Stad skipstunnel-

verdens første skipstunnel!

Le Rove tunnelen

Stad skipstunnel-verdens første skipstunnel!

• Mindre tunnel for båt-

Og lektertrafikk

• I sør-Frankrike, ved Marseille

• Bygget i 1916

• 7 km lang, 22 meter

bred og 15 meter høy

Store dimensjoner – men kjent teknologi

Verdens første skipstunnel!

•Større tverrsnitt og kan ta

fartøy i overkant av 16 000 bruttotonn

• Dimensjonert etter Hurtigruta

•84% av dagens skipstrafikk

kan bruke tunnelen (Kystverket)

•Byggetid: ca. 4-5 år

•Pris 1,6 mrd. inkl. moms

Organisering av prosjektet Stad skipstunnel: Prosjekteier: Selje, Vanylven og Vågsøy kommune Prosjektansvarlig: Selje kommune v/ordfører Ottar Nygård Prosjektleder: Randi P. Humborstad v/Nordfjord Vekst Rolf Domstein (leder) Åshild Kjelsnes (fylkesordfører Sogn og Fjordane) Reidar Nilsen (Norges Fiskarlag) Siri Hatland (Fraktefartøyenes Rederiforening) Jan Atle Stang (NHO Sogn og Fjordane) Arvid Langeland (LO) Ottar J. Aare (Hurtigbåtenes Rederiforening) Jan Helgøy (ordf. Vanylven kommune) Prosjektgruppe: Ottar Nygård (prosjektansvarlig) Randi P. Humborstad (prosjektleder) Ottar Aare (Hurtigbåtenes Rederiforening)

Styret: Rolf Domstein (leder) Åshild Kjelsnes (fylkesordfører Sogn og Fjordane) Reidar Nilsen (Norges Fiskarlag) Siri Hatland (Fraktefartøyenes Rederiforening) Jan Atle Stang (NHO Sogn og Fjordane) Nils P. Støyva (LO Sogn og Fjordane) Ottar J. Aare (Hurtigbåtenes Rederiforening) Jan Helgøy (ordf. Vanylven kommune)

• Stadhavet – mest værutsatte og farligste havstykket vi har langs norskekysten

• Kombinasjon av havstrømmer og undersjøisk topografi skaper bølger opp til 33 meter høye. Bølgene kan henge igjen flere dager etter at vinden har stilnet.

• Kråkenes fyr - meteorologiske stasjonen med flest stormdøgn. Varierer fra 45 – 106 døgn pr år. Stiv kuling eller mer 220-240 døgn pr. år. • Tallet på stormdøgn ved Stad er mer enn tredoblet siden slutten av 1950-tallet

Sikkerhet

• Siden 2. verdenskrig har 34 mennesker mistet livet på Stadhavet. I området Måløy – Ålesund er det fra 1981 – 2010 registrert 58 ulykker (16 kollisjoner, 40 grunnstøtinger, 1 kantring og 1 stabilitetssvikt).

• 2003 : Hurtigruteskipet MS Midnatsol fikk motorstopp ved Bukketjuvane utenfor Stad. Kun 100 meter fra land da ankrene til slutt fikk feste. Veldig nær en nasjonal katastrofe!

• Samfunnsøkonomisk kostnad ved forlis og 100% omkomne er beregnet til ca. 5 mrd. kr. (SINTEF). • Mindre aksept for risiko i samfunnet generelt. Dette har hurtigrutene tatt innover seg, og de ligger oftere til kai og venter nord eller sør for Stad på bedre vær. • Mer ekstremvær. Høsten 2013 har vært krevende med mye kuling, storm eller orkan. Både Hurtigruta og andre fartøy har ligget værfast nord eller sør for Stad.

Mer gods fra vei til sjø • Sjøtransport er billigere,

pålitelig og miljøvennlig

• I 1960 gikk 70% av alle transportytelser sjøveien, 2006 - 46% og 2011 – 42%

• Stad skipstunnel vil bidra til bedre fremkommelighet, punktlighet og sikkerhet for sjøtransport forbi Stad

• Eks. kontainerskip gjennom Stad skipstunnel kan erstatte 150 trailere på norske overfylte veier

• Brukerfinansiering har aldri vært noe tema

• Rapporten «Verdiskapning

på produktive hav i 2050» spår en seksdobling og en omsetningsverdi på 550 mrd. innen 2050 (90 mrd. i dag).

• Vil kreve gode

logistikkløsninger og Stad skipstunnel!

• Netto samfunnsøkonomisk

nytte av Stad skipstunnel vil bli mellom 1-2 mrd. Uten denne seksdoblingen har Stad skipstunnel samfunnsøkonomisk nytte på 435 – 920 mill. (SINTEF –jan. 2013).

Seksdobling av sjømatnæringen innen 2050

Verditap i fiskeri og havbruk •Dårlig vær fører ofte til at fiskebåtene ikke kan/ønsker å gå rundt Stad for å levere, grunnet ventetid og kvalitetsforringelse på fangsten. Blir da færre aktuelle mottakssteder og dårligere priser, blir i stedet til mel/oljeproduksjon. •Fiskeriene taper årlig i størrelsesorden 30-40 millioner kroner grunnet vanskelig passering av Stad (SINTEF) •Tapte inntekter i oppdrettsnæringen; prisreduksjon grunnet ventetid/dødtid i fabrikk. • Marine Harvest region vest ,største region i verdens største lakseselskap. Lakseslakteri på Eggesbønes nord for Stad, de fleste oppdrettsanlegg sør for Stad. Ca. 1500 båtpasseringer rundt Stad i året. Taper årlig flere millioner pga. vanskelig passering rundt Stad. Eks. Tap på 950.000 kr. kun i nov.-des. 2013.

• Dagpendling mellom kommunene nord og sør for Stad. Større bo- og arbeidsmarkedsregion fra Ålesund, via verftsindustrien (maritime klyngen) på søre Sunnmøre til Måløy (en av landets viktigste fiskerihavner).

Næringsutvikling og større bo- og arbeidsmarkedsregion

• Vil lime sammen kysten som i dag er delt i to

• Næringsutvikling og mer samarbeid over fylkesgrensene

• Hurtigbåtrute mellom

Bergen og Ålesund.

• Ny gullalder for hurtigbåtutvikling og utvikling av nye typer laste- og servicefartøy

Turisme

• Verdens første skipstunnel, betyr mye for Vestlandet og Norge som reisemål.

• Stor internasjonal oppmerksomhet. Signalbygg som setter Norge på kartet.

• Stor turistattraksjon.

Vestlandsfjordene våre i kombinasjon med å seile gjennom verdens første skipstunnel.

• «Ingeniør-turisme». Stor internasjonal oppmerksomhet, også fra ingeniør- og byggebransjen.

• Også fritidsbåttrafikken vil øke vesentlig.

Stad skipstunnel, et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt? Mars 2012: Ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen(KS1). Utarbeidet av Holte Consulting og Pöyry for Fiskeri- og kystdepartementet og Finans- departementet . Hovedkonklusjon: Stad skipstunnel har negativ samfunnsøkonomisk nytte på -910 mill.kr. for stor tunnel, men netto nytteverdi er større enn det som kom fram i KVU’en. Man har utelatt å tallfeste en del viktige nytteeffekter av tunnelen (tapte inntekter for fiskeri- næringen, trygghet, turisme, næringseffekter som resultat av bedre kommunikasjon, etc.) For at prosjektet skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt må de ikke-prissatte nytteeffektene tilsvare en fast årlig ikke-prissatt nytteverdi på 55 millioner kroner.

Våren 2012: SINTEF Bedriftsutvikling ser på de store samfunnsøkonomiske gevinstene ved Stad skipstunnel som ikke er tallfestet (ikke-prissatte nytteeffektene): -Antall fartøyspasseringer per år og reduserte ventetider (Årlig tilleggsverdi: 10-15 mill.) -Mer gods fra veg til sjø, reduserte drivstoffkostnader (10-11 mill.) -Redusert trafikk med vogntog på land, reduksjon av vogntogsulykker (10-17 mill.) -Samfunnsmessig kostnad av forlis, type MS Midnattsol 2003 (ca. 9 mill.) -Økt turisme (ikke verdsatt) -Økt småbåtturisme (2,7-4,4 mill.) -Positive effekter for fiskerinæringen, kvalitetsforringelse og verditap i dårlig vær (30-40 mill.) -Tapte inntekter i oppdrettsnæringen (Marine Harvest alene ca. 2 mill.) Totalt ca. 75 - 100 millioner årlig. Dette overstiger de 55 millioner som KS1 mener vil gi samfunnsøkonomisk lønnsomhet. SINTEF-rapporten ble overlevert til Fiskeri- og finansministeren 13. juni 2012. Viktig innspill til Nasjonal transportplan.

• Men flere effekter er fremdeles ikke prissatt; arbeidsmarked og sysselsetting, turisme, trygghet og komfort,… • SINTEF Bedriftsutvikling: overveiende sannsynlig at Stad skipstunnel vil ha positiv samfunnsøkonomisk netto nytte

Status prosjektet Stad skipstunnel Nasjonal transportplan (NTP) vedtatt i Stortinget 18. juni 2013. 1 milliard kroner til Stad skipstunnel i siste del av planperioden (f.o.m. 2018). Alle partiene på Stortinget for Stad skipstunnel, men med ulike merknader til prosjektet. 5 millioner i planleggingsmidler i statsbudsjettet for 2014 Vårt mål for prosjektet: Prosjektet Stad skipstunnel er et nasjonalt prosjekt som skal markedsføres inn mot sentrale beslutningstakere. Det endelige målet er å få realisert Stad skipstunnel gjennom en særskilt statlig finansiering. Vår målsetting er å komme i gang med planlegging av Stad skipstunnel våren 2014 og fremskynde byggestart til 2017/2018.

Vår rolle videre: • Stortingsvalget i høst gav oss en ny regjering og et nytt Storting. Vi må gjøre

oss og prosjektet kjent for disse. • Se til at Samferdselsdepartementet bestiller de rette undersøkelsene til rett tid

• Se til at Kystverket har fremdrift i arbeidet som gjenstår (forprosjekt,

reguleringsplan, KS2) og nok ressurser til dette arbeidet (over statsbudsjettet). Ønsker et godt samarbeid med Kystverket. • Bidragsyter til f.eks. næringslivsselskap som jobber for næringsutvikling

tilknyttet til Stad skipstunnel. Eks. hurtigbåtforbindelse, turisme, opplevelsessenter, næringsutvikling, etc.).

• Stad skipstunnel konferanse høsten 2014 • Ta vare på den internasjonale oppmerksomhet. Ny brosjyre og nettside på

norsk og engelsk. Ny film om Stad skipstunnel.

Takk for oppmerksomheten! Randi Paulsen Humborstad Prosjektleder for Stad skipstunnel www.skipstunnel.no