Sosialistisk fremtid nr 1 2004

ORGAN FOR BEVEGELSEN FOR SOSIALISME#1 / 2004 - LØSSALG KR. 25,-

sosialistisk

fremtid

Mot Mot bedrbedre tider?e tider?G l o b a l i s e r i n gG l o b a l i s e r i n g

I n d iI n d i v i d u a l i t e tv i d u a l i t e t

S o s i a l i s m eS o s i a l i s m e

2 Sosialistisk fremtid nr. 1 - 2004

Utgis av: Bevegelsen for Sosialisme, Boks 131, 5804 Bergen.

E-post: [email protected]

Redaksjon: Even Sandvik Underlid, ThorBertelsen, Marcos Amano og JonasSvendsen.

Forside: Marcos Amano

Signerte artikler står for forfatterens reg-ning og representerer ikke nødvendigvisBevegelsen for Sosialisme sine synspunk-ter.

Trykk: Designtrykkeriet Opplag : 2000ISSN 1503-6537

I N N H O L D

ssoossiiaalliissttiisskk

ffrreemmttiidd

Global boikottaksjon mot Coca Cola

Verdens sosiale forum (WSF) ble avholdt i India ijanuar. 100.000 mennesker deltok på møtet, hvorman diskuterte strategier for å bekjempe den bestå-ende og grovt urettferdige verdensorden. En avmange gode ideer som vant bred oppslutning der,var forslaget om en global boikott av Coca ColaCompany.

Drikken Coca Cola er et symbol på nordamerikanskkulturimperialisme og på den globaliserte kapitalis-men. Det multinasjonale selskapet Coca ColaCompany spiller dessuten en faktisk rolle i å for-svare tingenes stillstand. Firmaet sprøytet sist inn610.000 $ i lille-Bushs valgkampkasse - et symbolskbeløp i en slik sammenheng, kanskje, men likefullten støtte til rovdrift på naturen, privatisering ogimperialistisk krigføring. Coca Cola Company harmange ganger blitt kritisert for sitt "engasjement" iColombia. Måten brusproduktene fremstilles på erheller ikke spesielt menneskevennlig - i enkelteområder av India tapper f.eks. firmaet så storemengder av grunnvannet at folk blir nødt til å kjøpederes produkter om de skal ha håp om å få slukkettørsten.

Tradisjonelt har sosialister vært skeptisk til ideer om"forbrukerens makt". De undertryktes kollektivekamp er avgjørende, ikke arbeiderklassen i de rikelandene sin "etiske shopping". Sosialistisk fremtidser grunn til å innta en noe mer pragmatisk posisjon:For å bekjempe de bestående maktstrukturer må vita utgangspunkt både i kollektiv kamp og individuellansvarlighet. Riktignok er bare en liten del av ver-dens befolkning i posisjon til å velge og vrakemellom de mest etisk forsvarlige produktene. En kanogså innvende at en for stor vektlegging av forbru-kerens makt vil kunne bidra til å styrke troen på etsystem som i realiteten bare i begrenset grad lar segreformere. Dette er ting vi plikter å tenke gjennom.Men samtidig åpner den koordinerte og fornuftigeboikottaksjonen positive muligheter: Den setter fokuspå viktige samfunnsproblemer. Den skaper kritiskemennesker. Og sammen med andre tiltak kan denbidra til reelle politiske resultater!

Det burde i denne sammenheng være nok å minneom boikottaksjonene mot apartheidstyret i Sør-Afrika. Folket i Sør-Afrika og deres militante og ikke-voldelige kamp for frigjøring var i denne sammen-heng det avgjørende - mens boikottaksjonene likefullt fungerte som en symbolsk og viktig støtte. Dehadde en akselererende funksjon.

Så vær snill: Kutt ut Coca Cola Companys produk-ter. Ikke først og fremst for tannhelsens skyld, ellerfor egen samvittighets skyld - men som et av mangetiltak i en langt mer omfattende kamp. Vi snakkerher om kampen mot USAs kulturelle, økonomiske,politiske og militære hegemoni - og for en mer rett-ferdig verden.

Redaksjonen

Glimt av V erden 03Landsmøtet 04Over en kopp kaffe 06Pensjonsreformen 08World Social Forum 10Venezuela 12Sosialismen må gjenoppfinnes 14Globalisering 16Mot individenes rike? 20Vestenfor sola 22Balkankrigen 24Fremmedgjøring 26Uttalelser 29Dikt 30Folkets kjøkken 31

G L I M T A V V E R D E N

Sosialistisk fremtid nr. 1 - 2004 3

USA: Deporteres uten lov og dom

Tusener av innvandrere som antas å ha forbin-delse med terroristiske grupperinger har forsvun-net i USA, hevder den amerikanske borgerretts-foreningen (ACLU). Organisasjonen plasserteansvaret for situasjonen på U.S. AttorneyGeneral John Ashcroft, og Bush-administrasjo-nen mer generelt. I følge vitner, de fleste av ara-bisk eller islamsk bakgrunn, ble de bortkomnefjernet fra hjem og arbeidsplasser i løpet avdagene, ukene og månedene etter angrepene11. september 2001.

Ann Beeson, juridisk ansvarlig i borgerrettsorga-nisasjonen, påpekte at mange av de arresterteble deportert fra landet etter to års varetekts-fengsling uten å ha blitt dømt for noe som helst,og uten å ha hatt tilgang til forsvarsadvokat.

Prensa Latina

PST kartlegger utenlandske studenter

Studenter ved Universitetet i Bergen som kom-mer fra land utenfor Schengen-området ogNord-Amerika blir nå kartlagt av politiets sikker-hetstjeneste. “Ifølge PST finnes det flere hundreutenlandske studenter ved norske universitetersom tilegner seg kunnskap om hvordan de skalutvikle masseødeleggelsesvåpen”, melderAftenposten Interaktiv.

Forespørsler om å få utlevert lister over studen-ter skal også ha blitt sendt til høyere utdannings-institusjoner i flere andre norske storbyer, og

PST er i kontakt med flere hundre bedrifter oginstitusjoner for å “bevisstgjøre dem om detteforholdet”.

Aftenposten Interaktiv

CARICOM avviser Haitis nye regime

Et møte i CARICOM, en karibisk handelsorgani-sasjon bestående av 15 land, gikk ikke slik Dethvite hus og Bush ønsket. Til tross for hardtpress konkluderte møtet den 27. mars med ånekte å anerkjenne det nylig innsatte regimet iHaiti. President Jean-Bertrand Aristide bletvunget til å gå i eksil etter en voldelig destabili-seringskampanje støttet av USA.

CARICOM reiste også et krav om at FNs gene-ralforsamling innleder etterforskning i forbindelsemed Aristides bortføring og eksil.

Workers W orld

Sosialistpartiet vant i Spania

Terrorbombene i Madrid kan ha felt den spanskekonservative regjeringen, og sosialistene snuddesorg til seier i valget 14. mars 2004, få dageretter terrorbombene.

Den gamle regjeringens håndtering av terrorang-repet kan ha fått vektskålen til å vippe. Rett etterbombeeksplosjonene torsdag morgen slo regje-ringspartiet fast at den baskiske separatistorgani-sasjonen ETA var ansvarlig, og avviste alle

andre teorier. Etter hvert måtte regjeringen inn-rømme at også andre grupper kunne stå bak ogdet siste døgnet før valget pekte stadig flere spori retning av al-Qaida. Dette fikk mange spanjolertil å reagere med sinne overfor Aznar-regimet,som ble beskyldt for å ha holdt fast på ETA-teori-en av politiske grunner.

I sin innsettelsestale tordnet Sosialistpartietsstatsministerkandidat Rodriguez Zapatero motIrak-krigen og sa at Spanias sodater skal henteshjem innen slutten av juni med mindre FN over-tar ansvaret for Irak.

Bergens T idende

Tvilsom høyreseier i El Salvador

Høyrepartiet ARENA vant med 57,21% valget iEl Salvador mot venstrefronten FMLNs 36,68%.ARENA, med støtte fra de ledende mediahu-sene i landet kjørte en valgkamp basert på fal-ske beskyldninger og skremselspropaganda motde tidligere geriljakrigerene i FMLN.

Otto Reich i USAs nasjonale sikkerhetsråd truetlandet med økonomiske sanksjoner dersom ven-stresiden skulle vinne valget. 59% av landetseksport går til USA.

FMLNs presidentkanditat, Jorge Schafik Hándal,aksepterte valgresultatet, men ville ikke gratulereARENA. Stemmer vunnet med skremsler ogtrusler er ikke en seier, uttalte partilederen.

Klassekampen

En ny akse har blitt skapt: Ikke en ondskapens akse, men en godhetens akse...Venezuelas president Hugo Chávez,

om alliansen mellom Brasil, Argentina og V enezuela

Caracas, Venezuela: Fra luften ser alt fredfullt ut - men V enezuelas fremtid er uviss. Hvordan vil landets overklasse og deres støttespillere iUSA svare på utfordringen fra den bolivariske revolusjon?


FF ØØ RR SS TT EE OO RR DD II NN ÆÆ RR EE LL AA NN DD

A K T U E L T

Helgen 27. - 29. februar var 32 personer samlet på Høgskolen iBergen, i anledning det første ordinære landsmøtet forBevegelsen for Sosialisme.

Landsmøtet vedtok to hovedmålsetninger for det videre arbeidet:Organisasjonen skal fungere som et forum for debatt og ideologiut-vikling, og dessuten bidra til å reise en bred utenomparlamentariskbevegelse med et sosialistisk Norge som mål.

Ny organisatorisk og politisk plattform

Møtet vedtok å avløse Bevegelsen for Sosialismes foreløpige platt-form med to nye programmer: En organisatorisk visjon og en politiskplattform. Disse vil danne grunnlaget for den videre virksomheten.

Den organisatoriske visjonen sier at vi skal tilstrebe organisatoriskeformer og praksis som i størst mulig grad reflekterer det samfunnet viønsker å være med å skape. Den politiske plattformen består av enkort beskrivelse av samtidens kapitalisme og slår fast en del grunn-prinsipper for et fremtidig sosialistisk samfunn.

Vår tids globaliserte kapitalisme og dens dramatiske konsekvenservar utgangspunktet for møtets politiske beretning, holdt av JanSelmer Methi (49) fra Bodø.

Det var livlige diskusjoner og høy temperatur under landsmøtet.Mange av landsmøtedeltakerne la vekt på at det var viktig å la mot-setninger i organisasjonen fungere som en skapende kraft, og ikketvinge gjennom kunstig enighet.

Spesielt ble det lagt vekt på viktigheten av individets frihet. BfS vil tahele FNs menneskrettighetserklæring på alvor. De grunnleggenderettighetene som erklæringen omhandler (ØSK-erklæringen), de øko-nomiske, sosiale og kulturelle sidene, har alltid blitt sterkt vektlagt avvenstresiden. Bevegelsen for Sosialisme vil fastholde dette fokusetsamtidig som vi arbeider for å styrke de sivile og politiske rettighe-tene - som menings-, tanke-, og ytringsfriheten.

Ny ledelse og nye kampsaker

Interimstyret ble avløst av en valgt landsledelse, med Marcos Amano(25) som første landsmøtevalgte leder. Landsledelsen består ellersav et arbeidsutvalg lokalisert i Bergen, og dessuten representanterfra Oslo, Møre og Romsdal og Nordland.

Landsmøtet vedtok uttalelser om boligsituasjonen, norsk krigspolitikkog behovet for utvidelse av demokratiet.

I året som kommer ønsker Bevegelsen for Sosialisme å rette et sær-

lig fokus på tre tema; norsk utenrikspolitikk, sosial boligbygging ogrenasjonalisering av viktig infrastruktur og kommunikasjonsmidler. Arbeidsplanen setter som mål en betydelig økning i antallet medlem-mer i organisasjonen og abonnenter på Sosialistisk fremtid. Viderevektlegges betydningen av politisk møtevirksomhet og et utvidet sam-arbeid med andre organisasjoner på venstresiden. Blant annet vil detavholdes en landskonferanse og et samarbeidsmøte med Marxistiskforum og andre organisasjoner.

Bevegelsen for Sosialisme vektlegger betydningen av å bryte ned kun-stige skillelinjer, f.eks. mellom forskjellige aldersgrupper, kjønn og ulikkulturell identitet. På landsmøtet var det da også et stort spenn medhensyn til alder og bakgrunn.

Hege Mikkelsen (19) utfordret organisasjonen til å holde en åpen profil.Organisasjonen må ikke ha sperrer mot å samarbeide utradisjonelt forå få gjennom krav. Hennes innlegg høstet stor applaus i salen. Hegevar også en av flere observatører på landsmøtet som etter møtet valg-te å melde seg inn i organisasjonen.

- Alle må brette opp ermene og gjøre sitt. Det er enkeltindividenes kol-lektive innsats som er nøkkelen til suksess for Bevegelsen forSosialisme, sa den nyvalgte lederen, Marcos Amano.

Lokallag i Narvik

Bevegelsen for Sosialisme har fått sitt andre lokal-lag. Lokallaget i Narvik ble stiftet i begynnelsen avmars.

Bjørn Borgsø ble valgt som leder og Øistein Olsentok på seg vervet som kasserer.

Laget vil ta opp de beste tradisjonene fra arbeider-bevegelsen. Foreløpig vil arbeidet konsentreres myeomkring diskusjon om lokale problemstillinger,spredning av informasjon og organisasjonsbygging.

Det nye lokallaget vil ha et spesielt fokus på ideolo-gi.

Nytt styre og store ambisjoneri bergenslaget

Ambisjoner om fremgang og vekst preget årsmøteti BfS - Bergen. Laget har satt som målsetning ådoble medlemstallet i løpet av perioden, noe somskal oppnås ved en radikal økning av den utadrette-de virksomheten.

Servitør Heine Johansen blir ny leder for lokallaget.Øvrige styremedlemmer er Jonas Svendsen, SigridHervig og Alexander Lund.


A K T U E L T

SS MM ØØ TT EE II BB FF SS


I N T E R V J U

VI MØTER MARCOS PÅ GODT BRØD i Bergen. I en gammel grå militær -jakke, med slitt skinnveske over skulderen, beklager han at hankommer fem minutter for sent.

- Kaffe?, spør han før jeg rekker å si mer enn hei. Jeg spør hamhvilke forventninger han har til jobben som nyvalgt leder i Bevegelsenfor Sosialisme.

-Det kan fort bli mye arbeid. Seine kvelder og tøffe tak for å reali-sere de planene vi har lagt. Men landsledelsen og resten av organi-sasjonen er full av bra mennesker, og jeg har fått med meg to men-nesker jeg jobber godt sammen med i Arbeidsutvalget, så jeg tror detkan bli en givende og produktiv tid fremover. Det viktigste i året somkommer blir å profilere organisasjonen og det vi står for, og nå ut tilflere. Sjøl mener jeg det er et skrikende behov for en organisasjonsom denne.

-Hvorfor det, egentlig? Venstresiden kryr jo av småpartier og sek-teriske grupperinger…

-Ja. Det er nettopp her vi kommer inn. Vi er ikke et liteparti, og har ingen planer om å bli et stort et heller. Ikke ervi en sekterisk gruppering heller. Vi prøver å skape noehelt nytt på venstresiden i Norge, en organisasjon medstor bredde og takhøyde som samles på grunnlag av en felles mini-mumsforståelse av hva som bør gjøres. Her er det plass til radikaleArbeiderpartifolk, blodrøde RV'ere og ikke minst alle de som ikkefinner seg til rette i de etablerte partiene.

-Er BfS rett og slett en antiparlamentarisk organisasjon? -Nei, det er vi ikke. Vi er en ikke-parlamentaristisk organisasjon.

Jeg har stor respekt for mye av den jobben som gjøres i de forskjelli-ge etablerte venstrepartiene. Jeg tror det trengs en organisasjon somklarer å se lengre enn den politiske dag-til-dag-kampen, en organisa-sjon som kan være et rom for fri diskusjon og sette fokus på mulighe-tene for et annet og bedre samfunnssystem enn det vi har i dag.

-… og å bygge broer over kunstige skillelinjer, står det i en av publi-kasjonene?

-Partiskillene har sine historiske og kulturelle forklaringer. Noen erreelle nok og bunner i forskjellige politiske vurderinger og prioritering-er. Andre er etterlevninger fra en svunnen tid og bør overskrides. Skalvi klare dette er vi nødt til å skape arenaer som ikke har et eller annetpartis merkelapp, men hvor det også fokuseres på sosialistiske ideerog praksis. Bevegelsen for Sosialisme har plass for mange oppfat-ninger. Personlig er jeg i alle fall møkk lei av mye av sutringen ogsytingen fra den etablerte venstresiden. Skal vi vinne oppslutning foret sosialistisk prosjekt må vi stille opp et positivt alternativ, fremforhele tiden å diskutere på høyresidens premisser. Fortsetter vi med det,er vi dømt til å tape. Det er en grunn til at vi hele tiden blir tvunget til åsi nei til offentlige nedskjæringer, nei til forverring av arbeidsmiljø også videre. Vi har kommet på defensiven. Skal vi snu dette må vibegynne å sette dagsorden.

-Ambisiøst? -Visst faen er det ambisiøst. Men vi kommer ikke uten-

om det. Vi må få folk til å tørre å tenke på sosialismen somet alternativ igjen. I dag er dette i første rekke en kamp omideer. Det materielle grunnlaget er absolutt til stede og har

aldri vært bedre. Uansett, det er en ting vi aldri må glemme, sosialis-men kan aldri bli et mål i seg selv. Vi må aldri glemme det egentligemålet - et samfunn med reel frihet for alle og sosial rettferdiget på glo-balt plan...

- Du har vært mye i Latin-Amerika, har du ikke?- Jo. Og for meg har det vært veldig viktig i forhold til å forstå hvor-

dan en del ting henger sammen her i verden. Ta Bolivia for eksempel- eller Brasil...

- To veldig forskjellige land?- ...men det som er felles er at de har enorme naturressurser, og

enorm fattigdom. Begge landene ble plyndret gjennom kolonitiden, og

Marcos Amano (25),ny leder for Bevegelsen for SosialismeAV ANNA LARSEN RØE

...må ikke gi opp så lett!

har i nyere tid vært gjennom flere revolusjonære faser somhar blitt slått tilbake med militær makt, støttet av USA.

- Egentlig til å bli ganske deprimert av…- Ja, men - det fascinerende er at folk aldri har gitt opp.

I Bolivia kastet en folkelig oppstand nettopp den nyliberalepresidenten og venstresiden er sterkere enn på lenge.Morsom sak i den forbindelse - det ledende partiet på ven-stresiden heter Bevegelse til sosialisme… I Brasil vantvenstresiden en enorm seier når Lula tok over presiden-tembetet.

- Opptrer ikke han som rene nyliberalisten da?- På enkelte områder, ja, det er foreksempel veldig trist

å se at en venstreorientert regjering skulle bli den somåpnet opp for dyrking av genmodifisert mat i Brasil. Mensamtidig skal man huske at den politiske og økonomiskesituasjonen er veldig vanskelig, og til tross for dette har vik-tig refor154marbeid blitt satt i gang.Alfabetiseringskampanje, null-sult programmet og forsikti-ge jordreformer er i alle fall en begynnelse. På den inter-nasjonale arenaen har maktskiftet i Brasil betydd mye. Forførste gang har landene i sør greid å stå samlet underWTO-forhandlingene. Nye fremstøt for enhet i den tredjeverden kommer nå. Dagens Brasil er en torn i øyet tilBushregimet i forhold til forhandlingene om den allameri-kanske frihandelsavtalen. Jeg tror vi har mye å lære av denlatinamerikanske fighterviljen, og venstrepragmatismen.Man må ikke gi opp så lett og vi må sloss for det som ermulig å realisere i dag, uten at vi glemmer de langsiktigemålene og visjonene. Det er de ekte revolusjonære somhar kjempet frem de beste reformene...

I N T E R V J U


A K T U E L T

Forslaget til ny pensjonsordning har skaptmange reaksjoner. LO mener innstillingenrepresenterer en fortsatt nedbygging av vel-ferdsstaten og at den vil legitimere skattere-duksjoner for de som tjener mest.Arbeidsgiversiden har iPensjonskommisjonen, ledet av tidligere AP-statsråd Sigbjørn Johnsen stått sammen medstaten. Man har argumentert sterkt for at deter behov for lavere utbetalinger, dersom duikke jobber mer enn i dag. Vi blir fortalt atdette er nødvendig, fordi det stadig vil bli flerepensjonister i forhold til arbeidstakere i åreneframover. Til og med SVs medlem iKommisjonen har gått med på dette premis-set, selv om hun har kommet med et mode-rert forslag. Men hva er det egentlig som erforeslått og hvordan vil folk bli påvirket?

Et av forslagene fagbevegelsen har trukketmest fram, og som også Arbeiderpartiet pro-testerer mot er ønsket om å fjerne ordningenmed avtalefestet pensjon (AFP). I dag kanman velge å gå av ved fylte 62 år. DersomAFP kuttes vil man bli straffet økonomisk forå gå av "så tidlig ". For hvert år du jobber utover 62 år, vil du få 5 % mer i pensjon. Ogdersom folk klarer å slite seg gjennom til maner 70 år, vil dette merkes i tilsvarende størreutbetalinger. Men det er klart at en som hararbeidet i for eksempel helsevesenet ellerindustrien, vil ha mye dårligere forutsetningerfor å få maksimal utbetaling enn en som eradministrerende direktør eller byråkrat.

Ved å ta vekk besteårsregelen som sier at de20 årene du tjener mest også teller mest iutregningen av pensjonen, vilKommisjonsflertallet ramme deltidsansatte,

folk som blir uføre eller arbeidsløse og desom kommer seint ut i arbeidslivet på grunnav lang utdanning. I stedet foreslås det athver enkelt må ha hatt en inntekt på 260-270.000 i snitt over 40 år for å få mer ennminstepensjonen (!).

En student som ikke får en fast, fagrelevantstilling før han eller hun er nærmere 30 år, vilha problemer med et slikt krav. Man kan ihvertfall glemme å førtidspensjonere seg.Dobbelt så mange kvinner som menn viltjene for lite til å gå av pensjon når de er 62år. Og i 2001 hadde hele 450.000 kvinner enlavere inntekt enn summen nevnt ovenfor.Men som tidligere statsråd Hallvard Bakkekynisk har sagt i Dagsavisen, er det helt greitsiden kvinner lever lengre enn menn. Derforer det, i Bakkes forkvaklete verden, barenaturlig at deres årlige pensjon blir lavere.Problemet er vel at det ikke er kjønnsforskjel-ler på årlige utgifter.

Noen eksempler på hvordan flertallsinnstil-lingen vil ramme ut ifra yrke og ofte kjønn,viser at en ingeniør med årslønn på 450.000vil få 36.000 mer i forhold til i dag. Mens enstuepike med 300.000 vil tape 9000. I beggetilfellene har man arbeidet til man er 67 år. Enindustriarbeider som i dag benytter seg avAFP og går av 62 år gammel, vil få 170.000 ipensjon dersom lønnen er 300.000. Med nyttsystem vil han tape 45.000 ved å gå av " såtidlig ".

Samtidig kommer det stadig fram at toppenei statlige selskaper får svært gode ordninger,for å gå av tidlig. For eksempel kan konsern-sjefen i Posten, Kaare Frydenberg fratre når

han er 60 år. Med en lønn på 2.070.000 i2002, vil ikke dette være noe problem. Menfor vanlige dødelige, er dette i praksis umulighvis man skal ha noe annet enn uføretrygd.Og hvem har for øvrig en inntekt på 260.000 fra man er 20 år?

Staten vil få færre forpliktelser enn i dag, fordiden offentlige tjenestepensjon på 66 % for-svinner. Riktignok er det bra at det vil bli enobligatorisk tjenestepensjon for alle, også de900.000 i privat sektor som ikke har tilleggs-pensjon nå. Men hvor mye hver enkelt vil få,er uklart.

Sannsynligvis vil offentlig ansatte få mye min-dre enn prosentandelen de får i dag. Det erogså et problem at pensjonene vil bli meravhengig av kapital- og finansmarkedet, fordihver enkelt skal spare på egen arbeidsplass.Men bedrifter går over ende i jaget på profit-ter. Den amerikanske energigiganten Enrongikk konkurs, med det resultat at tusenvis avansatte mistet pengene de hadde spart tilpensjonen. Korrupte og udugelige bedriftsle-dere gjorde ikke situasjonen bedre.

Mens staten trekker seg tilbake, vil det blom-stre opp et milliardmarked for bankene. Mendisse er heller ikke trygge. Det er ikke såmange år siden staten måtte ta over styring-en, etter pengegaloppen på 80-tallet. I desiste årene har vi sett at store deler av ver-dens investeringer er lånefinansierte. Densåkalte Asia-krisen var et utslag av dette.Økonomien falt som et korthus og millionerav mennesker falt ned i fattigdom. Riktignokkan dette virke urealistisk i rike Norge, men jomer man satser på markedsløsninger, jo stør-

Pensjonsreformen og markedsliberalismenAV THORLEIF BERTELSEN

A K T U E L T


re sjanser er det for at staten vil se på mensinstitusjoner går over ende. Og staten vil uan-sett kun sørge for en garantisum på 100.000.

Kommisjonen ser også staten som en bedrift(som kan gå konkurs) hvor det er sparing somer mantraet. Flertallet later som om verdi-skapningen nærmest vil stoppe opp. Derforprates det alltid om at vanlige folk ikke måkreve mye, fordi da " stjeler " vi fra framtidigegenerasjoner. Hørt den før? Men dette erlangt fra tilfellet. Regjeringens eget langtids-program 2002-2005 forteller at BNP vil værenesten dobbelt så stort i 2050 som i år 2000.Dessuten kunne mer skatt for de rike hindretkutt i pensjonene. Men Kommisjonen har ikkenevnt skatteøkninger, fordi man der i gårdenønsker det motsatte. Langtidsprogrammetsier da også at jevnerefordeling skaper "ineffekti-vitet i markedssystemet ".Det er ikke tvil om at høy-residen støtter overklas-sen og fremdeles vil lakaksene leve i sus og dus.

Pensjonsbeløpet skal reguleres ikke bare påbakgrunn av lønn som i dag, men også pris-nivå. Det vil bety at du skal straffes for å fåreallønnstillegg. Fordi inflasjonen er lav, vil også pensjonenebli holdt igjen. Dette er for øvrig bejublet avDet internasjonale Pengefondet, fordi en slikregulering sparer kostnader. I tillegg vil denårlige pensjonen reduseres dersom levealde-ren øker.

Kommisjonen regner på denne usosialemåten med en innsparing på folketrygdens

utgifter på 18 % i 2050, i forhold til i dag. Ogfor å hindre at statens gigantformue går til noeannet enn pensjoner, bortsett fra at det stadigvil bli investert på all verdens børser og i lugu-bre firmaer blant annet i våpenindustrien, slåsOljefondet og Folketrygden sammen tilStatens Pensjonsfond. Man kan da stillespørsmål om disse pengene er til for å lønnede rike og de som jobber til de stuper, som omdet skulle være et ideal.

Flertallet vil gjøre slutt på at folk med lave inn-tekter får mer igjen enn hva de betaler inn. Istedet skal det bli mer " rettferdig ". Nå skaldet nemlig bli slutt på mekanismer som betyrsosial utgjevning. De som betaler inn lite, skalogså få lite igjen. Ytelsesbasert, heter det påfint. Og Sigbjørn Johnsen innrømmer at man

har gitt etter forpress fra folk medgod råd, folk somnaturlig nok betalerinn mest i kroner ogøre.

LO vil gjøre pensjonsreformen til valgkamp-sak i 2005. Dette er et viktig krav, fordi dagensStorting sannsynligvis vil kunne vedta forsla-gene. En eventuelt SV/AP-regjering vil fagbe-vegelsen også lettere kunne presse politiskselv om Lula i Brasil også vil kutte i pensjone-ne, noe som har ført til splittelser i regjerings-partiet. Aksjoner og streiker er nødvendigeuavhengig av hvem som sitter i posisjon. Iflere land, som Italia, Frankrike og Brasil hardet vært mobiliseringer. Og i skrivende stunder det ikke utenkelig at det blir streiker vedtariffoppgjøret. Avslutningsvis kan jeg si atved siden av pensjonene, vil LO også foku-

sere på Arbeidslivsutvalget i tarifforhandling-ene. Dette utvalget må ses i sammenhengmed Pensjonskommisjonen, fordi det foreslårå svekke de ansattes rettigheter iArbeidsmiljø- og Tjenestemannslovene blantannet med mer overtid og dårligere oppsigel-sesvern.

Til sammen betyr disse forslagene hardeangrep og må stoppes.

Artikkelforfatteren er student og medlem av Internasjonale Sosialister.

Det er et problem at pensjonene blir mer avhengig av kapital- og finansmarkedet, skriver ThorleifBertelsen.

Nå skal det bli slutt påmekanismer som betyr

sosial utgjevning. sosialistisk

fremtid

135,- for fire nr . fritt tilsendt

Sosialistisk fremtid, Boks 131, 5804 BERGENKontonr.: 0539.19.69657

trenger deg som abonnent

[email protected]

Dette var et spørsmål man lett kunne undre seg over , under del -tagelse på W orld Social Forum (WSF) som ble avholdt i India 16.- 21. januar . Konklusjonen kan nok være litt vanskelig å trekke,kanskje er begge påstandene korrekte. Det viktigste er nok uan -sett hva vi i etterkant, gjør ut av de ideene som kom frem på detteforumet for en annen og bedre verden.

Verdens Sosiale Forum, ble avholdt for fjerde gang, i år i millionbyenMumbai - etter å ha blitt arrangert i Porto Alegre de tre foregåendeårene.

Denne byen kunne vel på mange måter sies å være en god plass foret forum med målsetning å utjevne de store forskjellene mellom rikeog fattige. I køen for å kjøpe togbillett eller ellers i vandring i de travlegatene, blir man som hvit reisende, stadig omringet av barn med storebedende øyne og utstrakte hender som klyper deg armen for å få opp-merksomhet, i håp om en skarve rupi. Kontrasten var stor til flyreisenmellom Frankfurt og Mumbai hvor jeg satt ved siden av en 19 år gam-mel indisk businessmann med gullringer på fingrene og en svær gull-klokke på armen. Han kunne fortelle at han solgte gull og diamanter iEuropa og USA.

Langs jernbanelinjene lever folk i skur, hvor man bare kan forestilleseg de sanitære forholdene. De fattigslige skurene vil nok ikke holdeså mange tørre når monsunen kommer. Lengre unna, oppe i åsene,kan man imidlertid se praktfulle villaer, som ikke gir inntrykk av åmangle verken det ene eller det andre. Selv om jeg ikke så det medegne øyne, gjør det inntrykk å få vite at dette er en by med over100.000 prostituerte, 12 % av disse er barn og 30.000 av dem smittetav HIV/AIDS.

Alt dette, en følge av en globalisert og imperialistisk verdensordning.Som gir mening og berettigelse til WSFs slagord; "En annen verden ermulig". Etter å ha opplevd Mumbais enorme forskjeller og urettferdig-het, vil jeg nok selv strekke det til "En annen verden er drepende nød-vendig".

WSF 2004 varte i 6 dager, hadde 100.000 deltagere fra 132 land, ogikke mindre enn 1200 ulike arrangementer ble avholdt. Det var konfe-ranser, hvor du kunne tilegne deg ny kunnskap og komme med egneytringer om ønskelig. Workshops, med diskusjoner og aktiviteter.Store og små demonstrasjoner, både innenfor WSF eget område ogute i Mumbais travle gater.

Hovedtemaene for dette årets Sosiale Forum, var ikke uventet: -Okkupasjonen av Irak, - FrittPalestina, og også - Boikott av CocaCola. Ellers kan tema som barnear-beid, HIV/AIDS-problematikk, privat-isering, problematikk knyttet til kaste-systemet i India og fundamentalistiskreligion nevnes.

I forhold til okkupasjonen av Irak, pro-klamerte WSF 20. mars 2004 sominternasjonale demonstrasjonsdag.Etter USAs overtagelse av Irak finnesdet flere politiske fanger enn underSaddams styre. Tortur og pressesen-sur fortsetter. Og motsetningenemellom folkegruppene har blitt styr-ket. Irak var et diktatur under SaddamHussein, i dag er det et diktatur styrtav USA og deres allierte, blant demNorge.

Palestina er også et okkupert land.Nå bygger okkupasjonsmakten,Israel, en mur rundt "sitt" land og sittfolk. En mur som kommer til å strekkeseg 730 kilometer, og blant annetlukke ut Jerusalem fra Vestbredden.En mur som ikke tar hensyn til pales-tinske hus og byer, eller at familier blir


R E P O R T A S J E

WWORLDORLD SSOCIALOCIAL FFORUMORUMOOrgan mot imperialisme og kapitalisme rgan mot imperialisme og kapitalisme eller gedigen hippiefestival?eller gedigen hippiefestival?TEKST OG FOTTEKST OG FOTO: KAO: KA TJA BRATJA BRA TSETHTSETH

Indiske kvinner demonstrer for

R E P O R T A S J E


splittet. En mur som klart strider mot folkeretten.

Coca Cola Company støttet George W. Bush sin valgkamp med flerehundre millioner dollar. Men det som virkelig har satt fart i den inter-nasjonale boikotten mot dem, er deres beslagleggelse av grunnvannfra India og fagforeningsdrapene i Colombia. Regjeringen i den indis-ke delstaten Kerala har gitt Coca Cola et fire måneders forbud motbruk av grunnvann. Brusfabrikantens store vannforbruk har skapttørke i området. Alle med et ønske om at også andre skal kunne drik-ke seg utørste, bør velge seg en annen tørsteslukker enn Coca Cola.Dette var en klar oppfordring fra Verdens Sosiale Forum.

Jeg innledet artikkelen med et spørsmål om forumet kanskje harutviklet seg til en stor hippie-festival. Ofte kunne det nemlig føles slikimylderet av dansende og syngende menneskerr. Mellom alle de glø-dende engasjerte menneskene, som viet sine liv til arbeide for enrettferdig, fredelig og annerledes verden, kom jeg også i snakk medmennesker som tilsynelatende verken hadde mål eller mening medsin deltagelse på forumet. De synes bare det var spennende å se såmange mennesker fra så mange ulike deler av verden. Men kanskjehadde de også fattet en viktig del av poenget med et slikt forum.Nemlig å møte mennesker fra hele verden, dele erfaringer og tanker,og kanskje bygge broer for videre internasjonalt samarbeide.

etten til eget vann.

SSoommmmeerrlleeiirr på Tromøya v/ Arendal 3. - 10.juli

Nei til Atomvåpen - Ungdom motAtomvåpen

UMA-leiren starter mandag 5.juli.

Tema : Solidaritet og Fred.

Innledere fra forskjellige organisasjoner,diskusjoner, bading, sosialt samvær -aksjonsdag i Arendal m.m.

Teltleir i ungdomscampen - ca. kr. 50,-(inkluderer mat) per døgn. For overnat-ting inne i hus - ca. 100 per døgn.

Påmelding til NTA tlf. 22050000 e-post: [email protected]

For nærmere informasjon: KontaktKatja Bratseth, leder i UMA.tlf.71671804 e-post: [email protected]


R E P O R T A S J E

Hugo Chávez - inne i sitt syvende år som pre-sident i oljelandet Venezuela. Fortsatt de fat-tiges helt og de rikes fiende.

Årevis med sabotasjevirksomhet og kuppfor-søk fra den velstående opposisjonen i landet,har gjort stor skade på landets økonomi. Mankan virkelig si at det er mot alle odds dersomVenezuelas fattige får opplever en gryendeforbedring av sine levekår. Det siste året harvi vært vitne til at regjeringen og de lokalerevolusjonære organisasjonene har intensi-vert sitt reformarbeid, og at arbeidet begynnerå bære frukter. Bevegelsen for den femterepublikk viser tydeligere at den er villig til åutfordre nyliberalismen, USA og de interna-sjonale finansinstitusjonene. Denne artikke-len vil se nærmere på noen sentrale reformersom har blitt iverksatt i Venezuela.

Storsatsning på utdanning

Misión Robinson - kampanjen for å lære allevenezuelanere å lese og skrive - nærmer segnå fullførelse. Kampanjen er lagt opp ettermodell fra den kubanske alfabetiseringskam-panjen, som i sin tid ble belønnet med en prisfra FN-organisasjonen UNESCO for sineresultater. En million av Venezuelas innbyg-gere har så langt bestått kurset, mens500.000 flere ventes å ha fullført innen augusti år. Parallelt med alfabetiseringskampanjenopprettes bibliotek og internettkafeer overhele landet, mens en eske inneholdende enrekke klassiske litterære verk - trykket i avis-format av økonomiske årsaker - deles ut i fat-tigstrøkene.

600.000 skoleelever som av ulike årsaker hardroppet ut av skolen har fått tilbud om å gjen-oppta skolegangen. Over 600 nye skoler harblitt opprettet og over to tusen pusset opp oggjort om til såkalte bolivariske skoler. Her erskolepenger avskaffet og elevene får tre mål-tid om dagen.

De nye skolene drives i tråd med en ny ogmer frihetlig pedagogikk. Sammenliknet meddet gamle latinamerikanske undervisningspa-radigmet, hvor kunnskap er noe som skal"bankes inn" i elevene, er kontrasten betyde-lig. Her finnes større grad av valgfrihet, ogfokus på opplæring i individuelt og kollektivtansvar. Skolene skal åpnes mot nærmiljøet,hvor elevene inspirerer til og kan bidra medsosialt arbeid. Foreldre trekkes inn i skoledrif-ten, bl.a. gjennom en symbolsk betalt turnus-ordning hvor de hjelper til med å tilberedematen elevene får.

Disse tiltakene koster. Utdanningsbudsjettethar blitt mer enn doblet under Chávez presi-dentperiode og nærmer seg nå et mål stiltopp av UNESCO - 7% av landets statsbud-sjett skal brukes til utdanning. En strengerehåndheving av eksisterende skattelovgivninggjør at de mest velstående venezuelanernebetaler en større del av kostnadene. Videreskal en ny lov bekjempe "svinn" i det statligeoljeselskapet Petróles de Venezuela(PDVSA). Lenge gikk bare 20% av inntektenetilbake til statskassen.

Opprustning av helsevesenet, bekjempelse av arbeidsledighet og inten -sivering av jordreformene

Sosialistisk fremtid har tidligere (nr. 2 / 2003)omtalt hvordan soldater i Venezuela blir satttil bygging av helsesentre og veier, og at dekan ta en del av æren for et massivt sosialtboligbyggingsprosjekt. Så langt har over150.000 boliger for fattige blitt reist. Militæretbistod også under en vaksinasjonskampanjesom har ført til en dramatisk nedgang i bar-nedødeligheten i landet. I tillegg arbeider nåmer enn 10.500 cubanske helsearbeidere iVenezuela - disse sikrer gratis grunnleggendehelsetjenester for millioner av mennesker.5.000 venezuelanere har blitt behandlet foralvorlige sykdommer på Cuba, en hjelp de

ellers aldri ville ha hatt råd til. Venezuela harnå for første gang et nasjonalt helsevesen,riktignok mangelfullt. Å bekjempe arbeidsledigheten er en forutset-

ning for å avhjelpe de mange sosiale proble-mene Venezuela sliter med. Derfor har det nåblitt iverksatt et ambisiøst sysselsettingspro-gram, som tar som mål å redusere arbeidsle-digheten fra 15% til 5% i løpet av 2004.Staten skal gå aktivt inn og opprette arbeids-plasser, ikke minst innenfor matproduksjon, iskolevesenet og i forbindelse med sosialtarbeid. Lykkes programmet vil det kunne fåstore ringvirkninger for eksempel i form avredusert kriminalitet og økonomisk vekst.

nye reformer iVVeenneezzuueellaa

Undervisning ved en nyåpnet bolivariskskole i Caracas, hovedstaden i Venezuela.

AV EVEN SANDVIK UNDERLID

enge utlovde jordreformer har blitt forsinket pårunn av hard motstand fra mektige jordeiere,en også på grunn av korrupsjon og politiskotvilje i deler av statsapparatet.

ålsetningen har hele tiden vært å dele ut såye som mulig av landets mange ubrukte, dyrk-are områder til jordløse bønder. En rekke vir-emidler har blitt tatt i bruk for å få fart på pro-essen. Medlemmer av Chávez' stab har fåtteskjed om at de ville få sparken dersom deke fulgte opp kampanjen mer aktivt. Innenugust 2003 hadde 1.340.000 hektar jord blittelt ut til 62.800 jordløse bønder, som ble tilbudtkonomisk hjelp for å starte opp matproduksjon.ordreformene ser ut til å gå fremover sakte,en sikkert, med et mål om å få omfordelt 3 mil-

oner hektar.

edelsen i USA planlegger å styrteenezuelas regjering

ush-regimet har fra første stund hatt et hatfor-old til den lovlig valgte regjeringen i Venezuela.or USAs maktelite representerer dagensenezuela en trussel mot fortsatt kontroll overatin-Amerika. Venezuela har foruten interneeformer lagt ned et stort arbeid i kampen fortinamerikansk enhet og frigjøring fra neokolo-ale bånd. Landet er strategisk viktig som denedje største leverandøren av olje til USA.

e siste månedene har det fremkommet enekke opplysninger som knytter Bush-regimet tilet mislykkede kuppforsøket mot Hugo Chávezapril 2002. USAs makt-elite forsøker nå å iso-re Venezuela internasjonalt, blant annetennom en omfattende diskrediteringskampan- mot landets regjering.

januar i år påstod Assosiated Press Writer in nyhetsbulletin at det finnes en hemmeligamarbeidsavtale mellom Cuba og Venezuelaed formål å "destabilisere demokratiske regje-

nger" i Latin-Amerika. Kilden til opplysningene

skal være sentralt plasserte medlemmer i denamerikanske statsadministrasjonen - som nek-ter å stå frem med navn.

Venezuelas regjering skal i følge den sammeavisen ha støttet opprøret i Bolivia mot denUSA-vennlige, nå avsatte, presidenten GonzaloSanchez de Lozada. At misnøyen med den ny-liberale politikken kan ha utløst opptøyene frem-står tydeligvis som en fremmed tanke. I sammenyhetsoppslag hevdes det videre at Venezuelahar bidratt med materiell til opprørsbevegelseneFARC og ELN i Colombia, og videre venstreori-enterte organisasjoner i El Salvador, Ecuador ogUruguay.

Beskyldningene slutter ikke med det: Venezuelaskal under Chávez-regjeringen ha blitt en sam-lingsplass for østeuropeiske sikkerhetsagenterog vesteuropeiske venstreradikale. PresidentChávez påstås også å ha utstedt identifika-sjonspapirer til tusener av mennesker fraMidtøsten - mennesker som på grunn av sittfødested alene oppfattes som potensielle terro-rister i USA. Sist men ikke minst - det skal ogsåha funnet sted et "mistenkelig besøk" på Nord-Koreas ambassade på Cuba.

Massemedia på USA og den gamle maktelitens side

I Venezuela er over 90% av de store tv-kana-lene og avisene eid av landets velstående ogUSA-vennlige elite. Chávez er med andre ord ien nokså særegen situasjon når han fortsattnyter en veldig popularitet - til tross for dagligehetskampanjer i landets dominerende media.

Hva sier så media i Venezuela om presidentenog hans radikale regjering? Bortsett fra å gjentaanklagene fra USA, følger de opp med hjemme-laget og ennå mer platt propaganda: Chávez erkonemishandler, "narkoterrorist" og har en hem-melig seksuell dragning mot Fidel Castro...

Våpentransport og økonomisk bistand tilopposisjonen

Hvem er det egentlig som forsøker å destabili-sere og styrte folkevalgte regjeringer i Latin-Amerika? En kan med god grunn stille seg dettespørsmålet. Velstående venezuelanere somlever i selvbestemt "eksil" i USA har sendt brevtil utenriksdepartementet hvor de oppfordrer tilinvasjon av Venezuela, med henblikk på å setteinn igjen et styre som tjener deres interesser.Nylig ble en hemmelig ammunisjonslast fraMiami oppdaget ved Venezuelas grenser, mensUSA overfører store pengebeløp til venezuelan-ske opposisjonsgrupper.

Det som er sikkert er at millioner av venezuela-nere er villige til å forsvare landets demokratiskvalgte regjering. Tross motgang og mange mid-letidige nederlag har den gitt håpet tilbake til etfolk som har lidd under nød og elendighet i såaltfor mange år.

Africa NewsUpdate

få afrikanske nyheterfra afrikanske kilder

ww

w.a

frik

a.no

Velstående venezuelanere som lever i selvbestemt "eksil" iUSA har sendt brev til utenriksdepartementet hvor de oppfor -drer til invasjon av V enezuela, med henblikk på å sette inn et

styre som tjener deres interesser igjen.

R E P O R T A S J E


C U B A


José Bell Lara er sosiolog og doktor i filo -sofi ved Universitetet i Havanna. Han haren rekke bokutgivelser bak seg, og harmastergrad i sosial utviklingsteori. Somung deltok han i kampen mot diktatorenBatista, og har etter revolusjonen blantannet innehatt verv som leder for en kom -mune. Da Sosialistisk fremtid møtte ham iHavanna, var det særlig hans tanker omCuba og landets fremtid vi var interesserti.

Cuba har overlevd 45 år med aggresjon fraUSA, verdens mektigste land. Cuba har ogsåoverlevd realsosialismens sammenbrudd, tiltross for de alvorlige økonomiske problemenesom fulgte. Hvordan har dette vært mulig?

Jeg må her svare ut fra egen erfaring. Jeg trorat det første man må huske på er at dencubanske revolusjonen er autentisk. Mangjennomførte revolusjonen for å fullføre pro-sessen mot frigjøring. Frigjøringsprosessenble hemmet av USAs intervensjon ved sluttenav det 19. århundret. USA kontrollerte landeti mer enn 50 år. Først da revolusjonen trium-ferte i 1959, ble Cuba virkelig en uavhengignasjon. Videre har revolusjonen løst befolk-ningens mest grunnleggende problemer:Tilgang til arbeid, gratis helsestell og utdan-ning for alle har gitt en stor grad av sosial sik-kerhet. Dessuten har revolusjonen gitt folkverdighet. Etter revolusjonen utviklet det segen rekke verdier i befolkningen - spesielt påsolidaritetens område. Alt dette vil man mistedersom man mister revolusjonen. Dette er enviktig del av forklaringen på at Cuba har for-blitt sosialistisk.

Revolusjonen er folkets verk, det er viktig å

huske på. Deltakelsen karakteriserer dencubanske revolusjon. Politikken fungerer påen annen måte, hvor det ikke bare er å stem-me hvert fjerde år. Politikk på Cuba dreierseg, utover å velge representanter, om ådelta aktivt - å gjøre ting. Vi cubanere harbare det vi selv makter å skape. Politikken føl-ger majoritetens logikk, eller tenkning. Dettehar gjort det mulig å overleve aggresjonen fraUSA. Revolusjonen er ikke bare et spørsmålfor lederne eller militære, men hele folket.

Cuba har et sosialt sikkerhetssystem somimponerer, men den økonomiske situasjonenfor de fleste innbyggerne er fortsatt sværtvanskelig. Ser dumuligheter for åoverkomme pro-blemene somoppstod ettersammenbruddet ide sosialistiskeøkonomiene i Øst-Europa?

Vi har utvilsomt mange vanskeligheter her.Fremfor alt er disse et produkt av USAs blo-kade. Dersom det ikke fantes noen blokade,ville problemene ha vært færre. Men - til trossfor blokaden og aggresjonen siden 1959 harikke økonomien sluttet å vokse. Det pågår ensakte gjenreisningsprosess. Det er utviklinginnen ulike områder av økonomien - turisme,høyteknologi, medisin… alt med en målset-ning å endre landets produksjonsstruktur.Landet må både øke sine inntekter og gjørebedre fordeling mulig. Endringene kommerikke over natten. Men det er altså i denne ret-ning landet arbeider. Det er mange initiativerpå gang for å forbedre den økonomiske situ-

asjonen på Cuba.

Du nevner fordelingsdimensjonen - økono-misk vekst i et land betyr jo ikke nødvendigvisat vanlige folk får det bedre?

Det finnes mange land hvor økonomien vok-ser fort, mens folket har det dårlig. Det er bareå ta et blikk på Latin-Amerika - eller Afrika. ILatin-Amerika lever 44% av befolkningen ifattigdom. I mange land mangler store delerav befolkningen penger til den enkleste ernæ-ring… På Cuba ønsker vi å ha et sterkt fokuspå fordeling - ikke bare vekst. Cuba har forøyeblikket 15.000 leger utstasjonert i fattige

land. Hvilket annet landenn Cuba kunne sende15.000 leger til land iden tredje verden?Ikke engang USA.Mange av legene vårebefinner seg på van-skelige og farlige ste-

der…

For at landet skulle overleve krisen på nittital-let gikk man med på enkelte tiltak som ikkesammenfalt med den cubanske revolusjo-nens prosjekt, blant annet innføringen av dol-lar som parallellvaluta. Det finnes kjeder avbutikker som selger dollarprodukter. Dette harskapt økte økonomiske skiller mellom folk.Men det blir satt i gang tiltak for å bekjempedenne tendensen. Varer som omsettes fordollar skattlegges. På samme måte måbedrifter som selger tjenester i dollar betaleskatt til staten. Disse skattepengene finansie-rer sosiale tiltak.

Alle cubanere får månedlig tildelt en rasjon

Intervju med Dr. José Bell Lara:

Sosialismenmå gjenoppfinnesAV EVEN SANDVIK UNDERLID

Skolegang og helsestell erfaktisk grunnleggende menneskerettigheter!

C U B A


basisvarer som de kan handle til en svært lavpris - bl.a. ris, bønner, brød og sukker. En halvkilo ris koster for eksempel 20 cubanske cen-tavos (ca. 8 norske øre). De rasjonerte mat-varene dekker halvparten av det nødvendigekaloribehovet. I tillegg har man rimelige statli-ge kantiner, ofte i nærheten av studiestederog arbeidsplasser. Her kan man få et måltidfor 50 centavos.

Noen utvidelser og forbedringerav de sosiale ordningene harkommet de siste årene: Fra ogmed 2000 har alenemødre mot-tatt ekstra hjelp. Skolene har inn-ført et nytt gratis mellommåltid.Gravide får økt bistand fra sta-ten. Studiestøtten er forbedret.Flere eksempler kunne nevnes.Man har også økt lønnsnivået for enkelteyrkesgrupper, for eksempel helsepersonell oglærere. Større lønnsøkninger kan imidlertidikke komme over natten. Det er en gradvisprosess, som avhenger av økonomien somhelhet.

Vi har sett ulike modeller, ulike interpretasjo-ner av sosialismen tidligere. Hvordan forestil-ler du deg fremtidens sosialisme - på Cuba ogi verden? Hvilke karakteristika vil denne sosi-alismen ha?

Jeg tenker at sosialismen må gjenoppfinnes.Den må ha to grunnleggende hovedpunkt. 1)Markedet må ikke dominere menneskets liv.Økonomien skal tjene hele folket. 2) Detandre er: Solidariteten. Når man snakker omsosialisme, snakker man om en ny type men-neske. Man kan ikke se på enkeltmenneskersom om de ikke tilhørte en større sosial kon-

tekst. Samtidig må sosialismen være et pro-dukt av deltakelse. "Med alle og for allesbeste", det var republikken José Martí[cubansk poet og frigjøringshelt] ønsket.

Dette er ideer. Hvordan de skal realiseres,avhenger av hvert lands historie og kontekst.Man kan ikke lage én modell - og innføre denover alt.

Hva med de eta-blerte parlamenta-riske demokratiene- ser du på demsom mulige red-skap i kampen foret mer rettferdigverden?

Man kan ikke utelukke at et lands borgerligdemokratiske tradisjoner og ordninger kanbrukes til å gjennomføre større samfunnsen-dringer. Hvem kunne sagt for 10 år siden atHugo Chávez kunne benytte representa-sjonssystemet i Venezuela til å endre situa-sjonen så drastisk?

Cuba har vært utsatt for mye kritikk med hen-syn til temaet menneskerettigheter, og i for-bindelse med demokratispørsmålet. Først ogfremst har det vært de høyt utviklede og rikelandene som har kritisert Cuba. Hva er dittperspektiv på denne kritikken?

Jeg oppfatter ikke dette som noe annet ennen kampanje ledet av USA. Hvem skriver ommenneskerettigheter i Thailand, Saudi-Arabia, på Marshalløyene eller i Brunei? Elleri Marokko - som befinner seg nært Europa?Hvorfor er det ingen som snakker om men-

neskerettighetsbrudd som finner sted i disselandene? Ingen kan påstå at det forekommerforsvinninger eller politiske drap på Cuba. IColombia er det flest kidnappinger i verden.Like fullt anses det som et demokratisk land.Se på analfabetismen, eller fraværet av hel-sestell i så mange land. Skolegang og helse-stell er faktisk grunnleggende menneskeret-tigheter! Cuba er under systematisk økono-misk krigføring fra USA. Det har gjort situa-sjonen svært vanskelig her. Like fullt - du kangå rundt i Havanna når som helst uten atnoen dreper deg.

Vårt demokrati er organisert annerledes. Deter i virkeligheten en regjering for folket og avfolket - i et underutviklet land. Det er dettesom er den virkelige årsaken til at de angriperCuba.

Til sist: Hva kan vi som bor i Europa gjøre forå bistå det cubanske folk?

Først og fremst - spre informasjon om dencubanske virkeligheten. Dessuten må detarbeides for å endre EUs negative politikkoverfor Cuba, en posisjon som for øvrig bleintrodusert med Aznar. Vi snakker her om enmann som løy for å dra landet sitt ut i krig.EUs politikk må bli realistisk, den må respek-tere den kubanske revolusjonen. Ellers er alleinitiativer viktige, for eksempel støtte for defem cubanerne som urettmessig sitter fengs-let i USA.

EUs politikk må bli realistisk, den må

respektere dencubanske

revolusjonen.

Man kan ikke utelukke at et lands borgerlig demokratisketradisjoner og ordninger kan brukes til å gjennomføre størresamfunnsendringer . Hvem kunne sagt for 10 år siden atHugo Chávez kunne benytte representasjonssystemet iVenezuela til å endre situasjonen så drastisk?


T E M A

"En svært ung jente forteller , med redsel iblikket, at de alle har blitt rammet av ensykdom. En lungesykdom som de ikke vetnavnet på eller hvordan de skal helbrede.Det tar en stund for øynene å venne seg tilmørket inne i klesfabrikken utenfor byenPhnom Penh i Kambodsja, en fabrikk somleverer klær til Lindex. Jeg drar automa -tisk etter pusten når jeg går inn i fabrikkender omkring 500 jenter sitter og syr , dagerog kvelder , hverdag som helg. Luften ertjukk av damp fra tusener av klesplaggsom blir sydd her hver dag og det luktersterkt av kjemikaliene som finnes i tøyet.Fuktigheten og varmen i Kambodsjas tro -piske klima bidrar til at det er vanskelig åpuste." (Världen i din ficka. Fattiga sömmer-skor och rika foretag, Carina Carlström,2000).

I det siste tiåret har vi levd i en periode somav mange kalles globaliseringen av økonomi-en. Andre mener at det er den samme gamleUSA-imperialismen nå som før 1989. Hvabetyr da globalisering? Percy Barnevik somvar sjef for Asea Brown Boveri uttrykte segved en anledning på følgende måte:"Globalisering er bedriftenes frihet til å inves-tere hvor og når vi vil, å produsere hva vi vil,å kjøpe og selge hva vi vil, å gjøre innskrenk-ninger og lage arbeidslover eller andre sam-funnsreguleringer så små som mulig".

Globaliseringen eller imperialismen kan delesinn i tre ulike perioder. Den første var Europaskolonialisering av den tredje verden. Denneperioden varte helt fram til slutten på andreverdenskrig. De fleste kolonier ble da politiskselvstendige, men forble i et økonomiskavhengighetsforhold. Den andre periodeninnebar en internasjonal arbeidsdeling somstartet på begynnelsen av 70-tallet.

Produksjonsbransjer som f. eks. tekstil, elek-tronikk, leker og sko ble flyttet bl.a. til lavkost-nadslandene Sør-Korea, Malaysia,Fillepinene, Mexico og Taiwan. I den periodenvi i dag lever i har nyliberalismens trossetningblitt at globaliseringen er den eneste muligeøkonomiske teori - "There Is No Alternative"forkortet som TINA.

Gjennom det Internasjonale Pengefondet(IMF) har det blitt satt krav til strukturtilpass-ning, krav til frie investeringer, bortfall av ret-tigheter og privatiseringer som har ført til atmange lands økonomi vil rase sammen utenkrig. Strukturtilpasning er altså helt enkelt krigmed andre midler.Den globaleomstruktureringenstartet på begyn-nelsen på 90 - talletog råvareindustrienble flyttet til lavkost-nadslandene i en rasende fart. De finnes nå ialle u-land, og i de tidligere sosialistiske lan-dene i Øst-Europa, Russland og til og med iKina. I 1995 ble boken Silke og stål publisert.Der blir det beskrevet hvilke konsekvenserdenne omstruktureringen har for kvinner bl.a.i Sør-Korea, Filipinene, Hong Kong,Singapore, India og Bangladesh. Mennenefår som oftest fast ansettelse, fremgår det irapporten. De svært unge kvinnene får anset-telse, men avskjediges når de gifter seg. Degifte kvinnene som tar hånd om og har ansva-ret for barn, foreldre og søsken er de billigsteog mest fordelaktige å ansette. De tar hva defår, og arbeider dermed for nesten ingentingog har ingen rettigheter. De tilbyr omsorgsar-beid i hjemmet, arbeider deltid, tar tilfeldigejobber på for eksempel Mc Donalds restau-ranter, arbeider på sex-klubber eller prostitue-rer seg.

Men det finnes også en annen type globalise-ring, globalisering nedenfra. I løpet av 90-tal-let vokste en ny verdensomfattende sosialbevegelse fram mot røverkapitalisme og demultinasjonale selskapenes tyranni. Dennebevegelsen skaper det som Verdensbanken,Det Internasjonale pengefondet, og WTOfrykter mest av alt - nemlig kunnskapsrike oghandlekraftige mennesker. Seattle var veiskil-let: “I dag skriver vi oss inn i historiebøkene.Dette er den første dagen i en lang marsj", salederen for Teamster, en nordamerikansk,fagforeningsorganisasjon.

De indiske småbrukernes bevegelse er etannet eksempel på motstand.De gikk imot patenteringen avMeemtråden. En mangemilli-onær fra USA, Tony Larsson,tok patent på tråden og altsom kunne lages av den ogsolgte den til det multinasjo-

nale selskapet W. R. Grace. Indere skulle såtvinges til å betale lisensavgift om de villeutvinne noe av tråden. Vandana Shiva, tokopp kampen mot dette. Hun er inder, fysiker,feministisk miljø- og menneskerettsaktivist oggrunnlegger av et frittstående forskningsinsti-tutt, Research Foundation for Science,Technology and Natural Resource Policy.Hun startet og vant prosessen mot denne bio-logiske piratvirksomheten innenfor USAspatentverk.

I de land som hadde en sosialistisk økonomi,men ble tvunget gjennom det kapitalistiskestålbåndet er Øst-Tyskland et eksempel påhvordan utviklingen har gått for kvinnene. Devar representert innen alle yrkesområder før1990. I dag har den gamle patriarkalske kapi-talistiske strategien blitt brukt for å sendekvinnene hjem. Arbeid, daghjem og sosial sik-

GGLLOOBBAALLIISSEERRIINNGGEENNO G U S A S M I L I TÆ R E V E R D E N S H

Strukturtilpasning er[...] helt enkelt krigmed andre midler .


T E M A

kerhet har forsvunnet. Mange kvinner ersvært bitre over at deres yrkeskompetanse ogerfaring ikke blir tatt i bruk. Lignende situasjo-ner finnes også i Russland. Store opinions-undersøkelser som har blitt gjort blant befolk-ningen i Russland viser, ikke overraskende, at¾ av de spurte anså det sosialistiske styre-settet som hadde vært, bedre til å skape godesosiale og økonomiske forhold for befolkning-en.

Det hevdes at den globalefrihandelen gir oss fred.Dette er bare en myte.Markedet vokste ikkefram gjennom vanlig byt-tehandel som forsvarerneav frihandel påstår. Vedfrihandelens mest frem-gangsrike dager på 1800-tallet, pågikk den mestbrutale volden mot bøn-der og vevere i India,urbefolkningen i Latin-Amerika og gjennomUSAs handel med slaverfra Afrika.

Militariseringen og glo -baliseringen

George Kennan, arkitekten bak USAs kald-krig-doktrine ga i 1948 følgende råd til USAspolitiske ideologer: "Vi har 40 % av verdensrikdommer men bare 6,3 % av jordens befolk-ning. I en slik situasjon kan vi ikke unngå å blimål for misunnelse og forbitrelse. Vår virkeli-ge oppgave under den kommende tidsperio-de er å finne en måte å opprettholde denneurettferdigheten. Vi må ikke forbedre oss ogtro at vi kan holde oss til idealisme og velde-dighet. Vi må slutte å snakke om vage og

urealistiske mål som menneskerettigheter,økt levestandard og demokratisering. Dendagen er ikke langt unna da vi må benytte ossav rent maktspråk. Desto mindre vi hindres avidealistisk språkbruk, desto bedre".

USAs rene maktspråk har blitt manifestertrundt om i verden siden slutten på andre ver-denskrig. Bare fem år etter George Kennansråd, passet CIA på at den demokratisk valgte

Mossadeq ble styr-tet i Iran og ShahReza Pahlevi bleinnsatt. Under hansregime utførte dethemmelige politietde mest forferdeligefolkeforfølgelser. Vikjenner også til demange grusomhe-tene i Latin-Amerika, Sentral-Amerika ogMidtøsten, derUSAs marionettregi-mer ble innsatt.Flere av dem vartrenet til sine oppga-ver ved School OfAmericas i USA,

som også blir kaldt morderskolen.

USAs militærindustri er den industrien somhar størst innvirkning på USAs økonomi. Merenn en tredjedel av alle ingeniører og for-skere arbeider innenfor sektorer som har til-knytning til militæret. Mange stater i USA ernesten helt avhengige av den militære indus-trien som gir arbeidsplasser til et stort antallarbeidere. De aller største foretakene for mili-tærutstyr med Boeing, Lockheed Martin ogTRW i spissen, holder til i USA. De har bidratt

til NATOs utvikling gjennom en nær og inten-siv lobbyvirksomhet og økonomisk kampan-jestøtte til senatorer og kongressmedlemmerunder valgene. Øst- og Sentral-Europas fatti-ge land er de mest lukrative markedene.Disse landene blir nå tvunget til å ta opp mil-lionlån for å kjøpe våpen og annen militær-opprustning for å oppnå NATO-standard. Detfattige landet Romania lånte f.eks. 80 millio-ner dollar av banker i USA for å kjøpe radar-anlegg.

"Globaliseringsveien feier ubønnhørlig bortden bestående ordningen. Vi må bestemmeoss for hva vi vil ha igjen. Land lager nålovene for det tjuende århundret og byggergrunnmuren for sikkerhet og rikdom for demsom lever i samsvart med disse regler, menisolerer de som utfordrer dem utenfra".(President Clinton)

Dette utsagnet gir oss et perspektiv på hvasom hendte både i Jugoslavia, Afghanistanog Irak. I New York Times skrev TomFriedman en kronikk der han sier: "En holdbarglobalisering krever en stabil geopolitiskmaktstruktur som ikke kan opprettholdes utenen aktiv medvirkning fra USA. Alle tekniskeframskritt som Silicon Valley utviklet, all han-del og finansiell integrasjon som den fremmerog all den rikdom som den genererer, kanbare utvikles i en verden som er stabil pågrunn av en velvillig supermakt som har sinhovedstad i Washington DC. Markedets skjul-te hånd kan ikke fungere uten den skjulteknyttneven. Mc Donalds kan ikke blomstreuten Mac Donell Douglas - foretaket som pro-duserer stridsflyet F-15. Den skjulte knyttne-ven som gjør verden til en søker for SiliconValleys teknologi heter USAs armé, USAs fly-våpen og USAs flåte og marinekyststyrker".

Ved frihandelens mestfremgangsrike dagerpå 1800-tallet, pågikkden mest brutale vol -den mot bønder ogvevere i India, urbe -folkningen i Latin-

Amerika og gjennomUSAs handel medslaver fra Afrika.

E R R E D Ø M M E

AV AGNETA NORDBERG

T E M A


Og, kunne han ha lagt til - USAs globalebasesystem og kjernevåpenstyrker.

I 1996 befant jeg meg utenfor portene tilNevada prøveområde der jeg sammen medandre demonstrerte mot de nye typene avkjernevåpenprøvesprengninger som skullegjøres der. På et skilt kunne vi lese BechtelCorporation Nevada Test Site. Bechtel er pri-vat selskap som har fått i oppdrag å drive prø-veområdet, som er like stort som Danmark tilsammen. Bechtel Corporation gjør ikke baredet. Bechtel er en av verdens største kon-struksjons- og ingeniørfirma. Selskapet drivertelekommunikasjonsanlegg, vannsystemer,olje- og kjemiske fabrikker, oljeledninger, kjer-nekraftverk, gruver og prosjekt for den sivileinfrastrukturen.

Dette foretaket privatiserte vannet i Bolivia ogøkte vannprisene slik at et månedsforbruk avvann for en familie kostnadsmessig ble tilsva-rende to ukers matforbruk. Befolkningen pro-testerte og stengte veiene til Cochabamba iflere uker og selskapet ble tvunget til å forlateBolivia. Selskapet har nå stevnet den bolivi-anske stat. Bechtel Corporation, er et godteksempel på hvordan de multinasjonale sel-skapene og den globale militariseringen erforutsetninger for systemets eksistens.Selskapet har spesialisert seg på alt som harmed kjerneteknologi å gjøre. Bechtel arbeiderfor USAs armé, flåte og flyvåpen.

CIA og Bechtel står hverandre svært nær.

De har vært på rett sted til rett tid for å dra for-deler av nye fordelaktige politiske situasjoneretter militærkupp som har blitt arrangert avCIA i samarbeide med Pentagon. Bechtel ogCIA samarbeidet for å styrte de demokratiskvalgte lederne i Iran og Indonesia. Ledere

som ble tilsatt etterpå var villige til å åpne lan-det for USAs investeringer. De iscenesatteufattelige grusomheter mot befolkningen i derespektive landene. Alt for å legge til rette forde multinasjonale selskapene. Det sammehendte f.eks. i Tyrkia etter det brutale militær-kuppet i 1980, der de multinasjonale selska-pene ble tilbudt gode vilkår for å etablere seg.

WTO er det sentrale organet for globalise-ringen. Deres handlinger påvirker praktisk talt

alle områder i samfunnet.

I artikkel 21 i General Agreements on Tariffsand Trade (GATT), som er WTOs viktigstedokument, slås det fast at et land ikke kanhindres i å gjøre noe som de anser som viktigfor å beskytte sine grunnleggende sikkerhets-interesser. Det gjelder handel med våpen,ammunisjon og alt som har å gjøre med etlands sikkerhetspolitikk. Dette unntaket gjørdet mulig for de rike, industrialiserte landeneå unngå WTOs regler gjennom å bruke mili-tærbudsjettet for å støtte selskaper, fremmeregional utvikling gjennom forsvarskontrakterog opprettholdelse av industrikunnskapengjennom våpenforskning og utvikling. En litengruppe rike og mektige land kontrollerer

WTO, NATO og IMF. Disse landene står sam-tidig for 98 % av kjernevåpenarsenalet, gir ut75 % av de 800 milliarder kroner i militærut-gifter pr. år i verden og står for 87 % avvåpenhandelen.

Etter slutten på den andre verdenskrig anlaUSA militærbaser rundt hele Sovjetunionenfor å omringe territoriet. I 1947 fantes det 400militærbaser, flere med kjernevåpen i bl.a.Japan, Sør-Korea, Filipinene, Diego Garcia,Tyrkia, Saudi-Arabia, Vest-Europa og Nord-Afrika. På 90-tallet, etter slutten på den kaldekrigen har USA bygd ut sitt militære kontroll-system med baser i Kosovo, Sentral-Asia,Colombia, Brasil, Ecuador og Peru. USA utø-ver i dag press mot Bolivia og Argentina for atde også skal opprette baseanlegg.

Verdensrommet er neste mål. Flere landrundt om i verden oppfordres av Bush-admi-nistrasjonen til å stille sine baser til disposi-sjon for å følge opp krigen i rommet. I desem-ber 2002 søkte USA formelt om å få benytteavlytningsbasene Menwith Hill og Fylingdalesi Storbritannia for sine militære romplaner.

Mennesker har begynt å protestere. Rundtom i verden og til og med i Sverige gjennom-føres demonstrasjoner mot disse planene. ICalifornia finnes det en flybase der flyvåpenettrener på oppskytning av raketter som ett leddi krigen i rommet. Der demonstrerte befolk-ningen. Et av bannerne bar dette budskapet:"Militarisering av rommet er globaliseringenspolitistyrke."

USAs militær sier selv i publikasjonen "Vision2020" utgitt av US Space Command, et rekla-meblad for krigen i rommet - "Kløften mellomde som har og de som ikke har kommer til åøke. I den anledning må verdensrommet bru-

Bechtel privatisertevannet i Bolivia og øktevannprisene slik at et

månedsforbruk av vannfor en familie kostnads -messig ble tilsvarendeto ukers matforbruk.

T E M A

kes i krigføring".

Krigen mot Irak må sees med bakgrunn i dette.Mange ser på det somselvfølgelig at det handlerom kontroll over de store oljereservene, og ikkeom Irak har masseødeleggelsesvåpen eller ikke.Men det er ikke bare oljen det handler om. USAhar råd til å kjøpe all den oljen som de behøver.Det handler i større grad om kontroll over heleMidtøsten gjennom å installere ett USA-vennligregime i Irak. Om USA anser seg selv som beret-tiget til å straffe et land som bryter FNs resolusjo-ner med bombing burde jo Israel, logisk sett, væredet første bombemålet. Med tanke på de utalligeFN-resolusjonene Israel har brutt. Israel er til ogmed det landet i Midtøsten som har de størstelagrene av kjernevåpen, kjemiske våpen og andresofistikerte våpen.

Skulle man være konsekvent, skulle ikke da ogsåMarokko bombes? Marokko har okkupert Vest-Sahara siden 1975, i strid med FNs resolusjoner.Eller hva med Tyrkia som utførte etnisk rensning iden østre delen av landet gjennom å utslette 3000landsbyer i de østlige områdene og drive hundre-tusener av mennesker på flukt? Altså handlerUSAs bombing av Irak ikke om hva Irak har gjorteller ikke gjort. Det handler om makt over områ-det. Helhetlig dominans. Vi må protestere sterktmot dette.


TILLEGGSBEMERKNINGFRA OVERSETTEREN

Jeg vil med denne oversettelsen av AgnetaNordbergs artikkel støtte opp om hennesappell. Om å protestere sterkt og arbeidehardt for å motvirke det som nå foregår i vårverden (både på jorden og i verdensrom-met). Vi må stoppe denne forferdelige utvik-lingen. En utvikling som i hovedsak blir styrtav supermakten USA. Et land som brukeralle sine (og andres) ressurser på å holdepå den makt de allerede har, og videreutvi-kle den. Og samtidig verne om det kapitalis-tiske samfunnet (som vi også er en del av).Alt dette mens det i verden dør millioner avmennesker, av mangel på rent vann, mat,medisiner og annet som for oss er en selv-følge. Og alt dette, kort sagt, på grunn av atdet store flertall i verden i dag (de i den 3.verdenen, som vi liker å kalle det, som om visnakker om en annen planet), selv ikke fårnyte godt av sine egne ressurser eller styresine land etter sin egen politikk.

Jeg vil med dette også sende en oppfor-dring til presten og statsministerenBondevik, som nå er med på å støtte oppom USAs okkupasjonav Irak: Om å hentehjem de norske sol-datene, og slutte åvære USAs løpegutt.

- Katja Bratseth

dilettant.no

De eneste som ergarantert trykkefri-het er de som eier

et trykkeri

Markens grøde

SjølbergingNaturvennlig husbygging

Matauk

[email protected]

omicronline.org

T E O R I


Mot individenes rike?AV REGI THEODOR ENERSTVEDT

Sosialister bør ønske seg mer individualitet, ikke mindre.

Jeg vil tale i store bokstaver.

Svar: Før var det mer fellesskap og mindreegoisme. Spørsmål: Når var før? Hva er fel-lesskap? Hva er egoisme?

Hvis før er hele menneskehetens historie førnåtiden, så var det ikke mer fellesskap før,men andre typer fellesskap. Jo lenger tilbakei historien, desto mindre samarbeid ogarbeidsdeling og derfor også mindre indivi-dualitet. Det er utvikling av spesialisering, avspesifikke ferdigheter hos det enkelte men-neske som skaper gjensidig avhengighet,altså både fellesskap og individualitet. Førvar det mindre av den spesifikke formen forindividualitet som vi kaller for egoisme, menikke fordi det var mer fellesskap, men fordifellesskapet var lite utviklet.

Vår planet er i dag preget ikke bare av kul-turelt mangfold, men også av en enhetlig,sammenhengende utvikling. Det finnes ingenområder som er helt isolert eller utenfor.Denne utviklingen er kjennetegnet av stadigmer komplekse teknologiske og sosiale for-hold. Økt kompleksitet (arbeidsdeling, sam-arbeid, fellesskap, individualitet) er på detnåværende trinn av vår planets utviklingmenneskehetens uavvendelige skjebne.

Treplogens tenking

Ideologi: Når jeg gjør noe for fellesskapet erjeg altruist (ofrer meg for andre), når jeg gjørnoe for meg selv er jeg egoist. Ingen vil ofreseg selv.

Ingen samfunn har noensinne bygget på enslik ideologi, et slikt samfunn ville umiddel-bart ha gått til grunne.

Dagens kapitalistiske samfunn er et høytutviklet fellesskap (samarbeid på høyt nivå)med et utrolig mangfold av individualiteter(yrker, identiteter, stor variasjon i virksomhe-ter). Til PC'en svarer en bestemt tenkning ogbestemte følelser - kjennetegnet av felleshorisonter, dybde, variasjon, skapende pro-sesser, individuelle livsprosjekter.

De stater som hittil har forsøkt å bryte med

kapitalismen var stater med lav grad avkompleksitet - lavt utviklet teknologi, arbeids-deling, samarbeid, sosial organisering ogdermed også et lavt individualitetsnivå. Tiltreplogen hører en bestemt tenkning ogbestemte følelser - kjennetegnet av få fellesreferanser og lite mangfold: En milliard kine-sere i blå dresser med rød bibel.

Forsøket på å bryte med kapitalismen var etheroisk, et heltemodig og idealistiske pro-sjekt som en gang for alle har vist at det ikkeer mulig "å skifte ut ånden" raskere enn vir-kelige endringer i forholdet menneske -maskin - menneske. I tragedien dør helten.

Tilbake til Marx

Hva er det særegne ved individualiteten ikapitalismen? En forståelse bygget på Marxser tvetydighet som utviklingens viktigstetrekk.

Et kapitalistisk samfunn i dag har ikke i segbare den kapitalistiske produksjonsmåtensfremskritt i forhold til tidligere produksjons-måter, men også andre produksjonsmåter oghele den kjempende menneskehets progres-sive arv. Forståelsen av denne mangetydig-heten og det motsetningsfylte ved kapitalis-men som system bør ligge til grunn når vivurderer forholdet mellom kapitalisme ogindividualitet.

Individuelle livsprosjekter

Det særegne ved individualiteten i de lengstutviklede kapitalistiske sentra er på den eneside:

· at det store flertall - mer og mer ogsåkvinnene - har fått høve til å ha et individueltlivsprosjekt (i alle tidligere samfunn forbe-holdt noen få, stort sett menn) - mulighetentil selvrealisering. · at mange menneskers produktive virk-somhet blir styrt av middel-mål-tenkningensrasjonalitet, instrumentalitet, arbeidsdeling,som gir mulighet for en uendelighet av for-skjellige individuelle livsprosjekter.· at rike arbeids (- og fritids) forhold skapergod helse, rik fornuft og rike følelser.

· at den høyt utvikledeproduksjon skaper enormemuligheter for forskjellige livspro-sjekter realisert i den frie tid.· at kulturelt mangfold, toleranse ogfrihet utvikles.

For ingen av punktene foran er i seg selv istrid med et kapitalistisk marked. (Det eruinteressant om det er en kvinne eller mannsom utbyttes, følgelig er ikke likestilling i stridmed kapitalismens vesen). Men ingenting av dette er gaver, det er kjem-pet gjennom, først av bursjoasiet, siden avarbeiderklassen.

Selvsentrering?

Men på den annen side kan det særegneved individualiteten være:

· at selvrealisering er blitt den høyesteverdi på bekostning av kjærlighet og omsorg("what's in it for me"). Individualismen blirselvsentrering og manglende bevissthet omstørre spørsmål og saker som overskriderselvet, det være seg religiøse, politiske ellerhistoriske. Som en konsekvens blir livet inn-snevret og forflatet (Taylor, Ch. 1998, s. 28). · At flere og flere forhold blir underlagtmiddel-mål-tenkningens rasjonalitet påbekostning både av fornuft og følelser (dieEntzauberung der Welt - "avmystifisering avverden", "spør ikke om jeg handlet godt ogrett - men om jeg handlet rasjonelt!","døden? - det skal vi ordne") - Gud har imid-lertid gjenoppstått som rik stjerneentertainer iHolyMoneyWood. · at arbeidslivets middel-mål-rasjonalitetbasert på profitt som verdi skaper stor usik-kerhet og angst hos mange ("vinn eller for-svinn") · at de undertrykkende trekkene blir merog mer omfattende: I USA, det mest utvikle-de kapitalistiske samfunn, sitter to millionermennesker i fengsel, mer enn en halv millioner svart ungdom (det er flere svarte ungdom-mer i fengsel enn ved universitetene). I detterealiserer disse svarte ungdommene sineindividuelle livsprosjekter - i konsentrasjons-leirene, ja, nettopp konsentrasjonsleirer somi økende omfang også er privateid.

T E O R I


· at verdier ogmoral blir relativisert ("du

blander deg ikke inn i hva jeggjør, jeg blander meg ikke inn i

hva du gjør", "alt er like fint, sant,godt", "alt er tillatt") - platthetens etikk

("Hva er forskjellen på å stjele en milliardog en flaske øl - begge deler er jo tyveri?")og estetikk ("Hva er forskjellen på et rødtflagg og en rød klut - begge er jo røde?") · at fragmentering kjennetegner personlig-heten, individualiteten (jeg = bileieren - hytte-eieren - aksjeeieren - huseieren). (Fragmentering oppstår når folk blir mindreknyttet til sine medborgere gjennom fellesprosjekter og forpliktelser, og mer knyttet tilde partikulære interessers prosjekter (Taylor,Ch. 1998, s. 120). Det blir religion i stedet forfilosofi, profesjon i stedet for klasse, gate istedet for bydel osv.) · at politikk som det allmenne er blitt enumulighet i den fragmenterte bevissthet("bileierne krever…"). Dette fører til at størrefolkebevegelser i beste fall kan oppstå omenkeltsaker ("Nei til EU", ATTAC). · at individualitet blir satt lik med en formfor individualitet, nemlig det private (til ogmed hjernen er privat, jfr. en kjent seriøsboktittel: The Private Life of the Brain). · at samfunnsmessiggjøring er lik offentlig-gjøring snus til privatisering av det offentlige(altså intimitetens tyranni. Den perverterteindividualitet - det private - blir det vesentligei den offentlige diskusjon. Hvor Mette-Maritog Håkon Magnus var i går, er mer vesentligenn president Bushs forberedelse av masse-mordet. (Jon Michelet har forstått noevesentlig når han påpekter at det ble sagt atkong Olav var omgitt av 4 millioner livvakter,mens kronprins Håkon Magnus er omgitt av4 millioner angivere.) Privatiseringen av detoffentlige rom og liv henger sammen med demultinasjonale konsernenes erobring avmassemedia, privatiseringen er en følge avat massemedia blir kapitalistiske storkonser-ner som skal gi høyest mulig profitt for eier-ne. · at den kapitalistiske masseproduksjonskaper en ny masse, en masse av like boss-kasser som dag og natt lar seg fylle av denamerikaniserte massemediaproduksjonenssøppel, av støyende, illeluktende tomhet.

Det er ikke masseproduksjonens teknikksom skaper massen, det er dens kapitalistis-ke form. Kapitalens erobring av den ytre ver-den er også erobringen av den indre verden.

Etter kapitalismen

Hva blir det særegne ved individualitetenetter kapitalismen? Hvis det er rett at deteneste mennesket ikke kan gjøre noe med -siden det ville være i strid med mennesketsom artsvesen - er fortsatt utvikling av sam-arbeid og arbeidsdeling, fortsatt utvikling avhøyere former for skapende virksomhet i fel-lesskap, vil forutsetningene bli stadig bedrefor realiseringen av store individuelle livspro-sjekter for verdens folk.

Mye mer kan vi ikke si om det positive. Enbetingelse for å reise en kamp utover enkelt-saker, en kamp for en progressiv ikke-kapita-listisk verden, er opphevelsen av den frag-menterte bevissthet, en vanskelig sak. Menantakelig vil forholdene mer og mer kreve en"global bevissthet".

Nye fellesskap

Innskrenket eller opphevet i denne proses-sen blir:

· selvrealisering på bekostning av andre -marked og bytte avskaffes ikke, men detkapitalistiske marked forsvinner.· middel-måltenkningens primat - deninstrumentelle rasjonalitets gyldighetsområdeblir innskrenket, området for virksomhetermed et mål i seg selv forstørres.· privatiseringen av det offentlige - erstat-tes med offenltiggjøring og opphevelse avskjult privat undertrykkelse og vold. · masseproduksjonen av åndelig søppel -de multinasjonale konsernene fratas eien-domsretten til massemedia som blir gitt tildemiurgene - det skapende folk.· den relativistiske moral - opphevelsen avdenne betyr ikke at menneskets frihet inn-skrenkes, tvert i mot, den absolutte moralhar bare ett forbud: Den forbyr enhver brukav mennesket som middel, enhver utbytting. · statens undertrykkende, så vel som sosi-ale institusjoner - eksempler: gradvis opphe-

velse av fengsler, gradvis opphevelse avbarnehager som ghettoer, reduksjon i profe-sjoner som politi, psykiatri, psykologi, sosio-nomi. Barn og voksne lever sammen i nyeproduktive, skapende fellesskap. · motsetningen mellom samfunnsmessigproduksjon og privat tilegnelse - "den somdyrker jorden, skal eie den."

Den høyeste - men ikke eneste - form forindividualitet og frihet i dag er deltakelsen ikampen for alle menneskers selvrealiseringog frihet.

En ny slekt

Hva vil kjennetegne de nye menneskeligeforhold, de nye fellesskapene og de nye indi-viduelle livsprosjektene? Det eneste vi medsikkerhet kan si, er at de antakelig vil liknelite på det vi tror i dag.

Men våre drømmer om det beste, våre høy-este idealer, og en edel strid i dag, kan betyat overgangsprosessen blir kort og med fålidelser. I de nye forhold vil en ny slekt men-nesker vokse fram. Når en slekt av slikemennesker er vokst fram, så vil de gi pokkeri hva man i dag tror de skal gjøre. De vilutforme sin egen praksis og i samsvar medden skape sin egen offentlige mening omhvert enkelt menneskes praksis, - punktum(Engels, F. 1970, s. 86).

Regi Theodor Enerstvedt er professor isosiologi ved Universitetet i Oslo. Artikkelener tidligere publisert i Demo 2 & 3 / 2002.

Referanser:

- Engels, F. (1970) Familiens, privateiendom-mens og statens opprinnelse. Forlaget NyDag, Oslo. - Marx, K., Engels, F. (1971) Det kommunis-tiske partis manifest. I Marx, K. Verker iutvalg, bind 4, Pax Forlag A/S, Oslo.Taylor, Ch. (1998) Autentisitetens etikk.Cappelen Akademisk Forlag, Oslo.

“Hva vil kjennetegne de nye menneskelige forhold, de nye fellesskapene og de nye individuelle livsprosjektene?

Det eneste vi med sikkerhet kan si, er at de antakelig villikne lite på det vi tror i dag.”

H I S T O R I E


Vestenfor sola - de Vest-Europeiske kommunistpartiene i mellomkrigstiden

Krig og revolusjon

I begynnelsen av det forrige århundre inntraffto hendinger som skapte uro i den voksendesosialistiske bevegelsen. Først krigsutbrud-det i 1914, og dernest den russiske revolu-sjon i 1917. Motsetningene mellom reformis-ter og revolusjonære hadde preget internasjo-nalen helt fra første stund, men den løseorganisasjonsstrukturen gjorde at proble-mene ikke førte til organisasjonsmessig split-telse. Krigen skjerpet imidlertid den indresplittelsen og den russiske revolusjon skaptenye forutsetninger som hele den sosialistiskebevegelsen måtte forholde seg til.Sovjetunionens initiativ i 1919 til å danne enny internasjonal organisasjon, den tredjeinternasjonale (Komintern), tvang alle til å taet standpunkt.

Ondt blod i vest

Perioden mellom 1918 og 1920 var preget avuro og opprør i vest. Det revolusjonærepotensialet hadde aldri vært større. For sam-tiden fortonte en sosialistisk omveltning seglangt i fra kun som en utopisk mulighet. Detvar også i denne perioden at de aller flestekommunistpartiene i Europa ble dannet. Imotsetning til hva mange så for seg ble dissepartienes rolle ikke å lede arbeiderklassengjennom sosialistiske revolusjoner, men åarbeide og utvikle seg i et ganske annet ogofte fiendtlig politisk klima. Lenin selv haddepekt på vanskeligeheten med å etablere kom-munistiske partiet i områder der forholdenefor åpen revolusjonære massebevegelserennå ikke lå til rette. Den tredje internasjona-le skulle nettopp være en av løsningene pådette problemet.

Sosialdemokratiet sprekker

Det vanlige mønsteret i Europa var at kom-munistpartier ble dannet ved at en minoritettrakk seg ut av de sosialistiske partiene. Detskjedde for eksempel i Spania og Italia.Norge var imidlertid et unntak. Her fikk vi enradikalisering av Arbeiderpartiet som gikk inni Komintern i 1919 og med dette godtok de

såkalte moskvatesene. Et mindretall trakkseg ut og dannet et sosialdemokratisk partisom fikk over 9 % av stemmene ved stor-tingsvalget i 1921. Arbeiderpartiet fikk 21.3 %ved samme valg. I 1923 kom det så til bruddmellom Arbeiderpartiet og Komintern, det nor-ske kommunistpartiet ble dannet som etresultat av denne splittelsen. I Nederland fikkvi en tredje variant, her ble det nye kommu-nistpartiet dannet ved sammenslutning avorganisasjoner utenfor sosialdemokratene.

Den indre bolsjevismen

De sosialistiske partiene som støttet krigenfikk etter hvert store indre problemer og låsteseg fast i en forsvarsposisjon mens de indremotsetningene ble stadig større. Stadig flereaktivister innen de enkelte partiene gikk overtil det leninistiske synet på krigen som imperi-alistisk. Allerede tidlig hamret Lenin løs på desosialdemokratiske lederne som haddeerstattet sosialismen med nasjonalismen I defleste partiene utviklet det seg en indre bol-sjevistisk opposisjon som støttet de sovjet-iskje målene og metodene. Den klare målset-ningen var å danne partier som skulle lede ogforme revolusjonen. Slik skulle det ikke gå.

Tyskland - nesten revolusjon

I Tyskland var forholdene spesielle.Sosialistene kom splittet ut av krigen og hav-net midt oppe i en revolusjonær situasjonhvor den gamle keiserstaten lå med brukketrygg. Sosialistene hadde to valg; enten åkjempe for en parlamentarisk republikk elleren stat basert på den sovjetiske rådsmodel-len. Spartakistene valgte det siste alternati-vet, men klarte ikke å oppnå flertall for sittsyn. Dette førte til brudd og stiftelsen av dettyske kommunistpartiet KPD i desember1918. Dermed eksisterte det allerede et tyskkommunistparti med rådssosialisme på sittprogram før Komintern og moskvatesene. Dakommunistpartiet sammen med venstrefløy-en i de uavhengige sosialdemokrater forsøk-te å overta makten i Berlin i forbindelse meden massedemonstrasjon den 6. januar 1919,grep den sosialdemokratiske regjeringen inn

under ledelse av rikskansler Friedrich Ebert.Militæret ble satt inn og opprøret ble hen-synsløst og blodig knust. DaSpartakusforbundets ledere Karl Liebknechtog Rosa Luxemburg ble myrdet 15. januar1919 var avstanden mellom kommunisteneog sosialdemokratene større enn noensinne.Selv etter disse groteske overgrepene fortsat-te imidlertid de tyske kommunistene å spilleen viktig rolle.

Stor oppslutning - små resultater

Gjennom hele mellomkrigstiden var det baredet tyske og det franske kommunistpartietsom klarte å skaffe seg solid og stabil velger-oppslutning. Gjennom 20-tallet var det tyskekommunistpartiet det viktigste i Vest-Europa.I det neste tiåret ble denne rollen overtatt avdet franske kommunistpartiet, mens de tyskekommunistene ikke klarte å omsette sin vel-geroppslutning i politisk innflytelse til tross forat de på det meste hadde 62 seter i riksda-

Bildet: “For brød, frihet, sosialisme”, “Den røde e

AV HARALD LINDBACH


H I S T O R I E

gen. I stedet ble det de mest ekstreme høy-rekreftene i historien som fikk dominereTyskland utover på trettitallet. Mangelen påreell fremgang i Tyskland til tross for storoppslutning må i noen grad tilskrivesKominterns fjernstyring av de politiske pro-sessene. Så lenge sosialdemokrater blebeskrevet som "sosialfacister" var det ikkelett å komme over de motsetningene somkom til utrykk i den blodige undertrykkingenav Spartakistene. Det var kun gjennom etsamarbeid at kommunistene ville hatt styrketil å øve virkelig politisk innflytelse.

Frankrike - de kommunistiske jakobinerne

På begynnelsen av 30-tallet var det bare iFrankrike at kommunistene hadde klart åholde på velgeroppslutningen. Etter bør-skrakket på Wall Street i 1929 var det godegrunner til å se for seg et sammenbrudd ikapitalismen. Likevell førte dette ikke til noen

fremgang for kommunistene. I 1934 komimidlertid et linjeskifte i Komintern,hvor ide-ene om enhetsfronten ble innført. Denne nyelinjen vokste frem blant annet ut fra erfaring-ene fra møtet med fascismen. I Frankrike gadette resultater. Her foretok man en nasjona-lisering av kommunistpartiet og innførte reto-rikk som pekte tilbake til den franske revolu-sjonen. Kommunistene fremstilte seg selvsom jakobinernes etterfølgere. Denne ideo-logiske nasjonaliseringen viste seg å være etfornuftig trekk som har preget det franskepartiet helt frem til vår tid. Tallenes tale varda også klar: i 1932 hadde de franske kom-munistene 32 000 medlemmer, fire år senerehadde de 290 000 medlemmer, i 1932 haddede 14 representanter i nasjonalforsamlingenog i 1936 hadde de 72.

Den franske folkefronten

Etter folkefrontens seier i det franske valget i1936 sto de franske kommunistene i denparadoksale situasjonen at de kjempet for enregjering som verken var revolusjonær ellerreformistisk. Folkefronten hadde støtte fra deradikale, fra sosialistene, kommunistene, destørste fagforeningene og menneskerettig-hetsorganisasjoner. Selv om folkefrontenvant valget valgte imidlertid kommunistene åstå utenfor regjeringssamarbeidet. Likevelvar det franske kommunistpartiet det enestesom hadde store velgerskarer ved krigensutbrudd. De andre partiene var enten forbud-te, tvunget under jorden eller forlatt av vel-gerne. Også i Spania hadde folkefrontenvunnet valgene før Sotelo - og etter hvertFranco - og fascistene gjennomførte sin krigog innførte sitt diktatur.

Ikke revolusjon, men heller ikke nederlag

Selv om mye av utviklingen i mellomkrigsti-den kan sees som nederlag for kommunis-tene er det mulig å se dette fra flere sider.Ikke minst frembragte kommunistene i denneperioden en rekke godt skolerte fagfore-ningsfolk, aktivister og intellektuelle. I Italiaog Frankrike kom kommunistene til å utgjøreden viktigste delen av mostandsbevegselsen

under krigen. Også i Norge var kommunis-tenes krigsinnsats formidabel. Den frivilligeinnsatsen for Spania var også stor og viste attil tross for de bitre erfaringene fra 1. ver-denskrig var internasjonal solidaritet både enmulighet og en kraft.

Teoretisk utvikling og et alternativ til ven -stre

Den viktigste utviklingen av marxistisk teorisom har sprunget ut av noe kommunistparti ivest kom fra Italia nettopp i denne periodenmed Antonio Gramsci og Palmiro Togliatti.En annen viktig side ved fremveksten av dekommunistiske partiene i første halvdel avdet forrige århundre var at de store sosialis-tiske partiene for første gang fikk en organi-sert og kraftig oposisjon til venstre for segselv i det politiske landskapet.

Lærdommen fra mellomkrigstiden

Et par ting står imidlertid igjen som en slagslærdom fra mellomkrigstiden. Det mest tan-kevekkende er kan hende at det ikke er noenåpenbar sammenheng mellom kriser i kapi-talismen og oppslutningen om den kommu-nistiske bevegelsen. Dette er en erkjennelsesom åpenbart sitter langt inne hos mangeerklærte kommunister i dag. Det er helleringen nødvendig sammenheng mellom opp-slutning og resultater. At de kommunistiskepartiene har hatt markert bedre resultater iland uten demokratiske tradisjoner hørerogså med i bildet. Her har kriser og fattigdomresultert i kommunistiske maktovertagelser.Det ubehagelige spørsmålet blir da: Hvorfor?

Artikkelforfatteren er historiker og medlem av Marxistisk forum.

At de kommunistiske partiene har hatt markert bedre resultateri land uten demokratiske tradisjoner hører også med i bildet.

Her har kriser og fattigdom resultert i kommunistiske maktover -tagelser . Det ubehagelige spørsmålet blir da: Hvorfor?

hetsfront marsjerer”. Fra Berlin, 1932.

I N N S P I L L

BBaallkkaann--kkrriiggeenn- svik mot folkeretten og Grunnloven

AV HARTVIG SÆTRA


Vestlege politikarar og media tar nå eitoppgjer med Irak-krigen , der det mang -lande folkerettslege grunnlaget og dei for -vrengte krigsårsakene står i fokus.

I 1999 førte USA, med NATO på slep, ein krigmot Jugoslavia. Den var også i strid med fol-keretten, og løgnene frå vestleg side i forkantav den krigen var vel så dryge som ved star-ten av Irak-konflikten. Derfor er det ganskeforunderleg at det ikkje forlengst har kome eitoppgjer med dei som støtta USAs krig påBalkan.

Men nå ser ting ut til å løsne. Arne Jørgenseni Friheten skreiv alt i mai 1999 at norsk tilslut-ning til Jugoslavia-krigen braut med §25 iGrunnloven. Nå fastslår folkerettseksperten,professor Ståle Eskeland, det samme i eitskarpt og velformulert foredrag i Oslo MilitæreSamfund den 6. okt. i år [2003, red. anm.].

Slik sto det i alle fall i Aftenposten ogKlassekampen. Mens Dagbladet ogDagsavisen var totalt stumme. Det som OsloMilitære Samfund og Aftenpostens lesararkunne tåle, torde ikkje desse to avisene lapublikum få del i.

Akkurat dette er nok ganske typisk: Norskemedia - spesielt på "venstresida" - erlivande redde for at folk skal dra parallellarmellom Irak-krigen - som dei er imot - ogJugoslavia-krigen, som dei støtta fullt ut. I1999 var det nemleg slik at store delar aveuropeisk "venstreside" oppførte seg sompudlar for USAs og Madeleine Albrights krigs-eventyr - akkurat slik den samme "venstresi-da" nå håner Tony Blair for å ha gjort overforBush i Irak.

Eskeland meiner at daverande statsministerBondevik, forsvarsminister Løwer og utan-riksminister Vollebæk kan tiltalast etter staffe-loven eller stillast for riksrett. Det siste ser hanpå som urealistisk med den politiske saman-

setninga Odelstinget har. Men han konstate-rer at Den internasjonale domstolen i Haag;(den riktige domstolen, ICC, ikkje NATOssærdomstol ICTY! ), skal behandleJugoslavias klage over den folkerettsstridigekrigen. "Skulle domstolen i Haag (ICC)komme til at angrepet var i strid med folkeret-ten" - og Eskeland etterlet ikkje tvil om at såer tilfellet - "blir det vanskelig for Odelstingetå forholde seg passivt". Foredraget kan dulese på http://home.online.no/~ivajoha/nato/

Vollebæk er dessutan kompromittert ved athan trappa opp krigstilstanden ved å godtabløffen om den såkalla"Racak-massakren".UCK-geriljaen haddesamla 45 lik på ein kyr-kjegard i den byen, oghevda at dei var offer forein serbisk massakre.Eit serbisk og eit kvite-russisk legeteam avvis-te dette, og sa at det varfolk som var falne i ordi-nære krigshandlingar.Da vart eit finsk legete-am bodsendt. Deiundersøkte lika - ogfekk munnkorg om kvadei såg. Den amerikan-ske generalen William Walker - CIA-mann ogaktør frå Iran-Contras-skandalen - gav inn-trykk av at den finske kommisjonen godtokmassakren som eit faktum. To år etterpå, dadei finske legane fekk lov til å uttale seg, vistedet seg at dei konkluderte som serberane,stikk imot Walker.

I mellomtida tok Vollebæk påstandane fråUCK og Walker for god fisk, og gav ordre til åtrekke ut OSSE-styrkane. Det vart med retteoppfatta som ei opptrapping fram mot krigs-start. Spørsmålet blir da om Vollebæk burdeforstått at "Racak-massakren" var bløff, ellerom han burde late tvilen kome den andre par-

ten til gode. Her kan Vollebæk stå framfor einganske alvorleg anklage i ICC.

Etter dette kom det til forhandlingar iRambouillet. Til USAs store sjokk godtok ser-berane at NATO skulle få utplassere styrkar iKosovo. Krigen såg ut til å gli over. Det var ifebruar 1999, ein månad før bombingabegynte.

Men Madeleine Albright ville det annleis. Hosa uformelt til fleire journalistar - referert i"The Nation" 14.06.99 - at "Milosevic trengein krig". Da UCK ikkje godtok avtalen (truleg

etter hemmeleg rådfø-ring med USA), tok hokontakt med UCK-utsendingane, ogsaman laga dei eit "til-legg B" til Rambouillet-avtalen. Den opphavle-ge avtalen, som serbe-rane, EU, Russland ogUSA hadde godtatt, varteinsidig sett ut av kraft.Da forhandlingane bleitatt opp att, fekk serbe-rane eit ultimatum om ågodta denne nye avta-len, med kort frist.Russland, som var med

på forhandlingane, nekta å underteikne dennye teksten.

Dette "tillegg B" var ukjent for dei fleste politi-karar i Vesten. Det gjekk ut på at NATO i rea-liteten ikkje berre skulle få okkupere Kosovo,men i praksis heile Rest-Jugoslavia! Denneteksten vart offentleggjort av serberane -men ingen trudde på dei. Det var først da tosvenske fredsforskarar - Kjell Magnusson ogJan Øberg - slo alarm, at det gjekk opp fordei fleste vestlege politikarar at dei var førtbak lyset av USA. Men da var krigen alt igang.

Norske media - spesielt på

"venstresida" - erlivande redde for at

folk skal dra parallel -lar mellom Irak-krigen- som dei er imot -

og Jugoslavia-krigen,som dei støtta fullt ut .

I N N S P I L L


Dei få vestlege politikarane som var klar overteksten i tillegg B, kan risikere å måtta svarefor dette overfor ICC. Det er rimeleg å tru atdei tre nemnde norske ministrane var blantdei som kjente til kva som sto der. Det er eisvært alvorleg sak for dei tre. Men også deistortingspolitikarane som støtta krigen ut frårein kunnskapsløyse - frå Hagen til KristinHalvorsen og Erik Solheim - må ta eitansvar. Om dei ikkje kan stillast for ICC, børdei få eit oppgjer i norsk offentleg rom. USA,som laga svindelen, anerkjenner ikkje ICC, sådei går fri.

Ved bombestart - for å dekke over løgnenesom førte til krigen - kjørte amerikanske pro-pagandistar i gang med nye og enda størreløgner om talet på offer for borgarkrigen iKosovo. Og vestlege media var svært under-danige; ikkje minst dei norske. Her vil egsitere den prisbelønte reporteren John Pilgerfrå Aftonbladet 15.09.2000:

"Den amerikanske forsvarsministeren W.Cohen hevda i ein tidlig fase at så mangesom 500 000 albanarar mellom 14 og 59 årkan vere myrda av serbarane ....Midt i maihadde Cohen redusert talet til 100 000. Toveker seinare auka David Scheffer talet til 225000... Men bildet av massakrane tok til å kra-kelere, fordi vestlege media såg at mange avdei døde i Kosovo var offer for NATOs bom-ber, ikkje for serbiske massakrar. Derfor lan-serte dei på ny talet 100 000. Dette vart sei-nare nedjustert til 10 000.... Frå midten avjuni, da bombingane var over, begynte eitspansk legeteam med minutiøse undersø-kingar. Dei var stilt til utsikt å opne massegra-ver med over 2000 myrda albanarar. Men deifann berre enkeltgraver, og endte på 187 lik.Nokre av desse var serbiske.... I oktober1999 slo til og med NATO-domstolen i Haagfast at det ikkje fanst lik i Trepca-gruvene, derhardnakka pressemeldingar påsto at det skul-le ligge fleire tusen døde.... Til og med denerkekonservative Wall Street Journal skreiv

dette: Krigen i Kosovo var brutal, men å kalleden eit folkemord, var ein løgn."

I Pilgers bok "Verdens nye herskere" frå okto-ber 2002 blir det offisielle talet på drepneunder krigen i Kosovo sett til 2788. Dette taletomfattar både albanarar, serberar og roma.

Pilger ser dette talet i kontrast til tida etterNATO-innmarsjen, da UCK-geriljaen hardrepe nesten like mange av serbisk, romaeller anna opphav, og foretatt etnisk utrein-sking av 250 000 menneske frå denne serbis-ke provinsen. Desse krigsforbrytelsane harNATO ikkje klart å hindre. Dei har heller ikkjegjort forsøk på å ta ut tiltale mot nokon av deiansvarlege - tvert om har alle dei skuldigeframleis høge stillingar i provinsen.Det kjem også inn eit fjerde vektig moment tilkritikken av Jugoslavia-krigen: Det kan ikkjeherske tvil om at Milosevic var demokratiskvald som president gjennom ein alliansemellom SPS og fleire andre parti. SaddamHussein, derimot, var ein klassisk militærdik-tator. Også derfor er det ulogisk at norskepolitikarar er mot Irak-krigen og forJugoslavia-krigen. Spesielt avskyvekkande erdet at politikarar på "venstresida" somJoschka Fischer, Kristin Halvorsen og OddRoger Enoksen m.fl. kan foreta slike logiskeog moralske kollbøtter.

Norsk AKP, RV og Klassekampen har detteåret måtta ta sjølvkritikk på sine standpunktoverfor Kambodsja og Pol Pot. Når skalHalvorsen, Solheim, Åslaug Haga m.fl. verelike ærlege når det gjeld Jugoslavia-krigen?

Artikkelforfattaren var medlem av NKP og skribent i vekeavisa Friheten.

Norsk AKP , RV og Klassekampen hardette året måtte ta sjølvkritikk på sinestandpunkt overfor Kambodsja og Pol

Pot. Når skal Halvorsen, Solheim,Åslaug Haga m.fl. vere like ærlege når

det gjeld Jugoslavia-krigen?

MINNEORD OM HARTVIG SÆTRA (1933 - 2004)

Hartvig Sætra døydde 29. februar i år,etter å ha vore plaga av sjukdom ei tid. Eingod kamerat, ein framifrå skribent, tenkjarog politisk aktivist er gått bort. Hartvig varengasjert på norsk venstreside i heile sittvaksne liv. Særleg brann han for miljø-vern, målsak og fredsrørsle - og sosialrettferd. Han var demokrat, sosialist ogrevolusjonær i alt sitt vesen. Hartvig varein ihuga anti-imperialist og ein trufasttalsmann for urfolka sine rettar. I kampenfor sanning og rettferd veik han ikkje eintomme. Undertrykte og stigmatisertekunne lite på Hartvig si støtte.

Hartvig Sætra publiserte bøkenePopulismen i norsk sosialisme ogJamvektsamfunnet er ikkje noko urtete-selskap, og opp gjennom åra skreiv haneit utal kronikkar, reportasjar og lesarinn-legg. Han var i sanning produktiv og etter-let seg mange spor. Hartvig var sværtkunnskapsrik og nytenkjande og skreiv eitlytefritt nynorsk. Han fekk då også Vinje-prisen i 2001 - ei tildeling som heng høgtog som vi veit han vart glad for.

Med Hartvig Sætra sin død har vi mist eingod kamerat og medmenneske. Det er einheidersmann som har forlate oss. Vi vilminnast han ved å kjempe for dei verdianeog ideala som var så viktige for Hartvig -eit samfunn i økologisk balanse, sosialrettferd, fred og nedrustning og santdemokrati. Vi lyser fred over minnet hans.

Kjell Underlid


T E O R I

Fremmedgjøringen og motsigelsen mellom arbeid ogkapital i det kapitalistiske Norge

AV EYSTEIN KLEVEN

Motsigelsen mellom arbeid og kapital harav arbeiderbevegelsen i Norge, både teo -retisk og praktisk vært lagt til grunn somhovedmotsigelsen i det kapitalistiskesamfunnssystem.

Den tidligere harde klassekamp, som særligytret seg i kamp om prisen på varen arbeids-krafta, arbeidslønna, bidro til en klarer forstå-else av de underliggende motsigelser og sær-lig statens vesen. Det sto i stor grad mellomarbeider og kapitalist i den enkelte bedrift ogbevissthet om en felles sosial posisjon fram-sto klar for store deler av arbeiderklassen.Politisk ga dette seg uttrykk i en massiv opp-slutning om arbeiderbevegelsens politiskepartier, sjøl om andelen som tilfalt dens revo-lusjonære del svingte. Kulturelt ga det segutslag i arbeiderteatre og arbeideridrett.Sosialt i solidaritetsaksjoner nasjonalt sominternasjonalt. Totalt sett var dette utrykk forarbeiderbevegelsens kamp om det åndeligehegemoni i samfunnet. I perioden etter sisteverdenskrig, og særlig etter oljeæraen gagrunnlag for høy velstandsutvikling for norskearbeider- og funksjonærfamilier, kom motsi-gelsen mellom arbeid og kapital erkjennelses-messig i bakgrunnen for andre sosiale motsi-gelser i samfunnet. Sjøl om det i hele vel-standsperioden ble utkjempet til dels hardekamper på enkelte arbeidsplasser om hvor-vidt deler av overskuddet skulle tilflytearbeidsfolk i form av høyere lønn og mer fri-tid, forsvant altså den tidligere bevissthet omgrunnmotsigelsen i samfunnet og dermedhelhetsforståelsen. Den manglende bevisst-het om de sosiale grunnforhold finner sittuttrykk i politiske partier og bevegelser utenklar ideologisk basis, som bare driver dag tildag politikk og en forvirret presse. I dette poli-tiske tomrom kan kapitalen herske med sindemagogi, og ganske utilslørt forkynne profit-tens velsignelse for hele samfunnet.Motstanden mot kapitalen blir partiell og utensosial helhetsforståelse. Bevisstheten om

klasse, stat og hovedmotsigelsene i samfun-net synes således ikke uten videre å få sinrenessanse sjøl om kapitalen i løpet av desiste åra har intensivert sine angrep på arbei-derbevegelsenes tilkjempede velferdsgoder.Folks reaksjoner mot det offentliges mang-lende evne til å vedlikeholde og bygge ut sju-kehus, skoler, barnehager og kollektivtrafikker til dels skarpe, men de synes ikke å settedet inn i en større samfunnsmessig sammen-heng. Hva er så årsaken til denne manglendesamfunnsmessige bevissthet? Har samfun-net forandret seg så grunnleggende at detikke lenger er hensiktsmessig å tale om sam-funnsklasser og kamp mellom klasser; harhovedmotsigelsen mellom arbeid og kapitalopphørt? Har staten forandret sitt vesen somklassestat? Hvem går i så fall motsigelsenemellom i dag, for med de konflikter vi serrundt oss kan jo ikke motsigelsene ha opp-hørt?

Hvordan hovedmotsigelsen ytrer seg

Fortsatt viser motsigelsen mellom arbeid ogkapital seg i konflikter om lønn og andre for-hold av betydning på den enkelte arbeids-plass. Men mer enn før ytrer motsigelsenmellom arbeid og kapital seg i dag i at statenikke oppfyller innbyggernes forventninger.Statens hovedfunksjon er fortsatt den repres-sive, undertrykkende. Imidlertid har statensamtidig fått ansvaret for sosiale og lønns-messig forpliktelser overfor en stadig størredel av landets innbyggere i forhold til tidligere,hvor langt flere mennesker sto direkte overforprivate kapitaleiere. Staten finansierer sineforpliktelser i hovedsak gjennom skatteleg-ging av arbeidsinntekt og framstår derfor somhovedmotstander for breie lag av folket.Samtidig samles det opp store formuer hosen engere krets av privatpersoner, men utenat dette i den offentlige debatt ses i sammen-heng med at staten får stadig større proble-mer med å møte forpliktelsene og fylle folks

behov. Den stigende offentlige fattigdom set-tes ikke opp mot den økende oppsamling avrikdom på få hender. Tvert om kan det synessom om det er interessefelleskap mellom develstående kapitaleierne og vanlige folk motstaten og for privatisering. En del folk ser nokat dette er et omfordelingsproblem, men i liteneller ingen grad er dette hovedfokus i sam-funnsdebatten. I den grad samfunnsdebattenberører sosial ulikhet, begrenser det seg tilmoralsk vederstyggelige lederlønninger som iog for seg bare er et mindre vesentlig uttrykkfor en tiltakende skjevfordeling i samfunnet.Slik beveger fokuset seg rundt fenomenene,det umiddelbare, uten å trenge gjennom for åavdekke de underliggende vesentligesammenhenger. For hva er kilden til at derikere stadig blir rikere, og de offentlige tilbu-dene stadig dårligere? Hvorfor står privatise-ring av offentlige tilbud på dagsorden somløsningen på problemene, og hvem setterdagsorden? Kunne det være at kilden til rik-dom er den samme som før da klassemotset-ningene var harde og klare? Kan statens pri-oriteringer være utslag av at det er kapitalei-ernes interesser som prioriteres, og at forver-ringen av offentlige tilbud og privatisering avoffentlig eiendom til sjuende og sist bare eromfordeling fra vanlige folk til kapitaleierne?Kan det tenkes at det er en sammenhengmellom medienes fokus mot statens mang-lende evne til å møte folks forventninger og atforkjempere for privatisering av offentlige til-bud samtidig får brei spalteplass? Burde detikke være nærliggende for folk flest å stilleseg disse spørsmål og søke etter svarene?Hva er det så som forvirrer og tilslører?

Det ser ut til å være en økende del unge somsøker etter forklaringer på hva som egentligskjer, hva som er de underliggende drivkrefteri dagens samfunnsutvikling. Det er her mar-xismen har sin plass. I den tid klassekampenvar hard og klar, hvor breie lag av folket stodirekte overfor kapitaleierne i kampen om til-


T E O R I

værelsen, lå det nært for de som søkte å finnebegreper og analyser som ga historiske oglogiske sammenhenger og forklaringer. I dagsynes det hele mer tåkete og komplisert. Menfortsatt er det slik at kilden til oppsamling avrikdom på få hender er den samme som før.Og fortsatt er det slik at statens vesen er densamme som før.

Rikdommens kilde

Årsaken til at rikdom kommer på få hender,har i det kapitalistiske samfunn fortsatt sinhovedkilde i at de som arbeider i vareprodu-serende yrker bare får betalt for en del av denarbeidstid de arbeider. Resten av det ubetaltearbeid, merverdien, beholder kapitaleieren.Arbeidet er følgelig kilden, og den eneste ver-diskapende faktor i produksjonen av varer.Det grunnleggende sosiale forholdet mellomden som må selge sin eneste vare arbeids-krafta og kjøperen av arbeidskrafta som eierav produksjonsmidlene, er sjølve kapitalfor-holdet. Som sosialt og historisk hovedforholdi samfunnet oppsto det med utviklingen avindustrikapitalismen. Verdien arbeideren til-førte, enten det var uttak av råstoffer som feks gruvearbeid, eller bearbeiding f eks tek-stilindustri, ga grunnlag for kapitaleiernes rik-dom. Det ubetalte arbeid materialisert i en delav det ferdige produkt varen, som kapitalistenbeholder, realiserer han i penger når varenselges. Er kapitalisten juridisk organisert somet aksjeselskap, noe som i dag oftest er tilfel-le, deles pengene ut som utbytte til aksjonæ-rene. Og er aksjonærene et annet industrisel-skap, investeringsselskap, forsikringsselskap,pensjonskasse, verdipapirfond eller eien-domsselskap fordeles utbyttet igjen på aksjo-nærene og andre interessenter i disse sel-skapene, og noe samles opp som reserverblant annet til framtidige pensjons- eller for-sikringsforpliktelser. Kapitalisten deler ogsåpengene med bankene som har lånt hampenger hvor rentene på lånet er bankenes

andel av overskuddet.Leier kapitalisten pro-duksjonslokalene beta-ler han grunnrente tilutleier, typisk er et eien-domsselskap som igjenbetaler inntektene ut iutbytte til sine aksjonæ-rer. Andre kapitalister,de reine rentenister,som bare profitterer påinvesteringer i aksjer ogutlån, tar slik sin andelav det ubetalte arbeid.Slik renner det ubetaltemerarbeid, merverdien,som et vann med enrekke utløp, inn i ulikekanaler etter at varen ersolgt i markedet og ver-dien har tatt pengeform.Dette er hva vi kallermerverdiens forvandlingtil profitt. Noe av denneprofitten reinvesteres iny produktiv virksom-het, men noe bevegerseg bort fra den produktive sfære og over iden finansielle som bank, forsikring og andreikke-produktive selskaper. Av disse midlerkan deler igjen flyte tilbake til produktiv virk-somhet i form av lån eller aksjeinnskudd.Hvor profitten tar veien er i hovedsak bestemtav hvor den vil gi høyest avkasting. Imidlertider det slik at noe av profitten vil gå tapt i dår-lige investeringer, bindes opp i lønnsforplik-telser, kapitalkrav og forsikringsavsettinger.Men, som sagt, hoveddelen vil bevege segmot høyest mulig avkasting like sikkert somfluer søker møkk.

Profittens irrganger tilslører dens virkelige ogopprinnelige kilde. Den økte kompleksiteten ikapitalismens økonomiske struktur og funk-sjoner gjør det enda mer vanskelig å trenge

gjennom. Om profitten har sin kilde i merver-di skapt i Norge eller i utlandet, viskes bortmed profittens abstraksjon. Av den grunn erdet vanskeligere for folk i dag enn før å sehvorfor de rike blir rikere. Det synes som om"penger avler penger", som om pengeneskilde er aleine pengene sjøl. Som om investe-ringer i aksjer og andre verdipapirer er kildentil økt rikdom, ikke at det til sjuende og sist erubetalt merarbeid. Ytterligere forvanskes bil-det av at aksjene omsettes, selges på børsmed gevinst. Slik at det ikke engang er i formav utbytte eller renter gevinsten oppnås, menved reint videresalg. Det synes derfor somom aksjene lever sitt eget liv og gir rikdom,men av og til også økonomisk ruin, uten å haden minste berøring med det levende arbeid.Vel hører man at aksjenes verdi kan svinge

“Kunne det være at kilden til rikdom er den samme som før daklassemotsetningene var harde og klare”, spør Eystein Kleven.


T E O R I

som følge av utstederselskapenes resultaterog endog at resultatene svekkes av at arbei-derne har fått økt lønn. Dermed framstårarbeidslønna som rein utgift, mens den i vir-keligheten i vareproduserende virksomhet ersjølve kilden til verdiøking og profitt. Denmodifiserende og tilslørende rolle verdipapir-markedet spiller forvansker som sagt bildetog gir en forvrengt gjenspeiling av fenome-nenes virkelige vesen. Forstås, erkjennesumiddelbart arbeidets verdiskapende funk-sjon, det ubetalte arbeidets forvandling til pro-fitt og profittens fordeling, da framstår opp-samling av rikdom som følge av eierandeler iselskaper og utlån i et annet lys; historisk,politisk og sosialt.

Statens rolle

Denne betraktning gir også en forklaring påstatens rolle i dag. Staten finansierer sineoppgaver overfor samfunnet som sagt pri-mært gjennom skattlegging. Den norske stathar i tillegg store inntekter i form av grunnren-te som "grunneier" i Nordsjøen fra olje- oggassforekomster. Sett fra kapitaleiernes stå-sted legger staten således beslag på midlersom ellers kunne tilflytt kapitaleierne. Statenses derfor som en konkurrent om profitten.Særlig på spissen kom-mer denne konfliktenhvor staten tar skattdirekte av kapitalen. INorge, i dag, er dennedel av beskatningenlav, bare 28 %.Prinsipielt sett er ogsåskatt på arbeidsinntektett problem for kapitaleierne. Arbeidslønna erbestemt av arbeidskraftas verdi, hva det kos-ter å reprodusere den, med andre ord hva detkoster å underholde arbeideren og de hanforsørger. Skatt på arbeidsinntekten innebæ-rer derfor at lønna må være høyere enn omskatt ikke ble ilagt. Lønnsutgiftene ville derfor

vært lavere med lavere skatt. Imidlertid er detkapitalskatten og skatt på gevinst ved salg avaksjer og eiendom kapitaleierne kjemper har-dest mot. Slik skatt er da også bortimotavskaffet eller svært liten. Fordi skatt påarbeid ikke direkte rammer kapitaleierne ogsærlig for de kapitaleiere som ikke sjøl beta-ler ut lønninger, er det ikke denne del av skat-tesystemet det fokuseres på annet enn avstemmesankere i høyrepopulistiske partier.Statens hovedtrykk på beskatning av arbeids-inntekt framfor kapitalinntekt er følgelig enfavorisering av kapitaleierne og framfor alt despekulative kapitaleierne som ikke direktedriver industriell virksomhet. En annen sideved statens og også kommunenes virksom-het som kapitaleierne i økende grad fokusererpå er det offentliges profitable virksomheter.En rekke av de tjenestene staten yter giroverskudd. Disse ønsker kapitaleierne å fåhand om. Det juridiske grepet som gir dem til-gang til profitten er aksjeeie. Derfor presserkapitaleierne gjennom sine politikere ogmediefolk, staten og kommunene til å privati-sere, det vil si omdanne offentlig virksomhetertil aksjeselskaper og selge aksjene til private.Delvis eller hel privatisering av stats- og kom-muneeiendom spenner fra Statoil og Telenorpå den ene sida, til kommunale kraftverk og

reinhold av skoler ogsjukehus på den andresida. Slik får kapitalei-erne hand om profittensom før var med på åfinansiere offentligesosiale tjenester. Bildetblir ytterligere komplettnår den ideologiske

kampen i favør av kapitaleierne underbyggesav at staten og kommunene ikke makter åoppfylle sine forpliktelser fordi de politisk sty-rende krefter undergraver tilliten ved stadig åla det offentlige tilby dårligere tjenester. Det erfølgelig viktig å se at de herskende politiskekrefter, som f eks vanstyrer i Oslo kommune,

og som ideologisk ønsker mest mulig privat-isering, naturlig nok ikke ser seg tjent med åbygge opp sterke kommunale sosiale tjenes-ter. Gode offentlige tilbud vil jo undergraveden mistillit til det offentlige som er nødvendigfor å få politisk flertall for privatisering.

Det bevisstgjørende element

Fortsatt er det altså slik at hovedmotsigelsengår mellom arbeid og kapital; fortsatt er detslik at staten i sitt vesen er den herskendeklassens stat. Den offensiv de store kapitalei-erne nå kjører enten det er direkte press påarbeidslønna eller det er press mot staten forreformer i pensjonssystemet, privatisering avoffentlige eiendom og lav kapitalskatt, eromfordeling av det ubetalte merarbeid og til-gang på vanlige folks sparepenger for åsamle opp enda mer rikdom på få hender.Med andre ord en økt utbytting og utplyndringav de breie lag av folket. Fordi hovedmotsi-gelsen mellom arbeid og kapital og statensrolle framstår så fordekt som det i dag gjør, erdet bevisstgjørende element viktigere ennnoen gang. Tilegnelsen av den vitenskapeligesosialisme er nødvendig for å etablere etbevisst element. Det vil kunne bidra til at denalminnelige samfunnsdebatt igjen setter sittfokus på kapitaleiendommen, og øke forstå-elsen for at det er nødvendig å erstatte dennemed samfunnsmessig eiendom. En nødven-dighet som finner sitt uttrykk i behovet foromfordeling av merproduktet i samfunnet tilfordel for de breie lag av folket. En konse-kvent opphevelse av kapitaleiendommen somdet herskende eiendomsforhold, innebæreren opphevelse av forholdet mellom arbeid ogkapital som en hovedmotsigelse i samfunnet.

Artikkelforfatteren er jurist og medlem avMarxistisk forum.

“Fortsatt er det slik atstaten i sitt vesen er

den herskende klassens stat.”

Hva er kilden til at de rike stadig blir rikere, og de of fentlige tilbudene sta -dig dårligere? Hvorfor står privatisering av of fentlige tilbud på dagsorden

som løsningen på problemene, og hvem setter dagsorden?

U T T A L E L S E R

Uttalelser fra det 1. ordinære landsmøte i Bevegelsen for Sosialisme

Bolig - et sted å bo, ikke profittobjekt

I dag styres boligmarkedet av markedskref-

tene. Liberaliseringen av boligpolitikken på

1980-tallet og den ytterligere markedsret-

tingen i 2000 har bidratt til å forsterke de

sosiale skjevhetene i det norske samfunnet.

Mens hushaiene tjener seg rike, sliter unge,

innvandrere, enslige og lavtlønnede med å

få endene til å møtes. Den dramatiske pri-

søkningen på nye og brukte boliger og på

utleieboliger volder problemer for mange.

Som på andre områder av samfunnet går i

stadig økende grad profitt fremfor mennes-

kelige behov.

Markedet vil aldri kunne løse boligproble-

mene. Skal problemene overkommes må

derfor det offentlige ta sitt ansvar.

Boligknappheten og det høye prisnivået i de

store byene kan bare løses gjennom byg-

ging av billige og gode utleieboliger i offent-

lig eller kollektivt eie, kombinert med innfø-

ringen av effektiv priskontroll på det private

markedet. Retten til å tjene penger på bolig-

spekulasjon må være underordnet retten til

å bo!

---

Stopp norsk deltakelse i kolonikrigene.

Høyreregjeringen har i ytterligere grad gjort

Norge og norske militære styrker til støtte-

tropper for USAs imperialistiske krigspro-

sjekter. I dag støtter den norske regjeringen

USAs okkupasjon av Afghanistan og Irak

med styrker og materiell. Omorganiseringen

av det norske militæret til et "ambulerende

brannkorps" viser tydelig at regjeringen har

ambisjoner om å utvide denne rollen.

Bevegelsen for Sosialisme er motstander av

den militaristiske opprustningen som nå

finner sted. Ressursene til nytt aggressivt

militærutstyr burde brukes til bedre velferd

og arbeid for global rettferdighet. Vi ønsker

et forbud mot at norske bedrifter profitterer

på salg til og transport av våpen og personell

for krigførende land.

---

Demokrati betyr folkestyre!

Kapitalismen gir alle samme "frie mulighet"

til å velge mellom den trekkfulle skrotleilig-

heten og luksusvillaen – og samme "demo-

kratiske rett" til å kjøpe en avis eller tv-sta-

sjon som politisk talerør. Friheten så vel som

de demokratiske rettighetene er umåtelig

skjevt fordelt selv i et "perfekt" borgerlig

demokrati.

Demokratiet i det kapitalistiske samfunnet

stopper ved inngangsdøren til arbeidsplas-

sen – hvor beslutningene tas i lukkede sty-

rerom. Medarbeidernes manglende innfly-

telse på egne arbeidsvilkår går hånd i hånd

med medborgernes manglende innflytelse

på samfunnsutviklingen. Vår rolle i demokra-

tiet reduseres til forbrukerens makt til å

velge mellom varer og tjenester.

Makten til å bestemme de store linjene i

samfunnets utvikling, ligger hos de som eier

samfunnets verdier. I praksis har eierne av

de store bedriftene og finansinstitusjonene

langt større innflytelse enn våre folkevalgte

politikere.

Når viktige beslutninger i større og større

grad tas av ikke-folkevalgte og ofte overna-

sjonale organer, begrenses alminnelige

menneskers politiske spillerom kraftig. Dette

er en av hovedårsakene til politisk apati og

politikerforakt.

Bevegelsen for Sosialisme ønsker et annet

samfunn med utvidet demokrati, som ikke

bare sikrer folk nye politiske rettigheter i

lokalsamfunnet, men også gir folk innflytelse

på avgjørende beslutninger vedrørende

økonomi, produksjon og samfunn.

Sosialistisk demokrati er langt mer enn et

kryss annethvert år på en lapp. Først og

fremst må sosialismen bygge på folkets

overtakelse av makten gjennom egenforvalt-

ning i nærmiljøet – i form av arbeider-, bolig-

, forbrukerråd og lignende – som sikrer at de

involverte får mulighet til å delta direkte i

beslutningsprosessene.


Diplomatique er en radikal samfunnsengasjertmånedsavis med internasjonalt fokus. Avisen leverermånedlig politisk analyse og internasjonal kulturkritikk.

Nordiske Diplomatique er en flerspråklig månedsavissom utgis i Norge, Sverige, Danmark og Finland.Avisens hovedspråk er norsk.

Avisen baserer seg hovedsakelig på skribenter somkan sitt fagfelt.

Således er avisen et nyttig supplement til den øvrigejournalistiske presse.

Diplomatique utgis i dag i 23 land med totalopplag på1.5 millioner, samt ytterligere 21 internettutgaver.Franske diplomatique trykkes månedlig i 350 000eksemplarer.

Truls Lie er ansvarlig utgiver og redaktør.

Se www.diplomatique.net ellerring på 22 43 42 45.

D I K T


Heine Johansen:Thembi. Andre variasjon

Det er landsbyen som stirrer mot deg,de vindusløse husene, stråtakene ogsolsteiken i det du kommer frem etteren halv dags ritt. Hestekreftene er utslitte, og varme og dekket av støv i det du åpner bildøren og trer ut av din faste ganger.

Dans med meg, mine barn. Og la meg lide med dere.Dans meg bort til den enestePepsi Cola-automaten i hele den soltørkede ørkenenmidt i dette glemte kontinentetog la meg drikke meg utørst

Jeg er den hvite damen i dødens rikeog jeg drikker meg utørst på deres sorte blod, mens de små barna danserofferdansen rundt meg.

Willy Bjørndal:Hold deg våken!

Hold deg våken,når mørkets frembrudd faller på.Det er når våre kjensgjerninger

- har åpenbart seg for oss.At vi gradvis begynner

- å forstå.

Hold deg våken,ved dypet av avgrunnens rand.Det er når våre misgjerninger

- har innhentet oss.At vi innser omfanget,

av det som blokkerer for- vår forstand.

Hold deg våken,det er når vi minst forventer det.

At vi begynner å ane konturene av - det som ligger skjult i oss.

Mikael Wiehe:Ingenting förändras av sej själv

Vi var en gång av samma slag.Vi trodde bägge på alla löftena man gav.

Men dagen gick och det blev kväll.Och ingenting förändrade sej själv.

Det tog sin tid, att se det klart;att det vi skapar själva, det är det enda som blir av.

Vi kunde gott behövt din hjälp.För ingenting förändras av sej själv.

Men tiden när man föddes eller platsen där man bor,minnena är inte längre nog.

Nej, det är kamp för samma framtid och tro på samma mål,som gör att man kan säga, man hör ihop.

Det har blitt sent och jag skall gå.Jag har slutat hoppas, att jag skall få dej att förstå.

Om nå't skall brinna, krävs det eld.För ingenting förändras av sej själv.

FinnmarkArne LindbachHøvedsbakken 59800 Vadsø

tlf. 78953902e-post: [email protected]

TromsSofie OslandMalmvn. 949022 Krokelvdalen

tlf. 77676856e-post: [email protected]

NordlandJan Selmer MethiTrollbjørnveien 58028 Bodø

tlf. 75 51 87 89e-post: [email protected]

Knut LindtnerGranliveien 68370 Leknes

tlf. 76 08 43 99 mob. 913 09 168e-post: [email protected]

TrøndelagAnna Larsen RøeKong Øysteins vei 25B7046 Trondheim

mob. 413 32 396e-post: [email protected]

Møre og RomsdalKatja BratsethReipslagergata 96514 Kristiansund N.

Nancy Aalmo Brattset Gard6693 Mjosundet

tlf. 71 64 88 50mob. 93 04 59 20 e-post: [email protected]

Sogn og FjordaneGunnar SortlandDalevegen 206900 Florø


HordalandKjell UnderlidBarkaleitet 55115 Ulset


AkershusJohn NormannBlakstad Hageby 31B1392 Vettre


OsloGeorg OvesenOdvar Solbergsvei 340970 Oslo

tlf. 22 21 33 15

OpplandGaute Roaldsøy og Ingrid ØverbøSollia2840 Reinsvoll

tlf. 61 12 88 15 mob. 91 86 85 24e-post: [email protected]

Her treffer du ossBevegelsen for SosialismePostboks 1315804 BERGEN

[email protected]

www .bevegelsen.no

Støtt vårt arbeid -Kontonummer: 0539 15 07653

Et godt kosthold er en viktig fysikalsk forutsetning for et aktivt liv. Like viktig er detimidlertid at en herlig matopplevelse fremmer glede og livslyst. Den kan dessutenvære et godt utgangspunkt for en vellykket sosial sammenkomst. Sosialistisk fremtidvil med dette i tankene presentere en serie matoppskrifter til glede for våre lesere.

Vi begynner forsiktig med en god og ikke for vanskelig suppe som ble født på et stu-dentkjøkken en vakker vårdag. Er du ikke vant til å lage mat – fortvil ikke. Kjøp innvarene, sørg for å ha nødvendige kjøkkenredskaper klare, og ta matlagingsproses-sen rolig og steg for steg. Kanskje passer ei plate med revolusjonære kampsangersom bakgrunnsmusikk? Slapp av, nyt duftene… husk å ikke svi grønnsakene, og taden potetbiten som spratt bort i oppvaskkummen med et smil!

Foruten ingrediensene vil det være et fortrinn om du har en skarp kniv, to kasserol-ler og ei sleiv lett tilgjengelig.

Indisk linsesuppe med norske rotgrønnsaker (2 pers.)

en liten kopp Røde linser 1 stk. Løk, finhakket 2 stk. Gulrøtter, i terninger2 stk. Poteter, i terninger litt Sellerirot i terninger 1 stk. (en hel, ja) Hvitløk, hakket 7 cm Grønn purre 2 ts. Vegeta 1 stor ts. Vindaloo Curry Paste 1 knivsegg Ingefær 1 liten spiseskje Gurkemeie litt Persille

Arbeidsinstruks:

- Kok linser og løk sammen til linsene går i oppløsning, i en gryte med noen desilitervann. - Du får av dette en gugge, som bør knas gjennom et dørslag dersom du har tålmo-dighet til det. Er du så småborgerlig, evt. heldig, at du har en food prossesor kan dugi gugga en tur i denne og spare litt fysisk arbeid (dersom man opplever det som etgode). - Stek grønnsaksbitene i litt ghee eller smør. Ghee er hardt vegetabilsk fett og fåshos Ali, Ahmed eller en annen hyggelig ikke-arisk nordmann på hjørnet. Brelett erikke smør og måtte byllepest og andre skumle sykdommer ramme den som i dethele tatt tenker tanken å bruke soyaolje til steking. Ta på litt vann, tilsett curry paste,bland inn linsegugget, og kok til grønnsakene er sånn passe (overkokte grønnsakerer ikke noe særlig, heller ikke underkokte - dersom man kan bruke et slikt begrep).

Til slutt putter du purre og krydder oppi gryta. Smaksjustering.

Retten serveres med loff og lassi - eventuelt øl, gjerne alkoholfritt for de som måttelike det, eller rett og slett norsk kranvann.

Lassi – indisk yoghurtbasert drikk

185 g. naturell yoghurt2,5 dl. vann4 ts. sukker8-10 finhakkede mynteblader eller andre urter

Rist eller pisk alt sammen i et par minutter. Servér med isterninger.

NB! Røde linser, Vegeta (eksjugoslavisk, veldig god og rimelig, kan eventuelt erstat-tes med grønnsaksbuljong), ghee og Vindaloo Curry Paste får en lettest tak i på desåkalte innvandrerbutikkene i byene. Finner du ikke Vindaloo Curry Paste kan dubruke en annen indisk karripasta, f.eks. en det står Madras Curry Paste på, som erakkurat like anvendelig. Med de viktigste basisingrediensene i hus – et lite utvalgkrydder og noen lagringsdyktige matvarer som ris, linser, bønner osv. – kan endessuten spare mye på å koke sin egen mat. Grønnsaker fremfor dyre kjøttstykkerer som regel også positivt for et trangt budsjett…

Neste gang på folkets kjøkken: Russisk bortsj.

FolketsFolkets kjøkkenkjøkken

Bevegelsen for Sosialisme vil sette et funda-mentalt nytt samfunnsystem - sosialismen - pådagsorden.

Vi ønsker å skape et miljø på tvers av tradisjo-nelle skillelinjer - de være seg kulturelle, alders-messige eller mellom kjønnene. Vi skal byggebroer hvor det finnes kunstige politiske skiller.Bevegelsen for Sosialisme står ikke i noe kon-kurranseforhold til eksisterende partipolitiskeorganisasjoner på venstresiden, men konsentre-rer seg om politisk diskusjon og studiearbeid -og utadrettet informasjonsvirksomhet.

Hvem er vi?


BfS-BergenHeine JohansenMyraskjenet 30 5174 [email protected]

BfS-NarvikBjørn BorgsøIbsensvei 68517 Narviktlf: 76 94 20 29

Returadresse: Sosialistisk fremtid, boks 131, 5804 BERGEN

Documents

Sosialistisk fremtid nr 1 2004