Universitetet i Stavanger uis.no

Regional utvikling: Hva er det? Rune Dahl Fitjar Professor of Innovation Studies

29.01.16

Hva påvirker steders økonomiske utvikling?

§  Sortering §  Av mennesker §  Av bedrifter §  Av kunnskap

§  Utvikling §  Utvikling av mennesker, bedrifter og kunnskap §  Samhandlingen mellom dem

Sortering: Hva er en attraktiv region?

§  Klassisk spørsmål: Hvordan tiltrekke seg nye bedrifter? §  Forretningsklima (Ease of doing business) §  Institusjoner §  Tilgang til humankapital

§  Nyere spørsmål: Hvordan tiltrekke seg kompetent arbeidskraft? §  Kreative byer: Sykkelstier, kulturhus og bohemer §  Attraktive byer / livability §  Tilgang til arbeidsplasser

§  Riktig spørsmål: Hvordan gjøre regionen attraktiv for både næringsliv og arbeidstakere? §  Skjebnefellesskap: Bedrifter trenger ansatte og mennesker trenger arbeidsplasser

29.01.16

Utvikling: Hvordan skape vekst fra eksisterende ressurser?

§  Hvis menneskene og bedriftene er de samme, kan utvikling bare skje gjennom innovasjon §  Nye produkter som skaper mer verdi §  Mer effektive prosesser §  Bedre organisering §  Mer suksess i markedet

§  Hvordan skape innovasjon? §  Black box? §  Forskning og utvikling: Vitenskap – teknologi - innovasjon §  Erfaringsbasert læring: Learning by doing and using §  Kunnskapsoverføring fra aktører i og utenfor regionen

29.01.16

Hvilke faktorer påvirker regional vekst?

§  Infrastruktur §  Forskning og utvikling §  Kunnskap og kompetanse §  Læring mellom aktører i regionen §  Læring fra aktører utenfor regionen §  Institusjoner

29.01.16

Hvordan ligger Rogaland an på disse dimensjonene?

29.01.16

Regional utvikling – før fallet i oljeprisen

200000 250000 300000 350000 400000 450000

1. Bærum 2. Sola

3. Oppegård 4. Asker

5. Stavanger 6. Rennesøy 7. Nittedal

8. Time 9. Randaberg 10. Sandnes

25. Oslo 45. Bergen

48. Trondheim 424. Kåfjord

425. Stor-Elvdal 426. Bø (Nordl.)

427. Etnedal 428. Kautokeino

Median bruttoinntekt i NOK

Regional utvikling – før fallet i oljeprisen

600 650 700 750 800 850 900 950 1000

Oppland Finnmark

Nord-Trøndelag Hedmark

Østfold Aust-Agder

Vestfold Sogn og Fjordane

Nordland Troms

Telemark Buskerud

Sør-Trøndelag Vest-Agder

Møre og Romsdal Hordaland

Akershus Rogaland

Oslo

Bruttoprodukt per sysselsatt (1000 NOK)

Men dette skyldes i stor grad høye lønninger i oljesektoren

300 400 500 600 700 800

Bergverksdrift og oljeutvinning

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

Informasjon og kommunikasjon

Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning

Omsetning og drift av fast eiendom

Statsforvaltning

Industri

Undervisning

Offentlig admistrasjon og forsvar

Totalt for næringer

Vannforsyning, avløp og renovasjon

Bygge- og anleggsvirksomhet

Kommuneforvaltning

Kultur, underholdning og annen tjenesteyting

Helse- og omsorgstjenester

Transport og lagring

Varehandel og reparasjon av motorvogner

Forretningsmessig tjenesteyting

Jordbruk, skogbruk og fiske

Overnattings- og serveringsvirksomhet

Lønn - utdanning og ansvar skiller Men «oljå» gir en lønnspremie

0 20000 40000 60000 80000 100000 120000

Yrker i alt

Lederyrker

Akademiske yrker

Høgskoleyrker

Kontor- og kundeserviceyrker

Salgs-, service- og omsorgsyrker

Håndverkere o.l.

Månedslønn i NOK

Olje og gassutvinning

Privat sektor

FoU-investeringer per 1000 innbyggere, 2013

29.01.16

(Kilde: NIFU - statistikkbanken)

0

5

10

15

20

25

30

35

Totalt Næringslivet Offentlig

UoH-årsverk i forhold til størrelsen på arbeidsstokken

0 0,5 1 1,5 2 2,5

Østfold

Oslo og Akershus

Hedmark

Oppland

Buskerud

Vestfold

Telemark

Aust- og Vest-Agder

Rogaland

Hordaland

Sogn og Fjordane

Møre og Romsdal

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Nordland

Troms

Finnmark

UoH-årsverk i % av sysselsatte personer

Forskerkapasitet i fylker

0

0,2

0,4

0,6

0,8

1

1,2

1,4

1,6

1,8

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

9000

% a

v be

folk

ning

en m

ed f

orsk

erut

dann

ing

Ant

all p

erso

ner

med

for

sker

utda

nnin

g

Personer

I % av befolkningen

Prosentandel med høyere utdanning

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

1980

1982

1984

1986

1988

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

2014

Oslo

Akershus

Sør-Trøndelag

Hordaland

Hele landet

Rogaland

Troms

Vestfold

Buskerud

Vest-Agder

Aust-Agder

Møre og Romsdal

Sogn og Fjordane

Finnmark

Rogaland

y = 12,733x + 377,31 R² = 0,72278

600

650

700

750

800

850

900

950

1000

20 25 30 35 40 45 50

Brut

topr

oduk

t pe

r sy

ssel

satt

(10

00 N

OK)

Prosentandel med høyere utdanning

Utdanningsnivå og arbeidsproduktivitet

Rogaland får mer verdiskaping ut av utdanningsnivået enn andre fylker

Utdanningsnivå og lønn

Oslo Rogaland

y = 6,6628x + 285,04 R² = 0,66864

400 420 440 460 480 500 520 540 560 580 600

20 30 40 50

Lønn

skos

tnad

per

sys

sels

att

(100

0 N

OK)

Prosentandel med høyere utdanning

Men Rogalendinger får en stor lønnspremie

Studenter i forhold til størrelsen på arbeidsstokken

0 5 10 15 20 25

Østfold Oslo og Akershus

Hedmark Oppland

Buskerud Vestfold

Telemark Aust- og Vest-Agder

Rogaland Hordaland

Sogn og Fjordane Møre og Romsdal

Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag

Nordland Troms

Finnmark

Studenter i % av sysselsatte personer

Innovasjonsaktivitet i norske fylker, 2010

29.01.16

0

0,05

0,1

0,15

0,2

0,25

0,3

Produktinnovasjon Radikal produktinnovasjon (Kilde: SSB innovasjonsundersøkelsen)

Samarbeidsmønstre i norske fylker, 2010

29.01.16

(Kilde: SSB innovasjonsundersøkelsen)

0

0,05

0,1

0,15

0,2

0,25

0,3

0,35

0,4

Regionale Nasjonale Internasjonale

Samarbeidsmønstre i byregioner, 2013

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

Oslo Bergen Stavanger Trondheim Rest of Norway

Regional National International

Mest regionalt samarbeid i Trondheim

Bedrifter i Oslo samarbeider mindre med regionale partnere og mer med utenlandske

Effekten av samarbeid på radikal produktinnovasjon

Lederes holdninger

Prinsipale komponenter, N = 1741 Tillit Åpenhet Regional

orientering Uforklart

Jeg mener at de fleste mennesker er til å stole på 0.49 0.01 -0.05 0.46

Jeg stoler på andre bedriftsledere i regionen 0.53 -0.06 0.09 0.38

Jeg stoler på bedriftsledere fra andre land 0.34 0.23 -0.23 0.51

Jeg stoler på andre bedriftsledere i min næring 0.52 -0.02 0.08 0.40

Bevare arbeidsplassene i regionen > bedriftens overskudd 0.13 0.01 0.56 0.51

Ofte lettere å samarbeide med lokale og regionale aktører 0.06 -0.10 0.59 0.48

Kan ikke være forsiktig nok når man har med andre å gjøre -0.23 0.18 0.49 0.53

Behov for å skaffe meg mer innsikt i andre lands kulturer -0.02 0.56 -0.10 0.50

Skulle ønske Norge var mer åpne for verden omkring oss 0.06 0.62 0.02 0.42

Jeg trives best med mennesker som er åpne for nye ideer 0.13 0.44 0.15 0.59

Eigenvalue 2.24 1.54 1.45

Effekten av ledernes holdninger på internasjonalt samarbeid

29.01.16

Ledere utenfor byregionene er mindre åpne og mer regionalt orienterte

-0,5 -0,4 -0,3 -0,2 -0,1 0 0,1 0,2 0,3

Oslo

Bergen

Stavanger

Trondheim

Resten av landet

Tillit

Åpenhet

Regional orientering

Regionale kulturer?

(Gjennomsnittlige komponentverdier. Gj.snitt for hele utvalget = 0)

Ledere i Oslo er mer åpne og mindre regionalt orienterte

Jeg opplever at det ofte er lettere å samarbeide med lokale eller regionale aktører enn folk fra andre deler av landet

29.01.16

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Oslo Bergen Stavanger Trondheim Resten av landet

Svært enig Litt enig Både enig og uenig Litt uenig Svært uenig

55% av lederne i Stavanger er enige i påstanden, mot 30% i Oslo

Det er viktig å bevare arbeidsplassene i regionen, selv om det skulle gå på bekostning av bedriftens overskudd

29.01.16

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Oslo Bergen Stavanger Trondheim Resten av landet

Svært enig Litt enig Både enig og uenig Litt uenig Svært uenig

53% av lederne i Stavanger, mot 40% i Oslo

Omstilling – hva er det?

29.01.16

Sortering, utvikling og sti-avhengighet

§  Regionens attraktivitet for bedrifter avhenger av tilgangen på kompetent arbeidskraft

§  Regionens attraktivitet for arbeidstakere avhenger av tilgangen på interessante arbeidsplasser

§  Samspillet mellom kompetente arbeidstakere og bedrifter skaper innovasjon og utvikling

29.01.16 Attraktiv for bedrifter

Attraktiv for mennesker

Utvikling

Positiv spiral: Lite attraktiv for mennesker

Stagnasjon

Negativ spiral:

Lite attraktiv for bedrifter

Utviklingsbaner

§  Stiutmattelse (path exhaustion): Regionens utviklingsmuligheter er svært begrensede

§  Stiforlengelse (path extension): Regionen beholder sin konkurranseevne innenfor en næring gjennom inkrementell innovasjon

§  Stifornyelse (path renewal): Regionen utvikler konkurranseevne innenfor nye næringer gjennom bruk av eksisterende kunnskap og ressurser

§  Stidannelse (path creation): Regionen utvikler konkurranseevne innenfor helt nye næringer som et resultat av radikal innovasjon

29.01.16

Utviklingen i arbeidsledighet Helt arbeidsledige og personer på tiltak

Kilde: NAV, Greater Stavanger

Utviklingen i arbeidsledighet Helt arbeidsledige og personer på tiltak

Kilde: NAV, Greater Stavanger

Innvandringen går ned

Kilde: SSB, Greater Stavanger

Politiske virkemidler for regional utvikling

29.01.16

Hvilke typer økonomisk politikk er i prinsippet i verktøykassen for regionen?

§  Etterspørselssidepolitikk: §  Stimulering av etterspørsel gjennom mer ekspansive offentlige budsjetter

(«Keynesiansk» politikk)

§  Tilbudssidepolitikk (innovasjonspolitikk): §  Etterutdanning og omskolering §  Øke offentlig FoU-kapasitet og samhandling offentlig FoU-næringsliv §  Stimulere til entreprenørskap §  Andre tiltak som øker regionens lokaliseringsattraktivitet for bedrifter og arbeidskraft

Regionen har bare begrenset kontroll på verktøykassen

§  Stimulering av etterspørsel: §  Den norske staten har mest i «kassen», men for landet som helhet er det ikke en krise

som forsvarer ytterligere ekspansjon i statsbudsjettet §  Og etterspørselsstimuli fra statlige myndigheter vil ikke nødvendigvis treffe vår region §  Kommunene i Rogaland har begrenset selvstendig finansielt handlingsrom

§  Vi bør også være forsiktige med keynesiansk politikk av hensyn til konkurranseevne og hensynet til kommende generasjoner

Regionen har bare begrenset kontroll på verktøykassen

§  Staten legger premisser for innretning og budsjetter på tilbudssidepolitikk §  Budsjetter til utdanning, FoU, støtte til entreprenørskap, m.m. §  Departementer: Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet,

Kommunal- og moderniseringsdepartementet §  Forvaltningsorganer: Norges forskningsråd, Innovasjon Norge

Virkemiddelapparatet - nasjonalt

Sektordepartement KD (kunnskapsutvikling)

Forskningsrådet

NFD (næringsutvikling)

Innovasjon Norge SIVA

KMD (regional utvikling)

Kommunene

Regionale utviklingsselskaper KS

Fylkeskommunene Fylkesmannen

29.01.16

Regionale forskningsfond

Norwegian Innovation Clusters

Regionale partnerskap

Horizon 2020

Virkemiddelapparatet i Rogaland Statlige

myndigheter

Innovasjon Norge Rogaland

Etablererstøtte IFU/OFU

Miljøteknologi-ordningen

Fylkesmannen i Rogaland

BU-midler

NFR reg.rep. SIVA

Næringshager

Rogaland ressurssenter

Suldal vekst

Medvind

Ryfylke næringshage

Ipark

U&H-sektoren

Prekubator TTO

UiS

HSH

IRIS

Polytec

SUS

Nofima

Bioforsk

Fylkeskommunen

VRI Rogaland RFF Vest

HP Næring Skape

Kommunene

Greater Stavanger Haugaland Vekst

Ryfylke IKS Jæren produktutvikling

(Regionråd Dalane)

29.01.16

Validé

Regionalt partnerskap

Næringsforeninger

Rogaland LO

Rogaland NHO

Banker

Kommunale selskaper

Private inkubatorer

NCE Culinology

Arena NSCC

NCE Maritime CleanTech