Upload
oda-gronbekk
View
3.307
Download
4
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Jeg prøver meg som forsker og finner ut hvordan språkbruk knyttet til utviklingshemninger har forandret seg gjennom tidene og hvordan denne språkbruken kan sies å speile sosiale forandringer over tid. Jeg bruker A-tekst aktivt og søker tilbake til 1945 for å finne hva som ligger "under" avisspråket da og nå. Fornøyd med denne.
Citation preview
UNIVERSITETET I OSLO
PSY2500 Språket som speil for endringer i
samfunnet over tid
Kandidatnummer 512
Høsten 2008
Hvordan kan ordbruk og begreper knyttet til mennesker med psykiske utviklingshemninger sies å speile sosiale realiteter over tid,
og hvorfor har det skjedd en forandring i begrepene?
PSY2500 Høsten 2008
1
Innledning
Temaet for min eksamensbesvarelse blir psykisk utviklingshemning og hvordan ordbruk og
begrepsbruk knyttet til dette har forandret seg gjennom tiden, samt hvordan forandringene
speiler sosiale realiteter. Jeg synes det ville bli spennende å se på hvordan ord og begreper
som vi nå synes er diskriminerende og hatefulle var selvsagte og fullstendig akseptable for
inntil så lite som 40 år siden. Jeg oppdaget ved en tilfeldighet at begrepet ”psykisk
utviklingshemmede/-hemning” først ble tatt i bruk midt på 1960-tallet og ville undersøke
forhistorien og den videre utviklingen av begrepene. Jeg skal også ta for meg hva begreper
som ”åndssvak” og ”evneveik” kan bety i ulike sosiale kontekster (før og nå), og undersøke
på hvilke måter begrepene blir og ble brukt. Jeg skal dessuten undersøke hvor ofte disse ulike
begrepene forekom og forekommer i medietekster ved å søke i mediedatabasen A-tekst, en
metode utviklet av Blakar og kolleger. Jeg søker tilbake til 1945 for å få en stor tidsmessig
bredde på empirien. Selv om psykiske utviklingshemninger har en lang historie også fra før
1945, velger jeg å begrense meg til perioden 1945 – 2008, både fordi det er dette tidsrommet
VGs arkiv dekker, og fordi det ville blitt veldig mye om jeg skulle hatt et større tidsrom.
Svingninger i forekomstene kan trolig si meg noe om sosiale realiteter, makt og ideologi. Jeg
kommer til å legge fram egne hypoteser og tolke dem fortløpende, og bruker både tenkte
eksempler og eksempler fra avisartikler for å illustrere mine funn og tolkninger.
Jeg bruker teoriene til Ragnar Rommetveit og Rolv Mikkel Blakar i besvarelsen, og kommer
spesielt til å lene meg på ordets anatomi og ideologi. Det finnes svært mange mulige måter å
løse en oppgave som denne på, men jeg har begrenset med plass, og ønsker å gå i dybden på
visse teorier.
De åndssvake og evneveike
Psykisk utviklingshemming er en livslang funksjonshemming, som oftest resultat av en diffus
hjerneskade, og frontallappene i hjernen er alltid rammet. Man regner med at 2 % av
befolkningen har en moderat form for psykisk utviklingshemning. (Pasienthåndboka)
Mennesker med psykiske utviklingshemninger har ikke alltid fått samme oppfølging og
sosiale tilbud som i dag. Siden overgangen til 1900-tallet har man hatt institusjoner for
åndssvake i Norge, Emma Hjorts hjem var blant de større. Mange åndssvake barn ble satt bort
av tvang eller frivillig av foreldrene; det var for mange svært skamfullt å ha barn med PU
(psykiske utviklingshemninger). Vi trenger ikke se langt tilbake i tid for å finne eksempler på
PSY2500 Høsten 2008
2
grov diskriminering og mishandling av de rammede. Men som vi skal se skjedde det
omveltninger i samfunnet utover andre halvdel av 1900-tallet, og både språkbruk og
menneskesyn har gått igjennom forandringer.
Konteksten rundt begrepsbruken
Den amerikanske foreningen American Association on Intellectual and Developmental
Disabilities har tre krav i sin definisjon av mental retardasjon1:
1. Intellektuell kapasitet skal være klart under gjennomsnittet 2. Redusert selvstendighet og sosial funksjon i forhold til den intellektuelle alder og
kulturelle gruppe 3. Tilstanden skal være tilstede i løpet av barne- og ungdomstiden
(Pasienthåndboka 2008)
Å være åndssvak, evneveik eller idiot var imidlertid mer enn som så. Begrepene evneveik og
åndssvak hører til i en annen samfunnsmessig og vitenskapelig kontekst enn begrepene som er
i bruk i dag. En evneveik eller åndssvak var en person med et sosialt avvik – ikke med et
spesielt psykisk avvik, selv om dette også inngikk - kriminalitet, prostitusjon, alkoholisme og
løsgjengeri var symptomer på åndssvakhet (Forelesning spesped1000). Det var en sosial
realitet at avvikerne var åndssvake.
Det skulle ikke mye til for å få et stempel som åndssvak. Jens Bjørneboes bok ”Jonas” (1955)
handler om den lille gutten med samme navn som har dysleksi og blir plassert på ”iddioten” –
en egen adskilt fløy på skolen for alle barn som henger etter med noe eller er annerledes,
enten de er født med et psykisk eller fysisk handikap, eller ikke kan lese. Selv om Bjørneboe
skrev skjønnlitteratur, er ikke historien om Jonas langt unna virkeligheten slik den artet seg
den gang hvis jeg skal tolke VGs artikler riktig. Jonas kunne nesten like gjerne blitt sendt på
”åndssvakehjem”, slik som så mange andre feilaktig ble.
Ut i fra artikler fra VG i årene rett etter andre verdenskrig kan jeg også finne eksempler på at
landssvikere ble stemplet som åndssvake. Nordmenn som meldte seg inn i NS og kvinner som
hadde tyske menn avvek sosialt og moralsk, og man kunne ikke tolke det på noen annen måte
enn at de måtte være åndssvake. Artikkelen ”Forrådt av landsmenn” fra VG 16.09 1990 viser
til en annen VG-artikkel fra august 1945, og forteller om debatten rundt hva som skulle gjøres
1 Mental retardasjon er et synonym til psykisk utviklingshemning, som jeg vil komme tilbake til senere
PSY2500 Høsten 2008
3
med ”tyskerbarna”. Man mente at barna kunne ”forsøple det norske folk med sine
arveanlegg”. Direktøren på Gaustad asyl mente at det var ”uforholdsmessig mange svakt
begavede, og også en del asosiale psykopater, delvis endog likefremt sinnssyke” blant
”tyskerungene”. Rundt halvparten av de 9000 krigsbarna hadde i følge direktøren ”anlegg for
åndssvakhet”. Direktøren mente at dersom barnemoren var åndssvak og faren normalt
begavet, ville 50-60 % av barna bli åndssvake. Var begge foreldrene åndssvake ville barnet
med 85-90 % sannsynlighet også bli det. Hvis en norsk kvinne ville ha en tysk mann, måtte
hun være svakt begavet, og tyskerne som ”tok til takke med” slike, og i tillegg hadde gjort
dem gravide, måtte selv være åndssvake. Nazistene satte også bort åndssvake, men for dem
holdt det gjerne at et barn hadde en jødisk forelder for å bli definert som åndssvak.
Paradoksalt nok kan Gaustad-direktørens syn ses på som nok en rasehygienisk teori, nå hos
etterkrigstidens nordmenn. Direktøren var ikke den eneste som syntes dette virket logisk, det
lå rett og slett ”i tiden”. Folk ville forklare krigen og sviket ved å vise til en svikt ved
menneskesinnet – et moralsk avvik som hadde mye til felles med datidens definisjon av
åndssvakhet (Forelesning spesped1000). Hvis en kan si noe generelt om ideologien som rådet
under og rett etter andre verdenskrig, var det spesielt den sterke patriotismen som stod i fokus.
Dette kan være en grunn til at ”tyskerunger”, ”tyskertøser” og landssvikere ble stemplet som
åndssvake: de hadde tilknytning til Tyskland, og Tyskland ville man ikke ha noe med å gjøre.
Ordets anatomi – hva kan ordene bety for oss som individer?
Nå har jeg altså kommet med noen mulige betegnelser for psykisk utviklingshemmet og for
åndssvak. Jeg vil bruke Ragnar Rommetveits modell for ordets anatomi for å se på hvordan
ordene kan avkodes av ulike mennesker i ulike historiske kontekster.
I viser til innholdsordet, eller mer bestemt opplevelsen av språklydmønsteret eller skriftbildet,
altså selve sansningen av informasjon (Rommetveit 1972:71). R1 er en umiddelbar referanse,
”ein samansett representasjons- og kategoriseringsprosess som har karakter av ei avgjerd” (s.
PSY2500 Høsten 2008
4
72). A er assosiasjoner; alle tanker som måtte utløses og styres av R1, E er emosjoner, og viser
til affektiv (følelsesmessig) respons i oss når vi hører ordet, spesielt i form av postive eller
negative følelser. R2 er en sekundær referanse; en raffinering og endring av R1 som kan
påvirkes av A, mens pilene på kryss og tvers viser hvordan delprosessene påvirker hverandre
(s. 74).
Hvilken anatomi har ordet ”åndssvak”? La oss si at det er 1945 og vi vet om noen som er
åndssvake (jfr. betegnelsene jeg ga tidligere). Da kunne vi kanskje assosiere ordet med
”tyskerunger” eller ”kriminelle”, og flere assosiasjoner kommer til etter hvert, som ”Petter i
nabolaget”, ”annerledes”. Disse har vi visse emosjoner knyttet til, kanskje ”farlige”/redsel,
”stakkars”/medfølelse, eller ”æsj”/avsky. Til sammen former assosiasjonene og emosjonene
kjernen for den nye opplevelsen av R1, som nå har blitt R2. Ordet er fremdeles ”åndssvak”,
men i en mer nyansert og rikere form.
La oss så si at vi er i 2008 igjen. Avhengig av hvilken generasjon vi tilhører gir ”åndssvak”
kanskje andre assosiasjoner nå, for eksempel ”noe som er teit”, ”tåpelig”, ”latterlig”, og
videre kanskje ”psykisk utviklingshemmede”, ”gammeldags ord”. Emosjonene knytter seg til
hvilke følelser vi har om ting som er latterlige og dumme, og videre til hvordan vi føler om
psykisk utviklingshemmede og gammeldagse ord. Grunnen til at jeg vil si disse
assosiasjonene er relevante, er at jeg har sett ordet ”åndssvak” brukt i sammenhenger der
meningen skal avkodes som et synonym med for eksempel ”tåpelig”, slik som ”en åndssvak
løsning”.
Hva så med ”psykisk utviklingshemmet” per i dag? Mulige assosiasjoner er ”person med
medfødt hjerneskade og redusert IQ”, ”tante Gerd”, ”snakkeproblemer”. Emosjoner kan være
alt fra tristhet og sinne til interesse og sympati. Disse kommer helt an på hvilke erfaringer
man har med R1 (psykisk utviklingshemmede). Assosiasjonene og emosjonene innen et ords
anatomi er altså høyst individuelle, men jeg vil si at de kan henge sammen med et samfunns
ideologi - hva legges det opp til at man skal assosiere med et fenomen, og hvilke følelser skal
man ha om det? For eksempel vil det være i Fremskrittspartiets ideologiske interesse om
nordmenn assosierte ”privatisering” med ”frihet” og ”like sjanser”, og om man følte at dette
var positive ting.
Ordsøk på A-tekst
Blakar og Nafstad skriver i et tilleggskapittel i Språk er makt (s. 266-285) om hvordan
ideologier kan kartlegges gjennom mediespråket. Ved å søke i mediedatabasen A-tekst kan en
PSY2500 Høsten 2008
5
finne antall forekomster av ord og begreper i medier, og hvordan disse svinger gjennom et
ønsket tidsrom. Ordbruken kan ha sammenheng med rådende ideologier. En definisjon på
ideologi er ”the common sense of the society” (Billig 1997 i Blakar 2006:267). Ideologi blir
da i likhet med sunn fornuft noe man tar for gitt og ikke stiller spørsmål ved, men den kan
komme til uttrykk i for eksempel avisspråket.
I min analyse søker jeg i VGs arkiver, som strekker seg tilbake til 1945. Grafer viser
hyppigheten i bruken av søkeordene mine. Jeg legger spesielt vekt på ordene ”åndsvak*”,
”evneveik*” og ”psykisk* utviklingshem*” i analysen, fordi disse kan sies å være de vanligste
beskrivelsene man har hatt på mennesker med mental retardasjon. Blakar og Nafstad (Blakar
1976/2006:237) legger vekt på at man bør ha noen hypoteser eller miniteorier om hvordan
språkendringene kan si noe om ideologi. Min hovedhypotese er i korte trekk at ord som
”åndssvak” og ”evneveik” er på vei ut av språket, og at ord som ”psykisk utviklingshemmet”
og mer medisinske termer har tatt over. En grunn til dette mener jeg er at menneskene med
psykiske utviklingshemninger har fått flere juridiske rettigheter og ikke stigmatiseres i like
stor grad som for 40-60 år siden, som igjen kommer av at samfunnet nå er mer åpent for
”annerledeshet”. Dette kan gi utslag i det jeg vil kalle en mer politisk korrekt begrepsbruk.
Wikipedia definerer politisk korrekthet som ”en tendens til å tabuisere alt som kan støte hva
man oppfatter som svake grupper i samfunnet, for eksempel minoriteter, kvinner og
funksjonshemmede” (”Politisk korrekthet”, Wikipedia 2008). En kan også hevde at det
politisk korrekte kan tolkes som det som er godtatt språkbruk og oppførsel innen en ideologi.
Åndssvak*2
Åndssvak og varianter av ordet hadde sin topp i
1951 med 71 forekomster. Bortsett fra et par
drastiske økninger i 1955 (50 forekomster) og i
1971 (32 forekomster), har kurven sunket mye med
tiden. Jeg ble likevel overrasket over at det selv på 1990- og 2000-tallet var over 80 artikler
totalt som inneholdt ordet. Som kurven viser er ordet på vei ut, men det er fortsatt tilstede.
Grunner til dette kommer jeg tilbake til.
2 Se vedlegg nr 1
PSY2500 Høsten 2008
6
Evneveik*3
Dette ordet ble ikke brukt like mye som jeg hadde
trodd det ble, bare totalt 250 ganger mellom
januar 1945 og oktober 2008. På det meste
inneholdt 23 artikler ordet, i 1967. Selv om det er
relativt få artikler, er det er nesten fire ganger så ofte som året før og nesten tre ganger så ofte
som året etter. Ordet åndssvak og varianter av det fikk 25 treff for 1967. En mulig hypotese er
at evneveik og variantene i noen grad tok over for åndssvak på 60-tallet, men det ble fortsatt
ikke særlig mye brukt i forhold.
I likhet med åndssvak er også evneveik et begrep som blir brukt i dagens medietekster. Noe
av grunnen til at ordene fortsatt er i bruk, har jeg kommet fram til at er fordi
1) det skrives i dag mange artikler som setter ordet inn i en historisk kontekst, av typen
”Agnes ble stemplet som åndssvak i 1930”. Ordet brukes da for å rette kritikk mot uverdige
forhold.
2) ordene har fått nye bruksområder, og har blitt synonyme med noe som er lite gjennomtenkt,
eller noe som fungerer dårlig, som da SVs Heikki Holmås mente det ville være ”åndssvakt å
øke et skattenivå som er for høyt fra før” (”Nei til økt skatt”, VG 05.01.2008), eller da
Vålerenga-trener Kjetil Rekdal mente spillerne sine var ”bortimot evneveike” da de spilte
dårlig (”Spilte med smerter”, VG 25.04.2005).
”Psykisk* utviklingshem*”4
Blakar skriver at ”endringer i samfunn og
ideologier ofte [krever] nye ord og uttrykk. Nye
ord og uttrykk som dukker opp, indikerer derfor
endringer i samfunn og ideologier” (Blakar
1973/1996:275). Uttrykket ”psykisk utviklingshemmet” eller varianter av det ble brukt for
første gang i 1964. Neste gang var i 1967, to ganger. Deretter økte bruken utover 70- og 80-
tallet, og nådde toppen med 87 artikler i 1992. I 1993 var det 57 artikler, en drastisk nedgang,
og bruken avtok videre utover 90-tallet. For 2000-tallet går forekomsten både opp og ned, den
spriker fra 24 i 2005 og 2006 til 41 i 2007. Nedgangen fra 90-tallet og til i dag er
3 Se vedlegg nr 2 4 Se vedlegg nr 3
PSY2500 Høsten 2008
7
overraskende. Skriver VG så mye sjeldnere om psykisk utviklingshemmede? Kan nedgangen
forklares med at vi har fått nye begreper for psykisk utviklingshemning? Søk på det
medisinske begrepet oligofreni gir ingen treff. Da jeg søkte på ”mental retardasjon” fant jeg
bare 12 artikler, maksimalt to på ett år. Dette begrepet har riktignok forekommet årlig siden
2004, men ikke i stor grad. Den mer folkevennlige varianten ”mentalt* tilbakestående*”5 økte
vesentlig i bruk utover 90-tallet. Maksimalt antall artikler på et år er 18 i 2001, en dobling fra
2000. Deretter har bruken dalt, og i 2006 og 2007 forekom begrepet bare en gang årlig. Det er
derfor ikke så sannsynlig at akkurat dette begrepet tar over for psykisk utviklingshemning.
Hvis vi kunne finne et nytt ord for fenomenet, kunne dette og bruken av det ganske sikkert
sagt oss noe om sosiale realiteter og hvilke ideologier vi har som rammer.
Begrepsbruken i dag
Som nevnt brukes fremdeles ord som åndssvak og evneveik til en viss grad også i dagens
medietekster. De forekommer i historisk kontekst (tilbakeblikk til noe som har skjedd), eller
med ny betydning. Jeg har likevel også funnet eksempler på at ordene blir brukt rent
bokstavelig, på den ”gamle” måten. VG-artikkelen ”Evneveik får adoptere barn fra Kina”
omtaler en hjerneskadd kvinne som ”evneveik” flere ganger. En skulle kanskje tro artikkelen
var flere tiår gammel, men den utkom 20.05.2001. Journalistene utøver makt når de velger å
formidle et budskap slik de gjør. Valgene de har gjort når de har skrevet artikkelen om
kvinnen ”har implikasjoner for kva mottakaren oppfattar” (Blakar 1976/2006:135).
Journalistene må ha vært klar over at begrepet psykisk utviklingshemmet er det mest brukte i
dag, og kunne ha valgt å bruke det, men lot være. Ville de at leserne skulle få negative
assosiasjoner til kvinnen, ved å bruke et stigmatiserende ord? Synes de at evneveik er et greit
ord å bruke på hjerneskadde? En annen interessant ting i artikkelen er setningen ”Karita
Bekkemellem Orheim lar en evneveik kvinne med en medfødt hjerneskade adoptere et barn fra
Kina.” Ordene jeg har kursivert er de jeg reagerer mest på: evneveik er her en implisitt
påstand, det tas for gitt, mens det eksplisitt nevnes at hun har en hjerneskade. Utsagnet skaper
en sosial realitet ved at det tas for gitt at kvinnen er evneveik. Hvis evneveik er synonymt med
psykisk utviklingshemning, skal alle ”evneveike” være født med hjerneskade. Var
journalistene ikke klar over det? Eller ville de bare få fram at hun hadde en hjerneskade i
tilligg til å lide av en generell evneveikhet? Hvis det falt seg selvfølgelig og naturlig for
5 Retardert kan oversettes med tilbakestående, men tilbakestående tolkes oftest som mer nedsettende. En annen mulig og mer korrekt oversettelse for retardasjon (min egen) kan være ”senking av hastighet” (TheFreeDictionary 2008).
PSY2500 Høsten 2008
8
journalistene å omtale kvinnen som ”den evneveike kvinnen”, og VGs korrekturlesere og desk
lot dette gå igjennom, vil dette kanskje tyde på at det i Norge i 2001 fremdeles var ideologisk
akseptabelt og politisk korrekt å kalle noen evneveik.
I en intervjustudie om diagnosetermer på mental retardasjon blant fagfolk, svarte en av de
intervjuede: ”Dette var interessant. Jeg har ikke tenkt så mye over hvilken påvirkning
navnsetting av et fenomen har. Nå vil jeg være mer våken for det. (Bachke 2008)”. Flere av
fagfolkene synes det kan være vanskelig å vite hvilket begrep man skal bruke om pasientene,
men åndssvak og evneveik er ikke ord som brukes i medisinsk sammenheng. Her er det mer
snakk om hvilke ”samtidige” ord man skal bruke.
Generelt ser det også ut til at evneveik og åndssvak ikke brukes på samme måte nå som for
seksti år siden. VGs artikkel var mer et unntak enn en regel. Folk er mer opptatt av at
mennesker med PU skal behandles og omtales med respekt og verdighet. Som nevnt ovenfor
kan nye ord vise til endringer i samfunn og ideologi. At ”psykisk utviklingshemning” først ble
tatt i bruk i 1964, har blant annet å gjøre med stiftelsen av en felles nordisk foreldreorganisasjon i
1963, og en stor debatt rundt de psykisk utviklingshemmedes rettigheter som ledet til en ny
foreldreorganisasjon i 1967: Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede (NFPU).
Foreningen jobbet hardt for å bedre rettighetene til de med PU (Johansen:1998). De nye
signalene ble fanget opp av stortingsmeldingen "Funksjonshemmede i samfunnet" som kom i
1966-67. Her nevnes for første gang begrepet "normalisering" som mål for den norske
omsorgen (Ibid.). Dette kan tolkes som at psykisk utviklingshemmedes rettigheter ble satt på
regjeringens dagsorden, og at deres ideologi for området var at de med PU skulle begynne å
leve mer normalt. Andre årsaker til at PU-begrepet ble tatt i bruk, kan slik jeg ser det være at
man ville ha en mer nøyaktig beskrivelse av tilstanden mental retardasjon enn det åndssvakhet
og evneveikhet kunne tilby, noe som kanskje igjen kunne være en grunn til at disse begrepene
ble sjeldnere brukt med tiden.
Veien videre
Noen har ment at PU-begrepet er misvisende, fordi det ikke er snakk om en psykisk lidelse
(Pasienthåndboka). NFPU kuttet i 1997 ut ”psykisk” fra navnet sitt, og har siden vært Norsk
Forbund for Utviklingshemmede. Utviklingshemning blir kanskje det nye store begrepet også
på folkemunne.
PSY2500 Høsten 2008
9
Psykisk utviklingshemning har vært et særnorsk
begrep. I Sverige brukes utvecklingsstörning
(utviklingsforstyrrelse), og i Danmark
udviklinghæmning (utviklingshemning). Det er
ikke utenkelig at vi disse begrepene kan bli
vanligere i Norge. Førstnevnte er hittil veldig
lite brukt, kun 21 ganger siden 1954. Utviklingshemning (se figur og vedlegg nr 4) (søkeord
utviklingshem* ANDNOT psykisk ANDNOT fysisk) og varianter av ordet er derimot brukt
en del oftere; 215 ganger siden 1945, med noe økning og også noe nedgang. Ordet er ikke så
hyppig brukt i mediesammenheng at det kan sies å ta over for dagens begrep, men dette kan
endre seg med tiden. Utviklingshemning begynner å bli mer og mer brukt i medisinsk
sammenheng og i forbund. Dette er det flere forklaringer for dette, som at bruken av ordet
psykisk var uetisk og brennmerkende, at ordet hadde en vanskelig uttale, at fagfolk ikke bryr
seg om samlebegrep, men heller om underdiagnoser, press fra media, brukergrupper og
foreninger for pårørende, samt at mange mener PU-begrepet har fått for mange negative
konnoasjoner og har gått ut på dato (Bache).
Avslutning
Jeg har i denne eksamensbesvarelsen tatt for meg ord og begreper knyttet til mennesker med
psykiske utviklingshemninger og sett på hvordan disse kan sies å speile sosiale realiteter over
tid. Jeg har kommet fram til at ordbruk i mange tilfeller henger sammen med rådende
ideologier i et samfunn. Folk som havnet inn under kategoriene åndssvake og evneveike var
ganske enkelt mennesker som brøt med datidens ideologi, enten ved at de på noe vis var
umoralske, fordi de bedrev prostitusjon, var alkoholiserte, kriminelle og lignende, eller ved at
de hadde brutt med den sterke norske patriotismen ved å begå landssvik eller fordi man var av
tysk herkomst og dermed en fiende.
Da begrepsbruken endret seg utover 1960-tallet, og begrepet psykisk utviklingshemning
vokste fram hadde det mye med en ideologi om utviklingshemmede som likemenn som også
hadde krav på rettigheter – Regjeringen bestemte at det var på tide med en
normaliseringsprosess.
Svinginger i forekomster av begreper tyder på at vår tid (1990-2000-tallet) også preges av en
begrepsforandring, som jeg vil si henger sammen med en sterk ideologi om at ingen grupper
PSY2500 Høsten 2008
10
eller mennesker skal overses, stigmatiseres eller behandles som mindreverdige. Normalisering
lever videre som en vktig verdi, men med enn litt videreført betydning enn på 60-tallet.
”Normaliseringsbegrepet har (…) gjennomgått en utvikling fra å være et teoretisk begrep til å
bli et praktisk redskap i planlegging og tilrettelegging av levekår for funksjonshemmede. Slik
sett må en se normalisering mer som et virkemiddel enn et mål,” skriver Regjeringen
(”Normalisering”. Regjeringen 1994).
Å være politisk korrekt er en annen sentral verdi i dag, noe som kommer til syne i flere
områder av samfunnet, og ikke minst i språket. Blant annet når det gjelder etniske minoriteter
er det mye debatt om hva som er ”feil” og ”riktig” språkbruk, og vi ser en lignende debatt i
andre land når det gjelder språkbruk knyttet til utviklingshemninger. Det debatteres også i
Norge, men ut ifra mine A-tekstsøk er det ikke veldig lett å peke på ord eller begreper som
kan erstatte ”psykisk utviklingshemmede”. Kanskje fordi vi synes dagens begrep er passende
og er tilfredse med det, eller kanskje fordi noe slikt ord ikke finnes ennå. Andre kilder viser til
at utviklingshemning brukes mer, men dette gjelder spesielt i faglig sammenheng.
Det vil ta sin tid fra et begrep tas i bruk i medisinsk sammenheng og til det blir det i mediene
eller blant ”alle”. Dette kan være nok en forklaring på hvorfor ord jeg trodde var så godt som
borte (fordi de i stor grad er borte fra det medininske feltet), fremdeles brukes i avisene. Når
flere og flere fagfolk tar i bruk ordet utviklingshemmet, vil trolig dette ha innflytelse på
mediene, og videre på folk flest. Før jeg satte i gang med denne besvarelsen, må jeg
innrømme at jeg heller ikke var klar over at utviklingshemning i stor grad har tatt over for
psykisk utviklingshemning.
Jeg har også sett på grunner til at det har skjedd en forandring i begrepenes bruk og
betydning. Ved hjelp av Rommetveits modell for ordets anatomi har jeg drøftet mulige
assosiasjoner og emosjoner for begrepene ”åndssvak” og ”psykisk utviklingshemmet” i to
ulike historiske kontekster. Tegntrekanten kunne også komme til nytte her, men jeg valgte å
begrense meg. Mitt poeng ble også på dette punktet at meningsforskyvningen henger sammen
med ideologi, noe brukte et tenkt politisk eksempel for å illustrere.
PSY2500 Høsten 2008
11
Vedlegg: Resultater fra ordsøk på A-tekst
1) Åndssvak*
2) Evneveik*
3) ”Psykisk* utviklingshem*”
PSY2500 Høsten 2008
12
4) Utviklingshem* ANDNOT psykisk* ANDNOT fysisk*
PSY2500 Høsten 2008
13
Kildehenvisninger Pensum: Blakar, Rolv Mikkel (1973/2006): Språk er makt. Oslo : Pax forlag. Rommetveit, Ragnar (1972/2005): Språk, tanke og kommunikasjon. Ei innføring i språkpsykologi og psykoligvistikk. Oslo : Gyldendal akademisk. Annet: Bachke, Carl Christian (2008): Diagnosetermer påvirker og endres. Eksemplet utviklingshemming: En intervjustudie om fagfolks termbruk. URL: http://konferanser.hil.no/konferanser/content/download/5686/64835/version/1/file/Carl+Chr.+Bachke.pdf [Lesedato 15.11.2008] Johansen, Arne Johan (1998): ” Psykisk utviklingshemmede og samfunnet”. URL: http://museumsnett.no/trastad/historikk.htm [Lesedato:02.11.2008] ”Nei til økt skatt”. Leder. I: VG 05.01.2008. Normalisering. Oslo : Regjeringen, 1994. URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/NOUer/1994/NOU-1994-8/5/1.html?id=333082 ”Politisk korrektehet”. Wikipedia, den frie encyklopedi. URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Politisk_korrekthet [Lesedato 17.11.2008] ”Psykisk utviklingshemning”. Pasienthåndboka (2008). URL: http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=2847 [Lesedato: 02.11.2008] ”Retardation”. The American Heritage® Dictionary of the English Language. URL: http://www.thefreedictionary.com/retardation [Lesedato: 17.11.2008] Simonsen, Eva (2005): Historikk: Modernitet – normalitet og spesialpedagogikk. Handout fra forelesning SPESPED1000. URL: www.uio.no/studier/emner/uv/isp/SPED1000/h05/undervisningsmateriale/ ESimonsen4.rtf [Lesedato 15.11.2008] Simsø, Robert og Ødegård, Rolf Jarle: ”Spilte med smerter – Rekdal stemplet spillerne som eveneveike – før Steffen-showet”. I: VG 25.04.2005.