Sidene 29-34 Stemningsrapport - nsf.no nr.2 - 2007.pdf · Deltagelse på general-forsamlingen Styret håper at GF i 2008 vil samle enda flere medlemmer. Det var 44 til stede i år

Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

NSF-LKS’ hjemmeside: http://www.sykepleierforbundet.no/lks

nr. 2 - 07 - 9. årgang

HOVEDARTIKKEL: Syke kvinnehjerter trenger rehabiliteringSidene 29-34

Diabetes og hjerte- og karsykdom Sidene 38-39TEMA:

Stemningsrapportfra NSF-LKS kongress i Stavanger Sidene 23-25

Lokalgruppelederkonferanse i Stavanger Side 45

Hjerteposten nr 2 - 2007 Hjerteposten nr 2 - 20072

ANNONSE: DIACOR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 2LEDER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 4Presentasjon av nytt styre i NSF-LKS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5Styrets adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5Rett fra hjertet - møt Trine Laheld Carlsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 6-7Årsmelding for 2006 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 8-13Referat fra Generalforsamlingen 2006 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 12-13Strategiplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 14-15ANNONSE: Lipidforum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 15Vedtekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 16Kakeksi og hjertesvikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 17-21Go Red - Kampanje fra LHL om kvinner og hjertesykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 22Stemningsrapport fra GF og kongress i Stavanger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 23-25ANNONSE: Nasjonalforeningen for folkehelsen - Hjertelinjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 26ANNONSE: St. Jude . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 27ANNONSE: Becel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 28HOVEDARTIKKEL: Syke kvinnehjerter trenger rehabilitering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 29-34ANNONSE: NSF-LKS verveannonse og innmeldingskupong . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 35Kull 3 ved den kardiologiske videreutdanningen er i gang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 36Premiering av beste artikkel i Hjerteposten 2006 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 37TEMA: Overvekt - diabetes - hjerte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 38-39ABSTRACT: Moen: Hvordan få 5200 sykehusansatte gjennom et kurs i BHLR . . . . . . . . s 40ABSTRACT: Bjåen: HLR i den kommunale helsetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 41ABSTRACT: Norum: Fra idé til integrert tilbud i medisinsk poliklinikk . . . . . . . . . . . . . . s 41STIPEND: NSF-LKS medlemsstipend høst 2007 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 42Vårens stipendmottakere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 43Rapport fra en stipendmottaker: Hjertekurset St. Olav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 44LOKALGRUPPENE: Lokalgruppeledermøte i Stavanger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 45LOKALGRUPPENE: Faggrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 46-47LOKALGRUPPENE: Oversikt over lokallag - ledere og adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 47LOKALGRUPPENE: Nord-Trøndelag med hjertet i fokus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 48-49ANNONSE: Hjerteposten søker redaksjonsmedarbeidere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 49Kongresskalender - etterlysning e-postadresser - dato for kongress i Tromsø 2007 . . . . s 50ANNONSE: Vingmed . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 51ANNONSE: PolarMed . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s 52

3

Innhold

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiereNSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

DIACOR AS LEVERER UTSTYR INNEN HJERTE-, LUNGE-, ANESTESI., INTENSIV- OG NUKLEÆRMEDISIN SAMT NEVROLOGI

SCHILLER AT-10plus

DIACOR AS Postboks 179 Alnabru, 0614 OSLO, Telefon: 22 90 53 00, Faks: 22 90 53 01, E-post: [email protected] • www.diacor.no

- Hvile EKG

- Arbeids EKG

- Spirometri

- Strekkodeleser

- Trådløs overføring til sykehusets nettverk

DIACOR AS leverer:

Hvile EKG - Arbeids EKG - Holter EKG - Spirometri - 24 t BT

Sidene 45-49

Kakeksi og hjertesvikt

• Lokalgruppeleder-møte i Stavanger

• Faggrupper

• Nord-Trøndelagmed hjertet i fokus

Sidene 17-21

• Artikler og leserinnlegg kan le-veres til Tidsskriftet Hjertepostensredaksjonskomité eller styremed-lemmene i NSF-LKS. • Manuskript leveres elektronisk,fortrinnsvis skrevet i MicrosoftWord. Om annen programvarebenyttes oppgi hvilken. • Manuskriptet bør ikke overskride7 A4 sider med bruk av TimesNew Roman skriftstørrelse 12 ogenkel linjeavstand. • Ved bruk av innrykk i tekst, bruktabulator, og ikke mellomrom. • Hjerteposten ser gjerne at detfølger med tabeller, bilder ellerillustrasjoner til manuskriptene. Dekan legges direkte i teksten, ellerleveres på separate filer, angi i så fall plasseringssted og eventuellbildetekst. Det er viktig at illustra-sjoner er tydelige. • Oppgi også referanseliste der-som det er benyttet. Redaksjonenforbeholder seg retten til å redi-gere og bearbeide manuskriptersom skal trykkes. • Overskrifter og undertitler tarredaksjonen seg av. • Tidsskriftet Hjerteposten samar-beider nært med nettsiden til fag-gruppen av LKS for elektroniskpublisering av aktuelle artikler ogutvalgt fagstoff. Artikkelforfattere som ønsker å re-servere seg mot evt. publisering pånettsiden, må oppgi dette ved inn-sending av manuskript til Hjerte-posten. Nettadressen til NSF-LKS: www.sykepleierforbundet.no/lks

Veiledning for artikkelforfattere i tidskriftet Hjerteposten

NSF-LKSPostboks 117, Kristianborg.

5822 Bergen

Kontakttelefon for Hjerteposten:Carina Alm

mobil: 900 75 402Epost:

[email protected]

Utgivelse 3 ganger årlig.Opplag 1050.

Neste nr. november 2007

Medlemmer i NSF-LKS fårHjerteposten fritt tilsendt.

Sats, layout og trykk: Høgskoleavisa Grafiske AS

Sukkerhuset, E.C.Dahls gt. 2, 7012 Trondheim

E-post: [email protected]: 73 55 92 32

ISDN-nr.: 73559237@et128Telefaks: 73 55 92 33

Trykk: Teto Grafiske. [email protected]

FRA LOKALGRUPPENE:

GO RED!

Side 22


NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

NSF-LKS Kongress 2007Stavanger 288 deltagere fant veien til åretskongress! Værgudene hadde mye påhjertet, men med høyt faglig og sosi-alt fokus trosser vi all slags vær!

Mange hyggelige tilbakemelding-er styrker troen på at kongresseninspirerer og gir mersmak. Et regne-stykke ble lagt frem av lokalgruppe-lederen i Tromsø; Hvis alle årets del-tagere tar med seg to kollegaer tilTromsø, får vi rekorden 864 delta-gere. Det blir garantert årets idemyl-dring!

Lokalgruppelederkonferanseto ganger i åretVi vil i år ha to lokalgruppeleder-konferanser. Med dette tror vi atlokalgruppelederne vil opplevestørre grad av støtte og mulighet fornettverksbygging. Som lokalgruppe-leder har dere en stor mulighet åtilby medlemmene i lokalmiljøetfaglig utveksling og samling rundtaktuelle tema. Når NSF sentralt harlagt opp til samlinger initiert av fyl-keskontorene med invitasjon til allefaggruppene, er det viktig at lokal-gruppelederne i LKS er klare på hvavi har å bidra med og hva vi ønskerå få ut av dette samarbeide.

Deltagelse på general-forsamlingenStyret håper at GF i 2008 vil samleenda flere medlemmer. Det var 44

til stede i år. Med fokus på et effek-tivt møte med rom for meningsut-vekslinger tror vi at flere vil priori-tere å delta. I år varte møtet i over-kant av en time. Neste år vil gene-ralforsamlingen avsluttes når stem-mesedlene er samlet inn og valgre-sultatet vil annonseres under fest-middagen.

NSF-LKS Utdanningsutvalg Generalforsamlingen gikk inn for atstyret skal nedsette et utdanningsut-valg. Styret mottok mange positiveinnspill i denne sak og i løpet av detre dagene i Stavanger ble det frem-met forslag på ti kandidater. Dettevitner om engasjement og vilje til åfå dette til.

Grip mulighetene for faglig inspirasjonEn av de ansatte ved min seksjonkom godt fornøyd tilbake fra kon-gressen og sa at hun skulle ønskedet var kongress hver uke! Planleggdine faglige påfyll for neste år alle-rede nå. Er du ute i god tid rekkerdu å søke om midler, avklare medarbeidsgiver hvordan turnus kanlegges til rette og om permisjon inn-vilges. Jeg oppfordrer alle ledere tilå ha en forutsigbar plan slik at deansatte kan se mulighetene. Sam-arbeidet om å få mest mulig ut avressursene bør ikke ha kortsiktigfokus kun på effektivitet og innspa-ringer. Sykepleieledere må aldri

ignorere de ansattes behov forfaglig utvikling, men invitere ar-beidstaker til å sammen se hvor-dan de kan bringe tilbudet tilpasientene opp på et høyt faglignivå.

Hvordan oppnå mer faglig inspi-rasjon i 2008? Søk stipend og sats påarbeidsgivers bidrag. NSF-LKS vil fra2008 også dele ut stipend for delta-gelse på vår egen kongress Dette eren del av LKS strategi for å bringemer av LKS midler tilbake til med-lemmene.

NSF-LKS ønsker å inspirere degtil å delta på arrangement som girdeg faglig påfyll til videre studier ogtil forbedring i praksis. Når du såkommer tilbake til dine kollegaer,sørg for at de opplever at du harmed deg noe positivt. Tenk ut hvadu vil meddele som kan gjøre arbei-det enda mer interessant og mor-somt. Imponer din leder og dinekollegaer slik at de gjerne vil hørefra deg igjen!

God sommer!

5

Styret i NSF-LKS2006/2007:

Leder:Marit Mørkved LarsenMedisinsk overvåking,Rikshospitalet, 0027 OsloTlf p: 22 23 48 26Tlf a: 23 07 07 62 / 71940Mob: 92 26 87 06Epost: [email protected]

Styremedlemmer:Øivind KristensenHjerterehabiliteringenAker Universitetssykehus HFTrondheimsveien 2350514 OsloTlf a: 23 03 45 20Mob: 93 22 88 95Tlf p: 22 72 09 71Epost a: [email protected] p:[email protected]

Kari Hanne GjeiloHaldensgt 26B7014 TrondheimTlf a: 73 86 70 26 / 70 00Mob: 41 61 73 30Epost a: [email protected]

Anita IsaksenHaukeland UniversitetssykehusHjerteavdelingen Mob: 41 21 88 36Epost a: [email protected] p: [email protected]

Guri Holmen GundersenHjerteovervåkningenSykehuset LevangerMob: 41 64 06 01Epost a: [email protected]

Carina S. AlmNasjonalforeningen for folkehelsenPostboks 7139, Majorstuen0307 OsloTlf a: 23 12 00 39Tlf p: 22 61 19 07Mob: 90 07 54 02Epost a: [email protected]

Varamedlemmer:Irene DrotningsvikHjerteavdelingenHaukeland Universitetssykehus

Jonas Lies vei 655021 BergenTlf a: 55 97 22 20Tlf p: 55 26 66 35Mob: 47 75 64 39

Hilde Kristin Korbøl2110 SlåstadTlf p: 62 96 71 30Tlf m: 92 45 65 77Epost p: [email protected] a: [email protected]

Valgkomite:Nina FålunPostboks 3855203 OsTlf. p: 56 30 25 [email protected]

Anne Grethe Vå[email protected]

Anne E. [email protected]

Autorisert regnskapsfører: Magne Brekke, tlf. a. 55 30 34 22Statsautorisert revisor:Helge Frosta A/SPostboks 118, Sentrum, 5804 Bergen

Internasjonalt samarbeid:CCNAP Council onCardiovascular Nursingand Allied Professionsof the European Society ofCardiologyChair: Tone M. NorekvålTangen5177 BjørøyhamnTlf: 56 32 99 00Mob: 99 04 46 35Epost:[email protected]

Core Committee of CCNAPMember: Marit Mørkved Larsen

Arbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere i Norden:Medlemmer:Nina FålunTone M. Norekvål

Marit Mørkved Larsen, leder i NSF-LKS

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Kjære LKS-medlemmer!

Offisiell adresse: NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS), Postboks 117, 5822 Bergen

Nytt styre er valgt og vi er i gang med arbeidsfordeling, saksbehandling og planlegging avneste års jubileumskongress i Tromsø 17.-19. april.

Nytt styre i NSF-LKS (fra venstre): Hilde K. Korbøl, Anita Isaksen, Irene Drotningsvik,Marit M. Larsen, Guri H. Gundersen, Carina Alm, Kari Hanne Gjeilo og Øivind Kristensen.

Hjerteposten nr 2 - 2007 Hjerteposten nr 2 - 20076 7


Av Kari Frøslie Svendsen, redaksjonsmedlem i Hjerteposten

Medisin 1 på Sykehuset Buskerud er en sengepostmed 26 senger, 22 sykepleierhjemler, ni hjelpepleier-hjemler, postsekretær og postassistent. Fagutviklings-sykepleier og avdelingssykepleier er inkludert i de 22hjemlene. Avdelingens målgruppe er pasienter medulike hjertesykdommer. Vi har i snitt 3000 pasienterinnom i året, med en gjennomsnittlig liggetid på 3.4døgn. Bakgrunnen for min interesse for å intervjueakkurat Trine, er at avdelingen er kjent for å være enpopulær avdeling, og de ble belønnet med sykehusetsarbeidsmiljøpris i 2004.

Trine Laheld Carlsen begynte sin sykepleierkarrierepå medisin 1 i 1989 med ekstravakter, og ble så ansattpå posten i 1990. Hun avanserte videre via fagutvi-klingsstilling og utdannelse i ledelse og administrasjon,til avdelingssykepleier i 1994. Der har hun vært siden,kun avbrutt av permisjoner for sine tre barn.

Temaområder Trine er spesielt opptatt av, er detgrunnleggende mantraet kommunikasjon – samar-beid – miljø og trivsel. Når jeg spør om hvordan dette

konkret brukes i hverdagen, svarer hun at det går igjeni alt hun gjør i arbeidet sitt på posten. Hvis ikke dettegrunnleggende med respekt for mennesket, enten detnå er kollega, pasient eller pårørende, er på plass – kom-mer ikke sykepleiefaget til sitt rette. Disse fire grunn-verdiene veksler på å være fokus for temakvelder ellerprosjekter. Døra til Trine forsøkes holdt mest muligåpen, og det oppfordres til å komme med det man harpå hjertet. Trine holder sin møtevirksomhet på et mini-mum, og sier nei til prosjekter og lignende som sikkerthadde vært interessant, men som det faktisk ikke er tidtil når man skal skjøtte sine ansatte og man ikke får fri-kjøpt tid. I tillegg prøver hun jevnlig å spise lunsj medde ansatte sånn at hun kan ha følerne ute på hva somforegår i avdelingen.

Et eksempel på tiltak som har bedret tilbudet tilhjertepasientene på medisin 1, er utviklingen av Hjer-teskolen, et interaktivt undervisningsopplegg for hjerte-pasienter. Dette brukes ukentlig på hjerteundervisnin-gen i avdelingen. Prosjektet ble lagt fram på NSF-LKS sinkongress i Kristiansand i 2005. Gamle utdaterte over-heads ble byttet ut med 12 minifilmer med spesifikke

undervisningsfiler til. Det oppfordres til deltagelse frasalen og dette styrer undervisningen videre. Dermed fårman økt graden av individuell og tilpasset undervisning.

Et annet eksempel er at de ansatte ga uttrykk forusikkerhet i forhold til akuttsituasjoner, da det (heldig-vis) blir færre og færre hjertestanssituasjoner på hjerte-posten. I 2005 ble det dermed iverksatt full sertifiseringav fagutviklingssykepleier med AHLR-instruktørkurs, ogavdelingen tok selv over undervisningen til personalet iDHLR i stedet for å bruke sykehusets eksterne kurs.Dette har bidratt til grundigere undervisning. En godporsjon teori kombinert med rollespill på akuttstuen.De ansatte gir tilbakemeldinger om at rollespill i kjenteomgivelser øker tryggheten for å stå i akuttsituasjoner.

Klagesaker fra pasienter og pårørende er dessverrenoe vi av og til må forholde oss til i helsevesenet, kan-skje i økende grad. På medisin 1 brukes i blant en sliksak som case på undervisning, fullt anonymisert og medgodkjenning av involvert personale. Dermed kan man fåidéer og løsningsforslag når slike utfordrende situasjo-ner igjen dukker opp.

For å øke kompetansen og interesse for hjertesyke-pleie i avdelingen, har de organisert seg med fire fag-grupper med tilhørende turnus, henholdsvis hjertein-farkt/angina – hjerteoperert – arytmi og palliativ grup-pe. Hver gruppe har sin gruppeleder – og disse samlesto ganger i året med avd.spl. for å planlegge undervis-ning og legge opp videre prosjekter innen sin faggrup-pe. Dette sees også i sammenheng med hele avdeling-ens strategi. Faggruppene bidrar til kontinuitet hos pa-sientene, med færre helsepersonell å forholde seg til,men også til økt kompetanse fordi de spesialiseres i sittfelt. I tillegg har man ulike ressurspersoner i avdelingen,som da prioriteres på «sine» kurs, f. eks egen hygiene-kontakt og forflytningsspesialister.

Hver 12. uke har man fagdag innbakt i turnus, ogdisse dagene brukes til hospitering, DHLR, forflyttnings-teknikk og fordyping i de enkeltes fagområder medrelevant litteratur eller undervisning. I tillegg har de inn-arbeidet temakvelder to ganger i året, hvor fag og sosi-alt samvær kombineres i ulike settinger. Førstkom-mende temakveld skal de ha undervisning både omhvordan takle utagerende pasienter og informasjon omdet nye geriatriske kompetansesenteret i Drammen. Detpleier visst å være stort oppmøte på disse kveldene,mon tro om påspandert pizza også lokker.

Avdelingen har en sykepleier med utdannelse i palli-asjon, en geriatrisk sykepleier og to spesialsykepleiere ikardiologisk sykepleie. Trine forteller at de har avsattbudsjett til å videreutdanne en sykepleier i året i kardio-logi (70 % støtte med bindingstid i etterkant), men atulike familiesituasjoner etc. har gjort at rekrutteringentil utdanning ikke har gått helt jevnt. Likevel vet deansatte at tilbudet finnes om det er interesse for det, ogman har fått spesialsykepleiertittel og -lønn ved kom-plettert videreutdanning.

På resten av sykehuset er avdelingen også kjent forsine bra sosiale arrangementer. Det arrangeres jevnligutflukter og sosiale tiltak som nyter godt oppmøte hosalle de ansatte, tross mange ansatte med små barn ogkabaler som skal gå opp.

Noen år tilbake opplevde avdelingen at mangebegynte på medisin 1 som en plattform videre til inten-siv eller mottaksavdeling. Avdelingen har i dag litegjennomtrekk, og personalet rekrutteres av seg selv foreksempel via studenter som har vært i praksis der. Trinetror dette har en sammenheng med at posten har etgodt arbeidsmiljø, tilbyr kompetanseheving i form avspesialiseringen, har tilbud om videreutdanning, og atdet prioriteres deltagelse på LKS-kongressen med tosykepleiere hvert år.

Hovedutfordringen med å lykkes som leder på enhjertemedisinsk sengepost, sier Trine er å være tilgjeng-lig for sitt personale samt vite hvor hun skal bruke mid-lene. Med andre ord må hun vite hva som rører seg uteblant folket, ressursene er knappe både med hensyn tilpenger og tid, og da gjelder det å bruke dem der detrengs mest. Det meste av rutiner er innarbeidet somleder i mange år, forteller hun, men dypt i en skuff etsted har hun notert Patricia Benners kliniske stige «franovise til ekspert». Denne lappen tas fram av og til, ogdanner også bakgrunnen for hennes lederrolle. Gir mande ansatte nok utfordringer og utviklingsmuligheter, vilde bli i avdelingen og utgjøre en stor faglig ressurs.

I forhold til LKS og fokus på lederrollen hadde ikkeTrine så mye å tilføye. Den årlige kongressen og tilbudetom videreutdanning i kardiologi hadde stor betydningsom insentiv for de ansatte – men hun kunne kanskjeønske seg spesifikke temaer på kongressen som gikkdirekte på leder i hjertesykepleien. Kanskje et tips forstyret?

Avslutningsvis forteller Trine at hun faktisk holder påå pakke. Hun har vært så heldig å få permisjon fra avde-lingssykepleierstillingen, og til sommeren reiser hun ogfamilien til Singapore for en to-tre års periode. Det er littvemodig, sier hun, medisin 1 er nesten som hennesandre hjem. Jeg vil tro avdelingen vil ta imot sin avde-lingssykepleier med åpne armer når hun kommer tilba-ke, og ønsker henne og avdelingen lykke til videre medsin hjertesykepleie.

Møt avdelingssykepleier Trine Laheld Carlsen ved Medisin 1, Sykehuset Buskerud HF i Drammen



8

Styret

Leder Marit Mørkved Larsen, RR US

Styremedlem/ Anita Isaksen, HUSvidereutdanning

Styremedlem/sekretær Kari Hanne Gjeilo, RIT

Styremedlem/kasserer Marianne Sætrang Holm, HUS

Styremedlem/redaktør Øivind Kristensen, Aker US

Styremedlem/lokalgruppeansvarlig Toril Liodden, SIV

Varamedlem Guri Gundersen, SH Levanger

Varamedlem Carina Alm, Nasjonalforeningen

ValgkomiteLeder Nina Fålun, HUSMedlem Anne Grethe Vågen,

Sjukehuset i VoldaMedlem Anne Elisabeth Malmgren,

Sykehuset i Telemark

Regnskapsfører Magne Brekke, BergenRevisor Helge Frosta, Bergen

Medlemsregistrering:[email protected]

Medlemstall 31.12.06: 972 medlemmer

Styremøter: 1 møte i Bergen 2 møter i Stavanger 2 møter i Oslo

Leder møte med kongressbyrå: 2 møter i BergenLeder møter i SF i NSF: 3 møter i OsloLeder møte i CCNAP 1 møte i Barcelona

STYRESAKER ÅRET 2006:ArbeidsformStyret konstituerte seg selv etter GF i Bergen 4. mai2006. Leder har deltatt i Sentralt Fagråd i NSF der allefaggruppelederne møtes med personer fra Fagpolitiskavdeling.

Vi har hatt 5 nye styremedlemmer i styreåret 8. mai -06til 23. april -07. Vi valgte å fordele hovedoppgaver i sty-ret slik at arbeidsoppgavene for den enkelte skulle væremest mulig selvstendige og forutsigbare. Vi har dermedkunnet korte ned styremøtene til 2 dager og vi har ikkehatt telefonmøter, men løpende kontakt på mail.

NSF-LKS har vært representert i ulike råd og utvalg:Styret gir økonomisk støtte til internasjonaltarbeid• Europeisk samarbeid ved Tone Norekvål, leder avCCNAP• Nordisk samarbeid ved Nina FålunStyret velger representanter fra NSF-LKS• Hjertesviktforum: Aud HillerStyret velger representanter til Nettverksgruppersammensatt på tvers av NSFs faggrupper• Nettverksgruppe mht mastergradsprogram er repre-sentert ved Nina Fålun

Dagens videreutdanninger gir en uttelling på 60 til120 studiepoeng. Nettverksgruppen anbefaler at detbør være ett forløp, basert på 120 studiepoeng og sam-tidig praksisnært og forankret i allerede eksisterendevidereutdanninger. Gruppen vil se på eldre grunnut-danning og hvordan sykepleiere kan lese seg opp påenkelte tema. NSFs rolle i dette arbeidet må avklares oggruppen vil ha løpende dialog med Fagpolitisk avdelingved Jarle Grumstad. I tillegg vil en invitere arbeidsgi-verne inn for å få innspill på hvilken kompetanse de viletterspørre i fremtiden.

Tildelte midler fra NSFNSF-LKS fikk tildelt midler til administrative utgifter ogfaste utgifter etter medlemstall.

Stipend ved sekretær Kari Hanne GjeiloI 2006 ble det utlyst flere stipend enn tidligere. I tilleggtil ordinære medlemsstipendene (8 stk) ble det utlystutdanningsstipend, stipend til medlemmer som fikkantatt abstract på «the 6th Annual CardiovascularNursing Spring Meeting» i Bergen, stipend til Av-slutningsseminar for Videreutdanning i kardiologisksykepleie ved HiB, Bergen, samt Diacor-stipendet. Tiltross for annonsering på våre nettsider og i Hjerte-posten har det vært liten søknad på stipendene.

Kongress og 6th Annual Spring Meeting Kongressen 2006 ble arrangert i Bergen 5.-6. mai. NSF-LKS stod som arrangør av den europeiske kongressen

og hele 420 deltagere representerte de fleste europeis-ke land. Kongressen hadde tittelen «New Frontiers inCardiac Care». Både forelesere og paneldeltagere inspi-rerte til diskusjon og entusiasme for videre innsats forhjertepasienter. Prekongress 4. mai hadde også mangedeltagere.

Generalforsamlingen samme kveld viste behov formeningsutveksling.

Bergen vartet opp med strålende vær og satte enekstra spiss på det sosiale programmet som samlet man-ge til mottagelse i Håkonshallen og til Bli kjent-kveld.

Økonomi ved kasserer Marianne Sætrang HolmÅret 2006 var budsjettert med et planlagt underskudd.Vanligvis bygger årsregnskapet vårt på innskudd fraden årlige kongressen. Dette året kunne vi imidlertidikke belage oss på dette, da kongressen ble slått sam-men med den Europeiske kongressen til SpringMeeting i Bergen i mai. Spring Meeting legges opp med et nullbudsjett. I tillegg arrangerte NSF-LKS en prekongress uten ekstra deltakeravgift. Kostnadeneskulle dekkes av kapitalen landsgruppen har opparbei-det over flere år. Kapitalen er bygget opp spesielt medtanke på denne kongressen som vi har visst ville bli etøkonomisk risikoprosjekt. Kongressen gikk imidlertid ioverskudd. Totalt sett gikk dermed årsregnskapet medet mindre underskudd enn planlagt.

Styremøtene har det siste årete hovedsakelig blittavviklet i NSF sine lokaler i Oslo. Dette har holdt bådereiseutgifter og lokalutgifter lave.

Til tross for økende innhold og opplag av tidsskriftet«Hjerteposten», finner vi ikke store økninger på utgift-siden i 2006. Dette skyldes at det i 2005 ble klart at LKShar momsfritak for trykking av Hjerteposten. Dettehadde tilbakevirkende kraft, vi fikk dermed tilbakeførten sum i 2006 på denne posten.

Den gode driften rundt lokallagene øker stadig. I2006 ble det for tredje gang avholdt lokalledermøte iforbindelse med den årlige kongressen. Lokalledernefår dekket utgifter i forbindelse med dette møtet, samtfri deltakeravgift. Den årlige støtten er i år utbetalt tilalle etablerte lokalgrupper etter gjeldende forskrifter. I2006 har vi hatt en ny lokalgruppe som har fått etable-ringstilskudd.

På bakgrunn av landsgruppens gode økonomiskesituasjon, har vi i løpet av året opprettet flere nye sti-pend. Det ble for første gang utdelt stipend til deltakermed godkjent «poster» til Spring meeting. Et størreutdanningsstipend ble også utbetalt for første gang

2006. Som tidligere har vi fått inn for få søknader tilutlyste stipend, den budsjetterte potten er derfor ikkeutbetalt. Vi har også hatt stipendmottakere som ikke harbenyttet seg av utdelt stipend.

Landsgruppen dekker reise og opphold i forbindelsemed styremøter for to internasjonale kontakter i denNordiske arbeidsgruppen, og en internasjonal kontakt iCouncil on Cardiovascular Nursing and Allied Pro-fessions (CCNAP) in ESC. Utgiftene var i år lavere ennellers. Dette skyldes at utgiftene til vår internasjonalekontakt i CCNAP ble dekket av kongressen i Bergen pgasammenslåing av den nasjonale og den internasjonalekongressen.

Landsgruppen fikk i 2006 tildelt og utbetalt pro-sjektpenger fra NSF til et større prosjekt om hjerte ogrøyk. Første del av dette prosjektet ble utført i 2006,men det gjenstår fortsatt penger på denne posten.Siden dette er et prosjekt som vil pågå over flere år, set-tes pengene opp som en kapital i den årlige økonomis-ke balansen.

Som tidligere nevnt gikk årsregnskapet i 2006 utmed et mindre underskudd enn budsjettert. Vi har der-med fortsatt en relativt god kapital i landsgruppen.

Tidsskriftet Hjerteposten ved redaktør Øivind KristensenHjerteposten kom ut etter planen tre ganger i 2006.Utgave nr. 03 06 var over 50 sider. Tilbakemelding fra Høgskoleavisa Grafiske og trykkeriet Teto Grafiskevar at dersom Hjerteposten skulle fortsette å være på såmange sider, måtte prisen oppjusteres. Styret bestemteda at maks antall sider for Hjerteposten er 48.

Det ble skrevet kontakt med Høgskoleavisa GrafiskeAS angående layout av Hjerteposten. Avtale med tryk-keriet Teto Grafiske er under utarbeidelse.

Det ble dannet en redaksjonskomite som ved utga-ven av 2006 bestod av seks medlemmer.

Disse er: Øivind Kristensen, Carina S. Alm, HeidiLunde Elstad, Kari Svendsen, Jon Venås og Eli Grut. Det har blitt utarbeidet en mal for redaksjonskomiteensom er godkjent i styret.

Undertegnede tok over som redaktør av Hjerte-posten etter å ha blitt valgt inn i styret ved generalfor-samlingen i mai 2006.

Vi har hatt i 2006 i snitt ca. sju annonsører til hvertnummer. Selv om vi har klart å rekruttere flere nyeannonsører, er det noen som ikke ønsker å fornyekontrakten. Vi har derfor ikke klart å øke antallet annon-sører.

Årsmelding for 2006 08.05.2006 – 23.04.2007

1110



Vi har hatt to møter i redaksjonskomiteen høsten2006. Mye av jobben gjøres via e-mail. Det vil fra og medkongressen i Stavanger bli holdt møte i redaksjonsko-miteen dagen før kongressen begynner. Medlemmene iredaksjonskomiteen vil få gratis kongressavgift og engratis overnatting på hotell (avgjøres fra år til år). Det-te mot at de hjelper styret med avviklingen av kongres-sen.

Nettsiden ved nettansvarlig Anita IsaksenOpplæring i forbindelse med lansering av ny nettside12. mai 2006 er avviklet og vil pågå videre fremover.Nettsiden oppdateres jevnlig med aktuell informasjonfra temamøter, stipendsøknader til onlineregistreringog program til NSF-LKS kongressen i Stavanger.

Lokalgruppene blir oppfordret til å sende inn merinformasjon om temamøter og reportasjer fra møtene,informasjon om lokalgruppen eller annet spennendesom skjer på arbeidsplassen. Fire lokalgrupper harsendt inn stoff.

LKS har mottatt positiv tilbakemelding fra bl.a. an-svarlige i NSF sentralt, som uttaler at siden viser en ak-tiv faggruppe.

LKS vil utarbeide engelsk informasjon om LKS somorganisasjon og om våre ulike aktiviteter. Dette fordidet vil bli opprettet link fra ESC sin nettside til alle deeuropeiske kardiologiske landsgruppenes sider.

Lokalgrupperved Lokalgruppeansvarlig Toril LioddenVed årsskiftet hadde NSF-LKS 10 lokalgrupper, fra Ag-der i sør til Troms i nord. Vi hadde en nyetablering ogdet var Nord-Trøndelag. LKS har lokalgruppeaktivitet i13 av landets fylker. I Oslo/Akershus, Hedmark/Opp-land og Aust/Vest Agder har to fylker gått sammen om åetablere grupper (tidligere år). De resterende fylkenehar en gruppe i hvert fylke. Sør-Trøndelag er det fylketsom ved årsskiftet hadde flest medlemmer, 145, fulgt av Hordaland som hadde 142. Oslo/Akershus hadde påsamme tid 217 medlemmer. LKS-medlemmer i alle fyl-ker og Finnmark hadde den høyeste prosentviseøkningen i medlemstallet, nemlig fra 1 til 2 medlemmer.Ellers er det Nord-Trøndelag og Oslo/Akershus som harøkt mest i medlemsantall i 2006. Statistikk over fylkes-vise medlemsantall forteller at fylker med lokalgrupperholder medlemstallet og/eller øker antall medlemmermest. Ved årsskiftet hadde LKS 977 medlemmer, av dis-se 918 kvinner og 59 menn!

Lokalgruppestyrene har i gjennomsnitt hatt 4 (1-7)styremøter i løpet av 2006. I tillegg har telefon og mail-kontakt vært viktige redskap for kommunikasjonmellom lokalstyremedlemmene.

Lokalgruppestyrene teller fra 4-6 medlemmer. Defleste loklagruppene har representanter fra flere syke-hus med i styret. Noen mangler valgkomité.

Aktivitsnivået i de ulike gruppene varierer. Antallarrangementer varierer fra 1-5 og innholdet er alt fratemakvelder og arrangement av fagdag til undervis-ning. Faglig fokus og arrangementenes ulikhet fortellerom variasjon og kreativitet. For å synliggjøre variasjo-nen nevnes temaer som innføring i litteratursøk, røyke-avvenning, overvekt og hjerte, hjerte og diabetes, opp-følging av hjertepasienter på poliklinikk, koronar CT,anabole steroider og hjertesykdom, sykepleierforskningbidrar med viktig kunnskap, hjerterehabilitering, atrie-flimmer og MR angio – en fremtidig metode? Dette varet lite utvalg! Det kan også nevnes at LKS Nordland harbidratt til at det er etablert en hjerteskole ved LMS-sen-teret i Bodø.

Satsningsområdene for 2006 har i følge årsmelding-ene blant annet vært rekruttering av medlemmer, tema-kvelder, inspirasjon til faglig aktivitet, fagutvikling, infor-masjonsutveksling, arbeid med vedtekter, oppretteoversikter over medlemmer med mailadresser, arran-gere fagseminar alene eller i samarbeid med andre fag-grupper, og å støtte videreutdanningen.

Lokale fagforum er NSF svar på Sentralt fagforum pålokalplan.

Det har vært lite aktivitet i de lokale fagfora i 2006.Slik har det vært gjennom flere år. Lokalgruppen iHordaland kan fortelle om noe aktivitet, og leder avlokalgruppen i Sør Trøndelag har fått invitasjon til etmøte. Det er gjort henvendelser fra lokalgruppeledernei LKS til NSFs fylkeskontorer, men tilbakemeldingene erat aktiviteten for tiden ligger nede.

Økonomi: I 2006 fikk lokalgruppen i Nord-Trøndelag tilført kr. 5000 i startkapital, mens de lokal-gruppene som hadde innfridd krav til drift av lokal-grupper i tråd med vedtekter og retningslinjer fikkoverført beløp basert på medlemsantall i fylket. Det blei 2006 overført totalt kr. 11.000.

Lokalgruppenes økonomi er også varierende, ogregnskapene foreller at vi kan lære mye av hverandremed tanke på hvordan drive på en best mulig måte.Inntektene skriver seg i stor grad fra inngangbeløp fordeltagelse på temamøter/fagdager (redusert beløp el-ler gratis for medlemmer), midler overført fra LKS,undervisning, loddsalg, og samarbeid om møter medutstillere/industri. Der hvor det er inngått samarbeidom arrangement med kommersielle aktører er NSF sinkontrakt for slikt samarbeid brukt.

Flere av lokalgruppene har bidratt med stoff tilHjerteposten, til spalten «Min arbeidsplass» og til «Nyttfra Lokalgrupper». Alle har bidratt med å sende ut in-

formasjon om «Spring Meeting» i Bergen 2006. Flere av deltakerne påtok seg også viktige arbeidsoppgaver i forbindelse med dette arrangementet. Nettsiden eroppdaget og tatt i bruk av noen av lokalgruppene, menden bør brukes enda mer i 2007.

Kommunikasjon mellom landsstyret og lokalgrup-pene er for «oppadgående». Håp om en mer kontinuer-lig utveksling av informasjon og dialog mellom lands-styret og lokalgruppelederne i løpet av året er ikkeoppnådd og vil fortsette å være et satsningsområde i2007.

Arbeidet med å opparbeide og utvikle et nettverksom kan fungere som kommunikasjonskanal mellomlandstyret, lokalgrupper og enkeltmedlemmer er igang, men vil også fortsatt være et satsningsområde i2007.

Håndboken er revidert og sendt ut til alle lokalgrup-pelederne samt andre interesserte.

Rekruttering ved medlemsansvarlig Guri Holmen GundersenNSF-LKS hadde 972 medlemmer 1. jan 2007. Medlemnr. 1000 ble innmeldt 12.02. 2007. Flere melder seginn online. Mange nye medlemmer rekrutteres i for-bindelse med fagdager og temakvelder. Vi har fått 50nye medlemmer i løpet av årets første to måneder.Medlem nr. 1000 får fri kongressavgift, og bor i Sta-vanger.

PROFILERINGSSAKER OG PROSJEKTProsjektet Hjerte og tobakk ved Kari Hanne Gjeilo

NSF-LKS fikk i 2006 tildelt kr. 100.000,- i prosjektmidlerfra NSF. Hovedproblemstillingen for prosjektet er: Hvordan hjelpe mennesker med hjertesykdom til røy-keslutt?

Første del av prosjektet gikk ut på å kartlegge meto-der og modeller for røykestopp. Delprosjekt I ble slutt-ført i juni 2006 i Elin Amruds fordypningsoppgave«Hjertet opp i røyk eller sykepleieveiledet røykeavven-ning?» ved videreutdanningen i kardiologisk sykepleie,Høgskolen i Bergen. Oppgaven ble også presentert iform av en artikkel i Hjerteposten 03/06.

Delprosjekt II: Å utvikle og prøve ut en interven-sjonsmodell for røykestopp initiert og drevet av syke-pleiere som arbeider med hjertepasienter. I delprosjektIII skal modellen i delprosjekt II evalueres. Prosjekt-midler til delprosjekt II ble utlyst i Hjerteposten 03/06med søknadsfrist i februar 2007.

Profileringssak Hjerte-lungeredningved Marianne HolmProfileringssaken var et viktig tema under kongressen imai. Her var det de nye anbefalingene for HLR-algorit-men som stod i fokus, både de nasjonale og de interna-sjonale anbefalingene ble presentert.

Landsgruppen har fortsatt et gjensidig, godt samar-beid med Norsk Resuscitasjonsråd (NRR). Dette gjen-speiles under kongressen, og med artikler i Hjerte-posten.

Prosjektet HF-Clinics in Europe StudyI 2004 ble det tildelt prosjektmidler fra NSF til et pro-sjekt med tittelen HF-Clinics in Europe Study der måleter å kartlegge organiseringen av Hjertesviktpoliklinik-ker i Norge, og for å skaffe sammenlignbare data medresten av Europa. Prosjektet er et samarbeid med for-skergruppen UNITE i den europeiske sykepleiergrup-pen for kardiologiske sykepleiere (Council on Cardio-vascular Nursing i ESC). Tone M. Norekvål er ansvarligfor den norske delen av prosjektet. Spørreskjema eroversatt og spørreundersøkelsen ble utført i løpet av2005. I 2006 ble deler av resultatene presentert på 6thAnnual Springmeeting on Cardiovascular Nursing. Deter fremdeles midler igjen i prosjektet og videre publi-sering er planlagt i 2007.

Nordisk samarbeid 2006 ved Nina FålunVi har hatt to møter i den nordiske samarbeidsgruppenfor kardiologiske sykepleiere; ett i forbindelse medSpringmeeting (WG 24/ESC) i Bergen i mai og ett iKøbenhavn i november. Fokus for arbeidet dette årethar vært forberedelse av sykepleieprogrammet til DenNordiske Kardiologiske Kongressen i Oulo (Finland) i2007. Vi jobber videre med å strukturere og organisereet tilbud om hospitering på sentrale nordiske sykehus.

Europeisk samarbeid i 2006 ved Tone M. Norekvål2006 var et stort år for LKS sitt samarbeid mot Euro-pean Society of Cardiology (ESC). Dette mangeårigesamarbeidet kulminerte dette året i eit felles arrange-ment; the 6th Annual Spring Meeting on CardiovascularNursing som blei arrangert 3.-5. mai i Bergen. Kongres-sen var ein suksess både fagleg og økonomisk. 430 del-takarar frå 20 land tok del i desse faglege festdagane iBergen. Vi hadde ny rekord både med hensyn på antalldeltakarar og innsendte abstrakt – 115 i alt.

Eit av måla for LKS sitt internasjonale samarbeid er åløfte norske sjukepleiarar i internasjonale fora. I 2006bidrog norske sjukepleiarar i ESC-sammenheng medforedrag og posterar både under 6th Annual SpringMeeting i Bergen, World Congress on Cardiology i

Årsmelding for 2006



Årsmelding for 2006

Barcelona, Hellenic Society of Cardiology conference iThessaloniki, 2nd Annual Congress of Cardiology andCardiovascular Surgery i Bodrum og Acute Cardiac Carekongressen i Praha.

Den europeiske sjukepleiargruppa, Working Groupon Cardiovascular Nursing in ESC (WG 24) blei hausten2006 omforma til eit Council i ESC; Council onCardiovascular Nursing and Allied Professions.

Meir om dette og CCNAP forøvrig er å lese påwww.escardio.org/bodies/councils/CCNAP.

Under World Congress on Cardiology i Barcelonaovertok undertegna leiarvervet i CCNAP. Dette, ogkongressen forøvrig, vart godt dekka i Hjerteposten nr3-06.

Videreutdanning i kardiologisk sykepleie ved kontaktperson for utdanning Anita IsaksenI juni 2006 var kull nr 2 av Videreutdanning i kardiolo-

gisk sykepleie uteksaminert med 24 nye spesialsyke-pleiere i kardiologisk sykepleie. Det ble avsluttet medet flott seminar ved Høgskolen i Bergen (HIB) hvor helesentralstyret i LKS var til stede, og fikk presentertmange spennende abstrakt i form av muntlig presenta-sjon og postere. Det er grunn til å bemerke at alle stu-dentene gjennomgikk også Grunnkurs og Instruktør-kurs i AHLR i løpet av utdanningen, og innehar nå titte-len NRR-godkjente instruktører i AHLR.

Det er svært gledelig at det til kull nr 3 nok engangvar søkerrekord til utdanningen, og derfor nok en ganghard konkurranse om plassene. Grunnet den storesøkermassen er dette opptaket utvidet til 31 studenter.Studiet starter januar 2007, og nytt ved dette kullet er atstudiet er utvidet til 60 studiepoeng (stp). Styret i LKSer blitt løpende orientert om utviklingen og har værtinvolvert i revideringsprosessen av studieplanen.Endringen innebærer først og fremst en utvidelse av

emner som kunnskapsbasert praksis og forsknings-metode til et stort nok omfang og nivå som kvalifi-serer for opptak på mastergrad - for de det måttevære aktuelt for. Nytt av året er også innlemming avklinisk eksaminasjon av pasienter som del av studiet,samt et godkjent europeisk hjertesviktpensum for desom velger hjertesvikt som emne i fordypningen.Videreutdanningen ved HIB er her en av tre i Europasom får prøve ut dette nye fellespensumet.

Kull 1 og 2 fikk i høst tilbud om å fylle på sinutdanning med de 15 siste studiepoengene slik at deogså kan oppnå en videreutdanning på 60 stp. Dennemodulen starter også opp i januar -07.

NSF-LKS ny logoVi samarbeider med profesjonelle designere i NSF forå fornye LKS logo. Dette er etter initiativ fra NSF ogmålet med bruk av Norsk Sykepleierforbunds grafis-

ke profil (logo, skrifttyper, fargebruk, bildebruk medmer) og tilpasning også av faggruppene, er å gi orga-nisasjonen et profesjonelt, ensartet og mer tydeliguttrykk.

Årsmelding NSF-LKS 2006

Marit Mørkved LarsenLeder NSF-LKS

Referat fra Generalforsamlingen NSF-LKS fredag 20.april 2007 Stavanger

1. Generalforsamlingen ble innledet av lederMarit Mørkved Larsen.2. Saksliste godkjent uten innvendinger.3. Styret hadde følgende forslag som alle ble godkjent:

Møteleder: Marit Hellesvik.Protokollfører: Elin Amrud. Tellekomite: Torill Christiansen, Suzanne Aschehougog Irene Drotningsvik.Underskriving av protokoll: Ann Merete Myhre ogHilde KvandalUnderskriving av regnskap: Inger Skarpnes.

4. Strategiplanen for 2008 – 2011 ble gjennomgått.Det kom en kommentar fra Heidi Lunde Eldstad om feilpunkter i planen. Marit Mørkved Larsen sa styret haddesett dette, men at det ikke ble endret uten innvending-er. Godkjent.5. Årsmelding NSF-LKS 2006 ble godkjent.

6. Regnskap og budsjett ble gjennomgått av kassererMarianne S Holm. Regnskap: godkjent.Budsjett: godkjent

Kommentar på at det var vanskelig å skrive ut GF-papi-rene. Praksisen med å benytte e-post sparer LKS for por-toutgifter og vil bli videreført.

7. Saker til behandlingSak 1 - Vedtektsendring v/styret- Rekruttering, pkt medlemskap i vedtektene: Styretsforslag om å stryke «arbeider med kardiologiske pasien-ter» godkjennes.- Regnskap, pkt revisor: styrets forslag «regnskap føresfor kalenderåret og godkjennes av revisor» godkjennes.- Hjerteposten, tidsskriftet: «det utgis 3 nr. avHjerteposten» godkjennes.«NSF-LKS ved redaktøren er ansvarlig for innhold».

Sak 2 - NSF-LKS utdanningsutvalg v/styretStyrets forslag om opprettelse av et utdanningsutvalgble godkjent.Kommentar fra Heidi Eldstad til saksfremlegget: angå-ende studiepoengene ved de ulike utdanningene. Det ernå 60 studiepoeng på hver av de ulike utdanningene.Diskusjon om utvalgets medlemmer, (hvem og hvormange) – som styret velger.

8. ValgValgkomiteens leder Anne Grethe Vågen etterspurteforslag til kandidater fra lokalgruppene. Det er ønske-lig med en geografisk spredning på sammensetningenav styret.Leder velges for 1 år. Marit Mørkved Larsen stiller tilvalg.

Ut av styret går: Marianne S. Holm og Toril Liodden.2 av styrets medlemmer er gravide; Anita Isaksen ogKari Hanne Gjeilo.

Det skal velges:Leder Styremedlemmer x 2Varamedlemmer x 2 .

Kandidatene presenterer seg:Marit Mørkved LarsenCarina AlmGuri GundersenSom vara stiller:Hilde Kristin Korbøl

Irene DrotningsvikBritt Andresen

Valgkomiteen innstiller til følgende verv:Leder: Marit Mørkved LarsenStyremedlemmer: Guri Gundersen (ny) og Carina Alm(ny).Varamedlemmer: Hilde Kristin Korbøl (ny) og IreneDrotningsvik (ny).

Det ble avgitt 45 stemmer, 44 ble godkjent. Valg-komiteens forslag ble valgt.

Elin AmrudProtokollfører

Ann Merete Myhre og Hilde Kvandal

1514

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiereNSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere


1. NSF-LKS SKAL VÆRE ET FORUM FOR IDE- OGKUNNSKAPSUTVIKLING

1.1 NSF-LKS skal arrangere en årlig kongress forsykepleiereMål: Økt faglig engasjement og kunnskapsutviklingblant sykepleiere som jobber med hjertepasienter

- Gjøre prosjekter fra eget fagmiljø kjent- Formidle nasjonal utvikling i faget- Formidle internasjonale trender - Være en møteplass med mulighet for å bygge nettverk

Dette skal være en kongress med relevante temaer ogsosiale møteplasser

Styret skal arrangere generalforsamling for NSF-LKS sinemedlemmer i forbindelse med kongressen

1.2 NSF-LKS er ansvarlig for utgivelse av tidsskrif-tet HjertepostenMål: Det skal arbeides for å utvikle en sykepleiefagligprofil i tidsskriftet og redaksjonskomiteen skal

- Formidle kunnskap innen kardiologisk sykepleie- Inspirere medlemmer til å levere skriftlige rapporter/artikler

- Etablere og videreutvikle faste spalter

1.3 NSF-LKS er ansvarlig for egen nettsideMål: Videreutvikle nettsiden for utveksling av informa-sjon og nyheter til og mellom medlemmene.Nettsiden skal være med på å profilere faggruppen.

2. SKAPE INTERESSE FOR KLINISK FORSKNING OGUTVIKLINGSARBEID

2.1 NSF-LKS skal stimulere til sykepleiefagligeprosjekterMål: Initiere prosjekter som er rettet mot utvikling ogforbedring av sykepleie til hjertepasienter

- Etablere kontakt med aktuelle fag- og forsknings-miljøer

- Bidra med økonomisk støtte til utviklingsarbeid - Søke om prosjektmidler fra NSF

2.2 NSF-LKS skal inspirere sykepleiere til å for-midle fagutvikling og forskningMål: Bidra til at aktivitet innen fagfeltet blir viderefor-midlet

- Sykepleiere får trening i å skrive abstrakter- Sykepleiere får mulighet til å presentere egne prosjekt på NSF-LKS sin kongress

- Sykepleiere oppmuntres til å sende abstrakter til internasjonale kongresser

- Sykepleiere oppmuntres til å skrive artikler- NSF-LKS kan bidra med å formidle veiledere

2.3 NSF-LKS deler ut stipendMål: Stimulere til faglig aktivitet innen kardiologisksykepleie ved å støtte medlemmene økonomisk

- NSF-LKS utlyser stipend til medlemmene etter gjeldende kriterier

3. ARBEIDE FOR NASJONALT OG INTERNASJO-NALT SAMARBEID Mål: Bidra til å danne nettverk for å utveksle erfaringerinnen forskning og fagutvikling.NSF-LKS bør være representert i:

- Nasjonalt samarbeide på tvers av NSF sine ulike faggrupper

- Nordisk samarbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere

- Europeisk samarbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere

- Tverrfaglig samarbeid til det beste for kardiologiskepasienter

4. REKRUTTERE OG HOLDE PÅ MEDLEMMERMål: Øke medlemsantallet til 1200 innen utgangen av2011

- Rekruttere og engasjere potensielle medlemmer- Holde på medlemmene

5. ARBEIDE GJENNOM LOKALGRUPPER

5.1 NSF-LKS arbeider for opprettelse av lokal-grupperMål: Stimulere til økt faglig aktivitet i alle fylker og

inspirerer til opprettelse av faglig møteplass og disku-sjonsarena

- Opprettholde og videreutvikle gode kommunika-sjonskanaler mellom styret i NSF-LKS og lokal-miljøene

- Stimulere til og bistå ved opprettelse av nye lokal-grupper

5.2 NSF-LKS arbeider for å opprettholde lokal-grupper

- Samarbeide med lokalgruppeledere - Legge til rette for inspirerende møteplasser for lokalgruppeledere

6. PROFILERE FAGGRUPPENMål: Markedsføre faggruppens mål, strategi og virksom-het på aktuelle arenaer

- Profilere faggruppen i aviser, fagtidsskrifter, medlemsblad og andre mediekanaler

- Være synlige på nasjonale og internasjonale kongresser og møter

7. ØKONOMIMål: NSF-LKS skal tilstrebe en god økonomi som kom-mer medlemmene og faget tilgode

8. VIDEREUTDANNING I KARDIOLOGISK SYKEPLEIE

Mål: Sikre god kvalitet på videreutdanning i kardiolo-gisk sykepleie og arbeide for en nasjonal rammeplan

- Følge opp evaluering av eksisterende studietilbud- Følge utvikling av og være høringsinstans for studie-tilbud ved de ulike høyskolene

- Følge diskusjonen om opprettelse av kliniske mastergrader

- Arbeide med tittel for uteksaminerte kandidater

Det skal årlig utarbeides egne handlingsplaner ogskrives årsrapport for:

1. Økonomi: regnskap og budsjett ved kasserer2. Stipendtildeling ved stipendansvarlig i styret3. Tidsskriftet Hjerteposten ved ansvarlig redaktør4. Nettside ved ansvarlig nettredaktør5. Lokalgrupper ved kontaktperson i styret for

lokalgruppeledere6. Oppfølging av videreutdanninger i kardiologisk

sykepleie ved kontaktperson til videreutdanningen7. Internasjonalt samarbeid ved internasjonale

kontakter8. Prosjekt ved prosjektansvarlig i styret og

aktuelle prosjektledere9. Profilering ved leder på vegne av styret

Handlingsplanen ble godkjent på generalforsamlingen20.04.07

Strategiplan for NSF-LKS 2008-2011

Behandler du pasienter med hjerte-karsykdom?Da bør du abonnere på LIPIDFORUM.LIPIDFORUM er et tidskrift med fokus på preventiv kardiologi. Utgis 2 ganger pr år.

Ja, jeg vil gjerne abonnere på LIPIDFORUM, - gratis!

NAVN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

ADRESSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

POSTNR/-STED . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Medlemsnummer i NSF/NSF-LKS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Returneres til: LIPIDFORUM, C/O Trond Leren, Med. Genetisk Laboratorium Rikshospitalet, 0027 Oslo

1716

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiereNSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere


VEDTEKTER FOR NSFs LANDSGRUPPE AV KARDIOLOGISKE SYKEPLEIERE (NSF-LKS) Vedtekter endret 20. april 2007

1. NavnNFSs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS). Landsgruppensadresse er i Bergen. Landsgruppen er en selveiende institusjon.

2. FormålMed utgangspunkt i NSFs formål, vedtekter og prinsipprogram skal NSFs lands-gruppe av kardiologiske sykepleiere:

- være et forum for ide- og kunnskapsutvikling for sykepleiere som arbeider med kardiologiske pasienter

- skape interesse for klinisk forskning og utviklingsarbeid knyttet til kardiologiske pasienter

- markedsføre LKS og vårt eget fag- arbeide for samarbeid over landegrensene innenfor kardiologisk sykepleie

3. MedlemskapMedlemskap er åpent for autoriserte sykepleiere som er medlem i NSF.De som ikke har betalt purring på medlemskontingent vil få giro med dobbelkontingent påfølgende år.Dersom kontingenten ikke blir betalt to år på rad, blir medlemskapet avsluttet.Medlemmer som har særdeles utmerket seg i sin innsats for NSF-LKS kan avstyret oppnevnes som æresmedlem.

4. GeneralforsamlingGeneralforsamlingen er landsgruppens øverste besluttende organ.Generalforsamling holdes hver vår.

Ekstraordinært generalforsamling avholdes når styret finner det nødvendig, ellernår minst 1/3 av medlemmene forlanger det og samtidig skriftlig oppgir hvilkesaker som ønskes behandlet.

Generalforsamlingen har beslutningsrett når innkalling har skjedd minst 6 ukerfør fastsatt dato. Innkallingen skal skje ved skriftlig henvendelse til medlem-mene. Ved ekstraordinær generalforsamling vil dette ha beslutningsrett om inn-kallingen skjer med minst 2 ukers varsel.

Generalforsamlingen skal inneholde følgende:1. Kontroll av medlemskap2. Godkjenning av sakslisten3. Valg av:

- møteleder og referent- to medlemmer til å underskrive protokollen- to medlemmer til tellekomité- et medlem til å underskrive regnskapet

4. Årsmelding5. Budsjett6. Behandling av meldte saker7. Valg

Generalforsamlingen er beslutningsdyktig ved simpelt flertall av fremmøttemedlemmer. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme.

Saker som ønskes behandlet på generalforsamlingen skal meldes skriftlig tilstyret senest 4 uker før fastsatt dato for generalforsamling. Endelig sakslistesendes påmeldte medlemmer senest 2 uker før generalforsamling.

Det skal føres protokoll fra generalforsamlingen som underskrives av to med-lemmer og godkjennes av styret.

5. ValgkomitéGeneralforsamlingen velger valgkomité bestående av 3 medlemmer med 3 årsfunksjonstid. Gjenvalg kan finne sted. Komiteen legger fram forslag til valgkan-didater til styret. Komiteens leder er ansvarlig for valget.

For valgkomiteen gjelder retningslinjer fastsatt av generalforsamlingen. Styretkan vedta forslag til midlertidige endringer av retningslinjene, med virkningfrem til førstkommende ordinære generalforsamling. For at vedtaket skal væregyldig, må minst 4 av styremedlemmene ha stemt for forslaget.

6. StyretValg av styre foregår skriftlig. Simpelt flertall gjelder. Styret består av 6 med-lemmer og 2 varamedlemmer. Leder blir personlig valgt for 1 år.Styremedlemmer velges for 2 år. Varamedlemmer velges for 1 år. Gjenvalg kanskje.

Styret konstituerer seg selv, med unntak av personlig valgt leder. Det innkallestil styremøter minst 4 ganger i året. Styret har beslutningsrett når minst 4 avmedlemmene er tilstede (inklusive leder).

Styret får dekket utgifter til styremøtene i henhold til NSF’s gjeldende satser formøtehonorar. Reise og teleutgifter dekkes.

Styret forplikter seg til å:- ha sin oppmerksomhet rettet mot alle spørsmål som kan være av interesse for landsgruppens medlemmer

- å innkalle til generalforsamling

7. LokalgrupperDet kan dannes lokalgrupper av NSF-LKS innenfor hvert fylke. Lokalgrupperskal drives etter prinsipper som er nedfelt i NSF-LKS’ vedtekter for øvrig. Deskal videreføre faggruppens mål og handlingsplan på lokalt plan.To fylker kan gå sammen om å danne lokalgruppe der det synes hensiktsmes-sig. Begge fylker må da være representert i styret, og lokalgruppen må værerepresentert i Lokalt fagråd i begge fylker.

8. RegnskapRegnskap føres for kalenderåret og godkjennes av revisor.

9. KontingentKontingent fastsettes av generalforsamlingen.

10. Medlemsinformasjon10 a: TidsskriftDet utgis 3 nummer av Hjerteposten pr år. NSF-LKSs styre ved redaktøren eransvarlig for innhold. Medlemmer i NSF-LKS får tidsskriftet fritt tilsendt i pos-ten.10 b: NettsiderNSF-LKS har egen nettside som ligger under NSF’s side. Den oppdateres jevnligav styrets nettansvarlig.

11. Vedtektsendringer Endring av disse vedtekter krever 2/3 flertall på generalforsamlingen.Vedtektsendringer trer i kraft fra generalforsamlingens slutt.

Styret kan vedta forslag til midlertidige endringer av vedtektene, med virkningfrem til førstkommende ordinære generalforsamling. For at vedtaket skal væregyldig, må minst 4 av styremedlemmene ha stemt for forslaget.

12. OppløsningFor å kunne oppløse landsgruppen kreves 3/4 flertall på to påfølgende gene-ralforsamlinger.

Landsgruppens økonomiske midler tilfaller NSF ved en eventuell oppløsning.De økonomiske midlene skal stå urørt i minst 5 år før NSF kan benytte dem tilegne formål.

Ellen Skogrand og Merete G. Nordstad

Utgangspunktet for denne artikkelen startet våren 2006da vi ble utfordret til å gjøre et litteratursøk om Kakeksiog Hjertesvikt, for så å presentere dette på det årligeHjertesviktforum i november. I utgangspunktet kjentesutfordringen noe stor da ingen av oss kunne noe omtemaet. Vi tok utfordringen da, og tar den på nytt nå davi igjen ble spurt om å publisere dette i Hjerteposten.

For å friske opp litt kunnskap kan vi starte med ådefinere noen begreper. Kort fortalt kan man si at hjer-tesvikt er når hjertets pumpeevne er redusert, og hjer-tet ikke kan dekke kroppens behov for oksygen fullt ut.Det kan være ulike bakenforliggende årsaker til dette.Mest vanlig er ischemisk hjertesykdom, hypertensjonog klaffefeil. Kronisk hjertesvikt er et komplekst synd-rom som affiserer mange organsystem. Kakeksi blirneste begrep og er for mange nokså ukjent. Kakeksi erbeskrevet tilbake for over 2000 år siden i Grekenland.

Kommer av kakos = dårlig og hexis = tilstandDet var Hippokrates som gav syndromet navnet

Cachexia. Han beskrev det slik:«…when flesh is consumed and becomes

water…shoulders, clavicle, chest and tights meltaway…the illness is fatal.»

Kakeksi er en alvorlig komplikasjon som alltid asso-sieres med dårlig prognose.

Selv om begrepet er beskrevet for veldig lenge siden,er det fremdeles en del uenighet omkring definisjonen.Vi har valgt å bruke Dr. Stefan Anker sin definisjon, dahan går igjen som hovedforfatter eller medforfatter avde fleste artikler som omhandler kakeksi. Han definererkakeksi som ufrivillig vekttap > 6% av normalvektsiste 6 måneder. Dette tross i at pasienten har appetittog spiser. Syndromet gjør at muskelmasse tapes på trossav høyt kalori og næringsinntak.

Hva skjer ved KakeksiDet foreligger en nedbrytning av vev gjennom en kata-bol og anabol ubalanse i organismen. Den kakektiskepasienten taper både muskelmasse, fett og benvev(osteoporose).

Epidemiologi og prognose ved kakeksiDet sies at et økende antall av befolkningen verden overfår hjertesvikt. Omtrent 15 % av alle hjertesviktpasien-ter vil utvikle kakeksi. Det er sett en mortalitet på 50 %

over 18 mnd hos hjertesviktpasienter som har kakeksi.SOLVD-studien viste at 35 % av pasientene hadde ervekttap på 7,5% over en periode på 3 år.

Ved kardial kakeksi er prognosen dårlig uavhengigav NYHA-klasse, alder, arbeidskapasitet og hjertefunk-sjon/EF.

Kakeksi er også kjent blant andre kroniske lidelsersom AIDS, reumatoid artritt, cancer avhengig av type,KOLS, thyreotoksikose, nyresvikt i sluttfase, levercirrho-se og også ved sepsis.

Det som kjennetegner alle de nevnte sykdomstil-standene, er at det settes i gang en hel del kompensa-sjonsmekanismer som er energikrevende, og som kanføre til en kakektisk tilstand.

Det at tap av muskelmasse gir redusert arbeidskapa-sitet og utholdenhet er logisk, men å forstå mekanis-mene som fører til tap av kroppsvev og muskelmasse,er ikke avklart og vanskelig å forstå.

Etiologi:Det er 3 kategorier som er tenkt ansvarlig for utvikling-en av kardial kakeksi1. malabsorbsjon og metabolsk dysfunksjon2. nedsatt matinntak3. tap av næring via urinveier og tarmer.

Det er imidlertid en del motargumenter om disse

Kakeksi og hjertesvikt

Ellen Skogrand (t.v.) og Merete G. Nordstad.

«Kakeksi er beskrevet tilbake for over 2000 år siden i Grekenland. Kommer av kakos = dårlig og hexis = tilstand»

19

Vi kan først beskrive hjertesviktens onde sirkel, hvorman har aktivering av ulike neurohormoner som bl.apåvirker fordeling av blodstrøm med økt perifer mot-stand, og væskeretensjon på grunn av aktivering avkompensasjonsmekanismer. Disse mekanismene kanforsterke den uheldige virkningen av lavt minuttvolum(muskelatrofi, leverskade og tarmfunksjonsforstyr-relser) Høyt nivå av stresshormoner og andre substan-ser kan virke toksisk på hjertet. Hjertesvikt i seg selvpåvirker til økt cytokinproduksjon som tidligere nevntogså gir høye nivåer av blant annet TNF-a.

TNF-a er en nøkkelmediator i utviklingen av kakek-si. I kardial kakeksi har TNF-a vist å være den sterkesteprediktor i graden av forutgående vekttap.

TNF-a virker inn på endotelceller, øker permeabilitetsom gir lekkasjer, nedsetter blodgjennomstrømingen oghemmer frigjøring av jern fra benmargen som gir opp-hav til anemi. TNF-a trigger også apoptose. Dette med-fører tap av muskelmasse og hjertemuskelmasse. Detburde være lett å forstå at det blir viktig å begrense ellerhemme en slik aktivering.

Andre mekanismer bak kakeksi og årsaker til redusert matinntak er flere:- Dårlig absorbsjon i tarm. Væskeutspilt tarm gir ikkeoptimalt næringsopptak. Obstipasjon. Økt permeabilitetgir tap av vann, albumin og næringsstoffer, og økt risikofor bakterieinntregning- Redusert leverfunksjon med leverstase kan gi bådekvalme og tidlig metthetsfølelse. Kan også gi endretmedikamentmetabolisme- Kvalme, en naturlig følge. Digitalisforgiftning, eventu-elt annen medikament-bivirkning- Dårlig matlyst kan ha flere årsaker. Endret smaks-sans og metallsmak kan skyldes ulike medikamenter.Ensomhet er heller ingen appetittvekker.

Sult og anorexi gir redusert matlyst, samt mistrivsel.Viktig å være klar over ulike aspekter rundt dette medmatlysten.- Tap av næringsstoffer gjennom urin og fordøyel-seskanal som blant annet elektrolytter, proteiner og fett.- Depresjon er og et vanlig fenomen hos mange hjer-tesviktpasienter. Dette kan skyldes både angst i fht syk-dommen, symtomer og usikkerhet for fremtiden. Oftekan nedsatt søvnkvalitet og isolasjon og redusert livs-kvalitet komme som følge av dette.- Smerter. Anginasmerter kan gi opphav til engstelse og kvalme og derav nedsatt appetitt. Det kan foreliggeandre smertetilstander og diffuse fordøyelsesplager.

Dette får naturlig nok konsekvenser som blant annetvekttap som igjen gir opphav til ulike komplikasjonersom blant annet nedsatt tilheling, anemi, dehydreringog økt sykelighet med tap av proteiner og malabsorb-sjon av fett.

Kraftløshet og økt tretthet ser man ofte veldig tidlig

hos kakektiske pasienter. Livskvaliteten er naturlig nokdårlig. Når man har sammenlignet ulike kroniske syk-domsgrupper med hverandre, har man sett at hjerte-sviktpasienter scorer dårligst på livskvalitet.

Økt mortalitet er godt dokumentert i flere studier.Man ser økt behov for hospitalisering og forlengedesykehusopphold, samt forlenget rehabiliteringsperiode.Dette gir økte samfunnsøkonomiske kostnader pågrunn av hyppige reinnleggelser.

På bakgrunn av disse alvorlige konsekvenser blir detviktig å kunne påvise kakeksi på et tidlig tidspunkt.Utfordringen ligger i hvordan vi kan gjøre dette.

Hvordan påvise kakeksi – vurdering av ernæringsstatus- Vekt, vekthistorie, BMI. Hva veide pasienten før syk-domsutbrudd, når startet vekttapet, over hvor lenge oghvor stort har vekttapet vært.

Vektendring i seg selv er unyansert og kun et grovtmål på energibalansen og skiller ikke mellom væske,fett og muskelmasse- Kartlegging av matvaner er viktig. Hva spiser pasi-enten, er det endringer og hvilke.- Blodprøver kan gi nyttig informasjon.

Forhøyede infeksjonsparametere samt anemi kan gien pekepinn på graden av inflammasjon og forekomstav kakeksi. Hemoglobin i fht anemi, albumin i fht ernæ-ringsstatus, samt urinsyre som har vist seg å være enpotent og uavhengig markør på dårlig prognose i for-hold til hjertesvikt.

Pasientens klinikk forøvrig som ødemer, pleuravæs-ke, ascites, atrofi og bleke slimhinner vil kunne si noeom pasientens totale kliniske tilstand.

Det har vært brukt ulike målemetoder, spesielt i stu-dier, for å kartlegge ulike pasientdata i forhold til kakek-si. Det har vært brukt Antropometriske undersøkelsersom måling av tricepshudfold og overarmsomkrets(muskelmasse). Andre er DEXA, en type røntgenabsorb-tiometri, sammen med MR for å se på hjertestruktur ogfysiologi. Dette er ressurskrevende og kostbare under-søkelser og benyttes sjelden i klinikken.

Et hjelpemiddel til å diagnostisere underernæring ogmed tanke på å planlegge en ernæringsintervensjon fin-nes på et screeningskjema SGA (the subjective globalassessment questionaire)

Hovedpunktene i SGA-skjemaet:- Vekthistorie- Matinntak- Symptomer- Fysisk kapasitet- Sykdom i relasjon til ernæringsbehov- Kliniske observasjoner

Hvordan forebygge og behandleSom kjent er underernæring en kjent komplikasjon sompåvirker både overlevelse og livskvalitet. Foreløpig er

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Hjerteposten nr 2 - 200718

påstandene, men ikke helt utelukket.Faktorer som spiller inn ved tap av kroppsmasse er

mange som interagerer i et komplekst system med1. økt neurohormonell aktivitet2. immunologiske abnormaliteter3. metabolsk ubalanse

Andre viktige patofysiologiske faktorer i utviklingenav kardial kakeksi er dårlig blodgjennomstrømning avmuskulaturen, forandring av muskelstruktur, fysisk inak-tivitet og vevsischemi samt hypoksi pga. nedsatt kardialoutput forårsaket av hjertets dysfunksjon.

Det at den neurohormonelle og immunologiske akti-viteten er økt ved hjertesvikt, vet vi. Spesielt godt kjen-ner vi til at RAAS (renin-angiotensin-aldosteron-syste-met) er aktivert. Men hva er forskjellen mellom hjerte-sviktpasienter som utvikler en metabolsk ubalanse ogkakeksi, og de som ikke gjør det. De to gruppene i segselv er sammenlignet, men det er også sett andre kro-niske lidelser hvor de utviker kakeksi. Hos de som harutviklet kakeksi, ser en økt aktivitet av cytokiner, spesi-elt TNF-a (tumornekrosefaktor-alfa), og også katekolami-ner.

Ved kakeksi er det en negativ metabolisme som manmener forårsakes av økt aktivering av katekolaminer ogøkt immunologisk aktivering som gir en økt forbren-ning også i hvile. En tror at noen er genetisk disponerttil å utvikle kakeksi med en gang de blir utsatt for kro-nisk sykdom (13)

(ref.artikkel nr13)

Neurohormonell aktiveringVed kardial kakeksi er det forhøyet neurohormonellaktivitet med stimulering av det sympatiske nervesy-stem, RAAS og natriuretiske peptider. I starten er akti-vering av disse systemene gunstig, men ikke på sikt. Øktsympatikusaktivering fører til økt noradrenalin og adre-nalin, som igjen fører til økt metabolisme generelt ogogså i hvile. Når denne aktiveringen pågår konstant, kandet føre til en kakektisk tilstand. Studier har vist at hospasienter med kardial kakeksi, er noradrenalin og adre-nalin konstant forhøyet mot nær normale verdier hoshjertesviktpasienter som ikke er kakektiske. I tillegg varnivået av aldosteron og renin i plasma forhøyet hoshjertesviktpasienter med kakeksi, tross behandling avACE-hemmere. Renin stimulerer produksjonen avstresshormoner som angiotensin II og noradrenalin. Deter blitt vist i dyremodeller at angiotensin II kan forårsa-ke anoreksi og vekttap ved å redusere insulin-likegrowth factor I (IGF-I), og kan også indusere apoptose(celledød) av myocytter. IGF-I er et anabolsk peptid somer med i oppbygging. IGF-I kan ved diabetes bedre blod-sukkerkontrollen. IGF-I hemmer frigjøring av veksthor-mon. Veksthormon er forhøyet ved kardial kakeksi. Detutvikles en resistens mot veksthormonet. Cortisol erogså forhøyet ved kardial kakeksi, og er også vurdert åvære del i en stressreaksjon.

(ref.artikkel nr 12 + 13)

Inflammasjonsaktivering Det er flere hypoteser til hva som er årsaken til inflam-masjonsaktivering1. Hjerte er i seg selv kilde til cytokiner, da sviktendemyokard er i stand til å produsere TNF-a.2. Hypoksi – hovedstimulus for økt produksjon av TNF-a3. Endotoksin – bakterier slipper igjennom ødematøstarm pga. økt permeabilitet. Bakteriell endotoksin ersterkeste kjente naturlige inflammasjonsstimuli.

Det er flere cytokiner som er med i utviklingen avkakeksi, men en har kommet fram til at TNF-a har ennøkkelrolle i utviklingen av denne tilstanden.

Ved hjertesvikt fører økt nivå av TNF-a til redusertperifer blodgjennomstrømning, apoptose (celledød) ogredusert muskelmasse.

Inflammasjon så vel som akutt vevsskade, fører til enakuttfase-reaksjon. Interleukin-6 (IL-6) er et av de medi-ene som gir signaler om at det skal settes i gang en slikreaksjon. I hovedtrekk krever en akuttfase-reaksjon til-gang til essensielle aminosyrer som brytes ned fra krop-pens proteiner. Siden skjellettmuskulaturen inneholdernesten halvparten av kroppens proteiner, blir den spe-sielt berørt.

Kronisk inflammasjon spiller en stor rolle i utvik-lingen av kakeksi.

Den kroniske inflammasjonsprosessen gir også lettøkte verdier av CRP og SR, men viktig å utelukke annenmalign sykdom.

(ref. artikkel nr 13)

Begrepsavklaring:Cytokin er et polypeptid, sendt ut primært av makro-fager, T-lymfocytter og andre celler i immunforsvaret.Det er et intercellulært signalmolekyl. Eksempel påcytokiner er TNF-a og interleukiner.

Endotoksin er et toksin som finnes i bakteriekrop-pen som er årsak til feber og sjokk. Endotoksin økerkapillærpermeabiliteten.

(Norsk medisinsk ordbok Det Norske Samlaget,Audun Øyri)



Sirkeldiagrammet illustrerer denne onde sirkelen somoppstår i en slik prosess.

21

Vi har og dokumentert via det Nasjonale Hjertesvikt-registret kunnet se at pasientens livskvalitet er bedretetter oppfølging på Hjertesviktpoliklinikk.

Kasuistikk:Mann, 60 år, 1,86 m høy, har ingen utgangsvekt, menbeskrives som lett overvektig mann ved innleggelsehøsten 2005. Bor alene i 5. etasje uten heis. Har ingenomgangskrets. Uføretrygdet

Tidligere sykehistorie:Nylig innlagt med nedsatt allmenntilstand, takykardi ogforhøyede leverprøver. Gastroskopi viste erosjoner.Ecco cor viste gjennomgått FVI, MI grad III, TI grad IIIog EF 20 %, tidligere stort alkoholforbruk.

Første konsultasjon på hjertesviktpoliklinikken:Massive ødemer, ascites med stuvningslever og pleurav-eske. Vekt: 96,6 kg. Kommer i rullestol da han ikke kla-rer å gå. Holdt sengen hjemme siste tid. Innlegges foravvanning 21 liter. Veier 75,3 kg ved utskrivelse.

Medikamenter:Carvedilol titreres fra 6,5 mg til 18,75 mg, Ramipril 5mg x 2, Bumetanid 1 mg x 2, Simvastatin 20 mg

Pasienten spiser en periode minimalt pga kvalme.Mener selv årsaken er Bumetanid, og autoseponererdenne. Øker i vekt og får pleuravæske påny. Kommerinn til gjentatte pleuratappinger. Det kommer fram athan plages med tørrhoste, og det gjøres et bytte fra ACE-hemmer til Angiotensin-2-blokker. Viser betydelig bed-ring på hoste og kvalme samt bedring av compliance.Går ned til 69,5 kg og holder seg der. Forteller han nåspiser i mengder uten å legge på seg.

Ved konsultasjon 2 mnd etter; sviktmessig kompen-sert, bedret funksjonsnivå betraktelig fra å være nær-mest sengeliggende til å gå 5 etasjer uten problem samtdaglige gåturer. Er bevisst på å trene. Spiser godt. Veiernå 72 kg. Fortsatt vektøkning frem til konsultasjon 4mnd etter hvor han veier 80,4 kg.

Konklusjon:Vi spør oss om dette kan ha vært starten til en kakektisktilstand, da han en periode tross godt matinntak haddetendens til fortsatt vektnedgang. Men etter å ha satt innog opptitrert riktige medisiner, fikk man opphevet denvidere utviklingen. Dette i tillegg til at han optimaliser-te næringsinntaket og var bevisst i fht mobilisering ogtrening.

Litteraturreferanser: 1. Fat malabsorption in elderly patient with cardiac cachexia Age & aging, 1996D. King, M.L Smith, T.J. Chapman, et al

2. Talidomid fiasko eller success? K.P. Dalhoff, H. Enghusen Poulsen

3. Cardiac cachexia and heartfailure Webmed.com/health

4. Cardiac cachexia A Syndrome With Impaired Survival and Immune andNeuroendocrine Activation Stefan D. Anker, MD, PLD, Andrew j. s. Coats, DMChest 1999; 115: 836-847

5. Muscle wasting in cardiac cachexia S. Strassburg, J. Springer, S.D. AnkerElsevier. The international Journal of Biochemistry & Cell Biology 37(2005);1938-1947

6. Cachexia and Cardiology S.D. Anker Cirkulation 2006; 153-154

7. First cachexia symposium, Berlin. Germany des. 2000 Meeting reportEsevier, European Journal of Heart Failure 3 (2000) 751-754

8. Cachexia: time to receive more attention.Elsevier. International Journal of Cardiology 85 (2002) 5-6

9. Prognostic importance of weight loss in chronic heart failure and the effect oftreatment with angiotensin-converting- enzyme inhibitors; an observational studyS.D. Anker, A Negassa, A.J.S. Coats, et alThe Lancet. Vol 361, March 29, 2003;1077-1083

10. The syndrome of cardiac cachexia S.D. Anker, R. SharmaElsevier. Intern Journal of Cardiology 85 (2002) 51-66

11. The impact of cachexia on cardiorespiratory reflex control in chronic heartfailure P. Ponikowski, M.Piepoli, T.P. Chua et.al European Heart Journal (1999) 20, 1667-167512. Cachexia; a therapeutic approach beyond cytokine antagonishS. von Haeling, S. Genth-Zotz, S.D. Anker, H.D. VolkElsevier. Intern Journal of Cardiology 85 (2002) 173-183

13. Cardaic Cachexia: Pathophysiology and Clinical ImplicationsWolfram Steinborn and Stefan D. Anker

14. Prognosis and therapy approaches of cardial cachexiaCurr.Opin cardiology 21; 229-233 (2006)

15. Nutritional status of patients with advanced cancer; the value of using thesubjective global assessment of nutritional status as a screening toolPalliative Medicine 2002; 16: 33-42

16. Ernæring og væskebehandling til pasienter med ikke-kurabel kreftsykdom.T. Nordøy, L. Thoresen, A. LyrikstadTidsskrift Norske Legeforening 2006; 126: 624-627



det ingen standardisert behandling av kardial kakeksi.Man har ikke helt avklart alle mekansimene bak, mendet foregår en del forskning på feltet, så får vi håpe ikkedet går for lang tid før man får etablert en behandlings-praksis. Men, desto tidligere man får påvist kakeksi ogkommer i gang med substitusjon, jo mer sannsynlig åkunne påvirke og om mulig oppheve kakeksien.

Enkelte forskere hevder til og med at det er mulig åhindre, til og med å behandle kardial kakeksi. I mellom-tiden må vi i hvert fall bruke det vi kan (og har lært).

1. Optimal medikamentell hjertesvikt-behandling er viktigACE-hemmere har vist seg å ha gunstig effekt påneurohormoner og endotelfunksjon. Forebygger vevs-skade og apoptose i musklatur, og har en cellemodule-rende effekt. Studier viser redusert sykelighet, symtom-forbedring og økt overlevelse.Betablokkere har vist gunstig effekt med tanke påforebygging av kakeksi. Studier med Metoprolol ogCarvedilol har vist signifikant vektøkning.Diuretika har vist å reversere konsentrasjonen avendotoxin når pasienten er dekompansert med øde-mer.Angiotensin-2 (ikke hemmere) har vist å induserekakeksi sekundært til økt muskelproteolyse (nedbryt-ning), så man antar at Angiotensin 2-hemmere vil virkemotsatt, altså å forebygge kakeksi.Digitoxin og Aldosteronhemmere hører med i hjer-tesviktbehandling, men har foreløpig ikke vist noeneffekt i forhold til kakeksi.Allopurinol redusere urinsyre som i seg selv er enpotent markør for dårlig prognose. Allopurinol har ogsåvist å ha gunstig effekt på endotelfunksjon og blod-gjennomstrømning.

2. Fysisk aktivitetFysisk aktivitet er nå godt dokumentert med positiveeffekter på både blodgjennomstrømning, forbedring avsurstoffopptak og økt kapasitet. Man motvirker muske-latrofi og ser reduksjon av inflammasjon. Studier harvist at opptil 68% av kroniske hjertesviktpasienter harmuskelfiberatrofi som både henger sammen med redu-sert treningskapasitet og endret muskelmetabolisme.Muskelmetabolismen reverseres ved økt energiomset-ning i mitokondriene.

Fysisk aktivitet reduserer også grad av uro og depre-sjon. Andre positive effekter som bedret søvnkvalitet ogfordøyelse har vært rapportert, redusert risiko for blod-plateaggregering, bremser åreforkalkning, reduserer risi-ko for rytmeforstyrrelser, listen kan bli lang…

3. Riktig ernæringTilstrekkelig ernæring er avgjørende for at pasientenskal kunne bevare kroppsmasse og funksjoner. Man børtilstrebe et riktig sammensatt kosthold som både skalvære rikt på proteiner og energi. Små, og hyppige mål-

tider er å anbefale. Ofte bør man bruke ernæringstil-skudd og Calogen. Også vitaminer, mineraler, antioksy-danter og Omega-3 har vist seg nyttig.

Vitamin C+E har vist å dempe den høye produksjonav frie radikaler. Det samme gjelder for antioksydanterved å hemme disse frie radikaler som stimuleres avvevshypoxi og ischemi på grunn av hjertesvikt. Omega-3 har en antiinflammatorisk effekt (cytokiner) og påvir-ker tarmveggen i forbindelse med permeabilitet, van-skeliggjør bakterieinntrengning. Det har og vært vist atOmega-3 har redusert TNF-a nivåer.

4. Nye medikamenter- Appetitt stimulerende. Ghrelin, hemmer apoptose,bedrer ventrikkelfunksjon (EF) og øker kroppsvekt.Man har tro på at dette kan bli en lovende behandling ifremtiden.- Anabole steroider, veksthormoner. Bygger muskel-masse, øker treningskapasitet, øker appetitt, bedrerfunksjonsstatus, gunstig effekt på prostaglandinsynte-sen og hemmer cytokinfrigjøring. Ufullstendig doku-mentert foreløpig, og har uheldig virkning på nyrevevog prostatahyperplasi.- Thalidomid. Hemmer TNF-a, påvist gunstig effekt påhjertefunksjon med bedring av EF. Foreløpig ikke på-vist livsforlengende. Motvirker kakeksi? Det er gjortmange studier som viser at Thalidomid har en plass ibehandlingen av inflammasjonssykdommer karakteri-sert av høyt og uhensiktsmessig TNF-a nivå. Foreløpigikke fullstendig utprøvd og dokumentert.- TNF antagonister. Har vist symptomforbedring ogøkt livskvalitet- Melatonin. Reduserer cytokinnivå og dermed påvir-ker kakeksiprosessen.- Remicade. Dempning av inflammasjonsmarkører.Mest kjent i behandling av RA og Mb.Crohn

5. Hjertesviktpoliklinikker- Optimalisert hjertesviktbehandling; med tett oppføl-ging- Omsorg og god pleie; fange opp endringer tidlig- Tilrettelegge kostplan, ernæringssubstitusjon- Depresjonsprofylakse - Bedret livskvalitet

Det å kunne tilby denne pasientgruppen oppfølgingpå Hjertesviktpoliklinikker vil være av vesentlig betyd-ning for å tidlig kunne fange opp en begynnende kakek-tisk tilstand. Vi vet at pasientene har et helt arsenal avmedikamenter og eventuelle bivirkninger bør kunnegjøre at vi foretar noen endringer. Ikke minst blir detteviktig i fht å oppnå god medikamentcompliance.Laboratoriekontroller vil også kunne avsløre endringerpå et tidlig tidspunkt.

Ved å gi pasienten kunnskap om egen sykdom somgir mer kontroll over eget liv, får den enkelte en mertrygghet som kan virke forebyggende mot depresjon.



2322



Katherine Notvik (tekst) og Bård Ek (foto)

Kampanjen oppfordrer kvinner til å kjem-pe for mer forskning på kvinnehjertet,skaffe seg informasjon om kvinner og hjer-tesykdom, sjekke sine tall og kle seg i rødt.

Bevisstgjøring og forebyggingIdeen som opprinnelig kommer fra USA,heter «Go red for women» og gjennomføres nåi 33 land, blant annet i Sverige og Danmark. LHL har fåttlisens til å gjennomføre kampanjen i Norge.

– LHL kan ikke akseptere at kvinner behandles dårli-gere enn menn fordi helsevesenet og kvinner selvmangler kunnskap. Vi ønsker å bevisstgjøre kvinnene påhva de kan gjøre for å forebygge hjertesykdom.Kampanjen setter fokus på forebygging og informasjonog skal samle inn penger til forskning på kvinnehjertet,forteller Finn Grønseth (bildet), generalsekretær i LHL.

Manglende kunnskap og forskningHjerteinfarkt oppfattes både i befolkningen og hos hel-sepersonell som en sykdom som først og fremst ram-mer middelaldrende menn.

– Dette er ikke tilfellet. Den typiske hjertepasienten

i dag er en eldre kvinne. Både diagnostikk ogbehandling er imidlertid utviklet med kunnskap om

hjertesykdom hos menn og er ikke tilpasset kvinnersbiologi og symptombilde. Vi får stadig bedre doku-

mentasjon på at hjertene hos kvinner og menn er for-skjellige, at symptomene er forskjellige og at dermedbåde diagnostikk og hjertebehandling for kvinner måvære annerledes enn hos menn, sier Grønseth.

DiskrimineresFlere internasjonale og nasjonale undersøkelser viser atkunnskapsmangel om hjerte- og karsykdommer hoskvinner får følger.

– Kvinner med disse sykdommene diskrimineres.Kvinner får dårligere oppfølging og må vente lengerenn menn på ambulanse, viser skandinaviske undersø-kelser. Dette fører til at kvinner har dobbelt så høy ri-siko som menn for død eller nytt hjerteinfarkt innen ettår. Unge kvinner har dårligst prognose fordi sykdom-men da er mest alvorlig og de har problemer med å blitatt på alvor. Mye av dette skyldes at all forskning ergjort på mannehjerte. Nå vil vi gjør noe med dette, for-teller prosjektleder Kristin Palmesen Solvang.

Hjerterdamer – Go Red! Du har kanskje lagt merke til fokusetsom har vært på kvinner og hjertesykdom den siste tiden?

LHLs store helsekampanje «Hjerterdamer – GoRed» er i gang.

For å bli Hjerterdame melder du deg på kampanjenett-siden www.hjerterdamer.no.

Kjente Hjerterdamer: – Flere kjente kvinner erHjerterdamer, blant annet Sylvia Brustad, ShabanaReman og Elisabeth Andreassen. Du kan også støttekampanjen ved å bli med på våre arrangementer ogkonkurranser som du kan lese om på nettsidene, under-streker prosjektleder Kristin Palmesen Solvang.Vil sjekke damer: LHL har en rekke arrangementerover hele landet for å skape oppmerksomhet om kam-

panjen. De 5 LHL-bussene har lagt ut på turne for å«sjekke damer».

– Vi tilbyr kvinner å få sjekket blodtrykket, blodsuk-keret og kolesterolnivået. Vi har utstyr og sykepleiere iLHL-bussene til å gjøre dette. Bussen besøker 13 stederi landet, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør i løpet avkampanjeperioden, som varer fra 21. mai til 9. juni. Sjekknettsiden for å finne ut når LHL-bussen er nær deg. I til-legg til lokale arrangementer av ulik art, skal vi også haet moteshow i Oslo, verdensrekordforsøk og en kle degi rødt dag, opplyser Palmesen Solvang.

Go Red – arrangementer: 7. juni: Go Red–aften på Latter i Oslo. En kveld fylt med kulturelt og faglig påfyll, samt moteshow med røde kjoler spesial-designet av «Designerspirene». Forestillingen starter klokken19:30. Billetter kjøpes på www.billettservice.no 9. juni: Verdensrekordforsøk. Vi forsøker å sette ver-densrekord i å danne verdens største hjerte – en Guinnessrekord. Til dette trenger vi 4000 personer som danner hjerteformasjon på Slottsplassen i Oslo. De somkommer får utdelt en rød «regnponcho». Forsøket starter klokken 13:00. Ta med deg alle du kjenner og gjør dette til en lørdag utenom det vanlige.9. juni: Alle Hjerterdamer i hele Norge oppfordres til å kle seg i rødt.

Go red – konkurranser: «Årets hjerterdame» «Fem i hjerter» «Go Red – bedriften 2007». Les mer på www.hjerterdamer.no

Du bør bli en Hjerterdame hvis: • Du har et sterkt engasjement for at kvinner likestilles menn når det gjelder hjerte- og karsykdommer • Du lover å minne deg selv og andre på å bli bedre kjent med egen kropp ved å måle blodtrykket, kolesterol, midjemål og kjenne faresymptomene. Husk:«Hjerterdamer – liker å bli sjekket» • Du tar oppfordringen om å kle deg i rødt den 9.juni. • Du kjøper og går med kampanjens kjolenål

Bli med! – Jeg oppfordrer alle kvinner og helsepersonell til å delta med stort engasjement i kampanjen. Bli Hjerterdame, støtt kampanjen, vær med på de røde aktivitetene og

trekk med deg alle du kjenner, oppfordrer Finn Grønseth, generalsekretær i LHL.

«Fra vogge til anker – med nye tanker»

Stemningsrapport fra årets NSF-LKS kongress i Stavanger 19. – 21. april

Kongressen ble åpnet torsdag morgen med kultureltinnslag av Kolbjørn Falkeid som leste tre dikt fra egensamling. Leder i NSF-LKS, Marit Mørkved Larsen,ønsket alle kongressdeltakere varmt velkommen. Sågikk turen til ordførerer Leif Johan Seveland, somengasjert og informativt ønsket oss velkommen tilStavanger, oljehovedstaden og Norges fjerde største bysom har mye å vise frem og er valgt til Europas kul-turhovedstad i 2008.

Dagens første foredrag med en opplagt og enga-sjert Kristian Lexow var om «AHLR – nytter det?». TorOle Klemsdal fulgte opp med et nyttig og interessantforedrag om «Fra røyk og kolesterol til vekt og diabe-tes; den nye koronarpasienten». Andre emner var:«Major ongoing trials of Drugs and Devices» ved loka-le Kenneth Dickstein og «Hjertesviktpasienter og sam-arbeid mellom første- og andrelinjetjenesten» ved KariKorneliussen.

På ettermiddagen ble det kjørt to parallelle sesjo-ner. To grupper à 40 stykker fikk omvisning på SAFER(Stavanger Acute Medicine Foundation for Educationand Research) sitt simuleringssenter. Det er et flottnytt øvings- og læringssenter hvor grupper av helsear-beidere og andre kan lære og praktisere ferdigheter påbest mulig måte i en simulert, men tilnærmet lik prak-sissituasjon. Senteret driver også med forskning ogutvikling av kurstilbud. Det var interessant å se hvilke

muligheter det er til å trene på alleakuttsituasjoner på SAFER. Og ikkeminst hvilke muligheter teknologiengir til å evaluere det som blir gjort i deulike situasjonene.

Resten hadde mulighet til å følgemed Carina Alm som instruktør påFriskis & Svettis trim. Nær 20 delta-gere fant veien til treningstøy og jog-gesko for et aktivt avbrekk til kongres-sen. Flere av dem som deltok ønsketmuligheten til trening flere dager!

Dagen ble avsluttet med «Bli kjentkveld» på De Røde Sjøhus.

Årets NSF-LKS kongress ble avholdt i Stavanger under tittelen: «Fra vogge til anker – med nye tan-ker». Med rekordoppslutning på nær 300 deltakere fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, lå alttil rette for noen innholdsrike dager både faglig og sosialt. Vi opplevde alle fire årstider under ettdøgn, og rammen var satt for fascinerende opplevelser.

Konsentrerte kongressdeltakere.

Håkon Myrseth på omvisning på SAFER.

Hjertetrim for sykepleiere.

2524

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiereNSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere


Torsdagskvelden var som vanlig avsatt til Bli-kjent-kveld på De Røde Sjøhus, et veldig hyggelig lokale ipasse gangavstand fra hotellet. Lokalgruppen i Roga-land, med Hanna Tollaas i spissen, sto for et glimrendearrangement. Ledaal vokalgruppe underholdt oss medvakker sang. Før maten hadde leder i lokalgruppen,Ellen Hokholt et innlegg rettet til alle engler i salen.Med god mat og drikke gikk praten livlig resten avkvelden og vi ble kjent med enda flere hyggelige kol-leger. Ove Nordstokke, intensivsykepleier, holdt da-menes tale ledsaget av noen grove vitser som dessver-re allerede er glemt. Litt diskriminerende kanskje, med

tanke på at det var flere mannlige sykepleiere tilstede. Denne kveld ble en flott oppstart på resten avkongressen.

For lokalgruppen i RogalandMarianne Jørgensen og Unni M. Edland

Fredagen var satt av til frie foredrag. I alt ni syke-pleiere holdt sine innlegg over ulike tema. Frie fore-drag er blitt en sentral og viktig del av vår kongress.Det er til stor inspirasjon for kollegiet å oppleve hvordyktig sykepleiere er i å legge fram sine foredrag.Temaene viser også hvor stor bredde av kardiologisksykepleie som studeres og utforskes: røyk, atrieflim-mer, HLR, informasjon til hjerteinfarktpasienter, infor-masjon til kvinner med peri-/postpartum cardiomyo-pati, enkel ekkokardiografi – en ny sykepleieoppgave,LVAD som bro til hjertetransplantasjon.

Etter frie foredrag, avholdt NSF-LKS generalforsam-ling (GF). Det ble foretatt noen vedtektsendringer ogholdt valg. Det finnes nå videreutdanninger for kardi-ologiske sykepleiere i Bergen, Akershus og Tromsø.Flere utdanninger er også under planlegging. Styretønsker derfor å nedsette et utdanningsvalg som skaljobbe for å få en nasjonal rammeplan for spesialutdan-ning i fagområdet kardiologisk sykepleie. Dette blevedtatt. Generalforsamlingen gikk uten de store kon-troverser og ble på en effektiv og velorganisert måteunder ledelse av Marit Hellesvik, avviklet på litt overen time. Vi ønsker å oppfordre alle medlemmer til åmelde seg på GF. Dette er en flott måte å bli kjent medegen faggruppe, organisasjonen vår og hva vi skal pri-oritere fremover.

Fredag kveld var forelesningsalen på Hotel Clariongjort om til festsal og festmiddag. Festkledde del-takere koste seg med god mat, taler og utdelingeranført av den meget dyktige og morsomme toastmas-teren, Jo Inge Norum fra Levanger. Han vartet opp med trylling og andre humoristiske innslag.

Medlem i valgkomiteen, Anne Grete Vågen presen-terte det nye styret, eller skuta som hun kalte det, ogønsket skipper Marit lykke til med å styre skuta videre.

Leder Marit Mørkved Larsen takket Toril Lioddenog Marianne Sætrang Holm som gikk ut av styret forstort engasjement og flott innsats. Maten ble takket forav Laila Flohr fra Diakonhjemmet på en lattervek-kende og svært innlevelsesrik måte, krydret med fro-dige og pikante replikker.

Lørdagen startet med et meget interessant fore-drag: «Sekundær prevensjon – livslang medikamentellbe-handling» av herrene Frank Brosstad og Jan ErikOtterstad. De tok for seg hvem og hvor lenge en børbruke statiner, betablokkere, antitrombotiske midlerog ACE-hemmere. Skal alle infarktpasienter stå på det-te for resten av livet, selv om studiene som har gitt oss disse retningslinjene er basert på en annen typeinfarktpasient enn vi ser i dag? Torstein Hole fra Ålesund holdt et flott foredrag om palliativ behandlingved kronisk hjertesvikt. Dette ble etterfulgt av kar-diologisk sykepleier Anne Grete Vågen med foredra-get: «Spør spesialisten! Hjartepasienten som ressurs».Cathrine Lorentzen fortalte om intervensjonen somble brukt i MORO-prosjektet hvor man med små mid-ler klarte å forandre risikoprofilen i en hel bydel iOslo. Siste foredrag var: «Kunst og emosjonell intel-ligens» ved Bjørn Erik Kirkeberg. Og hvilket avslut-ningsforedrag det ble! Her ble vi alle oppfordret til å være åpne for hverandres forskjellige personlighets-typer. Ikke alle kan være tenkere, driftere eller kreati-ve, men vi trenger de fleste typer i en avdeling eller forå få til et godt samarbeid. Bli flinkere til å se og ta i bruk hverandres fortrinn i stedet for mangler.

Avlutningsvis presenterte lokalgruppa i Tromsarrangørbyen for neste års kongress i 2008 og mar-kering av NSF-LKS 15-års jubileum, Tromsø 17-19.april. Vi håper den årlige kongressen vil fortsette sinflotte oppslutning og utvikling og gleder oss til nyespennende foredrag, sosialt fellesskap og nettverks-bygging! Vel møtt i Tromsø.

NSF- LKS vil takke alle utstillere for godt samar-beid. Det ble registrert stor aktivitet og besøk i allepauser under kongressen: Astra Zenica AS, DiacorAS, FFHB, GE Healthcare AS, NRR, Orion Pharma,Pfizer AS, PolarMed AS, Scan-Med AS Norway, St. JudeMedical, VingMed AS.

«Fra vogge til anker – med nye tanker» «Fra vogge til anker – med nye tanker»

Marianne Helseth, kardiologisk overvåkningsenhet Feiringklinikken, student videreutdanning i kardiologisk sykepleie, Høgskolen i Akershus.

– Hvordan opplevde du kongressen?– Veldig bra, stort sett gode og aktuelle foredrag, selv om noe gjentas. Jegopplever det veldig positivt at også leger er opptatt av det palliative perspekti-vet ved hjertesvikt, selv om dette ikke er så «målbart» og kanskje ikke fulltså «prestisjefylt» som andre sider av kardiologien.

– Hva syns du er spesielt viktig med den årlige kongressen?– Det er viktig å få ny informasjon og orientering om trender og utvikling ifagområdet vårt. Det stimulerer oss til å opprettholde et aktivt fagmiljø når vikommer tilbake på jobb. Sosialt er det også viktig å få nok tid til å bli bedrekjent med kollegaer og byen du er i. Det gir gode impulser. For neste års kon-gress håper jeg på temaer innen det akutte behandlingsperspektivet, smerte-behandling og hvordan respirasjonssystemet og lungene påvirkes ved ulike for-mer ved hjertesykdom.

Elisabeth Fossum, (bildet) thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet

– Hva syns du om kongressen?– Det er en bra kongressmed variert innhold. Ikkealt er like aktuelt i forholdtil min arbeidshverdag,men likevel kjekt ogengasjerende å høre hvasom foregår rundtomkring. Dessuten er detfint å treffe nye folk ogekstra kjekt å treffe igjentidligere kolleger.

Guri Gundersen

Laila Flohr takket for maten med innlevelse.

Stemningsrapport fra Bli kjent-kvelden 19. april

Intervju med kongressdeltakere:

Hyggelig stemning med god mat og drikke på De RødeSjøhus.

Ove Nordstokke holdt tale for damene, her

representert ved Hanna Tollaas fra lokalgrup-

pen i Rogaland.

Øivind Kristensen, Eli Grut og MaritMørkved Larsen.

2726



Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefon-tilbud for hjertesyke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom.

Nasjonalforeningens Hjertelinje er ikke en medisinsk eller diagnostisk tjeneste, og kan derfor ikke erstatte besøk hos lege.

Hjertelinjen formidler også Nasjonalforeningens ti hjertebrosjyrer om ulike temaer knyttet til hjerte- og karsykdommer.

Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med taushetsplikt. De svarer på spørsmål om kosthold, trening, mentale reaksjoner og samliv i forbindelse med hjerte- og karsykdom.

Telefontjenesten er gratis, innringer betaler bare vanlig lokaltakst.

Hjertelinjen er åpen man-fre 10.00 - 14.00.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som arbeider for å bedre folkehelsen gjennom forskning, opp-lysning og praktiske tiltak. Nasjonalforeningens hjerteforskning og forebyggende arbeid fi nansieres av innsamlede midler, uten statstøtte.


2928 Hjerteposten nr 2 - 2007 Hjerteposten nr 2 - 2007

0

10

30

20

40

50

Kost 5% Kost 5% Kost 5%

Becel pro.activ10%

Becel pro.activ10%

Statiner 29,1%*

MARGARIN MED PLANTESTEROLER

– FOR LAVERE KOLESTEROL!

Becel pro.activ med plantesteroler senker kolesterolet– i tillegg til effekten av kostforandringer og statiner.

Becel pro.activ er en margarin tilsatt plante-steroler som senker kolesterolet. En rekke vitenska-pelige studier kan dokumentere denne eff ekten.

Publiserte studier viser at et inntak på ca 20-25 gram Becel pro.activ om dagen, kombinert med en sunn kost (lav andel mettet fett samt rikelig med frukt og grønnsaker), senker total-kolesterolet og LDL-kolesterolet.

Becel pro.activ med plantesteroler reduserer opptaket av kolesterol fra tarmen. Den kolesterol-

senkende eff ekten er vist i mer enn 30 studier. Becel pro.activ var den første matvaren som ble godkjent i henhold til EU’s forordning om nye matvarer, Novel Foods. I september 2005 bleBecel pro.activ godkjent av Mattilsynet i Norge.

Å skifte til Becel pro.activ er en enkel forandring å gjennomføre for dine pasienter og en vane som er enkel å beholde.

Becel pro.activ fungerer uavhengig av, men også i kombinasjon med statiner og fi brater.

Becel pro.activ kan ut fra et ernæringssynspunkt være mindre heldig for visse personer (gravide og ammender kvinner, samt barn under 5 år).

For mer informasjon les på pakningen, og besøk gjerne våre nettsider www.proactivescience.com eller www.becel.no.

% se

nking

av LD

L-kole

stero

l

* 10 mg Simvasatatin med gjennomsnittlig senking av LDL-kolesterolet med 29,1 %. MacLaine GDH et al. A cost- eff ectiveness model of alternative statins to achive target LDL-cholesterol levels. Int J Clin Prac 2001;55(4):243-249.

(1) Hendriks HFJ, Westrate JA, van Vliet T and Meijer GW. Spreads enriched with three diff erent levels of vegetable oil sterols and the degree of cholesterol lowering in normocholesterolaemic and mildly hypercholesterolaemic subjects. Eur. J. Clin. Nutr. 1999; 53: 319-327.(2) Jones PJH, Raeini-Sarjaz M, Ntanios FY, Vanstone CA, Feng JY and Parsons WE. Modulation of plasma lipid levels and cholesterol kinetics by phytosterol versus phytostanol esters. J Lipid Res 2000; 41: 697-705.(3) Neil HAW, Meijer GW & Roe L. Randomised, controlled trial of use by hypercholesterolaemic of a vegetable oil sterol-enriched fat spread. Atherosclerosis 2001; 156: 329-337.(4) Nigon F et al. Plant sterol-enriched margarine lowers plasma LDL in hyperlipidemic subjects with low cholesterol intake: eff ect of fi brate treatment. Clin Chem Lab Med 2001; 39 (7):634-640.


Ann Kristin Sandsbakk Austarheim,Master i sykepleievitenskap, generell intensiv avdeling, A-husRedaksjonelt bearbeidet av Heidi Lunde ElstadSøkeord: women, cardiac rehabilitation, nursing, heart disea-se, information and lifestyle changes.

Internasjonal forskning viser at kvinner vinner mest påå delta i hjerterehabilitering relatert til økt velvære oglivskvalitet, redusert behov for røyking, positiv innvirk-ning på blodlipider, reduksjon av stress og tidlig død(22). Til tross for dette viser tall i Norge at 79 % mennmot kun 21 % kvinner deltar i hjerterehabiliteringspro-gram (25). Hvorfor er det slik?

BetydningDet er allmenn enighet om at rehabilitering er nødven-dig for gjenvinning av kroppsfunksjoner, bedret livsstil,tilbakeføring til arbeid og for å hindre reinnleggelser isykehus etter hjerteinfarkt. Hjerterehabilitering gir øktarbeidskapasitet, bedret livskvalitet og er prognostisklike viktig som medikamentell behandling for mangepasienter som har gjennomgått hjerteoperasjon (23).Essensen i rehabiliteringsprogram er kortvarig immobi-lisering, god og fyldig informasjon og oppstart av lyst-betont fysisk aktivitet så raskt som mulig etter en syk-domsepisode (17). Tidligere forskning viser at hjertere-habilitering er et gode og kan redusere dødelighetenmed 25 % et år etter et hjerteinfarkt (16).

Syke kvinnehjerter trenger rehabilitering!

- en intervjustudie om hva som påvirker hjertesyke kvinner til å delta i hjerterehabilitering

31

lidelsene sine som «mystiske» (psykiatrisering). I andretilfeller beskriver kvinner sine symptomer og lidelser påen måte som ikke lar seg måle med tradisjonelle medi-sinske metoder der legene «biologiserer» symptomenederes (10). Det har ingen hensikt å fordele «skyld» idette; at kvinner forteller om sine liv og lidelser på «feil»måte eller at behandlingspersonalet tolker historiene«galt». Hovedutfordringen er at budskapet kommunise-res på en måte som fungerer for begge parter (10). Somhelsepersonell bør vi her være klar over at det kan værevanskelig å få kvinner til å presentere sin fulle situasjon.Ofte må det spørres mye og detaljert, med bakgrunn ien tillitsrelasjon. Med andre ord må helsepersonell til-egne seg mer kunnskap om kvinners livsvilkår for å for-stå mer av kvinners helse.

Hjertesyke kvinners behovFor noen kommer beskjeden om hjerteproblemer somet sjokk, fordi mange forbinder hjertet med selve eksis-tensen, det å leve (1). Når kvinner først blir rammet avhjerterinfarkt, fungerer de ofte psykisk og sosialt dårli-gere enn menn, de opplever mer stress og begrens-ninger i dagliglivets aktiviteter. Dette gjør det spesieltviktig å oppmuntre kvinner til å delta i program for hjer-terehabilitering, og til å støtte dem til å fortsette å trenei hverdagen (8). Rutiner i praksis viser også at en delkvinner som får tilbud om hjerterehabilitering, takkernei. Dette kan tilskrives at kvinner er i en slik følelses-messig tilstand, at de har vanskelig for å slutte seg til ettradisjonelt rehabiliteringsprogram som er sterkt foku-sert på røykekutt, trening og kosthold. Røyk og mat erformer for trøst og støtte som kan være vanskelig å mot-stå, ettersom kvinner er mer utsatt for å bli deprimerte,noe som kan være med på å gjøre hele rehabiliterings-prosessen mer krevende for kvinner (8). Annen forsk-ning påpeker at kvinner har vanskelig for å delta i blan-dede rehabiliteringsgrupper, og da spesielt i store grup-per med yngre menn (12).

Det er dokumentert at kvinner har et mer komplekstsykdomsbilde enn menn. Hjertesyke kvinner har blantannet på grunn av gjennomsnittlig høyere alder, ogsåandre tilleggssykdommer som kan gjøre dem sykere ogmedføre at de kommer senere til behandling. I tilleggbruker kvinner mer medisiner, komplikasjoner og mor-talitet etter operative inngrep er ofte større (15, 18).

Hvorfor er det ikke en selvfølge at alle hjerte-syke blir henvist til rehabilitering? Kartlegging av flere hjerterehabiliteringssentre i Norgegjennom telefonintervju/samtaler, viste at det nærmester en «tilfeldighet» hvem som blir henvist til hjertereha-bilitering og ikke. Noen spør fastlegen om å bli henvist,andre kommer over en brosjyre mens de er innlagt påsykehus, enkelte får tilbudet fra helsepersonell eller dehar hørt om positive erfaringer fra andre, og tar derforselv initiativ til å spørre fastlegen om å fylle ut søknadtil rehabiliteringsopphold.

På grunn av lange ventelister, prioriterer rehabilite-ringssentrene de som er i yrkesaktiv alder for å få disseraskest mulig tilbake i jobb. Deretter prioriterer deuføretrygdede i yrkesaktiv alder og til slutt pensjonister.Ut fra et kjønnsperspektiv prioriteres menn, siden derammes av hjerte- og karsykdommer gjennomsnittlig 10år tidligere enn kvinner og fortsatt er yrkesaktive. Før 60års alder rammes menn av hjertesykdom opp til seksganger hyppigere enn kvinner. En av grunnene til atkvinner rammes senere knyttes til teorien om atkvinner beskyttes av østrogen, og med dette redusertutvikling av aterosklerose i fertil alder. Risikoen for hjer-tesykdom stiger med økende alder for begge kjønn, ogkjønnsforskjellene utjevnes aldri helt (18).

I dag ser vi en trend i statistikken for hjertesykdomblant yngre kvinner: den øker. Hovedårsaken til dette,relateres til en mer usunn livsstil med overvekt, inakti-vitet og røyking. Forekomsten av hjertesyke kvinner iyrkesaktiv alder har økt, likevel er det menn som ihovedsak får rehabiliteringstilbud fra helsevesenet (13).

Studiens funn og diskusjonInnholdsanalyse ble brukt til å analysere intervjumateri-alet. Syv hovedkategorier kom frem som svar på forsk-ningsspørsmålene. Punktvis nevnes kategoriene:

Informasjonsbehov, motivasjon til en bedrelivsstil, mer energi til fortsatt yrkeskarriere, sosi-al trivsel, ønske om rekreasjon, behov for tera-peutiske samtaler og sosiokulturelle faktorer.



BakgrunnArtikkelen bygger på masteroppgave i sykepleieviten-skap ved UiO, våren 2006. Fokus er hjertesyke kvinnerog hvilke faktorer som påvirker deres ønske om hjerte-rehabilitering. Datamaterialet fra studien kan bidratil økt bevissthet og kunnskap om hjertesykekvinners behov og fokus på informasjon og til-bud om hjerterehabilitering under opphold påsykehus.

Trolig er det mangelfull kunnskap og bevisst-het om hjertesyke kvinner og deres behov blant helse-personell og sykepleiere. Tidligere forskning har hattensidig fokus på kvinners generelle negative holdningtil hjerterehabilitering. Ut fra dette, ønsket jeg å under-søke nærmere kvinner som var under hjerterehabilite-ring. Dette kan bidra til ny kunnskap fra kvinner selv ogderes erfaringer og refleksjoner om hvilke faktorer somer betydningsfulle for valg av hjerterehabilitering.Følgende forskningsspørsmål ble stilt;

1) Hvilke forhold spiller inn for at hjertesyke kvinnervil delta på rehabilitering?

2) Hvilke forventninger har kvinnene til rehabilite-ringsoppholdet?

Design og metodeStudien benyttet et uforskende design med kvalitativeintervju for å fange opp beskrivelser av hjertesyke kvin-ners utfordringer og behov for rehabilitering. Utvalgetrepresenterer åtte kvinner fra midten av 30-årene tilbegynnelsen av 60-årene. Aldersspredningen skyldespraktiske årsaker. Det var få kvinnelige deltakere påhvert rehabiliteringsinntak, derfor ble inklusjonskriteri-et for alder utvidet for å overholde tidsrammen: kvinne30-65 år, diagnose innenfor hjerte- og karsykdom, underhjerterehabilitering, behersker norsk språk og er villigtil å delta.

Alle fikk informasjonsskriv med samtykkeerklæringom de ønsket å delta. Det var viktig å presisere at under-søkelsen var frivillig og anonym, og at de kunne trekkeseg når som helst uten å oppgi grunn. Søknaden for ågjennomføre studien var godkjent av REK (RegionalEtisk Komité) og NSD (Norsk SamfunnsvitenskapeligDatatjeneste).

Dybdeintervjuene foregikk individuelt over en time.Hvert intervju ble tatt opp på lydbånd, og ble transkri-bert til tekstmateriale etterpå.

Studiens sykepleiefaglige betydning – ansvarhos kardiologiske sykepleiereDet er ulike utfordringer knyttet til informasjon og hen-visning til hjerterehabilitering. Blant annet har det værtmye diskutert hvorvidt sykepleiere bør ta hovedansvarfor informasjon også etter den akutte fasen, når pasien-tene er kommet hjem. Flere sykehus har opprettet enstilling som kontaktsykepleier for hjertepasienter (17).Denne sykepleieren er fritatt fra de fleste andre forplik-telser og kan derfor drive oppfølgingsarbeid overfor

pasientene mer systematisk. Som sykepleier har vi eninformerende oppgave, og kan også være med å kart-legge hvilke pasienter som kan være potensielle delta-

gere for hjerterehabilitering. Dette vil skapestørre kontinuitet i pleien og omsorgen forpasienten. I tillegg vil det gå klarere frem hvil-ken rolle den enkelte sykepleier har hvis ansva-ret deles opp. Det er viktig at det blir doku-

mentert i pasientjournalen, slik at det fins enoversikt over hvem som har fått informasjon om

hjerterehabilitering og ikke. Mens pasientene er innlagtpå sykehus, er det gjerne sykepleierne som har mestkontakt med pasientene, derfor vil også mye av forbe-dringene av rutinene ligge under sykepleiernes ansvars-område. Orem (19) påpeker at sykepleieren har en støt-tende og undervisende rolle i helsevesenet. I dette lig-ger også å informere pasientene til å bli trygge på segselv i forhold til sin sykdom, og veilede de til å ivaretagrunnleggende behov når de har fått en sykdom somkan skape hindringer i hverdagen.

Det er viktig å påpeke at ikke alle er kandidater fororganisert hjerterehabilitering over flere uker. Noentrenger kanskje bare god og fyldig informasjon og opp-følging (17). Da kan rehabilitering like godt foregå ihjemmet. Studier viser for eksempel at husarbeid ogannen aktivitet kan danne et godt grunnlag for rehabili-tering til hjertesyke kvinner (7). Dette vil kunne berørehjemmesykepleiens kompetanseområde.

Den biologiske- og sosiokulturelleforklaringsmodellKvinneperspektivet tar utgangspunkt i en biologisk- ogsosiokulturell forklaringsmodell med fokus på sykdom(5). Den biologiske modellen tar for seg forklaringer påhvordan gener, hormoner og fysiologi virker inn påhelse. Den sosiokulturelle forklaringsmodellen vektleg-ger kulturelle og samfunnsmessige forhold, samt sam-spillet mellom det enkelte individ og omgivelsene delever i (5). Disse modellene ble valgt for å få en bedreforståelse av det å være kvinne med hjertesykdom oghvordan deres omgivelser påvirker dem, i forhold til åoppsøke helsetjeneste eller hvordan kvinnene selv serpå sin sykdom. Den sosiokulturelle forklaringsmodelltillegges størst vekt, for å finne hvilke faktorer som varavgjørende for om kvinner ønsket å delta på rehabilite-ring.

Studier har vist at kvinner mottar lite informasjonom hjertesykdom av leger. Dette kan medføre fare for atkvinner kan bagatellisere hjertesykdommen og tenke at«det er ikke så farlig». Dette trekkes også frem som årsaktil at kvinner nedprioriterer tid til hjerterehabilitering(24, 7). På en annen side er det også kvinner som opp-lever at de ikke blir hørt eller får uttrykt det de mener imøtet med helsepersonell (3, 5). Kvinnelige pasienteruttrykker symptomer på måter som kan få leger ogannet behandlingspersonale til å sette psykiatriskbetegnelse på lidelsene, siden kvinner også beskriver



Ann Kristin Sandsbakk Austarheim har skrevet master-oppgave om kvinner og hjerterehabilitering.

3332



De mest sentrale funnene diskuteres med hovedvektpå informasjonsbehovet. Demografiske data viste atkvinnene også slet med andre plager og tilleggssyk-dommer som konsentrasjonsvansker, kreft og diabetes itillegg til hjertesykdommen.

Tendensen i datamaterialet viste at behovet for infor-masjon var den viktigste faktoren som lå til grunn forønske om hjerterehabilitering. De fleste kvinnene for-talte at de på grunn av manglende kunnskap om hjerte-sykdom, følte hverdagen tung i perioder. Dette kantolkes som en erkjennelse om at hjertesyk-dommen resulterte i flere hindringer i hverda-gen som de ikke klarte å mestre. De var eng-stelige, tappet for energi og kunne ikke gjøresamme aktivitetene på like høyt nivå som tid-ligere. Det gamle ordtaket «kunnskap er makt», har tro-lig også sin betydning ved hjertesykdom.

Kvinnene uttrykte at de ikke fikk den informasjonende hadde krav på fra helsepersonell under innleggelsepå sykehus. De hadde gjennomsnittlig gått ett år hosfastlege etter påvist hjertediagnose, uten at de følte dehadde fått tilstrekkelig og fyldig informasjon. Mæland(17) viser til at ikke alle hjertesyke er kandidater for hel-hetlig hjerterehabilitering. I noen tilfeller er det tilstrek-kelig med god informasjon og oppfølging, i tillegg til ettreningsprogram. Dette underbygges også gjennomfunn blant kvinnene i denne studien. På grunn av mang-lende informasjon, følte flere av kvinnene seg usikre, ogønsket andre tilbud helsevesenet kunne tilby. Dettestemmer overens med andre undersøkelser som viser atkvinners hjertesykdom blir bagatellisert av helsevese-net, eller at helsepersonell ikke forstår hjertesyke kvin-ners problemer (13, 4). I tillegg til smerter og plager,skaper sykdom usikkerhet. For mange pasienter blirdenne uvissheten en større byrde enn de fysiske pla-gene (17).

Det som likevel utmerket seg i funnene, var at defleste kvinnene selv hadde tatt initiativ til hjerterehabi-litering. Det er ulikt andre undersøkelser som viser tilkvinners manglende motivasjon til, og negativitet til etslik opphold når de første blir tilbudt rehabilitering(21). Kun en av kvinnene hadde automatisk fått tilbudom hjerterehabilitering fra en sykepleier. Dette bekref-ter også funn fra tidligere studier som viser at det ervanskelig å få støtte fra helsepersonell til å dra på reha-bilitering (14). Dette er likevel oppsiktsvekkende ut fraforskning i internasjonale studier som viser at kvinnervinner mest på å delta i rehabilitering, både når det gjel-der forbedret livskvalitet og forlenget levetid (22).Martinsen (14) presiserer at det kan synes som omlegene kvinnene kommer i kontakt med, har ulikestandpunkt i forhold til utbytte av deltagelse på rehabi-litering. For kvinnene i Martinsens studie, medførtedette usikkerhet om hvorvidt hjerterehabilitering varnoe å satse på. Dette samsvarer med Cabana og Kimsundersøkelse (2), der resultatet var at leger ofte er ueni-ge om hvilket behandlingsopplegg som er til det beste

i rehabiliteringssammenheng. Dette kan være en forkla-ring på hvorfor kvinner henvises i mindre grad til hjer-terehabilitering. Andre årsaker til uenighet i synet pårehabilitering, kan også være at leger ikke er tilstrekke-lig kjent på fagområdet og heller ikke klar over fore-byggende retningslinjers ekstistens (2).

Sammenlignbare trekk kommer også frem i denneundersøkelse, der enkelte av hjertekvinnene mente deikke ble henvist til rehabilitering tidligere, fordi legene

ikke var kjent med denne type sekundærbehandling. To av informantene uttrykte det slik;

– «Legen min spurte hvorfor i all verden jegønsket meg til hjerterehabilitering. Hun haddealdri hørt om denne rehabiliteringsklinikken før.

Men jeg tenkte at hun måtte ha visst om noen typerrehabilitering. Hun er jo lege. Hun syntes ikke hjertetvar hovedproblemet mitt, og det var jo sant. Men jeg varhelt utkjørt etter hjerteinfarktet, og trengte å komme ibedre fysisk form». En annen sa;

– « Jeg var jo på jakt etter rehabilitering da. Men detvar veldig vanskelig. Det var ingen som visste noe, ogingen hadde noe å foreslå for meg».

Cabana (2) viser at mange leger ikke har tro på segselv i forhold til å lage gode retningslinjer for ytterligereforebygging av hjertesykdom blant kvinner. Derfor harde heller ikke tro på at disse retningslinjene vil bli fulgt.I tillegg viser den samme studien at legene stiller seg tvi-lende til om kvinnene ville forbedret sin helse hvis dehadde fulgt de anbefalte retningslinjene. Det kan derforher være grunn til å spørre om det kan være sammen-heng mellom legers manglende tro på egne behand-linger med kvinners manglende deltagelse i rehabilite-ring?

En studie viser at informasjonsbehovet hos kvinnerunder rehabiliteringsopphold, i hovedsak knytter segtil angina pectoris og hypertensjon, mens menn ønsketmer informasjon om seksualfunksjon (20). I sammeundersøkelse rapporterte menn at de fikk mer infor-masjon fra leger om hjertesykdom, hjerterehabiliteringog hvordan de kunne inkludere familien for støtte tillivsstilsendringer. Stewart (20) konkluderte med at merinformasjon ga mindre depresjonstilstander, større tropå egen mestringsevne i tillegg til en sunnere livsstil.Likevel opplever kvinner i mindre grad å motta god ogfyldig informasjon om sin helsetilstand, selv om studierviser at kvinner sliter mer med angst og depresjoneretter et hjerteinfarkt (8). Dette er en sentral problem-stilling som trenger mer fokus. Tendensen i flere studierkonkluderer med at kvinner blir neglisjert av helsevese-net når det gjelder hjertesykdom (15, 6).

Til tross for at flere studier og viktige funn ble gjortallerede for 10-15 år siden, er det fortsatt for tilfeldighvordan mange hjertesyke kvinner følges opp i praksis.Dette bekreftes gjennom flere forskningsartikler frasenere tid. På en annen side, viser funn at kvinner i daghar større risikoadferd blant annet i forhold til usuntkosthold som er med og bidrar til overvekt og hjerte-

sykdommer i yngre alder (13). Jobb og karriere kan ogsåvære utfordringer til vaner mer basert på hurtigmat somofte er lite næringsrike.

Et positivt funn, var at de fleste som røykte haddesluttet før de kom på hjerterehabilitering. Dette sam-svarer også med andre studier. Det viser seg at hjertein-farkt motiverer sterkt både for umiddelbare og langsik-tige endringer, for eksempel til tobakksrøyking (17).

Kvinnene i studien mente de hadde relativt godematvaner og at de heller ikke syntes det var nødvendigmed kostholdsveiledning under rehabiliteringsopphol-det. Dette samsvarer med den sosiokulturelle forkla-ringsmodellen som sier at kvinner er generelt mer kost-holdsbevisste enn menn, og har bedre kunnskaper ommatlaging (5).

For de fleste kvinnene var en del av forventningenetil rehabiliteringsoppholdet, å komme tilbake i jobb. Forå oppnå dette, hadde de også behov for hjelp til fysisktrening for å komme i bedre form og få mer over-skudd. Informantene hadde en del kunnskaperom fysisk aktivitet og hvorfor dette var viktig,men følte seg utrygge på å utfordre seg selvhjemme i frykt for få et nytt hjerteinfarkt.Derfor ønsket de trening i trygge omgivelser,noe som tilbys ved under rehabiliteringsopphold for åfå testet seg. En av kvinnene uttrykte det slik;

– «Jeg visste ikke så mye om hjerterehabilitering iutgangspunktet, men jeg ville jo gjerne bli rehabilitert.Min alder tilsier ikke at jeg er gammel, derfor har jeg lystå gjøre som andre 60 åringer».

I rehabiliteringsarbeid vektlegges trening for å opp-nå bedre fysisk aktivitet, god informasjon og økt selvtil-lit blant deltagerne, i tillegg til å motivere til sunne livs-stilsendringer for å hindre tilbakefall. Kvinnene uttryktesterk motivasjon for hjerterehabilitering og følte segmotiverte for å vedlikeholde de anbefalte tiltakene for åhindre tilbakefall til sykdomsprosessen på hjertesyk-dom og redusere symptomer. Dette er til tross for at stu-dier også viser at selv om hjertepasienter blir informertom fordelene og nødvendighetene med gjenopptre-ning, er etterlevelsen av gode råd nokså dårlig (17). Detstrides hvorvidt hjerterehabilitering har effekt over tid(9). Men Lisspers undersøkelse (11), viser imidlertid athjerterehabilitering gir varig endring av adferd og livs-stil som forebygger ytterligere hjertelidelser. Det erimidlertid viktig å påpeke at atmosfæren på et rehabili-teringssted ofte har et positivt preg som øker motiva-sjonen til å trene og leve sunt. Her er mange i sammesituasjon samlet og de motiverer hverandre til å bedreden fysiske og psykiske tilstanden. Denne situasjonenarter seg annerledes når en kommer hjem til vanteomgivelser, gjerne uten å ha noen å dele erfaringer med.

Christina Forsberg ved Elisabethsenteret i Tromsø(LHL), opplyser at mange rehabiliteringsdeltakere opp-lever en psykisk nedtur tre til fire uker etter hjem-komst. Det er derfor viktig at rehabiliteringsinstitusjo-

nene følger opp deltakerne over en viss tid etter opp-holdet, for å støtte, motivere og veilede de videre.

Det kom også frem at omgivelsene hadde en sentralinnflytelse på valg av rehabilitering hos kvinnene. Defortalte videre at de ville vise omgivelsene sine at degjorde en egeninnsats for å gjøre livssituasjonen bedreog at «ingen skulle komme å si at de ikke hadde gjortnoe selv for å bedre helsetilstanden etter hjertesyk-dom». Funn fra studien viser at kvinnenes ønske omhjerterehabilitering var så sterkt at de hadde gjort hvasom helst for å omfordele oppgavene hjemme, også hvisde hadde hatt små barn, noe en av kvinnene hadde.Dette kan bety at når kvinner i dag går inn i nye posi-sjoner, endrer de samtidig kvinnerollen og de forvent-ningene samfunnet har til kvinner. Det ser ut til atkvinner vil fremstå som sterke mennesker i sitt nett-verk, og prioriterer mer og mer tid utenfor hjemmet(10).

Hva kan gjøres for å få flere kvinner til ådelta i hjerterehabilitering?

For å øke rekrutteringen av kvinner til hjer-terehabilitering, kan fokus på psykososiale

aspekter i programmene økes. Studier omtaler atkvinner ønsker mer vekt på psykososiale forhold i enrehabiliteringsfase, kvinner har mer behov for å snakkeom det de har vært gjennom. Informantene var over denakutte fasen og hadde fått sykdommen på noe avstandved intervjutidspunktet. Flere uttalte likevel at om dehadde fått hjerterehabilitering langt tidligere, ville beho-vet for samtaler om psykiske og sosiale forhold værtlangt mer aktuelt. Informantene trakk frem at de mannlige rehabilite-ringsdeltakerne var en viktig motivasjonsfaktor, for devar flinke til å pushe de i gang. Dette var noe de ikkehadde tenkt over før de kom på rehabilitering.

I valget mellom poliklinisk og institusjonsbasert hjer-terehabilitering, ønsket de fleste kvinnene institusjons-basert hjerterehabilitering. Begrunnelsen for dette varat det polikliniske tilbudet ble vurdert som mer utfor-drende og krevende, fordi de aktivt da må aktivt må for-holde seg hjemmesituasjon og faste ansvarsoppgaveruten mulighet til å konsentrere seg fullt og helt om delivsstilsendringer et rehabiliteringsopplegg legger opptil. Institusjonsbasert hjerterehabilitering går ofte overfire uker og inkluderer overnattinger. Polikliniske hjer-terehabiliteringstilbud er på dagtid tre til fire gangerper uke, over fire til fem uker.

OppsummeringEt sentralt funn i studien er kvinnenes opplevelse avmangelfull informasjon om sin hjertesykdom. De haddegått hjemme i lengre tid uten tendens til bedring, vartappet for krefter og hadde lite overskudd til fritid. Selvom forholdene var tatt opp med fastlege, ble de likevelikke henvist til hjerterehabilitering. Det måtte kvinneneta initiativ til selv. Studien bekrefter her tidligere funn,

35



om at kvinner lett neglisjeres ved behov for hjertereha-bilitering.

Et nytt funn og ulikt andre studier, viser at kvinnenehadde et genuint ønske om hjerterehabilitering, menkun en hadde automatisk fått tilbud fra helsepersonell.

Informantene følte seg ikke tilstrekklig ivaretatt avfastlege, de opplevde få eller ingen tegn til bedringunder oppfølging etter hjertesykdommen.Dette var også hovedgrunn til at de ønsket segtilbud om et sekundært behandlingstiltak, somhjerterehabilitering.

Det kommer imidlertid frem at fastlegerofte ikke har tilstrekkelige kunnskaper om hvilkesekundære behandlingstiltak som er til beste for hjerte-syke kvinner, likt funn fra tidligere studier. Med bak-grunn i dette, bør informasjon og tilbud om hjertereha-bilitering vies mer oppmerksomhet i den akutte fasen,mens kvinnene er innlagt på hjerteavdelinger. Kardio-logiske sykepleiere bør her ta aktivt ansvar og samtidigrette fokus spesielt på kvinner med bakgrunn i faren forå bli neglisjert i tilbud om hjerterehabilitering.

Hjertekvinnene uttrykte ønske om å komme i gangmed treningsopplegg og ikke minst vedlikeholde moti-vasjon for trening. De hadde kunnskap om betydningenav fysisk aktivitet for å bedre helsetilstanden og forhin-dre forverring av sykdommen. Enkelte hadde begynt åtrene hjemme, men følte seg utrygge i å ta i for mye.Trening under trygge forhold var en svært viktig faktorfor ønske om rehabiliteringsopphold. Da kunne deutfordre seg selv med visshet om at det var fagpersonelltilstede med kunnskap og kompetanse til hjertesyke.Kartlegging av egen fysisk kapasitet og evne under hjer-terehabilitering var viktig før de utfordret seg selv hjem-me. Å trene sammen med andre i samme situasjon varsvært verdifullt for kvinnene.

Et annet viktig mål med hjerterehabiliteringen forkvinnene, var å komme tilbake til arbeid og få mer over-skudd til fritid. Noen var plaget med dårlig hukommelsei etterkant av hjerteinfarktet, og så på dette som et pro-blem i forhold til arbeidslivet og ønsket derfor hjelp tildette under rehabiliteringsoppholdet. Andre bekymretseg for om de ville bli en merbelastning for kollegene.

Forskning har frem til i dag generelt vært preget avkvinners negative holdning til hjerterehabilitering.Kjønnsrollemønsteret er endret, menn og kvinner harmer likeverdige roller i hjemmet og i arbeidslivet. Funni studien avdekker at kvinner ønsker hjerterehabilite-ring, selv om de har familie og barn. Familieoppgaver oglang avstand til rehabiliteringstilbud ikke er ensbety-dende med at kvinner takker nei til hjerterehabilitering.Flere kvinner ønsket nettopp hjerterehabilitering, forditid borte fra hjemmet kunne gjøre at de lykkes bedremed fokus på livsstilsendringer og tilpasninger uten å fådårlig samvittighet for andre plikter. Det var heller deøvrige omgivelsene som var avgjørende for valg av hjer-terehabilitering.

Kvinnene ønsket å fremstå som sterke mennesker og

likte dårlig å bli satt i bås av omgivelsene, og bli oppfat-tet som sykere enn de var. De var opptatt av å gjøre enegeninnsats for å forbedre helsetilstanden. Med egen-innsats menes her ønske om å delta på hjerterehabilite-ring for å bli friskere.

Det var ca 30 års alderspenn på hjertekvinnene i stu-dien. Dette hadde likevel ikke innvirkning på fak-torer for hvorfor de ønsket seg hjerterehabilite-ring.

Et datamateriale på åtte informanter gir ikkegrunnlag for generalisering, men det er rimelig å

anta at funnene kan ha overføringsverdi til andrehjertesyke kvinner og faktorer de legger til grunn forønske om hjerterehabilitering.

Det har foreløpig ikke lykkes å komme i kontakt medinformantene for å kartlegge om de har opprettholdtkunnskap og rutiner de tillærte seg under rehabilite-ringsoppholdet.

Hjerterehabilitering er ikke bare et gode for enkelt-mennesket som rammes av hjertesykdom, men helesamfunnet. Hvis hjerterehabilitering ikke blir tatt påalvor, vil det koste samfunnet dyrt i form av sykelønn-og sosialutbetalinger, hyppige legebesøk og ikke sjeldenreinnleggelser i sykehus.

Generelt har medisinsk kvinneforskning hatt politiskmedvind de siste årene og dette har bidratt til økt forsk-ning med perspektiv på kjønn (13). Interessen for kvin-ners hjerteproblematikk er økende, og videre forskninger nødvendig for at helsevesenet skal endre holdningertil hjertesyke kvinner og nå målet om en likeverdig hel-setjeneste.

Funn i studien er entydige i at kvinnene hadde enpositiv innstilling til og erfaring med hjerterehabilite-ring. Dette budskapet er sentralt, og må brukes aktivtfor å øke rekrutteringen av kvinnelige deltakere til hjer-terehabilitering.

Masterstudien selges for kr. 200 per stk eks. frakt, sekorrespondanse.



Jeg vil bli medlem i NSF-LKS (Medlemsskap forutsetter medlemsskap i NSF)

Navn Medlemsnr. NSF:

Sykehus/Avdeling Tittel

Privatadresse

Postnr/-sted

Tlf. privat Tlf. arbeid

E-post

Svarslipp sendes: NSF-LKS, Postboks 117, Kristianborg, 5822 BergenPåmelding også via www.sykepleierforbundet.no/lks Medlemsansvarlig i NSF: tlf.: 22 04 33 12Medlemsansvarlig NSF-LKS: Hilde K. Korbøl. E-post a: hilde.kristin.korbø[email protected] E-post p: [email protected]

Nå er vi snart 1000 medlemmer!– vi mangler bare 17 . . .

Medlemsfordeler• Hjerteposten: 3 nummer i året avvårt eget fagtidsskrift• Muligheter til å søke stipend• Muligheter til å søke prosjektmidlerfra NSF via NSF-LKS• Rimeligere seminaravgift på vårårlige kongress• Et nasjonalt og internasjonalt nett-verk av sykepleiere som jobber medhjertepasienter• Støttemedlemskap i Norsk Cardio-logisk Selskap (NCS) www.hjerte.no• Mulighet for abonnement på

Hjerteforum, tidsskriftet til NCS,200,- per år• Gratisabonnement på Lipid-forum – se egen innsendingsblan-kett annet sted Hjerteposten

Vervepremier deles ut i forbindelse med vårt årligeseminar eller sendes pr. post for de som ikke er til stede.

Verving av: 3 medlemmer - krus5 medlemmer - termos7 medlemmer - visittkortmappe

Verving av 10 medlemmer - Fri deltageravgift på kongressen i Tromsø 17. - 19. april 2008.

NB! De som ikke har betalt purring påmedlemskontingent vil få giro med dobbelkontingent påfølgende år. Dersom kon-tingenten ikke blir betalt to år på rad, blirmedlemskapet avsluttet automatisk.

Du som allerede er medlem jobber kanskje sammen med noen som ikke erdet? Du vet at det er flotte vervepremier å vinne? Kanskje du er aktiv i etlokallag? Da utfordrer vi dere til å ta et krafttak nå, slik at vi når målet medå bli 1000 medlemmer i NSF-LKS. Med mange medlemmer får vi størretyngde i ulike fora; fagpolitisk i NSF, mot politikere, media og i samfunnetellers.

Både enkeltmedlemmer og lokallag kan verve!

37



29. januar 2007 var nok et kull ved Videreutdanningen ikardiologisk sykepleie ved Høgskolen i Bergen (HIB)klar for å søke ny kunnskap, gjøre nye erfaringer og økesitt nettverk. Studiet ble åpnet av Tone M. Norekvål somsammen med Nina Fålun er fagansvarlig for studiet.Norekvål åpnet ved å fortelle det gledelige at ogsådenne gangen var det rekordstor søknad til studiet, noesom nok engang førte til hard konkurranse om plas-sene. Grunnet den store søkermassen er dette opptaketutvidet til 31 studenter, som er det største kullet som ertatt opp. Som tidligere er studiet organisert som del-tidsstudie over 3 semestre (1,5 år), fordelt på 10 uker isamlinger. Mellom samlingene arbeider studentene indi-viduelt og i studiegrupper. I tillegg til samlingene skalstudentene også ha 4 ukers fordypningspraksis, enavsluttende fordypningsoppgave, individuell skriftligeksamen og en gruppe eksamen. Kursprøve iGrunnkurs i AHLR og Intruktørkurs i AHLR, begge NRRgodkjent, er også obligatorisk.

Norekvål gav oss også et tilbakeblikk for bakgrun-nen for oppstart av dette studiet, og utviklingen frem tilen videreutdanning slik vi ser i dag. Studieplanen harvært evaluert og revidert etter hvert avsluttet kull. Denstørste forandringen ved dette kullet er utvidelsen fra45 til 60 studiepoeng. Endringen innebærer først ogfremst en utvidelse av emner som kunnskapsbasertpraksis og forskningsmetode til et stort nok omfang ognivå som kvalifiserer for opptak til mastergrad – for dedet måtte være aktuelt for. Nytt av året er også innlem-ming av klinisk eksaminasjon av pasienter som del avstudiet, samt et godkjent europeisk hjertesviktpensum

for de som velger hjertesvikt som emne i fordypningen.Videreutdanningen ved HIB er her en av tre i Europasom får prøve ut dette nye fellespensumet.

Margareth Hågensen, instituttleder ved Høgskolen iBergen, kom med lykkeønskninger til de nye studen-tene, og kunne blant annet meddele at en master i kli-nisk sykepleie var under planlegging.

Studentene ble også ønsket velkommen av MaritMørkved Larsen, leder av NSF-LKS, som i sin tale berøm-met de som sprer kunnskap til hjertepasientene og somer villig til å dele erfaringer, kunnskap og kreative løs-ninger. Marit Mørkved Larsen poengterte også at somsykepleiere møter vi stadig nye utfordringer, og under-streket viktigheten av å møte pasienten i takt medtiden. Det er alltid mer å lære, og viktig å kunne rydde ikunnskapen. Mørkved Larsen avsluttet med å oppfordrestudentene til å sende inn abstract, og delta aktivt i NSF-LKS både på kongresser og i styrer.

Nina Fålun avsluttet åpningen med å påpeke at deter et krevende, men givende studium studentene nåskal gi seg i kast med. Hun understreket viktigheten avå bruke hverandres kunnskap underveis. Den nasjonalevidereutdanningen er også viktig for nettverksbygning,og gir dermed en helt unik læresituasjon. Erfaringsmes-sig fra tidligere kull holdes kontakten også etter endtutdanning. Tilslutt oppfordret hun studentene til å takunnskapen med til pasientene, kollegaene og å brukeden nye kunnskapen aktivt.

NSF-LKS gleder seg til å følge kull nr 3 videregjennom utdanningen.



For 2006 gikk denne premien på 1000 kroner til følgende artikkelserie:

1- 06: Å leve med refraktær angina pectoris2- 06: Hvilke lindrendebehandlingsalternativer finnes for refraktær anginapectoris

Begge artikler er skrevet av AnitaIsaksen, spesialsykepleier i kardio-logisk sykepleie, Hjerteavdelingen,Haukeland Universitetssykehus.

Kåringen av beste artikkel for 2006 var ingen lettjobb, med svært mange gode artikler å velge mellom.Avgjørelsen for denne artikkelserien basert på refrak-tær angina pectoris, begrunner styret ut fra følgende: • Artikkelserien er relevant for hjertepasienter• Den er godt faglig begrunnet og bygger på vitenska-pelige artikler• Den har fokus på pasientrelatert område• Den er godt forankret i sykepleien• Den bringer ny kunnskap

Anita Isaksen tildeles dermed 1000 kroner for en vel-skrevet og interessant artikkelserie om refraktær anginapectoris. Prisen ble overrakt under festmiddagen påkongressen i Stavanger.

Styret i NSF-LKS gratulerer!

For sjuende gang premieres beste artikkel i Hjerteposten etter angitte kriterier. Utdelingen har som formål å stimulere sykepleieretil å skrive om og offentliggjøre sine prosjekter.

Premiering av beste artikkel i Hjerteposten 2006

• Bidraget er relevant for fagområdet• Bidraget er faglig velbegrunnet. Enten ved å støtte seg på nyere

forskning og litteratur, eller gjenspeiler en særlig klinisk dyktighet i faget.

• Bidraget er fremtidsrettet, og gjerne utradisjonelt, og bringerny kunnskap på tema som omhandles.

• Bidraget er av klinisk betydning.• Bidraget bør være sykepleierrettet.• De ovennevnte punkter vil vektlegges. I tillegg vil det bli premiert at

bidraget er oversiktlig og godt skrevet. Lengde og antatt nedlagt

arbeid vil kunne vurderes. Det oppmuntres til å komme med bidrag som favner et bredt spekter: Sykepleiefortellinger, forskningsartikler, artikler med utgangspunkt i kliniske problemstillinger, reisebrev, bokanmeldelser, rapport fra hospiteringsbesøk og deltagelse på kon-gresser eller seminarer/kurs.

• Styret i NSF-LKS vedtar tildeling ved overgangen til nytt år. Første gang i januar 2001. Ett bidrag vil bli premiert. Dersom en ikke finner å kunne premiere noen spesielt fra året som gikk, går midlenevidere til neste års utdeling.

(vedtatt på styremøte i NSF-LKS 12.januar 2001).

Tildelingskriterier for premiering av bidrag til Hjerteposten:

Alle gode ting er 3….– Kull nr 3 ved den kardiologiske videreutdanningen er godt i gang…..

3938


Hjerteposten nr 2 - 2007Hjerteposten nr 2 - 2007

Ved Carina S. Alm, seksjonsleder hjerte- og kar,Nasjonalforeningen for folkehelsen

I Norge som i resten av verden øker forekomsten avtype 2 diabetes. Diabetikere er en gruppe med høy risi-ko for hjerteinfarkt og for tidlig død. Vi kjenner til demikrovaskulære komplikasjonene som kan gi blindhet,neuropati og nefropati, men det er de makrovaskulærekomplikasjonene (hjerteinfarkt og hjerneslag) som stårfor 75-80 % av dødsfallene hos diabetikere (1). Bådetype 1 og type 2 diabetes øker risikoen for hjerte- ogkarsykdom, men denne artikkel omhandler type 2.Studier viser at kvinner med diabetes har tre til fireganger så stor risiko, og menn en til to ganger så storrisiko for å rammes av et hjerteinfarkt sammenlignetmed ikke-diabetikere. Prognosen til kvinner med diabe-tes etter et hjerteinfarkt, er også dårligere enn for menn.Det sies at kvinnenes kjønnsfordeler utviskes ved dia-betes uten at man helt kan forklare hvorfor (2).Dødeligheten etter et infarkt er også fordoblet hos dia-betikerne (1). En annen måte å si noe om alvorlighets-graden, er at en med diabetes har like stor sannsynlighetfor å få hjertesykdom som en 15 år eldre uten diabetes(3). Personer med type 2 diabetes må derfor fanges opptidlig slik at de kan få god forebyggende behandling forå unngå prematur hjerte- og karsykdom. De fleste ret-ningslinjer for forebygging i dag hevder at en diabetikeruten tidligere hjerteinfarkt skal vurderes å ha sammerisiko som en ikke-diabetiker med gjennomgått hjerte-infarkt når det gjelder for eksempel statinbruk.

Vi vet ikke eksakt hvor mange mennesker som hartype 2 diabetes i Norge i dag. Det anslås et sted rundt175 000, og tallet er økende. Av disse regner vi med atnærmere halvparten har diabetes uten selv å vite omdet. Antall nordmenn med type 2 diabetes er firedob-let de siste 50 år. Type 2 diabetes som tidligere ble kaltfor aldersdiabetes, står for ca 85 % av alle diabetestilfel-lene. De fleste får diagnosen etter 40 årsalderen, men altflere yngre utvikler sykdommen (4). Overvektsutvik-lingen og inaktivitet får en stor del av skylden for dette.Etnisitet har også vist seg å være en viktig faktor. MOROundersøkelsen på Romsås viste at innvandrere fra detindiske subkontinent og særlig kvinner, har en mye stør-re fare for å få diabetes enn sine norske medsøstre (5).Andre viktige risikofaktorer er arvelighet og alder. Joeldre du blir og jo flere slektninger du har med diabe-tes, jo mer øker faren for å selv bli syk. Røyking øker risi-koen både for diabetes og hjerteinfarkt og er særdelesuheldig.

Type 2 diabetes kjennetegnes av høyt blodsukkerog/eller dårlig utnyttelse av insulin, insulinresistens, i til-

legg til et uheldig lipidmønster med lite av det godekolesterolet (HDL-kolesterol) og høye triglyserider. LDL-kolesterol trenger ikke å være forhøyet, men består ofteav flere små, tette LDL-partikler som er mer atherogene(1). Vi ser også ofte bukfedme og et høyt blodtrykk.Denne tilstand med ansamling av risikofaktorer kaller vimetabolsk syndrom. Det diskuteres internasjonalt hvor-vidt det er nyttig å bruke det metabolske syndrometsom en egen diagnose (6). Mange mener at benevnelsenikke gir noe tilleggsinformasjon om den enkeltes risikoutover det hver risikofaktor gjør fra før.

Mange epidemiologiske undersøkelser har vist atblodsukkerverdiene er en risikofaktor for hjerteinfarktog at risikoen begynner å stige allerede under de blod-sukkerverdiene som regnes som grenseverdier for dia-betes (7). Det er viktig med tidlig oppdagelse av for-høyet blodsukker. Mange kan dessverre gå med sin dia-betes i flere år uten symptomer før den blir tilfeldigoppdaget på en rutinesjekk. Da kan det allerede forelig-ge tegn på hjerte- og karsykdom. Det foregår diskusjonrundt om i verden om hvilke metoder som skal brukesfor å diagnostisere diabetes og nedsatt glukosetoleran-se. Det rår forskjellige meninger om hvorvidt fastendeblodsukker eller OGTT (oral glukosebelastning med 75 g glukose og blodsukkermåling to timer etterpå) skalbrukes for klassifisering.

Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos diabetikere:- Høyt LDL-kolesterol- Lavt HDL-kolesterol- Høye triglyserider- Hypertensjon- Mikroalbuminuri- Høyt HbA1c–nivå- Røyking- Inaktivitet- Bukfedme

Kan man forebygge?Vi vet mye om mulighetene for å forebygge både diabe-tes og hjerteinfarkt. Vi vet også at livsstilsforandring ervanskelig og krever langvarig motivasjon og tålmodig-het. Det nytter ikke med skippertak men det handlerom å skaffe seg en ny livsstil for resten av livet. Arv og alder kan vi ikke gjøre noe med, men de andre fak-torene er påvirkbare. Det er de samme rådene som gjel-der både for å unngå type 2 diabetes og hjerteinfarkt –og for å behandle om man alt er blitt rammet. Grunn-steinene i all forebygging og behandling av type 2 dia-betes og koronar hjertesykdom er et sunt kosthold,fysisk aktivitet og røykfrihet.

Det er ikke så store, men viktige forandringer somskal til. Når det gjelder kosten rår det enighet om anbe-falingene fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitetog de internasjonale hjerte- og diabetesforeningene.Minst mulig sukker og mettet fett som finnes i kjøtt ogfete melkeprodukter og mer fiber- og stivelsesholdigematvarer som i grovbrød og helkornprodukter. I tilleggmye grønnsaker, frukt, fisk og magert kjøtt. Noe av detmettede fettet kan med fordel byttes ut mot umettetfett fra vegetabilske oljer, myk margarin, nøtter, mandler,oliven og avocado (8). En halvtime om dagen med fysiskaktivitet av moderat karakter er minimum, all aktivitetutover dette gir tilleggsgevinst.

Studier i Finland og USA (9, 10) har vist at risikoenfor å utvikle type 2 diabetes kan reduseres med 58 %ved vektreduksjon og regelmessig fysisk aktivitet. Fy-sisk aktivitet virker dels ved å direkte øke musklenesopptak av glukose, men også ved at insulinfølsomhetenøkes. I tillegg påvirkes både høyt blodtrykk, stor liv-vidde, lavt HDL-kolesterol og høye triglyserider i gun-stig retning av fysisk aktivitet (11).

Røykere får oftere både type 2 diabetes og hjertein-farkt enn ikke røykere (12). Tobakksrøyk inneholdermange stoffer som øker risikoen for åreforkalkning oggjør blodet mer «klebrig» slik at faren for blodproppøker. Undersøkelser har også vist at røyking øker insul-inresistensen. Å slutte å røyke er sannsynligvis det vik-tigste en type 2 diabetiker kan gjøre for å unngå hjerte-og karsykdom (13).

Når livsstil ikke er nok, finnes det mange ulike medi-kamenttyper som brukes hos diabetikere. Dels medika-menter for blodsukkerkontroll (sulfonylurea, meglitini-der, metformin, og glitazoner) og så antihypertensive,statiner, blodfortynnende og eventuelt ACE hemmerefor å behandle de andre risikofaktorene. Grensene forintervensjon av hypertension og dyslipidemi hos diabe-tikere er lavere enn for ikke diabetikere. Etter noen årmed peroral diabetesbehandling er mange nødt til åbegynne med insulin, iblant i kombinasjon med tablet-ter for å opprettholde en god blodsukkerkontroll.

Til tross for en gledelig nedgang i dødeligheten avhjerte- og karsykdom de siste 30 årene frykter mange atøkningen av fedme sammen med en inaktiv livsstil idagens samfunn vil resultere i flere tilfeller av diabetesmed høy risiko for fremtidig hjerte- og karsykdom.Noen nyere studier viser at denne gledelige utviklingenikke er kommet diabetikerne til gode (14).

Det er mye å hente på livsstilsforandring for dissepasientene, også for de eldste av dem (15). De færresteklarer dette på egen hånd, livsstilsforandring er utroligvanskelig og krever stor innsats og langvarig støtte. De

kardiologiske sykepleierne vil her kunne innta en sen-tral rolle for å hjelpe pasienter med diabetes og hjerte-og karsykdom til å komme i gang med og vedlikeholdenødvendige livsstilsforandringer.

Litteratur:1. Hurst T, Lee RW. Increased Incidence of Coronary Ateherosclerosis in Type 2Diabetes Mellitus: Mechanisms and Management. Ann Intern Med. 2003; 139:824-834.2. Huxley R, Barzi F, Woodward M. Excess risk of fatal coronary heart diseaseassociated with diabetes in men and women: meta-analysis of 37 prospectivecohort studies. BMJ, doi:10.1136/bmj.38678.389583.7c (publisheddec.2005).3. Booth GL et al. Relation between age and cardiovascular disease in men andwomen with diabetes compared with non-diabetic people. Lancet 2006; 368:29-36.4. Norsk Diabetesregister v/Geir Joner, Ullevål Universitetssykehus.5. Jenum AK, Holme I, Graff-Iversen S, Birkeland K,I. Ethnicity and sex arestrong determinants of diabetes in an urban Western society: Implications for pre-vention. Diabetologia 2005.6. Lawlor DA et al. Does the new international Diabetes Federation definition ofthe metabolic syndrome predict CHD any more strongly than older definitions?Diabetologia 2006; 49: 41-48.7. The Task Force on Diabetes and Cardiovascular Diseases of the EuropeanSociety of Cardiology (ESC) and of the European Association for the Study ofDiabetes (EASD). Guidelines on diabetes, pre-diabetes, and cardiovascular disea-ses: executive summary. European Heart Journal 2007; 28, 88-136.8. AHA/ADA Scientific Statement. Primary Prevention of Cardiovascular Diseasesin People With Diabetes Mellitus. Circulation 2007;115:114-126.9. Tuomilehto J, Lindström J, Eriksson JG et al. Prevention of type 2-diabetesmellitus by changes in lifestyle among subjects with impaired glucose tolerance.N Engl J Med 2001; 344: 1343 – 9.10. Diabetes Prevention Program Research Group. Reduction in the incidence oftype 2-diabetes with lifestyle intervention or metformin. N Engl J Med 2002;346: 393 - 403.11. Grønn resept – veiledning til legen http://www.shdir.no/publikasjoner/faktahefter/gr_nn_resept___veiled-ning_til_legen_2210512. Facchini FS, Hollenbeck CB, Jeppesen J, Reaven GM. Insulin resistance andcigarette smoking. Lancet 1992; 339: 1128 - 30. 13. Chaturvedi N, Sztevens L, Fuller JH. Which features of smoking determinemortality risk in former cigarette smokers with diabetes? The World HealthMultinational Study Group. Diabetes Care 1997; 20: 1266 - 73. 14. Cubbon RM et al. Temporal trends in mortality of patients with diabetesmellitus suffering acute myocardial infarction: a comparison of over 3000 pati-ents between 1995 and 2003. European Heart Journal 2007; 28, 540-540.15. Qvigstad E. Forebygging av type 2-diabetes – en oversikt. Tidsskr NorLægeforen nr.23, 2004; 124:3047-50.

Diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom

4140



En tverrsnittundersøkelse blant helsepersonellansatt i hjemmetjenesten i Lindås kommune2006.

Margaret Bjåen kardiologisk sykepleier ved Nordhordland legevakt, Knarvik

Bakgrunn: I Norge rammes 6-8000 personer årlig avplutselig hjertestans; det er et betydelig helseproblem.Hos 2 av 3 skjer dette utenfor sykehus. Ca. 65% av hjer-testans utenfor sykehus skjer i hjemmet. Det berørerden kommunale hjemmetjenesten i samsvar med Pa-sientrettighetsloven § 2-1, første ledd som sier at pasi-enten har rett til nødvendig helsehjelp fra kommune-helsetjenesten. Kommunen har ansvar for forsvarligdrift av helsetjenestene (Kommunehelsetjenesteloven§6) Videre sier Helsepersonell-loven §7:

«Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp deevner når det må antas at hjelpen er påtrengende nød-vendig.»

Med helsepersonell menes helsearbeidere med auto-risasjon (Helsepersonelloven kap. 9 §48) I den kommu-nale hjemmetjenesten omfatter det sykepleiere, verne-pleiere og hjelpepleiere/omsorgsarbeidere. Helsearbei-

dere i hjemmetjenesten iLindås kommune har for-skjellig kompetanse og ar-beidsoppgaver. Felles for alle er at de møter pasientenhjemme, ofte alene og uten hjelpemidler. Hjemmetje-nesten har ikke tilgang på defibrillatorer, desto vik-tigere vil det være å kunne utføre effektiv basal HLR(BHLR) etter at hjelp er alarmert.

Metode: En tverrsnittundersøkelse ble utarbeidetog delt ut via soneledere til helsearbeiderne i hjemme-tjenesten. Spørreskjemaet var enkelt utformet og skullebesvares via avkrysning.

Mål: Det var tre hovedpunkt i undersøkelsen somvar viktig å få svar på:

- om respondentene hadde kurs/trening i HLR, omde hadde vært vitne til hjertestans og startet HLR, og omde hadde kunnskap, mot og vilje til å starte HLR vedbevitnet hjertestans.

Resultat: Svarfrekvensen var på 44 %. Selv om un-dersøkelsen ikke viser faktiske kunnskaper hos respon-dentene, viser den både pågangsmot og vilje til å gripeinn ved bevitnet hjertestans. Den avdekker likevel, blantannet, mangel på trening som har betydning for kvalite-ten på utførelsen av HLR.

Leif Moen1, Gunhild Bakkalia Bjørnå2, Astrid Høie Bø2, June Glomsaker, Åshild Hjørnevik3, Ingvild Morken3, BenteSkarstad, Elsa Søyland2, Gunhild Tjensvoll, Kristian Lexow6

1. Seksjonsleder, Intern Service. Stavanger Universitetssjukehus (SUS)2. Fagutviklingsykepleier, Akutt klinikk. SUS3. Fagutviklingsykepleier, Kardiologisk seksjon. SUS4. Kurskonsulent/leder, Psykiatrisk klinikk. SUS5. Spesialrådgiver, avd. for personal og org.utv. SUS6. Overlege, Akutt klinikk. SUS

Bakgrunn: Målsettingen til Resuscitasjonskomiteenpå Stavanger Universitetssjukehus (SUS) er at alle ansat-te skal kunne basal hjerte- lungeredning (BHLR). I for-bindelse med implementering av nye nasjonale ret-ningslinjer innen hjerte- lungeredning (2005) ble detbesluttet at hver ansatt skulle få dokumentert opplæ-ring i BHLR ved hjelp av en opplæringspakken MiniAnne. Mini Anne er en liten oppblåsbar livrednings-dukke som sammen med en instruksjonfilm på DVDrepresenterer en enkel måte å lære HLR på uten kurs-instruktør. Kurset tar 30 minutter og er testet avAmerican Heart Association som har påvist at det bådeer mulig å lære god HLR på 30 minutter og at de inn-lærte ferdighetene «sitter» bedre enn ved mer tradisjo-nelle kurs.

En arbeidsgruppe bestående av åtte medlemmer fraulike klinikker med erfaring fra opplæring i hjerte-lungeredning fikk i oppdrag å utarbeide og gjennomfø-re en plan for opplæring av alle ansatte. Prosjektet fikken tidsramme på 6 måneder og skulle være avsluttetinnen 1 april 2007.

Hensikt: Å utarbeide en plan for at alle ansatte skullegjennomføre et kurs i BHLR etter gjeldende nasjonaleretningslinjer innen april 2007.

Planlegging og gjennomføring: 1. november2006 ble satt som «kick off»-dag for start av prosjektet.For å kunne nå en målsetting om å få et stort antallansatte gjennom BHLR på kort tid, avtalte arbeidsgrup-pen ni kursdager med HLR-undervisning hver klokketi-me. Kursdagene skulle utføres i løpet av den første pro-sjektmåneden. Det ble reservert et rom utstyrt medDVD-spiller, høyttaler og storskjerm, og personalavde-lingen ble kontaktet slik at de kunne bidra med listerover alle ansatte som skulle brukes til dokumentasjonav mottatt dukke og gjennomført kurs. Det ble ogsåavtalt å gjennomføre avdelingsvise kurs parallelt medkursdagene for personalgrupper med tilknytning til

arbeidsgruppens medlemmer. Etter 1. januar 2007 skul-le ansvar for videre gjennomføring bli lagt til den enkel-te klinikkdirektør. Gjennomføringen av prosjektet bledelt inn i tre faser.

Fase 1 Profilering og motivering: I samarbeidmed informasjonsavdelingen på SUS ble prosjektet føroppstart profilert gjennom intranett, stands og med pla-kater på sykehuset som «drop in»-undervisning og medslagord som «Kan vi få låne en halvtime av ditt liv?»,«Kan du de nye retningslinjene i HLR?» og «Lær HLR på30 min.». Det ble presisert at hver ansatt fikk en gratisMini Anne-dukke som de kunne ta med hjem for videreopplæring av venner og familie.

Fase 2 Praktisk gjennomføring: Medlemmer iarbeidgruppen fordelte ansvar for de enkelte kursda-gene slik at to var tilstede ved hver kursdag. Kurstimenesamlet mellom 40 og 50 deltakere. Gjennomsnittligantall deltakere per dag var 247. Organiseringen medregistrering av deltakere fungerte bra. Muntlige tilbake-meldinger ble gitt på at «dette var et greit konsept» og«god og nyttig instruksjon fra DVD». Den tekniske gjen-nomføring med avspilling av DVD og lyd var uten stør-re problemer. Fem dukker ble innlevert på grunn avfeil/mangler. Flertallet av deltakerne gjennomførte HLR-undervisningen uten problemer, men enkelte hadde entendens til å legge håndbaken ned mot luftkanalen pådukkene slik at innblåsing ble vanskelig. 12 deltakerefikk røde merker rundt lepper etter innblåsing av duk-ken. Disse merkene forsvant etter cirka 24 timer. Detteer rapportert og blir undersøkt nærmere av leverandørog lege.

Fase 3 Ansvar for videre gjennomføring: Etter fase 2 hadde 67% av de ansatte fullført BHLR-kur-set. Nå skulle ansvaret for å fullføre prosjektet bli lagt tilden enkelte klinikkdirektør. Arbeidsgruppens medlem-mer skulle koordinere utdeling av dukker og ansattlistertil den enkelte klinikk.

Foreløpig konklusjon: I løpet av kursdagene deltok2224 ansatte. 1211 ansatte hadde gjennomført avde-lingsvise kurs. 1. januar 2007 hadde 3435 ansatte gjen-nomført kurset. Fase 3 er blitt forsinket, den enkelte kli-nikkdirektør fikk utlevert dukker og lister over ansatte1. april 2007. Prosjektperioden er derfor utvidet medtre måneder. Prosjektet avsluttes 1. juli 2007.

Abstractpresentert på LKS-seminar i Stavanger

Hvordan få 5200 ansatte på et sykehus gjennom et kurs

i basal hjerte- lungeredning i løpet av 6 måneder?

Abstract Hjerte- lungeredning (HLR) i den kommunale helsetjenesten:

Kurs og trening – et forsømt kapittel?

Tobakkavvenningsklinikken, Sykehuset LevangerProsjektleder Maj Elisabeth Norum

Bakgrunn: Gode erfaringer fra Danmark og Sverigesom har drevet røykeavvenningspoliklinikker i mangeår. En tverrfaglig prosjektgruppe fra Sykehuset Levangerog Sykehuset Namsos utarbeidet en prosjekplan forTobakkavvenningsklinikk i Helse Nord-Trøndelag.

Mål: 1. Etablere et poliklinisk tilbud til pasienter medtobakksrelaterte sykdommer etter henvisning fra lege. 2. Øke kompetansen om tobakkavvenning blant helse-personell.

Metoder:- «Den motiverende samtalen»- Kartlegge tobakkavhengigheten- Kullosmåling- Veiledning i bruk av nikotinerstatningsprodukter- Telefonisk oppfølging- Oppfølging individuelt og i grupper- Mulighet for pårørende å delta- Informasjon i sykehusets avdelinger

- Nettverksgruppe medsykepleiere fra avdelingene- To kurs for utdanning avkursledere i røykeslutt frakommunehelsetjenesten og sykehusene- Temakveld

Evaluering: Medlem i Den Danske Rygestopbasen. Endatabase som fungerer som dokumentasjon og evalue-ringskilde for sine medlemmer.

Resultat: Vi har fått mange henvisninger til poliklinik-ken, noe som tyder på stor interesse for tilbudet. Andresykehus har vist interesse, og ønsker å starte lignendetilbud. Flere sykepleiere har vært på hospitering i poli-klinikken. Tilbudet har også ført til økende interesse fortobakkavvenning både i sykehusene og i kommunehel-setjenesten. Resultatet etter ett år er i samsvar med dedanske og svenske poliklinikkene, mellom 30 og 40% avpasientene er røykfrie etter et år.

Konsekvensen av prosjekt Tobakkavvenningsklinikker et etablert tilbud ved Medisinsk Poliklinikk Syke-huset Levanger fra 1. september 2006 i 50 % stilling.

Fra idé til integrert tilbud i medisinsk poliklinikk

Abstractpresentert på LKS-seminar i Stavanger

BESTE POSTER på LKS-seminar i Stavanger

4342


Hjerteposten nr 2 - 2007Hjerteposten nr 2 - 2007

NSF-LKS har i vår utlyst følgende stipend til våremedlemmer:

• Stipend fra Diacor på kroner 10 000,- som i 2007er for sykepleiere som ønsker opplæring/videreutdan-ning innen hjertesvikt.

• Stipend fra AstraZeneca på kroner 10 000,- forsykepleiere som ønsker å delta på den årlige ESC-kon-gressen. Dette er et nytt stipend.

• Ordinære medlemsstipend à kroner 5000,- for å stimulere til faglig aktivitet innen kardiologisk syke-pleie.

• Stipend Spring Meeting Manchester 2007 påkroner 5000,- til medlemmer som har fått antatt ab-stract ved the 7th Annual Spring Meeting on Cardio-vascular Nursing.

• Videreutdanningsstipend for 2007 på kroner 12 000,- for studenter ved Videreutdanningen i kardio-logisk sykepleie initiert av NSF-LKS (utlyst november2006).

Vi har den glede å presentere følgende stipend-mottakere:

Turid Stolsmo Meisingset ble tildelt videreutdan-ningsstipendet for 2007. Hun er sykepleier og ansvarlig

for intern fagutvikling ved Kardiologisk Laboratoriumved Feiringklinikken.

Rigmor Holten Bøen har fått Diacorstipendet2007 for å delta på kurs i hjertesvikt ved SahlgrenskaAkademin, Göteborgs Universitet. Hun arbeider vedHjertesviktpoliklinikken, Sykehuset i Ålesund.

Merete G. Nordstad ble tildelt stipend fra AstraZeneca for å delta på ESC-kongressen i Wien. Hun arbei-der ved Hjertesviktpoliklinikken ved Lovisenberg syke-hus.

Sidsel Christensen er representant fra Universi-tetssykehuset Nord-Norge (UNN) i «Kardiologisk syke-pleie ved Høgskolen i Tromsø». Hun har fått medlems-stipend for å besøke/hospitere ved landets øvrige vi-dereutdanninger i kardiologisk sykepleie.

Kari Korneliussen arbeider ved Hjertesviktpoli-klinikken Sykehuset i Vestfold, Tønsberg. Hun har fåttmedlemsstipend for å delta på ESC-kongressen i Wien.

Hilde Haugberg Haug er Intensivsykepleier vedHjerteovervåkingen og Hjertesviktpoliklinikken, Syke-huset Levanger. Hun har fått medlemsstipend for å deltapå Hjertekurset ved St. Olavs Hospital.

Styret i NSF-LKS gratulerer, ønsker alle lykke til, ogser fram til rapport i Hjerteposten!

Vårens stipendmottakere

Stipendene tildeles sykepleiere som• Skal presentere egne prosjekter eller holde foredrag• Ønsker å delta på seminar/kongresser• Ønsker støtte til faglig prosjekt/utviklingsarbeid

(ikke utdanning)• Ønsker hospitering ved sykehus/institusjoner/

innenlands/utenlands

Søkere må oppfylle følgende krav:• Medlemskap NSF-LKS siste 2 år• Medlemskontingenten for siste og inneværende år

skal være betalt• Reiseregning med originalkvitteringer leveres NSF-LKS

etter gjennomført reise• Rapport fra seminar/kongressdeltakelse/hospitering

skal leveres NSF-LKS etter gjennomført reise• Rapporten fra seminaret/kongressdeltakelse/hospitering

skal kunne publiseres i Hjerteposten eller annet LKS-forum

Søknaden må inneholde begrunnelse, samt budsjett med anslåtteutgifter. Stipendet vil bli utbetalt mot dokumenterte utgifter når rapporten er godkjent.

Søknadsskjema finnes på vår internettside:www.sykepleierforbundet.no/lks

eller kan fåes ved henvendelse til NSF-LKS, Postboks 117 Kristianborg, 5822 BERGEN

Søknadsfrist:Søknaden må være NSF-LKS i hende 1. september 2007.

NSF-LKS´ medlemsstipend høsten 2007

NSF-LKS har siden 1995 tilbudt våre medlemmer årlige stipendfor å stimulere til faglig aktivitet innenfor kardiologisk sykepleie.Vi lyser med dette ut:

fire stipend à kr 5000,-.

Stolte stipendmottakere: Kari Corneliussen og Merete G. Nordstad.

Hjerteposten nr 2 - 2007 4544



I år var alle lokalgruppene representert med leder ellernestleder. Det var satt av 5 timer til dette møtet somhadde en lang og omfattende agenda. Informasjon ogerfaringsutveksling er av vesentlig betydning for lokal-gruppedrift og agendaen speilet at dette er høyt priori-terte områder.

Styret ønsket at denne konferansen skulle få fremlokalgruppenes erfaringer med drift og utfordringer.Flere av deltagerne var derfor spurt på forhånd om ådele sine erfaringer med resten av gruppen. Slik får flereinspirasjon, ideer og motivasjon for videre arbeid i egenlokalgruppe. Vi fikk blant annet høre Irene Drotnings-vik fra lokalgruppen i Hordaland fortelle om erfaringermed et aktivt, lokalt fagforum. Videre fortalte BenteMoksnes fra Nord-Trøndelag historien om «En fagdag iregi av LKS» og Hilde Kvandal, LKS Nordland om«Samarbeid med kommersielle aktører».

Registrering i Brønnøysundregisteret er blitt et krav

til alle lokalgruppene. For å forenkle denne prosessenfikk vi ved hjelp av økonomiansvarlig i landsstyret,Marianne S. Holm og Guri Gundersen fra Nord-Trøn-delag, til å gå gjennom skjemaene.

Styret i LKS benyttet anledningen til å hilse på ogpresentere seg selv og sine funksjonsområder for delta-gerne. Det ble blant annet satt fokus på hvordan lokal-gruppene kan bruke og styrke Hjerteposten og vår nett-side.

Den umiddelbare tilbakemeldingen fra flere av del-tagerne var at lokalgruppelederkonferansen er en godog motiverende opplevelse. Den er eksempel på at deter verdifullt å dele erfaringer med hverandre. Nyhetenom at styret ønsker å arrangere en tilsvarende konfe-ranse til høsten inngir også håp om enda sterkere ogtydeligere faggrupper i årene som kommer.

Ved avtroppende lokalgruppeleder Torill Liodden

Lokalgruppene

Lokalgruppelederkonferanse i Stavanger 18.04.07

Alle lokalgrupper representert med leder eller nestleder.

For fjerde år på rad kunne landsstyret invitere og samle lokalgruppeledere til konferanse.Det er tidligere vært arrangert tilsvarende konferanser i Ålesund, Kristiansand og iBergen.

Jeg søkte på NSF-LKS’ stipend medtanke på at jeg ville heve min teore-tiske kompetanse innen kardiologi. Dajeg fikk stipendet var jeg ikke i tvil omat jeg ville bruke det for å gå på hjer-tekurset ved St. Olav. Jeg hadde hørt atdet hadde en høy faglig kvalitet og varpraktisk rettet opp i mot daglige pro-blemstillinger. Da kurset var overkom-melig i forhold til jobb, reisetid ogpris, var valget tatt.

I snart 18 år har jeg jobbet medhjertepasienter på Sykehuset i Levanger. De første årenepå medisinsk sengepost, senere ved hjerteovervåkings-avdeling. I november 2003 startet vi med hjerteskole fortidligere pasienter og deres pårørende. Det var en nymåte å jobbe på, hvor gruppedynamikk, informasjon,rehabilitering og forebygging ble viktige områder åkunne noe mer om. Jeg har videreutdanning innenintensivsykepleie, den har jeg mye bruk for i arbeidet påhjerteovervåking /medisinsk overvåking, men kardiolo-gi ble dessverre lite vektlagt. Dette var min erfarings-bakgrunn som sykepleier og bakgrunnen for mitt ønskeom kompetanseheving.

I kjelleren på Nevrosenteret ved St. Olav er det sam-let sykepleiere fra hele Helse Midt-Norge. Her er myemotivasjon og erfaringskunnskap på ett sted. Forvent-ningene og gleden over å få delta på kurset er til å ta ogføle på, og forventningene innfris. Det er en fryd å væretil stede. Foreleserne er dyktige og inspirerende, bådeprofessor, lege, sykepleier, fysioterapeut, ernæringsfysio-log og medisinerstudent. Alle er de engasjerte i faget oghar høy formidlingsevne. Budskapet er forståelig ogdirekte knyttet opp i mot de daglige problemstillinger ivårt fag. I mitt tilfelle var det en spesiell opplevelse åinnse at jeg først nå etter mange år som sykepleier lærerå tolke et 12-kanalers EKG. Tidligere har jeg forståttbruddstykker, men jeg har ikke sett helheten.

Kurset er lagt opp til fire samlinger á tre dager. Dethele avsluttes med en femtimers kursprøve. Til sammener det 70 timers undervisning, en kan søke NSF om god-kjenning som meritterende til klinisk stige.

Timeplanene er fylt opp med interessante tema. Istarten kjennes det ut som at det blir for lite tid.Arytmier og EKG-tolkning går unna i en fei. Men etterhvert skjønner jeg at det meste blir repetert eller endabedre, undervist fra en annen vinkel. Det er kanskje noeav det som gjør dette kurset så bra. Temaene blir belystfra flere sider og er derfor lettere å forstå.

Interaksjonen mellom forelesereog oss deltakere på kurset og mellomdeltakerne i pausene er nyttig. Det erbra å utveksle erfaringer om hvordanvi gjør ting likt og ulikt. Vi kan blantannet få nyttige tips å ta med til egenpraksis, og vi kan bedre forstå hvorforting gjøres forskjellig på ulike syke-hus. Nytteverdien er også stor i for-hold til den informasjonen vi gir vårepasienter som skal til undersø-kelser/behandling på St. Olav. Likedan

får vi et bedre innblikk i hva pasientene har vært igjen-nom, og kan bedre følge opp i etterkant.

Tema som det undervises i:- Basal kunnskap om hjertets anatomi, fysiologi og pato-fysiologi- EKG og ulike hjerterytmer- Ischemisk hjertesykdom- Akuttbehandling- Hjertesvikt- Koronar utredning- Hjertekirurgi- Nyre- og lungefysiologi- Syre- baseregulering- Risikofaktorer- Rehabilitering- Refleksjon

Alt er jo velkjente tema og inngår i basis fagkunn-skap når en jobber med hjertepasienter. Allikevel ser jegat det er viktig med en viss praksiserfaring for å kunneha best mulig nytte av kurset. Det har skjedd storeendringer innen behandling og deretter også pleie tilhjertepasienter i løpet av de siste 10 -15 år. Men fortsatter mange mekanismer ukjent. Det er alltid unntak fraregelen, og nye spørsmål dukker opp. Dette gjør dethele innfløkt, men også kjempespennende å jobbe med.

Sykepleiere må følge med og holde seg oppdaterte.Hjertekurset ved St. Olav Hospital er et kjempebra til-bud til sykepleiere og hjerteavdelinger i Helse Midt-Norge. Muligens finnes lignende tilbud også i de andrehelseforetakene. Jeg mener at vi i NSF- LKS må jobbe forat slike lokale tilbud fortsatt får bestå. De er en viktigbrikke for å holde fagkunnskap oppe både blant med-lemmer og potensielle medlemmer i LKS.

Med vennlig hilsen Randi Haga

Hjertekurset ved St. Olav hospital– Et kompetansehevingsprogram for erfarne sykepleiere

– rapport fra en stipendmottaker –

4746



NSF-LKS TromsLeder: Unni [email protected]. 4, Ersfjordbotn, 9100 Kvaløysletta

NSF-LKS NordlandLeder: Hilde [email protected] Markussonsvei 25, 8019 Bodø

NSF-LKS Nord-TrøndelagLeder: Bente [email protected] Matbergveien 9, 7600 Levanger

NSF-LKS Sør-TrøndelagLeder: Heidi [email protected] Øiens vei 4E, 7036 Trondheim

NSF-LKS HordalandLeder: Irene DrotningsvikAdr: [email protected]@hotmail.comN.Drotningsvik 26, 5179 Godvik

NSF-LKS Oslo/AkershusLeder: Beate HolmeAdr: [email protected] Holmenkollveien 127B, 0787 Oslo

NSF-LKS VestfoldLeder: Ann Merete [email protected]. 91, 3142 Vestskogen

NSF-LKS Hedmark og OpplandLeder: Elin [email protected] Ragnhildsvei 6, 2618 Lillehammer

NSF-LKS Aust og Vest AgderLeder: Kirsten [email protected] Platå 16, 4638 Kristiansand

NSF-LKS Møre og RomsdalLeder: Berit Hustad [email protected]. Dørumsgt. 4, 6413 Molde

RogalandEllen [email protected]årdsvn. 6, 5500 Haugesund

Sogn og FjordaneKontaktperson: [email protected]

Medlemmer som ønsker å etablere lokalgrupper – ta kontakt med Øivind Kristensen på epost:[email protected] er utarbeidet egen «Håndbok for hjelp til etablering av nye lokalgrupper». Denne sendes ut på forespørsel.

Oversikt over etablerte lokallag NSF-LKS:

Lokalgruppene

Irene Drotningsvik, leder i NSF-LKS’ lokalgruppe i Hordaland

Onsdag 8.februar 2006 arrangerte NSF-LKS Hordalandet vellykket kveldsseminar i samarbeid med NSF-FLUHordaland (lokalgruppen for lungesykepleiere).

Lokalgruppen vår i Hordaland, hadde en tid snakketom at det ville være spennende om vi kunne fått til etsamarbeidsmøte med lokalgruppen for lungesyke-pleiere i Hordaland. NSF-LKS har jo «Hjerte og Tobakk»som en av sine profileringssaker, og dette var et temasom også lungesykepleierne kunne ha god nytte av åhøre. Vi ble enig om å gjøre et forsøk, og i november2005 tok undertegnede kontakt med leder for lunge-sykepleierne i Hordaland, Inger Johanne Haaland Wang.Responsen var positiv, og det tok ikke lang tid før vi fikk tilbakemelding på at dette ville de gjerne være medpå. Vi ble invitert til første planleggingsmøte og disku-terte ivrig temaer og emner vi kunne tenke oss å ta opp. Vi ønsket å ha tema som omfattet røykens virkningpå hjerte og lunge og hjertestans. Etter to - tre planleg-gingsmøter ble datoen satt for kveldsseminaret.

Vi annonserte på de ulike sykehusene i Hordaland,pleie- og omsorgstjenesten og på intranett (internett-avisen for HUS, Haukeland Universitetssykehus) og varspent på hvor mange deltakere vi kunne klare å samledenne kvelden. Det var gledelig å se at det møtte oppnærmere 50 stykker. De fleste var sykepleiere og hjel-pepleiere fra kardiologiske avdelinger. Undertegnedehadde tidligere denne våren deltatt på NSF-LKS’ årligekongress i Kristiansand, (21.- 23. april), og hadde hattgleden av å høre en engasjert Frode Gallefoss. Han snak-

ket over temaet «Hjerte og Tobakk» og jeg benyttetanledningen til å invitere ham til å komme til Bergen forå ha et foredrag for lokalgruppen der en gang. Ettersomhan hadde en liten stillingsprosent tilknyttet Lunge-avdelingen ved HUS var ikke det utenkelig, sa han. Detpasset derfor ekstra bra å sende invitasjonen til ham nå.Han holdt også her et engasjerende foredrag om røy-kens virkning på hjerte og lunger.

Oversykepleier ved lungeavdelingen, Inger JohanneHaaland Wang snakket om hvordan vi som sykepleierekunne motivere og hjelpe pasientene til å slutte årøyke. Et tema som kanskje blir tatt litt for lett på blantsykepleiere…? I pausen ble det servert pizza og brus ogdet var anledning til å besøke Glaxo-Smith-Klines stand.Intensivsykepleier Berit Algerøy hadde videre et spen-nende foredrag om «Hypotermibehandling ved hjerte-stans», et foredrag som hun også presenterte på ESC-kongressen i Stockholm 2005. Vi avsluttet kvelden medenda et engasjerende foredrag av overlege på akuttme-disinsk seksjon, Geir Strandenes som snakket om «Tid erliv! – Høyeste prioritet under HLR». Dette temaet fikk vi gode tilbakemeldinger på, også fra kolleger som ikkehadde anledning til å delta denne kvelden.

Arrangementet ble såpass vellykket at vi konkluder-te med at det ikke måtte bli siste gang vi samarbeidetmed andre om en temakveld.

NSF-LKS Hordaland vil med dette oppfordre andrelokalgrupper til å arrangere seminarer på tvers av fag-gruppene. Dette er med på å skape kontakter og øktinformasjon om andres arbeid.

Stemningsrapport fra kveldsseminarFaggrupperNSF-LKS har 11 faggrupper. Disse har stort seg holdt kurskvelder for egne medlemmer.NSF sentralt har et ønske om at faggruppene innen hvert felt skal ha et tettere samarbeid.For eksempel kan diabetessykepleiere i et fylke arrangere en felles fagkveld med kardio-logiske sykepleiere.

Vi har bedt leder i sentralt fagforum Målfrid Bogen si hvilke visjoner NSF har angåendeet slikt samarbeid. NSF-LKS’ lokalgruppe i Hordaland har allerede hatt et kveldsseminarsammen med lungesykepleiere. Irene Drotningsvik forteller om erfaringene fra dette.

Lokalgruppene

Norsk Sykepleierforbunds faggrupperMålfrid Bogen, leder sentralt fagforum

Norsk Sykepleierforbund har 32 faggrupper. Disseutgjør Sentralt fagforum og i forbindelse med OU-pro-sessen i NSF er det gjort vedtektsendringer som forelø-pig er vedtatt av Forbundsstyret.

Intensjonen er at faggruppene skal ha en tydeligereplass i organisasjonen, og utfordringen er hvordan NSFskal bruke faggruppenes kompetanse. Fra mai 2006 erdet leder i heltidsverv for Sentralt fagforum.

Norsk Sykepleierforbund er både en fag- oginteressepolitisk organisasjonSamfunnspolitisk skal NSF:• påvirke samfunnsforholdene til beste for befolkning-ens helse• påvirke utviklingen av helsetjenesten slik at den tilenhver tid er rettet mot å forebygge og løse befolk-ningens helseproblemer• påvirke helsetjenestetilbudet slik at det tilfredsstillerbefolkningens krav og behov når det gjelder kvalitet ogtilgjengelighet• fremme internasjonal forståelse og solidaritet ogkjempe for et samfunn bygget på flerkulturell forstå-else.Fagpolitisk skal NSF:• påvirke sykepleierutdanningen i samsvar med syke-pleietjenestens behov• utvikle sykepleietjenesten og sykepleiefaget i samsvarmed befolkningens behov for sykepleie• tilrettelegge og bidra til at sykepleierne kan utvikle sinfaglige kompetanse• videreutvikle en høy etisk sykepleiefaglig standardblant sykepleiere.Interessepolitisk skal NSF:• ivareta sykepleiernes organisatoriske, faglige, kompet-anseutviklende, lønns- og arbeidssosiale interesserNSFs formålsparagraf omfatter:• Medlemmene, sykepleietjenesten, helsetjenesten ogbefolkningens helse

• NSFs ansvar for å påvirke de rammebetingelser somgir kvalitet i helsetjeneste og sykepleietjeneste.• NSFs ansvar for å påvirke medlemmenes arbeidsfor-hold, rettigheter, mulighet for å ta sitt faglige ansvar ogfor verdsetting av det arbeidet medlemmene gjør.

Faggruppene er forskjellig mht. størrelse – antallmedlemmer og aktivitet.

Mange faggrupper har lokale faggrupper i flere fyl-ker. Flere av de store faggruppene har betydelig kontaktog samarbeid med sentrale institusjoner og aktører iStortinget, aktuelle departement og andre samarbeid-spartnere. Sykepleierne har mye kompetanse å bidramed, og sykepleierne og NSF bør derfor delta i denoffentlige helsepolitiske debatten på alle plan. Det erviktig med synliggjøring av faget.

Faggruppene sitter inne med en betydelig kompe-tanse som bør komme hele organisasjonen til gode. Deter derfor viktig at faggruppene samarbeider tverrfaglig,både sentralt og lokalt.

Det er en mulighet – og en utfordring å få til et godtsamarbeid i praksis etter at ny struktur nå er på plass, ogdet er et felles ansvar for fylkeskontor og faggrupper åfå til dette samarbeidet lokalt i fylkene.

Vi har mange felles utfordringer, både når det gjelderfagpolitikk/ utvikling av sykepleiefaget og lønns- ogarbeidssosiale vilkår for sykepleierne.

Noen faggrupper har allerede et godt samarbeidmed fylkeskontorene gjennom lokalt fagforum, samt fel-les faglige møter og kurs. Det er klokt å bygge på godeeksempler, erfaringer fra fylker og faggrupper som får tildette i praksis. Det er viktig å følge opp intensjonene iNSF’s nye struktur og vedtekter, og at alle finner en til-passet og hensiktsmessig samarbeidsform.

Lykke til! Jeg regner med å se mange av dere påNSFs Landsmøte i Oslo 7.-10. november hvor NSFspolitikk for de neste årene skal vedtas. Jeg ønsker derealle en god sommer!

48


Hjerteposten nr 2 - 2007 49Hjerteposten nr 2 - 2007

ningspoliklinikk ved Sykehuset Levanger.Hun viste hvordan poliklinikken blir drevet,og de resultater som er oppnådd til nå. Dettevar for øvrig tema i Hjerteposten 02/06.

Siste foreleser var Cato Zahl Pedersen(bildet til høyre), med mestring av nye utfor-dringer som tema. Han fortalte fra sin egenlivserfaring som «annerledes». Han var opp-tatt å se mulighetene i stedet for proble-mene, og at vi ikke må overbeskytte pasien-tene. Man bør ha fokus på individuelle suk-

sesskriterier og drivkrefter for å lykkes. Etforedrag til ettertanke og refleksjon.

Skal man trekke en konklusjon etter atdagen er omme, så må det være at dette varen lærerik dag med mange interessantetema. At det var så mange utstillere, bidroogså til et meget positivt helhetsinntrykk.Til slutt må vi nevne at neste års temadagallerede er under planlegging.

Hvem søker vi etter?• Du må være medlem i NSF-LKS.• Du må ha et brennendeengasjement, godt nettverk ogkreative evner. • Det kreves ikke at du somkomité-medlem skriver selv.

Om komiteens arbeid for øvrig:- Komiteen skal være bredt sammensatt geografisk og faglig- Komitéen vil være redaktørens arbeidsgruppe hvis oppgave vilvære å skaffe interessant stoff, og bidra til utforming av tidsskrif-tet- Redaksjonsansvarlig, redaktøren, sitter i styret i NSF-LKS- Styret vil være overordnet organ og viktig bidragsyter

Hovedmålet er å videreutvikle Hjerteposten til et godt fagtidsskrift for kardiologiske sykepleiere.

Ta kontakt med styreleder Marit Mørkved Larsen [email protected]

eller redaktør Carina Alm [email protected]

Vil du være med

og videreutvikle Hjerteposten?

Styret i NSF-LKS har i henhold til gjeldende

handlingsplan opprettet en redaksjonskomité.

Vi utvider nå komiteen, og søker etter to medlemmer

som kunne tenke seg å gripe en slik

spennendeutfordring.Er

DUden vi leter

etter?

Jon Venås

Tema for dagen var koronarsykdom sett i fra forskjelligeståsted. Lokalgruppa er ny av dato – oppstartet no-vember 2006 (tidligere omtalt i Hjerteposten). Oppstartav en faggruppe krever en god del «nybrottsarbeid». Det er mange praktiske og organisatoriske forhold sommå på plass, og de økonomiske rammer bør også eta-bleres relativt raskt.

Lokalgruppa har et styre som er preget av stortpågangsmot og topp motivasjon for å skape et godt fag-lig miljø. Kort tid etter oppstart ble det lagt planer foren temadag. Hensikten med temadagen var blant annetå bidra til faglig engasjement, skape et økonomiskgrunnlag for gruppa, profilering i lokalmiljøet og øk-ning av medlemsmassen. Det ble lagt vekt på å holde et høyt faglig nivå når det gjaldt valg av forelesere.Påmeldingen ble meget bra. 180 deltakere fra sykehus,primærhelsetjeneste og høyskoler fra flere fylker meld-te sin interesse. Det var også stor deltagelse fra utstillerefordelt på et bredt spekter av produkter.

Andreas Lunnan åpnet dagen med å fortelle om sineopplevelser fra flere alvorlige tilfeller av hjerte- og kar-sydom. Hjerteinfarkt som 38-åring, implantert ICD pågrunn av alvorlig arytmi og nå diagnosen hjertesvikt.Andreas sammenlignet dagens behandlingstilbud medbehandlingen da han ble innlagt for første gang. Enor-me endringer har funnet sted både innen behandling ogrehabilitering. Han fortalte om å leve med frykten for åfå et nytt hjerteinfarkt. Han poengterte også viktighetenav å sette pris på livet og reflektere over hva som er vik-tig.

Videre fokuserte han på hvor viktig rehabilitering er,og at det bør ledes/organiseres av fagpersonell. Hanunderstreket at trivsel og livskvalitet må stå i fokus irehabiliteringen, og at det må fokuseres mindre på tre-ning og fysisk yteevne. Bevegelsesglede bør heller ståsentralt i rehabiliteringsfasen mente han.

Neste foreleser var Olaf Kleinau som er kardiologved Sykehuset Levanger.

Hans foredrag omhandlet moderne behandling avakutt hjerteinfarkt. Han viste eksempel fra en pasientsom fikk hjerteinfarkt i et svømmebasseng og deretterprehospital trombolyse på stedet. Pasienten sendes tilangiografi med PCI og stenting neste dag. Han går sågjennom rehabiliteringsfasen med A-EKG og deretterhenvisning til hjertetrening, hjerteskole og tobakkav-venningsklinikken. Et ryddig og oversiktlig foredrag.

Etter en kort pause med besøk hos utstillerne var det

Tone Norekvål sin tur. Hun hadde «Kvinner og hjerte-sykdom» som tema. Hun startet med et historisk tilbake-blikk fra 1960 og frem til i dag. Dette viste at det ihovedsak har vært forskning på menn, og at det varsvært lite kunnskap om kvinner og hjertesykdom.Forskningen i fremtiden bør vinkles mer over påkvinner for å fremskaffe de nødvendige kunnskaper omkvinners hjertesykdom. Videre fortalte hun om at mor-taliteten av hjerteinfarkt er høyere hos kvinner (55%)enn hos menn (43%). «Tid er myocard», og det skaperutfordringer da det er større prehospital delay hoskvinner enn hos menn. En annen utfordring er diagnos-tiseringen av hjertesykdom hos kvinner. Symptomeneer ofte mer atypiske, smertene kommer i hvile, de kansitte på andre steder enn det som er typisk for menn. I tillegg kan kvinner ha symptomer som vanligvis ikkeassosieres med koronarsydom. En opplysning som jegtror var ny for mange, er at lipidprofilen endrer seg inegativ retning etter menopausen.

Så var det fysioterapeut Line Tveiterås sin tur. Hunjobber ved Sykehuset Levanger, med ansvar for treningtil hjertepasienter. Hun deltar i et samarbeidsprosjektmed NTNU, St.Olavs Hospital og Ålesund Sykehus angå-ende beste treningsmetode for infarktpasienter. Hunviste til internasjonal forskning som konkluderte med atdet tiltaket som hadde best forebyggende effekt påkoronarsykdom er å øke maksimalt oksygenopptakgjennom fysisk trening. Dette oppnås best med syste-matisk intervalltrening. På lang sikt er fysisk trening vik-tigere for å forebygge koronarsykdom enn bruk avmedikamenter.

Kosthold var også tema. Dette ble belyst av ernæ-ringsfysiolog Siren Nymo med fokus på livsstil og hvor-dan kostholdet er en meget viktig brikke i livsstilsom-leggingen.

Nest siste foreleser var May Elisabeth Norum, somvar med på å starte opp landets første tobakkavven-

Nord-Trøndelag med hjertet i fokus20. februar 2007 arrangerte NSF-LKS sin lokalgruppe i Nord Trøndelag temadag.

Andreas Lunnanfortalte om

erfaringer somhjertepasient fra

mange år tilbakesammenlignet

med dagensbehandlings- ogrehabiliterings-

tilbud.

Lokalgruppene


51Hjerteposten nr 2 - 2007Hjerteposten nr 2 - 2007

KONGRESSKALENDER Tid og sted Kongresser, seminar, symposium og møter Internettadr. og abstractfrister

09. – 12. juni 2007 Heart Failure 2007 www.escardio.orgHamburg, Tyskland

19. – 21. juni 2007 Progress in Acute Coronary Syndromes www.aimgroup.it/2007/pacsRoma, Italia

24. - 27. juni 2007 Europace 2007 www.escardio.org/EHRALisboa, Portugal

28. juni – 1. juli 2007 1st World Congress on Controversies in Cardiovascular Diseases www.comtecmed.com/ccareBerlin, Tyskland (C-Care) Abstractfrist: 01.02.07

01. – 05.sept. 2007 ESC Congress 2007 www.escardio.orgWien, Østerrike Abstractfrist: 14.02.07

7. – 10. okt. 2007 Venice Arrhythmias 2007. 10th International Workshop www.venicearrhythmias.orgVenezia, Italia on Cardiac Arrhythmias

17. – 19. april 2008 NSF LKS kongress http://www.sykepleierforbundet.no/Tromsø category.php?categoryID=370

Abstractfrist: 01.12.07

01. – 03. mai 2008 Euro Prevent http://www.escardio.org/congresses/Paris, Frankrike Europrevent/europrevent2008/

Abstractfrist: 01.12.07

22. – 24. mai 2008 European Resuscitation Council www.resuscitation2008.euGhent, Belgia

30. aug – 03. sept ESC Congress 2008 www.escardio.org2008 Abstractfrist: 14.02.08München Tyskland

Styret i NSF-LKS ved medlemsansvarlig ønsker å ha en oversikt overalle medlemmenes e-postadresser. Dette for at styret skal få et regis-ter som sikrer rask og billig utsendelse av informasjon.Send inn din e-post adresse til medlemsansvarlig Hilde Kristin Korbøl:

[email protected]

NB! Varsle oss ved endring av e-postadressen.

Vi vil ha

e-post-adressen

din!

Velkommen til NSF-LKS kongress og GF i Tromsø 17. - 19. april 2008

50

Returadresse:NSF-LKSPostboks 117, Kristianborg5822 BergenB

PORTO BETALTVED

INNLEVERINGAP.P

NORGE / NOREG

Noen ganger er det søvn hjertet trenger

76% av alle hjertesviktpasienter har søvnapné*

Søvnapné er en tilstand hvor man får mange episoder med pustestopp i løpet av en natt. Det er påvist sammenheng mellom søvnapné og hjertesvikt, slag, høyt blodtrykk og diabetes type II. Cheyne-Stokes respirasjon er en form for sentral søvnapné, som nå kan behandles med en nyutviklet og avansert pustemaskin – AutoSet CS2.

Økt livskvalitet med medisinsk utstyr Telefon: 67 11 88 50 • www.polarmed.no

* Ref.: Oldenburg O. et al Sleep-disordered breathing in patients with symptomatic heart failure, European Journal of Heart Failure(2006)

doi; 10.1016/j.ejheart.2006.08.003.

Documents

Sidene 29-34 Stemningsrapport - nsf.no nr.2 - 2007.pdf · Deltagelse på general-forsamlingen Styret håper at GF i 2008 vil samle enda flere medlemmer. Det var 44 til stede i år