Stavanger og Rogaland Myntklubb

Introduksjonskurs i seddelsamling

Innholdsfortegnelse 1. Velkommen til kurs

2. Ulike måter å bygge opp en seddelsamling på

3. De første norske sedlene – Møhlensedlene fra 1695

4. Norske sedler i dansketiden 1695 – 1814

5. Speciedaler utgavene 1817 – 1877

6. Kronesedler fra 1874

7. Svalbard og Bjørnøya

8. Kredittmerker og anvisninger

9. Utenlandske sedler som samleområde

10. Oppsummering

Foto: Katrine Lunke, Norges Bank

Tidsplan 10:00 Velkommen og introduksjon

10:10 Oppbygging av en seddelsamling

10:30 Møhlensedlene og sedler brukt i Norge før 1817

11:00 Norges Banks pengesedler 1817 - 1873

11:30 Pause

11:45 Norges Banks sedler etter kronemyntfoten

12:45 Lunsj

13:30 Norges Banks sedler etter kronemyntfoten (forts)

14:30 Pause

14:45 Svalbard og Bjørnøya

15:15 Kredittmerker og anvisninger

15:30 Utenlandske sedler som samle områder

15:45 Oppsummering

16:00 Slutt

Foto: Katrine Lunke, Norges Bank

Hva er seddelsamling? Seddelsamling også kalt notafili er samlervirksomheten eller studiet av

papirpenger (eller betalingsinstrumenter av papir, plast eller andre stoffer). På samme vis som for numismatikken finnes myntkataloger, finnes det også kataloger for papirpenger. Viktige bidrag til slike systematiseringer stammer fra Albert Pick og Arnold Keller.

Sedler vurderes også etter en skala ganske lik mynter, men her tar man da utgangspunkt i ganske nøyaktige kriterier. Dette er beskrevet i boken Norske pengesedler av Karl Sæthre.

Peder Stian Madsen regnes av mange som den største samleren av norske sedler. Madsen grunnla Oslo Numismatiske Forening i 1972. Han er kjent som den «gale amerikaneren» i numismatiske kretser. Madsen var en av de første i Norge som baserte sin mynt og seddelsamling på statistikk. Ved å være den første til å registrere høyeste og laveste seddelnummer for hver litra pr. år og annen informasjon som signaturer, vignetter, vannmerker, etc. fikk Madsen en unik oversikt over hvilke norske sedler som var sjeldne og hvilke som var vanlige. Han ga i 1983, sammen med Mogens Christensen, ut den første katalogen med oversikt over priser i det norske seddelmarkedet, grunnet statistikken ble katalogen suksess da samlere og handlere over hele Norge kunne stole på prisvurderingene. Han bygde store deler av sin egen samling ved hjelp av Oslo Mynthandel. Senere solgte han den største norske seddelsamlingen noensinne bygd opp i Norge til Norges bank i 1993.

Hva kan man samle på? Typesamling

Ulike signaturer

Årstall

Litra

Varianter

Erstatningssedler

Specimensedler

Nødsedler og kredittmerker

Svalbardsedler

Utenlandske sedler

Polymersedler

Jubileums sedler

Sedler med oppbygging etter motiv

Inflasjons sedler

Hvorfor ble det behov for sedler? Først noen definisjoner:

• Et betalingsmiddel er et formuesgode som overføres som betaling for varer eller tjenester.

• Kontanter er penger i fysisk form og består av mynter og pengesedler. Kontanter kan umiddelbart brukes ved kjøp og salg uten å måtte innløses først, og at de er upersonlige.

• Valuta er primært en enhet for eller benevning på et betalingsmiddel for ett eller flere land.

• Fiat-penger er penger uten en indre verdi. Det er penger som er utstedt av en stat eller en sentralbank og erklært å være penger. De fleste sirkulerende valutaer i dag er fiat-penger, inkludert norske kroner, amerikanske dollar, euro osv.

• Det motsatte av fiat-penger er betalingsmidler med iboende verdi, hvor materialet tilsvarer den pålydende verdien, eksempelvis sølv- og gullmynter.

• Viktig å holde adskilt sirkulerende penger og samlerobjekter, eksempelvis er moderne minnemynter dyrere enn pålydende siden man i tillegg til metallverdien betaler for produksjonskostnaden, og bullion mynter hvor man kanskje må betale ekstra pga design og lave opplag.

Sentrale momenter • Utstedere av penger har hatt en tendens til å forringe myntverdien: Blande inn mindre

verdifulle metaller i pålydende mynter som kan blant annet medføre devaluering eller

finanskrise.

• Et økende behov for mer penger har blant annet gitt utslag i myntinndragning:

3 gamle mynter for 2 nye.

• Gradvis overgang til fiat-penger, sedler ble da en billigere erstatning for mynt,

spesielt høye valører.

• Pengesedler har vært innført ulike steder i ulike tidsrom, med vekslende hell. Først ute var

Kina. I Europa på begynnelsen av 1600-tallet sirkulerte særskilte anvisninger blant

girobankenes kunder, og kan ha fungert som penger.

• Men for runde summer og garantert av en sentralbank var Sverige først ut i Europa, i 1661.

• I Norge skal såkalte Bergverkssedler ha sirkulert og brukt som betaling for utført arbeid og

leverte varer ved bergverkene. I kildene kjennes Røros-sedler, pålydende fra 6 skilling til 77

riksdaler, fra 1687-1689. Disse var i bruk frem til 1790-tallet, men ingen er bevart i dag.

• Den neste utstederen av sedler med runde beløp i Europa var den tyske handelsmannen

Jørgen Thor Møhlen, bosatt i Bergen. Et av hans argument var nettopp å erstatte de

upraktiske bergverkssedlene.

Katalogisering av norske sedler 1. Danmark-Norge: Sedler utstedt i København 1695-1814

a. Thor Møhlen 1695-1696

b. Autoriserte sedler 1713-1728

c. Kurantbanken 1737-1808

d. Speciebanken 1791-1810

e. Skillemyntsedler 1809-1810

f. Skattkammerbevis 1808-1811

2. Sedler utstedt i Christiania i perioden 1807-1817

Regjeringskommisjonens sedler

a. Assignasjonsbevis 1807-1813

b. Skillemyntsedler 1810

Sedler utstedt av Riksbankens Norske Avdeling

c. Riksbankdalere 1813-1814

d. Stattholderbevis (Prinsesedlene) 1814

Sedler utstedt av Norges Midlertidige Rigsbank

e. Rigsbankskilling 1814

Sedler utstedt av den midlertidige Laane- og

Disconto Indretning

f. Speciedalere høyvalører (20, 80 og 200 spec.) 1816-1817

3. Privatsedler 1804-1824

a. Private foretak

4. Norges Banks pengesedler: Speciemyntfoten 1817-1877

a. 1. Utgave – De enfargede sedlene 1817-1842

b. 2. Utgave – De tofargede sedlene 1843-1865

c. 3. Utgave – De flerfargede sedlene 1866-1877

5. Norges Banks pengesedler: Kronemyntfoten 1877-dags dato

a. 1. Utgave – Oscarsedler 1877-1899

b. 2. Utgave 1901-1945

c. Skillemyntsedler 1 og 2 kroner 1917-1922

d. Londonsedlene 1942 og 1944

e. 3. Utgave 1945-1950

f. 4. Utgave 1950-1976

g. 5. Utgave 1962-1987

h. 6. Utgave 1977-1998

i. 7. Utgave 1994-2009

j. 8. Utgave 2017-

k. Ikke-sirkulerende sedler (Speciemen, Hemmelige sedler,

Prøvetrykk)

6. Rabattmerker utsted i perioden 1914-1920

a. Provianteringsråd: Rabattmerker/Dyrtidsbidrag/Varekuponger

b. Kommunene: Varekuponger

c. Private foretak: Matbilletter

7. Sedler utgitt på Svalbard og Bjørnøya

a. Store Norske Spitsbergen Kulkompani 1916-1978

b. Kings Bay Kull Comp. A/S 1947-1964

c. Aktiebolaget Spetsbergens Svenska Kolfält 1920-1925

d. Grumant Company Coal Bay 1920-1921

e. Green Harbour Kulgrubekompani 1919-1920

f. Trust Artikugol 1931-1979

g. Bjørnøya 1920-1924

8. Nødsedler utstedt i 1940

a. Sedler utstedt av offentlige organ/statsbedrifter

b. Sedler utstedt av kommunene

c. Sedler utstedt av banker/industriselskaper/private firmaer

d. Krigsfangeleirsedler

e. Okkupasjonssedler

9. Kredittmerker til bruk 1940-1945

a. Private foretak

Møhlensedlene fra 1695

Jørgen Thor Møhlen, også kjent under navnet Jørgen Thormøhlen, (født ca. 1640, trolig i Hamburg; død 25. desember 1708 i København) var en skipsreder, innovatør og forretningsmann som var tidlig ute med å industrialisere Bergen gjennom å bygge opp trankokeri, ullveveri, reperbane, saltbrenneri og såpekokeri på Møhlenpris. Dette byområdet, som på slutten av 1600-tallet var en forstad til Bergen, fikk senere hans navn.

I årene 1690–1695 forpaktet Vestindisk-guineisk Kompagni bort sin handelsvirksomhet i Karibia og administrasjonen av den da dansk-norske øya Saint Thomas i Dansk Vestindia til Jørgen Thor Møhlen. Ett av Thormøhlens skip var det første kjente dansk-norske skip som fraktet afrikanere som slaver til Amerika.

Møhlensedler

Opplag:

100 Riksdaler - 300 eks

50 Riksdaler - 500 eks

25 Riksdaler - 1000 eks

20 Riksdaler - 500 eks

10 Riksdaler - 1000 eks

100 Riksdaler med talong

De autoriserte sedler 1713 - 1728

Kurantbankens sedler 1737 - 1813

Skillemyntsedler 1809 - 1814

Speciebankens sedler 1791 - 1810

En Rigsdaler 1713, blankett 1 Rigsdaler 1783

8 skilling 1809

Skattkammerbeviser 1808 – 1811

Regjeringskommisjonens sedler 1807 – 1813

Sedler utstedt av Riksbankens norske avdeling

Stattholderbevis (Prinsesedler)

Sedler utstedt av Norges Midlertidige Rigsbank

Sedler utstedt av den midlertidige Laane- og

Disconto Indretning

2 riksdaler 1808, Skattkammerbevis

10 Rigsdaler dansk Courant 1807,

Regjeringskommisjonen

1 Rigsdaler 1814 utstedt av

Riksbankens norske avdeling

1 Rigsbankdaler 1815,

Prinseseddel

48 Rigsbanksskilling /

½ Riksbankdaler 1814,

Norges midlertidige Rigsbank

Den enfargede seddeltypen 1817 - 1842

½ Speciedaler 1838, type II

½ Speciedaler 1829, type I

Den tofargede seddeltypen 1843 - 1865

Den flerfargede seddeltypen 1864 - 1873

Pause 11:30 – 11:45

Norges Banks sedler etter kronemyntfoten

• Skillemyntsedler 1 og 2 kroner

• 1. utgave 1877 – 1899

• 2. utgave 1901 – 1945

• 3. utgave 1945 – 1954

• 4. utgave 1948 – 1976

• 5. utgave 1962 – 1987

• 6. utgave 1977 – 1998

• 7. utgave 1994 –

• 8. utgave 2017 -

• London sedler

• Speciemen sedler

Foto: Katrine Lunke, Norges Bank

Skillemyntsedler

1 krone type I 1917

1 krone type II 1940 – 1950

2 kroner type I 1918 og 1922

2 kroner type II 1940 - 1950

1 kr 1917 blå,

3 kjente eks.

1. Utgave 1877 - 1899

1000 kroner 1877 - 1898

500 kroner 1877 - 1896

100 kroner 1877 - 1898

50 kroner 1877 - 1899

10 kroner 1877 - 1899

5 kroner 1877 - 1899

2. Utgave 1901 - 1945

1000 kroner 1901 - 1943

500 kroner 1901 - 1944

100 kroner 1901 - 1945

50 kroner 1901 - 1945

10 kroner 1901 - 1944

5 kroner 1901 - 1944

3. Utgave 1945 - 1954

1000 kroner 1945 - 1947

500 kroner Ikke utgitt

100 kroner 1945 - 1949

50 kroner 1945 - 1950

10 kroner 1945 - 1953

5 kroner 1945 - 1954

4. Utgave 1948 - 1976

1000 kroner 1949 - 1974

500 kroner 1948 - 1976

100 kroner 1949 - 1962

50 kroner 1950 - 1965

10 kroner 1954 - 1973

5 kroner 1955 - 1963

Lunsj, kafé hjerneføde

5. Utgave 1962 - 1987

1000 kroner 1975 - 1987

500 kroner 1978 - 1985

100 kroner 1962 - 1977

50 kroner 1966 - 1983

10 kroner 1972 - 1984

6. Utgave 1977 - 1998

1000 kroner 1989 - 1998

500 kroner 1991 - 1997

100 kroner 1977 - 1994

50 kroner 1984 - 1995

7. Utgave 1994 -

1000 kroner 2001 -

500 kroner 1999 -

200 kroner 1994 -

100 kroner 1995 -

50 kroner 1996 -

8. Utgave 2017 -

London sedler

1942 utgave 1944 utgave

1-krone litra A og B 5-krone litra X og Y

2-krone litra A 10-krone litra X,Y,Z

5-krone litra A 50-krone litra X

10-krone litra A 100-krone litra X

50-krone litra A

100-krone litra A

500-krone litra A

1000-krone litra A

Specimensedler

Pause 14:30 – 14:45

Store Norske Spitsbergen Kullkompani

Utga sedler til bruk på Svalbard i perioden 1916 –

1978. Valører som ble benyttet er: 10, 25 og 50

øre samt 1, 5, 10, 50, 100, 500 og 1000 kroner.

Kings Bay

Utga sedler i perioden 1947 – 1964.

Valører som ble benyttet er 10, 25 og 50 øre samt

1, 5, 10, 50, 100, 500 og 1000 kroner.

Arktikugol

Utgitt sedler i 1931, 35, 40, 46, 51, 57, 61 og 79.

Valører 1, 2, 3, 5, 10 og 20 kopek samt

1, 3, 5, 10, 25, 50 og 100 rubel

1 rubel 1946

1 rubel 1961

1 rubel 1957

1 rubel 1979

Bjørnøya Det ble utgitt sedler i to sesonger,

1920/21 (type I) og 1923/24 (type II).

Valører som ble utgitt er 10 og 50 øre, samt 1, 5 og 10 kroner.

Type I 1920/21 Type II 1923/24

Svenska Stenkolaktiebolaget Spetsbergen

Utga sedler i 3 sesonger, sesong I er ukjent.

Sesong II 1. juli 1920 – 30. juni 1921

Sesong III 1923/24 – 1924/26

25 øre sesong II

100 kr sesong II 1 kr sesong III

Kredittmerker

Anvisninger

Rabattmerker utstedt i perioden 1914-1920

Rabattmerker Varekuponger Matbilletter

Utenlandske sedler

Hvor kjøper man sedler og litteratur IBNS – International Bank Note Society organiserer samlere

Bergen Mynt- og Seddel, nå Skanfil Bergen

Lindner album

Oppsummering

Alle foto fra seddeltrykkeriet er gjengitt med tillatelse fra Norges Bank.

Foto: Katrine Lunke, Norges Bank, copyright.

Takk til de som har lånt ut sedler til fotografering.