rvrtftn lr vt ærr brnlr - SSBMe iomaso Maa eoska eeo 5 eea 5 3 pbljnr Olj vrht . vrtl Sttt nl Pbljnn r n lt dtljrt vrt vr lj vr htn p nr ntnntll. Dn vrtlv nvtrntt tn d ppvr vr pløpt

ForsvarsutgifteneEn alternativ bruk av forsvarsutgiftene ville hattpositive virkninger for norsk økonomi, side 3

Fylker i vekstRogaland og Oslo er de fylkene som kan ventesterkest vekst i folketallet, side 4

Færre barneulykkerStadig færre barn under 15 år blir drept i trafikken,side 5

Økt sysselsettingSysselsettingen økte og ledigheten gikk ned fra4. kvartal 1992 til samme tidsrom i fjor, side 6

Ukens statistikk Innhold nr. 3/94

Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Anne-Sissel Tekst TabellSkanyik (red.), Jan Erik Kristiansen, Tom L. Andersen Ny statistikk: side: side:(økonomiske nøkkeltall). Redigering: KirstenAanerud, Elna Fossen, Elin Berntzen. Grafikk ogtabeller: Else Efjestad, Elisabeth Godnes, Iris

Veitrafikkulykker med personskade, desember 1993 5 20Arbeidskraftundersøkelsen, 4. kv. 1993 6 4

Stenseng, Audhild Overby. Design: Enzo Finger Detaljomsetningsindeksen, november 1993 7 16Design. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år: kr590,-. Enkeltnr.: kr 35,-. ISSN 0804-0524.Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk!

Omsetningsindeks, forretningsmessig tjenesteyting,3. kv. 1993 7 23

Statistisk sentralbyrå. Barnevernsinstitusjoner, 1992 8 2Utenrikshandelen med varer, desember 1993 (fore-løpige tall) 9Byggekostnadsindeks, boliger, desember 1993 9 15

Annet stoff:Alternativ bruk av forsvarsutgiftene 3Befolkningsvekst i sentrale strøk - tilbakegangi småkommuner 4-5Økonomiske nøkkeltall 10- 11

Publikasjoner

Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og resultater fraforskningsvirksomheten i en rekke ulike serier ogperiodiske publikasjoner.

Norges offisielle statistikk formidler statistikkhovedsakelig i form av tabeller. I denne serien inngårogså Statistisk årbok og Flistorisk statistikk.Samfunnsspeilet og økonomiske analyser ertidsskrifter som bringer utdypende kommentarer oganalyser.Statistiske analyser bringer mer "populære"analyser, som retter seg mot en større leserkrets.Sosiale og økonomiske studier er en serie forforskningsformidling.Rapporter utgis i tilknytning til de enkeltestatistikkområdene eller aktuelle prosjekter ogoppdrag.

Bestilling av publikasjoner:For abonnement, samt kjøp av enkeltpublikasjoner:Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice,Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo.Telefon: 22 86 49 64. Telefax: 22 86 49 76.

Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos:Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner,Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep., 0033 Oslo.Telefon: 22 11 67 70. Telefax: 22 42 05 51.

Alle publikasjoner finnes i Statistisk sentralbyråsbibliotek.

Telefon: 22 86 46 42/43. Telefax: 22 86 45 04.

SSB-DATA er Statistisk sentralbyrås elektronisketjeneste med to hoveddatabaser for formidling;Regionalstatistisk database og Tidsseriedatabasen somer under utvikling. I tillegg finnes en on-line-tjeneste ogdiskett- og CD-ROM-produkter.

Mer informasjon: Marta Prerovska,Telefon: 62 88 52 68. Telefax: 62 88 50 30.

Nye publikasjoner

Olje- og gassvirksomhet 3. kvartal 1993Statistikk og analysePublikasjonen gir en samlet og detaljert oversikt over oljeog gassvirk-somheten på norsk kontinentalsokkel. Den kvartalsvise investeringsstati-stikken med oppgaver over påløpte kostnader til leting, feltutbygging, felti drift og landvirksomheten og investeringsanslag for 12-18 månederframover, utgjør hovedinnholdet i publikasjonen (Norges offisielle statis-tikk C 109, 112 sider, kr 55, ISBN 82-537-3938-9)

Jordbruksstatistikk 1992Gir eit samla oversyn over jordbruksstatistikken, med årleg statistikk overavlingane i jordbruk og hagebruk, kjøtkontroll, ulike investeringstiltak ijordbruket, inntekt og formue mv. Det er også med eit oversyn over prisarpå jordbruksprodukt og produksjonsmiddel (Noregs offisielle statistikkC 110, 168 sider, kr 85, ISBN 82-537-3939-7)

Energistatistikk 1992Publikasjonen inneheld tal for totalt energiforbruk framstilt i form avenergivare- og energibalansar, energirekneskapar, hovudtal for elektrisi-tet, råolje, naturgass, petroleumsprodukt, kol og koks, samt statistikk overprisar og prisendringar på dei ulike energiberarane og temperaturoppgå-ver (Noregs offisielle statistikk C 114, 88 sider, kr 65, ISBN 82-537-3943-5)

Ukens statistikk nr. 3/94

Alternativ bruk av forsvarsutgiftene:

Mange positive virkningerfor norsk økonomiDersom utgiftene til Forsvaret i stedet brukes på helse i kommunene vil det de nærmeste tiår virkepositivt både for sysselsetting, BNP og privat konsum. Skattelette vil ikke gi like positive effekter,viser en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå der førstekonsulent Stein Inge Hove har beregnetalternativ bruk av forsvarsmidlene.

Markedene vil ikke selv "ordneopp" i de problemer som oppstårdersom forsvarsutgiftene fjernes.Selv om privat sektor bedrer kon-kurranseevnen, vil både BNP og sys-selsetting falle. De samfunnsøkono-miske og næringsmessige effekteneav reduserte forsvarsutgifter vil istor grad være avhengig av den al-ternative ressursbruken.

Stein Inge Hove har brukt den ma-kroøkonomiske modellen MODAGog gjort fire forskjellige fremskriv-ninger. MODAG er en modell fornorsk økonomi som benyttes til ma-kroøkonomisk planlegging og analy-ser av offentlig politikk. Den førstefremskrivningen er en såkalt "refe-ransebane", der det militære konsu-met vokser slik at det utgjør 3-3,1prosent av bruttonasjonalproduktet(BNP). Alternativene sammenlignesså med referansebanen. Det førsteer ensidig nedrustning, der det mili-tære konsumet fjernes i løpet av 14år. I det neste brukes reduksjonen iforsvarsutgiftene til skattelette forhusholdningene. I det siste går pen-gene til økt helsekonsum i kommu-nene. De to siste er konstruert slikat differensen fra referansebanenmellom offentlig konsum (målt i lø-

Ledighetsrate. Nivå

'

...

-

% -1..... ,•••■

N..., •••• /".

%■. • \\ . .

1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030Referanse- Nedrustnings- Skatte- Helse-banen alternativet alternativet alternativet

•II■1

pende priser) og skatteinntekter frahusholdningene ligger fast. For-skjellene mellom alternativene ertydelige, både på kort og lang sikt.

Flere kvinner i arbeidSatsing pa en arbeidsintensiv helse-sektor gir positive utslag på syssel-settingen, og spesielt vil den gi flerekvinnearbeidsplasser. Skattelettefor husholdningene vil bidra til re-dusert vekst i lønnskostnadene ogbedret konkurranseevne, slik atbåde verdiskapning og sysselsettingøker i privat næringsvirksomhet.Skattealternativet kan likevel ikkekonkurrere med satsing på offentligvelferd når det gjelder virkninger påsamlet sysselsetting og samlet ver-diskapning.

Mange jobber deltid i helsevesenet.Derfor blir det ekstra mange syssel-satte sett i forhold til økningen i ti-meverkene dersom pengene somtas fra forsvarsbudsjettet går tilkommunenes helsebudsjetter. I dager den gjennomsnittlige arbeidsti-den pr. ansatt i den kommunale hel-sesektoren 60 prosent av arbeidsti-den i Forsvaret. I "helsealternati-vet" vil antall sysselsatte i offentligforvaltning øke med i overkant av70 000 i år 2005, dvs. med 9 pro-sent. Tilsvarende økning i timeverkvil være 4 prosent. Økningen i of-fentlig sysselsetting skaper et pressi arbeidsmarkedet som medførerøkt lønnsvekst og redusert syssel-setting i privat næringsvirksomhet.Disse effektene motvirkes noe vedat økte muligheter for arbeid i tradi-sjonelle kvinneyrker medfører atflere kvinner melder seg på arbeids-markedet. Men samlet sett vil sys-selsettingen øke og ledigheten avta.

Kilde

Stein Inge Hove: Nedrustning av For-svaret. En modellbasert analyse.Notater 93147. Mer informasjon: Stein IngeHove, tlf 22 86 48 09.

Hva med verdiskapningen?På kort sikt er det mer effektivt åstyrke helsesektoren enn å gi skatte-letter målt ved virkningen på BNP.Så lenge arbeidsledigheten forblirpå et relativt høyt nivå, vil økt of-fentlig konsum ikke gi betydelig for-verring av konkurranseevnen. Dettar også noe tid før bedringen i kon-kurranseevnen, som vi får ved å giskatteletter, slår ut i produksjon ogsysselsetting. Derved blir ikke privatsektors verdiskapning særlig påvir-ket av hvordan de frigjorte forsvars-utgiftene brukes. På kort sikt vilderved endringen i offentlig verdi-skapning dominere utviklingen isamlet verdiskapning.

På lang sikt er det mer uklart omdet er helse- eller skattealternativetsom er best. Samlet verdiskapning,målt ved BNP, blir i begge alternati-vene om lag som i referansebanen.Det mest markerte skillet mellomde to alternativene er hvordan kon-kurranseevnen og derved aktivite-ten i privat sektor påvirkes. I skatte-alternativet blir den stimulert, mensden fortrenges i helsealternativet.Det blir et spørsmål om hva manforetrekker, et omfattende tilbud avhelsetjenester eller et bredt spekterav varer og tjenester.

Bruttonasjonalprodukt. Prosentvis 0,avvik fra referansebanen

1,5‘...

0,5

,,,, „ I I I I ,

0

-0.5

-1

-1,5

-2 •"lom

-2,51990 1995 2000 2005 2010

Nedrustnings- Skatte-alternativet alternativet

65,5

54,5

43.5

32.5

2

2015 2020 2025 2030Helse-alternativet


-31511•111

Befol kningsvekst i sentrale stroktilbakegang is måkommuner

Folketallet i Norge vil de kommende ti årene øke mest i sentrale strok. Rundt 200 kommuner kan fånedgang; de fleste utkantkommuner. Det viser Statistisk sentralbyrås nye befolkningsframskriving.

Den årlige veksten i landets folke-tall vil ventelig bli mellom 0,34 og0,73 prosent det kommende tiåret.Oslo og Rogaland vil få sterkest re-lativ vekst, 1 prosent årlig. Tele-mark, Oppland, Hedmark, Østfold,Sogn og Fjordane, Møre og Roms-dal, Nord-Trøndelag og Nordlandvil få en nokså svak økning. Ingenfylker vil fa nedgang de første ti åre-ne ut fra mellomalternativet (M1)som omtales her.

ØstlandetØstfold får svak vekst når de sisteårenes flyttemønster ligger til grunn.Hvaler kommune vokser raskest(0,8 prosent årlig) og Rømskog fårlike sterk tilbakegang. I Akershus vilalle kommuner unntatt Hurdal fa enøkning, Oslos nabokommuner i vestog sør på over 1 prosent årlig. Imid-lertid vil Oslo vokse nesten likeraskt som sine nabokommuner.

Befolkningsframskrivingen gir be-regninger av folketallet etter1993 few kommuner, fylker oglandet totalt. Framskrivingenficoreligger i flere alternativer ba-sert på ulike forutsetninger. Artik-kelen er først og fremst basert pået mellomalternativ for fruktbar-het, forventet levealder og netto-innvandring, samt innenlandsflyttemønster som gjennomsnittetav årene 1988-92 (se M1 i tabel-len). For fylkes- og kommunetaller tallene langt mindre sikre ennfor nasjonale tall. Vi kan ikke påsamme måte anta at folketalletender opp mellom høyeste og la-veste alternativ. Det vi angir, erderimot hvordan befolkningsut-viklingen kan bli i fylker og kom-muner dersom flyttemønsteret frade siste årene opprettholdes, for-utsatt samme utviklingsretningfor fruktbarhet, dødelighet oginnvandringsoverskudd som forlandet som helhet. Nærmere om-tale av forutsetningene og nasjo-nale resultater er gitt i Ukens sta-tistikk 51/52 1993.

Hedmark og Oppland får lav relativvekst, rundt 0,2 prosent årlig. I beg-ge fylkene kan en rekke utkantkom-muner få færre innbyggere, Renda-len (Hedmark) og Etnedal (Oppland)er de mest typiske eksemplene. Ibegge fylker er det stort sett de stør-ste by- og tettstedskommunene somvil vokse raskest. Buskerud, som sam-let vokser mer, får også en del kom-muner med klar nedgang, f.eks.Sigdal og Flå. I Lier og Røyken vilderimot folketallet øke raskt. I Vest-fold får ingen kommuner tilbake-gang. Lardal skiller seg ut med stag-nasjon, og Tonsbergregionen mednoe sterkere vekst i folketallet ennresten av fylket. Telemark er et avfylkene med svakest vekst, og en delkommuner vil få relativt sterk tilba-kegang. Vekst over 0,5 prosent årligblir det bare i Siljan, Bamble og Vinje.

Sørlandet og VestlandetAgderfylkene kommer ut med klarvekst totalt, men begge fylkene fårifølge beregningen noen få innlands-kommuner i tilbakegang, først ogfremst A. mli og Bygland (Aust-Agder)og Hægebostad (Vest-Agder). I Aust-Agder får Grimstad og Lillesand envekst rundt 1 prosent årlig, i Vest-Agder får Kristiansand og Søgne velså høy vekst.

Som et av de sterkeste vekstfylkenehar Rogaland også mange kommu-ner der folketallet vil øke raskt, som

Alternativer* og forutsetninger pr. 01,komponent

AlternativerLi Ml M2 H1

FruktbarhetGi.sn. ant. barn pr. kvinnefedt 1980 og senere 1,68 1,88 1,88 2,10DødelighetForventet levealder 2050

Menn 76,0 79,0 79,0 82,0Kvinner 81,5 84,5 84,5 87,5

NettoinnvandringÅrlig f.o.m.1998 4000 8000 8000 12000Innenlands flytting

Fllytterate som 1988- 1988- 1973- 1988-reg istrerti -92 92 82 92

" I alt 7 alternativer er beskrevet i Ukens statistikk51/52 1993.

Årlig vekst i totalt folketall 1993- ow2003, etter ulike framskrivings-alternativ. Prosent. Sentralitet og fylke

AlternativerL1 M1 M2 HI

Hele landet. 0,34 0,54 0,54 0,73Sentralitet*

0 -0,24 -0,11 0,34 0,071 0,26 0,34 0,74 0,542 0,29 0,45 0,60 0,633 0,61 0,88 0,56 1,07

Fylkeøstfold 0,05 0,23 0,47 0,42Akershus 0 r70 0,92 0,74 1,12Oslo 0,57 1,00 -0,00 1,16Hledmark 0,09 0,24 0,59 0,42Oppland 0„02 0,16 0,46 0,34Buskerud 0,19 0,40 0,75 0,57Vestfold 0,47 0,62 0,52 0,79Telemark -0,03 0,14 0,45 0,31Aust-Agder 0,39 0,51 0,91 0,74Vest-Agder 0,51 0,73 0,67 0,89Rogaland 0,71 0,98 1,06 1,18Hordaland 0,39 0,58 0,46 0,76Sogn og Fjordane 0,21 0,28 0,49 0,49More og Romsdal 0,08 0,18 0,47 0,38Sør-Trøndelag 0,34 0,55 0,49 0,71Nord-Trøndelag 0,06 0,15 0,62 0,35Nordland 0,01 0,14 0,39 0,31Troms 0,22 0,39 0,73 0,56Finnmark 0,31 0,38 0,54 0,61

*0 minst sentrale kommuner.

Haugesund, Sandnes og Stavangermed omegn. Gjesdal, Randaberg ogSola vil være blant de sterkestevekstkommunene i landet (rundt 2prosent årlig). Noen få kommunerer i klar tilbakegang også her, somSauda og Suldal. I Hordaland finnervi også kontraster, feks. mellom en-kelte kommuner i Hardanger, medmer enn 0,5 prosent årlig tilbake-gang og Fjell kommune med årligvekst opp mot 2 prosent.

I Sogn og Fjordane vil økningen ifolketallet være moderat, og enkeltesmå kystkommuner ligger an tilnedgang. Tettstedene Sogndal, Flo-ra og Førde kan derimot få betyde-lig vekst. More og Romsdal kan fåenda svakere samlet folketallsvekstenn nabofylket. Mange småkommu-ner, særlig på Nordmøre, vil få ned-gang framover, Ulstein og Frei kom-mer ut med klart sterkere vekst ennde øvrige kommunene.


010Personer drept. 1958-1993

Drep e

400

300

200

500

100

01958 1968 1978 1988 1990 1992

1963 1973 1983 1989 1991 1993

Personer drept etter alder. 1990-1993

Drepte160

140

120

100

80

60

40

20

O

;11■1•11R,

Stadig færre barn og ungeblir drept i trafikken1 1958 omkom 70 barn under 15år i trafikken. Tilsvarende tallfor 1993 var 21. På disse årenehar det vært en relativt jevnnedgang i barneulykkene. Ogsåfor ungdom har ulykkestallenegått ned de siste ti årene.278 personer omkom i trafikken i1993, viser de foreløpige tallene.Det er 47 færre enn året før, og detlaveste antall trafikkdrepte på 35 år.Det er imidlertid store forskjeller ialdersfordelingen fra 1958 til 1993.78 ungdommer i alderen 15-24 bledrept i fjor, mot 35 i 1958. Ulykkes-tallene for denne aldersgruppen harimidlertid også gått markert ned desiste ti årene. I 1983 ble 147 unge ialderen 15-24 år dødsofre i trafik-ken, dvs , nesten dobbelt så mangesom i 1993.

Barneulykkene kraftig redusertI årene 1958 til 1975 ble mellom 70

og 100 barn under 15 år drept i vei-trafikken hvert år. I tidsrommet1976 til 1979 lå antall omkomnebarn mellom 50 og 60. Første halv-del av 1980-tallet var dødstallenekommet ned mellom 30 og 40. I desiste fem årene, fra 1987 til 1993har antall barn drept i trafikkenhvert år ligget mellom 20 og 30.

Færre bilførere og passasjererblir dreptAv de 278 omkomne i 1993 var 171bilførere og passasjerer. De øvrigedødsofrene var 22 på motorsykkel,8 mopedister, 18 på sykkel, 47 fot-gjengere/akende og 12 andre. Ned-gangen er størst for bilførere ogpassasjerer, med til sammen 38 feer-re drepte. Fra 1986 med 259 dreptebilførere og passasjerer og fram til1993 har det vært en relativt jevnnedgang i antall omkomne i dennetrafikantgruppen.

Desembertrafikken23 personer omkom og 711 ble skaddi desembertrafikken i flor. Tilsvaren-de tall for samme måned i 1992 varhhv. 36 og 806. Det endelige talletfor skadde steg til 942 i desember1992, mens ingen flere omkom avskadene de fikk denne måneden. Deforeløpige tallene for hele fjoråretviser 11 129 trafikkskadde, menstilsvarende tall for 1992 var 11 063.Det endelige tallet økte til 11 404.Statistikken omfatter bare ulykkersom er meldt til politiet. Dette med-fører en underrapportering, spesieltfor de mindre alvorlige ulykkene.

Ny statistikk

Veitrafikkulykker med personskade.desember 1993.Statistikken gis ut hver måned i Ukens statis-tikk og årlig i Norges offisielle statistikk(NOS) Veitrafikkulykker. Også tilgjengelig iSSB-DATA. Mer informasjon: Aud-Marit Beck,tlf 62 88 54 20. Vedleggstabeller side: 20-22.

-6 ar 7-14 ar 15-24 a 25-64 a• 1990 El 1991 D 1992 D 199365- ar

Trøndelag og Nord-NorgeI Trøndelag er det Trondheim medomegn som vil få sterkest vekst,sammen med tettstedene Levangerog Stjørdal, samt Røyrvik. Begge fyl-kene har nokså mange kommunersom ligger an til klar tilbakegang.I beregninger basert på 80-talletsflyttemønster kom Finnmark ogNordland ut med nedgang i folketal-let og Troms med svak vekst. Denye beregningene gir grunn til stør-re optimisme. Både Troms og Finn-

mark kan vente klar økning. Veks-ten vil bli noe svakere i Nordland.Troms er et fylke med store kontras-ter. Mens Ibestad og Bjarkøy er dekommunene i landet som kan ventesterkest reduksjon i folketallet, lig-ger Tromso an til en sterk økning.Finnmark har også enkelte kyst-kommuner som ligger an til klar til-bakegang, men tilbakegangen herer langt mindre enn ved forrigeframskriving. Også dette fylket haren vekstkommune som skiller seg

klart ut, Alta. I Nordland kan hele30 av fylkets 45 kommuner ventetilbakegang, mens Bodø kan få nok-så sterk folketallsvekst.

KildeBefolkningsframskriving, 1993.Mer detaljerte tall for fylkene og kommunenekommer i serien Regionalstatistikk nr. 1 1994.Mer informasjon: Kirsten Enger Dybendal, tlf62 88 52 96 1 Irene Aamodt, tlf 62 88 52 64(regionale tall /tabellbestillinger), Inger Tex-mon, tlf 22 86 48 73 I Nico Keilman, tlf22 86 48 70 (spm. om modellberegningene).


180170160150140130120110100908070

Jan.89 Jan 90 Jan.91 Jan.92 Jan.93

00

I.

P

Arbeidskraft-undersøkelsen, 4. kv. 1993:

Økning i sysselsettingenSysselsettingen økte med om lag 15 000 personer fra 4. kvartal 1992 til 4. kvartal 1993. Samtidig bledet 6 000 færre arbeidsløse. Dette viser nye tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse(AKU).De siste tallene fra AKU viser en bed-ring på arbeidsmarkedet. At vi fåren vekst i sysselsettingen er i trådmed den trend AKU har vist gjen-nom 1993. Det er for tidlig å si atarbeidsløsheten er på vei ned pågrunnlag av tallene bare for 4. kvar-tal. AKU er en utvalgsundersøkelsemed tilfeldige svingninger, og manbør derfor ikke fokusere for sterktpå et enkelt kvartalstall. Ifølge AKUhar arbeidsløsheten vært stabil i 1993.

Bedring for ungdomTallene for 4. kvartal 1993 indikererat nedgangen i sysselsettingen blantungdom (16-24 år) er i ferd med åflate ut. Denne endringen er et vik-tig bidrag til den samlede veksten isysselsettingen. Det er den sterkenedgangen for ungdom som harvært hovedårsaken til at den totalesysselsettingen har gått ned de sisteårene. Også ledighetstallene indike-rer en bedring i arbeidsmarkedetfor ungdommen. I 4. kvartal 1993var ledigheten 11,7 prosent, mot12,1 året før.

I aldersgruppa 25-54 år har det alle-rede i to-tre år vært en viss vekst itallet på sysselsatte. For kvinner idenne aldersgruppa har veksten gittseg utslag i økt yrkesfrekvens. Formenn svarer veksten i sysselsettin-gen til økningen i befolkningen isamme aldersgruppe. Differansen

Arbeidsstyrken, sysselsatte og ut- 011>forte ukeverk. Sesongjusterte tall. 401 000

2.200

2.100

2.000

1.900

1.800• „

1.700 -

1.600 Jan.89 Jan.90 Jan.91 Jan 92 Jan.93

Arbeidsstyrken Sysselsatte ukeverkUtførte

mellom menns og kvinners yrkesfre-kvens er nå knapt 12 prosentpoeng,halvparten av hva den var i 1980.Men fremdeles er det store forskjel-ler i arbeidstid. Nær halvparten avkvinnene er deltidsarbeidende, mensbare 10 prosent av mennene er det.

Tjenesteytende næringer viservekstFor 1993 sett under ett er det småendringer i sysselsettingen for defleste næringer. I offentlig tjeneste-yting fortsetter økningen i tallet påsysselsatte, om enn noe avdempet i1993. En del av denne økningengjelder dessuten personer på ar-beidsmarkedstiltak. Flere års ned-gang i transportnæringen ser ut til åha stoppet opp. For bygge- og an-leggsvirksomhet viser AKU at denlangvarige nedgangen har snudd tilen viss oppgang i løpet av 1993. Forde øvrige næringer er det små end-ringer fra 1992 til 1993.

Den klare nedgangen AKU viser forsysselsatte i industrien fra 4. kvartal1992 til 4. kvartal 1993 skyldes tro-lig tilfeldige utslag i AKU i 1992.Tallet på sysselsatte lå da sværthøyt. Jamført med sysselsettingstal-let i industrien i 4. kvartal 1991 lig-ger tallet i 4. kvartal 1993 8 000høyere.

Nedgang i ledighetenI 4. kvartal 1993 var det 109 000 ar-beidsløse (arbeidssøkere uten ar-beidsinntekt), en nedgang på 6 000fra samme kvartal i 1992. De ut-gjorde 5,1 prosent av arbeidsstyr-ken, 5,6 prosent for menn og 4,6 forkvinner. For ungdom i alderen 16-24 år var ledigheten på 11,7 pro-sent, mot 4,3 prosent for alders-gruppa 25-54 år. Av de 109 000 ar-

Ny statistikk

Arbeidskraftundersøkelsen, 4. kv. 1993.Statistikken utgis kvartalsvis i Ukens statis-tikk. Detaljerte tall i Grunntabeller fra Ar-beidskraftundersokelsene. Mer informasjon:Tor Petter Bo, tlf 22 86 47 871Inger Hå land,tlf 22 86 47 80. Vedleggstabeller side: 4-13.

beidsløse totalt var det 16 000 somoppgav skolegang eller studier somsin hovedsakelige virksomhet.

Flere langtidsledige48 prosent av de arbeidsløse varlangtidsledige, dvs. med en sam-menhengende ledighetsperiode påover et halvt år fram til 4. kvartal1993. I samme kvartal året før varandelen 44 prosent. Denne øknin-gen i langtidsledigheten gjelder per-soner med en ledighetsperiode påover et år. 30 prosent av de arbeids-løse har vært uten arbeid så lenge.Det er normalt at andelen langtids-ledige øker når ledigheten totaltstabiliseres eller går ned, ettersomtilstrømningen av nye arbeidsløsebegrenses. AKUs arbeidsløshetstallpå 109 000 må ikke forveksles medArbeidsdirektoratets tall for regist-rerte arbeidsløse, hvor gjennomsnit-tet for de tre månedene i 4. kvartal1993 var 107 200.

Flere undersysselsatteI 4. kvartal 1993 var det i alt 91 000undersysselsatte, dvs, deltidsansat-te som søker mer arbeid. Dette er5 000 flere enn på samme tid åretfør. Av de undersysselsatte var67 000 kvinner, en økning på 3 000i løpet av det siste året, og de ut-gjorde 15 prosent av alle deltidsan-satte kvinner.

Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt, owregistrerte arbeidslose og regist- 40rerte arbeidsløse + arbeidsmarkeds-tiltak. Sesongjusterte tall. 1 000

Arbeidssokere uten Registrerte Registrerte arbeids-arbeidsinntekt arbeidslose lose og tiltak


Ukens statistikk

20. januar 1994

Vedleggstabeller

Emne Tabell

Side25 Barnevemsinstitusjoner, 1992

Plasser i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype og eierforhold. Fylke.Pr. 1.2. 1993

2Beboere i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype, kjønn og alder.Pr. 1.2. 1993Beboere i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype og lengden på opp-holdet. Pr. 1.2. 1993Årsverk i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype og stilling. Pr. 1.2. 1993Brutto driftsutgifter i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype og eierforhold.Fylke. 1 000 kr. Pr. 1.2. 1993

32 Arbeidskraftundersøkelsen, 4. kv. 1993 Personer 16-74 år i arbeidsstyrken, utførte ukeverk, registrerte arbeidsløse ogpersoner i arbeidsmarkedstiltak. 1 000 og prosent. 1980-1993Personer i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidssøkere utenarbeidsinntekt, etter kjønn. 1 000 og prosent. 1980-1993

5

Personer i alt, sysselsatte etter avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke og arbeidssøkereuten arbeidsinntekt, etter alder og kjenn. 1 000. 1992 og 1993

6

Arbeidsstyrken etter alder og kjenn. 1 000 og i prosent av alle personer i hvergruppe. 1992 og 1993

7Sysselsatte etter næring. 1 000. 1992 og 1993

8

Personer i alt, sysselsatte, fravær fra arbeid og årsak til fravær, etter kjenn.1 000 og prosent. 19920g 1993

9

Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt etter kjenn og alder. 1 000 og prosent. 1992og 1993

10Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt etter sokingens varighet. 1992 og 1993

11

Arbeidssøkere og undersysselsatte, etter kjønn og ønsket arbeidstid/avtaltarbeidstid pr. uke. Tilbud av ukeverk (à 37,5 timer). 1 000. 1992 og 1993

12

Sysselsatte i alt og etter region og næring. 1 000. 1980 og 1985-1993

1343 Byggekostnadsindeks, boliger, desember 1993

Byggekostnadsindeks for boliger (1978=100). Des. 1992-des. 1993

1545 Detaljomsetningsindeksen, november 1993

Detaljomsetning. Verdiindeks. 1992=100. Jan. 1990-nov. 1993

16Detaljomsetning. Volumindeks. 1992=100. Jan. 1990-nov. 1993

18

Detaljomsetning. Volumindeks, sesongjustert. 1992=100. Jan.-nov. 1993

1946 Veitrafikkulykker med personskade, desember 1993

Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd, etter måned. 1990-1993

20Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd. Fylke. Jan.-des. 1992 og jan.-des. 1993

20Veitrafikkulykker og peroner drept eller skadd, etter trafikantgruppe. Fylke.Des. 1993

21Personer drept eller skadd, etter alder og trafikantgruppe. Jan.-des. 1992 ogjan.-des. 1993

21Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd. Politidistrikt. Jan.-des. 1992 ogjan.-des. 1993

2247 Omsetningsindeks, forretningsmessig tjenesteyting, 3. kv. 1993

Forretningsmessig tjenesteyting, verdiindeks. 1990=100. 1. kv. 1990-3. kv. 1993 23

Barnevernsinstitusjoner, 1992

Tabell 1. Plasser i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype og eierforhold. Fylke. Pr. 1.2. 1993

Eierforhold ogfylke

Barnehjem Akutt- og

Ungdomshjem Barne- og Mødrehjem utrednings- Andre insti-ungdomshjem institusjoner tusj oner

Insti-tu-sjoner

Plas-ser

Insti-tu-sjoner

Plas-ser

Insti-tu-sjoner

Plas-ser

Insti-tu-sjoner

Pias-ser

Insti-tu-sjoner

Pias-ser

Insti-tu-sjoner

Pias-ser

Hele landet . 33 258 48 370 8 70 11 120 26 194 17 143

EierforholdKommunal 2 15 8 68 - - - - 8 56 - -Fylkeskommunal 16 125 30 219 5 44 3 19 16 117 6 40Statlig - - 1 24 - - - - - - 1 8Privat 12 94 9 59 2 16 7 84 2 21 8 85Annet 3 24 - - 1 10 1 17 - - 2 10FYLKEØstfold 1 8 4 27 1 8 - - 2 11 1 4Akershus 1 8 3 24 2 16 - - 3 20 1 6Oslo 7 63 7 64 - - 4 77 5 39 1 18Hedmark 1 8 3 25 - - 1 2 - - 2 12Oppland 2 9 - - - - - - 1 8 2 28Buskerud 4 32 - - - - - - 1 12 1 12Vestfold - - 2 20 - - 1 7 2 12 - -Telemark 2 20 2 15 1 8 - - - - - -Aust-Agder 1 15 1 10 - - - - 1 5 1 4Vest-Agder 1 8 - - - - - - 2 18 - -Rogaland 3 17 4 24 - - 2 10 3 22 - -Hordaland 5 35 4 26 1 16 1 10 3 20 1 8Sogn og Fjordane - - 2 9 1 6 - - - - 2 9MOre og Romsdal - - 3 18 1 10 1 7 - - - -Sør-Trøndelag 2 13 5 38 - - - - 2 11 - -Nord-Trøndelag . 1 6 2 36 1 6 - - - - - -Nordland - - 1 6 - - 1 7 1 16 - -Troms 1 6 3 16 - - - - - - 4 39Finnmark 1 10 2 12 - - - - - - 1 3

Tabell 2. Beboere i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype, kjønn og alder. Pr. 1.2. 1993

Kjønn og alder I alt Barne-hjem

Ungdoms-hjem

Barne-ogungdoms-hjem

MOdre-hjem

Akutt- ogutrednings-institu-sjoner

Andreinstitu-sjoner

Begge kjønn 1032 198 351 69 106 199 109- 2år 98 9 - 3 65 20 1

3- 6" 89 29 - 14 20 25 17 - 13 247 109 23 31 19 46 19

14 - 17 N 504 49 281 17 2 95 6018 - 21 " 94 2 47 4 - 13 28

Gutter 540 99 192 28 60 100 61- 2år 56 7 - 2 36 11 -

3- 6" 51 15 - 6 13 16 17 - 13 " 126 53 11 14 11 26 1114 - 17 " 256 23 155 6 - 40 3218 - 21 " 51 1 26 - - 7 17

Jenter 492 99 159 41 46 99 48- 2år 42 2 - 1 29 9 1

3- 6" 38 14 - 8 7 9 -7 - 13 " 121 56 12 17 8 20 8

14 - 17 " 248 26 126 11 2 55 2818 - 21 " 43 1 21 4 - 6 11

Tabell 3. Beboere i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype og lengden på oppholdet. Pr. 1.2. 1993

Lengde på oppholdet I alt Barne-hjem

Ungdoms-hjem


Modre-hjem


Andreinstitu-sjoner

Beboere i alt 1032 198 351 69 106 199 109

0 - 6 mnd 443 66 111 27 41 171 277 - 11 " 221 52 73 11 32 22 31

12 - 23 " 187 39 79 16 26 5 2224 - 35 " 109 15 62 5 6 1 203- 6år 61 20 26 6 1 - 87 år eller mer 11 6 - 4 - 1

2

Barnevernsinstitusjoner, 1992

Tabell 4. Årsverk i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype og stilling. Pr. 1.2. 1993

Stilling I alt Barne-hjem

Ungdoms-hjem


MOdre-hjem


Andreinstitu-sjoner

I alt 1947 386 583 102 124 538 214

Leger/psykiatere 2 1 - - 1 - -Psykologer 28 2 5 1 1 18 1Sykepleiere 27 4 6 1 1 9 6Hjelpepleiere 93 26 22 14 8 16 7Ergoterapeuter 3 1 - 1 1 -Barnevernspedagoger . . 438 95 136 25 26 123 33Sosionomer 160 23 39 9 24 54 11Vernepleiere 57 10 22 4 2 13 6Lærer/førskolelærer . . 276 56 81 13 20 79 27Aktivitører 13 1 1 1 - 9 1Annen høyere utdanning 76 12 20 3 4 27 10Faglært personell 185 31 44 6 13 45 46Ufaglært personell 587 124 205 27 21 144 66

Tabell 5. Brutto driftsutgifter i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype og eierforhold. Fylke.1 000 kr. Pr. 1.2. 1993

Eierforhold og fylke I alt Barne-hjem

Ungdoms-hjem


Madre-hjem


Andreinstitu-sjoner

Brutto driftsutgifter 635756 114769 202296 31156 45763 165598 76174

EierforholdOffentlig 449064 60558 171232 22806 11764 152124 30580Privat 165612 46372 31064 4771 28479 13474 41452Annet 21082 7839 - 3579 5521 - 4143FYLKEØstfold 23531 3936 14625 331 - 3632 1007Akershus 47900 4617 13169 8373 - 19798 1943Oslo 144529 30488 31391 - 20628 52805 9217Hedmark 33189 5129 18716 - 2093 - 7251Oppland 34422 4697 - - - 5832 23893Buskerud 18673 12859 - - - - 5814Vestfold 19343 - 6596 - 3616 9131Telemark 21676 8669 8670 4337Aust-Agder 13568 4769 4514 - - 4285 -Vest-Agder 17098 4363 - - - 12735 -Rogaland 51148 11236 16173 - 5451 18288 -Hordaland 63836 12337 18755 7603 4746 16573 3822Sogn og Fjordane 13564 - 4715 3340 - - 5509More og romsdal 14697 - 6813 3579 4305 - -Sør-Trøndelag 29276 3115 16776 - - 9385 -Nord-Trøndelag 23090 - 19497 3593 - - -Nordland 22267 - 4206 - 4925 13136 -Troms 28878 4504 9676 - - - 14698Finnmark 15074 4050 8004 - - - 3020

3

Arbeidskraftundersokelsen, 4. kv. 1993

Tabell 1. Personer 16-74 år i arbeidsstyrken, utførte ukeverk, registrerte arbeidsløse og personer iarbeidsmarkedstiltak. 1 000 og prosent

Arbeidskraftundersøkelsen (MW) Registrerte 2)

Ar kvartal

Arbeidsstyrken Sysselsatte Arbeidssøkere I ar-Per- Utførte Ar- beids-soner Pro- Pro- ukeverk Pro- beids- mar-16-74 I alt sent I alt sent (37,5 t.) I alt sent 1)løse keds-år tiltak 3)

1000

1980 ...... .. 2 8871985 3 0041986 3 0241987 3 0461988 3 0711989 3 0871990 3 0941991 3 1051992 3 1161993 3 126

1981 221982 281983 211984 211985 251986 4) 201987 221988 251989 161990 71991 111992 111993 10

1991 1 .... 3 1092... • 3 1073 .... 3 1034 .... 3 101

1992 1 .... 3 1182 .... 3 1163 .... 3 1154 .... 3 112

1993 1 3 1282 .... 3 1263 .... 3 1244 .... 3 122

1991 1 .... 102.... 93.... 124.... 13

1992 1 . ... 92.... 93 . ... 124 . ... 11

1993 1.... 102...... • 103.... 94.... 10

1000 1000 1000 1000 1000 1000

Arsgjennomsnitt

1 940 67,2 1 908 66,1 1 707 32 1,7 22 7

2 068 68,8 2 014 67,0 1 789 54 2,6 52 24

2 128 70,4 2 086 69,0 1 854 42 2,0 36 14

2 171 71,3 2 126 69,8 1 876 45 2,1 32 7

2 183 71,1 2 114 68,8 1 810 69 3,2 49 8

2 155 69,8 2 049 66,4 1 749 106 4,9 83 34

2 142 69,2 2 030 65,6 1 698 112 5,2 93 40

2 126 68,5 2 010 64,7 1 666 116 5,5 101 45

2 130 68,4 2 004 64,3 1 660 126 5,9 114 49

2 131 68,2 2 004 64,1 1 668 127 6,0 118 57

Endring fra året før

35 27 16 8 6 120 8 -5 12 13 119 2 -8 17 23 6

20 25 22 -5 3 5

34 44 57 -10 -15 4

60 (46) 72 (58) 65 -12 -16 -10

43 40 22 3 -4 -7

12 -12 24 17 1-28 -65 37 34 26

-13 -19 6 10 6

-16 -20 -33 4 8 5

4 -6 -6 10 13 41 o 8 1 4 8

Kvartalstall 5)

2 108 67,8 1 988 63,9 1 738 120 5,7 100 49

2 107 67,8 1 997 64,3 1 687 110 5,2 94 46

2 169 69,9 2 046 65,9 1 462 123 5,7 109 34

2 121 68,4 2 009 64,8 1 777 112 5,3 100 50

2 111 67,7 1 980 63,5 1 725 132 6,2 116 52

2 122 68,1 1 996 64,0 1 672 126 5,9 114 45

2 166 69,5 2 035 65,3 1 490 131 6,0 119 38

2 120 68,1 2 005 64,4 1 752 115 5,4 108 61

2 104 67,3 1 970 63,0 1 724 135 6,4 124 63

2 127 68,0 1 998 63,9 1 693 130 6,1 117 55

2 168 69,4 2 033 65,1 1 496 135 6,2 124 46

2 125 68,1 2 016 64,6 1 759 109 5,1 107 65

Endring fra samme kvartal året før 5)

-24 -20 -17 -4 2 2

-44 -42 -2 4 8

4 -4 -27 8 10 51 -14 -28 15 16 3

3 -8 -13 12 16 3

15 -1 -15 16 20 -1

-3 -11 8 10 4-1 -4 -25 3 8 11

-7 -10 -1 3 8 11

5 2 21 4 3 10

2 -2 6 4 5 8

5 11 7 -6 -1 4

1) Arbeidssøkere i prosent av arbeidsstyrken.2) Arbeidsdirektoratets tall. Årsgjennomsnitt er basert på de måneder som er med i AKU.3) Eksklusive attføringstiltak.4) Tallene i parentes er endringstall for 1986 med samme definisjon som i 1985.5) Referanseukene for 2.kvartal vil i enkelte år inneholde bevegelige helligdager. Dette gir brudd i

tidsserien for utførte ukeverk. I slike tilfeller er endringstall utelatt, jfr. tekstdelen.

4

Arbeidskraftundersøkelsen, 4. kv. 1993

Tabell 2. Personer i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidssøkere uten arbeidsinntekt,etter kjønn. 1 000 og prosent

Personer ialt Arbeidsstyrken Sysselsatte ArbeidssøkereAr kvartal

Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner

1980 1 446 1 440 1 1471985 1 503 1 501 1 1741986 1 518 1 505 1 1901987 1 536 1 510 1 2091988 1 544 1 528 1 2091989 1 552 1 536 1 1971990 1 554 1 540 1 1811991 1 560 1 546 1 1641992 1 567 1 550 1 1671993 1 572 1 554 1 163

793 1 133 775 14893 1 149 865 25938 1 172 914 18962 1 188 938 21974 1 173 941 36957 1 136 913 61961 1 115 915 66963 1 095 915 68963 1 090 914 76968 1 086 918 77

18282425334546485050

Endring fra gret for 1)

1981 12 10 10 25 7 21 3 41982 9 19 8 12 -1 9 9 31983 15 5 -1 20 -11 13 10 71984 5 16 3 17 4 21 ..1 -41985 16 9 7 26 18 26 -11 o1987 18 5 19 24 17 23 2 11988 . 7 18 o 12 -15 3 15 91989 8 8 -12 -17 -37 -28 25 121990 2 4 -16 4 -21 2 5 11991 6 6 -17 2 -20 o 2 21992 7 4 3 0 -5 -1 8 21993 5 4 -4 4 -4 (. 1 o

Prosent av befolkningen

Prosent avarbeidsstyrken

1980 100 100 79,3 55,1 78,3 53,8 1,3 2,31985 100 100 78,1 59,5 76,4 57,7 2,2 3,11986 100 100 78,4 62,3 77,2 60,7 1,5 2,51987 100 100 78,7 63,7 77,4 62,1 1,7 2,51988 100 100 78,3 63,7 76,0 61,6 3,0 3,41989 100 100 77,1 62,3 73,2 59,4 5,1 4,71990 100 100 76,0 62,4 71,8 59,4 5,6 4,81991 100 100 74,6 62,3 70,2 59,2 5,8 5,01992 100 100 74,5 62,2 69,6 59,0 6,5 5,11993 100 100 74,1 62,3 69,1 59,1 6,6 5,2

Kvartalstall

1991 1.... 1 563 1 547 1 153 956 1 080 908 72 48

2 .... 1 561 1 546 1 155 952 1 091 905 64 46

3 .... 1 559 1 545 1 193 976 1 122 924 70 52

4.... 1 557 1 544 1 154 967 1 088 921 66 46

1992 1 .... 1 568 1 550 1 158 954 1 074 906 84 48

2 .... 1 566 1 549 1 165 957 1 089 907 76 50

3 .... 1 566 1 550 1 190 976 1 116 920 74 57

4.... 1 564 1 549 1 153 967 1 082 923 71 43

1993 1 .... 1 574 1 554 1 146 958 1 061 909 86 49

2.... 1 572 1 554 1 164 963 1 084 914 80 49

3 .... 1 570 1 553 1 187 981 1 109 924 78 57

4 .... 1 568 1 553 1 156 968 1 092 924 65 44

Endring fra samme kvartal året for

1991 1 . ... 5 5 -28 5 -27 7 -2 -22.... 5 5 -37 -7 -33 -10 -4 2

3 .. .. 8 6 2 2 -3 -1 4 3

4.... 7 6 -5 7 -16 2 11 5

1992 1 . ... 5 3 5 -2 -6 -2 12 02.... 5 3 10 5 -2 2 12 4

3 . ... 7 5 -3 o -6 -4 4 5

4 . ... 7 5 -1 0 -6 2 5 -3

1993 1 . ... 6 4 -12 4 -13 3 2 12.... 6 5 -1 6 -5 7 4 -1

3 .. .. 4 3 -3 5 -7 4 4 o4 . ... 4 4 3 1 10 1 -6 1

1) Endringstall fra 1985 til 1986 er utelatt pga. brudd i tidsserien.

5

Arbeidskraftundersokelsen, 4. kv. 1993

Tabell 3. Personer i alt, sysselsatte etter avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke' og arbeidssøkere utenarbeidsinntekt, etter alder og kjønn. 1 000

Ars-gjennomsnitt 1992 1993

1992 1993 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv.

Personer ialt 16-74 år 3 115 3 125 3 115 3Sysselsatte 2 004 2 004 2 035 2

Kort deltid 263 260 237Lang deltid 271 280 271Heltid 1 453 1 450 1 509 1Uoppgitt arbeidstid 17 14 18

Arbeidssøkere 126 127 131

Personer ialt 16-19 år 235 226 235Sysselsatte 75 68 90

Kort deltid 43 41 35Lang deltid 9 8 16Heltid 22 19 38Uoppgitt arbeidstid 1 1 2


Personer ialt 20-24 år 335 330 336Sysselsatte 204 199 221



Menn 25-54 år 913 929 914Sysselsatte 787 791 797



Kvinner 25-54 år 870 885 870Sysselsatte 660 673 653



Menn 55-66 år 219 218 219Sysselsatte 140 138 139


Arbeidssøkere s 5 5

Kvinner 55-66 år 229 227 229Sysselsatte 112 110 112

Kort deltid 31 30 30Lang deltid 35 35 32Heltid 45 45 48Uoppgitt arbeidstid 1 - 1


Personer i alt 67-74 år 312 310 312Sysselsatte 27 25 25

Kort deltid 12 10 11Lang deltid 5 6 4Heltid 10 9 10Uoppgitt arbeidstid 1 - -

1) Kort deltid = 1-19 timerLang deltid = 20-36 timer, med unntak av personer med arbeidstid 30-36 timer som oppgir at dette

utgjør heltidHeltid = 37 timer og mer, samt tilfellene nevnt ovenfor

112 3 128 3 126 3 124 3 122005 1 970 1 998 2 033 2 016

272 270 265 235 272

268 274 282 286 277450 1 413 1 436 1 497 1 455

14 13 15 15 13

115 135 130 135 109

236 225 225 226 226

79 58 61 80 74

41 45 43 34 41

8 4 6 12 8

29 8 12 32 23

1 1 1 112 10 15 21 15

336 330 330 330 331

201 183 196 214 202

35 38 34 27 40

27 25 27 28 24

137 117 132 156 135

2 3 3 3 3

26 31 27 29 22

914 929 929 929 929

785 778 788 799 799

16 17 18 13 20

23 25 24 25 22

740 731 738 754 751s 6 7 6 s44 55 52 47 38

871 884 885 885 886

668 668 675 672 678

128 121 122 118 123

167 169 176 173 174

371 375 375 378 379

3 2 2 3 2

25 30 28 31 28

218 219 218 217 217

136 141 139 138 135

8 7 7 6 7

7 8 7 9 8

121 125 124 121 119

1 1 1 1 1

4 6 s 4 4

229 228 227 227 227

111 114 110 110 108

34 31 28 29 32

31 36 35 34 36

45 46 47 46 391 - - 1 1

2 2 2 2 2

310 313 310 309 307

24 28 28 22 20

11 11 12 a 8

6 7 6 s s7 9 10 9 7

1 - - - -Arbeidssøkere - 1 - 1 - -

6


Tabell 4. Arbeidsstyrken etter alder og kjønn. 1 000 og i prosent av alle personer i hver gruppe


1992 1993 3.kv. 4.kv.

1 000

1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv.

I ALT 2 130 2 131 2 166 2 120 2 104 2 127 2 168 2 125

16-19 90 83 110 91 68 76 100 8920-24 234 226 252 228 214 223 243 22325-29 274 272 277 273 275 266 273 27530-39 554 558 559 569 555 555 552 56940-54 692 712 686 680 702 721 725 69955-66 259 255 258 254 262 257 253 24967.-74 27 25 25 25 28 29 22 21

MENN 1 167 1 163 1 190 1 153 1 146 1 164 1 187 1 156

16-19 47 42 60 46 33 38 52 4720-24 126 123 134 122 116 124 132 12125-29 152 149 152 148 153 148 150 14630-39 303 306 311 312 299 302 308 31340-54 377 384 374 368 382 389 387 37855-66 145 143 144 140 147 144 142 13967-74 16 16 15 15 17 19 15 12

KVINNER 963 968 976 967 958 963 981 968

16-19 43 41 50 45 35 38 48 4220-24 108 103 118 105 97 99 111 10325-29 123 123 125 124 122 118 122 12930-39 251 252 247 257 257 253 243 25640-54 315 328 311 312 320 332 337 32155-66 114 112 113 114 115 112 111 10967-74 11 9 10 10 11 10 7 9

Prosent

I ALT 68,4 68,2 69,5 68,1 67,3 68,1 69,4 68,1

16-19 38,1 36,9 46,8 38,8 30,3 33,5 44,5 39,320-24 69,6 68,4 75,1 67,8 64,8 67,5 73,7 67,525-29 81,5 81,1 83,6 81,7 78,6 79,7 84,1 82,130-39 86,9 86,6 86,5 87,5 86,7 86,7 85,6 87,440-54 85,5 85,3 85,0 85,0 85,2 85,9 85,7 84,455-66 57,7 57,4 57,4 56,8 58,8 57,7 57,0 56,167-74 8,8 8,1 8,0 7,9 9,0 9,3 7,2 6,7

MENN 74,5 74,1 76,0 73,7 72,8 74,1 75,6 73,7

16-19 39,1 36,9 49,7 38,5 28,6 32,9 45,2 40,920-24 73,3 73,0 77,8 71,3 69,0 73,4 78,4 71,325-29 86,1 85,7 88,4 86,0 83,7 85,5 89,0 84,930-39 93,6 92,4 93,7 93,5 92,3 92,6 92,2 92,740-54 91,3 90,5 91,6 90,4 90,3 90,5 91,0 90,355-66 66,2 65,7 65,8 64,3 67,3 66,3 65,2 64,367-74 11,6 11,1 10,3 10,7 11,7 13,2 10,6 8,7

KVINNER 62,2 62,3 63,0 62,4 61,6 62,0 63,2 62,3

16-19 37,1 36,9 43,8 39,1 32,1 34,2 43,7 37,620-24 65,8 63,5 72,3 64,2 60,4 61,3 68,7 63,625-29 76,4 76,1 78,3 77,1 73,2 73,5 78,8 79,130-39 80,0 80,4 79,0 81,2 81,0 80,5 78,5 81,740-54 79,4 79,9 78,2 79,3 79,8 81,1 80,4 78,455-66 49,7 49,4 49,5 49,6 50,6 49,4 49,1 48,367-74 6,4 5,5 6,1 5,7 6,7 6,1 4,3 5,1

7


Tabell 5. Sysselsatte etter næring. 1 000


1992

2 004

110896

16

25

295

47

1232

47

249

17103

20

122

35312017459

15711146

1533917

97

764

14416

513

1692091193753

4

1993

2 004

111886

17

25

292

49

1331

44

248

17100

22

116

34911317760

15811444

1534015

97

775

15017

517

1702061233754

4

3.kv.

2 035

115926

17

27

304

48

1131

49

249

18107

22

127

36712418063

15811344

1583916

103

754

14615

506

1612101173552

5

4.kv.

2 005

106865

16

24

306

49

1135

45

251017

107

20

117

34711317459

15310944

1533916

97

774

15314

519

1682091213948

4

1.kv.

1 970

106837

16

26

287

47

1232

43

258

1699

20

108

34711317162

15010743

1504015

95

773

14918

515

1682071243851

2

2.kv.

1 998

111886

16

25

290

47

1530

43

238

18101

19

114

35311218061

15411143

1524316

93

776

15018

518

1752011243455

4

3.kv.

2 033

120975

17

25

298

48

1332

46

259

18101

24

125

35111218159

16111645

1544116

97

771

15016

513

1632121173555

4

4.kv.

2 016

106854

17

23

294

52

1132

44

249

1799

24

119

34511417556

16512045

1563715

103

781

14915

522

1712031274153

4

1-9 Ialt, medregnet uoppgitt ...

1 JORDBRUK, SKOGBRUK, FISKEOG FANGST 11 Jordbruk 12 Skogbruk 13 Fiske og fangst

2 OLJEUTVINNING OGBERGVERKSDRIFT

3 INDUSTRI Av dette:31 Næringsmidler, drikke-

varer og tobakksvarer 32 Tekstil-og beklednings-

varer, lar og lærvarer . 33 Trevarer 34 Treforedling, grafisk

produksjon og forlags-virksomhet

35 Kjemiske produkter,mineralolje-,kull-,gummi-og plastprodukter

36 Mineralske produkter . . 37 Metaller 38 Verkstedprodukter

4 KRAFT- OG VANNFORSYNING

5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET

6 VAREHANDEL, HOTELL- OGRESTAURANTVIRKSOMHET 61 Engros- og agenturhandel62 Detaljhandel 63 Hotell og restaurantdrift

7 TRANSPORT, LAGRING, POST OGTELEKOMMUNIKASJON 71 Transport og lagring 72 Post og telekommunikasjon

8 BANK OG FINANSIERING,FORSIKRING, EIENDOMSDRIFT OGFORRETNINGSMESSIG TJENESTE-YTING

81 Bank og finansiering .. . 82 Forsikring 83 Eiendomsdrift og forret-

ningsmessig tjenesteyting

9 OFFENTLIG, SOSIAL OG PRIVATTJENESTEYTING 91 Offentlig administrasjon,

forsvar, politi og retts-vesen

92 Renovasjon og rengjøring93 Undervisning, helse- og

sosialtjenester Av dette:931 og 932 Undervisningog forskning 933 Helsetjenester 934 Sosiale tjenester

94 Kulturell tjenesteyting95 Personlig tjenesteyting

Uoppgitt næring

8


Tabell 6. Personer i alt, sysselsatte, fravær fra arbeid og årsak til fravær, etter kjønn. 1 000 og prosent


1992 1993 3.kv.

1 000

4.kv. 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv.

PERSONER I ALT 3 115 3 125 3 115 3 112 3 128 3 126 3 124 3 122Sysselsatte 2 004 2 004 2 035 2 005 1 970 1 998 2 033 2 016

I arbeid 1 750 1 755 1 528 1 830 1 815 1 835 1 527 1 843Midlertidig fraværende 254 249 507 175 154 163 506 173Sykdom 58 56 49 66 61 55 48 61Ferie 114 113 380 29 16 30 381 23Avspasering/arbeidstids-ordning 30 28 29 30 27 30 27 29Andre årsaker/uoppgitt 53 52 50 49 51 48 49 61

I prosent av sysselsatte

Fravær i alt 12,7 12,4 24,9 8,7 7,8 8,2 24,9 8,6Menn 10,4 10,0 21,9 7,0 5,8 6,0 21,8 6,2Kvinner 15,4 15,3 28,6 10,7 10,3 10,7 28,5 11,4

Sykdom 2,9 2,8 2,4 3,3 3,1 2,8 2,4 3,0Menn 2,5 2,4 2,0 2,9 2,7 2,4 2,1 2,5Kvinner 3,4 3,3 2,9 3,7 3,5 3,2 2,7 3,7

Ferie 5,7 5,6 18,6 1,5 0,8 1,5 18,7 1,1Menn 5,3 5,3 17,3 1,4 0,6 1,3 17,7 1,1Kvinner 6,1 6,0 20,3 1,5 1,1 1,7 20,0 1,2

Avspasering/arbeidstids-ordning 1,5 1,4 1,4 1,5 1,4 1,5 1,3 1,4

Menn 1,5 1,4 1,6 1,5 1,3 1,5 1,4 1,5Kvinner 1,6 1,4 1,2 1,6 1,4 1,5 1,2 1,4

Andre årsaker/uoppgitt 2,6 2,6 2,5 2,4 2,6 2,4 2,4 3,0Menn 1,2 0,9 1,0 1,2 1,1 0,8 0,7 1,2Kvinner 4,4 4,6 4,2 3,8 4,3 4,3 4,5 5,2

9


Tabell 7. Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt etter kjønn og alder. 1 000 og prosent

Ars-Alder. Ar gjennomsnitt 1992 1993

1992 1993 3.kv.

1 00 0

4.kv. 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv.

I ALT 126 127 131 115 135 130 135 10916-24 45 42 52 39 41 42 50 3725-54 74 77 72 69 85 80 79 6655-74 8 7 7 7 8 8 6 6

MENN 76 77 74 71 86 80 78 6516-24 25 24 28 23 24 23 26 2225-54 46 48 42 44 55 52 47 3855-74 5 5 5 4 7 6 4 4

KVINNER 50 50 57 43 49 49 57 4416-24 19 19 24 16 17 19 24 1425-54 28 29 31 25 30 28 31 2855-74 2 2 2 3 2 2 2 2

Prosent

I ALT 5,9 6,0 6,0 5,4 6,4 6,1 6,2 5,116-24 13,8 13,7 14,3 12,1 14,5 14,1 14,6 11,725-54 4,8 5,0 4,7 4,5 5,6 5,2 5,1 4,355-74 2,7 2,5 2,4 2,5 2,8 2,8 2,3 2,3

MENN 6,5 6,6 6,3 6,2 7,5 6,9 6,6 5,616-24 14,7 14,4 14,4 13,5 16,0 14,3 14,3 13,325-54 5,5 5,7 5,0 5,3 6,6 6,1 5,6 4,655-74 3,3 3,2 3,1 2,7 4,1 3,5 2,6 2,6

KVINNER 5,1 5,2 5,8 4,5 5,1 5,1 5,8 4,616-24 12,8 12,9 14,3 10,5 12,9 13,8 14,9 9,925-54 4,1 4,2 4,5 3,6 4,3 4,0 4,4 3,955-74 1,9 1,7 1,5 2,2 1,2 1,8 1,8 1,9

3.kv. 4.kv.

135 109

30 1332 1911 178 6

10 1130 3014 11

22 1224 189 166 67 10

22 2810 10

31,5 39,6


Tabell 8. Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt etter sokingens varighet

Søk ingensvarighet

Xrs-gjennomsnitt 1992 1993

1992 1993 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv.

1 0 00

I alt, medregnet uoppgitt 126 127 131 115 135 130

1- 4 uker 23 21 26 20 21 215-13 uker 23 24 28 21 28 1714-26 uker 18 18 13 16 20 2327-39 uker 9 8 9 7 11 840-52 uker 10 12 9 11 11 1553 uker og over 26 29 29 27 29 29Uoppgitt 16 14 16 13 16 17

Prosent

I alt, medregnet uoppgitt 100 100 100 100 100 100

1- 4 uker 18 17 20 17 15 165-13 uker 18 19 21 19 20 1314-26 uker 15 14 10 14 15 1727-39 uker 7 6 7 6 8 640-52 uker 8 9 7 9 8 1253 uker og over 21 23 22 24 21 22Uoppgitt 13 11 12 11 12 13

Uker

Gjennomsnittlig varighet 32,7 34,9 32,6 35,1 33,1 36,4

11


Tabell 9. Arbeidssøkere og undersysselsatte, etter kjønn og ønsket arbeidstid/avtalt arbeidstid pr. uke.Tilbud av ukeverk (A 37,5 timer). 1 000

Ønsket arbeidstid pr. uke.Kjønn.Hovedsakelig virksomhet.

I ALTArbeidssøkere 1-19 timer pr. uke 20-36 timer pr. uke 37 timer og over Gjennomsnittlig ønsketarbeidstid (timer pr. uke)Ønsket ukeverk

Undersysselsatte 1-19 timer pr. uke 20-36 timer pr. uke 37 timer og over Gjennomsnittlig ønsketarbeidstid (timer pr. uke)Ønsket ukeverk minus avtaltukeverk

Tilbud av ukeverk

MENNArbeidssøkere 1-19 timer pr. uke 20-36 timer pr. uke 37 timer og over Gjennomsnittlig ønsketarbeidstid (timer pr. uke)Ønsket ukeverk

Undersysselsatte 1-19 timer pr. uke 20-36 timer pr. uke 37 timer og overGjennomsnittlig ønsketarbeidstid (timer pr. uke)ønsket ukeverk minus avtaltukeverk

Tilbud av ukeverk

KVINNERArbeidssøkere 1-19 timer pr. uke 20-36 timer pr. uke 37 timer og over Gjennomsnittlig ønsketarbeidstid (timer pr. uke)Ønsket ukeverk

Undersysselsatte 1-19 timer pr. uke 20-36 timer pr. uke 37 timer og over Gjennomsnittlig ønsketarbeidstid (timer pr. uke)Ønsket ukeverk minus avtaltukeverk

Tilbud av ukeverk

Ars-gjennomsnitt

1992 1993

1992 1993 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv.

126 127 131 115 135 130 135 10915 15 14 16 14 15 13 1817 16 20 15 17 16 18 1395 96 98 83 103 99 104 78

34 34 34 33 34 34 34 32113 114 117 101 121 117 122 94

82 89 85 86 88 90 88 917 7 5 7 8 7 6 8

27 26 28 28 27 30 24 2549 56 52 51 53 54 57 58

33 33 34 33 33 33 34 33

33 36 34 34 35 37 34 38

145 150 151 135 156 154 157 132

76 77 74 71 86 80 78 655 5 4 7 5 5 3 74 4 4 3 5 3 4 367 68 66 61 75 72 70 55

36 36 36 35 36 36 36 3573 74 71 67 82 77 75 60

21 22 22 22 24 20 19 242 2 1 2 2 2 1 23 3 3 2 2 3 3 3

17 17 18 18 19 15 16 19

35 35 37 36 36 35 35 35

10 10 10 10 12 9 8 11

82 84 81 77 93 86 84 71

50 50 57 43 49 49 57 449 10 9 9 9 10 9 11

13 12 15 12 12 13 14 1027 28 32 22 28 27 34 23

30 30 31 30 30 30 31 2940 40 46 34 40 40 47 34

61 67 62 64 64 70 68 675 5 4 5 6 5 5 6

24 24 25 26 24 26 22 2232 38 33 33 34 39 42 39

32 33 33 32 32 33 34 33

23 26 24 24 23 28 26 27

63 66 70 58 63 67 73 61

12


Tabell 10. Sysselsatte i alt og etter region og næring. 1 000

RegionOljeut- Bank- og

Ars-: Ialt Jordbruk, vinning, Vare- Tran- finansiering,gjen- medregnet skogbruk, bergverks- Bygge- handel,sport, forsikring, Offentlig,nom- uoppgitt fiske og drift, og hotell-lagring, eiendoms- sosial ogsniff fangst industri, anleggs- og res-post og drift og privat

kraft- og virk- tauranttele- forretnings- tjeneste-vannfor- somhet virk- kommu- messig ytingsyning somhet nikasjon tjenesteyting

I ALT

Akershus

Oslo

Hedmark/Oppland

Buskerud/Telemark

Ostfold/Vestfold

1980 1908 159 414 142 320 1741985 2014 147 390 151 346 1751986 2086 152 402 155 364 1791987 2126 139 399 166 375 1781988 2114 134 382 166 376 1761989 2049 132 363 147 369 1671990 2030 129 355 139 358 1621991 2010 116 336 130 354 1621992 2004 110 340 122 353 1571993 2004 111 339 116 349 158

1980 189 5 32 13 36 161985 215 5 28 14 46 211986 225 5 32 13 50 201987 229 4 33 15 53 221988 235 6 30 16 52 211989 227 6 28 14 52 201990 226 5 27 12 49 201991 219 5 26 11 48 211992 218 5 27 11 46 191993 220 5 26 11 48 17

1980 234 1 36 11 51 231985 238 1 29 11 51 201986 245 1 33 13 48 211987 249 1 32 12 50 211988 240 1 29 10 48 231989 242 1 27 11 54 181990 235 - 28 11 47 191991 234 1 25 9 46 201992 235 1 26 8 48 201993 236 1 26 9 46 20

1980 172 31 40 14 25 121985 176 24 37 15 27 111986 186 25 40 16 30 121987 187 21 42 15 29 121988 187 21 40 16 28 131989 181 22 36 14 28 131990 174 20 33 13 28 121991 166 17 31 13 26 111992 166 16 30 12 27 111993 164 16 30 10 27 12

1980 176 13 51 13 29 131985 181 9 46 12 34 131986 185 9 45 14 35 141987 186 11 43 18 33 121988 187 10 40 17 30 141989 186 9 39 15 31 151990 185 9 40 15 33 151991 180 7 37 14 35 131992 177 7 35 12 35 141993 176 8 37 10 30 13

1980 187 10 58 13 29 171985 194 9 52 16 32 141986 195 8 52 14 35 151987 205 7 49 16 36 151988 208 8 47 19 38 151989 201 9 45 16 40 151990 198 8 44 15 37 151991 199 7 41 15 36 151992 195 8 42 14 35 141993 193 7 42 13 36 14

101 593

128 673

142 689

155 710

166 709

154 710

150 734

153 753

153 764

153 775

18 69

25 75

27 77

27 74

29 80

26 79

26 85

26 82

27 82

27 86

26 86

29 97

36 93

37 96

37 92

35 95

34 95

36 97

34 97

34 100

5 46

6 56

6 55

7 62

8 63

8 59

9 58a 60

7 63

6 63

9 48

10 57

10 59

11 57

13 62

13 63

11 62

10 6211 62

12 65

7 53

10 60

12 60

13 68

15 66

12 64

11 67

12 71

11 72

12 70

13


Tabell 10 (forts.). Sysselsatte i alt og etter region og næring. 1 000

Region Ars-gjen-nom-snitt

Ialtmedregnetuoppgitt

013eut-Jordbruk, vinning,skogbruk, bergverks-fiske og drift,fangst industri,

kraft- ogvannfor-syning

Bygge-oganleggs-virk-somhet

Vare- Tran-handel,sport,hotell-lagring,og res-post ogtauranttele-virk- kommu-somhet nikasjon

Bank- ogfinansiering,forsikring, Offentlig,eiendoms- sosial ogdrift og privatforretnings- tjeneste-messig ytingtjenesteyting

Agder/Rogaland

1980 2371985 2641986 2771987 2861988 2841989 2701990 2711991 2721992 2751993 276

Hordaland/Sogn og Fjordane

1980

2341985

2421986

2531987

2571988

2591989

2481990

2491991

2471992

2481993

248More ogRomsdal ,

1980 1041985 1061986 1091987 1151988 1111989 1061990 1061991 1051992 1061993 108

Trøndelag1980 1721985 1831986 1911987 1911988 1871989 1821990 1821991 1791992 1771993 174

Nordland1980 1051985 1081986 1101987 1131988 1101989 1051990 1061991 1051992 1041993 104

Troms/Finnmark

1980 1011985 1061986 1101987 1081988 1071989 1041990 1021991 1051992 1051993 104

23 57 20 37 21 10 6920 60 22 42 24 15 7920 63 24 47 24 17 8117 63 25 50 23 20 8718 61 25 51 22 18 8716 64 21 43 21 18 8617 62 20 42 21 18 9016 57 17 44 21 20 9513 62 17 45 21 21 9514 64 17 47 20 19 93

23 48 22 34 23 11 7125 48 22 36 22 13 7625 46 24 38 25 14 7921 47 24 42 26 15 8420 46 23 44 23 18 8422 42 19 43 19 18 8519 43 19 43 19 17 8817 42 17 40 20 16 9418 41 17 38 19 17 9718 41 17 38 20 16 99

11 30 6 16 10 3 2710 29 9 16 10 3 2911 27 8 15 11 5 3212 27 8 17 12 6 3210 28 8 16 11 6 3210 25 8 14 9 6 3410 25 7 15 8 6 349 25 6 16 9 5 358 24 6 16 10 6 37

10 23 5 16 10 6 38

20 31 14 32 17 6 5320 30 11 31 15 9 6723 31 13 32 14 10 7021 30 14 32 13 11 6919 28 13 33 13 12 6817 25 12 31 15 9 7118 25 12 33 12 10 7118 25 12 31 11 10 7115 26 10 31 12 11 7214 25 10 31 13 10 72

11 18 7 16 14 3 3511 17 8 17 13 4 3711 17 9 17 13 4 3910 20 9 17 12 4 3914 17 9 16 11 6 3714 13 7 16 10 6 3912 12 7 16 11 6 4310 12 7 16 10 4 4412 13 7 16 10 4 4211 12 7 16 9 6 42

10 12 8 16 10 4 4011 13 9 15 11 4 4312 13 8 17 11 4 4512 10 9 16 10 6 449 13 8 17 11 7 418 14 9 17 9 5 418 13 8 15 10 5 428 13 9 16 9 5 437 12 7 17 9 6 465 12 7 15 10 6 48

14

Byggekostnadsindeks, boliger, desember 1993

Tabell 1. Byggekostnadsindeks for boliger (1978=100)

1992 1993Vekt Des. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des.

Enebolig av treA - Total (A=B+C) 100,0 224,2 223,0 223,6 223,8 224,2 224,2 224,2 224,2 224,2 224,4 224,7 224,9 224,7

Materialer 100,0 226,6 227,1 227,7 227,9 227,5 227,5 227,3 227,3 227,3 227,5 227,9 228,1 228,1

B - Stein-, jord- og sementarbeid i alt . 25,5 216,4 215,0 216,0 216,2 217,3 217,5 217,5 217,5 217,5 217,3 217,5 217,5 217,5Materialer 19,4 221,8 222,0 223,8 224,2 224,2 224,6 224,6 224,4 224,2 224,2 224,4 224,4 224,4

C - Byggearbeid, unntatt stein-, jord- ogsementarbeid i alt 74,5 226,8 225,6 226,0 226,2 226,4 226,4 226,4 226,4 226,4 226,6 226,8 227,1 227,1Materialer 80,6 227,4 227,9 228,3 228,5 227,9 227,7 227,7 227,7 227,7 227,9 228,5 228,7 228,5

Cl - Tømring og snekring i alt 52,3 215,3 214,1 214,3 214,1 214,3 214,1 214,1 214,1 214,1 214,5 214,7 214,7 214,7Materialer 60,3 212,4 . 212,0 212,2 212,2 211,4 211,2 211,0 211,0 211,2 211,4 211,8 212,0 211,8

C2 - Maling, tapetsering og legging avgulvbelegg i alt 7,1 226,7 223,4 223,4 224,0 224,3 224,5 224,5 224,3 224,3 224,0 224,3 224,0 224,3Materialer 5,8 232,2 230,0 230,0 231,1 229,3 229,5 229,5 229,3 229,3 229,1 229,1 229,1 229,3

C3 - Rorleggerarbeid i alt 7,4 267,1 267,3 268,8 269,5 270,2 270,2 270,7 270,7 270,7 271,0 271,2 271,9 272,2Materialer 8,0 280,7 283,2 285,4 286,4 285,9 286,2 286,7 286,7 286,9 287,2 287,7 288,7 289,0

C4 - Elektrikerarbeid i alt 4,9 312,7 316,1 316,7 319,3 322,1 321,8 321,8 321,8 321,0 321,2 323,5 323,8 323,8Materialer 4,5 359,1 370,0 370,6 375,7 378,3 377,9 377,9 377,9 376,3 376,7 381,1 381,8 381,8

Rekkehus av treA - Total (A=B+C) 100,0 228,8 227,7 228,1 228,4 229,4 229,2 229,4 229,4 229,4 229,4 229,7 229,9 229,9

Materialer 100,0 234,7 234,9 235,6 236,0 235,8 235,6 235,6 235,6 235,6 235,8 236,2 236,4 2264

B - Stein-, jord- og sementarbeid i alt . 29,1 220,8 220,2 220,8 221,0 222,1 221,9 221,9 222,1 222,1 222,1 222,1 222,1 222,1Materialer 18,3 227,2 227,5 228,1 228,1 228,1 227,9 227,7 227,7 227,7 227,7 227,7 227,9 227,7


Cl Tomring og snekring i alt 50,5 217,6 216,2 216,4 216,4 217,2 217,2 217,2 217,2 217,2 217,4 217,6 217,8 217,6Materialer 60,2 214,7 214,5 214,9 214,9 214,7 214,5 214,5 214,5 214,7 214,9 215,1 215,3 215,3

C2 - Maling, tapetsering og legging avgulvbelegg i alt 6,3 236,3 231,8 231,6 232,2 232,5 232,5 232,5 232,7 232,5 232,2 232,5 232,2 2.,5Materialer 4,6 254,8 250,5 249,8 251,5 247,6 248,1 247,9 248,1 248,1 247,2 247,6 247,4 247,9

C3 - Rørleggerarbeid i alt 5,8 279,8 280,3 282,1 282,8 283,4 283,4 283,6 283,6 283,9 283,9 284,4 284,9 2e5,1Materialer 8,0 299,3 301,9 304,3 305,4 305,1 305,1 305,7 305,7 305,9 305,9 306,5 307,5 307,8

C4 - Elektrikerarbeid i alt 5,6 313,9 317,3 317,6 320,4 323,0 323,0 323,0 323,0 322,1 322,1 324,7 325,0 325,0Materialer 6,3 359,1 370,0 370,6 375,7 378,3 377.9 377,9 377,9 376,3 376,7 381,1 381,8 381,8

BoligblokkA - Total (A=B+C) 100,0 230,5 229,8 230,3 230,7 231,8 231,6 231,6 231,6 231,6 231,6 231,8 232,0 222,0

Materialer 100,0 239,3 240,2 240,8 241,3 241,0 241,0 241,0 241,0 240,8 240,8 241,3 241,7 241,7

B - Stein-, jord- og sementarbeid i alt . 44,6 221,4 221,4 221,9 221,9 223,1 222,9 222,9 222,9 222,7 222,7 222,7 222,9 22Z9Materialer 33,2 225,5 225,9 226,7 226,7 226,7 226,5 226,5 226,3 225,7 225,7 225,5 226,1 226,1


Cl - Tomring og snekring i alt 30,3 219,6 218,4 218,8 218,8 219,6 219,6 219,6 219,6 219,6 219,8 220,0 220,0 220,0Materialer 38,4 217,3 217,3 217,7 217,9 217,7 217,5 217,5 217,3 217,5 217,7 218,1 218,3 2181

C2 - Maling, tapetsering og legging avgulvbelegg i ait 6,0 232,9 228,9 228,4 229,1 229,8 230,0 229,8 229,8 229,8 229,6 229,8 229,6 229,8Materialer 5,0 248,1 244,7 244,0 245,5 243,1 243,3 243,1 243,3 243,1 242,4 242,8 242,4 243,1

C3 - Rørleggerarbeid i alt 6,2 277,9 278,2 279,7 280,5 281,0 281,2 281,5 281,5 281,7 281,7 282,0 282,7 zeaoMaterialer 9,2 299,0 301,7 304,1 305,1 304,6 304,9 305,4 305,4 305,7 305,7 306,2 307,3 307,5

C4 - Elektrikerarbeid i alt 6,7 312,1 314,1 314,4 317,0 319,9 319,6 319,6 319,6 318,7 319,0 321,0 321,3 321 $Materialer 7,4 359,1 370,0 370,6 375,7 378,3 377,9 377,9 377,9 376,3 376,7 381,1 381,8 381,8

15

Detaljomsetningsindeksen, november 1993

Tabell 1. Detaljomsetning. Verdiindeks. 1992 = 100

Nærings- ognytelsesmidler Beklednings- og tekstilvarer Møbler og innbo

Av dette Av dette

Ar og månedDetalj- Varehus-handel handeli alt i alt I alt I alt Skotoy

Daglig- Vin ogbrenne-varer vin

Dame-, Bekled-herre- nings-og ogbarne- tekstil-konfek- varersjon ellers

I altRadio,fjernsyn,

Mø bler lamper ogog elektrisketepper hushold-

nings-apparater

1990 93.4 99.1 90.4 - 93.1 - - 95.8 -1991 94.7 96.3 93.5 - - 99.7 - 97.9 - -1992 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0

1990Januar 84.9 76.3 78.1 - - 79.6 - - 104.4Februar 80.8 79.2 78.7 - 66.8 - - 86.0Mars 91.0 93.3 89.4 - - 83.1 - - - 90.2April 85.7 94.4 85.8 - 85.8 - - - 73.1Mai 94.6 99.1 91.9 - 101.5 - 77.7Juni 95.3 103.5 95.7 - - 87.8 - - - 84.5

Juli 88.6 97.7 88.5 - - 75.6 - - - 83.3August 97.6 99.7 93.1 - - 96.0 - - - 99.2September . . . . 92.2 96.0 87.7 - - 96.5 - - - 100.7Oktober 99.1 105.6 90.9 - - 107.7 - - - 111.2November 97.2 104.3 93.0 - 103.5 - - - 109.2Desember 113.5 140.6 112.5 - 132.8 - - - 130.2

1991Januar 87.5 86.5 83.9 - - 93.4 - - - 99.4Februar 81.2 76.3 82.1 - - 71.2 - - - 87.4Mars 87.5 92.3 94.6 - - 78.5 - - - 82.4April 91.4 88.4 87.6 - 101.2 - - - 83.3Mai 92.4 93.8 92.8 - - 100.3 - - - 75.2Juni 94.1 93.5 90.8 - - 92.6 - - - 86.2

Juli 92.4 95.0 94.1 - - 86.5 - - 84.2August 97.1 95.9 96.2 - - 95.6 - - 97.3September 94.2 92.2 91.1 - - 100.9 - - - 106.8Oktober 102.0 100.7 96.8 - - 116.4 - - - 117.3November 98.9 104.1 96.2 - - 115.6 - - - 116.0Desember 117.6 136.7 115.8 - - 144.2 - - - 139.7

1992Januar 90.0 80.3 88.3 90.2 72.5 96.6 95.1 96.3 98.8 101.0 104.2 106.0Februar 86.5 84.6 91.5 92.8 84.3 77.4 67.9 77.5 82.9 88.8 88.8 88.8Mars 92.3 84.1 94.6 95.6 83.5 86.9 71.3 89.3 86.8 86.4 88.4 82.9April 94.5 100.9 100.8 101.2 105.6 86.2 93.1 86.4 81.1 77.7 77.2 73.6Mai 98.0 97.7 99.3 99.9 88.2 104.7 121.2 107.0 84.7 74.1 78.0 68.0Juni 100.9 100.3 103.7 103.8 101.0 89.3 95.1 89.5 85.2 83.5 81.9 80.9

Juli 99.6 100.9 103.0 102.4 107.8 83.9 86.3 81.5 92.3 88.2 88.8 86.3August 97.2 98.1 96.6 97.1 86.2 93.4 97.5 92.4 95.4 100.1 101.8 98.2September 99.7 96.0 97.5 97.5 88.4 100.5 103.5 100.0 100.6 113.5 110.5 120.5Oktober 106.9 106.1 104.2 104.5 96.7 119.2 148.7 115.9 114.5 112.8 117.4 110.8November 97.9 99.3 94.9 94.8 92.9 103.4 95.8 102.8 111.0 108.7 117.3 102.8Desember 136.5 151.6 125.6 120.2 192.8 158.4 124.6 161.5 166.6 165.1 145.6 181.1

1993Januar 86.5 79.6 87.4 87.5 72.7 89.0 88.6 88.3 92.3 98.0 101.2 99.8Februar 84.1 80.3 88.4 88.6 79.9 64.7 56.5 62.6 79.4 82.6 87.7 78.8Mars 94.9 91.0 97.5 97.4 90.5 76.7 71.8 74.4 90.1 85.3 92.3 78.5April 96.1 98.9 101.5 101.5 100.0 86.1 103.2 84.2 83.0 72.5 75.6 67.7Mai 95.7 95.2 98.3 97.0 90.3 92.3 113.1 91.8 79.7 67.8 73.1 63.2Juni 103.1 98.5 103.7 101.9 103.0 90.0 99.3 87.9 93.3 85.8 88.6 82.6

Juli 103.5 107.0 106.7 104.5 112.9 87.4 96.7 84.2 95.3 92.5 99.2 86.6August 102.5 98.0 99.2 97.8 88.8 91.2 104.7 87.2 99.8 103.2 109.5 100.6September 105.5 99.1 101.4 99.6 91.3 104.1 118.8 101.0 108.2 111.5 115.0 113.2Oktober 107.9 104.8 104.3 101.9 96.0 109.7 135.6 105.5 111.1 111.0 118.7 107.6November 106.4 102.1 100.2 99.7 98.1 108.7 110.8 105.3 122.5 119.0 133.3 107.4

16


Tabell 1 (forts.). Detaljomsetning. Verdiindeks. 1992 = 100

Ur, optiske artikler,Jernvarer, kjøkkenutstyr, glass musikkinstrumenter, Motorkjøretøyer og

steintøy, fargevarer og gull- og sølvvarer og bensin Detaljhandel ellerssportsutstyr film- og fotoartikler

Av dette Av dette

År og Jern-måned varer,

kjøkken-1 alt utstyr,

glass ogstein-toy

Farge-varer,tapeter Sports-og utstyrgolv-belegg

1 altUr ogoptiskeartikler

Musikk-instrum.noter,grammo-fon-plater ogmusikk-og video-kassetter

Motor-kjø re-

1 alt tøyer,deler ogrekvisita

Bensinogsmøre-oljer

I alt Syke-pleie-

Boker ogog papir apo-

teker-varer

Blomster

1°)Panter

99.6 92.0 95.3 - 90.6 -103.9 - 95.4 - - 91.4 - 95.4100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100,0

78.9 70.7 93.3 86.676.1 75.7 88.3 80.992.8 85.3 97.9 83.3 - -97.1 77.9 89.2 76.2 - -

109.5 87.8 99.6 - 86.8 - -107.1 94.9 100.1 - - 84.0 - -

104.4 - 87.8 - 96.0 70.7 - - -104.7 97.8 97.3 - 111.8 - -98.8 91.1 92.2 92.2 - -93.1 96.5 103.3 97.5 - -90.8 94.1 97.8 95.3 - -

142.4 144.6 88.7 122.3 - -

84.1 84.6 86.5 91.789.6 79.9 80.7 84.088.6 78.9 86.4 76.3

103.1 87.2 94.3 89.8104.8 87.4 93.4 87.1115.9 - 95.6 99.5 86.2

120.2 - 91.0 94.3 77.3109.0 - 91.8 92.8 112.3101.5 - 94.0 90.6 96.697.9 - 101.7 99.3 - 104.196.6 - - 98.2 92.1 96.8

135.8 - 153.9 87.2 142.7

85.3 85.0 71.9 92.5 88.0 91.4 101.3 88.0 86.5 90.4 93.8 106.5 95.0 77.486.4 81.5 77.3 93.8 80.9 92.3 84.7 85.0 82.4 89.3 84.5 79.7 88.8 81.289.9 79.2 88.2 96.7 84.9 93.7 91.2 97.2 99.0 94.3 86.7 70.1 98.8 82.099.0 87.1 97.4 106.4 84.5 87.6 84.9 96.8 94.7 100.2 85.2 64.8 96.6 101.9

108.6 102.5 113.3 109.5 88.4 85.6 84.6 101.2 98.8 105.3 91.9 55.0 97.8 172.2110.8 100.9 122.7 110.0 95.0 96.9 79.5 108.7 107.1 111.4 89.7 63.2 108.2 91.2

109.5 96.2 126.0 108.3 96.8 94.3 89.1 107.4 104.8 111.7 85.3 67.6 93.4 78.2. 98.0 89.4 107.6 97.8 95.2 98.6 89.9 94.1 89.2 102.2 111.5 185.1 91.9 84.6

95.3 93.2 103.9 91.9 99.7 106.7 106.0 99.6 100.9 97.4 100.7 114.8 101.9 88.5. 87.9 95.0 95.4 80.1 101.1 114.5 108.2 110.5 114.5 103.7 98.6 89.0 106.1 87.9

83.5 99.1 91.5 70.7 95.7 100.1 99.7 97.6 99.8 93.9 102.5 103.7 101.3 82.4145.8 190.9 104.8 142.3 189.8 138.4 180.9 114.0 122.2 100.2 169.5 200.5 120.2 172.6

. 78.9 74.9 64.5 88.7 83.6 91.5 90.3 82.8 77.8 91.2 90.9 106.6 96.7 72.5

. 80.4 78.4 69.3 87.4 79.7 93.1 81.8 87.8 88.3 87.8 85.2 73.7 96.7 79.4• 95.7 89.5 82.4 106.0 87.6 102.5 88.3 101.2 104.8 96.6 97.7 90.6 113.8 88.6. 103.5 94.7 89.4 115.7 84.1 91.6 76.4 101.2 100.1 103.8 88.5 63.4 107.8 103.0

104.8 113.0 104.8 100.5 86.8 85.9 78.2 101.2 97.4 107.9 92.9 54.7 110.2 143.3• 125.5 122.9 127.3 125.9 98,2 104.7 81.5 110.8 113.8 107.0 97.6 67.4 121.5 97.1

120.8 119.6 128.1 117.3 97.6 98.8 85.6 111.5 111.6 112.2 86.0 68.3 101.7 72.7. 111.5 115.8 111.4 109.2 97.7 106.4 90.1 106.0 105.4 107.8 115.8 188.8 104.5 75.5

103.4 109.3 109.4 97.1 98.1 110.5 97.9 111.8 117.1 104.5 104.5 114.1 114.1 81.2. 97.3 111.5 100.4 88.2 95.8 110.7 98.9 118.2 126.1 107.0 95.6 82.1 110.8 78.5

102.4 128.2 102.2 89.2 95.1 103.8 92.9 112.9 120.6 102.0 105.0 96.5 116.7 77.2

1990 . . . .1991 . . . .1992 . . .

1990Januar .FebruarMars . April Mai Juni

Juli August . .

SeptemberOktoberNovemberDesember

1991Januar . .Februar

Mars . . April Mai Juni

Juli August . . SeptemberOktober . .NovemberDesember

1992Januar .FebruarMars . April Mai Juni

Juli August . .SeptemberOktober .NovemberDesember

1993JanuarFebruarMars • •AprilMai Juni . •

Juli August . .SeptemberOktober .November

17


Tabell 2. Detaljomsetning. Volumindeks. 1992 = 100

Detaljhandeli alt

Nærings- og Beklednings-nytelses- og tekstil-midler varer

Møblerog innbo

Jernvarer,kjøkken-utstyr,glass,steintoy,fargevarerog sportsutstyr

Ur,optiske art.,musikkinstr.,gull- og sølvv.og film- og foto-artikler

Motor-kjøretøyerog bensin

1990

98.6

95.5

95.8

97.7

104.8

94.6

104.81991

96.8

95.9

100.9

98.3

106.5

96.8

94.31992

100.0

100.0

100.0

100,0

100.0

100.0

100.0

1990Januar

91.5

83.4

86.7

107.7

83.8

73.3

104.6Februar

86.6

83.8

72.0

88.2

81.0

78.5

98.3Mars

96.7

95.0

85.5

92.1

98.3

88.0

108.9April

91.2

91.0

87.4

74.6

102.2

80.1

101.0Mai

100.3

97.5

103.1

79.3

115.2

89.9

111.2Juni

100.9

101.0

89.9

86.2

112.6

97.3

111.9

Juli

93.8

92.6

79.0

85.1

109.7

90.2

107.3August

103.6

97.7

102.9

101.0

110.0

100.4

107.6September

96.7

92.2

98.1

102.3

104.6

93.2

99.9Oktober

102.8

95.4

107.9

112.8

97.6

98.7

108.4November

100.9

97.7

103.8

110.5

94.6

96.7

103.1Desember

118.6

118.8

132.9

132.0

148.0

148.5

95.2

1991Januar

90.9

87.2

100.5

100.7

87.2

86.2

89.6Februar

84.1

85.2

75.4

88.2

92.6

81.0

83.8Mars

90.2

98.0

79.4

82.9

91.9

80.0

90.2April

93.8

90.5

101.1

83.8

106.5

88.4

98.3Mai

94.5

95.6

100.2

75.5

107.8

88.7

96.6Juni

96.3

93.4

93.5

86.4

119.2

97.4

102.7

Juli

94.3

95.9

89.2

84.5

123.3

92.9

96.7August

99.3

97.7

101.5

97.7

111.6

93.4

95.2September

95.4

92.5

100.2

106.8

103.4

95.5

92.9Oktober

103.3

98.7

114.3

117.2

99.3

103.2

101.7November

100.1

98.0

113.5

116.1

97.8

99.5

94.2Desember

119.2

118.1

141.6

139.9

137.1

155.5

89.8

1992Januar

91.3

88.5

102.4

102.2

86.2

88.6

89.5Februar

87.4

91.4

80.8

89.3

87.3

81.5

86.4Mars

92.5

94.5

86.7

86.4

90.2

84.9

98.3April

94.5

100.7

85.0

77.6

99.4

84.6

97.6Mai

97.8

99.2

102.5

73.9

109.1

88.2

101.7Juni

100.6

103.3

88.3

83.5

111.1

94.7

109.0

Juli

99.3

102.2

84.7

88.2

109.8

96.6

106.9August

97.4

96.3

97.1

100.2

98.0

95.1

93.5September

99.3

97.4

99.1

113.4

95.3

99.3

99.1Oktober

106.3

104.4

116.2

112.3

87.2

100.9

109.2November

97.2

95.3

100.3

108.1

82.4

95.6

96.0Desember

135.9

126.8

154.0

164.4

143.3

189.5

112.3

1993Januar

85.9

87.3

92.0

97.5

77.4

82.2

79.6Februar

83.3

88.5

65.8

81.5

78.6

77.7

83.9Mars

93.1

97.3

74.4

83.9

93.4

84.9

96.1April

94.0

101.2

82.6 71.2

100.6

81.8

95.8Mai

93.6

98.2

88.1

66.4

102.0

84.3

95.8Juni

100.8

103.4

86.3

84.2

122.3

95.5

105.1

Juli

101.1

106.0

85.3

90.6

117.6

94.7

105.0August

100.7

98.9

91.5

101.5

108.8

95.0

99.6September

102.8

100.9

100.0

109.3

100.5

94.6

104.8Oktober

105.1

104.1

104.5

108.5

93.9

92.3

110.9November

103.8

100.3

103.3

116.5

98.8

91.9

105.9

18


Tabell 3. Detaljomsetning. Volumindeks, sesongjustert. 1992 = 100

Detaljhandeli alt

Nærings- og Beklednings-nytelses- og tekstil-midler varer

Møblerog innbo

Jernvarer,kjøkken-utstyr,glass,steintøy,fargevarerog sportsutstyr

Ur,optiske art.,musikkinstr.,gull- og sølvv.og film- og foto-artikler

Motor-kjøretøyerog bensin

1993Januar Februar Mars April Mai Juni

Juli August September Oktober November

94.197.097.798.697.599.1

101.1101.4101.5100.6102.1

98.8 92.2 95.2

99.8 87.1 93.2

100.1 86.1 93.2

101.2 88.2 92.6

100.3 88.7 89.3

100.5 92.7 96.9

102.6 96.4 100.0

102.2 93.2 99.6

102.4 96.9 96.9

102.5 93.1 96.2

102.2 95.6 98.7

97.597.7

101.9103.2100.8106.1

105.2105.8104.0104.9108.8

96.595.196.994.796.495.4

97.696.394.893.092.0

88.696.195.697.196.496.6

100.299.8

103.8102.9104.9

19

Veitrafikkulykker med personskade, desember 1993

Tabell 1. Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd, etter måned l

Ulykker med Personer dreptpersonskade eller skadd Personer drept

1990 1991 1992 1993 1990 1991 1992 1993 1990 1991 1992 1993

I alt 12 måneder 8801 8677 8495 8367 12218 12035 11729 11407 332 323 325 278

Januar 618 653 590 714 838 907 857 996 17 34 28 27Februar 601 528 617 650 861 726 879 956 17 19 25 23Mars 718 594 559 571 1053 886 755 803 42 24 20 24April 573 658 546 553 783 909 797 760 22 21 28 14Mai 792 732 813 721 1053 974 1080 975 25 26 24 20Juni 888 893 874 910 1194 1240 1216 1224 24 36 36 27Juli 780 808 809 809 1139 1167 1154 1126 43 32 33 33August 851 843 780 821 1198 1134 1074 1096 28 33 17 21September 806 830 828 778 1082 1094 1104 993 25 20 27 37Oktober 843 755 749 702 1132 1017 955 946 28 25 26 15November 690 681 651 573 952 951 880 798 33 27 25 14Desember 641 702 679 565 933 1030 978 734 28 26 36 23

Tallene for 1993 er foreløpige og rettes opp etter hvert, mest for siste måned. Tallene for 1992 og tidligere år er endelige.

Tabell 2. Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd. Fylke

Ulykker med personskade Personer drept eller skadd Personer drept

Fylke Jan.-des. Desember Jan.-des. Desember Jan.-des. Desember1992 1993 1992 1993 1992 1993 1992 1993 1992 1993 1992 1993

I alt 8495 8367 679 565 11729 11407 978 734 325 278 36 23

Osffold 505 476 46 24 656 642 65 33 16 19 1 2Akershus 637 669 55 51 890 920 75 81 29 18 2 3Oslo 1092 1081 65 66 1387 1364 88 73 15 10 1Hedmark 407 411 29 28 593 581 51 36 30 16 6Oppland 412 407 29 30 643 599 43 41 34 27 2 5Buskerud 402 406 30 22 616 593 47 34 23 19 3 3Vestfold 415 397 34 26 557 557 49 37 16 12 1 -Telemark 432 418 32 20 585 539 44 23 16 8 2 1Aust-Agder • • • 231 244 19 12 343 337 24 14 8 12 - -Vest-Agder 358 327 21 22 524 459 32 34 7 5 - -Rogaland 657 638 58 54 850 817 75 61 11 20 1 2Hordaland 775 783 74 63 1009 1038 96 73 20 19 3 1Sogn og Fjordane • • 203 177 21 8 280 252 30 8 15 9 6More og Romsdal • • 459 429 41 35 630 600 52 43 19 22 3 3Sør-Trøndelag 447 428 46 34 606 578 63 51 15 12 1Nord-Trøndelag 169 182 10 11 250 262 14 22 9 10 1Nordland 489 439 37 23 704 598 73 26 24 13 4Troms 285 304 26 31 442 456 50 39 13 15 1 1Finnmark 120 151 6 5 164 215 7 5 5 12 -

20


Tabell 3. Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe. Fylke

Personer drept eller skadd i desember 1993

Fot-Bil-

i alt i alt førere sykkelUlykker Drepte Bil- Motor- Fo AkendeI alt passa- Moped Sykkel g o.l.jen- Andre

sjerer gere

I alt 565 23 734 386 199 2 14 24 96 10 3

Østfold 24 2 33 19 10 - 3 1Akershus 51 3 81 47 26 - 7 1Oslo 66 - 73 35 16 - 2 20 -Hedmark 28 36 22 10 1 3 -Oppland 30 5 41 24 15 2Buskerud 22 3 34 17 14 3 -Vestfold 26 37 21 10 1 1 4Telemark 20 1 23 12 5 2 4Aust-Agder 12 14 9 4 - 1Vest-Agder 22 34 17 10 2 - 5 -Rogaland 54 2 61 28 10 3 8 10 1 1Hordaland 63 1 73 36 13 2 2 11 8 1 -Sogn og Fjordane . . 8 8 6 2 - - -More og Romsdal . . 35 3 43 25 9 7 1 1Sør-Trøndelag 34 1 51 24 16 1 1 8 1Nord-Trøndelag 11 1 22 3 14 - 2 2 1Nordland 23 26 12 7 2 4 1Troms 31 1 39 26 7 6 -Finnmark 5 5 3 1 1 -

Tabell 4. Personer drept eller skadd, etter alder og trafikantgruppe

Trafikantgruppe ArPersoner Personer

Personer drept i januar-desember drept drept eller skadd Drepte -6 7-14 15-24 25-64 65- Januar-Desember desember Desemberi alt år år dr år år

Fylke

I alt 1992 325 8 12 85 129 91 36 11729 9781993 278 12 9 78 108 71 23 11407 734

Bilførere 1992 133 30 80 23 19 5148 4851993 109 - 31 59 19 10 4990 386

Bilpassasjerer 1992 76 6 6 26 23 15 4 3329 3011993 62 5 2 20 22 13 3 3053 199

Motorsykkelførere ogpassasjerer 1992 14 12 2 - 455 10

1993 22 10 12 - 507 2

Mopedforere og passasjerer . 1992 10 5 5 1 626 191993 8 6 2 1 601 14

Sykkelførere og passasjerer . . 1992 27 5 3 7 12 1 1023 231993 18 1 2 3 4 8 1074 24

Fotgjengere 1992 56 2 1 6 14 33 11 1044 1271993 42 4 2 5 7 24 6 1025 96

Akende, skiløpere ol. 1992 26 61993 5 1 2 2 2 55 10

Andre 1992 9 3 3 3 78 71993 12 1 1 3 4 3 1 102 3

21


Tabell 5. Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd. Politidistrikt

Ulykker med personskade Personer drept eller skadd Personer dreptPolitidistrikt Jan.-des. Desember Jan.-des. Desember Jan.-des. Desember

1992 1993 1992 1993 1992 1993 1992 1993 1992 1993 1992 1993

I alt 8495 8367 679 565 11729 11407 978 734 325 278 36 23

Politidistrikt

Halden 81 62 8 2 114 82 13 5 1 4 -Sarpsborg 168 180 15 11 206 242 23 12 5 5 1 1Fred rikstad 112 117 5 4 148 153 5 6 4 1 -Moss 144 117 18 7 188 165 24 10 6 9 - 1Follo 127 146 10 12 187 218 17 19 10 4 - 1Asker og Bærum 208 244 17 11 271 317 22 21 3 3 - -Romerike 302 279 28 28 432 385 36 41 16 11 2 2Oslo 1092 1081 65 66 1387 1364 88 73 15 10 1Kongsvinger 118 100 9 6 172 134 17 6 8 3 2 -Hamar 160 158 13 15 228 221 20 16 11 8 4 -Østerdalen 129 153 7 7 193 226 14 14 11 5 - -Gudbrandsdalen 155 152 11 11 272 239 13 16 20 16 2 2Vestoppland 257 255 18 19 371 360 30 25 14 11 3Ringerike 145 168 7 10 218 283 11 16 14 13 - 2Drammen 145 145 13 5 191 191 20 9 3 2 1 1Kongsberg 112 93 10 7 207 119 16 9 6 4 2 -Nord-Jarlsberg 91 84 7 8 125 130 12 12 3 7 - -Tønsberg 135 146 12 10 175 203 15 17 6 3 1 -Sandefjord 94 90 8 5 122 111 13 5 3 1 -Larvik 95 77 7 3 135 113 9 3 4 1 -Skien 131 128 11 6 170 171 16 7 4 1 1 1Telemark 150 135 15 12 196 165 22 13 2 1 -Notodden 98 91 3 2 135 115 3 3 4 3 - -Rjukan 30 37 1 - 50 55 1 - 1 2 -Kragerø 23 27 2 - 34 33 2 - 5 1 1Arendal 207 217 17 11 308 299 21 13 8 11 -Kristiansand 260 227 14 15 395 335 23 25 4 3 - -Vest-Agder 122 127 9 8 164 162 12 10 3 3 - -Rogaland 240 231 24 22 313 298 30 24 5 11 1 2Stavanger 234 227 17 18 290 293 21 23 3 6 - -Haugesund 183 180 17 14 247 226 24 14 3 3 - -Hardanger 54 45 3 5 96 60 4 5 5 1 - -Hordaland 276 304 28 27 360 421 39 34 7 9 - -Bergen 445 434 43 31 553 557 53 34 8 9 3 1Sogn 68 61 3 3 89 97 3 3 5 4 1 -Fjordane 135 116 18 5 191 155 27 5 10 5 5 -Sunnmøre 219 197 23 14 305 276 27 18 9 8 - 1Romsdal 105 102 9 10 139 146 13 14 5 2 2 -Nordmø re 135 130 9 11 186 178 12 11 5 12 1 2Uttrøndelag 203 176 26 20 296 266 39 29 8 5 - -Trondheim 244 252 20 14 310 312 24 22 7 7 - 1Inntrøndelag 104 109 5 4 155 163 8 10 8 4 - -Namdal 65 73 5 7 95 99 6 12 1 6 - 1Helgeland 71 77 4 3 89 106 6 3 3 4 -Rana 77 66 6 3 112 86 10 4 3 - 1 -Bodo .. 133 116 9 6 188 170 10 6 6 4 -Narvik 92 84 6 4 157 114 29 4 6 4 2 -Lofoten ogVesterålen 116 96 12 7 158 122 18 9 6 1 1 -Senja 100 96 10 9 144 141 12 9 6 7 1 -Troms 185 208 16 22 298 315 38 30 7 8 - 1Vestfinnmark 58 86 2 4 n 120 2 4 1 7 - -Vardo 16 12 2 - 21 16 3 - 2 1 -Vadsø 22 35 1 1 35 54 1 1 2 3 - -Sør-Varanger 24 18 1 - 31 25 1 - - 1 -

22

Omsetningsindeks, forretningsmessig tjenesteyting, 3. kv. 1993

Tabell 1. Forretningsmessig tjenesteyting, verdiindeks. 1990 = 100

Forretnings- Juridisk Revisjon og Databe-messig tjen- tjeneste- bok- handlingesteyting yting tiringi alt

Teknisktjeneste-yting

Annonse og Forretnings-reklame- messigvirksomhet tjeneste-

yting ellers

1990 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,01991 103,3 101,2 105,6 86,2 105,0 107,3 108,41992 104,5 108,8 102,1 81,3 110,3 111,3 104,9

19901. kvartal. 103,8 125,5 116,8 104,5 102,5 98,1 98,32. kvartal 98,6 92,3 105,3 95,4 97,2 103,4 97,73. kvartal 91,9 87,8 83,9 91,3 94,7 90,1 93,84. kvartal 105,7 94,4 94,0 108,9 105,6 108,4 110,2

19911. kvartal 100,8 120,7 115,7 85,6 96,2 102,5 106,52. kvartal 105,8 92,3 117,7 81,0 109,6 114,0 107,23. kvartal 96,2 87,7 85,1 80,1 103,0 95,1 102,64. kvartal 110,6 103,9 103,9 98,1 111,4 117,6 117,5

19921. kvartal 105,1 125,7 116,2 82,8 105,0 107,4 109,22. kvartal 105,3 102,5 116,2 78,8 110,8 115,6 101,23. kvartal 95,3 91,5 80,4 75,5 103,1 100,1 99,44. kvartal 112,3 115,4 95,7 88,2 122,2 122,1 109,9

19931. kvartal 105,9 106,2 112,5 81,4 109,6 112,4 108,42. kvartal 108,0 121,5 111,2 83,1 111,8 112,6 110,53. kvartal 96,5 93,6 79,1 74,5 102,4 109,8 99,9

23

,M1111.0111

Stor oppgang i detaljhandelen

4

o4

8

Volumindeksen for detaljhan-del i alt økte med 6,8 prosentfra november 1992 til novem-ber 1993. Handelen med jernva-rer, kjøkkenutstyr, glass, stein-tøy, fargevarer og sportsutstyrhadde en omsetningsøkning på19,9 prosent i samme periode.

Volumindeksen for detaljhandelmed motorkjøretøy og bensin øktemed 10,3 prosent, møbler og innbogikk opp 7,8 prosent og nærings- ognytelsesmidler steg med 5,2 pro-sent. Den eneste næringen mednedgang i omsetningen var ur, op-tiske artikler, musikkinstrumenter,gull- og sølvvarer og film- og foto-artikler. Nedgangen var her på 3,9prosent.

Detalj- Nærings- Beklednings- Mobler oghandel i alt og nyt.midl. og tekstilv. innbo

• Jan.-nov. -92 sammenlignet med jan.-nov. -93

Detaijomsetning i volum etter hovednæringsgruppe, ujustert. 1992=100

Prosentvis endring24

20

16

12

8

Jernvarer, Ur, opt. art., Motorkj. ogkj.utst., glass, mus.instr., bensinst toy, fargev.og sportsutst. film- og fotoart.

El Nov. -92 sammenlignet med nov. -93

Til og med oktober lå den samledeomsetningen i 1993 under nivået itilsvarende måneder året før. Om-setningsøkningen i november sørgetfor at indeksen for perioden januar-november kom opp på 1992-nivå.Det er nærings- og nytelsesmidlerog jernvarer, kjøkkenutstyr, glass,steintøy, fargevarer og sportsutstyrsom har hatt økning i volumindek-sen (henholdsvis 1,2 og 3,6 pro-

Detaljomsetningsindeksen, noennokkeltall. 1992=100

Nov. 91 Nov. 92 Nov. 93VerdiindeksPrisindeks

98,998,8

97,9100,7

106,4102,5

sent). Størst nedgang (6,6 prosent)har handelen med beklednings- ogtekstilvarer hatt.

Den sesongjusterte volumindeksenfor detaljhandel i alt var på 102,1 inovember, en økning på 1,5 prosentfra oktober. Hvis vi ser bort fra de-sember 1992 så har ikke denne in-deksen vært så høy siden 1988. Densamme indeksen for detaljhandelmed jernvarer, kjøkkenutstyr, glass,steintøy, fargevarer og sportsutstyrviste en økning i handelen på 3,7prosent fra oktober til november.

Av verdiindeksene på firesifret næ-ringsgruppe var nedgangen fra

1992 til 1993 størst for dame-,herre- og barneklær med 6,4 pro-sent. Jernvarer og kjøkkenutstyrhadde en økning på 14,7 prosent isamme periode, dvs. januar-novem-ber begge år. Den ujusterte verdiin-deksen økte med 8,7 prosent fra no-vember 1992 til november 1993.Prisstigningen for detaljhandelenvar på 1,8 prosent i samme periode.

Ny statistikkDetaljomsetningsindelcsen, november1993.Statistikken utgis hver måned i Ukens statis-tikk, også tilgjengelig i SSB-DATA. Mer infor-masjon: Peder Næs, tlf 62 88 54 02. Ved-leggstabeller side: 16-19.

Oct omsetning av annonse- og reklametjenesterOmsetningen av annonse- ogreklametjenester gikk opp med9,7 prosent fra 3. kv. 1992 til 3.kv. 1993.

Verdien av omsetningen for forret-ningsmessig tjenesteyting totaltgikk opp med 1,3 prosent fra 3. kv.1992 til 3. kv. 1993. For juridisk tje-nesteyting og forretningsmessig tje-nesteyting ellers økte verdien medhenholdsvis 2,3 og 0,5 prosent. In-deksen for revisjon og bokføring,databehandling og teknisk tjeneste-yting viste nedgang fra 3. kv. 1992til 3. kv. 1993. Nedgangen var hen-holdsvis 1,6, 1,3 og 0,7 prosent.

Forretningsmessig tjenesteyting, verdiindeks. 1990=100

Gj.snitt Gj.snitt Endring i1991 1992 prosent

3. kv.1992

3. kv. Endring1993

Of,40

iprosent

Forretningsmessig tjenesteyting i alt 103,3 104,5 1,2 95,3 96,5 1,3Juridisk tjenesteyting 101,2 108,8 7,5 91,5 93,6 2,3Revisjon og bokføring 105,6 102,1 -3,3 80,4 79,1 -1,6Databehandling 36,2 81,3 -5,7 75,5 74,5 -1,3Teknisk tjenesteyting 105,0 110,3 5,0 103,1 102,4 -0,7Annonse- og reklamevirksomhet 107,3 111,3 3,7 100,1 109,8 9,7Forretningsmessig tjenesteyting ellers 108,4 104,9 -3,2 99,4 99,9 0,5

Ny statistikkOrnsetningsindeks, forretningsmessig tjenesteyting, 3. kv. 1993.Statistikken utgis hvert kvartal i Ukens statistikk, også tilgjengelig i SSB-DATA.Mer informasjon: Peder Næs, tlf 62 88 54 02. Vedleggstabell side: 23.


Statlig 2,8 pst Privat 31,1 pst.

Fylkeskommunal 48,8 pst. Kommunal 12 pst.

Annet5,3 pst.

Barnevernsinstitusjonsplasseretter eierform. 1992. N=1155 410

/10pr. 10 000 barn. Fylke. Pr. 1.2. 1993 40Barnevernsinstitusjonsplasser

it

0 5 10 15 20 25 30 35Pr. 10 000 barn

143 institusjoner for barn og unge143 barnevernsinstitusjonermed til sammen 1 155 plasservar registrert i fjor. Barne- ogungdomshjemmene var i fler-tall.

For landet under ett er deknings-graden 12 institusjonsplasser pr.10 000 barn under 18 år. Oslo haren langt bedre dekning enn deandre fylkene med 31 plasser. Dår-ligst dekning har Nordland og Møreog Romsdal med henholdsvis 5 og 6plasser pr. 10 000 barn.

Institusjonene fordelte seg slik: 33barnehjem, 48 ungdomshjem, 8kombinerte barne- og ungdoms-hjem, 11 institusjoner for foreldreog barn (mødrehjem), 26 akutt- ogutredningsinstitusjoner og 17 andreinstitusjoner for barn og ungdom.Oslo disponerer 77 av i alt 120 mø-drehjemsplasser. Bare 7 av landetsfylker har denne institusjonstypen.

Flest offentligeMed "eierform" menes eier avbygningen/institusjonen. Privat-eide institusjoner med offentligdriftstilskudd regnes som private.

67 prosent av institusjonene eies ogdrives av det offentlige, og langt defleste av disse - 79 prosent - har fyl-keskommunene ansvar for. Den re-sterende del av institusjonene - 33

Hele landetOstf old

AkershusOslo

HedmarkOppland

BuskerudVestfold

TelemarkAust-AgderVest-Agder

RogalandHordaland

Sogn og FjordaneMore og Romsdal

Ser-TrøndelagNord-Trøndelag

NordlandTroms

Finnmark

prosent - eies av private, organisa-sjoner og stiftelser. Nær halvparten(48 prosent) av barnehjemmene, ognær 1 av 3 ungdomshjem (63 pro-sent) er fylkeskommunale institu-sjoner. Institusjoner for foreldre ogbarn (mødrehjem) er oftest eid avprivate (64 prosent).

Det var pr. 1.2.93 - som året før - enliten overvekt av gutter i barne-vernsinstitusjonene (52 prosent).Aldersgruppen 14-17 år var denstørste og utgjorde nær halvparten(49 prosent). I akutt- og utrednings-institusjonene var det like mangejenter som gutter. Av de som haddeplass i barnevernsinstitusjoner ifebruar 1993, hadde nær 2 av 3 (64prosent) bodd der i under ett år, og8 av 10 (82 prosent) i under 2 år.

FagfolkBarnevemspedagogene utgjorde denstørste gruppen av fagfolk i barne-vernsinstitusjonene - 22 prosent avårsverkene. Den nest største utdan-ningsgruppen var lærere/førskole-lærere med 14 prosent. Nær 1/3 avårsverkene (30 prosent) ble utførtav ufaglært personell.

Det ble i alt utført 1 947 årsverkved de 143 barnevernsinstitusjone-ne i 1992. Dette gir en gjennom-snittlig bemanning på 13,6 årsverkpr. institusjon og 1,7 årsverk pr.plass. Antall årsverk pr. plass varie-rer mye. I barne- og ungdomshjem-mene ble det brukt 1,5 årsverk pr.plass. Til sammenligning brukte in-stitusjoner for foreldre og barn(mødrehjem) 1,0 årsverk og i akutt-og utredningsinstitusjonene - somer best bemannet - ble det brukt 2,8årsverk pr. plass.

567 000 kroner pr. plassKostnadene pr. institusjonsplass va-rierer mye, men gjennomsnittet er567 000 i året. Akutt- og utred-ningsinstitusjonene har de dyresteplassene. De kostet i gjennomsnitt936 000 kroner pr. år. Plassene iinstitusjoner for foreldre og barn(mødrehjem) var billigst - dissekostet vel 381 000 kroner.

5 av de 143 institusjonene som le-verte oppgaver for 1992 mangletøkonomiopplysninger. Beregninge-ne bygger derfor på 138 institusjo-ner som til sammen hadde 1 121plasser. Brutto driftsutgifter for dis-se var i alt på 635 mill. kroner. Enplass i barne- og ungdomshjem kos-tet vel 511 000 kroner pr. år. Eninstitusjonsplass i gruppen andreinstitusjoner (bo- og arbeidskollek-tiv mv.) kostet 533 000 kroner, dvs.litt mer enn i barne- og ungdoms-hjem.

Ny statistikk

Barnevernsinstitusjoner, 1992.Statistikken utgis en gang i året i Ukens sta-tistikk. Mer informasjon: Trygve Kalve, tlf22 86 46 49 og Johanna Sørøy, tlf22 86 46 41. Vedleggstabeller side: 2-3.

Statistikken er lagt omStatistikken over institusjoner forbarn og ungdom omfatter nå detvi med en fellesbetegnelse kankalle barnevernsinstitusjoner.Barne- og ungdomspsykiatriskeinstitusjoner (BUP) er ikke lengermed. Disse er overført til helsein-stitusjonsstatistikken. Dette gjørat totaltallene over institusjons-plasser ikke er direkte sammen-lignbare med tidligere år. Regis-teret over institusjoner for barnog ungdom blir ajourført i samar-beid med fylkeskommunene.


Januar-desember Endringi prosent

Desember Endringi prosent1992 1993 1992 1993

155 443 158 677 2,1 13 325 14 762 10,8205 271 215 715 5,1 17 494 18 514 5,8

82 658 89 811 8,7 7 590 7 251 -4,514 499 13 661 -5,8 1 262 1 402 11,1

108 113 112 242 3,8 8 642 9 860 14,1

49 829 57 038 14,5 4 169 3 752 -10,0

-47329 -46435 -4683 -4902


Importøkning for de flestevaregrupper i desember

Utenrikshandel med varer uten skip og plattformer. Millioner kroner

Vareimporten økte også idesember. Importen dennemåneden utgjorde 14,8 milliar-der kroner. Det er en økning på1,4 milliarder eller 10,8 prosenti forhold til desember 1992.

Importen økte for de fleste vare-grupper, og den var størst formaskiner og kjøretøy for vei, medhenholdsvis 330 og 220 millionerkroner. Andre grupper som økte varvarer av jern eller stål med 100 mil-lioner og tre og trevarer med 110millioner kroner. De foreløpige tal-lene for hele 1993 viser en importpå 159 milliarder kroner, en økningpå 2,1 prosent i forhold til 1992.

Eksportverdien for tradisjonelle va-rer var 9,9 milliarder kroner, eller1,2 milliarder mer enn i desember1992. Handelsbalansen med varerviste for hele 1993 et overskudd på57 milliarder kroner, i overkant av7 milliarder mer enn for 1992. Skipog oljeplattformer er ikke medreg-net i disse foreløpige tallene.

Fall i eksportinntekteneDe betydelig reduserte oljeprisenegav et fall i eksportverdien av råoljei forhold til samme måned i 1992.Prisfallet resulterte i en nedgang ieksportverdien på 4,5 prosent, tiltross for en volumøkning på 13 pro-sent. Nedgangen i eksportverdienutgjorde 340 millioner kroner. Fore-

1. Import2. Eksport

Av dette: RåoljeNaturgass

3. Eksport utenraolje og naturgass

4. Handelsbalansemed varer ( 2-1 )

5. Handelsbalanse med vareruten eksport av råoljeog naturgass ( 3-1 )

løpige tall viser en gjennomsnittligoljepris på 103 kroner fatet i desem-ber, mot 122 kroner pr. fat i desem-ber 1992. Samlet verdi for olje- oggasseksport ble 200 millioner lavereenn i desember 1992, og utgjordefor hele 1993 103 milliarder kroner.Dette er en økning på over 6 pro-sent fra 1992. Den samlede vare-eksporten i 1993 utgjorde 216 milli-arder kroner.

Ny statistikkUtenrikshandelen med varer, desember1993 (forelopige tali).Statistikken utgis huer maned i Ukens statis-tikk. Detaljerte opplysninger om varer ogland vil bli tilgjengelig ved Kundetjenesten,Utenrikshandel fra onsdag 26. januar, og blirpublisert i Ukens statistikk nr. 6 og Måneds-statistikk over utenrikshandelen, desember-heftet, som oil foreligge i uke 5. Mer in

Lars A. Lunde, tlf 22 86 45 00,Ingun Jarlsbo, tlf 22 86 47 27, eller MaritAnsteensen, tlf 22 86 47 52.

økt eksport av fiskEksporten av tradisjonelle varer,dvs, unntatt råolje og naturgass,var mer enn 1,2 milliarder kronerhøyere i desember 1993 enn i de-sember 1992. Dette var en økningpå 14 prosent. Eksportøkningenevar størst for fisk (190 millionerkroner), papir og papp (170 millio-ner kroner), jern og stål (165 millio-ner kroner) og elektriske maskiner(125 millioner kroner).

Sesongkorrigerte tallSesongkorrigerte tall for periodenoktober - desember 1993 viste enoppgang i importverdien på 0,1prosent og en nedgang på 0,2 pro-sent i eksportverdien, sammenlik-net med foregående tremånederspe-riode. Da er ikke skip og oljeplatt-former, og for eksporten heller ikkeråolje og naturgass regnet med.

Liten endring ibyggekostnadsindeksenFra 15. desember 1992 til 15. de-sember 1993 steg totale byggekost-nader for enebolig med 0,2 prosent,for rekkehus steg indeksen med 0,5prosent og for boligblokk med 0,7prosent.

Fra november til desember 1993gikk byggekostnadsindeksen forenebolig ned med 0,1 prosent, mensrekkehus og boligblokk viste ingen

endring. Indekstallene for desembervar henholdsvis 224,7, 229,9 og232,0 (1978=100).

Ny statistikkByggekostnadsindeks, boliger, desember1993.Statistikken utgis hver maned i Ukens statis-tikk og månedsheftet Bygginfo. Tilgjengelig iSSB-DATA. Mer informasjon: Anne Helgesen,tlf 62 88 54 01, Åse Wilhelmsen, tlf62 88 54 61. Vedleggstabell side: 15.

Byggekostnadsindeks. 1978=100 No%

Des.1993

Endring i prosentNov. 1993- Des. 1992-

des. 1993 des. 1993

Enebolig av treTotal 224,7 -0,1 0,2Materialer 228,1 0,0 0,7

Rekkehus av treTotal 229,9 0,0 0,5Materialer 236,4 0,0 0,7

BoligblokkTotal 232,0 0,0 0,7Materialer 241,7 0,0 1,0

— 105

—193

—300

—275

—250

—225

—285

— 175

—150

—125

Boliger-95

—90

—65

Industriproduksjonen i alt.Sesongjusterl. 1990=100

105 —

100 —

95 —

90 —

85 —

Byggevirksomhet, igangsatt bruksareal. 1 000Sesongjusterf300 —

275 —

250 —

225 —

200 —

175 — • •

150A dre byggs".• .

—

125 —

— 110

— 105

— 100

— 95

Råoljepriser, Brent Blend. Pr. fat.I dollar og i norske kroners-,27

24 -

Dollar

Norske kroner

NOK

—150

—140

—130

—120

—110

— 100

24

21 —

18 —

15 —

9 —

6 —

3 —

Økonomiske nøkkeltall .."1/Okonomiske indikatorer pr . 18 januar 1994

Konsumpriser i Norge vs. EF.Prosentvis endring fra ärV for7 —

Arbeidsledighet. 1 000 personer.Sesongjustert

6 — 180 —

160 —

140 —

Registrerte arbeidsløse + tiltak........ —180

— 160

— 140

—120

—100

—80

5 —

4 —

—EF-12

—4 .• •••• AKU-ledighet

3 — — u. _

—3120 — • •• • • •

-Registrerte arbei sloses-

Norge 2 — —2

100 —

80 — —1

60 — —60

Juli 90 Jan 91 Jul' 91 Jan 92 Jun 92 Jan 93 Jul 93 Ja 94 Jell 94

Jul 90 Jan. 91 Jul 91 Jan 92 Juli92 Jan 93 Jul 93 Jan 44 Jult 94

100 — — 100

Ju 90

Jan 91 Juli 91 Jan. 92 Juli92 Jan 93 Juli 93 Jan 94 Jul! 94 Ju l

90 Jan 91 Jul! 91 Jan. 92 Jul 92 Jan 93 Jul 93 Jan, 94 Jul194

Detaljomsetningsvolumet i alt.Sesongjustert. 1992=100

110 —

105 —

100 —

95 —

90 — —00 —90

Juli90 Jan 91 Juli 91 Jan 92

Jul 92

Jan 93

Jul 93 Jan 94 Juli 94

12 Uke 91

Uke 27 91 Uke 92 Uke 27 92 Uke t 93 Uke 27 93

Uke .1 94 Uke 27 94

Norsk og internasjonalt rentenivå.3-maneders eurorenter. Prosent

24

—21

— 18

— 15

— 12

—9

—6

—3

Uke 27 90 Uke 1 91 Uke 27 91 Uke 192 Uke 27 92 Uke 1 93 Uke 27 93 Uke 194 Uke 27 94

Overskudd (underskudd)_ på driftsregnskapet.Akkumulerte tall gjennom aret. Mill. kroner35 000 —

30 000 —

25 000 —

20 000 —

15 000 —

10 000 —

5 000 —

0 —

-51303 —

Jan. Mars Mai Juli

—050001991 • •....... . • •... - 30 000

—25 000a.

i.

— 20 000

—15000

— 10 000

—5000

— 0

— .5 000

Sep. Nov.

1992• ••-

1990

••1993

1 0


Økonomiske nøkkeltall 41111111Ctt

Måleenhet Periode

Ujusterte tall Sesongjusterte tall

NivåPst endring fra tilsv.

periode året før NivåPst. endring fraforeg. periode

NasjonalregnskapstallBNP Mill. 1991-kr 3.kv. 93 182678" 4,1 183043 2,6BNP for fastlands-Norge Mill. 1991-kr 3.kv. 93 148265" 4,1 146912 1,5Privat konsum Mill. 1991-kr 3.kv. 93 91509* 4,1 92065 2,7Bruttoinvesteringer, fastlands-Norge Mill. 1991-kr 3.kv. 93 21424" -0,5 22044 -0,2Tradisjonell vareeksport Mill. 1991-kr 3.kv. 93 28448" 0,6 29524 -1,9

Industri og energiProduksjonsindeks for industri (volum) 1990=100 Nov. 93 113,2 2,4 103,3 0,7Produksjonsindeksfor kraftforsyning (volum) 1990=100 Nov. 93 119,6 8,2 107,5 4,9Produksjonen av olje og gass 1000 toe' Nov. 93 13393 15,8Ordretilgang, verkstedprodukter og metaller (verdi) 1976=100 3. kv. 93 242,4 6,7 268,7 7,7Investeringer, industri Mill. kr 4.kv. 93 9991' 1,9 2671 3 11,9Påløpte investeringer, oljevirksomhet Mill. kr 4.kv. 93 53006' 18,9

Bygg og anleggBoliger, antall igangsatt Antall Nov. 93 2057 84,0 14444 3,6Andre bygg, igangsatt bruksareal 1000m 2 Nov. 93 280,1 76,3 1774 1,0Ordretilgang, byggeprosjekter (verdi) 1. kv. 1992=100 3.kv. 93 95 33,8Ordretilgang, anleggsprosjekter (verdi) 1. kv. 1992=100 3.kv. 93 71 -4,1

TjenesteytingForretningsmessig tjenesteyting, omsetning (verdi) 1990=100 2.ky 93 108,0 2,6Overnattinger ved norske hoteller, i alt 1000 Nov. 93 863 9,8

UtenriksøkonomiVareeksport uten skip og oljeplattformer Mill. kr Des 93 18514* 5,8

Tradisjonell vareeksport Mill. kr Des 93 9860* 14,1 9206 3,1Råolje og naturgass Mill. kr Des. 93 8653* -2,2

Vareimport uten skip og oljeplattformer Mill. kr Des. 93 14762* 10,8 13635 -1,8Driftsbalansen, hind i år5 Mill. kr Jan.-okt.93 18811* 23,1

KonsumDetaljomsetningsindeksen (volum) 1992=100 Nov. 93 103,8 6,8 102,1 1,5Personbilregistreringer, nye Antall Des. 93 4725* 10,5 5772 3,3

Priser, lønningerKonsumprisindeksen 1979=100 Des. 93 250,9 1,8 252,1 0,2Eksportprisindeks (uten skip og oljeplattformer) 1988=100 3.kv. 93 102,2 0,9lmportprisindeks (uten skip og oljeplattformer) 1988=100 3.kv. 93 104,3 3,6Prisindeks for nye eneboliger 1989=100 3.kv. 93 92,1 -2,7 91,9 0,9Prisindeks for bruktbolig 1991=100 3.kv. 93 98,1 2,0Gjennomsnittlig timefortjeneste, industri K r 3.kv. 93 103,47 2,7Råoljepris, Brent Blend, spotmarkedet, ukesnitt6 $/fat Uke 2 13,90 -18,5

ArbeidsmarkedetSysselsatte (AKU) 1000 4.kv. 93 2016 0,5 2017' 0,3Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt (AKU) 1000 4.kv. 93 109 -5,2 119' -6,3Arbeidssøkere i prosent av arbeidsstyrken (AKU) Pst. 4.kv. 93 5,1 5,6'Registrerte arbeidsledige8 1000 Des 93 112 -4,6 115 -0,8Registrerte arbeidsledige og sysselsatte på tiltaks 1000 Des 93 171 0,4 175 -0,6

Finansielle markederEurorenter (tre-månedersplassennger)

NOK Pst. pr. år Uke 2 5,4USD Pst. pr. år Uke 2 3,2DEM Pst , pr. år Uke 2 5,8ECU Pst. pr. år Uke 2 6,3

ValutakurserUSD Kr/$ Like 2 7,51

Innenlandsk kreditt (K1- )9 Mrd. kr Nov. 93 818,6 0,5

' toe = tonn oljeekvivalenter. 2 Årsanslag. 3 Utførte investeringer i foregaende kvarta1. 4 Sesongjusterte tall, eksklusive bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. sOmfatter balansefor handel med varer og tjenester og balanse for renter og stønader. 6 Kilde: Financial Times. 'Oktober 1993, 3-måneders glidende sentrert gjennomsnitt.sKilde: Arbeidsdirektoratet. 9 Kilde: Norges Bank. ' 0 Kl gir et mål på innenlandsk kreditt tilført publikum.* Foreløpige tall.


Porto betalt for avis-framsending

Returadresse:Statistisk sentralbyråSalg- og abonnementservPostboks 8131 Dep.0033 OSLO

ISSN 0804-0524

Ny statistikk ineste nummer:

• Anmeldte lovbrudd, 1993• Elektrisitetsstatistikk, 1992• Jordbruksareal og husdyr,

pr. 31. juli 1993• -tonnsstatistikk. Ansatte i forret-

ningsmessig tjenesteyting oginteresseorganisasjoner,1. september 1993

• Salg av petroleumsprodukter,desember 1993

40 Statistisk sentralbyråStat istics Norway

Documents

rvrtftn lr vt ærr brnlr - SSBMe iomaso Maa eoska eeo 5 eea 5 3 pbljnr Olj vrht . vrtl Sttt nl Pbljnn r n lt dtljrt vrt vr lj vr htn p nr ntnntll. Dn vrtlv nvtrntt tn d ppvr vr pløpt