Upload
others
View
2
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Skriving i samfunnsfagene
Skriving i
samfunnsfagene
Europaseminar 2018, Alfaz del Pi
Peter Mørk
Plan for dagen
Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfagene
Skrive for å lære i samfunnsfag
Å lære å skrive samfunnsfaglig
Sirkelen for undervisning og læring
Respons på skriving
Når det snakkes om skriving i [ett av mine fag], tenker jeg...
Tenkeskrivingsoppgave
Tenkeskrivingom skriving
Hva er viktig?
Hva er morsomt?
Hva er vanskelig?
Hva gjør gode skrivere?
Lese- og skrivekompetanse handler om mer enn å kunne skrive rett
Lese- og skrivekompetanse handler om mer enn å kunne skrive rett
Selv om rettskriving også kan være greit
Grunnleggende ferdigheter
• K06 – revisjon 2013
• Fortsatt usikkerhet rund hva det innebærer i fagene
Regning i samfunnsfag?
Trafikktrøbbel
Turid bor i Benidorm og skal kjøre til Valencia for å
overlevere en nøkkel, men har ikke nok rekkevidde
på elbilen til hele turen. Anita bor i Valencia og
avtaler med Turid at hun kan kjøre mot Benidorm i
sin nye, dieselsdrevne SUV. Elbilen holder en
gjennomsnittsfart på 65 km/t, mens SUVen kjører i
72 km/t. Hvor vil Turid og Anita møtes, hvis Anita
stopper i ti minutter for å ta seg en røyk på veien?
Grunnleggende ferdigheter
• Ferdigheter i lesing, skriving, muntlighet, regning og digitale verktøy som er relevanteog som fremmer faglighet.
Kunnskapsløftet som literacy-reform – et nytt kunnskapssyn
The Ackles Broch quassedGimp and Moopy were ackles. One trafen Gimp and Moopy were broching quassed. Moopy poated one of Gimp's frapers because il couldn't scrop ils. Gimp powed"Comp ap my fraper!" But Moopy wouldn't comp ho to ilt. So Gimp sworched Moopy, and the ackles conbreted to squit. Then, Armp deperted into slep. Il taupled both of the ackles, and luped em off to edsen.
Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers
Gimp and Moopy were ackles. One trafen Gimp and Moopy were broching quassed. Moopy poated one of Gimp's frapers because il couldn't scrop ils. Gimp powed"Comp ap my fraper!" But Moopy wouldn't comp ho to ilt. So Gimp sworched Moopy, and the ackles conbreted to squit. Then, Armp deperted into slep. Il taupled both of the ackles, and luped em off to edsen.
Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers
1) What were Gimp and Moopy?2) What did Gimp pow?3) Who deperted into slep?
Å skrive på fagenes premisserSitt to og to. Velg ett av fagene dere underviser i.
• Bla opp i det utdelte heftet og les læreplanbeskrivelsen av skriving som grunnleggende ferdighet i faget dere har valgt.
• Hva sier læreplanen om skriving i faget?
• Hva er fagets tekster?
• Diskuter i hvilken grad dere er enige i at denne formen for skriving er viktig for å beherske faget.
• Hvilke erfaringer har dere med å arbeide med skriving i faget.
• Hvor mye tid bruker dere?
• Er det mulig å få plass til skriving uten at det går ut over andre deler av faget?
Bidrar oppgavene i læreboka til at elevene utvikler seg som skrivere?
Tema: De store oppdagelsesreisene (Midgard)
• 17 sider• 60 oppgaver!• Travelt?
Tenkeskriving Presentasjonsskriving
Utforske og prøve ut tanker og ideer
Alt er lov, ikke formelle krav
For seg selv
Presentere egne og andres tanker og
vise kunnskap
Formelle krav til innhold, sjanger og
språk
For en leser eller lytter
Alle kan mestre
denne formen for skriving
Elevene trenger støtte i form av
skrivestrategier og modellering
Skrive for å lære i samfunnsfag Lære å skrive samfunnsfaglig
Skrive for å lære i samfunnsfag
1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Fem prinsipper for god skriveopplæring
Hvordan bruke skriving uten å generere enorme mengder vurderingsarbeid?
Skrive for å lære i samfunnsfag
Tenkeskriving
For å skrive seg inn på et tema
Som utgangspunkt for samtale i klassen/gruppa
Som igangsetter for skriving av lengre tekst
For å oppsummere et tema
Forklar det du har lært med egne ord
For å utforske og prøve ut tanker
Hvorfor er skriving viktig?
Grubletegninger
• Hente opp og bevisstgjøre eleven på forkunnskaper
• Utfordre og utvikle elevenes forestillinger og forståelse
• Fremme språkutvikling og forståelse
• Stimulere til argumentasjon og diskusjoner
Grubletegninger• Velg den påstanden du mener er mest riktig
• Tenkeskriv fram argumentene dine
• Diskutér to og to
• Bli enige om en argumentasjonsrekke
• Plenum
Link: Flere grubletegninger i naturfag
Geografi
Jeg tror at to land med omtrent like stor befolkning og befolkningstetthet
sannsynligvis er ganske like.
Jeg tror befolkningsutviklingen i et land kan fortelle oss mye om levekårene i landet.
Jeg tror verdens befolkning kommer til å øke fortere og fortere til det ikke er plass til flere mennesker på kloden
Jeg tror det kommer til å bli vanligere å få mange barn i framtiden.
Jeg tror det etter hvert kommer til å bli et større problem i mange land at det blir veldig mange gamle i forhold til unge!
Jeg tror Norge ble et fritt land den 17. mai 1814
Jeg tror vi feirer 17. mai på grunn av unionsoppløsningen
med Sverige
Jeg tror egentlig vi feirer 17. mai fordi det var datoen da Grunnloven
ble underskrevet.
Jeg tror Norge gikk fra å være dansk til å være svensk i 1814
Hvorfor feirer vi egentlig 17. mai i Norge?
Grubletegning i samfunnskunnskap
Jeg mener det er viktig at
fengselsstraffer blir
hardere så kriminelle ikke
bryter loven igjen.
Jeg tror det viktig at man har en jobb å gå til etter å ha sittet i fengsel.
Det viktigste er at
man får behandling
og muligheter til
utdanning i fengsel.
Damer og
menn bør sitte
i samme
fengsel.
Bør religiøse hodeplagg og symboler tillates på skolen og i alle jobber?
Jeg mener det er noen
religiøse symboler som
bør forbys.
Jeg mener folk må
få gå med det de
selv ønsker.
Jeg mener folk stort sett
må få gå med det de vil,
men det er noen få
unntak.
Jeg mener at vi bør
forby alle religiøse
klær og symboler på
offentlige steder.
KRLE/REL
Jeg tror meningen med livet for
en buddhist er å bli født på
nytt. Dette kalles reinkarnasjon.
Jeg tror at hinduer og jøder mener at
de har samme stamfar, men likevel har
de forskjellige hellige hus og tekster.
Jeg tror at det å misjonere ikke er like
viktig i hinduismen som i
kristendommen eller islam.
Jeg tror at det er vanlig for
mange hinduer å gå i moskeen
flere ganger i uken.
1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
2. Bruk underveisvurdering for å fremme elevenes skriveutvikling
3. Gjør elevene til strategiske skrivere
4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving
5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving
Fem prinsipper for god skriveopplæring
Å lære å skrive samfunnsfaglig
Undervise om skriving Eksplisitt skriveopplæring
Å lede gode skriveprosesser
Viktige element i effektiv skriveopplæring
1. Skrivestrategier
2. Sammendrag
3. Samskriving
4. Tydelig formål
5. Tekstbehandlingsverktøy
6. Tekstbinding
7. Emnehjelp og
planlegging av tekst
8. Utforskende aktiviteter
9. Skriving som prosess
10. Studere modelltekster
11. Skrive for å lære
Ulike strategier i ulike faser, med ulike formål – bruk profesjonelt skjønn!
Graham & Perin, 2007
Skriveopplæringa må foregå på skolen
• Det er læreren som har kompetanse til å undervise om skriving
• Det er læreren som må veilede elevene gjennom skriveprosessen
Førskrivefase
Hva er hensiktsmessig å
gjøre før skrivinga tar
til?
Skrivefase
Hva er hensiktsmessig å
gjøre for å komme i
gang med skrivinga?
Revisjonsfase
Hva er hensiktsmessig å
gjøre for å revidere
teksten?
Sluttføringsfase
Hva er hensiktsmessig å
gjøre for å ferdigstille
teksten?
Strategier i skriveprosessen
Førskrivingsfasen Skrivefasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen
• avkode oppgaveteksten
• klargjøre skrivesituasjonen,
formål og mottaker
• sette mål og
vurderingskriterier for
skrivearbeidet
• bruke strategier for
idemyldring
• aktivere
bakgrunnskunnskap ved å
notere eller tenkeskrive
• bruke lesestrategier for å
innhente informasjon og
bygge kunnskap om
emnet
• lage disposisjon
• modellere skriverammer
• bruke modelltekster
• modellere skriveprosessen
• tenkeskrive for å komme i
gang
• ryddeskrive for å utvikle
førsteutkast
• samskrive
• benytte skriverammer
• lese modelltekster
• skrive teksten i deler
• modellere skriveprosessen
• fortelle hva man tenker å
skrive
• lese over egen tekst for å
vurdere kvalitet og
forbedring
• revidere teksten på
bakgrunn av respons
• bearbeide hele tekstdeler
som innledning og
avslutning
• revidere teksten på
ordnivå, setningsnivå og
på makronivå
• prøve ut alternative
formuleringer
• samskrive og revidere
teksten sammen med
andre
• tekstbinderarkiv for å
skape god sammenheng i
teksten
• sammenligne med
modelltekst
• lese over teksten på ulike
måter og med ulike fokus
alene eller sammen
• bruke hjelpemidler (leserør,
opplesingsprogram)
• tekstbehandlingsverktøy
• ordbok
• søke gjengangerfeil,
ordkort
• lese over på papir
• gi teksten grafisk utforming
tilpasset
kommunikasjonssituasjone
n
• respons
Førskrivingsfasen Skrivefasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen
• avkode oppgaveteksten
• klargjøre skrivesituasjonen,
formål og mottaker
• sette mål og
vurderingskriterier for
skrivearbeidet
• bruke strategier for
idemyldring
• aktivere
bakgrunnskunnskap ved å
notere eller tenkeskrive
• bruke lesestrategier for å
innhente informasjon og
bygge kunnskap om
emnet
• lage disposisjon
• modellere skriverammer
• bruke modelltekster
• modellere skriveprosessen
• tenkeskrive for å komme i
gang
• ryddeskrive for å utvikle
førsteutkast
• samskrive
• benytte skriverammer
• lese modelltekster
• skrive teksten i deler
• modellere skriveprosessen
ved å skrive «live» foran
elevene
• fortelle hva man tenker å
skrive
• lese over egen tekst for å
vurdere kvalitet og
forbedring
• revidere teksten på
bakgrunn av respons
• bearbeide hele tekstdeler
som innledning og
avslutning
• revidere teksten på
ordnivå, setningsnivå og
på makronivå
• prøve ut alternative
formuleringer
• samskrive og revidere
teksten sammen med
andre
• tekstbinderarkiv for å
skape god sammenheng i
teksten
• sammenligne med
modelltekst
• lese over teksten på ulike
måter og med ulike fokus
alene eller sammen
• bruke hjelpemidler
(leserør,
opplesingsprogram)
• tekstbehandlingsverktøy
• ordbok
• søke gjengangerfeil,
ordkort
• lese over på papir
• gi teksten grafisk utforming
tilpasset
kommunikasjonssituasjone
n
• respons
Fag: Samfunnsfag
Tema: Kriminalitet
Vurdering: Drøftende fagtekst
Kompetansemål:
• formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst
ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og kjeldetilvisingar
• utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike
løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep
• analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte korleis
slike handlingar kan førebyggjast
Å planlegge en skriveprosess
Formål
Formål:
Lære mer om temaet kriminalitet
Lære å skrive drøftende fagartikkel
Formål:
Lære mer om temaet kriminalitet
Lære å skrive drøftende fagartikkel
Innhold:
Presentere én type kriminalitet
Gjøre rede for omfang
Drøfte forebyggingstiltak
Innhold:
Presentere én type kriminalitet
Gjøre rede for omfang
Drøfte forebyggingstiltak
Form:
Fagartikkel
Form:
Fagartikkel
Å avkode oppgaveteksten
Drøftende fagartikkelSkriv en fagartikkel der du tar for deg én form for kriminalitet.
Gjør rede for omfanget av denne typen kriminalitet, og drøft
ulike forebyggingstiltak.
Innhold Form
Drøftende fagartikkelSkriv en fagartikkel der du tar for deg én form for kriminalitet.
Gjør rede for omfanget av denne typen kriminalitet,
og drøft ulike forebyggingstiltak.
Å bygge kunnskap
• Avkode oppgaveteksten
• Aktivere forkunnskap
• Lese ulike kilder
• Skrive sammendrag
• Tenkeskrive seg inn i temaet
• Gjenfortelle
• Jobbe med fagbegrep
Kirken økte sin makt og rikdom gjennom hele middelalderen. Det fikk ikke bare vanlige mennesker føle, men også konger og keisere. Det var stadig konflikter mellom paven og kongene i middelalderen. Paven ville ha mest makt, og det ville ikke kongene finne seg i.
(Aarre et. Al., 2010, s. 77)
Generelle akademiske ord:
Fagord:
Uttrykk: ……………………..
Formål
Formål:
Lære mer om temaet kriminalitet
Lære å skrive drøftende fagartikkel
Formål:
Lære mer om temaet kriminalitet
Lære å skrive drøftende fagartikkel
Innhold:
Presentere én type kriminalitet
Gjøre rede for omfang
Drøfte forebyggingstiltak
Innhold:
Presentere én type kriminalitet
Gjøre rede for omfang
Drøfte forebyggingstiltak
Form:
Fagartikkel
Form:
Fagartikkel
Å avkode oppgaveteksten
Drøftende fagartikkelSkriv en fagartikkel der du tar for deg én form for kriminalitet.
Gjør rede for omfanget av denne typen kriminalitet, og drøft
ulike forebyggingstiltak.
Innhold Form
Drøftende fagartikkelSkriv en fagartikkel der du tar for deg én form for kriminalitet.
Gjør rede for omfanget av denne typen kriminalitet,
og drøft ulike forebyggingstiltak.
Innledning
Hoveddel
Overskrift
Hoveddel
Avslutning
Temasetning
Kommentarsetninger
Fagbegreper
Tekstbindere
«Det blir liksom ikke en hel tekst før jeg tar i bruk tekstbinderne mine»
«Det blir liksom ikke en hel tekst før jeg tar i bruk tekstbinderne mine»
Oppgaver til modelltekstene
- Innhold, struktur, språk
- Ring rundt faguttrykk
- Finn disposisjonen
- Strek under definisjoner
- Pek på argumenter
- Finn eksempel på kildebruk
- Lag vurderingsskriterier:
hva kjennetegner en god
tekst av denne typen?
Å konstruere tekst i fellesskap
Å konstruere tekst i fellesskap
Læreren inviterer elevene inn i sin
skriveprosess:
• vurderinger og valg
• fagbegrep
• tekstbinding og struktur
• elevene foreslår innhold og
formuleringer
Revidering i fellesskap
Elevene får en skriveoppgave
Elevene skriver forslag til innledning sammen i par
Innledningene deles og redigeres “live” på prosjektor
Innledningene deles på læringsplattform og kan fritt benyttesInnledningene deles på læringsplattform og kan fritt benyttes
INNLEDNING
Her skal du presentere lovbruddet du skal skrive om
Du bør beskrive ulike grader av lovbruddet og kan i tillegg
for eksempel komme med statistisk informasjon om hvor
vanlig lovbruddet er, hvor det er mest utbredt og hvilke
aldersgrupper som oftest begår lovbruddet.
HOVEDDEL
1) Her skal du diskutere mulige årsaker til og følger av
lovbruddet du har presentert i innledningen.
Avsnitt 1:
Diskuter årsaker til lovbruddet.
Avsnitt 2:
Diskuter følger av lovbruddet
2) Forklar hvordan lovbruddet blir behandlet i rettsstaten
Avsnitt 3 (og 4 og 5):
Forklar hvordan lovbruddet blir behandlet i rettsstaten
Norge
AVSLUTNING/KONKLUSJON
Her bør du bruke litt av informasjonen fra innledningen og
hoveddelen til å oppsummere teksten.
Du kan gjerne skissere noen mulige løsninger på
problemet
Det er viktig at leseren føler at teksten blir godt avrundet.
INNLEDNING
Her skal du presentere lovbruddet du skal skrive om
Du bør beskrive ulike grader av lovbruddet og kan i tillegg
for eksempel komme med statistisk informasjon om hvor
vanlig lovbruddet er, hvor det er mest utbredt og hvilke
aldersgrupper som oftest begår lovbruddet.
Et av de vanligste lovbruddene i Norge er tyveri. I denne artikkelen vil jeg …
Tyveri kan deles inn i ….
Hvert år er det …. tyveri som begås i Norge. Over halvparten av disse
tyveriene begås av …
HOVEDDEL
1) Her skal du diskutere mulige årsaker til og følger av
lovbruddet du har presentert i innledningen.
Avsnitt 1:
Diskuter årsaker til lovbruddet.
Avsnitt 2:
Diskuter følger av lovbruddet
2) Forklar hvordan lovbruddet blir behandlet i rettsstaten
Avsnitt 3 (og 4 og 5):
Forklar hvordan lovbruddet blir behandlet i rettsstaten
Norge
En av årsakene til at tyveri begås er ….
En annen årsak til at folk stjeler er …
Slike lovbrudd får konsekvenser for den som utsettes for det og for
samfunnet.
Lovbruddet tyveri behandles ulikt i rettsstaten alt etter alvorlighetsgraden.
Dersom det er …
AVSLUTNING/KONKLUSJON
Her bør du bruke litt av informasjonen fra innledningen og
hoveddelen til å oppsummere teksten.
Du kan gjerne skissere noen mulige løsninger på problemet
Det er viktig at leseren føler at teksten blir godt avrundet.
Som nevnt i innledningen begås det mange tyveri hvert år.
Dersom vi skal få redusert antallet tyveri pr. år, er det viktig å ….
Avslutningsvis er det verdt å nevne at …
Idemyldring i fellesskap:
Alternative overskrifter
• Slik behandles et lovbrudd i Norge
• De kriminelle er noen kjeltringer
• Råkjøring
• Tyven, tyven skal du hete …
• Ikke alle lovbrudd er like alvorlige
• Fra forenklet forelegg til ubetinget fengsel
• Årsaker til at noen bryter loven
• Så lenge du slipper unna med det, er det ikke et lovbrudd
• Norges lover
• Trenger vi egentlig rettsstaten?
• Et eksempel på et lovbrudd i Norge
• Du vil ikke tro hva som skjedde da hun brøt denne loven!
Samskriving
Når skrivinga skjer på skolen,
kan vi samarbeide om
skriving og revisjon
God grafisk
utforming
Når elevtekstene publiseres, understrekes skrivearbeidet som viktig!
Progresjon i
skrivestrategiopplæringa
Refleksjonsspørsmål
Hva er fordelene med å jobbe på
denne måten?
Respons
Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen)
•
•
•
•
•
1. Respons må gis underveis•
•
•
•
Elevrespons
2. Respons må være selektiv
•
•
•
3. Respons må være en dialog•
•
•
” ”
” ”
•
” ”
” ”
•
•
4. Respons må motivere for revidering•
•
•
5. Respons må være forståelig for å være læringsfremmende
•
•
•
•
Case: Hvor gode er lærerstudenter til å skrive?
Gjør greie for følgende begrep og forholdet mellom dem:
statsbygging og nasjonsbygging
«Nasjonbyggingen med en egen nasjonaldag kan knyttes opp mot
statsbyggingen der vi feirer grunnloven til staten Norge.
Statsbyggingen har påvirket nasjonsbyggingen ved at Norge er en selvstendig
og rike. Hvis Norge har fortsatt og vært en del av Danmark, ville Norge som
nasjon sett annerledes ut enn det vi gjør i dag. Det kan begrunnes med at
Norge ikke ville hatt en selvstendig historie som nasjon og stat.»
Hvordan lære studenter å skrive?
Første forsøk…
• Gruppeoppgaver med responsrunde
• Positive erfaringer, men svært ulikt hvor mye studentene
egentlig hadde bidratt i prosessen.
Andre forsøk
• Individuelle skriveoppgaver på 5 sider
• Emnehjelp og avkoding av oppgaven
• Felles utarbeidelse av disposisjon for oppgaven
Tema/del av oppgaven Antall
sider
Skrivehandli
ng
Innledning, presenterer oppgaven og avklarer fagbegrep 0,5 Informere
Redegjøre for tankene i opplysningstida som førte til de første
menneskerettighetene. Mennesket. Individet. Rettigheter for
enkeltindividet.
0,5 Redegjøre/
greie ut
Redegjøre for FNs menneskerettigheter av 1948. Finne
andre/samme tanker som ledet opp til dem.
0,5 Redegjøre/
greie ut
Sammenligne prinsipper i de to
menneskerettighetserklæringene
1 Sammenlign
e/ drøfte
Presentere læreplanen i samfunnsfag 0,5 Redegjøre
Drøfte prinsipper i formålsdelen av læreplanen i samfunnsfag
som kan minne om/ha sitt opphav i de to
menneskerettighetserklæringene
1,5 Drøfte
Oppsummering/konklusjon
Sentralt: Vernet av enkeltmennesket
0,3 Konkludere
Kunnskap for en bedre verden
Øving på respons - 1. tekstnivå
•
•
•
•
Kunnskap for en bedre verden
Øving på respons - 2. Problemstilling og aktualisering
•
•
•
•
•
Kunnskap for en bedre verden
Øving på respons - 3. StrukturLes første og siste setning i hvert av avsnittene i resten
av teksten. Vurder:
• Gir disse setningene alene god oversikt over hva
avsnittene handler om?
• Gir de sammenheng i teksten?
• Er det at avsnittene følger hverandre i en logisk
rekke for å besvare problemstillingen?
• Avsluttes et tema før et nytt åpnes, eller går teksten litt
fram og tilbake mellom de ulike temaene?
• Forslag til endringer?
Kunnskap for en bedre verden
Øving på respons - 4. Konklusjon
•
•
•
Kunnskap for en bedre verden
Øving på respons - 5. Kildebruk
•
•
•
•
• Individuelle skriveoppgaver på 5 sider
• Emnehjelp og avkoding av oppgaven
• Felles utarbeidelse av disposisjon for oppgaven
• Modelltekst (?)
• Økt om det å gi respons
• Felles respons på studenttekst
• Medstudentrespons i veiledede grupper
• Endelig individuell innlevering
Tilbakemeldinger
«Jeg synes det var veldig lærerikt å gi og motta respons fra andre studenter. Når man leser andres
oppgaver får man et mer kritisk blikk til sin egen tekst fordi man ser hvordan andre har valgt å løse
sin oppgave. Man kan også hente inspirasjon og se ulike hendelser fra andre sider. Responsrunden
besto av tre deler: gi respons, motta respons og høre hva de andre sa om de ulike tekstene. Man lærer
av alt dette. Det var litt ubehagelig å gi respons til noen jeg aldri har møtt før, men det ble lettere da
vi snakket sammen og man kunne forklare og uttrykke seg på en annen måte. Det var nyttig å høre
hva de hadde å si om min tekst, for de nevnte flere ting jeg ikke har tenkt over. Det var også nyttig å
høre hva de hadde å si om hverandres tekster fordi jeg fikk nye innspill på hvordan jeg kan løse min
oppgave. Det var både lærerikt og utfordrende å gi god respons, i alle fall å skrive det som en tekst.
Jeg synes det er bra at vi har slike responsrunder slik at vi ser hvordan vi kan drive undervisning og
vurdering når vi selv blir lærere.»
Refleksjonsnotat
Veien videre
Lykke til som
skrivelærere i
samfunnsfagene!