Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Sakliste
STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL.
Formannskapet Formannskapssalen 20.01.2015 09:00
SAKER TIL BEHANDLING:
Sak 1/15
REFERATSAK FORMANNSKAPET 20.01.15
Sak 2/15
NÆRINGSFOND 2015 - FASTSETTING AV RAMME TIL
PROSJEKTSTØTTE
Sak 3/15
GAUSDAL RØDE KORS HJELPEKORPS SØKNAD OM TILSKUDD
TIL ATV
Sak 4/15
TIL DEBATT - STRATEGIKONFERANSEN 2015
Sak 5/15
SAMHANDLINGSREFORMEN - REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE
MED TJENESTEAVTALER OG SAMARBEIDSRUTINER
Sak 6/15
SKOLETILBUD OG SKOLESKYSSKOSTNADER FOR ELEVER
BOSATT I ESPEDALEN
Sak 7/15
RETNINGSLINJER - BYTTE AV SKOLEKRETS
Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til
servicetorget, tlf. 61 22 44 00. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.
Gausdal, 14.01.2015
Hans Oddvar Høistad
Ordfører
Rannveig Mogren
Rådmann
Gausdal kommune 2
Side 2 av 22
Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 15/67
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
1/15 Formannskapet 20.01.2015
Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen
REFERATSAK FORMANNSKAPET 20.01.15
Vedlegg: Notat (legges på bordet i møtet)
1. Orientering om hva som skjer i næringslivet.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
vedtak:
Referatsaken tas til etterretning.
Gausdal kommune 3
Side 3 av 22
Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 15/55
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
2/15 Formannskapet 20.01.2015
/ Kommunestyret 29.01.2015
Saksbehandler: Jon Sylte
NÆRINGSFOND 2015 - FASTSETTING AV RAMME TIL
PROSJEKTSTØTTE
Vedlegg: Ingen
Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen
SAMMENDRAG:
Det foreslås budsjettjustering for bruk av næringsfondet for 2015 i samsvar med
tidligere praksis. Formannskapet gis fullmakt til å disponere inntil kr. 563.560 til tiltak i
samsvar med vedtatte vedtekter og retningslinjer for næringsfondet.
SAKSOPPLYSNINGER:
Formannskapet er fondsstyre for næringsfondet. Ramma for bruk av fondet fastsettes av
kommunestyret. Gjeldende praksis er å bruke realrenteopptening for inngangsverdien for
fondet året før, med tillegg av innkomne konsesjonsavgifter. En del av midlene er disponert
gjennom budsjettvedtaket i desember.
Konsesjonsavgiftene for 2014 er på kr. 1.702.181.
Renteoppteninga på næringsfondet for 2014 er kr. 327.986. Konsumprisindeksen har gått opp
med 2,1 prosent fra desember 2013 til desember 2014.. Indeksøkningen tilsvarer kr. 399.427
av fondsverdien som var kr. 19.020.351 pr. 01.01.2014. Realrenteoppteninga blir da negativ
med kr. 71.441.
Ubrukte midler fra 2014:
Av ramma for 2014 kr. 87.171
Prosjekt 81249 (tiltakskonto) kr. 41.649
Tilskudd til sommerjobb for ungdom kr. 40.000
Sum ubrukt 2013 kr. 168.820
Årets ramme for bruk av midler fra næringsfondet blir da:
Konsesjonsavgifter for 2014 kr. 1.702.181
Realrenteopptening kr. 71.441 -
Sak 2/15
Side 4 av 22
Ubrukte midler 2014 kr. 168.820
Totalt disponibelt for bruk i 2015 kr. 1.799.560
Gjennom vedtatt budsjett for 2015 er følgende disponert:
Turistinformasjon kr. 346.000
Gausdal Næringsforum kr. 50.000
Andel regional næringsenhet kr. 360.000
Tilskudd friluftstiltak investeringer løypenett kr. 100.000
Sommerjobb for ungdom kr. 130.000
Skeikampen Pluss kr. 200.000
Tiltakskonto kr. 50.000
Sum disponert kr. 1.236.000
Totalt disponibelt for bruk i 2014 kr. 1.799.560
Disponert gjennom budsjett kr. 1.236.000 -
Disponibelt for bruk til prosjektstøtte 2014 kr. 563.560
VURDERING:
Konsesjonsavgifta er økt med ca. kr. 20.000.Rrealrenteoppteninga er negativ, dvs. inflasjonen
er høgere enn renteoppteninga. Dette gjør at det er mindre beløp disponibelt til nye tiltak. For
2014 er forbruket noe mindre enn budsjettert, slik at totalt beløp til bevilgning blir om lag kr.
30.000 mer enn i forrige år.
I tråd med tidligere praksis foreslår vi at det disponible beløpet kan brukes til prosjektstøtte i
samsvar med vedtekter og retningslinjer for næringsfondet, og formannskapet gis fullmakt til
å disponere disse midlene.
Administrasjonen foreslår at de midlene som blir inndratt i løpet av året blir overført til bruk i
2015. Eventuelt gjenstående beløp av ramma ved årets slutt vil bli overført for bruk neste år.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
innstilling:
1. Formannskapet gis fullmakt til å disponere kr. 563.560 som ramme for bruk av midler fra
næringsfondet i 2015, jfr. vedtatte vedtekter og retningslinjer.
2. Ubrukte midler fra tidligere år og eventuelle tilsagn som blir inndratt i løpet av året kan
tillegges det disponible beløpet.
Sak 2/15
Side 5 av 22
3. Det blir gjort slik budsjettendring:
14712.1901.3253 Tilskudd fra næringsfond økes med kr. 563.560
19501.1901.3253 Bruk av næringsfond økes med kr. 563.560
Gausdal kommune 6
Side 6 av 22
Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 14/1437
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
3/15 Formannskapet 20.01.2015
Saksbehandler: Gudbrand Aanstad
GAUSDAL RØDE KORS HJELPEKORPS SØKNAD OM TILSKUDD TIL ATV
Vedlegg: Ingen
Andre saksdokumenter (ikke utsendt):
SAMMENDRAG:
Gausdal Røde Kors Hjelpekorps søker om tilskudd på kr 49500.- til kjøp av ATV og
tilhenger. Administrasjonen tilrår at det gis slikt tilskudd, og at midlene bevilges over
Formannskapets tilleggsbevilgningspott.
SAKSOPPLYSNINGER:
Hjelpekorpset er en naturlig samarbeidspartner for kommunen i ulike situasjoner, og har utført
oppdrag for kommunen ved flere anledninger de senere år, bl. a. ved flommene i 2011 og
2013.
Hjelpekorpset oppgir også flere oppdragsgivere: AMK, LRS, Oppland Røde Kors og Politiet
Hjelpekorpset opplyser at de fram til nå kun har hatt utstyr til bruk på vinterføre, og at det nå
er et økende behov å bedre transportkapasiteten også på sommerføre.
Gausdal Røde kors Hjelpekorps søker om tilskudd på kr 49 500.-til kjøp av ATV (6-hjulet
terrengkjøretøy) med tilhenger. Beløpet utgjør 30 % av kjøpesummen.
VURDERING:
Hjelpekorpset bistår både kommunen og andre i ulike store og små krisesituasjoner.
Godt utstyr er nødvendig for å kunne gjøre en best mulig jobb.
Hjelpekorpset består av personer som frivillig bruker en vesentlig del av fritida si, for å være
rustet til å håndtere situasjoner hvor andre har behov for hjelp. Tilskudd som dette vil være en
måte for kommunen å vise at innsatsen verdsettes, og vil derigjennom være en
motivasjonsfaktor for medlemmene.
Sak 3/15
Side 7 av 22
Det finnes mange lag og organisasjoner som har behov for støtte til forskjellige gode formål.
Hjelpekorpset er med sitt samfunnsmessige engasjement likevel i en særstilling. Godkjenning
av denne søknaden vil dermed ikke gi noen presedens.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
vedtak:
Gausdal kommune godkjenner søknad fra Gausdal Røde Kors Hjelpekorps om tilskudd på kr
49 500.- til kjøp av ATV og tilhenger.
Tilskuddet bevilges fra Formannskapets tilleggsbevilgningspost.
Gausdal kommune 8
Side 8 av 22
Ark.: 000 Arkivsaksnr.: 12/29
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
4/15 Formannskapet 20.01.2015
Saksbehandler: Rannveig Mogren
TIL DEBATT - STRATEGIKONFERANSEN 2015
Vedlegg: Debattheftet fra KS til strategikonferansene 2015
Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen
SAKSOPPLYSNINGER:
Som bakgrunn for saken og debattheftet sier KS dette:
«KS’ formål er å sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser. God dialog med
medlemmene er en forutsetning og avgjørende for å utforme en god medlemspolitikk.
Strategikonferansene er de viktigste arenaene for denne dialogen. Fra fylkesmøtene som
gjerne legges i tilknytning til strategikonferansene, får vi også innspill til KS’ prioriteringer
det kommende året.
KS sender ut debattheftet til medlemmene for at den enkelte kommune/fylkeskommune
kan behandle det i forkant av strategikonferansene og fylkesmøtene.
Medlemspolitikken må forankres godt for at KS skal ha en sikker og god
forhandlingsposisjon. Derfor anbefaler KS at spørsmålene i debattheftet behandles og
vedtas politisk. Det gjelder spesielt del 1 i heftet. De fylkesvise tilbakemeldingene på
debattheftet framlegges for hovedstyret når forhandlingsmandatet vedtas.»
VURDERINGER:
Del 1 – forhandlinger
Om økonomisk ramme:
KS spør:
1. Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt
Gausdal kommune svarer:
Lokal lønn er vesentlig prinsipp for Gausdal kommune. Vi legger lokale lønnspolitiske
Sak 4/15
Side 9 av 22
retningslinjer til grunn og det er viktig at vi kan bruke eventuelle lønnsmidler til å støtte opp
under satsninger, rette opp skeivheter osv.
Om Hovedavtalen – revisjon pr. 1.1.2016
KS spør:
2. Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle; på hvilke områder kan dette være
aktuelt?
Hovedavtalen inneholder bestemmelser om forhandlingsordning, prosedyrer samt
arbeidsgivers og tillitsvalgtes rettigheter og plikter. Hovedavtalen er et virkemiddel for å
sikre samhandling og gode prosesser mellom partene for å utvikle tjenester med god kvalitet i
kommunesektoren.
Gausdal kommune svarer:
Hovedavtalens mål om samarbeid, medbestemmelse og medinnflytelse er godt ivaretatt i
bestemmelsene slik de ligger i dag. En videreutvikling av kommunesektorens tjenester, evnen
til å skape trygge arbeidsplasser med meningsfylt arbeid og et godt arbeidsmiljø forutsetter
godt samarbeid mellom ledere, ansatte og deres organisasjoner. Evnen til åpen dialog og vilje
fra alle parter vil i stor grad være avgjørende for om man lykkes. Hovedavtalen er et godt
rammeverk, og trenger ikke detaljeres ytterligere.
Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet
KS spør:
3. Lokale forhandlinger om arbeidsårets lengde og arbeidstid på skolen forutsetter gode
lokale prosesser og konstruktiv dialog knyttet til lokale utfordringer og lokale behov for
organisering av lærernes arbeidstid til elevenes beste. På hvilken måte kan KS bidra til at
prosessene og resultatet blir best mulig?
Gausdal kommune svarer:
Vi mener felles møteplasser/seminar mellom KS og de aktuelle arbeidstakerorganisasjonene
er vesentlig. Det har vært noen av dem, og det fungerer etter vår mening bra at partene møtes,
drøfter erfaringer/eksempler og får felles kompetanseheving.
Sak 4/15
Side 10 av 22
Pensjon:
KS spør:
4. Er det spesielle forhold KS må prioritere i arbeidet med pensjon?
Gausdal kommune svarer:
Særaldersgrense
Et betydelig antall ansatte i kommunesektoren og i offentlig sektor forøvrig har
særaldersgrenser. Det betyr at den enkelte arbeidstaker kan, eller har en plikt til, å gå av
tidligere enn den generelle pensjonsalderen på 67 (rett) – 70 (plikt) år. Ut over
særaldersgrensen gis den enkelte mulighet til å gå av inntil tre år før oppnådd aldersgrense
hvis alder pluss arbeidsår i offentlig sektor er mer enn 85 år. Særaldersgrensene bør
gjennomgås, med sikte på å redusere antallet. Det kan bidra til å styrke arbeidslinjen.
Offentlig ansatte må få like sterke insentiver til å fortsette i arbeid etter 62 år som ansatte i
privat sektor. Dette kan ikke partene selv ordne opp i alene, i og med at det også handler om
samordning med folketrygden, men det er en viktig sak.
Det samme gjelder for en vurdering av AFP-ordningen. Den kan ikke kommunesektoren ta
alene
Del 2 – ledelse på dagsorden
Policy for god ledelse – videre arbeid
KS spør:
5. På hvilke områder er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor, og hvilke rolle bør
KS ha?
Gausdal kommune svarer:
Med «Skodd for framtida» har KS fått fram et oppdatert utfordringsbilde, og viktige trender
og utviklingstrekk. Heftet kan bli et godt verktøy for utformingen av en framtidsrettet
arbeidsgiverpolitikk også i den enkelte kommune, i og med at den stiller flere spørsmål enn
det gir svar.
KS ser ut til å ta en offensiv holdning til arbeidsgiverspørsmål og ledelsesutfordringer knyttet
til kommunereform prosessen. Det er viktig og bra.
KS folkevalgtprogram er vesentlig for å videreutvikle samspillet mellom folkevalgte og
Sak 4/15
Side 11 av 22
administrasjonen.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
vedtak:
Gausdal kommune sender uttalelsen som går fram av saken overfor.
Gausdal kommune 12
Side 12 av 22
Ark.: 026 Arkivsaksnr.: 15/73
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
5/15 Formannskapet 20.01.2015
/ Kommunestyret 29.01.2015
Saksbehandler: Rannveig Mogren
SAMHANDLINGSREFORMEN - REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE MED
TJENESTEAVTALER OG SAMARBEIDSRUTINER
Vedlegg: Samarbeidsavtalen
Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen
SAMMENDRAG:
Som en oppfølging av forrige avtaleperiode ble det i overordnet samarbeidsutvalg (OSU)
besluttet å foreta en avtaleevaluering og revisjon høsten 2014. Formålet var å forenkle
og tydeliggjøre samarbeidsavtalen, i tillegg til å fange opp behov for endringer. Avtalene
er juridisk bindende, og det er hver kommune som er avtalepart overfor Sykehuset
Innlandet (SI).
BAKGRUNN FOR SAKEN:
Samhandlingsreformens formål
Samhandlingsreformens trådde i kraft 01.01.12. Reformens formål er større satsing på
helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten.
Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og
spesialisthelsetjenesten skal ”spisses”. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og
sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er
hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet
for og etter spesialisthelsetjenesten.
Nye lover og forskrifter
Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget:
Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trådde i kraft fra 01 01 2012
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og
omsorgstjenesteloven) trådde i kraft fra 01 01 2012
Nasjonal helse- og omsorgsplan
For 2015 har regjeringen varslet at de vil legge frem en ny sykehusplan, en
primærhelsemelding og en folkehelsemelding. De nye planene kommer høsten 2015.
Lovendringene som kom i 2012 førte til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i
spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Hvilke endringer som
eventuelt vil komme i forbindelse med de varslede meldingene er foreløpig ukjent.
Sak 5/15
Side 13 av 22
I tillegg har regjeringen varslet endringer i Forskrift om Kommunal medfinansiering og
utskrivningsklare pasienter. Det som per dags dato er kjent er at betaling for utskrivningsklare
pasienter vil bestå, men medfinaniseringen vil falle bort. Hva som eventuelt kommer
istedenfor er ukjent.
Lovkrav om samarbeidsavtaler
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24 06 2011 nr. 30, kapittel seks,
bestemmer at ”kommunestyret selv” skal inngå samarbeidsavtale med det regionale
helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå
avtaler med kommunene i sitt opptaksområde.
Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som er avtalepart overfor SI.
Helse og omsorgstjenesteloven § 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom
partene skal inneholde. Samarbeidsavtalen har nå fungert i noen år, og partene ser behovet for
forenklinger og tilpasninger til praksis.
Som en oppfølging av forrige avtaleperiode ble det i overordnet samarbeidsutvalg (OSU)
besluttet å foreta en avtaleevaluering og revisjon høsten 2014. Formålet var å forenkle og
tydeliggjøre samarbeidsavtalen, i tillegg til å fange opp behov for endringer.
Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen
Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland gjorde i felles møte, etter initiativ fra kommuner,
et vedtak om å opprette en forhandlingsgruppe. Forhandlingsgruppen har siden oppstart
skiftet ut sitt mannskap og har nå følgende medlemmer:
rådmann Omar Dajani, Nord-Aurdal kommune (leder),
avdelingsleder Harald Landheim, Lillehammer kommune
Roy Heine Olsen, Elverum kommune
Åse Ingeborg Borgos, kommunelege, fastlege og praksiskonsulent Tynset kommune.
Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland har vært sekretær, rådgiver og koordinator for
arbeidet.
Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Den enkelte kommune har selv
ansvar for informasjon og dialog med sine tillitsvalgt og eldreråd/ rådet for likestilling av
funksjonshemmede.
I forkant av evalueringsarbeidet ble det gjennomført en evalueringsprosess der alle kommuner
og alle divisjoner ble invitert til å delta. Evalueringsprosessen ble ledet av KS og gjennomført
på følgende måte:
1. Informasjon om evalueringsprosessen ble sendt ut i juni 2014
2. Questback ble sendt ut i slutten av august
3. Workshop der representanter fra fagmiljøene både fra kommunesektoren og SI deltok,
ble arrangert 22. oktober.
4. Behandling i rådmannsutvalget i Oppland 20.11. 14, rådmannsutvalget Hedmark
21.11.14 og i KS-styret 28.11.14
Resultatene fra evalueringsprosessen viser at questbacken nok ble for omfattende å svare på.
Kun 16 % av kommunene svarte, men SI hadde 66 %. I ettertid kan en se at
Sak 5/15
Side 14 av 22
spørreundersøkelsen burde vært utformet kortere og enklere. Imidlertid var workshoppen i
oktober svært vellykket. Gruppene hadde gode dialoger og kom med fine innspill til
evaluering/revideringsarbeidet.
Med bakgrunn i svarene fra questbacken og innspillene fra workshoppen, er det gjennomført
to forhandlingsmøter mellom partene. Fra SI har Morten Lang-Ree, Grethe Fossum, Marthe
Flugstad, Per Rasmussen, brukerutvalget, Liv Haugli, hovedtillitsvalgt og Hans Kristian
Hellum, jurist, møtt. Fra kommunesektoren møtte nevnte forhandlingsutvalg.
De vesentligste diskusjonene har gått på sammensetning og oppgaver i de geografiske
utvalgene, og på avtalene som gjelder varsling og utskrivelser fra SI. I tillegg er kvalitet og
avviksbehandling drøftet. Det har også vært et mål i forhandlingsgruppen å tydeliggjøre
oppgaveutviklingen mellom partene. I den forbindelse er det et mål å redusere antall
liggedøgn i sykehus for ferdigbehandlede pasienter.
Om Samarbeidsavtalen
Denne avtalen trer i kraft 01.03.15 og avløser gjeldende avtale og gjelder frem til 01.03.19.
Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side
ved avtalen. Avtalen bygger i stor grad på den tidligere avtalen, men gjennom
spørreundersøkelsen, workshoppen og forhandlinger er avtalen tydeliggjort og forenklet på
følgende punkter:
Avtalen består nå av ett dokument der tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner er
inkludert. Det medfører behov for en underskrift fra kommunen og en fra SI per avtale.
Samfunnspanelet er tatt ut av samhandlingsstrukturen. Dette forumet ble i
utgangspunktet opprettet i forbindelse med SI sitt omstrukturerings arbeid, og tidligere
direktør ønsket et forum med ordførere fra vertskommunene. Dette er nå ivaretatt av
andre møteplasser.
Kvalitetsutvalget er lagt inn som en del av de geografiske utvalg sine oppgaver.
Forslag til nye rutiner og endring av eksisterende rutiner foreslåes behandlet i OSU, før
rådmann/ administrerende direktør godkjenner.
Tidligere tjenesteavtale nr. 3 «Henvisning til innleggelse i Sykehuset Innlandet HF» og
tjenesteavtale nr. 5 «Ansvar og oppgaver for utskrivelsesklare pasienter som antas å ha
behov for kommunale tjenester etter utskrivelse fra Sykehuset Innlandet HF»,
er i denne utgaven slått sammen til en felles tjenesteavtale som heter: «Ansvar og
oppgaver for innleggelser i og utskrivelser fra SI».
Tjenesteavtale nr. 2 har endret tittel fra «Retningslinjer for samarbeid i tilknytting til
innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å
sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med
behov for koordinerte tjenester» til nå kun: « Koordinerte tjenester».
Tjenesteavtale nr. 6 « Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og
informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering», og tjenesteavtale nr. 7
«Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid», er slått sammen til en felles
tjenesteavtale: « Samarbeid om utdanning og forskning». I forhold til
kompetanseutvikling er det åpnet for at partene kan delta på hverandres
opplæringsarenaer som internundervisning og kurs. Forhandlingsutvalget oppfordrer
partene til å benytte tilbudet.
Tjenesteavtalene kommer med nye nummer. Vi har gått fra 12 til 10 tjenesteavtaler.
Sak 5/15
Side 15 av 22
Tjenesteavtale nr. 4 « Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for
øyeblikkelig hjelp». I avtalen står at kommunene innen 1.7.2015 skal ha inngått
skriftlig avtale med SI. Helsedirektoratets frist for å søke tilskudd for 2015 er
01.03.15. Tilbudet er lovpålagt fra 1.1.2016.
Vi valgt å nummerere samhandlingsrutinene, og det er 6 rutiner. Det er utarbeidet ny
og egen rutine i forhold til Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt.
Vedtak og delegasjon
Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i
samhandlingen mellom partene anbefales følgende delegasjonsstruktur:
1. Kommunestyret vedtar avtalen som helhet i tråd med frister i loven, og slik det
fremgår av saksfremlegget.
2. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen.
3. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og
samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i
disse, og OSU kommer med en anbefaling.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
innstilling:
1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er reforhandlet mellom kommunen og SI som
består av en samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner.
2. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene:
a. Kommunestyret vedtar avtalen i tråd med loven.
b. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen.
c. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og
samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er
enige i disse. Eventuelle endringer behandles først i OSU.
Gausdal kommune 16
Side 16 av 22
Ark.: B12 &61 Arkivsaksnr.: 11/1724
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
6/15 Formannskapet 20.01.2015
/ Kommunestyret 29.01.2015
Saksbehandler: Rannveig Mogren
SKOLETILBUD OG SKOLESKYSSKOSTNADER FOR ELEVER BOSATT I
ESPEDALEN
Vedlegg: Ingen
Andre saksdokumenter (ikke utsendt):
- E-post fra familien Austheim vedr. skolegang for sin andre datter.
- Brev av 10.12.14 fra Oppland fylkeskommune: «Vedr. økte skysskostnader –
skoleskyss Espedalen – Skåbu»
- E-post av 12.12.14 fra Oppland fylkeskommune: «Vedr. skuleskyss frå Strand,
Espedalen».
SAMMENDRAG:
Skolegang for elver bosatt i Espedalen er på nytt utredet som en prinsippsak Saken
fremmes igjen ut fra økte skoleskysskostnader av vesentlig økonomisk betydning for
Gausdal kommune. Det tilrås at elever bosatt i Espedalen skal ha sitt ha sitt skoletilbud
på nærskolen fra og med skoleåret 2015/2016, jf. Opplæringslovens § 8-1, som er Forset
skole.
SAKSOPPLYSNINGER
Kommunestyret behandlet 29.03.2012, sak 7/12, sak om skolegang for elver bosatt i
Espedalen. Saken knyttet seg konkret til om elver bosatt på Stand fjellstue kunne få sin
skolegang ved Skåbu oppvekstsenter i Nord-Fron kommune i stedet for på nærskolen i
Gausdal kommune, som er Forset skole.
Saken ble utredet på prinsipielt grunnlag med utgangspunkt i Opplæringsloven § 8-1 om at
elver bosatt i Espedalen skal ha sitt skoletilbud på nærskolen, og konkret ut fra opplysninger
fra kommunene Nord-Fron og Sør-Fron om skoletilbud og kostnader, samt opplysninger om
skoleskysskostnader fra Oppland fylkeskommune. Ut fra dette var rådmannens tilrådning slik:
«Skolegang for elever bosatt i Espedalen skal ha sitt skoletilbud på nærskolen, jf.
Opplæingslovens § 8-1, som er Forset skole».
Kommunestyrets vedtak i sak 7/12 ble knyttet konkret til søknaden fra familien Austheim og
det ble fattet følgende vedtak:
« 1. Søknad fra familien Austheim om skolegang i Skåbu innvilges.
2. Finansiering for 2012 innarbeides i første budsjettkorrigering for 2012».
Sak 6/15
Side 17 av 22
I e-post 12.11.2014 fra familien Austheim til Forset skole uttrykker de et ønske om at deres
andre datter kan få lov til å gå på samme skole som sin eldre søster v/Skåbu Oppvekstsenter.
Skoleskysskostnader:
Da saken ble behandlet i 2012 var kostnader for skoleskyss fra Espedalen (Strand fjellstue) til
Forset skole kr. 14.820,- for 5-dagers skoleuke, mens skoleskyss fra Espedalen (Strand
fjellstue) til Skåbu kostet kr. 7.800,- pr. elev for 4-dagers skoleuke.
I e-post fra Oppland fylkeskommune 12.12.2014 v/Tommy Forseth blir det opplyst at
skoleskysstilbudet for elver i Espedalen (Strand fjellstue) til Skåbu oppvekstsenter er endret.
Skoleskyss fra Espedalen til Skåbu oppvekstsenter vil for skoleåret 2015/2016 være kr.
338.806,-, mens skysskostnadene fra Espedalen (Strand fjellstue) til Forset skole vil være kr.
12.920,- pr. elev pr. år ut fra dagens satser.
Økte skoleskysskostnader oppstår når det er få elever som reiser til Skåbu oppvekstsenter, og
kostnaden blir sensitiv for så små endringer som at en elev flytter eller endrer reisemønster.
Skoleskysstransporten er endret fra busstransport til drosjetransport, og Oppland
fylkeskommune opplyser at det er lite de kan gjøre med dagens passasjergrunnlag og at de
dessverre ikke finner billigere transportløsning mellom Strand og Skåbu oppvekstsenter.
I henhold til Opplæringsloven skal kostnadene, når en kommune velger en annen skole enn
den eleven sogner til, betales fullt ut av kommunen.
Fra og med skoleåret 2015/2016 vil det være to elever, bosatt på Stand fjellstue, som ønsker
skolegang ved Skåbu oppvekstsenter.
Kostnader for skoleplass i Nord-Fron kommune:
Kostnadene for skoleplass ved Skåbu oppvekstsenter var i 2012: Kr. 106.266,- (KOSTRA-tall
2010) pr. skoleår pr. elev. Disse kostnadene var i 2014: Kr. 114.505,- pr. elev. (KOSTRA-tall
2013 og 2014).
VURDERING
Saken fremmes til politisk behandling fordi det har skjedd endringer i skoleskysstilbudet som
viser seg å ha en vesentlig stor økonomisk betydning for Gausdal kommune.
I henhold til Opplæringsloven § 8-1 er det Forset skole som er nærskolen til elever bosatt i
Espedalen. Med det som utgangspunkt i den konkrets familien på Stand fjellstue, vil
skolegang for to elever i Espedalen gi følgende bilde for skoleåret 2015/2016:
Skoleåret 2015/2016 Forset skole Skåbu oppvekstsenter
Grunnskolekostnader 0 229.010,-
Skoleskysskostnader 25.840,- 338.806,-
Totalt for to elever 25.840,- 567.816,-
Sak 6/15
Side 18 av 22
Kostnadsbildet viser at skolegang for elver bosatt i Espedalen (Strand fjellstue) har en
merkostnad for Gausdal kommune på kr. 541.976,- pr. år.
Det vil ikke påføre Gausdal kommune noen merkostnader å gi et skoletilbud ved Forset skole
til elevene på Strand fjellstue fordi skolen har god kapasitet.
Når det gjelder reisetid for disse elevene vil den være ca 15 minutter lengre om morgenen, og
tilnærmet lik reisetid på ettermiddagen. Et kvarters lengre reisetid mellom hjem – skole
vurderes å være så liten at den ikke kan tillegges betydning i saken.
Gausdal kommune kan tilby disse elevene et godt undervisningstilbud ved Forset skole, og det
anses som viktig at elevene får sin skolegang i den kretsen de sogner til.
Rådmannen vurderer at kostnadene for Gausdal kommune er drastisk endret i forhold
kostnadene for 2012. Rådmannen ønsker ikke å svekke rammene til de andre skolene i
Gausdal kommune. Ut fra kommunens svært krevende økonomiske situasjon finner ikke
rådmannen det forsvarlig å tilrå at elver bosatt i Espedalen kan få sin skolegang ved Skåbu
oppvekstsenter.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
innstilling:
1. Kommunestyrevedtak i sak 7/12 oppheves.
2. Barn bosatt i Espedalen skal fra og med skoleåret 2015/2016 ha sitt skoletilbud på
nærskolen (Forset skole), jf. Opplæringsloven § 8-1.
Gausdal kommune 19
Side 19 av 22
Ark.: B12 Arkivsaksnr.: 14/1226
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
7/15 Formannskapet 20.01.2015
/ Kommunestyret 29.01.2015
Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme
RETNINGSLINJER - BYTTE AV SKOLEKRETS
Vedlegg: Ingen
Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen
SAMMENDRAG
Saken om bytte av skolekrets i Gausdal kommune bygger på at gjeldende praksis blir
videreført. Det er foreslått å ta inn en endring om at foresatte selv må ta ansvar for
skoletransport eller betaling for skoleskyss hvis det søkes og innvilges skoleplass i annen
krets enn der eleven har sin folkeregistrerte adresse.
SAKSOPPLYSNINGER
BYTTE AV SKOLEKRETS I GAUSDAL KOMMUNE
Bakgrunnen for saken knytter seg til at en del elever i grunnskolen i Gausdal kommune har
fått innvilget skolegang ved en annen skole enn nærskolen i den kretsen de bor. Dette får
konsekvenser for skoleskyssen og problemstillinger vedrørende skysskostnadene. Ut fra dette
er det behov for en ny vurdering i saker der det søkes om skolegang i annen skolekrets enn der
en bor.
Skoleåret 2014/2015 er det totalt 28 elever som har skolegang ved annen skole enn nærskolen
i kretsen der de bor.
Nærskolen
Elever innvilget skoleplass i annen skolekrets en hjemmehørende
Engjom Fjerdum Follebu Forset
Engjom 13 1
Fjerdum 3 8 3
Follebu - - - -
Forset - - - -
Kommentar:
14 elever tilhørende Engjom krets har skoletilbud i andre kretser.
13 elever tilhørende Fjerdum krets har skoletilbud i andre kretser.
1 elev tilhørende Forset krets har skoletilbud i annen krets.
Ingen elever fra skolene Follebu og Forset har skolegang i annen krets.
Sak 7/15
Side 20 av 22
Elevers rett til skolegang
Når det gjelder elevers rett til skolegang er det hjemlet i Opplæringslova § 8-1, 1. ledd der det
står:
«Grunnskolelevane har rett til å gå på den som skolen som ligg nærast eller ved den skolen i
nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrift om kva for skole dei ulike områda i
kommunen soknar til……».
Videre i samme paragraf, 2. ledd står: «Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn
den eleven soknar til.».
Kretsgrenser og praksis i Gausdal kommune
Gausdal kommune har flere ganger behandlet kretsgrenseproblematikken. Når det gjelder
kretsgrenser er det særlig kommunestyrevedtak i sak 13/02 «Ang. kretsgrensene i Gausdal
kommune» den 19.03.02 som er sentralt i denne saken. Følgende vedtak ble fattet:
o «1. Forskriften om kretsgrenser i Gausdal kommune opprettholdes.
o 2. Kretsgrensa mellom Fjerdum og Engjom skoler justeres med utgangspunkt i
Opplæringslovens § 8-1 «Nærhetsprinsippet»».
Gausdal kommune har faste kretsgrenser for tildeling av skoleplass, men i henhold til
Opplæringsloven § 8-1, 2. ledd har elever etter søknad fått innvilget skolegang i en annen
krets enn der barnet bor. Denne praksisen oppstod i forbindelse med nedlegging av Myra
skole og justering av kretsgrensene mellom Engjom og Fjerdum. Søknader har siden den gang
blitt innvilget dersom skolen det søkes til har ledig kapasitet, at det ikke utløser klassedeling,
at søsken har plass eller andre særskilte og individuelle hensyn.
Organisering og kostnader vedrørende skoleskyss.
Oppland fylkeskommune, som har ansvar for organisering av skoleskyssen i kommunene, har
rettmessig blitt tydeligere på hvem som må bære merkostnadene med skoleskyss der
kommunen innvilger skolegang for elever i annen krets enn der barnet bor.
I henhold til Utdanningsdirektoratets tolkning av regelverket (rundskriv
Utdanningsdirektoratet – 3 – 3009 punkt 6) vedrørende «Mulighet til å kreve at foreldrene
dekker skyssutgiftene til annet sted enn nærskolen» står: Kommunen har som hovedregel
mulighet til å stille vilkår om at utgifter til skoleskyss dekkes av foreldrene hvis de har søkt
om at elevene skal gå på en annen skole enn nærskolen. Videre står:
«Etter lovfestet forvaltningsrett må et vilkår til et vedtak være saklig, relevant og rimelig.
Dersom en elev ikke har rett til skoleskyss til nærskolen, og søker seg til en annen skole, kan
det være rimelig at foreldrene dekker eventuelle skyssutgifter. Hvis det ikke går ordinær
offentlig transport, vil foreldrene måtte sørge for privat transport eller dekke utgifter til drosje.
Dette forutsetter at det er anledning til å stille vilkår. Dersom eleven allerede har rett til skyss
til nærskolen, vil det etter omstendighetene kunne være urimelig at foreldrene må dekke hele
skysskostnaden ved bytte av skole. Dette må bero på en konkret vurdering».
Sak 7/15
Side 21 av 22
I henhold til rundskriv Udir-3-3009 pkt 7, er det kommunen som avgjør om de skal stille
vilkår, der det står:
«Det er kommunen som både avgjør om de vil innvilge en søknad om skolebytte, og om de vil
stille vilkår om at utgifter til skyss skal dekkes av foreldrene i forbindelse med skolebyttet.
Dette gjelder uavhengig av om eleven har rett på skyss fra før, eller vil trenge skyss etter
skolebytte. Dersom det ikke blir satt vilkår, skal kommunen som hovedregel dekke
skyssutgiftene. Fylkeskommunen er ikke økonomisk ansvarlig for skyss til annet sted enn
nærskolen».
Skoleskysskostnadene for elever som har skolegang i annen skolekrets viser seg å utløse økte
og variable transportkostnader som Gausdal kommune er ansvarlig for å dekke. Det har ikke
vært praktisert tydelige skillelinjer mellom Oppland fylkeskommune og Gausdal kommune
tidligere, men etter nærmere vurdering har fylkeskommunen kommet fram til at dette nå vil
bli håndhevet i henhold til bestemmelsene i ovennevnte rundskriv.
VURDERING
Retningslinjer for bytte av skolekrets
Selv om det har vært lik praksis på innvilgelse av søknad om skoleplass i annen krets, så har
det vært noe uklarhet vedrørende hvem som skal dekke skoleskysskostnadene. På et
skoleskyssmøte med Oppland fylkeskommune våren 2014, var dette tema. For Gausdal
kommune ble det da vist til at når det for eksempel måtte settes inn drosje i stedet for buss,
ville dette kunne påføre kommunen vesentlige økte skysskostnader for elever som var
innvilget skolegang i annen skolekrets.
Det er derfor viktig at de kommunale retningslinjene utformes slik at det blir tydelighet for
alle parter når det blant annet gjelder mål, hensikt, bestemmelser knyttet til søknad og tildeling
av plass, og vedtak og klageadgang.
Når det gjelder retningslinjer for bytte av skolekrets foreslås det å holde på nåværende praksis
slik at søknader om bytte av skolekrets kan innvilges når skolen har ledig kapasitet og det ikke
utløser ekstra kostnader, for eksempel klassedeling eller særskilt tilrettelegging.
Dette er en fleksibel praksis, og i tråd med det som kommunen har anledning til i henhold til
Opplæringsloven § 8-1, 2. ledd. Selv om det er 13 elever fra Engjom skule som i dag har plass
på Fjerdum, så er det 14 elever fra Fjerdum krets som av ulike grunner er innvilget plass på
andre skoler.
Når det gjelder vurdering av økte kostnader, så knyttes det til både særlig tilrettelegging
og/eller klassedeling. Særlig tilrettelegging kan blant annet være en vurdering av om antall
elver i en klasse vil utløse klassedeling, ikke bare ut fra delingstall, men også ut fra en faglig
vurdering av hva som samlet vil være hensiktsmessig med tanke på elevenes læringsutbytte.
Fordelen med anledning å søke om bytte av skolekrets, er å opprettholde en fleksibilitet der
foresatte gis en reell mulighet til å søke ut fra sine ønsker og behov.
Sak 7/15
Side 22 av 22
I og med at kommunen har gode skoletilbud ved alle skoler, så er det urimelig at kommunen
må svare for økte skoleskysskostnader for elever som tildeles plass i annen skolekrets. Derfor
foreslås at foresatt må selv ta ansvar for og betale for skoleskyss mellom hjem og skole.
Unntak er skolekretsendring for elever som av særlige grunner blir tildelt plass i annen
skolekrets. Dette kan gjelde ved skolebytte som følge av alvorlig mobbesak. Her er det egne
regler og rutiner for prosess og saksbehandling.
Saken har også vært på høring ved skolene. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn en
uttalelse - fra FAU v/Engjom skule.
FAU v/Engjom skule uttaler at forslaget til kommunale retningslinjer vil styrke elevgrunnlaget
ved Engjom skule ved at flere sannsynlig vil velge nærskolen framfor skolegang i annen
skolekrets.
Vider sier FAU Engjom at dersom foreldre selv blir ansvarlige for og må påregne å betale for
skoleskyssen til skole i annen krets, så vil flere velge nærskolen. FAU støtter forslaget om at
kommunen dekker utgifter til skoleskyss ved særlig grunner for bytte av skolekrets.
Rådmannen foreslår at ny praksis for skyss og skysskostnader gjelder for nye søknader som er
sendt inn og ikke behandlet, og ellers nye søknader fra 01.02.2015..
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
innstilling:
1. Søknad om bytte av skolekrets kan innvilges når skolen har ledig kapasitet og det ikke
utløser ekstra kostnader, for eksempel klassedeling eller særskilt tilrettelegging.
2. Foresatt må som hovedregel selv ta ansvar for og betale for skoleskyss mellom hjem
og skole ved bytte av skolekrets. Unntak er skolekretsendring for elever som av
særlige grunner blir tildelt plass i annen skolekrets.
3. Ny praksis for skyss og skysskostnader gjelder for nye søknader.