SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE · Intensjonen er at skolene skal bruke denne informasjonen til å styre sitt eget utviklingsarbeid, for å oppnå nasjonale målsetninger og lokale mål

SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Eggedal Borgerstue Møtedato: 22.01.2020 Tid: 15:00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur. Mrk. klokkeslett og sted. Det legges opp til møtestart på Eggedal Borgerstue kl 1600 Før sakene behandles blir det en befaring av skoleveien. Oppmøte i Eggedal sentrum blir derfor kl 15 00. Det oppfordres til samkjøring fra Kommunehuset. Saker til behandling:

Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

20/1 20/21 Godkjenning av møteprotokoll 20/2 16/2699 Tilstandsrapport for skolene 2019 20/3 19/1707 Handlingsplan for den kulturelle skolesekken 2020-2023 20/4 20/48 Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet 20/5 20/22 Refererte saker for hovedutvalget for oppvekst og kultur i møte 22.01.2020 Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf. 32 71 14 00 eller epost: [email protected]. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.

Prestfoss, 15.01.2020

Henrik O Mørch ( leder) sign

SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Eggedal Borgerstue Møtedato: 22.01.2020 Tid: 15:00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur. Mrk. klokkeslett og sted. Det legges opp til møtestart på Eggedal Borgerstue kl 1600 Før sakene behandles blir det en befaring av skoleveien. Oppmøte i Eggedal sentrum blir derfor kl 15 00. Det oppfordres til samkjøring fra Kommunehuset. Saker til behandling:


20/1 20/21 Godkjenning av møteprotokoll 20/2 16/2699 Tilstandsrapport for skolene 2019 20/3 19/1707 Handlingsplan for den kulturelle skolesekken 2020-2023 20/4 20/48 Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet 20/5 20/22 Refererte saker for hovedutvalget for oppvekst og kultur i møte 22.01.2020 Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf. 32 71 14 00 eller epost: [email protected]. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.

Prestfoss, 15.01.2020

Henrik O Mørch ( leder) sign

Sak 1/20

SIDE: 2

SIGDAL KOMMUNE

MØTEBOK Hovedutvalget for oppvekst og kultur Arkivsaknr.: 20/21-1 Løpenr.: 201/20 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Berit K Jokerud

Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur 22.01.2020 OK-20/1

Godkjenning av møteprotokoll

Kommunedirektørens forslag til vedtak:

Møteprotokoll fra møte i hovedutvalget for oppvekst og kultur 13.11.2019 godkjennes

Vedlegg: møteprotokoll fra møte 13.11.2019

Sak 2/20

SIDE: 3

SIGDAL KOMMUNE

MØTEBOK Hovedutvalget for oppvekst og kultur Arkivsaknr.: 16/2699-39 Løpenr.: 14448/19 Arkivnr.: A00 &14 Saksbeh.: Susanne Taalesen

Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur 22.01.2020 OK-20/2 Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/

Tilstandsrapport for skolene 2019


Tilstandsrapport for grunnskolen i Sigdal kommune for skoleåret 2018/2019 tas til orientering

Vedlegg: Tilstandsrapport

Saksutredning

Konklusjon

Tilstandsrapporten for 2019 gir informasjon om læringsresultat og læringsmiljø i Sigdalsskolen i skoleåret 2018-2019. Resultatene ses i lys av nasjonale føringer og lokale mål i ”Den gode skole”, som ble vedtatt av kommunestyret 27.04.2017. Bakgrunn: I henhold til Opplæringsloven § 13-10 skal skoleeier utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal gi et kunnskapsbasert bilde av kvaliteten i opplæringen, og drøftes i kommunestyret. Dataene i rapporten er hentet fra Skoleporten, som er en samling av alle data som innhentes sentralt for grunnskolen. Tilstandsrapporten gir informasjon om ressurstilgang, læringsresultater og læringsmiljø i Sigdalsskolen for skoleåret 2018-19, samt en redegjørelse for voksenopplæringen etter Opplæringsloven § 4-A, overgang og frafall i videregående skole og spesialundervisning i Sigdalsskolen. Alle skoler utformer en egen rapport over tilstanden ved egen skole og hvilke tiltak som settes i verk, for å bedre kvaliteten i opplæringen. Rapporten for skolen legges frem i dialogmøte med SU,

Sak 2/20

SIDE: 4

SIGDAL KOMMUNE

skoleledelse, ordfører, rådmann og skolesjef i løpet av skoleåret. Skolenes rapporter danner så grunnlag for kommunens tilstandsrapport. Videre er tilstandsrapporten retningsgivende for arbeid med budsjettinnspill, utviklingsplaner og plan for kompetanseutvikling for kommende skoleår. Punkter som kommer opp som forbedringspunkter eller avvik for internkontroll det ene året, blir rapportert på året etter. I Sigdal kommune har man lagt inn tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet i skolen. Intensjonen er at skolene skal bruke denne informasjonen til å styre sitt eget utviklingsarbeid, for å oppnå nasjonale målsetninger og lokale mål nedfelt i «Den gode skole 2017-2021» jf. kommunestyresak 27.04.2017. Vurdering: Elevtallet i Sigdal går ned. Høsten 2019 startet det 398 elever ved skolene i Sigdal. Det er en nedgang på 13 elever fra våren -19. I prognosen fra mars 2019 lå det an til at det skulle starte 401 elever høsten 2019. I følge befolkningsstatistikken går elevtallet ned fra 411 elever skoleåret 2018/2019 til 311 elever skoleåret 2024/2025. Over en periode på 5 år, ( fra 2018) vil elevtallet reduseres med 100 elever. Fra 2018 til 2029 vil elevtallet kunne reduseres med ca 131 elever. I prognosene fra SSB går elevtallet i Sigdalsskolen kraftig ned. I prognosen er både fødselstall, innvandring og forventet tilflytting tatt med, beregnet ut fra middels nasjonal vekst. En slik utvikling vil få betydning for elevtallet, både ved den enkelte skole og i den enkelte klasse. I dag varierer trinnstørrelser fra ca 7-18 elever på barnetrinnet. Utfordringene blir hvordan vi skal opprettholde et godt fagmiljø, og hvordan vi kan klare å ivareta elevenes læringsmiljø på optimal måte når miljøene blir så små. Ved opprettholdelse av dagens skoleorganisering vil alle barneskolene hvert år vurdere om skolen skal være fulldelt eller fådelt. Sigdal kommune har i sin kommuneplan en rekke tiltak for å styrke og støtte opp om utvikling og vekst i kommunen, blant annet legges det opp til utvikling av tomter. Dette kan påvirke utviklingsprognosene våre. Sigdal kommune må planlegge for fremtiden, slik at vi utnytter ressursene på best mulig måte. Det er gjennomført en ekstern barnehage- og skoleanalyse høsten 2018, hvor det foreligger forslag og anbefalinger til hvordan skolene og barnehagene kan organisere seg. «Den gode skole –en skole for framtida» skal i løpet av 2020/2021 evalueres og ny plan skal vedtas. Antall årsverk i skolene har økt noe de siste årene pga lærernormen og elever fra andre kommuner. Skolene i Sigdal har stort sett faglært personell, med unntak av noen lærervikarer og barne/ungdomsarbeidere som ikke har utdannelse utover videregående skole. Det jobbes med erfaringsutveksling og deling av kompetanse blant de ansatte. Vi har hatt spesielt fokus på lese og skriveopplæringen fra og med skoleåret 2017/2018. Fra og med skoleåret 2018/2019 har alle barneskolene etterutdanning i norsk. Noen av skolene har også lærere på videreutdanning i norsk. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Skolene i Sigdal gjennomfører elevundersøkelsen fra 5.-10 trinn. Denne undersøkelsen gir informasjon om elevenes skolemiljø. Elevundersøkelsen i Sigdal viser gode resultater for alle skolene. Dette er et viktig og prioritert arbeid også for fremtiden. Når det gjelder faglige resultater fra nasjonale prøver, er det et mål at elevene i Sigdal skal skåre på nasjonalt nivå eller bedre. Tendensen er at det er variasjon mellom årskullene, og dette ser vi gjennomgående igjen etter hvert som de tar prøver og eksamen. De nasjonale prøvene er i utvikling. Formålet med endringen har vært å legge et grunnlag for å kunne sammenlikne utviklingen over tid. 5. trinn og 8. trinn trinn ligger omtrent på nasjonalt nivå i både lesing, engelsk og regning. 9. trinn ligger godt over nasjonalt snitt på de nasjonale prøvene.

Sak 2/20

SIDE: 5

SIGDAL KOMMUNE

Nasjonale prøver stiller store krav til utholdenhet og konsentrasjon over tid, samt selvstendig arbeid. Våren 2019 ble det gjennomført skriftlig avgangseksamen i norsk. Grunnskolens eksamenskarakterer viser at elevene ved Sigdal ungdomsskole dette året har dårligere resultater enn både elever i Buskerud og landet for øvrig. Spørsmålet har hele tiden vært om det er kullvariasjon eller om det er endringer i opplæringen som gir resultat. Det kan se ut som om egne resultater og forskning gir et bilde av at det er kullvariasjonen som slår ut. Det som imidlertid er klart er at jo mindre elevgruppe vi har, jo mer ujevne vil resultatene våre bli. Når det gjelder spesialundervisningen i Sigdalsskolen skoleåret 2018/2019, er det i overkant av 6 prosent av elevene som har enkeltvedtak som gir rett til spesialundervisning. Dette ligger lavere enn andre kommuner, og kan være et utslag av at skolene i større grad klarer å gi en tilpasset opplæring innenfor ordinært undervisningstilbud. Dette kan være en naturlig følge av at det gis opplæring i mindre grupper og dermed er lettere å tilrettelegge undervisningen for elevenes ulike behov. De fleste av elevene med spesialundervisning har store behov, og er dermed kostnadskrevende. I Den gode skole 2017-21 er det nedfelt et mål om at alle elevene i Sigdal skal komme inn på første valget sitt til videregående skole. Alle elevene fikk tilbud om skoleplass i videregående opplæring, og registrert påbegynt 1VG. Statistikk fra tilstandsrapporten til fylkeskommunen 2018 viser at elever fra Sigdal har lavest fravær, best karaktersnitt og i toppen på gjennomføring i VGS sammenliknet med resten av elevene i Buskerud.

Voksnes rettigheter etter Opplæringsloven § 4-A1, ivaretas ved tilbud i voksenopplæringen i Modum. Det er økende behov for en slik opplæring. Dette skyldes at flyktningene som er ferdig på introduksjonsprogrammet søker seg over på grunnskoleopplæring for voksne.

Sak 3/20

SIDE: 6

SIGDAL KOMMUNE

MØTEBOK Hovedutvalget for oppvekst og kultur Arkivsaknr.: 19/1707-1 Løpenr.: 10506/19 Arkivnr.: 144 A3 Saksbeh.: Susanne Taalesen

Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur 22.01.2020 OK-20/3 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/

Handlingsplan for den kulturelle skolesekken 2020-2023


Handlingsplanen for den kulturelle skolesekken for 2020-2023 vedtas.

Vedlegg: Handlingsplan for den kulturelle skolesekken 2020-2023

Saksutredning

Konklusjon: Planen bygger på erfaringene som er gjort tidligere, og er i tråd med skolens ønsker når det gjelder innhold og aktiviteter. Planen skal være retningsgivende for utvikling og gjennomføring av pedagogiske tilrettelagte kunst- og kulturopplevelser i grunnskolen.

Bakgrunn: Buskerud fylkeskommune har fremmet krav om at kommunen skal ha vedtatt en overordnet 4- årig plan for den kulturelle skolesekken. I tillegg skal det vedtas en lokal aktivitetsplan som skal synliggjøre den aktivitet som planlegges for det enkelte året. Planen for 2020 – 2023 bygger på erfaringer som er gjort siden oppstarten av satsingen på Sigdals kulturelle skolesekk. Intensjonen er å fremkalle ”det skapende” i hver enkelt elev gjennom opplevelser og egenutfoldelse. Dette er også i tråd med Sigdal kommunes visjon ”I sigdal kan du skape no`sjøl”. Videre skal den kommunale handlingsplanen gjenspeile kommunens kulturelle ambisjoner for utvikling av kulturtilbud til bruk i grunnskolen.

Sak 3/20

SIDE: 7

SIGDAL KOMMUNE

Vurdering: Den kulturelle skolesekken er nå godt integrert i skolene i Sigdal. Det er prioritert å innlemme faste aktiviteter innenfor bestemte satsningsområder, slik at alle elever i løpet at grunnskolen skal få tilbud innfor disse satsingsområdene. Aktivitetene vil være i kontinuerlig utvikling for å kunne gi et best mulig tilbud tilpasset det enkelte klassetrinn. I tillegg til aktiviteter som er utviklet lokalt, får elevene kunst og kulturopplevelser gjennom den fylkeskommunale abonnementsordningen. (Brageteateret, Kulturtanken, Buskerud fylkesbibliotek og Pilotgalleriet). Økonomi: Det er beregnet en årlig kommunal andel på kr 213 200 i planperioden. Dette betyr en videreføring av nåværende aktivitetsnivå. Eventuelle justeringer fremmes i den årlige budsjettbehandlingen. Spillemidler er innvilget med kr 78 000,- de siste årene, og dette nivået er beregnet videreført. Aktivitetene vil til enhver tid måtte tilpasses tilgjengelige midler. Organisering. En arbeidsgruppe bestående av kulturkontaktene på hver skole har ansvaret for kartlegging av skolens behov og konkretisering av tilbudene i den kulturelle skolesekken i samsvar med den kommunale handlingsplanen. Det administrative ansvaret på kommunenivå er tillagt leder for Den kulturelle skolesekken og kulturskolen i Sigdal. Det omfatter samordning, oppfølging og gjennomføring av den kommunale handlingsplanen.

Sak 4/20

SIDE: 8

SIGDAL KOMMUNE



Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet


Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet i perioden 30.10.2019 – 08.01.2020 tas til orientering

Vedlegg: Oversikt over delegerte saker

Saksutredning

Siden forrige møte i Hovedutvalg for oppvekst og kultur 13.11.2019, er det behandlet 27 saker med

saksnummer 250/19 - 274/19 og fra 1/20-2/20. Alle sakene er innvilget.

Sak 5/20

SIDE: 9

SIGDAL KOMMUNE



Refererte saker for hovedutvalget for oppvekst og kultur i møte 22.01.2020


De refererte saken i hovedutvalg for oppvekst og kultur 22.01.2020 tas til orientering

Vedlegg:

Oversikt over saker som har vært til behandling i Hovedutvalg for oppvekst og kultur 2019

Nytt fra nyttår 2020: oversikt over endringer og nyheter for barnehage og skole

Notat vedrørende prosess rundt ny barnehageplan

Referat fra møte i Kommunalt FAU ( deles ut i møte)

Nye satser politisk godtgjøring

SIGDAL KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 20/21

Saken behandles av Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Saken avgjøres av Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Godkjenning av møteprotokoll fra møte i Hovedutvalg for oppvekst og kultur 13.11.2019


Møteprotokoll fra møte i hovedutvalget for oppvekst og kultur 13.11.2019 godkjennes

Vedlegg: møteprotokoll fra møte 13.11.2019

1

MØTEPROTOKOLL Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtedato: 13.11.2019

TILSTEDE PÅ MØTET

Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for

Leder Henrik O. Mørch Nestleder Jonas Nikolaisen Medlem Eli Hiåsen (med på sakene 19/34- 38) Medlem Henrik Østbye Fremgård Medlem Stine Norman Medlem Eli Svarverud Medlem Caroline Gulsvik Andre Hilde Teksle Gundersen Møtesekretær Susanne Taalesen

Andre: Berit Kathrine Jokerud med fra sak 19/39

UTSKRIFTER Hovedutskrift er sendt: Faste mottakere

MØTEPROTOKOLL GODKJENNES I NESTE MØTE. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 13.11.2019

Susanne Taalesen Møtesekretær

2

SAKER TIL BEHANDLING Ingen merknader til innkalling. Merknader til sakspapirene: det manglet vedlegg i sak 19/39

Hovedutvalget ble minnet om at sakene legges ut på nettsida vår og kan lastes ned derifra eller fra møtekalenderen Etter at sakene var ferdig behandlet orienterte leder av Hovedutvalget kort om organisering rundt farlig skolevei. Retningslinjene, som ble lagt frem i forrige møte, sendes til det nye hovedutvalget. Hovedutvalget vil invitere fylkespolitikere til et møte på nyåret, evt. befaring. De private barnehagene var invitert til klokka 17 00 for å evaluere husleieordningen. Det er skrevet eget referat fra møtet. Det legges frem en sak til politisk behandling i januar. Nytt forslag til møteplan sendes hovedutvalget så snart det er klart. Tidspunkt for hovedutvalgsmøter settes til klokka 16:00, etter ønske fra medlemmene. Blir litt enkel matservering fra klokka 15:30, for de som ønsker det.


19/34 19/2026 Godkjenning av møteprotokoll fra møte i Hovedutvalget for oppvekst og

kultur 28.08.2019 19/35 19/1203 Regnskapsrapport for 2. tertial 2019, planområde 3 Oppvekst og kultur 19/36 19/1336 Budsjett 2020 og økonomiplan med handlingsprogram 2020 - 2023 19/37 19/2024 Valg av kommunale representanter til barnehagenes samarbeidsutvalg

2019-2023 19/38 19/2025 Valg av kommunale representanter til skolenes samarbeidsutvalg 2019-

2023 19/39 16/2898 Kultur og idrettstipend 2019 Kulturstipend 19/40 18/4400 Handlingsprogram for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2020 19/41 19/1976 Spillemidler 2020

3

19/42 19/97 Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet i perioden 19/43 19/93 Refererte saker til møte i Hovedutvalget 13.11.2019 OK-34/19

Godkjenning av møteprotokoll fra møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur 28.08.2019


Møteprotokoll fra møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur 28.08.2019 godkjennes Behandling: Kommunedirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs vedtak: Møteprotokoll fra møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur 28.08.2019 godkjennes

OK-35/19 Regnskapsrapport for 2. tertial 2019, planområde 3 Oppvekst og kultur


Regnskapsrapport for 2. tertial 2019 for planområde 3 Oppvekst og kultur tas til orientering.

Behandling: Kommunedirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs vedtak: Regnskapsrapport for 2. tertial 2019 for planområde 3 Oppvekst og kultur tas til orientering.

4

OK-36/19 Budsjett 2020 og økonomiplan med handlingsprogram 2020 - 2023


1. Ved beregning av forskuddsskatt for 2020 gjelder høyeste tillatte satser.

2. Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og

2b.

3. Kommunestyret vedtar utskriving av eiendomsskatt i 2020 jfr. § 2 i Eiendomsskatteloven.

Utskrivningen gjelder alle faste eiendommer i hele kommunen jfr. § 3a).

a) Den generelle skattesatsen settes til 4 ‰, jfr. Eiendomsskatteloven § 13.

I medhold av eiendomsskatteloven § 12 bokstav a) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for (bebygde) boligeiendommer og fritidseiendommer settes til 3 ‰ I medhold av eiendomsskatteloven § 12 bokstav b) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for all skattepliktige ubebygd grunneiendom, settes til 2 ‰ Det skrives ut skatt på et særskilt skattegrunnlag knyttet til produksjonsutstyr. Skattegrunnlaget skal i 2020 være redusert med to syvendedeler (jf. overgangsregel til esktl. §§ 3 og 4 første punktum). Skattesatsen på det særskilte skattegrunnlaget skal være 4 ‰

b) Utskrivningen skal skje iht. Eiendomsskattevedtekter for Sigdal Kommune, sist revidert i Kommunestyret 22.09.2016, KS-66/16.

c) Kommunestyret vedtar et bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boenheter i

fast eiendom i 2020 som ikke blir benyttet i næringsvirksomhet, den settes til 300 000 kr.

d) Kommunestyret opprettholder, og vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens § 7 a), b) og

c) de fritak som tidligere ble vedtatt i KS-57/15, og fritak vedtatt i KS-95/16.

e) Kommunestyret vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens § 25 at eiendomsskatten skal utskrives i to årlige terminer.

4. Gebyrer, satser og egenandeler vedtas slik de foreligger i Vedleggene Gebyrer, satser og egenandeler 2020.

5. Kommunestyret vedtar 100 % inndekking på selvkostområdene.

6. Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2020 vedtas. Det budsjetteres med utbetaling av utbytte

på 2 000 000 kr i 2020.

7. Fullmakt til budsjettjustering:

5

i. Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme

planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2.

ii. Kommunedirektøren gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste

innenfor det samme planområde.

8. Kommunedirektøren gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån i tråd med vedtatt investeringsplan for

2020 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak.

(Jfr. budsjettdokument pkt. 3.3.1)

9. Kommunedirektøren gis fullmakt til å ta opp lån på inntil 3 000 000 kr i Husbanken til Startlån.

10. Følgende stillingsendringer vedtas på Fellesområdet:

Servicetorg: Styrking med 1 årsverk, lærling på 50 % lønn.

Økonomikontoret: Styrking med 0,2 årsverk.

IKT: Reduksjon med 1,4 årsverk.

11. Følgende stillingsendringer vedtas på Helse og sosial sektoren:

Reduksjon med 0,65årsverk, kontorstilling.

Reduksjon med 0,2 årsverk økonomikontroller i Helse og sosial, overflyttes til fellesområdet,

økonomiavdeling.

Forebyggende helse, reduksjon 0,2 årsverk kontorstilling, som følge av reduksjon i

integrasjonsmidler.

Psykisk helse og rustjenesten: 0,9 årsverk omgjøres fra engasjement til fast stilling.

Prestfoss legesenter, økes med 0,6 årsverk helsesekretærstilling.

Sigdalsheimen: Grunnbemanning justeres i tråd med vedtak om ressurskrevende brukere, i

tråd med reduksjon utført i 2019.

Sigdalsheimen: Sykehjemslege økes med 4 timer per uke.

Tjenester til funksjonshemmede, Tono: Økning med 0,38 årsverk.

Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkealleen: Økning med 0,18 årsverk.

Tjenester til funksjonshemmede, Bjørkekvisten: Økning 0,31 årsverk.

Tjenester til funksjonshemmede: Reduksjon av 0,1 årsverk prosjektstilling i Fritid 123.

Flyktningetjenesten: Økning av 1,0 årsverk prosjektstilling - flyktninger i jobb. Finansieres av

fondsmidler.

Velferdsteknologi: Økning av 0,2 årsverk implementeringsansvarlig. Søkes finansiert av

prosjektmidler.

12. Følgende stillingsendringer vedtas i Næring og drift:

Saksbehandlerstilling landbrukskontoret reduseres fra 0,8 til 0,5 årsverk ved nyrekruttering i

løpet av 2020.

13. Det arbeides videre med å følge opp kommunestyrets budsjettvedtak for 2017 og 2018 (gjennomgang av kommunes drift) med sikte på å oppnå reduksjoner og mer effektiv drift, slik at det legges grunnlag for handlingsrom i økonomiplanperioden. Det vises her til digitaliseringsstrategi og innføring av LEAN, en metodikk som skal bidra til kontinuerlige forbedringer, fjerne tidstyver og redusere ikke verdiskapende aktivitet til et minimum.

Behandling:

6

Det ble fremmet følgende forslag fra SP/H:

«Kommunedirektøren bes gjennomføre nødvendige tiltak for livestreaming av formannskap, administrasjonsutvalg og hovedutvalg i tillegg til dagens livestreaming av kommunestyremøter fra og med første kvartal 2020. Målet er å fremme innbyggerengasjement og å gjøre de politiske møtene mer tilgjengelige for publikum. Dette skal finansieres innenfor planområde 1, sentrale styringsorganer/politikk».

«Det opprettes et aktivitetsfond for barn og unge i Sigdal kommune. Målet er å samle eksisterende kommunale bidrag til kultur- og ungdomsarbeid i et fond sammen med private bidrag. Kommunedirektøren bes invitere til et dialogmøte med hovedutvalget, lokalt næringsliv, idrettslag, privatpersoner og andre aktører med sikte på opprettelsen av et slikt aktivitetsfond. Fondet skal samle midler til støtte for aktiviteter rettet mot barn og unge i Sigdal. Arbeidet ses i lys av opprettelsen av frivillighetssentral». Tilleggsforslag, nytt punkt som henger sammen med forrige:

«25% av midlene som settes av til opprettelsen av frivillighetssentral øremerkes arbeid rettet mot barn og unge. Midlene ses i lys av opprettelsen av aktivitetsfondet».

«Det opprettes en miljøarbeiderstilling i tilknytning til barne- og ungdomsarbeidet i Sigdal kommune. Miljøarbeideren skal være en ressurs både i og utenfor skolen. Kommunedirektøren bes komme tilbake med en annen 1. kvartal 2020 om omprioritering av eksisterende stillingshjemler fra sektorene oppvekst/kultur og helse/sosial til en slik stilling. Aktuelt er for eksempel ressurser fra skolehelsetjeneste, klubbmedarbeider, MOT koordinator, psykolog, barnevern og skole. Det søkes også dialog med politiet om erfaring med slike stillinger i forebyggende arbeid i andre kommuner.» Kommunedirektøren bes vurdere finansieres fra en mulig reduksjon av midler til opprettelsen av frivilligsentral og samling av stillingshjemler fra de to nevnte sektorene, herunder blant annet ressurser fra stillingen som klubbmedarbeider og MOT- koordinator. Videre hentes midler for tidlig innsats for opprettelsen av denne stillingen.»

Kommunedirektørens forslag til vedtak i punktene 1-13 ble enstemmig vedtatt med tilleggspunktene foreslått av SP/H

Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Kommunedirektørens forslag til vedtak vedtas med 4 tilleggspunkter:

«Kommunedirektøren bes gjennomføre nødvendige tiltak for livestreaming av formannskap, administrasjonsutvalg og hovedutvalg i tillegg til dagens livestreaming av kommunestyremøter fra og med første kvartal 2020. Målet er å fremme innbyggerengasjement og å gjøre de politiske møtene mer tilgjengelige for publikum. Dette skal finansieres innenfor planområde 1, sentrale styringsorganer/politikk».

«Det opprettes et aktivitetsfond for barn og unge i Sigdal kommune. Målet er å samle eksisterende kommunale bidrag til kultur- og ungdomsarbeid i et fond sammen med private bidrag. Kommunedirektøren bes invitere til et dialogmøte med hovedutvalget, lokalt

7

næringsliv, idrettslag, privatpersoner og andre aktører med sikte på opprettelsen av et slikt aktivitetsfond. Fondet skal samle midler til støtte for aktiviteter rettet mot barn og unge i Sigdal. Arbeidet ses i lys av opprettelsen av frivillighetssentral».

«25% av midlene som settes av til opprettelsen av frivillighetssentral øremerkes arbeid rettet mot barn og unge. Midlene ses i lys av opprettelsen av aktivitetsfondet».

«Det opprettes en miljøarbeiderstilling i tilknytning til barne- og ungdomsarbeidet i Sigdal kommune. Miljøarbeideren skal være en ressurs både i og utenfor skolen. Kommunedirektøren bes komme tilbake med en annen 1. kvartal 2020 om omprioritering av eksisterende stillingshjemler fra sektorene oppvekst/kultur og helse/sosial til en slik stilling. Aktuelt er for eksempel ressurser fra skolehelsetjeneste, klubbmedarbeider, MOT koordinator, psykolog, barnevern og skole. Det søkes også dialog med politiet om erfaring med slike stillinger i forebyggende arbeid i andre kommuner.» Kommunedirektøren bes vurdere finansieres fra en mulig reduksjon av midler til opprettelsen av frivilligsentral og samling av stillingshjemler fra de to nevnte sektorene, herunder blant annet ressurser fra stillingen som klubbmedarbeider og MOT- koordinator. Videre hentes midler for tidlig innsats for opprettelsen av denne stillingen.»

OK-37/19 Valg av kommunale representanter til barnehagenes samarbeidsutvalg 2019-2023


Saken legges frem uten tilråding.

Behandling: Hovedutvalget fremmet følgende fellesforslag for representanter til barnehagenes samarbeidsutvalg:

Barnehage: Medlem: Varamedlem:

Eggedal barnehage: Ida Hjertholm Toril Krog

Enger barnehage: Helge Jakob Hollerud Karoline Narum

Prestfoss barnehage: Eli Hiåsen Torstein Aasen

8

Nerstad barnehage: Eli Svarverud Stine Norman

Forslaget ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs vedtak: Representanter til barnehagenes samarbeidsutvalg blir:

Barnehage: Medlem: Varamedlem:

Eggedal barnehage: Ida Hjertholm Toril Krog

Enger barnehage: Helge Jakob Hollerud Karoline Narum

Prestfoss barnehage: Eli Hiåsen Torstein Aasen

Nerstad barnehage: Eli Svarverud Stine Norman

OK-38/19 Valg av kommunale representanter til skolenes samarbeidsutvalg 2019-2023


Saken legges fram uten tilråding

Behandling: Hovedutvalget fremmet følgende fellesforslag representanter til skolenes samarbeidsutvalg;

Skole Medlem: Varamedlem:

Eggedal skole: Tinius Borge Erik Helgerud

Prestfoss skole: Jonas Nikolaisen Stian Konningen

Nerstad skole: Henrik Fremgaard Eli Hiåsen

Sigdal ungdomsskole: Stine Norman Jonas Nikolaisen

Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Hovedutvalget for oppvekst og kulturs vedtak: Representanter til skolenes samarbeidsutvalg blir:

Skole Medlem: Varamedlem:

Eggedal skole: Tinius Borge Erik Helgerud

Prestfoss skole: Jonas Nikolaisen Stian Konningen

Nerstad skole: Henrik Fremgaard Eli Hiåsen

Sigdal ungdomsskole: Stine Norman Jonas Nikolaisen

9

OK-39/19 Kultur og idrettstipend 2019 Kulturstipend


Saken legges frem uten innstilling

Behandling:

Hovedutvalget for oppvekst og kultur fremmet følgende forslag: Kultur og idrettstipend for 2019 tildeles Abdullah Tomi på bakgrunn av satsing og engasjement innen fotball for flere lag og klubber.

Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Hovedutvalget for oppvekst og kulturs vedtak: Kultur og idrettstipend for 2019 tildeles Abdullah Tomi på bakgrunn av satsing og engasjement innen fotball for flere lag og klubber.

OK-40/19 Handlingsprogram for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2020


Handlingsprogrammet for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2020-2023 vedtas

Behandling: Kommunedirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs vedtak: Handlingsprogrammet for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2020-2023 vedtas

10

OK-41/19 Spillemidler 2020


Søknader om spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2020 oversendes Buskerud fylkeskommune med følgende innstilling:

Nr. Eier av anlegg Tiltak Anleggsnummer Type anlegg

Ordinære anlegg

1 NMK Modum og Sigdal

Oppgradering gokartbane 118896 Ordinære anlegg

2 Prestfoss idrettspark Rehabilitering Svømmehall 119115 Ordinære anlegg


Utvidelse depot 118895 Ordinære anlegg

4 Nedre Sigdal idrettsforening

Rehabilitering Sigdalshallen 35017 Ordinære anlegg

Nærmiljøanlegg

Behandling: Kommunedirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs vedtak: Søknader om spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2020 oversendes Buskerud fylkeskommune med følgende innstilling:

Nr. Eier av anlegg Tiltak Anleggsnummer Type anlegg

Ordinære anlegg


Oppgradering gokartbane 118896 Ordinære anlegg

2 Prestfoss idrettspark Rehabilitering Svømmehall 119115 Ordinære anlegg


Utvidelse depot 118895 Ordinære anlegg

4 Nedre Sigdal idrettsforening

Rehabilitering Sigdalshallen 35017 Ordinære anlegg

Nærmiljøanlegg

11

OK-42/19 Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet i perioden


Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet i perioden 01.08.2019 - 30.10.2019 tas til orientering

Behandling: Kommunedirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs vedtak: Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet i perioden 01.08.2019 - 30.10.2019 tas til orientering

OK-43/19 Refererte saker til møte i Hovedutvalget 13.11.2019


De refererte sakene tas til orientering.

Behandling: Kommunedirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs vedtak: De refererte sakene tas til orientering

SIGDAL KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Susanne Taalesen Arkiv: A00 &14 Arkivsaksnr.: 16/2699

Saken behandles av Hovedutvalget for oppvekst og kultur Ungdomsrådet Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret

Saken avgjøres av Kommunestyret

Tilstandsrapport for skolene 2019


Tilstandsrapport for grunnskolen i Sigdal kommune for skoleåret 2018/2019 tas til orientering

Vedlegg: Tilstandsrapport

Saksutredning

Konklusjon

Tilstandsrapporten for 2019 gir informasjon om læringsresultat og læringsmiljø i Sigdalsskolen i skoleåret 2018-2019. Resultatene ses i lys av nasjonale føringer og lokale mål i ”Den gode skole”, som ble vedtatt av kommunestyret 27.04.2017. Bakgrunn: I henhold til Opplæringsloven § 13-10 skal skoleeier utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal gi et kunnskapsbasert bilde av kvaliteten i opplæringen, og drøftes i kommunestyret. Dataene i rapporten er hentet fra Skoleporten, som er en samling av alle data som innhentes sentralt for grunnskolen. Tilstandsrapporten gir informasjon om ressurstilgang, læringsresultater og læringsmiljø i Sigdalsskolen for skoleåret 2018-19, samt en redegjørelse for voksenopplæringen etter Opplæringsloven § 4-A, overgang og frafall i videregående skole og spesialundervisning i Sigdalsskolen.

Alle skoler utformer en egen rapport over tilstanden ved egen skole og hvilke tiltak som settes i verk, for å bedre kvaliteten i opplæringen. Rapporten for skolen legges frem i dialogmøte med SU, skoleledelse, ordfører, rådmann og skolesjef i løpet av skoleåret. Skolenes rapporter danner så grunnlag for kommunens tilstandsrapport. Videre er tilstandsrapporten retningsgivende for arbeid med budsjettinnspill, utviklingsplaner og plan for kompetanseutvikling for kommende skoleår. Punkter som kommer opp som forbedringspunkter eller avvik for internkontroll det ene året, blir rapportert på året etter. I Sigdal kommune har man lagt inn tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet i skolen. Intensjonen er at skolene skal bruke denne informasjonen til å styre sitt eget utviklingsarbeid, for å oppnå nasjonale målsetninger og lokale mål nedfelt i «Den gode skole 2017-2021» jf. kommunestyresak 27.04.2017. Vurdering: Elevtallet i Sigdal går ned. Høsten 2019 startet det 398 elever ved skolene i Sigdal. Det er en nedgang på 13 elever fra våren -19. I prognosen fra mars 2019 lå det an til at det skulle starte 401 elever høsten 2019. I følge befolkningsstatistikken går elevtallet ned fra 411 elever skoleåret 2018/2019 til 311 elever skoleåret 2024/2025. Over en periode på 5 år, ( fra 2018) vil elevtallet reduseres med 100 elever. Fra 2018 til 2029 vil elevtallet kunne reduseres med ca 131 elever. I prognosene fra SSB går elevtallet i Sigdalsskolen kraftig ned. I prognosen er både fødselstall, innvandring og forventet tilflytting tatt med, beregnet ut fra middels nasjonal vekst. En slik utvikling vil få betydning for elevtallet, både ved den enkelte skole og i den enkelte klasse. I dag varierer trinnstørrelser fra ca 7-18 elever på barnetrinnet. Utfordringene blir hvordan vi skal opprettholde et godt fagmiljø, og hvordan vi kan klare å ivareta elevenes læringsmiljø på optimal måte når miljøene blir så små. Ved opprettholdelse av dagens skoleorganisering vil alle barneskolene hvert år vurdere om skolen skal være fulldelt eller fådelt. Sigdal kommune har i sin kommuneplan en rekke tiltak for å styrke og støtte opp om utvikling og vekst i kommunen, blant annet legges det opp til utvikling av tomter. Dette kan påvirke utviklingsprognosene våre. Sigdal kommune må planlegge for fremtiden, slik at vi utnytter ressursene på best mulig måte. Det er gjennomført en ekstern barnehage- og skoleanalyse høsten 2018, hvor det foreligger forslag og anbefalinger til hvordan skolene og barnehagene kan organisere seg. «Den gode skole –en skole for framtida» skal i løpet av 2020/2021 evalueres og ny plan skal vedtas. Antall årsverk i skolene har økt noe de siste årene pga lærernormen og elever fra andre kommuner. Skolene i Sigdal har stort sett faglært personell, med unntak av noen lærervikarer og barne/ungdomsarbeidere som ikke har utdannelse utover videregående skole. Det jobbes med erfaringsutveksling og deling av kompetanse blant de ansatte. Vi har hatt spesielt fokus på lese og skriveopplæringen fra og med skoleåret 2017/2018. Fra og med skoleåret 2018/2019 har alle barneskolene etterutdanning i norsk. Noen av skolene har også lærere på videreutdanning i norsk. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Skolene i Sigdal gjennomfører elevundersøkelsen fra 5.-10 trinn. Denne undersøkelsen gir informasjon om elevenes skolemiljø. Elevundersøkelsen i Sigdal viser gode resultater for alle skolene. Dette er et viktig og prioritert arbeid også for fremtiden. Når det gjelder faglige resultater fra nasjonale prøver, er det et mål at elevene i Sigdal skal skåre på nasjonalt nivå eller bedre. Tendensen er at det er variasjon mellom årskullene, og dette ser vi gjennomgående igjen etter hvert som de tar prøver og eksamen. De nasjonale prøvene er i utvikling. Formålet med endringen har vært å legge et grunnlag for å kunne sammenlikne utviklingen over tid. 5. trinn og 8. trinn trinn ligger omtrent på nasjonalt nivå i både lesing, engelsk og regning. 9. trinn ligger godt over nasjonalt snitt på de nasjonale prøvene. Nasjonale prøver stiller store krav til utholdenhet og konsentrasjon over tid, samt selvstendig arbeid. Våren 2019 ble det gjennomført skriftlig avgangseksamen i norsk. Grunnskolens eksamenskarakterer viser

at elevene ved Sigdal ungdomsskole dette året har dårligere resultater enn både elever i Buskerud og landet for øvrig. Spørsmålet har hele tiden vært om det er kullvariasjon eller om det er endringer i opplæringen som gir resultat. Det kan se ut som om egne resultater og forskning gir et bilde av at det er kullvariasjonen som slår ut. Det som imidlertid er klart er at jo mindre elevgruppe vi har, jo mer ujevne vil resultatene våre bli. Når det gjelder spesialundervisningen i Sigdalsskolen skoleåret 2018/2019, er det i overkant av 6 prosent av elevene som har enkeltvedtak som gir rett til spesialundervisning. Dette ligger lavere enn andre kommuner, og kan være et utslag av at skolene i større grad klarer å gi en tilpasset opplæring innenfor ordinært undervisningstilbud. Dette kan være en naturlig følge av at det gis opplæring i mindre grupper og dermed er lettere å tilrettelegge undervisningen for elevenes ulike behov. De fleste av elevene med spesialundervisning har store behov, og er dermed kostnadskrevende. I Den gode skole 2017-21 er det nedfelt et mål om at alle elevene i Sigdal skal komme inn på første valget sitt til videregående skole. Alle elevene fikk tilbud om skoleplass i videregående opplæring, og registrert påbegynt 1VG. Statistikk fra tilstandsrapporten til fylkeskommunen 2018 viser at elever fra Sigdal har lavest fravær, best karaktersnitt og i toppen på gjennomføring i VGS sammenliknet med resten av elevene i Buskerud.

Voksnes rettigheter etter Opplæringsloven § 4-A1, ivaretas ved tilbud i voksenopplæringen i Modum. Det er økende behov for en slik opplæring. Dette skyldes at flyktningene som er ferdig på introduksjonsprogrammet søker seg over på grunnskoleopplæring for voksne.

Sigdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Sigdal 2019

November 2019

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Kvalitetssikring i for skolene i Sigdal kommune ............................................................................................. 3

Den gode skole ................................................................................................................................................... 3 Nøkkelinformasjon om lokale forhold, årsverk og antall elever .................................................................... 3 Årsverk ........................................................................................................................................................... 3 Skoleeiers egenvurdering ............................................................................................................................... 4 Elever .............................................................................................................................................................. 4 Spesialundervisning ........................................................................................................................................ 5 Skoleeiers egenvurdering ............................................................................................................................... 6

Forutsetninger .................................................................................................................................................... 7 Foreldrenes utdanningsnivå ........................................................................................................................... 7 Skoleeiers egenvurdering ............................................................................................................................... 7 Lærertetthet ................................................................................................................................................... 8 Lærertetthet 1.-7. trinn .................................................................................................................................. 8 Lærertetthet 8.-10. trinn ................................................................................................................................ 9 Skoleeiers egenvurdering ............................................................................................................................... 9

Læringsmiljø ..................................................................................................................................................... 10 Hva fører til gode resultater? ....................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. Vurdering for læring ..................................................................................................................................... 11 Skoleeiers egenvurdering ............................................................................................................................. 12 Arbeidsro og mestring .................................................................................. Feil! Bokmerke er ikke definert. Skoleeiers egenvurdering ............................................................................. Feil! Bokmerke er ikke definert. Støtte fra lærerne og faglige utfordringer ................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. Trivsel og motivasjon ................................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. Skoleeiers egenvurdering ............................................................................. Feil! Bokmerke er ikke definert. Mobbing ....................................................................................................................................................... 13 Skoleeiers egenvurdering ............................................................................................................................. 13 Elevdemokrati og medvirkning .................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. Skoleeiers egenvurdering ............................................................................. Feil! Bokmerke er ikke definert.

Læringsresultater i norsk .................................................................................................................................. 14 Nasjonale prøver i lesing .............................................................................................................................. 14 Eksamen og standpunktkarakterer i norsk .................................................................................................. 16

Læringsresultater i matematikk ....................................................................................................................... 17 Nasjonale prøver i regning ........................................................................................................................... 17 Eksamen og standpunktkarakterer i matematikk ........................................................................................ 19 Skoleeiers egenvurdering ............................................................................. Feil! Bokmerke er ikke definert.

Læringsresultater i engelsk ............................................................................................................................... 20 Eksamen og standpunktkarakterer i engelsk ............................................................................................... 21 Skoleeiers egenvurdering ............................................................................................................................. 21

Grunnskolepoengsum....................................................................................................................................... 22 Skoleeiers egenvurdering ............................................................................................................................. 22

Gjennomføring av videregående skole ............................................................................................................. 23 Skoleeiers egenvurdering ............................................................................................................................. 24

Analyse og refleksjoner .................................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. Utviklingsmelding for 2018 ............................................................................................................................... 24

Relevant bakgrunnslitteratur og lenker ....................................................................................................... 24

1. Kvalitetssikring i for skolene i Sigdal kommune

Dette er tilstandsrapporten for Sigdal kommune. Hensikten er å presentere indikatorer og refleksjoner som kan styrke dialogen mellom skoleeier, skoleledelse og politisk nivå om kvaliteten og satsingsområdene i skolen.

Den gode skole

Basert på listen av fokusområder og ønsket utvikling vil vi i perioden 2017-2021 fokusere på: 1. Elevene opplever mestring og får et godt læringsutbytte 2. Elevene opplever å være inkludert i et godt læringsmiljø 3. Eleven er trygge på egen identitet 4. Elevene er inkluderende og utvikler gode verdier og holdninger

Nøkkelinformasjon om lokale forhold, årsverk og antall elever Indikatorene som presenteres her i tabellen forklares utdypende hver for seg senere i rapporten.

Indikatorer Snitt høsten 2018

Foreldrenes utdanningsnivå 13,48

Klasseledelse 4,2

Vurdering 3,84

Motivasjon og mestring 3,98

Nasjonale prøver, 5. trinn 51,6



Grunnskolepoengsum 37,19

Årsverk Tallene hentes direkte fra GSI (C. Årsverk) i stillingsprosent. 1 årsverk = 100. Beregnes på bakgrunn av årstimer fra ramme B etter formelen årstimer/741 for barnetrinn og årstimer/656 for ungdomstrinn. Nedenfor presenteres antall årsverk med godkjent undervisningskompetanse i de fag/trinn de underviser på i alt som en graf slik at man kan se utvikling over tid.

Skoleeiers egenvurdering

Lokale mål – Den gode skole 2017-2021

Sigdalsskolen har tilstrekkelig med ressurser:

Alle medarbeiderne i skolen har relevant fagutdannelse. Stortinget har vedtatt å stille krav om at alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i disse fagene. Kommuner og fylkeskommuner har ti år på seg. Skolene i Sigdal har for det meste faglært personell, med unntak av at noen lærere ikke innfrir det nye kompetansekravet i engelsk, norsk og matematikk. I tillegg har vi noen lærervikarer og barne/ungdomsarbeidere som ikke har utdannelse utover videregående skole. Skoleåret 2020/21 settes det i gang desentralisert videreutdanning i engelsk over to år for lærerne som ikke er godkjent etter kompetansekravet. Antall årsverk varierer noe på bakgrunn av ressurser til elever som kommer inn fra andre kommuner med egne ressurser. Elever Klasse 1.klasse 2.klasse 3.klasse 4.klasse 5.klasse 6.klasse 7.klasse 8.klasse 9.klasse 10.klasse

Antall 29 45 37 33 44 42 53 46 42 39

Skoleåret 2018/19 (GSI 1/10-18)

Oppdatert: 07.11.1 -19 14:11. Kilde: Skoleporten.

Elevtallet i Sigdalsskolen har hatt et gjennomsnitt på 430 elever frem til 2014. Nå er gjennomsnittet på 418 elever pr år for de siste tre årene. Høsten 2019 starta det 398 elever ved skolene i Sigdal. Det er en nedgang på 13 elever fra våren -19. I prognosen fra mars 2019 (Se over, SSB og lokal informasjon) lå det an til at det skulle starte 401 elever høsten 2019. I følge befolkningsstatistikken går elevtallet ned fra 411 elever skoleåret 2018/2019 til 311 elever skoleåret 2024/2025. Over en periode på 5 år, ( fra 2018) vil elevtallet reduseres med

Indikatorer og nøkkeltall 2016-17 2017-18 2018-19

Antall elever 419 424 411

Årsverk for undervisningspersonale 40,3 43 43,3

Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning

96,7 94,4 88,8

100 elever. Fra 2018 til 2029 vil elevtallet kunne reduseres med ca 131 elever. I prognosene fra SSB går elevtallet i Sigdalsskolen kraftig ned. I prognosen er både fødselstall, innvandring og forventet tilflytting tatt med, beregnet ut fra middels nasjonal vekst. En slik utvikling vil få betydning for elevtallet, både ved den enkelte skole og i den enkelte klasse. I dag varierer trinnstørrelser fra ca 7-18 elever på barnetrinnet.



Sigdalskolen bidrar til godt omdømme for Sigdal kommune:

Skolens omdømme bidrar til økt innflytting til kommunen

Det er nedgang i fødselstallet i Norge generelt, og kommuner som ligger i utkantene rammes spesielt. Skolenes omdømme er godt. Elevene fra Sigdal blir sett på som solid og god arbeidskraft. Gode karakterer i videregående skole, og lite fravær kjennetegner ungdommene fra Sigdal kommune. Utfordringene her i bygda, blir hvordan vi skal opprettholde et godt fagmiljø i grunnskolen, og hvordan vi kan klare å ivareta elevenes læringsmiljø på optimal måte når miljøene blir så små. Ved opprettholdelse av dagens skoleorganisering vil alle barneskolene være fådelte i løpet av få år. Det vil si at elever fra forskjellige trinn er i samme klasse. Et annet vurderingsspørsmål, er selvfølgelig det økonomiske grunnlaget for å opprettholde skoletrukturen kommunen har i dag. Sigdal kommune må planlegge for fremtiden, slik at vi utnytter ressursene på best mulig måte. Med dagens skolestruktur har Sigdal kapasitet på ca 150 elever pr. skole. Det vil si en kapasitet på ca. 600 elever tilsammen. Behovet for skoleplasser om seks til syv år, er bare halvparten av dette. Sigdal kommune har i sin kommuneplan en rekke tiltak for å styrke og støtte opp om utvikling og vekst i kommunen, blant annet legges det opp til utvikling av tomter . Dette kan påvirke utviklingsprognosene våre.

Spesialundervisning

Spesialundervisning er en form for tilpasset opplæring som tar sikte på å hjelpe elever med særskilte behov, som ikke kan dekkes innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet. I følge opplæringslovens § 5-1 har elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, rett til spesialundervisning. Dette skjer etter et enkeltvedtak. En utfordring er imidlertid at elever som får vedtak om spesialundervisning ofte har en tendens til å fortsette å motta slik undervisning. De færreste kommer tilbake til normal oppfølging. I de siste årene har det derfor blitt mer vanlig med gruppeundervisning Når en eller flere elever møter utfordringer, følges disse elevene tett opp i kortere eller lengre perioder. Hensikten med slik tett oppfølging, er å gi elevene litt ekstra som gjør at de kan klare å følge med i den ordinære undervisningen. En slik strategi er tenkt å hjelpe elevene raskere, samt redusere behovet for spesialundervisning.

Data hentet fra SSB tabell 06806. Tallene på fylkes- og nasjonalt nivå vil ha små avvik fra SSB og GSI tall grunnet kommuner med så lavt elevantall at disse er unntatt offentligheten.



Sigdalskolen har tilstrekkelig med ressurser:

Skolene tilføres tilstrekkelig med timeressurser til å ivareta elever med spesielle behov

Det er ikke et mål i seg selv å ha lavest andel elever med spesialundervisning. I følge Peder Haug tyder forskningen på at en femtedel av elevene i skolen strever i så stor grad at de trenger ekstra oppfølging. Dette betyr at dersom omfanget av spesialundervisning går ned, må omfanget av tett oppfølging gå opp. Derfor bør omfanget av spesialundervisning vurderes opp mot lærertetthet og hvilke opplegg skolene har for tett oppfølging. Sigdal kommune har lite spesialundervisning sammenliknet med andre kommuner. I Sigdal kommune har skolene et rammetimetall på 1197 timer pr. uke. Rammen er redusert, men det samme er elevtallet. Sigdal kommune hadde eget prosjekt til spesialundervisning, på kroner 425 000,-. Dette tiltaket falt ut i januar 2018, og skolene må nå ta all spesialundervisning innenfor rammetimetallet.

Forutsetninger

Foreldrenes utdanningsnivå

.

Utdanningsnivået i Sigdal har hatt en jevn positiv utvikling fram til skoleåret 2016/2017. Fra skoleåret 2017/2018 peker kurven noe ned. Barn av foreldre med grunnskole som høyeste utdanning har i gjennomsnitt 12 grunnskolepoeng mindre enn barn av høyt utdannede foreldre. Hele 80 prosent av guttene på yrkesfag med lavt utdannende foreldre fullfører ikke videregående opplæring på normert tid.


Lokale mål Den gode skole 2017-2021 Foresatte opplever et godt samarbeid med høy grad av involvering

Foresatte opplever at det er god dialog mellom skole og hjem.

Foresatte blir sett på som en viktig ressurs for skolen

Det blir stadig flere studenter ved universiteter og høgskoler, men bare 40 prosent av studentene med lavt utdannede foreldre har fullført en grad etter ti år. Sosial bakgrunn utgjør store forskjeller i hvordan det går med oss i utdanningssystemet. Samtidig ser vi at det generelle utdanningsnivået i befolkningen stadig stiger. Resultater fra de nasjonale prøvene viser at jo høyere utdanning foreldrene har, desto større andel av barna skårer på høyeste mestringsnivå. For eksempel skårer nesten 33 prosent av femteklassinger med høyt utdannede foreldre på høyeste mestringsnivå i regning, mens andelen for elever med lavt utdannede foreldre er 15 prosent. Det er også store forskjeller i lesing og engelsk etter sosial bakgrunn, og vi ser den samme tendensen for alle klassetrinnene som avlegger nasjonal prøve. I Sigdal har vi hatt en relativ god utvikling av utdanningsnivå de siste årene. Skolene har skoleåret 2019/20 et økt fokus på foreldresamarbeid. Barneskolene har invitert til skolering av FAU, og kommunalt foreldreutvalg har organisert, og invitert til foredrag med FUG (Foreldreutvalget for grunnskolen).

Lærertetthet

Hva betyr lærertetthet for elevenes læring? Det er forsket mye på effekter av klassestørrelse og lærertetthet, men effekten er ikke entydig (Leuven m.fl., 2008; Bonesrønning og Iversen 2008, 2010). Flere lærere og mindre klasser gir ikke nødvendigvis et bedre læringsutbytte for elevene. (Utdanningsdirektoratet – Forskning viser 02/2013 – Sprikende funn i forskning på lærertetthet). I de studiene som finner en positiv effekt av redusert klassestørrelse, er den ofte svak og blir knyttet til elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, innvandrerbakgrunn/etnisk bakgrunn eller at elevene har faglig svake resultater. Lærerens erfaring kan også spille inn. Samtidig er det enkelte studier som viser at klassestørrelse kan ha en betydelig effekt, også på lang sikt (Chetty m.fl.,2011; Fredriksson m.fl., 2013). Statistisk sentralbyrås rapport om tilskudd til økt lærertetthet viser at tilskuddet førte til økt lærertetthet ved skolene som fikk tilskuddet, man forskerne finner ingen effekt av dette på elevenes læringsutbytte (Kirkebøen m.fl., 2016). Mangelen på entydige funn betyr ikke at det ikke kan være en sammenheng mellom lærertetthet og elevenes læring. For eksempel kan lærertetthet kan ha ulik betydning for elever på ulike trinn. Flere pågående forskningsprosjekter undersøker disse problemstillingene.

Lærertetthet 1.-7. trinn

Lærertetthet 8.-10. trinn



Sigdalsskolen har tilstrekkelig med ressurser:

Det er en grunnbemanning på hver skole tilsvarende en lærer pr time pr klasse.

Det skal ikke være mer enn 15 elever i en del praktiske fag som M&H, K&H, svømming, musikk og under forsøk i naturfag, samt i alle valgfagene på ungdomsskolen

Skolene tilføres tilstrekkelige timeressurser til å ivareta elever med spesielle behov På skolene våre har lærerne færre elever i undervisningsgruppen i ordinær undervisning enn nasjonalt. Skolene i Sigdal er små, og klassene / gruppene vil nødvendigvis bli deretter.

Læringsmiljø Elevundersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn.

Klasseledelse handler om lærernes evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det må være et asymmetrisk forhold mellom lærer og elev siden ledelse handler om samarbeid, blir lærerens relasjonelle kompetanse avgjørende. Internasjonal forskning viser at det er viktig at læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet, med klart formulerte mål og forventninger til alle elevene tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Det er også viktig at elevene får konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og sosiale utvikling, og er aktive i sitt eget læringsarbeid.

Å lede en klasse innebærer å skape et miljø som støtter og legger til rette for faglig og sosial læring (Evertson & Weinstein, 2006; Wubbels, 2011). En god klasseleder utgjør en forskjell på elevenes læringsresultat (Marzano, 2009), og det er hva lærer gjør i klasserommet som utgjør denne forskjellen (Hattie, 2009). Som klasseleder påvirker lærer elevenes læringsutbytte og atferd direkte og indirekte via påvirkning av læringsmiljøet. Klasseledelse skal videre realisere et sentralt pedagogisk paradoks: Hvorledes skal læreren lede eleven til å lede seg selv? Hvordan skal eleven gjennom medvirkning bidra til sin egen utvikling? Formålet med skolen er å utvikle frie demokratiske mennesker som kan være til gagn for både seg selv og andre. Men å kunne lede seg selv på sikt er kun mulig gjennom en ytre påvirkning eller gjennom en oppdragelse (von Ottingen, 2003). På bakgrunn av en analyse av data fra Elevundersøkelsen, samt data fra VIGO, kan sammenhengen presenteres på følgende måte: God vurderingspraksis og tydelig klasseledelse bidrar til høyere motivasjon og innsats, noe som igjen bidrar til at elevene mestrer mer. Da øker sannsynligheten for bedre faglige resultater, at flere fullfører og består videregående opplæring, samt at færre slutter. Skoleeiers egenvurdering

Lokale mål – Den gode skole 2017-2021 Elevene opplever mestring og har positiv faglig utvikling.

Elevene har god forståelse av hva som er læringsmålene for undervisningen.

Elevene opplever å få klare og tydelige tilbakemeldinger i læringsarbeidet.

Elevene vurderer eget læringsutbytte.

Elevene har påvirkning på eget læringsarbeid.

Elevene får tilpasset opplæring.

I Sigdalsskolene oppgir elevene at de har lærere som forklarer de målene, og hva som legges vekt på når det vurderes. Relasjonen mellom lærer og elev har en effektstørrelse på 0.72, og er også en viktig brikke som må være på plass for at forholdene for læring skal være optimale (Hattie, 2009). Barneskolene i Sigdal har alle fokus på skolemiljø gjennom prosjektet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» i regi av Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud. Skolene og barnehagene er godt i gang med å bygge god kompetanse på dette området for ivareta elevenes rettigheter. Det samlingsbaserte Læringsmiljøprosjektet i regi av Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen hjelper oss på veien. Sigdal kommune ønsker å fremme et helhetlig opplæringsløp for barna. Oppvekstsektoren har utarbeidet egne rutiner for overgangene mellom barnehage og barneskole for å sikre samarbeid til barnas beste. Hensikten med felles rutiner, er å sikre alle barn og unge en trygg og god skolestart, og å skape helhet og sammenheng i opplæringsløpet. Gode overganger kan bidra til bedre tilpasset opplæring og derigjennom økt læringsutbytte for elevene. Overgangsrutinene er under kontinuerlig forbedring. Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggendeverdier, og at de deltar aktivt i samfunnslivet. For de fleste nordmenn er det første møte med demokratiet når de velger tillitsvalgte i

elevrådet for første gang. Ifølge opplæringsloven § 11-2 skal det for hver grunnskole være et elevråd med representanter for elevene. Elevrådet skal blant annet jobbe med læringsmiljø, arbeidsforhold og velferdsinteressene til elevene. Det er opprettet elevråd ved alle skolene i Sigdal.

Mobbing

Barn som opplever manglende tilhørighet og trivsel på skolen, og som opplever å bli krenket eller mobbet, er i risiko for å utvikle langvarige psykiske helseplager og har også høyere forekomst av somatiske plager. Nyere forskning viser også at barn som blir betegnet som «mobbere», står i like stor fare for å utvikle de samme helseplagene. Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. En forutsetning for å kunne skape et godt miljø er planmessig forebyggende arbeid.


Lokale mål – Den gode skole 2017-2021 Alle elever opplever et trygt og inkluderende miljø på skolen og på skoleveien:

Elevene gir ærlige tilbakemeldinger som viser at de har det trygt og godt på skolen.

Elevene opplever omsorg, anerkjennelse og ros av positive voksne.

Elevene opplever klassetilhørighet i et godt klassemiljø.

Elevene får sitteplass i skolebussen.

Elevene opplever skoleveien som trygg Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. For å sikre elevene denne retten, har skolen en aktivitetsplikt etter oppl.l. § 9 A-4. Formålet med denne aktivitetsplikten er å sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Skolens aktivitetsplikt er delt i fem handlingsplikter. Alle som arbeider på skolen har plikt til å følge med, gripe inn og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen

har plikt til å undersøke og sette inn egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Analyser av elevundersøkelsen viser at skoler som strever mye med mobbing har lavere læringsresultater. Høsten 2016 er spørsmålene om mobbing revidert. Derfor har vi mindre historikk, men spørsmålene er ifølge Utdanningsdirektoratet så mye bedre egnet til å analysere mobbing at det er verdt kostnaden i tapt historikk. I Sigdal kommune ble det i 2018 utarbeidet en plan for et trygt og godt miljø i skolene. Barnehagene har dokumentet manifest mot mobbing. Sigdal kommune er et lokal samfunn med MOT. I barnehagene og skolene brukes programmet Mitt valg. Det er avholdt samlinger og kurs for ledere. I ungdomsskolen følges MOT- programmet. Siste «Ung data» undersøkelsen ble foretatt i 2017, og på bakgrunn av resultatene er det utarbeidet en tiltaksplan « Ung i Sigdal». Ny undersøkelse vil bli gjennomført i 2020. Det er utarbeidet et overgangshefte mellom barnehage og skole. Det er viktig å se sammenhengen mellom barnehage og skole, når vi arbeider med barn og voksnes relasjonelle og sosiale kompetanse. Det legges vekt på å lære av hverandre og skape en god sammenheng mellom barnehage og skole. Dette arbeidet videreføres og videreutvikles gjennom ny rammeplan og fagfornyelsen.

Læringsresultater i norsk

Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver er en del av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS). NKVS skal bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen, med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev. I tillegg skal det danne grunnlag for lokalt vurderings- og utviklingsarbeid gjennom skoleeiers og skoleleders tilrettelegging for vurderinger og oppfølging av resultater. Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad ferdighetene til elevene er i samsvar med målene for lesing som grunnleggende ferdighet, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: Finne informasjon, forstå, tolke og reflektere over form og innhold i teksten.

Eksamen og standpunktkarakterer i norsk


Lokale mål – Den gode skole 2017-2021 Elevene i Sigdalsskolen oppnår gode skoleprestasjoner:

Grunnskolepoeng som viser karaktergrunnlaget som elevene går ut med fra grunnskolen i Sigdal skal over tid gjenspeile at man er på nasjonalt nivå eller bedre.

Resultater i Sigdalsskolen skal over tid gjenspeile at man er på nasjonalt nivå eller bedre

Nasjonale prøver i lesing ble digitale først høsten 2016. Det presiseres derfor at resultater fra før høsten 16 ikke kan sammenlignes med senere prøveresultater når det gjelder snittverdiene. I Sigdal har vi relativt små

elevgrupper på trinnet. Statistikk og prosenter kan slå relativt kraftig ut pr. elev. Dette påvirker igjen resultatene i elevgruppene, og vi får ulike kullvariasjoner fra år til år. En annen tendens i Sigdal er at vi ofte har gode resultater i lesing på 5. trinn. Vi ser at kullet som går i 8 trinn, hadde et høyt resultat når de gikk i 5. trinn, og får et høyt resultat i 8 trinn også, selv om dette ikke kan sammenliknes direkte.

Læringsresultater i matematikk

Nasjonale prøver i regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad ferdighetene til elevene er i samsvar med mål for regning som grunnleggende ferdighet, slik den er integrert i kompetansemålene i læreplanen for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall, måling og statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene bruker regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de kan: Løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner, kan vurdere om svarene er rimelige og om de har effektive strategier for enkel tallregning.

Eksamen og standpunktkarakterer i matematikk

Skoleeiers egenvurdering Lokale mål – Den gode skole 2017-2021

Elevene i Sigdalsskolen oppnår gode skoleprestasjoner:


Resultater i Sigdalsskolen skal over tid gjenspeile at man er på nasjonalt nivå eller bedre.

Vi har satset på matematikk gjennom videreutdanning av lærere. I Sigdal har vi relativt små elevgrupper på trinnet. Dette påvirker igjen resultatene og statistikken på nasjonale prøver. Vi får ulike kullvariasjoner fra år til år. En annen tendens i Sigdal er at vi ofte har positive resultater i regning på 5. trinn, men at målingen i 8.

trinn gir grunnlag for å se nærmere på arbeidet på mellomtrinnet. Det er ikke slik i år. Vi ser også at kullet som går i 8 trinn, hadde et høyt resultat når de gikk i 5. trinn, selv om dette ikke kan sammenliknes direkte. Fra 2019 av stiger kurven for 5 trinn for de som skal over i ungdomsskolen. Vi kan sannsynligvis forvente et høyere stabilt resultat i regning for 8. trinn fremover.

Læringsresultater i engelsk

Nasjonale prøver i engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål for læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene (på 5. steget) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon, forstå hovedinnholdet i enkle tekster, forstå vanlig ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid. Forstå ord og uttrykk fra sammenhengen de brukes i og bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre.

Eksamen og standpunktkarakterer i engelsk






I Sigdal har vi relativt små elevgrupper på trinnet. Statistikk og prosenter kan slå kraftig ut. Dette påvirker igjen resultatene i elevgruppene, og vi får ulike kullvariasjoner fra år til år. Vi ser i Sigdal at engelsk har vært en tilbakevendende utfordring. De siste årene har vi hatt positiv utvikling for 5. trinn. Vi ser også at kullet som går i 8 trinn høsten 2019, hadde et relativt høyt resultat når de gikk i 5. trinn, selv om dette ikke kan sammenliknes direkte.

Grunnskolepoengsum Her kan du se grunnskolepoengsummen for Sigdal ungdomsskolen over de siste årene. Grunnskolepoengsummen har stor betydning for, og sterk sammenheng med gjennomføring av videregående skole. Andelen som fullfører og består innen fem år er høyere blant elever som tar studieforberedende utdanningsprogram, enn blant elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogram. Dersom man tar høyde for antall grunnskolepoeng elevene har med seg inn i videregående opplæring, er det like stor andel som fullfører og består blant elever i yrkesfaglige utdanningsprogram, som blant elever i studieforberedende utdanningsprogram.






Det er en sterk sammenheng mellom resultatene på nasjonale prøver i lesing på 5. trinn og grunnskolepoeng etter avsluttet 10. trinn. Det er en forskjell på 14 grunnskolepoeng mellom de 10 prosent av elevene som presterte lavest og de 10 prosent som presterte høyest på nasjonale prøver i lesing på 5. trinn. Dette gjelder både gutter og jenter. Kilde: Utdanningsspeilet, hentet fra SSB.

I Sigdal kommune ser vi også denne sammenhengen. Skoleåret 2018/19 hadde vi et 10. trinn som presterte på et lavere nivå da de gikk i 5. Det er en sammenheng mellomårskull og prestasjoner.

Gjennomføring av videregående skole Det er viktig å være oppmerksom på at data for gjennomføring ikke er endelige før det har gått fem år. Det vil si at vi må gå fem år tilbake i tid for å se reelle gjennomføringstall. Grafene nedenfor viser gjennomføringen av vg1, vg2 og vg3. Vertikalaksen viser gjennomføring i prosent, og horisontalaksen markerer hvilke avgangskull fra ungdomskolen vi ser gjennomføringen for. For eksempel: gjennomføringsprosenten for 15-16i tabellen "fullført og bestått vg1" betyr at 94,23 % av elevkullet som gikk ut av ungdomsskolen i 15-16 har bestått vg1. Her telles alle elever, uavhengig av om de har gått på offentlige eller private videregående skoler.



Elevene i Sigdal får en kompetanse som gir utviklingsmuligheter videre:

De aller fleste elever kommer inn på sitt første valg ved opptak til videregående opplæring

Sigdalselevene gjennomfører videregående skole Det er markant forskjell i gjennomføringsgrad i videregående opplæring mellom de som starter studieforberedende utdanningsprogram det året de fyller 16 år og elever som starter når de er 17 år eller eldre. For elever som startet på grunnkurs det året de fylte 16 år har 84 prosent studiekompetanse etter fem år innen de studieforberedende utdanningsprogram, mens for de som startet det året de fylte 17 år har bare 41 prosent oppnådd studiekompetanse innen samme periode. I Sigdal startet alle elevene i videregående skole rett etter de var ferdig med grunnskolen. Vi har i dag en gjennomføringsprosent på 89,54 %. I tilstandsrapporten til fylkeskommunen 2018 viser statistikken at Sigdalselevene har best gjennomsnittskarakterer, minst fravær og høy gjennomføring sammenliknet med andre elever i Buskerud.

Utviklingsmelding for 2019 Barnehager og barneskolene i Sigdal har hatt fokus på «Inkluderende barnehage og skolemiljø» skoleåret 2018/2019 og høsten 2019. Saken ble behandlet 26.september 2018 av planutvalget for oppvekst og kultur i sak 27/18. Skoleåret 2019/2020 implementerer skolene fagfornyelsen og overordna del. Høsten 2020 iverksettes nytt læreplanverk for skolene. Høsten 2019 hadde alle skolene felles planleggingsdag, fagfornyelsen og dybdelæring.

Relevant bakgrunnslitteratur og lenker Evaluering av norske skolekommuners tilstandsrapporter SSB: Sosial reproduksjon av utdanning? SSB: Hva vet vi om lærertetthet? Utdanningsspeilet: Grunnskolepoeng, karakterer og relevante sammenhenger Stavanger kommune: godt balansert mellom tellinger og fortellinger Viviane Robinson: Elevsentrert skoleledelse (2014) Knut Roald: Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring (2012) John Hattie: Synlig læring (2013) Dylan Williams: Embedded Formative Assessment (Strategies for Classroom Assessment that drive Student Engagement and Learning (2017) Klasseledelse på ungdomstrinnet Grunnlagsrapport

SIGDAL KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Susanne Taalesen Arkiv: 144 A3 Arkivsaksnr.: 19/1707

Saken behandles av Hovedutvalget for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Saken avgjøres av Kommunestyret

Handlingsplan for den kulturelle skolesekken 2020-2023


Handlingsplanen for den kulturelle skolesekken for 2020-2023 vedtas.

Vedlegg: Handlingsplan for den kulturelle skolesekken 2020-2023

Saksutredning

Konklusjon: Planen bygger på erfaringene som er gjort tidligere, og er i tråd med skolens ønsker når det gjelder innhold og aktiviteter. Planen skal være retningsgivende for utvikling og gjennomføring av pedagogiske tilrettelagte kunst- og kulturopplevelser i grunnskolen.

Bakgrunn: Buskerud fylkeskommune har fremmet krav om at kommunen skal ha vedtatt en overordnet 4- årig plan for den kulturelle skolesekken. I tillegg skal det vedtas en lokal aktivitetsplan som skal synliggjøre den aktivitet som planlegges for det enkelte året. Planen for 2020 – 2023 bygger på erfaringer som er gjort siden oppstarten av satsingen på Sigdals kulturelle skolesekk. Intensjonen er å fremkalle ”det skapende” i hver enkelt elev gjennom opplevelser og egenutfoldelse. Dette er også i tråd med Sigdal kommunes visjon ”I sigdal kan du skape no`sjøl”. Videre skal den kommunale handlingsplanen gjenspeile kommunens kulturelle ambisjoner for utvikling av kulturtilbud til bruk i grunnskolen.

Vurdering: Den kulturelle skolesekken er nå godt integrert i skolene i Sigdal. Det er prioritert å innlemme faste aktiviteter innenfor bestemte satsningsområder, slik at alle elever i løpet at grunnskolen skal få tilbud innfor disse satsingsområdene. Aktivitetene vil være i kontinuerlig utvikling for å kunne gi et best mulig tilbud tilpasset det enkelte klassetrinn. I tillegg til aktiviteter som er utviklet lokalt, får elevene kunst og kulturopplevelser gjennom den fylkeskommunale abonnementsordningen. (Brageteateret, Kulturtanken, Buskerud fylkesbibliotek og Pilotgalleriet). Økonomi: Det er beregnet en årlig kommunal andel på kr 213 200 i planperioden. Dette betyr en videreføring av nåværende aktivitetsnivå. Eventuelle justeringer fremmes i den årlige budsjettbehandlingen. Spillemidler er innvilget med kr 78 000,- de siste årene, og dette nivået er beregnet videreført. Aktivitetene vil til enhver tid måtte tilpasses tilgjengelige midler. Organisering. En arbeidsgruppe bestående av kulturkontaktene på hver skole har ansvaret for kartlegging av skolens behov og konkretisering av tilbudene i den kulturelle skolesekken i samsvar med den kommunale handlingsplanen. Det administrative ansvaret på kommunenivå er tillagt leder for Den kulturelle skolesekken og kulturskolen i Sigdal. Det omfatter samordning, oppfølging og gjennomføring av den kommunale handlingsplanen.

SIGDAL KOMMUNE



Saken avgjøres av Hovedutvalg for oppveskt og kultur

Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet


Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet i perioden 30.10.2019 – 08.01.2020 tas til orientering

Vedlegg:

Saksutredning

Siden forrige møte i Hovedutvalg for oppvekst og kultur 13.11.2019, er det behandlet 27 saker med

saksnummer 250/19 - 274/19 og fra 1/20-2/20

Alle sakene er innvilget.

Delegerte vedtak

Dato: 22.01.2019 - Utvalg: OK Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Arkivsak Dato Saksnr. Arkivdato Navn Resultat Innhold

16/3258 04.11.2019 DS 250/19 OP/OP/MBA 04.11.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever) 16/2537 04.11.2019 DS 251/19 OP/OP/MBA 04.11.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever) 17/482 06.11.2019 DS 252/19 OP/OP/SJ 06.11.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever) 16/1239 07.11.2019 DS 253/19 OP/OP/AHF 07.11.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever 18/4910 07.11.2019 DS 254/19 OP/OP/MBA 07.11.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever) 17/1737 11.11.2019 DS 255/19 OP/OP/BJO 11.11.2019 Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - redusert foreldrebetaling 17/2000 14.11.2019 DS 256/19 OP/OP/OSP 14.11.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever)

Sensitivity: Internal

16/2518 14.11.2019 DS 257/19 OP/OP/OSP 14.11.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever) 19/57 14.11.2019 DS 258/19 OP/OP/OSP 14.11.2019 Melding om delegert vedtak SFO PRESTFOSS SKOLE SKOLEÅRET 2019/2020 16/2832 19.11.2019 DS 259/19 OP/OP/OSØ 19.11.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever) - Søknad elevpermisjon 16/2830 19.11.2019 DS 260/19 OP/OP/OSØ 19.11.2019 Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever) - Søknad elevpermisjon 16/2831 19.11.2019 DS 261/19 OP/OP/OSØ 19.11.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever) 16/2081 26.11.2019 DS 262/19 OP/OP/OSØ 26.11.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever) 17/2808 26.11.2019 DS 263/19 OP/OP/IR 26.11.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever) 16/3229 02.12.2019 DS 264/19 OP/OP/MBA 02.12.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever)


19/1864 06.12.2019 DS 265/19 OP/OP/BJO 06.12.2019 Søknad innvilget Melding om delegert vedtak tildelt skoleplass 16/2861 06.12.2019 DS 266/19 OP/OP/OSØ 06.12.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever) 16/2624 09.12.2019 DS 267/19 OP/OP/IR 09.12.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever) 17/1561 09.12.2019 DS 268/19 OP/OP/MFL 09.12.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever 16/2635 09.12.2019 DS 269/19 OP/OP/IR 09.12.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever) 16/3148 10.12.2019 DS 270/19 OP/OP/MBA 10.12.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever) 16/3229 10.12.2019 DS 271/19 OP/OP/MBA 10.12.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever) 16/2834 10.12.2019 DS 272/19 OP/OP/MBA 10.12.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever)


17/2810 11.12.2019 DS 273/19 OP/OP/IR 11.12.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever) 16/3314 17.12.2019 DS 274/19 OP/OP/MBA 17.12.2019 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever) 18/3483 06.01.2020 DS 1/20 OP/OP/OSP 06.01.2020 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever) 16/2445 07.01.2020 DS 2/20 OP/OP/IR 07.01.2020 Søknad innvilget Vedtak om ferie/permisjon fra skolen (for elever)

SIGDAL KOMMUNE



Saken avgjøres av Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Refererte saker for hovedutvalget for oppvekst og kultur i møte 22.01.2020


De refererte saken i hovedutvalg for oppvekst og kultur 22.01.2020 tas til orientering

Vedlegg:

Oversikt over saker som har vært til behandling i Hovedutvalg for oppvekst og kultur 2019

Nytt fra nyttår 2020: oversikt over endringer og nyheter for barnehage og skole

Notat vedrørende prosess rundt ny barnehageplan

Referat fra møte i Kommunalt FAU ( deles ut i møte)

Nye satser politisk godtgjøring

SIGDAL KOMMUNE

OVERSIKT OVER SAKER SOM HAR VÆRT OPPE TIL BEHANDLING I HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG KULTUR I 2019


19/1 18/5312 Saksprotokoll - Skoledagsorganisering 19/2 18/1688 Saksprotokoll - Rapport fra Norconsult - skole og barnehageanalyse 19/3 19/13 Saksprotokoll - Avslutning av prosjekt - toalett Andersnatten 19/4 18/5114 Saksprotokoll - Reglement for samfunnshusene i Sigdal kommune 19/5 19/93 Saksprotokoll - Meldinger til møte i Hovedutvalget 23.01.2019 19/6 19/97 Saksprotokoll - Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet i

perioden 19/7 19/92 Saksprotokoll - Godkjenning av møteprotokoll fra møte 23.01.2019 19/8 18/5312 Saksprotokoll - Skoledagsorganisering 19/9 19/317 Godkjenning av møteprotokoll fra møte den 04.02.2019 19/10 19/704 Saksprotokoll - Folkehelseprofil for Sigdal kommune 2019 19/11 18/4151 Saksprotokoll - Spillemidler 2019 19/12 19/93 Saksprotokoll - Meldinger til møte i Hovedutvalget 13.03.2019 19/13 19/97 Saksprotokoll - Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet

2

19/14 19/98 Saksprotokoll - Godkjenning av møteprotokoll fra møte den 04.02.2019 og

13.03.2019 19/15 18/38 Saksprotokoll - REVIDERING AV SFO VEDTEKTER 19/16 18/5312 Saksprotokoll - Skoledagsorganisering 19/17 19/933 Saksprotokoll - Godkjenning av møteprotokoll 19/18 19/768 Saksprotokoll - KULTURMIDLER 2019 19/19 19/1337 Saksprotokoll - Mellomfinansiering og tilskudd til Nedre Sigdal

Idrettsforening 19/20 19/1240 Saksprotokoll - ÅRSMELDING 2018 SIGDAL KOMMUNE 19/21 19/1129 Saksprotokoll - REGNSKAPSRAPPORT 2018 - ÅRSREGNSKAP 19/22 19/1203 Saksprotokoll - Regnskapsrapport for 1. tertial 2019, planområde 3 Oppvekst

og kultur 19/23 16/2347 Saksprotokoll - Skoleplass i annen kommune NOORTJE WILLEMSE offl. §13 19/24 19/97 Saksprotokoll - Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet 19/25 19/93 Saksprotokoll - Meldinger til møte i Hovedutvalget 22.05.2019 19/26 19/1139 Saksprotokoll - Godkjenning av møteprotokoll fra møte 24.05.2019 19/27 19/1683 Saksprotokoll - Godkjenning av møteprotokoll fra møte i Hovedutvalget for

oppvekst 22.05.2019 19/28 16/2491 Saksprotokoll - Kompetanseutviklingsplan for Sigdalskolen 2019/2020 19/29 19/1692 Saksprotokoll - Plan for veiledning av nyutdannede lærere i Sigdal kommune

3

19/30 19/1498 Saksprotokoll - Forvaltningsrevisjon 2019- Elevenes rett til trygt og godt

skolemiljø 19/31 19/97 Saksprotokoll - Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet 19/32 19/93 Saksprotokoll - Refererte saker til møte i Hovedutvalget 28.08.2019 19/33 19/1495 Saksprotokoll - Oppdrag fra Kommunestyret til hovedutvalget Oppvekst og

kultur om mulig samarbeidsformer m.m. jfr. sak 56/19 19/34 19/2026 Saksprotokoll - Godkjenning av møteprotokoll fra møte i Hovedutvalget for

oppvekst og kultur 28.08.2019 19/35 19/1203 Saksprotokoll - Regnskapsrapport for 2. tertial 2019, planområde 3 Oppvekst

og kultur 19/36 19/1336 Saksprotokoll - Budsjett 2020 og økonomiplan med handlingsprogram 2020 -

2023 19/37 19/2024 Saksprotokoll - Valg av kommunale representanter til barnehagenes

samarbeidsutvalg 2019-2023 19/38 19/2025 Saksprotokoll - Valg av kommunale representanter til skolenes

samarbeidsutvalg 2019-2023 19/39 16/2898 Saksprotokoll - Kultur og idrettstipend 2019 Kulturstipend 19/40 18/4400 Saksprotokoll - Handlingsprogram for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

2020 19/41 19/1976 Saksprotokoll - Spillemidler 2020 19/42 19/97 Saksprotokoll - Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet i

perioden 19/43 19/93 Saksprotokoll - Refererte saker til møte i Hovedutvalget 13.11.2019

4

Postadresse: Organisasjonsnummer: 964 962 766 Telefon: 32 71 14 21 Borgestubakken 2 Kontonummer: 1503 29 10650 www.sigdal.kommune.no 3350 Prestfoss E-post: [email protected]

SIGDAL KOMMUNE

INTERNT NOTAT

Skolesjefen Til: OR/OR/AKN Anne Kristine Norman Kopi: Kommunestyret (styringsgruppa) for arbeidet med ny barnehageplan Arkivkode Vår ref. Deres ref. Dato 144 A10 S.nr: 18/1737-24 Sbh: BJO 13.01.2020 L.nr: 324/20

Prosess rundt barnehageplan - Fremtidig barnehagestruktur

Barnehageutvalget startet sitt arbeid i tråd med fremdriftsplanen som ble lagt frem i prosjektplanen for arbeidet med ny fremtidig barnehageplan, i Kommunestyret i august 2019. I fremdriftsplanen var det lagt opp til 3 møter i tillegg til en befaring av barnehagene i bygda i perioden september – november. Det har vært ytterligere behov for 2 møter til. Disse to ble avholdt i slutten av november 2019 og i begynnelsen av januar 2020. Presentasjoner og møtereferat har blitt forelagt Kommunestyret til orientering. Den opprinnelige fremdriftsplanen var at utvalget skulle ha på plass en sak om høring til møte i Kommunestyret 20.02.2020, slik at høringsperioden ble i mars-april i tråd med fremdriftsplanen. Det vil at barnehageutvalget må ha alt ferdig til papirene skal kjøres senest 10.02.2020. På grunn av et stort arbeidspress i januar, er det ikke mulig for administrasjonen å skrive høringsutkastet, og at barnehageutvalget har et nytt møte innen 10.02 for å ferdigstille det. Administrasjonen har sammen med ordfører vurdert at det ikke er noen grunn til å stresse arbeidet med å få ferdig en barnehageplan i tråd med opprinnelig fremdriftsplan. Det som er viktig er at planen som legges frem er godt gjennomarbeidet i barnehageutvalget, før den sendes ut på høring. Administrasjonen har derfor etter avklaring med ordfører besluttet at sekretær for barnehageutvalget fortsetter arbeidet med utkast til ny barnehageplan i januar/februar og at det avholdes et nytt møte i barnehageutvalget 02.03.2020, hvor endelig utkast klargjøres. Høringsperioden blir 6 uker i perioden april /mai, og barnehageplan legges frem til politisk behandling i første møte høsten 2020. Videre fremdriftsplan blir da som følger:

Styringsgruppa til orientering. Med hilsen Berit Kathrine Jokerud Rådgiver for Oppvekst

Documents

SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE · Intensjonen er at skolene skal bruke denne informasjonen til å styre sitt eget utviklingsarbeid, for å oppnå nasjonale målsetninger og lokale mål