Planer og meldinger 97/9

1996

- SSB har prestisje og tyngdeFinansminister Jens Stoltenberg har selv arbeidet iSSB, og deler her sine tanker om SSBs virksomhetmed leserne, side 3

God økonomistyringOverskuddet var på 5,8 millioner kroner i 1996.Oppdragsvirksomheten gikk også med overskuddetter to år med underskudd, se vedlegget.

Elektronisk formidlingSSBs webtjeneste har blitt en stor suksess etter opp-starten i 1995. I 1996 er tjenesten blitt forbedret påen rekke områder, side 33

Årsmelding 1996

Statistisk sentralbyrå (SSB) ble opprettet i 1876 og har siden vært Norgessentrale institusjon for utarbeiding av offisiell statistikk. Gjennom innsam-ling, bearbeiding og formidling av statistikk og utarbeiding av analyser,bidrar SSB til at samfunnsdebatt og samfunnsstyring er basert på et bestmulig faktagrunnlag.

SSBs virksomhet er i hovedtrekk nedfelt i oLov om offisiell statistikk ogStatistisk sentralbyrå» av 16. juni 1989. Faglig sett er SSB en uavhengiginstitusjon, underlagt overordnede retningslinjer og finansielle rammer somregjering og Storting setter for virksomheten.

SSBs årsmelding for 1996 presenterer hovedtrekkene i virksomheten ogviktige satsingsområder, i tillegg til generell presentasjon av institusjonen.SSB utarbeider også årlige virksomhetsplaner. Virksomhet og planer 1996-1997 gir både en kortfattet samlet oversikt over virksomheten og planenefor 1997.

I løpet av de siste 40-50 årene har SSB også blitt en ledende institusjon forsamfunnsforskning og analyse. Forskningsavdelingens årsmelding for 1996- Annual Report - gir mer informasjon om sentrale deler av forskningsvirk-somheten.

InnholdÅrsmelding

Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson.Redigering/grafikk: Kirsten Aanerud, Elin Berntzen,Elisabeth Godnes, Iris Stenseng, Audhild Overby.Korrektur: Else Efjestad, Hege Smedstad.Design: Enzo Finger Design. Trykk: Lobo Grafisk as.

Publisering

Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i enrekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norgesoffisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Statistiskmånedshefte, Historisk statistikk og Regionalstatistikk.Samfunnsspeilet og økonomiske analyserbringer utdypende kommentarer og analyser.Statistiske analyser bringer mer «populære»analyser. Sosiale og økonomiske studier er enserie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytningtil aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikkpresenteres og i temapublikasjoner; Bank- ogkredittstatistikk, MAnedsstatistikk overutenrikshandelen og Bygginfo. Det utgis hvert åren CD-rom med nordisk statistikk. I tillegg har vi SSBswebtjeneste på Internett som oppdateres daglig. Den ergratis og adressen er: hftp://www.ssb.no

Bestilling av publikasjonerStatistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice,Postboks 8131 Dep, 0033 OsloTelefon: 22 00 44 80. Telefaks: 22 86 49 74.E-post: salg-abonnement@ssb.no.

Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos:Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner,Mollergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo.Telefon: 22 11 67 70. Telefaks: 22 42 05 51.

Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek.Telefon: 22 86 46 42/43. Telefaks: 22 86 45 04.

Finansministeren 34-56-7

89

10-1314-1617-2122-25

2526

27-2930-3132-33

343536373839

vedlegg

Administrerende direktørInternasjonalt samarbeid EOS-avtaler Styret 1996 Aktuell statistikkUtvidede statistikkerRegistre og databaserStatistikkoversikter Nasjonalregnskapet Tellinger Nye statistikker Omlegginger i statistikkenPubliseringsvirksomhetenKonferanser Konjunkturhistorie Kraftmarkedet Teknologiskiftet Personalet OrganisasjonskartBudsjett og regnskap

Oslo/Kongsvinger, mars 1997

LawrINSvein Longva

Adm. direktørÅge DanielsenStyreleder

Årsmelding 1996

Finansministeren

SSB har prestisje og tyngdeFinansminister Jens Stoltenberg (38) var konsulent i Statistisksentralbyrå (SSB) før Thorbjørn Berntsen hentet han til stats-sekretærjobben i Miljøverndepartementet i 1990.

Jens Stoltenberg er utdannet sosial-økonom fra universitetet i 1989, ogjobbet i SSB fra 1989 til 1990.

— Må SSB være en offentlig virksom-het?— SSB bør ikke kommersialiseres.Mye statistikkproduksjon er et fellesgode, og bedrives av det offentlige.Byrået har en integritet å ta vare på.Det nyter i dag stor respekt, men deter viktig at byrået også er seg dennerespekten bevisst.

— Har du funnet noen spesielle hullereller mangler i statistikken?— Personlig ser jeg ingen storemangler. Men jeg møter folk som øns-ker bedre statistikk på inntektsforde-ling og bedre statistikk over produkti-viteten i offentlig sektor. Et annet om-råde er utvikling av statistikk for tje-nesteytende næringer som utgjør enandel av BNP.

— Ingen data er feilfrie— Rapporteringsrutinene i offentligsektor sies å være i elendig forfatning?— Mye av dette skal skjerpes, gjen-nomgås og forbedres. Blant annetskal Skattedirektoratet prøve å få tin-gene til å gå mer maskinelt og elektro-nisk. Informasjonsteknologien girenestående muligheter til å gjøre det-te bedre og mer effektivt.

— Noe jeg lærte i byrået var hvor vik-tig data er og at ingen data er feilfrie.Dataen er ikke bedre enn de som leve-rer den. Mine illusjoner om hva somgår an å telle her i samfunnet ble fjer-net da jeg jobbet i SSB. Jeg fikk en for-ståelse av at det er vanskeligere å put-te verden inn i tabeller og kolonnerenn det mange tror.

— Men jeg tror vi i Norge har bedrestatistikker enn i de fleste andre land.Blant annet på grunn av at vi er et liteog oversiktlig land og at vi har en bed-re holdning og større tillit til myndig-hetene enn i mange andre land. I and-

re land er folk kanskje mer redde for ågi fra seg opplysninger og data i fryktfor å bli misbrukt og overvåket. Men iNorge er det noe helt annet. Det eregentlig fantastisk hvor mye tid folk iNorge bruker på å fylle ut skjemaermed opplysninger og data om seg selvog sin virksomhet til SSB. Den tillitenbyrået har er det helt avhengig av.

Uavhengig— Er det er problem for deg at SSB haren faglig uavhengighet overfor Finans-departementet?— Nei, det er det ikke. Det er jo en fag-lig uavhengighet som alltid har værtder, men det stiller store krav til at by-rået forvalter den på en riktig måte.SSB har fått en prestisje og tyngdegjennom det å være den sentrale sta-tistikkprodusenten i Norge. Det å haden prestisjen som offentlige myndig-heter har gitt dem, gir dem stor re-spekt og en viktig funksjon. Men det erviktig at de forvalter dette slik at deikke undergraver tilliten som folk hartil byrået.

— Kan du nevne en viktig funksjon somSSB har?— Et arbeid som SSB er med i er Dettekniske beregningsutvalget. Det er jotypisk et område der SSB er med på ågi regjeringen og partene i arbeidsli-vet et felles beslutningsgrunnlag. By-rået sier ikke noe om hva lønnen skalvære her i landet. Men de bidrar til åskape ryddighet og oppklaring i hvasom er virkeligheten, så kan man for-handle om lønn på det grunnlaget. Detmener jeg er noe av det viktigste byrå-et driver med. Vi må heller ikke glem-me nasjonalregnskapet og den økono-miske statistikkens betydning for bud-sjettarbeidet.

Energidebatten— Under energidebatten i ff or høst bleblant annet ordet krise nevnt. Følte dudet som et problem at SSB ikke helt varpå linje med Nærings- og energideparte-mentet i uttalelsene?

FINANSMINISTER Jens Stoltenberg mener SSBhar tyngde og prestisje. (Foto: Peter Talos.)

— Jeg brukte ikke ordet krise, men saat vi var i en vanskelig og anstrengtsituasjon. Vi har vært og er avhengigav veldig stor import av kraft fra vårenaboland, og vi hadde svært lite vann imagasinene. Men det er et godt stykkederfra til at det blir krise i betydningenav at vi ikke får strøm til lyspæra. Jegfølte at den debatten ble veldig myeen diskusjon om hva man legger i ordog begreper, og ikke en diskusjon omrealiteter. På den tiden jobbet jeg i næ-ringsdepartementet og da var det fullenighet mellom departementet og by-rået om realitetene i saken, nemlig atvi hadde svært lite vann i magasineneog at vi var avhengig av svært mye im-port.

Makttriangelet— Hvordan synes du samarbeidet fun-gerer i det såkalte makttriangelet medFinansdepartementet, SSB og NorgesBank?— Nå har jeg jobbet i to av disse stede-ne, Finansdepartementet og SSB, ogmin erfaring er at det fungerer veldigbra. Det fungerer også bra i forhold tilNorges Bank.

— Men det hender at tall og uttalelserikke samsvarer fra disse institusjonene?— Virkeligheten er mangfoldig. Deter ingen enkel virkelighet. Men vi er iNorge i større grad enige om virkelig-hetsbeskrivelsen enn i mange andreland.

3Årsmelding 1996

Administrerende direktør

Direktørens beretningStatistisk sentralbyrå (SSB) skal utarbeide og spre statistisk informasjon om det norske sam-funnet. Den offisielle statistikken skal, i samspill med forsknings- og analysevirksomheten,overvåke og analysere økonomiske og sosiale forhold samt ressurs- og miljøforhold. Med det-te skal SSB dekke allmennhetens, næringslivets og myndighetenes behov for kunnskap omsamfunnets struktur, utvikling og virkemåte.

Det er i lys av disse formålene medSSBs virksomhet at vi må vurdere re-sultatene av arbeidet i 1996. Min vur-dering er at 1996 klart bidrog til at vikom et skritt nærmere oppfyllingen avdisse ambisjonene.

Nye statistikker og statistikk-framstøtArbeidet med å utvide statistikkensdekningsgrad fortsatte i 1996, og flerenye statistikker ble publisert for førstegang. Eksempler på dette er korttids-statistikk basert på administrative re-gistre, som terminvis omsetningssta-tistikk for industri, for bygg- og an-leggsvirksomhet og for varehandel.Det nye opplegget med temaroteren-de undersøkelser innen levekårsom-rådet startet, og undersøkelsen medarbeidsmiljø som hovedtema ble etterplanen gjennomført høsten 1996. Detble også lagt ned betydelig arbeid i åberegne reviderte nasjonalregnskaps-tall for årene 1978-1988, etter at førs-te fase av hovedrevisjonen ble fullførti 1995 med tall for årene tilbake til1988.

Utviklingen i statistikken for offentligsektor har ikke holdt tritt med veksteni offentlig sektors betydning i samfun-net. Særlig koblingen mellom ressurs-bruk og tjenesteproduksjon er et vik-tig område for SSB, og flere delpro-sjekter ble gjennomført i 1996. Det ersærlig grunn til å framheve deltakel-sen i KOSTRA-prosjektet som etterhvert vil gi et helt nytt opplegg for for-midling av data og statistikk til og franorske kommuner.

Internasjonalt samarbeidDet internasjonale samarbeidet leg-ger viktige premisser for arbeidet meddet norske statistiske systemet. Sam-tidig har internasjonal sammenlign-bar statistikk fått klart økt betydningsom en følge av den økonomiske glo-balisering og av miljøutviklingen. For

SSB står de krav som følger av EØS-avtalen sentralt. Flere av de utbyg-gingene og omleggingene som det harvært arbeidet med i de senere år komover i driftsfasen i 1996, blant annetomlegging til nytt nasjonalregnskaps-system, omlegging av arbeidskraftun-dersøkelsene, omlegging til ny pro-duksjonsstatistikk for industri og til-pasning til nye regnskapsforskrifterfor banknæring. Dessuten ble en har-monisert konsumprisindeks publiserti mars 1997.

Mer effektiv datafangstDet er et mål å effektivisere datafangs-ten for å frigjøre ressurser til ny statis-tikk og til innsats for å øke kvaliteten.11996 ble det gjort vesentlige fram-skritt innen optisk lesing, og det ven-tes at antall undersøkelser som lesesoptisk vil øke til 30 i 1997. De sisteårene er det satset sterkt på å forbedreeksisterende registre og utrede mulig-heten for nye registre for statistikkfor-mål. 11996 ble det arbeidet mye medå gjøre bedriftsregisteret heldekken-de, tilføre Enhetsregisteret nærings-koder til alle enheter og sørge for sam-svar mellom enhetene i ulike admini-strative registre. Det arbeides ogsåmed å skaffe et tilfredsstillende regis-tergrunnlag for regnskaps- og skatte-statistikken.

FoB2000En særdeles gledelig begivenhet vardet at Stortinget i forbindelse med be-handlingen av SSBs budsjett for 1997gav klarsignal for en fullstendig Fol-ke- og boligtelling 2000.

Persondelen av tellingen skal byggepå administrative registre. Dessutenhar SSB foreslått at det opprettes etboligregister i forbindelse med Folke-og boligtelling 2000 (FoB2000). For-uten å gi bedre boligstatistikk vil etslikt register kunne gi løpende hus-holdningsstatistikk. Dersom et bolig-

register faktisk blir opprettet, vil slutt-stenen være lagt for registersystemetover grunnleggende enheter i sam-funnet, det vil si for personer, bedrif-ter/foretak og eiendommer og boli-ger.

Forskning og analyseAnalyse- og forskningsvirksomhetener en sentral del av SSBs virksomhetog bidrar klart til å profilere institusjo-nen i offentligheten. Siden vårt forsk-nings- og analysetema er samfunns-struktur og -utvikling og selve virke-måten til det sosiale og økonomiskesystemet, er selvsagt ikke dette pro-blemfritt. Men etter min vurderingvar 1996 et år hvor vi befestet vår stil-ling som uavhengig premissleveran-dør til den norske offentlige debatten.

11996 ble det fullført en rekke størreprosjekter, blant annet et omfattendekonjunkturhistorieprosjekt, studierav virkningen av endringer i ramme-betingelser på energimarkedet og fle-re mikrobaserte økonomiske, sosialeog demografiske analyser.

Databaser og formidlingEt viktig framskritt i 1996 var utviklin-gen av den første versjonen av dennye regionaldatabasen. Den vil bli enhovedkilde for formidling av regionalstatistikk, både som grunnlag for pub-likasjoner og for spredning via elek-troniske medier som Internett. Arbei-det med en tidsseriedatabase kom og-så godt i gang.

Statistisk årbok 1996, som ble utgitt ibåde norsk og engelsk utgave, er ba-sert på en omlegging av selve produk-sjonen som vil være basis for effektivi-sering av publiseringsprosessen mergenerelt i årene framover. Internett-tjenesten ble videre utbygd og har gittgode resultater. Antall oppslag øktefra 65 000 i april 1996 til 374 000 i ja-nuar i 1997.

Årsmelding 19964

Administrerende direktør

DIREKTØRENE i Statistisk sentralbyrå: Fra venstre fagdirektør Johan-Kristian Tønder, fagdirektør Hans Viggo Sæbø, administrasjonsdirektør HanneFinstad, fagdirektør Nils Håvard Lund, administrerende direktør Svein Longva, forskningsdirektør Øystein Olsen og fagdirektør Olav Ljones.(Foto: Robert Eik.)

Ressursbruk og det økonomis-ke resultatetAktivitetsnivået i 1996 lå omtrent påsamme nivå som i 1995 når det tashensyn til pris- og lønnsstigningen.Det økonomiske resultatet var imid-lertid klart bedre enn året før. Detsamlede driftsresultatet viser et over-skudd på 5,8 millioner kroner sam-menlignet med et budsjettert over-skudd på 2,5 millioner.

Overskuddet kom delvis som en følgeav at vi ikke helt klarte å fylle opp mednyansettelser i takt med avgangen.Men resultatet i den delen av virk-somheten som baserer seg på mar-kedsoppdraget, som er vel 20 prosentav virksomheten, bidrog også klartpositivt. Det medførte at et akkumu-lert underskudd på dette regnskaps-området kunne slettes. Det forbedre-de resultatet er både en følge av tette-re prosjektoppfølging, prisjusteringerog kutt i driftsutgiftene.

Kompetanse og omstillingStatistikk og analyser fra SSB er i me-get stor grad et resultat av medarbei-deres kompetanse og evne til samar-beid. I 1996 intensiverte vi arbeidetmed å videreutdanne personalet i å tai bruk nye statistiske metoder og nyteknologi. Samtidig har vi rekruttertdyktige medarbeidere, og andelen avde ansatte som har høyere utdanninger nå om lag 50 prosent sammenlignetmed rundt 30 prosent tidlig på 1990-tallet.

Avgangen av ansatte med høyere ut-danning og forholdsvis kort fartstid erimidlertid urovekkende høy. Vi måderfor legge økende vekt på å utvikleutfordrende arbeidsoppgaver, videre-utdanning og avansementsmulighe-ter. På enkelte områder, særlig på tek-nologisida, har vi dessuten vanskelig-heter med å rekruttere mange nokdyktige medarbeidere samtidig somavgangen har vært stor.

På grunn av bortfall av arbeidsoppga-ver og effektivisering vil SSB i åreneframover få overtallighet av vissegrupper ansatte. 11996 ble det derforutarbeidet et eget opplegg for person-omstilling i årene framover, og det bleinnledet et nært samarbeid med deansattes organisasjoner med det fellesutgangspunkt at ingen skal sies oppog ingen skal bli pålagt pendling mel-lom Kongsvinger og Oslo.

StrategiplanenSamtidig la vi grunnlaget for vår vide-re utvikling gjennom arbeidet med nystrategiplan. Et utkast til planen blesendt til høring helt mot slutten av1996. Høringsfristen gikk ut i midtenav februar 1997, og vi har mottattsynspunkter på planen fra nærmere50 viktige brukere og oppdragsgivere.Høringsuttalelsene vil være basis forden endelige utgaven av planen, somvil være utgangspunkt for SSBs arbeidi de neste fire-fem årene.

Svein Longva

Årsmelding 1996 5

PALESTINAs statistiske sentralbyrås, PCBS, hovedbygg i Rama//ah. (Foto: Svein Homstvedt.)

Internasjonalt samarbeid

Samarbeid med Palestina

Det viktigste prosjektet inneninternasjonal statistisk råd-giving i 1996 var oppbyggin-gen av det palestinske statis-tiske sentralbyrået (PCBS).

Samarbeidet mellom PCBS og Statis-tisk sentralbyrå (SSB) startet for alvori 1996. Hovedområdene for samarbei-det har vært forberedelse av en folke-og boligtelling, miljøstatistikk, nasjo-nalregnskap og økonomisk statistikk.SSB har gitt faglig bistand til planleg-ging av Folke- og boligtellingen 1997og oppbyggingen av registre i Palesti-na. Palestinerne har i etapper overtattsin del av det israelske folkeregisteretog vil i løpet av 1997 ha en komplettkopi. Folketellingen skal så brukesblant annet til å oppdatere folkeregis-teret. I tillegg legges grunnlaget for etbygningsregister og for oppdateringog full utbygging av foretaks- og be-driftsregisteret. Hvis mulig skal detogså bygges opp et leilighetsregisterog et gårdsbruksregister.

Sammen med sine skandinaviske søs-terorganisasjoner har SSB en unikkompetanse på oppbygging, drift ogbruk av registre, med ett unntak. Hel-ler ikke i Norge har vi ennå noe leilig-hets- eller husholdningsregister. Etslikt register planlegges for kommen-de telling i Norge. Kanskje kommerpalestinerne oss i forkjøpet, med hjelpfra SSB. SSB arbeider også aktivt for åsamordne de geografiske opplysnin-ger i det kommende bygningsregiste-ret med virksomheten innenfor fysiskplanlegging og et kommende kartverki Palestina. På disse områdene får pa-lestinerne støtte fra andre norske of-fentlige og private organisasjoner.

Miljøstatistikk og økonomiskstatistikkDet andre hovedsatsingspunktet ermiljøstatistikk, og SSB har gitt støttetil oppbyggingen av dette feltet. I1996 og antakelig fram til midten av1997 består arbeidet av en gjennom-gang og dokumentasjon av eksiste-rende informasjon og planlegging avframtidig virksomhet.

SSB har også gitt støtte til utbyggingav nasjonalregnskapsarbeidet og til-knyttet økonomisk statistikk i Palesti-na. Dette har omfattet både fagligstøtte til å få fram forenklede tall for1994 og å planlegge et framtidig sys-tem. Det videre arbeidet skal så leggesut på anbud til SSB og to til tre søster-organisasjoner.

Arbeidet innen folke- og boligtellingog -registre, samt miljøstatistikk støt-tes av NORAD, mens arbeidet innenøkonomisk statistikk støttes av GTZ,en tysk parallell til NORAD.

Samarbeid med Sør-AfrikaSør-Afrikas statistikkontor (CSS)gjennomgår en dramatisk omlegging,både ved en utskifting av personale ogved omlegging av virksomheten.Grunnen til at sørafrikanerne bad SSBom assistanse var kombinasjonen avSSBs lange og grundige kompetansepå tidsnyttingsundersøkelser og Nor-ges rykte som en nasjon som tar like-stillings- og kvinnespørsmål på alvor.Faglig sett er prosjektet spesielt

Årsmelding 19966

Internasjonalt samarbeid

Samarbeidet i EØSSamarbeidet innenfor det europeisk-økonomiske samarbeidsområdet (EOS) fortsatte i 1996.Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterer data til EUs statistiske byrå, EUROSTAT, i samsvar medvåre forpliktelser. Det erfremdeles et problem at ikke alle rapporterte data for Norge kommermed i EUROSTATs databaser og publikasjoner. Dette har imidlertid bedret seg noe i 1996.

EFTA har nå også fått til en revidertavtale om kostnadsdekning for lag-ring og spredning av data. Beløpet erdirekte knyttet opp til omfanget avEFTA-data i EUROSTATs publisering.I 1996 var det i alt seks norske eksper-ter utplassert i EUROSTAT (5,5 års-verk), fem av disse er medarbeidere iSSB.

Flere av de utbyggingene og omleg-gingene som det har vært nødvendig ågjøre, kom over i driftsfasen i 1996.Dette gjaldt blant annet omlegging tilnytt nasjonalregnskapssystem

(ESA 95), omlegging av arbeidskraft-undersøkelsene (AKU), omlegging tilny produksjonsstatistikk for industri(Prodcom) og tilpasning til nye regn-skapsforskrifter for banknæringen.Dessuten ble en harmonisert konsum-prisindeks publisert tidlig i mars1997.

EUs forordning for ny strukturstatis-tikk ble vedtatt sent i 1996. Innenforbygge- og anleggsvirksomhet og vare-handel har SSB allerede tilpasset segdenne, mens tilpasning innenfor olje-utvinning, industri, kraftforsyning og

forsikringsvirkomhet skjer i 1997. Til-pasning innenfor samferdselsnærin-gene er også i gang.

EUs forordning for korttidsstatistikkvil sannsynligvis bli vedtatt i 1997.Denne har SSB allerede tilpasset seg istore trekk, for eksempel ny produk-sjonsindeks for bygg og anlegg. SSBvil i 1997 gjennomføre både en struk-turundersøkelse for lønn og for ar-beidskraftkostnader med 1996 somreferanseår. I 1997 vil SSB også arbei-de med utvikling av havnestatistikkog turismestatistikk.

interessant fordi det nyttiggjør segSSBs kompetanse både på datainn-henting og -analyse.

Støtte Botswana1996 var det første prosjektåret i Bots-wana. Her gir SSB støtte til arbeidetmed helsestatistikk innenfor den sam-lede forvaltningen. Det starter fra densystematiske informasjonsinnhentin-gen ute i primærhelsetjenesten og tarsikte på å forbedre informasjonen bå-de på lokalt og nasjonalt nivå. Samar-beidet mellom helsesektoren og detnasjonale statistikkontoret er åpen-bart like viktig og like utfordrendesom i Norge.

Miljøstatistikk i Kina11996 har SSB gjennomført en plan-leggingsreise og i samarbeid med ki-neserne lagt opp til et flerårig prosjektsom omfatter et system for registre-ring av miljødata. Fokus er lagt på ut-slipp og etter hvert skal opplegg avmodeller som kobler økonomiske da-ta og miljødata etableres. Arbeidet

begynner imidlertid først for alvor i1997.

Statistikkprogram forBaltikumEFTA har bevilget 550 000 ecu til etstatistikkprogram i Ost-Europa for1996-1997. Statistikkprogrammet erorganisert i prosjekter som kan dekkeett eller flere land. Finland, Norge ogSverige har betraktet de baltiske lan-dene som en region og delt statistikk-områdene for disse landene mellomseg. Hvert prosjekt har omtrent sam-me innhold for de tre landene, styrt avønsker fra mottakerlandene. I tilleggtil de baltiske landene har SSB hatt etstudiebesøk av to eksperter på statis-tikk over utenrikshandel fraMakedonia.

Fram til september 1996 hadde Norgeen landkoordinator for Litauen medoppgave å samordne innsatsen på alleprosjekter og gi råd i generelle spørs-mål innen statistikk. Litauen bad ikkeom forlengelse av kontrakten om

landkoordinator, men førte tilsvaren-de arbeid opp under spesielle prosjek-ter som foreløpig ikke har kommet igang.

Aktiviteten har etter hvert dreid bortfra seminarer og over på mer målret-tede studieopphold. Konsultasjonenehar det fortsatt vært behov for. Underprosjektet «Statistikk over utenriks-handel» er det opprettet en arbeids-gruppe mellom de tre baltiske lande-ne, med representanter både fra toll-myndighet og statistikk. Dette synes åvære et meget positivt resultat avSSBs rådgiving.

Mer informasjon:Bjorn K. Wold, tlf. 22 86 46 60,e-post: bkw@ssb.no

Årsmelding 1996 7

■ivaiguil■

Nye EU-rettsakter på det sta-tistiske området 1996-1997Rettsakter vedtatt i 1996:Disse rettsaktene vil bli inkludert i E0S-avtalen i løpet av1997. Endelig vedtak skjer i E0S-komiteen.

Overordnet lovgivningEn statistikklov som fastlegger de overordnede rammenefor det statistiske samarbeidet ble sendt fra EU-kommisjo-nen til EU-rådet våren 1994. Forslaget ble behandlet i Rå-det i årene 1994-1996 og ble vedtatt i desember 1996.

Lønns- og arbeidsmarkedEt forslag til forordning om arbeidskraftkostnadsundersø-kelse for kalenderåret 1996 ble vedtatt av Rådet i desem-ber 1996.

Generell næringsstatistikkVåren 1995 mottok Rådet Kommisjonens forslag til en for-ordning om strukturstatistikk for næringsvirksomheten.Strukturforordningen som omfatter svært detaljert statis-tikk innen industri, bygg og anlegg og handel, ble vedtatt idesember 1996.

LandbrukRådet besluttet i juni 1996 å forbedre EUs landsbrukssta-tistikk. Kommisjonen sendte i juli 1996 et forslag til revi-sjon av Rådets forordning om tilrettelegging av undersø-kelser av landbrukets struktur. Forslaget, som stort sett eren 10-årig forlengelse av den eksisterende forordningen,men med adgang til å bruke administrative data, ble ved-tatt i desember 1996. Til gjennomføring av revidert melke-direktiv ble et rådsdirektiv vedtatt i mai 1996.

NasjonalregnskapEn revidert utgave av det europeiske nasjonalregnskaps-system (ESA) ble vedtatt av Rådet i juni 1996. Kommisjo-nen arbeider også med utkast til forordning vedrørendebehandling av indirekte betalte finansielle formidlingstje-nester (FISIM) i nasjonalregnskapet. FISIM er de banktje-nestene og lignende som ikke betales direkte via gebyrer,men indirekte via rentemarginen. Forslaget til forordningventes sendt til Rådet i løpet av 1997.

UtenrikshandelI 1996 ble det vedtatt en rekke rettsakter knyttet til gjen-nomføringen av Rådets forordning fra 1996 om handelmed ikke-medlemsland.

PrisstatistikkI september og november 1996 vedtok Kommisjonen for-ordninger til gjennomføring av rammeforordningen omharmoniserte konsumprisindekser som Rådet vedtok i1995. Nok en kommisjonsforordning som er under utar-beiding, ventes å bli vedtatt i 1997.

Rettsakter under utarbeiding:

StatistikkprogramI EU arbeides det med utkast til forordning om nytt statis-tikkprogram for perioden 1998-2002. Forslaget til forord-ning forventes sendt til Rådet i løpet av 1997.

Lønns- og arbeidsmarkedKommisjonen arbeider med en ny forordning om en kvar-talsvis utvalgsundersøkelse om arbeidsstyrken (AKU).Forordningen ventes å bli vedtatt av Rådet innen utgan-gen av 1997.

HelseEU-Parlamentet og Rådet ventes å vedta et helseovervå-kingsprogram våren 1997. På bakgrunn av dette program-met vil det i 1997 bli utviklet et samlet program for helse-statistikk.

Generell næringsstatistikkKommisjonen forbereder en forordning om konjunkturin-dikatorer for næringsvirksomhet, som forventes å blisendt Rådet våren 1997.

TransportKommisjonen sendte høsten 1996 et forslag til forordningom vegtransport til Rådet. Forslaget som skal erstatte eteksisterende direktiv, ventes å bli vedtatt i løpet av 1997.

MiljøKommisjonens melding om EU-retningslinjer for miljøin-dikatorer og grønne nasjonalregnskap ble sendt EU-Parla-mentet og Rådet i desember 1994. EU-Parlamentet gav enuttalelse 11. oktober 1995, mens Rådets uttalelse manglerforeløpig. I løpet av 1997 forventes det at Kommisjonen villegge fram forslag for Rådet om en forordning om avfalls-statistikk.

Merinformasjon:Frank Foyn, tlf. 22 86 4758, c-post:frf@ssb.no

Årsmelding 19968

Styret 1996

Statistisk sentralbyrås styre

STYRET i Statistisk sentralbyrå i 1996. Bak fra venstre politiker Ingrid Willoch, konsulent GrethaRøyne (representant for de ansatte), professor Arild Hervik, forsker Hege Torp, økonomisjef Thor-Eirik Guldbrandsen (nestleder) og ekspedisjonssjef Sigurd Tveitereid. Foran fra venstre administre-rende direktør Age Danielsen (leder) og administrerende direktør i SSB Svein Longva.( Foto: Renate Magnus, NTB.)

Statistisk sentralbyrå (SS B) eradministrativt underlagt Fi-nansdepartementet og ledesav et styre og av administre-rende direktør. Styret er opp-nevnt av Finansdepartemen-tet. Administrerende direktørÅge Danielsen er styrelederfor perioden 1994-1997. Ad-ministrerende direktør i SSB,Svein Longva, ble tilsatt i etnytt åremål i januar 1997.

Styret hadde følgende sammenset-ning per 1. januar 1997:Administrerende direktør Åge Daniel-sen (leder)økonomisjef Thor-Eirik Guldbrand-sen (nestleder)Forsker Hege TorpEkspedisjonssjef Sigurd TveitereidPolitiker Ingrid WillochProfessor Rune SørensenKonsulent Gretha Røyne (represen-tant for de ansatte).

Nytt styremedlem fra 1997 er RuneSørensen. Professor Arild Hervik gikkut av styret i september 1996.

Styret skal behandle og fastsette SSBsstrategiplan, budsjettforslag, årligevirksomhetsplaner og årsmelding et-

ter forslag fra administrerende direk-tør. Det skal legge sakene fram forFinansdepartementet. Videre skalstyret føre tilsyn med utviklingen avnorsk statistikk og virksomheten i

SSB. Alle saker som er av større betyd-ning for norsk statistikk og for Statis-tisk sentralbyrås virksomhet, skal ad-ministrerende direktør legge fram forstyret.

Ny kalender gir bedre oversiktNå er det blitt lettere å få oversikt over når ny statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) blir fri-gitt. SSB lager nå en statistikk-kalender som viser hvor og når all ny statistikk er tilgjengeligfire måneder framover.

Den første kalenderen ble frigitt19. desember 1996 på Internett, samti Ukens statistikk nr. 51/52 1996.

Statistikk-kalenderen viser hvilkendato ny statistikk frigis. I tillegg viserden om frigivelsen vil skje i Ukens sta-tistikk, som pressemelding og/ellerpå Internett. En ny oppdatert utgavekommer den siste torsdagen i hvermåned.

Større på InternettInternett-versjonen av kalendereninneholder i tillegg navn på ansatte iSSB som kan kontaktes for mer infor-masjon om hver enkelt statistikk.

Tidlig i 1997 ble en engelsk versjon avkalenderen lagt ut på nettet, samt enkalender hvor statistikken er ordnetetter emne.

Statistikk-kalenderen gir ikke over-sikt over når nye publikasjoner kom-mer. Det tas sikte på å utarbeide enpublikasjonskalender i 1997.

Mer informasjon:AtleJansson, tlf. 22004457,e-post: atj@ssb.no

Årsmelding 1996 9

JORUN RAMM ved Seksjon for helsesta istikk påpeker at det knytter seg stor interesse tilhelsedata. (Foto: Robert Eik.)

Aktuell statistikk

HelseundersøkelsenHelseundersøkelsen 1995 vi-ser i tråd med tidligere under-søkelser at folk flest anser sinhelse for å være god, mensamtidig rapporterer flere omsykdom, symptomer og pla-ger nå enn før.

Ved årsskiftet 1995/1996 gjennom-førte Statistisk sentralbyrå en ny un-dersøkelse om helse og helseforhold.Dette er den fjerde helseundersøkel-sen som er gjennomført siden 1968.

Helseundersøkelsen er landsdekken-de, og årets data er representative påfylkesnivå. Nettoutvalget for 1995-undersøkelsen utgjør vel 10 200 per-soner i alle aldere, fordelt på om lag5 200 husstander. 11995 er det ogsåtrukket et tilleggsutvalg av «eldsteeldre» (over 80 år). Dette gir oss mersolide data for en gruppe der det erfa-ringsmessig er stort frafall. Frafalls-prosenten for helseundersøkelsentotalt sett er om lag 26 prosent.

Generell oversiktUndersøkelsen tar sikte på å gi en ge-nerell oversikt over helseproblemer iden norske befolkningen, samt å av-dekke forskjeller mellom ulike grup-per. Spørreskjemaet til helseundersø-kelsen spenner over et spekter av te-maer knyttet til egenvurdering av hel-setilstand, registrering av sykelighetog funksjonsnivå, samt evne til å utfø-re hverdagslige gjøremål og hjelpe-omfang. I tillegg til å gi generell over-sikt over forekomst og utbredelse avsykdom, skader, smerter og helsepla-ger i ulike befolkningsgrupper, bidrardataene til større innsikt i forhold somforårsaker helseproblemer. Det re-gistreres opplysninger om medisin-bruk, røyke- og alkoholvaner, kost-hold, fysisk aktivitet, sosial kontaktog oppvekstforhold.

Videre kartlegges kontakter med hel-sevesenet og tjenestenes tilgjengelig-het. Det gjelder både kontakttyper ogkontakthyppighet. Dataene gir blantannet informasjon om brukeres til-fredshet med helsetjenesten, om sta-bilitet i legeforbindelser og om bruk

av alternativ behandling i forbindelsemed sykdom.

Undersøkelsen gir en relativt detaljertregistrering av folks egne opplevelserav sykdomsplager, funksjonshem-ming og skader, og av hvilke konse-kvenser dette har for øvrig livsutfol-delse og tilfredshet. Blant annet blirutbredelse og forekomst av astmatis-ke og allergiske plager, og omfangetav muskel og skjelettlidelser i befolk-ningen kartlagt.

Ti år siden sistI 1985 rapporterte om lag 49 prosentom sykdom, skade eller funksjons-hemming. I 1995 er andelen steget til66 prosent for befolkningen sett un-der ett. Tallene viser en økning, mensiden det er ti år siden siste helseun-dersøkelse må man ta høyde for at fle-re forhold kan ha påvirket estimatet. Iløpet av de siste ti årene har det blantannet vært endringer i diagnostise-ringspraksis for sykdom (jr. nye diag-noser; fibromyalgi, nakkesleng medmer) og endringer i befolkningssam-mensetning. I tillegg vil endringer i

tekniske og metodiske forhold knyttettil måling av sykelighet spille inn.

1995-undersøkelsen er i større gradenn tidligere tilrettelagt for sammen-lignende statistikk. Det har skjedd enøkende tilnærming og harmoniseringav mål til internasjonale standarderog måleinstrumenter for helse og hel-seforhold.

Det knytter seg stor interesse til helse-data. Dataene fra undersøkelsen blir inoen grad bearbeidet og analysert in-ternt i Statistisk sentralbyrå. Dataeneer også tilgjengelig for eksterne bru-kere gjennom Norsk samfunnsviten-skapelig datatjeneste.

Emner som til nå har vært dekket oppav data fra helseundersøkelsen vil iframtiden falle inn under levekårsun-dersøkelsen. Helse vil etter planen blihovedtema i levekårsundersøkelsenhøsten 1998.

Mer informasjon:Jorun Ramm, tlf. 228644 92,e-post:jrm@ssb.no

Årsmelding 199610

Aktuell statistikk

JAN MONSRUD ved Seksjon for samferdsels- og reiselivsstatistikk kartlegger nordmenns bilvaner.(Foto: Robert Eik.)

Kvinnelige bilister en gruppemed økende betydningDen seneste undersøkelsen om eie og bruk av personbil med datainnhenting avsluttet i mars1996, viser ytterligere vekst i bilbruken, spesielt blant kvinnene. Kvinnene kjørte mer enn to ogen halv gang så langt i 1995 som i 1980. Personbiler eldre enn ti år stod i 1995 for 32 prosent avantall kjørte kilometer. Tilsvarende andel i 1987 var 16 prosent.

Den totale vognkilometerproduksjo-nen for den norske personbilparkenpå knapt 1,7 millioner, utgjorde 22,6milliarder i 1995. Av dette stod kvin-nelige bilister for en andel på 28 pro-sent. Tilsvarende andel i 1980 var 16prosent. I absolutte tall finner vi envekst fra 2,4 til 6,3 milliarder kilome-ter for kvinnelige bilister i løpet avdenne 15-årsperioden, en økning pånesten 4 milliarder kilometer eller163 prosent. Kvinnene hadde faktisken like sterk absolutt vekst i kjørte ki-lometer som mennene fra 1980 til1995. Mannlige bilister hadde deri-mot en langt lavere relativ vekst med«bare» 33 prosent. Den sterke veksteni kvinnenes bilbruk kan enklest illust-reres som følger: Mens kvinnene i1980 kjørte en av hver sjette kilome-ter var tilsvarende relasjon 1:3,5 i1995.

Bakgrunn og gjennomføringUndersøkelsen ble gjennomført framedio mars 1995 til medio mars 1996på oppdrag fra Samferdselsdeparte-mentet og Vegdirektoratet. 50 000personbileiere fikk tilsendt en kjøre-dagbok hvor de skulle føre opp alleturene i en tildelt uke. Undersøkelsenble rullert over årets samtlige uker ogfylker. Opplegget var stort sett tilsva-rende både 1987 og 1980 med unntakfor at det denne gangen ble nyttet op-tisk lesning av skjemaene.

Bilens alderUndersøkelsen i 1995 viser at det harskjedd betydelige endringer i bilbru-ken etter personbilens alder. Dette erspesielt tydelig for de nyeste bilene(0-4 år) og for biler elleve år og eldre.Sammenlignet med 1987 er den sam-lede kjørelengden for de yngste bi-lene nesten halvert, fra 9,9 i 1987 til5,5 milliarder kilometer i 1995. Også i1980 var kjørelengden for disse bilenehøyere enn i 1995. For personbilereldre enn ti år er tendensen motsatt.Mens disse bilene stod for en andel på

knapt 13 prosent av samlet kjøreleng-de i 1980, var tilsvarende prosenttallsteget til 32 i 1995. Dette tilsvarte 7,3milliarder kilometer.

ReiseformålKjøring til og fra arbeid og til og frafriluftsområde, idretts- og organisa-sjonsaktivitet og besøk er de to reise-formålene hvor personbilen er mestnyttet. Andelene er relativt konstantei de tre seneste undersøkelsene medhenholdsvis 25 og 26 prosent i 1995,eller knapt seks milliarder kilometerfor begge formålene. Måler vi trans-portytelsene i personkilometer i ste-det for kjørte kilometer, finner vi atandelen kjøring til og fra arbeid har

falt til 18 prosent, mens kjøring til ogfra friluftsområde etc. har økt til31 prosent. Forklaringen er naturlignok forskjellen i det gjennomsnittligepersonbelegget med henholdsvis 1,2og 2,1. Det høyeste gjennomsnittligepersonbelegget finner vi imidlertid isamband med helge- og feriekjøringmed 2,5.

Dette er noen smaksprøver fra en vi-dere analyse av resultatene. Hoved-tall fra undersøkelsen ble publisert iUkens statistikk nr. 26/96.

Mer informasjon:Jan Monsrud, tlf. 62885407,e-post:jam@ssb.no

11Årsmelding 1996

Andel gifte, samboende og ikke i samliv i ulike aldersgrupper. Kvinner og menn. øl%Prosent. 1995 1110

• Gifte Samboende L j Ikke i samliv

Kilde: Omnibus 1995.

Prosent100

80

60

40

20

020-24 30-34 40-44 50-54 60-69 70-79 20-24 30-34 40-44 50-54

Alder Alder

Menn Kvinner

60-69 70-79

Prosent100

80

60

40

20

O

Aktuell statistikk

Samboerskap gjør befolknings-statistikken mer avansertDen løpende befolkningssta-tistikken var lenge en god kil-de for å belyse utviklingen ifamilieatferd. Så enkelt er detikke lenger. Med samboer-skapene er det blitt langt van-skeligere å ha en løpendeoversikt over parforholdene.

11995 valgte i alt 21 700 par å gifteseg. Hvor mange som flyttet sammenog ble samboere, finnes det ikke tallfor. Vi vet heller ikke hvor mange sam-boerpar som flyttet fra hverandre. Avekteskapene var det 10 400 som bleoppløst ved skilsmisse. Det tilsvarte11,7 skilsmisser per 1 000 beståendeekteskap mot 12,2 i 1994. Skilsmisse-tallene fra første halvdel av 1990-fire-ne vitner vel så mye om stabilitet somom fortsatt vekst.

Basert på intervjudata regner vi medat det finnes minst 200 000 samboer-par, det vil si over 400 000 samboere.Fortsatt er det få samboere blant mid-delaldrende og eldre. Bare 10 prosentav alle samboere er eldre enn 50 år.Langt de fleste middelaldrende ogeldre samboere har vært gift tidligere.De tilhører de generasjonene som stif-tet familie i en tid hvor samboerskapbåde var sjeldent og lite akseptabelt.

Samboere med felles barn utgjør i dag13 prosent av alle barnefamilier. To-talt finnes det 77 000 samboerpar sombor sammen med felles barn. Disseparforholdene er rimeligvis så ekte-skapslike at de for mange formål børutfylle ordinære beskrivelser og ana-lyser av ekteskaps- og skilsmisseut-vikling. Veksten i slike samboerfor-hold vil påvirke både totalt antall ek-teskap og skilsmisser og aldersforde-lingen på dem som gifter og skillerseg.

Det er imidlertid ikke gitt at alle sam-boerforhold er så ekteskapslike at devil ha en direkte effekt på dagens ekte-skaps- og skilsmissetall. En del sam-

boerforhold kan det være vel så natur-lig å sammenligne med tidligere gene-rasjoners kjæreste- eller forlovelses-periode. Av jenter som i dag er i slut-ten av 20-årene, har om lag hver fjer-de allerede hatt minst to samboerfor-hold. A sidestille alle deres avsluttedesamboerforhold med skilsmisser erneppe riktig. En parallell til hva tidli-gere generasjoner hadde av bruttekjæresteforhold og forlovelser virkerpå mange måter mer naturlig.

De som i dag gifter seg for første gang,er om lag fem år eldre enn hva brud ogbrudgom var for et kvart århundre si-den. I 1995 var gjennomsnittsalderen30,0 år for menn og 27,6 år for kvin-ner. Utviklingen mot senere giftermålforklares langt på vei av at mange harstartet som samboere. Hvor mangesom før eller senere vil velge å gifteseg, gitt at de fortsatt holder sammen,er usikkert. Mange samboere har gif-tet seg, men det må i kommende år blien kraftig oppgang i giftermålshyp-pigheten i de eldre aldersgruppenedersom det skal kunne kompenserefor alle de utsatte ekteskapene. Fra1994 er det riktig nok registrert en

oppgang i giftermålshyppighetenblant de noe eldre, men noen kraftigoppgang er det foreløpig ikke snakkom.

Langt de fleste samboere er under 35fir og har aldri vært gift. Av dem som ersamboere når de er i 40-årsalder, erdet imidlertid også forholdsvis mangesom aldri har vært gift. Godt og velhalvparten er fortsatt peppermøer ogpeppersvenner. Det er rimelig å antaat mange av dem som har utsatt gifter-målet så lenge, også kan komme til åforbli samboere på livstid.

Mer informasjon:TuridNoack, tlf. 22 86 48 60,e-post: tno@ssb.no

12 Årsmelding 1996

Stor etterspørsel etter tall forutenrikshandelenUtenrikshandelsstatistikken omfatter import og eksport av varer. Den er en viktig kilde for analy-se av norsk økonomi og brukes av mange foretak og organisasjoner i deres markedsføring. Dethar i 1996 vært stor etterspørsel etter spesialstatistikk for Norges utenrikshandel.

Den viktigste kilden er tolldeklarasjo-ner som overføres til Statistisksentralbyrå (SSB) via telelinjer fraToll- og avgiftsdirektoratet og Tollve-senets informasjonssystem med næ-ringslivet (TVINN). Ideelt sett omfat-ter statistikken alle deklarasjonene.Næringslivet er en av de største bru-kergrupper av statistikken, og om lag1 000 bedrifter og institusjoner abon-nerer på utdrag over spesielle produk-ter og land. En egen heltidsbetjentopplysningstjeneste står til disposi-sjon for alle kategorier publikum.

Den detaljerte varegrupperingen (liktolltariffen) er en hovedårsak til po-pulariteten. Bransjeorganisasjonersetter sammen varenumrene i et bran-sjerelatert spekter og lager selv spe-sialstatistikker innen sitt næringsom-råde. Eksportutvalget for fisk (Eff) eren av de mest aktive annenhånds bru-kerne. Eff mottar via e-post løpendeoppdatering av sine databaser, medkopier av eksportstatistikken fra SSB.

Aktualiteten av opplysningene er heltvesentlig. Derfor har vi laget ukesta-

tistikk over noen viktige fiskeproduk-ter som laks og reke. Tall over alle va-repartiene tollekspedert sist uke mot-tas i SSB førstkommende mandag ogpubliseres på Internett påfølgendetirsdag, samt i Ukens statistikk. Forfiskerinæringen er denne meget rasketilgangen til ny informasjon av megetstor betydning.

Datakvaliteten er en annen stor ut-fordring, som det er krevende å vedli-keholde og forbedre. Det er sværtmange ulike mennesker som tollde-klarerer via TVINN hver dag, og data-kvaliteten avhenger av disse mennes-kenes forståelse, og de maskinellekontroller og opprettinger i TVINN.SSB har rett til å påvirke innhold ogbruken av slike administrative regist-re for å lage mest mulig korrekt statis-tikk, men i det daglige virke er sliktarbeid ofte komplisert og tidkreven-de. Dette arbeidet overvåkes av enstyringsgruppe med representanterfor de to institusjonene og følges oppdaglig av medlemmene i en arbeids-gruppe.

De administrative tollrutinene somligger til grunn setter klare definisjo-ner og avgrensninger på hva opplys-ningene inneholder. Dette er en ho-vedårsak til at to lands import/eks-port-statistikk ofte ikke viser samsvarnår tall sammenlignes. I bilaterale for-handlinger og ved oppfølging av li-sens- og kvoteavtaler føles dette pro-blemet med motstridende opplysnin-ger ubehagelig stort. Det er en priori-tert oppgave å påvise årsaker til hvor-for slike forskjeller oppstår ved brukav speilstatistikk mellom to land. Viarbeidet i 1996 med disse oppgavenegjennom internasjonalt arbeid (Balti-kum-prosjektet) i EUs statistiske kon-tor, EUROSTAT og Nordisk kontakt-gruppe, samt ved deltakelse i FNs ar-beid med nye, internasjonale anbefa-linger for handelsstatistikk.

Merinformasjon:Hans Kristian Østereng, tlf. 22864713,e-post: hko@ssb.no

Term instatistikkStatistisk sentralbyrå (SSB)publiserte i slutten av 1996 forførste gang omsetningsstatis-tikk for detaljhandel etter nynæringsstandard (NACE).

Samtidig ble det for første gang ogsåpublisert tall for engroshandel, han-del med, vedlikehold og reparasjon avmotorkjøretøyer og motorsykler, de-taljhandel med drivstoff til motorkjø-retøyer og motorsykler (motorkjøre-tøyer og bensin) og bygge- og an-leggsvirksomhet. Statistikken er ter-minvis og grunnlaget er omsetnings-oppgavene som momspliktige foretaksender til fylkesskattekontorene. Det

vil i første halvår 1997 også bli publi-sert tall for tjenesteytende næringer. Itillegg til omsetning gir statistikkenopplysninger om investeringsavgiftog inngående og utgående avgifter.

For næringene detaljhandel og motor-kjøretøyer og bensin gis tall på kom-munenivå og helt ned på postnum-merområde/gateadresse, dersom detikke bryter med reglene om konfiden-sialitet. For de andre næringene gisdet foreløpig ikke tall på lavere nivåenn fylke. Omsetningstall for engros-handel vil sammen med prisindeks forengroshandel bli brukt til å beregnevolumtall for engroshandelen.

På bakgrunn av denne statistikkenutfører vi en mengde oppdrag for uli-ke brukere. Det er private bedriftersom ønsker å finne ut størrelsen påmarkedet i mindre geografiske områ-der, og lokalpressen som er opptatt avhandelen i ulike områder og deler avkommuner. Næringskonsulentenerundt omkring i kommuner og fylkes-kommuner er også ivrige brukere avdenne statistikken. I 1996 ble det ut-fort i underkant av 300 oppdrag.

Merinformasjon:Solveig Nygårdseter, tlf. 62 8851 74,e-post: snl@ssb. no

Årsmelding 1996 13

Utvidede statistikker

Elektronisk selvangivelse gir stor-re utvalg og raskere publiseringInnføringen av Datastøttet SelvangivelsesBehandling (DSB) i skatteetaten forte til at selvan-givelsen ble tilgjengelig som et totalregister for alle bosatte personer. I tillegg til at det nå ermulig å utarbeide en egen selvangivelsesstatistikk for alle bosatte personer (totaltelling), hardette også fått konsekvenser for de årlige utvalgsundersokelsene for husholdningene.

Selvangivelsen er den viktigste statis-tikkilden til inntektsundersøkelsenfor husholdninger. Tidligere ble opp-lysninger fra selvangivelsen hentetinn ved at Statistisk sentralbyrå (SSB)sendte inn skjema til de lokale lig-ningskontorene, som deretter førteopplysningene fra selvangivelsenover til skjema for de personene somvar med i utvalget. Skjemaene blederetter returnert til SSB, der de sidenble dataregistrert. Dette var en tidkre-vende prosess, og for noen av de storeligningskontorene kunne nok detteføre til en del merarbeid. Derfor had-de SSB en avtale med Skattedirekto-

ratet som satte grenser for hvor man-ge skjemaer som skulle fylles ut hvertår. Dette satte igjen grenser for hvorstore husholdningsutvalgene kunnebli.

Når selvangivelsen foreligger som etregister gjelder ingen av disse be-grensningene lenger, siden registeretnå kan kobles direkte mot personene iutvalget. Utvalget til inntekts- og for-muesundersøkelsen kunne derforutvides betraktelig. Utvalget til un-dersøkelsen for inntektsåret 1994 varfor eksempel det største vi har hatt(13 000 husholdninger), etter at

inntektsundersøkelsen ble årlig i1984. Større utvalg gir sikrere tall ogstørre muligheter til å lage statistikkfor mindre grupper av befolkningen.Også i de neste årene vil utvalgene tilinntektsundersøkelsen bli store.Blant annet vil den nye temaroteren-de levekårsundersøkelsen inngå i inn-tektsundersøkelsen.

Raskere publiseringEn annen konsekvens er at resultate-ne fra undersøkelsen kan publiseresraskere. Foreløpige tall fra Inntekts-undersøkelsen 1994 ble for eksempelpublisert så tidlig som mars 1996,blant annet for å skaffe ferskest muligtallgrunnlag for Barnefamilieutvalgetsitt arbeid. Dette var nesten seks må-neder tidligere en det som er vanlig.

Selv om nesten alle inntektsopplys-ninger nå blir hentet inn fra ulike of-fentlige registre, blir fremdeles noenopplysninger hentet inn ved hjelp avskjemaer. For selvstendig næringsdri-vende blir det i tillegg til selvangivel-sen, også innhentet opplysninger franæringsoppgaver. Disse opplysninge-ne foreligger ennå ikke på edb, menmå hentes inn i form av skjema fra lig-ningskontorene. Disse tilleggsopplys-ningene blir i inntektsundersøkelsennyttet til å få opplysninger om av- ognedskrivninger, og til å korrigere forulike næringsinntekter. På sikt erimidlertid planen at også slike opplys-ninger skal bli tilgjengelige på edb.

Mer informasjon:Jon Epland, tlf. 62 88 5237,e-post:jep@ssb.no

ELEKTRONISK selvangivelse forer blant annet til raskere publisering av statistikk. Dette har JonEp/and ved Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk ansvaret for. (Foto: Robert Eik.)

Årsmelding 199614

Utvidede statistikker

Samordnede levekårsunder-søkelser11995 ble det besluttet å foreta en omlegging av en del av Statistisk sentralbyrås utvalgsunder-søkelser. De tidligere utvalgsundersøkelser om levekår, arbeidsliv, helse, boforhold og tids-nytting erstattes av to årlige undersøkelser.

Den ene er en panelundersøkelsemed et årlig utvalg på 5 000 personer.Den skal dekke deler av EUs House-hold Panel Survey. Den andre er entverrsnittsundersøkelse med et årligutvalg på 5 000 personer, med temaersom varierer fra år til år, slik at tverr-snittsundersøkelsene over tid dekkeralle levekårsområder. Tverrsnittsun-dersøkelsene gir også mulighet foropptil en halv times intervjutid finan-siert av eksterne brukere, fortrinnsvisspørsmål innen de temaer som denaktuelle undersøkelsen dekker. Un-dersøkelsene skal utnytte tilgjengeligregisterinformasjon. Særlig er detteviktig for panelundersøkelsen.

Det nye systemet av samordnede le-vekårsundersøkelser ble satt i verk i1996 med gjennomføring av den førs-te tverrsnittsundersøkelsen på høs-

ten og med planlegging av den førsterunden av panelundersøkelsene.Planleggingen skjedde på grunnlagav omfattende brukerkontakt. Heleopplegget ble presentert for brukernepå et seminar i april, og planleggin-gen av den første tverrsnitts- og pa-nelundersøkelsen har foregått i sam-arbeid med arbeidsgrupper der deviktigste brukerinteressene har værtrepresentert.

Tverrsnittsundersøkelsen i 1996 had-de arbeidsliv og arbeidsmiljø som ho-vedtema og inneholdt også noenspørsmål om utdanning som er betaltav bedrifter og om barnetilsyn. Deførste resultatene ble publisert i feb-ruar 1997 i Ukens statistikk og vil se-nere bli noe fyldigere presentert påInternett.

Tverrsnittsundersøkelsene vil i 1997ha boforhold, husholdningsøkonomi,nærmiljø, fritid og ofre for vold somtema, og i 1998 helse og omsorg og so-siale kontakter. I 1999 er planen ågjennomføre en tidsnyttingsundersø-kelse.

Panelundersøkelsen har som formål ågi forløpsinformasjon om inntekt, ut-danning, arbeidsmarked, trygder, bo-lig og familie. Med unntak av temaetbolig vil en først og fremst hente for-løpsinformasjon fra registre. Inter-vjuet i panelundersøkelsen gir opplys-ninger om bolig, større formuesgjen-stander, arbeid og arbeidsmiljø og omhelse.

Mer informasjon:Arne Andersen, tlf. 22 86 46 71,e-post: asa@ssb.no

Optisk lesing har gitt mer aktuellvarehandelsstatistikkBruk av optisk lesing har med-ført at Statistisk sentralbyrå(SSB) produserte mer vare-handelsstatistikk.

Foreløpige tall for detaljhandelen idesember 1996 ble publisert 23. ja-nuar. De foreløpige tallene publiseresnesten to uker før de endelige tallene.Det er den optiske lesingen av skjema-ene som har gjort det mulig å utarbei-de denne statistikken. De foreløpigetallene bygger på noe over 90 prosentav de oppgavene som normalt liggertil grunn for publisering av endeligetall. Datagrunnlaget er ikke like grun-

dig revidert ved publisering av forelø-pige tall som ved endelige tall. Forelø-pige tall gis følgelig kun for totalen ognoen næringshovedgrupper. De fore-løpige tallene er produsert i fem må-neder, og har vist seg å kun avvikemed inntil 0,5 prosent i forhold til en-delig tall for totalindeksen.

Foreløpige tall for detaljhandelen erav stor interesse for alle som er inter-essert i utviklingen av det private kon-sumet. Rådgivende utvalg for vare-handelsstatistikk har flere ganger un-derstreket at aktualitet er særlig viktigfor denne statistikken.

De ressursene som er spart ved optisklesing av detalj omsetningsindeksener satt inn i utarbeidelse av årsstatis-tikk for varehandelen. Denne statis-tikken skal tilfredsstille kravene i EUsstatistiske kontor, EUROSTAT, sinforordning for strukturstatistikk.Skjemaene til denne strukturstatistik-ken er også lest optisk i 1996.

Mer informasjon:Peder Næs, tlf 62 88 54 02,e-post: pns@ssb. no

15Årsmelding 1996

Utvidede statistikker

Utvidet undersøkelse om nærings-livets forskning og utvikling

KJETIL KRAGSET (fra venstre), Ole Skorge og Frank Foyn jobber med forsknings- og utviklingssta tistikken. (Foto: Robert Eik.)

Statistisk sentralbyrå (SSB)gjennomførte i 1996 en utvidetundersøkelse om næringsli-vets Forsknings- og Utviklings-aktivitet (FoU) for året 1995.

Antall bransjeenheter, underoppde-ling av foretak, i undersøkelsen varvel 5 000, mot 1 800 enheter forrigegang. Mens vi tidligere dekket olje- ogindustrivirksomhet, databehandlingog teknisk tjenesteyting, omfattet un-dersøkelsen i 1996 de aller fleste tje-nesteytende næringer. I tillegg ble dettrukket et større utvalg av mindre be-drifter med ned til ti sysselsatteinnenfor industri og enkelte andrenæringer. Formålet med utvidelsenvar å kartlegge i hvilken grad det fore-går FoU-aktivitet i disse gruppenesom tradisjonelt ikke har vært dekketav statistikken. I utgangspunktetmente man at den ordinære undersø-kelsen gav et godt bilde av den norskeFoU-aktiviteten.

Foreløpige resultater for 1995 blepublisert i uke 44/96, mens endeligeresultater fra den samlede undersø-

kelsen blir publisert 10. april 1997.Selv om andelen FoU-utførende enhe-ter er mindre og FoU-aktivitet per en-het lavere i disse nye gruppene, ersamlet FoU-aktivitet ikke ubetydelig.I tillegg til usikkerheten ved at bare etutvalg er undersøkt, er usikkerheten imaterialet sannsynligvis noe størreenn for de gruppene som tradisjonelthar vært dekket. Dette skyldes denbegrepsmessige forståelsen av hvasom er forsknings- og utviklingsvirk-somhet.

Definisjonen av FoU er kreativ virk-somhet som utføres systematisk for åoppnå økt kunnskap og å bruke dennekunnskapen til å finne nye anvendel-ser. Hovedkriteriet er at FoU skalinneholde et nyhetselement og at deter knyttet en viss form for usikkerhettil resultatet. Spesielt innen tjeneste-ytende virksomhet kan vurderingenav hva som er og hva som ikke er FoU,være vanskelig å avgrense. Eksemplerkan være utvikling av nye banktjenes-ter som i og for seg bygger på eksiste-rende teknologi, men det krevesutviklingsarbeid i form av blant annet

programmering. Ofte kan det væresnakk om betydelige beløp.

Undersøkelsen ble også utvidet mednoen andre spørsmål om foretaketsinnovative virksomhet; om foretakethar tatt i bruk nye produksjonsproses-ser eller introdusert nye produkter påmarkedet som nødvendigvis ikke erinitiert av foretakets FoU-virksomhet.For tjenesteytende virksomhet mådette nærmest karakteriseres som enpilotstudie. Vi ønsket å teste ut omdenne typen spørsmål fungerer fordenne sektoren som et ledd i en nyinnovasjonsundersøkelse SSB plan-legger å gjennomføre tidlig i 1998.Denne vil være nært knyttet opp tilEUs store innovasjonsundersøkelsesom de fleste EU-land gjennomfører i1997.

Skjema for undersøkelsen ble utfor-met med sikte på optisk lesning. Tek-nisk har dette stort sett fungert bra oggitt mer effektive produksjonsrutiner.

Mer informasjon:FrankFoyn, tlf. 22864758,e-post: frf@ssb. no

Årsmelding 199616

Registre og databaser

Samarbeid om register-etableringSammenlignet med personstatistikken må den økonomiske statistikken i større grad baserespå datainnhenting ved bruk av skjema. Samtidig er oppgavebyrden en utfordring for bedrif-ter og foretak. Statistisk sentralbyrå (SSB) har i 1996, i samarbeid med andre institusjoner, ar-beidet aktivt for etablering av nye administrative registre som kan styrke den økonomiskestatistikken og gi grunnlag for å redusere skjemabruken.

En prosjektrapport om etablering aven regnskapsdatabase i Brønnøysundble i april 1996 oversendt Finansde-partementet. Rapporten var basert pået prosjektarbeid igangsatt av depar-tementet og ledet av SSB, med delta-king fra Norges Bank, Brønnøysund-registrene, Kredittilsynet og Skattedi-rektoratet. Rapporten anbefalte etab-lering av en offentlig regnskapsdata-base tilknyttet Bronnøysundregistre-ne, basert på opplysninger i foretak-enes årsoppgjør. I rapporten ble detblant annet gjort rede for bruken avbasen til statistikk innenfor nasjonal-regnskap, generell regnskapsstatis-tikk og næringsstatistikk, og nytten av

basen for andre brukere og institusjo-ner ble også beskrevet.

Den videre planlegging ev elektronis-ke løsninger for innsending av fore-takenes årsoppgjør ble fra høsten1996 samordnet med Skattedirekto-ratets arbeid i SLN- prosjektet (Sys-tem for ligning av næringsdrivende)der SSB også deltar.

SSB startet i 1996 i denne forbindelseogså en vurdering av bruken av de re-gistre som om noen år vil kunne blibygd opp i Skattedirektoratet pågrunnlag av elektronisk innsendteskatte- og regnskapsoppgaver fra næ-

ringsdrivende. Registrene vil ytterli-gere styrke statistikkområdene nevntover, og gi grunnlag for ny statistikkog analyse.

På områder som i dag er dekket av ut-valgsundersøkelser vil registerdata gigrunnlag for mer pålitelig og mer de-taljert statistikk. Effektivisering avdatainnsendingen gjennom elektro-niske løsninger kan også gi grunnlagfor aktualitetsforbedringer av statis-tikken.

Mer informasjon:Bjorn Bleskestad, tlf. 22 8645 11,e-post: bbl@ssb.no

Ny regionaldatabaseHøsten 1995 startet Statistisk sentralbyrå (SSB) arbeidet med å utvikle en ny regionaldatabase(RD) med bruk av ny teknologi. Høsten 1997 vil et bredt spekter av regional statistikk bli gjortdirekte og elektronisk tilgjengelig for ansatte i SSB og for eksterne kunder ved hjelp av blantannet Internett-teknologi.

Desentraliseringen av ansvaret fortjenesteyting på flere og flere av «vel-ferdsstatens» oppgaver til kommunerog fylkeskommuner har medførtøkende interesse for regional statis-tikk. I forbindelse med folketelling-ene har SSB utviklet og videreført sta-tistikk på grunnkretsnivå. Mange an-dre regionale inndelinger er etter-spurt, blant annet handelsdistrikter,postnumre og tettsteder. RD vil bliSSBs hovedkanal i formidlingen avregional statistikk i forbindelse medFoB2000 og i KOSTRA (KOmmune -STat - RApportering).

RD er så langt resultatet av et intenstnybrottsarbeid innen bruk av Oracleog Powerbuilder. Før programmerer-ne kunne slippes løs, forfattet enbredt sammensatt prosjektgruppekravspesifikasjonen for RD. Mange avSSBs fagseksjoner er involvert i dettearbeidet.

RD skal i løpet av 1997 bli et hoved-verktøy for tverrfaglig formidling avregional statistikk etter kundefore-spørsel. Videre skal RD brukes til pa-pirbasert formidling, primært NordiskCD-rom og Regionalstatistikk-hefte-

ne. Innlastingsrutiner og konfidensia-litetskrav skal ivaretas og løsninger erallerede programmert.

I RD kan fagspesialisten kunne doku-mentere data gjennom fotnoter påalle nivå, og dermed tilføre data nød-vendig informasjonsverdi. 1997 vil blibrukt til å sikre både funksjonalitetenog datainnholdet i RD før den kan gåover i en driftsfase.

Mer informasjon:Claude Courbat, tlf 22 86 48 96,e-post: cic@ssb.no

Årsmelding 1996 17

Offentlig sektor i Enhets-registeretArbeidet med gjennomgangav offentlig sektor i Enhets-registeret(ER) startet somme-ren 1994 og vil være sluttfort ilopet av 1. halvår 1997.

Som offentlig sektor regnes de offent-lige forvaltningsorgan - staten, fylkes-kommunene og kommunene - med deunderliggende enheter som ikke eregne selvstendige juridiske enheter.Offentlig eide juridiske enheter, somAS, registreres etter reglene for privatsektor.

I privat sektor er det et hovedprinsippat enhetene skal registreres i to nivåer- institusjonelt eller juridisk nivå ogfunksjonelt nivå (bedrift). I offentligsektor passer en slik inndeling dårlig.Her har det vært nødvendig å etablereet nivå av enheter mellom de juridiskeenhetene og bedriftene - organisa-sjonsleddsnivået.

KJELL LORENTZEN ved Seksjon for bedriftsregister arbeider med offentlig sektor i Enhetsregiste-ret. (Foto: Robert Eik.)I staten vil det være organisasjonsledd

som statsetater, statlige forvaltnings-organ, fond, faste råd, institusjoner,direktorater, regionale og faglige av-delinger. I kommuner og fylkeskom-muner kan det være kommunale oginterkommunale særbedrifter, sentra-le staber, regionale og faglige avdelin-ger, institusjoner og interkommunaleforvaltningsenheter.

De juridiske enhetene i offentlig sek-tor er registrert med ulike enhetstyperfor staten, ved departementene, kom-munene og fylkeskommunene.

De funksjonelle enhetene, bedriftene,inndeles etter adresse og næringsko-de. Dette innebærer at arbeidsstederhvor det foregår virksomhet innenulike næringsgrupper vil bli delt opp iflere bedrifter. Dette forutsetter like-vel at den sekundære virksomheten erav vesentlig størrelse, det vil si at tretil fem personer er sysselsatt med slikvirksomhet. Prinsippene innebærer atdet vil kunne finnes flere bedriftermed samme næringskode i samme

kommune. Administrative kontorerved samme organisasjonsledd i sam-me kommune skilles likevel som ho-vedregel ikke fra hverandre selv omde holder til på ulike adresser. Ambu-lerende virksomhet registreres samletpå den adressen virksomheten admi-nistreres fra.

Disse prinsippene er felles for offent-lig sektor og privat sektor. Kompleksi-teten i deler av offentlig sektor, særligi den kommunale forvaltningen ogtjenesteproduksjonen, gjør at det erutarbeidet en omfattende oversiktover hvordan disse hovedprinsippeneskal praktiseres innenfor ulike delerav den kommunale virksomheten.

Hovedoppgaven ved registrering avoffentlig sektor i ER har bestått i sam-ordning av de tilknyttede registre,særlig Bedrifts- og foretaksregisteret(BoF), Arbeidsgiverregisteret (AA-reg.) og Merverdiavgiftsmanntallet(MVA). Arbeidet med samordning av

AA-reg. og BoF har medført endringeri enheter i begge registre. I tillegg vilendringer i arbeidsgiverenhetene fo-re til endringer for arbeidsgivernesrapportering av arbeidstakere på dis-se enhetene.

For å gjennomføre denne samordnin-gen, og sikre en mest mulig korrektregistrering i samsvar med prinsippe-ne, ble det etablert kontakt med allejuridiske enheter innen offentlig sek-tor. Det er oppnevnt kontaktpersoneri alle departementene og fylkeskom-munene. Etter en første rydding i BoFble innholdet i dette registeret sendtut til enhetene for kontroll av enhets-inndeling og registeropplysninger,som navn og adresse. Etter registre-ring av de nye opplysningene, ble denye enhetene og korrekte opplysnin-ger om gamle enheter lagt inn i ER.Deretter er innholdet i ER sendt ut forsluttkontroll og med melding om å taNy struktur for offentlig sektor i bruk.

18 Årsmelding 1996

Registre og databaser

11996 ble arbeidet med fylkeskom-munene på det nærmeste sluttført.98 prosent av kommunene er ferdiggjennomgått. Ved årsskiftet manglettilbakemelding fra ni kommuner, ogrettinger i ER for 26 prosent av kom-munene. Av 20 juridiske enheter un-der staten, var seks ferdig rettet i ERog BoF. For de øvrige juridiske enhe-tene er hovedjobben gjort i 1996. Barefor tre departementer (Forsvarsde-partementet, Kirke-, utdannings- ogforskningsdepartementet og Sam-ferdselsdepartementet) gjenstår stør-re saksområder.

Arbeidet med offentlig sektor i ER harvært organisert som et prosjekt innenSeksjon for bedriftsregister i Statistisksentralbyrå.

Mer informasjon:Kjell Lorentzen, tlf. 62885501,e-post: kjl@ssb.no GRETE DAHL ved Seksjon for levkårsstatistikk jobber med databasen Trygd-F08-historie.

(Foto: Robert Eik.)

Data til studier av trygdeforløpAvdeling for personstatistikkved Statistisk sentralbyrå(SSB)er i gang med å byggeopp en database med opplys-ninger som vil være velegnetfor analyse av mange aktuellevelferdspolitiske problemstil-linger. Dataene vil blant an-net kunne bli nyttet til å bely-se «vandringer» mellom uliketrygdeordninger og til å stu-dere gjennomføringen av ar-beidslinjen i velferdspolitik-ken.

Databasen er en forløpsdatabase.Basen går under benevnelsen Trygd-FoB-historie og inneholder opplys-ninger for hele befolkningen. Data-grunnlaget er opplysninger fra mangeadministrative og statistiske registrefor perioden 1992-2000.

Person er enhet for alle opplysninge-ne i Trygd-FoB-historie. Det er viderelagt inn opplysninger i databasen somgjør det mulig å knytte sammen opp-lysninger for alle personer som hører

til samme familie. Dataene er hentetfra SSB, Rikstrygdeverket og Arbeids-direktoratet. De viktigste typer datasom inngår i basen er demografidata,trygdedata, utdanningsdata, sosial-hjelpdata, sysselsettingsdata og ar-beidssøkerdata. Det blir også vurdertå ta inn inntekts- og formuesopplys-ninger.

Stort utviklingsarbeidOppbyggingen av databasen repre-senterer et stort utviklingsarbeid, ogprosjektets størrelse og vanskelig-hetsgrad byr på mange utfordringerbåde statistikkfaglig og edb-faglig.Arbeidet består i spesifikasjon, kont-roll og dokumentasjon av data framange, faglig sett, svært ulike statis-tikkområder. En annen vesentlig delav arbeidet består i å organisere data-ene slik at det er mulig å følge tidsfor-løpet for de kjennemerkene som deter opplysninger om i basen. Som data-baseløsning er det valgt en Oracle-database.

Trygd-FoB-historie kan ses på som envidereutvikling av prosjektet Kirut,

som eies av Sosial- og helsedeparte-mentet. Det er likevel en del forskjel-ler mellom disse to prosjektene. For-skjellen er at Trygd-FoB-historie haren dekningsgrad på 100 prosent motet 10-prosentsutvalg i Kirut. «Forløps-datastrukturen» er også utviklet i stør-re grad i Trygd-FoB-historie enn i Ki-rut.

Ekstern støtte11996 ble det nedsatt en styrings-gruppe for prosjektet. Gruppen bestårav representanter fra Sosial- og helse-departementet, Finansdepartemen-tet, Rikstrygdeverket, Norsk sam-funnsvitenskapelig datatjeneste, Ar-beidsdirektoratet og SSB. Til prosjek-tet er det også knyttet en referanse-gruppe med sterk ekstern representa-sjon. Prosjektet er delvis eksternt fi-nansiert ved midler fra Sosial- og hel-sedepartementet.

Merinformasjon:Grete Dahl, tlf. 22864638,e-post: gda@ssb.no

19Årsmelding 1996

MOSART ,

en Mil r351-muleringsrno-dell som SSBhar utvikletfor a a-lyserebefclkoi s-utviklingensinnvirkning paokonorm ogsamfunn:51wLed Mdreas-sen vedSeksjen foroffentligøkonomi ogpersonmodel-ler jobbermed dette(Foto:Robert Eik.)

MOSART som hjelpemiddelBefolkningsutviklingen har viktige implikasjoner for økonomi og samfunnsliv. Endringer i be-folkningen vil blant annet ha betydning for hvor mange personer som ønsker å arbeide, til-gang på utdannet arbeidskraft og forløpet til framtidige utbetalinger fra folketrygden. Som ethjelpemiddel til å analysere slike spørsmål har Statistisk sentralbyrå (SSB) i løpet av de sisteårene utviklet mikrosimuleringsmodellen MOSART.I en mikrosimuleringsmodell somMOSART tas det utgangspunkt i etutvalg av befolkningen, hvor hvertindivids framtidige livsløp simuleres.Utvalget som brukes i MOSART om-fatter 12 prosent av den norske be-folkning i årene 1967-1993, men hverenkelt beregning omfatter normaltbare 1 prosent av befolkningen. Dettegrunnlagsmaterialet utgjør en megetdetaljert datakilde med blant annetfullstendige pensjonspoengrekker,samt forløpsdata for fødsler, utdan-ning og trygd. Simuleringen skjer vedat modellen trekker om en rekke begi-venheter inntreffer for det enkelte in-divid i løpet av et år.

Begivenhetene som simuleres iMOSART er død, fødsler, giftermål ogsamboerskap, husholdsdanning og-oppsplitting, skilsmisse og oppløs-ning av samboerforhold, skolegang,uførepensjonering og deltakelse i ar-beidsstyrken. I tillegg simuleres ar-beidsinntekt, og det beregnes pen-sjonsrettigheter og utbetalinger frafolketrygden.

Sannsynligheten for at en begivenhetskal inntreffe vil avhenge av individ-kjennetegn som kjønn, alder og ut-danning. Slike sannsynligheter kallesofte overgangssannsynligheter fordide beskriver overganger fra en til-stand til en annen. Basisframskrivnin-gen nytter overgangssannsynlighetersom stort sett er tallfestet på grunnlagav dagens observerte overganger, noesom innebærer en antakelse om atfolk i framtiden vil oppføre seg om-trent slik de gjør i dag. Modellen bru-kes også til å se på konsekvensene avat atferden endrer seg. Det er for ek-sempel vanlig å se på konsekvenseneav at man i framtiden vil få usedvanlighøy eller lav fruktbarhet.

I den senere tid har MOSART blittmye brukt til å se på konsekvenseneav at antall eldre vil utgjøre en økende

andel av befolkningen de nærmeste50 årene. Bakgrunnen for dette er atmodellen antyder at forholdstalletmellom samlede pensjonsutgifter ogsamlede lønnsinntekter vil stige kraf-tig etter år 2010. I en ugunstig situa-sjon med et svakt arbeidsmarked ogen sterk aldring av befolkningen vilfolketrygdens pensjonsutgifter somandel av samlede lønnsinntekter kun-ne mer enn dobles mot midten av nes-te århundre. I forbindelse med regje-ringens arbeid med langtidsprogram-met for 1998-2001, har MOSART blittbrukt til å se på hvordan den framtidi-ge skattebelastningen knyttet til fol-ketrygdens pensjonsutbetalinger av-henger av folketrygdens regler. Det erblitt gjort analyser av konsekvenseneav å gjøre endringer i besteårs-rege-len, antall mulige poengår, arv av

pensjonsrettigheter og opptjening avomsorgspoeng.

11997 vil MOSART blant annet blibrukt av et utvalg som skal utredefondskonstruksjoner for folketryg-den. Spesielt viktig i denne forbindel-se vil det være å se på fordelingsvirk-ningene av forskjellige forslag. Mo-dellen er spesielt velegnet til slike for-delingsanalyser fordi den tar utgangs-punkt i og framskriver data på individ-nivå.

Mer informasjon:LeifAndreassen, tlf. 22864847,e-post: lan@ssb.no

20 Årsmelding 1996

Budsjett og regnskap

Synkende driftsutgifterreduserte investeringermer til lønnAktivitetsnivået i 1996 lå samlet sett på omtrent samme nivå som i 1995 når man tar hensyn tilpris- og lønnsstigningen. De samlede lønnsutgiftene økte med om lag 13 milloner kronerfra1995 til 1996.Itillegg til den alminnelige lønnsveksten skyldes dette økt oppdragsvirksomhet,økt bruk av vikarer og færre ledige stillinger enn i 1995.

Det samlede driftsresultatet ble betydelig bedre enn bud-sjettert, det vil si et overskudd på 5,8 millioner kroner motet budsjettert overskudd på 2,5 millioner kroner. Driftsre-sultatet ble bedre enn budsjettert både for statsoppdragetog for markedsoppdraget. 11996 var det et betydelig min-dre forbruk av investeringsmidler enn planlagt.

Overføringene under statsoppdraget har i flere år blittkraftig redusert. Fra 1995 til 1996 er det imidlertid en øk-ning slik at overføringen til 1997 er vel 4,5 millioner kro-ner. For 1997 kan det derfor planlegges med et negativtdriftsresultat slik at overføringene til 1998 blir redusert tilom lag 2,0 millioner kroner. Det vises til nærmere redegjø-relse for budsjett og arbeidsplan for 1997 i egen virksom-hetsplan.

Oppdragsvirksomhetens andel er økende oggikk med overskuddEtter to år med underskudd, gikk oppdragsvirksomhetenmed overskudd i 1996. Det akkumulerte underskuddet erdermed omtrent borte. Dette skyldes både nye priser forSSBs oppdrag (prisene er justert opp slik at det er full ut-giftsdekning både for støttefunksjoner og infrastruktur)og reduksjon i utestående fordringer. I 1997 er det ogsåbudsjettert med et overskudd. Fra 1995 til 1996 økte opp-

dragsandelen fra om lag 21 til 22 prosent regnet i forholdtil SSBs samlede inntekter.

Synkende driftsutgifterNivået for SSBs driftsutgifter er synkende. De samlededriftsutgifter i 1996 var 111,9 millioner kroner mot 113,7millioner kroner i 1995. Både når det gjelder edb-, porto-og telefonutgifter har det vært nedgang over flere år. Tryk-ningsutgiftene viser også nedgang, men denne oppveiesdelvis av en økning i utgiftene til SSBs kopisenter, se note5 og 9 til regnskapet. Selv om nivået på driftsutgiftene ersynkende, øker enkelte utgiftsarter som for eksempel ut-giftene til drift av bygningene. Dette skyldes økt behov forkontorer, blant annet til folke- og boligtellingen i år 2000og for den økte oppdragsvirksomheten.

InvesteringerInvesteringene i 1996 var lavere enn i 1995. Dette skyldessærlig at planlagte investeringer i forbindelse med tekno-logiskiftet, blant annet nye masselagerløsninger, ikke erforetatt og at en del andre større investeringer er forskjø-vet til 1997.11997 planlegges betydelige investeringer inye nettverksløsninger, større servere med mer, se note 13til regnskapet.

Tabeller på de neste sidene

Årsmelding 1996

Noter til tabellenel i årsmeldingen for 1995 inneholder tallene itabellen «SSB drift totalt» også investerings-midlene. Ved sammenligning av tabellen«Årsregnskap» for 1996 med tilsvarende for1995, må tallene i tabellen over investerings-midlene legges til.

SSB fører et bevilgningsregnskap etterkontantprinsippet. Dette betyr at regnskapetbare viser inntekter og utgifter som til enhvertid er ført på konto. Etaten fører på den annenside de fleste inntekter og utgifter via reskon-tro (dvs, et register over leverandører/kundermed oversikt over fordringer/tilgodehavende)slik at regnskapstallet etter kontantprinsippetkan suppleres med disse opplysningene. Nårdet gjelder oppdragsvirksomheten for 1996viser reskontropplysningene at fordringene perjanuar 1996 var redusert med ca. 5,3 millionerkroner i forhold til januar 1995. Dette erhovedgrunnen til at markedsoppdraget viser etoverskudd på 4,3 millioner kroner i 1996.

Det samlede driftsresulatet for 1996 kanspesifiseres slik:

Statsoppdraget kr 1 449 000Markedsoppdraget « 4 329 000Sum kr 5 778 000

3 Overføringene fra 1995 til 1996 skulle ifølgeSSBs regnskap være 2 878 000 kroner understatsoppdraget. Finansdepartementet harimidlertid på bakgrunn av det offisiellestatsregnskapet økt overføringene med154 000 kroner slik at den samlede overføringunder statsoppdraget til SSB ble 3 032 000kroner.

4 Lønnsutgiftene økte med 12,7 millioner fra1995 til 1996. Økningen under statsoppdrageter 11,3 millioner kroner. I tillegg til denalminnelige lønnsveksten, skyldes økningenbl.a. at det 11995 var betydelig flere ledigestillinger enn i 1996, og at refusjon av fødsels-penger i større grad enn i 1995, ble brukt til åfinansiere vikarer. Det kan også nevnes at SSBhar utestående fordringer på 1,4 millionerkroner i EFTA (refusjon for lønnsutgifter).

Trykningsutgiftene er redusert fra 9 millionertil 6,8 millioner kroner fra 1995 til 1996. Ned-gangen oppveies delvis av tilsvarende økteutgifter ved SSBs interne kopisenter som følgeav at en økende andel av SSBs publikasjonertrykkes internt.

Portoutgiftene har blitt redusert gjennomflere år. Dette skyldes i første rekke etmålbevisst arbeid for å få gunstigere avtalermed Postverket.

Telefonutgiftene er blitt redusert gjennomflere år. Dette skyldes bade takstreduksjonerog reduserte avgifter for SSBs sambandsløsnin-ger.

[0S-kontingenten lå omtrent på samme nivåi 1996 som i 1995.

Økningen under denne posten skyldes bådeøkt oppdragsvirksomhet og økt behov for

Årsregnskap. 1 000 kroner

Regnskap1995

Budsjett1996

Regnskap1996

Budsjett1997

Inntekter' 324 216 334 180 341 356 351 564Refusjoner 3 197 0 5 329 0

Sum inntekter 327 413 334 180 346 685 351 564

Utgifter 331 064 331 623 340 907 353 114

Driftsresultat2 -3651 2 557 5 778 -1 550Overføringer fra året for' 2 062 -1 589 -1 435 4 343

Overføringer til neste Ar -1 589 968 4 343 2 793

Utgifter i alt 331 064 331 623 340 907 353 114Lønnsutgifter4 216 294 217 943 229 026 238 500Driftsutgifter 114 770 113 680 111 881 114 614

Maskiner, inventar, utstyr 9 641 7 959 9 688 8 976Forbruksmateriell 5 245 5 225 4 982 4 948Reiseutgifter m.m. 12 550 10 659 12 941 13 024Diverse edb-utgifter 15 635 16 265 14 638 14 579Trykningsutgifter 5 8 997 8 382 6 755 8 022Porto6 7 229 7 700 5 951 6 304Telefonutgifter' 5 048 5 323 4 434 4 196E0S-kontingent6 8 265 8 900 8 438 7 000Sakkyndig bistand 3 903 3 521 3 562 3 704Bibliotek 853 925 917 990Bygningers drift/lokalleie' 32 263 32 360 31 908 34 160Diverse driftsutgiftert° 5 141 6 461 7 667 8 711

Årsregnskap statsoppdraget. 1 000 kroner

Regnskap1995

Budsjett1996

Regnskap1996

Budsjett1997

Inntekter (statsbevilgning) 257 400 262 600 265 900 271 700Refusjoner 3 197 0 5 329 0

Sum inntekter 260 597 262 600 271 229 271 700

Utgifter 260 284 263 543 269 780 274 339

Driftsresultat2 313 -943 1 449 -2 639Overføringer fra året før år3 4 465 2 878 3 032 4 481Overføring til markedsoppdraget -1 900

Overføringer til neste år 2 878 1 935 4 481 1 842

Utgifter i alt" 260 284 263 543 269 780 274 339Lønnsutgifter 4 167 166 171 692 178 489 183 166Driftsutgifter 93 118 91 851 91 291 91 173

Maskiner, inventar, utstyr 6 664 4 959 8 125 6 502Forbruksmateriell 4 360 4 475 4 892 4 712Reiseutgifter m.m. 9 070 7 659 9 046 10 330Diverse edb-utgifter 15 216 15 865 14 246 14 529Trykningsutgifter 3 003 2 582 2 408 2 277Porto 5 800 6 700 4 518 5 070Telefon min. 3 719 5 323 4 180 4 196E0S-kontingent 8 265 8 900 8 438 7 000Sakkyndig bistand 2 130 2 521 1 998 2 864Bibliotek 853 925 917 990Bygningers drift/lokalleie 29 265 25 960 25 407 26 680Diverse driftsutgifter 4 773 5 982 7 116 6 023

Årsmelding 1996

kontorlokaler som følge av folke- og boligtellin-gen i år 2000.

10 Posten diverse driftsutgifter har okt fra 5,1millioner kroner i 1995 til 7,7 millioner kroner i1996. En nærmere spesifikasjon av utgiftene i1995 og 1996 viser følgende:

Kroner1995 1996

Konferanseutgifter,påskjønnelser ogrepresentasjon 705 000 1 169 000Kunngjøringer 617 000 1 144 000Vedlikehold, drift avKopisenter, mask. mv. 2 134 000 3 008 000Diverse vedl.arb. 315 000 348 000Transporttjenester 180 000 269 000Diverse kontortjenester 1 190 000 1 729 000

Sum 5 141 000 7 667 000

Det er vedtatt at SSB i årene 1997-2002 skalgjennomføre en folke- og boligtelling. Densamlede kostnadsrammen for tellingene er76,1 millioner kroner (1997-kroner). Dennerammen fordeler seg slik:

Folketelling kr 42 400 000Boligtelling « 33 700 000Sum kr 76 100 000

I budsjettet for 1997 er det innarbeidet 6,0 millkroner til dette formålet under statsoppdraget.I tillegg ble det bevilget 2,8 millioner kroner i1995 og 4,2 millioner kroner i 1996 tilutredninger mv. som grunnlag for tellingene.

Til arbeidet med EØS ble det i 1996 avsatt 21,7millioner kroner under statsoppdraget. Ut-giftene i 1997 er fordelt slik:

Lønnsutgifter kr 6 500 000Kontingent m.m. 8 900 000Reiseutgifter x 1 600 000Diverse driftsutgifter e 4 700 000Sum kr 21 700 000

12 Økningen i oppdragsinntektene fra 1995 til1996 er på 15 prosent. Dette skyldes økt etter-spørsel etter markedsoppdrag og reduksjon iutestående fordringer.

13 Det relativt lave investeringsnivået i 1996skyldes i første rekke at planlagte investeringeri forbindelse med teknologiskiftet, bl.a. nyemasselagerløsninger, er utsatt på grunn av atteknologien ikke har virket etter forutsetninge-ne. I tillegg er investeringer både i ny nettverks-teknologi, servere, utviklingsverktøy ogsåutsatt. Det meste av disse investeringeneplanlegges gjennomført i 1997.

Årsregnskap markedsoppdraget. 1 000 kroner

Regnskap1995

Budsjett1996

Regnskap1996

Budsjett1997

Inntekter i altSalg og publiseringOppdrag 12

66 8166 995

59 821

71 5806 400

65 180

75 4566 773

68 683

79 8646 400

73 464

Sum inntekter 66 816 71 580 75 456 79 864

Utgifter 70 780 68 080 71 127 78 775

Driftsresultat' -3 964 3 500 4 329 1 089Overføringer fra året før -2 403 -4467 -4467 -138Overføring fra statsoppdraget 1 900

Overføringer til neste år -4467 -967 -138 951

Utgifter i alt 70 780 68 080 71 127 78 775Lønnsutgifter' 49 128 46 251 50 537 55 334Driftsutgifter 21 652 21 829 20 590 23 441

Maskiner, inventar, utstyr 2 977 3 000 1 563 2 474Forbruksmateriell 885 750 90 236Reiseutgifter m.m. 3 480 3 000 3 895 2 694Diverse edb-utgifter 419 400 392 50Trykningsutgifter 5 994 5 800 4 347 5 745Porto 1 429 1 000 1 433 1 234Telefonutgifter 1 329 254Sakkyndig bistand 1 773 1 000 1 564 840Bygningers drift/lokalleie 2 998 6 400 6 501 7 480Diverse driftsutgifter 368 479 551 2688

Større nyanskaffelser. 1 000 kroner

Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett1995 1996 1996 1997

Statsbevilgning 7 300 7 300 7 300 7 300Utgifter" 7 501 9 367 3 680 11 270

Ubrukte midler -201 -2 067 3 620 -3 970Overføringer fra Aret før 2 460 2 259 2 259 5 879

Overføringer til neste år 2 259 192 5 879 1 909

Årsmelding 1996

-Registre og databaser

Offentlig sektor-programmetArbeidet med å forbedre sta-tistikken for offentlig sektorble i 1996 videreført medKOSTRA-prosjektet og publi-sering og kvalitetssikring avdata.

KOSTRA (KOmmune-STat-RApporte-ring) er rapportering av data om kom-munaløkonomi og tjenesteproduk-sjon. Statistisk sentralbyrå (SSB) harhatt ansvaret for å gjennomføre et pi-lotprosjekt for å få bedre samord-ning og integrering av økonomi- ogtjenesteproduksjonsdata fra kommu-nal forvaltning. En ny kontoplan fortjenesteområdene undervisning oghelsevern, sosiale tjenester, pleie ogomsorg sammen med en betydeligutvidet artsspesifisering er utprøvdmed tertialvis rapportering fra fireforsøkskommuner. Kommunene erPorsanger, Rindal, Frogn og Fredrik-stad.

EvalueringTjenesterapportering fra kommunenetil staten, som inneholder over 20skjemaer som i dag sendes SSB, er in-tegrert med regnskapsrapporterin-gen. På grunnlag av denne innrappor-teringen er det utarbeidet nøkkeltallfor dekningsgrader, produktivitet ogkommunenes prioriteringer som sam-

les i faktaark til bruk både i kommune-ne, til statlig styring og til statistikk-formål. Pilotprosjektet er nå underevaluering og innen utgangen av april1997 vil SSB i samarbeid med Stats-konsult utarbeide en rapport som vi-ser sterke og svake sider ved prosjek-tet samt fremmer forslag til det viderearbeid med KOSTRA.

RegnskapskontoplanKOSTRA-pilot vil bli videreført i 1997med de samme forsøkskommunene,men med en fullstendig regnskaps-kontoplan. SSB har videre påtatt segprosjektlederansvaret for å drive pro-sjektet fram til full-skala drift. An-slagsvis kan dette skje tidligst i år2001. Sentrale forutsetninger for atSSB skal overta ansvaret er at ekstra-kostnadene som påløper i SSB blirdekket, og at innholdet i tilbakeførin-gen av data til kommunene i hovedsakskal være statistikk. I tillegg er forut-setningen at det snarest settes i gangmed revisjon av både regnskapsfor-skriftene og de forskrifter og lovreglersom ligger til grunn for tjenesterap-porteringen fra kommunene til sta-ten.

Publisering og kvalitetssikringPublikasjonen «Offentlig sektor i Nor-ge. Strukturelle hovedtrekk og utvik-ling i perioden 1988-1994» blir utgitt i

serien Rapporter 96/7. Det er satt igang arbeid med revisjon av NOS-publikasjonen «Strukturtall for kom-munenes økonomi» som har blitt ut-gitt årlig i over 20 år . Arbeidet vil byg-ge på de erfaringer vi har med dennepublikasjonen, ønsker fra kommune-ne, arbeidet med KOSTRA og arbeidetmed styrings- og informasjonshjuletfor helse- og sosialtjenesten i kommu-nene - HJULET. Formålet med publi-kasjonen vil først og fremst være åskaffe bedre og mer sammenlignbarenøkkeltall for styringsformål til brukbåde i kommunene og i staten. Detteforutsetter mer omfattende kontrollerog revisjon av kommuneregnskapstal-lene og utarbeiding av opplegg for åkunne trekke inn bedrifter med sær-regnskaper og interkommunal virk-somhet i tallmaterialet for den enkel-te kommune. Som et ledd i dette ar-beidet, ble det på grunnlag av regn-skapene for 1995 og befolkningssta-tistikk utarbeidet «Faktaark for kom-munenes økonomi». Faktaarket blesendt alle landets kommuner og inne-holder enkelte nøkkeltall for den en-kelte kommune sammenlignet medgjennomsnittstall for den tilhørendekommunegruppe, fylket og for landet.

Mer informasjon:Paal Sand, tlf. 22 86 45 55, e-post:pos@ssb.no og Svein Ball°, tlf. 22 86 45 22,e-post: sba@ssb.no

Nytt edb-system for oversikter avstatistiske standarderStatistisk sentralbyrå (SSB) hari mange år slitt med å få til etenkelt edb-basert system somkan gi sentrale oversikter overhva som finnes av statistiskestandarder. I tillegg har detmanglet gode oversikter overde forvaltningsorganer SSBsamarbeider med i oppfølgingav statistikkloven. Dette fin-nes nå.

Systemet som ble tatt i bruk høsten1996 er et webbasert system som erenkelt i bruk. I tillegg gir det på enbrukervennlig måte oversikt over for-

valtningsorganer som SSB samarbei-der med i oppfølgingen av loven.Dessuten gir det en sentral oversiktover hva som finnes av statistiskestandarder. Foreløpig finnes systemetbare på internnettet i SSB. Men i løpetav 1997 vil systemet også bli tilgjen-gelig for eksterne brukere på Inter-nett.

Når det gjelder loven gis det informa-sjon om departementer og underlig-gende etater som SSB samarbeidermed i oppfølgingen av statistikklo-ven. I tillegg er det også mulig å fåoversikt over meldepliktige administ-

rative datasystemer med noe informa-sjon om det enkelte datasystem. Allinformasjon i systemet bygger på in-formasjon gitt av ulike seksjoner iS SB.

Når det gjelder statistiske standarderligger det informasjon som gir over-sikt over standarder, ansvarsforholdog med mulighet for å klikke seg vide-re til en kort omtale av de ulike stan-dardene.

Mer informasjon:Berit Vannebo, t1f. 22 8646 75,e-post: bva@ssb.no

Årsmelding 1996 21

Publ.-Emne/statistikk hyppighet'

Direkte tidsbruk iSSB (årsverk) Data-

kilde'

Antalloppgavegivere

1995 1996 1996

00 GenereltValgstatistikk 1,3 1,4 A 33501 Naturressurser og naturmiljøAreal 1 0,7 1,6 AAvfall 1 0,6 2,1 D 1 151Energiregnskap 1 0,9 0,7Miljøindikatorer 1 0,6 1,1 ND 400Miljøtiltakskostnader 1 0,8 0,8 ND 700Utslipp til luft 1 2,9 4,1 AUtslipp til vann 1 2,0 1,2 ND 30002 BefolkningBefolkningsstatistikk 4 8,9 8,6 AInnvandrerstatistikk 1 0,8 0,8 A03 Helse og sosiale forholdBarnevernstatistikk 1 3,4 3,3 D 22 614Dødsårsaker 1 5,3 3,3 D 460Fylkeshelsetjeneste 1 3,2 3,5 D 1 378Helseforhold 1 1,3 1,4 DKommunehelsetjeneste 1 1,2 1,3 D 925Kriminalstatistikk 1 3,2 2,5 APasientstatistikk 1 0,7 1,1 D 86Pleie- og omsorgstjenestene for eldre og funksjonshemmede 1 1,5 1,4 D 715Sosialstatistikk 1 3,8 3,7 D 500Trygdestatistikk 1 0,6 0,7 A04 UtdanningAnnen utdanningsstatistikk 1 2,4 2,3 ND 353Barnehager og tilbud til 6-åringer i skolen 1 1,7 1,7 D 10 660Grunnskoler 1 0,9 0,8 ND 71Universiteter og høgskoler 1 2,8 2,7 D 200Videregående skoler 1 3,5 3,1 ND 1905 Personlig økonomi og boforholdForbruksundersøkelse 1 5,8 7,0 D 1 320Inntekts- og formuesundersokelse (IF) 1 3,8 3,3 AInntekts- og formuesundersokelse (IFN) 1 5,8 5,1 ASkattestatistikk 1 0,8 0,6 ND 206 Arbeidsliv, yrkesdeltakingAnnen lønnsstatistikk, privat sektor 1 5,2 6,1 D 7 667Arbeidskraftundersøkelse 4 7,8 8,7 D 33 000Arbeidstakerstatistikk 1 6,2 6,6 ALønnsstatistikk for varehandel 1 3,1 3,8 D 9 598Lønnsstatistikk fra registre 1 0,7 0,8 A07 Fritidsvirksomhet, kulturell tjenesteyting og sportKulturstatistikk 1 1,2 1,0 ND 2 45308 Priser, prisindekser og konjunkturindikatorerByggekostnadsindeks 12 1,3 1,1 D 300Detaljomsetningsindeks 12 4,9 4,8 ND 4 550Engrosprisindeks 4 0,9 1,2 D 1 380Investeringsstatistikk 4 1,5 1,7 D 2 000Kjøpekraftsparitetsundersøkelse 1,8 2,0 D 470Konsumprisindeks 12 10,4 9,8 D 4 035Omsetningsindeks forretningsmessig tjenesteyting 4 0,9 1,0 ND 1 550Ordrestatistikk bygg og anlegg 4 0,9 1,0 D 600Ordrestatistikk industri 4 1,0 1,7 D 800Prisindeks bruktboliger 4 1,0 0,8 ND 40 000Prisindeks nye boliger 4 0,7 0,7 ND 6 800Produksjonsindeks oljeutvinning, bergverk, industri og kraft 12 6,4 5,0 D 1 500Produsentprisind./prisind.førsteg.oms. innenlands 12 1,4 1,1 D 90009 Nasjonal økonomi og verdiskapingArbeidskraftregnskap 1 0,2 0,5Finansielle sektorbalanser 1 1,8 1,9Finanstelling og SIFON-register 1 1,3 1,3 D 6 000Fylkesfordelt nasjonalregnskap 1,4 1,2Kvartalsvis nasjonalregnskap 4 2,1 2,5Utenrikshandel med varer 12 14,2 16,0 A 101Utenriksregnskap 12 2,0 2,2Arlig nasjonalregnskap 1 4,3 6,310 De enkelte næringerAnnen jordbruksstatistikk 4 1,1 1,2 AAnnen reiseliv 1 1,4 1,8 ND 4 398Byggearealstatistikk 12 0,9 1,3 AEiendomsomsetning 4 0,6 0,7 AElektrisitetsstatistikk 1 2,6 2,7 D 330

Per år. 2 A=administrative data, D=direkte innsamling.

Statistikkoversikter

Oversikt over viktige løpende statistikker som lages i Statistisk sentralbyrå. Publiseringshyppighet, ressursbruk i SSB, data-grunnlag, antall oppgavegivere. Faktiske tall for 1995 og 1996

22 Årsmelding 1996

Oversikt over viktige løpende statistikker som lages i Statistisk sentralbyrå. Publiseringshyppig het, ressursbruk i SSB, data-grunnlag, antall oppgavegivere. Faktiske tall for 1995 og 1996 (forts.)

Emne/statistikkPubl.-

hyppighet'

Direkte tidsbruk iSSB (årsverk) Data-

kilde 2

Antalloppgavegivere

1995 1996 1996

10 De enkelte næringer (forts.)Energistatistikk 4 0,7 1,0 D 1 500Finansinstitusjoner 1 5,2 4,8 A/D 920Fiskeristatistikk 1 2,9 2,8 A/D 5 000Hotelier overnattinger 12 3,9 3,5 D 1 168Industristatistikk 1 13,9 12,7 D 9 150Inntekts- og formuesundersøkelse for selskaper (IFS) 1 6,8 5,3 AJaktstatistikk 1 3,1 3,4 A/D 46 150Jordbruksavling 1 1,2 1,5 A/D 4 995Kredittmarked ellers 3,0 4,2 DLastebiltransportundersøkelse 4 3,9 4,8 A/D 9 900Næringslivets FoU-kostnader 2,0 2,9 D 5 500Næringsundersøkelse 1 5,4 3,8 A/D 35 845Oljestatistikk 4 1,5 1,5 D 114Produksjonstillegg (areal og husdyr) 1 0,6 0,5 ARegnskapsstatistikk industri og varehandel 1 6,3 5,5 AID 559Sjøfart 1 3,1 2,8 A/D 2 110Skattestatistikk 1 0,2 0,5 ASkogstatistikk 1 1,1 1,0 A/D 650Terminvis omsetningsstatistikk for detaljhandel 6 3,2 3,6 AUtvalgstelling for landbruket 1 6,7 6,3 D 23 606Veitrafikkulykker 12 2,7 2,8 A/D 9 000Årlig bygge- og anleggsstatistikk 1 2,4 2,9 A/D 2 500Årlig forretningsmessig tjenesteyting 1 2,6 3,1 A/D 3 500Årlig varehandelsstatistikk 1 1,7 3,6 A/D 4 36711 FinansmarkederFinansobjektstatistikk 1 0,4 0,5 A12 Offentlig sektorKommunale finanser 7,7 7,7 A/D 760Offentlige finanser ellers 1,4 2,5 DStatlige finanser 1,6 1,6 A/D 308

' Per år. A=administrative data, D=direkte innsamling.

SvarprosenterSvarprosentene for Statistisk sentral-byrås skjema- eller intervjubaserteundersøkelser er gjennomgåendesvært høye. For undersøkelser knyttettil statistikker med oppgaveplikt lig-ger svarprosentene oftest nærmere100. Men også for de frivillige under-søkelsene er svarprosentene gjen-nomgående tilfredsstillende. Ar-beidskraftundersøkelsen, som er enutvalgsundersøkelse med oppgave-plikt rettet mot personer, hadde ensvarprosent på 91,4 i 1996. Det er la-vere enn året før og har sammenhengmed omlegginger i datainnsamlin-gen. Allerede i første kvartal i 1997ser det ut til at svarprosentene kom-mer opp mot 94. Nedenfor er det gittnoen eksempler på faktiske svarpro-senter for undersøkelser rettet motprivat næringsliv eller personer i1996. De faktiske svarprosentene ersammenlignet med hvilke mål somvar satt.

Svarprosenter

Statistikk

1996

Statistikk

1996

Mål Faktisk Oppgave-plikt

Mål Faktisk Oppgave-plikt

Arbeidskraft- Konjunktur-undersøkelsene 94,0 91,4 Ja barometeret 90,0 82,0 NeiBedrifts- og Konsumprisindeksen 97,0 94,1 Jaforetaksregisteret 95,0 96,0 Ja Lonnsstatistikk,Bygge- og anleggs- privat sektor 100,0 85,8 Jastatistikk 100,0 96,3 Ja Omnibusunder-Byggekostnads- søkelsene 85,0 68,5 Neiindeksen 100,0 100,0 Ja Ordre- og lager-Elektrisitetsstatistikk 100,0 100,0 Ja statistikk 95,0 95,0 JaFinansinstitusjoner 100,0 100,0 Ja Produksjonsindeksen,Fiskeristatistikk 96,0 92,8 Ja industri m.m. 88,3 84,8 laForbruksunder- Produsentprisindeksen 95,0 95,0 Jasøkelsen 60,0 62,0 Nei Samordnede levekårs-Forretningsmessig undersøkelser 75,0 68,0 Neitjenesteyting 93,9 91,8 Ja Utvalgstelling forIndustristatistikken 98,0 96,8 Ja landbruket 99,0 99,0 JaInvesteringsstatistikk,industri m.m. 95,0 90,0 Ja

VarehandelsstatistikkVeitransport

97,485,6

96,088,5

JaNei

Årsmelding 1996 23

Statistikkoversikter

OppgavebelastningIfølge oversikten som Statistisk sent-ralbyrå (S SB) selv utarbeider brukteoppgavegivere nær 215 årsverk påskjema- eller intervjubasert datarap-portering i 1996. Anslaget er usikkertog er dels basert på innhentede vurde-ringer fra oppgavegivere, dels på re-gistrert tid ved intervjuing, og for en-kelte statistikker på en direkteskjønnsmessig vurdering.

Anslaget for årsverk brukt på skjema-basert datarapportering i 1996 medoppgavegivere i næringslivet er knapt125, noe høyere enn året før selv nåren korrigerer for statistikker som ertatt med i undersøkelse for førstegang i 1996.

11996 som i 1995 er det lønnsstatis-tikk for privat sektor som gir størst be-lastning med 25 årsverk. Det er likevelen bedring i forhold til om lag 35 års-

Aktua I itetTiden fra datainnsamling til publise-ring av statistikken varierer sterkt.Målet er å få redusert publiseringsti-den så langt det er mulig, eller å giforeløpige tall dersom publiseringsti-den er lang. Statistisk sentralbyrås

verk i 1995, og skyldes en betydeligreduksjon i antall oppgavegivere fraom lag 24 000 til om lag 17000. Der-nest kommer industristatistikkenmed 24 årsverk. Dette er opp fra omlag ni årsverk året før og skyldes gjen-nomføringen av en særskilt varetel-ling og en tilpasning til nye EU-direk-tiver. Ellers var utviklingen preget avforenklinger og økt bruk av registerin-formasjon på den ene siden og utvi-delser i den direkte datainnhentingenfor å dekke behovene i nye eller utvi-dede statistikker på den andre.

For offentlig forvaltning er oppgave-byrden for direkte skjemabasert data-rapportering anslått til knapt 50 års-verk. Her veier statistikkene for kom-mune- og fylkeshelsetjenesten og forbarnehager tyngst. Resten av oppga-vebyrden for datarapportering til SSBfaller på privatpersoner, knapt 40 års-

måneds- og kvartalsstatistikk er gjen-nomgående svært aktuelle. Tabellennedenfor gir eksempler på publise-ringstider for måneds- og kvartalssta-tistikken og for endelige årsstatistik-ker. Mange av de statistiske opplys-

verk, med arbeidskraftundersøkelse-ne og ulike levekårsundersøkelsersom de viktigste.

Selv om det er et mål for SSB å reduse-re oppgavebyrden for næringslivet,spesielt for mindre bedrifter, er 125årsverk ikke urimelig sett i forhold tilformålet. Næringslivets rapporteringtil SSB utgjør bare om lag 2 prosent avden samlede rapporteringen til detoffentlige.

De mest belastende statistikkenefor næringslivet. 1996

011■410

RapporteringstidStatistikker i årsverk

Lønnsstatistikk, privat sektor 25,1lndustristatistikk 24,1Næringsundersøkelsen 8,0Utvalgstelling, landbruket 6,6Elektrisitetsstatistikk 6,0

ungene i årsstatistikkene har imidler-tid vært publisert i foreløpig utgave.De faktiske publiseringstidene ersammenlignet med hvilke mål somvar satt.

Aktualitet

Publiseringstid i uker Publiseringstid i uker Publiseringstid i ukerMål Faktisk Mål Faktisk Mål Faktisk

Månedsstatistikkl Kvartalsstatistikkl (forts.) Endelig årsstatistikk2 (forts.)Byggearealstatistikk 4 4 Konkurser 6 7 Kulturstatistikk. Museer 32 35Byggekostnadsindeks 2 1 Kvartalsvis nasjonalregnskap 9 9 Lastebilundersøkelse 51 51Detaljomsetningsindeksen 5 5 Lønnsstatistikk, industri mv. 13 13 Lønnsstat. Offentlig sektor. Stat 32 32Elektrisitetsstatistikk 5 5 Ordre- og lagerstatistikk 5 5 Lønnsstat. Kommune 32 32Kommunale finanser. Prisindeks bruktboliger 12 12 Lønnsstat. Privat sektor. Bank 17 17Innbetalte og fordelte skatter 4 4 Prisindeks nye boliger 12 12 Miljøkostnader. Avfallsbeh. 40 44Konsumprisindeksen 3 3 Miljøkostnader. Avløpsrensing 38 34Produksjonsindeksen 5 5 Endelig årsstatistikle Nasjonalregnskap 122 122Produsentprisindeksen 4 4 Arbeidsstatistikk 20 42 Oljestatistikk. Årspublikasjon 40 40Utenrikshandelsstatistikk 2 2 Barnehagestatistikk 28 29 Omsetn. fra momsregisteret 31 31

Barnevernsstatistikk 40 40 Skattestat. Ligningsoversikt 58 58Kvartalsstatistikk' Dødsårsaker 72 79 Skattestat. Etterskuddspliktige 64 68Arbeidskraftundersokelsene 6 7 Energiregnskap 40 40 Skattestat. Forskuddspliktige 69 65Befolkningsstatistikk, løpende 8 8 Finansinst. Finansieringsselsk. 45 46 Sosialstatistikk 40 40Byggekostn.ind., BKI for anlegg 6 6 Fiskeristat. Sjøfiske, laks/sjøaure 40 22 Statl. finanser. Statl. regnskap 44 44Eiend.oms., primærnæringer 12 13 Fylkeshelsetjenesten 45 50 Universiteter og høgskoler 52 60Engrosprisindeksen 7 7 Grunnskoler 66 66 Utslipp til vann. Komm. avløp 35 38Finansinst. Kredittforetak 18 24 Industristat. Strukturstatistikk 60 69 Varehandel. Årsstatistikk 60 78Forr.messig tj.yting, omsetning 14 20 Jaktstatistikk 40 42 Veitransport, persontransport 26 26Investeringsstatistikk 4 4 Komm. finanser. Komm. regnsk.42 42 Videregående skoler 22 21Konjunkturbarometer 3 4 Kommunalt avfall 31 39 Voksenopplæringsstatistikk 35 34

' Tid for første publisering. 2 Tid for publisering av endelige tall.

Årsmelding 199624

Statistikkoversikter Nasjonalregnskapet

Utviklings-og analyse-prosjekterStatistisk sentralbyrå arbeider hvertår med en rekke utviklings- og analy-seprosjekter. Prosjektene varierer iomfang. Nedenfor er prosjekter som i1996 hadde et direkte omfang på merenn to årsverk listet opp. I oversiktener ikke registreringsprosjektet forStatens pensjonskasse regnet med.Det gikk med 39 årsverk til dette pro-sjektet i 1996. Det mest omfattendeprosjektet på oversikten er hovedre-visjonen av nasjonalregnskapet mednesten 13 årsverk.

Utviklings- og analyseprosjekter oipmed mer enn to årsverk. 1996 410

Prosjekt

Årsverk

1996

Hovedrevisjon av nasjonal-regnskapet 12,9TSLO - registerbasertkorttidsstatistikk 6,6Databaser og formidling 6,5Folke- og boligtelling 2000 6,4Arbeidsmarkedsanalyser 4,9Samordnede levekårsanalyser 4,1Datafangstprogrammet 3,2Avfallsstatistikk 3,0Kommunal økonomi ogtjenesteproduksjon 2,8Industristatistikk 2,6Utenrikshandelsstatistikk 2,4LOTTE - mikrosimuleringsmodell 2,3Befolkningsdatabasen (BEBAS) 2,3Database over trygde-befolkningen 2,3Levekårsanalyser 2,2Likevektsmodeller 2,2

Som en oppfølging av hovedrevisjo-nen er det utarbeidet fire nye publika-sjoner i serien Norges offisielle statis-tikk i 1996: En publikasjon med tallfra realregnskapet og en publikasjonmed tall fra det institusjonelle sektor-regnskapet. For begge er det også ut-arbeidet versjoner med all tekst på

Viktigebrukere

Når fag- og forskningsseksjonene girinformasjon om brukerne til egne sta-tistikker, er det forsknings- og utred-ningsinstituttene som blir oppgittsom brukere flest ganger. Denne bru-kergruppen ble nevnt flest gangerbåde i 1995 og 1996. Dernest følgerandre offentlige etater, bransjeorga-nisasjoner og kommuner. Statistisksentralbyrå er dessuten selv en viktigbruker, særlig til statistikksystemersom nasjonalregnskapet og til forsk-ning og analyser.

Viktige brukere av statistikker og Opanalyser. 1996 410

Antall statistikkerBruker og analyser

Forsknings- og utredningsinstitutter

140Offentlige etater, uspesifiserte 77Internasjonale organisasjoner, inklusiveEUROSTAT

74Bransjeorganisasjoner

71Kommuner

57Finans- og tolldepartementet

56

Foretak og bedrifter 26Landbruksdepartementet

24

Kommunal- og arbeidsdepartementet

22Sosial- og helsedepartementet

22

Miljøverndepartementet

19Fylkeskommuner 18Medier 18Norges Bank

16Nærings- og energidepartementet

15

Næringslivets Hovedorganisasjon

14Kirke-, utdannings- ogforskningsdepartementetSamferdselsdepartementet

engelsk. Tabellene er laget i FAME, oginneholder tall for årene 1988-1993.1tekstdelen er de viktigste definisjonerog standardgrupperinger i det revi-derte nasjonalregnskapet beskrevet,sammen med en kort omtale av ho-vedrevisjonen.

Månedligutenriks-regnskapSom en del av hovedrevisjonen av na-sjonalregnskapet er utenriksregnska-pet tilpasset nye internasjonale ret-ningslinjer. Dette har medført endrin-ger i både definisjoner og tabellopp-sett. I 1996 ble det utarbeidet et drifts-opplegg for månedlig publisering avtall fra det nye utenriksregnskapet.Tallene offentliggjøres i Ukens statis-tikk og på Internett åtte til ni uker et-ter utgangen av regnskapsmåneden.Enkelte av definisjonsendringene på-virker den totale driftsbalansen, mensandre kun forårsaker innbyrdes om-grupperinger mellom poster på drifts-balansen. Blant de viktigste defini-sjonsendringene i utenriksregnskapetkan nevnes innføring av «reinvestertfortjeneste» som nytt inntektsbegrep,og at det skilles mellom løpende over-føringer og kapitaloverføringer. Denye tabellene gir mer detaljert oppde-ling av tjenesteposter enn tidligere.Det er dessuten lagt vekt på å gi engod beskrivelse av transaksjonerknyttet til oljevirksomhet og utenrikssjøfart. I motsetning til tidligere skil-les det ikke lenger mellom kortsiktigog langsiktig kapital.

TilbakeregningDet ble i løpet av 1996 utarbeidet revi-derte nasjonalregnskapstall tilbake til1980. Tilbakeregningene ble gjen-nomført etter samme beregningsme-toder som lå til grunn for de revidertetallene for årene fra 1988. De tilbake-gående nasjonalregnskapstallene eromgruppert til nye klassifikasjoner ogdefinisjoner. Dette innebærer blantannet at de reviderte næringstalleneer tilpasset ny Standard for nærings-gruppering (SN94). De reviderte tids-seriene i nasjonalregnskapet blebrukt i regjeringens siste Langtidspro-gram.

Utarbeiding av nye publikasjoner

Årsmelding 1996 25

FoB2000-planleggingFolke- og boligtellingen i år 2000 (F0B2000) blir ingen folketelling i tradisjonell forstand, men entelling der «folkedelen» skal baseres på data fra tilgjengelige registre. Sentrale elementer i arbei-det blir å etablere gode relasjoner til registereiere, påvirke innholdet i registrene, oppruste re-gistrene, samt bygge linker mellom registrene for å øke tilgjengeligheten.

Det er formulert følgende konkretemål for Folke- og boligtellingen:FoB2000 skal gjennom en effektiv ut-nyttelse og samstilling av administ-rative og statistiske registre, produse-re folketellingsdata som:• oppfyller brukernes behov forinformasjon

•har tilfredsstillende kvalitet• sikrer sammenlignbarhet medtidligere tellinger

•er konsistent med sektorstatis-tikken.

Totalt ble det over statsbudsjettet for1996 bevilget 8,1 millioner kroner tiltellingen. Det ble tilført midler tilsva-rende seks årsverk til kvalitetsarbeid iseksjonene. Hovedarbeidet med derelevante sektorregistrene utføres påfagseksjonene. Dette vil ligge på omlag samme nivå i 1997, mens den sent-rale staben vil øke fra ett årsverk i1996 til fem i 1997.

En viktig forutsetning for en register-basert folketelling er at det er samsvar

i begrepene mellom sentrale registre.For FoB2000 er Grunneiendoms-,Adresse- og Bygningsregisteret (GAB)og Det sentrale folkeregister (DSF)svært viktige registre med henblikk påregionalisering av dataene. En ar-beidsgruppe ledet av Statistisk sent-ralbyrå (SSB) med representanter fraSkattedirektoratet (SKD) og Statenskartverk (SK), har i 1996 sett nærme-re på samsvar i adressebegrepet i de toregistrene. Det er kjørt separate kob-linger for å få kunnskap om størrelsenpå avvikene, og det er foreslått tiltakfor å øke samsvarigheten.

SSB har foreslått at det opprettes etboligregister i forbindelse medFoB2000. Foruten å legge grunnlagetfor en bedre boligstatistikk, vil et sliktregister kunne bedre mulighetene forå lage løpende husholdningsstatistikk.En arbeidsgruppe på tvers av departe-mentene som avgav sin innstilling idesember 1995, støttet forslaget ometablering av et boligregister. Konkretgår forslaget ut på at hver enkelt bolig

tildeles et unikt identifikasjonsnum-mer (leilighetsnummer). I tillegg skaldette leilighetsnummeret tas i bruksom en del av adressebegrepet i Detsentrale folkeregister. På den måtenoppnås en like presis forbindelse mel-lom person og bolig i flerfamiliehussom vi lenge har hatt for enfamilie-hus. I 1996 har SSB, SK og SKD gjen-nomført et prøveprosjekt for å teste utog kostnadsberegnet etableringen avet boligregister. Det er laget en rap-port som er sendt Finansdepartemen-tet til videre behandling. SSB, SK ogSKD står samlet bak forslaget ometablering av et boligregister.

Uansett om det etableres et boligre-gister eller ikke, vil det bli gjennom-fort en boligtelling i år 2000. Planleg-gingen av boligtellingen vil starte al-lerede i 1997, men hovedrekrutteringav personer til arbeidet vil først skje i1998.Merinformasjon:Paul Inge Severeide, tlf. 62 88 52 90,e-post: pis @ssb. no

Ny landbrukstelling i 1999?I løpet av 1996 har Statistisk sentralbyrå (SSB) utført innledende planleggingsarbeid med tankepå en landbrukstelling i 1999. Det er fremmet forslag overfor Finansdepartementet om å gjen-nomføre en skjemabasert telling avgrenset til driftsenheter i jordbruket og enheter med ervervs-messig hagebruk.

Det er tidligere gjennomført fullsten-dige jordbruks- eller landbrukstellin-ger med ti års mellomrom, siste gang i1989. Tellingen i 1989 var en kombi-nert jord- og skogbrukstelling.

Siden tellingen i 1989 er det etablertet løpende ajourholdt register overenhetene i landbruket, Landbruksre-gisteret, i regi av Landbruksdeparte-mentet. SSB forutsetter at Landbruks-registeret i 1999 vil ha tilfredsstillen-de kvalitet som adresseregister ogsom grunnlag for trekking av utvalg.

I 1996 har SSB kartlagt behovet fordata om landbruket, dels gjennom envurdering av hvilke data som kan

skaffes fra administrative kilder, ogdels gjennom en brukerundersøkelse.

Landbruksregisteret inneholder liteinformasjon utover identifikasjons-opplysninger. Definisjoner og identi-fikasjonsopplysninger fra registeretbrukes imidlertid i administrative sys-temer, blant annet i Landbruksdepar-tementets egne systemer for ulikestøtteordninger i jordbruket, skogav-gift, tømmeromsetning med mer. Det-te reduserer behovet for datainnsam-ling i form av telling på en del områ-der, men det er fortsatt viktige områ-der som ikke dekkes av administrativesystemer. Eksempler på dette er sys-selsetting, bygninger, maskiner og

annet teknisk utstyr, investeringer,utnyttelse av jakt- og fiskeressurser ogny næringsvirksomhet med basis ilandbruk som for eksempel gårds-turisme med mer.

Med bakgrunn i kartleggingen harSSB konkludert med at det er behovfor en skjemabasert telling. Forslagom telling avgrenset til driftsenheter ijordbruket og enheter med ervervs-messig hagebruk er til behandling iFinansdepartementet. Tellingen vilomfatte om lag 75 000 enheter og erkostnadsberegnet til 20 millioner kro-

Merinformasjon:Ole Rognstad, t/f. 62 88 51 87,e-post: oro@ssb.no

Årsmelding 199626

Harmonisert konsumprisindeks

HARMONISERT konsumprisindeks er basert på harmoniserte beregningsmetoder slik at prisindeksen blir sammenlignbar mellom landene.Lasse Sandberg ved Seksjon for økonomiske indikatorer jobber med dette i SSB. (Foto: Robert Eik.)

23. oktober 1995 vedtok EUs Ministerråd lovforordningen som utgjør den legale basisen foretableringen av en harmonisert metodologi for beregning av konsumprisindekser for EU-lan-dene, Island og Norge.

De nasjonale konsumprisindekseneberegnes utfra nasjonale målsettin-ger. Dette fører til problemer ved in-ternasjonale sammenligninger avprisendringsratene fordi slike målset-tinger påvirker metodevalgene. Kon-vergenskravet knyttet til inflasjonenøker kravet til sammenlignbare in-dekser, og dette er noe av bakgrunnenfor en harmonisering av alle sider vedindeksberegningene.

Innenfor rammene av lovforordnin-gen utarbeider en ekspertgruppe,sammensatt av medlemslandene ogIsland og Norge, regler for etableringav en harmonisert indeks for konsum-priser. I forvissning om at konsum-prisindekser ikke kan måle alle siderved inflasjonen, men bare kan ansessom en av flere indikatorer for infla-sjonen, ble følgende innarbeidet i for-målsparagrafen til lovforordningenav 27.10.95: it is recognised thatinflation is a phenomenon manifest-ing itself in all forms of market trans-actions including capital purchases,government purchases, payments to

labour as well as purchases by consu-mers...».

Samarbeidet har resultert i et forslagom hvordan en harmonisert indeksfor konsumpriser skal utarbeides.Første steg, med start mars 1996,innebar en korrigering av nasjonalekonsumprisindekser gjennom en eks-kludering av konsumområder der na-sjonale målsettinger og metoder varulike fra land til land. For Norges delgjaldt dette visse bokostnader, helse-utgifter og utgifter til utdanning(egenandeler), forsikringer og sel-skapsreiser. Sammenlagt utgjordedisse utgiftene vel 20 prosent av detprivate konsumet som dekkes av kon-sumprisindeksen. I tillegg ble enkelteland pålagt å innarbeide konsum-grupper, som er utelatt i den nasjona-le konsumprisindeksen, blant annetalkoholholdige drikkevarer og to-bakk. Fra mars 1996 til desember1996 utarbeidet landene en korrigertkonsumprisindeks i tråd med disseretningslinjene (interimindeksen).

En mer gjennomgående harmonise-ring finner sted i steg to, som gikk frajanuar 1997. Fra dette tidspunkt in-kluderes noen av konsumområdenesom ikke var med i interimindeksen,og harmoniserte beregningsmetodervil bli tatt i bruk. Resultater for har-monisert indeks for konsumpriser blepublisert første gang 7. mars 1997 forperioden januar 1995 til januar 1997for alle EU-landene, Island og Norge.

Konsumprisindekser er både politiskog økonomisk en sensitiv indikator.Som en konsekvens av dette vil denharmoniserte indeksen for de flestelandene eksistere parallelt med dennasjonale konsumprisindeksen, hvishovedformål i mange tilfeller avvikerfra den harmoniserte indeksen. Detprimære formålet med den harmoni-serte indeksen er internasjonale sam-menligninger av forbrukerrelatertinflasjon, og ikke indeksering verkenav kontrakter eller lønninger.

Mer informasjon:Lasse Sandberg, tlf. 22864716,e-post: san@ssb.no

27Årsmelding 1996

M*11M1711111M=EIN7M111

Ny prisstatistikk fornæringseiendommerStatistisk sentralbyrå (SSB) avsluttet arbeidet med pilotprosjektet Prisstatistikk for nærings-eiendommer i 1996. Prosjektet ble satt i gang året for, med støtte fra Kredittilsynet, Finans-departementet og Huseiernes Landsforbund.

Målsettingen med prosjektet var åkartlegge mulighetene for å etablerestatistikk og tilhørende modeller somkan beskrive prisutviklingen på næ-ringseiendommer. Det ble gjennom-ført to uavhengige prøveundersøkel-ser: Leie- og arealstatistikk for kontor-lokaler og Omsetningsstatistikk forkontor- og forretningsbygninger. Un-dersøkelsene var begrenset til hen-holdsvis Oslo og Bærum og Oslo ogAkershus.

Prosjektet resulterte i at SSB i 1997begynte med løpende produksjon avleie- og arealstatistikk for kontorloka-ler. Statistikken vil i tillegg til Oslo ogBærum, omfatte Bergen, Trondheim,Stavanger, Kristiansand og Tromsø.

Arbeidet med å utvikle en prisindeksfor kontor- og forretningseiendom-mer fortsetter i 1997. SSB ønsker å

samle inn og analysere omsetningsda-ta fra hele landet før det tas endeligstilling til om det skal utarbeides pris-indekser for kontor- og forretnings-eiendommer.

Grunnlaget for undersøkelsen Leie-og arealstatistikk for kontorlokaler erdet nasjonale Grunneiendoms-,Adresse- og Bygningsregisteret(GAB), drevet av Statens kartverk.Dette registeret inneholder alle byg-ninger i Norge etter at MABYGG-pro-sjektet er gjennomført. Et utvalg byg-ninger i Oslo og Bærum ble trukket uttil å være med i prøveundersøkelsen.Opplysninger om leieinntekt, leieprisi nyinngåtte kontrakter, arealutnyt-telse med mer, ble hentet inn i en egenskjemaundersøkelse.

Omsetningsundersøkelsen omfattettinglyste omsetninger av kontor- og

forretningseiendommer i perioden1994 og første halvår 1995. Opplys-ninger om kjøpesum, omsetnings-type, beliggenhet og adresser tilhjemmelshaveren ble hentet fra GAB-registeret. For å beregne prisindek-ser, er det nødvendig å korrigere forkvalitetsendringer over tid. En rekketilleggsopplysninger ble derfor hentetinn i en egen skjemaundersøkelse.

Gjennomføringen av prosjektet ogresultatene er publisert i Rapporter96/21 «Prisstatistikk for næringseien-dommer». Noen resultater er ogsåpublisert i Ukens statistikk nr. 3/97.

Mer informasjon:Arild Thomassen, tlf. 62 885427,e-post: art@ssb.no

Produksjonsindeks for bygg og anleggArbeidet med å utvikle en egen produksjonsindeks for bygge- og anleggsnæringen ble startet i1994 som en følge av EØS-medlemskapet, og krav til medlemslandene om utarbeiding av dennetypen statistikk. Statistisk sentralbyrå publiserte produksjonsindeksen for første gang høsten1996, med tall tilbake til 1. kvartal 1995.

Produksjonsindeksen er en volumin-deks, som ifølge EUs statistiske byrå,EUROSTAT, skal være et mål på akti-viteten i næringen, og beskrive utvik-lingen av bearbeidingsverdi ved fastepriser. Det nyttes ulike tilnærminger ide ulike europeiske landene; deflater-te salgstall, materialforbruk, time-verk, sysselsatte og administrativedata for igangsetting og fullføring avbygg. I Norge har det vært naturlig åutnytte det nasjonale Grunneien-doms-, Adresse- og Bygningsregiste-ret (GAB) til delindeksen for nybygg,mens en kvartalsvis skjemaundersø-kelse for sysselsatte fordelt på pro-sjekt er utgangspunktet for delindek-

sene for anlegg og rehabilitering avbygg. Det hentes i tillegg informasjonfra Det sentrale bedrifts- og foretaks-register, Arbeidstakerregisteret ogden årlige bygge- og anleggsstatistik-ken.

EUROSTAT krever en inndeling ibygg og anlegg framfor delindekseretter næring. I tillegg til en indeks fornybygg, utarbeides det en egen delin-deks for rehabilitering av bygg etterønske fra Nasjonalregnskapet. Delin-deksen for nybygg inndeles videre idelindekser for boliger og andre typerbygg. Disse indeksene utarbeides må-nedlig, mens indeksene som baserer

seg på skjemaundersøkelsen utarbei-des kvartalsvis, først og fremst av hen-syn til oppgavegiverne og egne res-surser. For nybyggindeksene er detberegnet tall tilbake til 1989, for-trinnsvis for å kunne sesongjustere.

Statistikken vil bli utgitt hvert kvartali Ukens statistikk og i månedsheftetBygginfo, åtte-ni uker etter utgangenav kvartalet.

Mer informasjon:Peder Næs, tlf. 62 8854 02,e-post: pns@ssb. no

28 Årsmelding 1996

Nye statistikker

Arealbruksstatistikk for tettstederI Statistisk sentralbyrå (SSB) er det i 1996 gjennomført et pilotprosjekt for utvikling og testing aven registerbasert metode for automatisk avgrensing av tettsteder og generering av arealbruks-statistikk. Metoden er basert på bruk av koordinatfestede opplysninger om bygninger fra Grunn-eiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB) og befolkning fra folkeregisteret. I tilleggbrukes opplysninger fra Vei-databasen.

Noe forenklet definerer SSB et tett-sted som en husklynge med minst 200innbyggere. Avstanden mellom byg-ningene må normalt ikke overstige 50meter. Tettsteder er dynamiske geo-grafiske enheter der utstrekning ogarealbruk endres i takt med befolk-ningsutvikling og byggeaktivitet. Omlag 74 prosent av befolkningen boddeper 1. januar 1995 i tettsteder, og tett-stedene utgjør derfor viktige analyse-enheter for miljøfaglige, økonomiskeog demografiske studier.

Tradisjonelt har oppdatering av tett-stedsgrenser vært en tid- og kostnads-krevende prosess. De offisielle tett-stedsgrensene ble sist oppdatert i1994/1995 på grunnlag av oppgaverfra kommunene. Målet for pilotpro-sjektet har vært å utvikle en register-basert, automatisk metode for oppda-tering av tettstedsgrenser og produk-sjon av arealbruksstatistikk. En slikmetode vil kunne øke aktualiteten ogdermed bruksverdien av dataene,samtidig som kostnadene ved statis-tikkproduksjonen kan senkes.

MetodeutviklingVia adressedelen i GAB er antall bosat-te koblet til koordinatfestede byg-ningsopplysninger. Ved hjelp av geo-grafiske informasjonssystemer leggeset buffer rundt hvert bygningspunkt,og dersom avstanden mellom bygnin-gene ikke overskrider 50 meter (jf.tettstedsdefinisjonen), aggregeres deenkelte buffersoner til et større områ-de. Dersom antall bosatte innen detteområdet er minst 200 personer, klassi-fiseres området som tettsted.

Enkel arealbruksstatistikk kan produ-seres for de automatisk avgrensedetettstedene. Fra GAB hentes opplys-ninger om bygningstype og bygnin-gers grunnflate, samt tomtestørrelser.I tillegg til antall bosatte, finnes ogsåinformasjon om veilengder innen tett-stedet. Disse dataene brukes til å pro-dusere statistikk for totalt tettsteds-areal, antall bosatte, befolkningstett-het, tomteutnyttelse og areal brukt tilveier. Større sammenhengende ube-bygde arealer innen tettstedet er ogsåarealberegnet. En spesielt interessantmulighet er å framstille tettstedets

utvikling over tid ved å ta i bruk opp-lysninger om bygningers byggeår fraGAB.

Videre arbeidErfaringer så langt viser at de automa-tisk avgrensede tettstedene i stor gradsammenfaller med de offisielle. Fore-løpig er metodikken testet ut på et ut-valg av mindre kommuner og tettste-der. Interessen for prosjektet har værtstor og prosjektet skal derfor utvidesog videreføres i 1997. Samtidig sommetoden skal videreutvikles tas detsikte på å produsere arealbruksstatis-tikk, i første omgang for miljøbyeneFredrikstad, Gamlebyen i Oslo, Kristi-ansand, Bergen og Tromso. Dette vilkunne danne grunnlaget for etable-ringen av en offisiell arealbruksstatis-tikk for tettsteder.

Merinformasjon:MarianneVik Dysterud, tlf 62 88 53 11,e-post: mvd@ssb.no, Lars Rogstad, tlf.22 00 44 95, e-post: rog@ssb.no og PerSchoning, tlf. 62 88 54 69, e-post: per@ssb. no

MARIANNE VIK DYSTERUD ved Seksjon for miljøstatistikk jobber med arealbruksstatistikk for tettsteder. Her sammen med Geir Atle Tommerås fraGEODATA. (Foto: Robert Eik.)

Årsmelding 1996 29

Omlegging av Arbeidskraft-undersøkelsene11996 ble Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) lagt om. Som følge av E0S-avtalen er spørreskje-maet blitt endret i retning av det som brukes i EU-landene. Samtidig er nå datainnsamlingenspredt over alle årets uker, mot tidligere én referanseuke per måned. I tillegg gjennomføresalle intevjuobservasjoner nå med PC og elektronisk dataoverføring.I 1996 ble også selve datainnsam-lingsmetoden endret, fra spørreskje-ma i papirversjon til intervjuing vedhjelp av bærbar PC. I tillegg ble ut-valgsplanen lagt om (for å kunne gitall på fylkesnivå), og staben avintervjuere ble redusert fra 300 til148. AKU er Statistisk sentralbyrås(SSBs) største intervjuundersøkelseper telefon, med et utvalg på 8 000personer hver måned. Den gir blantannet tall for sysselsetting, nærings-fordeling, arbeidstid og arbeidsledig-het for et representativt utvalg av be-folkningen.

ARBEIDSKRAFTUNDERSØKELSENE er lagt om slik at blant annet PC og elektronisk dataoverfø-ring har overtatt etter papirskjema og vanlig postgang. (Foto: Robert Eik.)

Fra månedlige til ukentligeobservasjonerAKU er blitt gjennomført hvert kvar-tal siden 1972. Fram til og med1. kvartal 1988 hadde vi en referanse-uke i kvartalet, og deretter (til og med1995) en uke hver måned. Fra 1996blir imidlertid alle årets uker kartlagt.Formålet er å gi en mer representativbeskrivelse av forholdene på arbeids-markedet over året. Denne omleggin-gen fører også til en jevnere arbeids-belastning for intervjuerne.

Internasjonale kravStørre omlegginger i AKU har i storgrad kommet som følge av internasjo-nale krav og anbefalinger. Omleggin-gen i 1996 hadde sammenheng mednye krav som følge av E0S-avtalen.Det dreide seg om en del nye variablesom skulle inngå i AKU, og om en delendringer i eksisterende variable, detvil si i spørsmålsformuleringer ogsvaralternativer. Da det var klarlagt atAKU måtte gjennom en relativt omfat-tende omlegging i forbindelse medtilpasningen til EOS og endringer iSSBs intervjuorganisasjon, nyttet vianledningen til å foreta enda flereendringer i AKU, slik at brudd i statis-tikken over flere år kunne unngås (et-ter ønske fra brukerne). En samtidig

gjennomføring av mange ulike end-ringer har imidlertid gitt en rekke en-kelteffekter som det i den første fasenetter omleggingen har vært vanskeligå vurdere den samlede virkningen av.

Endringer i spørreskjemaEtter krav fra EUROSTAT, EUs statis-tiske kontor, er nye variable innført.Dette dreier seg blant annet om typeansettelsesforhold (fast eller midlerti-dig), etterutdanning, arbeidstidensforlegning, skift-/turnusarbeid og ret-rospektive spørsmål om yrke og næ-ring i tidligere arbeidsforhold. For åutdype enkelte av EUROSTATs varia-ble, og for å imøtekomme sterke bru-kerønsker nasjonalt, har vi også intro-dusert nye spørsmålssekvenser somgjelder overtid og korttidsfravær. En-delig er enkelte spørsmålsformulerin-ger endret for å unngå feilklassifise-ringer og for å oppnå mer presise svar.

Fra papir og konvolutt til PC ogmodemIntervjuarbeidet i AKU har først og

fremst vært preget av at dette er et te-lefonintervju. Slik er det fortsatt. Tid-ligere ble intervjuingen gjennomførtmed papirskjema, og intervjuernesendte de utfylte skjemaene per posttil SSB. Nå foreligger skjemaet elek-tronisk på intervjuernes bærbare PC,og de ferdige intervjuene overføreselektronisk. I tillegg til at de elektro-niske skjemaene luker ut en del feilsom har lett for å oppstå under inter-vjuingen, skjer dataoverføringenlangt raskere og sikrere enn før. Hverrespondent blir intervjuet i alt åtteganger i løpet av en periode på to år.Det elektroniske skjemaet gjør at opp-lysninger fra første intervju blir opp-datert på en enkel måte ved senereintervju. Dette reduserer oppgave-byrden og korter ned intervjutiden forden enkelte respondent.

Mer informasjon:Egil Midtlyng, tlf. 22864903, e-post:emi@ssb.no ogTorPetterBo,tlf 22864787,e-post: tpb@ssb.no

Årsmelding 199630

Omlegginger i statistikken

Omorganisering av bankstatistikkenKredittilsynet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) bestemte sommeren 1994 å endrearbeidsfordelingen for regnskapsrapporteringen fra offentlige og private banker, kredittforetak,finansieringsselskaper og verdipapirfond. Oppgavene som ble utført av Kredittilsynet og SSB, bleovertatt av Norges Bank fra 1. januar 1996.

Omorganiseringen av arbeidet medbankstatistikken ble inndelt i to faser:Fase 1 omfattet overflyttingen til Nor-ges Bank fra Kredittilsynet og SSB avarbeidet med innhenting, revisjon,publisering med mer av den mest de-taljerte månedspubliseringen forbanker, finansieringsforetak og ver-dipapirfond, samt ansvaret for de ad-ministrative regnskapsdatabasenefor de nevnte institusjonene. Samti-dig med denne flyttingen samarbei-det de tre institusjonene med innfø-ring av ny tilsyns- og statistikkrappor-tering som følge av nye EØS-forord-ninger. Samtidig ble kredittforetake-ne og finansieringsselskapene pålagtå rapportere på elektroniske skjema.Fase 2 omfatter nye rutiner for ogpublisering av kredittmarkedsstatis-tikk i SSB.

Fase 1 omfattet således tre prosjekterog ble gjennomført fra høsten 1994 tilsommeren 1996. Selv om de tre insti-tusjonene hadde ulike planer forframdrift, prioriteringer, problemmed ressurser og ulike ønsker for ar-beidsfordeling, gikk prosjektet etterplanen og må sies å være meget vel-lykket. Det gjenstår nå bare at Norges

Bank overtar og iverksetter oppleggetfor årsregnskapet for 1996 fra og medmars 1997.

Nytt publiseringshefteNorges Bank har publisert de detaljer-te månedsbalansene og kvartalsresul-tatregnskapene i sitt nye hefte<,Finansstatistikk». I alt ble det utgitt13 hefter i 1996. SSB har godkjent ogkvalitetssikret arbeidet i Norges Bankfor de første månedene i 1996, og harpåpekt at Norges Bank har gjort job-ben på en profesjonell måte.

Endringer i publiseringsrutinerFase 2 ble innledet våren 1996 ved ågjøre endringer i de løpende publise-ringsrutiner på kredittmarkedsstatis-tikken i SSB. Det er innført to fastekvartalspublikasjoner i serien «Bank-og kredittstatistikk. Aktuelle tall».Den ene inneholder tall for balanse,resultatregnskap, renter og nøkkeltallfor de finansinstitusjoner som minstrapporterer på kvartal, det vil si allebanker, finansieringsforetak og for-sikring. Finansnæringene følger inn-delingen i nasjonalregnskapet og ba-lansen og resultatregnskapet presen-teres mye mer aggregert enn tidlige-

re. Publikasjonen innledes med tekstog figurer og noen hovedresultater.Tekstavsnittet med enkelte hovedre-sultater og samletabeller gis samtidigi Ukens statistikk.

Den andre kvartalspublikasjoneninneholder tall for åpnede konkurserog emisjoner av sertifikater og obliga-sjoner. Sistnevnte statistikk er sup-plert med tabeller og figurer over ef-fektive renter på de ulike verdipapir-ene. I tillegg til det faste innholdet ikvartalspublikasjonene, publiseresdet også enkelte tabeller som er forsmå til å gå i egne hefter, for eksempelFolketrygdfondet (halvårlig), sertifi-katgjeld (årlig, foreløpig og endelig).

I 1997 vil det nye kvartalsheftet forfinansinstitusjonene bli supplert meden ny Norges offisielle statistikk(NOS)-publikasjon med norsk og en-gelsk tekst. Denne vil gi tidsserier forde ulike institusjoner og aktører påkredittmarkedet.

Merinformasjon:KjellHammer, tlf. 22 86 45 13,e-post: klh@ssb.no

Omlegging av forsikringsrapporteringenKredittilsynet, Norges Bank ogStatistisk sentralbyrå (SSB)startet i 1996 et samarbeids-prosjekt med formål å effekti-visere og rasjonalisere innhen-tingen av regnskapsoppgaverfra livs- og skadeforsikringssel-skapene.

Prosjektet tar sikte på å komme framtil en E0S-tilpasset rapportering somtilfredsstiller både tilsyns- og statis-tikkbehov i alle deltagende institusjo-ner. En av målsettingene er at rappor-teringen skal skje elektronisk og dek-ke det meste av myndighetenes data-behov. På grunnlag av denne rappor-teringen skal myndighetene trekke utdata til sine spesifikke behov, slik at

selskapene i størst mulig grad slipperå rapportere opplysninger basert påsamme grunndata flere ganger.

Bakgrunnen for prosjektet er at for-sikringsselskapenes regnskapsfor-skrifter ble endret fra og med regn-skapsåret 1996, som en del av tilpas-ningen til EØS. I tillegg pålegger EØS-avtalen SSB å rapportere data til EUsstatistiske kontor (EUROSTAT) i hen-hold til fastsatte standarder, her-under EUs nasjonalregnskapsstan-dard (ESA). Videre stilles Norge gjen-nom EUROSTAT overfor nye statis-tikkrav for forsikring. For at Norgeskal oppfylle tilsyns- og statistikkrav-ene og samtidig unngå at selskapenemå rapportere regnskapene etter to

forskjellige oppsett, har Kredittilsy-net, Norges Bank og SSB blitt enigeom at rapporteringen må samordnes.

Med denne bakgrunn startet SSB vå-ren 1996 et forprosjekt som bestod i åkartlegge dagens rapportering fraforsikringsselskapene, hvilke krav vier pålagt gjennom regnskaps- og sta-tistikkdirektivene og hvordan enkel-te andre land har løst kravene. Ho-vedprosjektet ble igangsatt høsten1996, og det tas sikte på at forsik-ringsselskapene skal rapportere etternytt opplegg fra og med 1. kvartal1998.Mer informasjon:Anne Hege Tangen, tlf 22 86 45 29,e-post: aht@ssb.no

Årsmelding 1996 31

Publiseringsvirksomheten

Statistisk årbok et produkt i utviklingEn hovedrevisjon av Statistisk årbok ble startet i 1996, og vil pågå i flere år framover. Utgangs-punktet for endringene er blant annet en sterk nedgang i salget, et ønske om oppgradering ogforenkling av tabellene, muligheten for bruk av flere virkemidler i formidlingen samt behovet forpublisering på flere medier samtidig.

Statistisk årbok har som mål å væreallmennhetens «inngangsport» tilNorges offisielle statistikk, samtidigsom produktet skal være allmennopp-lysende ved at innholdet i tabellene erviktigere enn tallene i seg selv. Beggedisse målene peker mot et produktmed stort sett hovedtall fra alle fag-områder presentert i enkle, oversiktli-ge tabeller med gode henvisninger tilhvor man kan finne mer detaljert sta-tistikk.

Endringene kan deles inn i fire kate-gorier: statistisk innhold, presenta-sjonsform, spredningsformer og pro-duksjonsmetode. Fagseksjonene harhovedansvaret for den første katego-rien, mens redaksjonen i Seksjon forinformasjon og publisering har ansvarfor øvrige forbedringer.

11996 ble blant annet følgende resul-tater oppnådd:—Det ble gitt ut separat norsk (opplag15 000) og engelsk (opplag 2 000)utgave i bokform.—Det ble publisert elektroniske årbø-ker på Internett, med nedlastbare ta-beller i Excel-format.—Norsk utgave av Statistisk årbok blegitt ut på CD-rom i samarbeid med toforlag.

—Det ble nyttet ny tabell-layout i tofarger.—Alle utgaver inneholder 57 figurer ito farger.—Innledende kartdel i fire farger blerevidert og oppgradert.—Mange tabeller ble forenklet, noenble fjernet og nye kom til.—Bedre henvisninger i tabellene.—Produksjonsprosessen ble effektivi-sert ved elektronisk oppdatering avtabellene.—ISO-standarden SGML ble nyttetsom mellomformat før publisering.

I 1997 vil arbeidet være konsentrertom å sikre de endringer som er gjort,samt å gå videre på følgende områder;forbedret internasjonal tabelldel(nordisk samarbeid), løpende oppda-tering og publisering av Statistisk år-bok på Internett, ytterligere effektivi-sering av selve produksjonsprosessensamt flere og enklere tabeller.

Mer informasjon:Per Olav Lovbak, tlf. 62 88 51 28,e-post: plo@ssb.no

PER OLAV LOVBAK ved Seksjon for informasjon og publisering har ansvaret for utviklingen avStatistisk årbok. (Foto: Robert Eik.)

Parallellpublisering og SGMLI løpet av året som gikk forbedret Statistisk sentralbyrå (SSB) parallellpubliseringen ved å sam-ordne og effektivisere rutinene. Denne resirkuleringen tar i bruk et nytt format for slike operasjo-ner.

Med parallellpublisering menes å gjø-re en type informasjon tilgjengeliggjennom flere kanaler eller mediersamtidig. Spesielt siden Internett-tje-nesten startet i april 1995 har kravetom enklere måter å spre den sammeinformasjonen via flere kanaler vokstfram.

Parallellpublisering er nå blitt gjortenklere ved at SSB bruker formatetSGML som en mal for å spre informa-sjon. Informasjon lagret i dette forma-tet kan nyttes til ulike formål. For ek-sempel kan tabeller lagret i dette for-

matet bli gjenprodusert både til In-ternett-bruk, Statistisk årbok og sam-tidig til for eksempel en CD-rom.

Istedenfor å lage de samme tabelleneén gang til Statistisk årbok, én gang tilInternett og en gang til CD-rom, utar-beides tabellen en eneste gang, og set-ter informasjonen inn i de ulike opp-settene for Statistisk årbok, Internettog CD-rom.

Selve SGML-standarden er over ti årgammel, men det er ikke før i den se-nere tid at bruken av det har tatt seg

opp. Formatet er verktøyuavhengig,systemuavhengig, medieuavhengigog språku avhengig.

Tekst som er kodet i SGML-formatetkan garantert brukes om 20 år. SSBhar tatt i bruk formatet og en rekkeandre bedrifter er også i gang med åinnføre det.

Mer informasjon:Per Olav Lovbok, tlf. 62 88 51 28,e-post: plo@ssb.no

Årsmelding 199632

Publisering i 1996Tabellen viser en oversikt over Statis-tisk sentralbyrås publikasjoner i1996. Norges offisielle statistikk om-fatter også Statistisk årbok, Statistiskmånedshefte, Historisk statistikk ogRegionalstatistikk. I tillegg til publi-kasjonene i tabellen ble det også gittut et stort antall interne publikasjo-ner, hovedsakelig beregnet på interndistribusjon.

En fullstendig oversikt over Statistisksentralbyrås publisering i 1996 - ogsåeksternt - finnes i Pub likasjonsover

-sikt 1996.

Publikasjoner utgitt av Statistisksentralbyrå

ono40

1995 1996

I alt 268 258Norges offisielle statistikk 71 83Analysepublikasjoner 81 66Sosiale og økonomiske studier 3 4Statistiske analyser 5 5Rapporter 37 23Discussion Papers 26 25Særtrykk/Reprints 10 9Tidsskrifter 116 109Ukens statistikk 48 47Samfunnsspeilet 5 4Økonomiske analyser 9 9Economic Survey 4 4Månedsstat. over utenriksh. 13 13Bank- og kred.stat. Aktuelle tall 21 16Bygg info 12 12Byggearealstat., kvartalshefte 4 4

Suksess for webtjenestenStatistisk sentralbyrås (SSB)webtjeneste ble etablert i mars 1995.11996 ble webtjenesten utvi-det og forbedret på en rekke områder. Blant de mer synlige forbedringene er omlegging til nydesign. Dette innebærer at webtjenesten vår nå framstår med en visuell profil som samsvarermed våre andre produkter. Omleggingen til ny profil har også fort til at tjenesten er blitt meroversiktlig og lettere å finne fram i.

Webtjenesten blir stadig mer nyttet. Ijanuar 1997 var det flere enn 370 000oppslag på websidene våre. Dette erom lag fire ganger så mange som isamme måned året før. Sidene tilUkens statistikk er mye besøkt, detsamme er sidene til Statistisk årbok.

For å finne ut hvem som bruker web-tjenesten vår, foretok vi i 1996 en kart-legging av brukerne. Denne viser atwebbrukerne er de samme som ellersbruker våre tjenester, det vil si forvalt-ningen og det offentlige, aviser og me-dia, forsknings- og undervisningsmil-jøer, samt privatpersoner. Det er totyper brukere: Ekspertbrukeren somer ute etter detaljerte tall om ett spe-sielt emne og allmennbrukeren somvil orientere seg generelt. Det er enutfordring for SSB å tilfredsstille beg-ge disse kategoriene av brukere.

Nyheter per e -postHøsten 1996 ble det introdusert etnytt tilbud på web-en: De som ønsketdet, kunne få statistikknyheter til-sendt per e-post. Nyhetene som omfat-tes er pressemeldinger samt innholds-fortegnelsen til Ukens statistikk. Detteble umiddelbart en suksess. I løpet avfå måneder har flere enn 1 500 nyttetseg av dette tilbudet, og antall abon-nenter øker stadig.

Webtjenesten oppdateres daglig. En-kelte dager, for eksempel når konsum-prisindeksen publiseres, oppdaterestjenesten flere ganger i løpet av sam-me dag. Nyhetssiden bringer de sistepressemeldinger, ny statistikk, infor-masjon om nye publikasjoner og and-re nyheter. Ny statistikk publiseresenten via webutgaven av Ukens statis-tikk eller direkte på den enkelte statis-tikks egne web-sider. Foreløpig er detkun enkelte statistikkområder somhar egne websider, blant disse kannevnes byggearealstatistikk, eksportav laks, hotellstatistikk, investerings-

statistikk, utenrikshandel, utenriks-regnskap, vannmagasinenes fyllings-grad, veitrafikkulykker og flere av in-deksene: detaljomsetningsindeksen,konsumprisindeksen, produksjonsin-deksen, produsentprisindeksen ogprisindeks for førstegangsomsetninginnenlands.

I tillegg til ny statistikk, er både Histo-risk statistikk og Statistisk årbok lagtut på nettet, sistnevnte også med ned-lastbare tabeller. Fra webtjenestenshovedside (hjemmesiden) kan manvelge Statistikk etter emne og derfragå rett på den ønskede statistikk. Detfinnes flere innganger til samme sta-tistikk, enten via nyhetssiden eller viasiden til det enkelte emne. For de somønsker å bli kjent med Statistisk sent-ralbyrås emneinndeling, kan web-utgaven av Veiviser i norsk statistikkgjøre det enklere å finne fram.

BestillingerAv andre tjenester på web-en kan nev-

nes muligheten til å bestille publika-sjoner og til å stille spørsmål direktefra websidene. Det sistnevnte har førttil en sterk økning i antall henvendel-ser spesielt til SSBs bibliotek, men og-så til fagseksjonenes svartjenester.

Fra SSBs websider er det lenker tilandre lands statistikkbyråer. Web-tjenesten foreligger også på engelsk,om enn foreløpig i en begrenset ver-sjon. Det er en prioritert oppgave åutvide det engelske tilbudet.

I året som kommer vil det legges vektpå å kvalitetssikre webtjenesten, au-tomatisere rutinene og utvide tilbu-det. Spesielt vil vi forbedre søkemu-lighetene.

Webadressen er:http://www.ssb.no

Mer informasjon:Liv Daasvatn, tlf. 22 86 45 97,e-post: lda@ssb.no

33Årsmelding 1996

For første gang samlet Seksjon for intervjuundersøkelser medarbeidere i Osloog de lokale intervjuerne til en felles intervjuerkonferanse på Hafjell i perioden14.-15. november 1996. Tema for konferansen var motivering. Hensikten varbåde å motivere hverandre til god lagånd i intervjuorganisasjonen og å læremer om hvordan vi skal motivere folk til å delta i undersøkelsene våre. Dettevar både et .slektstevne» og fagseminar.

En sosial og faglig begivenhet

Konferanser

«International Symposium on EconomicModelling))«International Symposium on Economic Modelling» har blitt arrangert hvert år siden 1986. Sym-posiet ble i 1996 arrangert i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå (SSB) og The EuropeanEconomics and Financial Centre (London). Målet med konferansen er å være et forum for presen-tasjon av nyutvikling i ulike grener av økonomisk modellering både innenfor makroøkonomi,mikroøkonomi, økonometri og simuleringsteknikker.

En «Keynote Speech» med tittel «Sto-chastic Simulation in MacroeconomicModelling» ble holdt av professor RayC. Fair fra Cowles Foundation og YaleUniversity i USA. Han har vært tone-angivende akademisk forsker innenmakroøkonometrisk modellbygging iUSA i de siste 25 år og har gitt ut flereinnflytelsesrike bøker, hvorav densiste er Testing Macroeconomic Models(Harvard University Press, 1994).Fair oppholdt seg en uke i SSB derhan holdt flere seminarer knyttet tilsitt arbeid. Disse var også åpne for in-

teresserte fra andre forskningsmiljø-er. Fair har utviklet programvare forestimering, testing og simulering avmodeller som han presenterte og gjor-de tilgjengelig for norske modellbyg-gere. For SSB var denne kontaktenmeget nyttig.

Mer informasjon:Adne Cappelen, tlf. 22 86 48 08,e-post: cap@ssb.no

Symposiet i 1996 ble avholdt 3.-5. julii Ragnar Frisch Auditoriet og Audito-rium 4 og 5 i Eilert Sundts hus vedUniversitetet i Oslo. Det var i alt 12sesjoner og 49 konferansebidrag.Konferansebidrag er samlet i Pre-print for symposiet i tre bind som bleutdelt til alle deltakerne på symposi-et.

Konferansen samlet om lag 80 delta-kere. I tillegg deltok flere ikke-på-meldte deltakere fra SSB, Universite-tet i Oslo med flere.

Forskere fra SSB deltok med flere bi-drag på konferansen, og det var ogsåbidrag fra andre norske forsknings-miljøer.

IARIW-konferanseStatistisk sentralbyrå arrangerte den24. IARIW-konferansen (Conferenceof the International Association of Re-search in Income and Wealth) på Lil-lehammer 18.-24. august 1996. Kon-feransen samlet om lag 260 deltakerefra statistiske sentralbyråer, forsk-ningsinstitusjoner og internasjonaleorganisasjoner. Det ble levert tilsammen 97 papers til konferansen.Programmet omfattet dels emnerknyttet til nasjonalregnskap og øko-nomisk politikk og dels til inntekts- ogvelferdsfordeling og demografi. Debeste bidragene vil bli trykt i forenin-gens internasjonale «Review of Inco-me and Wealth».

Mer informasjon:Liv H. Simpson, tlf. 22 86 46 10,e-post: lhs@ssb.no

Årsmelding 199634

Årsmelding 1996

Konjunkturhistorie

KonjunkturhistorieprosjektetKjennetegnet for norsk økonomi gjennom etterkrigstiden har vært vedvarende økonomisk vekst,men også relativt betydelige svingninger i den økonomiske aktiviteten, i sysselsettingen og iarbeidsledigheten. Svingninger i produksjon og sysselsetting har ofte uønskede velferdskonse-kvenser. Bedret forståelse av hvilke faktorer som ligger bak konjunktursvingningene har dermedbetydning for utformingen av den økonomiske politikken. I Statistisk sentralbyrå (SSB) er detinnenfor konjunkturhistorieprosjektet i en periode blitt arbeidet med beskrivelse og analyse avkonjunktursvingningene i norsk økonomi i tidsrommet fra 1973 til 1993.

Interessen har i særlig grad blitt rettetmot utviklingen gjennom de siste 10-15 årene, der svingningene har værtklart sterkere enn tidligere i etter-krigsperioden.

Konjunkturhistorieprosjektet harblant annet tatt opp spørsmål knyttettil beskrivelse av konjunkturforløp ogtil hvordan en med utgangspunkt istatistisk teori kan skille mellomtrendmessig utvikling og konjunktu-relle svingninger. Analysene som erforetatt rundt disse problemstilling-ene, illustrerer at det er mange ulikemåter å skille mellom trendmessigutvikling og sykliske svingninger iøkonomiske serier. I tillegg er beskri-velsen av konjunktursykler et stykkepå vei avhengig av det metodiske ut-gangspunktet. Hovedtrekkene i be-skrivelsen av konjunkturforløpet serlikevel ut til å være rimelig robusteoverfor valg av metodiske verktøy.Det er dermed interessant å stillespørsmål om hvilke faktorer som harligget bak konjunktursvingningene inorsk økonomi de siste 20 årene.

Tilbuds- og etterspørselssjokkDenne problemstillingen er belyst påto måter. Den første tilnærmingen harvært å identifisere forskjellige typersjokk innen aggregerte økonometris-ke tidsrekkemodeller. Spesielt har envært opptatt av å undersøke i hvilkengrad tilbuds- og etterspørselssjokkhar bidratt til konjunktursvingninge-ne på 1980-tallet. Disse analysene an-tyder blant annet at:— det i den første nedgangsperiodenpå 1980-tallet ser ut til å ha vært nega-tive etterspørselssjokk med midlerti-dige virkninger som dominerte utvik-lingen, mens det på slutten av 1980-tallet ser ut til å ha vært negative til-budssidesjokk med varige effektersom i særlig grad påvirket norsk øko-nomi.

— utviklingen i realprisen på olje harbidratt til å forsterke konjunktur-svingningene i norsk økonomi.

Kvartalsmodellen KVARTSDen andre tilnærmingen til spørsmå-let om kildene til konjunktursvingnin-gene i norsk økonomi har tatt ut-gangspunkt i beregninger på en rela-tivt detaljert, makroøkonomisk kvar-talsmodell for norsk økonomi,KVARTS. KVARTS er også et viktigverktøy i arbeidet med SSBs kvartals-vise konjunkturrapporter. Gjennommodellanalyser har en prøvd å anslåhva slags impulser utviklingen i inter-nasjonal økonomi, petroleumsvirk-somheten, inntektspolitikken, og fi-nans- og pengepolitikken har gitt tilden økonomiske virksomheten i Nor-ge. Dette i tillegg til hvordan disse im-pulsene har spredd seg gjennom øko-nomien. I en serie arbeider er det ar-gumentert for at:— Investeringsaktiviteten i oljevirk-somheten bidrog til å forsterke kon-junktursvingningene i norsk økonomii andre halvdel av 1970-tallet og gjen-nom det meste av 1980-tallet.— Konjunkturimpulsene fra utlandetvirket i retning av å dempe svingnin-gene i norsk økonomi på 1980-tallet,mens de på 1970-tallet bidrog til å for-sterke konjunktursvingningene.— Finanspolitikken har med unntakav kortere perioder bidratt til å dempekonjunktursvingningene i norsk øko-nomi, mens pengepolitikken - og isærlig grad dereguleringen av kreditt-markedet- gjennom de siste 10-15årene har virket motsatt.

Mer informasjon:Adne Cappelen, tlf. 22 86 48 08, e-post:cap@ssb. no, Hilde Bjørnland, tlf. 22 86 48 17,e-post: hbj@ssb.no , Torbjørn Eika, tlf.22 86 4807, e-post: tea@ssb.no eller SteinInge Hove, tlf. 22 86 48 09, e-post:sih@ssb.no

Resultatene fra prosjektet er beskre-vet i en rekke artikler i Økonomiskeanalyser og er dokumentert i følgendepublikasjoner:Bjørnland, H.C. (1995): Trends, Cyclesand Measures of Persistence in the Nor-wegian Economy, Sosiale og økonomiskestudier 92, Statistisk sentralbyrå.

Bjørnland, H. C. (1996): The DynamicEffects of Aggregate Demand, Supplyand Oil Price Shocks, Discussion Papers174, Statistisk sentralbyrå.

Bjørnland, H. C.(1996): Sources of Bu-siness Cycles in Energy ProducingEconomies - the Case of Norway andUK, Discussion Papers 179, Statistisksentralbyrå.

Bowitz, E. og A. Cappelen (1997): Inco-mes policy and the Norwegian Econo-my 1973-93. Kommer i serien Discus-sion Papers.

Bowitz, E. og S.I. Hove (1996): Busi-ness cycles and fiscal policy: Norway1973-93, Discussion Papers 178,Statistisk sentralbyrå.

Cappelen, Å., R. Choudhury og T. Eika(1996): Petroleumsvirksomheten ogNorsk Økonomi 1973-1993. Sosiale ogøkonomiske studier nr. 93, Statistisksentralbyrå.

Eika, T. og K.-G. Lindquist (1997):Kon-junkturimpulser fra utlandet. Rapporter97/2, Statistisk sentralbyrå.

Grünfeldt L.A. (1994): Monetary As-pects of Business Cycles in Norway: AnExplanatory Study Based on HistoricalData, Discussion Papers 131, Statistisksentralbyrå.

Hove S. I. og K. Mourn (1997): Deregu-leringen av kredittmarkedet og kon-junktursvingninger i norsk økonomi.Kommer i serien Rapporter fra Statis-tisk sentralbyrå.

R. Barrel and K.A. Magnussen (1996):Counterfactual Analyses of Oil PriceShocks using av World Model. Discus-sion Papers 177, Statistisk sentralbyrå.

35

Kraftmarkedet

Debatten om kraftmarkedetTilsig til vannmagasinene fra hosten 1996 til våren 1997 samt normaltilsig. GWh

Kraftmarkedet i Norge harvært hyppig omtalt i medienedet siste året. Spesielt har denlave fyllingsgraden i vannma-gasinene, de høye kraftprise-ne i spotmarkedet og hvor-vidt det var noen fare forstrømrasjonering i løpet avvinteren 1995196, vært i fo-kus. Fyllingsgraden har værtlavere enn vanlig siden slut-ten av mai i fjor, noe som harfått store konsekvenser forNorges kraftproduksjon. Pro-duksjonen av elektrisk kraft ifjor, på 104,7 TWh, er den la-veste siden 1987. Dette har re-sultert i en sterk økning ikraftprisene og en rekordhøykraftimport i 1996.

Prisen på elektrisitet i spotmarkedetvar høy i hele 1996, og på høstpartenvar den periodevis oppe i 35 øre/kWh. Dette skyldtes lavt tilsig tilvannmagasinene fra snøsmelting somfølge av svært lite snø i fjellet vinteren1994/95. Tilsiget til vannmagasinenei 1996 har knapt vært mindre i noe årsiden 1931. luke 40i 1996 var fyl-lingsgraden i vannmagasinene 29prosentpoeng under medianen foruken.

Overgang til olje eller vedDe høye elspot- og elterminpriseneinnebar at husholdninger og industrietter hvert ble stilt overfor høyereelektrisitetspriser, og forbrukernereagerte ved å redusere sitt elektrisi-tetsforbruk. Prisoppgangen har troligbidratt til en viss energisparing vedlavere utnyttelse av strømforbruken-de utstyr, men det har også skjedd enovergang til bruk av andre energibæ-rere som olje eller ved. I tillegg gav dehøye prisene høy import av kraft fraSverige og Danmark.

Så kom nedbørenSenhøsten 1996 og vinteren 1997 blevåtere enn normalt. Figuren viser ut-

GWh4,500

4.000

3.500

3.000

2.500

2.000

1.500

1.000

500

0

viklingen i tilsig til vannmagasinenefra uke 37 i 1996 til uke 10 i 1997,sammenholdt med normalt tilsig. Isum over perioden fra uke 37 i 1996 tiluke 10 i 1997 var faktisk tilsig hele11,7 TWh høyere enn normalt. Detutgjør 19 prosent av det totale norskeelektrisitetsforbruket i samme perio-de. Rikelig med nedbør fra slutten av1996, høy import og en betydelig re-duksjon i elforbruket, har bidratt til atbåde spotprisene og terminprisene påelektrisitet har blitt redusert etternyttår. luke 10 i 1997 var spotprisenpå 12 øre/kWh, det vil si nede på sam-me nivå som i 1995.

Raskere publiseringMagasintallene spiller en viktig rollefor prisdannelsen på tilfeldig kraftomsatt over den nordiske elbørsen.Offentliggjøringen av fyllingsgradenhar blitt betraktelig framskyndet densiste tiden, blant annet som følge avbedre rutiner i Statistisk sentralbyråog Norges vassdrags- og energiverk.Mens fyllingsgraden for ett års tid si-den ble publisert om lag ti dager etterat den ble målt, har tallene siden 5.februar i år blitt publisert på onsdagerkl. 1545, to dager etter måling. Fyl-lingsgraden i vannmagasinene publi-seres nå samtidig i Norge og Sverige.

Forbedret NOSAktualiteten på NOS Elektrisitetssta-tistikk har også blitt forbedret. Framtil sommeren 1996 var 1992-utgavenden siste utgitte publikasjonen i den-ne serien. Forsinkelsene den gangskyldes omlegging av elstatistikken,og at rapporteringsbyrden for elverk-ene har blitt vesentlig større. På høs-ten i fjor kom imidlertid 1993-utga-ven ut, mens 1994-publikasjonen bleutgitt rett over nyttår. Publikasjonenhar samtidig blitt utvidet og forbedretfra tidligere år. Den inneholder blantannet mer detaljert informasjon ompriser og forbruk for ulike forbruker-grupper.

Mer informasjon:Ann Christin Boeng, tlf. 22 864743, e-post:abg@ssb.no ogBodil Larsen, tlf. 22 86 49 37,e-post: bml@ssb.no

37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10Uke

Faktisk tilsig Normaltilsig

Kilder: Faktaheftet 1996 (Nærings- og energidepartementet), Statistisk sentralbyrå/Norges vassdrags-og energiverk, Nordpool.

Årsmelding 199636

Teknologiskiftet

ALLE medarbeidernes arbeidsplasser er nå utstyrt med PC-er som er knyttet sammen i et PC-nett.Dette arbeidet har Håkon Berby ved Seksjon for edb utvikling vært involvert i. (Foto: Robert Eik.)

Ny teknologi på flere områderStatistisk sentralbyrå (SSB) har i løpet av 1990-årene tatt i bruk ny teknologi på flere områderav virksomheten. Tidligere var databehandlingen stort sett konsentrert i én sentral stormas-kin via såkalte dumme terminaler. Nå er alle medarbeidernes arbeidsplasser utstyrt med PC-ersom er knyttet sammen i et PC-nett. I de seneste årene har vi bygd ut en ny infrastruktur av småUNIX-maskiner i et eget UNIX-nett. Målet med UNIX-nettet har vært å erstatte den sentralestormaskinen innen 1998/99.

Den tekniske utviklingen innebærermange endringer og utfordringersamtidig. Målet for teknologiskiftet erikke teknologien i seg selv, men deteknologiske løsningene som beststøtter de behovene for effektiv inn-samling, bearbeiding og formidlingav data som vi møter i tida framover.SSB vil derfor fokusere like mye påprogramvaresiden som på de rentmaskintekniske elementene i infra-strukturen. Videreutvikling av meto-der og organisering av arbeidsproses-sene er også nødvendig for å dra nytteav ny teknologi.

I de delene av teknologiskiftet som vihar bak oss; utbygging av lokalnettetog UNIX-nettet, kan vi vise til så velpositive erfaringer som til feilanskaf-felser og andre problemer.

Utbyggingen av lokalnettet og PC-parken og tilhørende programvarerhar gitt mange nye muligheter i ulikedeler av produksjonen og i publise-rings- og formidlingstjenestene.

Overgangen til UNIX har gitt megetgode resultater innen forskning oganalyse. Satsingen på UNIX har gittnye muligheter når det gjelder for-midling og dermed bedret tilgjenge-ligheten til statistikken for brukerne.Internett er nå hovedkanal for elekt-ronisk formidling, og en ny regional-database (RD) som skal være hoved-kilde for regional statistikk foreliggernå i første versjon. Nye programsyste-mer som kan spille på tvers av PC/lo-kalnett og UNIX-nettet er meget lo-vende med hensyn til databaseløsnin-ger i produksjonen og formidlingenav statistikken. Utviklingen av nyekommersielle programvarer vil gi øk-te muligheter for en mer sømløs data-flyt mellom de ulike delene av pro-duksjonsrutinene på tvers av maskin-

parken. SSB deltar både nasjonalt oginternasjonalt i å etablere rutiner ogsystemer for elektronisk datautveks-ling (EDI). Dette er interessant bådeinnen formidling og datafangst. Sek-sjon for informasjon og publiseringhar ansvaret for formidlingstjeneste-ne.

Derimot har erfaringene med overfø-ring av statistikkproduksjonen frastormaskin til UNIX vært mer blandet.Det er utviklet en ny standard forlag-ring av data innen UNIX-nettet somgir en god organisering av data meden enkel funksjon for adkomstregule-ring. Men vi trenger fortsatt å bygge utdataforvaltningen med nødvendige

retningslinjer, støttefunksjoner og-verktøy. Overgangen har vært sterkthemmet av at et såkalt «masselager»som ble anskaffet for lagring, ikkekunne løse de oppgavene de var til-tenkt med tilstrekkelig effektivitet.Utredninger er nå i gang for å finnealternativer til «masselageret» slik atvi kan nå og behandle våre data når vitrenger dem.

Merinformasjon:FM kon Berby, tlf. 22 86 45 93, e-post:hbe@ssb. no, Rune Gløersen, tlf. 22 86 45 90,e-post: rgl@ssb.no ogTerjePellerud, tlf.62 88 53 17, e-post: tsp@ssb.no

Årsmelding 1996 37

Personalet

Flest kvinnelige ansatte i SSBVed inngangen av 1997 var det 918 ansatte i Statistisk sentralbyrå (SSB), fordelt på 551 i Osloog 367 i Kongsvinger. !tillegg bestod intervjuerorganisasjonen av 150 ansatte ved årsskiftet.Antall ansatte har økt med nesten 60 personer siden 1990. Kvinnene er i overtall i SSB.

Fra 1995 til 1996 økte antall årsverkfra 798 til 813. Økningen er dels knyt-tet til oppdragsvirksomhet betalt di-rekte av brukerne. Antall oppdrags-stillinger økte fra 185 i 1995 til 194 i1996. Men antall årsverk økte ogsåsom følge av E0S-avtalen og planleg-gingen av Folke- og boligtellingen2000.

Flest kvinnerEt stort flertall (67 prosent) av de an-satte er i alderen 30-49 år, 15 prosenter under 30 år og vel 4 prosent er over60 år.

Det er flere kvinner enn menn blantde ansatte. I alt 58 prosent er kvinner,men blant de ansatte under 30 år erdet flere menn en kvinner. I Oslo erdet om lag like mange kvinner sommenn, mens det i Kongsvinger er merenn dobbelt så mange kvinner sommenn.

Stadig høyere utdanningI alt 328 personer, eller vel 36 prosentav de ansatte, har universitetsutdan-

fling på høyere nivå. Nesten 6 prosenthar universitetsutdanning på laverenivå og rundt 8 prosent har eksamenfra ulike høyskoler. Det er altså rundthalvparten av de ansatte som har høy-ere utdanning, det vil si to eller flereårs utdanning utover videregåendeskole. Det er en økning fra vel 40 pro-sent i 1995. I alt 20 prosent har etats-utdanning. To personer avla doktor-avhandling i 1996.

ArbeidsfordelingDe fleste i SSB har fagstillinger, nes-ten 60 prosent, mens 8 prosent arbei-der som forskere eller forskerrekrut-ter. I alt 13 prosent av de ansatte ar-beider med administrasjon. Fordelin-gen viser at det er betydelig flere kvin-ner enn menn innenfor arbeidsområ-det publisering og i fagstillinger forikke-akademikere. Flest menn er detinnen informasjonsteknologi og blantledere. To ansatte var på studieopp-hold i utlandet på heltid i 1996.

KompetanseutviklingByråskolen i SSB har en omfattende

virksomhet. I 1996 ble det gjennom-ført kurs med totalt 682 deltakere.Opplæringen tilsvarer om lag 24 års-verk. Mens opplæringen i windowsba-serte kontorstøtteverktøy (MS-Offi-ce) ble redusert i forhold til 1995, bledet gitt nye kurstilbud i blant annetpostale spørreskjemaundersøkelserog systemutviklingsmetode.

Et kurs om prosjektsamarbeid og le-delse (ProMut) startet som planlagthøsten 1996 og fullføres første halvår1997. Dessuten er det startet en semi-narrekke innen ledelse, organisasjonog styring.

OmstilingsprosjektOmstillingsprosjektet Kvinnene påKongsvinger, er nå inne i sitt siste sko-leår med undervisning i naturfag ogengelsk. Prosjektet avsluttes våren1997. Da har deltakerne oppnådd ge-nerell studiekompetanse. Arbeidetmed å etablere ettårig eller treårig sta-tistikkutdanning fortsetter. Målet er åfå etablert ordningen fra høsten 1997.

TEKSTBEHANDLING på Kongsvinger ved Seksjon for informasjon og publisering består av bare kvinner. Her representert med Hege K. Smedstad (tilvenstre), Kirsten Aanerud, Oddveig Dystland, Mona Lien, Audhild Overby, Elisabeth Godnes, Else Efjestad og Iris Stenseng. (Foto: Robert Eik.)

Årsmelding 199638

Organtsasjonskart per 1 2 997 Avdeling Seksjon

Kontor

Økonomisk statistikk (200) Nasjonalregnskap (210)Olav Ljones Liv H. Simpson

Miljøstatistikk (220)Svein Homstvedt

Utenrikshandel, energi ogindustristatistikk (230)Bjorn Bleskestad

Økonomiske indikatorer (240)Tom L Andersen

Offentlige finanser ogkredittmarkedsstatistikk (250)Anna Romo

Arbeidsmarkedsstatistikk (260)Helge N. Næsheim

Administrasjon (202)Stig Braathen

Edb (203)Bjørn Pedersen

Personstatistikk (300)Johan-Kristian -Fonder

Næringsstatistikk (400)Nils Håvard Lund

Demografi og levekårs-forskning (310)Lars Østby

Befolknings- og utdannings-statistikk (320)Elisabetta Vassenden

Helsestatistikk (330)Leif Korbol

Intervjuundersøkelser (340)Gustav Haraldsen

Levekårsstatistikk (350)Berit Otnes

Folke- og boligtelling (370)Paul Inge Severeide

Bedriftsregister (410)Jan 0. Furseth

Administrasjon (302)Gro Halvorsen

Edb (303)Kristian Lono

Administrasjon (402)Eva F. Otterdahl Moller

Inntekts- og lønnsstatistikk(420)Per Ove Smogeli

Edb (403)Matz Ivan FaldmoStatistisk sentralbyrås

styreAge Danielsen

Administrerende direktør(100)Svein Longva Primærnæringsstatistikk (430)

Sigurd Lanes Samferdsels- ogreiselivsstatistikk (440)Jan-Erik Lystad Dataregistrering (450)Sindre Borke Bygg- og tjenestestatistikk(460)Peder Næs

Forskning (500)Øystein Olsen

Administrasjon (600)Hanne Finstad

Samordning og utvikling(700)Hans Viggo Sæbø

Offentlig økonomi ogpersonmodeller (510)Nils Martin Stolen

Ressurs- og miljøøkonomi(520)Torstein Arne Bye

Makroøkonomi (530)Adne Cappelen

Mikroøkonometri (540)Jørgen Aasness

Budsjett og regnskap (630)Thor S. Thorkildsen

Edb utvikling (710)(Ikke besatt)

Statistiske metoder ogstandarder (720)Leiv Solheim

Informasjon og publisering(730)Anne Skranefjell

Administrasjon og edb (502)Otto Gerhard Vaagen

Fellestjenester, Oslo (602)Geten Engelstad

Fellestjenester, Kvgr. (603)Karin Wang

Enheter uten avdelings-tilknytning

Edb drift (830)Rune Gløersen

Internasjonal statistiskrådgivning (840)Bjorn K. Wold

39Årsmelding 1996

Returadresse:Statistisk sentralbyråPostboks 8131 Dep.N-0033 OSLO

40 Statistisk sentralbyråStatistics Norway