Spesialist i allmennmedisin, ph.d. kandidat Olav Thorsen ... · PDF fileSpesialist i allmennmedisin, ph.d. kandidat Olav Thorsen, Stavanger Universitetssjukehus HF 02.10.2012 HelsIT

Embed Size (px)

Citation preview

  • Spesialist i allmennmedisin, ph.d. kandidat Olav Thorsen, Stavanger Universitetssjukehus HF

    02.10.2012 HelsIT 2012 1

  • Hva er en henvisning? Et nske fra fastlege/allmennlege om en spesialists

    vurdering (underskelse)

    eller behandling som allmennlegen selv ikke kan utfre

    02.10.2012 HelsIT 2012 2

  • Hva er en henvisning? Et nske fra fastlege/allmennlege om en spesialists

    vurdering (underskelse)

    eller behandling som allmennlegen selv ikke kan utfre

    Et nske om delt ansvar for en pasient eller behandling

    02.10.2012 HelsIT 2012 3

  • Hva er en henvisning? Et nske fra fastlege/allmennlege om en spesialists

    vurdering (underskelse)

    eller behandling som allmennlegen selv ikke kan utfre

    Et nske om delt ansvar for en pasient eller behandling

    I begge disse tilfellene kan en gjensidig utveksling av informasjon vre gunstig, og kan noen ganger gjre at pasienten ikke trenger videre behandling eller underskelser i spesialisthelsetjenesten

    02.10.2012 HelsIT 2012 4

    S hvordan ser fremtiden ut?

  • Henvisningsprosessen Portvaktfunksjonen = Beslutningen om henvise

    eller ikke:

    Alvorlighetsgrad

    Diagnose

    Pasientens nske

    02.10.2012 HelsIT 2012 5

  • Henvisningsprosessen Portvaktfunksjonen = Beslutningen om henvise

    eller ikke: Alvorlighetsgrad

    Diagnose

    Pasientens nske

    Vurderingen av ndvendig prioriteringsgrad/hastegrad: yeblikkelig hjelp

    Innen 24 timer

    Innen en uke

    Innen en mned

    02.10.2012 HelsIT 2012 6

  • Grunnlaget for prioritering: Opplysningene skal vre

    relevante i forhold til aktuell problemstilling

    tilstrekkelige for vurdere ndvendig hastegrad!

    02.10.2012 HelsIT 2012 7

  • 02.10.2012 HelsIT 2012 8

  • kning i henvisninger fra allmennlege til spesialisthelsetjenesten? I Norge: omtrent 2 millioner per r

    kende tendens

    I Norge?

    http://www.kith.no/templates/kith_WebPage____1208.aspx

    I utlandet:

    02.10.2012 HelsIT 2012 9

    http://www.kith.no/templates/kith_WebPage____1208.aspxhttp://www.kith.no/templates/kith_WebPage____1208.aspxhttp://www.kith.no/templates/kith_WebPage____1208.aspxhttp://www.kith.no/templates/kith_WebPage____1208.aspx

  • Antall henvisninger 2008-2012

    02.10.2012 HelsIT 2012 10

    0

    5000

    10000

    15000

    20000

    25000

    30000

    1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

    HELSE STAVANGER HF

    HELSE STAVANGER HF

  • Henvisninger 2008-2012

    02.10.2012 HelsIT 2012 11

    0

    5000

    10000

    15000

    20000

    25000

    30000

    Diagramtittel

    HELSE STAVANGER HF

    KIRURGISK DIVISJON (105384)

    KVINNE- og BARNE DIVISJON

    MEDISINSK DIVISJON (701317)

    MEDISINSK SERVICE DIVISJON (701316)

    PSYKIATRISK DIVISJON (31 )

    SUS avd. EIGERSUND (230 )

    Utan reshID (SVG)

    HELSE STAVANGER HF

  • Elektroniske henvisninger Elektroniske

    Antall 2010 2010 % Antall 2011 2011 % Antall 2012 2012 %

    Januar 0 0,0 % 2 938 46,6 % 4 084 55,3

    Februar 0 0,0 % 2 713 40,6 % 3 723 58,3

    Mars o 0,0 % 3 106 42,1 % 4 202 60,5

    April 0 0,0 % 2 357 44,2 % 3 071 56,6

    Mai 0 0,0 % 3 323 46,5 % 4 283 61,8

    Juni 473 7,7 % 2 998 44,2 % 2 986 44,0

    Juli 382 10,3 % 1 918 46,0 % 2 621 59,9

    August 754 15,0 % 3 106 52,9 % 3 929 63,5

    September 1 070 15,3 % 3 754 51,2 %

    Oktober 1 178 19,1 % 3 619 54,5 %

    November 1 385 20,5 % 4 094 56,9 %

    Desember 1 562 25,6 % 3 765 61,0 %

    02.10.2012 HelsIT 2012 12

  • HEALTH CARE REFORM ORIGINAL INVESTIGATION Trends in Physician Referrals in the United States 1999-2009 Michael L. Barnett, MD; Zirui Song, BA; Bruce E. Landon, MD, MBA

    Background: Physician referrals play a central role in ambulatory care in the United States; however, little is known about national trends in physician referrals over time. The objective of this study was to assess changes in the annual rate of referrals to other physicians from physician office visits in the United States from 1999 to 2009.

    Methods: We analyzed nationally representative crossections of ambulatory patient visits in the United States, using a sample of 845 243 visits from the National Ambulatory Medical Care Survey and National Hospital Ambulatory Medical Care Survey from 1993 to 2009, focusing on the decade from 1999 to 2009. The main outcome measures were survey-weighted estimates of the total number and percentage of visits resulting in a referral to another physician across several patient and physician characteristics

    Results: From 1999 to 2009, the probability that an ambulatory visit to a physician resulted in a referral to another physician increased from 4.8% to 9.3% (P.001), a 94% increase. The absolute number of visits resulting in a physician referral increased 159% nationally during this time, from 41 million to 105 million. This trend was consistent across all subgroups examined, except for slower growth among physicians with ownership stakes in their practice (P=.02) or those with the majority of income from managed care contracts (P=.007). Changes in referral rates varied according to the principal symptoms accountin g for patients visits, with significant increases noted for visits to primary care physicians from patients with cardiovascular, gastrointestinal, orthopedic, dermatologic, and ear/nose/throat symptoms.

    Conclusions: The percentage and absolute number of ambulatory visits resulting in a referral in the United States grew substantially from 1999 to 2009. More research is necessary to understand the contribution of rising referral rates to costs of care.

    Arch Intern Med. 2012;172(2):163-170

    02.10.2012 HelsIT 2012 13

  • Elektronisk henvisning Har gjort det enklere henvise

    02.10.2012 HelsIT 2012 14

  • Elektronisk henvisning Har gjort det enklere henvise

    Gr fortere

    Kan koples til spesifikke krav:

    Den gode henvisning

    Spesifikke opplysninger i EPJ:

    02.10.2012 HelsIT 2012 15

  • Kvaliteten p henvisninger Fr og n

    02.10.2012 HelsIT 2012 16

  • 02.10.2012 HelsIT 2012 17

  • 02.10.2012 HelsIT 2012 18

  • Den gode henvisning Den gode henvisning (KITH 2003)

    Den gode henvisning

    http://www.helse-finnmark.no/henvisningsrutiner-artikler/den-gode-henvisning-article95030-29642.html

    En god henvisning skal inneholde en rekke relevant informasjon. Dette sparer tid og forenkler saksgangen. Navn og fullt fdsels- og personnummer kommer automatisk. Adresse flger ikke med automatisk, her overstyres adresser av folkeregisteret. Dette betyr at personer som skal innkalles fra annen adresse

    enn folkeregisteradressen m ha sin postadresse lagt inn i fritekst i henvisningen. Dette gjelder for for eksempel utlendinger samt pasienter med midlertidig adresse og postboksadresse.

    Telefonnumre flger ikke med, dette betyr at i de tilfellene der pas nskes innkalt via telefon m ha anfrt sitt telefonnummer innskrevet i fritekst i henvisningen.

    Diagnose(r) settes i ICPC p fastlegens datajournal, og br vre av relevans for den aktuelle problemstilling. Familie og sosialt: Relevant kortfattede opplysninger av relevans rundt pasientens sosiale og familire situasjon. NB det er viktig at

    allmennlegen gjr en kritisk vurdering av hva som skal med under dette feltet; mens en henvisning til psykiatrisk poliklinikk ofte trenger mye informasjon her, br allmennlegen kritisk vurdere hvor mye av denne typen informasjon det er ndvendig eller riktig legge ved andre henvisninger.

    Tidligere sykdommer: Det skal flge med kort, relevant referat av tidligere sykdommer. Faste medisiner: Ajourfrt liste over faste medisiner skal flge med henvisningen. Cave: Allergier skal flge med henvisningen. Anestesi: Eventuelle problemer i forbindelse med operasjon/anestesi br beskrives der dtete er relevant. Aktuell problemstilling: Denne br beskrives i tilstrekkelig grundighet. Kliniske funn beskrives. Funksjonsniv br beskrives der dette er

    relevant. Evt utfrte underskelser i form av lab, rtg osv m klippes inn og vedlegges sknaden.

    Forventet utredning/behandling: Her skal legen komme med en tydelig bestilling om hva som forventes av spesialisthelsetjenesten. Hastegrad: Hastegrad angis i nedtrekksmeny. Ved alle direkte yeblikkelig hjelp innleggelser/henvisninger er det viktig at dette kodes som

    hastegrad .-hjelp. Tolk: Det skal angis tolkebehov.

    02.10.2012 HelsIT 2012 19

    http://www.helse-finnmark.no/henvisningsrutiner-artikler/den-gode-henvisning-article95030-29642.htmlhttp://www.helse-finnmark.no/henvisningsrutiner-artikler/den-gode-henvisning-article95030-29642.htmlhttp://www.helse-finnmark.no/henvisningsrutiner-artikler/den-gode-henvisning-article95030-29642.htmlhttp://www.helse-finnmark.no/henvisningsrutiner-artikler/den-gode-henvisning-article95030-29642.htmlhttp://www.helse-finnmark.no/henvisningsrutiner-artikler/den-gode-henvisning-article95030-29642.htmlhttp://www.helse-finnmark.no/henvisningsrutiner-artikler/den-gode-henvisning-article95030-29642.htmlhttp://www.helse-finnmark.no/henvisningsrutiner-artikler/den-gode-henvisning-article95030-29642.htmlhttp://www.helse-finnmark.no/henvisningsrutiner-artikler/den-gode-henvisning-article95030-29642.htmlhttp://www.helse-finnmark.no/henvisningsrutiner-artikler/den-gode-henvisning-article95030-29642.htmlhttp://www.helse-finnmark.no/henvisningsrutiner-artikler/den-gode-henvisning-article95030-29642.htmlhttp://www.