55
Alt annet enn kjærlighet Om det romantiske hektets psykologi Foredrag psykolog Sissel Gran 2012

Sissel grandixi

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Sissel grandixi

Alt annet enn kjærlighet Om det romantiske hektets psykologiForedrag psykolog Sissel Gran 2012

Page 2: Sissel grandixi

Å få noe på hjernen

• En sangstrofe• En følelse• En ide• En smerte• Et bilde

Vi har sannsynligvis et psykobiologisk anlegg for oppheng og loops

Page 3: Sissel grandixi

Dopamin – kroppens naturlige ”rusmiddel”

Vi er programmert til å repetere atferd som maksimerer belønning – vi blir lett hekta på det lyst- og spenningsbetonte

Page 4: Sissel grandixi

Forelskelsen er en emosjonell, hormonstyrt loop hvor bilder, tanker og handlinger repeteres

Page 5: Sissel grandixi

En forelsket person som har fått den andres gjensvar er kommet ”hjem”

• Jeg er hel!• Jeg er trygg!• Jeg våger alt!• Jeg er vakker!• Jeg er best!• Jeg kan alt!

Page 6: Sissel grandixi

… bare for å bli hjemløs igjen..

idet forfallspunktet slår inn, idet man ser den bruneprikken på bananen

• Herregud, som hun PRATER! • Oj, han har jo ikke SMAK! Osv osv

Forelskelsen møter alltid veggen – og slik kommer man seg ut av loopen – dopaminkjøret roer seg ned og man får litt mer drahjelp av cortex og logisk analyse

Page 7: Sissel grandixi

7

Da Nora ble ”rar”

Nora traff ”Frank” på en festEtter fem dager var hun blitt en nervøs ”alltid beredt” – dameEtter fem måneder hadde hunutviklet følgende ”symptomer”:

Page 8: Sissel grandixi

8

”SYMPTOMER”

• Intens opplevelse av stadig å bli avvist• Handlingslammelse/passivitet• Tap av mening (jobb,venner og hjem uten verdi)• På evig jakt etter hengivenhetstegn• Konstant ambivalens• Kronisk uro• Undertrykkelse av indre alarm• Tolkningsfeber• Skamfølelse• Panikk• Isolering• Redusert selvfølelse

Page 9: Sissel grandixi

9

HEKTAPÅ ET HÅP OM KJÆRLIGHET

SISSEL GRANNORA SKAUG

Page 10: Sissel grandixi

10

Definisjon av tilstanden ”hekt”

En nervøs, romantiserende,tvangsmessig opptatthet av enannen, med sterkeinnslag av panikkog avhengighet

Page 11: Sissel grandixi

”Hekt” – noe mer og annet enn seksuell besettelse

Venting, vokting og beredskap – ofte lite sex – eller dårlig sex

Page 12: Sissel grandixi

Er et hekt noe annet enn smertefull kjærlighet?

Vond, konfliktfylt kjærlighet skiller seg fra hekt – fordi begge parter har en visshet om at de hørersammen til tross for alle prøvelser

Page 13: Sissel grandixi

Hekt: Alltid på audition

I et hekt vet du aldri om du kan stole på den andres følelser, du lever på konstant vent, som på en audition: Blir jeg stemt ut? Derfor blir en

hekta person så forsiktig og overtilpasset

Page 14: Sissel grandixi

14

HVORDAN ETABLERES ET HEKT?

4 psykologiske ”verdenshjørner” :1. Tilknytningsteori2. Atferdspsykologi3. Psykobiologi4. Moderne sjekketeori

Page 15: Sissel grandixi

Psykiater John Bowlby (1907-1990) og hans sykehusforskning revolusjonerte vår forståelse av betydningen av

tilknytning mellom foreldre og barn.

1. Tilknytning – et emosjonelt bånd - et grunnleggende behov fra vugge

til grav

Page 16: Sissel grandixi

NærhetBehovet for å holde oss nær omsorgspersonen

Trygg havnBehovet for å søketrøst og trygghet hosomsorgspersonen

Tekstboks 3

Sikker baseBehovet for å utforske verden fra et trygt sted

SeparasjonsangstFrykt og uro som oppstår når omsorgspersonen er utilgjengelig

Tilknytning

Page 17: Sissel grandixi

17

Tilknytningssystem

Tilknytningssystem: En evolusjonært utviklet, biologisk drift mot nærhet som aktiveres når individet opplever utrygghet og som motiverer til å søke beskyttelse hos omsorgspersonen.

Psykiater John Bowlby (1907-1990)

Page 18: Sissel grandixi

EFT- psykolog Sue Johnson:Kjærlighet er verken mystisk eller ubegripelig, men

snarere et intelligent, forfinet, logisk overlevelsessystem

Å vite at noen er glad i meg, gjør meg sterkere og mindre alene i møtet med livets utfordringer

Kjærlighet –ikke bare kunstens tema, men også vitenskapens

Page 19: Sissel grandixi

Dette er ikke bare barnets underliggende spørsmål, men også underteksten i voksne

kjærlighetsrelasjoner: ”Ser du meg, er jeg viktig for deg, kan jegstole på degi nødens stund?”

”Er du her for meg?”

Page 20: Sissel grandixi

Parforholdet

Et emosjonelt bånd –uavhengig av alder

Page 21: Sissel grandixi

Parforholdet – landets største senter for psykoterapi

En god partner kan hjelpe oss til å vokse som menneske, til å bli mer fleksible og tolerante

og mindre selvopptatteEn god partner er den bestefølelsesregulator

Page 22: Sissel grandixi

Alle kommer hjemmefra

Barndom og oppvekst har avgjørende betydning for vår utvikling av trygghet, tillit og tilknytningsstil

Var foreldrene mine emosjonelt tilgjengelige når jeg trengte dem?

Var foreldrene mine uforutsigbare slik at jeg aldri kunne være helt sikker?

Var foreldrene mine stabilt fraværende eller avvisende hvis noe var vanskelig for meg?

Page 23: Sissel grandixi

Bagasjen vår kan gjøre oss sårbare i møtet med kjærlighetens utfordringer

Vi har en lei tendens til å gjenta oss selv når vi blir redde – vi blir ufleksible og går på autopilot

Page 24: Sissel grandixi

Typiske grunnscener i konfliktfylte forhold, repeterende rundløyper som

holder partene fanget i et rigid handlingsmønster

1. Pågående-pågående (protest/protest)2. Unnvikende-unnvikende (flukt/flukt)3. Pågående-unnvikende (protest/flukt)

Page 25: Sissel grandixi

Pågående-pågående(hyperaktivert – hyperaktivert)

Page 26: Sissel grandixi

Unnvikende-unnvikende(deaktivert – deaktivert)

Page 27: Sissel grandixi

Pågående-unnvikende(hyperaktivert- deaktivert)

Hun tar opp noe vanskelig: Vi må snakke om dette! Han avviser, sier det er unødvendig, sier at hun overreagerer. (Undertekst: ”Jeg må beskytte meg/oss mot dette”) Hun begynner å gråte, blir anklagende, begynner å kjefte, vekselsvis ber og raser. (Undertekst: ”Jeg er forlatt, isolert, han bryr seg ikke om meg”)

Han går i forsvar, blir ordrik, ”holder tale”, men dette hjelper ikke, han snur seg vekk, blir taus, begynner med ”stonewalling”. Uansett hva hun sier og gjør, så reagerer han ikke. (Mer beskyttelse, tilknytningssystemet er deaktivert.)

Hun mister kontrollen, skriker, kaster ting rundt seg. (Primalpanikk, hyperaktivert tilknytningssystem).

Page 28: Sissel grandixi

Eskalering av negativ grunnscene – utagering i parforhold

Hun gråter mer, begynner å slå på ryggen hans. Han holder henne fast, roper ”Nå må du holde opp!” Slipper henne, går ut av rommet, hun følger etter ham, slår på ryggen hans, skriker, sparker, han løper ut, setter seg i bilen, kjører. Hun synker sammen i sofaen. Gråter hemningsløst.

Page 29: Sissel grandixi

Separasjonsangst hos mange voksne partnere kan minne om dødsangst

Page 30: Sissel grandixi

Frykt for å miste

En grunnfølelse som er drivkraften i mange

parforhold

Page 31: Sissel grandixi

31

HEKTABLOGG- hjelp til selvhjelp

Page 32: Sissel grandixi

32

Kan utrygg tilknytning disponere for hekt? Kan man bli ”opplært” til å bli hekta?

Det er mange eksempler på bloggen av typen ”fjern, følsom drømmer av en far” som aldri var helt påkoblet sin datter. Barn som har vokst opp med selvopptatte, forbeholdne og uforutsigbare omsorgspersoner blir indirekte opplært til å adlyde denne beskjeden fra den voksne: Skal jeg være tilgjengelig for deg, må du koble deg på når det passer for MEG og oppføre deg på en måte som passer for MEG. Barnet utvikler emosjonelle parabolantenner for hele tiden å kunne peile seg inn på den voksnes frekvens i håp om å oppnå kontakt og nærhet.

Page 33: Sissel grandixi

Når foreldre har vært ”premien”

De som vokser opp med en mor eller far som oppfører seg som en PREMIE , vil streve og overtilpasse seg for å oppnå forelderens omsorg og kjærlighet. Når de senere i livet møter en mulig partner som også oppfører seg som en premie (litt utilgjengelig, ambivalent og uforutsigbar - men øm og varm innimellom når det passer), trigges tilknytningssystemet deres

til full aktivering - eller i noen tilfeller: Full deaktivering

Page 34: Sissel grandixi

34

2. Psykobiologi

Psykobiologi er ganske enkelt studiet av det biologiske grunnlaget for atferd: Dette handler i stor grad om overlevelse og beskyttelse av individet. Her der det emosjoner som styrer. Emosjoner ER i sin natur overlevelsesmekanismer.Uten emosjoner, kan vi ikke gjøre de enkleste valg (Damasio)

Page 35: Sissel grandixi

Amygdala – alarmsystemet i det limbiske system

Amygdala ”smaker” på og oversetter all innkommende informasjon for å beskytte oss

og sørge for vår overlevelseAmygdala er senteret for*flukt*kamp*underkastelse/frys

Page 36: Sissel grandixi

36

En hekta person er amygdalas fange

En tilstand av kronisk stress oppstår når amygdala er hyperaktiv og kontinuerlig tolker indre og ytre stimuli som faresignaler (konstant strøm av adrenalin og kortisol):

Jeg kommer til å bli forlatt!

Nå må jeg ikke gjøre noe feil!HVA mente han med detblikket/den sms-en, denhåndbevegelsen?!

Page 37: Sissel grandixi

Feilattribusjon

The High Bridge study 1974 (Capilano Suspension Bridge)

Forveksling av stress/frykt med romantiske følelser

Page 38: Sissel grandixi

Bondinghormonet oxytocin

Se opp for one-night-stands! En person som får oxytocinet til å strømme lagres i minnebanken, selv om han/hunikke er verdt det!

Page 39: Sissel grandixi

39

3. Atferdspsykologi – prinsippet om ”intermitterende forsterkning”

Periodisk forsterkning av atferd skaper oppheng.Belønningens uforutsigbarhet hindrerbåde dyr og mennesker i å gi opp håpet om ålykkesUforutsigbarhet blir en normaltilstand

Page 40: Sissel grandixi

Vår frykt for ”Steinansiktet”

”Still Face” eksperimentet : Uttrykksløshet skremmer

En omsorgspersons ”frosne” ansiktsuttrykk utløser*initiativ (se meg, hør meg, snakk til meg)*ubehag (protest, sinne, gråt og lignende)*tilbaketrekning (forsøker å trøste seg selv)

Page 41: Sissel grandixi

Håndspåleggelsens kraft

Partnerens initiativ/berøring demper negative følelser, troen på forholdet gjenoppstår

Page 42: Sissel grandixi

Uforutsigbarhet gir kontroll

Hentet fra en PUA-side på nettet:

“The analogy is fairly obvious: how do we get women to "press our lever" as many times as possible?Easy, give her attention intermittently and unpredictably. Don't give her a pellet too often. Take control of when she receives one. Don't be at her beck and call.” Doug

Page 43: Sissel grandixi

43

4. Sjekketeori

Giacomo Casanova (1725) – sjekkekunstens far

OPPLÆRT TIL Å HEKTE? Den som stadig hekter andre har også et problem. Kronisk ambivalens kan handle om en gammel frykt for å bli såret og forlatt, og derfor må man alltid ha bakdøren

åpen, aldri forplikte seg helt. En væremåte Casanova praktiserte, såret som han var av sine omsorgspersoner.

Page 44: Sissel grandixi

44

MODERNE SJEKKEKUNST - PUA

THE GAME Neill Strauss 2005

*Mystery – The Venusian Arts Handbook*Ross Jeffries – How to get the women you

desire into bed*Norske sjekkenettsteder som for

eksempel godevibber.no og Pickupartist.no

Page 45: Sissel grandixi

45

PUA-teori

• NLP (hypnoterapi)• Evolusjonspsykologi• Psykobiologi• Atferdspsykologi• Tilknytningsteori• Feltstudier

Page 46: Sissel grandixi

46

NOEN PUA-STIKKORD

• Obsesse• Kino• Negs• Straff/belønning• Full range of emotions• Åpner• Peacocking

Page 47: Sissel grandixi

47

FRANKING – utilsiktet hekting

Bygget på to kolliderende signalsystemer:

1. Hengivenhetssignaler: Jeg vil være kjæresten din

2. Tilbaketrekningssignaler: Jeg vet ikke om jeg vil være kjæresten din

Kort sagt: Crazymaking – uten onde hensikter

Page 48: Sissel grandixi

Overgeneraliserte minner:

Hvis hele ”nervesystemet” vibrerer når man møter en ”franker" – kan det skyldes at tilknytningssystemet (frykt – beskyttelse -tiltrekning) slås på fordi hjernen og hjertet forveksler denne personen med en omsorgsperson som alltid var litt

påholden eller utilgjengelig  

Page 49: Sissel grandixi

49

C. HVORDAN HEKTE SEG AV

Endringshjulet – Prochaska og DiClementes faser for endring

Page 50: Sissel grandixi

50

EMOSJONELL REHAB

• Fra Håpets Dør til Håpets Død• Akseptering og ”avskamming”• Å binde seg til masten• Å holde fysisk avstand (unngå ”kino”)• Én dag av gangen (AA/NA)• Ekspressiv skriving – Noras metode• Hvis ”tilbakefall” – forstå hvorfor –

repetere for seg selv at man har vært utsatt for psykobiologisk kapring

Page 51: Sissel grandixi

51

FANTOMETS METODE

• Blokkering – ikke begynn å tråkke på håp-og-tro-pedalen

• Hakk i plata (Se The Disease to Please, H. Braiker)

• Fjerning av alle spor

Page 52: Sissel grandixi

52

GJENREIS DITT TIDLIGERE LIVFINN TILBAKE TIL DEN DU VAR

*Få skikk på hjemmet ditt igjen hvis du har latt det forfalle

*Spis skikkelig mat*Inviter venner hjem* Lag dagsplaner ogfølg dem

Page 53: Sissel grandixi

53

PROFESJONELL HJELP

Kognitiv terapi henvender seg direkte til tanker og følelser for å bryte repeterende tankemønstre og negative grunnantakelser som:

*Jeg er dum*Jeg fortjener ikke å ha det

bra*Jeg er verdiløs*Jeg kommer til å bli forlatt*Alt er nytteløst osv.

Page 54: Sissel grandixi

54

PROFESJONELL HJELP

Selvfølelsearbeid

– En som har vært hekta har opplevd tap av selvfølelse/økt fremmedfølelse

– Personen vil trenge hjelp til å slutte med selvsensur og begynne å stole på egne følelser og tanker igjen

Les Guro Øiestads ”Selvfølelsen” Anna Kåvers ”Å leve et liv, ikke vinne en krig.

Om akseptering”

Page 55: Sissel grandixi

Hjelp til selvhjelp

”Alene menn sammen” – en film avTrond Fausa Aurvåg