1.452

Sum provisjoskostnadar og kostnadar ved banktenester 1.512 1.452

Nto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapir

Nto gevinst/-tap på sertifikat, obligasjon og andre verdipapir 3.465 -8.537

Nto gevinst/-tap aksjer og andre verdpapir med variabel avkastning 2.211 -530

Nto gevinst/-tap på valuta og finansielle derivater 146 285

Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapir 5.822 -8.782

Andre driftsinntekter

Driftsinntekter faste eigedomar 853 849

Sum andre driftsinntekter 853 849

Lønn og generelle administrasjonskostnadar

Lønn m.v

Lønn 8 5.746 4.690

Pensjoner 10 795 523

Sosiale kostnadar 1.123 1.098

Administrasjonskostnadar 6.301 6.365

Sum lønn og generelle administrasjonskostnadar 13.965 12.676

Avskr. mv. av varige driftsmidlar/ immatr.eiend.

Ordinære avskrivningar. 5 2.670 2.624

Sum avskrivning av varige driftsmidlar 2.670 2.624

Andre driftskostnadar

Driftskostnadar faste eigedomar 412 326

Andre driftskostnadar 11 1.612 1.614

Sum andre driftskostnadar 2.024 1.940

Resultat før tap 24.294 12.295

Tap på utlån, garantiar mv.

Tap på utlån 2 1.167 863

Sum tap på utlån, garantiar mv. 1.167 863

Resultat før skatt 23.127 11.432

Skatt på ordinært resultat. 9 5.551 5.945

Endring utsatt skatt 1.689 -2.566

Sum skatt på ordinært resultat 7.240 3.379

Resultat for regnskapsåret 15.887 8.053

Disponering av overskot

Overført til gåver. 387 253

Overført til Sparebankens fond 15.500 7.800

Overført til gåvefond

Disponert i alt 15.887 8.053

BALANSE

(Beløp i 1.000 kr.)

EIGNELUTAR Note 31.12.2009 31.12.2008

Kontantar og fordringar på sentralbankar 86.312 46.891

86.312 46.891

Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar

Utan avtalt løpetid eller oppseiingsfrist 1.874 33.014

Med avtalt løpetid eller oppseiingsfrist 4.273 3.869

Sum netto utlån og fordringar på kredittinstitusjonar 6.147 36.883

Utlån og fordringar på kundar 2

Kassekredittar 21.846 15.131

Byggelån 170.699 132.848

Nedbetalingslån 1.470.706 1.337.491

Sum brutto utlån og fordringar på kundar 1.663.251 1.485.470

-Individuelle nedskrivingar 2.500 1.400

-Gruppevise nedskrivingar 5.400 5.000

Sum nedskrivingar 7.900 6.400

Sum netto utlån og fordringar på kundar 1.655.351 1.479.070

Sertifik., obligasj. og andre renteberande verdip. 3

Utstedt av det offentlige

Utstedt av det offentlige

Utstedt av andre

Sertifikat og obligasjoner 133.992 118.662

Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 133.992 118.662

Aksjar,andelar og andre verdipapair med variabel avkastning 4

Aksjar, andelar og grunnfondsbevis 55.221 47.909

Sum aksjar,andelar og andre verdipapair med variabel avkastning 55.221 47.909

Immaterielle eiendelar

Utsatt skattefordel 9 2.785 4.475

Andre immaterielle eiendeler 5 289 1.735

Sum immaterielle eiendelar 3.074 6.210

Varige driftsmidlar 5

Maskinar, inventar og transportmidlar 566 479

Bygningar og andre faste eigedomar 11.001 11.710

Sum varige driftsmidlar 11.567 12.189

Andre eiendeler

Andre eiendeler 49 63

Sum andre eiendeler

Forskotsbetalingar og ikkje påløpte kostadar

Opptjente ikke mottatte inntekter 3.968 6.103

Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 10 74 333

Andre forskottsbetalte ikkje påløpte kostnadar 1.719 1.793

Sum forskotsbetalingar og ikkje påløpte kostnadar 5.761 8.229

Sum eignelutar 1.957.474 1.756.106

Ørskog Sparebank – Noter 2009

Note 1 Generelle rekneskapsprinsipp. Generelt Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med lover, forskrifter for sparebankar og god rekneskapsskikk. I dei tilfella der det er føreteke reklassifiseringar så er samanlikningstal for tidlegare år også omarbeidde og gjort samanliknbare. Alle beløp i resultatrekneskap, balanse og notar er i heile 1000 kroner dersom ikkje anna er oppgjeve. Periodiseringar Renter provisjonar og gebyr Renter og provisjonar vert tekne inn i rekneskapen etter kvart som dei blir opptent som inntekt eller kjem på som kostnad. Etableringsgebyr blir periodisert i den grad dei overstig kostnaden med etablering av det enkelte lån. Inntekter og kostnader Forskotsbetalte inntekter og påløpne ikkje betalte kostnader vert periodisert og førte som gjeld i balansen. Opptente ikkje betalte inntekter vert tekne til inntekt og ført som fordring i balansen. Aksjeutbytte vert inntektsført etter kvart som det vert motteke. Ved utrekning av gevinst ved sal av finansielle eignelutar blir kostpris fastsett av gjennomsnittleg kostpris på behaldninga av vedkomande verdipapir. Verdipapir Obligasjonar og sertifikat Banken sine obligasjonar er ordinær bankportefølje der hensikta er å dekkje likviditetskravet, og derfor klassifisert som øvrige omløpsobligasjonar. Handel for å realisere kortsiktige gevinstar på kurssvingingar er uvesentleg. Obligasjonane blir verdsett til den lågaste verdi av kjøpspris og marknadsverdi. Viss bokført verdi er høgre enn marknadsverdi blir porteføljen nedskriven og kursskilnaden ført mot kursreguleringskonto. Aksjar, andelar og grunnfondsbevis Aksjar, andelar og grunnfondsbevis som inngår i handelsportefølje er klassifisert som omløpsmidlar og vurdert til børskurs på oppgjersdagen. Aksjeinvesteringar av langsiktig og/eller strategisk karakter er klassifisert som anleggsmidlar, og vurdert til kostpris. Ved verdifall på aksjeinvesteringar av langsiktig/strategisk karakter, foretas nedskriving til verkelig verdi. Varige driftsmidlar Faste eigedomar og varige driftsmidlar er bokført i balansen til kostpris med frådrag av akkumulerte bedriftsøkonomiske avskrivingar. Avskrivingsgrunnlaget er opphavleg kostpris med tillegg av kostpris for seinare utbetringar og påkostingar. Avskrivingane vert fordelt lineært over driftsmidlane si økonomiske levetid, og blir bokført som ordinær driftskostnad.

Utlån og garantiar Banken sine utlån vert vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventa kontantstrømmar. Det alt vesentligaste av bankens utlån er basert på avtaler om flytende rente. For disse utlåna vurderast verkelig verdi å tilsvare balanseført verdi. Bankens utlån til fastrente er sikra med rentebytteavtaler (renteswapavtalar) og vil tilsvare balanseført verdi. Nedskriving for tap vert utført nå det føreligg


objektive indikasjonar for at utlån eller ein gruppe av utlån har verdifall som følgje av svekka kredittverdigheit. Nedskrivinga (amortisert kost) vert berekna som forskjellen mellom balanseført verdi og noverdien av estimerte framtidige kontantstrømmar (inkl. sikkerheit) neddiskontert med opphavlig effektiv rente på lånet. Utlån som ikkje har vore gjenstand for individuelle vurderingar for verdifall, vurderast samla i grupper. Berekninga av nedskrivingsbehov vert utført på kundegrupper med tilnærma lik risiko- og verdieigenskapar og er basert på risikoklassifisering og tapserfaring for kundegruppene. Alle engasjement blir risikoklassifisert. Risikoutsette engasjement blir gjennomgått kvartalsvis for å vurdere behov for nedskriving. Alle misleghaldne engasjement og andre tapsutsette engasjement blir vurdert særskilt med omsyn til nedskriving. Misleghaldne og tapsutsette engasjement Samla engasjement til ein kunde vert rekna som misleghaldne og vert teke med i banken sine oversikter over misleghaldne engasjement når forfalne avdrag eller renter ikkje er betalt 90 dagar etter forfall eller rammekredittar er overtrekte i 90 dagar eller meir. Utlån og andre engasjement som ikkje er misleghaldne, men der kunden sin økonomiske situasjon gjer det sannsynleg at tap vil materialisere seg på et seinare tidspunkt, vert klassifisert som tapsutsette. Inntektsføring/tilbakeføring renter på tapsutsette utlån Renter, provisjonar og gebyr på misleghaldne engasjement vert teke til inntekt etter kvart som dei blir betalte. Ikkje betalte renter, provisjonar og gebyr for inneverande år blir teke til inntekt berre dersom dei blir vurdert som sikre. Tidlegare tapsutsette engasjement blir friskmelde når gjeldande betalingsplan er fylgd, og engasjementet ikkje lenger er tapsutsett. Forventningar om at kunden framover vil følgje den avtalte betalingsplan er avgjerande for friskmeldinga. Når tidlegare tapsavsetning blir tilbakeført, blir også tidlegare ikkje inntektsførte renter registrert som renteinntekter. Overtekne eignelutar Som ledd i behandlingane av misleghaldne lån og garantiar, overtek banken i ein del tilfelle eignelutar som har vore stilt som trygd for engasjementet. Ved overtakinga vert eignelutane vurdert til pårekna realisasjonsverdi. Eventuelle tap/gevinstar ved avhending eller revurdering av verdi på slike eignelutar vert ført som tap/reduksjon i tap på utlån. Sikringsforretninger Banken har inngått renteswapavtalar for å redusere banken si eksponering overfor svingingar i rente/avkastning på poster innanfor balansen. For at ein slik avtale skal kunne definerast som sikringsforretning, vert det kravd at forventa verdiutvikling på sikringsforretning må ha nær samanheng med den balansepost som vert sikra. Resultatet av sikringsforretningane blir bokførte parallelt med den posten som er sikra. Det kjem såleis ikkje fram isolerte gevinstar eller tap på desse. Skattar Utsett skatt og utsett skattefordel vert utrekna på grunnlag av mellombelse rekneskapsmessige og skattemessige skilnader ved utgangen av rekneskapsåret. Skatteaukane og skattereduserande skilnader vert vurdert mot kvarandre innanfor same tidsintervall. Dette inneber at skattereduserande mellombelse skilnader som venteleg skal reverserast langt fram i tid, ikkje kan liknast ut mot skatteaukane skilnader som er forventa å reversere før. Den del av utsett skattefordel som overstig utsett skattegjeld, skal balanseførast når det er sannsynleg at sparebanken vil kunne nyttiggjere seg den utsette skattefordelen i framtida gjennom frådrag i


skattepliktig inntekt. Den utsette skattefordel vert balanseført etter dei generelle vurderingsregler for eignelutar. Skatt vert kostnadsført når den har påløpt, det vil seie at skattekostnaden er knytt til det rekneskapsmessige resultatet før skatt. Skattekostnaden omfattar betalbar skatt og endring i utsett skatt. Betalbar skatt på formue er klassifisert som "Annen kortsiktig gjeld", og resultatført som ein driftskostnad i samsvar med NRS. Pensjonsforpliktelsar og pensjonkostnader Sparebanken har kollektiv tenestepensjonsordning for dei tilsette. Ordninga er dekt i livsforsikringsselskapet Vital. Skyldnaden pr 31.12. omfattar 13 tilsette og 5 pensjonistar. Den avtalefesta pensjon (AFP) vert ytt frå 62 til 67 år. Dette er ei tariffesta ordning for førtidspensjon. I perioden 62 til 64 år er sparebanken sin eigendel 60% av pensjonen, mens staten dekker 40%. I samsvar med NRS for pensjonskostnader vert pensjonskyldnaden utrekna til noverdien av dei framtidige pensjonsytingar som er opptent på balansedagen. Den balanseførte påløpne skyldnaden, som er utrekna av aktuar, er estimert. Oppteninga for den enkelte sine pensjonsrettar er utrekna frå tilsetjingstidspunktet og fram til pensjonsalder. Ved verdsetjing av pensjonsmidlar vert det nytta estimert verdi ved rekneskapsavslutninga. Denne estimerte verdien vert korrigert kvart år i samsvar med oppgåve frå livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlane sin flytteverdi. Pensjonsmidlane blir rekna som ei investering, der avkastninga på investerte midlar reduserer pensjonskostnadene. Verknaden av estimatavvik og planendringar vert amortisert over forventa attverande oppteningstid i den grad det overstig 10% av den største av pensjonsskyldnadene og pensjonsmidlane. Aktuarmessige uttrekningar vert gjort kvart år av livsforsikringsselskapet. Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstilling er utarbeida med utgangspunkt i brutto kontantstrømmar frå operasjonelle, investerings- og finansieringsaktivitetar. Kontantstrømmar frå operasjonelle aktivitetar er definert som løpande renter knytt til utlåns- og innskottsverksemda mot kundar, netto utlåns- og innskottsverksemda, samt utbetalingar frå omkostningar til den ordinære bankverksemda. Investeringsaktivitetar er definert som kontantstrømmar frå verdipapirtransaksjonar utanom handelsporteføljen, samt investeringar i driftsmidlar og eigedomar. Kontantstrømmar frå øvrige verdipapirtransaksjonar, opptak og nedbetaling av lån og obligasjonsgjeld er definert som finansieringsaktivitetar.

Ørskog Sparebank

Noter 2009

NOTE 2 TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIAR/MISLIGHALD/TAPSUTSEETTE ENGASJEMENT( beløp i 1.000 kr. )

TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIAR 2009 2008 2007

Periodens endring i individuelle nedskrivingar 1.100 -452 -2.071

Periodens endring i nedskrivningar på grupper av utlån 400 500 800

Konstaterte tap i perioden med tidlegare individuell nedskrivning 14 856 506

Konstaterte tap i perioden utan tidlegare individuell nedskrivning 120 87 459

Inngang på tidlegare konstaterte nedskrivningar -468 -128 -97

Tap på utlån og garantiar m.v. 1.166 863 -403

INDIVIDUELLE NEDSKRIVINGAR PÅ UTLÅN OG GARANTIAR 2009 2008 2007

Individuell nedskriving på utlån 1.1 1.400 1.852 4.097

-Konstaterte tap i perioden på utlån med tidlegare individuell nedskriving - -900 -506

Auke av individuelle nedskrivingar - - -

Nye individuelle nedskrivingar 1.500 1.100 1.275

Tilbakeføring av individuelle nedskrivningar (friskmeldingar) -400 -652 -3.014

Individuell nedskriving på utlån ved utgangen av perioden 2.500 1.400 1.852

GRUPPEVISE NEDSKRIVINGAR PÅ UTLÅN 2008 2008 2007

Nedskrivning på grupper av utlån 1.1 5.000 4.400 3.600

Auke av gruppevise nedskrtivningar i perioden 400 600 800

Tilbakeføring av gruppevise nedskrivningar - - -

Nedskrivning på grupper av utlån ved utgang av perioden 5.400 5.000 4.400

MISLEGHALDNE LÅN

Samla engasjement til ein kunde vert rekna som mislegheldt og vert teke med i banken sine oversikter

over misleghaldne engasjement når forfalne avdrag eller renter ikkje er betalt 90 dagar etter forfall

eller rammekredittar er overtrekte i 90 dagar eller meir.

Utlån og andre engasjement som ikkje er misleghaldne, men der kunden sin økonomiske situasjon gjer det

sannsynleg at tap vil materialisere seg på et seinare tidspunkt, vert klassifisert som tapsutsette.

2009 2008 2007 2006Misleghaldne lån 243 1.703 1.052 2.690

Tapsutsette lån 28.180 8.015 6.550 10.099

Forfalte utlån og overtrekk på kreditter og innskudd utan nedskrivningar

Tabellen viser forfalne beløp på utlån og overtrekk på kreditt/innskott fordelt på antal dagar etter forfall som ikkje

skyldast forsinkingar i betalingsformidlingen. Forfalne utlån og overtrekk på kreditt/innskott blir løpande overvaka.

Engasjement kvar det identifiserast ein sannsynlig svekking i kundens betalingsevne, blir vurdert for nedskriving. Slik

vurdering blir også gjort for engasjement som er inkludert i tabellen utan at svekking i kundens betalingsevne er

identifisert. Forfalne lån og kredittar kvar det er tatt nedskriving, er ikkje inkludert i tabellen.

Forfalne/overtrukket engasjement (1.000,-) antal dagar 2009 2008Forfalne engasjement inntil 30 dagar 82.216 90.495

Forfalne engasjement 31-90 dagar 7.761 1.875

Forfalne engasjement 90-180 dagar 0 1.927

Forfalne engasjement 181-360 dagar 0 79

Forfalne engasjement over 361 og oppover 201 143

Brutto forfalne engasjement 90.178 94.519

Resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskrivning for tap

(alle tall i tusen) 2009 2008Resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskrivning for tap 1.747 655

Nullstilte lån, ikkje inntektsførte renter er av uvesentleg omfang. Det er gjort nærare greie for kriteria under

rekneskapsprinsipp.

Ørskog Sparebank

Noter 2009

UTLÅN FORDELT ETTER SEKTOR OG NÆRING

Brutto utlån Ubenyttet Brutto utlån Ubenyttet

2009 kreditt 2008 kredittOffentleg - - - -

Aksjeselskap 267.789 33.809 170.465 28.091

Lag og organisasjonar, andre ideelle organisasjonar 384 - 560 -

Personleg næringsdrivande 69.111 3.686 39.797 3.185

Personkundar 1.325.966 65.790 1.274.648 48.554

Total 1.663.251 103.285 1.485.470 79.830

2009 2008 2007 2006

Industri 33.403 18.195 14.529 9.193

Bygg og anlegg 73.101 15.644 12.697 16.252

Varehandel, hotell, rest 12.725 28.525 22.506 17.243

Transport, kommunikasjon 3.298 17.273 14.287 10.617

Eiendom 144.294 79.984 53.423 30.413

Forretningsmessige tjenester 30.125 23.270 6.069 5.162

Primærnæring 39.954 27.371 21.388 14.327

Personkundar 1.325.966 1.274.648 1.134.844 983.140

Lag og organisasjonar 384 560 868 4.302

Offentleg - - - -

Totalt 1.663.250 1.485.470 1.280.611 1.090.649

GARANTIAR

Fordeling på garantiformer2009 2008 2007 2006

Kontraktgarantiar 5.945 5.584 3.956 5.268

Transportgarantiar 4.007 3.329 3.212 2.693

Skattegarantiar 1.500 1.500 1.500 1.500

Betalingsgarantiar 4.975 2.931 1.680 1.398

Garanti Terra Boligkreditt 32.227 16.339 9.491 3.100

Sum garantiansvar 48.654 29.683 19.839 13.959

Ikkje noko av dette er kontragarantert av bankar eller andre kredittinstitusjonar.

Garantiane fordelt etter næring 2009 2008 2007 2006

Industri 583 741 293 537

Bygg og anlegg 11.142 4.925 3.626 1.647

Varehandel, hotell, rest 145 1.978 1.229 1.150

Transport, kommunikasjon 150 3.545 2.419 1.808

Eiendom 671 325 236 3.367

Forretningsmessige tjenester - - - -

Primærnæring 1.190 159 516 373

Personkundar 1.046 171 529 477

Lag og organisasjonar - - - -

Finansielle institusjonar (Terra Boligkreditt AS) 32.227 16.339 9.491 3.100

Offentleg 1.500 1.500 1.500 1.500

Sum 48.654 29.683 19.839 13.959

Ørskog Sparebank

Noter 2009

RISIKOKLASSIFISERING

Risikoklassifisering er ein integrert del av kredittvurderingsprosessen. Utlånsvolumet er delt i

risikogrupper der gruppe A har svært liten risiko, mens D har ein høgare risiko av

engasjementet.

Personmarkedet inkl ubenyttet kreditt 2009 Individuell 2008 IndividuellRisiko-klasse Utlån inkl bevilg nedskriving Utlån inkl bevilg nedskrivingA 842.489 - 738.373 -

B 371.790 - 399.835 -

C 170.642 - 176.929 -

D 2.939 100 6.373 100

Sum personkundemarkedet 1.387.861 100 1.321.510 100

Næringslivsmarkedet inkl primærnæring og ubenyttet kreditt 2009 Individuell 2008 IndividuellRisiko-klasse Utlån nedskriving Utlån nedskrivingA 144.893 - 109.463 -

B 147.135 - 74.257 -

C 60.621 900 38.563 1.300

D 23.584 1.500 - - Sum næringsmarkedet 376.233 2.400 222.283 1.300

Totalt risikoklassifisering av utlånsmassen inkl ubenyttet kreditt 1.764.094 2.500 1.543.793 1.400

For risikoklasse A og B vil framtidige tap vere marginale i forhold til renteinntekter.

Tap i risikogruppe C og D forventar ein å vere litt mindre enn gruppas renteinntekter.

Tapsnivået har generelt vore lav i banken og ein forventar

ingen endring her. Lågt rentenivå, positiv utvikling i risikoklassifisering

og ein låg andel av næringslån reduserer kredittrisikoen.

UTLÅN OG GARANTIAR FORDELT GEOGRAFISK

(tal i 1.000.000) 2009 2008Utlån Garantiar Utlån Garantiar

Ørskog kommune 502 6 488 4

Fylket elles 936 9 766 5

Utanom fylket 225 34 231 20

Sum 1.663 49 1.485 29

UTLÅN - STORE ENGASJEMENT 2009 2008

Antal store engasjement over 10 % av netto ansvarlig kapital 2 1

Total eksponering (tal i mill) 55 30

Sum store engasjement i % av netto ansvarlig kapital 34 % 21 %

OVERTATTE EIGNELUTAR

Som ledd i behandlingane av misleghaldne lån og garantiar, overtek banken i ein del tilfelle eignelutar som har vore stilt

som trygd for engasjementet. Ved overtakinga vert eignelutane vurdert til pårekna realisasjonsverdi.

Eventuelle tap/gevinstar ved avhending eller revurdering av verdi på slike eignelutar vert ført som tap/reduksjon i tap på utlån.

Type eiendel 2009 20080 0

0 0

Sum overtatte eiendeler 0 0

Ørskog Sparebank - Noter 2009

NOTE 3

OBLIGASJONAR OG ANDRE RENTEBERANDE VERDIPAPIR.


Ihendehaverobligasjonar

Pål. Verdi Ansk.kost Markedsverdi Bokf. Verdi Res. Ført

Stats- og statsgaranterte verdiendr.

obligasjonar....

Andre obligasjonar............ 137.500 137.549 133.992 133.992 3.464

SUM 137.500 137.549 133.992 133.992 3.464

Alle obligasjonar er fordelte etter følgjande risikovekt:

20 % ............................ 101.090

100 % ............................ 32.902

SUM 133.992

Gjennomsnittleg rente er berekna til 4,24 %, og er berekna av vekta gjennomsnittsbeløp.


NOTE 4.

AKSJAR.


Kortsiktig plassering i aksjar:

Børsnoterte: Talet på Anskaffelses Bokført Marknads

aksjar kost verdi verdi

Hjelmeland Sparebank 4.000 440 400 400

Tandberg 20 1 1 1

Klepp Sparebank 800 88 53 53

German Property 94.000 1.000 1.000 1.000

Sparebanken Øst 5.000 857 166 166

Saga Oil AS 2.500 1.040 - -

Sum børsnoterte aksjar 3.426 1.620 1.620

Fond som investerer i rentepapir: Talet på Anskaffelses Bokført Marknads

aksjar kost verdi verdi

Terra Sparebank 34.012 35.232 35.687 35.687

Terra Pengemarked2 11.634 11.635 12.136 12.136

Sum fond som investerer i rentepapir 34.012 46.867 47.823 47.823

Terra Sparebank er et fond som investerer i rentepapir utstedt av norske finansinstitusjoner.

Låna har kort rentebinding, og er utelukkende seniorlån med 20 % vekting.

Langsiktige plasseringar i aksjar:

Eierandel i % Antall Bokf. Anskaffelses

verdi kost

Bank-Axept 0,15 3.024 76 76

Terra Gruppen 0,31 52.730 4.098 4.098

Ørskog Breiband 25,00 17 176 176

Terra Eiendomsinvest AS 0,52 92.800 1.000 1.000

Terra Bankinnskudd 1 50 50

Vis Midt-Norge AS 1 150 150

Visa 401 180 180

Diverse aksjar 48 48

Sum langs. plass. i aksjar 5.778 5.778

Langsiktige plasseringer i aksjar 1.1.09 5.598

Tilgang Visa-C aksjer 126

Tilgang Visa-B aksjer 54

Sum langs. plass. i aksjar 31.12.09 5.778

Ørskog Sparebank eig 25 % (stemmeandel 25 %) av Ørskog Breiband AS og det er eit tilknytta selskap.

Selskapa har kontoadresse i Ørskog Kommune.

I følgje Rekneskapsloven § 3-8 kan eit morselskap utelate konsolidering, dersom eit dotterselskap ikkje er av

vesentleg tyding. Ørskog Breiband AS er ikkje vesentleg i konsernforholdet

med Ørskog Sparebank, og har ikkje tyding for konsernets inntening og sentrale nøkeltall.

Det visast til Foreløpig Norsk RegnskapsStandard-Konserrekneskap, pkt 1.4, 3. avsnitt


NOTE 5.

VARIGE DRIFTSMIDLAR.


Mask. og inv. Bankbygg Øvr.fast eiend. Immat.eiend. Sum

Innkjøpskost 01.01.2009 3.313 19.583 3.199 6.112 33.140 Avgang av innkjøpsverdi - Tilgang i året 363 42 26 172 603 Avgang i året - Innkjøpskost 31.12.2009 3.676 19.625 3.225 6.284 32.810

Tidligare avskrivingar 2.834 11.072 - 4.377 20.906 Årets ord.avskr. 276 777 1.618 2.671 Tidligare nedskrivingar - Avgang avskrivingar - Samla av og nedskrivingarpr.31.12.2009 3.110 11.849 - 5.995 20.954 Bokf. verdi 31.12.2009 566 7.776 3.225 289 11.856

Prosentvis ord.avskr. 20 - 33 % 4 % 20 %

Bankbygget som blei innflytta i 1990, hadde ein totalkostnad på ca. 12,0 mill.Bruksareal er ca. 1.400 kvm. Eit nytt tilbygg blei ferdigstillt i 2002.Utleigt areal pr. 31.12.09 er 960 kvm.

Note 6

KAPITALDEKNING.)


Sum Grunnlag Kapitalkrav Kapitalkrav

Kapitalkrav 31.12.2009 31.12.2009 31.12.2009 31.12.2008

Statar og sentralbankar 78.645

Lokale og regionale myndigheiter 1.500 1.828 146

Offentlige eide føretak 14.966 14.966 1.197

Multilaterale utviklingsbankar 0 0 0

Internasjonale organisasjonar 0 0 0

Institusjon 59.478 26.731 2.138

Føretak 186.800 141.511 11.321

Massemarknadsengasjement 50.159 7.636 611

Engasjement med pantesikkerhet i fast eigedom 1.463.270 620.022 49.602

Forfalne engasjement 1.157 808 65

Høgrisikoengasjement 0 0 0

Obligasjonar med fortrinnsrett 72.911 13.007 1.041

Andelar i verdipapirfond 47.823 9.565 765

Øvrige engasjement 151.552 126.434 10.115

Sum kapitalkrav kredittrisiko 2.128.261 962.508 77.001 65.337

Kapitalkrav operasjonell risiko 36.172 5.426 0

Frådrag i kapitalkravet 0 -432 0

Totalt kapitalkrav 2.128.261 998.680 81.995 65.337

Ansvarlig lån 0 0

Tilleggskapital 2.130 0

Kjernekapital - netto 159.908 132.720

Berekningsgrunnlag 998.680 816.713

Overskott av ansvarlig kapital 80.043 67.383

Kapitaldekning 15,81 % 16,25 %

Kjernekapitaldekning 15,60 % 16,25 %


NOTE 7

LiIKVIDITETSFORHOLD-FINANSIERING

7 a. Restløpetid for hovedpostane i balansen.


Totalt utan løpetid < 1 mnd 1-3 mnd. 3-12 mnd. 1-5 år over 5 år

-Kontantar og fordringar på sentralbankar samt

gjeldsbrev som kan refinansierast i sentralbankar 86.317 86.317 - - - - -

-Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar 6.147 6.147 - - - - -

-Utlån til og fordringar på kundar 1.663.245 - 198.197 14.586 66.232 341.068 1.043.162

- individuelle og gruppevise nedskrivninger -7.900 - - - - - -7.900

-Obligasjonar og sertifikat og andre renteberande verdip. 133.992 - 49.897 - 11.899 64.916 7.280

-Øvrige eignelutar med restløpetid 55.221 - 55.221 - - -

-Eignelutar utan restløpetid 20.452 20.452 - - - - -

Sum eignelutar 1.957.474 112.916 303.315 14.586 78.131 405.984 1.042.542

-Gjeld Kredittinstitusjonar 24.146 - 24.146 - - - -

-Innskot frå og gjeld til kundar 1.229.078 - 1.210.583 1.564 16.931 - -

-Obligasjon og sertifikat 527.001 25.000 - - 149.523 352.478 -

-Øvrig gjeld med restløpetid 16.324 - 16.324 - - - -

-Eigenkapital 160.925 160.925 - - - - -

Sum gjeld og eigenkapital 1.957.474 185.925 1.251.053 1.564 166.454 352.478 -

Kassekreditten står oppført med ei restløpetid på 1-3 mnd.

Individuelle og gruppevise nedskrivningar er oppført med ei restløpetid over 5 år.

Likviditetssrisiko:

Banken si utlånsportefølje har ei relativt lang restløpetid , medan innskot frå kundar kan takast ut utan oppseiing. Dette tilhøvet inneber ein likviditetsrisiko.

Gjennom Terra Gruppen, har leiinga i Terra tatt konsekvensen av denne utviklinga, og etablert Terra Boligkreditt ASA.

Sparebankar som er medlem av Terra Gruppen får då tilgang til ei vesentleg billegare finansieringskjelde, enn om kvar einskild bank skal låne i kapitalmarknaden.

Sett i samanhang med banken sin høge eigenkapital og etablering av Terra Boligkreditt ASA, vurderer styret likviditetsrisikoen som liten.


7 b. Avtalt /trulege tidspunkt for endring av rentevilkår på hovedpostane i balansen.

-

Totalt utan løpetid < 1 mnd 1-3 mnd. 3-12 mnd. 1-5 år over 5 år

-Kontantar og fordringar på sentralbankar samt gjeldsbrev

som kan refinansierast i sentralbankar 86.317 86.317 - - - - -

-Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar 6.147 6.147 - - - - -

-Utlån til og fordringar på kundar 1.663.245 1.580.867 - 5.292 14.698 29.682 32.706

- individuelle og gruppevise nedskrivninger -7.900 -7.900 - - - - -

-Sertifikat,obligasjonar og andre renteberande verdip 133.992 - 133.992 - - - -

-Ikkje renteberande eignelutar 75.673 75.673 - - - - -

Sum eignelutar 1.957.474 1.741.104 133.992 5.292 14.698 29.682 32.706

-Gjeld Kredittinstitusjonar 24.146 - 24.146 - - - -

-Innskot frå og gjeld til kundar 1.229.078 1.210.331 207 1.357 17.183 - -

-Obligasjon og sertifikat 527.001 - 447.001 - 80.000 - -

-Ikkje renteberande gjeld 16.324 16.324 - - - - -

-Eigenkapital 160.925 160.925 - - - - -

Sum gjeld og eigenkapital 1.957.474 1.387.580 471.354 1.357 97.183 - -

Kvanitativ renteeksponering på balansepostar

Renterisikoen knyter seg til utlån, innlån og obligasjonsformue, i den forstand at endringar i renta verkar inn på verdien av banken sine eigendelar og gjeld.

Banken har inngått avtalar om fastrente på utlån. Desse utlåna er sikra ved renteinstrumentar slik at banken ikkje tar på seg nokon renterisiko.

Renterisikoen knytt til obligasjonsformue vurderer ein også som svært liten.

Obligasjonslåna har flytande rente knytta til utviklinga i marknadsrenta (3 MND NIBOR - kvartalsvis renteregulering)

Fordeling av fremmedkapital

Långiver MNOK Løpetid Rentevilkår

Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) 25 mar.10 3 mnd NIBOR + 0,20%

Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) 20 sep.10 3 mnd NIBOR + 0,24%

Swed bank 100 des.10 3 mnd NIBOR + 0,29%

Swed bank 125 mai.11 3 mnd NIBOR + 1,45%

Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) 35 feb.12 3 mnd NIBOR + 0,17%

Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) 14 mai.14 3 mnd NIBOR + 0,16%

Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) 48 okt.12 3 mnd NIBOR + 0,68%

Norges Bank 30 nov.10 Fast rente 4,40%

Norges Bank 80 feb.12 Fast rente 3,52%

Eksportfinans 50 sep.14 3 mnd NIBOR + 0,30%

Grong Sparebank 10 jan.10 Fast rente 3,2 %

Sum ekstern funding 537

Lån med flytande rente, har kvartalsvis renteregulering med basis i 3 mnd NIBOR.


NOTE 8

OPPLYSNINGAR VEDRØRANDE TILSETTE OG TILLITSMENN


8 a. Løn, honorar og andre personalkostnadar

2009 2008

Løn og andre kontantytingar 5.424 4.473

Honorar 322 217

Løn, honorar og andre personalkostn.... 5.746 4.690

Av dette til banksjef 830 775

Honorar styret 244 154

Honorar forstanderskapet 29 22

Honorar kontrollkomite, valnemnd 49 41

Antall tilsette pr. 31.12 13 13

Antall årsverk pr. 01.01 12 12

Gjennomsnittleg antall tilsette 13 12

8 b. Lån og garantiar til tillits- og tenestemenn.

Tillitsmenn og leiande tilsette: Lån/kreditt Lån/kreditt

Banksjef - -

Styret 4.065 1.967

Forstanderskapet 8.018 9.457

Kontrollkomiteen 2.973 4.161

Sum lån tillitsmenn og leiande tilsette 15.056 15.585

Sum lån øvrige tilsette: 7.851 8.783

Dei tilsette får tilbud om 1 % lågare rente på utlån.

Periodens kostnader knyttet til rentesubsidiering av lån til ansatte: kr. 52.000.

Det gis IKKE ytelser i form av bonus, opsjoner til ledende ansatte.


NOTE 9. SKATTER

Skattekostnad.(Beløp i 1.000 kr.)

2009 2008 2007Årets skattekostnadBetalbar skatt (28% av grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet) 5.551 5.945 4.960

Betalbar skatt på årets skattepl. formue *) 453

Brutto endring i utsett skattefordel 1.689 -2.566 -506

Sum 7.240 3.379 4.907 Godtgjersle på motteke utbytte.......................... - - -

For lite (+)/for mye (-) avsatt i fjor -60 0 8

Skattekostnad ordinært resultat..................... 7.180 3.379 4.915

Betalbar skatt i årets skattekostnad er utrekna slik:Ordinært resultat før skattekostnad .................. 23.596 11.908 16.322

Permanente forskjellar.................................. 2.263 159 -415

Verdiendring markedsbaserte omløpsmidler -6.832

Endring i midlertidige forskjellar ............... 798 9.164 1.806

Grunnlag betalbar skatt i resultatregnskapet (skattepliktig inntekt) 19.825 21.231 17.713

Prinsippendring ført direkte mot egenkapitalen - - -

Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) 19.825 21.231 17.713

Skatt 28 % 5.551 5.945 4.960

Godtgjersle på motteke utbytte - - -

Betalbar skatt på årets resultat 5.551 5.945 4.960

Netto skattepliktig formue *) 150.931

Skatt 0,3 % *) - - 453

Betalbar skatt på årets formue *) - - 453

Betalbar inntektsskatt 5.551 5.945 4.960

Betalbar formuesskatt *) - - 453

Sum betalbar skatt i balansen 5.551 5.945 5.412

Spesifikasjon av grunnlag for utsett skattefordelAnleggsmidlar -5.896 -5.452 -4.562

Omløpsmidlar -3.557 -10.389 -1.825

Gjeld og pensjonsforpliktelsar -495 -141 -430

Sum -9.948 -15.981 -6.817

Utsett skattefordel -2.785 -4.475 -1.909

Betalbar skatt på formue er i 2009 klassifisert som "Annen kortsiktig gjeld", og resultatført som

ein driftskostnad i samsvar med NRS. Formuesskatten er berekna til TNOK 468,24 i 2009.


NOTE 10

NETTO PENSJONSFORPLIKTELSE


Banken har både kollektiv og avtalefestet pensjonsordning for sine tilsette i livsforsikringsselskap. Forpliktelsen omfattar 11 tilsette og 5noverande pensjonistar pr. 31.12.07.

Aktuarmessige berekningar blir gjort kvart år avforsikringsselskapet basert på informasjon frå banken. Ved berekningaer følgjande forutsetningar lagt til grunn.

Diskonteringsrente 5,40 %Forventa avkastning 5,60 %Lønnsregulering 4,25 %G-regulering 4,00 %Pensjonsregulering 2,00 %Frivillig avgang for tilsette under 40 år 2,00 %Frivillig avgang for tilsette over 40 år 0,00 %Uttakstilbøyelighet for AFP 20,00 %Arbeidsgiveravgift 14,10 %

Samansetning av periodens pensjonskostnad 2009 2008

Noverdi av årets pensjonsopptening: 387 400 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse: 520 425 Forventa avkastning på pensjonsmidlane: -377 -411 Amortisering 129 8 Administrasjonskostnadar: - 39 Arbeidsgiveravgift 74 4 Netto pensjonskostnad: 733 465

Brutto pensjonsmidlar: 7.051 7.271 Brutto pensjonsforpliktelse: -9.694 -9.634 Uamortisert estimatavvik 3.089 2.281 Arbeidsgiveravgift -373 -59 Netto pensjonsforpliktelsar: 73 -141

For innskuddspensjon er det kostnadsført 67 52

2009 2008

Noverdi av årets pensjonsordning 387 400Rentekostnad av årets pensjonsforpliktelse 520 425Forventet avkastning av pensjonsmidler -459 -401AmortiseringNetto Pensjonskostnad 448 424+ Adm. Kostnad 82 39Netto pensjonskostnad inkl. adm.kostnad 530 463Arbeidsgiveravgift 74 4Resultatført aktuarielt tap/gev 129 4Total pensjonskostnad 733 471

Beregnet UB pensjonsforpliktelse


IB netto pensjonsmidler (underdekning) 333 -32Årets pensjonskostnad -733 -391Årets innbet. Premie (inkl.kostn./gebyr) 473 756UB netto pensjonsforpliktelse (underdekning) 73 333


Note 11 DIVERSE TILLEGGSOPPLYSNINGAR


11.a ANDRE DRIFTSKOSTNADAR

2009 2008

Driftskostnadar faste eigedommar 307 216

Straum og vedlikehald 105 110

Innreiing og varige dr. midlar 144 153

Honorar ekstern revisjon 200 120

Andre attestasjonstenestar frå revisor 6 6

Skatterådgjeving frå revisor 20 13

Stadfesting på internkontroll frå revisor 25 25

Øvrige driftskostnadar 1.217 821

Sum andre driftskostnadar 2.024 1.464

11.b PROVISJON OG GEBYR.

Inntektene på provisjon og gebyr fordeler seg slik: 2009 2008

Betalingsformidling................ 3.683 3.645

Nattsafe………………………. 8 10

Bankboksar......................... 45 23

Garantiprovisjon……………… 252 220

Prov. salg av forsikringstenester……. 1.936 1.857

Prov. salg av verdipapirtenester…….. -78 116

Prov. Boligkreditt, forvaltningslån….. 452 282

Visa Norge Bankgruppe 350 -

Øvrige gebyr....................... 63 29

Sun provisjonar og gebyr........... 6.711 6.182


Note 12 Endring i eigenkapitalen.(Beløp i 1.000 kr.)

31.12.2009 31.12.2008

Sparebankens fond 1.1. 144.925 137.125

Overskudd overført til Sparebankens fond 15.500 7.800

Sparebankens fond 31.12 160.425 144.925

Gavefond 500 500

Sum egenkapital 31.12 160.925 145.425


Note 13 Gjeld og rentekostnader(Beløp i 1.000 kr.)

2009 2008

Gjeld til kredittinstitusjonar

Lån og innskot frå kredittinstitusjonar utan avtala løpetid 14.111 55.729

Lån og innskot frå kredittinstitusjonar utan avtala løpetid 312.035 174.000

Sum 326.146 229.729

Innskot frå og gjeld til kundar

Innskot frå og gjeld til kundar utan avtala løpetid 1.155.159 978.049

Innskot frå og gjeld til kundar med avtala løpetid 73.919 174.024

Sum 1.229.078 1.152.073

Gjeld stifta ved utferding av verdipapir

Sertifikat og andre kortsiktige låneopptak - 100.000

Obligasjonar og andre langsiktige låneopptak 225.000 115.000

Sum 225.000 215.000

Nærare spesifikasjon av gjeld stifta ved utferding av verdipapir

Type Gjeld pr 31.12. Opptatt Forfall Rentevilkår

Obligasjon 125.000 2009 25.05.2011 NIBOR + 1,05%

Obligasjon 100.000 2007 08.12.2010 NIBOR + 0,29%

Sum ekstern funding 225.000

Alle låna med referanserente har kvartalsvis renteregulering med basis i 3 mnd NIBOR.

Ørskog Sparebank - Årsrekneskapen for 2009

KONTANTSTRAUMOPPSTILLING


2009 2008

Kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar

Renteinnbetalingar, provisjonsinnbetalingar og gebyr 89.673 113.314

Renteutbetalingar, provisjonsutbetalingar og gebyr -53.431 -76.249

Innbetalingar av utbytte 36 403

Driftsinnbetalingar 853 849

Driftsutbetalingar -15.989 -14.140

Skatt -6.360 -5.412

Netto vinning/tap verdipapir og valuta 1.953 802

Utbetalingar av gåver -237 -918

Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar 16.498 18.649

Kontantstraum frå investeringsaktivitetar

Endring på utlån til og fordring på andre finansinstitusjonar 30.736 -32.598

Endring av nedbetalingslån til kundar -134.715 -151.122

Endring i benytta rammekredittar -37.851 -53.590

Endring ved kjøp av aksjar og andelar i andre foretak -6.715 -41.117

Endring ved kjøp av andre verdipapir med kort løpetid -620 -

Endring ved kjøp av sertifikat og obligasjonar -6.569 -55.002

Endring ved tilgang av driftsmidlar -603 -933

Endring av andre eignelutar 2.482 -776

Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar -153.855 -335.138

Kontantstraum frå finansieringsaktivitetar

Endring i innskot frå kundar 77.005 225.670

Endring i innskot frå andre finansinstitusjonar og Norges Bank 97.917 -6.216

Endring i andre krav -303 -7.255

Endring i kortsiktig gjeld 1.490 6.495

Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar 176.109 218.694

Sum endring i likvidar 38.752 -97.795

Likvidar 01.01. 46.891 144.686

Likvidar 31.12. 85.643 46.891

GÅVELISTE 2009

Søknad 2009

ØRSKOG SAMFUNNSHUS 100.000 ØRSKOG IDRETTSLAG 30.000 ØRSKOG SKULEKORPS 30.000 ØRSKOG MUSIKKVERKSTAD 15.000

VØL'N UNGDOMSSENTER 15.000 ØRSKOG HISTORIELAG 10.000 ØRSKOG RØDE KORS 5.000 SJØHOLT VING 5.000 ØRSKOG OG OMEGN TREKKSPELKLUBB 5.000 SKARBØ KRINSLAG 3.000 ØRSKOG BYGDEKVINNELAG 3.000 SJØHOLT SØNDAGSSKULE 3.000 ØRSKOG STORBLÅSARSAMBAND 3.000 SJØHOLT VELFORENING 3.000 ABELSET OG TØSSE GRENDAHUS 3.000 SJØHOLTREITANE VEL 3.000 VAKSVIK GRENDAHUS 3.000 PÅRØRENDEFOR.V/ØRSKOG SJUKEHEIM 2.000 JENTEKLUBBEN " RUTH" 2.000 ØRSKOG HUSFLIDSLAG 2.000 ØRSKOG PENSJONISTFORENING 2.000 Ørskogkoret 2.000 Sjøholt Speiderne v/Gro Christiansen 2.000 Vaksvik Bedehus 2.000 VAKSVIK GRENDALAG 2.000 Strandabøen Vel 2.000 Sjøholt Bedehus 2.000 Myrteigen Vel v/Hans A Os (leikeplass) 2.000 SKODJE OG ØRSKOG MÅLLAG 1.000 TORSDAGSKLUBBEN 1.000 Ørskog Seniordans 1.000 Sjøholt Atletklubb v/Bjørn Larsen 1.000 Velforening Kråa, Skog og Lund, årøyhaugen 1.000 Braute Grendalag 1.000 "Bibelparken", Ørskog, Stordal og Skodje sokn 1.000 Ørskog Sokneråd: Barnekoret 1.000 ØRSKOG SOKNERÅD 1.000 Ørskog Sokneråd - dåpsopplæring 1.000 Ørskog Ride- og Køyreklubb 1.000 LHL Skodje/Ørskog 1.000 ME-HATLEN VELFORENING 1.000

274.000

Documents

rsrapport 2009 forside.doc) - orskogsparebank.no · RAMMEVILKÅR I 2009. I 2009 gjekk vi frå finanskrise til ei meir positiv utvikling i verdsøkonomien. Etter tre kvartal med nedgang