BACHELOROPPGAVE

Samfunnsernæring

2016

Underviseres erfaringer ved bruk av nyutviklet undervisningsverktøy

for kostholds- og helseveiledning i introduksjonsprogrammet

Experiences for applying newly developed nutrition and health

education tools for the introductory programme

Institutt for helse, ernæring og ledelse

Høgskolen i Oslo og Akershus

”Denne bacheloroppgaven er gjennomført som en del av utdanningen ved Høgskolen i Oslo

og Akershus, avdeling Kjeller. Høgskolen i Oslo og Akershus er ikke ansvarlig for oppgavens

metoder, resultater, konklusjoner eller anbefalinger.”

ii

FORORD

En lærerik og spennende periode på Bachelorstudiet i Samfunnsernæring er over. Av alle de

viktige og interessante områdene studiet har tatt oss i gjennom har min interesse falt spesielt

på temaer berørende sårbare grupper i samfunnet. I praksisperioden var jeg utplassert hos

Ressurssenter for migrasjonshelse (RMA), hvor jeg fikk større innblikk i- og mulighet til å

erfare mer om forebyggende helsearbeid for minoriteter.

Sentralt for RMA er arbeidet om å bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller og forebygge

livsstilssykdommer hos nyankomne innvandrere i Norge, gjennom å sette målgruppen i stand

til å ta fornuftige valg med hensyn til egen helse. RMA har nylig utviklet et kultursensitivt

undervisningsopplegg om kosthold og helse; «Sunn Start», som primært er rettet deltagere i

introduksjonsprogrammet med mål om å bedre deres helseinformasjonsforståelse.

Bakgrunn for denne oppgaven er å se på erfaringer programrådgivere og tilhørende

undervisere (heretter referert til kun som programrådgivere) i introduksjonsprogrammet har

gjort ved å ta i bruk Sunn Start.

Denne oppgaven er mitt første forsøk på å utføre en vitenskapelig undersøkelse. Prosessen

med oppgaveskriving og innsamling av data har vært en interessant og givende erfaring som

jeg vil ta med meg videre inn i yrkeslivet.

Jeg vil gjerne rette en stor takk til alle som har bidratt til denne oppgaven:

Aud Marit Eriksen, prosjektleder for Sunn Start, som har gitt meg muligheten til å skrive

oppgaven om det nye materiellet, bidratt til bakgrunnsstoff om prosjektet og hjulpet til i

rekrutteringsprosessen av informanter.

De fem informantene fra bydelene og kommunene, som stilte opp på kort varsel med å bruke

materiellet og lot seg intervjue i en travel hverdag.

Laura Terragni, min dyktige veileder, for gode råd og veiledning underveis i prosessen.

Oslo, 31. Mai, 2016

iii

SAMMENDRAG

Bakgrunn: Livsstilssykdommer er et stadig økende problem både globalt og nasjonalt og

skyldes i stor grad uheldige kostvaner og mer inaktiv livsstil. Migrasjon fører til omveltning i

levevaner og innebærer endring i kostholdet, ofte i en uheldig retning. Forebygging er derfor

viktig, og ulike sektorer må bidra for å nå fram til ulike grupper. Tidlig informasjon om helse

kan bidra til å styrke helseinformasjonsforståelsen, slik at en blir bedre rustet til å ta sunnere

valg rundt eget kosthold. Introduksjonsprogrammet er en aktuell arena for å nå nyankomne

migranter med informasjon om kosthold og helse. Ressurssenter for migrasjonshelse har

utviklet et undervisningsmateriell for introduksjonsprogrammet; «Sunn Start». Siden

materiellet er nytt er det viktig å finne ut av om det er lett å ta i bruk og om hvorvidt

materiellet er tilpasset målgruppen.

Problemstilling: Hvilke erfaringer og vurderinger har programrådgivere med bruk av

undervisningsmateriellet Sunn Start i introduksjonsprogrammet?

Forskningsspørsmål: 1. Var materiellet lett å ta i bruk? 2. Var materiellet tilpasset

målgruppen; introduksjonsdeltagere? 3. Hvilke endringer kan gjøres for å forbedre

undervisningsmateriellet?

Metode: I denne oppgaven er det gjennomført fem kvalitative intervjuer med undervisere i

introduksjonsprogrammet fordelt slik: to programrådgivere, én seksjonsleder, én helsesøster

og én norsklærer. Fire hadde selv benyttet materiellet, mens én hadde deltatt som observatør i

en av undervisningene.

Resultat: Materiellet ble ansett av programrådgivere som lett å sette seg inn i og enkelt å

bruke. Programrådgiverne opplevde undervisningsmateriellet som godt tilpasset den

heterogene målgruppen i introduksjonsprogrammet. Likevel var det noen områder som ikke

var godt nok tilpasset deltakernes nivå av health og nutrition literacy. Materiellet bør mulig

inneholde mer basiskunnskap om matlaging og hva maten vi spiser er laget av. Materiellet ble

opplevd som motiverende for deltakerne. Det ble etterlyst flere oppgaver, gjerne i form av

gruppeoppgaver.

Konklusjon: Med hensyn til tilbakemeldinger om forbedringer, viser resultatene at

materiellet ble opplevd som brukervennlig og nyttig og at det i høy grad var tilpasset

målgruppen.

iv

Nøkkelord: Sunn Start, Introduksjonsprogrammet, Forebygging, Innvandrere, Migranter,

Migrasjon, Kosthold, Ernæring, Nutrition literacy, Health literacy, Kultursensitivitet,

Empowerment, Læringsmateriell, Undervisningsmateriell, PowerPoint, Hefte.

Figurer

Figur 4.1: Eksempler fra de ulike delene av Sunn Start

Tabeller

Tabell 5.1: Datamatrise med svarene fra de fem informantene, inndelt i hovedkategori og

underkategori

Oversikt over vedlegg

Vedlegg 1: Informasjons- og samtykkeskjema

Vedlegg 2: Intervjuskjema

v

Ordforklaring

Begrepene verktøy, materiell, læringsmateriell og undervisningsmateriell er begreper som har

mange fellestrekk. I denne studien vil derfor disse begrepene brukes sidestilt.

Definisjon av ”innvandrere”, i Norge, brukes om personer som er født i utlandet av to

utenlandske foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge” (Statistisk sentralbyrå,

2008).

Definisjon av ”innvandrere” globalt sett er mennesker som innvandrer til et annet land med

hensikt om å bli der permanent (Cambridge Dictionaries Online, udatert.) (egen oversettelse).

Begrepet migranter favner både frivillige og ufrivillige, lovlige og illegale innvandrere (og

utvandrere) hvor en av de mest sentrale årsakene er konflikter og fattigdom som fører til

flyktninger (Store norske leksikon, 2015).

Undervisningsmateriellet som denne oppgaven handler om, er tatt i bruk i undervisning i

introduksjonsprogrammet. Introduksjonsdeltagerne er flyktninger og familiegjenforente

flykninger. I oppgaven blir både betegnelsen innvandrere og migranter benyttet om denne

målgruppen.

Introduksjonsprogrammet er et heltids kvalifiseringsprogram for nyankomne flyktninger, med

mål om å gi målgruppen grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i det

norske samfunnslivet, forberede og ta del i yrkeslivet og motivere til å ta utdannelse (Ny i

Norge, udatert).

Programrådgiveres rolle i introduksjonsprogrammet er blant annet å utarbeide en individuell

lærings- og tiltaksplan for deltagerne, veilede dem og følge dem opp i overgang til arbeid og

utdannelse (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet [IMDi], 2016a). Foruten samfunns- og

norskkurs, er det også rom for andre tiltak, som for eksempel undervisning om kosthold og

helse (Gjøvik læringssenter, udatert; IMDi 2016a).

vi

Innhold

FORORD ............................................................................................................................................... ii

SAMMENDRAG .................................................................................................................................. iii

Figurer ................................................................................................................................................... iv

Tabeller ................................................................................................................................................. iv

Oversikt over vedlegg ........................................................................................................................... iv

Ordforklaring ......................................................................................................................................... v

1 INNLEDNING .................................................................................................................................... 1

2 PROBLEMSTILLING ........................................................................................................................... 3

3 TEORI ............................................................................................................................................... 3

3.1 Health- og nutrition literacy ...................................................................................................... 3

3.2 Kultursensitivitet ....................................................................................................................... 4

3.3 Empowerment .......................................................................................................................... 5

3.4 Helse- og ernæringsmateriell for migranter og personer med lavt nivå av health- og nutrition

literacy................................................................................................................................................ 5

4 SUNN START .................................................................................................................................... 8

4.1 Introduksjonsprogrammet og målgruppe for Sunn Start .......................................................... 8

4.2 Sunn Start- Kostholdsundervisning for nyankomne innvandrere i Norge ................................. 8

4.2.1 Presentasjon av materiellet................................................................................................ 9

5 METODE ......................................................................................................................................... 10

5.1 Valg av metode ....................................................................................................................... 10

5.1.1 Intervju ............................................................................................................................ 11

5.1.2 Utvalg av informanter ...................................................................................................... 12

5.1.3 Gjennomføring av intervjuer ............................................................................................ 12

5.2 Transkribering ......................................................................................................................... 13

5.3 Analyse.................................................................................................................................... 13

5.4 Etiske aspekter ........................................................................................................................ 15

6 RESULTATER................................................................................................................................... 15

6.1 Om materiellet var lett å ta i bruk........................................................................................... 15

6.2 Vurdering av hvordan materiellet var tilpasset målgruppen .................................................. 17

6.3 Forslag til endringer ................................................................................................................ 21

7 DISKUSJON ..................................................................................................................................... 22

7.1 Metodediskusjon .................................................................................................................... 22

7.2 Resultatdiskusjon .................................................................................................................... 25

vii

7.2.1 Om materiellet var lett å ta i bruk .................................................................................... 25

7.2.2 Vurdering av hvordan materiellet var tilpasset målgruppen ........................................... 26

7.2.3 Forslag til endringer ......................................................................................................... 28

8 KONKLUSJON ................................................................................................................................. 29

8.1 Veien videre ............................................................................................................................ 29

9 LITTERATUR ................................................................................................................................... 31

10 VEDLEGG......................................................................................................................................... I

1

1 INNLEDNING Krig, politiske konjunktursvingninger, sult, mangel på religionsfrihet og fattigdom er blant de

mest kjente faktorer som gjør at mennesker flytter på seg over avstander på jakt etter et bedre

liv (FN-Sambandet, 2016). Omlag 214 millioner av verdens 7 milliarder mennesker har

innvandret til et nytt land (International Organization for Migration, 2015).

Å migrere innebærer store omveltninger i forhold til sosioøkonomiske, kulturelle og

miljømessige faktorer (Fevang & Moser, 2014; Terragni, Garnweidner, Pettersen & Mosdøl,

2014; Kumar & Ayub, 2010). Mennesker som migrerer utsettes for utrygghet, splittede

familier og brudd av sosiale nettverk (FN-Sambandet, 2016; Valenta og Berg, 2012).

Overnevnte faktorer er sentrale for helsetilstanden til den enkelte, og bør imøtekommes i et

nytt vertsland. Å være ny i et land kan føre til en omlegging til usunne kostvaner, som kan gi

økt risiko for overvekt og andre livsstilsrelaterte sykdommer (Gilbert, 2008; Kumar & Ayub,

2010). Innvandrere vil over tid endre sitt kosthold avhengig av faktorer som media,

introduksjonsprogrammet, arbeid og deltakelse i samfunnet (Satia-Abouta, Patterson,

Neuhouser og Elder 2002).

I Norge er vi 5,2 millioner mennesker, hvorav personer som har innvandret utgjør nesten

700 000 (16,3 %) (Statistisk Sentralbyrå, 2016a). De største innvandrergruppene i Norge

utenfor EØS er bl.a. fra Eritrea, Irak, Iran, Filipinene, Pakistan og Somalia (Statistisk

sentralbyrå, 2016b).

Det er flere helseutfordringer knyttet til innvandrerbefolkningen i Norge (folkehelserapporten,

2014). Eksempelvis er diabetes blant sri lankiske og pakistanske innvandrere utbredt.

Samtidig har kvinner fra land der forekomsten av diabetes er høy, i stor grad risiko for å

utvikle svangerskapsdiabetes. Utover dette er det rapportert D-vitaminmangel og

overvektproblematikk hos visse grupper (Folkehelseinstituttet, 2015). Dårligere helsetilstand

er sterkt assosiert med lavere utdannelsesnivå og en stor andel innvandrere har liten eller

ingen utdannelse fra hjemlandet før ankomst til Norge (Meld. St. 6 (2012- 2013), 2013).

Dersom man kombinerer overnevnte utfordringer, med aktuelle utfordringer som nyankomne

flyktninger og asylsøkere har med seg, ser man behovet for å arbeide forebyggende og

helsefremmende.

Informasjon om helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak, samt informasjon om

navigering i helsetjenestetilbudet oppfordres å gis innvandrere så tidlig som mulig (Goth,

2

2014; Sluzki 2001). I tillegg oppfordres det til at dette gjøres gjennom flere kanaler, som

helsestasjonen, skolen, innvandrerorganisasjoner, arbeidsplass og introduksjonsordningen

(Den norske legeforening, 2012; Goth, 2014).

Introduksjonsprogrammet følger introduksjonsloven: ”Lov om introduksjonsordning og

norskopplæring for nyankomne innvandrere”, som gir nyankomne flyktninger og deres

familiegjenforente mellom 18 og 55 år rett og plikt til inntil 2 års deltakelse i kommunenes

introduksjonsprogram (Lovdata, 2016). Dette er et heltids kvalifiseringsprogram, med mål om

å gi målgruppen grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i det norske samfunnslivet,

forberede og ta del i yrkeslivet og motivere til å ta utdannelse (Ny i Norge, udatert).

Introduksjonsprogrammet kan være en viktig arena for å favne slike helsefremmende og

sykdomsforebyggende tiltak, ettersom man her møter mange innvandrergrupper (Goth, 2014).

Ressurssenter for migrasjonshelse (RMA), som er en del av helseetaten i Oslo kommune,

arbeider med helsepersonell og nyankomne innvandrere, med fokus på å tilby nyankomne

flyktninger likeverdige helsetjenester. Noen sentrale arbeidsområder er å utvikle og dele ny

kunnskap og å tilby kompetansehevende tiltak rettet mot helsepersonell (Ressurssenter for

migrasjonshelse [RMA], 2015).

RMA har som mål, blant annet, å tilby tilpasset helseinformasjon til innvandrere for å bidra til

at de med lavere lese- og skriveferdigheter kan få økt sin helseinformasjonsforståelse. RMA

har derfor utviklet et undervisningsmateriell som de håper kan bidra til dette; « Sunn Start»

(RMA, 2016).

3

2 PROBLEMSTILLING

Målet med denne oppgaven er å undersøke programrådgiveres erfaringer ved bruk av

undervisningsmateriellet om kosthold og helse; Sunn Start i introduksjonsprogrammet.

Oppgaven er tenkt som et supplement og en tilbakemelding til RMA med samarbeidspartnere

og utviklere, for å kunne gi et bilde på hvordan materiellet fungerer i praksis. Følgende

problemstilling ble derfor valgt;

Hvilke erfaringer og vurderinger har programrådgivere med bruk av

undervisningsmateriellet Sunn Start i introduksjonsprogrammet?

Mer i detalj vil oppgaven undersøke:

1. Var materiellet lett å ta i bruk?

2. Var materiellet tilpasset målgruppen; introduksjonsdeltagere?

3. Hvilke endringer kan gjøres for å forbedre undervisningsmateriellet?

3 TEORI

3.1 Health- og nutrition literacy Funksjonell lese- og skriveforståelse- i den forstand en person evner å lese basal tekst og

skrive enkle utsagn, er viktige ledd for integrering i samfunnet; både økonomisk, sosialt, og

for å mestre kontroll over hverdagen (Nutbeam, 2008). Lav grad av lese- og skriveforståelse

(literacy) er assosiert med en rekke negative helseutfall i befolkningen (Parker, 2000). Studier

knytter lav grad av lese- og skriveforståelse til mindre bruk av helsetjenester og tilgjengelig

helseinformasjon (Nutbeam, 2008; DeWalt, Berkman, Sheridan, Lohr & Pignone, 2004).

Begrepet health literacy beskriver slike sammenhenger, der nivå av lese- og skriveforståelse

påvirker hvilke beslutninger en gjør om egen helse (Baker, 2006). Nutbeam (2008) trekker

frem health literacy som viktig faktor innen helsekommunikasjon, hvor evnen til å tolke,

anvende og formidle helseinformasjonen spiller en avgjørende rolle for vellykket

helsekommunikasjon.

Finbråten og Pettersen (2009) oversetter og forklarer health literacy slik: ”Helsefremmende

allmenndannelse innebærer personlige, kognitive og sosiale ferdigheter som er avgjørende for

enkeltindividets evne til å få tilgang til, forstå og anvende helseinformasjon for å fremme og

ivareta god helse” (Finbråten & Pettersen, 2009, s.60). I tilknytning til dette er bruk av bilder

4

og visuelle hjelpemidler, samt et tydelig språk viktige virkemidler innen helsekommunikasjon

(Rootman & Gordon-El-Bihbety, 2008)..

Nutrition literacy er en videreføring av health literacy og brukes innenfor temaer som

omhandler ernæring (Silk, Sherry, Winn, Keesecker, Horodynski & Sayir, 2008).

Tidligere studier viser at personer med lavt nivå av health literacy har større problemer med å

følge helseråd og at de har mindre grad av motivasjon til å endre livsstilen for å forebygge

egen sykdom. Innvandrergrupper har oftere problemer enn den øvrige befolkningen med å

forstå og å anvende helseinformasjon. Dette er knyttet til både lavere nivå av health literacy

og språkbarrierer (Kreps & Sparks, 2008; Sudore, Landefeld, Pérez-Stable, Bibbins-Domingo,

Williams & Schillinger, 2009). I Kreps & Sparks’ (2008) litteraturgjennomgang belyses det at

innvandreres betydelige språk- og health literacyvansker ytterligere forverres av kulturelle

barrierer og økonomiske utfordringer, for å kunne få tilgang til, forstå og anvende relevant

helseinformasjon (Kreps & Sparks’, 2008).

Innen helse- og ernæringskommunikasjon ser man et særskilt behov for å tilrettelegge for

personer med lese- skrivevansker, språkbarriere og lavt nivå av health- og nutrition literacy

(Houts, Doak, Doak & Loscalzo, 2006). Tilrettelegging kan være å vektlegge språklige

forklaringer fremfor skriftlige, god bildebruk og hjelp til å huske hva de har fått formidlet

(Houts et al., 2006). Bildebruk med et kultursensitivt fokus, kan ha spesielt stor nytteverdi

(ibid). Å bruke produkter, illustrasjoner, symboler eller bilder som er relevante, eller

representerer noe målgruppen kjenner seg igjen i, kan bidra til å øke målgruppens

oppmerksomhet. Bruk av bildemateriale kan dermed bidra til å nå inn med viktig informasjon

og anbefales å involvere som virkemiddel i en kommunikasjonsprosess (Houts et al., 2006).

3.2 Kultursensitivitet Ved formidling og rådgivning om kosthold og helse er det viktig å kartlegge og å ta hensyn til

mottakerens etnisitet og kulturelle bakgrunn (Bronner,1994; Resnicow, Baranowski,

Ahluwalia & Braithwaite, 1999). Innen helsekommunikasjon kan kultursensitivitet defineres

som: ”I hvilken grad etniske og kulturelle aspekter, erfaringer, normer, verdier,

atferdsmønstre og holdninger til en målgruppe, samt relevante historiske, miljømessige og

sosiale krefter er innlemmet i design, formidling og evaluering av målrettet helsefremmende

materialer og programmer” (Resnicow et al., 1999). Foronda (2008) definerer kunnskap,

omtanke, forståelse, respekt, inkludering og skreddersøm som de viktigste egenskapene for å

5

ivareta kultursensitivitet, og vektlegger samtidig evnen til å være bevisst andres og egen

situasjon som en viktig faktor for vellykket helsekommunikasjon (Foronda, 2008).

3.3 Empowerment Empowerment er et sentralt begrep innen helsefremmende arbeid (Mæland, 2010). World

Health Organization (WHO) (1998) definerer begrepet i helsesammenheng som ”en prosess

som setter folk i stand til økt kontroll over faktorer som påvirker deres helse” (Finbråten &

Pettersen, 2009).

Kjennetegn på Empowerment gjennom helseinformasjon er at informasjonen holder høy

kvalitet, er pålitelig, tilgjengelig, rimelig og er brukervennlig, samt lett å forstå (World Health

Organization [WHO], 2012). Ideologien som helsefremmende arbeid bygger på handler om å

øke innflytelsen og kontrollen over forhold som påvirker helsen hos enkeltindivider og i

fellesskapet (Mæland, 2010). Dette innebærer kunnskapsøkning og beslutningspåvirkning om

konsekvenser som påvirker helsen, samt delaktighet i arbeidet om et sunnere samfunn.

Formålet er å oppnå opplevelse av kontroll over eget liv, da dette påvirker både selvfølelsen

og mestringsevnen og har konsekvenser for den mentale og fysisk helsen (Mæland, 2010). En

studie gjennomført i Sverige fremhever det å lære seg det nye vertslandets språk er en viktig

faktor for motivasjon, følelsen av mestring og Empowerment for å lære ny helsekunnskap og

unngå misforståelser (Ekblad & Persson-Valenzuela, 2014). Samme studie fremhever

delaktighet, frivillig diskusjon, egen ytring og å ta en aktiv rolle som kjennetegn for

Empowerment i gruppesammenheng innen helse- og ernæringskommunikasjon (Ekblad &

Persson-Valenzuela, 2014).

3.4 Helse- og ernæringsmateriell for migranter og personer med lavt nivå

av health- og nutrition literacy Som et ledd i å bekjempe en negativ utvikling av livsstilssykdommer rundt i verden, er det

blitt utviklet diverse materiell om kosthold og helse (Kreuter, Strecher & Glassman, 1999).

Ulike målgrupper har forskjellige behov og må vises forskjellige hensyn. Kreuter et al. (1999)

skiller mellom tre hovedtilnærminger når en skal utvikle- og kommunisere helseinformasjon

til en målgruppe. Studien omhandler helseinformasjon beskrevet gjennom eksempler av

trykket materiell:

6

- Skreddersydd (tailored) informasjon har til hensikt å nå en bestemt person, basert på

hans/hennes særegne egenskaper og ønsket utfall, innhentet gjennom individuell vurdering.

Denne formen egner seg derfor ikke nødvendigvis for flere grupper.

- Generisk, eller allmenn informasjon (generic) er ment å nå et bredt publikum og

kjennetegner å inneholde mest mulig informasjon om et spesifikt tema, samtidig som det skal

være lettleselig og enkelt å forstå. Et eksempel på slikt materiell er masseutsendelse av

opplysningsmateriellet ”Understanding AIDS”, til 107 millioner hjem i USA på 80-tallet.

Sistnevnte form for materiale tar ikke hensyn til at forskjellige mennesker har ulikt behov for

informasjon.

- Målrettet generisk informasjon egner seg om en ønsker å nå bestemte grupper i

befolkningen, der innhold og presentasjon av målrettet informasjon tar utgangspunkt i en

forståelse for at ulike grupper har ulike utfordringer og behov (Kreuter, et al., 1999). Denne

tilnærmingsmetoden er derfor gunstig i forhold til gruppen migranter og/eller personer med

lavt nivå av health- og nutrition literacy.

For vellykket ernæring- og helsekommunikasjon til overnevnte gruppe, må flere barrierer tas

hensyn til (Baumhofer, Rothfus, Yoshimura, Quensell & Look, 2014). Språkbarrierer,

ulikheter i sosiale normer tilknyttet mat og begrenset tilgang på foretrukne matvarer trekkes

frem som kulturelle barrierer. Baumhofer, et al. (2014) peker på behovet for å utvikle kulturelt

tilpassede verktøy for å løse disse barrierene, for eksempel relevante kostholdsråd som tar

utgangspunkt i målgruppens matvaner og produkter de er vant med. I studien til Baumhofer,

et al. (2014) ble det utviklet realistiske modeller av etniske matvarer og måltider (Food

Models) som var relevante for målgruppen. Disse ble brukt som hjelpemiddel i

kostholdsveiledning for å lette språkbarriere og lese- og skrivevansker, i tillegg til å

visualisere og demonstrere anbefalte porsjoner og bidra til måltidsplanlegging. Resultater fra

studien viste at å inkludere etniske matvarer i kostholdsveiledning speilet og validerte

målgruppens livsstil og bidro dermed til å motivere målgruppen, samt til å bygge tillit til den

som formidlet, som igjen førte til meningsfylte diskusjoner om kostholdsvaner (Baumhofer, et

al., 2014).

En annen studie fra USA underbygger samme viktighet av å tilpasse til kulturelle hensyn i

undervisningsmateriell rettet mot ulike etniske minoritetsbefolkninger. Studien omhandler

undervisningsmateriell i forhold til ulike minoriteter som pasienter (Van Son, 2014). Van Son

påpeker at det er avgjørende at undervisningsmateriell er kulturelt målrettet. Med dette menes

et materiell som er tilpasset målgruppens kulturelle og religiøse verdier, språkbarriere, nivå av

7

lese- og skriveforståelse og health literacy (ibid.). Hvis utviklere tar slike hensyn, er det

lettere for pasienter fra ulike minoriteter å akseptere og ta i bruk materiellet (Van Son, 2014).

Forskning viser at tradisjonelt undervisningsmateriell ikke er tilstrekkelig effektivt med

hensyn til opplæring i helsespørsmål for sårbare befolkningsgrupper (Horner, Surrat, og

Juliusson, 2000). En av de viktigste årsakene til migranters manglende evne til å forstå

helseinformasjon er mest sannsynlig språkbarrieren (Wilson, 2003). Forskning tyder på at å

forenkle språket bedrer forståelsen av skriftlig undervisningsmateriell, men det betyr ikke

nødvendigvis at det fører til at budskapet blir forstått og husket (Weiss, 2001). Visuelle

hjelpemidler i kombinasjon med tekst anses for å være effektivt for å bedre leseforståelsen

(Nimmon, 2010). Paivio, Walsh, og Bons (1994), indikerer at konkrete bilder knyttet til

teksten synes å være blant de mest effektive måtene å formidle helseinformasjon på tvers av

språk, fordi det gjør at innholdet blir lettere å forestille seg, lettere å forstå, lettere å huske og

gjør det mer interessant for leseren.

Selv om bruk av bilder eller symboler har vist seg å være effektivt (Michielutte, Bahnson,

Dignan & Schroeder, 1992), er det avgjørende at målgruppen er kjent med- og har

bakgrunnskunnskap om betydningen av disse en i en kontekst av vestlig kultur for å forstå

hva de formidler (Finan, 2002). Dette indikerer at bilder og symboler bør ledsages av

instruksjon eller bør være kulturelt relevante, der det er mulig (Nimmon, 2010). Litteraturen

argumenterer sterkt for å inkludere kulturelt relevant innhold i helsemateriale, slik at deltagere

kan forme sin egen virkelighet gjennom bildene og illustrasjonene (Nimmon, 2010).

Nimmon (2010) påpeker fordelene med inkluderende undervisning (participatory education)

kan ha i formidling av helseinformasjon til målgrupper med språkbarrierer. Inkluderende

undervisning kan bidra til Empowerment hos deltagerne, da de oppfordres til å jobbe sammen

for å finne løsninger på sine helserelaterte spørsmål og bekymringer (Nimmons, 2010). Denne

typen sosial interaksjon i en samarbeidsgruppe, der læring og interaktiv undervisning foregår,

gir godt grunnlag for inkluderende undervisning. Når en jobber sammen vil en trekke på

hverandres språkkunnskaper og kulturelle forståelse for å skape ny kunnskap (Nimmon,

2010).

Nimmons fremhever også at gjennom bildebruk, som for eksempel ved å benytte en

bildefortelling i undervisningen, vil invitere til delaktighet fordi deltagerne kan forme sin

egen virkelighet rundt disse (Nimmon, 2010).

8

4 SUNN START

4.1 Introduksjonsprogrammet og målgruppe for Sunn Start Introduksjonsprogrammet er som tidligere skildret et heltidsprogram for nyankomne

flyktninger, med mål om å gi deltakerne grunnleggende ferdigheter i norsk språk og

samfunnsfag, forberede dem og ta del i yrkeslivet og motivere til å ta utdannelse (Ny i Norge,

udatert; IMDi, 2016b).

Deltagerne er en svært heterogen gruppe, med variasjoner innen nasjonaliteter, språk,

kulturer, religioner, alder og kjønn, utdannelsesnivå og språkferdigheter (ibid; IMDi, 2016c).

De fleste deltakerne er fra Somalia, Eritrea, Afghanistan, Etiopia og Iran (Statistisk

Sentralbyrå, 2014). Deltagerne blir fulgt opp med en individuell plan, basert på hvilken grad

av utdanning og arbeidserfaring de besitter (spor 1, 2, 3) og tilpasses i forhold til i hvilken

grad de behersker norsk (A1, A2, B1, B2).

Programrådgivernes rolle er å følge opp deltagerne og de er ansvarlige for å tilrettelegge for

undervisningen, for eksempel om mat og helse, når introduksjonsprogrammet mangler tema

og faglig innhold, som i ferier, høytider og inneklemte dager (IMDi, 2016a).

4.2 Sunn Start- Kostholdsundervisning for nyankomne innvandrere i

Norge Prosjektet Sunn Start ble iverksatt i 2014 og er et samarbeid mellom RMA, Høgskolen i Oslo

og Akershus (HiOA), Diabetesforbundet og bydelene Grorud, Grünerløkka og Alna.

Prosjektet utvikler flere moduler om helse. Første modul om ”Mat og helse” er den første

ferdigutviklede modulen, per februar 2016 (A-M. Eriksen, personlig kommunikasjon, 07.

april, 2016).

Rammeverktøyet for undervisningen er en didaktisk relasjonsmodell, et hjelpemiddel for å få

overblikk over hvilke faktorer som bør vektlegges og se sammenhengen mellom de

forholdene som i større eller mindre grad påvirker situasjonen, som deltakernes motivasjon,

livssituasjon, kompetanse, interesser, ressurser, behov, erfaringer, kulturbakgrunn/-forskjeller

og forventninger. I tillegg er det lagt vekt på kultursensitivitet der virkemidlene er tilpasset

deltakernes varierte nivå av forståelse for helse- og ernæringsinformasjon; språk og ordvalg

og bildebruk/illustrasjoner (A-M. Eriksen, personlig kommunikasjon, 07. april, 2016).

9

Materiellet skal være enkelt å ta i bruk og fleksibelt i forhold til tidsbruk og hva man ønsker å

gå igjennom av innhold (ibid).

4.2.1 Presentasjon av materiellet

Mat- og helsemodulen er utviklet basert på de 12 nasjonale kostrådene fra Helsedirektoratet,

tilpasset målgruppen ved at de er justert til en kultursensitiv kontekst. Rådene gir informasjon

om mat, matlaging og innkjøp av mat (A-M. Eriksen, personlig kommunikasjon, 07. april,

2016). Kostanbefalingene er spesielt rettet mot økt bruk av grønnsaker, frukt, bær og fullkorn

og mindre bruk av sukker, fett og salt, samt sunnere valg av fettkilder, fysisk aktivitet, med

mer (Helsedirektoratet, 2016). Materiellet består av fire ulike deler:

Veiledningsheftet gir praktiske råd og forslag til gjennomføring av mat- og helsemodulen,

samt utdypende informasjon om kosthold og helse, slik at underviser kan føle seg trygg på

temaer personen skal undervise i.

Læreplanen er en oversikt med læringsmål, forslag til gjennomføring og ressursbehov.

PowerPointpresentasjonen er i tre deler, slik at materiellet kan tilpasses kapasiteten til den

som underviser og de man underviser for. Lysbildene har enkel tekst med relevante og

konkrete bilder og illustrasjoner, samt notatsider til underviser. Hver presentasjon blir

avsluttet med en oppsummering.

Deltakerheftet er et supplement til undervisningen. Heftet oppsummerer innholdet fra hvert

råd med enkel tekst og inneholder i tillegg oppgaver som deltagerne kan løse, med eksempler

og svar. Samtidig skal heftet fungere som en ressurs som deltagerne kan ta med seg hjem slik

at de kan minnes på budskapet de har hatt om i undervisningen. Figuren 4.1. under viser

eksempler på de ulike delene.

10

Figur 4.1. Eksempler fra de ulike delene av Sunn Start

5 METODE

5.1 Valg av metode For metoden bør det ligge til grunn at en med denne ønsker å oppnå gode data og at en har

som hensikt å få belyst spørsmålet i oppgaven på en faglig interessant måte (Dalland 2012).

Problemstillingen bør dermed avgjøre hvilke undersøkelsesdesign og metode en velger

(Jacobsen, 2010; Malterud, 2011).

Hensikten med denne oppgaven var å få en helhetsforståelse av programrådgiveres opplevelse

og erfaringer i deres møte med å ta i bruk det nye undervisningsmateriellet. Det var viktig å

velge en metode som ville bidra til å gi et godt bilde på dette.

Kvalitativ metode egner seg når en ønsker å gå mer i dybden av et fenomen (Jacobsen, 2010).

Kvalitative data er data i form av ord, uttrykk og setninger. Denne metoden er aktuell å bruke

om en søker informasjon om menneskers erfaringer, meninger, oppfatninger og opplevelser

(Jacobsen, 2010; Larsen, 2010). Da målsetningen for denne studien var å undersøke

Veiledningshe e

Læreplan

PowerPoint

Deltakerhe e

11

programrådgivernes- og undervisernes erfaringer med å ta i bruk materiellet og om de

opplevde materiellet som tilpasset målgruppen, falt valget på kvalitativ metode, i form av

intervju.

5.1.1 Intervju

De mest brukte tilnærmingsmetodene for innsamling av data er åpent intervju, observasjon og

dokumentstudier (Jacobsen, 2010). Intervjuene kan gjennomføres i grupper eller individuelt

avhengig av hvilken type informasjon en ønsker. Mens gruppeintervju sikter på å få frem

utvekslinger av synspunkter mellom deltagerne, vektlegges den enkeltes synspunkter i

individuelle intervjuer. Det sistnevnte er den mest brukte formen og er styrket av at

enkeltmenneskets meninger og oppfatninger kan komme klart frem, da en ikke er påvirket av-

eller må ta hensyn til andres synspunkter (ibid). I denne studien falt metodevalget på

individuelle intervjuer, da formålet var å belyse nettopp de enkeltes erfaringer i bruk av det

nyutviklede læringsmateriellet.

Et intervju karakteriseres ved at intervjuer og informant samtaler over et tema ved personlig

møte eller over telefon. Den vanligste formen er ansikt til ansikt (Jacobsen, 2010). Et

kvalitativt intervju kan ha ulik grad av struktur, avhengig av forskerens kapasitet og hva en

ønsker å få svar på i problemstillingen (Larsen, 2010).

Kvalitativt intervju kan kjennetegnes ved at intervjuobjektet selv formulerer sine svar,

uavhengig om intervjuet er strukturert eller ustrukturert (Larsen, 2010). Et strukturert intervju

kan minne om kvantitative intervjuer, der en følger en liste over spørsmål som stilles i en

bestemt rekkefølge, ofte med ferdig formulerte svaralternativer intervjupersonen kan besvare

(ibid). Til forskjell fra kvantitativt intervju er det i denne oppgaven lagt opp til at informanten

svarer åpent. I et ustrukturert intervju benytter ikke intervjuer seg av ferdig formulerte

spørsmål (Larsen, 2010). Semistrukturerte intervjuer er en mellomting, der spørsmålene en

stiller ikke er helt fastsatte, men heller ikke uten mål og mening (Malterud, 2011). Til dette

brukes en intervjuguide, med en liste over temaer en vil ta opp (Jacobsen, 2010; Malterud,

2011).

Til denne oppgaven falt valget på en mellomting mellom strukturert og semistrukturert

intervju (Vedlegg 2). Intervjuguiden som ble utviklet var mer detaljert og inneholdt flere

spørsmål enn det som kjennetegner en intervjuguide til et semistrukturert intervju, likevel ble

ikke spørsmålene stilt i en slavisk rekkefølge, men gav rom for at informanten kunne svare

12

åpent og fritt mellom spørsmålene. I tillegg var det lagt opp til å kunne stille spontane

oppfølgingsspørsmål, for å få en dypere redegjørelse innen enkelte temaer.

Semistrukturerte intervjuer genererer fort store datamengder og er tidkrevende å gjennomføre

(Jacobsen, 2010; Malterud, 2011). Strammere struktur gjør det lettere å bearbeide og

analysere intervjuet i etterkant, da informasjonsmengden reduseres (Dalland, 2012; Larsen,

2010). Grad av struktur bør stå i forhold til egne forutsetninger og ferdigheter (Dalland,

2012). Ved å stille de samme spørsmålene til alle informantene blir det også lettere å

sammenligne svar (Larsen, 2010). Ved å velge en strammere struktur, kan dette bidra til å

sikre at forsker vil dekke alle temaer, holde fokus både underveis i intervjuet og i etterarbeidet

med analysen (ibid).

Temaene i intervjuskjemaet ble formulert slik at de kunne besvare viktig aspekter knyttet til

opplevelse av brukervennlighet, språk og ordvalg, health og nutrition literacy,

kultursensitivitet og Empowerment (Vedlegg 2).

5.1.2 Utvalg av informanter

I samarbeid med Ressurssenter for Migrasjonshelse ble rekruttering av informanter gjort ved å

sende ut mail til alle programrådgivere i introduksjonsprogrammene i Oslo, informere via

Ressurssenterets facebook-side, samt følge opp via telefon. Fordi læringsmateriellet var

relativt nyutviklet, var det bare én kommune/bydel som hadde tatt det i bruk på eget initiativ.

Arbeidet ble derfor ikke bare å rekruttere til intervju, men først å rekruttere til å bruke selve

materiellet.

Resultatet av rekrutteringen ble intervju med fem informanter, fordelt på

introduksjonsprogrammet fra fire ulike bydeler/kommuner, hvilket ansees som innenfor

omfang- og tidsrammene av hva en kan forvente i en bacheloroppgave. Informantene hadde

ulik bakgrunn: én seksjonsleder for introprogrammet, to programrådgivere, én helsesøster og

én norsklærer.

5.1.3 Gjennomføring av intervjuer

Tre av intervjuene ble gjennomført på kontoret til informantene, mens to ble gjennomført i

lånte kontorer. Planlagt varighet for intervjuene var cirka 60 minutter. Det viste seg å variere

stort, ettersom informantene naturligvis hadde ulike måter å uttrykke seg på. Det korteste

13

intervjuet varte i 43 minutter, mens det lengste strakte seg til 1time og15minutter. Det ble

benyttet båndopptaker under alle intervjuene.

5.2 Transkribering Transkripsjon er en viktig del for å bearbeide råmaterialet. Prosessen bidrar til å systematisere

og organisere data som senere skal analyseres (Malterud, 2011). Etter fremgangsmåte fra

Kvale & Brinkmann (2009), ble hvert intervju lyttet til flere ganger, for å sikre at all tale ble

overført til tekst. Intervjuene ble først skrevet ned ordrett, men i følge Malterud (2011) kan en

ordrett gjengivelse føre til at samtalen fordreies fordi et naturlig talespråk ofte er mer uformelt

og oppstykket enn skriftspråk, noe som kan føre til at en gir leseren et annet inntrykk enn hva

som var intensjonen hos informanten (ibid). For å unngå dette og for å forebygge

misforståelser ble noen av sitatene i resultatdelen redigert.

5.3 Analyse Analyse er prosessen hvor rådata organiseres, tolkes og sammenfattes til resultater. En

innholdsanalyse er en forenkling av data, som gjøres ved å skape oversikt, samtidig som

datagrunnlaget berikes ved bli satt i en større sammenheng (Jacobsen, 2010). Jacobsen (2010)

danner utgangspunkt for innholdsanalysen i denne oppgaven, men er forenklet i lys av

begrensningene av en bacheloroppgave. Innholdsanalysen fra Jacobsen (2010) består av seks

trinn, hvor jeg har valgt å fokusere på de fire første. Disse fire trinnene består av å tematisere

meningsbærende enheter, kategorisere temaene, fylle kategoriene med innhold og

sammenligne intervjuer for å se etter likheter/forskjeller (Jacobsen, 2010).

I første trinn, ble innholdet fra de fem transkriberte intervjuene sammenfattet i en felles

matrise og sortert i rekkefølge etter spørsmålene fra intervjuskjemaet. Svarene tilhørende

hvert spørsmål ble videre komprimert til essensen av teksten. I tillegg beholdt jeg sitater som

underbygde poengene. I neste trinn lette jeg etter de viktigste tematiske enhetene for

forskningsspørsmålene, som handler om strukturering, komprimering og forenkling, slik at

jeg lettere kunne besvare forskningsspørsmålene (Jacobsen, 2010). Enhetene jeg valgte ble

sortert og delt inn i tre hovedkategorier samsvarende med forskningsspørsmålene, med flere

underkategorier tilhørende hver hovedkategori.

14

Hovedkategori var for eksempel: ”Var materiellet tilpasset målgruppen?”, mens underkategori

var eksempelvis ”Hvordan mottok deltagerne budskapet?” og ”Hvordan opplevde du språk og

ordvalg i dette materiellet, rettet målgruppen?”

Tabellen under viser eksempel fra matrisen, inndelt i hovedkategori og underkategori, med

tilhørende svar fra hver av informantene.

Tabell 5.1. Datamatrise med svarene fra de fem informantene, inndelt i hovedkategori og

underkategori

Hovedkategori: Var materiellet

tilpasset

målgruppen?

Helsesøster,

introprogram 1

Seksjonsleder,

introprogram 2

Programrådgiver,

introprogram 3

Norsklærer,

introprogram 3

Programrådgiver,

introprogram 4

Underkategori:

Hvordan mottok

deltagerne

budskapet?

Engasjerte, noe

variasjon pga. noen

helt nye og kunne

ikke noe norsk.

Deltager som var

god i norsk oversatte

for helt nye, det ble

stilt spørsmål

underveis, mange

var aktive.

”Det er jo, bort sett

fra at jeg ikke har

brukt så mye PP før,

jeg har jo laget noe

opplegg selv, så er jo

min erfaring at de er

veldig engasjerte, det

er jo det jeg har som

erfaring fra før også.

De var veldig

engasjerte.”

”Det var litt

variasjon. Men det

går jo også på de

som har første dag

her, de kan jo ingen

ting. Men de satt

stille og kikket. Men

de fleste av dem var

jo også eritreere, så

de fikk jo med seg

den oversettelsen.”

Erfaringsutveksling,

Spørsmål, avhengig av

språk og erfaringer. Kan

speile health/nutrition

literacy.

”Enkelte delte erfaringer.

Det var noen spørsmål.

Men det er en

sammenheng med hvor

lenge mennesker har vært

i

introduksjonsprogrammet,

hvilket norsk nivå og

hvilket nivå de har fra

hjemlandet...”

Inntrykk av at

budskapet ble

forstått, god dialog

i undervisningen.

”Nei, det ble jo

forstått, ja. Det var

interessant. Det var

jo derfor at det var

en god dialog,

absolutt.”

Opplevde at

deltagerne tok i mot

budskapet med stor

interesse. De var

positive.

”De var engasjerte

og interesserte. De

er alltid interesserte

i å lære seg mye, så

fin gruppe å øve seg

på.”

Opplevde at

deltagerne tok i

mot budskapet

veldig positivt.

Delaktige på eget

initiativ og stilte

mange spørsmål

underveis + mange

kommentarer.

”De var veldig

delaktige. Dere

(sikter til notatene

tilhørende

PowerPoint) lagde

mange gode

spørsmål som vi

stilte for at de

skulle være

delaktige i

undervisningen,

ikke bare at de

skulle høre på

forelesning, men

være med. Dette

funket bra.”

Tabellen viser hovedkategori, med tilhørende underkategori i kolonnen til venstre. Kolonnene

til høyre presenterer hver av informantenes svar.

Dette strukturerte oppsettet, med hoved- og underkategorier på den ene siden og essensen,

med tilhørende sitat fra hver informant på den andre siden, skapte god oversikt til å kunne se

intervjuene i sammenheng. Jacobsens (2010) nest siste steg i en innholdsanalyse handler om å

sammenligne intervjuene og se setter likheter og ulikheter mellom dem, mens man i det siste

steget leter etter forklaringer på hvorfor det er forskjeller. For hver kategori sammenlignet jeg

svarene fra alle de fem informantene opp mot hverandre, med fokus på å belyse likhetene

framfor ulikhetene i svarene. Resultatene presentert i kapittel 6 er endepunktet for analysen.

15

5.4 Etiske aspekter Informantene i denne oppgaven er anonyme, med unntak av benevnelsen av yrkestittelen;

programrådgiver, helsesøster, seksjonsleder, norsklærer. Dette ble gjort for å skille mellom

erfaringene på tvers av yrkesbakgrunn. I forkant av hvert intervju mottok informantene et

informasjons- og samtykkeskjema (Vedlegg 1), som var utformet etter disposisjon fra Dalland

(2012). Skjemaet informerte om formålet med prosjektet, personvern, bruk av båndopptager,

frivillighet til deltagelse og ønske om at båndopptaket og transkripsjonene skulle være

tilgjengelig for videre forskning av prosjektet til RMA. Før intervjuet startet ble

samtykkeskjemaet signert. En av informantene ønsket ikke at båndopptaket skulle være

tilgjengelig for videre forskning og dette ble justert på samtykkeskjemaet før det ble

underskrevet. I transkripsjonen er all informasjon som kan knyttes til informantenes identitet

blitt fjernet, hvilket ivaretar informantens konfidensialitet og følger etiske retningslinjer om

informert samtykke (Thagaard, 2013).

6 RESULTATER Programrådgivernes fartstid i introduksjonsprogrammet strakte seg fra 2-14 år. Flertallet ytret

at de kjente mange av deltagerne veldig godt. Deltagerne inkluderte mange nasjonaliteter:

Klassene varierte fra 15-60 deltagere, der sistnevnte var et felles kurs for fire klasser.

Kjønnsmessig fordeling var omtrent 50/50. Alder strakte seg fra 16-53 år. Norskferdighetene

varierte stort ut i fra botid både i landet og tid i introduksjonsprogrammet. Alle klassene

hadde elever fra nivå A1-B2, der de fleste lå mellom A2 og B11. Unntaksvis inkluderte en av

klassene også noen få C2 elever. I den største klassen ble det brukt tolk for elevene med lavest

språknivå. Resten av informantene brukte ikke tolk.

6.1 Om materiellet var lett å ta i bruk Informantene opplevde tilgjengeligheten av materiellet Sunn Start som veldig bra og var

fornøyde med mulighetene for veiledning og oppfølging.

1 Nivåinndelingen i norsk går fra A1 som det laveste og gradvis økende A2, B1, B2, C1 opp til C2 som det høyeste nivået (Oslo kommune,

2015).

16

I følge informantene var Sunn Start nyttig- og brukervennlig. Flere av programrådgiverne

fortalte varmt om sitt inntrykk av materiellet og trakk frem brukervennligheten, samt

viktigheten av å gjøre ting likt i de forskjellige bydelene:

«Veldig fornøyd… Du trenger bare å presentere dette. Alt er tilstede og du kan skrive

det ut og… Man trenger ikke å finne opp kruttet selv hvis det er gjort på denne

måten…Så jeg kan bare anbefale at flere bruker dette, så får man mindre

hjemmelagde konsepter som er ulike mellom forskjellige bydeler….» Seksjonsleder,

Introduksjonsprogram 2

«Jeg var så lykkelig! Du aner ikke…(god latter)…jeg har lett etter noe sånt i 15 år.

Jeg var veldig glad når jeg fikk muligheten, og så i gjennom materiellet, så i gjennom

PowerPointen… Og tenkte at dette her kan jeg bruke, dette her er veldig bra!»

Helsesøster, Introduksjonsprogram 1

Tre av informantene var vant med undervisningsformen som Sunn Start har (PowerPoint).

Kun én av informantene opplevde en barriere ved å ta i bruk materiellet. Dette bunnet i at hun

ikke hadde brukt PowerPoint før og var usikker på om hun ville få til det tekniske ved å sette

opp presentasjonen i undervisningen. Hun fortalte at barrieren forsvant da hun fikk en

veiledningstime med prosjektleder fra RMA, med en rask innføring i bruk av PowerPoint og

tilkoblingen mellom PC og prosjektor.

Det var stor variasjon i hvordan informantene tok fatt på materiellet, både i forhold til

forberedelser og gjennomføring. De brukte alt fra 3-15 timer på å forarbeidet. Flere ytret at de

gjerne skulle hatt mer tid disponibelt for å sette seg enda bedre inn i stoffet, men fortalte

samtidig at de opplevde materiellet i forhold til forberedelse som OK og ikke for omfattende.

I tillegg ble det belyst at på tross av liten tid til forberedelse, fungerte gjennomføringen av

undervisningen godt. Det ble også fremhevet positivt at en ikke trenger å bruke like mye tid

på å forberede stoffet ved neste anledning, da den første gangen krever mest tid.

Samtlige informanter opplevde at materiellet hadde fin flyt, bra struktur, at det var lett å

orientere seg mellom de ulike delene, og at man enkelt kunne plukke ut de rådene man ønsket

å bruke:

«Hvis du hadde sett andre typer opplegg, så forstår du at det her er veldig

brukervennlig. Men det er kanskje fordi at det andre er så komplisert…»

17

Seksjonsleder, Introduksjonsprogram 2

Det varierte stort i hvordan informantene tok i bruk Sunn Start. Én av informantene brukte

hele materiellet inkludert undertemaer, over en lengre periode; 30 timer fordelt på 10

samlinger av 3 timer. To hadde undervist til og med råd 2 og råd 5 over en halv dag, mens én

hadde tatt i bruk hele materiellet med undertemaer på kun 4 timer. For å nå sitt tidsbruk til en

halv dag hadde informanten trimmet alle temaene, fremfor å plukke ut noen råd og bruke

materiellet slik det var lagt opp til.

Samtlige informanter opplevde at både læreplanen og veiledningsheftet fremstod oversiktlig,

klart og tydelig og ga tilstrekkelig informasjon om det faglige innholdet, læringsmålene og

råd til gjennomføring av undervisningen:

«Det er jo veldig tydelig hva man vil formidle» Programrådgiver,

Introduksjonsprogram 3

Noen informanter uttrykte at de hadde lite kunnskap om bruk av PowerPoint og at det

begrenset dem slik at notatene tilhørende plansjene ikke ble tatt i bruk slik de var tiltenkt. De

meldte at hvis de hadde visst bedre, hadde de skrevet dem ut på forhånd. Andre fremhevet:

«Notatene var veldig nyttige! Tipsene og rådene, kommentarene, teksten som stod

under, alt var veldig nyttig!” Programrådgiver, Introduksjonsprogram 4

6.2 Vurdering av hvordan materiellet var tilpasset målgruppen Informantene uttrykte at Sunn Start var godt tilpasset målgruppen og at budskapet absolutt var

relevant.:

«Jeg synes det er bra, absolutt! Godt tilpasset målgruppen! Alt egner seg.»

Helsesøster, Introduksjonsprogram 1

Én fortalte at Sunn Start er et av de mest tilpassede og brukervennlige materiell hun har

opplevd mot minoriteter som målgruppe og påpeker at hvis flere hadde laget materiell på

denne måten så ville mer materiell blitt tatt i bruk:

«At vi kunne ta i bruk Sunn Start med en gang det var tilgjengelig synes jeg egentlig er

bevis for at det er brukervennlig…på flere plan…både til brukere og til ansatte. Denne

virksomheten går så fort at hvis materiale ikke er brukervennlig nok så setter en det

18

bare til siden.» Seksjonsleder, Introduksjonsprogram 2

Det fremheves at innholdet er fremstilt såpass visuelt og enkelt at det absolutt er noe de fleste

vil forstå, slik at det vil ha en nytteverdi uansett om en kan norsk eller ikke fordi man tydelig

kan se hva som er lagt vekt på og fordi informasjonen uansett er nyttig for alle:

«Språket kan ikke bli gjort for enkelt i dette tilfellet.» Norsklærer,

Introduksjonsprogram 3.

PowerPoint-presentasjonen ble av samtlige informanter beskrevet som veldig bra. Den

opplevdes som inkluderende, med mange grunnleggende spørsmål som bød deltagerne opp til

å formidle egne vaner, noe som ga informantene muligheten til å vektlegge undervisningen ut

i fra det som dukket opp i dialogene.

Tekst og ordvalg beskrives som klart og greit med passende nivå for den heterogene gruppen.

Det ble nevnt at deltagere som ligger på nivå B12 er vant med å bruke mer avansert språk,

men at materiellet likevel favner flere nivåer.

Samtlige informanter oppga at presentasjonen fulgte en god oppskrift på hvordan en

presentasjon bør være; ikke for mye tekst, fargebruk og hyppig bruk av gode

bilder/illustrasjoner- en bra balanse mellom tekst/bilder/illustrasjoner:

«Alt for å hente fokuset til elevene…Og jeg synes det er blitt gjort veldig fint i dette

materiellet.» Norsklærer, Introduksjonsprogram 3

Bildene og illustrasjonene ble fremhevet som fine, oversiktlige og tydelige i sin framtoning.

Én viste til et eksempel der budskapet: ”Spis 5 om dagen” illustreres med 5 hender som

holder hver sin porsjon med frukt, grønt eller bær:

«Det her er også veldig greit: ”Hva er en porsjon?”… ”Det er en håndfull.” Greit å

vite... Man har ikke med seg en hundre grams vekt ut i butikkene…» Programrådgiver,

Introduksjonsprogram 3

Informantene opplevde i hovedsak budskapet sett i forhold til deltagernes nivå av

helseinformasjonsforståelse som verken for banalt eller for vanskelig. Det ble samtidig påpekt

2 Nivåinndelingen i norsk går fra A1 som det laveste og gradvis økende A2, B1, B2, C1 opp til C2 som det høyeste nivået (Oslo kommune,

2015).

19

at dette naturligvis ville være avhengig av deltagernes bakgrunn, utdannelsesnivå og

referanser og at det kan være vanskelig å vurdere i en blandet gruppe.

I en av klassene ble det for eksempel veldig tydelig at mange deltagere hadde store

kunnskapsmangler når det var snakk om hva maten faktisk er laget av:

«…om det er kunnskapsmangel…. Det var for eksempel en dame som sa: ”Jeg spiser

ikke makaroni”, og hun har jo faktisk diabetes, ”Men jeg spiser pasta.” Og det var jo

ikke mange som sa: ”Hallo, det er jo det samme.” Det var ingen som reagerte på

det…. Og da tenker jeg at det er en del som ikke vet hva tingene blir laget av,»

Seksjonsleder, Introduksjonsprogram 2

Flere nevnte at mange deltagere reagerte på bildene der sukkermengden i produkter var

illustrert, med antall sukkerbiter. Noen var tydelig overrasket, mens andre hadde vanskelig for

å forstå alvoret av budskapet. I følge informanten, er det i mange land en oppfatning at hvitt

sukker og raffinerte produkter er det beste valget:

«”Hvit ris, hvitt sukker- det er det beste som finnes” (deltagerne), så sier jeg ”Men

hva med brun ris og sort ris faktisk og rød ris og… ” Det er det de kaster i Eritrea og

det er hva de kaster i Somalia. De spiser det ikke… Og vi i vesten sier at dette er

bedre…den koden har en stor del av dem ikke knekt.» Seksjonsleder,

Introduksjonsprogram 2

Deltagerheftet ble oppfattet som enkelt å ta i bruk for deltagerne. Alle informantene

fremhevet at heftet har riktig balanse mellom tekst/bilder/illustrasjoner, at språket er enkelt,

mengden informasjon er passe og treffer målgruppen bra. Illustrasjonene/bildene ble omtalt

som fine og at de egner seg godt:

«Jeg tror det vil være enkelt for dem å bruke det, fordi det er rikt med bilder og

illustrasjoner» Programrådgiver, Introduksjonsprogram 4

Det ble også nevnt at heftet samsvarer godt med PowerPoint presentasjonen på rett måte; mer

utfyllende og med mer tekst enn i presentasjonen:

Oppgavene i heftet fremhevdes som positive og som en god ressurs til undervisningen for å

by opp til større delaktighet og eierskap. Dessuten belyste informantene verdien av oppgavene

som inkluderer morsmål og norsk:

20

«Det som var veldig fint, i heftet, det der med å skrive. At det sto det arket med å

skrive på norsk og på sitt eget språk, det var veldig lurt... Det er det veldig mye læring

i.» Helsesøster, Introduksjonsprogram 1

Samtlige informanter fikk inntrykk av at heftet vil bidra positivt i undervisningen, såfremt

fokuset mellom skjerm og hefte styres godt av underviser. Andre fordeler fremhevdes også:

«Jeg tror at det å ha eget hefte, gjør at det ser mer alvorlig ut og det er en hjelp i seg

selv at de har et oppslagsverk som de da i fred og ro kan gå igjennom… Når man er i

en gruppe og kanskje ikke klarer å følge med så har du det tilstede…. Og jeg tror at

det er mer til hjelp enn bare i et undervisningsrom, men også hjemme.» Seksjonsleder,

Introduksjonsprogram 2

”Det er veldig nyttig med deltagerheftet, for da kan de sitte å jobbe litt med det selv, ut

ifra språkkunnskapene sine. Det er jo noe de kan ta frem, liggende på kjøkkenbenken,

ha i vesken når de er ute og handler..» Helsesøster, Introduksjonsprogram 1

De fleste av informantene fremhevet at deltagerne tok i mot budskapet med stor interesse,

positivitet og engasjement. Deltagerne stilte relevante spørsmål, kommenterte underveis, delte

erfaringer på tvers av nasjoner og var veldig delaktige i undervisningen. Hovedinntrykket var

at alle deltagerne ønsket å være tilstede i undervisningen, uavhengig av grad av delaktighet:

«Det var tydelig at dette temaet var veldig viktig for dem…det berører dem… Jeg så

ingen som var trøtte eller slitne eller falt fra…» Programrådgiver,

Introduksjonsprogram 4

Hvilke temaer deltagerne engasjerte seg mest om varierte, men informantene fremhevet at det

økonomiske aspektet er viktig for deltagerne og at samtalene ofte ble styrt inn på dette.

Engasjementet syntes å speile hva deltagerne kjente seg mest igjen i og hva angikk dem mest:

«Frukt og grønsaker på Grønland, det var fine gjenkjennende bilder og temaer...

Helsesøster, Introduksjonsprogram 1

Også nøkkelhull og brødskalaen var tydelig at mange var kjent med og ble nevnt som temaer

det ble snakket mye rundt. Oppgaver, som å lage egen ukemeny hvor en kunne fylle inn både

morsmål og norsk, samt temaer som bød opp til å snakke om egen matkultur og egne vaner

ble trukket frem.

21

For å måle om læringsmålene ble nådd ble den verbale dialogen i klasserommet, samt det å

løse oppgaver belyst som gode metoder for dette.

6.3 Forslag til endringer Noen av informantene etterlyste mer inngående informasjon om næringsstoffer knyttet til de

ulike råvarene, særlig gjaldt dette temaet om frukt og grønt. De opplevde å snakke om

næringsstoffer som spesielt vanskelig å formidle til deltagere med lavest norsknivå. Bilder

som viser frukt og grønnsaker knyttet til næringsstoffene de inneholder mest av ble foreslått

som en mulig endring for å lettere kunne formidle dette budskapet:

«For eksempel C-vitamin….i hvilken frukt finner vi det?...Jeg savnet mer info om

slikt» Norsklærer, Introduksjonsprogram 3.

«…gjerne ha navn konkret på frukter… Og hvorfor og hva som skjer hvis du ikke får

det i deg…Altså vitamininnhold og sånn… I grønnsaker også.» Programrådgiver,

Introduksjonsprogram 3.

Innholdsfortegnelse og sidetall ble etterlyst i deltagerheftet. Andre foreslo å inkludere en

oppgave om å lage egen fysisk aktivitetsplan og treningsopplegg. Én påpekte at det hadde

vært en stor fordel dersom trykte hefter hadde vært tilgjengelig til alle deltagerne, men ytret

samtidig forståelse for at dette er et kostnadsspørsmål. Det ble foreslått i denne sammenheng

å komprimere heftet for større garanti for at det blir skrevet ut og brukt i

introduksjonsprogrammene.

Enkelte hadde konkrete forslag til hvordan man kan gjøre materiellet enda mer praktisk

anvendbart i selve undervisningen, utover de oppgavene som eksisterer i materiellet allerede:

«Det kunne kanskje vært lagt inn en praktisk oppgave etter hvert tema eller deltema,

for å linke det mer til egen situasjon. ”Når det kommer til å spise variert, hvordan kan

du gjøre det?”…Eller: ”Kan du gi tips til venninnen din om hvordan hun kan spise

variert i morgen?” Norsklærer, Introduksjonsprogram 3.

Andre påpekte også nytteverdien av gruppeoppgaver:

«…Deltagerne mente det manglet gruppeoppgaver.» Programrådgiver,

Introduksjonsprogram 4.

22

Én av informantene etterlyste flere forslag til metoden for gjennomføring av undervisningen:

«Konkrete tips i veiledningsheftet til de som skal undervise: Organisere

klasserommet… Hvis man da for eksempel sitter i en hestesko og ikke på rekke når

man presenterer seg selv… Jo mer man føler at man hører til et sted, jo mer deler

man…uansett situasjon vil jeg tro… » Norsklærer, Introduksjonsprogram 3

Ved spørsmål om forslag til endringer av undervisningsmateriellet var én veldig tydelig i sin

formidling:

«Nei, jeg har ikke forslag til endringer, jeg har forslag til implementering i alle

bydeler!» Seksjonsleder, Introduksjonsprogram2

7 DISKUSJON

7.1 Metodediskusjon I denne oppgaven ble kvalitativ metode i form av semistrukturerte individuelle intervjuer

benyttet. Rekruttering av informanter og gjennomføring av intervjuer har vært lærerikt, men

også krevende, både i omfang og tid. I en bacheloroppgave vil en slik prosess normalt dreie

seg om å rekruttere deltagere til å stille til intervju, men her bestod arbeidet i første omgang i

å rekruttere til å bruke selve materiellet. I etterkant ser jeg at det muligens hadde vært lurt å

avslutte rekrutteringsprosessen litt tidligere, for å få mer tid til selve skriveprosessen. Jeg

valgte likevel å fortsette rekrutteringen til jeg fikk tilstrekkelig variert grunnlag og var

fornøyd da jeg hadde rekruttert fem informanter.

Med tidspresset kunne et gruppeintervju effektivisert både gjennomføringen og etterarbeidet,

men for denne oppgaven ønsket jeg at hver enkelt informants meninger og oppfatninger

skulle komme klart frem (Jacobsen, 2010).

Jeg forsøkte å holde intervjuene til maks én time med tanke på at jeg brukte av informantenes

tid, men også for å kunne håndtere datamengdene som skulle bearbeides. I det første

intervjuet ble jeg ikke ferdig med alle spørsmålene innenfor angitt tidsrom. Jeg følte meg nødt

til å be om å avslutte intervjuet og følge opp via telefon i etterkant. Som nevnt bør grad av

struktur av et intervju stå i forhold til egne forutsetninger og ferdigheter (Dalland, 2012).

Derfor reviderte jeg intervjuskjemaet i etterkant til en strammere struktur. Slik klarte jeg i de

neste intervjuene å holde tidsrammen på en time, samt at jeg sikret at alle temaene jeg skulle

23

igjennom ble dekket. Jeg opplevde også at det var lettere å holde fokus både underveis i

intervjuet og i etterarbeidet med analysen.

Selv med strammere struktur varierte spørsmålene likevel noe mellom intervjuene.

Informantene var frie til å assosiere og gå over til andre temaer utover spørsmålet stilt og

rekkefølgen ble derfor ikke fulgt slavisk.

Validitet

Validitet handler om i hvilken grad resultater fra en studie er gyldige og deles i intern validitet

og ekstern validitet (Dalen, 2011).

Intern validitet handler om i hvilke grad resultatene representerer fenomenet som er

undersøkt. I kvalitativ forskning bruker man begreper reliabilitet og pålitelighet (ibid), og

handler om nøyaktighet i prosessen og at undersøkelsen er pålitelig (Larsen, 2010). Den

kvalitative forskeren har i denne sammenheng en viktig rolle innen påvirkning av innsamling,

valg og tolkning av data (Finlay, 2002). Forskeren bør være kritisk til egne

spørsmålsformuleringer, oppførsel og meninger for å unngå å påvirke informanten og svarene

man får (ibid). Som uerfaren forsker opplevdes dette som utfordrende. Eksempel på egen

påvirkning var at informantene gjentok spørsmålet i svaret sitt ved flere anledninger,

istedenfor å bruke egne ord. Jeg: ”Hva synes du om balansen mellom tekst og

bilder/illustrasjoner?” Informanten: ”Jeg synes balansen mellom tekst og bilder/illustrasjoner

var bra, fin balanse”. Spørsmålsformuleringen min hadde påvirket informanten og svaret jeg

fikk. Med samme eksempel kan det diskuteres i hvilken grad noen av spørsmålene faktisk var

åpne for å utdype svarene. Muligens var de litt for konkrete og jeg ville kanskje sittet med

andre, dypere svar ved annerledes formulering.

Å gjennomføre et intervju er som Kvale og Brinkmann (2009) sier, et håndverk som krever en

dyktig kunstner. Min oppfatning er derfor at å opparbeide seg erfaring ved gjentagende

intervjuer vil være viktig for å lykkes med metoden. Det kunne vært lurt å utføre et

testintervju i forkant for å unngå store feilsteg og å være godt forberedt. Det første intervjuet

kunne blitt regnet som en test, men fordi jeg hadde få informanter til oppgaven valgte jeg å

inkludere svarene også fra dette intervjuet i resultatene.

I oppgaven har jeg forsøkt å behandle informasjonen så nøyaktig som mulig, ved å være nøye

i transkriberingen og følge Jacobsens (2010) analysesteg og behandling av data. I følge

Larsen (2010), kan intern reliabilitet forebygges ved at flere forskere gjennomfører

24

intervjuene og koder dataene. Dette er en individuell oppgave og det var dermed ikke

mulighet for det.

Problemstillingen i denne oppgaven besvares ut i fra programrådgiveres perspektiv og deres

kunnskap om målgruppen. Det kunne vært interessant å undersøke materiellet gjennom

deltagernes perspektiv, ved for eksempel å observere undervisning eller å intervjue

deltagerne. Dette ble valgt bort på grunn av tidsbegrensning.

Ekstern validitet i kvalitativ forskning handler om hvorvidt resultatene er overførbare til andre

utvalg og situasjoner (Dalen, 2011; Jacobsen, 2010). I hvilken grad resultatene er anvendbare

i en ny situasjon avgjøres av den som mottar informasjonen av forskningsresultatene, eller

den som ønsker å repetere det en forsker har gjort. Å muliggjøre slik overføring forutsetter at

forskeren har vært nøye i innsamling av tilstrekkelig og relevant informasjon, samt klarer å

beskrive dette til andre som skal repetere det en tidligere forsker har gjennomført på best

mulig måte (Dalen, 2011). I motsetning til kvantitative studier, er dette innen kvalitativ

forskning tilnærmet mer komplisert fordi den situasjonen som oppstår mellom to mennesker

(forsker og informant) i et gitt øyeblikk er vanskelig å duplisere ved en senere anledning

(ibid). Likevel har jeg gjort mitt beste i å beskrive prosessen. Samtidig kan begrensningene i

omfanget av bacheloroppgaven muligens ha svekket dette.

Jeg anser informantene i denne oppgaven som representative, da de arbeider tett med

målgruppen. Resultatene er basert på informantenes opplevelser og tolkninger. Siden det ikke

er blitt gjennomført intervju med deltagerne i introduksjonsprogrammet, er det vanskelig å si

om deltagerne her er representative for andre deltagere i introduksjonsprogrammet.

Resultatene tyder likevel på at deltagerne i undervisningen av Sunn Start utgjorde en

heterogen gruppe og kan med dette anses å være representative for øvrige deltagere i

introduksjonsprogrammet.

På bakgrunn av resultatene anser jeg at denne oppgaven oppfyller kravet til ekstern validitet i

den grad at den kan være overførbar til for eksempel andre introduksjonsprogrammer, videre

forskning og utvikling av helsemoduler i RMA, asylmottak, frisklivssentraler og andre

arenaer som jobber tett på migranter.

25

7.2 Resultatdiskusjon

7.2.1 Om materiellet var lett å ta i bruk

Resultatene, basert på intervjuene med programrådgiverne gir sterkt utrykk for at Sunn Start

er lett å ta i bruk. Materiellet oppleves som tilrettelagt på en slik måte at en kan presentere det

med det samme, selv med lite tid til forberedelse.

Programrådgivere har ulik yrkesbakgrunn og dermed ulik kompetanse i forhold til å

undervise. Ikke alle har pedagogisk bakgrunn, eller er vant med å bruke PowerPoint. For

eksempel hadde nesten ingen skrevet ut notatene tilhørende PowerPointen til undervisningen

og én av de fem informantene opplevde en reell barriere ved å ta i bruk materiellet grunnet

usikkerhet i bruk av PowerPoint. Dette viser muligens at Veiledningsheftet mangler en

introduksjons- eller gjennomføringsdel rettet mot underviserne, og at Sunn Start er lett å ta i

bruk gitt at man har en viss mengde erfaring med å undervise og med teknologiske

hjelpemiddel som PowerPoint. Muligens vil dette kunne løses ved å holde felles kurs og

opplæring i bruk av materiellet. Samtidig er dette et spørsmål om tid.

Det er programrådgiverne som har ansvaret for å tilrettelegge for tiltak der den normale

undervisningen mangler innhold (IMDi, 2016a). Samtidig er det mange konkurrerende tiltak

som programrådgivere forholder seg til. Om Sunn Start skal tas i bruk er opp til hvert

introduksjonsprogram. Selv om Sunn Start fremheves som lett å ta i bruk og lett å sette seg

inn i for programrådgiverne i denne studien, kan slike barrierer muligens for andre

programrådgivere bli et hinder for å velge å ta i bruk Sunn Start som et tiltak for sine

deltagere. Mulig kan oppskrift på oppsett og bruk av PowerPoint implementeres i

Veiledningsheftet, som et eget kapittel, for de som har behov. Det samme gjelder praktiske

tips, som å skrive ut notatene på forhånd. Det kan også tenkes at denne type instruksjon er

overveiet av prosjektgruppen allerede, muligens er det ekskludert fordi heftet er forsøkt

komprimert og at det ikke skal være for omfattende.

Ikke alle programrådgiverne har helsebakgrunn og det er grunn til å tro at deres nivå av health

og nutrition literacy vil variere. Som (Nutbeam 2008) skildrer, spiller health og nutrition

literacy en avgjørende rolle ved formidling av helseinformasjon, da nivået speiler både

motivasjon, forståelse og evnen til å formidle. I tilknytning til dette er bruk av bilder og

visuelle hjelpemidler, samt et tydelig språk viktige virkemidler for god formidling (Rootman

& Gordon-El-Bihbety, 2008). Alle informantene fremhever at de opplevde materiellet som

26

lett å forstå og at det var tydelig det som var ment å formidle. Dette kan tyde på at materiellet

treffer et passende nivå av health og nutrition literacy i formidlingssammenheng.

Kjennetegn på Empowerment gjennom helseinformasjon i følge (WHO, 2012) er at

informasjonen holder høy kvalitet, er pålitelig, tilgjengelig, rimelig og er brukervennlig, samt

lett å forstå. Empowerment til å kjenne seg trygge på å kunne formidle Sunn Start er viktig i

denne sammenheng. Materiellet fremheves av informantene å ha fin flyt, bra struktur og god

oversiktlighet, slik at det er lett å orientere seg og plukke ut det en vil bruke. Informantene

fremhever undervisningsmateriellet som det mest brukervennlige materiellet de har opplevd

tilpasset minoriteter som målgruppe. og at om mer materiell hadde blitt laget på denne måten,

så ville flere tatt det i bruk.

7.2.2 Vurdering av hvordan materiellet var tilpasset målgruppen

Basert på intervjuene med programrådgiverne tyder alt på at Sunn Start er tilpasset

målgruppen. Informantene mente at budskapet absolutt var relevant for deltakerne og at

opplegget var tilpasset ved bruk av gode bilder og et enkelt språk samt at opplegget generelt

var lagt på et nivå av helseforståelse som deltakerne kunne følge, ikke for avansert og ikke for

banalt.

Programrådgiverne, med støtte i (Nimmons, 2010), framhever at billedbruken i

undervisningsopplegget gjør det ekstra godt tilpasset deltakerne, ved hyppig bruk av gode

kultursensitive illustrasjoner. Selv om deltakeren har forskjellig forståelse av det norske

språket og sågar norsk kultur og ernæringskunnskap, er det trolig at de gode

bildene/illustrasjonene er med på å formidle budskapet slik at det kan forstås av deltakerne,

og at dette motvirker utfordringene skapt av lav health og nutrition literacy (Houts et al.,

2006) og skaper høyere Empowerment (Finbråten & Pettersen, 2009).

Ved formidling og rådgivning om kosthold og helse er det viktig å kartlegge og å ta hensyn til

mottakerens etnisitet og kulturelle bakgrunn (Bronner, 1994; Resnicow, et al., 1999). Selv om

det visuelle uttrykket i programmet oppleves som generelt kulturtilpasset av

programrådgiverne, påpeker (Van Son, 2014) i sin forskning er det er viktig at et

undervisningsopplegg er kulturelt målrettet. Kan det tenkes at Sunn Start fra et instruktørs

ståsted oppfattes som kulturtilpasset, da det er forskjellig fra et opplegg rettet mot etniske

nordmenn, men at det fra en deltakers side kan beskrives som målrettet mot èn eller flere

«ukjente» kulturer, som ikke nødvendigvis passer inn i deres spesifikke historie, bakgrunn,

27

kultur eller virkelighet? Som et punkt i denne sammenhengen kan det også være viktig å

vurdere om programrådgivernes første gjennomkjøring av et nytt opplegg, hvor både bilder

og tekst har lett flyt, kan gi en overvurdert følelse for hvorvidt budskapet når deltakerne. Det

er mulig at det etter flere gjennomkjøringer vil fremkomme at deler av opplegget ikke passer

målgruppen godt nok.

Delaktighet, frivillig diskusjon, egen ytring og å ta en aktiv rolle kjennetegner Empowerment

i gruppesammenheng innen helse- og ernæringskommunikasjon (Ekblad & Persson-

Valenzuela, 2014). Den særdeles heterogene gruppen av deltakere kan på en side være en

styrke, da de gjennom sin individuelle erfaring kan hjelpe gruppen til høyere forståelse og

føre til en mer inkluderende undervisning (Nimmons, 2010). På den annen side kan den

heterogene sammensetningen av deltakere føre til at undervisningen legges på et mellomnivå,

der informasjonen er for banal for noen og for avansert for andre. Selv om programrådgiverne

gir uttrykk for at de oppfatter generell positiv feedback, må man samtidig se på at

tilbakemeldinger fra forskjellige deltakere på forskjellige deler av undervisningen kan føre til

at programrådgiverne får et feil inntrykk av generell positiv feedback, der individuelle

deltakere kan ha et positivt inntrykk av en del, mens de har vanskeligheter med å forstå/ta inn

og bli «empowered» av en annen og at dette ikke fanges opp av programrådgiverne.

Siden denne oppgaven ikke bruker deltakerne som informanter er det vanskelig å vurdere om

opplegget fremmer Empowerment. Likevel indikerer informasjonen fra intervjuene av

programrådgiverne at opplegget kan være grunnlag, eller en medvirkende faktor til,

livsstilsendringer, både for deltakerne selv og for deres familier. Programrådgivernes inntrykk

av deltagerheftet kan også tyde på å være en positiv faktor for Empowerment, da det nettopp

fremheves av informantene som en ressurs også utover undervisningssammenheng. Med

støtte i (Houts et al., 2006) om tilrettelagte virkemidler for god kommunikasjon rettet

personer med språkbarrierer og/eller lav health literacy, beskrives heftet som tydelig med

lett/muntlig språk og godt bildebruk med kultursensitivt fokus som deltagerne kan kjenne seg

igjen i og kan bruke etter endt opplegg.

Som nevnt analyserer ikke denne oppgaven Sunn Start fra deltakernes ståsted, men fra

undervisernes, der de naturlig nok sammenligner undervisningsopplegget opp mot tidligere

erfaringer med undervisning generelt og introduksjonsprogrammet spesielt. Det kan her tenke

seg at kvaliteten av tidligere undervisningsopplegg har vært under normalen, og at resultatene

28

som i denne oppgaven tyder på at Sunn Start er godt tilpasset målgruppen, gir et overvurdert

positivt inntrykk av hvor godt tilpasset målgruppen opplegget virkelig er.

7.2.3 Forslag til endringer

Informantene hadde få forslag til endringer. Dette kan styrke inntrykket fra resultatene om at

materiellet er brukervennlig og godt tilpasset målgruppen. Samtidig var materiellet muligens

for nytt for programrådgiverne til å reflektere over og til kunne uttale seg om. Det som ble

nevnt av endringer underbygger poeng fra resultatene diskutert over; som at delaktighet er et

godt tegn på Empowerment og at det i denne sammenheng etterlyses gruppeoppgaver- for å

bidra til enda større motivasjon og engasjement og inkluderende undervisning.

Sunn Start er laget med utgangspunkt i å kunne nå frem til deltagere som er på det laveste

nivået av forståelse for helseinformasjon, i tillegg til å kunne avansere ved behov. Mat- og

helsemodulen tar for seg de nasjonale kostrådene om kosthold og helse, gir informasjon om

mat, matlaging og innkjøp av mat i en kultursensitiv kontekst (A-M. Eriksen, personlig

kommunikasjon, 07. april, 2016). Da det ble tydelig i en av klassene at basiskunnskap om mat

var manglende hos mange av deltagerne kan det diskuteres om ikke materiellet burde

inkludere enda mer informasjon på basalnivå, som mer informasjon om grunnleggende

matlaging og hva enkel mat er laget av.

Materiellet er såpass nytt at kanskje ikke alle programrådgivere vet om det enda. Det tipses

om at materiellet bør synligjøres enda bedre, via hjemmesiden til Integrerings- og

mangfoldsdirektoratet, slik at flere vil ta det i bruk.

29

8 KONKLUSJON Sunn Start oppleves som lett tilgjengelig, med god mulighet for oppfølging fra RMA.

Undervisningsmateriellet oppfattes som brukervennlig både i forberedelse og gjennomføring.

Sunn Start anses som godt tilpasset den heterogene målgruppen, både med tanke på språk og

ordvalg, kultursensitivitet og Empowerment. Nivået av health og nutrition literacy ansees som

stort sett tilpasset målgruppen, men bør muligens inkludere enda mer basiskunnskap om hva

maten består av.

Utfra uttalelsene fra informantene i denne studien er det belegg for å tro at Sunn Start vil egne

seg som et godt og viktig tiltak i introduksjonsprogrammene og at flere vil ha nytte av å ta det

i bruk. Å være ny i et land kan føre til omlegging til usunne kostvaner, som kan gi økt risiko

for overvekt og andre livsstilsrelaterte sykdommer. Flere helseutfordringer er knyttet til

innvandrerbefolkningen i Norge, som diabetes, D-vitaminmangel og overvektproblematikk.

Informasjon om helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak oppfordres å gis

innvandrere så tidlig som mulig gjennom flere kanaler, deriblant introduksjonsordningen.

Muligens er introduksjonsprogrammet en av de mest aktuelle arenaene for å nå nyankomne

migranter med helsefremmende tiltak. Dette behovet bekreftes gjennom intervjuene og det

hevdes at slikt brukervennlig og tilpasset helsemateriell som Sunn Start er, har vært etterlyst i

mange år.

Med hensyn til tilbakemeldinger om forbedringer, rapporteres det at materiellet oppleves som

brukervennlig, nyttig og tilpasset målgruppen i høy grad, og at det er ønskelig at det

implementeres permanent i introduksjonsprogrammene i bydelene og andre kommuner.

8.1 Veien videre Ettersom Sunn Start er et helt nyutviklet undervisningsmateriell er det mange

introduksjonsprogram som ikke har tatt det i bruk enda. Gjennom rekrutteringsprosessen i

oppgaven ble det tydelig at mange programrådgivere ikke visste om materiellets eksistens.

Dette belyser at det er et behov for å reklamere og tydeliggjøre materiellet for å rekruttere

flere til å ta det i bruk. Å implementere Sunn Start som et fast opplegg i

introduksjonsprogrammene kan bidra til å sikre kvaliteten av opplegget, da et fast opplegg vil

gi programrådgiverne mer tid til å sette seg inn i- og gjennomføre undervisningen, hvilket vil

gi større utbytte for deltagerne.

30

Oppgaven baserer seg på programrådgivernes erfaringer og vurderinger etter første gangs

bruk av materiellet. Ny evaluering etter at materiellet er brukt i en gitt periode kan bidra til å

gi et bredere bilde av hvordan Sunn Start fungerer. Denne oppgaven tok utgangspunkt i

programrådgivernes erfaringer. Videre forskning kan undersøke om Sunn Start treffer

målgruppen og det kan best fortelles av deltagerne selv.

31

9 LITTERATUR Baker, D. W. (2006). The Meaning and the Measure of Health Literacy. Journal of General

Internal Medicine, 21(8), 878-883. doi: 10.1111/j.1525-1497.2006.00540.

Baumhofer, N. K., Rothfus, N., Yoshimura, S., Quensell, M. L. & Look, M. A. (2014).

Developing a Multicultural Nutrition Education Tool: Pacific Island Food Models. J Nutr

Educ Behav ;46:451-453 Hentet 23. mai 2016 fra

http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S1499404614000633

Bronner Y. Culture sensitivity in nutrition counseling. Topics in Clinical Nutrition.

1994;9(2):13-9.

Cambridge Dictionaries Online (udatert). Immigrant. Hentet 16. mai 2016 fra

http://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/immigrant

Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5. utg.). Oslo: Gyldendal

akademisk.

Dalen, M. (2011). Intervju som forskningsmetode. Universitetsforlaget.

Den norske legeforening (2012). Innvandrerhelse. Policypaper 11/2012. Hentet 06. mai 2016

fra http://legeforeningen.no/Emner/Andre-

emner/Publikasjoner/policynotater/Policynotater-2012/Innvandrerhelse-112012--/

DeWalt, D. A., Berkman, N. D., Sheridan, S., Lohr, K. N., & Pignone, M. P. (2004). Literacy

and health outcomes: a systematic review of the literature. Journal of Central Internal

Medicine, 19, 128-139.

Ekblad, S. & Persson-Valenzuela, U-B. (2014). Lifestyle Course as an Investment in

Perceived Improved Health among Newly Arrived Women from Countries outside Europe.

Int. J. Environ. Res. Public Health, 11, 10622-10640;

doi:10.3390/ijerph111010622 Hentet 22. mai fra

http://search.proquest.com.ezproxy.hioa.no/docview/1626667421?OpenUrlRefId=info:xri/

sid:primo&accountid=26439

Fevang, M. B & Moser, T. (2014). Kosthold. I U. S. Goth (Red.), Folkehelse i et norsk

perspektiv (s. 136-162). Oslo: Gyldendal Akademisk.

32

Finan, N. (2002). Visual literacy in images used for medical education and health promotion.

Journal of Audiovisual Media in Medicine, 25(1), 16-23.

Finbråten, H. S. & Pettersen, S. (2009). Kunnskap er egenmakt. Tidsskriftet Sykepleien, 97:

60-63.

FN-Sambandet. (2016). Migrasjon. Hentet 20. mai 2016 fra

http://www.fn.no/Tema/Befolkning/Migrasjon

Folkehelseinstituttet. (2015). Folkehelserapporten 2014: Helsetilstanden i Norge. Hentet 28.

april 2016 fra

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6503&Main_6157=6246:0:25

,5498&MainContent_6246=6503:0:25,5508&Content_6503=6259:113662:25,5508:0:6250

:1:::0:0

Foronda, C. L. (2008). A Concept Analysis of Cultural Sensitivity. Journal of Transcultural

Nursing, 19(3), 207-212. doi: 10.1177/1043659608317093. Hentet 09. mai 2016 fra

http://tcn.sagepub.com.ezproxy.hioa.no/content/19/3/207.full.pdf+html

Gjøvik læringssenter (udatert). Introduksjonsprogrammet. Hentet 06. mai 2016 fra

http://www.glsn.no/index.php?parID=5&pageID=39&page=Introduksjonsprogrammet

Goth, U. S. (2014). Migrasjonshelse. I U. S. Goth (Red.), Folkehelse i et norsk perspektiv (s.

91-117). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Helsedirektoratet. (2016). Kostråd fra helsedirektoratet. Hentet 29. mai 2016 fra

https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet

Horner, S.D., Surrat, D., & Juliusson, S. (2000). Improving readability of patient education

materials. Journal of Community Health Nursing, 17(1), 15-23.

Houts, P. S., Doak, C.C., Doak, L. G. & Loscalzo, M. J. (2006). The role of pictures in

improving health communication: A review of research on attention, comprehension, recall

and adherence. Patient Education and Counseling, 61(2), 173-190.

Integrerings- og mangforldsdirektoratet [IMDi]. (2016c). Hvem har rett til hva slags

opplæring. Hentet 06. mai 2016 fra http://www.imdi.no/opplaring-og-utdanning/hvem-har-

rett-til-hva-slags-opplaering/#title_2

33

Integrerings- og mangforldsdirektoratet [IMDi]. (2016a). Grunnleggende om programmet,

roller og ansvar. Hentet 16. mai 2016 fra http://www.imdi.no/opplaring-og-

utdanning/introduksjonsprogram/grunnleggende-om-programmet-roller-og-ansvar/#title_4

Integrerings- og mangforldsdirektoratet [IMDi]. (2016b). Timer, prøver og fritak. Hentet 06.

mai 2016 fra http://www.imdi.no/opplaring-og-utdanning/timer-prover-og-fritak/

International Organization for Migration. (2015c). Migration and The United Nations Post-

2015 Development agenda. Hentet 06. mai 2016 fra

http://publications.iom.int/system/files/pdf/migration_and_the_un_post2015_agenda.pdf

Jacobsen, D. I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Kreuter, M.W., Strecher, V. J. & Glassman, B. (1999). One size does not fit all: The case for

tailoring print materials. Annals of Behavioral Medicine 21.4: 276-83. Hentet 23. Mai 2016

fra http://link.springer.com.ezproxy.hioa.no/article/10.1007/BF02895958

Kreps, G. L. & Sparks, L. (2008). Meeting the health literacy needs of immigrant populations.

Patient Educ Couns; 71(3):328-32.Hentet 21. mai 2016 fra

http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S0738399108001328

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg. ed.). Oslo:

Gyldendal akademisk.

Kumar, B. N. & Ayub, S. (2010). Kosthold og helse. I B. N. Kumar & B. Viken (Red.),

Folkehelse i et migrasjonsperspektiv (s. 171-191). Bergen: Fagbokforlaget.

Larsen, A. K. (2010). En enklere metode (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Lovdata (2016). Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere

(introduksjonsloven). Hentet 5. mai 2016 fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-

04-80#KAPITTEL_2

Malterud, K. (2011). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: En innføring. Oslo:

Universitetsforlaget.

Meld. St. 6 (2012-2013). (2013). En helhetlig integreringspolitikk. Hentet 07. mai 2016 fra

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-6-20122013/id705945/?ch=1&q

34

Michielutte, R., Bahnson, J., Dignan, M. B. & Schroeder, E. M. (1992). The use of

illustrations and narrative text style to improve readability of a health education brochure.

Journal of Cancer Education, 7(3), 251-260.

Mæland, J. G. (2010). Forebyggende helsearbeid: folkehelsearbeid i teori og praksis (3. utg.).

Oslo: Universitetsforlaget.

Nimmon, L. (2010). A Participatory Photonovel as a Linguistic Tool for Educating ESL-

Speaking Immigrant Women About Health Information. TESL Canada Journal, Volume

27, Issue 2, 2010. Hentet 23. mai 2016 fra

http://www.teslcanadajournal.ca/index.php/tesl/article/view/1050/869

Nutbeam, D. (2008). The evolving concept of health literacy. Social Science & Medicine,

67(12), 2072-2078. doi: 10.1016/j.socscimed.2008.09.050.

Ny i Norge (udatert). Introduksjonsprogram. Hentet 5. mai 2016 fra

http://www.nyinorge.no/no/Familiegjenforening/Ny-i-Norge/Norskopplaring-og-

utdanning/Introduksjonsordningen/Introduksjonsprogram/

Oslo kommune (2015). Norsk og samfunnskunnskap. Hentet 06. mai 2016 fra

http://www.velkommenoslo.no/norsk_og_samfunnskunnskap/laereplan_i_norsk_og_samfu

nnskunnskap.htm

Parker, R. M. (2000). Health literacy: a challenge for american patients and their health care

providers. Health Promotion Internationional, 15, 277-291.

Paivio, A., Walsh, M. & Bons, T. (1994). Concreteness effects on memory: When and why?

Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition, 20, 1196-1204.

Ressurssenter for migrasjonshelse. [RMA]. (2015). Om ressurssenter for migrasjonshelse.

Hentet 17. mai 2016 fra https://www.oslo.kommune.no/helse-og-

omsorg/helsehjelp/radgivning-sentre-ombud/ressurssenter-for-migrasjonshelse/

35

Ressurssenter for migrasjonshelse. [RMA]. (2016). Innsatsområder for perioden 2014-2016.

Hentet 15. april 2016 fra

https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Helse%20og%20omsorg/Helsehjelp/Rådgi

vning%2C%20sentre%2C%20ombud/Ressurssenter%20for%20migrasjonshelse/Innsatsområ

der%202014-2016%20-%20Ressurssenter%20for%20migrasjonshelse.pdf

Resnicow, K., Baranowski, T., Ahluwalia, J. S. & Braithwaite, R. L. (1999). Cultural

Sensitivity in Public Health: Defined and Demystified. Ethnicity & Disease, 9(1), 10- 21.

Hentet 09. mai 2016 fra

http://www.researchgate.net/publication/12944384_Cultural_sensitivity_in_public_he

alth_defined_and_demystified

Rootman, I. & Gordon-El-Bihbety, D. (2008). A Vision for a Health Literate Canada: Report

of the Expert Panel on Health Literacy. Ottawa: Canadian Public Health Association.

Hentet 3. mai 2016 fra: http://www.cpha.ca/uploads/portals/h-l/report_e.pdf

Satia-Abouta, J., Patterson, R. E., Neuhouser, M. L., & Elder, J. (2002). Dietary acculturation:

Applications to nutrition research and dietetics. Journal of the American Dietetic

Association, 102(8), 1105-1118. doi: http://dx.doi.org/10.1016/S0002-8223(02)90247- 6.

Silk, K. J., Sherry, J., Winn, B., Keesecker, N., Horodynski, M. A. & Sayir, A. (2008).

Increasing Nutrition Literacy: Testing the Effectiveness of Print, Web site, and Game

Modalities. Journal of Nutrition Education and Behavior, 40(1), 3-10. doi:

10.1016/j.jneb.2007.08.012.

Statistisk sentralbyrå. (2008). Nye betegnelser om innvandrere. Hentet 06. mai 2016 fra

https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/nye-betegnelser-om-innvandrere

Statistisk sentralbyrå (2014). Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, 2013.

Hentet 06. mai 2016 fra https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/introinnv/aar-

deltakere/2014-07-08

Statistisk sentralbyrå. (2016a). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar

2016. Hentet 06. mai 2016 fra

https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2016-03-03

36

Statistisk sentralbyrå. (2016b). Nøkkeltall for innvandring og innvandrere. Hentet 06. mai

2016 fra http://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/nokkeltall/innvandring-og-

innvandrere

Store norske leksikon. (2015). Migrasjon. Hentet 06. mai 2016 fra https://snl.no/migrasjon

Sudore, R. L., Landefeld, C. S., Pérez-Stable, E. J., Bibbins-Domingo, K., Williams, B. A. &

Schillinger, D. (2009). Unraveling the relationship between literacy, language proficiency,

and patient–physician communication. Patient Educ Couns; 75(3):398-402. Hentet 21. mai

2016 fra http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4068007/

Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode. Bergen:

Fagbokforl.

Terragni, L., Garnweidner, L. M., Pettersen, K. S. & Mosdøl, A. (2014). Migration as a

Turning Point i Food Habits: The Early Phase of Dietary Acculturation among Women

from South Asian, African and Middle Eastern Countries Living in Norway. Ecology of

Food and Nutrition, 53(3), 273-291. doi: 10.1080/03670244.2013.817402.

Van Son, C. R. (2014). Developing Culturally Targeted Diabetes Educational Materials for

Older Russian-Speaking Migrants. The Diabetes Educator, DOI:

10.1177/0145721714528247. Hentet 23. mai 2016 fra

http://tde.sagepub.com.ezproxy.hioa.no/content/40/4/418.full.pdf+html

Weiss, B.D. (2001). Health literacy: An important issue for communicating health

information to patients. Chinese Medical Journal, 64, 603-610.

Wilson, J. F. (2003). The crucial link between literacy and health. American College of

Physicians, 139(10), 875-879.

World Health Organization. [WHO]. (2012). National eHealth Strategy Toolkit. Hentet 13.

mai 2016 fra

http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/75211/1/9789241548465_eng.pdf?ua=1

I

10 VEDLEGG

Vedlegg 1: Informasjons- og samtykkeskjema

Informasjons- og samtykkeskjema

Om: Deltagelse i studie: Programrådgiveres erfaringer ved bruk av verktøy for

kostholdsveiledning i Introduksjonsprogrammet i Oslo kommune og omegn.

Intervju: I forbindelse med Ressurssenter for Migrasjonshelse Aker (RMA) sitt prosjekt om

utvikling av kultursensitivt undervisningsmateriell om mat og helse til minoritetsgrupper,

ønsker studenten å gjennomføre intervjuer med rådgivere i Introduksjonsprogrammet, om

deres erfaringer med bruk av undervisningsmateriellet. Intervjuene vil bidra til data til en

bacheloroppgave i samfunnsernæring, der hensikten er å undersøke rådgiveres erfaringer ved

bruk av dette materiellet.

For å sikre nøyaktighet vil intervjuene tas opp med båndopptaker, der deler av intervjuene

transkriberes.

Opptakene ønskes tilgjengelig for videre forskning i RMA-prosjektet.

Bacheloroppgaven avsluttes 1. juni 2016.

Anonymisering: I oppgaven vil du som deltager med dine personopplysninger, samt din

arbeidsplass anonymiseres.

Frivillig deltagelse: Dette er et frivillig prosjekt og du kan som deltager når som helst velge å

trekke deg, uten å oppgi noen grunn. Alle personopplysninger vil forbli anonymisert.

Samtykke: Jeg har mottatt informasjon om intervju og lydopptak og samtykker til å delta i

undersøkelsen basert på informasjonen over

Sted: _______________Dato:____________ Signatur: ______________________________

Mvh

Bachelorstudent __________________________________________________

Høgskolen i Oslo & Akershus

III

Vedlegg 2: Intervjuskjema

Intervjuskjema:

Til bruk ved intervjuer av programrådgivere- og undervisere i introduksjonsprogrammet, samt

norsklærere for voksenopplæring som har tatt i bruk Ressurssenter for migrasjonshelse Aker (RMA)

sitt kultursensitive læringsmateriell om kosthold og helse for minoritetsgrupper.

Formål med intervjuet: Intervjuguidens formål er å evaluere læringsmateriellets følgende områder:

Programrådgiveres/underviseres/norsklæreres erfaringer ved bruk av undervisningsmateriell om mat

og helse, for deltagere i introduksjonsprogrammet og voksenopplæring/norskkurs.

Med fokus på:

- Brukervennlighet av materiellet

- Oppfattet egnethet av materiellet for denne målgruppen mtp. Innhold/temaer,

undervisningsform, kultursensitivitet og nivå (språk/ordvalg og health/nutrition literacy).

Informasjon i forkant av intervjuet: Deltagelsen er frivillig og alle svarene vil bli anonymisert.

Informasjonen fra intervjuet skal brukes til en bacheloroppgave i samfunnsernæring på Høgskolen i

Oslo og Akershus og videreutvikling av læringsmateriell ved RMA. Intervjuet blir tatt opp på bånd og

deler av opptaket vil bli transkribert.

Grunnet studentens uerfarenhet kan intervjuobjektet oppleve overlappende spørsmål, men dette er for

å sikre tilstrekkelig informasjon. Avsatt tid til intervjuet er 60 minutter og intervjueren vil styre

tidsbruken slik at alle spørsmålene blir dekket.

Bakgrunnsinformasjon:

1. Din bakgrunn/din rolle?

2. Hvor lenge har du jobbet med dette?

3. Hvor godt kjenner du deltagerne du testet materiellet på?

a. Er det de samme personene som er der hver gang?

4. Er deltagerne vant med denne undervisningsformen?

Deltagerne:

5. Hvor mange deltok?

6. Estimert aldersgrupper/spenn?

7. Fordeling av kjønn?

8. Nasjonaliteter representert?

9. Religioner representert?

10. Hvor lenge har de vært deltagere i introprogrammet/norskkurset?

11. Norskferdigheter?

12. Brukte dere tolk?

Læringsmateriellets enkelte deler

Læreplan:

IV

1. Ble den brukt?

a. Hva er årsaken til at den ikke ble brukt?

2. Gir den tilstrekkelig informasjon om følgende:

a. Innholdet

b. Læringsmålene

c. Gjennomføring av undervisning

3. Hva synes du om brukervennligheten?

4. På en skala fra 1-10, hvor nyttig mener du at læreplanen er?

5. Har du forslag til eventuelle endringer eller er det noe du savner?

Veiledningsheftet:

1. Ble det brukt?

a. Hva er årsaken til at det ikke ble brukt?

2. Gir det tilstrekkelig støtte til instruktøren med hensyn til:

a. Det faglige innholdet

b. Råd om gjennomføring

c. Læringsmålene

3. Hva synes du om brukervennligheten?

4. På en skala fra 1-10, hvor nyttig mener du at veiledningsheftet er?

5. Har du forslag til eventuelle endringer eller er det noe du savner?

PowerPoint presentasjonen:

1. Hvilke tema/er valgte du?

a. Hva var årsaken til at du valgte dette/disse?

2. Var presentasjonene dekkende for temaene?

3. Hva synes du om plansjene?

a. bildene/illustrasjonene?

b. teksten?

c. Balansen mellom tekst og bilde/illustrasjon?

d. Hva synes du om språk/ordvalg brukt i presentasjonen?

4. I hvilken grad var notatene i notatfeltet nyttige?

a. Skrev du ut plansjene med notater på forhånd?

5. Var antallet plansjer tilpasset normert tid i henhold til læreplan?

6. På en skala fra 1-10, hvor fornøyd er du med PowerPoint presentasjonen?

7. Har du forslag til eventuelle endringer eller er det noe du savner?

Deltagerheftet:

1. Ble det brukt i undervisningen?

a. Hva er årsaken til at det ikke ble brukt?

b. På hvilken måte ble det brukt i undervisningen?

2. I hvilken grad tror du det var til hjelp for deltagerne?

a. Bidro det til å holde fokus for deltagerne, eller var det forstyrrende?

3. Var det enkelt å bruke?

4. Hva synes du om balansen mellom tekst og bilder/illustrasjon?

5. Hva synes du om språket/ordvalget brukt?

6. På en skala fra 1-10, hvor nyttig mener du at deltagerheftet er?

7. Har du forslag til eventuelle endringer eller er det noe du savner?

Generelt:

1. Hvordan opplevde du materiellet ift. forberedelse?

2. Hvor mye tid ca. brukte du på forberedelser?

V

3. Hvor lenge varte undervisningen/hvordan la du den opp?

a. Samsvarte dette med normativ tid i læreplanen?

Målgruppen

1. Hva tenker du om innholdet relatert til målgruppen der nivå av språkkunnskaper og kunnskap

ift helsespørsmål kan variere?

2. Hvordan opplevde du at deltagerne tok i mot budskapet?

3. Reagerte de på noe spesielt?

4. Var deltagerne delaktige på samme måte som ved annen undervisning?

5. Var det noen temaer som engasjerte deltagerne mer eller mindre?

6. Mener du at budskapene er praktisk anvendbare, eller er de for teoretisk orienterte?

7. På en skala fra 1-10, i hvilken grad synes du læringsmateriellet er tilpasset målgruppen?

Brukervennlighet:

1. Er du fornøyd med den formen du har mottatt læringsmateriellet på?

2. Opplevde du noen barrierer for å ta i bruk materiellet?

3. Hva tenker du om at dette er en plukk/mix variant innen de ulike temaene?

4. Opplevde du at det var en samsvarende struktur i læringsmateriellet, slik at det var lett å finne

frem i de ulike delene?

5. Synes du at du hadde gode verktøy for å kontrollere om læringsmålene ble nådd?

6. Hvilke metoder brukte du?

7. Hvordan opplever du tilgjengeligheten for veiledning, informasjon og hjelp, dersom du har

spørsmål om innholdet?

8. Vil du ta i bruk materiellet også i fremtiden?

1. Vil du anbefale materiellet til andre (kollegaer etc.)?

2. Samlet sett, på en skala fra 1-10, hvor hensiktsmessig mener du læringsmateriellet er?

3. Hvilken nytteverdi har det?

4. Kan du si noe om eventuelle fordeler/ulemper?

5. Dersom man skulle gjøre noen endringer eller videreutvikle dette materiellet, har du forslag til

hva en kan gjøre?

6. Andre kommentarer?

Oppfølgingsspørsmål ved ønske om mer informasjon:

Vil du utdype nærmere…

Forstår jeg deg rett når…

Mener du da…

Vil det si at….

Når du sier…mener du…