Upload
others
View
2
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Staten som bidragsyter til DOK i kommuneneSeminar GIS-samarbeidet 17.11.2014
Dette er Miljødirektoratet
forvaltningsorgan under
Klima- og
miljødepartementet
etablert 1. juli 2013
om lag 700 medarbeidere –
hovedsakelig i
Trondheim og Oslo
Miljø-
direktoratet
Regjeringen
Klima- og
miljødepartementet
Fylkesmannen
Kommunene
Miljødirektoratets samfunnsoppdrag
Resultatområder:
klima
naturmangfold
forurensning
friluftsliv
Roller/funksjoner:
miljøkunnskap og formidling
myndighetsutøvelse
styring av regional
forurensningsforvaltning
faglig rådgivning
internasjonalt miljøarbeid
DOK-datasett fra Miljødirektoratet
Miljødirektoratet - kandidater
Miljødirektoratet – leveranser 2015
Forurenset grunn
• Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private-/ industrideponier
• Punktgeometri, ikke områder
• Ikke garantert komplett
• Nyutvikling er igangsatt
Faktaark for statlig sikra friluftslivsområder
Statlig sikra friluftslivsområder
Områder sikra for allmenne friluftlivsformål
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsråd
Heldekkende datasett, alle områder skal være med. Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur. Grensepunkt.
Kartlagte og verdsatte friluftslivsområder
Områder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i håndbok 25 fra
Miljødirektoratet
Klassifisering i
områdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svært presist der
avgrensing er gjort vha.
andre karttema
Naturvernområder
Områder vernet etter naturmangfoldloven m.fl.
Egen forskrift for hvert verneområde
Heldekkende datasett, alle områder skal være med
Oppmåling, grensepunkt
Kartet som følger vedtaket er den formelle avgrensingen
Foreslåtte naturvernområder
Områder foreslått vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overføres
Naturvernområder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Helhetlige kulturlandskap
Forvaltningsmessig høyt prioriterte kulturlandskaps-områder med både biologiske og kulturhistoriske verdier.
Basis i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap, men skal også inneholde Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL)
Komplett mht. de 300 høyest prioriterte områdene, ellers varierende mellom fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Naturtyper etter DNs håndbøker 13 og 19
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende, kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning: Antar at mellom 20 og 50 % av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon på kvalitet.
Kontinuerlig kvalitetsheving skjer gjennom oppdatering av eksisterende områder.
Grundig gjennomgang og rydding er sterkt ønskelig.
http://faktaark.naturbase.no/naturtype?id
=BN00068348&srid=32633
Glasskorall Foto: Erling Svendsen
Marine naturtyper – håndbok 19
marin kartlegging gir økt kunnskap om
sjøområdene. Et godt grunnlag for
eksempel når kommunene skal:
– ta vare på viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingsspørsmål
– finne egnede områder for næringsvirksomhet
– legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
legger mest vekt på grunne og kystnære
områder. Data fra Sør-Østlandet,
Hordaland, Rogaland, Trøndelag, Nordland
(sluttføres i 2015) og Troms
grov kartlegging – ålegress, bløtbunn,
skjellsand, israndavsetninger, tareskog,
gyteområder (torsk) og nøkkelarter
(kamskjell, østers)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmålet for
naturtyper i naturmangfoldlovens § 4.
NML § 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper. Én forskrift omfatter alle UN.
Subsett av naturtypedatasettet, vurdering
på lokalitetsnivå ihht kvalitetskriterier.
Elvemusling Foto: Inger Karin Lien
Nasjonalt viktige arter
Datasettet som etableres skal inneholde forvaltningsrelevante arter, og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivå.
Freda arter, trua arter, prioriterte arter, nær trua arter, fremmede arter m.fl.
Teknisk kvalitet: Presisjon m.m. Varierer mellom artsgrupper.
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur, over 110 baser. Vi får merverdi ut av det enorme arbeidet som er lagt ned siden 2005.
Villrein – leveområder
Inngår i Nasjonalt viktige arter
Naturbase er primærdatabase
Datasettet viser funksjons-
områder for villrein, herunder
beiteområder og trekkveger
Varierende kvalitet,
trekkområder er bra
Valdgrenser etc. inngår ikke
Naturtyper i Norge - Landskap
Ikke i DOK i første omgang
Kartlagt i Nordland
Resten av Norge i 2014
Inndeling i landskapstyper på flere nivå
Modellert datasett
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart, inkludert verdivurdering
Dekningskart
Varierende behov for dekningskart – noen datasett er
komplett med de områdene som er – noen kartlegges
heldekkende når det kartlegges eller modelleres
Behovet er tydeligst uttrykt for data om arter og
naturtyper
Dekningskart arter og naturtyper
For nasjonalt viktige arter vil det antakelig være mulig å modellere seg fram til dekningskart. Det er ikke iverksatt noe seriøst arbeid med dette.
For marine naturtyper gis dekningen delvis gjennom hvilke fylker som er kartlagt og delvis hvordan kartleggingen foretas. Kart er foreløpig ikke produsert.
For terrestriske naturtyper finnes informasjon om hvor det er kartlagt; i rapporter, i beskrivelser fra kartlegger og i diverse hoder. Det som finnes er ikke systematisert og tilrettelagt, både pga kapasitetsproblemer og metodiske utfordringer.
Slik jobber vi
UML-modeller – veien til målet
Miljødataseksjonen – koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige – kvalitetssikrer modeller, produserer tematisk innhold
Konsulent – modeller, realisering, dokumenter
Enterprise Architect og FME - kjernen
1. Enterprise Architect – UML modell som utgangspunkt
2. EA plugin – QMS/GISLINE objektkatalog produseres
3. Kontroll av objektkatalog med Norkart objektkatlog editor
4. FME workspace pr datasett som leser fra ArcSDE/SQL
5. Bruker skjemamapping i FME (excel/csv)
6. Skriver til SOSI (GDMMapper for FME) – bruker objektkatalog(.gdo) for å få riktige filer.
7. Skriver til geodatabaser på samme skjema som UML
..noen manuelle tilpasninger
Bruk av data fra Miljødirektoratet
Når må kommuner bruke miljødata?
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbruksspørsmål
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
….
I prinsippet i alle saker som kan føre til konsekvens for bruk av fast eiendom.
• Plan- og bygningsloven
• Naturmangfoldloven
Eksempel på bruk av miljødata
Gunnar O. Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune
• Forslag til nytt hytteområde
i kommuneplan for Lillesand
• Registrert flere viktige
naturtyper i området
• Kartbildet viser potensielle
konflikter som må belyses i
konsekvensutredningen
• Miljødata må brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap – hva tilbyr vi?
Geografisk/stedfestet informasjon– kartlegging
– databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling – Forskning
– Miljøovervåking
– Areal- og miljøstatistikk
– Rapportering
Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no
Foto: Kim Abel, naturarkivet.no
Miljøkommune.no
Viktige kartverktøy (portaler)
Miljøstatus kart – mange kartlag gir god oversikt
Artskart – må brukes for å finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase – må brukes ved behov for å søke etter bestemte områder
Hvor finner jeg data fra Miljødirektoratet?
Formidling av data
Nedlastningsportal
(filnedlastning)
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljødirektoratets data og
hva de inneholder.
Naturbase
innsynsløsning
KildenMiljøstatusKommunenes
applikasjonerm.fl. ++
http://kartkatalog.miljodirektoratet.no
www.geonorge.no
Noen viktige portaler
Kartkatalogen (http://kartkatalog.miljodirektoratet.no
Naturbase (http://www.naturbase.no)
Artskart (http://artskart.artsdatabanken.no/Default.aspx)
Miljøstatus kart (http://www.miljostatus.no/kart/)
Rovbase (http://www.rovbase.no)
Lakseregisteret (http://www.lakseregisteret.no)
Vannportalen (http://www.vannportalen.no)
http://www.miljokommune.no/
Kurs i Naturmangfoldloven på nett
www.miljødirektoratet.no