SELSKAPSMØTE I LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS...(hvert tredje år) gjennomføres varslede årlige oppfølgingsrevisjoner fra sertifiseringsorganet, NEMKO AS. Selskapet hadde oppfølgingsrevisjon

Postadresse: Besøksadresse: Telefon: www.luftambulansetjenesten.no Luftambulansetjenesten ANS Torvgata 2 75 54 99 50 [email protected] Pb 235 8006 BODØ Org. nr.: 986 512 810 8001 BODØ

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 27. mars 2015 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Deres dato: Deres referanse:

Saksbehandler: Øyvind Juell, 926 53 078

SELSKAPSMØTEILUFTAMBULANSETJENESTENANS Styret i Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten ANS) kaller inn til selskapsmøte 27. april 2015 kl 14.20-14.35 på Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen.

Saksliste

Sak 4‐2015 Godkjenning av innkalling

Sak 5‐2015 Godkjenning av saksliste samt valg av to personer til å signere protokollen

Sak 6‐2015 Fastsetting av årsregnskap for 2014

Sak 7‐2015 Fastsetting av styrets årsberetning for 2014

Sak 8‐2015 Godtgjørelse til revisor for 2014

Sak 9‐2015 Årlig melding for 2014

Sak 10‐2015 Oppnevning av styremedlemmer

Sak 11‐2015 Godtgjørelse til styret

Sak 12‐2015 Nye retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel

Med vennlig hilsen

Daniel Haga styreleder

Besøksadresse:Torvgata2,8006BodøPostadresse:LuftambulansetjenestenANS,Postboks235,8001BodøTlf:+4775549950

1. BakgrunnInnkallingen er fremlagt.

2. ForslagtilvedtakEierne av Luftambulansetjenesten ANS inviteres til å fatte følgende vedtak

Daniel Haga er valgt til møteleder.

Innkallingen er godkjent.

Selskapsmøtet er lovlig satt.

DanielHagastyreleder

SELSKAPSMØTE

Sak4‐2015Godkjenningavinnkalling

Vårdato:27.mars2015

Møtedato:27.april2015

Saksbehandler:ØyvindJuell,92653078


1. SakslisteSak 4‐2013 Godkjenning av innkalling

Sak 5‐2013 Godkjenning av saksliste samt valg av to personer til å signere protokollen

Sak 6‐2013 Fastsetting av årsregnskap for 2014

Sak 7‐2013 Fastsetting av styrets årsberetning for 2014

Sak 8‐2013 Godtgjørelse til revisor for 2014

Sak 9‐2013 Årlig melding for 2014

Sak 10‐2013 Oppnevning av styremedlemmer

Sak 11‐2013 Godtgjørelse til styret

2. ForslagtilvedtakEierne av Luftambulansetjenesten ANS inviteres til å fatte følgende vedtak:

Sakslisten er godkjent.

Lars Vorland og Daniel Haga er valgt til å signere protokollen.


SELSKAPSMØTE

Sak5‐2015Godkjenningavsakslistesamtvalgavtopersonertilåsignereprotokollen





1. Bakgrunn/faktaVedlagt følger årsregnskap for 2014 med kontantstrømoppstilling og noter utarbeidet av Økonor AS i samarbeid med administrasjonen, og revidert av KPMG AS.

Årsoppgjør er ferdigstilt og revisjonen er gjennomført. Revisors beretning følger vedlagt.

Driftsresultatet ble 1,6 mill. kr. i overskudd. Etter finansinntekter ble årsresultatet et overskudd på 2,9 mill.kr.

Likviditeten for selskapet har vært god gjennom hele 2014.

Styret for Luftambulansetjenesten ANS godkjente årsregnskapet i styremøte 23. februar 2015 og foreslår at overskuddet overføres til egenkapitalen.


Årsregnskap for 2014 fastsettes som endelig årsregnskap.

Overskudd på 2,9 mill.kr. overføres til egenkapitalen.


SELSKAPSMØTE

Sak6‐2015Fastsettingavårsregnskapfor2014


Møtedato:27april2015



1. Bakgrunn/faktaVedlagt følger styrets årsberetning for 2014. Fullstendig årsrapport for 2014 vil bli ferdigstilt senere.

Styret for Luftambulansetjenesten ANS godkjente årsberetningen i styremøte 23. februar 2015.


Årsberetning for 2014 fastsettes som endelig.


SELSKAPSMØTESak7‐2015Fastsettingavstyretsårsberetning





1. Bakgrunn/faktaLuftambulansetjenesten ANS benytter KPMG sitt kontor i Bodø som revisor. I 2014 er det utbetalt totalt kr 65 875,‐ som godtgjørelse for lovpålagt revisjon. Det er ikke kostnadsført andre honorarer til revisor.


Godtgjørelse til revisor for lovpålagt revisjon på kr 65 875,- for 2014 er godkjent.

Daniel Haga styreleder

SELSKAPSMØTESak8‐2015Godtgjørelsetilrevisor





1. Bakgrunn/faktaÅrlig melding for 2014 for Luftambulansetjenesten ANS ble oversendt eierstyringsgruppen 30. januar 2015.

2. TilbakemeldingfraeierstyringsgruppenI henhold til oppdragsdokumentet for 2014 skal selskapet utarbeide en årlig melding til eierne om selskapet og selskapets virksomhet. Årlig melding skal behandles i selskapsmøte innen utgangen av juni.

Årlig melding forutsettes å gi en helhetlig oversikt over selskapets virksomhet og rapporteringsdelen skal ha en tydelig forankring i oppdragsdokumentet. Dokumentet vil derfor være kunnskapsbase og referansepunkt i samhandlingen mellom selskapet og de regionale helseforetakene. Meldingen vil også legges til grunn for utforming av oppdragsdokumentet for 2016.

Selskapsmøtet understreker betydningen av at det gjennomføres en aktiv intern prosess ved utarbeidelsen av årlig melding. Prosessen må integreres i selskapets oppfølging av oppdragsdokumentet og den løpende rapportering og risikovurdering som inngår i dette arbeidet.

Utarbeidelsen av årlig melding er en viktig anledning til å drøfte virksomheten i en helhetlig sammenheng og til å etablere et felles ståsted for status og fremtidig utvikling. I denne forbindelse er det viktig at selskapets styre involveres og at en involverer tillitsvalgte og brukere på en hensiktsmessig måte.

De regionale helseforetakene har gjennomgått den årlige meldingen fra Luftambulansetjenesten ANS. Oppdragene som er gitt i oppdragsdokument 2014 er godt besvart, og planene er tilfredsstillende beskrevet.


Årlig melding 2014 for Luftambulansetjenesten ANS godkjennes.


SELSKAPSMØTE

Sak9‐2015Årligmeldingfor2014

Vårdato:13.april2015



LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS

Årlig melding 2014

Bodø, 22. januar 2015

Godkjent i styremøte 29. januar 2015

Innhold

DEL I: INNLEDNING OG SAMMENDRAG ................................................................................ 1

1. Innledning .................................................................................................................... 1

1.1. Om Luftambulansetjenesten ANS – oppgaver og organisering .............................................. 1

1.2. Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag ................................................................................ 1

1.3. Luftambulansetjenesten ANS’ mål for 2014 ........................................................................... 1

1.4. Virksomhetsstyring ‐ styrets arbeid med intern styring og kontroll ....................................... 2

1.5. Medvirkning fra brukere og ansatte ....................................................................................... 3

2. Sammendrag ............................................................................................................... 3

2.1. Positive resultater og uløste utfordringer ............................................................................... 3

2.2. Evaluering av egen virksomhet og organisering ..................................................................... 4

DEL II: RAPPORTERINGER ....................................................................................................... 5

3. Rapportering i forhold til oppdragsdokument 2014 ................................................... 5

3.1. Styringsbudskap fra de regionale helseforetakene .................................................... 5

3.1.1. Krav og føringer som følger av regjeringens eierskapspolitikk ............................................... 5

3.1.2. Beredskap og sikkerhet ........................................................................................................... 5

3.1.3. Utvikling av nødmeldetjenesten ............................................................................................. 6

3.1.4. Økonomisk langtidsplan .......................................................................................................... 6

3.1.5. Utarbeidelse av foreløpig regnskap ........................................................................................ 6

3.1.6. i) Gjennomføring av strategisk prosess ................................................................................... 6

3.1.7. Oppfølging av Avtale om grensesamarbeid vedrørende ambulansehelikopter ..................... 6

3.1.8. Øvrige oppdrag for 2014 ......................................................................................................... 7

3.2. Krav til aktivitet i 2014 ................................................................................................ 7

3.3. Finansiering ‐ eiernes bevilgning for 2014 .................................................................. 8

4. Rapportering for øvrige oppdrag gitt i løpet av 2014 ................................................. 8

5. Rapportering på andre områder ................................................................................. 8

DEL III: STYRETS PLANDOKUMENT ........................................................................................ 10

6. Utviklingstrender og rammebetingelser ................................................................... 10

6.1. Faglig utvikling ....................................................................................................................... 10

6.2. Forventet økonomisk utvikling ............................................................................................. 10

6.3. Personell‐ og kompetansebehov .......................................................................................... 10

6.4. Bygningskapital og øvrige investeringsområder – status og utfordringer ............................ 11

7. Selskapets planer for utviklingen .............................................................................. 11

1

DEL I: INNLEDNING OG SAMMENDRAG

1. Innledning

1.1. Om Luftambulansetjenesten ANS – oppgaver og organisering Luftambulansetjenesten ANS skal sørge for den flyoperative delen av luftambulansetjenesten, herunder oppfølging og forvaltning av tjenesten. Selskapet har i dag 25 ansatte med kontor i Trondheim, Tromsø og Bodø. Medisinsk teknisk verksted i Trondheim har tre ansatte som sørger for anskaffelse og vedlikehold av det medisinsk tekniske utstyret i ambulansefly og –helikoptre, samt for redningshelikoptre og Sysselmannens helikoptre på Svalbard. Flykoordineringssentralen i Tromsø har 12 ansatte som utfører operativ koordinering av ambulanseflyressursene i Norge på døgnkontinuerlig basis. Hovedkontoret i Bodø har 10 ansatte, hvorav fem er tilsatt i deltidsstilling.

1.2. Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Visjon Luftambulansetjenesten skal bidra til høy beredskap og rask og effektiv hjelp ved alvorlig og akutt helsesvikt. Verdigrunnlag Luftambulansetjenestens kjerneverdier er sikkerhet, kvalitet og tilgjengelighet. Virksomhetside Luftambulansetjenesten skal bidra til å realisere helsetjenestens samlede målsettinger, herunder “sørge for” ansvaret. Den primære og prioriterte oppgave er å tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet. Vi skal drive den flyoperative ambulansetjenesten. Vi skal bidra til nasjonalt samarbeid i spørsmål knyttet til luftambulansetjenesten med vekt på nettverksbygging mellom helseforetakene. Vi skal videre på utvalgte områder være et faglig kompetansesenter for alle helseforetakene i Norge. Vi skal bidra til fokusering på sikkerheten i tjenesten, stimulere risikoreduserende tiltak og arbeide for bedre kvalitet, koordinering, økt sikkerhet samt kostnadseffektivisering av tjenesten.

1.3. Luftambulansetjenesten ANS’ mål for 2014 Sikkerhet i tjenesten er et overordnet og kontinuerlig mål i tjenesten. Dessverre skjedde et fatalt uhell med et av helikoptre i 14. januar 2014. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 5.

2

Årsaksforhold og sikkerhetstilrådninger blir løpende vurdert og innført for å øke sikkerheten i tjenesten. I 2014 gjennomførte selskapet en anbudsrunde for ny ambulansehelikopterbase Evenes. Norsk Luftambulanse AS ble valgt som operatør. Våren 2014 startet arbeidet med å etablere en kommunikasjonsstrategi for selskapet. Strategien ble vedtatt i styremøte 4. desember 2014. Selskapet etablerte et nytt introduksjonskurs for nyansatte leger i tjenesten. De to første kursene ble gjennomført i 2014, med gode tilbakemeldinger. I planene for 2014 lå det anskaffelser av væskevarmere og kapnografer. Anskaffelsen av væskevarmere ble utsatt, mens anskaffelsen for kapnografer ble kunngjort høsten 2014. Det kom ingen tilbud. Se også punkt 3.1.6 vedr. strategiprosessen.

1.4. Virksomhetsstyring - styrets arbeid med intern styring og kontroll Selskapet ble førstgangssertifisert etter EN ISO 9001:2008 NS‐EN ISO 9001:2008 Systemer for kvalitetsstyring og NS‐EN ISO 14001:2004 Miljøstyring i 2013. Mellom sertifiseringene (hvert tredje år) gjennomføres varslede årlige oppfølgingsrevisjoner fra sertifiseringsorganet, NEMKO AS. Selskapet hadde oppfølgingsrevisjon ved flykoordineringssentralen og administrasjonen i Bodø 12. og 13. mai 2014. Under revisjonen ble det avdekket fem avvik og foreslått syv forbedringsområder. Alle avvikene ble lukket innenfor den avtalte fristen. Selskapet utarbeidet et årlig revisjonsprogram for interne og eksterne revisjoner. Resultatet av revisjonene blir fortløpende presentert for daglig leder i form av revisjonsrapport fra den enkelte revisjon. Daglig leder er oppdragsgiver og har ansvaret for å kommunisere videre med den reviderte part i oppfølging og frem til lukking av funn. Alle revisjoner gjennomføres etter en fast prosedyre og etter prinsipper for revisjon av styringssystemer iht. NS‐EN ISO 19011:2011 og med frister for å korrigere avvik. Det ble i 2014 gjennomført tre interne og fire eksterne revisjoner. To planlagte eksterne revisjoner ble utsatt til januar 2015. Ledelsens gjennomgåelse gjennomføres årlig og ble sist gjennomført 2. mai 2014. Formålet med denne gjennomgangen er å sikre at styringssystemet for kvalitet og miljø er hensiktsmessig, tilstrekkelig og virker effektivt. Selskapet har etablert en egen prosedyre for denne aktiviteten. Gjennomgangen viser at selskapet har kommet langt i sitt arbeid med kvalitets‐ og miljøstyring, men hvor det fortsatt er områder for forbedring. Arbeidet med å etablere selve styringssystemet for kvalitet og miljø ble avsluttet i juni 2013, og hvor man det siste året har hatt et større fokus på etterlevelse. Det er gjennomført flere revisjoner av styrende dokumenter, samt etablert nye prosedyrer og aktiviteter knyttet til vedtatte målsetninger knyttet til miljø og kvalitetsmål. Systemrevisjoner internt og av eksterne parter, har avdekket en rekke funn og det er jobbet mye med oppfølgingen av disse i ettertid. Resultatene av alle revisjonene rapporteres rutinemessig til styret.

3

Det er ikke gjennomført tilsyn eller revisjon fra ekstern parter i 2014. Når Oppdragsdokumentet foreligger utarbeides en handlingsplan for selskapet. Denne følges opp i fellessamlinger for alle ansatte. Fremdrift og status rapporteres til styret.

1.5. Medvirkning fra brukere og ansatte Generelt – selskapet innhenter synspunkter fra regionale helseforetak og øvrige helseforetak i saker som berører disse direkte eller berører pasienter. Likeså inviteres representanter fra de regionale og øvrige helseforetak, inkludert leger og sykepleiere, som deltakere i ulike prosjekter som gjennomføres (anskaffelser, utredninger, utarbeidelse av konsepter etc). Internt i selskapet informeres og inviteres tillitsvalgt for flykoordinatorene til å gi innspill eller delta i saker som berører disse. Selskapet har tariffavtale med flykoordinatorene, øvrige tilsatte er ikke omfattet av tariffavtaler. Saker av allmenn interesse gjennomgås også i selskapets halvårlige fellessamlinger. Årlig melding – Utkast til årlig melding oversendes samtlige rådgivere og tillitsvalgt for kvalitetssikring og innspill før endelig utgave presenteres for styret til behandling.

2. Sammendrag

2.1. Positive resultater og uløste utfordringer I 2014 ble selskapets kommunikasjonsstrategi vedtatt. Likeså ble en presset arbeidssituasjon ved Medisinsk teknisk verksted forbedret ved tilsetting av en medisinskteknisk rådgiver i hel stilling. De to første Introduksjonskursene for leger ble gjennomført med gode tilbakemeldinger. Selskapet gjennomførte anskaffelse av ambulansehelikoptertjeneste på Evenes og inngikk avtale med Forsvaret om leie av basefasiliteter. Og endelig ble nytt basebygg tatt i bruk i Førde. Nye basefasiliteter i form av en moderne brakkerigg ble tatt i bruk i Bergen. Selskapet engasjerte seg sterkt i forberedelsene til og gjennomføringen av Øvelse Svalbard. Øvelsen har hatt mange læringseffekter, som er dokumentert i en omfattende rapport og som følges opp i en egen tiltaksplan. Etter en lang periode med for liten kapasitet ved Medisinsk teknisk verksted tar det tid før selskapet kommer helt ajour med nyanskaffelser av medisinskteknisk utstyr. Imidlertid var en medisinskteknisk rådgiver sterkt involvert i den nasjonale anskaffelsen av nye defibrillatorer/multimonitorer. Vi håper å komme ajour når nytilsatt er i full drift. Strategiprosessen som ble igangsatt i 2014 blir styrende for utviklingen av selskapet. Kapasiteten ved administrasjonen er presset.

4

Selskapet har siden 2007 vært engasjert i Justis‐ og beredskapsdepartementets anskaffelse av nye redningshelikoptre. Etter signering av avtale i desember 2013 er deltakelse i prosjektet i større grad overlatt til en av fagdirektørene oppnevnt brukergruppe. Selskapet bidrar i arbeidet med å tilpasse sykehusenes landingsplasser til de nye helikoptrene. Justisdepartementet har budsjettert betydelige midler for å dekke kostnader knyttet til nødvendig oppgradering av landingsplasser som følge av nytt redningshelikopter.

2.2. Evaluering av egen virksomhet og organisering Selskapet er i en omstillingsfase og opplever at kapasiteten er presset. Det etterspørres økt innsats fra ulike hold og selskapet har bidratt i ulike utredninger og prosesser hos flere helseforetak. Dette legger ytterligere press på selskapets kapasitet. Forsterket Medisinsk teknisk verksted med ett årsverk og endret beredskapsvakt på verkstedet har gitt bedre arbeidsvilkår for den enkelte tilsatte. Arbeidet med kvalitets‐ og miljøsertifiseringen har gitt selskapet et løft. Og som en følge av kvalitetsarbeidet internt har også vår oppfølging av operatørene blitt «forsterket». Mangler i forhold til avtalt leveranse oppdages i større grad og følges tett opp. I etterkant av den fatale ulykken i tjenesten 14. januar 2014 (se kapittel 5) har selskapet gjennomført en intern evaluering av egen rolle i etterkant. Læringspunkter herfra vil bli implementert i selskapets beredskapsplan.

5

DEL II: RAPPORTERINGER

3. Rapportering i forhold til oppdragsdokument 2014

3.1. Styringsbudskap fra de regionale helseforetakene

3.1.1. Krav og føringer som følger av regjeringens eierskapspolitikk

Luftambulansetjenesten ANS har ikke eierandeler i andre selskap. Selskapet vektlegger å føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk både for eget personell og for personell tilsatt hos operatørene. Sistnevnte gruppe ivaretas gjennom krav stilt i kontraktene, samt oppfølging i årlige revisjoner.

3.1.2. Beredskap og sikkerhet Rapporten fra Statens Havarikommisjon for Transport etter den fatale ulykken i januar 2014 er ikke ferdigstilt enda (se kapittel 5). Ved utarbeidelse av kravspesifikasjon for ny ambulansehelikopterbase Evenes ble imidlertid alle kjente anbefalinger og tilrådninger fra operatøren og øvrige hensyntatt. Videre jobbes det kontinuerlig med å ha et høyt sikkerhetsnivå i tjenesten. I Kvalitetshåndboken punkt 6.4.3 omtales beredskap. Dette følges videre opp i egen Beredskapsplan. Planen er nylig revidert som følge av erfaringer fra Øvelse Svalbard i høst. Selskapet har ferdigstilt egne oppfølgingstiltak etter 22. juli 2011. I brev fra fagdirektørene datert 3. oktober 2014 er vi bedt om å bidra til standardiserte rutiner på tvers av regionene. Dette blir et eget prosjekt i 2015. I løpet av 2014 har avtalepartene knyttet til ambulansehelikoptertjenesten faset inn personlig nødpeilesender til alle besetningsmedlemmer, nattsynbriller for leger er erstattet med nytt utstyr av samme type og kvalitet som benyttes i cockpit og skredsekk for leger og redningsmenn. Selskapet tok overfor Helsedirektoratet initiativ til en samordning av de regionale helseforetakenes beredskapsplaner på områder som berører luftambulansetjenesten. Initiativet førte til at en interregional arbeidsgruppe 1. april 2014 leverte en rapport med anbefalinger.

6

Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap har i samarbeidet med Luftambulansetjenesten ANS på oppdrag for de regionale helseforetakene, beskrevet krav til kompetanse for AMK‐LA operatører med ansvar for koordinering og flight following. Målsetting med modulen, Koordinering og flight following av luftambulansehelikopter, er å bidra til nasjonal ensartet kompetanse, ensartet sikker og effektiv likeverdig utøvelse av koordinering og flight following av luftambulansehelikoptre. Selskapet har deltatt i to prosjekter i regi av Helse Sør‐Øst RHF. Begge prosjektene ble initiert etter pålegg i brev Gjennomgang og styrking av Flight following‐funksjonen for ambulansehelikoptertjenesten ‐ oppfølging av rapport fra Luftambulansetjenesten ANS fra AD‐møtet datert 06.05.2013. Prosjekt Styring av luftambulanse utredet organiseringen, samt beskrivelser av arbeidsprosessene for en selvstendig AMK‐luftambulanse funksjon (AMK‐LA‐funksjon) i Helse Sør‐Øst RHF. Prosjekt Etablering av én AMK‐LA‐sentral, hadde utgangspunktet i oppfølging etter 22. juli, hvor det er identifiserte risikomomenter knyttet til dagens Flight Following. På bakgrunn av dette prosjektet er det vedtatt å redusere antall AMK‐LA sentraler fra fire til en i løpet av først halvår 2015.

3.1.3. Utvikling av nødmeldetjenesten Luftambulansetjenesten ANS deltar i utarbeidelsen av nasjonale prosedyrer for bruk i Nødnett knyttet til bruk av luftambulanse. Selskapet dekker lønnskostnadene for to ansatte rådgivere i 50 % stilling hos operatørene som skal arbeide spesielt med innføring av nødnett.

3.1.4. Økonomisk langtidsplan Se vedlegg 1.

3.1.5. Utarbeidelse av foreløpig regnskap Luftambulansetjenesten ANS er kjent med Regnskapshåndbok for regionale helseforetak, og følger denne så langt det går. Foreløpig årsregnskap følger vedlagt, se vedlegg 2.

3.1.6. i) Gjennomføring av strategisk prosess I januar 2014 startet selskapet arbeidet med å utvikle en ny strategi. Arbeidet ble drevet fram med bistand fra ekstern konsulent. Med ny strategi som tema ble det gjennomført samling med alle ansatte og samling med inviterte gjester. Det ble gjennomført møter med hvert regionalt helseforetak som inkluderte representanter fra underliggende helseforetak. Selskapet har dessuten møtt Helse‐ og omsorgsdepartmentet og Helsedirektoratet. Det er avtalt møte med fagdirektørene i de regionale helseforetakene i januar 2015, samt medisinsk ledelse ved alle luftambulansebaser i februar 2015. Selskapet avventer tilbakemelding fra de regionale helseforetakene før den endelige strategien utformes. Arbeidet forventes sluttført første halvår 2015.

3.1.7. Oppfølging av Avtale om grensesamarbeid vedrørende ambulansehelikopter

7

Avtalen mellom de fire regionale helseforetakene og seks svenske landsting som grenser mot Norge ble signert våren 2014 med iverksettelse høsten 2014. Selskapet har utstedt endringsordrer til operatørene med beskrivelse av hvordan avtalen skal håndteres og hvilke konsekvenser den utløser (fakturering, oppdragsområde, kart, tollklarering etc.). Et samarbeidsorgan er etablert og følge opp avtalen.

3.1.8. Øvrige oppdrag for 2014

Luftambulansetjenesten ANS signerte avtale om drift av ny helikopterbase på Evenes med Norsk Luftambulanse AS i juli 2014. Oppstart er avtalt til 1. mai 2015.

Nasjonal struktur av instrumentflygingsruter og GPS‐innflyginger. Arbeidet er ikke startet, planlegges gjennomført i 2015. Forsinkelsen skyldes forhold utenfor Luftambulansetjenesten ANS sin kontroll.

Anskaffelsesprosjekt for nye helikopterkontrakter er i gang. Det er gjennomført planleggingsmøter med Helseforetakenes Innkjøpssservice, som skal støtte prosjektet (ledelse, evaluering).

Ny standard for luftambulansetransport av syke nyfødte. En arbeidsgruppe har arbeidet med å definere kompetansekrav for personell som utfører kuvøseoppdrag. Det er gjennomført et studiebesøk i Uppsala og Stockholm. Arbeidet har avslørt at strukturen for kuvøsetransporter bør endres, og dette følges opp i strategiprosessen. Standarden er derfor ikke ferdigstilt.

Spesialtransport i luftambulansetjenesten. I Tromsø er det etablert et prosjekt for bruk av ExtraCorporeal Membrane Oxygenation (ECMO) i helikopter. Dette ferdigstilles i 2015. Arbeidet med å utvikle et konsept for spesialtransporter ble påbegynt i 2014, men er ikke avsluttet.

Samarbeid med Helsedirektoratet/NPR om utvikling av virksomhetsregistrering. Hovedprosjektet ble startet sommeren 2014 gjennom det første av seks delprosjekter. Første delprosjekt skal definere nasjonalt kodeverk for ambulanse. Det deltar en luftambulanselege i delprosjektet, han ivaretar våre interesser.

Selskapet ble våren 2014 resertifisert og opprettholder dermed sertifikatene knyttet til NS‐EN ISO 9001:2008 og NS‐EN ISO 14001.

3.2. Krav til aktivitet i 2014

Budsjett Flydd

Helse Nord RHF

Ambulansefly

Kirkenes 1 100 1153

Tromsø 1 250 1372

Alta 1 og 2 1 800 1928

Bodø 1 250 1258

Brønnøysund 1 150 1105

Ambulansehelikopter Tromsø 630 708

Brønnøysund 550 536

Helse Midt‐Norge RHF

Ambulansefly Ålesund 1 250 1145

Ambulansehelikopter Ålesund 670 677

Trondheim 720 759

Helse Vest RHF Ambulansehelikopter Førde 720 715

8

Bergen 600 537

Stavanger 670 614

Helse Sør‐Øst RHF

Ambulansefly Gardermoen 1 1 260 1099

Gardermoen 2 990 903

Ambulansehelikopter

Ål 750 660

Arendal 830 773

Dombås 780 816

Lørenskog 1 920 732

Lørenskog 2 750 772

3.3. Finansiering - eiernes bevilgning for 2014 Kostnadene knyttet til selskapet fordeles mellom de regionale helseforetakene dels i henhold til eierandel og dels i henhold til luftambulansebaser i regionen. Kostnader som kan knyttes mot en luftambulansebase dekkes av det regionale helseforetak der basen befinner seg. Kostnader som ikke kan knyttes direkte til en base (felleskostnader) blir fordelt mellom de regionale helseforetakene i henhold til eierandel. Det forutsettes at virksomheten gir et resultat i balanse. Ved positivt resultat vil eierne kunne vurdere tilskuddets størrelse. Negativt resultat innebærer en ekstraordinær situasjon og forutsettes forelagt eierne til beslutning. Det forutsettes at vesentlige endringer i kostnadsnivå (drift, investering, finansiering) skal forelegges selskapsmøtet på forhånd. For 2014 overfører eierne følgende økonomiske vederlag til Luftambulansetjenesten ANS:

RHF Kroner

Helse Nord RHF 325 998 761

Helse Midt‐Norge RHF 121 468 849

Helse Vest RHF 94 623 617

Helse Sør‐Øst RHF 235 253 493

4. Rapportering for øvrige oppdrag gitt i løpet av 2014

5. Rapportering på andre områder Luftambulansetjenesten opplevde et fatalt havari i 2014. Den 14. januar 2014 havarerte ett av Norsk Luftambulanses helikoptre på Sollihøgda. Helikoptret traff et kraftspenn og styrtet under landing i forbindelse med en trafikkulykke på stedet. Pilot Bjørn Nergård (52) og anestesilege Anders Nakstad (38) omkom i ulykken, mens redningsmann Sondre Bjartland (52) ble alvorlig skadet. Ulykken har vært gransket av politiet og av Statens Havarikommisjon for Transport (SHT). Politiet fant i sin etterforskning ingen straffbare forhold, og henla saken i november i fjor. Det er foreløpig ikke klart når rapporten fra SHT foreligger og hva kommisjonens konklusjon rundt årsak er. Det som imidlertid er kjent fra SHTs første undersøkelser, er at helikoptret traff en høyspentledning som gikk i anslagsvis 20‐30 meters høyde. Kablene viklet seg rundt rotormasten slik at fire kontrollstag røk, noe som gjorde det umulig å kontrollere maskinen, som styrtet i bakken.

9

Etter havariet opprettet Norsk Luftambulanse AS umiddelbart en intern tverrfaglig granskningsgruppe, som grundig har gjennomgått ulykken og vurdert forslag til sikkerhetsfremmende tiltak. Gruppens rapport er ferdigstilt og levert til SHT. Luftambulansetjenesten ANS har hatt flere møter med SHT i forbindelse med ulykken. Det jobbes kontinuerlig med sikkerhetsfremmende tiltak, og det vil bli spesiell fokus på oppfølgning av de sikkerhetstilrådninger som SHT kommer med i sin endelige rapport.

10

DEL III: STYRETS PLANDOKUMENT

6. Utviklingstrender og rammebetingelser

6.1. Faglig utvikling Som følge av demografiske forhold, den medisinske utviklingen og nye funksjonsfordelinger mellom sykehusene øker generelt behovet for ambulansetjenester. Luftambulansetjenesten erfarer en lett økning av aktiviteten på nasjonalt nivå, men med unntak av noen få områder, oppleves økningen foreløpig ikke som problematisk. Det er imidlertid en bekymring at tjenesten i noen områder har økt etterspørsel som følge av sentraliserte legevaktsfunksjoner, der den kommunale legevakten ikke rykker ut. Den varslede utviklingen innen sykehusstruktur vil kunne ha betydning for de prehospitale tjenestene, herunder luftambulansetjenesten. Færre sykehus med kirurgisk beredskap vil for eksempel kunne utløse behov for at mange pasienter får lengre transportavstander til akuttbehandling. Hvor stor ekstra belastning dette vil påføre luftambulansetjenesten, avhenger også av hvilke landbaserte transportkapasiteter helseforetakene etablerer. Med utvikling av veinettet øker også muligheten for å transportere både akutt‐ og intensivpasienter til og mellom sykehus. På den annen side kan behovet for luftambulansetjenester bli redusert dersom for eksempel PCI‐beredskap etableres på flere sykehus. Den medisinske utviklingen innebærer også behov for å implementere nye behandlingsformer i luftambulansetjenesten. Dette medfører ofte også behov for nytt medisinsk teknisk utstyr. Eksempler er ultralyd for rask avklaring av tilstander i buk og brystkasse og elektrisk væskevarmer i forbindelse med infusjon av blodprodukter ved traumer. Luftambulansetjenesten må her forholde seg til luftfartens meget strenge regler for innfasing av utstyr som potensielt kan påvirke luftdyktighet. Vurdering av utstyret, samt produksjon og sertifisering av innfestingsbraketter er komplisert, tidkrevende og kostbart. I tillegg erfarer vi at mye av det etterspurte utstyret kun er godkjent for bruk i sykehus og derfor må underlegges spesiell vurdering og kompenserende tiltak.

6.2. Forventet økonomisk utvikling Se vedlegg 1 – Økonomisk langtidsplan.

6.3. Personell- og kompetansebehov Selskapet er presset på kapasitet gjennom økt etterspørsel etter vår kompetanse gjennom vår nasjonale rolle. Styret har som en konsekvens av det akseptert en økning i bemanningen med tre stillinger i løpet av 2015. Kompetanseprofilene på de som skal ansettes bestemmes i

11

i den pågående strategiprosessen. Aktuelle kompetanseområder som vil bli vurdert framover kan være:

Medisinsk Flyoperativ Kommunikasjon og informasjon Administrativ støtte Juridisk Offentlige anskaffelser.

6.4. Bygningskapital og øvrige investeringsområder – status og utfordringer

Luftambulansetjenesten ANS eier ingen bygg eller tomter, og har heller ingen planer om å anskaffe dette.

7. Selskapets planer for utviklingen Luftambulansetjenesten ANS skal vedta ny strategi i 2015 og denne blir styrende for de aktiviteter og prosesser som selskapet skal delta i. Selskapet vil i 2015 og videre inn i 2016 ha målrettede aktiviteter knyttet opp til kommende anskaffelse av ambulansehelikopter. Det er sammen med tilsvarende anskaffelse av ambulanseflytjenester det viktigste selskapet skal drive med. Selskapet avsetter mye ressurser til anskaffelsen for i størst mulig grad å lykkes med en god prosess som gir gode avtaler fram mot 2028. Andre aktiviteter kan av den grunn måtte utsettes i det kommende året.

Økonomisk plan 2015‐2018

side1

Vedlegg1Økonomisklangtidsplan

1. Fakta

a. Forutsetning–finansieringFinansiering av Luftambulansetjenesten ANS skjer i form av tilskudd fra de fire eierne, de regionale

helseforetakene. Tilskudd beregnes ved å summere direkte kostnader knyttet til luftambulansebaser i

det regionale helseforetakets region samt andel av felleskostnader og administrasjon. Andelen

tilsvarer det regionale helseforetakets eierandel i selskapet.

Til og med 2011 fikk Luftambulansetjenesten ANS årlig tilskudd fra Helse‐ og omsorgsdepartementet.

I 2011 var tilskuddet 71 MNOK. Tilskuddet ble benyttet til å dekke kostnader knyttet til felles

nasjonale oppgaver. I figuren ovenfor er disse kostnadene fordelt pr RHF i henhold til eierandel. Det

innebærer at tall for 2011 er totalt årsregnskap.

For 2015 er det vedtatt et samlet budsjett på kr 847 330 278.

I 2014 ble avtalen med seks svenske länsting signert. Den medfører regulerte priser for transporter

over grensen. Når norske luftambulansehelikoptre utfører oppdrag i Sverige fakturerer vi det svenske

länet som har rekvirert oppdraget. Tilsvarende blir Luftambulansetjenesten ANS fakturert for

oppdrag utført i Norge av svenske helikoptre.

I etableringsfasen av selskapet ble overskuddene lagt til egenkapitalen. Eierne utsteder et årlig

oppdragsdokument til Luftambulansetjenesten ANS. Økonomisk stilles det krav til at

0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

800 000

900 000

2011 2012 2013 Foreløpigregnskap2014

Budsjett2015

Helse Sør‐Øst

Helse Vest

Helse Midt‐Norge

Helse Nord


side2

Luftambulansetjenesten ANS skal gå i balanse. Sensommer/høst hvert år utarbeides en prognose for

årsresultatet. Dersom prognosen viser et større positivt årsresultatet tilpasses årets siste tilskudd fra

eierne slik at resultatet blir tilnærmet null. Dette ble første gang gjennomført i 2007.

b. Forutsetning–avtalerogkontrakterLuftambulansetjenesten ANS har i dag fire kontrakter knyttet til fly‐ og helikoptertjenestene.

Ambulanseflykontrakten løper til 30. juni 2017 med opsjon på forlengelse i ytterligere 2 år. Første 2

års opsjon er utløst. I hovedkontraktene for ambulansehelikopter er begge opsjonene på forlengelse

(2 + 2 år) utløst og kontraktene løper til og med mai 2018. Den siste kontrakten gjelder

ambulansehelikopter på Evenes og gjelder for perioden fra mai 2015 til og med mai 2018.

Samlet inkluderer de fire kontraktene 13 helikoptre ved 12 baser og 9 fly ved 7 baser, samt

reservemateriell i form av to dedikerte helikoptre samt andel i et tredje helikopter og to fly.

Kostnadene knyttet til kontraktene inkluderer fly/helikopter, piloter og redningsmenn, teknisk

personell, samt nødvendig administrasjon og ledelse. De lokale helseforetakene ved basene er

arbeidsgiver for henholdsvis helikopterlegene og flysykepleierne og dekker kostnadene knyttet til

disse funksjonene.

Vi har også avtaler med flere helseforetak, Stiftelsen Norsk luftambulanse og Forsvarbygg knyttet til

leie av basefasiliteter for helikopter. For en helikopterbase og samtlige flybaser er basefasilitetene

inkludert i kontrakt med operatøren.

Utover disse avtalene foreligger det en avtale mellom Justisdepartementet og Helse‐ og

omsorgsdepartementet om bruk av 330 skvadronen til luftambulanseoppdrag. Denne betales av

Luftambulansetjenesten ANS.

c. Forutsetning–aktivitetsstyringogprioriteringerI forbindelse med budsjettering årlig innhentes rapporter fra samtlige baser. Samtidig bes det om

beskrivelse av forventet oppdragsutvikling ved basen. Budsjettert aktivitet for neste år baseres på

baserapportene og våre egne vurderinger.

Bruken av ressursene styres av AMK‐sentralene og luftambulanselegene på vakt. For å sikre en mest

mulig hensiktsmessig bruk av ressursene er det etablert Retningslinjer for bruk av luftambulanse,

siste revidert pr 1. april 2009.

Generelt påvirkes bruken av luftambulanse av endringer i sykehusstruktur og legevaktdistrikter,

funksjonsfordeling og etablering av nye behandlingstilbud.

Utviklingen i forbruk av flytimer pr regionalt helseforetak de siste fem årene:


side3

d. Forutsetning–kostnadsbildetKostnadsbildet er tett knyttet til kontraktene med operatørene. Som det fremgår av diagrammet

utgjør kostnader direkte knyttet til helikopter‐ og flykontraktene hoveddelen av de totale

kostnadene, ca. 90 %. Gjennom hele perioden utgjør andelen som går til administrasjon 3 % og felles

(reservemateriell, bruk av 330.skvadron etc.) 7 % årlig av de totale kostnadene.

Helikopter‐ og flykostnader inkluderer både fast månedlig vederlag i henhold til kontraktene og

baseleie (for helikopter) samt de variable kostnadene (drivstoff, timeuttak, luftfarts‐ og operative

avgifter). De variable kostnadene følger aktivitetsnivået. Pris for drivstoff følger markedspris og

operatørenes avtaler. I kontraktene er det en prisjusteringsmekanisme som knytter prisjustering til

60 % av endring i konsumprisindeks og 40 % av endring i lønnsindeks samferdsel. Fast vederlag

prisjusteres årlig i henhold til denne mekanismen.

0

1200

2400

3600

4800

6000

7200

2011

2012

2013

2014

Budsjett 2015, inkl Evenes


side4

De økte kostnadene knyttet til kontraktene har flere årsaker. Nye myndighetskrav som må

implementeres og etterleves i tjeneste må betales av Luftambulansetjenesten ANS. Etter inngåelse

av eksisterende kontrakt har det påløpt ekstra kostnader knyttet til økte krav og bedre sikkerhet i

tjenesten. Dette gjelder sertifisering av EC145 og EC135 for bruk av nattsyn briller (NVG), etablering

av trådløs intercom (Polycon), NVG til leger, reserveluft, skredsekk og nødpeilesendere til hele

besetningen, samt nye braketter til oksygenflasker. Det har også vært nødvendig å utvide

landingsplassen ved noen baser etter innføring av AW 139.

Ved hver ny kontraktsrunde vil kostnadene øke, dette skyldes flere ting. Nytt materiell og

oppgradering av materiellet er gjengangere i så måte. Likeså har lønnsutviklingen og priser for

reservedeler vært høyere enn prisjusteringsmekanismen i eksisterende kontrakter.

Pensjonsreformen har dessuten utløst store merkostnader hos operatørene. Operatørene har

etablert endrede og mer robuste vedlikeholdskonsepter. Gitt at flykontrakten prolongeres ytterligere

to år skal det, innenfor denne planperioden, ikke startes nye kontrakter for ambulansefly. I 2014 ble

det signert kontrakt for ny ambulansehelikopterbase på Evenes. Basen settes i drift 1. mai 2015.

Erfaringen fra denne siste anskaffelsen viser en større kostnadsøkning enn forventet.

Leiekostnader knyttet til basene har økt. Dette skyldes at det har vært behov for oppgradering av

basefasilitetene på grunn av slitasje og elde, men også fordi det stilles strengere krav til

basefasiliteter. Styret vedtok i januar 2014, «Standard for basefasiliteter helikopter». Denne

beskriver funksjonelle krav til lokaler og blir et godt grunnlag ved etablering av nye basefasiliteter. I

2014 flyttet helikopterbasen i Førde inn i nye lokaler bygget av helseforetaket. Selskapet forventet

en økning i leieprisen, det til tross så ble økningen større enn antatt. Basen i Bergen tok i bruk ny

brakkerigg høsten 2014. Luftambulansetjenesten ANS har inngått avtale med Forsvarsbygg om leie av

kombihangar på Evenes, som skal benyttes som luftambulansebase. Leieperioden er til og med mai

2018. Det arbeides med etablering av permanente basefasiliteter på Evenes etter mai 2018.

0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

800 000

900 000

20112012

2013Foreløpigregnskap2014

Budsjett2015

Adm og felles

Helikopter

Fly


side5

Luftambulansetjenesten ANS er leietaker ved samtlige lokasjoner vi benytter, enten det gjelder

lokaler for administrasjonen eller det gjelder basene. Lokalene for medisinsk teknisk verksted i

Trondheim ble ombygget i 2014 for å gi rom for tre medarbeidere. En eventuell utvidelse av

arbeidsstokken vil gi behov for nye og større lokaler. I Tromsø gjennomførte Universitetssykehuset i

Nord‐Norge en ombygging som ga Flykoordineringssentralen større plass. Det nye arealet ble tatt i

bruk tidlig i 2014 og gir selskapets medarbeidere en forbedret arbeidssituasjon. I Bodø løper

leiekontrakten ut i januar 2016. Huseier har allerede inngått kontrakt med ny leietaker for våre

lokaler og ønsker Luftambulansetjenesten ANS ut av nåværende lokaler så snart som mulig. Huseier

har tilbudt andre og større lokaler i samme bygg. I 2014 ble det igangsatt en strategiprosess som skal

sluttføres første halvår 2015. Styret har gjennom budsjettbehandlingen for 2015 akseptert en økning

i stillingsrammen på tre personer i 2015. Det innebærer behov for større lokaler.

Luftambulansetjenesten ANS eier og vedlikeholder det medisinsk tekniske utstyr som benyttes i

tjenesten. Dette inkluderer medisinsk teknisk utstyr som benyttes av 330. skvadronen samt i

helikoptrene til Sysselmannen på Svalbard. Investeringer avskrives over forventet levetid.

Nyinvesteringer skjer løpende etter behov og kapasitet for gjennomføring av anskaffelsen.

Selskapet har i dag 25 ansatte fordelt på 20 årsverk. 10,75 årsverk er tilknyttet 24‐timers drift av

Flykoordineringssentralen i Tromsø. 3 årsverk er knyttet til medisinsk teknisk verksted i Trondheim

og de øvrige er knyttet til hovedkontoret i Bodø.

2. Utviklingfremover

a. Arbeids‐oghviletidsbestemmelserforhelikopterI 2008 ble det implementert nye arbeids‐ og hviletidsbestemmelser for flypilotene (jf. EU‐OPS

Subpart Q). Dette medførte en todeling av døgnet slik at det ble behov for to skift på hvert fly for å

dekke et døgn. For å tilpasse tjenesten til det nye regelverket ble antall ansatte flypiloter mer enn

doblet. EASA arbeider nå med å innføre tilsvarende bestemmelser for helikoptercrew.. De siste

signalene fra arbeidsgruppen i EASA innebærer endringer som vil kunne medføre behov for å øke

antall piloter og redningsmenn med til 45 % for å tilfredsstille nytt regelverk. En slik utvidelse av

antall ansatte vil medføre økt behov for trening, som medfører flere dedikerte treningshelikoptre,

flytimer, vedlikeholdstjenester, simulatortrening ogsv. Med dagens aktivitetsmønster er det ikke nok

oppdrag til å holde alle pilotene og redningsmennene tilfredsstillende operative i fremtiden basert på

ordinær aktivitet. Dette vil innebære at kostnadsøkningen i tjenesten vil kunne bli , tilsvarende

personelløkningen (45 %). EASA har opprettet Rulemaking Task OPS .071 som utvikler regelverket

og, etter det vi forstår, vil regelverket tidligst tre i kraft i desember 2016. Når disse blir vedtatt i EASA

vil det sannsynligvis bli en overgangsfase på to år fra iverksettelse av bestemmelsene.

b. RehabiliteringeksisterendeogetableringavnyeluftambulansebaserDe senere årene er det planlagt/gjennomført rehabilitering ved flere av luftambulansebasene. Noe

skyldes dels at fasilitetene ikke lengre er godt nok tilpasset behovene i dagens tjeneste, og noen

steder har ikke vedlikeholdet vært godt nok til å opprettholde en god standard. Samlet gir dette økte

kostnader til framtidig husleie.

Fra tid til annen kommer det utspill hvor det uttrykkes behov for flere baser i Sør‐Norge. Stiftelsen

Norsk Luftambulanse arbeider politisk for å utvide tjenesten. Dersom antall baser utvides er det en


side6

etableringskostnad knyttet til selve basen, denne kostnaden blir en investering for det lokale

helseforetaket men blir videreført som del av husleien vår. Dessuten kan det bli følgekostnader så

som en runde med offentlig anskaffelse, etablering av avtaler og tilrettelegging for ny enhet.

Oppsummert vil etablering av ny luftambulansebase medføre økte kostnader for eierne.

Sommeren 2014 ble det signert avtale for etablering av ambulansehelikopterbase på Evenes.

Erfaringen fra anskaffelsen viser at kostnadene har økt kraftig fra siste anskaffelsesrunde i 2006.

Helårsdrift for Evenes i 2015 sammenlignet med f.eks. Tromsø viser en kostnadsøkning på ca. 20 %.

c. NyeredningshelikoptreNAWSARH‐prosjektet, som arbeider med anskaffelsen av nye redningshelikoptre, har valgt

leverandør av nytt redningshelikopter. Det nye helikopteret, AW 101, var den største av de to

maskinene som sto igjen i anskaffelsen. Det er foreløpig uklart i hvor stor grad dette vil påvirke

arbeidsfordelingen mellom redningstjenesten og luftambulansetjenesten. De nye

redningshelikoptrene vil kunne fly under isingsforhold, som dette vil innebære langt større

regularitet også for luftambulansetjenesten i dårlig vær. På grunn av størrelse og vekt er det noe

usikkerhet knyttet til hvilken effekt den økte rotorvinden (downwash) vil ha for muligheten til å lande

på samme steder som i dag på ambulanseoppdrag, samt muligheten for å utføre heisoppdrag som i

dag på innlandet. Mulige konsekvenser av dette vil bli vurdert i pågående strategiarbeidet i selskapet.

Nye redningshelikoptre blir innfaset i årene 2017 – 2020.

Det er ikke sannsynlig at valg av nye redningshelikoptre vil påvirke vår tjeneste i de neste 3‐4 årene.

d. SelskapetskapasitetI henhold til selskapsavtalen er selskapets hovedanliggende å drive den flyoperative

ambulansetjenesten samt bidra til nasjonalt samarbeid i spørsmål knyttet til luftambulansetjenesten.

Selskapet skal på utvalgte områder være et faglig kompetansesenter for alle helseforetak i Norge.

Som et ledd i driften av tjenesten skal selskapet bidra til fokusering på sikkerheten i tjenesten,

stimulere risikoreduserende tiltak og arbeid for bedre kvalitet, koordinering, økt sikkerhet samt

kostnadseffektivisering av tjenesten.

I 2014 ble arbeidet med å utvikle ny strategi for Luftambulansetjenesten ANS igangsatt. Arbeidet har

så langt inkludert gjennomgang internt med alle ansatte, innspill fra eksterne aktører i

luftambulanse‐ og redningsaktivitet, møter med regionale og lokale helseforetak, møte med Helse‐

og omsorgsdepartementet. Selskapet avventer nå formell tilbakemelding på ønsket utvikling og

forventet behov fra de regionale helseforetakene. Ny strategi forventes vedtatt første halvår 2015.

Flykoordineringssentralen oppleves som tilstrekkelig bemannet i forhold til dagens oppgaver.

Bemanningen er likevel ikke større enn at dagens situasjon med en langtidssykemeldt presser

kapasiteten mer enn ønskelig. Dersom oppgavene for Flykoordineringssentralen utvides til å

inkludere noen oppgaver knyttet til helikopter må ressurssituasjonen vurderes på nytt. Det har

dessuten vært diskutert å utnytte ambulanseflyene mer aktivt på natt og helg. Bemanningen på natt

og helg er i dag redusert, tilpasset kun haste‐ og akuttoppdrag. En økt bruk på natt og helg medfører

at ressurssituasjonen for Flykoordineringssentralen må revurderes.

Medisinsk teknisk verksted har tre årsverk fordelt på tre personer. Høsten 2013 ble det gjennomført

en analyse av situasjonen for verkstedet. Som en konsekvens ble beredskapsvakten endret og


side7

bemanningen økt med ett årsverk. Likeså ble verkstedet definert som egen enhet med stedlig leder

fra januar 2015. Selskapet forventer at verkstedet skal komme ajour med eksisterende oppgaver,

men ressurssituasjonen skal evalueres på nytt når organisasjonen har fått virke noen tid i sin nye

form.

Luftambulansetjenesten ANS erfarer at en anskaffelse av nye fly‐ eller helikoptertjenester tar opptil

tre og et halvt år fra start til kontrakten iverksettes. Gitt dagens bemanning ser vi at i deler av denne

fasen må annen aktivitet nedprioriteres til fordel for anskaffelsen. Selskapet gjennomførte et

prosjekt for etablering av ny helikopterbase på Evenes i 2013‐14. Prosjektledelsen var ved HINAS,

men mange av selskapets rådgivere bidrar tungt. Selskapet igangsetter i disse dager neste

anskaffelsesprosess som gjelder nye helikoptertjenester (hovedkontraktene).

For rådgivergruppen i selskapets stab er det i hovedsak en person med mellom 0,3 og ett årsverk for

de ulike fagdisipliner. Det gjør oss sårbare, men først og fremst utgjør dette en begrenset ressurs

kapasitetsmessig. Dessuten erfarer selskapet en større etterspørsel av bistand til helseforetakene i

ulike prosesser. I desember 2014 vedtok styret en kommunikasjonsstrategi for selskapet, for å

oppfylle planen kreves økte ressurser på området.

Styret har som tidligere nevnt akseptert en utvidelse av staben med tre personer i 2015.

Luftambulansetjenesten ANS har god likviditet og ingen lån. Det gjør at endring i renten i liten grad

påvirker den økonomiske situasjonen direkte.

3. OppsummertForutsatt at dagens flykontrakt blir prolongert ytterligere 2 år vil dagens flytjenestekontrakter gjelde

ut over denne planperioden, mens helikoptertjenestekontraktene gjelder til og med mai 2018. Det

gjør den økonomiske situasjonen i planperioden relativt forutsigbar frem til mai 2018. Det forventes

en større kostnadsøkning siste halvår 2018 som følge av nye helikoptertjenestekontrakt, samt

eventuelt nye arbeids‐ og hviletidsbestemmelser for helikopter.

Det vil medføre økte kostnader dersom det skal etableres nye baser. Og det kan bli behov for å

utvide personellstaben med 3‐4 årsverk.

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP FOR 2014, LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS

Tekst

Hittil i År 01.01.2014 -

31.12.2014

Budsjett 01.01.2014 -

31.12.2014

Refusjoner og tilskudd 763 683 782 345

Andre inntekter 0 0

DRIFTSINNTEKTER 763 683 782 345

Personalkostnader -17 948 -18 193

Avskrivninger -4 063 -5 645

Fast vederlag mm -591 327 -596 650

Operative driftsutgifter -43 729 -44 046

Risiko og sikkerhet 1 712 -1 680

Indirekte kostnader -84 972 -100 665

Drift, vedlikehold og service -5 508 -6 414

Andre driftsutgifter -101 -100

Administrative kostnader -6 384 -6 918

Reise, diett, bilgodtgjørelse -1 581 -1 750

Salgs- og reklamekostnader -108 -100

Kontigenter, gebyr -53 -52

Forsikringer -103 -132

Tap/gevinst o.l. -128 0

SUM KOSTNADER -754 292 -782 345

DRIFTSRESULTAT 9 391 0

Finansinntekter 1 349 2 000

Finanskostnader -3 0

NETTO FINANS 1 346 2 000

RESULTAT FØR SKATT 10 737 2 000


1. Bakgrunn/faktaStyret i Luftambulansetjenesten ANS ble på selskapsmøtet 19. mai 2014 reoppnevnt. Styret har følgende sammensetning:

Daniel Haga, styreleder, Helse Midt‐Norge RHF

Tor‐Arne Haug, nestleder, Helse Nord RHF

Ingvill Skogseth, Helse Vest RHF

Randi Nordtorp Mølmen, Helse Sør‐Øst RHF

Arild Østergaard, Helse Sør‐Øst RHF.


Styresammensetning legges fram i selskapsmøtet.


SELSKAPSMØTE

Sak10‐2015Oppnevningavstyremedlemmer

Vårdato:13.april2015 Møtedato:27.april2015



1. Bakgrunn/faktaSamtlige styremedlemmer er ansatt i et regionalt helseforetak eller helseforetak. Av den grunn anses de å være internt oppnevnt og tilkommer ingen ekstra godtgjørelse for sine verv.


StyremedlemmeransattiRHFogHFmottarikkestyrehonorar.DanielHagastyreleder

SELSKAPSMØTE

Sak11‐2015Godtgjørelsetilstyret





1. Bakgrunn/faktaNærings‐ og fiskeridepartementet har fastsatt ”Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel” med virkning fra 13. februar 2015.

Det vises til vedlagte brev datert 17. mars 2015 fra Helse‐ og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene. Retningslinjene er vedlagt brevet og erstatter retningslinjer fastsatt 31. mars 2011.

Det forutsettes at styret for Luftambulansetjenesten ANS behandler retningslinjene og har høy bevissthet rundt oppfølgingen av disse.


Eierne forutsetter at styret for Luftambulansetjenesten ANS behandler retningslinjene og har høy bevissthet rundt oppfølgingen av disse.


SELSKAPSMØTE

Sak12‐2015Nyeretningslinjerforlønnogannengodtgjørelsetilledendeansatteiforetakogselskapermedstatligeierandel

Vårdato:13.april2015



DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

Statsråden

Likelydende brev til styrene i de regionale helseforetakeneHELSE e SØR-ØST RHF

v/styreledere19MARS2015

s3 0 LJOK

KASS

Deresref Vårref Dato

15/856 j 7. 03.2015

Nye retningslinjerfor lønnog annengodtgjørelsetil ledendeansattei foretakogselskapermedstatligeierandel

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har fastsatt "Retningslinjerfor lønn og annengodtgjørelse til ledende ansaue iforetak og selskaper med statlig eierandel" med virkning fra13. februar 2015. Retningslinjene er vedlagt og erstatter retningslinjer fastsatt 31. mars 2011.

Regjeringen har vurdert og endret retningslinjene i tråd med det som ble varslet i Meld. St. 27(2013-2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap. I de nye retningslinjene videreføreshovedprinsippene i de tidligere retningslinjene om at lederlønningene skal værekonkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Det skal legges vekt på moderasjon. De nyeretningslinjene har ikke tilbakevirkende kraft.

Hensikten med dette brevet er å informere om hovedendringene i de nye retningslinjene ogkonsekvensene for de regionale helseforetakene og helseforetakene.

Jeg forventer at styrene har høy bevissthet rundt oppfølgingen av de nye retningslinjene. Jegforutsetter, som det også tidligere er presisert i foretaksmøter, at de regionale helseforetakeneog helseforetakene følger retningslinjene, men med følgende presisering:

De nye retningslinjene skiller mellom selskaper der staten har en eierandel på over 90 prosent,og heleide datterselskaper av disse selskapene. Jeg har til hensikt å gjøre retningslinjenegjeldende i sin helhet både for de regionale helseforetakene og for helseforetakene. Detteinnebærer at "skal kravet" vil gjelde både for de regionale helseforetakene og forhelseforetakene. Dette vil bli presisert i foretaksmøtene i mai/juni.

Postadresse: Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Teatergt. 9 Telefon: 22 24 90 90

Org. nr.: 983 887 406

Hovedendringene i retningslinjene som er relevante for foretakene

Retningslinjene skalfølges av selskaper med statlig eierandelpå over 90prosentStyrene i disse selskapene kan ikke fravike statens retningslinjer når de utarbeiderretningslinjer for lederlønn. Det innebærer at "følg eller forklar"-prinsippet ikke gjelder disseselskapene.

Retningslinjenes virkeområde skal også gjelde heleide datterselskaper av selskaper hvorstaten har en eierandelpå mer enn 90prosentStaten forventer at selskaper hvor staten har en eierandel på over 90 pst., sikrer at statensretningslinjer også gjelder for heleide datterselskaper. For datterselskaper gjelder "følg ellerforklar"-prinsippet. Staten som eier forholder seg til redegjørelsen til morselskapet medhensyn til hvordan det følger opp statens retningslinjer i sine heleide datterselskaper.

Jeg legger imidlertid til grunn at "følg eller forklar"-prinsippet ikke vil gjelde forhelseforetakene.

Innstramming ipensjonsopptjeningen til maksimalt 12 GPensjonskostnader som dekkes av arbeidsgiver bør være begrenset til kollektiveskattefavoriserte pensjonsordninger. Staten vil som varslet i Meld. St. 27 (2013-2014) Etmangfoldig og verdiskapende eierskap heretter ikke støtte pensjonsopptjening over 12 G.

SluttvederlagPå området sluttvederlag er retningslinjenes virkeområde utvidet til også å gjelde ledendeansatte, ikke bare virksomhetens øverste leder som i de tidligere retningslinjene. Det er ogsågjort presiseringer i de nye retningslinjene, blant annet om at eventuelle avvik fra statensretningslinjer bør gis i styrets erklæring om ledernes ansettelsesvilkår. Begrunnelsen for avvikblir dermed lettere offentlig tilgjengelig, noe regjeringen mener bidrar til økt åpenhet.

ed vennlig hilsenr

,

ent Høie

Kopi: Administrerende direktører i de regionale helseforetakene

Vedlegg:Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper medstatlig eierandel

Side 2

1

Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel

(fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet med virkning fra 13.2.2015)

Retningslinjeneerstatterretningslinjeneav31.3.2011.

Formål

Retningslinjene angir hvilke forhold staten someier vil legge vekt på i sin stemmegivning når sty-rets erklæring om fastsettelse av lønn og annengodtgjørelse til ledende ansatte behandles på sel-skapets generalforsamling, foretaksmøte eller lig-nende. Retningslinjene reflekterer også statensholdning til lønn og annen godtgjørelse til ledendeansatte i selskaper der dette ikke er egen sak pågeneralforsamlingen. Retningslinjene endrer ikkeselskapslovgivningensregulering av styrets ansvareller rolledelingen mellom generalforsamling ogstyre eller mellom styre og daglig leder. Der hvornæringsspesifikt regelverk stiller strengere ellermer detaljerte krav til selskapene enn disse ret-ningslinjene,har slikt regelverk forrang.

Retningslinjenesvirkeområde

Retningslinjenegjelder for ledende ansatte, jf. defi-nisjon nedenfor, i selskaper1hvor staten har en di-rekte eierandel. Staten forventer at selskaper hvorstaten har en eierandel på over 90 pst., sikrer atstatens retningslinjer også gjelder for heleide dat-terselskaper.

Definisjoner

— Ledendeansatte omfatter daglig leder og andre ledende ansatte,jf. Ot.prp.nr. 55 (2005-2006)som viser til forståelsen av begrepet i allmennaksje-

loven § 4-12og regnskapsloven §§7-26og 7-31. — Med godtgjørelsesordningmenes ett eller flere av

følgende elementer: fastlønn, variabel lønn (bo-

nus, aksjeprogram, opsjoner og tilsvarende),

annen godtgjørelse (naturalytelserog lignende),pensjonsytelserog sluttvederlag.Med opsjonersom avlønningsformmenes rett tilå kjøpeaksjer til påforhånd avtaltpris. Retnings-linjene sidestiller opsjonsavtalerhvor eventuellgevinst utbetales direkte uten foregående fysis-ke transaksjoner (syntetiske opsjoner) med al-minnelige opsjoner,jf. regnskapslovens krav tilrapportering.Medaksjeprogrammenes ordninger med direkteaksjeeierskaputen foregående opsjon.Dette kaninnebære at den ansatte får aksjen som betaling,rabatt ved aksjekjøpeller bonusutbetaling medbetingelse om å kjøpe aksjer. Såkalte langtids-insentivordninger (LTI)anses som et aksjepro-gram. Aksjespareprogramfor alle ansatte omfat-tes ikke av retningslinjene.Sluttvederlagomfatter her kompensasjon i til-knytning til fratredelse og kan inneholde etter-lønn, arbeidsfrie perioder, andre finansielleytelser og naturalytelser.

Styretserklæringomfastsettelseavlønnogannengodtgjørelse

Det følger avbestemmelser i allmennaksjeloven§ 5-6 (3) og § 6-16aat styret i allmennaksjesel-skaper skal utarbeide erklæring om fastsettelseav lønn og annen godtgjørelse for daglig lederog andre ledende ansatte. Erklæringen skalbehandles på den ordinære generalforsamlin-gen og skal inneholde styrets retningslinjer forfastsettelse av lønn og annen godtgjørelse fordaglig leder og andre ledende ansatte for detkommende regnskapsåret. Allmennaksjelovensregler om lederlønnserklæring gjøres gjeldendegjennom vedtektsbestemmelser2for alle selska-per som staten har eierandel i, og som ikke defi-

1 Statsforetak, regionale helseforetak, særlovselskaper,statsaksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og aksjesel-skaper.

2 I deleide selskaper ma staten enten alene eller sammenmed andreaksjonærerha 2/3 flertallforågjøre nødven-dige vedtektsendringer.

2 Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelsetil ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel

(fastsattavNærings-ogfiskeridepartementetmedvirkningfra13.2.2015)

neres som «småforetak» etter regnskapsloven.Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og an-nen godtgjørelse til ledende ansatte skal ogsåinneholde en redegjørelse for den lederlønns-politikken som har vært ført det foregåenderegnskapsåret, herunder hvordan styrets ret-ningslinjer for fastsettelsen av lønn og annengodtgjørelse er blitt gjennomført. Dersom sty-ret i en avtale fraviker egne retningslinjer, børdet opplyses om dette i redegjørelsen.I selskaper hvor staten har en direkte eierandelpå over 90pst., skalvedtektene inneholde en be-stemmelse om at det i styrets erklæring om lønnog annen godtgjørelse også skal redegjøres forhvordan statens retningslinjer er fulgt opp i hel-eide datterselskaper.

«Følgellerforklar»- prinsippet

— Staten vil legge til grunn et «følg eller for-klar»-prinsipp ved håndhevelsen av statensretningslinjer. Det vil si at styrene i sin erklæ-ring om fastsettelse av lønn og annen godtgjø-relse bør redegjøre for i hvilken grad styretsretningslinjer for fastsettelse av lønn og annengodtgjørelse til ledende ansatte for kommenderegnskapsår er i overensstemmelse med statensretningslinjer. Eventuelleavvikbegrunnes.I selskaper hvor staten har en direkte eierandelpå over 90 pst., legges det til grunn at statensretningslinjer for lederlønn skal følges. Detteinnebærer at styret ikke kan fravike statens ret-ningslinjer når styret utarbeider sine retnings-linjer.

Hovedprinsipperfor fastsettelseav godtgjørelses-ordninger

Det er styrets ansvarå fastsette retningslinjerforgodtgjørelse til ledende ansatte. Daglig ledersgodtgjørelse fastsettes av styret.Godtgjørelsentil ledende ansatte skalvære kon-kurransedyktig, men ikke lønnsledende sam-menlignet med tilsvarende selskaper.Styret skal bidra til moderasjon i godtgjørelsentil ledende ansatte.Hovedelementet i en godtgjørelsesordning børvære fastlønnen.Ordningene skal utformes slik at det ikke opp-står urimeliggodtgjørelse på grunn av eksterneforhold som ledelsen ikke kan påvirke.

Styret skal ha en oversikt over den totale verdi-en av den enkelte leders avtaltegodtgjørelse ogredegjøre for denne på en lett tilgjengeligmåte iselskapets årsregnskap.Den samlede godtgjørelsen skal ses under ettnår styret vurderer denne i forhold til statensretningslinjer.

— Styret skal påse at godtgjørelsesordningeneikke gir uheldige virkninger for selskapet ellersvekker selskapets omdømme.Ledende ansatte skal ikke ha særskilt godtgjø-relse for styreverv i andre selskaper i sammekonsern.

— Avtaler inngått før ikrafttreden av disse ret-ningslinjene kan opprettholdes.

Variabellønn

Eventuell variabel lønn skal bygge på følgendeprinsipper:

Det skal være en klar sammenheng mellom demål som ligger tilgrunn for den variablelønnen,og selskapets mål.

— Variabellønn skal være basert på objektive,de-finerbare og målbare kriterier som lederen kanp'åvirke.Flere relevantemålekriterierbør leggestil grunn.

— En ordning med variabel lønn skal være trans-parent og klart forståelig.Ved redegjørelse forordningen er det vesentlig å få belyst forventetog potensiellmaksimalutbetalingfor hver enkeltdeltaker i programmet.

— Ordningen skal være tidsbegrenset.Samlet oppnåelig variabel lønn, dvs, hva sommaksimaltkan opptjenesdet enkelte år,bør ikkeoverstige 50 pst. av fastlønn, med mindre sær-skilte hensyn filsierdet.

— Aksjeprogrammer, som LTI, kan benyttes avbørsnoterte selskaper dersom de er særlig eg-net til å nå langsiktige mål for selskapets utvik-ling.Aksjebasert avlønningskal utformes slik atden bidrar til langsiktig innsats for selskapet ogbør innebære bindingstid på aksjene på minsttre år. For børsnoterte selskaper kan statenstøtte en filleggsrammeøremerket slike aksje-programmer,hvorverdien av det tildeltebeløpetikke skal overstige 30pst. av fastlønn.

— Opsjoner og andre opsjonslignende ordningerskal ikke benyttes.

Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse 3til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel

(fastsattavNærings-ogfiskeridepartementetmedvirkningfra13.2.2015)

Pensjonsytelser-tjenestepensjon

- Pensjonsvilkårfor ledende ansatte skal være på linjemed andre ansattes vilkår i selskapet.

- Pensjonsgrunnlaget for alderspensjon skal ikkeoverstigemaksimalgrensenide skattefavorisertekollektivepensjonsordningeneiNorge (p.t.12G),jf. innskuddspensjonsloven, foretakspensjons-loven og tjenestepensjonsloven.

- Ved avtaler om ytelsespensjon skal det tas hen-syn til eventuell ytelsespensjon som er opptjentfra andre stillinger. Samlet pensjonsutbetalingbør ikke overstige 66pst. av lønn opp til 12G.

- Når en leder ikke lenger er ansatt i selskapetskal det ikke lenger påløpe pensjonskostnaderut over hva som følger av en eventuell skatte-favorisert ytelsesordning.

Sluttvederlag

- I forhåndsavtaler hvor virksomhetens øversteleder fraskriver seg bestemmelsene om oppsi-gelsesvern i arbeidsmiljøloven,kan det avtalessluttvederlag i overenstemmelse med arbeids-miljøloven § 15-16 (2). Sluttvederlag bør ikkebenyttes når lederen har tatt initiativ til onpsi-gelsen.

- Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden bør isum ikke overstige 12månedslønner.

- Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt franæringsvirksomhet som vedkommende er aktiveier av,bør sluttvederlaget reduseres med et for-holdsmessig beløp beregnet på grunnlag av dennye årsinntekten. Reduksjonkan først skje etterat vanligoppsigelsestid for stillingener ute.Sluttvederlag kan holdes tilbake hvis vilkårenefor avskjed foreligger, eller hvis det i periodenhvor det ytes sluttvederlag oppdages uregel-messigheter eller forsømmelser som kan ledetil erstatningsansvar eller at vedkommende blirtiltalt for lovbrudd.

- For øvrige ledende ansatte kan det ikke inngåsforhåndsavtale om sluttvederlag hvor kompen-sasjon ved fratredelse er endelig fastsatt. Detkan i stedet inngås forhåndsavtale om rimeligsluttvederlag som får virkning dersom den an-satte ikke bestrider oppsigelsen. For slikt slutt-vederlag vil ovennevnte retningslinjer gjelde til-svarende.

Documents

SELSKAPSMØTE I LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS...(hvert tredje år) gjennomføres varslede årlige oppfølgingsrevisjoner fra sertifiseringsorganet, NEMKO AS. Selskapet hadde oppfølgingsrevisjon