Självständigtarbete(15hp)

Författare Program/Kurs

EskildWalnum HSU16-18/HSU9-2

Handledare Beteckning Kurskod Antallord

ProfessorJerkerWiden 2HU067 13989

‘Thefutureisnotdigital:it’shuman.’Hvordanmoderneteknologiskkrigføringpåvirkeranvendelsenavoppdragstaktikk.

OPPSUMMERINGOppdragstaktikk er for mange nasjoners landmakt en foretrukket ledelsesfilosofi for åhåndtere stridsfeltets kaos og usikkerhet. Samtidig påstås det at moderne teknologiskkrigføring skal fjerne noe av denne usikkerheten og heller skape visshet. Det er bevist atteknologipåvirkerledelseoggjennomføringavoperasjoner.Derimotharingentestetempiriskhvordanmoderneteknologiskkrigføringpåvirkeranvendelsenavoppdragstaktikk.

Denne oppgaven ser på oppdragstaktikk i en moderne kontekst, og påstår at moderneteknologiskkrigføringblantannetførertilensøkenettervisshetogsentraliseringavledelse.Hvordanpåvirkesisåfalloppdragstaktikken?

Problemstillingen undersøkes gjennomen forklarende casestudie av IsraelDefense Forces(IDF) i Libanonkrigen 2006 og US Army V Corps i Irakkrigen 2003. Oppgaven har sittteoretiskeutgangspunktiteorieromoppdragstaktikksomstammerfraPreussenogTysklandpå1800-ogtidlig1900-tallet.

Resultatene som fremkommer er at moderne teknologisk krigføring påvirker deler avoppdragstaktikkennegativt,gittatnoenavforutsetningeneforoppdragstaktikkmangler.Hvisderimot forutsetningene for oppdragstaktikk er til stede, er sannsynligheten stor for atmoderneteknologiskkrigføringvilværekompletterendeoghellerøkedentotaleeffekten.

Nøkkelord:oppdragstaktikk,revolutioninmilitaryaffairs,nettverksbasertforsvar,effektbaserteoperasjoner,landmakt,denandreLibanonkrigen,OperationIraqiFreedom.

2

1. Innledning ............................................................................................ 4 1.1 Problemformulering ............................................................................................................... 4

Landmaktens dilemma: søken etter visshet ved desentralisering eller sentralisering ....................... 7

1.2 Hensikt og problemstilling ...................................................................................................... 8

1.3 Tidligere forskning.................................................................................................................. 9

1.4 Avgrensninger og forutsetninger .......................................................................................... 11

1.5 Disposisjon ........................................................................................................................... 12

2. Teori .................................................................................................. 14 Teoriens relevans for oppgaven ........................................................................................................ 14

2.1 Teorier om oppdragstaktikk ................................................................................................. 14

Hvorfor oppdragstaktikk? ............................................................................................................. 15

2.1.1 Tillit ................................................................................................................................. 16

2.1.2 Klart definerte mål ........................................................................................................... 16

2.1.3 Desentralisert ledelse ....................................................................................................... 17

2.1.4 Initiativ ............................................................................................................................ 17

2.1.5 Offensiv opptreden........................................................................................................... 18

Oppsummering ............................................................................................................................. 18

2.2 Teorier om moderne teknologisk krigføring .......................................................................... 19

Moderne teknologisk krigføring – forståelse av begrepet .............................................................. 19

2.2.1 Søken etter visshet ........................................................................................................... 20

2.2.2 Sentralisering av ledelse ................................................................................................... 22

2.3 Oppsummering teori ............................................................................................................ 23

3. Metode............................................................................................... 24 3.1 Forskningsdesign .................................................................................................................. 24

3.2 Casestudie som metode for denne oppgaven ....................................................................... 26

Kritikk av valgt metode ................................................................................................................. 27

3.3 Validitet ............................................................................................................................... 28

3.4 Operasjonalisering av teori og metode ................................................................................. 29

Hypotesegenerering og -testing .................................................................................................... 29

3.4.1 Hypotese 1 – søken etter visshet ...................................................................................... 30

3.4.2 Hypotese 2 – sentralisering av ledelse .............................................................................. 30

Analyseverktøy ............................................................................................................................. 31

4. Empirisk undersøkelse ...................................................................... 32 4.1 Beskrivelse av caser.............................................................................................................. 32

4.1.1 Case 1: Israel Defense Forces (IDF) og den andre Libanonkrigen 2006 ............................... 34

Walnum 3

4.1.2 Case 2: US Army og Irakkrigen 2003 ................................................................................. 34

4.2 Empirisk test av hypoteser ................................................................................................... 37

4.2.1 Hypotese 1 – søken etter visshet ...................................................................................... 37

4.2.2 Hypotese 2 – økende sentralisering .................................................................................. 41

5 Diskusjon av resultat og analyse ...................................................... 48 5.1 Oppgavens hensikt og problemstilling .................................................................................. 48

5.2 Svar på problemstilling ......................................................................................................... 48

Refleksjon om resultat .................................................................................................................. 49

5.3 Kritikk av oppgaven .............................................................................................................. 50

5.4 Videre forskning ................................................................................................................... 50

5.5 Avsluttende diskusjon om relevans ...................................................................................... 51

Litteratur óg referanser ............................................................................ 53 Bøker ................................................................................................................................................ 53

Artikler ............................................................................................................................................. 54

Elektroniske kilder ............................................................................................................................ 55

4

1. Innledning Oppdragstaktikkhargjennomdenmilitærehistoriefortellingenoverlevdpåeksempler

omhvordanmilitærelederegjennomgenerasjonerharvistinitiativoghandlekrafti

stridenshete,nårkaosoguklareordrereksisterer.12

Denneoppgavenserpåoppdragstaktikkienmodernekontekst.Basertpåteoriog

erfaringerantakelsenatmoderneteknologiskkrigføring(MTK)påvirker

ledelsesfilosofiennegativtpåenkelteområder.Hvorforskjerdet,oghvordanutarterdet

seg?

1.1 Problemformulering Idagensstridsmiljøopererermilitærmakteniogblantmangedomenerogaktører.Forå

håndteredettestridsmiljøetdisponeresgjerneavansertteknologisomknyttersensorer

ogeffektorerinettverk.IUSAbegyntemanpå1980-talletåtenkehelhetligom

eksisterendekapabiliteterogteknologi,og«RevolutioninMilitaryAffairs»(RMA)

oppsto.DenneoppgavenserpåRMAsom

‘ensynligskillelinjemellomtoformerforkrigføring.Revolusjonenliggerikkeidens

konsepter,mendenrevolusjonerendeeffekten.RMAidenneoppgavenbeståravtett

koblingavsensorerogeffektorerinettverk.’

«Moderneteknologiskkrigføring»(MTK)anvendesidenneoppgavensometsamlebegrep

for RMA og de utledete konseptene nettverksbasert forsvar3 (NBF) og effektbaserte

operasjoner(EBO).MTKerikkeetallmentanvendtbegrep,mendetbeskrivesnærmerei

teorikapittelet.Oppgavensdefinisjoner:

‘«moderneteknologiskkrigføring»beskriveridéenRMA,konsepteneNBFogEBO,og

øvrigtaktikk,teknikkogprosedyreroppståttisammetidsperiodeogmedhensiktå

transformerekrigføringentilinformasjonsalderen.’

1Eksempel1:GeneralFleischerogFylkesmannGabrielsen,mobiliserte9.april1940selvstendigmilitæreogsivileressurserforåmøtedentyskeinvasjonen.Jacobsen,AlfR.(2013).Bitterseier.Narvik10.April–10.Juni1940.VegaForlag.2Eksempel2:ArielSharonsmotangrepoverSuezmed143.DivisjonunderYomKippur-krigen1973.Sharonutførteordrenekt,menegyptiskeavdelingerkollapset.Strange,Joe(1996).UnderstandingCentersofGravityandCriticalVulnerabilities.USMCUniversity(2018-02-02).3US”networkcentricwarfare”.

Walnum 5

Disse konseptene skaper, i tillegg til de mange positive effektene, noen utfordringer.

Nettverkskapabilitet genererer store mengder informasjon4, tilgang til informasjon

skaperensøkenettervisshet5,operasjonellsentraliseringskjereksempelvisvedEBO6og

brukavlangtrekkendepresisjonsvåpen.Ytterligerekonsekvenserantasåværeattempo,

initiativogoffensivopptredenminsker.Denneantakelsenpresiseres senere i teori-og

metodekapitlene.

VestligeerfaringerfraoperasjonerienRMA-kontekstharutvilsomtvistenteknologisk

overlegenhetovenformotstanderne.IGulfkrigen19917,Afghanistan20018ogIrakkrigen

20039oppnåddedevestligekoalisjoneneoverraskelsenogsjokkeffektensomeressensiell

forsuksess10.Derimotmøttemanproblemernårdeinnledendehøyintensivefasenevar

avsluttet,ogandremetoderennteknologiogildkraftmåtteanvendes.11DagensRussland,

medderes portefølje avmilitære- og andre virkemidler er overlegne det somvestlige

koalisjonerharslåssmotsiden1991.DerhvorNATOharværtsuverenei20-30århar

Russlandinnhentetnoeavforspranget.

Oppdragstaktikken, som vi kjenner den, er et resultat av at krigføringstradisjoner fra

gamle Preussen ble satt i system i doktrine og direktiv.12 Når Carl von Clausewitz’

beskriverliknelsenomkrigsom«thefogofwar»-fyltmedkaosogusikkerhet,forteller

detatkrigerdynamiskogvanskeligåkontrollere,ogatmennesketspsykeblirpåvirket

avmanglende kontroll.13 Implisitt påvirker dettemåten å lede på: de som stårmidt i

kaosetmå ledeettersjefens intensjon,og frihetentilåhandlemåtildelesdisse–altså

oppdragstaktikk.Idenneoppgavendefineresoppdragstaktikksom

4Creveld,Martinvan(1985).CommandinWar.HarvardUniversityPress.269.5Visshet=certainty.Creveld,CommandinWar,264.6Tuck,Christopher(2014).UnderstandingLandWarfare.Routledge.205.7Owens,WilliamA(2001).LiftingtheFogofWar.JohnHopkinsUniversityPress.19.8Biddle,Stephen(2006).Allies,Airpower,andModernWarfare:TheAfghanModelinAfghanistanandIraq.InternationalSecurity,Vol.30,No.3.9Biddle,Stephen(2007).Speedkills?Reassessingtheroleofspeed,precision,andsituationawarenessintheFallofSaddam.JournalofStrategicStudies10Storromtaler«surprise»og«shock»somtosuksesskriterierikrig.Finkelbeskriverviktighetenavåmotståenteknologiskogdoktrinelloverraskelsepåslagfeltet.Storr,Jim(2009).TheHumanFaceofWar.BirminghamWarStudies.Finkel,M;Tlamim,M.(2011).Onflexibility:Recoveryfromtechnologicalanddoctrinalsurpriseonthebattlefield.StanfordSecurityStudies.11Shamir,Eitan(2009).TransformingCommand:ThePursuitofMissionCommandintheU.S.,British,andIsraeliArmies.StanfordUniversityPress.139.12Thunholm,Peter;Widén,Jerker;Wikström,Niklas(2016).Militäraarbetsmetoder–enlärobokikrigsvetenskap.Forsvarshögskolan.39-42.13Clausewitz,Carlvon(1989).OnWar.PrincetonUniversityPress.Kapittel3og4.

6

«en filosofi for ledelse, basert på tillit mellom krigere, som på bakgrunn av klare

målsetningerogsjefensintensjonløseroppdragpåenmåtesompregesavinitiativog

offensivopptreden.»

Oppdragstaktikken er fortsatt gjeldende i de fleste NATO-land. US Army endret

feltfunksjonen ”command and control” til ”mission command,” for å tydeliggjøre

betydningen av gjeldende ledelsesfilosofi.14 For småstater som Norge og Sverige er

viktigheten av oppdragstaktikk som styrkemultiplikator fremtredende, da småstaten

alltid vil være kvantitativt underlegen. Forsvarets Fellesoperative Doktrine (FFOD)

stadfester oppdragsbasert ledelse15 som ledelsesfilosofi, fordi man ønsker å benytte

kreativiteten fra underordnede ledere som tar målrettet initiativ basert på sjefens

intensjon.’16

14Headquarters,DepartmentoftheArmy(2012).ADRP6-0MissionCommand.15Versjon2007og2014anvenderikkebegrepetoppdragstaktikk,betydningenerdogdensamme.16Forsvaret(2014).ForsvaretsFellesoperativeDoktrine.166.

Walnum 7

Landmaktens dilemma: søken etter visshet ved desentralisering eller sentralisering

Hvordanoppnåvisshet,etannetordforsituasjonsforståelse,eretavlandmaktensstore

dilemmaogentidløsutfordringforoperativledelse.17Visshetdefineresidenneoppgaven

som:

‘etproduktavtidsåvelsomavinformasjon,viljetilåageremedliteavdetsisteforå

sparedetførste.’18

Mye visshet sentralt skaper mindre lenger ned i hierarkiet, og omvendt.19 I en

desentralisertmodellertankenatoppdragstaktikkoginitiativskapertempoogvisshet

hoslandmakten.Risikoermanglendeinformasjonogmindrepresisjonimåloppnåelse.I

ensentralisertmodellertankenatstabs-ogplanfokussamtteknologiskapervisshetog

effekter.Risikoeratmanglendevisshet,tempooginitiativhoslandmakten.

For at oppdragstaktikken skal være en fungerende ledelsesfilosofi som håndterer

kompleksitetogkaos,måmanværebevissthvordansituasjonsbestemtdesentralisering

eller sentralisering av ledelse, søken etter visshet, og oppdragstaktikk har gjensidig

påvirkning.

17Creveld,CommandinWar,264-268.18Creveld,CommandinWar,270.19Creveld,CommandinWar,270.

8

1.2 Hensikt og problemstilling20 Hensikten med denne oppgaven er, gjennom en teoriprøvende casestudie, å belyse

hvordan MTK (uavhengig variabel) påvirker oppdragstaktikken (avhengig variabel).

Forskningsproblemet er å identifisere elementer innen MTK som påvirker

oppdragstaktikkhoslandmakten,ogundersøkehvorfordetteskjer.

OppgavenskalbidratilforskningsdebattenomMTKogmilitærledelse,sidenmajoriteten

avforskningpådennetypekrigføringhardreidsegomteknologi,taktikkogprosedyrer.

Militær ledelsesforskning har i nyere tid fokusert på nye former for ledelse i et

nettverksbasertforsvar.Dethareksempelvisledettil«PowertotheEdge»21,somforfekter

ensmidigereogmindrehierarkiskkommandostrukturforåutnyttenettverkspotensialet.

DetmanglerforskningpåhvilkennegativpåvirkningMTKharpåoppdragstaktikken.

Ledelseavoperasjonerpåvirkesutvilsomtavmoderneteknologi.22Ledelseogtaktikkhar

imangehistorisketilfellerværtenkonsekvensavnyteknologi,ogdensomlykkesbest

meddenteknologiskeutviklingenerdensomerkjennerbegrensningene,hellerennåla

begrensningeneformemåtenmankrigerpå.23

Problemstillingenblirdafølgende:

Hvordanpåvirkesoppdragstaktikknegativtavmoderneteknologiskkrigføring?

Følgendedelspørsmålstøtterproblemstillingen:

§ Hvordanbeskriverforskningårsakssammenhengenmellommoderneteknologisk

krigføring(uavhengigvariabel)ogoppdragstaktikk(avhengigvariabel)?

Rasjonale for valg av forskningsproblem er basert på en interesse for ledelse og

gjennomføringavkrevendeogkomplekseoperasjoner.Menneskerspåvirkningpåandre

menneskerertidløs,mendenmoderneteknologiskekonteksteneretelementavvårtid.

20Problemstilling=«forskningsfråga»21Alberts,DavidS;Hayes,RichardE.(2005).PowertotheEdge:CommandandControlintheInformationAge.USDepartmentofDefenseCommandandControlResearchProgram(CCRP).22Storr,TheHumanFaceofWarogCreveld,CommandinWar.23Creveld,CommandinWar,188.

Walnum 9

1.3 Tidligere forskning Dette avsnittet beskriver aktuell forskning på området, og plasserer oppgaven i den

aktuelleforskningsdebatten.

Tidligere forskning om oppgavens tema kan deles i tre kategorier: klassisk

oppdragstaktikk,teknologieniMTK,ogledelseinnenMTK.

Klassisk oppdragstaktikk tar ofte utgangspunkt i gamle Preussen, i denne oppgaven

representertvedCreveld,Storr,Shamir.Forfatternebeskriveslengrenediavsnittet.

Forskning på teknologien i MTK er blant annet gjort av Krepinevich24, Alberts25 og

Hayes26.Deharallebidrattmyetilgrunnleggendekonsepterforamerikansktilnærming

tilNBF,itilleggtilOwens27somenfremtredendemilitærperson.

Ledelsesforskning innen MTK ser på alternative måter til oppdragstaktikk å lede på.

Alberts/Hayes28ogOwens29 ernoenavdesomargumenterer foren flatereogmindre

hierarkiskkommandostrukturforåutnyttepotensialetinettverk.NATOforskerogsåmye

på smidighet («agility») i ledelse30.OppdragstaktikkogMTKbeskrives lite i forskning,

men til dels i militær skjønnlitteratur. Der er derimot oppdragstaktikken gjerne et

sekundærttemamensselvegjennomføringenavenspesifikkoperasjonerhovedfokus.31

Martin van Creveld vektlegger historiske trender innen militær ledelse. Den kanskje

viktigste trendenerdenevigesøkenettervisshetgjennominformasjon: ‘fromPlatoto

NATO,thehistoryofcommandinwarisanendlessquestforcertainty.’32Crevelderviktig

fordidetlærerossnoeomhvordanledelsepåvirkesavkrigensskiftendekarakter.

JimStorrbaserermyeavsinbok’TheHumanFaceofWar’pådetmenneskeligeaspektet

ved krig. Storr anerkjenner positive effekter ved teknologien, men er mest kritisk til

hvordan teknologisk og metodisk krigføring prioriteres foran det å bygge team og

24Krepinevich,Andrew(2002).TheMilitary-TechnicalRevolution:APreliminaryAssessment.CenterforStrategicandBudgetaryAssessments.25Alberts,D.S.(2002).InformationAgeTransformation:Gettingtoa21stCenturyMilitary.CCRPPublications.26Alberts,Garstka,Hayes,Signori.(2001).UnderstandingInformationAgeWarfare.AssistantSecretaryofDefense.27Owens,LiftingtheFogofWar.28AlbertsogHayes,PowertotheEdge:CommandandControlintheInformationAge.29Owens.LiftingtheFogofWar.30NATOledelsesforskninghttp://c2coe.org/31SkjønnlitteræreeksemplererDavidZucchino(2004).ThunderRunogBingWest(2003).TheMarchUp:TakingBagdadwiththe1stMarineDivision.32Creveld,CommandinWar,264.

10

kompetanse.StorrerenavfåsomomtalerkausalitetenmellomMTKogoppdragstaktikk

nårhanomtaleroppdragstaktikkensfortsatterelevansiinformasjonsalderen.33Storrer

viktig fordi han viser, med konkrete og kvantifiserbare eksempler, noe av den

påvirkningen teknologien harhatt på ledelse og operasjoner. ‘Firstly, the future isnot

digital:it’shuman.’34

EitanShamirbeskriveroppdragstaktikkenshumanistisketilsnittmedtroenpåindividet

ogdetsgodevilje.Etlandsstrategiskekulturpåvirkerpotensialetiogbetydningenaven

filosofisomoppdragstaktikk.35Shamirerviktigforåforståhvorforoppdragstaktikkikke

bare ervitenskapmankan lære seggjennomdoktrine,oghvordanen solidkultur for

oppdragstaktikkkanståimotpåvirkningfraandrevariabler.

DimaAdamskybeskriverdetåinnehaenkulturformilitærinnovasjon.Hansierat‘den

størsteutfordringenmedRMAerikketeknologisk,denermental’.36Adamskyerviktigfor

åforståMTK,hvasomharværtdrivkrefterbakutviklingenavdenne,oghvordandenkan

påvirkeenetablertkultur.

William Owens beskriver det ideelle bildet av hvilke muligheter som ligger i MTK.

UndertegnedessynspunkterathangiretnoenaivtsynpåRMA,determuligenspågrunn

avhansrolleidenøverstemilitæreledelseiUSAhvorhanstortsettbaresådepositive

siden.Owenerallikevelviktig fordihanbeskrivernoeavdet enormepotensialet som

ligger i MTK, samtidig som han forfekter et mer desentralisert og mindre hierarkisk

ledelseskonsept.

Detfinnesendelmotsatsermotdagensmodernekrigføring.WilliamWallaceerbestemt

på at krigføring er sentrert rundt folk – ikke nettverk. ‘We are a commander-centric

military,usinganetworktonetwork.’37H.R.McMasterersværtkritisktilhvordanRMA

har gitt et inntrykk av at krig kan løsesmed teknologi, og atman kan fjerne kaos og

usikkerhetfrakrigensnatur.38Adamskyerogsåkritisktilhvilkefaktorersomliggertil

33Storr,Jim(2003).Acommandphilosophyfortheinformationage:Thecontinuingrelevanceofmissioncommand.DefenceStudies.34Storr,TheHumanFaceofWar,154.35Shamir,TransformingCommand,5.36Adamsky,Dima(2010).TheCultureofMilitaryInnovation.StanfordUniversityPress.113-114.37Wallace,WilliamS.(2005).Network-EnabledBattleCommand.MilitaryReview;May/Jun2005.5.38McMaster,H.R.(2008).OnWar:LessonstobeLearned.Survival.

Walnum 11

grunnforenslikutviklingsommansåmedRMA.39Dissemotsatseneerviktigeforåforstå

hvasomdriverutvikling,oghvordan induktivekonklusjoneroghypoteseromhvordan

manønskeråslåsskanovergåkrigensrealiteter.

WilliamWallace40ogJamesMattis41referertilerfaringermedMTKoggjennomføringav

operasjoner.Deterderimotvanskeligåfinneforskningsomunderbyggerderespåstander

og som svarer på hvordan det påvirker oppdragstaktikken. Det anses derfor å være

manglendeforskningsomtrengervidereundersøkelser.

1.4 Avgrensninger og forutsetninger Oppdragstaktikk alene vil nok ikke føre til suksess på stridsfeltet, sannsynligvis er en

situasjonsbestemtkombinasjonavmetoderhensiktsmessig.Oppgavenharderimotikke

tilhensiktåvurderedette.BasertpåFFODog«ADRP6-0MissionCommand»42forutsettes

oppdragstaktikk fortsatt å være en fungerende ledelsesfilosofi for militære

landoperasjoner.

Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er først fra sent 1800-tall,med geografisk og

idéhistorisk utgangspunkt i Preussen. Nyere teorier er fra ca 2000, basert på

angloamerikanske idéer, somogsågjenfinnes sentralt iNATO-alliansen.Denempiriske

analysenspennerfra2003til2006.

Empirien analyseres fra et taktisk-operasjonelt perspektiv, men kunne utvilsom vært

studertibådemilitærstrategiskogpolitiskkontekst.Denneoppgavenforsøkeråavgrense

segfradepolitiske,strategiskeogkontekstuelleulikheter,velvitendeomatdisseharhatt

enpåvirkningpåutfallet.

39Adamsky,TheCultureofMilitaryInnovation.40Wallace,Network-EnabledBattleCommand.41Mattis,JamesN.(2008).USJFCOMcommander'sguidanceforeffects-basedoperations.Parameters.18.42Headquarters,DepartmentoftheArmy(2012).ADRP6-0MissionCommand.

12

1.5 Disposisjon

Oppgavendisponeresoverfemkapitlersamtreferanselistetilslutt.

Innledningen beskriver forskningsproblemet, hensikten, samt problemstillingen for

oppgaven.Herskapesleserensforståelseforhvasomeressensieltmeddenneoppgaven.

Teorikapitteletbeskriverklassiskoppdragstaktikkogdefinererdenavhengigevariabel.

DeretterbeskrivesMTK,ogdeuavhengigevariablerdefineres.Sistnevntedelserpåhvai

MTK som påvirker oppdragstaktikken negativt, og er utgangspunkt for

hypotesegenerering.Kapitteletsvarerpåoppgavensdelspørsmål.

Metodekapitteletbeskriveroppgavensanvendtemetode,ogargumenterer forhvorfor

denne er best egnet. Kapitlet er tett knyttet til teorikapittelets andre del (uavhengige

variabler),ogdanneranalyseverktøyetmedhypotesersomtasmedvideretilanalysenav

empiri.

Analysekapitteletgirleserenenanalyseavempiriiformavtocaser.Casenevelgesutfra

gitte kriterier, og analyseres deretter ved hjelp av to hypoteser og fem indikatorer.

Resultateneoppsummeresforhverhypotese,førdeoverførestildiskusjonskapittelet.

Diskusjonskapitteletrekapitulererførstoppgavenshensiktogproblemstilling.Deretter

gis svaret på problemstillingen, ved at resultatene fra analyse av de to casene

sammenstilles,ogderessignifikansdiskuteres.Detreflekteresovergjennomføringenav

oppgaven,bådemetodiskogvedåsefremoverpåeventuellvidereforskning,føroppgaven

avsluttesmedendiskusjonoveroppgavensbetydningfordenmilitæreprofesjon.

Walnum 13

Figur1Disposisjonavoppgaven illustrererprogresjonogdisposisjonavoppgaven.De

forskjelligekapitleneergjengittpåøverstelinje,mensprosesservisesunder.

AV/UV=avhengig/uavhengigvariabel,H=hypotese,I=indikator,R=resultat.

Figur1Disposisjonavoppgaven

14

2. Teori

Viharnåsettpåinnledningtiloppgaven,ogdefinertproblemetsomerMTKspåvirkning

påoppdragstaktikken.

TeoridefineresiMetodpraktikansom‘entenkbarforklaring,hvorXpåvirkerYkombinert

med antakelse om hvorfor X påvirker Y.’43 Hensikten med kapittelets første del er å

beskrivefremgangsfaktorerforoppdragstaktikkenogderavdefinereavhengigvariabel.I

kapittelets andre del beskrivesMTK og derav defineres de uavhengige variablene (1)

søken etter visshet og (2) sentralisering av ledelse. Til slutt oppsummeres teorier og

variablerforådanneenbrotilmetodekapitteletogutviklingenavanalyseverktøy.

Teoriens relevans for oppgaven

De tradisjonelle teoriene beskriver avhengig variabel, oppdragstaktikken, ut fra en

idéhistoriskgrunnigamlePreussenogTyskland.Fratidlig1800-talltilandreverdenskrig

utvikletdetsegenkulturmedprinsippersomdagensvestligemilitærmakteretterstreber.

DekontekstuelleteorienebeskriverMTKiperioden1990tilcirka2005.Idettematerialet

genereres uavhengige variabler og hypoteser som skal testes empirisk. Brytningen

mellomavhengigoguavhengigvariabelerkjerneniforskningsområde.

EnkritikkeratvalgtteoriomMTKer10-20årgammel,nårdetharværtstorutvikling

innenteknologisistetiåret.Motargumenteteratnevnteteorierbeskriveretmålbildenår

utviklingen skjøt fart, samt at detdanner konteksten for empirien som analyseres. En

vurderingeratamerikanskekonseptforMTKliggerminimum10årforannorskekonsept

pågrunnavutvikling,ressurser,satellitt-ognettverksteknologietc.Itilleggvildennyeste

empiriværeavbegrensetomfang.Enkeltekonsepterbeskrevet ioppgavenpraktiseres

ikkelengerisammeformellerdeerterminerte.Detteerikkeavgjørendeforoppgaven,

dahensiktenikkeeråtestekonseptermenålageenkontekstsomkanproblematisere

utfordringeravrelevansstørreennbarefordetoempiriskecasene.

2.1 Teorier om oppdragstaktikk Oppdragstaktikkenansessomenhelhetligfilosofiforledelse,merennbareenmåteåføre

striden på. Dette avsnittet skal definere og beskrive den avhengige variabelen.

43Esaiasson;Gilljam;Oscarsson;Wängnerud(2016).Metodpraktikan.Konstenatstuderasamhälle,individochmarknad.NorstedtsJuridik.37.

Walnum 15

Referanseteorienbeskriverflereprinsipper,menoppgavenkomprimereralleprinsippene

ned til fem fremgangsfaktorer ved for eksempel å se på fellestrekk ved «klare

målsetninger», «definert sluttsituasjon»og«sjefens intensjon»ogslådisse sammen til

«klartdefinertemål».

Defemfremgangsfaktorenedefineresidekommendeavsnittene,menkommuniseresnå

istartenavkapitteletforåfokusereleseren.Detreførstefaktoreneerforutsetningerfor

anvendelseavoppdragstaktikk,mensdetosisteermåteråførestridenpå.

1. Tillit.

2. Klartdefinertemål.

3. Desentralisertledelse.

4. Initiativ.

5. Offensivopptreden.

Hvorfor oppdragstaktikk?

Oppdragstaktikken oppsto som et pragmatisk resultat av Preussens geografiske og

strategiskehistorie.Fraåhakrigetigenerasjoner,skaffetdesegtaktiskeogstrategiske

erfaringer,ogdeskaffetsegogsåfiender–påallekanter.Dettekrevdeatmilitæreledere

måtte utvise ”handlingskraft på begränsat beslutsunderlag med förståelse för

sammanhanget.”44

Militærteoriensepistemologible idenneperioden influertavopplysningstidenstropå

forståelseogkontrolloverkrig.GerhardvonScharnhorstogKarlvonClausewitzvarto

motsatser tildisse idéene.Dementeatkrigavnaturikkekunnekontrolleres i formav

vitenskapeligeregler,menatmankunnesnakkeomkonsepter,basertpåkrigensnaturog

karakter.Enoffiserforberedtesegbestvedålæredissekonseptene,ogderetterutfordre

kreativtenkningogselvstendighandling.45

44Palmgren,Anders(2015).Taktik:spelrum,problemochlösningar.Forsvarshögskolan.8.45Shamir,TransformingCommand,33.

16

2.1.1 Tillit

Tillitmellomkrigereerenforutsetningfordesentralisertledelseogbeslutninger.Tilliten

skapesgjennomfellesdoktrine,godeferdigheter,enkreativogutforskendekultur,samt

lojalitet.Kjennetegnpåtilliterenatmosfæreavrespekt,profesjonalitetsamtidigsomdet

erlovåprøveogfeile.

Preussen skapte en slik kultur ved å organisere hærenmed et system for tjeneste og

avansement.46Mantilhørteetvisstregimentellerkorps,ogfikkavansementvednormale

prestasjoner.Detskapteenkulturmedrisikovilligeoghandlekraftigeoffiserer,somikke

fryktetdegraderingellersparkenhvismaniblantmislyktesisinkreativeiver.

Storr inkluderer tillit i sin definisjon av oppdragstaktikk som en ‘ledelsesfilosofi for

desentralisertledelsebasertpåtillitoginitiativ.Tilliterenkontraktmellomindivider.En

kontrakt som man i tidligere tider inngikk fordi man ikke hadde adekvate

kommunikasjonsmidler,ogsommanidagbørinngåfordidetmotivererfolk.47

2.1.2 Klart definerte mål

Klart definerte mål er en forutsetning for å nå sluttsituasjonen. Sjefen må evne å

visualisere operasjonen, og kommunisere sin intensjon. Et kjennetegn er at man

kommuniserer oppdrag med fokus på HVA og HVORFOR – ikke HVORDAN. Klare

målsetninger,sluttsituasjon,ogsjefensintensjoneralledelavethierarkiavretningslinjer

somioppgavensamlesunderfellesbegrep.

EntidligerestabssjefiIsraelDefenseForces(IDF)prioriterteklartdefinertemålsetninger

som det viktigste prinsippet for et velfungerende ledelseskonsept, med grundig

planleggingogprioriteringavoppgaversomdetoneste.

Shamirinkludererhøyeresjefsintensjonilikningenmeddetåforståoppdragetspolitiske

utfordringer.Hangir eksempler fra2002hvor ‘Missionswereplannedby subordinate

commandersandwerediscussedopenlyinlightofthehigherintent.’48

46Creveld,CommandinWar,143.47Storr,Jim(2003).Acommandphilosophyfortheinformationage:Thecontinuingrelevanceofmissioncommand.DefenceStudies.119-129.48Shamir,TransformingCommand;26,149.

Walnum 17

2.1.3 Desentralisert ledelse

Desentraliseringavledelsetilrettnivåerforutsetningforinitiativogtempo.Detskapes

vedatsjefenviserundergittetillitoggirmålsetningerogintensjon,samtatdeundergitte

gismyndighettilåtabeslutninger.

Moltkeomfavnetusikkerhetenvedådesentraliserekommandotiltaktisknivå.49Detteer

ikkeuliktIsraelsdoktrinellebegrep”optionalcontrol,”beskrevetsomå’tillatemaksimal

selvstendighet til undergitte mens høyere hovedkvarter kan bryte inn når som helst,

spesieltvedendringavoperasjonsområdeelleravvergestoretapogskader.’50

Storr sier at desentralisering fremst er et temposkapende virkemiddel sommuliggjør

synkronisering og endringer, gjennombrudd og utnyttelse. Storrmener at manglende

desentraliseringerdemotiverendeogredusererdenkollektiveytelsen.51

2.1.4 Initiativ

Åviseinitiativerenmåteåførestridenpåknyttettilåagere.Detreforegåendefaktorene

er forutsetninger, mens to siste er måter å utføre oppdragstaktikk på. Kjennetegn på

initiativ er at det utvises handlekraft heller enn passivitet ved kaos eller manglende

føringer.Videreatsjefer finnerselvstendige løsningerpåproblemer. Idenneoppgaven

samlesinitiativ,handlekraftogbeslutningsevneunderettbegrep.

Storrmener det fundamentale i krigføringkan konsentreres til tre aktiviteter: krigere

tenker, forflytter seg og utøver vold. Alle andre aktiviteter støtter disse, og

beslutningsevne blir den viktigste mentale aktiviteten. Tempo i beslutninger og

handlingerervesentlig foravgjørelser istrid.Engodbeslutningskalvære«godnok»-

men effektuert langt raskere ennmotstanderen. Storr referer til sovjetiske prinsipper

hvor‘aforcethatcanreacttwiceasfastcandefeatonefivetimesaslarge.’52

49Storr,Acommandphilosophyfortheinformationage,121.50Creveld,CommandinWar,228.51Storr,HumanFaceofWar,142.52Storr,HumanFaceofWar;36,135,134.

18

MarcoSiggdefinerersjufremgangsfaktorerforoppdragstaktikkpålavtnivåidentyske

hæren: handlekraft, offensivt tenkesett, selvstendighet, disiplin, konsistens,

vurderingsevne,eksempletsmakt.53

2.1.5 Offensiv opptreden

Åhaenoffensivopptredenerenmåteåførestridenpå.Kombinertmedinitiativskaper

detubalanseogreaktivehandlingsmønstrehosmotstanderen.Kjennetegneratsjeferer

offensiveforåmotvirkeusikkerhetoguvisshet,ogforåsøkeavgjørelse.

Storr snakker om en tomhet på stridsfeltet, en mangel på informasjon eller føringer.

Tomheten krever analytiske krigere som handler selvstendig utnytter en avgjørende

situasjon.54Denneoffensiveopptredenvinnertilsluttslaget.Ensjeferbetaltforåvinne,

deteringenandreplassikrig.55

Offensiv opptreden oppnås best ved å lede fra front, noe som Moltkes direktiver

poengterte.56Demoralskeincentivenevedåeksponeresegfordenlivsfarendeterålede

fra fronter tidløse:detskapertillit,motivasjonogkorpsånd.Enannentype incentiver,

fysisk belønning, oppsto når Tyskland etablerte belønningssystem med

stridsdekorasjoner under 2. verdenskrig. Det faller inn i samme kategori som det

preussiske regimentsystemet, hvormanhadde en trygg plass i organisasjonen, og ble

belønnetforkreativitetoginitiativ.57

Oppsummering

Som en oppsummering repeteres de fem faktorene som beskriver avhengig variabel,

oppdragstaktikk.Detreførsteerforutsetningerforatoppdragstaktikkkanutøves:tillit,

klaremålsetninger og desentralisert ledelse. De to siste ermåter å utføre striden på:

gjennom initiativ og offensiv opptreden. I det kommende avsnitt skal de uavhengige

variablerdefineres,hvispåvirkningpåoppdragstaktikkensenereanalyseres.

53Thunholm,Militäraarbetsmetoder,37.SitathentetfraSigg,Marco,(2014).DerUnterführeralsFeldherrimTaschenformat;TheorieundPraxisderAuftragstaktikimdeutschenHeer1869bis1945.Paderborn.54Storr,Acommandphilosophyfortheinformationage,128.55Storr,HumanFaceofWar,3.56Thunholm,Militäraarbetsmetoder,37. 57Thunholm,Militäraarbetsmetoder,39-42.

Walnum 19

2.2 Teorier om moderne teknologisk krigføring

I forrige avsnitt ble oppdragstaktikk, avhengig variabel, definert. Hensikten nå er å

beskrivevariablersominteragererogpåvirkeroppdragstaktikken,nemligMTKogdets

konsepter nettverksbasert forsvar (NBF) og effektbaserte operasjoner (EBO). Videre,

definereogbeskriveuavhengigevariabler:søkenettervisshetogsentraliseringavledelse.

TeorieneharhovedsakeligopprinnelsefraUSA,samtnoefraIsrael,dadissehardeantatt

mestutvikledebeskrivelser.

Moderne teknologisk krigføring – forståelse av begrepet

MTKomfatterparadigmetinnenkrigføringsomsøkeråbyggesystem-av-system58med

sensor-C4I-effektor.AvkrigføringensmangerevolusjoneromtalesRMAidenneoppgaven

detsomogsåbenevnes«Information-TechnologyRMA».

Adamsky sier utviklingen av RMA har gitt oss mye; integrasjon av langtrekkende

presisjonsvåpen, «command control computers communication information» (C4I), og

sensorer på en helt ny måte; langtrekkende presisjonsbekjemping, "stealth59» og

ubemannede fartøy; hurtig informasjonsdistribusjon; oppløsning av stridsfeltets

linearitet; definert C4I som viktigere enn kvantitet, effekter viktigere enn utmattelse,

luftmakt viktigere enn landmakt.60 Men teknologien fikk større fokus enn det

konseptuelle,61delvisårsaketavenpragmatiskoppdragsfokusertkultur.USAsinduktive

tilnærming førte til at konklusjoner ble generalisert fra enkelthendelser, eksempelvis

GulfkrigenogKosovokrigen,ogutviklingenutgikkfradisse.

McMastersierat’militaryforcesmustabandontheillusionthattechnologycansolvethe

problem of future conflict.’62 Han mener at RMA-forsvarsplanlegging har ledet til en

hypoteseforhvordanUSAønskeråsloss–ikkehvordandefaktiskmå.Lederemåforstå

atkrigpålandjordavilfortsattforegåisfærenavusikkerhetpågrunnavmenneskelige,

psykologiske,politiskeogkulturelledimensjonersomikkekankontrolleres.63

58Owens,LiftingtheFogofWar.59‘Teknikkerforågjørefarkostermindresynlig’https://no.wikipedia.org/wiki/Stealth60Adamsky,TheCultureofMilitaryInnovation,130-132.61Adamsky,TheCultureofMilitaryInnovation;113,88.62McMaster,OnWar:LessonstobeLearned,26.63McMaster,OnWar:LessonstobeLearned,27.

20

Oppsummerthardetværtmyefokuspåutviklingavteknologiogsystem,samtoperativ

innovasjon,ogsværtlitefokuspåorganisatorisktilpasningogledelse.

Figur2KonsepterogtidslinjesetterMTKsforskjelligekonsepterirelasjontilhistoriske

hendelserogtid.

Figur2Konsepterogtidslinje

2.2.1 Søken etter visshet

Ulike formeråoppnåvisshet,uavhengigvariabel,ansesåværeenårsakssammenheng

mellomMTKogoppdragstaktikk.Detteavsnittetserpåmetoderforåoppnåvisshetsom

anvendes,oghvordandetpåvirkerlandmakten.

Landmaktensdilemmaviserenmodellforoppnåelsegjennomdesentralisertinitiativog

offensiv opptreden, eller sentralisert stabsprosessog teknologi. Ulikemetoder gir ulik

påvirkningpåtempo,initiativogoffensivopptreden.

RMAvarenidéforåfjerne”thefogofwar,”ogoppnåkomplettvisshet.Foråvinnekrigen

må man vinne informasjonskrigen og dominere stridsfeltet først gjennom info og

kunnskap,derettereffekter.Owensidealerfemspørsmålsomsjefermåspørreseg–og

somRMAloverågisvarpå:64

1. Hvaeroppdraget?

2. Hvagjørmotstanderen?

64Owens,LiftingtheFogofWar,10.

Walnum 21

3. Hvordankanjegvilledemotstanderen?

4. Hvorerminesårbarheter,ogvetmotstanderen?

5. Hvor er motstanderen sårbar, og hvordan kan jeg utnytte dette og vinne – og

samtidigunngåegnetapogskader?

NBFmedsinenormetilgangtilinformasjonerenmetodeforåoppnåvisshet.Utledetsom

etkonseptforsystem-av-systemteori,ertankenentriadehvorsensor-nettverk-effektor

skapersømløshetogtempo,ogdetomtalesoftesomovergangenfraindustriellkrigføring

tilkrigføringiinformasjonsalderen.65NBFoginformasjonsdominansjamføresmed‘evne

til å innhente, analysere, og fordele en uforstyrret strøm av informasjon, mens man

utnytterellernekterenmotstanderågjøretilsvarende.’66

BådeCreveld67oggeneralDempseysieratdet ikke finnesnoenC2-teknologisomkan

håndtereusikkerhetellerfjerne”thefogofwar”.DerimotsierDempsey, ’C2-technology

cancreatetheillusionofperfectclarityfromadistance.’68

Forsvaretsforskningsinstituttkonkluderermedatdersomnettverketskalgimerverdi,må

beslutningsevnenståietrimeligforholdtilinformasjonensomgenereres.Dethandlerom

menneskets begrensede persepsjonsevne somvil begrense systemets evne til å levere

informasjonognådetfullepotensialetiNBF.69

Wallaceangriperidéersomsetternettverketisentrum,nårdetirealitetenersjefensom

tarbeslutninger,støttetførstavsinstab,deretterteknologi.WallacesammenfatterNBF-

erfaringerfraoperasjoner.Først,informasjonmåstyres,ellersvilmengdentaknekkenpå

sjefenogstaben.To,vesentliginformasjonervanskeligåskillefrauvesentlig.Tre,høyere

sjefermedtilgangtilinformasjonkanfristestildetaljstyringavundergitte.Fire,konseptet

fokusererpåkontroll,menneglisjererledelse.Fem,NBFignorerertiltidersjefensrolle.70

65Owens,LiftingtheFogofWar,99.66Tuck,UnderstandingLandWarfare,209.67Creveld,CommandinWar,274.68GeneralWallace’notatom“missioncommand:http://www.jcs.mil/Portals/36/Documents/Publications/missioncommandwhitepaper2012.pdf69Daltveit,Egil;Geiner,JanFredrik;Ydstebø,Palle(2010).Trenderimilitæreoperasjoner.Forsvaretsforskningsinstitutt.33.70Wallace,Network-EnabledBattleCommand.

22

2.2.2 Sentralisering av ledelse

Sentralisering av ledelse, uavhengig variabel, anses avmange som et produkt avMTK

DetteavsnittetbeskriversentraliseringhovedsakeliggjennomkonseptetEBO.

CreveldsieratC4I-utviklingenharværtformidabeletterandreverdenskrig.Kombinert

med et komplekst stridsmiljø har informasjonsmengden økt, det har blitt mer

stabsprosessogmindre ledelse.71 Storrerderimotuenig i atstridsmiljøet ermyemer

komplekst i dag enn under andre verdenskrig. Vi har langt færre enheter å lede og

kontrollere, og mye bedre systemer for understøttelse.72 Allikevel øker staber og

informasjonsmengde, og ledelse sentraliseres – når desentralisering burde vært

løsningen.73

EBOoppstoetterGulfkrigen1991somensentralisertmetodeforeffektpåføring,primært

mot politisk og strategisk nivå, med alle statens maktinstrument. Idéen var å påføre

motstanderen systemkollaps, gjennom direkte-, indirekte- og til slutt kaskader av

effekter.74 I praksis planlegges og ledes det på operasjonelt nivå, og sentreres rundt

luftmaktsomeffektor.75

David A. Deptula, opphavet til EBO, så påmåletmed Gulfkrigen som å fremtvinge en

politisk løsning heller enn å ødelegge motstanderen.76 Her ligger Deptulas

militærteoretiske rasjonale for EBO. Gulfkrigen ga resultat i takt med samfunnets og

krigføringensutvikling;opinionenerviktig,altsomkangjørekrigraskere,billigereog

medmindre utilsiktet skade er velkomment. EBO kunne oppnå dette blant annet ved

størregradavsentraliseringogkontroll.

EBO ble terminert som begrep i US Joint Forces Command i 2008, på grunn av dens

urealistiske tro på å fjerne ”the fog of war” fra stridsfeltet, og fordi konseptet var

misforståttogabstrakt.GeneralMattis’overbevisningomfremtidenskrigveidetungt,han

oppsummerte med at alle operasjonsmiljøer er dynamiske med uendelige variabler,

71Creveld,CommandinWar,270.72Storr,TheHumanFaceofWar,144.73Storr,Acommandphilosophyfortheinformationage,126.74Tuck,UnderstandingLandWarfare,205.75”air-centricRMA”.Tuck,UnderstandingLandWarfare,206.76Deptula,DavidA(2001).Effects-basedOperations:ChangeintheNatureofWarfare?AerospaceEducationFoundation.14.

Walnum 23

derforerdetumuligåforutsekonsekvenseneavhandlinger.77IDFintrodusertei2006en

kombinasjonavEBOog«systemicoperationaldesign»(SOD).SODskulleværeetverktøy

forhøyeresjeferskampanjeplanlegging,oghjelpedemåtenkekritiskogmetodisk.78SOD

beskrivesytterligereianalysekapittelet.

Noe av hærens og marinekorpsets kritikk mot EBO var dets urealistiske tro på

forutsigbarhet om operasjonsmiljøet, og at menneskelige dimensjoner og drivkrefter

utelukkes frastridsfeltet.Videre, atEBO førte tilsentraliseringogdetaljstyring,ogvar

veldigpreskriptiviutførelsesamtidigsomterminologiogkonseptvarkomplisert.79

2.3 Oppsummering teori RMAvarenhypotese forhvordanUSAønsketåkrige idefinerte stridsmiljø.Medsine

konsepterNBFogEBOfungertedettiltiderbra.NårmanserpåMTKogkampanjersom

helhet,visererfaringeratdeikkefungertetilfredsstillendenåroperasjonsmiljøetendret

seg.80NårmotstanderenunngårMTKsstyrker,skaperdetstoreutfordringer.81

Noenlærdommerverdtåtamedseg.Først,søkenettervisshetforåminskeusikkerheter

fremdeles relevant, all den tid MTK ikke klarer å fjerne «the fog of war». Videre,

nettverketsinformasjonsmengdeogpotensialerenormt.Samtidiginneholdersystem-av-

system også mennesker – med kognitive begrensninger. Avslutningsvis, nettverk gir

muligheter for å sentralisere prosesser. Potensielt øker grad av kontroll og presisjon,

samtidigsomdetkanbegrenselaverenivåsinitiativogoffensiveopptreden.

Avhengig variabel, oppdragstaktikken, ble i første del av kapittelet definert med fem

faktorer. Moderne teknologisk krigføring, er ytterligere konkretisert til to uavhengige

variabler. Søken etter visshet: vurderingen avhva som er tilstrekkelig informasjon for

oppdragets karakter, og kausaliteten til initiativ, offensiv opptreden og tempo.

Sentraliseringav ledelse:atøkendegradavbeslutningertaspånivåeroverdeenheter

somskalgjennomførebeslutningene,ogkausalitetentilovennevnteelementer.

77Mattis,USJFCOMCommander’sGuidanceforEffects-basedOperations.78Matthews,MattM.(2008).WeWereCaughtUnprepared.USArmyCombinedArmsCenter.2,23-26,28.79Mattis,USJFCOMCommander’sGuidanceforEffects-basedOperations.2080Shamir,TransformingCommand,139.81McMaster,OnWar:LessonstobeLearned,22.

24

3. Metode

Idettekapitteletbeskrivesmetoden forhvordan forskningsproblemet skal løses.Først

introduseres forskningsdesignet sombidrar til forståelse avmetodisk fremgangsmåte.

Deretterbeskrivesdenvalgtemetodenmedargumentasjonforvalget,inklusivesvakheter,

samtkortomvaliditet.Tilsluttpresenteresoperasjonaliseringen,medetanalyseverktøy

basertpåhypoteserogindikatorer,samtbeskrivelseavanalysemetoden.

3.1 Forskningsdesign

Forskningsdesigneterenplanforåtaoppgavenfrastarttilmål,somgjørdetmuligfor

forskeren å dra konklusjoner om kausale sammenhenger mellom de variabler som

studeres.82

Fra teori om MTK har to uavhengige variabler blitt definert. Av disse generes så to

hypoteser med indikatorer, som beskriver mulig negativ påvirkning på

oppdragstaktikken.Detteeranalyseverktøyetsomanvendes i tocaser, forå falsifiseres

eventueltstyrkesellerverifiseres,dogmåenverifiseringavhypoteserienslikcasestudie

hasolidargumentasjon.

Oppgaveneren forklarendeog teoriprøvende studie,ogde to caseneprøvesgjennom

hypotetiskdeduktivmetode.

Problemstillingengjentasher:

Hvordanpåvirkesoppdragstaktikknegativtavmoderneteknologiskkrigføring?

82 Yin,Robert(2013).Fallstudier:designochgenomförande.Liber.39

Walnum 25

Figur3Oppgavensproblemstilling

Figur 3 Oppgavens problemstilling illustrerer hvordan uavhengig variabel påvirker

avhengig.

Analysenivåoganalyseenheterertaktiskelandavdelinger.Kriterierfordecasenesomskal

analyseres er at de involverer; (hvem) landavdelinger større enn brigade; (hva)

høyintensiveangrepsoperasjoner;(hvor)troligAfghanistan,IrakellerIsrael/Libanonsom

debestdokumenterteoperasjonersiste15-20år;(når)gjennomførtsiste15-20foråha

kobling til teori om MTK; (hvorledes) analyseenhetene må ha oppdragstaktikk som

offisiellledelsesfilosofi,ogfulgtenutviklinginnenRMAsomharledettilvarianteravNBF

ogEBO,noenlundeisamsvarmedtidslinjeni«Figur2Konsepterogtidslinje».

26

3.2 Casestudie som metode for denne oppgaven Valgetavforklarendeogteoriprøvendecasestudiesommetodeharflereårsaker.Først,

problemstillingen stiller spørsmålet hvordan, derav forklarende studie.83 Deretter, det

foreligger lite teori om moderne krigførings påvirkning på oppdragstaktikk, som

vanskeliggjør en induktiv generalisering. Videre, en vurdering av «kontekstuelle

betingelser» som viktig for det som studeres, derav teste en teori i rett kontekst.84

Metodenshensikterågåidybdenhellerennbreddenavproblemstillingen,medteorien

omoppdragstaktikk isentrumoganvendelseavcaser forbestmuligå testespesifikke

hypoteser.

Denneempiriskeundersøkelsenanvenderensammenliknendemest-likedesign,medto

caser,hvordenenecasenervellykketmensdenandremislykket.Uavhengigevariablerer

desammeibeggecaser.85Ensvakhetkansiesåværeatfaktorersomliggerutenforden

taktiskeogoperasjonellekontekstenkanpåvirkeforskjelligidetocasene,86eksempelvis

var målsetningene for kampanjene svært ulike, og analyseenhetene hadde veldig ulik

treningsstandard. Slike kontekstuelle forskjeller forsøkes motvirket gjennom streng

avgrensning.

Kvalitativ tekstanalyse er anvendt for analyse av empiri. Det er utfordrende med

tekstanalysenårtekstenestammerfraulikeforfatteremedulikeagendaer,iforskjellige

kontekster. Heller enn å granske tekster kritisk, er hensikten med oppgaven å

systematisereogordneempiriomvariablenepåendeskriptivmåte,degrovelinjene.87

Deduksjonen skjer deretter ved å gjøre empirien normativ ved verifiseringmed flere

kilderogtolkeden isinkontekst, førhypotesentestes.Oppgavenerhele tidenbevisst

metodensutfordringermedågeneralisereresultat.

Hypotetisk-deduktivmetodebrukesforåtestehypotesene.Figur4Hypotetiskdeduktiv

metode illustrerer at oppdragsteoriens variabler defineres (1), teori om MTK og

uavhengigevariablergenererertohypotesermedindikatorer(2),hypoteseneanalyseres

83Esaiasson,Metodpraktikan,36.84Yin,Fallstudier:designochgenomförande,31. 85Esaiasson,Metodpraktikan,101-103.86Esaiasson,Metodpraktikan,117.87Esaiasson,Metodpraktikan,111.

Walnum 27

i to empiriske caser (3). Hypoteser bekreftes (4) og styrker hypoteser (2) eventuelt

utviklernyteori,elleravkreftesogsvekkerhypoteser(5).

Forfatterhar justertmodellenog tilføydpil til (2) styrkehypotesedadet, i en to-case

studiehvorempiriskgrunnlagerbegrenset,ermerreeltåstyrkehypoteseennåutvikle

nyteori.

Hvisenhypoteseavkreftesmådenforkastesellerrevideres,ogenviderededuksjonvil

kunneledenærmeretilsvaret.Denneoppgavenerbegrensetitidogomfangfraåforeta

enlangrekkededuksjoner.

Kritikk av valgt metode

Førstogfremsterdetutfordrendeågeneraliserefracasestudiemedtocaser.Videreer

detlavrepresentativiteticaser,sidendetfinnesfåerfaringerfraoperasjoneravenviss

størrelse imoderne kontekst. Hypotesene er få i antall, dog ganske omfattende. Man

kunneoppnåddendabedrepresisjoniresultatvedfleremenmindrehypoteser,ogdertil

merpresiseindikatorer.Utfordringenvilleværtåvektedeulikehypoteserssignifikans.

Oppgavensbegrensningeriomfangpåvirkerogsåbreddeogdybde.Detkanderforfinnes

andrekontekstuellefaktorersomharstørrepåvirkningpåoppgavensresultatutenatdet

er undersøkt. Troverdighet i svarene knyttes derav til en stram avgrensning av

forskningsområdet.

Figur4Hypotetiskdeduktivmetodehttps://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskapelig_metode

28

3.3 Validitet Utfordringenmedvaliditetidenneoppgaveneratetteoretiskspråkskalundersøkeet

operasjonelt, og avviket mellom er vanskelig å tolke. Det er viktig med presisjon i

begreper, begrepsvaliditet, slik at ‘at vi måler det vi påstår at vi måler.’88

Begrepsvaliditetenkanvurderesnårvariablererdefinert(kapittel2)oganalyseverktøy

generert(kapittel3).Flereempiriskekilderbidrartilbedrevaliditet,dadeterbedremed

et gjennomsnitt av flere enn en enkelt. Når analysen med resultat er ferdig, må

resultatvaliditetsikres.Resultatverifiseresdamotsinteoretiskebetydningdefinertiteori

oghypoteser.Detsistebegrepetilikningenerreliabilitet,detåsørgeforfraværavslump

eller usystematisk feil. Det gjøres kontinuerlig ved å sjekke konsistens i indikatorer,

resultatoganalyser,samtvedatkollegaergjøreksternekontrolleravoppgave.Likningen

blirda:begrepsvaliditet+reliabilitet=resultatvaliditet.

88Esaiasson,Metodpraktikan,57.

Walnum 29

3.4 Operasjonalisering av teori og metode Åoperasjonalisereinnebærerenkeltågjøreenteoretiskhypotesemålbargjennometsett

indikatorer,somigjenleggergrunnlagetforundersøkelsensvaliditet.89Kronologienerat

innledningsvisbleteorierfradetgamlePreussenbruktforådefinereavhengigvariabel:

oppdragstaktikkens fem faktorer. Deretter ble teorier om MTK brukt for å definere

uavhengigvariabel:søkenettervisshetogsentraliseringavledelse.Avdettegenereresto

hypotesermedtilsammenfemindikatorer,somredegjøresforinesteavsnitt.Nåsettes

disse inngangsverdiene ut i livet med fullføring av analyseverktøy inneholdende

måleparametereogvalgavcaser.

Hypotesegenerering og -testing

Enhypoteseer‘enantakelseomnoe,someravgrensetitidog-ellerrom.’90Oppgavens

hypoteserbaserespåuavhengigevariablerkombinertmedtrenderogerfaringerfraMTK.

Oppgavener inspirertavgeneralWallaceserfaringer fraNBFsommedsinsøkenetter

visshetskaperstoremengderinformasjonsomkanødeleggefokushvisdenikkestyres91,

og generalMattis’ erfaringer fraUSArmyogMarine Corps om sentralisering92. Begge

nevnerdetaljstyringsomennegativkonsekvens.Enkommentartilhypotesegenerering

eratdetharværtutfordrendeåvitehvilkekilderdeovennevntereferertilforsåågjøre

mermålrettetempirisktesting.

Hypotesene ser på kausalitet spesielt til oppdragstaktikkens faktorer formåter å føre

stridenpå,nemliginitiativogoffensivopptreden,ogdeteretbevisstvalg.Haddederimot

hypoteseneværtkoblet tildetre faktorenesomer forutsetninger foroppdragstaktikk,

måttevalget avempiri vært rettetmotorganisasjonskulturhellerennmottomilitære

kampanjer. Den ene hypotesen ser riktignok på sentralisering som en konsekvens,

motsatsentildesentralisertledelse,mendeterisegikkegjenstandforundersøkelse.De

uavhengigevariableneerogsåknyttettiletsentraltelementimanøverkrigføring,hvisidé

eråhandleraskereennmotstanderen,nemligtempo.93

89Esaiasson,Metodpraktikan,55. 90Esaiasson,Metodpraktikan,38.91Wallace,Network-EnabledBattleCommand,3.92Mattis,USJFCOMCommander’sGuidanceforEffects-basedOperations,2093Lindh,William(1985).TheManeuverWarfareHandbook.WestviewSpecialStudiesinMilitaryAffairs.4-8.

30

3.4.1 Hypotese 1 – søken etter visshet

H1Moderneteknologiskkrigføring,medsensorerogC4I,skaperforventningomvisshetoggenererermyeinformasjon.Dettebegrenserinitiativogoffensivopptreden,ogsenkertempo.

INDIKATORER

1.1Uvisshetførertilpassivitetogsøkenettermerinformasjonhellerennåagere.

1.2Informasjonnårikkeutøvendenivåitidetilågibeslutningsstøtte.

DEFINISJONER

Visshet:etproduktavto faktorer,mengde informasjon tilgjengelig forbeslutningerogoppdragetskarakter.

Økende informasjonsmengde: et stadig økende antall stabspersonell som i tillegg har tilgang tildatamaskiner,generererøkendeinformasjonsmengde.94

Senker tempo: at høyere nivås evne til å planlegge og lede operasjoner blir langsommere ennundergitteavdelingersfysiskeogkognitiveevnetilåmottaoppdragogiverksette.

3.4.2 Hypotese 2 – sentralisering av ledelse

H2Moderneteknologiskkrigføringøkersentraliseringogmulighetfordetaljstyring.Dettebegrenserinitiativogoffensivopptreden,ogsenkertempo.

INDIKATORER

2.1Sentralisertekonsepterdriverkampanjen(eksEBO,SOD,metodiskestabsprosesser.,fokuspåplanvsoppdrag,egenrådigledelse).

2.2Sjeferogstaberinvolverersegdirekteto-trenivåned.

2.3Sentralisertekonsepterskaperforvirringogforståsikke.

DEFINISJONER

Øktsentralisering:innføringavprosedyrersommotvirkerdesentralisertledelse,ogøkningiantallbeslutningersomtaspåhøyerenivåenntidligere.Perdefinisjondefineresgradenavsentraliseringavorganisasjonsstruktur,hvordanavdelingenserut.95

Detaljstyring:styringellerkontrollmedoverdreventfokuspåmindredetaljer.96

94Storr,TheHumanFaceofWar,140.95Shamir,TransformingCommand,15.96Oversattfraengelsk«micromanagement»http://www.dictionary.com/browse/micromanage

Walnum 31

Analyseverktøy

Analyseverktøyetbeståravhypoteser(H)somerbruttnediindikatorer(I)forågigod

presisjon ianalysen.Dissetestesså ienanalyseavtocaser,hvorinformasjonsomkan

kobles til indikatorene identifiseresoganalyseres foråvurderedetsbetydning.Måling

skjervedåvurdereominformasjonstyrker/delvisstyrker/svekkerindikator.Analysen

genererresultat(R),somigjensammenfattesførdediskuteresisistekapittel.

Figur5Analyseverktøyvisualisereranalysensomdelavheleoppgavensdisposisjon.

Figur5Analyseverktøyforempiriskcasestudie

32

4. Empirisk undersøkelse Grunnarbeidet for casestudien, teori og variabler, er gjennomført, og en plan for

operasjonalisering er lagt. Hensikten med kapittelet er å hypotetisk deduktivt styrke

(verifisere) eller falsifisere to hypoteser, ved å teste påvirkningen på utførelse av

oppdragstaktikkitocaser.Analysenkommertilåskjevedathypotese1analyseresmot

beggecaser,medenbeskrivelseavresultat,førhypotese2analysereslikedan.

4.1 Beskrivelse av caser Beggecasererhøyintensive«combinedarms»97operasjonermedmanøveravdelingerien

operasjonellramme,medoppdragstaktikksomoffisieltledelseskonsept.

FørstecaseerIDFNord-KommandoslandavdelingeriLibanonkrigen2006,andrecaseUS

Armys V Corpsmed sin 3rd Infantry Division (3ID) i Irakkrigen 2003. Libanonkrigen

vurderessomenmislykketkampanje,mensIrakkrigenvarvellykket.

Det har vært utfordrende å finne en case med vellykket utfall, med parametere som

understøtter testen av hypotesene, siden få forfattere kombinerer MTK og

oppdragstaktikk.

Figur6Sammenlikningavcasereroppgavenssynliggjøringavkontekstuellevariasjoner

som kan påvirke analysen. Likheter kan trolig forklares med USAs og Israels tette

historiske røtter, og den utvikling som de militært har gjennomført siste to-tre

generasjoner.98

97‘Differentcombatarmsandweaponssystemsusedinconcerttomaximizethesurvivalandcombateffectivenessoftheother.’House,JonathanM.(2001).CombinedArmsWarfareintheTwentiethCentury.UniversityPressofKansas 98Kober,Avi(2008).TheIsraeldefenseforcesintheSecondLebanonWar:Whythepoorperformance?JournalofStrategicStudies.33.

Walnum 33

LIBANONKRIGEN2006 IRAKKRIGEN2003

IDF Nord-Kommandoen99 (analyseenhet:landavdelinger)

VCorps(analyseenhet:3ID)100

KONTEKSTUELLVARIASJON

KampanjenkomsomenoverraskelsepåIDF Kampanjenvarforberedtetåriforveien.

Målsetninger=dårligkommunisertmilitært Målsetninger = ok kommunisert politisk ogmilitært

Treningsstandard:opprørskrigføring fokus,dårligforberedtfor«combinedarms»operasjoner.

Treningsstandard = bra, hadde trent «combinedarms»månederiforveien.

EBO/SOD:prioritertkonseptforkampanjen.Fokusvarkvantitativødeleggelse.

EBO: forming eller til støtte for manøver underkampanjen. Fokus var effekt og kvalitativødeleggelse.101

Motstander:asymmetriskorganisasjonogtaktikk,kombinertmedkonvensjonellekapabiliteter.102

Motstander: konvensjonell, dårligere kvalitativt ialledomenerennUSArmy.

LIKHETER

Manøverkrigføringharværtoffisieltoperativtkonseptsiden1990-tallet.103

Oppdragstaktikkharværtoffisieltledelseskonseptsiden1990-tallet.104

Begge landhar fulgt utviklingenavRMA,men tungprioriteringav teknologi til fordel for taktikk ogprosedyre.

Figur6Sammenlikningavcaser

99Regionalkommando(armé),ansvarligforgrensermotLibanonogSyria.https://en.wikipedia.org/wiki/Northern_Command_(Israel)100FullstendigorganisasjonstablåiFontenot,Gregory;Degen,E;Tohn,David(2004).OnPoint:theUnitedStatesArmyinOperationIraqiFreedom.NavalInstitutePress.441.101Johnson,DavidE.(2011).HardFighting:IsraelinLebanonandGaza.RANDCorporation.33.102HezbollahslederSheikhNasrallahuttalteatdeoperertemellomgeriljaogkonvensjonelt.‘Thisisthenewmodel.’Matthews,WeWereCaughtUnprepared,22.103Shamir,TransformingCommand.104Shamir,TransformingCommand.

34

4.1.1 Case 1: Israel Defense Forces (IDF) og den andre Libanonkrigen 2006

Litteraturen er utelukkende amerikansk og israelsk, ikke arabisk. Siden oppgaven

analyserenivå er taktisk og operasjonelt vurderes det allikevel å være akseptabelt.

Matthews og Kober utgjør hovedempiri. De beskriver forhistorien fra Hezbollahs og

Israels side, samt analyserer krigen fra IDF’s side. De henter mye info fra den

parlamentsutnevnte Winograd-komiteen, som gjorde en uavhengig undersøkelse

umiddelbartetterLibanonkrigen.105Itilfellervedusikkerhetomvaliditetharflerekilder

blittbruktforverifisering.

Bakgrunn og målsetninger

DaHezbollahijuli2006angrepenisraelskpatruljeogkidnappettosoldaterpåisraelsk

sideavgrensenresultertedetidenmestalvorligeserienmedhendelsersidenkrigeni

1982. Hverken Hezbollahs leder, sjeik HassanNasrallah, eller den israelske opinionen

troddeIsraelvillegåtilkrig.IDFvarnemligopptattmeddepalestinskeområdene,noe

heleforsvarspolitikkenbarpregav.

Militæremålsetningervarbegrensedeogupresise.ForsvarssjefDanHalutzinnrømmeti

ettertidathanvisualisertemeretgjengjeldelsesangrepennenkampanje,ogvilleikkeat

begrepetkrigskullebenyttes.106

Krigen endte etter 34 dagermed en diplomatisk løsning. Det ble pekt på politisk og

militærstrategisk forsømmelse av sikkerhetspolitikken; arroganse ved teoretisering av

krigføringmednydoktrine;oginkompetansenårmantroddeatmilitærmaktvarenfaktor

utenbehovforvedlikehold.107

4.1.2 Case 2: US Army og Irakkrigen 2003

Litteraturen er hovedsakelig angloamerikansk, noe som kan være problematisk siden

seierherrerskriveromsegselv.HovedlitteraturerUSArmysoffisielleversjon«OnPoint–

TheUnited StatesArmy inOperation Iraqi Freedom». Selv omhistorien skrives på en

nøytralmåte,erdetviktigåbrukeandrekilderforåverifiserepåstanderfra«OnPoint».

BiddlesartikkelogForsvarshögskolanssamlingomIrakkrigenerbeggeanvendeligeforå

105https://en.wikipedia.org/wiki/Winograd_Commission106Kober,Whythepoorperformance?;9,18.107Matthews,WeWereCaughtUnprepared,1-3.

Walnum 35

skape troverdighet, likedanmed«HowTechnologyFailed in Iraq»basertpåenRAND-

rapport.

Bakgrunn og målsetninger

De offisielle og uoffisielle strategiske målsetningene for Irakkrigen 2003 kan

sammenfattesmed(1)viljetilådemonstrerepolitiskogmilitærhandlekraft,(2)hindre

SaddaimHussein å besitte eller distribueremasseødeleggelsesvåpen, og (3) starte en

demokratiseringsprosessiMidt-Østen.108

Den militære kampanjen ble ledet av general Tommy Franks. Den baserte seg på en

kombinertoperasjonell-oglandkomponent(CombinedForceLandComponentCommand

(CFLCC)) med V Corps, 1st Marine Expeditionary Force (1MEF), og en

spesialstyrkekomponent(SOCC).Videre,enadekvat luftkomponent(JFACC)ogmaritim

komponent(USNAVFORCENT).

108Anderberg,Irakkriget:Perspektivpåpolitikochkrigföring,15.

Figur7Irakkrigenoppdragsorganisering(forenkletversjon)

36

PlanenvareninnledendefasemedspesialoperasjonerogEBOforåoppnåstrategiskeog

operasjonelleeffekter.Hurtigderetter,enbakkeoperasjonforåtaBagdad.GeneralFranks

ville,imotsetningtilluftkomponenten,ikkehaenlangvarigluftoperasjonførst.Hanville

gi Saddam flere samtidige problemer, og la komponentene jobbe for hverandre – ikke

separert.109

Strategisk tyngdepunkt ble vurdert å være SaddamHusseinsmaktapparat ogBagdad,

operasjoneltRepublikanergarden.110

109Keegan,John(2004).TheIraqWar.TheRandomHouseGroupLimited.141.110Anderberg,Irakkriget:Perspektivpåpolitikochkrigföring,186.

Walnum 37

4.2 Empirisk test av hypoteser Vihargjennomgåttbakgrunnogmålsetningerfordetocasene.Videreskalhypotese1

testesmotbegge caser, inklusiveoppsummert resultat avanalyse.Derettergjøresdet

sammemedhypotese2.Tilsluttoverføresresultattilnestekapittelforåsvarepåhele

oppgavensproblemstilling.

4.2.1 Hypotese 1 – søken etter visshet

Moderne teknologisk krigføring,med sensorer og C4I, skaper forventning om visshet og

genererermyeinformasjon.Dettebegrenserinitiativogoffensivopptreden,ogsenkertempo.

Libanonkrigen

MangeårmedinformasjonsdominansidePalestinskeområdenepregetIDF.Nårdei2006

skulleoperereiSør-Libanonmøttedeetetterretningsvakuumsomhaddevokstgradvis

siden2000.111‘They[IDF]wereusedtohavingluxuryintelligence.Whentheywentinto

Lebanon knowing nothing, it held them back.’112 Fraværet av taktiske etterretninger

haddeflereårsaker;IDFhaddelitenaksesstiloperasjonsområdetmedmenneskebasert

informasjonsinnhenting;fortekniskesensorervardetvanskeligereålokaliserepersonell

ennmilitærekjøretøy; etterretningsprosessen,med formidling somsiste steg, gikk for

sent med den mengden info som skulle håndteres. Ved manglende informasjon eller

etterretningeropplevdesenpassivopptredenmedmanglendehandlekraft,detskjedde

fleregangeratoppdragblekansellertisinhelhet.113

DeflestebrigadesjeferledetfrabakrekommandoplasseriIsrael.Noeavårsakenvarsøken

ettervisshet,troenpåatNBFskulleginødvendiginformasjon.Itilleggvartroenstorpå

at krigen, som i første omgang var en «operasjon», skulle løses med langtrekkende

presisjonsvåpen.114

Formidling av informasjon fra strategisk til taktisk nivå feilet av flere årsaker.115

Beskrivelsenavenoperasjonhellerennkrig,gjordeatprosesserikkebleiverksattforå

utveksleetterretningmellomnivåer.116Itilleggblirmengdeninformasjonetterhvertstor,

111Kober,Whythepoorperformance?,15.112Johnson,HardFighting,67.113Kober,Whythepoorperformance?,11.114Kober,Whythepoorperformance?,19.115Johnson,HardFighting,67.116Kober,Whythepoorperformance?,10.

38

detgjørformidlingavkorrektinformasjontilriktiginstanstidkrevende.117Iforkantav

kidnappingen av IDF-soldatene 12.juli, informerte flere kilder omHezbollah-aktivitet i

området,meninformasjonenkomaldrinedtilpatruljen.118

TaktisknivåvardelavNBFC4Iiformav«GroundForcesDigitalization»119,enformfor

«blue-force-tracking»120 (BFT). Systemet levde dog ikke opp til behovet for presis og

tidsriktiginformasjon,detvarikkefulltimplementertiallebrigader,ogkompetansenvar

lavhosdesomvarutrustet.

Irakkrigen

Irakkrigen2003skulleværedenultimate testenpåomUSAs forsvarhadde lykkes i å

nettverksorienteresegietoperasjoneltstridsmiljø.

Tidlig oppsto et digitalt skille ved divisjonsnivået.121 Over divisjon var det tilnærmet

sømløsflytavdigitalinformasjon.GeneralFrankshadderegelmessigevideokonferanser

med komponentnivået, samt at høyere staber utvekslet digital informasjon og

monitorerte BFT situasjonsbilde. Under divisjonsnivået mottok de derimot lite

etterretningerovenfra, annetennper telefonellere-mail,noe som fungertedårlignår

avdelingenevaribevegelse.InterntbasertedesegpåBFT,somgaensværtpositiveffekt

påbrigadenesstridsledelse.122

Innledningsvis forsøktebrigadenivåetåoppnåvisshetgjennomregelmessigstans forå

oppdateresystemer,noesomsenkettempoogmedførteenformforpassivitet.Vedtilfeller

bleenheterfra3IDangrepetunderslikstans.123

IutgangspunktetvardetoperasjonellekonseptetikkeenblitzkriegtilBagdad,eihelleren

idéomåsikreforsyningslinjeneheleveienopp.NBFog«battlespaceawareness»skullegi

sågodvisshetatmankunneslippesikringenavforsyningslinjer,oglaluftmaktødelegge

117Johnson,HardFighting,67.118Matthews,WeWereCaughtUnprepared,33.119Kober,Whythepoorperformance?,20.120‘GPS-enabledcapabilitythatprovidesmilitarycommandersandforceswithlocationinformationaboutfriendly(anddespiteitsname,alsohostile)militaryforces.’https://en.wikipedia.org/wiki/Blue_Force_Tracking121Keegan,TheIraqWar,195.122Fontenot,OnPoint;394,397.123ArtikkelfraMIT,basertpåRAND-rapport:https://www.technologyreview.com/s/403319/how-technology-failed-in-iraq/

Walnum 39

trusler langs disse.124 I praksis ble det ikke slik. 3-7th Cavalry Squadron (3-7CAV),

divisjonens oppklaringsavdeling, opererte i starten etter standard doktrine:

oppklaringsoppdrag foran divisjonen.Tidlig gikk det over til rene angrepsoppdrag,

bataljonen måtte slåss for informasjon og visshet, fordi 3ID ikke fikk tilstrekkelig

etterretningerfrahøyere.125

Etterhvertopplever3IDen‘encouragedaggressiveness’nårdedeblirtryggepåatden

informasjonendeselvtilføreriBFTertilstrekkeliggod.Debyggervisshetselv,heletiden

medsjefensintensjonogmålsetningomånåBagdadsomretningslinjer.126

Resultat hypotese 1

IbeggecaservisermålingeneatMTKskaperenforventningomvisshet.Kausalitetentil

oppdragstaktikken samsvarer derimot gradvismindre etter hvert som casene skrider

frem.MangelenpåvisshetgjørIDFpassive127,mensUSArmyetterhvertakseptererdenne

mangelen,viserinitiativogblirproaktive128.

IDFsforventningeromhøyvisshetkomfraoperasjoneridepalestinskeområdenesom

samsvartemedOwensteorieromåfjerne«thefogofwar».Detviserhvorforrædersken

hypoteseomhvordanmanønskerå slåssblirhvismotstanderen, somHezbollah, ikke

tillaterdet.PåstanderomatdetikkefinnesnoeC4Isomkanfjerne«thefogofwar»ble

dessverrevirkelighetenforIDFiLibanon.

IDF blir passive, tempo faller drastisk, det fortelles om en bataljon som manglet

informasjonogstostatiskisammeposisjonfleredager.129Hvorvarlavereledereskreative

diskusjonomoppdragogintensjon,somShamirsåpåVestbreddeni2002?130NårStorr

omtaler stridsfeltets tomhet og viktigheten av ledere som handler og utnytter denne

tomheten,ernettoppoffensivopptredenoginitiativdetsombehøves.131Foroppgavens

124Eyal,Jonathan(2003).WarinIraq:CombatandConsequence.TheRoyalUnitedServicesInstituefordefenceandSecurityStudies.11.125Fontenot,OnPoint,126.126Fontenot,OnPoint;394,168.127Johnson,HardFighting,67ogKober,Whythepoorperformance?,11.128Fontenot,OnPoint;394,168.129Matthews,WeWereCaughtUnprepared,53.130Shamir,TransformingCommand;149.131Storr,Acommandphilosophyfortheinformationage,128.

40

troverdigheterdetdogviktigåikkeleggeformyevektpåenkelthendelserutenatman

kjennerhelebakgrunnen.

I Irak synes utøvelsen av oppdragstaktikken å samsvare med det digitale skillet. I

utgangspunktet hadde mange tiltro til NBF, spesielt på bakgrunn av erfaringer under

forberedelsermotinvasjonen.TroenpåatNBFskulleskapevisshetogselvsynkronisering

ertroligårsakentilat3ID,medreferansetillandmaktensdilemma,innledningsvisfølger

enmersentralisertmodell.DeerlojalemotVCorpsogCFLCCplaner,ogforsøkeråskape

informasjonsflyt,mendetbegrenserderesinitiativogoffensiveopptreden.Myevisshet

påhøytnivåskaperlitepålavere132,medmindremanskafferdenneselv.Nårinformasjon

frahøyerenivåerikkenår3IDtidsnok,utviserdehandlekraftistedetforpassivitet.Det

er ikke mengden informasjon som teller, men at beslutninger tas i tide: ‘battlefield

decision-makingisnotinformation-intensive,itisinformation-sensitive.’133

Denamerikanskeendringen imentalitetharenpositiveffektpåtempoet ikampanjen.

Moltkesieratdetideellestedetforåpåvirkeetuoversiktligstridsmiljøervedfronten.134

Så var tilfellet med V Corps, sjefer på høyere taktisk nivå kombinerte sin

situasjonsforståelsefraC4Imedforståelsendefikkavåpratemedledereifremstelinje.135

Dergjaldtprinsippetomatvisshetervillighettilåageremedmindreinformasjonforå

sparetid.3IDfantsinstridsrytme,defølteatBFTogegneferdighetergadem'sufficient

grasp to fight with confidence.'136 Divisjonssjef Blount, senket ikke 3IDs tempo for å

analysere eller forstå fienden bedre, han jaget iherdig videre mot Bagdad.137

Beslutningsevnen,denviktigstementaleaktiviteten138komtilbakehostaktiskesjefer.

Denstorevariasjonen i forutsetning fordetokrigenegjørdetmetodiskutfordrendeå

opprettholde validitet i undersøkelsen. Det motvirkes ved å tydelig bare analysere

variableroghypoteser,samtopprettholdepresisjonibegrepogdefinisjoner.

132Creveld,CommandinWar,270.133Storr,TheHumanFaceofWar,131.134Thunholm,Militäraarbetsmetoder,39-42.135Fontenot,OnPoint,391.136Fontenot,OnPoint,394.137Fontenot,OnPoint,283.138Storr,HumanFaceofWar,36.

Walnum 41

Oppsummert

Uavhengig av strategisk kontekst i Libanonkrigen, og hvor mye begrepene operasjon

versuskrigpåvirket landstyrkene: IDFsmanglendevisshetbegrenserderes initiativog

offensiveopptreden.Førsteindikatorihypotesenstyrkes.

IDFformidlerikkeinformasjonogetterretningertilstrekkelighurtig,mednokpresisjon

ellertilrettpersoner.Deteruvisstihvorstorgradinformasjonsmengdenerårsaktildette.

Sidentaktiskebeslutninger,pågenerellbasis,ikkeunderstøttesgodtnokervurderingen

allikevelatandreindikatoravhypotesendelvisstyrkes.

Med annen strategisk kontekst og høyere treningsstandard, var de amerikanske

forutsetningene mer fordelaktige enn de israelske. Innledningsvis er 3ID lojale og

forsøker å få konseptet til å fungere, noe som begrenser deres initiativ og offensive

opptreden. Informasjon og etterretninger når ikke taktisk nivå i tide til å gi

beslutningsstøtte,ogtempodrasned.Derettersermaneksempelpåtypiskamerikansk

pragmatisme,degårtilbaketildetsomerkjentogharfungerttidligere:oppdragstaktikk

ogmanøverkrigføring.Beggeindikatorenevillestyrkethypotesenhvismålingenestanset

etteroperasjonensførsteuke,underoperasjonsomhelhetsvekkesindikator1.1mens1.2

forblirstyrket.

Oppsummert styrkes hypotesen i Libanonkrigen og svekkes i Irakkrigen. Søken etter

visshetbegrenserIDFsittinitiativogoffensiveopptreden.VCorpsbegrensesistartenav

søken etter visshet og store informasjonsmengder, men klarer etterhvert å ta tilbake

initiativetogviseoffensivopptreden.Dettegirgrunnlagforandreforklaringerpåhvordan

MTKpåvirkeroppdragstaktikken,ogenviderededuksjonbørsepåhvordandenstore

informasjonsmengdenpåvirkeroppdragstaktikkenhvisC4Iervelfungerende.

4.2.2 Hypotese 2 – økende sentralisering

Moderne teknologisk krigføring øker sentralisering og mulighet for detaljstyring. Dette

begrenserinitiativogoffensivopptreden,ogsenkertempo.

Libanonkrigen

IDFerinspirertavamerikansktilnærmingtilRMA.EBOblefremstiltavdetsforkjempere

somenoperasjonellmåteåoppnåIsraelsstrategiskemålsetninger,medlangtrekkende

presisjonsvåpenmotkritiskemilitæresystem.Fålandstyrkervilleværenødvendig,siden

manikkeskulleødeleggefiendenvedutmattelse.SODskulleværeendoktrineforhøyere

42

sjeferskritiskeogmetodisketenkning,ogbleinnførtrettførkrigen–medEBOintegrert.

Narrativet forhvasomvarriktigdoktrineeideHalutzognoen lojale følgere,mensdet

forøvrigvarstorforvirringoglitetiltrotildoktrinen.139

Sentraliseringenmedførteentendenstilsentralarroganse,somvistesegvedenmotvilje

motålyttetilanmodningerogrådfrataktisknivå,ogensåsterktropåegetkonseptat

detovergikktaktiskesituasjonsvurderingerfrastridsfeltet.Sjeferfrahærenanmodetflere

ganger om å bådemobilisere reserver og iverksette et bakkeangrep, uten respons fra

Halutz.140SjefenforNord-Kommandoen,generalAdam,varkritisktildetaljstyringenog

at han ikke fikk gjennomføre forberedte planer i starten av krigen. Adamble forøvrig

avsattmotsluttenavkrigen.141

Detaljstyringfrahøyereledelseogstrengetaktiskeføringervarbakteppetnårhærenetter

hvert gjennomførte større operasjoner. Halutz’ effekttenkning fortsatte, nå med

hærstyrker,sommåttegjøremindreraid istedet foroperasjoner foråbesette terreng.

Detaljstyring mot taktiske sjefers anbefalinger skjedde ved flere anledninger, for

eksempelnårHalutzgaordreomåtadensymbolskviktigebyenBintJbeil–medbareén

bataljon.142Dettetiltrossforenbrigadesjefsomkontrollertebyenmedobservasjonog

ild, og enmye større styrke.143 Flere liknende hendelser skjedde, som konsekvens av

sentralisertledelseogdårligebeslutninger.144

Detaljstyringengasegogsåuttrykkgjennomrisikohåndtering:avdelingerblestansetrett

førdeskullestarteangrepsoperasjoner,fordidetbleansettsomforrisikabelt.145Halutz

påstårdetvokstefrementendensattaktisknivååkansellereoppdragnårmanikkehadde

noketterretning.146Samtidigblebetydningenavåunngådødesoldaterpoengtertavdet

politiskesjiktet.147Enslikholdning,begrepetoperasjonversuskrigkombinertmedfokus

påluftmakt,påvirketlandmaktennegativt.

139Matthews,WeWereCaughtUnprepared;23,24,26.140Matthews,WeWereCaughtUnprepared;43,48.141Creveld,Martinvan(2006).Israel'sLebanesewar.TheRUSIJournal,151:5,40-43. 142Matthews,WeWereCaughtUnprepared,46-47.143Kober,Whythepoorperformance?,98.144Matthews,WeWereCaughtUnprepared,54.Johnson,HardFighting,72-77.145Matthews,WeWereCaughtUnprepared,49.146Halutzskalundersøkeårsaktiltendensen“cancellingmissionswhennointel”,taktiskesjefersieratdetvarhøyerenivåsomstanset.Kober,Whythepoorperformance?,11.147Kober,Whythepoorperformance?,10.

Walnum 43

Irakkrigen

ResultateneavdenamerikanskeutviklingenavMTKsåmanspesieltpåoperasjoneltnivå.

Heropererte«intelligence,surveillance,reconnaissance»(ISR),EBOvarkonseptet,ogC4I

fungerteoptimalt.148

CENTCOMsogCFLCCsetterretningsfunksjonhaddesentralisertestabsprosedyrerbasert

påstorinformasjonstilgang,medmulighettilåprodusereogdistribuereetterretninger.

PågrunnavsentraliseringavISRblemengdeninformasjontilCFLCCogCENTCOMpået

tidspunkt så stor at de ikke klarte å prosessere den, og all flyt av informasjon inn til

hovedkvarterenemåttestanses.149SpørsmåleterhvorgodtCFLCCogVCorpstilpasset

sinestabsprosessertilstridsfeltetskravomtempoogpresisjon.

TaskForce3-69Armor (3-69AR), en stridsvognbataljon i3ID, stosom fremsteenhet i

defensivestillingerrettførangrepetpåBagdadstartet.150Når3-69ARfikkmeldingomat

en kommandobataljon fra Republikanergarden hadde startet et motangrep tenkte

bataljonssjefenatdehaddeinfiltrertusettforbiamerikanskesensorer.Nårdetkorttid

etter kom tre brigader i motangrep uten at han ble varslet, hadde ikke amerikanske

ressursergjort jobben.151Ensentralisertledelseav ISR-ressurserklarte ikkeåstøtteV

Corps og 3ID sine kritiske informasjonsbehov, og klarte heller ikke å gi tidskritiske

etterretningertilVCorpssinfremsteenhet.

PådenannensideerlandkomponentensbakkemanøvermotBagdadilitengradsentralt

ledet. V Corps og 1MEF opererer relativt selvstendig etter oppdrag og intensjon, dog

selvstendighetenoppstårførstordentlignårdeinnseratC4Itilhøyereikkefungerersom

forutsatt.ForkjempereforMTKfastholderatdetssystemerogkonsepterleverteunder

Irakkrigen.Flystøttenopererteeksempelvismereffektivtenntidligere,oppdraggikkvia

digitaldatalinkmensflyvariluften–ikkegjennomtidkrevendebriefingpåforhånd.Det

erallikevelutfordrendenårsystem-av-systemkjedenikkeergjennomgåendetiltaktisk

nivå.

148Fontenot,OnPoint;90-94,174,395,423-424oghttps://www.technologyreview.com/s/403319/how-technology-failed-in-iraq/149https://www.technologyreview.com/s/403319/how-technology-failed-in-iraq/150https://www.technologyreview.com/s/403319/how-technology-failed-in-iraq/151Fontenot,OnPoint,294.

44

Resultat hypotese 2

Økendesentraliseringavprosesserogledelseskjerentenfordimankanellerfordiman

må. Begge caser inneholder tydelige elementer av sentralisering, men av forskjellige

årsaker.IDFtvanggjennomenoperasjonellsentralisertdoktrine152,mensUSArmyvar

del av et operasjonelt konsept som kombinerte sentralisering og desentralisering.153

Følgeligblepåvirkningenpåoppdragstaktikkenogsåforskjellig.

Sentraliseringmedfører i seg ikke nødvendigvis fiasko,men i Libanon ble summen av

diskvalifiserendefaktorerforstor.Klimaetvarpregetavforsvarssjefenssynpåluftmakt

somdet eneste riktige, og at forsvarsgrenene og taktisk nivå hadde problemermed å

forståmilitæremålsetninger.154SpesieltutfordrendeerdetnårIsraelmedsinnasjonale

improvisasjonskultur155, ikke klarte å improvisere. Landmaktens dilemma sier at

sentralisertfokuskanskapeeffekterforoperasjoneltogstrategisknivå,medrisikoforat

initiativogtempoforsvinnerpåtaktisknivå–sistnevntevartydeligstiLibanonkrigen.

Sentraliseringen i IDF underbygges av Halutz’ egenrådige lederstil. Han holder

beslutningsmyndighetpåhøytnivå,oglytterilitengradtilrådgivereoglaveresjefer.156

Foranalysensdelmåmantalederstilmedibetraktningen.Hvisenslederstiltenderermot

detaljfokusogkontrollbehov,såvilMTKshjelpemidler trolig lede tilmerdetaljstyring.

Dennehypotesensoppgaveerikkeåsvarepådetovennevnte,mendeterviktigånyansere

forutsetningene.

Forskjellen mellom Israelsk og amerikansk tilnærming til EBO var at Israel tenkte

kvantitativt ogmermetodisk,mensUSA fokuserte på kvalitet og effekter. Førstnevnte

satset utelukkende på luftmakt og genererte en kapabilitetsubalanse, mens USA

doktrinelt forsøkte å bruke EBO til å oppnå effekter og deretter tilrettelegge for

operasjonskunst og landmakt.157 Dette forklarer delvis hvorfor amerikanerne lyktes

bedremedEBOmothøytprioritertemål,ennisraelernemedsinmetodisketilnærming

motHezbollah-målmedmindresignifikans.

152Matthews,WeWereCaughtUnprepared;23,24,36.153Eksempeldesentralisert,taktisknivå:‘thiswarwasrunoncommander’sintent.’Fontenot,OnPoint,319.Eksempelsentralisert,seinnledningfotnote145.154Matthews,WeWereCaughtUnprepared;24,28.155Adamsky,TheCultureofMilitaryInnovation,kapittel4.156Matthews,WeWereCaughtUnprepared;26,37,48,62.157Johnson,HardFighting,33.

Walnum 45

Enfølelseavå ikkeværedelavden IDFsoperasjonelleogeffektbasertekampanjeplan

svekkerinitiativethosNord-Kommandoen.158Taktiskesjeferblirgangpågangstansetrett

før de starter angrepsoperasjoner, fordi det ikke passer inn i høyere planer eller at

etterretningererutilstrekkelige.159 INord-Kommandoenspreddedet segen følelse av

oppgitthet.

Detaljstyring,kombinasjonenavdetaljerogstyringsieringentingomledelse.IDFsangrep

påBintJbeilmedønskeomensymbolskeffekt160erenkontrasttil«optionalcontrol»161.

Høyere hovedkvarter grep inn, men ikke for å unngå store tap eller endre

operasjonsområde,de fjernet taktiskselvstendighet.Detvar ikkeutengrunnatMoltke

desentralisertekommandotiltaktisknivå:hanhaddeikkemulighettilådetaljstyre.Som

Storrsier, ‘idaggjørmandet fordimanbør.’162Sentraliseringogdetaljstyringpåvirker

folksmotivasjon,ogderavinitiativogoffensivopptreden.

Sentralisering av ledelse medfører ikke automatisk detaljstyring, sentraliseringen har

mermedbeslutningenssignifikansogkonsekvensågjøre.USAtenderertiloperasjonell

detaljstyring,EBOerveldigmetodiskogdeskriptivisinutførelse.163Storrsfundamentfor

krigføring; planlegging-forflytning-voldsutøvelse164 er derimot gyldig for US Army. De

unngårdetaljstyring,delsfordiC4Ioggeografiskeavstanderikketillotdet,delsfordidet

ikkevarnødvendig.Landmaktensdilemmainnebærerrisiko formanglendepresisjon i

måloppnåelseveddesentralisering.Dettebleunngått,fordimålsetningenevarsoleklare,

ogdenførstegangendetvirkeligvarbehovforåkoordinereogfåenbeslutningfraCFLCC

ellerCENTCOMvarnår3IDanbefalteåangripeBagdad.165

Den siste indikatoren på sentralisering av ledelse er at de lavere nivåer ikke forstår

operasjonskonseptet. Troen på at Libanonkrigen, som først var en «operasjon», skulle

løses med langtrekkende presisjonsvåpen var et resultat av overdreven tro på egne

kapabiliteter, og manglende forståelse for doktrine.166 Det blir problematisk når en

158Creveld,Israel'sLebanesewar,40-43.159Matthews,WeWereCaughtUnprepared;49,54.160Matthews,WeWereCaughtUnprepared;45-47.161Creveld,CommandinWar,228.162Storr,Acommandphilosophyfortheinformationage,121.163Mattis,USJFCOMCommander’sGuidanceforEffects-basedOperations.20.164Storr,HumanFaceofWar,36.165Fontenot,OnPoint,283.166Kober,Whythepoorperformance?,19.

46

sentralisert doktrine skal implementeres på divisjonsnivået, med uforståelige ordrer,

oppdrag og målsetninger som resultat.167 Adamsky oppsummerer, ‘IDF oppnådde et

klimaksisinkonseptuelleforvirringnårdebestemtesegforågåtilkrig.’168NårStorrsier

at kompleksiteten i dagens stridsmiljø er overdrevet, benekter han ikke at krig er

komplekst.Determerenprotestmotatvilarnarrativetomkompleksitetkomplisereegne

metoder og organisasjoner.169 Kanskje genererte IDF et av de mest komplekse

problemeneselv,vedåintrodusereendoktrinesomSOD.

Metodemessigkandetdiskutereshvorvidtkriterierforvalgavcase(‘følgeprinsipperfor

«combined armswarfare»’) er oppfylt i samme grad for IDF somUS Army, siden IDF

endretdoktrineiforkantavkampanjen.Vurderingenerallikevelat«combinedarms»har

værtstyrendeforIDFgjennomgenerasjoner–ogsådennegang.

Det er utfordrende å måle indikatorer kvalitativt i denne hypotesen, da empiri gir

tvetydigesvaricaseIrakkrigen.Enmuligmåteågjøredetteenklerepåkunneværtflere

hypotesersomvarmindreomfattendeogmedendamerpresiseindikatorer.

Oppsummert

ILibanonkrigenfulgtemanutvilsomtsentraliserteprosessersomvarprodukteravMTK,

og de var i landmaktens disfavør. Operasjonell og strategisk ledelse detaljstyrte flere

gangertaktisknivå,medpassivitetsomsynligresultat.Desentraliserteprosesseneskaper

itilleggforvirring,ogmedforvirrendekonsepterogmålsetningerforsvinnerogsåoffensiv

opptredenogtempo.

I Irak er det mange konsepter og prosesser som er sentralisert til komponent- eller

operasjoneltnivå.Detviktigeeråvitehvilkemuligheterogbegrensningersomfinnespå

forskjelligekommandonivåer.MankansiatdenamerikanskeutviklingenavMTKmotdet

operasjonellenivåetførtetilatoppdragstaktikkenufrivilligfikkgodevilkåriIrak.Detvar

ikkemuligforhøyerenivååutøvedetaljertkommandoogkontrollovertaktisknivåpå

grunnavbegrensningeriC4I.Nårtaktisknivåopplevdeattempoforsvant,haddedesterk

tro på egne ferdigheter, og initiativ og offensiv opptreden levde side om side med

sentraliserteprosesser.

167Matthews,WeWereCaughtUnprepared;2,23-28,53.168Adamsky,TheCultureofMilitaryInnovation,198.169Storr,Acommandphilosophyfortheinformationage,126.

Walnum 47

Ibeggecaserbegrensesinnledningsvisinitiativogoffensivopptreden,ogtemposenkes.

HypotesensførsteindikatorerstyrketiLibanonogdelvisiIrak.Denandreindikatoren

synesåpregesnoeavsjefenslederstil,hvorindikatoreniLibanonstyrkesmensdeni

Irakersvekket.DensisteindikatorenerstyrketiLibanon,daetkonseptsomskaper

forvirringogsetterlandmaktentilsidesvekkerinitiativet.IIrakerindikatorensvekket.

Etterhvertavhengerdetavhvorklartdefinertmålsetningeneer,kombinertmed

begrensningerfrahø