ÅRSRAPPORT2008

3Innhold

VISJONStatskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn.

InnholdAdm.dir. har ordet . . . . . . . . . . . 4

Historiske merkesteiner . . . . . . . 6

Dette preget Statskog i 2008 . . . 8

Hovedtall og nøkkeltall . . . . . . . 10

Statskog SF . . . . . . . . . . . . . . . 13

Styrets årsberetning . . . . . . . . . 14

Økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Slik styret ser det . . . . . . . . . . . 28

Resultatregnskap . . . . . . . . . . . 30

Balanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

Noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

Samfunnsregnskap . . . . . . . . . . 45

Grunneierfondet . . . . . . . . . . . . 46

Reportasjer . . . . . . . . . . . . . . . 47

(Foto: Aina Bye)

4 Årsrapport 2008

Administrerende direktør har ordet

Statskog er på mange måter en svært spesiellog mangslungen organisasjon. Vi er større ennfolk flest tror hva areal angår – vi forvalter

1/5 av Norges areal. Men denne forvaltnings -jobben blir gjort av færre ansatte enn folk flesttror. Vi er kun 157 ansatte fra Nordreisa i nord tilLyngdal i sør. I tillegg opererer vi i en spennendeakse mellom å være en tilrette leggende samfunns -aktør og en driftig forretnings aktør. Som administrerende direktør er jeg stolt av å lede enså kompetent, effektiv og fleksibel organisasjon– som evner å være både en ansvarlig samfunns -aktør så vel som en profesjonell forretningsaktør,og som bidrar til å skape og utvikle verdier påstatens eiendommer i Norge.

Når 2008 skal oppsummeres, er det en sak jeg viltrekke særskilt fram. En sak som ikke berørteStatskogs rolle verken som tilrettelegger for allmennheten eller som forretningsaktør i året somgikk. I desember 2007 la Samerettsutvalg 2 framsin utredning. I utredningen beskrives utvalgetsforslag til ny lov om kartlegging og anerkjennelseav rettigheter til grunn og naturressurser i de tradisjonelle samiske bruksområdene fra og medTroms fylke og sørover. Utvalget la også fram forslag

til ny lov om saksbehandling og konsultasjoner,og forslag til ny forvaltningsordning for statensgrunn i Troms og Nordland.

Når jeg trekker fram Samerettsutvalg 2 sin utredning og forslag, er det primært av to årsaker.For det første fordi utredningen krevde betydeligengasjement av Statskog i hele 2008. Både i formav informasjon på konferanser og andre møte-steder om hvordan et demokratisert og videre -utviklet Statskog kan møte de utfordringer somligger i utvalgets mandat, og i form av dialog oginformasjonsutveksling med ulike aktører og politikere som har arbeidet med sine hørings-uttalelser. I tillegg kommer også arbeidet medstyrets egen høringsuttalelse.

For det andre fordi utfallet av SRU 2-prosessen,når det gjelder behandlingen av utvalgets forslagtil forvaltningsmodell, i sin ytterste konsekvenskan medføre at Statskog ikke lenger vil være istand til å ivareta de målsettingene og oppgavenesom Stortinget la til grunn ved etableringen avstats foretaket i 1993. Statskogs styre gir i sinhøringsuttalelse klart uttrykk for at konsekvensenefor foretaket i så fall må gjøres til gjenstand for en egen utredning før Stortinget eventueltblir forelagt et forslag hvor Statskog ikke lenger

ivaretar grunneierrollen og har ansvaret for forvaltningen av statens grunn i Troms og Nordland.

I en prosess der en mulig utgang er at statenfrasier seg eiendomsretten til utmarksgrunnen i Troms og Nordland, er det viktig at også konsekvensene dette vil få for staten som grunn -eier i Sør-Norge belyses. Et slikt scenario betyrat de totale arealene hvor Statskog er grunneierreduseres fra 60.000 til 30.000 kvadratkilometer.De viktige arealene der Statskog er både grunn -eier og har ansvaret for ressursforvaltningen, vilimidlertid reduseres med om lag 90 prosent, fra 33.000 til 3.000 kvadratkilometer. Det er dissearealene som er hovedgrunnlaget for Statskogsom ressursutvikler og samfunnsaktør. Slik jeg serdet vil et “rest-Statskog”, basert på statsgrunnsør for Nordland, derfor ikke ha et tilstrekkelig ressursgrunnlag til å være et effektivt redskap fornasjonale mål, næringsutvikling, miljø- ognaturvern, allmennhetens tilgang til friluftsliv,jakt og fiske og andre sektorpolitiske oppgaver.Statskogs mulighet til å være en viktig nærings-aktør innenfor for eksempel skogbruk og energi,vil også bli betydelig svekket.

Det er selvsagt ikke noe argument i seg selv atStatskog skal overleve også etter at Sameretts-utvalg 2-prosessen er sluttført i form av forpliktende vedtak. Det er likevel viktig forStatskog å formidle hvordan dagens forvaltninger og hvordan økonomien i forvaltningen ser ut,

Statskog skal også fortsette å skjøtte sin todelterolle som samfunnsaktør og forretningsaktør.Begge deler er like viktig for å sørge for all -mennhetens tilgang til vår felles norske natur – og for å bidra til utvikling og verdiskaping somkommer lokalsamfunn, regionen og folk flest tilgode.

Statskog er inndelt i seks regioner og har tilsammen 23 lokalkontor. Driften er organisert i de fire virksomhetsområdene Eiendom, Energi,Skog og Friluftsliv. I dag ser vi tydelig at det erinnenfor energiområdet Statskog har det største forretningsmessige potensialet.

På energiområdet samarbeider Statskog i en rekkeprosjekter med både private grunneiere og andreaktører. For Statskog handler det om å være medpå å skape verdier både for oss selv og andre – verdier som også kan gi aktivitet lokalt. Dettegir oss muskler til å investere i nye lokale ogregionale utviklingsaktiviteter.

For mange er Statskog mest kjent som en viktigaktør innenfor friluftsliv. Gjennom mange år harvi arbeidet med tilrettelegging for det enklefriluftslivet, og Statskog har et bredt tilbud avjakt, fiske og hytteutleie til folkelige priser. Forat tilbudene skal være tilgjengelige for folk flest,ligger alle friluftsproduktene ute på nettportaleninatur.no. Der kan både fiskekort og jaktkortkjøpes og hytter reserveres.

I 2008 bestemte vi oss også for å dele ut fiske -stenger til norske barn og ungdommer. Vi kommertil å bruke vel en million kroner på dette “Fiskelykke”-prosjektet både i 2009 og 2010.

Utdelingen skjer i samarbeid med Norges Jeger-og Fiskerforbund og Den Norske Turistforening.

Skogområdet har helt siden Statskog ble etablerti 1993 vært den viktigste bidragsyteren til foretakets driftsøkonomiske resultat. Margineneble atskillig strammere i 2008. For oss er det,uansett konjunktursvingninger, avgjørende atviktige industrivirksomheter i regioner der Statskog har skogressurser, kan forholde seg tilen profesjonell, forutsigbar og langsiktigleverandør av råstoff.

Også når det gjelder annen ressursutvikling,areal utvikling og disponering av fellesskapsgrunn,er godt samarbeid med kommuner, brukere og rettighetshavere, næringsliv og interesse-organisasjoner avgjørende.

Statskog ønsker i tiden framover å bruke sin erfaring som nasjonal grunneier til å videreutviklesamarbeidsarenaer, bidra til å dempe konflikterog finne løsninger mellom ulike interesser. Vi vilbidra med en mest mulig helhetlig og profesjonellforvaltning av grunn og ressurser.

Jeg føler meg trygg på at Statskog, som forvalterav statens grunn, er både robust, nytenkende ogfleksibel nok til å være den samfunnsaktør ognæringsaktør som best sikrer allmennhetentilgang til og utbytte av våre felles eiendommer.

slik at politikerne, som skal bestemme fremtidensforvaltning av nåværende statlig grunn, har etbest mulig grunnlag for sitt vedtak.

Statskogs arbeid med den nye sameretten harogså ført mye positivt med seg. Selv om vi menerat vi har drevet – og driver – en god og effektivorganisasjon, har Statskog underveis i sameretts-prosessen lært mye. Vi har fått bedre innsikt ifolkeretten og utfordringene knyttet til statensfolkerettslige forpliktelser overfor det samiskefolk. Vi har også lært mye gjennom konstruktivdialog med reindriften, både lokalt og sentraltgjennom Norske Reindriftsamers Landsforbund,og med Sametinget, fylkeskommuner, kommunerog bruker- og interesseorganisasjoner.

Selv om høringsperioden går ut første kvartal i2009, vil det trolig gå en tid før det foreligger et politisk vedtak – og til vedtaket effektueres. I mellomtiden vil Statskog fortsette å utvikle segi en retning med økt medinnflytelse og involveringav så vel rettighetshavere, folkevalgte organ,friluftslivs- og næringsinteresser og andre aktuelle parter.

Øistein Aagesen

(Foto: Fotokompaniet, Namsos)

Historiske merkesteiner16- og 1700-tallet

På 16- og 1700-tallet var landetsskoger preget av hard hogst.Skogen var en av deviktigste ressursene i det førindustriellesamfunnet i Norge,og en kilde tilrikdom for dem som eide skog. Men skogen var pådenne tiden også enlivsnødvendighet forallmuen, som haddevisse hevdvunnerettigheter til å hugge for egetbruk, blant annet til brensel og husbygging.

1739

En historisk milepælfor skogforvaltningenskjedde i 1739, dadet første forsøketpå offentlig administrasjon avskogene i landet bleetablert gjennomopprettelsen av et såkalt general -forstamt. Fag -ekspertise blehentet fra Tyskland,som hadde høyestanseelse i skog -kultur jobbing. Flere holzførsterefikk i oppdrag åkartlegge all skog iNorge, samtidig somde førte tilsyn medall hogst. De haddeogså myndighet til å instruere befolkningen i å drive skogbruk. Ordningen ble sværtupopulær blantnordmenn som varvant til å hoggefritt, både i egen og offentlig skog.Allerede i 1746 blegeneralforstamtetoppløst.

1760

Staten ga imidlertidikke opp så lett – rovhogst var fortsatt et problem,så i 1760 ble et nyttgeneralforstamtetablert. Heller ikkedette fikk fungerelenge – kun fram til 1771.

1700-tallet

Tanken om en organisert forvaltningog planmessig skog-behandling vantikke gjenklang i dennorske befolkningenpå 1700-tallet. Påslutten av 1700-tallet var tidapreget av økonomiskliberalisering, ogskogbruket ble så åsi fritt for lov messigereguleringer. Mangespekulanter fikk idenne situasjonenråderett over skog,og de satset på raskest muligrealisering av verdier.Resultatet ble renrovhogst.

1860 1800-tallet

Det fantes ikke skog -faglig utdanning iNorge på 1800-tallet.Derfor ble utvalgtestipendiater sendttil forstakademiet iDresden i Tyskland.Svært mange forst-menn ble utdannetder, blant annet den kjente eventyr-fortelleren PeterChristen Asbjørnsen.Han ble en avpionerene i detnorske skogvesenetpå 1800-tallet.

Forløperen til Statskog SF, StatensSkovvæsen, ble etablert for å føretilsyn med statenseiendommer. Hoved-begrunnelsen foropprettelsen var åfå kontroll med dentiltakende rovhogsten– og ta mer hensyn til skogen som fornybar ressurs.Statens Skovvæsenvar veilednings-apparat for privateskogeiere, samtidigsom de hadde ansvarfor de statlige skog- og utmarks -eiendommene.

1800-tallet

Skovvesenets mennmåtte ofte brukehest eller ta beinafatt når de var utefor å registrere skog.Avstandene var store,og overnattings-mulighetene i bestefall kummerlige.Ofte måtte de liggeunder åpen himmel.Dette gjorde at detetter hvert ble sattopp en del hus oghytter som skog -etatens folk kunnesøke ly i. Fortsatthar Statskog SFmange av disseskogs husværene til kort- eller langtidsleie.

1874

Først i 1874 kom ensentral skogkyndigledelse på plass, i form av enskogdirektør.

1957

Forvaltningen avstatens skoger bleoverlatt til et fritt-stående direktoratunder Landbruks-departementet;Direktoratet forstatens skoger.Direktoratet forstatens skoger eksisterte i 36 år, og var preget av avtakende lønnsomhet og økende mekaniseringog rasjonalisering i skogbruket.Direktoratmodellen laogså begrensningerpå statens kommersielle engasjement – ogpå statens ulikeroller i spekteretmellom nærings- og samfunnsaktør.

1989

StortingsmeldingenNOU 1989: En bedreorganisert stat, la grunnlaget forstatsforetaks-modellen og statsforetaksloven i 1992.

1993

Direktoratet forStatens Skogerlegges ned og statsforetaket Statskog opprettes. Hovedkontoret forStatskog SF legges til Namsos.

2006

1. juli overføresstatens grunn i Finnmark tilFinnmarks -eiendommen. Statskog går fra å forvalte 1/3 avFastlands-Norge, til å forvalte 1/5.

7Merkesteiner

(Foto: Steinar Johansen)

• Etter å ha sattskogsoppdraget deneste to årene ut påoffentlig anbud, er det klart at SB Skog,som Statskog SF eier 50 prosent av,ikke vinner fram i konkurransen. Nordisk Tre får oppdraget i Trøndelagog Østlandet, mensFirma Rune Brennbakkfår forlenget sitt oppdrag på Helgeland.

• Statskog SF haddeflere festeavgiftssakerfor skjønnsretten – med ulikt resultat;alt fra fullt medholdfor motpart – til fullt medhold forStatskog. Det blir flere skjønnssaker utover i 2009.

• En delegasjon på nipersoner fra Statskogs“søsterorganisasjon” iLatvia besøker hoved-kontoret i Namsos forå utveksle erfaringerpå personal- og HMS-området.

• Statskog inngår enavtale med HelgelandSmåkraft AS om etablering av et nyttkraftselskap – KrutågaKraft AS. (Se redak-sjonell sak side 54.)

Dette preget Statskog i 2008

Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

• Statskog SF og Finnmarkseiendommenavvikler for førstegang et felles styre -møte. Det finner stedi Alta.

• Skogvokter dagen arrangeres for tiendegang på Storjord i Salten. Statskog, ved administrerendedirektør Øistein Aagesen, overrekker200.000 kroner til fire byggesett medskjeltersjåer, som skalbrukes på Newton-senteret på Storjord.

• Statskog blir med i Xynergo AS sammenmed Norske Skog,Viken Skogeierforening,Allskog og MjøsenSkog. Selskapet satserstort på framtidigproduksjon av biodiesel av trevirke. I første omgangbygges et prøveanleggpå Østlandet.

• Storsamling i Tromsø10. til 13. mars. 150 Statskog-ansatte, styret og representanter fraeieren, Landbruks- og matdepartementet,har et tett og godtprogram preget avsamerettsprosessen og Statskog somnæringsaktør.

• Statskog sikrer segdomenet “GodTur.no”– og jobber med å utvikle en turportalsom skal lanseresvåren 2009.

• Statskog heveraldersgrensen fra 18 til 20 år for gratisfiske på statsgrunn,med virkning fra 1. januar 2009.

• Statskogs styrevedtar sin hørings-uttalelse om Same-rettsutvalg 2 sininnstilling NOU2007:13 “Den nyesameretten”.

• Hattfjelldal Kraft ASstiftes med HelgelandSmåkraft, Arbor ogStatskog som eiere.Selskapet søker om konsesjon for utvinning av vannkraft i Bjørkåselva og Mølnhusbekken. • Statskog vil gi

10.000 barn og ungeFiskelykke i 2009 og2010. Statsråd LarsPeder Brekk lansererstorsatsingen, som eren del av Statskog sittarbeid med å få barnog unge ut i naturen.Statskog skal kjøpefiskestenger for enmillion kroner i 2009– og dele ut disse isamarbeid med DenNorske Turist foreningog Norges Jeger- og Fiskerforbund.

8 Årsrapport 2008

• BioenergiselskapetEnergiflis AS i Saltdalkommune stiftes.Statskog er en av destørste aksjonærene,sammen med fireenergiselskap og entreforedlingsbedrift.Tilsvarende selskapfinnes ikke nord forDovre.

(Foto: Aina Bye)

200860

65

70

75

80

20072004 2005 2006

NØKKELTALLSDEFINISJONER

Egenkapitalrentabilitet Ordinært resultat /gjennomsnittlig egenkapital

Totalkapitalrentabilitet Resultat før rentekostnader/gjennomsnittlig sum eiendeler

Kapitalens omløpshastighet Brutto driftsinntekter/gjennomsnittlig sum eiendeler

Resultatgrad Resultat før rentekostnader/brutto driftsinntekter

Egenkapitalandel Egenkapital pr. 31.12./sum eiendeler pr. 31.12.

Egenkapitalandel

20080

3

6

9

12

15

2006 20072004 2005

Totalkapitalrentabilitet

20080

3

6

9

12

15

2006 20072004 2005

Egenkapitalrentabilitet

5 ÅRS SAMMENDRAG (Beløp i 1.000 kroner) 2008 2007 2006 2005 2004Driftsinntekter 247.434 229.608 219.893 231.308 221.696Driftsresultat 38.891 34.549 -5.186 24.119 26.855Ordinært resultat før skatt 16.854 36.823 4.613 33.692 34.606Ordinært resultat 19.646 34.950 6.983 26.301 27.152Årets resultat 19.646 34.950 6.983 26.301 15.996Egenkapital 31.12. 281.949 275.303 253.354 258.317 241.516Sum eiendeler 31.12. 373.307 371.767 331.031 345.380 313.711

NØKKELTALL 2008 2007 2006 2005 2004Egenkapitalrentabilitet % 7,05 13,22 2,73 10,52 11,47Totalkapitalrentabilitet % 4,78 11,98 1,47 10,33 11,47Kapitalens omløpshastighet 0,66 0,65 0,65 0,70 0,73Resultatgrad % 7,19 18,33 2,26 14,72 15,75Egenkapitalandel 31.12. % 75,53 74,05 76,53 74,79 76,99Ansatte 31.12. Ant. 157 152 165 197 187Avvirket tømmer 1.000 m3 141 133 234 134 147Utbetalt utbytte 1.000 kr 12.600 5.200 7.300 8.500 9.500

StatsgrunnStatskog SF har grunnbokshjemmel til ca. 60.000 km2

av Fastlands-Norge.Statskog har hovedkontor i Namsos.

Hovedtall Statskog SF

11Hovedtall

(Foto: Kjartan Trana)

13Statskog SF

Statskog SFHISTORIEForvaltningen av statens grunn har hundreårigetradisjoner. De første forstmestrene ble ansatt i1857 og i 1860 ble Statens Skovvæsen opprettetfor å holde tilsyn med statens eiendommer. Forvaltningen lå som en egen avdeling underLandbruksdepartementet. I 1957 ble oppgavenemed forvaltningen av statens skoger og grunnskilt ut fra departementet, og videreført gjennomdet nyopprettede Direktoratet for Statens Skoger.Direktoratet fungerte fram til 1. januar 1993. Dable det omorganisert til statsforetak etter stats-foretaksloven og gitt navnet Statskog SF.

FORMÅLI stiftelsesdokumentet for Statskog SF, datert 18. desember 1992, ble følgende formål for Statskogvedtatt:

Statskog SF har til formål selv, gjennom deltakelseeller i samarbeid med andre, å forvalte, drive ogutvikle statlige skog- og fjelleiendommer medtilhørende ressurser og annen naturlig tilgrensendevirksomhet. Eiendommene skal drives effektivt medsikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Det skal drives et aktivt naturvern og tashensyn til friluftslivet. Ressursene skal utnyttesbalansert, og fornybare ressurser skal tas vare påog utvikles videre.

VISJON OG HOVEDMÅLStatskogs visjonStatskog skal ivareta og utvikle alle verdier påfellesskapets grunn.

Statskogs hovedmål

• bidra til å oppfylle nasjonale mål for bruk og vern av skog- og utmarksområdene

• stimulere og legge til rette for allmennhetenstilgang til jakt, fiske og annet friluftsliv

• øke egen og andres verdiskaping i tilknytningtil eiendommene, samt skape og sikre lønnsomme arbeidsplasser gjennom rasjonell og forretningsmessig utnyttelse av kompetanse,kapital og areal

EIENDOMMERStatskog er landets største grunneier. Eien dommeneomfatter om lag 1/5 av Norges fastlandsareal. Eiendommene Statskog SF innehar grunnboks-hjemmelen til, kan inndeles i følgende kategorier:

Opprinnelig statsgrunn – statsallmenningene i Sør-NorgeEiendommer som har vært i Kongens eie fragammelt av. Statsallmenningene i Sør-Norge forvaltes etter fjellovens og statsallmennings-lovens bestemmelser. Det innebærer at ansvar ogrådighet er delt mellom Statskog, fjellstyrene ogallmenningsstyrene. Statskog er grunneier og haransvar for disponering av grunn. Fjellstyrene administrerer jakt, fiske og bruksrettene etterfjelloven og driver tilretteleggingsarbeid for allmennheten. Allmenningsstyrene ivaretarbruksrett i henhold til statsallmenningsloven(virkesrett). Grunneier inntektene deles mellomde enkelte fjellstyrene og Grunn eier fondet. Inntekter fra skogsdrift tilfaller allmennings-fondene og Statskog.

Opprinnelig statsgrunn i Nordland og TromsEiendommer som har vært i Kongens eie fragammelt av. Fjelloven og statsallmenningslovengjelder ikke for opprinnelig statsgrunn i Nordlandog Troms.

Innkjøpt statsgrunnInnkjøpt statsgrunn består av ulike eiendommerspredt over hele landet. Dette er eiendommersom har vært i privat eie og til ulike tidspunkt ersolgt eller overført til staten. Historisk har denneeiendomskategorien vært underlagt bestemmelsersom avviker fra regulering av andre eiendoms-kategorier i foretakets eie. I dag er forvaltnings-ordningen tilnærmet ensartet for opprinneligstatsgrunn i Nordland og Troms og innkjøpt statsgrunn. På disse eiendommene er det ingenegen lov som regulerer Statskogs eierrådighet.Det er til dels gitt felles særbestemmelser om administrasjon og forvaltning i særlovgivning, foreksempel ved regler om administrasjon av jakt påstatens grunn i viltlovgivningen.

EIENDOM FRILUFTSLIVSKOGENERGI

Adm. dir.

HK/staber

Statskog SF er organisert i virksomhetsområdene Eiendom, Energi, Skog og Friluftsliv. Hovedkontoret ligger i Namsos.

FAKTA OG NØKKELTALL

• Statskog SF ble opprettet i 1993. Statsforetaket er et eget juridisk selskap

• Statskog eies av staten. Eierskapet utøves av Landbruks- og matministerengjennom foretaksmøtet

• Statskog har 157 ansatte pr. februar2008. Hovedkontoret ligger i Namsos, og virksomheten har lokalkontor overhele landet

• Statskog har grunnbokshjemmel til ca. 60.000 km2 av Norges fastlands-areal, og har eiendommer i om lag 180 av landets kommuner

(Foto: Steinar Johansen)

13Styrets årsberetning14 Årsrapport 2008

GENERELTVirksomhetsområdet Eiendom representerer Statskogsgrunneierfunksjon og ivaretar forvaltning og utvikling av Statskogs eiendommer. Viktige føringerfor Eiendom er foretakets hovedmål om å bidra tilå oppfylle nasjonale mål for bruk og vern av skog-og utmarksområdene, samt øke egen og andresverdi skaping i tilknytning til eiendommene.

Virksomhetsområdet er organisert slik:

• I seks eiendomsregioner: Troms, Salten, Helgeland, Trøndelag og Møre, Østlandet, Sør- og Vestlandet

• Fjelltjenesten, som er Statskogs feltapparat i Nord-Norge

• Enheten Eiendomstjenester, som ivaretar Statskogs forvaltning av festekontrakter, inkludert arbeidet Statskog gjør på dette området for Opplysningsvesenets fond

EIENDOMMENEForvaltningsoppgavene på statens eiendommeromfatter alt fra sikring av rettigheter til forvaltningav flere tusen utleiekontrakter. Rammene forStatskogs handlingsrom settes av mange faktorer:

• 45 prosent av arealet Statskog har grunnboks-hjemmel til er statsallmenninger (i Sør-Norge)

• 37 prosent er vernet etter naturvern loven

• Mer enn 80 prosent av arealet ligger over skoggrensen

• 15 prosent av eiendommene er skog kledde

• Av de skogkledde områdene utgjør kun 1/3 produktiv skog

Store deler av arealet gir med andre ord begrenset eller ingen økonomisk avkastning.

Statskog skal også utføre en rekke samfunns -oppgaver. Derfor deltar vi som aktiv partner i enrekke prosjekter innenfor nærings- og eiendoms -utvikling. Som et viktig ledd i dette er det i 2008ansatt fire nye medarbeidere som skal jobbe med næringsutvikling i regionene Troms, Salten,Helgeland og Trøndelag/Møre. Ansettelsene gjøross i stand til å øke innsatsen på eiendoms-utvikling, næringsutvikling og så vel egen somandres verdiskaping på våre eiendommer.

UTVIKLING, KJØP OG SALG AV AREALER Å opparbeide arealer til bolig- eller hyttefelt,næringsvirksomhet eller andre utviklingsformål,kan ta fra to til over ti år fra ide til fullført prosjekt. Derfor er det viktig for Statskog å haflere prosjekter av ulik art og i forskjellige faserunder arbeid. Noen ganger er Statskog selv utbygger, andre ganger samarbeider vi med andre.I noen prosjekter selges arealet eller utbyggings-rettighetene til andre.

Parallelt med at Statskog selger eiendommer,kjøper vi eiendommer når det er interessant avøkonomiske eller arronderingsmessige grunner,eller for å bedre allmennhetens tilgang tilfriluftsgoder. Statskogs eiendommer kan ogsåvære et virkemiddel når politiske myndigheterønsker å bruke et offentlig eierskap til å ivaretasamfunnsinteresser.

Statskog gjennomførte i 2008 følgende viktigeutviklingsprosjekter og eiendomssalg:

• Salg av areal til utbygging i Funkelia ved Kongsberg by i Buskerud

• Salg av areal til marina og parkeringsplasser i Lønnevågen i Os kommune i Hordaland

• Utbygging av Målselv fjellandsby i Troms

• Utbygging av Sulitjelma fjellandsby i Salten i Nordland

• Samarbeidsprosjekter i Tinn kommune i Telemark

VERN Helt siden opprettelsen av de første nasjonal -parkene i Norge på 1960-tallet, er statens grunnbrukt som virkemiddel i forbindelse med område -vern. Hvilke områder som faktisk blir vernet, avgjøres gjennom verneplanprosesser styrt avmiljøvernmyndighetene. Tidligere fredet ogsåstaten som grunneier områder på eget initiativ – såkalt administrativt vern.

På Statskog SF sin grunn ble det i 2008 vernet14 områder på til sammen ca. 247 km2, hvorav11 prosent er i statsallmenninger. Verneprosessenei Nord-Trøndelag, Nordland og Troms pågår, og omfatter i alt i overkant av 1.000 km2. Det forventes at det blir fattet vernevedtak for Nord-Trøndelag og Nordland i 2009, og trolig i 2010eller senere for Troms.

FESTETOMTER Statskog SF har om lag 14.500 feste- og leie-avtaler. Vel halvparten av inntektene kommer fraavtaler i statsallmenningene i Sør- og Midt-Norge. Festeinntektene fra statsallmenningenedeles mellom de lokale fjellstyrene og et egetfond for statsallmenningene – Grunneierfondet.Festeinntektene utenom statsallmenningene utgjør en viktig del av Statskogs grunninntekter.

Fra 1. juli 2008 iverksatte Regjeringen en instruks overfor statlige bortfestere vedrørendeinnløsningsvilkår og nedregulering av tidligeremarkedsregulerte festeavgifter på tomter tilboligformål. Statskog har fulgt opp instruksen,men den har ikke umiddelbar virkning for særligmange av Statskogs festere, siden vi har flesttomter til fritidsformål:

• 34 festere av boligtomter har fått satt ned festeavgiften sin fra gjennomsnittlig 1.589 til 1.103 kroner pr. år

• Om lag 215 festere av boligtomt ha anledningtil å kreve innløsning og få innløsningssummenfastsatt til 30 ganger konsumprisindeksregulertopprinnelig normalleie. Hittil har relativt få festere benyttet seg av denne muligheten

• Ved årets utløp hadde Statskog 278innløsnings saker under behandling – majoriteten gjelder feste av hyttetomter

• Det ble i 2008 løst inn om lag 100 tomter tilen samlet verdi på om lag 6,8 millioner kroner

Statskog varslet i 2008 markedsregulering avfeste avgiften overfor 430 festere av hyttetomter.Om lag en firedel av festerne har reist inn sigelsemot reguleringen. Det foreligger også fra tidligereår en rekke uløste saker om regulering av feste -avgift, og Statskog har derfor begjært skjønn ien del av disse sakene. Det foreligger dommer iflere av sakene, med ulike resultater. Så langt erkun et skjønn – fra Salten tingrett – rettskraftig.Der fikk Statskog medhold på alle punkter.

Eiendom

Kartet viser de 2.300 verneområdene på til sammen 46.905 kvadratkilometer.Dette utgjør 14,5 prosentav Fastlands-Norge.

(Foto: Aina Bye)

12 Årsrapport 2008 17Styrets årsberetning

GENERELTEnergi ble etablert som eget virksomhetsområdei Statskog 1. januar 2007. Statskogs arbeid medenergi er basert på at virksomheten skal bidra tiløkt verdiskaping gjennom utvikling av foretaketsenergiressurser, økt produksjon av fornybar ogCO2-nøytral energi, samtidig som vi investerermer i nærings virksomhet i regioner der Statskoghar store eiendommer.

Målene for Statskogs arbeid med energi:

• Sikre at ressursene blir kartlagt og utviklet

• Øke produksjonen av fornybar og miljøvennlig energi

• Sikre markedsmessig andel av verdiskapingentil grunneier

• Sikre langsiktighet i forvaltningen av energiverdier

• Bygge kompetanse gjennom direkte involveringi ulike faser av energiprosjekter

• Styrke omdømmet av Statskog som en aktiv utviklingsaktør

De langsiktige forventningene til kraftpriser ogbehov for miljøvennlig energi, gjorde at også2008 ble et år med stor interesse for utvikling avenergiressurser. Statskog arbeid med å utvikle foretakets energiressurser skjer i stor grad gjennom samarbeid med andre berørte grunneiereog kraftselskaper.

VANNKRAFTInnenfor vannkraft samarbeider vi blant andremed Helgeland Småkraft AS, Elkem Energi Siso AS, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, Arbor-Hattfjelldal AS, Ulvig/Kjær, grunneiere i f.eks. iBrygfjelldalen i Hemnes kommune og i Rana kommune og Norddal Kraft AS.

Vannkraftutbygging skjer i stadig økende gradsom et resultat av minnelig samarbeid mellomgrunn- og fallrettseiere og aktører innenfor kraft-bransjen, eller ved at grunneiere selv utvikler ogbygger ut prosjektene. Statskog er opptatt av åfå til godt samarbeid som gir positive ring -virkninger i kommunene i forbindelse med energi-prosjekter. Strategiutvikling, relasjonsbygging ogkompetanseoppbygging har vært viktige arbeids-felt i 2008. Tabellen viser antall avtaler omprosjekt utvikling fram til 31.12.2008 basert påminnelig samarbeid mellom Statskog og andre utviklingsaktører:

VINDKRAFT Fem ulike vindkraftprosjekt i ulike faser og medulike samarbeidspartnere, utgjør Statskogs forholdtil vindkraftsatsing i 2008. Det ble innlevert tomeldinger til NVE: Et vindkraftanlegg i Grønning-fjella i tre kommuner i Namdalen og et anlegg i Sørfjord i Tysfjord kommune. Sistnevnte prosjekt er et samarbeid med Nordkraft AS.

I tillegg ble det foretatt sluttbefaring av Stiga-fjellet Vindkraftanlegg i forbindelse med NVE sinkonsesjonsbehandling.

I samråd med Namdalseid kommune ble det besluttet å avslutte videre planlegging av et anlegg i Storsnøheia og Jektheia/Øyenskavlen.

Det ble også innledet et samarbeid med TromsKraft om utvikling av vindkraftanlegg.

BIOENERGII Vefsn kommune er Statskog involvert i to ulikeprosjekter. Andåsen fjernvarme er et selskapunder stiftelse som skal levere varme til et nyttboligfelt på 100 boenheter og et gartneri i Mosjøen. Her samarbeider Statskog med privateaktører. Det andre samarbeidet i Vefsn er medBergene Holm og Miras AS. Her er planen å leverevannbåren varme til et nyetablert industrifelt iMosjøen. Utbyggingen av området tar lengre tidenn planlagt på grunn av finanskrisen, og liggerderfor foreløpig på vent.

I Nordreisa samarbeider Statskog med privateskogeiere i selskapet Nord-Troms Bioenergi, somplanlegger å levere vannbåren varme til i førsteomgang kommunale bygg i Nordreisa kommune.

I Hattfjelldal samarbeider vi med BrennbakkTransport og Hattfjelldal kommune. Her er prosjekteringen av et fjernvarmeanlegg under

utredning. Samarbeidspartene har leid inn ekspertise på området for å få vurdert mulighetenfor å levere vannbåren varme til hele sentrum iHattfjelldal.

Etter initiativ fra blant andre Statskog er det også igangsatt utredning av et fjernvarmeanleggpå Trofors i Grane. Et av de første bioenergi-anleggene i Norge ble i sin tid etablert isentrums området på Trofors. Dette ble nedlagt dadet lokale sagbruket ble avviklet i 1980. Nå serflere mulighetene for å starte opp igjen et nyttanlegg.

Statskog var også med på å stifte Xynergo ASsammen med Norske Skog, Allskog, Mjøsen Skogog Viken Skog. I første omgang bygger Xynergo ASet prototypanlegg for produksjon av syntetiskdiesel basert på trevirke ved Norske Skog Follumpå Ringerike. Deretter er målet å etablere et full-skala anlegg for produksjon av andre generasjonsbiodrivstoff. Ambisjonene er at anlegget skal dekke15 prosent av autodieselforbruket i Norge. Dettevil redusere klimautslippet med 700.000 tonn CO2i året.

Energi

Prosjekter AntallAntall I driftGWh (GWh)

Minnelige avtaler om bortleie av fall og grunn til andre aktører innenfor vannkraft* 20 218 123

Etablert samarbeid om felles prosjektutvikling og/eller selskapsetablering – søknader om konsesjon er sendt* 9 297

Statskog har søkt konsesjon uten andre samarbeidspartnere 1 16

*Antall GWh totalt i prosjektene, uavhengig av Statskogs andel av fallretter som inngår i prosjektene og eierskap i felles selskap

(Foto: Aina Bye)

13Styrets årsberetning12 Årsrapport 2008 13Styrets årsberetning18 Årsrapport 2008

GENERELTInnenfor rammene av bransjestandard for etbærekraftig skogbruk og Statskogs policy, skalStatskogs muligheter for skogproduksjon på egne eiendommer utnyttes som grunnlag for økonomisk verdiskaping og høye skogverdier.

Dette skal skje ved gjennomføring av lønnsommeenkelttiltak, i hovedsak med sikte på leveranseav skurtømmer, massevirke og energivirke.

Enkelttiltakene faller inn under følgende hoved-funksjoner:

• Ressursregistrering og -disponering

• Vegbygging, avvirkning, tømmersalg,vegvedlikehold og etablering av foryngelse på hogstarealer

• Annen skogkultur

• Produkt- og forretningsutvikling

Statskog retter seg etter Levende Skog, standardfor et bærekraftig skogbruk i Norge som bransje-standard. Statskog har også innrettet seg ettermiljøvernmyndighetenes prosess med vern avskog på eiendommene, en prosess som berøreromtrent 15 prosent av det produktive skog-arealet. Vern av skogbruksarealer vil redusereskogbruksaktiviteten på eiendommene.

Markedsprisene på tømmer og de samfunns messigerammevilkårene for skogbruket var gunstige i 2008.Dette ga grunnlag for avvirkning i skogområdersom i andre situasjoner ville ha vært ulønnsomme.

ORGANISERINGSkog har en egen driftsorganisasjon på Helgelandmed hovedvekt på skogbruk, og en drifts-organisasjon i Lyngdal med hovedoppgaverinnenfor pyntegrøntproduksjon og linjerydding.Disse utgjør til sammen om lag 16 årsverk.

Resten av oppgavene ble løst gjennom tjeneste -kjøp, dels fra andre deler av Statskogs organisasjon,men i hovedsak fra Statskog-Borregaard Skogsdrift AS (som Statskog eier 50 prosent av).I forbindelse med at skogoppgavene på Østlandetog i Trøndelag og avvirkningstjenestene påHelgeland ble konkurranseutsatt i 2008, vaktedet noe oppsikt da det ble klart at SB Skog ikkefikk oppdraget fra 1. januar 2009.

Etter anbudskonkurransen, som Statskog varpålagt å gjennomføre etter lov om offentlige anskaffelser, vil tjenesten bli levert fra NordiskTre AS fra og med 2009.

RESSURSREGISTRERINGERDet ble i 2008 startet et arbeid med etableringav en felles ressursdatabase for skogressursene iStatskog. Denne inneholder sentrale opplysningerom skogressurser, miljø- og kulturverdier ogveger på eiendommene.

Det ble i 2008 utarbeidet en landskapsplan forskogarealene på Helgeland i samsvar medLevende Skog-standarden.

AVVIRKNING OG MILJØKravene i Levende Skog-standarden, bestemmelseneom hogst over vernskoggrensen og den forholdsvislave produksjonsevnen i skogene, gjør at en delav hovedavvirkningen skjer som lukket hogst(gjennomhogst, plukkhogst og småflatehogst).Gjennom denne hogstformen oppnår man i storgrad å opprettholde et kontinuerlig skogbilde,samtidig som skogkulturinnsatsen blir forholdsvisliten.

Hogstformene fordeler seg slik (daa):

Rotsalg gjelder for det meste småteiger for selv-hogst av ved.

Etter en periode med reduksjoner i avvirknings-kvantum som følge av verneprosesser og miljø-restriksjoner, ga de gunstige rammevilkårene forskogbruket i 2008 grunnlag for hogst i økonomiskmarginale skogområder. Dette ga en økning iavvirkningskvantum på ca. 8.500 m3.

Det totale avvirkningsvolumet var i alt 141.100 m3

som fordeler seg slik:

TØMMERPRISEREtter en historisk høy skurtømmerpris ved årsskiftet 2007/08, falt tømmerprisene vesentlig utover i 2008. Nedgangen var størst for skur -tømmeret. Oppnådd virkespris ble i gjennomsnitt358 kroner pr. m3, en nedgang på 32 kroner pr. m3

fra 2007. Det ventes fortsatt fallende tømmer-priser i 2009.

AVVIRKNINGSKOSTNADERAvvirkningskostnadene (hogst og transport avtømmer fra skogen til leveringssted) utgjør omlag 50 prosent av kostnadsbildet i skogbruket.

Avvirkningskostnadene viste en fallende tendensfram til 2003. Kostnadene var deretter uendret ien treårsperiode, men har de tre siste årene værtøkende. Økningen fra 2007 var på hele 21 prosent.Dette har sammenheng med den generellekostnadsøkningen i entreprenørbransjen, høyereavvirkning i skogområder med høye drifts-kostnader og større tynningsandel.

Kostnadene til skogkultur og veger har også vært stigende. De utgjorde 58 kroner pr. m3 i2008. Dette er en økning på 15 prosent fra 2007. Dette skyldes den generelle kostnadsutviklingkombinert med reduserte tilskuddssatser i enkeltekommuner.

PYNTEGRØNTPRODUKSJONI Lyngdal, i Vest-Agder har Statskog egen produksjon av pyntegrønt. Forskjellige kvaliteterbar produseres og omsettes for knappe halvannenmillion kroner pr. år. Virksomheten er en spesiellutfordring på grunn av andre krav til kompetanse,teknikker og markedskontakter enn de øvrige aktivitetene i virksomhetsområdet.

FORRETNINGSUTVIKLINGI grensesnittet mellom virksomhetsområdeneEnergi og Skog har det vært arbeidet med utvikling av leveranse av energiråstoff fra skogen.I 2008 ble det gjennomført avvirkning og salg avmindre partier trevirke til energiformål i form avhogstavfall og tredeler. Denne produksjonen gaikke lønnsomhet.

Skog

Hovedhogst Tynning SumOrdinær avvirkning 126.000 10.000 136.000

Rotsalg 5.100

Hovedhogst

Åpen hogst Lukket hogst Tynning

Ordinær avvirkning 8.960 3.740 1.600

200820072004 2005 2006

290

315

340

365

390

Utviklingen i gjennomsnittlig tømmerpris (kr/m3)

200820072004 2005 2006

180.000

167.500

155.000

142.500

130.000

Hogstkvantum

200820072004 2005 2006

120

140

160

180

200

Utviklingen i de direkte driftskostnadene (kr/m3)

200820072004 2005 2006

900

1.050

1.200

1.350

1.500

Omsetning av pyntegrønt og juletrær (beløp i 1.000 kr)

(Foto: Aina Bye)

12 Årsrapport 2008 21Styrets årsberetning

GENERELTEt av Statskogs tre hovedmål er å stimulere og leggetil rette for allmennhetens tilgang til jakt, fiskeog annet friluftsliv. Arbeidet omfatter forvaltning,drift og utvikling av utmarksproduktene storvilt -jakt, småviltjakt, fiske og utleie av husvære – samt tilrettelegging for annet friluftsliv.

Viktige føringer for arbeidet:

• Samarbeide med frivillige organisasjoner, skole,næringsliv og andre for rekruttering og øktkunnskap om natur og friluftsliv med barn og unge i fokus

• Gjøre friluftstilbudene lettere tilgjengelig foreksisterende og nye brukere gjennom tiltak i felten og informasjon mot brukere

• Videreutvikle friluftsproduktene for en større og mer differensiert brukergruppe

• Overvåke fiske- og småviltbestandene og ta i bruk virkemidler som sikrer en bærekraftig høsting

• Sikre fellesskapets verdier gjennom riktig prising av utmarksproduktene

Ut over ordinær drift av respektive produkter,vedlikehold, samarbeid om arrangementer ogpågående prosjekter, var det særlig to som utmerket seg i Friluftsliv i 2008. Det ene var bedret tilgjengelighet og økt aktivitet på fiske.Det andre var utarbeiding av en ny handlings planfor det enkle friluftslivet.

SMS-SALG AV FISKEKORT OG ÅRSKORT Våren 2008 lanserte Statskog muligheten til åkjøpe Norgeskortet for fiske gjennom å sendeSMS. Løsningen gjør fiskeren uavhengig av så velkortsalgkommisjonærer som nettkjøp. Såfremtdet er mobildekning i traktene, kan fiskeren påenkelt vis sikre seg kort for ønsket periode. Statskog solgte vel 1.500 fiskekort via SMS detførste året.

Kortet er ikke avhengig av kalenderåret, slik detvar tidligere. Uansett tidspunkt for kjøp varerkortet ett år fram i tid og ikke bare ut fiske -sesongen.

NY HANDLINGSPLAN Statskogs nye Handlingsplan Friluftsliv blevedtatt av Statskogs styre høsten 2008.

Planen peker ut prioriterte områder i perioden fra 2009 og fram til 2012. Samtidig understrekesbetydningen av å ivareta og utvikle Statskogskompetanse og kapasitet på dette feltet. FraLandbruks- og matdepartementet, som årlig bestiller størstedelen av Statskogs friluftslivs-arbeid, er det gitt gode tilbake meldinger påplanen. Det er også signalisert at friluftsliv er etprioritert område i årene framover.

Nettstedet inatur.no er den viktigste salgskanalenfor Statskogs produkter. Det totale salget i 2008viste for øvrig god økning på salg av fiskekort.Salget av jaktkort for småvilt var på samme nivåsom i 2007 (se tabeller).

Friluftsliv

Jakt, fiske og hytteutleie

Produkt Enhet 2008 2007 2006 2005 2004

Elg Felte dyr 792 792 795 1.576 1.434

Hjort Felte dyr 49 35 40 30 30

Villrein Felte dyr 64 70 127 107 70

Småvilt Solgte kort 10.372 10.307 10.781 17.820 18.072

Fiske Solgte kort 21.000 19.260 20.213 20.606 19.686

Hytteutleie Utleiedøgn 4.630 4.476 5.834 6.470 6.460

Inntektsutvikling i mill. kr (utenom statsallmenninger):

Produkt 2008 2007 2006 2005 2004

Storvilt 7,6 7,6 8,4 11,4 10,7

Småvilt 5,4 6,1 6,0 8,2 7,9

Fiske 5,0 4,3 4,9 5,8 5,4

Hytteutleie 4,3 4,8 4,7 4,6 4,7

Sum 22,3 22,8 24,0 30,0 28,8

Nettstedet inatur.no er en viktig plattform for informasjon om og salg av Statskogstilbud. I 2007 ble eksempelvis hvert andre småviltjaktkort og tre av fire hyttedøgnsolgt gjennom Inatur.

Fram til og med 1. halvår 2006 omfatter tallene også Finnmark

(Foto: Aina Bye)

10.00020082007200620051999 2000 2001 2002 2003 2004

12.750

15.500

18.250

21.000

Solgte småviltjaktkort (utenom statsallmenninger)

10.00020082007200620051999 2000 2001 2002 2003 2004

12.750

15.500

18.250

21.000

Solgte fiskekort (utenom statsallmenninger)

22 Årsrapport 2008 23Styrets årsberetning

Næringsutvikling og samarbeid ForretningsvirksomhetINATUR NORGE ASSelskapet har ansvaret for friluftsportaleninatur.no som er en markedsplass for enkeltilgang til jaktkort og fiskekort for alle grunneierei Norge. Selskapet eies av Norges Fjellstyre -samband, Norges Jeger- og Fiskerforbund, NorgesSkogeierforbund, Norske Lakseelver og Statskog SFmed 20 prosent hver. Selskapet har klart å etablereseg som den ledende portalen for jakt, fiske ogfriluftsopplevelser i Norge.

INATUR NORDIC ASSelskapet er et resultat av samarbeid mellomSveaskog AB i Sverige og Statskog SF. Selskapetarbeider med å styrke merkevaren, konseptet ogteknologien bak inatur-portalene i Sverige ogNorge: inatur.se og inatur.no

ARCTIC REIN OG VILT ASSelskapet arbeider med foredling og salg av kjøtt-varer basert på reinkjøtt, og har kontor ogproduksjon i Mo i Rana. Selskapet har lykkes med å etablere seg som en kvalitetsleverandør av kjøtt produkter. Selskapet er delvis eid av rein eiere som også er leverandører av kjøtt til selskapet. Selskapet har hatt mange utfordringer,men ledelsen har lykkes i å arbeide seg gjennomdisse. Selskapet er i ferd med å bli en lønnsomvirksomhet, og ser fremtiden lyst i møte.

Iarbeidet med å utvikle og realiseremuligheter og ressurser på fellesskapetseiendommer, er et aktivt eierskap i andre

virksomheter viktig. Gjennom samarbeid ogselskaps dannelser med lokale, regionale og nasjonale aktører, tilføres kompetanse og kapitaltil gode ideer. På denne måten utvides mulighets-rommet, og resultatene øker.

Statskog har samarbeid og eierandeler i selskapsom er i ulike modningsfaser med hensyn tilverdi skaping og lønnsomhet.

Noen eksempler:

STATSKOG-BORREGAARD SKOGSDRIFT AS (SB SKOG)Selskapet ble etablert allerede i 1996 sammenmed Borregaard Skoger AS, og har hovedkontor iElverum. Målet med etableringen var å skape etkonkurransedyktig alternativ til de eksisterendeaktørene innenfor skogsavvirkning. Som landetsstørste skogeier er Statskog opptatt av laveavvirkningskostnader. SB Skog har bidratt ogbidrar til større konkurranse i det norske og nordiske markedet, og gir et viktig bidrag til åholde avvirkningskostnadene nede.

BIOVARME ASSelskapet utvikler og driver varmesentraler basertpå biobrensel over hele landet, og har hovedkontori Oslo. Øvrige eiere er blant andre Nord-TrøndelagElektrisitetsverk, Akershus Energi og Agder Energi.Selskapet har fått en rekke konsesjoner påfjernvarme i Norge. Selskapet har et av landetsledende fagmiljø innenfor bioenergi og vannbårenvarme, noe som sikrer miljø messig og økonomiskutbygging av fjernvarme. Selskapet har hatt enbetydelig verdiøkning siden etableringen.

NORDLAND (2008):

• Helgeland Museum, Arkitektkonkurranse200.000 kroner

• Siv.ing. Trond Refseth AS, Geologiske undersøkelser 125.000 kroner

• Norsk Gründerutvikling AS, Forprosjekt flis-/bioanlegg 100.000 kroner

• Stig Tangen, Satsing på innlandsfiske 100.000 kroner

• Kurt J. Gaup, Reintransportskap med henger100.000 kroner

I satsing på næringsutvikling kan Statskog haflere ulike tilnærminger eller roller. Det kan av ogtil kun dreie seg om å gi tilgang til Statskogs ressurser, kompetanse eller nettverk. Andre gangerkan det gis ren støtte til utviklingsprosjekter – uten å gå inn i prosjektet selv, og noen gangergår foretaket inn med eierandeler i bedrifter.

2008 markerte på mange vis en styrking av Statskogs satsing på næringsutvikling. Dette året ble det tilsatt hele fire nye nærings -konsulenter, som alle skal jobbe på heltid medsamfunns- og næringsutvikling. Tre av dem ertilsatt i Nord-Norge, en i Midt-Norge.

Statskog er en pådriver for å utvikle ressursenepå fellesskapets grunn. Som grunneier skalStatskog bidra til god samfunns- og nærings-

utvikling. Ikke minst er det viktig å bidra i tilrettelegging for lokal næringsutvikling i områder der vi er stor grunneier, også om utviklingen ikke omfatter egne grunnressurser.

Statskog mener samarbeid er nøkkelen til å lykkesmed næringsutvikling. Gode samarbeidspartnereer for eksempel fylkeskommunene i Troms ogNordland, som Statskog har hatt partnerskaps-avtaler med siden 2006. Statskog og fylkes -kommunene legger hvert år inn en million kronerhver, og næringsutvikling er et prioritert satsings -område i avtalene.

Eksempler på satsinger gjennom partnerskaps-avtalene:

TROMS (2006-2008):

• Kåfjord kommune, Tilrettelegging naturbasertreiseliv 700.000 kroner

• Troms Reiseliv, Reisemål Senja 250.000 kroner

• Nordreisa kommune, Arktiske nasjonalpark -opplevelser 250.000 kroner

• Troms Jeger- og Fiskerforening, Ungdomskoordinator 435.000 kroner

• Arctic Bioenergy, Forprosjekt bioetanol 200.000 kroner

Oppdrag for andreStatskog har også et tjenesteoppdrag for Land-bruks- og matdepartementet. Oppdraget omfatterbåde lovpålagte og ikke lovpålagte samfunns -oppgaver, blant annet:

• tilrettelegging for friluftsliv på statens grunn

• oppgaver knyttet til statens kulturhistoriske eiendommer

• skogbruk i stats allmenninger

• grunneieroppgaver som ikke gir inntekt

For Statens naturoppsyn driver Statskog SF oppsynog skjøtsel i nasjonalparker og natur reservat. Avtalen utgjør om lag fem årsverk, og omfatterogså rovdyrregistreringer.

Statskog har også en avtale med Forsvarsbygg om forvaltning av skog, vilt og fisk på Forsvaretseiendommer i hele landet.

Statskog hadde med seg en oppgaveportefølje fra andre departement og oppdragsgivere da foretaket ble etablert i 1993. De fleste av

oppdrags giverne er fortsatt kunder av Statskog.I noen tilfeller er oppdragene konkurranseutsatt,i andre tilfeller er det bygget opp egne, operativeorganisasjoner (miljøvern myndighetene/Statensnatur oppsyn), som Statskog utfører oppdrag for.

Som eksempel på et konkurranseutsatt oppdrag,forvalter Statskog eiendommer og om lag 9.000festetomter på vegne av Opplysningsvesenetsfond (Ovf). Ved utløpet av 2008 ble det klargjortat Regjeringens instruks overfor statlige bort -festere også skulle tre i kraft for Ovf. Statskoghar på oppdrag av fondet gjort omfattende forberedelser for iverksettingen. I mellomtidenhar det uavklarte spørsmålet om instruksjonmedført vanskeligheter med å løse konkretesaker, både når det gjelder regulering av feste -avgift og innløsning av festetomter.

SATSER PÅ VILT:Arctic Rein og Vilt AS i Mo i Rana er et av selskapeneStatskog har engasjert seg i.(Foto: Tare Steiro)

24 Årsrapport 2008 25Styrets årsberetning

Internasjonalt institusjonssamarbeid Organisasjon og arbeidsmiljøSERBIAStatskog deltar i et Norwegian Forestry Group-prosjekt i Serbia. Prosjektet er inne i sitt femteår. Statskogs deltakelse er i et delprosjekt somskal bidra til innføring av miljøstandarder iserbisk skogbruk. Prosjektet videreføres i 2009.

Arbeidet er finansiert gjennom en bevilgning fraUtenriksdepartementet.

UGANDAEn treårig avtale om institusjonssamarbeid mellom The National Forestry Authority (NFA) iUganda og Statskog ble avsluttet ved utgangenav 2007. Høsten 2007 ble det utarbeidet forslagtil et nytt fireårig program, der det ble foreslåttet fortsatt institusjonssamarbeid mellom NFA og Statskog. I 2008 har dette program forslagetvært til behandling og evaluering. Den videreanbefalingen er et fortsatt samarbeid.

De nødvendige beslutningene forventes å bli tattslik at det nye programmet kan være operativt iløpet av første halvår 2009.

MAKEDONIAI løpet av 2008 ble den siste av tre faser i prosjektet avsluttet. Statskog har i dette prosjektetbidratt med følgende:

• Utarbeidelse av strategiplan for PE Macedonian Forest

• Utarbeidelse av IT-strategi samt innkjøp og implementering av IT-plattform

• Utarbeidelse av retningslinjer for økonomistyring

• Innkjøp av ERP-programvare

• Modeller for omorganisering av PE Macedonian Forest

Arbeidet er finansiert gjennom en bevilgning fraUtenriksdepartementet.

Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet drives isamsvar med lover og forskrifter. Det foreligger etoverordnet internkontrollsystem for virksomhetensamlet, og for de enkelte deler av driften, hvoransvarsforhold og rutiner er beskrevet. Det avgisen årlig HMS-rapport med faste sjekkpunkter påom arbeidet drives som foreskrevet og etter demålsettinger som er satt.

Sykefraværet for 2008 var 4,0 prosent. Dette er0,2 prosent lavere enn året før. Sykefraværet for kvinner var 4,3 prosent og sykefraværet formenn var 3,8 prosent. Sykefraværet utgjorde10.850 timer. Det er ikke registrert arbeidsulykkersom har medført sykefravær.

Statskog er en inkluderende arbeidslivsbedrift.

Statskogs rekrutteringspolitikk vektlegger god kjønns- og aldersfordeling blant medarbeiderne. Ved utlysning av leder -

stillinger og høyere fag stillinger, oppfordreskvinner spesielt til å søke.

Alle medarbeidere skal ha like muligheter tilvidere utvikling. Lønns- og arbeidsvilkår i Statskogskal ikke favorisere kjønn, og Statskogs lønns-politikk har kjønnsnøytrale kriterier for lønns-fastsettelse. I sammenliknbare stillinger i Statskoghar kvinner og menn lik lønn.

Statskog hadde ved årsskiftet 54 kvinnelige og103 mannlige ansatte. Fordelingen mannlige ogkvinnelige ansatte har vært ganske stabil desenere årene. Ved årsskiftet hadde 11 kvinner og10 menn redusert arbeidstid. De vanligstegrunnene til redusert arbeidstid er omsorg forbarn/familie, delpensjon og sesongsvingninger.

STATSKOG I UGANDA:Spesialrådgiver Svein Larseni Statskog på besøk ved en planteskole i Uganda. (Foto: Jørgen Hoffmann,Statskog)

ARBEIDSDAG I FRISKLUFT:Statskog byr på et variertarbeidsmiljø for TorkelSkoglund og hans kolleger.(Foto: Geir Wagnild, Statskog)

26 Årsrapport 2008

Økonomi

27Økonomi

Årsregnskapet er avlagt under forutsetningom fortsatt drift, jf. regnskapslovens § 3-3.Det bekreftes at disse forutsetninger er

til stede.

HOVEDTALLStatskog har følgende hovedtall for inntekter, resultat og balanse i 2008:

Tall i 1.000 kr 2008Brutto inntekter 247.434 Driftsresultat 38.891Ordinært resultat før skatt 16.854Årets resultat 19.646

Totalkapital 373.307Egenkapital 281.949Egenkapital % 75,5 %

DRIFTSRESULTATDriftsresultatet i Statskog SF har i de to siste århatt følgende utvikling:

Tall i millioner kroner 2008 2007Statskog SF 39 35

Driftsresultatet påvirkes av betydelige engangs-inntekter fra skogvern. Dette veies noe opp motengangskostnader knyttet til omstilling og ned-bemanning i begge årene.

Resultatet fra den løpende driften i Statskog SFkommer fra virksomhetsområdene eiendom, skog,energi og friluftsliv.

Virksomhetsområde Eiendom har et svakt resultatpå løpende drift i 2008, svakere enn for 2007.Dette er et bemanningsintensivt område, sompåvirkes av et generelt høyt lønnsoppgjør i 2008, og lavere inntektsvekst på inntekter fra eiendommene. Virksomhetsområde Eiendom harogså et omfattende salg av tjenester til andre,og dette er et område som ikke skaper vesentligeresultater.

Virksomhetsområde Skog har gitt svakereresultat bidrag fra løpende drift i 2008 enn i2007. Dette skyldes i hovedsak lavere tømmer-priser, og noe lavere volum.

Virksomhetsområde Energi ga et bedre resultatfra løpende drift i 2008 enn i 2007.

Dette skyldes hovedsakelig reforhandling av eksisterende kraftavtaler knyttet til fallretter. I fremtiden vil Energi utgjøre en større del avStatskogs totale økonomi enn det gjør i dag.Statskog arbeider med å realisere nye fall som vilgi økte inntekter til grunneieren på lang sikt.

Resultatet fra Virksomhetsområde Friluftsliv haret resultat på nivå med tidligere år. De viktigsteresultatbidragene kommer fra storvilt- og små -vilt jakt.

FINANSNetto finansposter viser et resultat på kr -22 mill.

Statskog har en relativt lav risikoprofil i finans forvaltningen. Finansporteføljen er godtdiversifisert, og dette har begrenset den negativeavkastningen til 21,3 mill. kr (-14,5 prosent) i 2008.

EGENKAPITALStatskog SF har en bokført egenkapital ved utgangen av året på 282 mill. kr.

Selskapet har en sunn langsiktig finansiering aveiendelene der egenkapitalen dekker 75,5 prosent.

LIKVIDITETDen likvide beholdningen i Statskog er vesentligestørre enn driftskapitalbehovet. Overskudds-likviditeten benyttes til investeringer i ressurs-utvikling på egne eiendommer, med fokus påfornybar energi.

FORDELING AV VERDISKAPINGENVerdiskapingen i selskapet fordeler seg slik i 2008:

Område Mill krLønn og sosiale ytelser til ansatte 74,9 Utbytte til eier 13,4Stat og kommune, skatter og avgifter 2,8Samfunnet for øvrig 7,4 Tilbakeholdt i konsernet 6,2

ANVENDELSE AV ÅRETS OVERSKUDDStyret foreslår overfor Foretaksmøtet følgendedisponering av årets resultat i Statskog SF:

Tall i 1.000 kronerUtbytte 13.400Annen egenkapital 6.246Totalt disponert 19.646

Ansatte,lønn ogsosialeytelser71 %

Konsernet,tilbakeholdtegenkapital

6 %Samfunnetfor øvrig 7 %

Stat og kommuner,skatter og avgifter 3 %

Eier,utbytte 13 %

(Foto: Kjartan Trana)

Namsos, 26. mars 2009

Kirsti Kolle Grøndahl (styreleder) Harald Ellefsen (nestleder) Trond Loge

Karin Søraunet

50 prosent). Som statsforetak er vi underlagt regelverket for offentlige anskaffelser.

FiskelykkeSom fellesskapets grunneier er det viktig atStatskog er allmennhetens garantist for tilgangog rett til bruk av norsk natur. De senere åra harvi rettet blikket mot de bynære naturområdene,slik at naturopplevelsen kan inngå som en del avfolks hverdagsaktivitet. Videre prøver Statskog ågjøre naturen så tilgjengelig som mulig gjennomå opparbeide og vedlikeholde turstier, klopper,bruer og lignende. Og vi prøver å inspirere fleretil å oppleve gleden ved det enkle friluftslivet.

Et eksempel på det er prosjektet “Fiskelykke”,som ble meislet ut i 2008 – og som skalgjennom føres i 2009 og 2010. I samarbeid medde to største brukerorganisasjonene på frilufts-livssida, Norges Jeger- og Fiskerforbund og DenNorske Turistforening, skal vi dele ut fiskestengertil 20.000 barn og unge. De to neste årene vilStatskog bruke mer enn to millioner kroner på fiskestenger. Målet er at en slik satsing skal giflere et varig forhold til friluftsliv.

Styret er også fornøyd med at “Handlingsplan forfriluftsliv 2009–2012” ble utarbeidet og vedtatti 2008.

AvslutningStyret i Statskog mener at Statskog er et hensikts-messig redskap til å forvalte, utvikle og utøve nasjonalt eierskap på fellesskapets grunn.

2008 har vært preget av betydelige utfordringerpå mange områder, og styret ønsker å gi ros tilalle ansatte for helhjertet innsats og profesjoneltutført arbeid i året som har gått.

på best mulig måte. Statskog har i den pågåendereguleringen foretatt endringer som er forankreti tomtefesteloven og de føringer som er gitt.

Forvaltningen av en tomtefesteportefølje som erså sammensatt som Statskogs, er ikke enkel. Nårdet har oppstått uenighet om fortolkning ogulikheter etter at partene har forsøkt å kommetil enighet, har styret ment at det var riktig å løseuenigheten i skjønnsretten. Skjønnsretten er deninstansen som er opprettet for å avklare sliketvister. Derfor har Statskog i 2008 møtt flere avsine festere i skjønnsretten. Flere saker er venteti 2009.

Foreløpig spriker avgjørelsene. Styret legger tilgrunn at avgjørelsene etter hvert vil bli såentydige at det vil være enklere for grunneier og festere å komme til enighet om regulerings -vilkårene.

EnergipotensialEnergi er det virksomhetsområdet som det ermest spennende å tenke “vegen videre” i forholdtil. Gjennom samarbeid med så vel private somoffentlige aktører, skal Statskog jobbe videre medutvikling av foretakets energiressurser og øktproduksjon av fornybar energi. Samtidig skal detinvesteres mer i næringsvirksomhet i regioner derStatskog har store eiendommer. I dette ligger etstort potensial.

Styret er fornøyd med at arbeidet som ble igang-satt i 2007 med kartlegging av foretakets energi-ressurser, har gått som planlagt, og at 2008 bleet år der mange spennende prosjekter tok viktigesteg framover, særlig innenfor vannkraft.

Konkurranseutsatt skogoppdragStatskogs skogoppdrag ble konkurranseutsatt i2008. Dette førte til at oppdraget gikk til enannen aktør enn vårt eget selskap, SB Skog (hvorStatskog eier 50 prosent og Borregaard Skoger

betydelig svakere i 2008 enn i 2007. Detteskyldes i hovedsak lavere tømmerpriser og laverehogstkvantum.

Totalt sett kan ikke styret si seg fornøyd med resultatet fra den løpende driften for 2008.

Styrets høringsuttalelse til samerettsutvalgets innstillingSamerettsutvalg 2 sin innstilling om framtidigforvaltning av statens grunn i Troms, Nordland,Trøndelags-fylkene og Hedmark er en viktig sakfor Statskog. I november 2008 leverte styret sinhøringsuttalelse til innstillingen.

Med den kunnskap og erfaring Statskog har omforvaltning av norsk utmark, mener styret at deter den nasjonale modellen som best kan sikre endemokratisk forvaltning av statens grunn. Dennasjonale modellen er konstitusjonelt forankret i Regjering og Storting. Ansvaret for Norges forpliktelser i forhold til folkeretten vil videre blistyrket gjennom en sammenhengende linje fra lokalt/regionalt nivå til nasjonalt nivå.

Styret mener at et nasjonalt eierskap til grunn ogressurser er best egnet til å ivareta både samiskeog allmennhetens interesser. Statskogs forslag til framtidig forvaltning ivaretar sektorpolitiskemålsettinger, næringsutvikling, ressursforvaltningog -fordeling, miljø- og naturvern, tilgang tiljakt, fiske og friluftsliv og sikring av verdier ogrettigheter på en balansert måte.

TomtefesteStatskogs styre kan ikke se tilbake på 2008 utenå si noe om uroen rundt tomtefesteforvaltningen.Denne uroen er en konsekvens av den engangs-markedsreguleringen av festeavgifter som tomte -festeloven gir grunnlag for.

Utgangspunktet for Statskogs mandat også pådette området, er å forvalte fellesskapets verdier

Sigrid Brattabø Handegard Knut Røst

Øistein Aagesen (adm.dir.)Olaf Landsverk Hege Bjørgum Skillingstad

29Slik styret ser det

STYRET I STATSKOG:Fra venstre: Harald Ellefsen, Olaf Landsverk, Trond Loge, Kirsti Kolle Grøndahl (styreleder),Anne-Lise Grande Vollan (vara),Knut Røst, Hege Bjørgum Skillingstad, Karin Søraunet og Øistein Aagesen (adm.dir.).Sigrid B. Handegard var ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Lasse Berre)

28 Årsrapport 2008

Slik styret ser detResultatet fra løpende drift må bedresStatskog bedret driftsresultatet fra 35 millionerkroner i 2007 til 39 millioner kroner i 2008. Årsaken til det positive resultatet er imidlertidbetydelige engangsinntekter fra skogvern og salgav skog.

Resultatet fra den løpende driften, der engangs-inntektene holdes utenfor, kommer fra virksomhets -områdene Eiendom, Energi, Skog og Friluftsliv.

Virksomhetsområde Eiendom viser et svakt resultatfor 2008, og kommer dårligere ut enn i 2007. Eiendom er et bemanningsintensivt område, ogdet svake resultatet preges av en generell høykostnadsvekst og lav vekst på inntektene fra eiendommene. Uroen rundt festeavgiftene er enav årsakene til dette. Det er også utfordringerknyttet til det omfattende salget av tjenester tilandre, som samlet sett ikke skaper tilfreds-stillende resultater.

Virksomhetsområde Skog har lenge vært det området som har bidratt mest til Statskogs resultat fra løpende drift. Også her ble resultatet

Styret i Statskog har i 2008 vært opptatt av åvidereutvikle Statskog i tråd med de føringersom ble lagt da styret vedtok å sette i gang

en omfattende omstillingsprosess ved årsskiftet2006/2007.

Viktig i dette arbeidet har vært utvikling av enny handlingsplan for friluftsliv, videre prosjekt-utvikling og investeringer innenfor fornybarenergi, og økt satsing på samfunnskontakt ognæringsutvikling.

Tomtefesteforvaltningen, arbeidet med hørings-uttalelsen til samerettsutvalgets utredning ogoppfølging av foretakets resultat fra løpendedrift, har vært andre viktige saker som har pregetstyrets arbeid i 2008.

Det generelt høye lønnsoppgjøret i Norge i sistedel av høykonjunkturperioden før finanskrisen,sammen med det etterfølgende fallet i etter-spørsel og pris på virke fra foretakets skogsdrift,har vært faktorer som har påvirket Statskogs økonomi i 2008. Styret registrerer at også Statskoger berørt av finanskrisen.

30 Årsrapport 2008 31Resultatregnskap

1.1.–31.12.08 (Beløp i 1.000 kroner)

STATSKOG SF

Noter 2008 2007

SALGSINNTEKT 1,2 247.434 229.608

Varekostnad 4 48.190 45.679 Lønnkostnad 3,5,8 80.479 78.310 Annen driftskostnad 8 75.963 67.857 Avskrivning på varige driftsmidler 6 3.910 3.213

SUM DRIFTSKOSTNADER 208.543 195.059 DRIFTSRESULTAT 38.891 34.549

Inntekt på investering i datterselskap 9 0 -512Inntekt på investering i tilknyttet selskap 9 -1.734 1.140 Annen renteinntekt 1.821 1.544Annen finansinntekt 76 1.997 Verdiendring av markedsbaserte finansielle omløpsmidler -21.258 6.567Nedskriving av finansielle anleggsmidler 0 -3.187 Annen rentekostnad -459 -463Annen finanskostnad -482 -4.811

SUM FINANSPOSTER -22.037 2.274

ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD 16.854 36.823

Skattekostnad på ordinært resultat 12 -2.791 1.873

ÅRSRESULTAT 19.646 34.950

Overføringer og disponering av resultat: Utbytte 15 13.400 13.000 Annen egenkapital 15 6.246 21.950

Sum disponert 19.646 34.950

Resultatregnskap

(Foto: Kjartan Trana)

33Balanse

PR. 31.12.08 (Beløp i 1.000 kroner)

EIENDELER STATSKOG SF

Noter 2008 2007

ANLEGGSMIDLERFallrettigheter 6 10.724 10.724Sum immaterielle eiendeler 10.724 10.724 Skogeiendommer og tomter 6 71.112 71.080Bygninger 6 10.367 10.265Maskiner, inventar og kunst 6 7.070 6.461Sum varige driftsmidler 88.548 87.806

Investeringer i datterselskap 9 0 8.564Investeringer i tilknyttede selskap 9 25.310 11.722Investeringer i aksjer og andeler 10 18.723 9.517Lån til tilknyttede selskap 6.250 5.545Andre fordringer 5 433 0Sum finansielle anleggsmidler 50.715 35.349

Sum anleggsmidler 149.988 133.880

OMLØPSMIDLERVarer 14 6.998 5.738Kundefordringer 7 40.751 30.102Andre fordringer 20.458 13.017Sum fordringer 61.208 43.120

Andre markedsbaserte finansielle instrumenter 11 125.418 146.640Bankinnskudd, kontanter og lignende 13 29.694 42.390

Sum omløpsmidler 223.319 237.887

SUM EIENDELER 373.307 371.767

Balanse

32 Årsrapport 2008

GJELD OG EGENKAPITAL STATSKOG SF

Noter 2008 2007

EGENKAPITALSelskapskapital 15 85.000 85.000Overkursfond 15 19.253 19.253Sum innskutt egenkapital 104.253 104.253 Annen egenkapital 15 177.696 171.050Sum opptjent egenkapital 177.696 171.050

Sum egenkapital 281.949 275.303

GJELDUtsatt skatt 12 430 1.944Pensjonsforpliktelser 5 0 2.015

Sum langsiktig gjeld 430 3.960

KORTSIKTIG GJELDLeverandørgjeld 22.670 19.805Betalbar skatt 12 0 0Skyldig offentlige avgifter 3.848 5.527Utbytte 13.400 13.000Annen kortsiktig gjeld 8 51.009 54.173

Sum kortsiktig gjeld 90.927 92.505

SUM GJELD OG EGENKAPITAL 373.307 371.767

Sigrid Brattabø Handegard Knut Røst

Øistein Aagesen (adm.dir.)

Karin Søraunet

Olaf Landsverk Hege Bjørgum Skillingstad

Namsos, 26. mars 2009

Trond LogeKirsti Kolle Grøndahl (styreleder) Harald Ellefsen (nestleder)

(Foto: Steinar Johansen)

(Beløp i 1.000 kroner)

2008 2007

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteterResultat før skatt 16.854 36.823Årets betalte skatter 0 -1.129Årets ordinære avskrivninger 3.910 3.213Gevinst/tap aksjer og andeler 0 -994Gevinst/tap salg av anleggsmidler -79 -1.328Verdiendring markedsbaserte finansielle omløpsmidler 21.258 -6.567Ikke utbetalt resultatandel datter- og tilknyttede selskaper 1.734 -627Endring i varebeholdning -1.260 503Endring i fordringer -17.531 15.426Endring i andre tidsavgrensningsposter -836 14.278

Netto likviditetsendring fra virksomheten 24.051 59.598

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteterInvesteringer i varige driftsmidler -4.759 -4.857Salg av varige driftsmidler (salgssum) 110 1.618Investeringer i verdipapirer -16.345 -32.384Salg av verdipapirer (salgssum) 0 4.410Endring i andre langsiktige investeringer -3.152 -3.466

Netto likviditetsendring fra investeringer -24.146 -34.679

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteterBetalt utbytte -12.600 -5.200

Netto likviditetsendring fra finansiering -12.600 -5.200

Netto endring i likvider i året -12.696 19.719Likviditetsbeholdning 1.1. 42.390 22.671

Likviditetsbeholdning 31.12. 29.694 42.390

Kontantstrømoppstilling Regnskapsprinsipper

35Regnskapsprinsipper

og skattemessige balanseverdier samt frem før -bare underskudd og effekt av gjennomsnitts - ligning for skogbruket som eksisterer påbalanse dagen.

Skatteøkende og skattereduserende midlertidigeforskjeller som reverserer eller kan reversere isamme periode, er utlignet. Netto utsatt skatte-fordel balanseføres i den grad det er sannsynligat denne kan bli nyttegjort.

PensjonerPensjonsforpliktelser (direkte finansierte ogfonds baserte ytelser) er beregnet etter lineæropptjening til nåverdien av de fremtidigepensjons ytelsene som er opptjent på balanse -dagen. Fremtidige pensjonsytelser er beregnetmed utgangspunkt i forventet lønn på pensjons-tidspunktet. Pensjonsmidlene er vurdert tilmarkedsverdi. Netto pensjonskostnad (bruttopensjonskostnad ÷ estimert avkastning på pensjonsmidlene) inngår i posten lønn og andrepersonalkostnader. Brutto pensjonskostnad består av nåverdien av periodens pensjons -opptjening, rentekostnad av pensjonsforpliktelsenog resultatført virkning av estimatendringer. I balansen vises netto pensjonsforpliktelse somlangsiktig gjeld, og ved netto pensjonsmidlervises dette som andre langsiktige fordringer.

Selskapets tilskuddsplaner er behandlet i henholdtil NRS – standard for pensjonskostnader og åretspensjonspremie til denne typen ordning erkostnadsført som lønn og personalkostnader.

Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer ipensjonsplaner, fordeles over antatt gjenværendeopptjeningstid. Endringer i forpliktelsen ogpensjons midlene som skyldes endringer i og avviki beregningsforutsetningene (estimatendringer)fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværendeopptjeningstid hvis avvikene ved årets begynnelseoverstiger ti prosent av det største av bruttopensjons forpliktelser og pensjonsmidler.

KontantstrømoppstillingKontantstrømoppstillingen er utarbeidet etterden indirekte metode. Kontanter og kontant -ekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskuddog andre kortsiktige, likvide plasseringer.

Beste estimatLedelsen har brukt estimater og forutsetninger somhar påvirket resultatregnskapet og verdsettelsenav eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler ogforpliktelser på balansedagen, under utarbeidelsenav årsregnskapet i henhold til god regnskaps-skikk.

Kriterier for inntektsføringAktivitet på egen grunn klassifiseres som ordinærdriftsinntekt og inntektsføres på leveringstids-punktet eller når den er opptjent. Honorar for aktivitet som drives for andre offentlige etater,føres brutto som ordinær driftsinntekt. Kostnaderrelatert til disse aktivitetene fremkommer underordinære driftskostnader. Ved salg med langkredittid og rente lavere enn markedsrenten, foretas neddiskontering av salgssum og fordringmed basis i renten på treårige statsobligasjoner.

EiendelerEiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samtfordringer med forfall senere enn ett år fra regn-skapsårets slutt, klassifiseres som anleggsmidler.Fordringer som knyttes til varekretsløpet, klassifiseres som omløpsmidler selv om de forfaller mer enn ett år etter regnskapsåret.Øvrige eiendeler klassifiseres som omløpsmidler.

OmløpsmidlerKortsiktige plasseringer omfatter verdipapirer ogfondsandeler styrt som en handelsportefølje ogvurderes til gjeldende markedsverdi på avslutnings -tidspunktet. Verdiendringer av plasseringene resultatføres på egen linje i resultatregnskapet.Fordringer fastsettes til pålydende med fradragfor forventet tap. Beholdning av tømmerverdsettes til laveste av tilvirkningskost og forventet salgspris. Tilvirkningskost omfatterdirekte lønn og direkte kostnader relatert tiltømmerdriften. Øvrige beholdninger verdsettes tilanskaffelseskost med fradrag for ukurans.

AnleggsmidlerVarige driftsmidler vurderes til anskaffelseskostfor statsforetaket og avskrives lineært med utgangspunkt i forventet økonomisk levetid. Aksjer klassifiseres som anleggsmidler dersominvesteringene anses å være av langsiktig art.Investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter hvor Statskog eier eller kontrollerer fra 20 til 50 prosent av aksjekapitalen, og har betydeliginnflytelse samt langsiktig eierinteresser, er behandlet etter egenkapitalmetoden.

Andre langsiktige aksjer er vurdert til kostpris. I de tilfellene den virkelige verdi er lavere ennkostprisen og dette ikke er forbigående, er det foretatt nedskrivning.

SkatterSkattekostnaden i resultatregnskapet inkludererbetalbare skatter og endring i utsatt skatt. Utsattskatt/skattefordel er beregnet med 28 prosent ut framidlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige

SELSKAPSPRESENTASJONStatskog SF ble etablert 1.1.1993 som en videre-føring av det tidligere Direktoratet for StatensSkoger (DSS). Statskog SF sin virksomhet bestårav å forvalte og utvikle verdier på statens grunn.I statsallmenningene forvaltes statens grunn imedhold av fjelloven og statsallmenningsloven.Foretaket forvalter også eiendommer på vegne av andre offentlige etater. Eiendeler og fond som ikke disponeres fullt av Statskog SF, er holdt utenfor balansen.

RegnskapsprinsipperÅrsregnskapet er satt opp i henhold til regnskaps-lovens regnskapskapittel og er utarbeidet etternorske regnskapsstandarder og anbefalinger tilgod regnskapsskikk.

Noter til årsregnskapet Statskog SF(Beløp i 1.000 kroner)

36 Årsrapport 2008 37Noter

Note 1 – Virksomhetsområder og driftsinntekterDriftsinntektene i konsernet kan deles inn i følgende virksomhetsområder:

2008 2007Eiendom 86.016 80.627Energi 13.953 13.559Skog 67.553 69.315 Friluftsliv 28.355 31.241 Skogvernerstatning 42.911 28.254 Annet 8.646 6.612

Totalt 247.434 229.608

Note 2 – Offentlige tilskuddInkludert i brutto driftsinntekter er offentlige tilskudd til driften med følgende beløp:

2008 2007Ordinære statstilskudd til skogkultur og veger 1.266 1.613Andre offentlige tilskudd 293 1.582

Totale inntektsførte tilskudd og statsbidrag 1.559 3.195

Note 3 – Lønnskostnader og ytelser til revisor, styret og administrerende direktør

2008 2007Antall ansatte 157 152

Note 4 – Skogkultur/veger og skogfond

2008 2007Kostnader til skogkultur og veger 12.182 9.090Mottatt statsbidrag -1.266 -1.613

Netto kostnader skogkultur/veger 10.916 7.477

Skogfond:Skogfond pr. 1.1. 57 105Avsatt skogfond 10.869 7.429Benyttet av skogfond -10.916 -7.477

Skogfond pr. 31.12. 10 57

Utgiftsførte lønns- og personalkostnader fordeler seg slik:

2008 2007Lønn 63.657 58.684Arbeidsgiveravgift 5.594 5.200Pensjonskostnad* 8.795 9.113Annen godtgjørelse 878 847Annen personalkostnad 1.555 4.466

Sum 80.479 78.310

*Pensjonskostnad:

2008 2007Pensjonskostnader 13.367 9.113Tidligere avsatt vedrørende nedbemanning -4.572 0

Netto pensjonskostnader 2008 8.795 9.113

2008 2007Administrerende direktør – Lønn 1.046 976Administrerende direktør – Pensjon 172 133Styre Statskog SF 575 508

Honorar revisor:Avtalt revisjonshonorar 285 245Andre attestasjonstjenester 14 5Skattemessig bistand 52 148Annen bistand utenfor revisjon 124 34

Sum ytelser 2.268 2.049

Ved avvirkning av tømmer skal det etter gjeldende regler avsettes midler øremerket til tiltak for ressurs registreringav skogkultur og veger. Bruken av midlene er nærmere definert i “Forskrift om bruk m.v. av skogavgift”. Statskog SF forvalter selv midlene gjennom retningslinjer gitt av Landbruks- og matdepartementet.

Note 5 – PensjonsforpliktelserStatskog har avtale om ordinær kollektiv pensjonsforsikring i Storebrand Livsforsikring AS for sine ansatte. Pensjonsordningen dekker alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon. I tillegg har selskapet AFP-ordning (avtalefestet pensjon) gjennom Spekter.

Premiefastsettelsen og beregning av pensjonsforpliktelsene skjer etter aktuarmessige prinsipper og forutsetninger.Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn i beregningen:

2008 2007Diskonteringsrente 5,80 % 5,00 %Lønnsregulering 4,50 % 4,50 %G-regulering 4,25 % 4,50 %Pensjonsregulering 4,25 % 4,50 %Forventet avkastning 6,30 % 6,00 %Forventet uttak AFP 40,00 % 40,00 %

Sammensetning av pensjonskostnad blir:

2008 2007Nåverdi av årets pensjonsopptjening 7.358 7.088Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 4.967 3.165Avkastning på pensjonsmidler -3.022 -2.611Arbeidsgiveravgift 577 474Resultatført estimatendringer og avvik 3.487 997

Periodens netto pensjonskostnad 13.367 9.113

Beregnede pensjonsforpliktelser pr. 31.12. 94.306 100.002Pensjonsmidler (til markedsverdi) pr. 31.12. -53.040 -45.686Arbeidsgiveravgift 2.554 3.365Ikke resultatført virkning av estimatavvik -44.253 -55.666

Netto pensjonsforpliktelser -433 2.015

38 Årsrapport 2008

Note 6 – Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler

MaskinerBygg

Skog Fall- Kunst TotalInventar Tomter rettigheter

Anskaffelseskost 1.1. 25.165 16.627 71.080 10.724 225 123.822Tilgang 3.931 720 108 4.759Avgang 5.100 10 76 5.186Akkumulerte avskrivninger 17.152 6.970 24.122

Bokført verdi pr. 31.12. 6.845 10.367 71.112 10.724 225 99.272

Årets ordinære avskrivninger 3.296 614 3.910Avskrivningssatser 15–33 % 3–5 %

Statskog SF har inngått langsiktige leieavtaler for ulike bygg og kontorlokaler. I tilknytning til disse kontraktene erdet i 2008 kostnadsført 5.405 i leiekostnader. Tilsvarende tall for foregående regnskapsår var 6.382.

Note 9 – Selskaper behandlet etter egenkapitalmetodenTilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter

Historisk

Bokført Andel

Egenkapital

Bokført Fond forSelskap Eierandel

kostpris verdi

resultat overføring

verdi vurdering 1.1. 31.12. forskjeller

Statskog Naturstein AS* 100,0 % 7.500 8.564 0 -380 8.184 -3.782Ljørdalen Utmarkslag ANS 89,0 % 27 622 553 -500 675 648Norddal Kraft AS 66,0 % 72 0 -25 72 47 -25Statskog-Borregaard Skogsdrift AS** 50,0 % 1.000 4.307 -365 0 3.942 2.942Inatur Nordic AS 50,0 % 2.500 872 -1.370 1.303 805 -2.998Krutåga Kraft AS 49,9 % 4.990 0 0 4.990 4.990 0Vaset Utbyggingsselskap AS 35,0 % 650 4.011 278 0 4.289 3.639SMA Nordland AS 34,0 % 1.702 59 -59 0 0 -1.702Skibotn Hyttebygging AS 33,0 % 38 38 -38 0 0 -38Grane Bedriftsservice AS 26,0 % 35 1.212 290 0 1.502 1.467Namdalshagen AS 23,0 % 255 352 28 0 380 125Halti Nasjonalpark- og Kvenkultursenter AS 23,0 % 69 119 37 0 156 87Arctic Rein og Vilt AS 22,0 % 937 0 -638 748 110 -638Energiflis AS 22,0 % 525 0 -295 525 230 -295Inatur Norge AS 20,0 % 3.052 130 -130 0 0 -3.052

Sum tilknyttede selskaper 23.352 20.286 -1.734 6.758 25.310 -3.622

*Statskog Naturstein AS er klassifisert som tilknyttet selskap da det skal avvikles.**Det er foretatt en utvidelse av aksjekapital i Statskog-Borregaard Skogsdrift AS i januar 2009 med totalt 8 millioner kroner, hvorav Statskog SF sin andel er 4 millioner kroner.

Note 7 – Kundefordringer

2008 2007Kundefordringer med forfall innen 1 år 39.888 28.726Fordringer med forfall utover 1 år etter balansedagen 863 1.376

Sum kundefordringer 40.751 30.102

Note 8 – Annen kortsiktig gjeld

2008 2007Pålegg om sikring av Sølvverksgruvene 2.635 7.244Avlevering av gammelt arkivmateriale til Riksarkivet 6.404 7.268Kostnader vedrørende nedbemanning 2.894 7.867Kortsiktig gjeld til heleid datterselskap 8.207 8.337Annen kortsiktig gjeld 30.869 23.457

Sum annen kortsiktig gjeld 51.009 54.173

Note 10 – Aksjer og andeler

Aksjer i Aksje- Eier-

Kostpris Bokført

kapital andel verdi

Bio Varme AS 12.424 17,5 % 16.314 14.226Xynergo AS 1.000 5,0 % 1.501 1.501Blånisselandet i Målselv ASA 39.047 2,1 % 1.001 1.001Norske Moseprodukter AS 5.700 15,0 % 1.500 750Namdal Investor AS 2.625 16,6 % 500 500Polaris Water AS 3.213 5,9 % 386 316Ål Trelast AS 737 6,7 % 150 75Sisoflor AS 4.420 1,4 % 64 64Hattfjelldal Kraft AS 300 8,0 % 51 51Ytterå Kraftverk AS 456 11,0 % 50 50Water of Norway AS 1.025 2,5 % 50 50Gjuvsjaa Fjellpark AS 289 15,9 % 46 46Norwegian Forestry Group 175 20,0 % 35 35Gaustadtoppen Utmarkslag BA 213 12,0 % 25 26Namsos Næringsselskap AS 114 17,6 % 22 22Skogbrukets Konferansesenter AS 15.768 1,0 % 8 8Ailu Fuchsit AS 1.474 17,0 % 1.000 1Snåsa Vekst AS 755 7,9 % 60 0Skandinavisk Rovviltsenter AS 141 19,5 % 200 0Halti Næringshage AS 300 10,0 % 31 0Myrefjell Eiendom BA 10 10,0 % 1 0

Aksjer eid av Statskog SF 22.995 18.723

Note 11 – Kortsiktige likviditetsplasseringerStatskog SF har plassert overskuddslikviditet i aksjer, aksjefond og rentefond.Plasseringene omfatter følgende investeringer og er vurdert til markedspris.

2008 2007Norske aksjer og aksjefond 5.149 10.349Internasjonale aksjer og aksjefond 7.769 20.518Alternative investeringer 25.703 41.630Rentefond 59.735 37.021Eiendom 26.736 36.482Annet 326 640

Sum plasseringer 125.418 146.640

Anskaffelseskost 146.447 139.124

Note 12 – Skatter

2008 2007Ordinært resultat før skattekostnad 16.854 36.823Permanente forskjeller -28.336 -29.504Resultatandel datter- og tilknyttede selskaper 1.734 -628Endring i midlertidige forskjeller -923 -10.578

Skattepliktig resultat -10.671 -3.887

Betalbar skatt 28 prosent -1.129 0

Skattekostnad:Betalbar skatt -1.129 0Justert avsatt tidligere år 0 0Endring utsatt skatt -1.662 1.873

Sum skattekostnad -2.791 1.873

Betalbar skatt:Skatt på årets skattepliktige resultat* -1.129 0

Betalbar skatt -1.129 0

*Refusjon av tidligere betalt skatt på 1,129 millioner kroner, som er en reduksjon på 28 prosent av et skattemessig fremførbartunderskudd i henhold til regjeringens vedtatte tiltakspakke.

40 Årsrapport 2008

Utsatt skatt:Forskjeller mellom finansregnskapet og skatteregnskapet danner grunnlaget for beregningen av utsatt skatt ibalansen. Utsatt skatt er beregnet slik:

Midlertidige forskjeller:

2008 2007Utestående fordringer -104 -114Varebeholdning -8.819 -8.819Pensjoner 433 -1.979Driftsmidler -5.869 -6.207Gevinst- og tapskonto 27.366 19.614Urealisert gevinst/tap aksjer utenfor fritaksmodellen -4.692 1.523Skogfond 10 58Gjennomsnittsligning skog 17.060 19.942Betinget skattefritak ved salg eiendom 1.139 1.967Avsetninger -14.769 -15.153

Sum midlertidige forskjeller 11.755 10.832Fremførbart underskudd -10.219 -3.887Grunnlag utsatt skatt 1.536 6.945

28 prosent utsatt skatt 430 1.944

Avvik skattekostnad:

2008 200728 prosent beregnet skatt av resultat før skatt inkl. ekstraordinære kostnader 4.719 10.310Skattekostnad i resultatregnskapet -2.791 1.873Avvik 7.510 8.438Forklares med:28 prosent av permanente forskjeller -7.996 -8.261Resultatandel datterselskaper/tilknyttede selskaper 486 -176Justering tidligere år 0 0

Netto avvik 0 0

Note 13 – Bankinnskudd

2008 2007Bundne midler skattetrekk 4.061 5.741Skogfond 10 57Øvrige bankinnskudd og kontanter 25.623 36.592

Sum 29.694 42.390

Note 14 – Varebeholdninger

2008 2007Beholdninger av tømmer 272 276Beholdningsførte utviklingskostnader energiprosjekt 2.258 2.366Beholdning utviklingskostnader hytteområder 13.287 11.915Nedskrivning utbyggingsprosjekter -8.819 -8.819

Sum 6.998 5.738

Note 15 – Egenkapital

Selskaps- Overkurs-

Fond for Annen

kapital fond vurderings-

egenkapital Sum

forskjeller

Egenkapital pr. 1.1.08 85.000 19.253 0 171.050 275.303

Årets resultat 19.646 19.646Avsatt utbytte 2008 -13.400 -13.400Avsatt ikke utbetalt utbytte 2007 400 400

Egenkapital pr. 31.12.08 85.000 19.253 0 177.696 281.949

42 Årsrapport 2008

Revisjonsberetning

(Foto: Steinar Johansen)

(Beløp i 1.000 kroner)

2008 2007

VERDISKAPINGTotale driftsinntekter 247.434 229.608Innkjøpte drifts- og administrasjonskostnader -116.783 -106.382BRUTTO VERDISKAPING 130.651 123.227Ordinære avskrivninger -3.910 -3.213NETTO VERDISKAPING 126.741 120.012Finansinntekter og resultandeler -22.037 2.275

VERDIER TIL FORDELING 104.704 122.287

ANSATTEBrutto lønn og sosiale ytelser 74.885 73.110

EIEREUtbytte 13.400 12.600

STAT OG KOMMUNERArbeidsgiveravgift 5.594 5.200Skatter -2.791 1.873Skatter og avgifter 2.803 7.073

SAMFUNNET FOR ØVRIGNæringsutvikling 4.780 4.750Tilrettelegging friluftsliv 2.591 2.404

FORETAKETTillagt egenkapital 6.246 22.350

SUM FORDELT 104.704 122.287

Samfunnsregnskap

45Samfunnsregnskap

Ansatte,lønn ogsosialeytelser71 %

Konsernet,tilbakeholdtegenkapital

6 %Samfunnetfor øvrig 7 %

Stat og kommuner,skatter og avgifter 3 %

Eier,utbytte 13 %

(Foto: Aina Bye)

47Grunneierfondet46 Årsrapport 2008

Grunneierfondet 2008

KOMMENTARER TIL GRUNNEIERFONDETS REGNSKAP FOR 2008

(Beløp i 1.000 kroner, kontantregnskap)

2008 2007

INNTEKTER:Festetomter 18.825 18.105Overført fjellstyrene ihht. fjelloven -7.572 -7.864Fallrettigheter 2.106 2.021Grus/malm 1.227 1.279Arealavståelser (arealsalg/innløsning) 3.621 7.573Overført fjellstyrene vedrørende innløsning -1.727 -3.981

SUM INNTEKTER 16.480 17.134

KOSTNADER:Festetomter -4.836 -4.344Fallrettigheter -296 -257Grus/malm -218 -202Arealavståelser -430 -192Eiendoms- og rettighetssikring (grenser, jordskifte m.m.) -2.246 -1.550Ivaretakelse av grunneierinteressene (innspill kommunens arealdel m.m.) -545 -883Utbetalte tilskudd Norges Fjellstyresamband -1.800 -1.518Utbetalte tilskudd til tiltak -1.346 -1.283Arbeid med næringsutvikling m.m. -151 -63Ikke inntektsgivende grunneieroppgaver (håndtering av bruksretter m.m.) -3.384 -2.362

SUM KOSTNADER -15.253 -12.654

Finans 1.102 891

TOTAL 2.329 5.370

Inngående balanse pr. 1.1. 23.831 18.461Utgående balanse pr. 31.12. 26.160 23.831

Reportasjer

EIENDOMLager gull av tinn . . . . . . . . . . . . . . . . 48Til tjeneste! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50Statskogs feltarbeidere . . . . . . . . . . . . 50

ENERGIKraftig satsing i Hattfjelldal . . . . . . . . . 54

SKOGStatskog engasjerer seg i klimaspørsmålet . . . . . . . . . . . . . . . . 56

FRILUFTSLIVHøytragende restaureringsarbeid . . . . . . 58Rein-reine hunder i nord . . . . . . . . . . . 60Enklere å fiske i Femundsmarka . . . . . . 60

FORETAKETRegioner og kontorsteder . . . . . . . . . . 61Statskog Konsernadvokaten . . . . . . . . . 62Grunneierfondet føres etter kontant regnskaps -

prinsippet.

De siste årene har Grunneierfondets balanse blitt redusert, bl.a. gjennom kostnader til ikkeinntekts givende grunneieroppgaver, som tidligereble finansiert av Landbruksdepartementet, og økning av tilskuddsutbetalingene til nærings -utviklings prosjekt og omfattende oppgaver i forbindelse med regulering av festeavgift. Inntekter fra innløsning av fritidsfestetomtermed 4 millioner kroner i 2008 og 1,7 millonerkroner i 2007 har styrket Grunneierfondet.

Pr. 31.12. foreligger det tilsagn om midler til tiltak for til sammen ca. 3 millioner kroner somikke er kommet til utbetaling.

Under Formål står det:Bruk av midler fra Grunneierfondet til tiltak skalvære i tråd med fjellovens § 12.

Grunneierinntektene skal brukes i prosjekter som:

• bidrar til lønnsom næringsvirksomhet m.m.

• utvikler infrastruktur som indirekte bidrar tilutvikling av lønnsomme arbeidsplasser

Næringsvirksomheten må ha som formål å utnytteressursene i stats all menningene, eller på grunn-lag av ressurser fra allmenningene. Grunn eier -inntektene kan videre brukes til tiltak istats all menningene som innebærer verdi skapingeller bevaring av verdier av mer samfunnsmessigart. Dette er tiltak som for eksempel går påkultur minne vern. Midlene skal husholderes på en slik måte at de også gir rom for en aktiv forvaltning av allmenningene.

Statskog SF har forvaltningsansvaret for grunn eier -inntektene fra statsallmenningene. Inntektenegår inn på et eget fond, Grunneier fondet. Resultat -poster tilknyttet Grunneierfondet inngår ikke somen del av Statskogs regnskap.

Fjellovens § 12 hjemler bruk av grunn eier -inntektene fra stats all menningene til følgendeformål:

• administrasjon av statsallmenningene

• tilskudd til fellesorganisasjonenfor fjellstyrene

• tiltak i statsallmenningene etter samråd med fellesorganisasjonen

• innløsning av private særretter til fiske

Styret i Statskog har utarbeidet retnings linjer forbruk av midler til tiltak i statsallmenningene.

(Foto: Steinar Johansen)

49Reportasjer

– Det vil ytterligere styrke Gausta-området sin posisjon som attraktiv vinterdestinasjon. Aktiviteten og virksomheten i området gir utvilsomten positiv effekt for næringsliv og syssel settingi Rjukan og Tinn, sier Skjelbred. � � �

FIN UTSIKT:Beliggenheten for GaustatoppenLodge er fantastisk. Mer informasjonfinnes på gaustatoppenlodge.no(Foto: Lodge Alpin)

UTVIKLERE: Ole Kristian Furuseth, Bård Lien

fra entreprenøren A til Å og Jostein Haugen er sentrale i utviklingen av turisme-satsing på Gaustatoppen.

48 Årsrapport 2008

Han la opp som toppalpinist i 2002. Nå er Ole Kristian Furuseth engasjert i å videreutvikle turisme og fritidsbebyggelse på Gausta-området i Tinn – i samarbeid med blant andre Statskog.

Siden 1960-tallet har Statskog vært involvert i et felles planarbeid i området. Tidlig kom det på plass avtaleverk som sikret alle grunneiere i området medvirkning og nytte av den turist -messige utviklingen. Gausta høyfjellshotell bleoppført på første del av 1970-tallet. GaustaFjellgrend er i flere sammenhenger brukt som eksempel på en arkitektonisk god utbygging i fjellet. Statskog har som grunneier lagt forholdene til rette for utvikling i området, i goddialog med blant annet Tinn kommune.

Høsten 2005 startet Statskog regulering av et ca. 300 daa stort område for fritids bebyggelse ogsenterområde med utgangs punkt i eiendommenHadeland Skog. Våren etter ble det tegnet avtalemed Lodge Alpin AS, ledet av eks-alpinist OleKristian Furuseth. Lodge Alpin har primærtarbeidet for etablering av leilighetsbygg. Førstebyggetrinn ble overdratt til kjøper i januar 2008,

Jeg er veldig godt fornøyd med samarbeidet

med Statskog så langt. Statskog har vært ensolid og grundig samarbeidspartner, som har

bidratt til at dette har vært et dynamisk prosjektder vi har kunnet holde høyt tempo på arbeidet,sier Furuseth.

Gaustatoppen og Rjukanfossen har vært kjent i turistmessig sammenheng i mer enn 100 år. Industrialiseringen, samt etableringen av Rjukantidlig på 1900-tallet, er viktig industrihistorie.Krigshistorien fra årene 1940–1945 er også kjent stoff for de fleste, ikke minst etter filmen“Tungtvannsaksjonen”.

På 1960-tallet startet planleggingen av utbyggingfor turisme i fjellet øst for Gaustatoppen. Mangekjenner Gaustablikk høyfjellshotell, som liggernaturskjønt til ved Kvitåvatn med utsikt til Gaustatoppen.

og pr. dato er 39 leiligheter ferdigstilt og over -levert.

– Dette har vært en prosess der alle parter harbidratt positivt, både Svartdals -familien somdriver Gaustablikk høyfjellshotell, Tinn kommunesom reguleringsmyndighet og Statskog somgrunneier. Nå har vi 4–5.000 kvadrat meter medleiligheter flott beliggende i området. Interessenhar vært så stor at vi ønsker å satse videre, sierFuruseth.

Derfor skrev han i desember i fjor under en ny avtale med Statskog om utvikling av omkring-liggende områder på ca. 200 daa. Avtalen er tilgodkjenning i Statskogs styre.

Regionleder Øystein Skjelbred i Statskog håpermarkedet gir mulighet for realisering av de kommende planene.

Lager GULL av Tinn

50 Årsrapport 2008 51Reportasjer

Til tjeneste!Denne gjengen har ansvar for mer enn 25.000 kontrakter!

innen virksomhetsområdene Energi og Friluftslivi Statskog.

Eiendomstjenester er organisert med en sentralavdeling på Elverum, Kontrakts- og dokument -senter Elverum med 15 medarbeidere. Denne avdelingen ivaretar faglig ledelse, prosesstyring,systemutvikling, spesialoppgaver og oppgaversom mest effektivt løses i stordriftsmiljø. Kontrakts- og dokumentsenter forsyner også Eiendomstjenester med støttefunksjoner på arkiv-og dokumentbehandling.

– Vi bestiller også ressurser hos Statskogs kontor rundt om i landet. Lokalmedarbeiderne har lokalkunnskap og fagkompetanse på jus, eiendoms- og kontraktsforvaltning, som gjør detmulig for Eiendomstjenester å gi et fullverdig,landsdekkende tilbud. Ca. 40 medarbeidere rundt i landet er på denne måten engasjert i

Statskogs Eiendomstjenester sorterer undervirksomhetsområdet Eiendom i Statskog, og eren svært viktig del av Statskogs organisasjon.

Medarbeiderne har ansvar for Statskogs feste- og arealleiekontrakter. I tillegg håndterer de et betydelig tjenestesalg til andre. Faktisk består55 prosent av arbeidsmengden av konkurranse -utsatte tjenesteoppdrag, med Opplysnings-vesenets fond som den største kunden.

Avdelingen har en samlet kontraktsportefølje påca. 25.000 kontrakter, og enheten har utvikletspesialkompetanse på festekontraktsforvaltning.Det er satset mye på å utvikle systemer og rutinersom sikrer kvalitet og effektivitet i arbeidsdagen.Konkurransesituasjonen gjør det nødvendig medkontinuerlig utvikling. Eiendomstjenester arbeiderfor tiden også med å implementere relevantedeler av sine løsninger i forhold til utfordringer

Eiendomstjenesters operative virksomhet. Totaltrepresenterte Eiendomstjenester 30 årsverk iStatskog i 2008, sier leder for Eiendomstjenester,Knut Mangset.

2008 og de foregående årene har vært preget avhyppige endringer i rammevilkårene for feste -kontraktsforvaltningen. Tomtefesteloven er endretflere ganger, og spørsmålet om instruksjon avstatlige bortfestere, som ble introdusert i SoriaMoria-erklæringen i 2005, har skapt mange forventninger blant kundene.

– Det har vært utfordrende å håndtere dette. Dethar dessverre også hatt negative konsekvenserfor de økonomiske resultater i Eiendomstjenester,sier Mangset. � � �

Statskogs feltarbeidereFjelltjenesten er Statskogs profesjonelle feltapparat knyttet til naturoppsyn og forvaltning i Nordland og Troms.

De ansatte har bred naturfaglig kompetanse oglang erfaring i naturoppsyn og registreringsarbeid.Fjell tjenesten samarbeider tett med politi/lensmann, Reinpolitiet og Kystvakten. Det er ogsået nært samarbeid med svenske myndigheter ogderes felt apparat, länstyrelsenes fjällforvaltningi Sverige.

Statens naturoppsyn har avtale med Statskog om kjøp av oppsynstjenester i Nordland og Troms.Samarbeidet synliggjøres til daglig ved at Fjelltjenestens feltantrekk er merket med SNOslogo.

FJELLTJENESTENS POLITIROLLEDen enkelte oppsynsmann er tildelt begrenset politimyndighet fra stedlig politimester.Myndigheten er begrenset til miljølov givningen,og geografisk begrenset til det enkelte politi -distrikt. Under utførelsen av politioppgaver eroppsynsmannen underlagt de samme lover og instrukser som enhver politimann, og rapportererdirekte til nærmeste overordnede i politiet.

Fjelltjenesten kan, i samme utstrekning som politiet for øvrig, kontrollere, ta beslag og omnødvendig foreta ransaking og pågripelse.

Fjelltjenesten ble etablert i perioden 1984–1989, og startet som et samarbeids-prosjekt mellom Statskog og Fylkes-

mannens miljø vern avdeling i Troms. Målet var åfå til bedre samordning og mer kostnadseffektivfelttjeneste med Statskog som arbeidsgiver ogFylkesmannen som tjenestekjøper.

I dag leverer Fjelltjenesten tjenester i hovedsaktil Statskog, Landbruks- og matdepartementet ogStatens naturoppsyn.

ORGANISERING OG SAMARBEID18 av Statskogs ansatte i Nordland og Troms harhel- eller deltidsstilling i Fjelltjenesten.

I Nordland og Troms er det Fjelltjenesten som utfører Statskogs samfunnsoppdrag for Landbruks-og matdepartementet innenfor tilrette legging forfriluftsliv, samt grunneieroppsyn med aktivitetersom ikke gir inntekter. For Statskog utføres oppdrag innenfor jakt, fiske og annet friluftsliv.

Fjelltjenesten er knyttet til Statskogs distrikts-kontorer. Det gir en desentralisert tilstedeværelse,og sikrer stor lokalkunnskap kombinert med ensterk og samordnet organisasjon.

Samarbeidet med politiet foregår i form avplanlagte fellesaksjoner og ved avdekking avstraffbare forhold under Fjelltjenestens øvrigevirksomhet. Lokal politimester har ansvaret for åsamordne all oppsynsvirksomhet som utføres medbegrenset politimyndighet. Gjennom fylkesmiljø-forum møter Fjelltjenesten flere samarbeids-partnere innenfor miljøområdet. Fjelltjenestenopererer i totalt fire politidistrikt.

FINANSIERINGFjelltjenesten utfører ofte tjenester for flere opp-dragsgivere på samme feltturer. Kombinasjons-mulighetene gir effektive arbeidsdager medkostnadseffektiv drift, god utnyttelse av ressurserog redusert belastning på miljøet.

To tredeler av Fjelltjenestens tjenestesalg skjertil Statskog og Landbruks- og matdepartementet.SNO er den største eksterne oppdragsgiveren. I tillegg kommer oppdrag for fylkesmennene,forsknings institusjoner, kommuner, elve- og grunn -eierlag, kraftlag og andre. � � �

(Foto: Tore Bjørnstad, Statskog)

EIENDOMSTJENESTER I STATSKOG:Fra venstre: Ingunn Bakke,Elisabeth Hørsand Støtterud,Aud Kari Schjølberg, Nils Fredrik Stenseth, Kari Øvergård, Elin Maurud, Ann Tove Lauritzen, ToveBakken, Silje Østerås, HildeStener Floden (delvis skjult),Anne Grete Grøtbekklien,Marius Surén, Tine Lomsdal og Knut Mangset. (Foto: Christian Sletengen,Statskog)

53Artikler52 Årsrapport 2008

OPPDRAG LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET (DAGSVERK) Troms Nordland 2008 2007 2006 2005 2004 2008 2007 2006 2005 2004Friluftsliv/tilrettelegging 169 105 125 150 127 224 267 424 498 417 Oppsyn 455 366 379 449 493 416 382 344 340 436

Sum 624 471 504 599 620 640 649 768 838 853

OPPDRAG SAMLET (DAGSVERK) Troms Nordland 2008 2007 2006 2005 2004 2008 2007 2006 2005 2004Landbruks- og matdep.mentet 624 471 504 599 620 640 649 768 838 853Feltdagsverk 247 343 287 335 320 349 361 637 679 616 Miljøverndepartementet 440 441 485 507 594 494 599 555 678 614Feltdagsverk 372 398 413 440 440 356 518 449 553 525 Statskog 564 566 721 611 493 544 729 1.249 1.163 993 Feltdagsverk 190 150 272 291 319 140 320 612 499 437 Tjenestesalg til andre 41 69 64 108 52 63 119 201 159 187 Feltdagsverk 35 65 50 90 43 50 99 187 134 154

Sum 1.669 1.547 1.774 1.825 1.759 1.741 2.096 2.773 2.838 2.647

Feltdagsverk 844 956 1.022 1.156 1.122 895 1.298 1.885 1.865 1.732

OPPDRAG STATENS NATUROPPSYN (DAGSVERK) Troms Nordland 2008 2007 2006 2005 2004 2008 2007 2006 2005 2004Verneområder: Oppsyn, skjøtsel, registreringer 241 276 243 260 263 304 360 337 451 360 Motorferdsel/faunakrim.:Oppsyn 20 61 61 40 59 50 83 49 55 65 Naturovervåking 13 24 24 20 49 35 67 55 85 Rovviltregistrering 104 114 114 131 98 73 80 66 71 67 Skadedokumentasjon,rovviltskader på rein/sau 13 5 5 5 0 0 0 21 0 Lakseoppsyn 22 28 28 63 81 15 22 29 25 37 Annet 27 10 10 8 73 3 19 7

Sum 440 518 485 507 594 494 599 555 678 614

NØKKELTALL Troms Nordland 2008 2007 2006 2005 2004 2008 2007 2006 2005 2004Årsverk 7,6 7 8,1 8,3 7,9 8 9,5 12,6 12,9 11,8Antall km scooter 25.800 26.200 28.600 27.996 25.400 18.900 17.200 17.000 16.000 16.500Antall kontrollerte 450 651 712 827 855 584 566 x 1.114 1.105 Antall informerte 851 812 908 1.228 1.196 1.041 868 x 1.719 788

OPPDRAG STATSKOG (DAGSVERK) Troms Nordland 2008 2007 2006 2005 2004 2008 2007 2006 2005 2004Storviltjakt 26 25 28 33 37 27 27 34 40 31 Småviltjakt 35 47 68 66 75 96 88 142 147 165 Fiske 87 78 128 153 163 89 63 199 195 231 Friluftsliv 52 52 61 87 47 15 28 72 Egenadministrasjon,kompetansebygging med mer 32 162 200 60 184 150 585 504 Annet 332 202 236 212 218 101 386 261 205 566

Sum 564 566 721 611 493 544 729 1.249 1.163 993

LOVBRUDD ANMELDT TIL POLITIET Troms Nordland 2008 2007 2006 2005 2004 2008 2007 2006 2005 2004Vernebestemmelser 2 5 5 3 8 6 3 2 2 9 Ulovlig motorferdsel vinter 15 7 8 6 6 12 9 27 30 11 Ulovlig motorferdsel barmark 1 1 3 2 4 6 2 1 4 7Viltloven 0 0 3 3 2 8 7 5 9 12 Lakse- og innlandsfiskeloven 55 32 33 46 31 20 34 36 28 43 Annet lovverk 0 0 0 1 5

Sum 73 45 52 60 51 52 55 72 78 82

* Før 2004 ble ulovlig motorferdsel vinter og barmark rapportert samlet.

STØRRE UTSTYR I FJELLTJENESTEN 2008 Troms NordlandBåter 17 19Båtmotorer 18 12Snøscootere 11 12Scooterkjelker 16 13Terrengsykler 2 0Tilhengere 9 11Tjenestebiler 6 4

LOVBRUDD ANMELDT TIL POLITIET

200820072004 2005 2006 200820072004 2005 2006

TROMS NORDLAND

Lakse- og innlandsfiskelovenViltlovenUlovlig motorferdsel barmark

Ulovlig motorferdsel vinter

Annet lovverkVernebestemmelser

0

18

36

54

72

90

(Foto: Tore Bjørnstad, Statskog)

54 Årsrapport 2008 55Reportasjer

Kraftig satsing i Hattfjelldal“Krutåga” i Hattfjelldal kommune er det største vannkraftprosjektet Statskog har engasjert seg i noensinne.

Arbeidet startet allerede i 2004. Mellom 2004 og innsending av konsesjonssøknad, er det gjennomført et omfattende arbeid. Både i forholdtil planlegging og informasjonsarbeid opp motkommune og andre berørte myndigheter oggrunneiere.

– Statskog ser fram til realisering av en utbyggingsom gir ringvirkninger i Hattfjelldal kommune,sier Lervåg.

Energisjefen forteller at det de siste ti årene harvært en utvikling der grunneiere tar et langtstørre og mer aktivt ansvar for å utvikle energi-ressurser på egne eiendommer. Som landetsstørste grunneier har Statskog lagt en strategifor videre utvikling og investeringer i vannkraft-produksjon. Samarbeid med etablerte aktører i

Prosjektet er typisk for Statskog i den forstand at vi samarbeider med lokalekrefter, men utypisk i størrelse, sier energi-

sjef Ivar Asbjørn Lervåg i Statskog.

Det er stort potensial i Krutåga-utbygginga. I detaktuelle området er Statskog engasjert i kraft-verksplaner som tilsvarer en produksjon på over160 GWh.

I prosjektet samarbeider Statskog med HelgelandSmåkraft AS. De to partnerne har stiftet KrutågaKraft AS, og i fjor sendte sistnevnte selskap konsesjonssøknad til Norges vassdrags- ogenergi direktorat. Krutåga Kraft AS er etablert ivertskommunen Hattfjelldal for å bygge og driveet kraftverk basert på Statskogs fallressurser iKrutåga.

kraftbransjen og berørte grunneiere er en bære-bjelke i arbeidet.

For Statskog er det også viktig å satse på for-nybar CO2-fri kraftproduksjon på egen grunn. Dethar en gunstig klimaeffekt, gir gode lokaleringvirkninger og skaper verdier for utbygger.

Helgeland Småkraft er godt fornøyd med sam-arbeidet med Statskog.

– Nå gjenstår det å se om vi får konsesjon, sierstyreleder Steinar Pettersen i Helgeland Småkraft.

Det er ventet at NVE vil gi svaret på det innenutgangen av 2011. � � �

KRAFTKAMERATENE:Energisjef Ivar Asbjørn Lervåg (til høyre) og utviklingsleder Per Sivertsen i Statskog (til venstre) er fornøyd med samarbeidet de har inngått med Helgeland Småkraft AS, her representert ved styreleder Steinar Pettersen.(Foto: Statskog)

KRAFTIG SATSING:Ifølge utviklingsleder i Statskog

og daglig leder i Krutåga Kraft AS, Per Sivertsen, vil utbyggingen i

Krutåga øke forsyningssikkerheten i Hattfjelldal kommune. (Foto: Sveco)

(Foto: Samfoto)

57Reportasjer

Statskog engasjerer seg i klimaspørsmåletTenke globalt – handle lokalt. Slagordet passer godt for klima samarbeidet på Helgeland, med Statskog som en av aktørene.

De øvrige i samarbeidet er Elkem AluminiumMosjøen, Helgelandskraft, TorghattenTrafikk selskap og Nova Sea – alle med

felles mål å redusere miljø forurensende utslipp.

Formålet med nettverket er å:

• redusere miljø- og klimaforurensende utslipp

• utvikle miljøsamarbeidet mellom sentralenæringslivsaktører på Helgeland

• bedre bedriftenes resultat gjennom erkjennelsen at langsiktig lønnsomhet er nær knyttet til godt miljøarbeid

Måloppnåelsen skal dokumenteres via klima -regnskap i de fem samarbeidende bedriftene. Utfra status skal mulige tiltak identifiseres, og detskal lages en strategi og handlingsplan for åiverksette dem. Planen skal være ferdig i løpetav 2009.

I samarbeidsgruppen er Statskog en liten aktør,men representerer en virksomhet som bådebinder, lagrer og frigjør CO2, og som gjennomulike tiltak kan øke netto binding.

De samarbeidende bedriftene har også delt utklimastipend til tre videregående skoler på Helgeland i 2008, på til sammen 50.000 kroner.

Statskog har engasjert en ekstern konsulent forå analysere hvordan karbonkretsløpet i skogenutvikler seg over tid på statsgrunn på Helgeland.Det er tatt utgangspunkt i skogtilstanden i 1960,og på grunnlag av tilvekst og avvirkning, gjøresdet et estimat over hvordan biomassen i skog harendret seg over tid.

Analysene for Helgeland viser at sterke hogsterpå 60- og 70-tallet og påfølgende oppfølgingmed aktiv skogkultur, har gitt skog med høytilvekst i dag. Dette vil i lang tid framover gi høy nettobinding av karbon i skogen. Den årlige økningen av karbon i dag er estimert til23.000 tonn, eller 84.000 tonn CO2-ekvivalenter.(Til sammenlikning er netto binding av CO2 inorske skoger nær 30 millioner tonn).

En andel av bindingen er knyttet til den ungeskogen som er kommet opp fra 60-tallet og utover,mens en annen andel er knyttet til gammel -skogen. Økt binding av skog kan derfor oppnås ogsåved å overholde den gamle skogen noe lengerenn det som ut fra et produksjons synspunkt oppfattes som riktig tidspunkt for avvirkning. Hermå ulike hensyn veies mot hverandre.

Skogplanting er kanskje det eneste klimatiltaketsom gir verdiskaping “på kjøpet”. Tenker man etsystem med klimakvotehandel i framtida, vildagens kvotepris på 150 kr/tonn CO2 gi et verdi-anslag på 12,6 mill. kr for den årlige økningen ibundet CO2 i statsskogene på Helgeland.

Landbruks- og matdepartementet kommer med en klimamelding første halvår 2009. Her vil trolig landbruksmyndighetene gi veiledende anvisninger om hvilke tiltak de ønsker at detnorske skogbruket skal sette i verk i framtida,sett fra et klimapolitisk ståsted. � � �

56 Årsrapport 2008

TENKER GLOBALT, HANDLER LOKALT:De samarbeider til beste for klimaet (fra venstre):

Torleif Olaisen – Nova Sea AS, Jørgen Hoffmann – Statskog,Helge Nes – Elkem Aluminium, Mosjøen,

Ove Bratbakk, Helgelandskraft AS, Lene Tokle, Helgelandskraft ASog Stein Andre Olsen, Torghatten Trafikkselskap ASA.

(Foto: Anne Kari Myrvik)

FAKTA

Økt utslipp av CO2 til atmosfæren bidrartil den globale oppvarmingen. Det har FNs klimapanel slått fast.

Skog i vekst binder betydelige mengderkarbon fra atmosfæren gjennom foto -syntesen. I global målestokk binder skogrundt 25–30 prosent av de menneske -skapte utslippene. Og det til tross for atmer enn halvparten av avvirkningen iverden skjer i form av avskoging. Nårskogen dør, blir det organiske materialetbrutt ned og karbonet tilbakeføres til atmosfæren. Ved å binde trevirke gjennom langsiktig bruk i bygninger,møbler og lignende, vil det ta lang tid å frigjøre karbonet, mens ved kortsiktigbruk til bioenergi, vil karbonet raskt frigjøres. Klimamessig vil det likevel væreviktig å bruke trevirke til bioenergi ved at trevirke erstatter energi fra kilder somavgir langt mer karbon, og som er fossiltog ikke fornybart.

Høytragende restaureringsarbeidHøsten 2008 var det spesielle restaureringsprosjektet i havn: Et 16 meter høyt branntårn, såvidt inne i Nissedal, var tilbakeført i sin opprinnelige form.

59Reportasjer

utført på dugnad. Så var det klart for retur tilbyggetomta luftvegen, med to nyoppussede seksjoner for remontering – og igjen et utalldugnadstimer.

Statskogs startbidrag på 200.000 kroner er under-vegs blitt flerdoblet gjennom bidrag fra sværtmange hold: De tre nabokommunene er med,regionale og interkommunale næringsfond hargått inn med betydelig innsats, friluftsmidler ogandre midler fra fylkeskommune og fylkesmann,samt støtte fra skogeierlag, bank og forsikring. I tillegg, og mer uvanlig i slike sammenhenger,har lokale bedrifter i Gjerstad, Risør og Nissedalgått inn med bidrag til prosjektpotten for å fåtiltaket realisert.

Branntårnet anno 2008 har altså krevd en pensum kroner. Men uten den gedigne dugnads -innsatsen som lokale krefter på Felle i Nissedalog i Gjerstad har stått for, ville det ikke værtmulig å få prosjektet i havn. Her stilte ikke minst Havrefjell Turlag opp, men også folk frahistorielag, kommunen, hytteeierforening ogfriluftsinteresserte generelt. Langt over 1.000dugnadstimer er lagt ned for å få tårnet på plassi ny drakt.

RESULTATETUnder åpningen av det nye tårnet ble om lag 250 personer med på de fem kilometerne frabilvegen ved Spjotvann til toppen av Solhomfjell.Åpningsturen 21. september 2008 ble arrangertav Statskog og Havrefjell Turlag i samarbeid med Havrefjell Utvikling, Nissedal kommune ogGjerstad kommune. Mange fortjente godord bleildsjelene til del.

Ved utgangen av 2008 registrerte turlaget 714besøk i turboka. Men de regner med at dette etter hvert blir et enda mer populært turmål, ogvil i likhet med hyttevelforeninga ved Havrefjellog Havrefjell Utvikling bruke branntårnet somtrekkplaster for å få enda flere ut på tur i det villmarkspregede området. � � �

Det opprinnelige branntårnet ble satt opp i 1948, på grensen mellom Nissedal iTelemark og Gjerstad i Aust-Agder,

Gjerstad skauane på lokalmålet. Branntårnet, somer en fagverkskonstruksjon i stål, skal være detsørvestligste i sitt slag av en serie som kom oppi årene omkring andre verdenskrig. Det har aldrivært permanent brannvakt der, men tårnet har enfabelaktig utsikt til fire fylker og 25 kommuner,fra Oslofjorden til Fyresdals-heiene, Lifjell ogJonsknuten. I mange tiår har tårnet vært etettertraktet turmål for folk i regionen, sommersom vinter.

STATSKOGS INITIATIV Dårlig vedlikehold gjorde det etter hvert uforsvarligå klatre opp for å nyte utsikten. Statskog somgrunneier måtte gjøre et valg: Rive tårnet, ellersette det i stand.

Statskogs eiendomskonsulent i Gjerstad, Nils OlavSunde, tok opp spørsmålet med friluftsansvarligi Sør-Norge sommeren 2006. Statskogs bestemteseg for å gå inn med et reiregg i form av en solid startsum og ambisjon om restaurering tilfriluftsformål. Det forutsatte at prosjektet blepositiv mottatt blant lokale samarbeidsparter. Entusiasmen var absolutt til stede. Kort tid etter var Nissedal og Gjerstad kommuner samtHavrefjell Turlag og Havrefjell Utvikling med pålaget.

STOR OPPSLUTNING– Det ble langt mer arbeid med prosjektet enn vikunne forutse, men all velvilje og positiv responshar gjort det til en trivelig del av arbeidsdagen – og fritida, sier Nils Olav Sunde i Statskog.

Det ble gjort et grundig forarbeid gjennomfagrapport fra konsulentfirma på konstruksjon,belastninger og krav til sikring. Deretter et utallsøknader om støtte, og så iverksetting avhelikopterløft av delt tårn ut til bygda for sand-blåsing, boltskifting og overflatebehandling etteralle kunstens regler. Svært mye av jobben ble

LANG, LANG REKKE: 250 personer deltok under åpningen av det nye tårnet.

FORNØYDE ARRANGØRER: Statskogs Nils Olav Sunde (fravenstre) sammen med Ole Jakob Bråten i Havrefjell Turlagog Svein Hjort-Olsen fra Arendal og Oppland Turistforening.

LUFTIG TURMÅL:Branntårnet fra 1948 er et populært turmål.(Foto: Kari Else Aal/Nils Aal

BARE SE:Mocca er en av flere hunder som er erklært rein-ren. (Foto: Torbjørg Myhre)

61Artikler60 Årsrapport 2008

EIENDOMCarl PetterWister

SKOGFinn

Klungervik

ENERGIIvar Asbjørn

Lervåg

FRILUFTSLIVNils Aal

TROMSAndreas SlettenREGIONLEDER

SALTENHarald RundhaugREGIONLEDER

HELGELANDWenche HjelmsethREGIONLEDER

TRØNDELAG OG MØRECarl LibachREGIONLEDER

ØSTLANDETRagnhild JetlundREGIONLEDER

SØR- OG VESTLANDETØystein SkjelbredREGIONLEDER

HOVEDKONTORØistein AagesenADMINISTRERENDE DIREKTØR

VIRKSOMHETSLEDERE

Regioner og kontorstederStatskog er organisert i fire geografisk uavhengige virksomhetsområder – eiendom,energi, skog og friluftsliv.

For å kunne forvalte hele eiendommen på en best mulig måte, er grunnen delt inn i seks ulike regioner.

Regionlederne har ansvar for drift og utvikling av eiendommene, og er Statskogs kontakt med oppdragsgivere, offentlige myndigheter, rettighetshavere og interessegrupper i sin region.

Ved utgangen av desember 2008 var det 157 ansatte, fordelt på 23 kontorsteder, i Statskog.

Rein-reine hunder i nordMed enkle tiltak har Statskog bidratt til å dempe konflikten mellom reindriftsnæringa og hundeeiere i nord.

Statskog har tett dialog med reindriftnæringa.I samarbeidsmøter har næringa etterlyst tiltak for å minske konfliktnivået mellom rein

og hunder. Statskog har tatt dette på alvor.

– Det er snakk om enkle, men velfungerende tiltak, som for eksempel støtte til hundekurs.Statskog har også gitt bidrag til innkjøp avstrømhalsbånd og dekket utgifter til instruktører,for å nevne noe, sier Jo Inge Beisjøberget, somer produktleder for småvilt i Statskog.

Til nå er det gjennomført hundekurs i Salten ogpå Helgeland. Rana Jeger- og Fiskerforening harstått for tre vellykkede samlinger. 29 hunder har vært gjennom testen, hvorav 27 besto – ogdermed erklært “rein-reine”.

Saltdal Jeger- og Fiskerforening har gjennomførtet lignende tiltak på Saltfjellet. Her har sekshunder bestått reintesten. I tillegg har 14 hunderklart testen i forhold til sau. Her har Statskogogså bidratt, blant annet ved innkjøp av dressur-halsbånd og annonsering av kurs.

– Det er små tiltak, men tiltakene har stor betydning for reindriftsnæringa. Vi tror ogsåseriøse hundeeiere hilser tilbudene velkommen,og håper flere følger opp med lignende tiltak, sierBreisjøberget. � � �

Enklere å fiske i FemundsmarkaÅ stimulere til økt friluftsliv har blitt en god tradisjon i Statskog.

– Kortet er kommet for å bli. Vi gjør en endring etter å ha fått tilbakemeldingerom at fiskerne ønsker å kjøpe kortetogså andre steder. Vi arbeider nå med en SMS-løsning på mobiltelefon.Informasjon om SMS-kjøp skal settesopp ved de naturlige innfartsårene til nasjonalparken. Vi er nokså sikre på at tilgjengligheten for å kjøpe kortblir så god at vi vil oppleve enda størresalg – og flere fornøyde fiskere, sierTorkel Skoglund, produktleder for fiskei Statskog. � � �

I2007 inviterte Statskog og Engerdalfjellstyre til fiske i Femundsmarkanasjonalpark med et nytt, felles

fiske kort. Kortet gjaldt for store delerav nasjonalparken. Dermed slapp fiske -interesserte å kjøpe to ulike fiskekort,selv om de passerte fylkesgrensa somgår gjennom nasjonalparken.

Kortet ble kun solgt på jakt- og fiske -portalen inatur.no i 2007, og ikkemarkedsført i særlig grad ut over dette.Likevel ble det solgt 122 fiskekort fortil sammen 29.000 kroner. Det var enmarkeds respons Statskog er fornøyd med.

I 2008 økte salget med hele 163prosent. Da ble det solgt 301 fiskekortfor til sammen 76.300 kroner. Fortsattble det kun solgt kort via inatur.no

(Foto: Jørn Monsen)

ENKELT: Lyst til å kaste ut fiskesnøret i Femundsmarka?

Muligheten er bare en SMS unna! (Foto: Torkel Skoglund, Statskog)

63Reportasjer62 Årsrapport 2008

Statskog KonsernadvokatenEn av Statskog SFs kjerneoppgaver er å sikre rettighetene knyttet til fellesskapets grunn.

RETTSAVKLARINGDen nye tomtefesteloven ble iverksatt i 2002.Lovendringen medførte at prisforskriftene bleopphevet. I 2004 ble det gitt en overgangsregelsom åpnet for en regulering etter utvikling itomteverdi. Statskog besluttet da å iverksettesåkalt markedsregulering av tomteleien.

Som forventet skapte reguleringen motstand, ogdet er kommet til tvist med flere festere. Det er i2008 anlagt sak mot om lag 350 festere fordeltpå syv domstoler. Fire av sakene er iretteført iløpet av året. I Stjør- og Verdal tingrett fikkStatskog medhold i at en kontraktstype kunnereguleres etter utviklingen i tomteverdi. Denandre kontrakten mente retten ikke kunnereguleres etter tomteverdi. Saken er anket inn forFrostating lagmannsrett.

Salten tingrett og Sør-Østerdal tingrett ga Statskog medhold i at foretakets kontrakter kan reguleres etter utviklingen i tomteverdi. Festerne anket Sør-Østerdal tingretts avgjørelsetil Eidsivating lagmannsrett.

Statskog Konsernadvokaten ble etablert 1. februar 2006, etter at Statskog ønsket åstyrke satsingen innenfor rettighetssikring.

Fra å ha vært et juridisk kontor med to ansatteble enheten et internt advokatkontor med en advokat og to advokatfullmektiger.

– I dag består enheten av fire advokater og enadvokatfullmektig. Oppgavene er å gi råd til alle deler av foretakets virksomhet, inkludert tilknyttede selskaper, samt å iretteføre saker for domstolene. Videre utfører enheten saks-behandling, forhandlinger, kurs/foredrag ogskriver høringsuttalelser. Enkelte er også styre -representanter i tilknyttede selskaper, sier leder for Konsernadvokaten, Bjørn Terje Smistad.

Hovedoppgaven er å bidra til rettsavklaring, retts-utvikling og rettsenhet. Oppgavene løses ved brukav egne advokater og innleide advokater. I noentilfeller bistår også Regjeringsadvokaten.

– I løpet av 2008 har i alt 12 eksterne advokatervært engasjert i ulike saker, sier Smistad.

Sør-Trøndelag tingrett avgjorde saken i Statskogsdisfavør på et annet grunnlag. Denne saken harStatskog anket inn for Frostating lagmannsrett.

– Arbeidet med tomtefeste har vært faglig utfordrende og spennende. I løpet av tre år er detgitt en instruks fra Regjeringen, avsagt fem avgjørelser av Høyesterett angående reguleringav leie og tre avgjørelser angående tomtefeste -lovens grunnlovsmessighet. En slik rettsutviklinghar vi ikke sett innenfor noe annet område, sierBjørn Terje Smistad.

RETTSUTVIKLINGArbeidet med rettsutvikling går både på å avgihøringsuttalelser og å føre saker for retten.

– Av høringsuttalelser er det spesielt hørings-uttalelsen til Samerettsutvalg 2 vi har brukt tid på i året som har gått, forteller Smistad. – Arbeidet med ny seterforskrift har også tatt endel tid, legger han til. Det ble også arbeidet medny forskrift om jakt, fangst og fiske på statsgrunnog ny lov om motorferdsel.

– Nå er det basestasjoner som står for tur, sierSmistad. – Også her ser vi et økende misforholdmellom ekspropriasjonspraksis og avtalepraksis.Videre ser vi at en har gått fra monopol til frittmarked, og at det er forventninger om trådløstinternett over hele verden i løpet av noen få år.Utviklingen skjer raskt, og vår oppgave er å sørge for at fellesskapets grunneier sikrer sinerettigheter på tilfredsstillende måte, både nå ogfor fremtiden.

RETTSENHETArbeidet med å skape rettsenhet i foretaket består hovedsakelig i å formidle rettsavklaring tilde respektive virksomhetsområder, ta stilling tilenkeltsaker samt holde innlegg/foredrag.

SKOGVERNSkogvernprosessene har også preget arbeids-dagen i Konsernadvokaten. Ved vern av skog forhandler Statskog om erstatning fra staten pålik linje med andre grunneiere. I 2008 ble detogså avholdt et voldgiftsskjønn for å fastsettevederlagsnivået. Skjønnet har vært en nyttig

Statens ytre allmenning har også vært viet myeoppmerksomhet den siste tida. Dette gjelderøyer, holmer og skjær i havet hvor private ikke har hevdet eiendomsrett. Arbeidet består iå informere tiltakshavere og myndigheter om atStatskog er grunneier, og at det arbeides medrettighetssikring.

Innenfor ekspropriasjonsretten har Statskog overtid arbeidet aktivt for å sikre at grunneier får enkorrekt erstatning ved vannkraftutbygginger. Foretaket fikk i 2007 den første rettskraftige avgjørelsen som satte naturhestekraftmetoden tilside (Nord-Troms tingrett 28.3.2007), og var enaktiv medspiller da Høyesterett i januar 2008satte naturhestekraftmetoden til side for deseparat utbyggbare fall. En sak angående ikkeseparat utbyggbare fall ble iretteført i 2008.Mindretallet støttet Statskog i at naturheste -kraftmetoden også har utspilt sin rolle i dissesakene (Hålogaland lagmannsrett 14.10.2008).Likevel valgte Statskog ikke å anke denne saken, men det arbeides videre med problem -stillingen.

avklaring, og førte til at forhandlingene i tidenetter har forløpt effektivt. Forhandlingene dreierseg om et areal på totalt 145.000 dekar, og erdet største skogvernet for en grunneier gjennomtidene.

KOMPETANSEMILJØKonsernadvokaten samarbeider med landetsfremste advokater innenfor flere fagområder. – Vi synes vi er heldige som kan sitte i Namsosog arbeide med nasjonale problemstillinger i et så spennende fagmiljø, sier Bjørn Terje Smistad. � � �

STATSKOG KONSERNADVOKATEN:De har hatt et travelt, men innholdsrikt år.

Fra venstre: Leder Bjørn Terje Smistad, Rune Trana, Hege Bjørgum Skillingstad, Siw Bleikvassli (i permisjon)

og advokatfullmektig Torill Fjær Solbakk.

Serviceboks 1016, 7809 NamsosTlf: 07800 • Faks: 74 21 30 01post@statskog.nowww.statskog.noTrio Media • Opplag 2.600 • Utgivelse april 2009 • Forsidefoto: Kjartan Trana • Trykt på svanem

erket papir

RETURADRESSE:

STATSKOG SFServiceboks 10167809 Namsos