ARTISTGALLA 15. DESEMBER SIDE 3

SYRISKE BARN TEGNER FRAMTIDEN SIDE 12

HJELPER FAMILIER I KRISE SIDE 22

Silje Nergaard om giverglede:

– BLIR STYRKET AV Å GI SIDE 4-9

ET MAGASIN FRA SOS-BARNEBYER / NR 4 • 2012

LEDER2

ARTISTGA

SOS-barnebyer utgis av Stiftelsen

SOS-barnebyer Norge, Mariboes gt. 13,

Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo

Telefon: 23 35 39 00

E-post: sos@sos-barnebyer.no

Ansvarlig redaktør: Svein Grønnern

Redaktør: David Brændeland og Camilla Delbekk

Design og layout: Itera Gazette

Trykk: Color Print Norge AS

Opplag: 138 000

Forsidefoto: Synne Rønning

Red. avsluttet: 12.11.12

Kontonr.: 8380 08 73730

www.sos-barnebyer.no

Vi takker for støtten fra våre hovedsamarbeidspartnere:

MILJØMERKET

241 519

Trykksak

SVEIN GRØNNERN

generalsekretær

Ingen vet sikkert hvor gammel

Anisha er, men de tror hun er

mellom tre og fem år. Anisha bor

i Malawi, et av verdens fattigste

land, og moren har forlatt henne.

Artistgallaen på TV 2 har ett mål:

Å gi fl ere av verdens mest sårbare

barn beskyttelse og omsorg.

Tekst: CAMILLA DELBEKK

Artistgallaen 15. desember skal være med på

å forandre livet til Anisha og andre barn i lik-

nende situasjon. Et stort apparat er i sving for

å nå SOS-barnebyers og TV 2s målsetning: Å få

5 000 nye SOS-faddere til verdens mest sårbare

barn. ”Kjærlighet trenger ikke pakkes inn”, er

kveldens budskap.

SCENE OG VIRKELIGHET

Fra scenen bidrar fl ere av Norges fremste

artister, blant andre Silje Nergaard og Anita

Skorgan. De er også SOS-ambassadører, har

møtt fl ere av barna, og formidler deres hverdag

gjennom reportasjer og sang. Det sitter også

mange kjente fjes i telefonpanelet som tar imot

fadderpåmeldinger fra seere som ringer inn.

På artistgallaen får man innblikk i

virkeligheten til barn fra fem ulike land:

Fra Filippinene, der barn vokser opp i dyp fat-

tigdom og blir ofre for barnearbeid, overgrep

og menneskehandel. Fra Estland, der russiske

barn lever i konstant fattigdom, og er del av

en nød som myndighetene ikke vedkjenner

seg. Fra Zimbabwe, der barn lever og dør ale-

ne, som følge av politisk vanstyre, fattigdom

og sykdom. Fra Peru, der foreldre tvinges til

å forlate sine små barn, fordi de må emigrere

for å få arbeid. Og ikke minst fra Malawi, der

fattigdommen og nøden er større enn man

kan fatte.

– FØRJULSTIDENS VIKTIGSTE TV-KVELD

Generalsekretær i SOS-barnebyer, Svein Grøn-

nern oppfordrer alle til å engasjere seg.

– Vi kan ikke se på disse barna og ikke

foreta oss noe. Det er så uverdig og menings-

løst. Det er altfor mange barn som trenger vår

hjelp, sier Grønnern.

Han er svært takknemlig for alle som al-

En takk til alle dereVi i SOS-barnebyer opplever at stadig fl ere gir. Ikke bare pengegaver, men

også av sin fritid, frivillig engasjement og annen innsats. Derfor vil jeg

gjerne uttrykke en stor takk til alle dere som bidrar! Uten dere hadde vi

ikke greid arbeidet vårt for verdens sårbare barn.

Denne økte givergleden de siste 10 årene kan skyldes ulike forhold.

Det kan selvsagt ha sammenheng med Norges økonomiske utvikling,

men også med at vi har vært vitne til svært mange katastrofer og alvor-

lige hendelser. Tsunamien i Sørøst-Asia og jordskjelvene i Pakistan og

Haiti er noen av hendelsene som har satt vårt engasjement i sving. For

hver av disse katastrofene har vi opplevd at tusener av «nye» nordmenn

har gitt sin støtte, og mange har blitt engasjert og vil hjelpe over tid. Nå

er Syria i krise og barn utsettes nok en gang for grusomme hendelser.

SOS-barnebyer tar vare på barn i Damaskus og Aleppo. Se barn fra Syria

tegne håp i denne utgaven av SOS-magasinet.

For en organisasjon som SOS-barnebyer er det viktig ikke å ta folks

giverglede eller tillit for gitt. Vi vet at tillit er noe som må vinnes og

fortjenes hver dag gjennom den måten vi i SOS-barnebyer arbeider og

opptrer på. Det er en av grunnene til at vi gir dere tilbakemeldinger

om hva som skjer der dere har bidratt. Hele vår fadderordning er jo et

eksempel på tilbakemelding satt i et system. Vi tror dessuten at konkrete

formål stimulerer givergleden og gir håp om at det nytter. Det er forsket

på giverglede og hvorfor folk gir. Les mer om dette på side 4-9.

Men også andre kan bidra til at det blir lettere for fl ere å gi til gode

formål. Selv om myndighetene har bidratt med

mye positivt de siste årene, gjenstår imidlertid

mye når det gjelder å gi enkeltpersoner og

bedrifter større fradragsmuligheter i

vårt skattesystem når de gir bidrag

til frivillig sektor. Her ligger

andre europeiske land et godt

stykke foran oss.

ARTISTGALLA 2012 3

LLA FOR SÅRBARE BARN

FO

TO

: B

JØR

N-O

WE

HO

LM

BE

RG

FO

TO

: B

JØR

N-O

WE

HO

LM

BE

RG

FO

TO

: B

JØR

N-O

WE

HO

LM

BE

RG

FO

TO

: A

CT

OR

S A

GE

NT

FO

TO

: F

OT

O C

AR

L C

HR

IST

IAN

RA

AB

E

lerede bidrar, men oppfordrer til enda mer

engasjement:

– Legg vekk juleforberedelsene et øyeblikk

akkurat denne kvelden, og få med deg ad-

ventstidens viktigste TV-program. Og delta

gjerne på lysmarkeringen som arrangeres

rundt om i landet tidligere på kvelden, sier

han.

Programledere er Hedda Kiise, Fredrik

Græsvik og Solveig Barstad.

Anisha bor hos tante, men selv om hun har et hjem får hun ikke mye omsorg. Tanten har egne barn å ta seg av, og i sin marginaliserte tilværelse klarer hun ikke å ta seg av Anisha i tillegg.

Dennis Storhøi deltar.

Anders Baasmo Christiansen deltar.

Anita Skorgan deltar.

Agnes Kittelsen deltar.

KJÆRLIGHET

TRENGER IKKE

PAKKES INN

TV 2S ARTISTGALLA LØRDAG 15. DESEMBER KL 21.40

Å GI – OG Å FÅ– Jeg kjenner en dyp glede, og en følelse av noe

ekte og sant når jeg gir, sier Silje Nergaard. Men

hvorfor gjør det egentlig så godt å gi?

Tekst: DAVID BRÆNDELAND

44 TEMA GIVERGLEDE

p

5

FO

TO

: B

JØR

N-O

WE

HO

LM

BE

RG

TEMA GIVERGLEDE

Noen påstår at mennesker er grunnleggen-

de egoistiske. At alt vi gjør skyldes et behov

for å skaffe oss mest mulig selv.

Men er det egentlig slik? Bidragene til

SOS-barnebyer har økt med mer enn det

dobbelte de siste ti årene. I tillegg gir vi av

vår tid, vårt engasjement og vår innsats.

Gjør vi det bare for å få noe igjen? Eller lig-

ger det noe i oss, som gir oss et behov for å

hjelpe andre?

ANSIKT TIL ANSIKT

– Å møte den modige 14 år gamle jenta

Rebecca i Blantyre i Malawi, som har pas-

set sine småsøsken alene siden hun var ti

år, var sterkt. Å se hvordan hun hver dag

kjemper for å overleve og komme igjennom

dagen, gjorde meg overveldet, forteller Silje

Nergaard.

Siden 2005 har den norske jazzvokalis-

ten hatt et brennende engasjement for barn

som Rebecca. Hun er SOS-fadder, og har

selv vært aktiv i arbeidet med å fi nansiere

barnebyen Blantyre i Malawi. Høsten 2012

reiste Silje Nergaard på nytt for å besøke

barnebyen.

Nergaard beskriver følelsen av å gi som

en helt egen, dypere form for glede.

– Det er en ikke-selvisk glede. Jeg går inn

i et rom i meg selv, der det ikke handler om

å skaffe seg fl ere goder. Et rom der jeg skjøn-

ner hvor lite som skal til for å glede eller

hjelpe et annet menneske. Tar vi et skritt

tilbake, tror jeg vi alle har kjent på denne

følelsen, sier Nergaard.

– MÅ TÅLE Å ÅPNE ØYNENE

Psykologiprofessor Hilde Eileen Nafstad

har skrevet boka ”Det omsorgsfulle men-

nesket”. Hun har forsket på hvorfor vi men-

nesker gjør som vi gjør. Følelsen Nergaard

beskriver kan ha sammenheng med at vi

har et medfødt behov for blant annet å

gjøre livet bedre for andre, mener Nafstad.

–Når vi gir, gjør vi det ikke bare for å få

det bedre selv. Alt tyder på at vi mennesker

har en naturlig motivasjon for også å iva-

reta andre mennesker, forklarer Nafstad.

Denne motivasjonen har, ifølge Nafstad,

sammenheng med at vi allerede fra fødse-

len av er helt avhengige av å være sammen

med hverandre og av å ha relasjoner til

hverandre. Senere utvikler vi gjerne en mer

avansert empati, der vi lever oss mer inn i

andre menneskers liv.

– Når man blir oppmerksomme på an-

dres følelser er det naturlig for oss å spørre

oss selv, hva trenger den andre? Hva kan jeg

bidra med? sier Nafstad.

Så når vi blir konfrontert med mennesker

som lider, viser forskning at vi ikke automa-

tisk stenger ute inntrykk, lukker øynene el-

ler skrur av tv-en, selv om det kan oppleves

ubehagelig. Silje Nergaards sang ”Let me be

troubled” handler om nettopp dette. Hun

forteller at det kan være ubehagelig å møte

lidelsen.

– Vi må tåle å holde øynene åpne, selv

om det er mest behagelig å lukke dem. Vi

skylder dem det – å orke å se. Det er de som

lever dette livet, sier Nergaard.

«I NEED TO EXPLAIN WHERE I WENT AMISS. AND TELL HER I WILL SAVE HER FROM ALL OF THIS.»

(Fra sangen “Let me be troubled”, av Silje Nergaard )

Mennesker har en medfødt motivasjon for å ta vare på hverandre, viser spedbarnsforskningen.

6 TEMA GIVERGLEDE

HVA SKJER MED OSS?

Silje Nergaard sier hun får energi og blir

takknemlig av å gi. En annen SOS-fadder

beskriver det som bedre å gi enn å få. Hva

skyldes disse følelsene?

Det skjer tydeligvis noe med oss når vi

gir. Mye tyder på at vi blir lykkeligere av

det. I et forsøk sammenliknet den ameri-

kanske professoren Michael Norton lykke-

følelsen hos de testpersonene som brukte

penger på seg selv, med dem som brukte

penger på andre. Det viste seg at personene

som ble bedt om å kjøpe noe til andre ble

merkbart lykkeligere, enn de som kjøpte

noe til seg selv. Hva de hadde kjøpt spilte

ingen rolle.

Professor Hilde Nafstad mener det gode

liv handler nettopp om å være opptatt av

noe utenfor oss selv.

– Det er naturlig og grunnleggende for

oss som mennesker. Vi blir ulykkelige, og

noen deprimerte, hvis vi ikke gir. Selv om

det selvsagt går en grense for hvor mye li-

delse vi orker å ta inn over oss, sier Nafstad.

SØSKEN I ET ANNET LAND

Mange voksne blir SOS-faddere når de får

egne barn. Slik viser de barna at det fi nnes

andre mennesker der ute, utenfor den in-

nerste sirkelen. Å vise empati, ved å leve oss

inn i andre menneskers liv, er noe vi kan –

og bør trenes opp til, mener Nafstad.

– Når barna er små kan man lære dem

å bli oppmerksomme på andres lidelser.

Man kan trene barna sine i å refl ektere over

hvordan andre har det. For eksempel ved å

spørre – hvordan tror du hun kjente det da

du dyttet henne? sier Nafstad.

Silje Nergaard er blant mange SOS-fad-

dere som selv har egne barn. Hun beskriver

det sterke i å komme hjem og se overfl oden

våre barn lever i. Barn som går i bursdag,

blir sunget for om kvelden og holdt rundt.

Og om andre barns jakker som henger på

knaggen og aldri blir hentet – fordi man har

så mange andre.

– Vi lever som på en klode av overfl od!

Derfor kjenner jeg det som et ansvar å for-

midle til barna mine at det fi nnes en verden

der ute. Da er det fi nt å ha et fadderbarn

å fortelle om, et bilde på kjøleskapet som

minner om en annen verden, sier Silje.

Vi har spurt noen av de som har gitt til

SOS-barnebyer om deres forhold til det å gi.

Les mer på neste side.

– Vi lever som på en klode av overfl od! Da er det fi nt å ha et fadderbarn å fortelle om, et bilde på kjøleskapet som minner om en annen verden.

«Å være opptatt av noe utenfor oss selv er avgjørende for å kunne bli lykkelige.

7TEMA GIVERGLEDE

p

FO

TO

: B

JØR

N-O

WE

HO

LM

BE

RG

8 TEMA GIVERGLEDE

FO

TO

: D

AV

ID B

RÆ

ND

EL

AN

D

NAVN: Andreas Ygre Wiig

ALDER: 31 år

BAKGRUNN: Snowboardkjører og fadder for

fi re fadderbarn.

1. Hva fi kk DEG til å

begynne å gi?

2. Hva gir det deg å gi?

3. Hvorfor valgte du å gi til

SOS-barnebyer?

5 G

IVER

E«ALT BEGYNTE MED MAMMA»

1. Som idrettsutøver handler det mye om

en selv, og man blir lett litt egoistisk. I

begynnelsen var det mamma som var

engasjert. Jeg husker at hun sa til meg:

«Nå som du er kjent, må du bruke det til

å gjøre noe bra.» Jeg begynte med å ha

ett fadderbarn. Da jeg så at hjelpen kom

fram – at det nyttet – fi kk jeg lyst til å gi

mer.

2. I min hverdag får jeg litt lite tid med

familie og venner. Da er det ekstra fi nt

å bety noe ekstra for noen. Når man

tenker på hvor mye man har, er det lett

å gi mer. Selv om jeg av og til kan ha lyst

til å lukke det litt ute, og nesten er litt

redd for å gå inn i det, er det godt å gi.

Selvsagt får jeg bedre samvittighet av å

gi, men jeg tror ikke det er grunnen til

at jeg gjør det. Jeg føler meg ikke akku-

rat som noen engel av den grunn.

3. Med SOS-barnebyer får jeg mulighet til

å følge oppveksten til et bestemt barn.

Jeg ser at jeg selv helt konkret utgjør

en forskjell og at arbeidet er langsiktig.

Tenk på hvor mye forskjell én person

kan utgjøre!

FO

TO

: B

JØR

N-O

WE

HO

LM

BE

RG

NAVN: Kari Lisbet Jarnfeldt

ALDER: 62

BAKGRUNN: Lager ”Glassengler” på Kirkens

Bymisjons prosjekt, som i fjor ga inntektene

til SOS-barnebyen i Swaziland.

«Å HJELPE ER VÅR NATUR»

1. Selv om jeg er uføretrygdet, orket jeg

ikke å sitte hjemme og tvinne tommel-

totter. Å jobbe med kreative ting, og å

produsere noe, er moro også. Dessuten

skulle det bare mangle at vi engasjerer

oss. Jeg mener det er i vår natur å hjelpe

andre. Vi er jo avhengige av hverandre,

og jeg føler at jeg har et ansvar for andre

mennesker.

2. For meg personlig er felleskapet man

får når man deltar i noe slikt som dette

kanskje viktigst. Kirkens Bymisjon har

blitt som en familie for meg. Jeg var

med både i fjor og i år og lagde engler,

og i år hang vi opp over 700, både store

og små på en vegg i Rådhuset. Det er så

godt å se hva alt dette fører med seg.

3. Jeg synes det er fl ott at pengene går til en

ideell organisasjon som SOS-barnebyer.

Det viktigste for barn er jo forutsigbarhet

og trygge omgivelser. Dette får de først

og fremst i hjemmet. Det er her de sover,

spiser, lærer å pusse tennene, får nærhet

– i det hele tatt alt som handler om å få

omsorg.

9

FO

TO

: D

AV

ID B

RÆ

ND

EL

AN

D

NAVN: Bernt Phillipson

ALDER: 83 år

BAKGRUNN: Har vært fadder, frivillig, delt ut

magasiner på legekontorer og i postkasser

og har testamentert til SOS-barnebyer.

«FØLER FORTSATT HÅPET»

1. Det hele begynte allerede på 70-tallet.

Jeg hadde stort behov for å være til nytte,

og for å fi nne noe ordentlig å engasjere

meg i. I avisa kom jeg over et møte for

faddere i Skien og kjente at dette ga me-

ning. Det ga meg en følelse av å få gjøre

noe konkret.

2. Det gir meg faktisk mer glede å gi enn å

få. Jeg husker særlig da SOS-barnebyen

i Estland ble bygget, like etter murens

fall. Jeg har opplevd både andre verdens-

krig og den kalde krigen, og dette ga

meg en god følelse – en følelse av håp.

Det er en følelse jeg sitter med fremdeles

i dag.

3. Det å arbeide med barn, er å bygge på

framtiden. Jeg vet ikke hva det skyldes,

men SOS-barnebyer gir veldig tillit. Kan-

skje fordi SOS-barnebyer er mer jordnær

enn en del andre organisasjoner.

FO

TO

: J

O S

TR

AU

BE

/UL

ST

EIN

GR

OU

P A

SA

NAVN: Tore Ulstein

ALDER: 44

BAKGRUNN: Styreleder og visekonsernsjef i

Ulstein Group, som har bidratt med hoved-

fi nansiering av renovering av SOS- barne-

byen i Porto Alegre i Brasil.

«VI MÅ LØFTE BLIKKET»

1. Ulstein har i en årrekke støttet ulike

gode tiltak som ikke har direkte med

forretningsdriften vår å gjøre. Vi hadde et

ønske om et langsiktig og godt samarbeid

med en større organisasjon, og vi mener

at SOS-barnebyer gjør et veldig viktig og

godt arbeid.

2. Jeg fi kk i høst anledning til å besøke

SOS-barnebyen i Porto Alegre sammen

med min kone og mine to døtre. Det å få

besøke barnebyene og se at pengene har

kommet frem og bidratt til betydelige for-

bedringer for så mange, blir jeg både glad

og stolt av. Vi bor i et land med høy velferd

og kan fort glemme at ikke alle har det

som oss. Besøket gav oss sterke inntrykk

og mange refl eksjoner.

3. Vi jobber i en familiebedrift, og for oss

står familien sterkt. SOS-barnebyer

har fokus på familien og vi har selv

fått oppleve hvor viktig dette er. Det å

bygge familiebåndene, både biologiske

og ikke-biologiske, og å holde søsken

sammen er svært viktig. På reisen vår til

Brasil fi kk vi se SOS-mødrenes viktige

rolle for å bygge trygghet i familieen-

hetene. Det å satse på barn og å skape

trygge rammer, er helt avgjørende for

læring, og en god måte å yte hjelp på.

FO

TO

: P

RIV

AT

NAVN: Silje Grøstad Frydenlund

ALDER: 9 år

BAKGRUNN: Har solgt kaker og saft til

inntekt for SOS-Barnebyer, og har fått inn

525 kroner.

«JEG LIKER GODT Å HJELPE»

1. Jeg hørte at noen andre hadde samlet

inn penger, og at de syntes det var

gøy, så da fikk jeg også lyst. Det er jo

viktig å dele med andre som ikke har

det så bra.

2. Vi satt på torget på Jevnaker, sammen

med mamma og broren min Anders.

Vi samlet inn 525 kroner! Jeg likte

godt å hjelpe andre, selv om det var litt

slitsomt.

3. Jeg har hørt om SOS-barnebyer fordi

vi har et fadderbarn i Thailand, som

er nesten like gammel som meg, som

vi sender en pakke når det er jul og

bursdag. Det er fi nt når noen passer på

at barn har foreldre, slik at man får kos

og noen som passer på deg. Ikke alle har

det slik. Særlig ikke når det er krig der

de kommer fra.

TEMA GIVERGLEDE

«Dette ga meg en god følelse – en følelse av håp. Det er en følelse jeg sitter med fremdeles i dag»

TENN ET HÅP – TENN BARNAS LYS 10

TENN ET HÅP, TENN BARNAS LYS 15. DESEMBER!

11

Lørdag 15. desember inviterer Odd Fellow

Ordenen og SOS-barnebyer barn og voksne

til Lysmarkeringer landet over. Budskapet

er: Tenn et håp – tenn barnas lys, og forhå-

pentligvis vil tusenvis være med og markere

alle barns behov for et trygt hjem ved å

tenne et lys denne ettermiddagen.

VERDIFOKUS PÅ BARN

Odd Fellow Ordenen skal gjennom prosjek-

tet ”Sammen for barn i Malawi” samle inn

penger for å fi nansiere ny SOS-barneby i

Ngabu, Malawi. Og det er Odd Fellow Orde-

nen som arrangerer Lysmarkeringene.

Finnsnes i Troms er blant stedene som

var tidlig i gang med planleggingen av

Lysmarkeringen. Leder for arrangement-

komiteen Sylvi Hofsøy Tollefsen, Distrikts

Stor Sire fra Rebekka-loge 59 Selene, håper

mange møter opp med lys.

– Nå i julestria håper vi å fi nne rom til

et verdifokus på verdens sårbare barn. Alle

barn har krav på et trygt hjem, med trygge

voksne rundt seg, sier Tollefsen.

HANDLER OM Å BRY SEG

Frem mot lysmarkeringene er Odd Fellow

Ordenen med på å rekruttere SOS-faddere,

både barnebyfaddere til den nye SOS-bar-

nebyen i Ngabu og barnefaddere til andre

barnebyer.

Nestekjærlighet, menneskeverd, rettfer-

dighet, omsorg og medfølelse er begreper

som står sentralt i Ordenen, som har lang

tradisjon for å hjelpe sårbare barn. Det å

oppdra de foreldreløse er ett av ordnenes

viktig budord for medlemmene. Derfor er

foreldreløse og sårbare barns forhold rundt

i verden en enkel sak å engasjere seg i, mener

leder for Lysmarkeringen i Kongsvinger fra

loge 67 Castrum, Stian Gulli Hanssen.

– Å være en god Odd Fellow handler om

å bry seg. Vårt budord er i samme ånd som

verdiene til SOS-barnebyer og det arbeidet

SOS-barnebyer gjør for barn, sier Gulli

Hanssen.

KAFFE OG KAKER TIL ALLE

De fl este steder begynner lysmarkeringene

klokken 17.00. I fl ere kommuner inviteres

de oppmøtte med til Odd Fellow-husene for

kaffe og noe godt å spise.

– Finnsnes har erklært seg som barneby,

altså en by for barn, og vi har invitert skoler

og barnehager til å lage fi ne islykter som

vil lyse opp torget og sentrum. Vi håper at

foreldre og besteforeldre blir med barna på

Lysmarkeringen. Ordføreren skal holde ap-

pell, korpset skal spille, vi får høre den nye

Lysmarkeringssangen ”Håpet og fl ammen”

og julesanger. Etterpå inviterer vi til åpent

hus i Odd Fellow-huset hvor vi byr på gløgg

og pepperkaker, kaker og kaffe. Tilsvarende

arrangement vil fi nne sted i Tromsø også,

forteller Tollefsen.

Også i Kongsvinger blir det variert under-

holdning. Og det er kort vei fra Lysmar-

kering i Øvrebyen til brus og kaker i Odd

Fellow-huset etterpå. Stian Gulli Hanssen

drister seg til å garantere julestemning.

– Nysnø er allerede bestilt, og med små

lys på trærne i parken som ramme er jeg

sikker på at vi får en veldig koselig og intim

markering. Jeg håper alle som er SOS-fadde-

re i Kongsvinger møter opp og deler denne

Lysmarkeringen med oss. Og gjerne også

folk som har lyst til å bli faddere, eller lurer

på om de skal bli det. Men absolutt alle som

vil er velkomne både til Lysmarkering og

åpent hus etterpå, sier Gulli Hanssen.

OPPVARMING TIL ARTISTGALLA

15. desember er også dagen for årets vik-

tigste TV-begivenhet for SOS-barnebyer.

Kl 21.40 starter Artistgalla på TV2, og

SOS-barnebyer har som mål å rekruttere

minst 5 000 faddere i løpet av sendingen.

Lysmarkeringene landet rundt, vil bli en fi n

oppvarming.

TENN ET HÅP – TENN BARNAS LYS

Vi har alltid tent lys mot mørket på denne tiden av året. Ta en

pause fra julestria og bli med å tenne lys i ditt lokalmiljø for

verdens sårbare barn.

Tekst: TORUNN GILJE Foto: BJØRN-OWE HOLMBERG

FAKTA

• Odd Fellow Ordenen har 23 000 medlem-

mer landet over, Odd Fellow-loger for

menn og Rebekka-loger for kvinner.

• Loger i Odd Fellow Ordenen utfører et

omfattende humanitært arbeid, og når

alle landets loger går sammen om et inn-

samlingsformål kalles det en Landssak.

• Tidligere har Landssaker blant annen fi -

nansiert to redningskryssere og Ordenen

gir årlig fl ere hundre tusener til medisinsk

forskning.

• Gjennom Odd Fellow Ordenens Landssak

2001-2003 fi nansierte de en SOS-barneby

i El Salvador for 130 barn. Barnebyen ble

åpnet i mai 2005 og over 4000 barn og

voksne får hjelp av familieprogrammet

som er tilknyttet SOS-barnebyen.

Mer informasjon om hvor det arrangeres

Lysmarkeringene fi nner du her:

www.sos-barnebyer.no/lysmarkeringer

ODD FELLOW ORDENEN

– Vi har det veldig godt i Norge, vi håper også at dette kan være en liten tankevekker før jul, sier Stian Gulli Hanssen, leder for Lysmarkeringen i Kongsvinger.

– Jeg gleder meg veldig til dette arrangementet. Det vil lyse opp hele Finnsnes sentrum, og vårt håp er at vi alle klokka fem løfter blikket utover til alle verdens barn, sier Sylvi Hofsøy Tollefsen, leder for Lysmarkeringen i Finnsnes og Distrikts Stor Sire for Troms (unntatt Harstad).

FO

TO

: JO

N E

SB

EN

JO

HN

SE

N

SYRIA TEGNER HÅP OG DRØMMER

To år med brutale krigs- og voldshandlinger i landet har snudd opp ned på hverdagen til

fl ere hundre tusen syriske barn. Mange av dem har opplevd ekstrem vold, måttet fl ykte fra

hjemmene sine eller mistet sine foreldre. Noen barn er også fengslet, torturert eller drept.

Det er vanskelig å forestille seg hvordan hverdagen ser ut for barn som lever under slike

forhold. Det kan være vanskelig å tro at håp og drømmer kan overleve i ruinene.

Men det kan de. Disse tegningene laget av syriske barn på morsdagen tidligere i år er

bevis på det. Ahmed (5), Alaa (5), Nour (8), Hadeel (12), Lama (12), Ayman (12) og Hassna

(17), som nå får hjelp av SOS-barnebyer i Syria, har laget tegninger til temaet ”Mamma”.

Tegningene viser hvordan drømmen om kjærlighet, trygghet og omsorg ikke lar seg knuse

så lett.

Etternavnene på tegningene er utelatt for å ivareta barnas sikkerhet.

DETTE GJØR SOS-BARNEBYER:

SOS-barnebyer hjelper over 3 900 hjemløse

mennesker, mange av dem barn, med det

mest livsnødvendige. Vi samarbeider med

andre hjelpeorganisasjoner i Syria for å

bringe nødhjelp fram til hjemløse familier

som har søkt tilfl ukt i skolebygg og i andre

familiers hjem.

FO

TO

: A

DE

L S

AM

AR

A

12 BILDEREPORTASJE

Av guttene Ahmed og Alaa. Over: ”Min varme mamma”.

13BILDEREPORTASJE

14 BILDEREPORTASJE

Av Hadeel (12). Øverst: ”Elskede Mamma og Tante”. I midten (over stolene): ”Festen starter klokka seks presis!” Til høyre (øverste jente): ”Ja, vi er klare!” Jenta under: ”Fint, søster, vi kommer straks!” Til venstre (øverst): ”Kom igjen, brødrene mine, er dere klare?” Jenta under: ”Ta med gavene deres, mine brødre!”

Av Nour (8). Av Hassna (17)

«Mamma er sola somlyser opp livet»

15BILDEREPORTASJE

Av Lama (8). ”God morsdag!”

Barn i Syria har hatt en hverdag preget av frykt og usikkerhet. Likevel er tegningene deres varme og fargerike.F

OT

O:

SO

S-A

RK

IVE

T

TEMA SIDETITTEL16

Bedriftsfadderskap på ønskelista

STORT & SMÅTT

FO

TO

: E

MM

AN

UE

LL

E L

AV

EN

AC

VAFFELFEST I ANGOLA

200 egg, 20 kilo mel, 18 liter melk, 4

kilo smør, 4 kilo sukker og 24 kurver

jordbær, det er ikke småtteri som

går med når man skal steke vafl er til

en hel barneby! Representanter fra

Fagforbundet hadde tatt med seg

vaffeljern da de besøkte Fagforbun-

dets SOS-barneby i Huambo i Angola

og fi kk heldigvis god stekehjelp fra

SOS-mødrene. Barna fi kk utdelt hver

sin papptallerken som de tegnet bilde

på før de stilte seg i vaffelkø. Og hvis

noen skulle være i tvil, så falt vafl ene

i meget god smak hos både barn og

voksne.

Jenta i barnebyen i Bucuresti i Romania i konsentrert arbeid over skolebøkene. FN har som tusenårsmål at innen 2015 skal alle barn, både gutter og jenter, få mulighet til å kunne fullføre grunnskoleutdanningen.

KJEMPER FOR BARN

PÅ FN-DAGEN

Rundt 1,5 milliarder mennesker lever i

dag i fattigdom, de fl este av dem barn.

Mange av barna ender opp som forel-

dreløse, blir utsatt for omsorgssvikt,

barnearbeid, prostitusjon eller tigging

som resultat av fattigdommen.

Onsdag 24. oktober ble FN-dagen

markert, med ekstra fokus på FNs

tusenårsmål. Disse åtte konkrete

målene for bekjempelse av fattigdom,

skal nås innen 2015, og kan få store

konsekvenser for barns velferd. Blant

målene er halvering av antall mennes-

ker som lider av sult eller lever på under

én dollar om dagen, lik rett til grunn-

skoleutdannelse for gutter og jenter og

redusering av svangerskapsrelatert dø-

delighet. Også andre mål, som å stoppe

spredningen av hiv og aids, malaria og

andre alvorlige sykdommer, er viktige

å nå for å forhindre at mange barn blir

foreldreløse.

– Det handler ikke bare om at barn

skal ha rett til å overleve, de skal også

ha rett til en trygg oppvekst med til-

strekkelig omsorg og kjærlighet. Dette

jobber SOS-barnebyer for, sier infor-

masjonssjef i SOS-barnebyer Synne

Rønning.

Nå kan din julegave fra arbeidsgiver

bidra til en trygg oppvekst for barna i en

SOS-barneby. Gjennom SOS-bedrifts-

fadderordningen blir bedriften din med

på et langsiktig spleiselag for å gi barn i

en bestemt SOS-barneby et trygt hjem.

En bedrift som har bidratt til dette er

konsulentselskapet Bayes Risk Mana-

gement. – Vi i Bayes er en ung gjeng av

barnefamilier og vi har således valgt å

være SOS-bedriftsfadder for barnebyen

i Mbabane, Swaziland gjennom fl ere år,

sier adm. direktør Per Christian Øyan.

Din bedrift kan bli SOS-bedriftsfad-

der for et av disse steder: SOS-barnebyen

i Mbabane, Swaziland, SOS-barnebyen

i Monrovia, Liberia, SOS-barnebyen i

Limòn, Costa Rica eller SOS-barnebyen i

Ngabu, Malawi.

HVA ØNSKER DU DEG TIL JUL FRA ARBEIDSGIVEREN DIN?

BY

LIN

E:

MS

KA

TE

RIN

A I

LIE

VS

KA

Barn tilknyttet SOS-barnebyen i Mbabane i Swaziland, som er et av stedene som støttes av SOS-bedriftsfaddere.

FO

TO

: T

UR

ID W

EIS

SE

R

I BRYLLUP TIL FADDERBARNET

Anette Stai og ektemannen Jan Eric Arnesen dro i slutten av oktober til SOS-

barnebyen i Thrissur i Kerala-provinsen i India for å overvære bryllupet til

Ginto (29) og Nitha (26). Anette og Jan ble SOS-faddere for Ginto for 27 år si-

den. Ginto ble kjent med dem på norgesbesøk som 17-åring. Ginto ble funnet

forlatt på en trapp da han var åtte måneder gammel, men ble tatt hånd om

av SOS-barnebyen i Thrissur hos SOS-moren Mary (til venstre). Ginto vokste

opp i barnebyen sammen med sine SOS-søsken. I dag har han to mastergra-

der og jobb i Bangalore. Nitha er lege.

Det er særlig den høye arbeidsledigheten

som har gjort situasjonen svært vanskelig

for mange familier, forteller leder for SOS-

barnebyer i Spania, Pedro Puig.

– Barna lider i en hjemmesituasjon hvor

de voksne er sterkt preget av å være ar-

beidsledige, og ikke ha penger til å betale

regninger eller kunne sørge for nok mat til

familien. Vi jobber kostnadseffektivt for

å kunne hjelpe så mange barn og familier

som mulig, forteller han.

SOS-barnebyer har åpnet et nytt fami-

liesenter i nærheten av Madrid, som sørger

for mat til det stadig større antall under-

ernærte barn i området. SOS-barnehager

holdes åpne også i helgene for å gi barna

et omsorgstilbud og næringsrik mat. Fa-

milieprogrammet blir utvidet og tilpasset

behovet hos barn, ungdom og familier. Der

man tidligere ga pedagogisk støtte og opp-

følging, familierådgivning og informasjon,

prioriteres nå utdeling av mat og klær.

En femtedel av befolkningen i Spania le-

ver nå under fattigdomsgrensen. Barnefat-

tigdommen er blant EUs høyeste, og hvert

fjerde barn lever i fattigdom. De fl este av

disse barna bor i store husholdninger eller

er barn av alenemødre.

GIR HJELP TIL SPANSKE FAMILIERSOS-BARNEBYER HAR TRAPPET OPP HJELPEN TIL FAMILIER

I SPANIA SOM IKKE LENGER HAR RÅD TIL Å DEKKE BARNAS

MEST GRUNNLEGGENDE BEHOV.

BY

LIN

E:

MR

AL

EX

AN

DE

R G

AB

RIE

L

VEND OM PÅ JULEKALENDEREN

For femte gang kan elever over hele landet delta

på SOS-barnebyers omvendte julekalender. 3.

desember blir det lagt ut en julekalender på

nettsidene www.sos-barnebyer.no. Kalenderen

har en ny luke for hver av skoledagene i desem-

ber. Bak hver luke fi nnes en historie om barn i

SOS-barnebyer, presentert gjennom tekst, bilde

eller fi lm. I stedet for å få en liten gave hver dag,

kan elevene ha med seg en anonym pengegave i

en konvolutt. I 2011 ble det satt ny rekord med

mer enn 1000 klasser og 19 000 elever påmeldt.

Om du vil følge julekalenderen kan du besøke

nettsidene sos-barnebyer.no/julekalender.

Håp i Haiti14 nye klasserom, nytt bibliotek og ny

lekeplass – dette er noe av det de rundt 500

skolebarna på den nye SOS-skolen Santo II, i

utkanten av Haitis hovedstad Port-au-Prince,

kan glede seg over. Etter jordskjelvet i 2010

ble antall elever på SOS-skolen i Santo fordo-

blet, og skolen ble nødt til å undervise elevene

utendørs i telt og i to skift. Den nye SOS-

skolen har gjort forholdene mye bedre, og det

er nå 840 elever ved SOS-skolen Santo I og

490 ved SOS-skolen Santo II. SOS-barnebyer

har også sørget for utdanning av lærere og

styrking av det pedagogiske tilbudet, i nært

samarbeid med Quisqueya-universitetet og

Centre d’Accompagnement et de Formation

pour la Transformation (CAFT).

– SOS-barnebyer bidrar til å gi barna bedre

fremtidsutsikter, uttalte koordinator for

SOS-barnebyers utdanningsprogram i Haiti,

under åpningen av de nye klasserommene i

oktober i år.

Også fi re andre nye offentlige skoler har

blitt rehabilitert med støtte fra SOS-barnebyer.

Barn poserer for kamera foran en av skolebygnin-

gene i Tellier, sør i Haiti, der SOS-barnebyer fi nan-

sierer oppbygningen av en offentlig grunnskole.

FO

TO

: K

AIA

ME

AN

S

SO

PH

IE P

RE

ISC

H

17

Barn fra en SOS-barneby i San Larenzo de El Escorial i Spania.

– Nordlandshuset i Pskov i Russland, Nord-

lyshuset og Vennskapshuset i Juliaca, Peru

har gitt et nytt hjem til over 30 barn. Det

siste familiehuset ble fi nansiert i samarbeid

med frivillige fra Nord-Trøndelag.

– Innsatsen her i Nordland er fantastisk.

Vi går like entusiastiske fra det ene husbyg-

gerprosjektet til det neste. Det nye huset vil

være et bevis på engasjementet, solidariteten

og stå-på-viljen som fi nnes her i fylket, sier

Ståle Bakken, fylkesleder for SOS-barnebyer

i Nordland.

Pengene har de samlet inn gjennom

egne aktiviteter og samarbeid med lokalt

næringsliv, skoler og barnehager.

– De frivillige i Nordland har lenge vært

et av foregangsfylkene i Norge hva gjelder

husbyggerprosjekter. Vi er stolte av ildsjeler

som dem, sier Mats Hvalsengen, frivillig-

koordinator i SOS-barnebyer.

ET TRYGT HJEM I MWANZA

Det nye huset skal bygges i SOS-barnebyen

Mwanza, som har plass til 1 200 barn. I til-

legg vil 450 barn og deres familier få støtte

gjennom et SOS-familieprogram.

Mwanza ligger nord i Tanzania, og

mange barn og voksne er hardt rammet

av hiv og aids. Antall foreldreløse barn er

forventet å øke kraftig de neste årene.

Frivillige for SOS-barnebyer i

Nordland har de siste årene

fi nansiert hele tre SOS-familie-

hus – Nordlandshuset i Pskov,

Nordlyshuset i Juliaca, samt

Vennskapshuset i Peru, som de

fi nansierte sammen med frivillige

i Nord-Trøndelag. Nå bretter de

nok en gang opp ermene, for å

bygge hus i Mwanza, Tanzania.

Tekst: JOANNA MERKER

HUSBYGGERREKORD I NORDLAND

FRIVILLIGE FOR SOS-BARNEBYER

Akershus: Ingrid Steen Malt91 82 30 09Buskerud: Grith Overgaard Fosnæs 93 44 51 14Finnmark: Rosel Olsen95 04 66 15Hedmark:Astrid Thorshaug 95 99 38 50

Hordaland:Sonal Patel41 30 45 83Jorunn B. Hansen911 64 437Møre og Romsdal: Kari Mette Abusland 95 12 55 60/Gerd Watten, 90 93 58 74Nordland:Ståle Bakken95 90 13 31

Nord-Trøndelag: Ingrid Hallan, 99 58 24 12Oppland: Eva Engenes 97 78 65 63Oslo: Solveig Hauge 41 60 46 27Rogaland: Ragne Rødstøl91 82 35 07

Sogn og Fjordane: Ralf Einar Johannessen 48 27 55 96Svalbard: Anne Lise K. Sandvik 91 71 31 63Sør-Trøndelag: Rigmor Hjelm Juberg41 21 56 10Telemark: Sissel Berit Hoell91 36 50 81

Troms: Bodil Skotnes91 57 92 30Vestfold: Bente Hammer 90 20 56 81Østfold: Bjørn Ring Opjordsmoen 95 80 43 95

ØNSKER DU Å BIDRA SOM SOS-FRIVILLIG? For mer info: sos-barnebyer.no/frivillig. Ta også gjerne kontakt med din fylkesleder.

BJØ

RN

-OW

E H

OL

MB

ER

G

Denne jenta bor i SOS-familie-hus byen i Juliaca i Peru, som er en av fl ere barnebyer som har fått nytt barnebyhus, takket være frivillige i SOS-barnebyer Nordland.

19

BY

LIN

E:

NIN

A S

CH

YB

ER

G O

LS

EN

, D

ITT

OS

LO

.NO

Tilgodeser du SOS-barnebyer med hele eller deler av arven etter deg, gjør du det mulig for foreldreløse og sårbare barn å skape seg sin egen framtid.

Arv til SOS-barnebyer er unntatt fra arveavgift. Vi tilbyr gratis advokatbistand.

Skriv et testament som handler om livet

DAGNYS LIV VAR SOM EN HEMMELIGHETSFULL

ROMAN, MED ET ETTERORD SOM

HANDLET OM Å DELE

sos-barnebyer.no/testamentTlf. 23 35 39 49 / 23 35 39 00

Tekst: MATS HVALSENGEN

Da femtiøringene ble tatt ut av sirkulasjon i mai 2012, tok Frivillige for

SOS-barnebyer i Oslo initiativet til en storstilt innsamling av Norges min-

ste mynt.

Målet for innsamlingen var ambisiøse 100 000 kroner. For å få til dette

tok frivilliggruppen kontakt med skoler i Oslo-området og oppfordret dem

til å være med på aksjonen. Det resulterte i 15 aksjonsskoler som alle

bidro med femtiøringer.

Pengene ble samlet inn blant familie og venner og fraktet tilbake til

skolene, i stort antall og i kreative oppbevaringsløsninger. Plastposer,

plastkanner, salatboller og krukker ble fl ittig brukt, da Frivillige for SOS-

barnebyer kom på besøk for å fortelle om prosjektet og hente femtiørin-

gene som elevene hadde samlet inn.

Med hjelp fra ivrige elever og andre givere klarte de Frivillige i Oslo å nå

målet om 100 000 kroner.

– Med over 200 000 femtiøringer som samlet hadde en vekt på cirka

720 kilo ble det en utfordrende, men hyggelig jobb å få vekslet inn alle

femtiøringene i banken, sier assisterende fylkesleder i Oslo, Lykke Kieler.

Pengene som ble samlet inn går til SOS-barnebyers skoleprosjekt i den

nye SOS-barnebyen som skal bygges i Mwanza, Tanzania.

Aksjonen har også inspirert Frivillige for SOS-barnebyer i andre fylker

til å delta på aksjonen. På landsbasis har frivillige og skoleelever samlet

inn over 150 000 kroner i femtiøringer til SOS-barnebyers programmer.

– Det er fl ott at barn får muligheten til å hjelpe barn som ikke har et trygt

hjem. Vi vet at mange barn er svært opptatt av å hjelpe andre og det er fl ott

at de kan kombinere dette med læring om barns situasjon i andre land, sier

fagansvarlig for barnehage og skole i SOS-barnebyer, Lene Moen Vik.

720 KILO FEMTIØRINGER

Liv Berit Oseid er ansatt i Skagen Fondene,

som sponser SOS-barnebyer på syvende

året. Hennes eget engasjement startet imid-

lertid allerede for tjue år siden.

– Av og til må man løfte hodet og ta inn

at verden er brutal, spesielt for barn, sier Liv

Berit Oseid.

Det var slik hun tenkte da hun i 1992 ble

fast giver i SOS-barnebyer og i 2001 valgte å

bli fadder.

MER ENN LUKSUSPROBLEMER

For over syv år siden ble de ansatte i Skagen

Fondene spurt hvilken humanitær organi-

sasjon som best representerte barn og unge

internasjonalt. Flere snakket varmt om

SOS-barnebyer, og selskapet bestemte seg

derfor for å bli hovedsamarbeidspartner.

– Jeg tror det skyldes SOS-barnebyers

soliditet og gode rykte, og at det er lett å

relatere seg til at barn skal ha et trygt hjem

og en god start i livet, sier Liv Berit.

– Jeg er formuesforvalter, en spennende

jobb som jeg setter stor pris på. Men jeg

løser jo litt luksusproblemer for folk til dag-

lig, og da er det godt å ha et engasjement

som handler om noe annet enn penger,

forteller Liv Berit.

Det var en kunnskapskonkurranse om

SOS-barnebyer som førte henne til Russ-

land i 2008. Tre vinnere ble trukket ut

blant de som fi kk alt rett i konkurransen.

Premien var tur til Pskov og deltakelse

i grunnsteinsnedleggelsen til den nye

SOS-barnebyen der. Liv Berit var en av de

heldige, og fi kk på den samme reisen anled-

ning til å møte sitt fadderbarn i barnebyen i

St. Petersburg.

Liv Berit vet at kollegaene er positive

til samarbeidet. Hun er likevel bevisst på

ikke å mase om det, men isteden skape

engasjement gjennom sterke historier og

konkurranser. Minst tre ganger i året hører

de ansatte om SOS-barnebyer, blant an-

net gjennom obligatorisk internskole, på

julebordet og på årlig fagsamling. I tillegg

brukes intranettet til siste nytt og konkur-

ranser. Adventskalender-quiz og solsikke-

konkurranse har også vært populært, der

premien var en reise til SOS-barnebyen i

Russland i 2011.

FAMILIENS BETYDNING

Fra oppveksten er Liv Berit vant til storfa-

milien. Hun har fi re søstre og er i dag tante

til ni. Kjernefamilien består av mann og

hund.

– Jeg møtte fadderbarnet mitt Nadia i

St. Petersburg i 2008 og 2011. Vi fi kk veldig

god kontakt, til tross for at vi bare var på

besøk èn dag. Hun hadde talent for piano

og ville gjerne spille for meg. Hele SOS-fa-

milien tok i mot oss, og det var et hjem med

mye omsorg og gjestfrihet.

Liv Berit fi kk også oppleve hvor store

forskjellene kan være – bare en kort fl ytur

borte.

– Jeg glemmer aldri barnas stolte uttrykk

da de viste fram de enkle rommene sine. Jeg

klarer ikke forestille meg deres bakgrunn.

Det er virkeligheten bare et par times fl ytur

hjemmefra, sier Liv Berit.

SOS-PARTNERE20

– JEG VIL VÆRE FADDER SÅ LENGE JEG LEVER– Internkonkurransen førte meg helt til Russland, sier Liv Berit

Oseid (46).

Tekst: CAMILLA DELBEKK

• ABB

• Ansatte i SAS

• Eplehuset

• Fagforbundet

• F.H Lorentzen

• Finn.no

• Hjelp 24

• Kruse Smith Entreprenør AS

• Lilleborg

• Macama

• NetCom AS

• Nexans

• NSB og Mantena

• OBOS

• Odfjell Drilling AS

• Oslo Sporveiers Arbeiderforening

• Prosafe

• Skretting

• Stiftelsen Balder

• Stor-Bergen Boligbyggelag

• Stormberg

«SOS-barnebyers arbeid er en god investe-

ring i utviklingen av hele samfunnet, og det

gir stor glede og stolthet internt i bedriften å

kunne være med å bidra til å gi barn et trygt

hjem.»

Erik Bøhler, styreformann i Macama

SOS-bedriftspartnere fi nansierer bygging

eller drift av en enhet i en SOS-barneby; et

familiehus, en barnehage, en skole eller et

medisinsk senter. Et bedriftspartnerskap er

et langsiktig samarbeid og engasjement for

å gi barn de viktige rammene rundt et trygt

hjem. Ved å ta ansvar for en større enhet i

en SOS-barneby er det enkelt å se resultater

og måle fremdrift. SOS-barnebyer gir jevn-

lig informasjon gjennom tekst og bilder.

For mer informasjon, kontakt Nina Edholm. Telefon: 23 35 39 57 / 23 35 39 00E-post: bedrift@sos-barnebyer.no

SOS-BEDRIFTSPARTNER

Liv Berit Oseid har sett fl ere SOS-barnebyer og møtt fadderbarnet sitt. Hun er også kontaktper-son hos sin arbeidsgiver, Skagen Fondene, som er hovedsamarbeidspartner for SOS-barnebyer. bor i barnebyen i Da Lat.

De 170 elevene kombinerer fysisk aktivitet

med solidaritet for barn i Tanzania.

– De viktigste ordene for Skolejoggen er

helse, trivsel, aktivitet og solidaritet, for-

teller rektor ved Åndalsnes ungdomsskole

Geir Grav til Åndalsnes avis.

Landslaget Fysisk Fostring i Skolen

(LFF) startet sitt samarbeid med SOS-

barnebyer tidligere i høst. I 30 år har

Skolejoggen blitt arrangert rundt om i hele

Norden, og den frivillige startkontingen-

ten har gått til ulike organisasjoner. LFF

har nå inngått et langvarig samarbeid med

SOS-barnebyer, og inntektene fra årets

Skolejogg går til bygging av en ny SOS-

barneby i Mwanza i Tanzania. Alle elevene

som deltar blir oppfordret til å betale en

startkontingent på 20 kroner. På noen sko-

ler arrangeres også sponsorløp, der foreldre

eller det lokale næringsliv gir en bestemt

sum penger per runde som elevene løper.

Behovet for hjelp til barn i Tanzania er

stort. Nesten tre millioner barn i landet er

foreldreløse.

– Å kunne kombinere fysisk aktivitet

med hjelpearbeid er en vinn-vinn-situasjon.

Elevene er aktive, og barn i Tanzania får

hjelp. Dette er et løp for livet, sier LFFs gene-

ralsekretær Bjørn Arve Bønå.

Elevinnsats for Juliaca

BARN HJELPER BARN

« De viktigste ordene for Skolejoggen er helse, trivsel, aktivitet og solidaritet.

Tekst: LENE MOEN VIK

LIN

N J

EA

NE

TT

E R

OV

DE

UN

HJE

M,

ÅN

DA

LS

NE

S A

VIS

FO

TO

:SIN

GS

AK

ER

SK

OL

E

Elevene på Singsaker skole i Trondheim vet at det nytter å hjelpe. Dette er

et utdrag fra deres rapport fra årets aksjonsuke, skrevet av Elevrådet ved

skolen: ”SOS-barnebyer trenger penger for å hjelpe fattige barn som har det

vanskelig. I barnebyene får barna vokse opp i et trygt hjem, der de får nok

mat, omsorg og en ny SOS-mamma. I to år har vi på Singsaker skole hjulpet

til med å samle inn penger til SOS-barnebyen i Juliaca i Peru. Her får 12 barn

bo sammen med sin SOS-mamma i et trygt hjem. Vi har blant annet gjort hus-

arbeid, stelt i hagen, solgt kaker, danset og sunget, pantet fl asker og noen

har gitt pengene fra tannfeen eller av sine egne lommepenger! Resultatet av

innsamlingen vår ble 73 856 kroner.”

På bildet overrekker Sebastian, Margit og Rasmus fra elevrådet sjekken til

fylkesleder for SOS-barnebyer i Sør-Trøndelag, Rigmor Hjelm Juberg.

LØP FOR LIVETKlar, ferdig, gå! Elevene ved Åndalsnes ungdomsskole gir alt fra start i årets Skolejogg.

22 SOS-FAMILIEPROGRAM

– Programmet gir barn muligheten til å vokse opp

sammen med familien sin og er derfor svært viktig.

Det forebygger foreldreløshet og gjør at SOS-barne-

byer kan hjelpe enda fl ere barn, sier programkoordi-

nator i SOS-barnebyer Trine Grønborg Christensen.

HELHETLIG HJELP TIL FAMILIEN

– Gjennom familieprogrammene jobber SOS-

barnebyer med fattigdomsrelaterte utfordringer hos

de mest sårbare familiene i et lokalområde. I samar-

beid med familien er det SOS-barnebyers oppgave å

fi nne tiltak som gjør dem i stand til å gi barna god

omsorg, fortsetter Christensen.

Barnas grunnleggende behov for mat, helseopp-

følging og tilgang på utdanning blir dekket. Om-

sorgspersonenes evne til å ta seg av barna blir styrket

gjennom inntektsskapende aktiviteter, kurs og

helsetilbud. I tillegg jobbes det tett med lokale orga-

nisasjoner slik at de voksne blir i stand til å ta seg av

utsatte barn i sitt eget nærområde. Familieprogram-

met har en helhetlig tilnærming til barnet, og målet

er alltid å bedre barns omsorgssituasjon.

– Når vi skal hjelpe en ny familie setter vi oss ned

sammen med dem og identifi serer i fellesskap hva

slags utfordringer de har. I samråd med både om-

sorgspersonene og barna legges det planer og mål for

familien. Det er viktig å bygge på det familien har av

ressurser og tilpasse hjelpen fra SOS-familieprogram

deretter. Det gir motivasjon og skaper bærekraft for

familien på sikt. I starten kommer vi ofte på besøk for

å hjelpe familien i gang. En slik tett oppfølging krever

mye, og ofte gjøres denne jobben av frivillige. Ansatte i

familieprogrammet er jevnlig innom for å se om fami-

liens utvikling går i riktig retning.

TO BRØDRE FIKK NYTT HÅP

I 2009 startet SOS-barnebyer et familieprogram i

byen Fort Portal vest i Uganda. En av mange fami-

lier som trengte hjelp, var Edward og hans to sønner

Akello (11) og Ochen* (13).

SOS-barnebyers arbeid handler ikke bare om å gi barn et nytt hjem. De ti

siste årene har SOS-barnebyer jobbet stadig mer forebyggende ved å styrke

sårbare familier utenfor barnebyene gjennom SOS-familieprogram.

Tekst: CAMILLA DELBEKK

Å forebyggeforeldreløshet

Brødrene Akello (11) og Ochen (13) droppet ut av skolen da moren døde og faren ble syk. Nå er de tilbake på skolebenken.

Å gi familier tilgang til næringsrik mat er viktig hjelpetiltak i programmet.

Om SOS-familieprogram:

• Målet til SOS-barnebyer er å sørge for at hvert enkelt barn får best mu-lig omsorg.

• Fagkompetansen og erfaringene med omsorg i barnebyene er grunnlaget for arbeidet i familieprogrammene.

• Samarbeid med andre organisasjoner med lokal forankring og spesialkompetanse er også viktig for å kunne gi effektiv hjelp.

• Mye av den direkte kontakten med famili-ene er basert på frivillig innsats fra voksne i lokalbefolkningen.

• Det frivillige arbeidet er et viktig ledd i å ruste lokalsamfunnet til selv å ta seg av de svakeste familiene i sitt nær-miljø.

FO

TO

: B

EN

NO

NE

EL

EM

AN

FO

TO

: C

AT

HIN

KA

LE

RS

TA

D

23

Problemene startet for familien da guttenes mor

døde. Faren ble ekstremt nedbrutt og gikk aldri ut

av leirhytten de bodde i. Farens sviktende omsorg

førte blant annet til at guttene droppet ut av skolen.

Til slutt var familien i ferd med å gå i oppløsning.

SOS-familieprogrammet iverksatte fl ere tiltak.

Familien fi kk materialer og bygde et nytt hjem

med tett tak, dør og lås. Edward fi kk psykososial

hjelp som styrket selvfølelsen hans og ga ham troen

på at han kunne skape en framtid for familien.

Han ble invitert med i en spare- og lånegruppe, og

skoleavgiften ble betalt slik at guttene kunne starte

på skolen igjen. Uten bekymringene rundt farens

dårlige psykiske helse, var det mye lettere for dem å

følge undervisningen.

– Vi har fått et nytt hjem, og vi lever et godt liv nå,

svarte guttene da SOS-familieprogram kom på besøk

etter noen måneder.

Begge har fått tilbake framtidshåpet. Ochen vil

bli lærer fordi han ønsker å videreformidle kunnska-

pen han selv har fått, og Akello vil bli lege fordi han

ønsker å forebygge sykdommer.

NÅR PLAN A MISLYKKES

Historien om Edward og sønnene er en av mange

suksesshistorier, men slik er det ikke alltid.

– Uforutsette ting skjer selvfølgelig, og det hender

at vi underveis ser at vi må sette inn fl ere eller andre

tiltak. Familier som er marginaliserte er veldig

sårbare, og det dukker gjerne opp nye utfordringer.

Barn som har fått skolepenger kan likevel droppe

ut av skolen fordi de må passe på sin syke bestemor,

som er deres eneste forsørger. Omsorgspersoner som

får matvarer som startpakke for å starte minibutikk,

ser ingen annen utvei enn å gi maten til sine egne

sultne barn, istedenfor å selge dem og tjene penger.

– Da må vi revurdere og sette inn andre tiltak som

er tilpasset situasjonen til familien akkurat nå, sier

Christensen.

* Guttenes navn er endret av personvernhensyn.

SOS-FAMILIEPROGRAM

Prinsipper i SOS-familieprogram

• Vårt fokus er på barns utvikling innenfor et om-sorgsfullt familiemiljø.

• Sosiale støttenettverk for barn og deres familier styrkes.

• Barnets beste ligger til grunn for alle avgjørelser og handlinger.

• Barna involveres i å fi nne løsninger på de utfordrin-gene de møter.

Hjelpen når ut til fl ere barn og voksne og til de familier som er mest sårbare. MONICA NYAKAKE, BARNEBYLEDER, FORT PORTAL, UGANDA.

Barnets beste ligger til grunn for alt arbeid SOS-barnebyer gjør. SOS-familieprogram sikrer barn muligheten til å vokse opp sammen med familien sin. Her fra Malawi.

«

Returadresse:

SOS-barnebyer

PB 733 Sentrum

0105 Oslo

B-Postabonnement

SE ARTISTGALLA PÅ TV 2 LØRDAG 15. DESEMBER!

15. desember kl 21.40 sendes TV 2s Artistgalla i samarbeid med SOS-barnebyer, direkte fra Christiania Teater. Vi ønsker deg hjertelig velkommen til en stemningsfull

kveld med kjente artister og gripende reportasjer.

Kjærlighet trenger ikke pakkes inn. Som SOS-fadder gir du sårbare barn en barndom, utdanning og et godt helsetilbud. Du gir en gave som varer hele livet.

Bli SOS-fadder på tlf 02210 eller sos-barnebyer.no