1  

Sluttrapport  for  prosjektet  Verdifull  Jakt  2011-­‐2014    

 

Lykkelig  jaktgjest  på  guida  hjortejakt!  Foto  Arve  Aarhus  

  2  

Oppsummering  Verdifull  Jakt  har  bidratt  til  økt  omsetning  for  jaktturismebedrifter  som  har  deltatt  i  prosjektet.  Totalt  viser  sluttrapporteringa  etablering  av  nye  produkter  og  en  økt  omsetning  med  i  overkant  av  kr.  1.200.000,-­‐  Bedriftene  omsatte  i  2013  totalt  i  underkant  av  5  mill  kr  årlig  i  jaktturisme,  og  omsetningen  er  økende.  Økningen  utgjør  en  endring  på  over  30%    Prosjektet  har  vart  tre  sesonger,  fra  sommeren  2011  og  til  sommeren  2014.      Prosjektet  har  ført  til  etablering  av  nye  reiselivsprodukter  med  jakt  som  aktivitet.  Flere  bedrifter  har  vært  svært  aktive  og  utviklet  seg  mye.  Andre  bedrifter  har  opprettholdt  produksjonen  de  hadde  fra  før.  En  av  bedriftene  var  i  ferd  med  å  bygge  opp  virksomhet  på  området,  men  har  valgt  å  legge  disse  planene  på  vent.  En  av  bedriftene  har  hatt  annen  jaktlig  produksjon  enn  jaktgjester,  med  fokus  på  tvproduksjon  og  markedsføring  av  norsk  jakt.  Dette  er  naturligvis  positivt,  men  i  rapporteringa  er  kun  jaktturismeproduksjon  og  utvikling  av  det  tatt  med.    Totalt  er  det  rapportert  utvikling  av  4  helt  nye  produkter,  og  det  er  gjennomført  fornying  gjennom  kvalitetssikring  og  -­‐heving  av  produkter  bedriftene  fra  før  har  etablert.      Sætre  Bruk  as  med  tilrettelagte  andejakter  er  svært  innovativt  og  har  vært  til  inspirasjon  for  mange  av  prosjektdeltagerne  og  blitt  lagt  merke  til  også  utover  prosjektet.  Av  bedriftene  som  har  deltatt  har  Åkrafjorden  jakt  utmerka  seg  med  i  omfang  og  økning.  De  omsatte  i  2013  for  1,9  mill  kr  på  jaktlig  produksjon.      Åkrafjorden  jakt  utmerker  seg  også  ved  at  bedriften  i  stor  grad  leier  jaktrettigheter  av  andre  og  har  virksomhet  som  kan  kalles  jaktentreprenørdrift.  I  motsetning  til  de  fleste  andre  som  driver  virksomhet  knyttet  til  egne  gård  og  grunn.  Vi  nevner  også  det  betydelige  arbeidet  og  profileringa  som  Sylli  gård  har  hatt  med  jentejaktene  på  elg,  og  den  økte  interessen  Hervik  farm  har  hatt  for  sine  enkle  tilrettelagte  jaktprodukter  på  hjort  og  rådyr.  Alle  disse  bedriftene  er  eid  og  drevet  av  grunneiere  som  på  egen  regning  eller  som  følge  av  utviklingsarbeid  støttet  av  Innovasjon  Norge,  har  lagt  betydelige  arbeidsinnsats  ned  for  å  utvikle  jakta  som  større  del  av  gårdsproduksjonen.      Prosjektet  peker  på  behovet  for  at  det  blir  tilrettelagt  for  nettverksarbeid  innen  jaktturisme  også  videre  framover  for  å  realisere  nasjonale  mål,  og  peker  på  at  nasjonale  organisasjoner  med  fagmiljøer  på  området  blir  gjort  i  stand  til  å  legge  til  rette  for  dette.      Erfaringer  fra  prosjektet  er  og  vil  bli  tilgjengeliggjort  på  www.verdifulljakt.no.  Nettstedet  vil  bli  drifta  av  Skogbrukets  Kursinstitutt  etter  at  prosjektet  er  avslutta.  I  tillegg  har  deltagerbedriftene  sagt  seg  villige  til  å  kunne  kontaktes  direkte  for  erfaringsutveksling.    Prosjektet  er  gjennomført  av  Eventus  as  med  støtte  fra  Innovasjon  Norge  og  Skogtiltaksfondet.  Norges  Bondelag  og  Norges  Skogeierforbund  har  vært  styringsgruppe  for  prosjektet.  Til  prosjektgjennomføring  er  Ferda  –  reiselivssatsinga  til  grunneigarorganisasjonene  i  Sogn  og  Fjordane,  og  ressurspersoner  i  Skogbrukets  kursinstitutt  leid  inn  på  timebasis.    Arbeidet  har  hatt  to  fokusretninger  –  arbeid  gjennom  nettverk  og  samlinger,  samt  individuell  bedriftsoppfølging  i  deltagerbedriftene.    Totalt  har  12  bedrifter  vært  delaktige  i  prosjektet.  Noen  for  hele  perioden  andre  for  deler  av  prosjektperioden.      Prosjektet  har  vært  krevende  å  gjennomføre  administrativt,  men  har  faglig  sett  vært  en  fryd  å  bidra  til  realisering  av.  Eventus  as  ønsker  med  dette  å  takke  for  tilliten  og  samarbeidet  til  alle  som  har  deltatt.    

  3  

 

Innhold  

INNHOLD   3  

OM  BEDRIFTENE  OG  PRODUKTENE   4  

PROSJEKTAKTIVITETENE   7  

Nettverk  og  samlinger   7  

Bedriftsretta  oppfølging  og  fagbistand   9  

Erfaringsdokumentasjon  og  overføring  til  nye  bedrifter  i  ettertid   10  

Profilering  og  internett   11  

ADMINISTRASJON  OG  PROSJEKTDRIFT   12  

ØKONOMI   14  

VEDLEGG   16        

  4  

 

Om  bedriftene  og  produktene    Totalt  har  det  vært  12  bedrifter  tilknyttet  prosjektet.  Skjematisk  har  bedriftene  utviklet  slike  produkter  og  hatt  slik  utvikling  av  omsetningen  jaktturisme  tom  2013:    Bedrift   Produkter   Omsetning  totalt/endring  Sætre  bruk  as   Andejakt,  due,  rådyr,  elg   165.000,-­‐/økning  Hovland  gard   Tilrettelagt  villrein  og  hjort   110.000,-­‐/økning  Noss  gard   Hjortejakt   0,-­‐/uendra  Jomafjellet  jakt  og  hytte   Rypejakt     90.000,-­‐/økning  Verdalsbruket   Tilrettelagt  jakt  elg  og  rype   1.569.000,-­‐/økning  Finnskogen  jakt   Skogsfugl   0,-­‐/uendra  Åkrafjorden  jakt   Hjortejakt  økt  tilrettelagt.  

Jaktentreprenør  1.900.000,-­‐/økning  

Hervik  farm   Hjortejakt  tilrettelagt   180.000,-­‐/økning  Samipath   Elgjakt  tilrettelagt  

Finnmarkseiendommen  50.000,-­‐/uendra  

Breheimen  Safaries   Villrein  og  hjortejakt.  Jaktentreprenør  

170.000,-­‐/økning  

Firma  Albert  Collett   Bever  sel  og  trost  samt  elgjakt  

500.000,-­‐/uendra  

Sylli   Elgjakt  for  jenter   Ukjent/trolig  økning    Totalt  omsatte  bedriftene  i  2013  i  underkant  av  5  mill  kr.  Og  har  hatt  en  registrert  økning  i  løpet  av  prosjektperioden  med  i  overkant  av  1,2  mill  kr.  Økningen  har  vært  på  over  30%.  Det  er  forventet  at  økningen  blir  større  de  neste  årene  fordi  de  nye  produktene  ennå  ikke  har  gitt  full  omsetning.    Sætre  Bruk  as  har  vært  innovative  og  utviklet  jaktprodukter  som  er  unorske  i  innretning  og  innhold.  Andejakter  er  stor  virksomhet  utenom  norske  grenser,  men  er  ikke  særlig  utviklet  her  hos  oss.  De  har  utviklet  jakt  på  trekkende  ender  og  alt  som  hører  til,  med  skytetrening  og  hundetrening  i  forbindelse  med  dette.  De  ligger  godt  til  mellom  Drammensfjorden  og  Oslofjorden  og  har  mye  villender  flygende  over.  Det  er  etablert  foring  av  ender  i  dammer,  vann  og  tjern.  I  tillegg  har  de  gjennomført  utsetting  av  ender  for  å  øke  viltmengden.  Nærhet  til  kunder  og  kort  reiseavstand  er  en  stor  fordel  og  gjør  salget  og  gjennomføringa  enklere.  Attraktive  produkter  også  på  due,  rådyr  og  elg  både  tidligere  og  utviklet  i  løpet  av  prosjektet.  Fanga  tidlig  opp  interesse  for  treningsopplegg  for  fuglehundmiljøa  og  har  tilrettelagt  og  egne  produkter  for  disse.  Økt  omsetning  i  rapportperioden,  men  har  også  økt  mye  fra  2014  som  var  første  året  med  full  drift.  Sætre  bruk  har  vært  aktive  i  prosjektet  hele  tiden.    Hovland  gard  har  utvikla  tilrettelagt  jakt  på  villrein  og  hjort,  og  har  økt  omsetning.  Mye  grunnlagsarbeid  i  overnatting  og  produktsikring.  Gjennomført  testjakter  og  har  ordinær  produksjon  i  siste  del  av  prosjektet.  Har  opplevd  vanskeligheter  med  å  få  kunder  på  villrein  selv  om  innholdet  i  produktet  er  bra  på  både  pris  og  gjennomføring.  Jobber  

  5  

videre  med  salg  og  markedsføring.  Hjortejakta  har  gått  bra  også  for  salg  og  gjennomføring.  Hovland  gard  har  vært  aktive  i  prosjektet  hele  tiden.    Noss  gard  ønska  å  utvikle  produkter  på  hjortejakt  og  kjøttforedling/matopplevelse.  Etter  hvert  som  prosjektet  skred  fram  endret  forutsetningene  seg,  hjortebestanden  i  området  deres  ble  vesentlig  redusert.  Noss  gard  la  utviklingsarbeidet  på  is  og  ville  vurdere  oppstart  når  viltbestanden  var  tilstrekkelig  til  å  sikre  volum  og  kvalitet.  Noss  gard  var  aktiv  i  første  delen  av  prosjektet.    Jomafjellet  jakt  og  hytteutleie  ønsket  å  utvikle  rypejaktutleien  sin  mer  større  volum  og  mer  tilrettelegging.  De  gjorde  noen  grep  i  prosjektperioden  og  fikk  økt  omsetning,  men  oppnådde  ikke  økt  volum.  Dette  var  avhening  av  samarbeid  med  andre  grunneiere  og  dette  viste  seg  vanskelig  gjennomførbart.  Bedriften  har  inntil  videre  funnet  at  utvikling  av  produksjonen  på  egen  grunn  er  det  det  blir  lagt  til  rette  for,  og  er  fornøyd  med  det  som  har  skjedd  så  langt.  Det  er  potensiale  for  mer  tilrettelegging  men  det  må  tilpasses  annet  arbeid,  familieliv  etc.  Jomafjellet  jakt  og  hytteutleie  har  noe  over  40  tusen  mål  med  svært  attraktive  rypeterreng.  Jomafjellet  jakt  og  hytteutleie  var  aktive  i  prosjektets  første  del.    Verdalsbruket  er  stor  grunneier  og  har  stor  virksomhet  på  utleie  av  jakt.  Verdalsbruket  ønsket  å  utvikle  noe  av  ressursgrunnlaget  ved  å  øke  tilretteleggingsgraden.  De  har  profesjonell  overnatting  og  servering.  Økt  tilrettelegging  og  reiselivsproduksjon  på  elg,  men  også  rype,  var  ønskelig.  Verdalsbruket  har  gjort  mye  arbeid  og  gjennomført  prøvejakter  på  tilrettelagt  produksjon  både  på  rype  og  elg.  Verdalsbruket  har  vært  aktive  i  prosjektet  hele  veien    Finnskogen  jakt  står  med  null  i  omsetningsøkning  og  uendret  i  produksjon.  De  ønsket  å  utvikle  mer  på  skogsfugl.  Finnskogen  jakt  har  hatt  tilrettelagte  reiselivsprodukter  på  skogsfugl  en  årrekke.  Det  var  noe  usikkerhet  for  framtid  på  produksjonen  som  var  etablert  ifbm  eierskifte  på  eiendommen.  Finnskogen  jakt  har  i  prosjektperioden  ikke  utviklet  nye  produkter  på  jaktturisme.  Men  bedriften  har  hatt  økning  i  omsetning  på  annen  jaktlig  produksjon.  Knut  Arne  Gjems  som  driver  selskapet  har  bidratt  til  økt  og  positiv  omtale  og  vist  norske  jakttradisjoner,  muligheter  og  produkter  i  samarbeid  med  tvselskap,  foredragsvirksomhet  og  artikler  i  jakttidsskrift.  Særlig  gjennom  å  være  faglig  kooridnator  for  tvprogrammet  Helt  Vilt  som  går  på  TV2.  Finnskogen  jakt  har  på  annen  måte  enn  forventet  gjort  sine  bidrag  til  utvikling  av  norsk  jaktturisme,  og  vi  gleder  oss  til  å  følge  tvserien  også  framover.  Finnskogen  jakt  var  aktive  i  prosjektets  første  del    Åkrafjorden  jakt  har  økt  omsetning  og  drevet  mye  ny  utvikling  i  sin  produksjon.  De  driver  som  jaktentreprenører.  Dels  har  de  produksjon  på  egen  grunn,  men  mest  har  de  samarbeid  med  andre  grunneiere.  Samler  jaktområder  i  større  enheter  og  utvikler  reiselivsprodukter  med  hjortejakt  som  basis.  Åkrafjorden  jakt  driver  volumiøs  produksjon,  både  i  arbeidsgjennomføring,  sysselsetting,  og  omsetning.  De  omsatte  i  2013  for  1,9  mill  kr,  og  har  hatt  en  betydelig  økning  i  prosjektperioden.  I  tillegg  til  mer  volum  har  de  også  utviklet  nye  produkter  med  økt  tilrettelegging  og  høyere  pris.  Hoveddelen  av  produksjonen  er  likevel  som  enkel  tilrettelegging  og  til  rimelig  pris.  Arbeidet  fortsetter  framover  og  de  ser  nå  også  muligheter  for  å  gjøre  mer  på  bruken  av  hjortekjøttet  i  sine  produkter  men  også  som  foredling  og  salg  av  hjortekjøtt.  Åkrafjorden  jakt  var  aktive  i  prosjektets  første  del.  

  6  

 Hervik  farm  har  økt  omsetning  og  utviklet  nye  produkter  på  tilrettelagt  hjortejakt.  For  det  meste  på  egen  grunn,  men  også  i  samarbeid  med  andre  og  kan  kalles  jaktentreprenør.  Hervik  farm  ønsket  økt  tilrettelegging  og  kunnskap  om  jaktlig  produksjon  og  har  utviklet  produktene  sine  ganske  mye.  Har  solgt  fullt  de  siste  årene,  ønsker  nå  å  høste  erfaring  før  en  evt  videreutvikler  mer.  Hervik  farm  har  også  vært  aktive  på  foredling  av  viltkjøtt  og  vært  med  på  regionale  salgskanaler  for  tilgjengeliggjøring  av  hjortekjøtt  i  butikk.  Reiselivsproduktet  hjortejakt  ligger  så  langt  innen  for  enkel  tilrettelegging  og  de  selger  produkter  til  en  stor  kundemasse  til  en  rimelig  pris.  Hervik  farm  har  vært  aktive  med  i  prosjektet  hele  tiden.    Samipath  har  hatt  ønske  om  å  utvikle  mer  produksjonen  de  har  startet  opp  på  elgjakt.  Samipath  samarbeider  med  Finnmarkseiendommen  om  tilgang  til  areal  for  elgjakt.  De  lager  reiselivsprodukter  basert  på  den  tilgangen  de  til  en  hver  tid  rår  over.  Tilgangen  styres  over  loddtrekningsmodellen  og  terrengene  Samipath  blir  tilbudt  varierer  mellom  år.  Bedriften  har  hatt  prøvejakter  med  utenlandske  jaktgjester  og  med  gode  tilbakemeldinger,  og  har  hatt  ordinære  salg  også.  Stor  elg  er  attraktiv.  Også  det  å  kunne  være  med  på  jakt  i  til  dels  svært  øde  villmarksområder.  Tilrettlegging  med  inntransport,  guiding  og  etablering  av  overnatting  er  nødvendig  og  er  det  som  er  produksjonen.  Samipath  har  ikke  hatt  økning  i  omsetning  og  volum.  Det  har  vært  utfordrende  med  å  finne  kanaler  for  salg  av  produktene  som  har  vært  hensiktsmessige.  Det  er  også  en  utfordring  med  manglende  forutsigbarhet.  Kvoter,  hvilke  terreng  etc.  Samipath  var  en  aktiv  del  av  prosjektet  i  to  år.    Breheimen  safaries  har  hatt  ønske  om  å  utvikle  mer  produksjon  på  villrein,  og  å  utvide  produksjonen  også  til  hjort.  De  har  etablert  ganske  stor  omsetning  på  villrein  og  har  hatt  mange  gjester  over  flere  år  og  høstet  mye  erfaringer  .  Høy  tilrettelegging  og  solgt  produkter  med  høy  stykkpris.  Innrettet  på  trofebærende  villrein.  I  prosjektperioden  har  de  hatt  økning  i  omsetning.  De  valgte  å  ha  et  nullår  i  2013  for  å  konsolidere  situasjonen,  men  har  hatt  drift  igjen  i  2014.  Breheimen  safaries  har  solgt  produkter  via  kjente  personer  i  aktuelle  jegermiljøer  og  hatt  god  respons  på  det.  Visningsjakter  og  gjensalg.  Breheimen  safaries  har  samarbeid  med  andre  grunneiere  og  bruker  egen  grunn  for  jaktproduksjonen,  og  er  jaktentreprenører.  Breheimen  safaries  var  aktive  med  i  hele  prosjektperioden.    Firma  Albert  Collett  hadde  ønske  om  å  utvikle  jaktlig  produksjon  i  skuldersesongene  på  eksisterende  produksjon.  De  har  etablert  betydelig  omsetning  på  elgjaktprodukter.  Varierende  men  også  me  høy  tilrettelegging.  Utvikling  av  jaktprodukter  med  enkel  tilrettelegging  på  andre  arter,  sel,  bever,  trost,  var  interessant  å  se  på  for  å  øke  belegg  på  husvære  utenom  hovudproduktene.  Det  er  gjennomført  testjakter  på  trost  for  utenlandske  gjester  der  man  har  høstet  erfaring.  Produktet  har  vist  seg  avhengig  av  klimatiske  forhold  som  må  hensynstas  i  tilretteleggingen.  For  bever  og  sel,  og  kanskje  noe  rådyr  også,  har  det  blir  jobbet  med  utviklingen  men  noe  arbeid  gjenstår  fram  til  realisering.  Firma  Albert  Collet  har  vært  aktive  med  i  prosjektet  hele  tiden.    Sylli  hadde  ønske  om  å  utvikle  elgjakta  på  egen  grunn  gjennom  økt  tilrettelegging.  Sylli  har  jobba  mye  med  profilering,  markedsføring  og  salg,  i  tillegg  til  selve  grunnproduksjonen.  De  gjorde  mye  ut  av  å  lage  tilrettelagte  produkter  på  elgjakt  for  jenter.  Utvikla  reklamesnutter  med  filmteam,  foldere,  brosjyrer  og  fikk  oppmerksomhet  

  7  

på  den  spesielle  vinklinga.  Sylli  sitt  arbeid  med  salg  og  markedsføring  skiller  seg  positivt  ut  ifht  det  man  finner  av  eksponering  av  jaktprodukter  tradisjonelt,  og  er  til  inspirasjon  og  etterfølgelse.  De  har  naturigvis  i  prosessen  høsta  mye  erfaring  om  temaet.  I  siste  del  av  prosjektperioden  gjennomførte  eierne  stor  omlegging.  De  flytta  fra  gården  og  etablerte  seg  på  ny,  og  står  i  en  ny  situasjon  framover  enn  det  de  begynte  med  i  prosjektet.  Endringen  i  livsfase  endret  nok  på  fokus  slik  at  utviklingsarbeidet  på  jaktturisme  var  noe  nedtona  i  2014.  Vi  antar  at  Sylli  har  hatt  økt  omsetning,  men  det  har  ikke  lykkes  oss  å  få  det  avklart.  Sylli  har  vært  aktive  i  prosjektet  hele  perioden.      

Prosjektaktivitetene  

Nettverk  og  samlinger  Prosjektet  hadde  som  en  av  hovedmålene  at  ein  skulle  la  bedriftene  finne  fellesskap  gjennom  å  få  innsikt  i  og  inspirasjon  av  å  lære  av  hverandre  sine  erfaringer.  I  utvelgelsen  av  deltagerbedriftene  ble  variasjon  i  både  arter  og  geografi  valgt  bevisst.      Nettverksdelen  av  prosjektet  ble  gjennomført  med  å  legge  til  rette  for  samlinger  for  bedriftene.  Totalt  er  det  blitt  gjennomført  6  samlinger  i  prosjektet.  Med  å  komme  sammen  og  lære  hverandre  å  kjenne  ville  en  også  kunne  forvente  at  bedriftene  fant  fellesskap  og  kunne  initiere  samarbeid  seg  i  mellom  som  ikke  var  styrt  eller  organisert  av  prosjektet  som  sådan.  Verdien  av  dette  kan  være  stor  for  bedriftene.  Vi  ser  i  sluttrapporteringa  at  dette  til  dels  fungerer.  Bedriftene  melder  tilbake  at  de  samarbeider,  samhandler,  eller  i  alle  fall  har  kontakt  med  hverandre  som  følge  av  at  man  har  vært  sammen  i  nettverk.    Vi  ser  også  tendenser  til  mer  type  formelt  samarbeid  med  utveksling  av  kunder,  samarbeid  om  jaktguider  og  lignende.  Samarbeid  modnes  over  tid.  Verdien  av  samarbeid  og  fellestiltak  har  vært  gjenngående  tema  på  samlinger.  Samarbeid  om  salg,  markedstiltak,  kunder,  profilering  med  mer.  Enkeltbedriftene  er  ofte  selv  små  i  portefølje,  sammen  kan  man  gjøre  mer  fordi  man  har  mer  volum.    Prosjektet  hadde  slike  samlinger:    Sveige  januar  2012.  Første  samling.  4  dager  med  samvære  og  fagforedrag  ulike  tema  om  jaktturismen  i  Sverige.  To  dager  drivjakt  på  klovvilt    hos  to  eiendommer  i  Øst-­‐Gøtaland  og  samarbeider  med  felles  tilrettelegging  og  som  sammen  har  leier  inn  yrkesjeger  som  driver  jaktvirksomheten  der.  Bedriftsbesøk  hos  Lars  Scheppler  som  har  bygd  opp  stor  virksomhet  på  jakt  og  hundetrening  med  over  tusen  hunder  inne  på  anlegget  pr  år.  I  all  hovedsak  for  å  trene  på  villsvin.  I  tillegg  var  med  oss  sjefen  for  Svenske  Yrkesjegerforbundet  som  informerte  om  jaktnæringa  i  Sverige  og  hvordan  de  organiserte  dette  der.  Fokus  på  jakt  som  næring,  gjennomføring  og  drift,  kunder,  økonomi,  viltstell  med  mer.  Av  bedriftene  deltok  alle    Sætre  Bruk  mai  2012.  Andre  samling.  2  dager  hos  Erich  og  Linda  Mathiesen.  Foredrag  og  synfaringer  på  deres  anlegg  med  spesielt  fokus  på  andejakt  og  tilrettelegging.  Foredrag  av  Eplegården  som  overført  handler  om  næring  basert  på  gårdsproduksjon  og  erfaringer  derfra  i  markedsføring  og  salg.  Inpirerende  og  engasjerende.  I  tillegg  var  Frank  Robert  Lund,  Diana  Jaktreiser  og  Geir  Kjellmann,  Kokstad  herrgård,  Sverige  invitert  og  hadde  faglige  innlegg.  Tema  for  samlinga  var  også  lov  om  pakkereiser.  Vi  hadde  også  repr  fra  

  8  

reisegarantifondet  til  å  informere.  Av  bedriftene  deltok  alle  med  unntak  av  Breheimen  Safaries,  Finnskogen  jakt  og  Åkrafjorden  jakt.  Samipath  –  John  Nystad,  var  ny  bedrift  som  deltok  for  første  gang.    Gardermoen  mai  2013.  Tredje  samling.  Endagssamling  med  inviterte  gjester  fra  Diana  Jaktrejser,  Danmark.  Daglig  leder,  styreleder  og  grunder,  samt  norsk  representant  møtte.  Tre  av  bedriftene  presenterte  sine  produkter  og  europas  største  jaktreiseselskap  vurderte  prospektene  og  kom  med  konstrukive  tilbakemeldinger  på  produktutviklinga.  I  tillegg  hadde  Diana  ved  Krossteig  foredrag  om  Diana  jaktrejser,  jaktreisermarkedet  og  produktene.  Hva  som  kreves  på  produktsiden  og  hva  som  etterspørres.    Av  bedriftene  møtte  omtrent  halvparten.    Verdalsbruket  november  2013.  Fjerde  samling.  Tre  dagers  samling  med  innlagt  kurs  i  jaktguiding  og  jaktledelse.  Praktisk  retta  kurs  med  gjennomføring  av  elgjakt  som  del  av  utdanningen.    Gruppearbeid  og  fokus  på  tilrettelegging.  Erfaringsutveksling.  Verdalsbruket  var  vertskap.  Verdien  av  å  kunne  reise  til  hverandre,  se  og  høre,  var  vektlagt  tidlig  og  samlinga  på  denne  bedrifta  var  del  av  å  dekke  dette  ønsket.  Av  bedriftene  møtte  omtrent  halvparten.    Skotland  januar  2014.    Femte  samling.  Tre  eller  firedagers  samling  etter  ønske.  Bedriftene  fikk  oppleve  hjortejakten  i  høylandet  i  Skotland  på  besøk  hos  en  av  de  eiendommene  som  har  høyest  sysselsetting  og  virksomhet  på  jaktturisme.  Det  var  vanskelig  å  få  tilrettelagt  der  med  faglige  foredrag.  Vi  måtte  derfor  bruke  tida  vi  var  sammen  med  guidene  og  tilretteleggerne  med  å  spørre  og  grave  for  å  få  ut  deres  kunnskaper.  Tilrettelegger  for  oss  var  Peter  Swales.  Han  har  drevet  med  salg  for  ulike  jaktprodusenter  i  en  mannsalder.  Swales  var  med  oss  på  kveldstid  og  praten  gikk  livlig  omkring  peisen.  Tema  var  salg,  hvordan  oppnå  volum  når  hver  produsent  er  liten.  Hvem  er  kunden  og  hvordan  få  tak  i  disse.  Hva  kreves  for  å  selge  etc.  Swales  er  selger  og  tilrettelegger  mellom  kunder  og  produsenter.  Vi  opplevde  verdien  av  å  kunne  benytte  nettopp  slike.  Vi  trenger  kanskje  slik  funksjon  hjemme  også?  Av  bedriftene  deltok  alle  aktive  med  unntak  av  Firma  Albert  Collett,  Noss  gard,  Samipath  og  Sætre  Bruk  as.      Sjette  og  siste  samling  var  juni  2014.  Som  avslutningsamling  valgte  vi  å  samlokalisere  dette  med  fagsamling  for  utmarksnæring  i  regi  av  Skogbrukets  Kursinstitutt.  Bedriftene  ble  invitert  til  å  delta  på  samlingen  gratis.  Samlinga  var  på  Honne  og  invitasjonene  var  vid  blant  grunneigere  og  organsiasjoner.  Totalt  møtte  det  ca  15  hvorav  6  var  fra  prosjektet.    Nettverksarbeidet  har  fått  godt  skussmål  i  sluttrapporteringa.  Nettverk  fungerer  best  når  alle  deltar  på  alle  aktivitetene.  Prosjektet  erfarte  at  det  var  ulik  deltagelse  fra  de  ulike  bedriftene.  Noen  var  med  på  alt,  mens  andre  var  med  på  noen  få.  Innstillinga  til  å  delta  varierte  noe  og  prosjektet  opplevde  ikke  at  forståelsen  av  ansvaret  for  å  bidra  til  nettverket  var  like  stor  som  det  å  bli  tilført  fra  nettverket.  Vi  mener  dette  burde  vært  viet  større  oppmerksomhet  og  informert  bedre  om  i  oppstarten  av  prosjektet.  Samtidig  må  man  ha  respekt  for  hver  bedrift  sine  utfordringer  og  prioriteringer  i  hverdagen.  Det  er  i  alle  fall  ingen  tvil  om  at  nettverksdelen  blir  sårbar  i  slike  små  nettverksprosjekt  dersom  en  ikke  oppnår  stor  deltagelse  på  samlingene.      

  9  

Som  erfaring  å  ta  med  seg  videre,  tenker  jeg  at  prosjektet  kanskje  med  fordel  kunne  ha  arrangert  åpne  samlinger  ,der  eksterne  deltagere  betalte  for  deltagelse,  for  å  få  bedre  oppmøte  og  mer  efaringsutveksling.  De  bedriftene  som  fant  sin  plass  i  prosjektet  var  de  som  ville  utvikle  nye  produkter.  De  som  har  erfaring  men  ikke  hadde  utviklingsfokus  deltok  ikke.  En  åpen  nettverksdel  ville  kunne  føre  flere  bedrifter  inn  og  man  kunne  fått  mer  utav  det  å  samle  bedrifter  uavhengig  av  utviklingsønske.    Bedriftene  har  også  vært  opptatt  ved  prosjektavslutninga  –  hva  nå?  Erfaringene  fra  prosjektet  viser  at  det  er  behov  for  at  det  finnes  en  møteplass  og  –areana  for  de  som  driver  med  jakt  som  reiselivsprodukjon.  Tematikken  er  litt  spesiell  og  skiller  seg  fra  mainstream  reiselivsproduksjon  med  sine  særegenheter.  Man  ønsker  og  trenger  nettverk  også  framover.  For  alle  som  driver.  Uavhengig  av  utviklingsønske.  Det  er  å  håpe,  og  jobbe  for,  at  en  av  de  sentrale  grunneierorganisasjonene  tar  ansvar  og  drive  virksomhet  og  legge  til  rette  for  fortsatt  nettverksarbeid.  Vi  tenker  at  Skogkurs  peker  seg  ut  som  aktuell.  De  har  kompetansefokus  og  –  virksomhet  og  de  har  særlig  kompetanse  i  sin  stab  på  utmarksnæring  og  –forvaltning.  De  er  også  en  samlende  organisasjon  på  grunneiersiden.  Og  de  ønsker  å  ha  rollen.  Så  får  vi  håpe  de  finner  muligheter  til  å  prioritere  dette,  og  at  det  også  kan  tilføres  midler  til  å  fylle  slik  funksjon.    

Bedriftsretta  oppfølging  og  fagbistand  Prosjektet  har  også  bidratt  med  bedriftsrettet  arbeid.  Gjennom  kontakt  og  oppfølging  av  bedriftene  for  å  hjelpe  med  utviklingsarbeidet  dersom  de  hadde  behov  for  det.      Variasjon  er  å  melde  på  dette  punktet.  Noen  av  bedriftene  slik  som  Sylli,  Sætre  og  Hervik  farm  har  hatt  stort  omfang  av  utviklingsarbeid.  Deltatt  i  flere  bedriftsnettverk  og  prosjekteter  lokalt/regionalt  og  hatt  investerings  og  utviklingsstøtte  hos  Innovasjon  Norge(IN).    Andre  slik  som  Verdalsbruket  og  Firma  Albert  Collett  har  hatt  et  betydelig  utvilklingsarbeid  men  mer  i  egen  regi  og  uten  å  søke  IN  om  midler.  Noen  av  bedriftene  har  hatt  behov  for  salg  og  markedsføringstiltak,  mens  andre  har  hatt  utfordringer  på  viltbestandenes  forekomst  og  mer  grunnleggede  kritiske  faktorer  for  potensialet  for  næringsdrifta.        Prosjektet  har  prøvd  å  bidra  etter  det  vi  har  hatt  evne  til.  Det  vi  ikke  har  hatt  av  kunnskap  selv,  har  vi  prøvd  å  koble  andre  fagmiljøer  eller  ressurspersoner  inn  på.    Noen  av  bedriftene  har  hatt  et  kortvarig  behov,  mens  andre  bedrifter  har  vært  aktive  og  hatt  stort  behov  hele  veien.  Fra  prosjektet  sin  side  har  vi  klart  å  dekke  opp  og  å  styre  dette  slik  at  bedriftene  har  fått  hjelp  uten  at  vi  på  noen  måte  har  klart  å  gjennomføre  dette  slik  at  alle  bedriftene  har  fått  samme  oppfølging.  Vi  har  dekka  opp  etter  behov,  og  ikke  opplevd  begrensning  på  annen  måte  enn  i  etterspørsel  fra  bedriftene  sin  side.  Heldigvis.  Fordi  slike  ulikheter  ofte  utfordrer,  og  man  risikerer  at  noen  få  får  mye  bistand,  og  når  andre  kommer  til,  er  timene  brukt  opp.    Bedriftene  kan  rangeres  slik  innbyrdes  i  forhold  til  oppfølgingsbehovet  og  prosjektet  tidsbruk:    Sætre  bruk,  Hervik  farm,  Hovland  gard,  Sylli  gård,  Breheimen  safaries,  Verdalsbruket,  Samipath,  Firma  Albert  Collett,  Åkrafjorden  jakt,  Jomafjellet  hytteutleie,  Finnskogen  jakt,  Noss  gard.    

  10  

 Prosjektet  opplevde  tidlig  den  store  variasjonen  i  etterspørsel  og  vi  måtte  ta  noen  interne  runder  på  hvordan  vi  skulle  gjennomføre  dette.  Vi  erfarte  tidlig  at  det  ikke  var  noen  hensikt  i  å  prøve  å  påtvinge  oppfølgingsmøter  eller  samtaler.  Bedriftene  sin  hverdag  var  svært  hektisk  og  utvikling  av  jaktnæring  var  noe  bedriftene  prøvde  å  tilpasse  til  annen  drift.  Noen  prioriterte  arbeidet  med  utvikling  om  våren,  andre  om  høsten  og  noen  sommers  elle  vinterstid.  Alt  etter  hva  og  når  de  hadde  av  ledig  tid.      Rådgivingsteneste  i  utmarksnæring  er  mangelvare  i  tiltaksapparatet.  Det  krever  særlig  fagkompetanse.  Det  vil  være  ønskelig  at  man  finner  aktørene  å  peke  på,  og  at  disse  kan  gjøres  tilgjengelig  for  å  bidra  med  faglige  innspill  til  nye  bedrifter  som  ønsker  utvikling  på  området.    

Erfaringsdokumentasjon  og  overføring  til  nye  bedrifter  i  ettertid  En  viktig  del  av  prosjektet  har  også  vært  å  samle  kunnskapen  de  som  driver  har,  slik  at  denne  erfaringen  kan  bli  andre  til  del.  Det  gjelder  også  den  kunnskapen  vi  har  fått  sammen  med  å  få  ta  del  i  det  som  skjer  i  verden  for  øvrig  på  jaktturisme.  Jaktturisme  er  stor  næring  som  til  dels  utgjør  en  stor  del  av  brutto  nasjonalprodukt  i  enkelte  nasjoner.  Og  vil  skal  egentlig  ikke  lenger  enn  til  sverige  for  å  se  hva  sysselsetting  jakta  der  utgjør.  Hva  gjør  at  vi  i  Norge  ikke  har  kommet  dit?      En  tydelig  tilbakemelding  vi  gjennom  prosjektet  har  fått,  er  at  norsk  jaktturisme  mangler  produsenter  med  volumproduksjon  for  å  være  attraktiv  i  internasjonal  sammenheng.  Det  er  de  store  produsentene  som  utgjør  lokomotivet  i  jaktturismen  internasjonalt,  og  det  er  her  jaktturismen  i  Norge  kanskje  først  og  fremst  kommer  til  kort.  Aktørene  er  små.  Ofte  baserer  man  hele  produksjonen  på  egne  ressurser.  I  andre  land  ser  man  store  aktører  som  driver  jaktproduksjonen  på  mange  ulike  områder,  eller  at  man  samarbeider  mange  små  om  å  selge  og  markedsføre  i  fellesskap.      Her  har  vi  en  vei  å  gå  for  å  komme  i  kapp.  Og  vi  tror  at  vi  trenger  det.  Besøket  vi  hadde  fra  Diana  Jaktrejser  var  tydelig  i  budskapet.  Også  Peter  Swales  i  Skottland.  De  suksessrike  bedriftene  har  volum.  Vi  ser  også  jaktentreprenører  hos  oss.  Som  også  har  volum.  Men  de  er  like  fullt  små  i  internasjonal  sammenheng.  Løsningen  for  oss  på  kort  sikt  må  være  å  samarbeide  i  salg  og  markedsføring  mange  produsenter  som  gjør  at  vi  i  felleskap  kan  utgjøre  en  jaktreisedestinasjon  som  har  volum,  dersom  vi  ønsker  å  kapre  andeler  av  internasjonalt  marked.  Vi  har  kvalitet,  vi  har  vertskap,  vi  har  natur  og  kultur.  Men  vi  mangler  volum  for  å  kunne  være  store  og  sterke  destinasjoner.  Prosjektet  ser  denne  delen  som  viktig  å  holde  fokus  på  i  arbeidet  videre  med  å  realisere  mer  jaktlig  produksjon  i  Norge.    Prosjektet  diskutterte  på  samlinger  i  arbeidet  ulike  modeller  for  å  få  fram  erfaringene  de  ulike  bedriftene  besitter.  Innledningsvis  prøvde  vi  å  gi  oppgaver  til  bedriftene  ved  at  hver  av  dem  gjennom  å  utarbeide  et  erfaringsnotat  for  et  gitt  problemstilling  kunne  bidra.  Prosjektleder  valgte  problemstilling  og  fant  bedriftene  som  kunne  belyse  dette  utfra  hva  vi  visste  bedriftene  hadde  kunnskaper  om.  Arbeidet  stoppa  fort  opp.  Vi  erfarte  at  det  var  vanskelig  for  noen  å  uttrykke  seg  skriftlig,  og  å  øse  av  egne  erfaringer  på  slik  måte.  Og  at  det  derfor  opplevdes  skremmende  å  bli  utfordra  på  det,  og  ikke  minst  opplevdes  det  voldsomt  ressurskrevende  å  få  gjennomført.  

  11  

 Prosjektet  fant  at  dette  kunne  løses  på  annen  måte.  Vi  valgte  til  slutt  å  gå  for  en  løsning  der  vi  sammen  med  Skogbrukets  kursinstitutt  viser  til  kursheftene  de  har  utarbeidet  som  omhandler  virksomhetsområdet  for  kunnskap  og  erfaringer  og  som  basiskunnskapsgrunnlag  for  bedrifter  som  vil  etablere  jaktturisme.  Kursene  er:    

• Vertskapsrollen  • Jaktsalg  • Jaktledelse  • Jaktguiding  

 Vi  mener  den  faglige  litteraturen  som  ligger  i  disse  kursheftene/kursopplegga  dekker  fagområdet  på  en  god  måte,  og  kan  brukes  som  et  anbefalt  minimum  av  faglig  innsikt  for  bedrifter  som  er  en  del  av  norsk  jaktturisme.    I  tillegg  har  vi  i  avslutningsarbeidet  og  avslutningsintervjua  med  deltagerbedriftene  spurt  om  hvilke  bedrifter  som  kan  være  interessert  i  tilby  sine  erfaringer  til  andre  bedrifter  for  ettertiden.  Deltagerbedriftene  har  vært  unisone  i  tilbakemeldingene  og  positive  til  å  bli  kontaktet  for  slik  kunnskapsoverføring.  Det  er  naturligvis  en  forutsetning  at  bedriftene  har  mulighet  til  å  sette  grensene  for  denne  delen  selv,  og  at  de  ikke  er  bundet  opp  i  en  formell  forpliktelse  i  dette.    Prosjektet  har  arbeidet  med  å  tilgjengeliggjøre  erfaringer  fra  dette  prosjektet  for  etterbruk.  Samt  å  legge  til  rette  for  at  det  kan  samles  kunnskap  om  fagområdet  på  en  nettside.  Prosjektet  har  gjort  avtale  med  Skogbrukets  Kursinstitutt  om  at  domenet  verdifulljakt.no  skal  driftes  av  dem  framover  slik  at  nettsidene  ikke  forsvinner  med  prosjektavslutningen.  De  er  også  interessert  i  å  lage  egne  nettsider  der  bedriftene  kan  finne  oppdatert  og  tidsaktuelt  fagstoff  om  jaktturisme  og  jakt  som  næring.  Informasjon  blir  å  finne  på  www.skogkurs.no  som  oppretter  egne  nettsider  for  jaktturisme.    

Profilering  og  internett    Det  var  ein  viktig  del  av  prosjektet  at  ein  gjennom  aktiv  bruk  av  nettsider  og  profileringsarbeid  skulle  få  fram  jaktturisme  som  reiselivsprodukt  og  grunnlag  for  næring.    Prosjektet  skulle  bidra  utover  det  som  ble  lagt  ned  i  deltagerbedriftene  og  prosjektet  skulle  brukes  som  spydspiss  for  å  øke  fokuset  på  fagområdet.  Dette  var  viktig  del  i  å  få  spredning  og  økt  sansynlighet  for  at  en  større  del  av  potensialet  jaktturisme  som  næring  skulle  materialiseres.      Prosjektet  brukte  mye  ressurser  i  første  delen  av  prosjektperioden  for  å  etablere  nettsider  og  drifte  nettsider  som  slikt  redskap  for  å  nå  ut.  Ferda,  fellessatsinga  til  grunneierorganisasjonene  i  Sogn  og  Fjordane  på  utmarksnæring,  blei  hyra  inn  i  prosjektet  for  å  drifte  denne  delen  i  tillegg  til  andre  administrative  og  faglige  funksjoner  i  prosjektet.  Ferda  Per  Martin  Fossmark  var  daglig  leder.      

  12  

Ferda  blei  lagt  ned  årsskiftet  2012/2013  som  følge  av  endringer  i  rammevilkåra.  Daglig  leder  gikk  over  i  nytt  arbeid  og  avtalen  om  tjenesteyting  til  Verdifull  Jakt  opphørte.  Prosjektet  søkte  andre  samarbeidsparter  og  gjorde  avtale  med  Skogbrukets  Kursinstitutt  ved  Dagh  Bakka  om  å  overta  etter  Ferda.      Det  kom  etter  litt  prøving  og  feiling  klart  fram  behovet  for  omlegging  av  den  nettbaserte  plattformen  som  var  bygt  opp.  Skogkurs  opplevde  store  begrensninger  i  arbeidet  med  publisering  på  verktøyet  som  var  etablert  og  anbefalte  nedlegging  og  nyetablering  til  nye  nettsider.      Prosjektet  vurderte  nytteverdien  av  dette  til  å  være  for  lav  i  forhold  til  hva  en  vurderte  å  oppnå.  Konsekvensen  var  nedtoning  av  nettarbeid  og  publisering  for  siste  delen  av  prosjektperioden.  Nettsidene  vil  fortsatt  være  aktive  på  www.verdifulljakt.no,  men  innholdet  vil  bli  forsøkt  styrt  mot  www.skogkurs.no  slik  at  evt  nye  bedrifter  som  søker  informasjon  kan  styres  dit  for  oppfølging.    Skogbrukets  Kursinstitutt  er  etter  hva  vi  kjenner  til  de  eneste  som  har  utmarksnæring  på  nasjonalt  og  overordna  nivå  som  del  av  sin  portefølje  som  det  er  pr  november  2014.      Prosjektet  har  også  brukt  andre  kanaler  for  markedsføring  av  norsk  jaktturisme.  Aviser  og  media  ellers  har  hatt  sine  oppslag  om  prosjektet  og  fagområdet.  Vi  har  registrert  eit  ti  talls  artikler  i  aviser  og  fagtidsskrifter  innan  jakt  og  utmarksforvaltning.  Nasjonen,  Skog,  Bondebladet,  Jakt  og  Fiske,  bladet  Jakt  for  å  nevne  noen.      I  tillegg  har  prosjektet  og  fagområdet  blitt  markedsført  ved  at  prosjektet  har  gjennomført  faglige  foredrag  i  ulike  sammenhenger.  Vi  har  vært  på  Skogforum  på  Honne  i  2011,  vi  hadde  foredrag  som  del  av  hjortevilt  og  næring  i  Bergen  i  2012,  og  i  2014  hadde  vi  innlegg  på  samling  for  utmarksnæring  på  Honne  og  i  Stavanger  i  juni  og  på  Hjort  2014  sist  i  august.    Arbeidet  med  profilering  av  prosjektet  og  norsk  jaktturisme  har  utgjort  en  litt  mindre  del  av  prosjektet  enn  forutsatt  ,  pga  at  grunnlagsarbeidet  til  Ferda  på  nettsider  vanskelig  kunne  drives  videre  slik  det  var  tilrettelagt.    

Administrasjon  og  prosjektdrift  I  forarbeidet  til  Verdifull  Jakt  var  det  forutsatt  at  prosjekteier  skulle  være  Norges  Skogeierforbund  og  Norges  Bondelag,  og  at  organisasjonene  skulle  leie  inn  prosjektledelse  i  Arve  Aarhus  og  hans  selskap  Eventus  as.  Etter  hvert  som  dialogen  mot  finansiørene  avklarte  at  dette  ikke  kunne  være  organiseringsmodellen,  ble  det  lett  etter  ulike  alternativ.    Innovasjon  Norge  kunne  bare  støtte  prosjektet  dersom  det  kom  inn  under  ordningen  med  såkallt  bagatellmessig  støtte,  og  tiltenkte  organisasjoner  kunne  av  ulike  grunner  ikke  søke  penger  til  prosjektet  som  dette  var  lagt    opp  til.      Det  ble  forsøkt  å  få  organiseringa  til  via  Ferda  og  Sogn  og  Fjordane  Skogeigarlag,  men  det  samme  regelverket  var  til  hinder  for  dette  forslaget  også.  Det  endte  til  slutt  ut  med  at  Eventus  as,  som  var  tiltenkt  prosjektlederrollen,  også  var  det  eneste  alternativet  til  å  være  prosjekteier.  Det  ble  laga  ei  organisering  for  gjennomføringa  av  prosjektet  der  Norges  Bondelag  og  Norges  Skogeierforbund  var  styringsgruppe,  og  der  Ferda  kunne  

  13  

være  tjenesteleverandør  til  gjennomføringa  både  faglig  og  adminstrativt.  Eventus  as  valgte  å  ta  på  seg  rollen  som  prosjekteier.    Det  viste  seg  raskt  at  organiseringa  hadde  svakheter  for  gjennomføring.  Et  lite  selskap,  som  Eventus  as  er,  kom  til  kort  i  kravene  til  gjennomføringsevne  og  egenfinansiering  av  prosjektmidlene.  Det  var  vanskelig  og  unntaksregel  å  få  ut  forskudd  på  prosjektmidler.  Eventus  as  måtte  altså  i  utgangspunktet  holde  penger  i  gjennomføringa  for  at  prosjektet  skulle  gjennomføres.  Utfordringen  var  stor,  men  fant  sin  løsning  gjennom  utbetaling  av  forskudd    for  første  driftsår  fra  både  IN  og  Skogtiltaksfondet  som  også  er  medfinansiør  til  prosjektet.    Selv  om  det  har  vist  seg  å  få  til  slike  løsninger  også  lenger  fram  i  prosjektperioden  må  vi  bare  melde  at  det  var  vært  en  utfordring  vi  ikke  tok  tilstrekkelig  høyde  for  i  prosjektutarbeidelsen.  Bare  det  at  et  lite  selskap  må  forskuttere  penger  er  krevende  når  det  som  blir  gjennomført  i  prosjektet  for  prosjekteieren  er  ren  arbeidsutførelse  og  ikke  investering  i  egen  virksomhet.    For  Eventus  as  har  mangel  på  finansiering  vært  krevende.  Samarbeidet  med  Skogbrukets  kursinstitutt  kan  vi  være  helt  klar  på  har  redda  gjennomføringsevnen.    Der  kunne  vi  få  til  en  avtale  som  gjorde  at  arbeidet  de  bidrog  med  kunne  utbetales  ved  prosjektavslutninga.  Skogkurs  har  på  slik  også  vært  medfinansiør  til  gjennomføringa  av  Verdifull  Jakt,  om  enn  av  midlertidig  varighet  som  bank  og  likviditetsreserve.    Endringen  i  eierform  som  før  nevnt,  og  endringene  i  innhold  dette  medførte,  ble  heller  ikke  tatt  høyde  for  i  prosjektplanlegginga.  Ettertida  viser  at  administrativt  arbeid  ble  en  større  del  enn  forutsatt.  Grunnen  til  dette  er  at  det  forutsatte  var  basert  på  andre  vilkår  enn  hva  det  ble.      Prosjekteier  ser  at  litt  flaks  og  litt  nøden  har  vært  med  på  å  sikre  gjennomføringa  i  prosjektet.  Det  var  flaks  at  Ferda  ble  nedlagt  og  Skogkurs  kom  opp.  Det  var  nøden  som  gjorde  til  at  prosjektet  måtte  leite  etter  alternativa.  Vi  er  fornøyd  med  å  ha  klart  å  gjennomføre  innholdet  i  prosjektet  slik  det  var  forutsatt  og  at  vi  har  klart  å  løse  flokene  på  det  administrative  uten  at  dette  har  gått  utover  deltagerbedriftene  i  vesentlig  grad.      Vi  ser  at  endringene  og  utfordringene  som  ble  avklart  i  søknadsprosessen  for  finansiering  av  prosjektet  burde  vært  bedre  belyst  og  klarlagt  før  man  startet  prosjektet.  Det  er  å  håpe  at  man  kan  lære  av  dette  og  unngå  slike  problemer  for  ettertiden.    I  tillegg  til  omlegging  i  prosjektorganiseringa,  må  også  kommenteres  at  de  opprinnelig  tenkte  eierorganisasjonene  har  vært  i  endring.  Særlig  gjelder  dette  Norges  Skogeierforbund  som  ved  oppstarten  og  i  forkant  var  aktive  for  å  få  prosjektet  etablert.  Skogeierforbundet  har  lang  ferdstid  med  prosjektarbeid  på  utmarkssiden  og  har  bidratt  mye  i  lignende  prosjekt  tidligere.  Det  var  også  tanken  for  Verdifull  Jakt.  Men  Skogeierforbundet  har  også  hatt  utfordringer  på  mannskap  og  omlegging  på  hva  som  skal  ha  prioritet.  Prosjektet  har  derfor  ikke  hatt  sterk  oppbacking  fra  styringsgruppa,  men  har  heller  ikke  hatt  behov  for  det.  Gruppa  har  etter  igangsettinga  hatt  to  møter  og  har  for  øvrig  hatt  kontakt  og  informasjonsutveksling  over  epost  og  telefon  etter  behov.      

  14  

Men  Eventus  as  er  glade  for  å  ha  klart  å  finne  nødvendige  løsninger  og  for  å  ha  klart  å  gjennomføre  Verdifull  Jakt  innenfor  de  rammer  som  ble  lagt.    

Økonomi    Prosjektet  er  gjennomført  i  tråd  med  rammene  og  innvilget  støtte  til  prosjektet.  Det  er  mindre  endringer  og  justeringer  i  underpostene  for  prioritering  av  ulike  deler  av  prosjektinnholdet  som  kommer  fram  i  vedlagte  prosjektregnskap.    Bedriftene  rapporterer  stor  egeninnsats  i  prosjektet.  Totalt  viser  opplysningene  at  det  er  lagt  ned  nesten  6000  timer  i  egeninnsats  for  prosjektdeltagelse  og  produktutvikling.  Tallene  varierer  fra  bedrift  til  bedrift.  Mest  var  nedlagt  1450  timer  og  minst  var  30  timer.  Tallene  er  baserte  på  oppfatninger  og  grove  regnestykker  for  mange  av  bedriftene.  Egneinnsaten  overstiger  lagt  det  som  er  budsjettert.  I  rapporteringa  har  vi  lagt  til  grunn  budsjetterte  tall  og  ikke  de  reelle.      I  tillegg  til  timeverk  har  bedriftene  hatt  stor  egeninnsats  i  prosjektet  med  kostander  til  reise  for  deltagelse  på  prosjektaktivitet.  Denne  er  anslått  etter  hvor  mange  som  deltok  på  samlinga  og  er  derfor  grovt  vurdert.  I  sum  er  satt  250.000,-­‐  på  denne  posten.  Summen  tilsvarer  budsjettsummen.  Det  reelle  tallet  kan  sansynliggjøres  til  å  være  høyere.    I  tillegg  har  Norges  Skogeierforbund  og  Norges  Bondelag  bidratt  med  egeninnsats  i  oppstarten  av  prosjektet  og  i  styringsgruppearbeid  underveis.  Vi  har  beregnet  denne  delen  til  å  utgjøre  250  timer.    Til  prosjektgjennomføring  er  det  videre  dokumentert  direkte  prosjektutgifter  med  kr.  875.000,-­‐  og  med  utført  arbeid  for  3  år  med  totalt  2494,5  timer  til  en  timepris  a  kr.  500,-­‐    Budsjettet  viste  at  man  totalt  forventet  å  investere  2,950,000,-­‐  over  tre  år  med  mål  om  omsetningsøkning  med  50  tusen  pr  bedrift  ,altså  1,8  mill  kr.  totalt.      Resultatet  viser  en  samla  investering  inkl  egeninnsats  på  om  lag  5  mill  kr.  og  en  registrert  omsetningsøkning  på  1,2  mill  kr.  Mer  innsats  og  mindre  ut.  Investering  i  jaktturisme  er  krevende,  men  resultatet  viser  at  bedriftene  gjennomfører  med  langsiktig  tanke.  Ting  tar  tid.  De  har  investert  for  avklastning  fram  i  tid.  Produktene  er  etablert  og  omsetningen  vil  komme  også  årene  etter  at  prosjektet  er  avslutta.        

  15  

 Prosjektbudsjett  og  regnskap:    Kostnad            Godkjent  

IN  Dok  utg   Timer/egenandel   Resultat  

Internett,  info  og  veiledningshefte   210000   147770   32500   180270  Produktutvikling  deltagere   450000   0   500000   500000  

Studietur,  nettverk,  messebesøk   600000   470237   130000   600237  

Reisekost,  diverse       250000   28976   250000   278976  

Prosjektledelse,  administrasjon  med  mer   1440000   227880   1209750   1437630  

 Sum           2950000   874863   2122250   2997113  

Inntekt               Utbetalt   Rest/egenandel   Sum  Støtte  50%  IN       1475000   891667   583333   1475000  

Deltageravgift         450000   463274       463274  

Skogtiltaksfond  og  egenandel  org.   275000   100000   175000   275000  

Egeninnsats  bedriftene       750000       750000   750000  

 Sum           2950000   1454941   1508333   2963274  

     

  16  

 

Vedlegg    Kortfatta  sluttrapporter  fra  bedriftene    Verdalsbruket,    Finnskogen  jakt,    Åkrafjorden  jakt,    Hervik  farm,    Samipat,    Hovland  gard,    Jomafjellet  jakt  og  hytteutleie,    Firma  Albert  Collett,    Breheimen  Safaries    Sætre  Bruk.