Småforskerne i Ås kan, vil og våger

2

1. PRESENTASJON Frydenhaug barnehage er en av 7 kommunale barnehager i Ås kommune. Frydenhaug barnehage har vært i drift siden 1987, men ble påbygd i 2009, renovert og utvidet fra 3 til 5 avdelinger. Barnehagen ligger ved skogkanten i et stille boområde på Kajafeltet ved UMB. Det er kort vei både til Ås sentrum og Universitetet for miljø- og biovitenskap. Adresse: Skogvn. 16, 1430 Ås E- post: frydenhaug.barnehage@as.kommune.no Hjemmeside: www.frydenhaugbarnehage.no Hovednummer: Tlf. 64962660 Styrer: Randi Johannessen tlf. 64962661 - mob. 95 93 96 47 Sekretær: Bente Larsen tlf. 64962662 Barnehagen er organisert i 5 aldershomogene grupper:

- Grana: 26 barn og 4 voksne (4 - 5år) 64 96 26 63 - Furua: 26 barn og 4 voksne (3 - 4 år) 64 96 26 64 - Eika: 16 barn og 4 voksne (2 - 3 år) 64 96 26 69 - Bjørka: 14 barn og 4 voksne (1 - 2 år) 64 96 26 68 - Ospa: 14 barn og 4 voksne ( 1 år) 64 96 26 65

Antall barn og voksne er i hele plasser/stillinger og kan derfor variere noe. Grunnbemanningen i barnehagen er 10 pedagoger og 10 assistenter, kjøkkenassistent, sekretær og styrer. I tillegg kan det være medarbeidere ansatt på ekstramidler, studenter, vikarer og utplasserte elever som har praksis hos oss. Åpningstider: Alle hverdager kl. 07.15 – 16.45. Barnehagen holder stengt: Julaften, Nyttårsaften og fra kl. 12 onsdag før påske. Barnehagen er stengt i sommerferien uke 28,29 og 30.

2. BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT 2.1 Styringsdokumenter Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven §1) Våre overordnede styringsdokumenter er Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Som kommunal barnehage må vi også følge de mål som er vedtatt i Kommuneplan og Handlingsprogram. Det er også utarbeidet et felles kvalitetsdokument for barnehager og skoler med kvalitetsbeskrivelser som barnehagen skal jobbe med.

3

Lov om barnehager av 17 juni 2005 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplanen er forskrift til lov om barnehager. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Kommuneplan / Handlingsprogram Kvalitetsdokument – barnehage og skole Kvalitetsbeskrivelser. Skole og barnehage har utarbeidet et felles kvalitetsdokument. Oppvekst og kulturetaten ønsker med det å skissere hvordan etaten vil arbeide for å utvikle helhet og best mulig kvalitet i barnehage og skole, samt å vise hvordan etaten ser for seg kvalitetsutviklingen framover. Kvalitetsdokumentet er delt i to med en del som omhandler lovlighetskvalitet og en del som inneholder innholdskvalitet. Dokumentet skal være et arbeidsredskap for de ansatte og revideres hvert år.

2.2 VISJON – felles for de kommunale barnehagene i Ås.

Småforskerne i Ås kan, vil og våger

”… et barn har hundre språk, men blir frarøvet nittini ”

Loris Malaguzzi

De kommunale barnehagene i Ås har latt seg inspirere av tenkningen om barn og unge fra det pedagogiske arbeidet som har sin opprinnelse i Reggio Emilia i Nord- Italia. Vår pedagogiske plattform ble revidert i 2010.

2.3 Pedagogisk plattform

Barn er kompetente, nysgjerrige og forskende. I samspill med andre og miljøet rundt, skaper barn ny kunnskap og egen identitet. I barnehagen møter barn voksne som ser det unike hos hvert barn. Barna får rike muligheter til å utvikle tanker, mot og kunnskap. Vi voksne er lyttende, ser og utfordrer barnets tanker og handlinger og lar oss inspirere av barnets nysgjerrighet og spørsmål. Vi tilrettelegger for at det enkelte barn blir kjent med seg selv i relasjon til omverdenen. Vi formidler verdier som er grunnleggende for demokratiet og samfunnsutviklingen.

4

Læringsmiljøet er fleksibelt og tilrettelegges slik at det utfordrer barna, gir opplevelser og rike læringsmuligheter. Det fysiske miljøets muligheter kommer tydelig fram, gir mening, skaper helhet og sammenheng og er en støtte i det pedagogiske arbeidet. Miljø og innhold struktureres slik at barn opplever medvirkning, positiv samhandling og får et rikt utvalg av førstehåndserfaringer innenfor tydelige rammer. Prosjektarbeid gir mulighet for å gå i dybden på et tema slik at barn og voksne får flere perspektiver og kan dele erfaringer og skape ny felles kunnskap. Pedagogisk dokumentasjon er utgangspunktet for felles refleksjon, nye tanker, valg, vurdering og nye planer. Dokumentasjonen brukes som et refleksjonsverktøy for oss voksne og sammen med barna.

For at barnet skal kunne oppleve visjonen om: «Kan, vil og våger» så må omgivelsene (barnehage og foresatte) legge til rette for at barnet utvikler:

- Gleden ved å leve - Kraften til å vokse - Trangen til å leke - Motet til å skape - Evnen til å lære

2.4 Barns rett til medvirkning (§3 i Lov om barnehager) Barn har rett til å uttrykke seg, og skal også oppleve innflytelse på sitt liv i barnehagen. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor

Kan, vil og våger

Gleden ved å leve

Trangen til å leke

Evnen til å lære

Motet til å skape

Kraften til å

vokse

5

3. PEDAGOGISK INNHOLD OG METODE

Verdier vi er opptatt av. Barnehagen har utarbeidet et verdigrunnlag vi synes er viktige i et arbeidsfellesskap. Vi ser på dette som viktige verdier for hele barnehagen og som vi må jobbe videre med.

RESPEKT - GOD KOMMUNIKASJON - GLEDE OG HUMOR Med respekt mener vi:

Alle skal bli sett og hørt

Vi aksepterer hverandres ulikheter

Ta opp problemer med den det gjelder

Være lojal mot avgjørelser som er tatt

Ta og gi ansvar Med god kommunikasjon mener vi:

Alle blir sett og hørt

Være en lyttende voksen

Være anerkjennede

Vise empati

Være ærlig, åpen og tydelig

Være positiv Med glede og humor mener vi:

Kunne le av seg selv og med andre

Bli møtt med et smil og et hei

Gjøre noe positivt for barn og voksne

Samarbeide om positive opplevelser

3.1 Satsingsområder for 2013 I 2013 vil vi ha ekstra fokus på:

Læringsmiljø / fysisk miljø.

Barns sosiale kompetanse og hvordan barn utvikler vennskap o Hva kan voksne gjøre for å fremme barns sosiale kompetanse og

deres evne til å utvikle vennskap.

3.2 Omsorg, oppdragelse, lek og læring Barnehagen skal gi muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser (bhg.lov §2)

6

Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Det ligger mye omsorg i å gi barn varierte utfordringer og rom for meningsfylte aktiviteter. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Oppdragelse er en prosess der voksne leder og veileder neste generasjon. Gjennom oppdragelsen overføres verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Oppdragelse må skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Oppdragelsen skal skje i tråd med barnehagens verdigrunnlag og legge grunnlaget for barns mulighet til aktiv deltagelse i et demokratisk samfunn. Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. For at barna skal få utfolde seg fritt er det viktig med tilrettelegging av tid, rom, gruppesammensetninger og lekematerialer. Vi er opptatt av at vi som voksne skal være aktive og tilstedeværende der barn leker, og gi leken støtte og inspirasjon til videre utvikling Vi vet av erfaring at skogen er et godt sted å være for barn. Det romslige og spennende lekemiljøet gjør at barn er aktive i lek og har betydning for barnas trivsel. Vi er derfor flittige brukere av barnehagens uteområde og nærmiljø. Det er viktig at barna opplever leken både som egenverdi og som grunnlag for læring og utvikling. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barns undring må derfor møtes på en slik måte at det danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Vi prøver å la barnas egne interesser og spørsmål danne grunnlag for læringsprosesser, temaer og prosjekter i barnehagen.

3.3 Fagområdene Rammeplanen inneholder 7 fagområder

- Kommunikasjon, språk og tekst - Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og kreativitet - Natur, miljø og teknikk - Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form

Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Flere områder vil som regel være representert i prosjekter, i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I løpet av året vil vi ha berørt alle de ulike fagområdene i prosjekter eller hverdagsliv.

7

3.4 Læringsmiljø / Fysisk miljø Vi ønsker et læringsmiljø som kan påvirkes og forandres, som speiler prosesser av kunnskapsutvikling og gir rom for eksperimentering.

• Vi legger vekt på at det fysiske miljø er tilrettelagt for barnas alder og at det inspirerer barna til videre utforskning.

• Vi deler hver avdeling inn i flere små aktivitetssoner basert på noen av rammeplanens fagområder og barns interesser her og nå.

• Vi legger vekt på at det fysiske miljø skal være estetisk. • Våre prosjekt skal synliggjøres i det fysiske miljø • Vi endrer miljø og materialer etter prosjekter og barnas interesser. • Utstyr og steder skal dokumenteres og gjøres tilgjengelig for barna. • Det fysiske miljø skal bygge på plan for progresjon. • Det skal være sammenheng mellom ute- og innemiljø • Det fysiske miljø skal være en arena for utvikling av sosial kompetanse

Ut fra disse punktene lager vi en prosjektplan for utvikling av læringsmiljøet og gjennomfører den i løpet av året. Planen bygger på: observasjon – iverksette – evaluere.

3.5 Prosjektarbeid Prosjektarbeid brukes i barnehagen som en arbeidsmåte. I prosjektarbeid undersøker vi et spørsmål, et tema eller en hypotese. Et prosjekt planlegges og utvikles sammen med barn der det er mulig og barns spørsmål og svar trekkes inn i prosessen. I prosjektarbeid innehar de voksne en undrende og medforskende rolle sammen med barna. Prosjektarbeidet dokumenteres underveis. Barns spørsmål og hypoteser dokumenteres for at voksne og barn skal kunne reflektere sammen og lære av dem med tanke på videre framdrift. Dette barnehageåret har vi valgt å ha et felles tema for hele barnehagen

- LYDER I SKOGEN –

Det er en fortsettelse av året før hvor vi hadde tema «Skogen» I løpet av høsten 2012 har temaet lyder i skogen gått over til å bli mer generelt om ulike lyder, og målet har endret seg noe. Felles mål for prosjektet:

- Barna blir oppmerksom på lyder rundt seg. - Opplevelser med lyder rundt oss er med på å skape sosial kompetanse og

vennskap Hver avdeling bruker de første månedene om høsten til å dokumentere hva som interesserer barna. Hver avdeling velger sitt fokusområde innenfor valgte tema.

8

Vi har et årshjul som vi følger i forbindelse med tema i prosjektarbeidet.

August September – November Desember

Utarbeide observasjonsspørsmål Utarbeide felles mål Møtes i nettverk på tvers av avdelingene

Observasjons og undersøkelses periode Hvilket forhold har barna til det innholdet i prosjektet som vi har valgt. Introdusere miljø og materialet Vi tilbyr mange ulike måter å utforske vårt valgte fokus.

Tilbakeblikk sammen med barna. Bruke bilder og dokumentasjon for å se hva barna syntes var interessant og for å se hva de har ervervet seg av kunnskap Følge opp spor som man vil fordype seg i vårterminen.

Januar Februar – April Mai – Juni

Videre fordypning i høstens arbeid Eventuelt nytt fokus velges innenfor samme tema

Fordype seg i det valgte fokus Legge fram prosjektet for foreldre på vårens foreldremøte dersom det er ønsket av foreldre.

Fom. uke 20 evaluerer vi barnehageårets prosjekt og tema sammen med barna Setter ord på det vi har gjort og vært med på sammen med barna Evaluering av årets arbeid sammen med voksne Hva har barna lært? Hvilket tema skal vi gå videre med neste barnehageår? Skal barna få en sommeroppgave?

De pedagogiske lederne utarbeider månedsbrev med et mer detaljert innhold for de ulike periodene. Månedsbrevene inneholder refleksjon av hva som er gjort og har skjedd, og noen planer framover.

9

3.6. Pedagogisk dokumentasjon. Barnehagen dokumenterer personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen ved hjelp av foto, tekst, barnas arbeider, filmsnutter på data og diktafon. Dokumentasjonen blir til pedagogisk dokumentasjon når vi reflekterer over barnas og personalets praksis og læringsutbytte. Det er viktig å legge til grunn et etisk perspektiv når vi dokumenterer barnas lek, læring og arbeid.

4. VURDERING AV BARNEHAGENS ARBEID. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling observeres og vurderes fortløpende. Det skjer på avdelingsmøter, ledermøter, personalmøter og planleggingsdager. Hvert månedsbrev starter med en vurdering av forrige periode. Vi har nettverk på tvers av avdelingene hvor vi vurderer og veileder hverandres prosjektarbeid. Hver avdeling har en statussamtale med styrer 4 ganger i året. Vi ønsker å ha mer fokus på iverksettelse av planer, vi vil derfor utarbeide et pedagogisk årshjul med datoer for iverksettelse og spesifisert ansvar.

5. SAMARBEID 5.1. Plan for overgang barnehage - skole Det finnes en egen plan for dette som gjelder for alle barnehager og skoler, både private og kommunale. Planen ble revidert og fastsatt av hovedutvalget for oppvekst og kultur i 2010. Målet er å sikre hvert enkelt barn en god overgang og skape en større helhet og sammenheng i barns oppvekstmiljø. Det er utarbeidet et overføringsskjema med informasjon til foresatte og med samtykkeerklæring. Hensikten med overføringsskjema er å sikre at informasjon overføres til beste for barnet og dets videre opplæring i nært samarbeid med foresatte. Informasjon som skal overføres om enkeltbarn skal defineres og signeres av foresatte ved bruk av overføringsskjema. Planen skal være tilgjengelig på kommunens, barnehagens og skolens hjemmesider. 5 åringene møtes i en egen klubb, ”Gigantklubben”. Dette barnehageåret er det 13 barn på Grana som er 5 år. «Gigantklubben» jobber med skoleforberedende aktiviteter som:

- Lytte leker; lytte til ulike lyder, lytte til første og siste lyd i ord, osv. - Konsentrasjonsleker - Rim; rimord, setningsrim, regler osv - Rytme; klappe stavelser, bruke klosser, leke med sammensatte ord, osv. - Oppgaver; hvor det øves på begreper - Lekeskriver, dramatiserer - Fortsettelsesbok - Bruke matematiske begreper sammen med barna

10

Vår erfaring er at det er ekstra stas for 5 åringene å være med på ”Gigantklubb” og at det bidrar til en bedre forberedt skolestart. 5- åringene har også ansvar for å invitere 1.klasse barna som gikk i barnehagen forrige år til en fest i barnehagen i september. 5.2. Plan for samarbeid mellom hjem og barnehage Mål for samarbeidet:

hjem og barnehage skal sammen gi barnet de beste forutsetningene for en harmonisk oppvekst og utvikling

foreldre og personalet skal kunne gi hverandre råd og støtte foreldre skal kunne gi tilbakemeldinger til personalet om hva de er fornøyde / ikke fornøyde med

foreldre skal få relevant informasjon fra barnehagen Tiltak:

Tilvenningsperioden: foreldrene er til stede, får informasjon om barnehagen og gir informasjon vedr. eget barn. Det må vises stor fleksibilitet fra begge parter for at denne perioden skal bli bra for barnet.

Daglig samarbeid: ved bringing og henting utveksles informasjon m.m. Personalet ønsker å være tilgjengelig for foresatte i hente- og bringesituasjonen.

Foreldresamtaler: foreldrene får tilbud om to samtaler i året. Her har vi mulighet til å utveksle gjensidig informasjon og vi kan fortelle om hvordan vi arbeider i barnehagen og hva deres barn er opptatt av. Her vil vi også prøve å avklare forventninger foresatte har til barnehagen, og lage felles mål for veien videre i barnets utvikling. En samtale i året er obligatorisk, samtale nr. 2 er frivillig ut fra behov.

Foreldrekaffe og påskefrokost arrangeres avdelingsvis. Uformelt møte hvor foreldrene får anledning til å treffes og bli kjent med hverandre og hverandres barn.

Forskjellige sosiale arrangement; dugnad, sommerfest, julegrantenning, Lucia.

Skriftlig informasjon, månedsplan fra hver avdeling.

Foreldremøte vår og høst.

Bli kjent sammenkomst om høsten.

Foreldre kan komme til barnehagen og fortelle fra sine kulturer.

Barnas egen perm: Hvert barn har en egen perm med dokumentasjon av sin utvikling og hva som skjer i barnehagen. Permene er tilgjengelige på avdelingen så barn og foreldre kan se i den når de vil.

Barnehagen har et samarbeidsutvalg (SU) som består av to representanter fra foreldrene og to fra personalet. Samarbeidsutvalget skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagens innhold og virksomhet. SU fastsetter barnehagens årsplan. SU representanter i barnehageåret 12/13 er: Børre Erik Gjems Børressen og Rita Stensrud fra foreldrene. Vara: Märtha Felton. Solveig Graue og Jette Burrows fra personalet. Styrer er med på alle møtene og er sekretær for SU.

11

Barnehagen har også et eget FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) som består av: Helene Opedal og Ingerid Boyum Aase Smith (Grana) Hans Kvarme og Terje Evensen (Furua) Yvonne Anseth, Glenn Sverre Berntzen, Rita Stensrud og Märtha Felton, leder (Eika) Kirsti Præsteng (Bjørka) Kjersti Wold, Tanja Viholmen (Ospa) Børre Erik Børressen (ekstra fra Grana) Charlotte Bringslid (ekstra fra Bjørka) FAU har egen mail adresse: frydenhaugfau@gmail.com 5.3. Andre samarbeidspartnere. Pedagogisk psykologisk senter (PPS) er en veiledningstjeneste for foreldre, barnehage og skole. Foreldre kan på eget initiativ (når de er usikre på sitt barns utvikling) ta kontakt med PPS. Barnehagepersonalet tar kontakt med PPS vedrørende generelle spørsmål eller anonyme drøftinger. Barnehagen har sin egen kontaktperson på PPS. Barnehagen kan ikke drøfte enkeltbarn med PPS uten foreldres tillatelse. Vi kan også ha samarbeid med helsestasjon fysioterapeut osv. dersom det er naturlig, men alltid med foreldres samtykke dersom det gjelder enkeltbarn.

Barna er på tur i «skogen vår»

12

6. ÅRSKALENDER 2013

Mnd Dato Aktivitet

Jan

Søn 13 Uke 3 -7

Juletrefest ( arr. FAU) Skiskole for 5 åringer (arr. FAU)

Febr

Fre 15 En dag

med snø

Karneval Ski – og akedag / aktivitetsdag for Grana, Furua

Mars

Uke 10 Uke 12 Tirs 19 Ons 20 Ons 27 28 - 31

Foreldremøte, i samarbeid med FAU Påske-frokoster For Ospa, Bjørka og Eika For Furua og Grana Bhg. stenger kl. 12 Påskeferie.

April Man 1 Tirs 2 Fre 19

Påskeferie Bhg. åpner Plandag, bhg stengt

Mai

? Tirs 7

Fre 10 Fre 17

Besøk på UMB Dugnad for foreldre, barn og personal, FAU og barnehage bestemmer endelig dato. Plandag, bhg stengt 17 mai arrangement i barnehagen (arr. FAU)

Juni

Tirs 4 Tors 13

Besøksdag for nye barn Sommerfest for barn og foreldre

Juli

Barnehagen sommerstengt uke 28-30

Aug

Tors 15 Fre 16 Tors 29

Plandag, bhg stengt Plandag, bhg stengt Bli kjent fest (arr. FAU)

Sept

Ons.11 Tirs 17 Tors 26

Foreldremøte for Eika, Bjørka og Ospa Foreldremøte for Grana og Furua Besøk i Gigantklubben

Okt

Uke 43 Internasjonal uke

Nov

Fre 1 Plandag, bhg stengt

Des

Man 2 Fre 13 Ons 18

? 24-26

Julegrantenning, foreldrene inviteres Lucia-feiring, foreldrene inviteres Nissefest Kirkebesøk Barnehagen stengt