OG NR. 19. 21. ÅRGANG LØRDAG 28. OKTOBER 1972

Slik en ung nasjonalist ser det HVA HAR FORTIDEN LÆRT OSS OM NASJONALISME OG NASJONALSOSIALISME?

Fra en ung nasjonalist har vi fått efterfølgende artikkel at motsetningene mellom kede borger-partier, kunne som vi trykker med så meget større glede som den dek- en høyre og venstrefløy had- tilfredsstille disse behov. ker redaksjonens oppfatning når det gjelder synet på de eksistert faktisk siden Når Ernst Røhm og hans

partiets første tid. NSDAP tilhengere arbeidet for den den tyske nasjonalsosialisme. var opprinnelig en sam- nødvendige 2. revolusjon, in-

ket enormt, fiendtlig press mensmelting av nasjonalis- nebar dette et krav om na­disse blir utsatt for fra si- me og sosialisme, av tradi- sjonalsosialismens konkrete ne omgivelser. De må for- sjonalisme og radikalitet, av realisering på alle samfunns­svare seg mot anklager om stabilitet og dynamikk. Det livets områder. Likviderin­«nynazisme» og antidemo- var dette som gav bevegel- gen av denne trofaste, verdi· kratisme, de må fremfor alt sen dens styrke, fordi det fulle krets innen partiet var være rede til å forsvare og sprang ut av dype behov en tragisk feiltagelse, som forklare Det Tredje Rikes skapt i det tyske folk etter bare tjente de borgerlig.kon. samlede passiva fra 1933 til i første verdenskrig. Hverken servative krefter innen det 1945. De blir med andre ord de fedrelandsløse, klasse- tyske samfunn, og som gav tvunget inn i en steril, u· egoistiske kommunister, el-/ vind i seilene til den inter. endelig diskusjon om histo- ler de reaksjonære, forkal- (Forts. side 6) riske fakta og årsakssam-menhenger.

Ja, må de nu egentlig det? Jeg tror det må være grunn til å understreke den

HALLGEIR HORDE:

Er et Norden atter aktuelt? fare som består i at det, _----------------------....., totalitære trykk som utøves mot ungnasjonalismen tvin­ger denne inn i en ensidig, I desperat:forS1r2XSro.:;isjon, , også inn i et forsvar for den avdøde Hitlerisme og fascisme. Jeg vil hevde at

Den blodige aksjonen mot ledelsfn dette ikke bare er en unød­av SA, med Rohm i spissen, var et vendig, men også en direkte angrep på sosialismen innen partiet. 'feilaktig linje. Dagens og I Rohm ble såret i ansiktet under fremtidens nasjonalisme må

1. verdenskrig og temmelig ha lov og plikt til å distan-vansiret.

Det finnes omkring i N or­ge idag en voksende fylking av unge mennesker rundt på arbeidsplasser og under­visningsanstalter som er overbeviste nasjonalister i ordets moderne forstand, og som våger å vedkjenne seg sitt ideologiske grunn­lag. Vi vet av egen erfa­ring hvilke problemer, hvil-

sere seg fra vesentlige sider ved den politikk som ble praktisert av den tyske re­gjering mellom 1933 og 1945.

Nasjonalsosialismens feil­tagelser kan etter min vur-j dering oppsummeres under .,..:r' følgende punkter: ~------------------------------------~~~

I. Den blodige aksjonen Norden og striden om EF.

30.7 1934 mot ledelsen i SA (De lange knivers natt.) Det- Den norske folkeavstem- til at drøftingene om et nor­te var et angrep på sosia- ning har stukket en kjepp i disk samarbeide bør ta til på lismen innen partiet, etter I hjulet for de vesteuropeiske ny. Han understreker vide­

integrasjonskreftene - iall- re at Norges holdning også fall foreløpig. Det utenriks- vil innvirke på det øvrige politisk sett splittede Nor- Nordens stillingstagen. Selv den blir dermed liggende del- om Danmark valgte å gå vis utenfor de europeiske med, kan det likevel bli tale maktblokkene, men uten om å blåse liv i Nordøk-pla­selv å utgjøre noen annen nene igjen.

LØSSALG KR. 2,-

Rinnan så ikke pen ut ef· ter å ha vært under behand· ling i fengslet i 1945, for· slått og mager som dette bilde viser, men så hadde han jo også selv litt av hvert av onde gjerninger å se til· bake på. På side 5 bringer vi en omtale av den bok om Henry Oliver Rinnan som nettopp er utkommet.

EN NY ARTIKKEL OM LIKVIDERINGENE bringer vi også på side 5.

NORNBERGAKTOREN DR. KEMPNER, den tyske jøde som vendte tilbake sammen med Tysk· lands fiender og lJia en av hovedanklagerne i «proses· sene" i Niirnberg som seier· herrene satte iscene, har ty· deligvis fremdeles underlige begreper om rettferd. Nå vil han ha en tysk krigs retts· dommer som avsa dødsdom· mer i Nord-Norge i 1945 (samt regimentssjefen som godtok dommen) tiltalt for mord. De dødsdømte var mytterister og tok livet av både batterisjefen og batte· riets nestkommanderende, hvorefter de forsøkte å stik· ke av til Sverige. Hovedman· nen kom seg også over og har idag en høyembedsstil· ling i Østerrike, men Kemp· ner finner visst ikke grunn til å trekke ham for retten! Forøvrig gav den britiske ok· kupasjonsmakt grønt lys for henrettelsene. Se side 5.

UNGDOMSSTOFFET på side 4 m.v. er spesielt rikholdig denne gang og ellers finner man de vanlige faste artik­ler: Lederen, <cl brennpunk· tet», Verden sett med vå­re øyne, og litt av hvert an­net av interesse.

reell enhet enn den man for- Sett fra et nordisk-nasjo­binder med det geografiske nalt synspunkt er det selv­begrep. Sverige med enslags følgelig under enhver om­nøytralitet i vestlig favør. stendighet ønskelig at Nor­Finland i russisk tvangs- døk-planene gjenopptas til trøye og Danmark-Norge seriøs overveielse. Situasjo­som vasaller i det ameri- nen turde være sjelden gun­kansk-dominerte NATO, er stig trass i Danmarks nor- -.-----------det noe trøstesløse bilde av diske svikt. Man må definitivt vekk fra det som for mangfoldige år den provinsielle tankegang siden burde ha fremstått Politisk samling av Norden som preger de nordiske na­som et enhetlig Norden. Men i denne integrasjo- sjonene og ikke minst deres

I nens tidsalder må N ordøk- I politikere, og endelig kom-k kt I Nytt Nordøk? prosJ'ektet gis en bredere I me frem til en nordisk riks-Tyskernes behandling av øst/alkene er ett av an epun ene mot . 'b'

. . . . Den fmske statsminister ramme enn det rendyrket: eVlssthet, basert på et nor-Hitlers Tyskland. RUSSIske tanger. 1 mIllIOn av ~em m.eldte seg ttl, Kalevi Sorsa vurderer det pengepolitiske eller kUltur-I disk folkefellesskap.

kamp mot Stalmstyret, men slapp Ikke tt! I norske <mei» som et signal skvaldret i et nordisk råd. (Forts. side 6)

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 2 FOLK OG LANTl LØRDAG 28. OKTOBER 1972

Er Rudolf Hess' I OLAV HOAAS:

IHvorfor blir det krig? Ofte i disse dager ser man! verdenskrig. En annen vik­

Av den tidligere amerikanske f~emmet den påstand at na-; tig årsak var også det inter-direktør for fengslet i sJonalstater og nasjonalisme nasjonale frihandelssystem

livshistorie opptegnet?

I brennpunktet Sandau? fører. til krig og at, under- som, da det brøt samme~ Statsmenn og politikere vietnamesiske forhandlere i forstatt, grensen~s og folke- omkring 1930, skapte stor

som stoler på stormakters Paris og Nixons utsendte jø-! Ved hjelp av lydbåndopp-· nes ut.slett~lse gJennom. in- nød og usikkerhet. (Det er moral og samvittighet blir de Kiesinger. En ordning på' tak og notater har den man- tern~sJo~ahsm~ skaper fred. det samme system som gjerne bittert skuffet. For basis av å svikte Thieu. I geårige tidligere amerikan- I. agItasJonsartIkler for na- fremmes av EF.) det er såvisst ikke noe bror- Vi skal ikke her ha sagt' ske direktør for seierherre- sJonal ~elvutryddel~e finner Efter Den annen verdens­skap i det utenrikspolitiske noe endelig om hvorvidt det nes fengsel i Spandau ob- man bIlder av keIser WH- nes utslettelse gjennom in­kortspillet. Det er blant an- nå i første omgang blir en erst Eugene Bird, oppt~gnet hel~ Il og av Adolf Hitler, sket av to internasjonalisti­net en av grunnene til at vi ordning _ det kan jo av- Rudolf Hess' livshistorie. og ~Isse to herrer ~kal~ym- ske retninger, kommunis­i dette blad har anbefalt for- henge av krigens gang i mel- USA's utenriksdepartement bohser.e den nasjonalIsme men og liberaldemokratiet. siktighet når det gjelder å lomtiden og eventuelle ube- erklærte på henvendelse at som gIes skylden for de to Men det kan vanskelig betvi­stole så ubetinget på NATO- regnelige hendelser _ men Bird dermed har grovt over- verdenskriger i dette århun- les at disse internasjonalis­medlemskapet. under enhver omstendighet trådt de tjenesteforeskrifter dre. .. ter i den grad har vært be-

Og skjønt det jo ikke er synes det klart at en ord- som de fire makter har ut- Den slags hlstorlefor- satt av aggresjon mot hver­det vi i første rekke tenker ning nå iallfall har vært al- ferdiget for fengslet. Hess vrengning avslører i all sin andre at den tredje verdens­på, så har vi jo våre bitre vorlig drøftet, vel for første skal nemlig tie. tankeløshet og fordomsfull- krig har verden vært beher­erfaringer på dette område gang under forhandlingene. Obersten har efter en un- I:et de krefter s?m egentlig faktum om ikke de moderne vi også. For det lar seg jo Ifølge de informasjoner vi dersøkeIse frivillig søkt av- llgg~r bak al.l kng. ødeleggelsesvåpen hadde dessverre ikke nekte at Quis- selv har fått fra vel orientert skjed. Noen lydbåndopptak Nar man gIr tyskerne skyl- kjølnet gemyttene. ling og Nasjonal samling utenlandsk hold skal bak- med stemmen til Hess er de!l for Den først~ verdens- Aggresjonskreftene er det høstet slike i forholdet til grunnen for Nord-Vietnams. blitt frembudt til et radio- kng, velge.r man a se bort som dypest sett ligger bak Hitlers Tyskland. større forhandlingsvillighet ! selskap i London. USA har fra at ~ngen egentlig be- krigen og mye tyder på at

Ellers var det jo andre nå ikke i første rekke være informert de tre andre mak- gynte pa. Balkan, og at ut-.. nasjonalstatenes avskaffelse som fikk merke dette med forløpet av selve krigen, ter om «uregelmessigheten». bruddet mtet hadde å gjøre I bare ville gjøre aggresjonen stormaktenes umoral og men dels dette at man ikke Beretninger om at Bird vil med. Tysklan~. Det er den større. Hvor aggresjonen ik­hensynsløshet i sterkere lenger tror på noen mulig- offentliggjøre livshistorien vestlIge kngsprop~gand~ ke kan benytte nasjonalitets­grad. Vi ka? minne om bl.a. het for et presidentskifte i til Hess er ikke blitt bekref- ~ot '!'yskland .som SItter 1- problemer som påskudd, det ~orgerlIge Polet?- som ble USA ved valget i neste må- tet i Washington. Man sier gjen ~ oppfatnmge~ av kri- finner den andre ting forradt. av ChurcI:Ill og ut- ned, og dels det press man at det ikke foreligger noen gens arsaker, og k~Igsp~opa- ~ hefte seg ved. Hvor man levert tIl kommumstene. Og er utsatt for fra Sovjets si- søknad hos utenriksdeparte- ganda er en måte a dlngere lIkke kan slåss nasjoner imel-det samI?e hendte jo og~å ~ de. mentet, som må gi en slik menneske?es aggresjons- lom, kan man desto lettere J~goslavIa, hvor Chur~hll1 l Det høres kanskje litt rart tillatelse. krefter pa. . . slåss innenfor ,samfundet. SIste o~gan~ satset. p~ den ut dette at Sovjet nå skulle Det er uklart hvilke mo- Det var dIsse aggresJons-. Man kan slåss om religion, røde TI~O. VI kunne J? I der:- være innstillet på å bringe tiver den amerikanske feng- krefter som s~apte Den .an·1 om ideologi, sosiale spørs­ne forbmdelse kans~Je ogsa til avslutning den krig som selsdirektør kan ha hatt _ nen verdenskrig, for SeIer· mål, allehånde idealer og neyne det treske spIll Chur- har belastet USA så sterkt økonomiske betraktninger, herrene fra den første, ~ens prinsipper, eller man kan ChII!, og for den ~aks ~k~ld både militært, økonomisk omsorg for den historiske de elle~s opprettet nasJonal- rett og slett skape allminne­ogsa ChamberlamregJerm~ og politisk, men bakgrun- sannhet, menneskelig med- s~ater l Europa, hevnet seg lig forbrytervesen. Sammen­gen, d.rev .med «venpene» I nen er at det skal være truf- følelse eller en kombinasjon pa tys~erne .ved å la deres lign geriljakrig, opprør, bor-SkandmavIa, et spIll som fet en hemmelig avtale mel- av alt dette. land bh ~elt I to av Den pol- gerkrig, religionskrig, klasse-f«?rte Norge ut i krig og elen- lom de to supermakter un- ske korr!dor og yed ~t tys· kamp, bygerilja, mafia, øk-dighet. der Nixons Moskvabesøk. o kerne matte avsta ogsa and· ende kriminalitet etc.

Men om Churchills Eng- Sovjet skal ha gått med på: OM VAR SITUASJON UNDER re, tyske .områder. Da tys· Aggresjonen er et sentralt land har slike digre svin på 1) å revidere sin Frankrike- DEMOKRATIET kerne var I ferd med å kaste begrep innenfor den nye bio-skogen, så blir de nok like- politikk slik at man frem- De snakker om frihet, om av seg de aggressive hevn- logiske videnskap etologi. vel overgått av de ameri- tidig skal gi Washington pri- . de~okrati,. bestemmelser, . brøt Den an· Denne videnskap fører men-kanske. For Amerika har oritet foran Paris, 2) Sov- dzsse sk~nnhellzge, hyklerske menn. nen verdenskrIg. ut. neskets instinkter frem i ly-som kjent det største på alle jet skal forsterke sin mot- Men frzhet til hva, demokrati . Det er aggresJonskreftene set igjenefteratdenlengehar områder. Og her vet vi nes- stand mot EF, som USA hel- for hvem, l menp.esket som skape! kri- vært benektet av både kom-ten ikke hvor vi skal starte. Iler ikke ser med så blide øy- det tyder de som det passer dem, gen sa vel som oppfatnmgen munistiske og liberale teore­Men la oss for enkelhets ne på, spesielt~skal man mot- og spør du om dette også gjelder av skyldss~ørsmålet. En tikere, skribenter og propa­skyld bare nevne litt fra ti- virke de assosieringsbestre- for deg, ~terk aggresjon e:r nedlagt gandister. Når de treffer på den efter annen verdens- beIser man sporer hos ut- da ser de på deg og svarer nei. l .~ennesk~ts natu~, og. den ordet etologi leser de gjerne krig. Det er vel da naturlig viklingslandene, 3) Nærøs- dl:lgere:- mternasJonallster i all sin uvidenhet etnologi å starte med Chiang Kai- ten skal utelukkende være TOR HOVBAKKEN -72 mII~st lIke m~e som n~sjo- istedenfor, men det er noe shek som i første omgang en interessesfære for de to nalI~ter .. FaktIsk. kan Ikke helt annet. Derfor kan de b~e solgt til Mao og anbragt supermakter, og innblanding nye eli~eforband til grensen naSjonalIsmen gIS sky~den fremdeles skrive og si så pa Formosa, og som nå i I' fra andre stater eller grup- mot Kma), 3) at man erg- for begge ver~ensknger. mye rart som de gjør, blant den siste tid, under Washing- per, såsom Frankrike, Kina rer seg ove~ 8:t franskmen- Den gamle øst~rnkske. stat~- annet om årsakene til kri­tons flirt med Peking, helt. eller EF, skal de sammen nene. trass l sme «spesielle d3:nnelse yar mternasJonalI- ger og om internasjonalis­er ;;tvskre~et _ nå sist for- ~orhindre. Man tar sikte på forbm?elser})~il Moskva og stIsk og t~llot flere rase:r: C?g mens fortreffeli.ghet. ØVrIg ogsa av Japan. a la de stridende parter fort- trass l spennmgen mellom fOlkeslag a leve sammen l en Når det er slIk at motset-

Videre kunne vi nevne sette sine stridigheter, mens Sovjet og Kina samarbeider s~at. Da serberne ville ha ninger og kamp oppstår USA's protesje på Cuba, Ba- inngripen utenfra ikke blir 13:ngt mere intimt med Pe- sm egen stat som skulle sam- som følge av et aggresjons­tista, som gjennom ameri- tillatt. k~ng enn det er offentlig l~ alle ser,?ere, ble.den ~ster- instinkt, og når det kan på­kanske intriger ble fordre- Grunnen til disse konse- kjent. rIkske . m~e:-nasJonalIsmes vises at dette instinkt er ek­vet av den Castro man sen- sjoner fra Moskvas side er Ja, slik fremstiller vår aggresjon dIrIgert mot dem. stra sterkt hos mennesket, ere har hatt slik glede av! 1) at man er interessert i rapportør det, og den nær- Derme? kom d~n første ver- er det naturligvis rent vås å Og vi kunne nevne den Diem fred i Vietnam for å slippe meste tid vil vel kunne gi :~enskng. I?en mternasjona- påstå at det er det ene eller i Sør-Vietnam som man di- fra de ytterst krevende leve- visse antydninger. Spesielt lIsme som. l 1919 ne~tet tys-! det andre system i stat eller rekte beskyldte USA for å ranser av krigsmateriell, 2) interessant er det da å se k.erne naSjonal samhng, kan I samfund som skaper krig. ha latt myrde. at bare USA kan garantere hvorledes det går i Vietnam SIes å ha skapt Den annen ~ggresjonskreftene leter all-

.Og nå står tydeligvis Sør- at Sovjet under et eventuelt og hvorledes USA k l bl' -------------- tId efter noe å rette seg mot, VIetnams president Thieu sammenstøt med Kina ikke . sa. I KRISTNE heter det hos etologene. De-for tur. I skrivende stund er får noen annen front i vest kVItt den gamle samarbelds- VENNER res videnskap gir også støtte dagspressen full av rykter (Kommer det til en avtale partner president Thieu. h~r fest- og årsmøte iUniver- til det gamle visdomsord on: en ordt?-ing i Vietnam til- om troppereduksjoner i Eu- Kommer han til å dele sltetsgaten 20, 2. etg. torsdag om at gode gjerder skaper veleb~agt I hemmelige for- ropa, kan russerne. til og I Diems skjebne? 12. november kl. 19.00. gode naboer.. .' handlmger mellom de nord- med uten risiko sende flere Politieus . Når man har mnsett ekSI-Merk tid og sted. (Forts. side 2)

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 28. OKTOBER 1972 FOLK OG LAND SIDE :1

FOLK OG LAND QUISLINGAKTOREN DØD IT-I · t OLAF HOLM _____ , ' na~~~~~~ig ~~~~:Øid~~iS~~g~ I min nea v

UAVHENGIG POLITISK PUBLIKASJON I s~ken, har na siuttellg fulgt lOfta minnes jag hosten Med fullgjort livsverk Red akt øre r : ,?ade offer~t og. ~ommeren 11962, då jag så val mottogs i kunde han sakert med til-

ODD MELSOM, ansvarlig ~ graven. VI har s~ ofte I;er. Oslo av kamraterna kring fredsstallelse gå over gran-

II dett~ blad sagt var menmg Folk og Land. Utav mannen, sen til det Nya Riket. ALEXANDER LANGE om bad~ I?annen og ~ktora- som tappert fortsatte kam- Tack Olaf Holm fOr dagar-

I tet at VI Ikke skal ~I mere pen fOr de nationella idea- na fOr tio år sedan. Tack lom den s~k ?er.og na. len, den nationelIa tanken fOr alla åren fOre och efter.

Redaksj onssekretær:

Men, VI VII gJerne ur:der- och ideologin. En av dem TACK FOR GOD KAMP! ______________________ streke at dette. at han pa~ok var OLAF HOLM, som också

ERIK RUNE HANSEN

- seg akt~ra;tet 1 saken bade under mitt fOrsta Oslobe- Strangnas Sverige 4. okt

S n e b Il-n dno rs k J- U r-I st m?t. QU1s~mg og mot hans sok uppHit rurn och spis- 1972 mlmstre, 1 og for seg hver- ning åt mig i sitt hem. ken er verre eller bedre enn Annu tio år, nara presis Goran Assar Oredsson det den store svarte flokk av Nordiska Rikspartiets ledare

Når man vet hvilken medfart den norske form for.. . ° .. ° på dagen, skulle denne he-Junst~r pa .hver sm mate dersman verka vidare fOr

rettsutøvelse har fått, bl.a. av professor Skeie og en ~edvlrket t.Il. dengang: O~ vår gemensamma stravan.

Dødsfall rekke andre kjente og hederlige jurister, og når man dag- nar d~n polltiske hevnJ~stI- Hur val minnes jag inte bil­lig er vitne til den lemfeldige behandling spesielt ung- sen na eng~ng ° skul.le gJen- den av Quisling på vaggen i domskriminelle og andre mere og mindre asosiale indi- nomføres, sa matte JO ~n av hans hem och hans ord: «En vider får av norske domstoler, så skulle man ikke tro dem f.øre aktoratet ogsa. Det SÅDAN MAN FaDS ALDRIG Atter er to av våre gamle

ma~ 1 første rekke kan. be- MER.» kampfeller i Nesna gått over det· var nødvendig for en ung cand. jur. å søke utenfor breIde Annæus SchJødt Det ar man isom OLAF i dei stille rekkene. Først landets grenser efter brodne kar. fremfo: h~s k<;;>lleger er HOLM _ och ovriga kring Amund Storvoll, Vikholmen,

Men, så er det jo dette da at Hitler som kjent er ro- den undderIlgematehanfør- FOLK og LAND _ som va- som døydde brått den 2. sep­ten til alt ondt, også når det gjelder den besynderlige t~ dette aktorat på. Om ma;n rit garantin fOr oss yngre tember, og no Petter Fiks-

. gJennom en rettskomedie .. f·· dal, som gjekk bort etter ei form for rettsutøvelse - hvis man da kan bruke et slIkt skal ta livet aven motstan- ~:~~~:~~~~~n ~!n v~;~~~~~ tids sjukdom 5. oktober. forundringsfullt ord - som har foregått i Norges land der så er det ikke derfor h t d· ff t ° Førstnemnde var 64 og et

d' d· ° ·t·l· de, som e o ra sa myc- hit ° d F·k d l ° d efter 1945. I Il:ø ven Ig a .1 gr.lse e.nne I ket fOr. Vad dessa manni- a var, me an 1 s a na -Og derfor stiger da en av dagens unge, hjernevaskede fI~nde personllg slIk ScJ:1Jø~t I skor uppvisat av hållfasthet de .ein alder på 85 og et . .. d gJorde det. Og det bIlr til I d h thOlr h T OTS halvt år.

jurIster frem som foreleser ved Oslo umversltet, og o- syvende og sist noe som ven mo oc u a Ig et R Storvoll var agronom frå serer om «Nazi-Tysklands terror-justis» i forbindelse med d t h' .1 - SÅ STORA PÅFRESTNIN-. .. .. er seg mo am se v. GAR, SOM GAVS INTE Nordland Landbruksskule, den «klassejUstis» han har funnet u.t at VI har l. Norge. MINST EFTER «FREDSUT- og arbeidde i fleire år ved Og han får naturligvis bred omtale l dette ufyselige VG, BROTTET» 1945 _ visade forsøksgarden Vågønes, med som alltid er på pletten for å holde vrøvlet og hetsen ved" Rent bo.rtsett fr~ dette at oss yngre generationer, att forsøksleiar F. K. Rasmus-like. det praktisk talt Ik~e. fa~- motståndaran ljøg, nar den sen som sjef. Under okkupa-

. . . t. tes noen ungdomskrlmmali- påstod dessa manniskor var sjonen var han ei tid politi-VI skal for egen del Ikke ha sagt noe om den JUs IS tet i Det tredje Riket, hvor I ••••. mann i Bodø. Seinare over-

t t · t t d· R·k d t . l· t . ynkryggar landsforradare som ble u øve l De re Je l e, e var VIsse Ig mege ungdommen var fylt av tro I' tok han farsgarden Nordbo-å sette fingeren på der, men verre enn: den var' for ek- og be~eistrin~ ogo ansvar for I m~D SITT LIV OCH SIN st~d i ~esna,~om han dreiv sempel i Stalins Sovjet - jfr. f.eks. Moskvaprosessene fremtiden, sa: rna da denne RESNING AV KARAKTAR, . he:lt til han sa uventa fekk m.m. _ kan vel intet normalt menneske få seg til å på-' herr Feydt vIte. at. de nors-· MOD OCH BESLUTSAM- r~Is.ebu~. Han døydde - o~-0. ° • •• ° ke ungdomslulIDmelle av HET BEVISADE DESSA sa 1 remt bokstaveleg mel-

sta den var. Sa hvorfor trekker Ikke den tydelIgvIs noksa idag direkte spekulerer i ..' I ning - med støvlane på. df d d · F ·dt· f F dt f O l V tk t d t . MANNISKOR MOTSATS- . d . rø arge e can. Jur. rI JO ey , ra s o es an s oms olenes memngsløse ERNA TILL YNKRYGGAR FIks al har tIdlegare vore

proletarstrøk, som VG trykker til sitt bryst, frem denrøde dafferi me~ påtaleunnlatel- OCH FaRRADARE! omta~a i Folk og Lan?, ~em­terror-justis som fremdeles er i full blomst med avleg- i ser ~ang pa gang, me~ for- OLAF HOLM var en av l~g da han fyllte 8~ ar 1 ap­gere i bl a Tsjekkoslovakia og de andre østblokkland I manmger og kl~pp pa ryg- den sortens manniskor som nI 19~7. Han var em trufast

. . .' gen, og med betmgede dom-· h d l··d· tt t' ··ff ven bade av bladet, Forbun-men flyter på gammel krigspropaganda helt tilbake til . d t d li SO d t Jag aeg a Jen a ra a·I d t I t·t tt t f S . " mer l .e uen e geo a e Visserligen blev inte allt med .e og n~ 1 u e or ° am-avdøde Adolf HItler. er vel Ikk.e denne ,,«klasse» I planeringen med Nordisk tI~sforskmng. Han var ands:

Vel, det er vel ikke nødvendig for oss å svare på det. som e! mIshandlet. Er det Samling m.m., som vi den f:ISk og rørsleg langt ?PP.I Refleksjonene gjør seg selv, som det heter. La oss isteden kanskje den fordrukne bom- gången talade och dromde s~n høge alderdom, heIlt tiol se litt på det som har foregått og foregår i vårt eget sen som forpesten gater og om men det hindrar inte att sJukdomen tok knekken pa land. parker? Eller alle ~e fjolle- my~ket av de betydeisefulla han for ein månads tid si-

te demon~tranter pa ve~stre grundvarderingarna som di- da? Ha? fekk lov.å anda ut Heller ikke det berømmelige «landssvikoppgjøret»,skam- fl~y som lk~e har «memngs- skuterades då, nu tio år se- heIme pa.garden.'sII~ på Nes­

pelen over norsk rettsutøvelse, med dets brudd på alle frIhet» nok. . nare tagit liknande former na -, elt .burelsnmgsbruk anstendige normer for rettspleie i siviliserte land, skal . Ser ha~ da Ikke a~ bruta- och fått vind i seglen. Det ar som han SJølv hadde bygd

. . . lIteten stiger og stIger at· t l··d· Ol opp. VI dvele ved. VI mmner bare om at det store, store flertal- f t . l '. mIg en s or ga Je, att af I V· t kk b o

. . .. sam u?l!e er l opp øsmng, Holm fick uppleva J·ust den- I a ar egge var go-let av norske JUrIster har bet tIl dette og dermed også, at politiet er gjort maktes- .. .. de gamle kampfeller for ven-

. t d k Id· D hO. t· t t d k Il hit Id· na tid med ungdom l verk-I . gJor seg me s y Ige. e ar saVlSS m e e s u e a øs, og at s kkelige men- samh t n so Folk og skap og kameratskap 1 gode sagt om det være seg Hitler eller Stalin i den forbindel!'ie. nes~er terrorise~es av p!be- Land,e h~~S avh~llna tidning, o~ vonde dagar. Fred over Det gjelder også den nye rødmende foreleser ved Oslo l~n. Ikke fordI. de~ rader ger mer och mer bevis fOr. mmnet. U· ·t t hitlersk «terror-Justis» her, Nesna 6/10 1972.

mverSI e . men kanskje snarere tvert Når det ellers tales om «klassejustis» i Norge av idag, imot. ruinerende krig. Slike kata­

strofer kan unngåes ved at man splitter opp i stedet for å samle slik at der blir ba­re små samfund. For at sU-

så må vi riktig spørre om hva slags «klasser» det finnes her i landet nå? Som er utsatt for «klassejustis»? Det er vi alminnelige klasseløse mennesker som lider for Hvorfor

det vrøvlet norske jurister påny har rotet oss bort i ved den meningsløse måte de behandler asosiale og smit­tefarlige individer på, slik at det snart ikke går an å eksisterer for skikkelige mennesker. Og likevel våger den­ne unge forleseren udi rettspleie å fremstille disse aso­siale man. tar på med silkehansker som en mishandlet og terrorisert «klasse»!

I Hitlers Tyskland var det slik terror-justis, sier Feydt, at «ungdomskriminelle havnet i forbedringsanstalter som i prinsippet ikke skiller seg svært meget fra det norske Ungdomsfengslet eller den påtenkte ungdomsarresten.»

iForts. fra side 2) ke samfund skal kunne til-stensen av aggresjonsin- fredsstille alle de menneske­stinktet, vil man vanskelig I lige instinkter, må de være kunne tenke seg evig ro og bygget på enhet i rase, harmoni i verden. Hvis man' sprog, religion, tradisjon etc. samarbeider med instinkte-: Et slikt verdensomspennen­ne, skulle det derimot være de apartheidsystem vil· dess­mulig å unngå de store, og uten være svaret på miljø­derfor ødeleggende kriger. krisen, for ethvert samfund Det kan gjøres ved det mot- ; vil da tvinges til å ta vare på satte av å skape store stats- . sine egne ressurser og å kla­dannelser som på grunn av re seg med dem. sin styrke kan føre stor og I Olav Hoaas

Trygve Engen.

FORTIDENS OG FREMTIDENS BEGIVENHETER

Hvor lite man enn vet om frem­tidens begivenheter, er det iallfall sikkert at de kreftene som bidrar til å forme dem, vil være akkurat de samme som i fortiden, nemlig den sterkestes vil;e, de sunne in­stinkter, rasen, vil;en til eiendom og makt. Og over det hele vil fort­satt de evige drømmer sveve like virkningsløst som alltid, drømmene om rettferdighet, lykke og fred.

OSW ALD SPENGLER

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

'sIDE 4

FOR UNGDOMMEN Red.: Erik Rune Hansen

Men nye Ilekter fødeII der korp og daude gol

og nye heimar reiser leg all grulel,

og borni Ipring p/J tun att og tindrar i 101

og nye bjørker lyng lin Iong kring hUIet.

FOLK OG lAND LØRDAG 28. OKTOBER 1972

I HANS S;OLITIKERNE sP.b _ VIDENSI{APEN RIR!

I mer enn tyve år har so- Den «frekke» herr Jensen siologer, psykologer og all- hadde våget å tilsvine det slags liberalister hjernevas-: romantiske bildet som poli­ket og terrorisert en hel ver- i tikerne hadde dannet seg av

Siden sist den med sine påstander om rasene!

demokratiske ungdomsmar- bli god demokrat kan man at jordens menneskeraser i I .. ked er, et fra Sverige impor- jo venne seg til det likegodt grunnen er likt utstyrt, både For. en tid sIden var rase­tert begrep: Mobbing! Det først som sist) - og ved med hensyn til intelligens og blandmge~s avant-garde

Oslo by har hatt den tvil- er meget enkelt å utføre og. å benytte seg av enkle tor. kulturskapende evne. En- ! n~r ved a opple:re .et nytt somme glede å være vert· krever intet annet enn en' turmetoder, som pisking hver ulikhet blir det hev-. sJokk. Nobelpnsvlnneren

. skap for diverse negre med invalid moral, og at mor og I med piggtråd o.l. kan man det, skyldes forskjeller i mil-: Dr. Wi~liam Stockley, .skul­«tilpassningsvansker» og far har praktisert den mo- i ha det moro lenge. Ihvert- jøet. Ile nemlIg le.de et kurs l mo­«alvorlige miljøforstyrrel- i derne barneoppdragelse. Det: fall til man finner en ny ka. Imidlertid finnes det ikke de~ne g~netIkk ved Stanford ser». De inntok hovedstaden' går nemlig ganske enkelt ut! sert bygård man kan okku- så rent få seriøse vitenskaps-! Umve.rslty. Og herr Sto.ck~ey forkledd som amerikanske på følgende: Man finner en pere for «å få være et sted». menn som har våget å «kas-! tror Ikke det spøtt pa. IIk­soldater og ble ganske som er mindre enn seg selv Vi har forøvrig en del ar. te sten» på de human-libera- : hets-svadaen. Som vIten­snart gjenstand for og flyr på ham. Man opere- beidsleirer vi kan anbefale le gribbene. En av dem er i skapsmann legger han fr~m stor oppmerksomhet etter rer gjerne i flokk (skal man krapylet! professor Jensen, som of-I de re~ultater .som forskm~-bagateller og restaurant- fentliggjorde sine forsk-' gen glI' ,uten a ta hensyn til bråk, slagsmål og ningsresultater for etpar år l hva .den eller den forkrøble-

knivstikking. For å avrunde StatsbudsJeettet siden. Som kjent var hans l" de lIberaler måtte n:en~. det hele begikk tre av dem konklusjoner stikk i strid Men ~r. Stockley fIkk lk.ke voldtekt imot en norsk kvin- med det FN og dets «eksper-! holde SItt f?redrag. En VISS ne. Den liberale del av dags. ter» har forkynt i alle disse i her~ Dea~ Lm?ol~ Moses (!), pressen kamuflerte gjer. «Demokratisk idioti uttrykt i kroner og øre! årene. Men Jensens resulta- [greIde VIrkelIg a. sette en ningsmennene straks bak ter ble ikke gjenstand for en . s~opper for ~enetIkk-under-«amerikanske soldater» og Hvor lenge vil den store i 143,3 mill kroner til bilate- faglig-vitenskapelig vurde- VI~mngen .. IgJen var det .«~a­«US.marines», men det var s~ueflokk .av skattebetal.ere raI bistand til utviklings- rin~ .. Isteden ble ~an a~ FN- se, armomem> som var l a· nok en gang farvede «solda· fInne seg l den utsugervlrk- land. For 1973-budsjettet er pOlItikerne æreskJelt pa det re. ter» som var ute og skaf· somhet staten bedriver. Det: denne posten foreslått til groveste. Han var både «u- Og så kan man stille fet seg mer sympati. Vi bur· er ingen god «hyrde» som' 152,8 mill. kroner. forsvarlig» og «umoralsk» spørsmålet: Hvor lenge vil de vel snart bli like voksne utnytter sin flokk og gir go- ble det sagt. Med andre ord: egentlig vitenskapen la seg som Island og betakke oss dene til ulvene som tuter i Nordiske prosjekter det var de politiske konse- undertrykke av disse poli-for besøk av slike soldater I mørket! Vi har merket oss· ut 'k d t . 't~t~f -~, kvensene av Jensens under- tiske dverger? Når får vi

• k' dDt k Il fId t •• i enn s epar emen e ore- øk l b kIk f t· 11 . pa nors Jor. e s u e ø gen epos er pa arets I sl· I' at d t b . '1 3 '11 s eser ,som rors apsa- en on ron aSJon me om VI· ikke være så vanskelig å få statsbudsjett som burde gi. k a ne ~l ~es n:lk · postlene var opptatt av, og. tenskapen og den nåværen­dem til å forstå at 'de er sauene grunn til å slutte å trOllfeI' dl ItnOl~ IS le 2Pr20SJ~II- ikke resultatene som sådan. I de offisielle politikk?

k t h 'd d l Ik' er, or e pa ve , ml. u~ns e e~, Sl en e se v er me e: kroner til Tanzaniaprosjek-sa r.asebevlsste at de ga en . tet og 0,9 mill. kroner til det KURT BRONNER: av sme ra~efrender regelrett U.h~elp nordiske Afrika-institutt. Vel bank fordI han hadde men· Pa handelsdepartementets O 7 mill kroner går til Ke-get seg med de hvite! Brå· I budsjett blir det forøslått I nya . Nasjonalismens økonomi : ket på Klubb 7 var også en 106,8 mill. kroner til den om- .

Et alternativ til marxisme Og kapitalisme

rasedemonstrasjon av våre stridte utviklingshjelp. Det India kjære «Missing Links» Tro er en økning på 23,2 mill. om disse rasebevisste - kroner! Vi skal bare her nev­Vest·Euronas forsvarere (!) ne de tørre tall, da disse for - slåss like godt den dae:en I en skatte- og avgiftsbegravd Vest·Euroua avløser Klubb, nordmann, vil tale for seg 7 som slagnlass, og den rø· selv! de arme avløser en forsvars· Verdensbanken får 14,6 løs hvit kvinne som fiende? mill. kroner. Det internas,io-

" nale utviklingsfond får 72,2 Rapport fra Demokratiet: mill. kroner. Såkalte «regio­Det ser ut for at «vi vil ha nale utviklingsbanker» får

et sted å være»·ungdommen 20 mill. kroner. Den afri· fremdeles mangler noe å ta kanske utviklingsbank skal seg- til. I pakt med frisk og etterhvert få 5 mill. dollar kjekk ung-doms virketrang- o.S.V. ser det forøvrig ut for at de likevel har klart å finne seg- «Frigjøringsbevegelser» en hobby. Det siste på det Når svarte terroristgrup­##'##################_#~, per neste gang angriper hvi­

te i et afrikansk land, skal vi vite at dette bl.a. er gjort

i mulig gjennom vår støtte til • såkalte «frigjøringsbevegel­I ser». Føler den norske skat­I tebetaler glede ved å yte 5 : mill. kroner til utryddelsen i av sin egen rase? ,

FN . I Det er foreslått en økning 'på 24,1 mill. kroner til 130,2 mill. kroner til multilateral

.f'~( bistand under FN. '---_____ ....;...-....t I Dekadensens mareritt eller ånden Bilateral bistand

som går. I Det ble i 1972 bevilget

Til familieplanlegging i India skal norske skattebe­talere få bidra med 7 mill. kroner. I 1971 ble det gitt tilleggsbevilgninger på til­sammen 15 mill. kroner til dette arbeid!

UL I stats~akt gje~m<?m d~n nød-Punkt 2: Storkonsernene' vendI~e lov~lvnmg l~ord­

utvikler seg idag tilsynelat- neI' dls~e ~lgantene I ra~-,', ende tvangsmessig til multi- mene til sm planøkonomI.

Etter dette utvalg, av hva nasjonale konglomerater. De (D.v .. s. rammer .som uteluk· vi tvinges til å gi til utIan- danner en stat i staten, og ker Ikke·europelske moder· det, er det kanskje lettere å virker derfor statslsprengen- selskapers. herredømme ov­forstå hvorfor avgiftene og de (Konsern-ledelsens dob- er europeIske datterkonser· leveomkostningene øker så belt-lojalitet). Deres «one- ner.) enormt innenlands. Vi kan world»-ideologi bryter ned raskt nevne TV-lisensens øk- de nasjonale kulturer. 0n- dersom: c) Faktoren arbeid, ning med 60 kroner, porto- skebildet til den kosmopo- d.v.s de ansatte i bedriften, økningen, takstøkningen for litiske høy-finans er den lett og representanter for folke­telefon og avgiften til folke- II manipulerbare, kokosfarve- fellesskapet, gjennom med· trygden. Men dette ser ikke I de verdens-enhetsrasen. (Det innflytelse i den europeiske ut til å bli nok for å dekke l svært nære åndelige slekt- nasjonalismes mening, sjal. de innenlandske behov. Et skap mellom «one-world»- ter ut det ofte vilkårlige ene· aldri så lite eksempel: Riks-I ideologien og kommunismen velde til faktoren kapital . hospitalet har søkt om 7 i ser vi blant annet i sam- . mill. kroner til nyanskaffel-, eksistenscteoretikernes tese: Det er. pe.te~nende at av ser ved de forskjellige av- 0stblokk+Kapital=Fred). den kapItalIstiske verdens delinger. På budsjettet har I Fremmedinnflytelsen er tre tyngdepunkter, USA, Eu­det blitt oppført 2,5 mill. altså i hØY grad et faktum. i ropa o.g Ja~an, ~r bare Eu­kroner! Den kan bare bremses og til ropa gJort til en aI?en ~umle-

slutt helt tilbaketrenges plass for multmasJonale 'I kon~lomerater. Dir~kte-inve-

Tannlege dersom: a) En europeisk' stermger fr~ europeIske kon-storfirmaer samarbeider for serner er l USA og Japan

M A Fl T IN KJE L D A A S å kunne bestå i størrelse van~keliggjort og delvis u-Karl Johansgt. 23 - IV, tilv. som euro-storkonsern. I mulIge.

Telefon 334900 dersom: b) En europeisk (Forts. side 8)

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 28. OKTOBER 1972 FOLK OG LAND SIDE 5

Henry Oliver Rinnan Dr. Kempners merkelige syn på rettferd ET PRODUKT AV SULT, NØD OG FATTIGDOM De notoriske mordere holder man hånden over, mens deres dommere skal forfølges.

«Tiltalt for mord» fortel-I dig skjøt ned både batteri-I at selv. om det nå hersk~r tilbake i bilfirmaet hvor han ler en stor overskrift i AF-' sjefen og batteriets nestkom- våpenstillstand skal bolsJe­arbeider. Den 24. juni blir TENPOSTEN for 9. august. manderende mens de lå i viker «bekjempes også efter Rinnan av sin arbeidsgiver Det dreier seg om et tele- sine senger, har sloppet helt kl. 24.» - - Dette vakte introdusert hos tre tyskere. gram fra bladets Bonn-kor- ustraffet fra forbrytelsen ef- misnøye hos batteriets un­To er offiserer i Luftwaffe, respondent Håvar Skrede, tersom han er sosial demo- deroffiserer, som på et mø­en er sivil. Den sivile tyske- som fortelier at USA's be- krat og venn av landets nå- te vedtok å marsjere til Sve­r~n er meget hy!?gelig mot rømmelige «tyske» ankla- værende le~ere m~d presi- rige uten hensyn til :egim~n­Rmn~ og lytter mteressert ger, Robert Kempner, har denten i spIssen, ~a trodd~ tets ordr~. Før marsjen skjøt da Rlnnan forteller om bort- våknet til nytt liv og ny vi faktisk et øyeblIkk at na underoffIserene ned både gjemte våpenlagre. Tre da- dåd igjen i forbindelse med· slo likevel endelig gj engj el- batterisjefen og hans nest­ger senere møter Rinnan visse hendelser i et tysk ar-I deIsens stund. kommanderende. Det ble na­kriI?inalkom~is~r Gerhard tilleriregiment som i 1945 Så feil kan man altså ta, tl:lrligvis slått alarm ved re­Strubs, kaptem l den tyske var i Nord-Norge. Eftersom morderen, baron Wilhelm, gImentet og 11 av desertør­sikkerhetstjeneste. Den da- FOLK OG LAND allerede for' Grimburg, som nå sitter i I ene ble knepet før de rakk

" gen ble Rinnan Vertrauens- over 1 år siden omtalte den-I en av de høyeste embetsstil- over grensen. Av disse 11 Henry O!zver. Rmnan .før han ble mann 1 med kodenavn Lol~ ne affære og pekte på at ho- Hnger i Østerrike er det ble fire av lederne dømt til trukket mn t agentvtrksomheten. i -. Gestapos første agent l i vedmannen under mytteriet såvisst ingen som vil gjøre døde~ e~ter å væ~e funne~

. .' . I mIdt-Norge. Han føler seg i Signaldalen ved et øster- noe, aller minst Kempner. skyldig l desertermg og l Under en dlsk~sJon nylIg stor og mystisk - hans fan- . k batteri som sammen Isteden har han anmeldt militær opprør. 5 fikk feng­

var ~et en ung pIke som sa: tasier og makt er iferd med ns, . formannen i den krigsrett selsstraffer og 2 ble frifun­«NazIstene drev.bare og tor- å virkeliggjøres. Han utvi- med noen andr~ underoffI- som dømte noen av mytte- net. Dødsdommene ble ekse--turerte folk, og Je~ har hørt I (Forts. side 7) serer ved battenet koldblo- ristene og desertørene til dø- kvert 10. mai 1945. at de norsk~ nazI.stene v~r I den, og regimentsjefen som Dette var det altså den værst!» For a ha fatt en slIk. anbefalte dommen fullbyr- navngjetne «tysker» Robert generelt negativ oppfatning ALEXANDER LANGE: det, for mord! Kempner fant ut var mord, av norske NS-medlemmer d Det heter i AFTENPOS- mens det virkelige mord, det må det finnes. en grunn. In- OkkupasJ· onstl· ens TENS beretning at Robert på batterisjefen og hans gen røk ute!lIld -: og blant Kempner bygger sin anmel- nestkommanderende, ikke flamI?ene ~mner VI - Hen- deIse på dokumenter som, interesserte ham. Så nå har ry Ollver RInnan. 11· kVI· derI· nger «ligger lagret i Riksarkivet, han altså anmeldt krigsretts-

Rinnan ble født 14. mai i Oslo. Fotokopier av døds- dommer Wilhelm Spies og 1915. Som gutt var han fy- dommene er så sent som i regimentsjefen, oberst Josef sisk svak, og han kom fra En rystende serie, hvor dette er artikkel nr. 31. oktober 1971 (altså efter at Remold _ som begge får et fattig hjem. Dette førte til FOLK OG LAND offentlig- I sine navn behørig nevnt i at han ble trakasert og ofte Rapsodi i mord. Annen ar",' begge myrdet under okku- gjorde sin beretning om sa-, både i «Spiegel» og iAFTEN­jult opp av andre barn. Om tikkel. pasjonen. Han er besjelet, ken i mai 1971) oversendt POSTEN, mens man viser vinteren frøs han i dårlige Vår spesielle medarbeider G. : aven fanatisk vilje til å Dokumentasjonssentralen i: den ytterste diskresjon når klær, og det var alltid knap.t K. ,skriver:. ..... I gjøre sitt ytterste i denne I Østerrike. Herfra er så foto-I det gjelder den v.irkelige med mat. Men Henry 011-1 Leserne VII SIkker huske sektoren. - kopier av dokumentene morder, baron Gnmburg. ver, var en snill og rolig den første delen av «Rapso-I Over 600 mord, hvorav 65' igjen sendt til den tidligere Det nevnes intet navnpåham gutt. På skolen lå han over, di i mord L» Der står det. er «godkjente krigshandlin- sjefsanklager i Ntirnberg.» l og det anføres bare at han gjennomsnittet. Han gråt al-! om 41 myrdede: 31 menn,. ger.» I over 3 år har jeg ik- Det skulle virkelig være: idag har «en ledende stilling drL Ingen fikk se ham med 2 kvinner og 2 barn. Jeg kan. ke gjort noe annet enn å for- interessant å få vite h vern' i Østerrikes departement for tårer i øynene. Han bet ten- idag bare beklage at jeg nok ske i upåtalte overlagte drap, den geskjeftigede nordmann vitenskap og forskning.» nene sammen og lot bitter- I må korrigere dette antallet.! se straffelovens § 233. I et _ eller skulle det være noe Vi kan ikke tro at hverken heten få gro. Han henga seg' Årsaken til det er en pakke I land hvor man f.eks. nitid annet? _ er som her har Kempner eller hans norske ofte til dagdrømmeri og had- papirer som kom til meg for' gransker trafikk-forseelser stillet seg til tjeneste for å få hjelper med samt AFTEN­de av og til vansker med å noen uker siden. Opplysnin- og annet. - rettet baker for smed. Men POSTEN er ukjent med nav­skille drøm fra virkelighet. gene som disse papirene Jeg går nå over til listen la nå det ligge. net til mytterilederen og Gutten, som alltid tapte i inneholdt, øket antallet myr- som inneholder data og de- Det sier seg nesten selv morderen eftersom det sik­idrett og i slåsskamper, fØl-. dede til 41 menn, 7 kvinner taljer og 10 tyske statsbor- at den beretning AFTEN- kert fremgår av krigsrettens te seg samtidig som helten' og 9 barn. gere som alle ble myrdet i POSTEN bringer _ forøvrig doms dokumenter og det som alle beu~dret ?g fryk-! Hva var det som egent- Norge. med det temmelig obskure dessuten har vært nevnt i tet. ?a J:1an fIkk dIsponere Hg red visse «mennesker» 1. Gustav Fohl..38 år. Var tyske blad «Der Spigel» som FOL.K <?G LA~D for over en blI, kjøpte han seg venn- under okkupasjonen (og et- fra Augsburg. UgIft. Oberge- kilde _ om affæren i Sig- ett ar SIden. Sa det må vel skap ved å kjøre andre til ter)? Hvordan kunne dette freiter. Var en fremragende naldalen er høyst misvisen- være andre grunner til at festlokalene. Selv ble han skje; for siden å bli beløn- sportsmann. Kom som såret de. Det berettes at ved den. han skånes mens de to som igjen utenfor i bilen. På net med en «heltetitteh>? til Norge i januar 1944. Ble I tyske kapitulasjon kom det I medvirket til dommen over hjemveien fablet han om i En svensk avis skrev i fe- frisk og skulle reise igjen. I ordre fra regimentstaben om mytteristene trekkes frem kvinne-erobringer han aldri bruar 1945: «En våg av po- Under en tur han tok i I 127 år efterpå. hadde foretatt, mens han Htiska mord sveper fram av- Trondheims utkanter ble· ' La oss imidlertid med en drømte seg til andres und- er Norge och den vågen vil han kjørt ned aven ukjent tysk bok som kilde friske ring og beundring. Denne fortsatte 'att stiga!» Hva var· bil og drept. Bilsporene rø- opp hva som virkelig skjed-trang til å hevde seg og en- det som fikk det . offisielle! pet hensikten hos bilføreren. de i Signaldalen dengang. deIig bli godtatt, førte til at Norge til å «overse» snik-I 2. Arni von Schnitler. Boken er skrevet aven of-han i 1939 meldte seg til mordere og deres bedrifter? Obergefreiter. 31 år. Gift i fiser i den østerrikske for-Vinterkrigen i Finland. Men Stoffets karakter er aven, Wimpfen. 2 barn Elsie og bundshær, Karl Ruef, og he-tiden gikk og Rinnan ble i i slik art, at nervene ofte står Gert, 4 og 1 år gamle. Von ter «Gebirgsjager zwischen hjembyen Levanger. Folks på høykant! Denne forferde- Schnitler kom som såret til Kreta und Murmansk». Af-beundring gikk over i hån - lige kakofoni av mord, blod Norge i juli 1944. Får i no- færen omtales på sidene 473 han var blitt vraket p.g.a. og elendighet, virker iblant vember samme år høre, at -475 i boken. sin fysiske svakhet. Men nå som skrik fra helvete. - I hans kone er voldtatt og Det heter i den østerriske er Rinnans endeløse rekke Jeg har ofte spurt meg I drept av amerikanske ok- offisers beretning at «Hver-av ydmykelser snart over - selv: Hvordan kan min kupasjonstropper. Dessuten ken offiserer eller underoffi-det nærmer seg den 9. april «kontakt» klare dette? Sel- er begge barna sporløst bor- serer visste i de første mai-1940. ve etterforskningen, rent: te. Hans nerver slår klikk. dager 1945 om det forestod

Da krigen bryter løs mel- teknisk, er grei nok. Det er I Søker kontakt med en ille- det daværende XIX. (Geb.) der Rinnan seg frivillig til· bare spørsmål om arbeids- gal gruppe i Oslo, som mot A. K. russisk eller engelsk de norske styrkene i Nord-' vilje. Men rent psykisk er militære opplysninger, lover fangenskap. Svake norske Trøndelag. En kort tid er det en forferdelig Uriaspost. å bringe ham over til sve~i-' heimeve~nf~rbaJ?-d masje!te han «en av gjengen», men så Han ga meg selv svaret i et geo Begge parter oppfylte VIl-, Dr. Kempner, rettferdighetens fra SverIge mn l Nor~e, lIke er krigen over og Rinnan er lite brev. Hans foreldre ble (Forts. side 6) vokter. (Forts. SEde 7)

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE' FOLK OG LAND LØRDAG 28. OKTOBER 1972

Likvideringene - - - Slik en ung nasjonalist - -(Forts. fra side 5) ble funnet ve~ siden av ba- (forts. fra side 1) I nasjonaliteter. I slutten av este bud og fremste arbeids-

kårene. Schnitler ga dem nelegez:net. Kmven sto frem- nasjonale .. liberalismens/ krigen var denne begeistring oppgaver for den nye nasjo­det de ønsket, og de myrdet deles I brystet. Tross all~ marxismens propaganda. I tildels avløst av forbitret nalisme. Det hvite Europa ham i en bil, som så ble satt forhør ble morderen aldrI I Men det var selvfølgelig motstandskamp. Ihvertfall fra Kiew til Edinburgh, fra i brann. Noen tyske soldater funnet. - ikke - som kommunistene en av årsakene bak denne Trondheim til Rom, er mer som var forlagt på Sinsen 8. Gustav Thor. 34 år gam- påstår - en forutbestemt forandring var den direkte livskraftig og naturlig enhet skole, kom til stedet umid- mel. Tjet;testegjorde ~e.d de~ hendelse som her fant sted.! undertrykkende politikk enn det negroidiserte Dollar­delbart etter at brannen tyske SIkkerhetspolItI pa Den nasjonalsosialistiske be-. som den tyske besettelses- Imperium i vest, og det sta­brøt ut og klarte å få sin «Terr~ssen»? i ~iden 11. april vegeise var intet redskap! makt slo inn på, særlig over- dig mer mongolsk-infiserte landsmann ut av den bren- 1941 tIl 26. JulI 1~43. Da tok I for «storkapi~alen», eller for: for det polske og det russi- Sovjet-Imperium i øst. nende vognen. Han var død. han etter kontortIdens slutt, kapitalismen overhodet. Den' ,ske folk. FIDUS Obduksjonen som ble fore- sin mappe og reiste hjem til senere utvikling viste det. Vi kan idag slå fast at den-tatt på Aker sykehus påvis- sin .leiligh~t. Han innfant Den økende makt som Ar- ne praksis ikke bare ble en te blåsyreforgiftning. seg Ikke pa kontoret dagen beitsfronts representanter sterkt medvirkende årsaks-

3. Sondre Busch. Unter- etter. Etter flere mislykke- ble tildelt utover i tredve- faktor til aksemaktenes ne- Er et Norden -scharftihrer. 19 år gammel de forsøk på å ringe dit, årene var klart i strid med· deriag, men også skapte og eneste sønn til ekteparet reiste noen Gestapofolk ut «kapitalens» interesser. Og I grunnlag for den uinnskren- (Forts. fra side 1) Gerhard og Linni Busch. dit. (Et sted på Skillebekk.) som professor Loock (hvis kede Stalin-imperialisme et-Hjemsted Nauheim i Nas- Døren ble. sprengt, o~ ~e bok er blitt omtalt i vår avis) I ter krigen, og har vanskelig- Det nordiske samarbeidet sau. Sondre var ugift og had- fant Thor lIggende død I sm påviste i et foredrag på det gjort den vest- og mellom- må ikke oppfattes som bare de nettopp blitt bra igjen seng. Han var bundet, kneb- tyske bibliotek under sitt' europeiske nasjonalismens et alternativ til EF i og for etter en mageoperasjon. Sin let og pisket ihjel. Pisken; Norges-besøk nu i våres: Un- fremvekst i etterkrigstiden. seg. Et slags politisk «aksje­rekonvalesens fikk han til- en. såkalt «knutekatt», der den annen verdenskrig Ett av de sterkeste angrep sel~kap» i. fin~skrets~nes bringe i Norge. Han kom til (Handtak med 5 korte rem- forelå det hos Det Tredje mot denne politikk kom regI synes oss lIke ve:dIløst Oslo i januar 1945. Etter en mer, .tett b~satt m~d 4 mT? Rikes ledelse enda mer vidt- NSDAPS ledende ekspert på som det felless~a:p VI nett­lang tur den 26. mars, vend- sylspIsse pIgger) la ved SI- gående planer for en sosial- Øst-Europa, selveste Alfred opp har sagt neI tIl. Ta~ken te han ikke tilbake til Aker den av sengen. Rummet var radikal politikk. Politikk~ns Rosenberg, med i sine etter- om et samlet No~den l~gger sykehus, hvor han bodde. 29. oversprøytet med blod. l?et primat over økonomien latte papirer (utgitt nylig un- hel~ og holdent pa .det Ide 0-

april fant en tysk patrulje ble en meget skarp reaks~on skulle ytterligere befestes. der tittelen «Kritik am Hit~ logIske plan, ?g rna oppfat­ham på Tørtberg med en på dette f~a G~stapos SIde. Anslaget mot de sosialra- lerismus»). Det fremgår av tes som et rt;tal for seg .selv stilettkniv i halsen. Sondre 9. LudwIg ZImmermann. dikale nasjonalister i 1934 hans anførseler at krefter uansett om VI kom med 1 EF var død. 24 år gart;tmel. ~eldwebel. virket altså til å utsette og innen partiet faktisk har fan- eller ik~e. ..

4. Wentzel Zamoni. 23 år Var fra Glessen 1 Hessen. vanskeliggjøre realiseringen tasert om å gi det østeuro- Et slIkt Norden VIlle pa gammel. Gestapomann. Ugift. På permisjonsreise i av de nasjonalsosialistiske peiske rom nærmest status ingen måte være den «quan­Hjemrt;tehørende i Ingol- !'I0~ge s?mmeren 1943. Var dogmer, styrket de borger- av koloni under Tyskland. tite negligeab~e)~ som de en­stadt 1 Bayern. Stasjonert IVrll? ~rIluftsmann. Fredag lig-konservatives maktposi- Hva er bakgrunnen for kelte .land .hIttIl har .vært. i Kristiansand, fra mars 123. JulI 1943, to.k han en tur sjoner, leverte viktig ammu- denne fatale feilpolitikk? D~t VIlle blI. ep stat pa om-1943. Gift, men barnløs. Ble opp mot Ullevalsseter. Han nisjon til Hitler-Tysklands For det første: Gamle mot- krmg 20 mIllIoner mennes­funnet drivende i fjorden vendte ikke tilbake. Tysker- internasjonale fiender. Med setninger som følge av år- ker fordelt over et geogra­utenfor byen, 23 mars 1944, ne etterforsket forsvinnings- andre ord ble her en funda-' hundrelange grensekamper ~isk område så ~tort at d~t med overskåret strupe. nummeret. Fredag 6. august, mental feil begått: og nasjonalitetskriger, med 1 Europa bare VIlle overgas

5. Zahl von Venckel. 40 år samme år, ble Zimmer- Il. Den fysiske jødefor- et inntil grotesk høydepunkt I av Russland. Og som et av gammel. Ugift. Bilmekani- manns lik funnet ved Åklun- følgeIse. Med dette menes de i Versailles-traktatens utle- de tynnest befolkede land i ker. Født og hjemmehøren- gen. Nakken var brukket og korporlige forulempeiser, i vering av millioner tyskere Europa vil~e Norden ha en de i Bremen. Kom til Oslo bakhodet smadret. ødeleggelse av privat jødi,sk under tsjekkisk og polsk ~a.sse.«le~Ig» ro~, noe som i april 1941. Var utsatt for 10. Karl von Strohle. 42 eiendom, skjending av jødi-. herredømme, hvilket ble følt I var tId far s~adIg større og et biluhell i november 1941, år gammel. Var fra Hanau ske gudshus o.l. Dette må som undertrykkelse av de større betydnmg. som berøvet ham det venst- ved Frankfurt. Gift og had- kritiseres også fra nasjona-! rammede. Det sier seg selv at et slikt re benet. Fikk protese. Un- de 4 barn i alderen 8 til 16 listisk, rase teoretisk stand-I For det annet: En posi- ~orden vill~ kunne g~ der en luftetur i Oslomarka I år. Stasjonert i Bergen fra punkt. En meget ,skarp kri-· tivt ukorrekt oppfatning av tIl forhandlmgsbordet l

(Frognersetertrakten) , i ju- november 1941. Ble funnet tikk mot denne linje kom til den såkalte «slaviske rase», BrUssel :r:ned gan~ke andr~ li 1944, sammen med 2 tyske I drept torsdag 17. september uttrykk i det erklærte nasjo- som tillegges mindreverdige I for':1tsetmnger ,?g Ivareta SI­venner, kom han bort fra 1,1942. Liket lå i et gammelt, nalsosialistiske norske tids- egenskaper. Den «slaviske ne mt~resser pa en helt an­disse. De varslet det tyske forlatt trehus i havnestrø- skriftet «Ragnarok» etter I rase» er en fiksjon, som en nen mate. sikkerhetspoliti, som etter I ket. Den myrdede var kneb-j krystallnatten 1938. For det. av nasjonalsosialismens I Drømmen om et forenet en kort og intensiv ettersøk- let og bokstavelig talt spik- nye Tyskland hadde disse I fremste raseteoretikere, Norden er el?gamme~,. og ning fant von Venekei i et! ret fast i gulvet. Obduksjo- feiltagelser bare skadevirk-. Hans GUnther, påviser i gav seg p:a~tIske P?lItIsk~ myrhull. Han var slått ned nen fastslo at Strohle var ninger: Dets fiender fikk sin bok «Rassenkunde des utslag så tIdlIg som 1 1397 I og siden trampet ned i et,' i live ved korsfestelsen. Det- vann på mølla, dets venner ldeutsehen Volkes». Den hvi- d~t s~kalte Kal:narbrevet. ! myrhull. Bare benene var te er handlinger under ok- ble skeptiske. te menneskeart er sammen- var tId, da det a være en 11-synlige over myrkanten. Ob- kupasjon, og under avtale Positiv var derimot den' satt av forskjellige rasegrup- ten nasjon blir mer og mer duksjonen påviste store om våpenstillstand av 10.6 annen linje i Det Tredje Ri-I per: Den nordiske, den dina- en prøvelse, bør denne ideen mengder myrvann i lungene. 1940 og som egger okkupan- kes behandling av jødene: I riske, den ostiske, den vest- atter le~endegj~r.es. Den vil

6. Feldwebel. 27 år. Ugift. ten til folkerettsmessige til- Repatriering. Planer (som' iske og den ostbaltiske. Dis- kreve bade polItIsk moden­Var fra Zeits i ThUringen. tak som man ennu jamrer strandet på utlandets mot- i se finner man igjen, men h~t, ideologisk innsikt og Kom såret til Oslo i novem- over i Norge. vilje) ble luftet om f.eks. Ma-I med ulikt innSlag i de euro- dJerv. besluttsomhet, me~ ber 1944. Etter en liten tur Jeg slutter av listen for dagaskar som det nye jØdi- I peiske nasjoner. Eksempel- kanskje nettopp derfor VII i det fri som rekonvalesent, denne gangen. I to artikler ske fedreland. 'ViS vet vi at i folk som det den være en utfordring til 3. februar 1945, vendte han I' til vil jeg offentliggjøre res- Det essensielle må vi hOI-. tsjekkiske eller det polske den nasjonalsinnede ung-ikke tilbake til Aker syke- ten. de fast ved oglså idag: En-! foreligger sterke nordiske dom, som nu er iferd med å hus. Han ble ettersøkt og I Vennlig hilsen G. K. 'hver stat må ha rett til å be- . innSlag, det tyske folk har org~niser~ seg. funnet dagen etter i en sne- skytte sitt folks biologiske i visse regioner betydelige VI her 1 Norden behøver haug nedenfor Bjerke-ba-I egenart overfor fremmede. dinariske og ostiske kom- ikke være mindre enn vi er nen. Han var naken og død. «REVOLUSJONENS UNDER- En nasjon er mer enn stre- ponenter. når vi står samlet og for-Strupen var overskåret. OFFISERER» ker på et kart. Fysisk forføl- Å konstruere en grense enet. (Navnet var Otto Batz.) I Vi er et folk - en nasjon - når. gelse er ingen logisk konse- mellom det «slaviske og ger-

7. Otto Hørner. 31 år gam- vi synker nedover i samfunnet, blir kvens av et sådant prinsipp .. manske» Europa gir liten mel. Leutnant i Luftwaffe. vi til et revolusjonært proletariat, Ill. Behandlingen av de mening, og en kolonilignen- FRIHET OG PØBEL Stasjonert i Trondheim fra eller underoffiserene i et revolusjo- øst-europeiske folk under de politikk som den annen. . juli 1940 til oktober 1943. nært parti. Og når vi kommer oss den annen verdenskrig. Det verdenskrigs tyske, må fra et Frt~ete~ har ~llttd hatt en stor Skulle reise til Oslo. På to- opp igjen, stiger samtidig også den I er en velkjent sak at Tysk- nasjonalistisk verdigrunnlag ?lass. t ~m bevmthet. Dog er det get sørover skulle h. an på I forferdelige makt som følger våre lands invasjon i Russland forkastes. Den hvite rases I en tmg Jeg av.skyr mer e~n despo-toalettet. Han kom ikke til-' penger. stort sett ble hilst med be- ubrytelige samhold på tvers ten, det er nar pøbelen tfører seg bake. Det ble slått alarm, I THEODOR HERZL geistring av de anti-kommu- av alle etniske småforskjel-I den sønderrevne, røde kongskappe. og toget ble stoppet. Hørner I (Zionismens grunnlegger) ,nistiske, Moskva-underlagte ler er i dagens situasjon høy- EMANUEL GEIBEL

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 28. OKTOBER 1972 FOLK OG LAND SIDE 7

Dr. Kempner --- Rinnan --(Forts. fra side 5) : fengselsstraff eller frifunnet tyskerne, selv efter kap itu- (Forts. fra side 5) nans metoder, ble reddet fra

svake engelske forband ble var menige soldater som vellasjonen, utøvet streng jus- der raskt sin virrosomhet, og døden i torturkjelleren av landsatt på viktige punkter. hadde forstått at de var med tis over egne styrker. På ju-! hans sjef, SS-Obersturm- en tysk gestapo-offiser. Rin­Den russiske hær truet i på militært opprør, men som ridisk hold mener man at' bannftihrer Gerhard Flesch nan skjelnet ikke mellom nordøst. Parolen for de fles- muligens ikke hadde hatt tyske myndigheter måtte ha I er fornøyd med «Sonderab- hjemmefront og NS der hvor te førere av enheter lød: «Vi kjennskap til mordene på de rett til å utøve justis over I teilung Lola» Illegale grup- det gjaldt hans personlige· går ikke i russisk fangen-. to offiserer. Boken meddeler egne styrker inntil de alli- per blir rullet opp på løp en- makt og selvfølgeise. skap, men kjemper oss gjen- ! forøvrig at «dommen ble se- erte hadde overtatt det he- de bånd. Fangene blir un-I • Oppgj~rets time kom og­nom så langt sydover til vi. ne re sanksjonert av engelsk- le og fulle ansvar. derkastet brutal tortur, og' sa for Rmnan og hans ban­kan bli tatt opp av engelsk-· mennene (Brigadekomman- Ellers håper man tydelig- mange blir drept. Rinnans de. 11 personer fra «Sonder­mennene.» Omtrent slik tal- doen i Tromsø), så det later vis både i AFTENPOSTEN I spesialitet er det som tys-: abteilung Lola» ble skutt! Et te også kaptein Sornberger til at den gode Kempner vil og i RIKSARKIVET at der' kerne kaller «Spiel im ne- uhyggelig tall i et land hvor fra Voralberg, sjef for 4. bat- få det travelt skal han få' skal finnes mere «krigsfor- gativen Raum». Han kontak- dødsstraff var avskaffet i teri, Gebirgsartilleri Regi- med i senere anmeldelser al-I' bryterstoff» i norske arki- ter anti-nazister og lar dem gjeldende lov. Rinnan dør ment 118. Hans batterioffi- le de impliserte i denne sak. ver. Førstearkivar Carlo Lar- tro at de arbeider for hjem- slik hans helter fra barne­ser, løytnant Kuhn, hadde Det hører ellers med til hi-· sen, sier således til bladet, mefronten. På den måten årene ville ha gjort det. In­samme innstilling.» sto rien at de efterlatte efter at «det ikke er utenkelig at strømmer det inn med rap- gen tårer og ingen bønn om

Det er interessant å sam- Sornberger, anmeldte mor- også andre dokumenter fra porter om skjulte våpen og nåde - han er kald og ro­menligne dette med den for- deren, baron Grimburg, men den tyske militære admini-I anti-tyske aksjoner til Rin- lig. Klokken fem over fire vrengte fremstilling som gis at prosessen ble stanset ef- strasjon kan gi opplysninger nans hovedkvarter. Han blir den 1. februar 1947 dør mor­av Kempner, eller eventuelt ter ordre fra høyeste hold. som hittil er ganske ukjent skyld i manges død. Selv ik- deren, torturisten og den «Spiegel». Grimburg var jo sosialist og i Norge.» Dog tilføyer han ke hans egne menn er tryg- tyske agent Henry Oliver

Videre hendte så dette hadde fått en høy stilling i skuffet: «Men tyskerne bren- geo Rinnan må dyrkes. In- Rinnan. Man bør huske at ifølge boken: En Obergefrei- administrasjonen. te som kjent de langt fleste gen skal ydmyke ham mer blant hans ofre må man og­ter fra St. Polten som på Det skal bli interessant å dokumenter som kunne væ- uten at det skal koste ved- så regne de titusener av na­grunn aven eller annen di- se hva resultatet blir av den- re avslørende for deres virk- kommende livet. sjonale og idealistiske NS­siplinærforseelse var strø- ne Kempners siste innsats somhet gjennom fem okku- Denne samfunnets taper, folk som ble slått i hart­ket av listen over offisersas- for rettferdigheten. Den som. pasjonsår av Norge.» som hadde så mye å hevne, korn med Rinnan og hans piranter, hadde i dagevis la- altså også «Spigel» med I For egen regning vil vi l blir dessverre idag sett på I metoder. For Rinnan var in­get et komplott sammen samt AFTENPOSTEN er så tilføye at det ikke bare var som selve prototypen på en I gen NS-mann, ikke engang med batteriets underoffise- opptatt av. I tyskerne som lot ubehageli- «landssviken>. Men hans ide-. nasjonalsosialist - bare rer, og de var efter kaptein La oss imidlertid avslutte. ge dokumenter og bevislig- ologiske bakgrunn var hel- Rinnan, Gestapos mesteffek-Sornbergers tale fast be- med noen linjer om Robert. heter forsvinne! ler vag. Da Rinnan mente tive agent!

Hvem var Henry Rinnan? Per Hansson. Gyldendal Norske Forlag Oslo 1972

E.R.H.

stemt på å tilrive seg kom- Kempne~. Om ha~ ~kriver I Ellers forekommer det oss at. politimesteren i Trond­mandoen over batteriet. Nat- f.eks. Ench K~rn 1 sm bok i å være besynderlig likhet heI!ll'. som var u~nevnt av ten fra 8. til 9. mai trengte «?eutschland .Im A~grund», I mellom dr. Kempner syn på QU1~lmg, .motarbeldet. ham kretsen av sammensvorne SIde 296 bl.a.. rettferd og det som hersker 1- fIkk Rlnnan ham fJernet seg inn i batterisjefens bun- Han hadde i Weimarrepu- I i Norge hvor NS-folk ustraf-I etter å ha skutt på ham ker og Obergfreiteren (ba~ blikken .drev:et det t!l __ ~_bli fet ble' myrdet nillL_under ~ed maskinpi~tol. ~n fro~t­ron Grimburg) skjøt den so- Oberre,gIerung.srat .1 ~e.t okkupasjonen, mens man kJemper som Ikke lIkte Rm-v~nde kapt~in ~e.d s~n 0,8 pre~sslske mnennksmmI- nidkjært forfulgte og straf- . • PIStOl. ~e gIkk sa mn l bun- stermm: Hans hovedoppg.av~ fet mindre overtredelser av I d~n. mlsforsta.tte overhuma-keren tIl løytnant Kuhn, vek- bestod l, under den SOSIalI-: NS-folk for eksempel i po- Er en ny «sigøyner - mstIske holdmng overfor an-ket. ha~ og erklæ~te at ~at- stiske innenriksmini.ster, å litiets tjeneste. II dre ~olkeslag som ikke mak-tenet gIkk over til Svenge: o.~s.kole~e ?-e~ preussI.ske po-I Og er en britiSkSanksjo-1 skandale» under ter a .he,:de seg i li~skam-Sø~nd~ukken sa Kuhn. lItI l sos~ahs~lsk retmng. Da nert dom avsagt aven tysk pen, sa VII det kanskJe føre «GJør:. mgen dumheter!» Han Det tredJe RIke startet, fort- krigsrett 9. mai 1945 mord, oppseling ? Inoe godt med seg. ble sa barskt spurt om han satte dr. Kempner først ro- hva skal man så si om de I • I En annen grunn til at im-gikk med dem. «Gjør ingex; lig sit~ arbei~e og tje~te sta-I dødsdommer som ble avsagt I I skrivende stund er det porten av etniske minori­dU!llheter» var. svaret. Sa I ten VIdere tIl de s~Jerpede av norske doms stoler mens: ikke helt avgjort, men alt ~etsgrupI?er er b~tenkelig, ja skJøt Obergfrelteren ham raseb~stemmelser gJorde det landet var okkupert av alli- I taler for at myndighetene 1 dette tilfelle dIrekte umo-også.. umulIg ~or ham. å .fortsette. erte tropper? vil la minst 100 av de asia- ::alsk, er at. man bli.r nød~ til

<?bergefrelteren.' bar~m Han emIl?rerte sa: til ~SA og I tiske familiene som ble ut- a skaffe dIsse bolIger, Job-G~Imburg, lot sa battenet vendte tilbake tIl h~emlan-' DR. WILLIAM BRYON, vist fra Uganda, slå seg ned ber etc.,. noe som vil skje på stII~e opp efter. at ha~ had- det med de amenkanske forklarer nå Hitlers aggre- her i landet, og dertil være "?ekostmng av. landets egne ~e Iført seg umformsJ8:kken tropper. sjon med det at føreren ikke behjelpelig med boliger, job- mnbyggeres (1 parantes be­tIl den myrdede kaptem og Under selve hovedproses- f'kk k SD' ber etc Dette .er meget b _ merket: skattebetaleres) be-

t t l t 'l b t . N" b 'lt h l' l no av ex. en amen-. e h· . . u Il:e~n e seg s~ v l . a - sen 1 urn erg SPI e an 1- kanske legen hevder nemlig I tenkelig, og det av mer enn .ov. S.a vanskelIg som bolIg-tensJef. Det er lIte trollg at ten rolle, men desto større t H·tl h dd h k e'n grunn SItuaSJonen er for mange

Id t . b tt . t 'kk d d ft fId a l er a e en øy se -. h . Id' . so a ene l a ene l e var un er e e er ø gen e I?ro- suell potens, men at det gikk For det første kan det eta- er l an et, VII det være dI-klar. over at det her vl!l'r ug- sesser, som US~. lot gJen- måneder mellom hver gang bleres presedens. Når and- rekte uforskammet overfor ler 1 :nosen <;>g at de m,?lot nomføre av polItiske ~run- han fikk gjort noe med det. re land ser hvor lett det var folk. som har betalt skatt seg pa alvorllg brudd pa de ner, mens de andre allIerte O. d . k • for Uganda • bl' k 'tt her l mange år (og dermed ·l·t Idd t kt l't . t . t gsa enne smnsy e pa- a l VI en. .. • ~II ære over, a e u .ro- rna er l en meresse VIS e. stand finner vi i VG. Det uønsket minioritetsgru e flI~anSIerer Importen), a la lIg nok fulgte Obergefrelte- Den ledende mann som an- . . så ka db· pp .' aSiater som stort sett er ren i kapteinstrøye i retning klager på amerikansk side merkelIge er a.t SIste gang n e egynne a ?~aktI- skyld i sin egen ulykke, få Sverige. under disse efterfølgende man svertet HItler var det sere den. samme polItikken gratis boliger på bekostning

Da batteriets forsvinden I prosesser var denne «tyske» med 'påstand~r om at han 0v:e~fo~ sme egne uø?skede av disse. ble bemerket og man fant li- dr. Kempner, hvis store var l~potent .. Føyer man ml rmlOnteter. Og. fordI de al- Det er bare å håpe at folk kene av de snikmyrdede offi- stund nå var kommet i hevn- dette til de andre påstand- e .ede har tatt Imot e,n del 'kk f' d d

• dene om at Hitler var offer aSiater fra Uganda VII det l. e ay mner seg.me enne s~rer, ble det slatt alarm. prosessene mot hans egne f k' . kd t bli vanskei' r f' N SItuaSJon, men gJennomsku­LIkevellykkede det 59 mann, landsmenn. or en Jønnssy om, og.a . . n Ige e o~ orge er den falske sentimentalite­deriblant Obergefreiteren, å Dr. Robert Kempner, er han manglet den e:t,1e testIk- ?g e del andre vest.lIge land ten som er blitt prakket på komme seg over grensen 11 nå bosatt i Frankfurt hvor len, kommer man Ihvertfall I a unnslå seg og ta Imot nye d h dl d tt

. , f t'l kl k kl' Med andre ord veien er ik em, og an er ere er. mann, deriblant Haupt-) han altså avventer resulta- ram l. en l!l'r on uSJon. . ' - For hvis man ikke gjør det, wachtmeisteren, ble tatt til! tet av den siste anmeldelse Det er Ikke Hlt~er, men sna- ke, ~an~ til at man kan få risikerer man bare å få et fange, mens en hadde skutt I som for tiden behandles av rere.alIe. hans fl(nder det er mmlOntetsproble~er . selv. forstørret sigøynerproblem seg selv (fordi han naturlig- . påtalemyndighetene i Mtin- noe l veIen med. På d.en an?en SIde er det-I • h l l' t l't . '" te mulIgens Ikke bare av det· pa a sen, nem Ig a en l en VIS var klar over at han VIlle chen. VI skulle tro at dIsse ond D t h t I gruppe parasittelementer bli dødsdømt aven krigs- kaster et glemselens slør ov- GENIER OG DUSTER å ut~ . e se~ noe ~o~ l e er I kan snylte på samfunnet og rett) De som ble dømt til er hele affæren så snart de Hvis det dukker opp et geni her . nve a an ve Je p av I . d t t å bl' d d '. å f kt· k . Belsebub. Hvis etablering av gJøre narr ave, u en 1

ø en av kngsretten var s a IS e forhold er kommet i verden, vil dere kunne konsta- . straffet men tvert imot be-å si alle underoffiserer som for dagen. Selv AFTENPOS- tere det ved at alle dustene slutter rase- og språkfremmede mI- skyttet ~v dem hvis plikt det -direkte hadde deltatt i drap- TEN skriver jo at «Det er seg sammen i et forbund imot det. nioriteter kan bidra til at er å beskytte samfunnet ene, mens de som slapp med ikke helt ukjent i Norge at JONATHAN SWIFT man til slutt går bort fra mot slike. Ygg.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 8 FOLK OG LAND LØRDAG 28. OKTOBER 1972

For ungdommen (Forts. fra sIde 4) På lengre sikt må også eU-I Js

ropeiske direkte-investerin- Zt;&~~~.~~@~

regioner, ansees som me- /1 ger i maktpolitisk ustabile ISE T ~I ningsløse og bortkastet, da 1"_4' i" • '''''''::a bU g;» li ~~ .. «one-world»illusjonen snart HAN VAR SPRØ I ter det siste selvstendighets- nasjonalspanske forband un- landet mellom det reelt mu-vil bli feid til side av de na-/ I forrige nummer omtalte sprellet det dreier seg om. derstøttet av den tyske Le- lige og det helt absurde. sjonale frihetsbevegelser. vi i vår faste spalte «I brenn- Og videre prosesser plan- gi on Condor. Kamerat Den aller siste varianten

Punkt 3: En stat hvis øko- . punktet» hvorledes valg- : legges. Man akter nå å ta Frahm-Brandt, som dengang på markedet stammer fra nomi i høy grad er avhen- kampen i Bundestyskland ibruk filmen som angiver. hadde forlatt Tyskland, det svenske bladet «Folket», gig av import og eksport er tilspisset seg og nevnte noen Under demonstrasjonene i skrev som journalist røren- og vi siterer: «Gate Wardin­bare delvis suveren. Riktig- grove beskyldninger som en august 1968 ble det av uten-I de beretninger om de inter- ge besakte også utryddelses­nok er et europeisk autarki gammel politimann, Nau- landske - spesielt tyske - nasjonale mordbander som leiren Auschwitz, der 40 mil­under de gitte forhold hver- jock, hadde rettet mot Wil- reportere tatt opp film fra drev sitt uvesen i Spania. På lioner mennesker (uth. av ken ønskverdig eller oppnå- ly Brandt. Vi ytret våre tvil demonstrasjonene i august det nasjonale Spanias side Ooss) ble pint ihjeL» elig. Men innenfor rammene om hvorvidt anklageren var 1968 i forbindelse med den kjempet bla. nordmannen Førti millioner (sic.), det aven europeisk planøkono- vel bevaret, men lot spørs- røde hærs innmarsj. Utsen- Per Imerslund, senere også I er nesten hele befolkningen i mi må de livsnødvendige rå- målet stå åpent eftersom det dinger fra Tsjekkoslovakia frontkjemper under annen Øst-Europa, kommenterer stoffer sikres, eller erstat- så ut som om man ville dys- har nå vært i Sveits og kjøpt verdenskrig, og forøvrig fet- Nordiska Rikspartiets «Bul­nings-stoffer må utvikles se ned saken. Det tyske uke- opp alle slike filmer man har ter av Morgenbladets C.C. letin». gjennom målbevisst forsk- blad NATIONAL-ZEITUNG kunnet få tak i. Hensikten ATOMDØD OVER TYSKERNE! ning. Akkurat på dette om- skriver nå at det har fått er ved hjelp av disse fil- OM SEIEREN I VIETNAM Fra en av våre amerikan-råde bør følgelig nærings- mange henvendelser om den- mer å plukke ut demon- En eller annen skal en- ske kontakter blir vi gjort livskonsentrasjonen frem ne affæren, men slår efter stranter som man da ville gang ha uttalt at hans verste oppmerksomme på en bok, mot ytelseskraftige euro- en samtale med Naujock sette under tiltale. fiende var hans egne, tid- som general Eisenhower konsern fremmes. ( Eksem- fast at mannen er skjør. ligere uttalelser. Det er nok har utgitt, og som beklage-pel: Olje-tilførsler, kjerne- Han har tidligere vært an-. KRIGSPENSJONERING FOR mange som har gjort den r . h'tn h 'tt f kraftverk.) På den annen si- bragt på sinnsykehus. Vi· RØDEBRIGADISTER! erfaringen, ikke minst gene- IgvLS l l ar ga oss or­de kan en for sterk eksport- synes det er godt å kunne I Mens det som kjent ikke 1 raI Westmoreland, ameri- bi. Den har tittelen «The bitter Woods» Oog i et av avhengighet føre til politisk slå fast at Tysklands for- har vært mulig å oppnå kansk øverstkommanderen- kapitlene forteller generalen press fra avtagerlandenes si- bundskansler iallfall ikke skikkelige vilkår for uten-I de i Vietnam. I november om hvordan president Roo­de. (Vår kommentar: Nor- har begått ugjerninger av landske frivillige, bl.a. nor- 1967 uttalte han: «Jeg er fast sevelt beklaget seg hØylydt ges situasjon er i så måte et den art som Naujock hev- ske, som kjempet på tysk, overbevist om at fienden, da krigen nærmet seg av­advarende eksempel.) det. Om han derimot bør side i annen verdenskrig, I som var nær ved å vinne gjøreisen våren 1945. Det

henregnes under den i efter- har man i den brandtske i i 1965, er iferd med å tape kom meget «ubeleilig» for-Punkt 5: Det apparat de krigstiden så populære b~- ~und~srepub~ikke~ nå g~tt idag. Vi kan nu beg'ynne å di han da ikke fikk gitt tys­

europeiske handels- og fi- tegneise (for tyskere) skrI- t~l krIgspensjonerIng av tId- øyne ~lutten P~ krIge~. I i kerne en prøve på den nye nansministerier har til st y- vebordsmorder, tør være et lIgere medlemmer av de rø- 1968 VII den ga over l en; atombomben ring av samfunnsøkonomien ~nnet spørsmål. Han. har de briga?-er i Spania under ny f~se, hvor den sydviet~a- Bildet av' fredsfyrsten i strekker ikke til. Nærings- J? .skr~vet en lærebok l ge- borgerkrIgen. Lovforslaget ~es.lske hæ;ren kommer tIl å Det hvite hus er jo blitt ikke organisasjonenes innflytelse ::IIJakrIg som mange kansk- er forlengst godtatt a.v bun- lIkVIdere Vletcong.» så lite frynset i årenes løp, er dominerende og ødeleg- Je fulgte. destagen. De røde brIgader, og vi tror neppe at denne ger enhver langsiktig, me- som. ble ledet av .erkeko~- OM TAPENE. I VIETNAJYI vesle «tilleggsmedaljem> i ningsfylt og fornuftig plan- FILMER SOM ANGIVERE II?-um.ster under dIrekte dI- Sely om sel~ren uteblIr for I særlig grad forstyrrer den legging. Disse organisasjo- Som kjent foregår det sta- rIgermg f:a M~)skva, forsøk- amerIkanerne og deres v~- oppfatning folk i sin almin­ners struktur, og deres poli- dig politiske prosesser i det te som ~Jent l ?-en sp.anske i pendragere! og US~ også 11- nelighet har av den efter tiske pressmidler er anakro- Tsjekkoslovakia som de rø- borgerkrIg forgjeves a bol-I der fryktelIge tap l kampen hvert nærmest herostratisk nistiske. På grunn av den de har befriet for annen sjevisere landet, men ble som om verdensopinionens berømte FDR nære sammenfletning av de gang, Det er oppgjøret ef- kjent hindret i dette av de gunst, kan iallfall rustnings- . forskjellige næringsgrener industriens penge-generaler TIPS TIL SUF: rystes hele samfunnsøkono- hove inn anselige gevinster. I London sirkulerer det en mien når det streikes på en JA, ER DET IKKE TRIST! I bok av Zawodny «Døden i Fra begynnelsen av januar brosjyre som i detalj for-liten, men viktig delsektor. VG's berømmelige kultur- skogen», som er kommet I?å 1 1961 .Oog frem til. ifjor har klarer hvordan en atombom-

Vi kan ikke lenger tillate akrobat Jan Andrew Nilsen' Aschehougs f~rlag. Me~ var a~erIkanerne ~ISt~t om- be framstilles. Dette nytti-at selvstendige, delvis ano- får imellom Oogså l~v til å :r;g;1~7e ~~ Sg~~~~~~lgI;p~~ ·1 Dkrmg 5 000 fkly . l V215eotnoahm~ ge verk kalles - «Hvordan nyme og ofte illegalt opere- anmelde bøker. Og sa opple- j • . • erav var om rmg e lage folkebomben», og kan rende interessegrupper får ver han da at det ikke alltid paga~daen, og sa ender han i lI~optere. Den samlede v~r- forøvrig ikke skaffes gjen-benytte staten som tumle- er så lett å ~å te?rien til å I udbaeShiangea:;gmeebldoeklSeen ~edde:S~ i dienbavl de ødelat~tlebmat~kmt- nom Folk og Lands boktjen-plass for sine maktkamper. passe med VIrkelIgheten, I-i. . . . I ene . e. Øper seg l or Imo este. De må integreres, for eks- føl e VG sk ldes . o alt ondt i s~ h~pefull~ ImJer. «Om det 16 ~IllIarder do~la~. empel gJ'ennom opprettelse· dg Yd Jh · Adolf na lIkevel Ikke skulle være TIl sammenlIgnIng kan l enne ver en In .. . av nærings-parlament. Her H'tl ·kt· k døde· SovJetumonen som er an nevnes at de tIlsvarende tap- FOLK LAND skulle så fritt valgte repre- f l er, som r~ klgn~ • h I' svarlig for den massakren ene under Korea-krigen var OG ~ . sentanter for samtlige yrkes- d~~ ~~e~v~e~ SO~rde~rvi~~t i Katyn, så - - -». Ja,! 3 001 fly, mens det under Kierschowsgt. 5, Oslo 4 grupper (arbeidsgivere, frie ' . å d så er det vel altså håp om hele Den annen verdenskrig Telefon 377696 yrker, arbeidstagere), orga- er nødvendIg ,hOl ~ opp- at også dette kan belastes gikk med 27137 fly av alle Boks 3214 - Sagene nisert etter fagområde, frem- syn med fremdeles lIkevel. den forferdelige Adolf Hit- i slag

Alle andre enn VG og dets ler l . legge sine interesser Oog kom- Andrew vet jo forlengst at . me frem til avgjørelser i det var Stalin som var an- i FARLIGE GJENGANGERE! samråd med statsmaktens svarlig for massedrapene på NORDISKA RIKSPARTIET VIL I «årets superthril~er» representanter. fangne polske offiserer i DE~TA I VALGET 197~ V:arulv - møter VI. ennå

Disse organer skulle sam- KatynskOogen _ det er bl.a. .PartIle?eren f.<;>r Nordiska vlr~somme SS-gruppermger, mensettes etter tredjedels- slått fast aven internasjo- RIkspartIet, Goran As.sar hVIS man skal tro den an­partiet (arbeid + kapital nal kommisjon, av eksilpo- Oredsson, meddele:: o~s l et nonse dagspressen har ope-+ stat), og ha lovgivende lak. kene, aven kommisjon bre:r at hans. pa::tI VII del: I rert med. I kompetanse. På det regiona- nedsatt av det amerikanske I ta l. valget tIl. rIksdagen l. le og lokale plan måtte til- senat bare for å nevne noen SverIge neste ar. I den for-; «GASS)}-BALLONGEN BLIR I svarende næringsforsamlin- Nå siåes det påny fast i e~ bindelse pågår det nå et stør- STØRRE OG STØRRE ger dannes. Alle bedrifters re forberedende arbeid, bl.a. I Legenden om de seks mil-og selvstendiges obligatoris- I skal det senere iår sendes ut lioner «gassede» når stadig ke medlemskap og arbeids- lønns- og usolidarisk prispo- et nytt opplag av partipro- nye propagandistiske høy­tagernes valgplikt, ville gi de litikk ville dermed sjaltes I grammet. Videre forbereder der. Til tross for «storyens» delegerte en demokratisk le- ut like effektivt som sam-! man en, del trykte utgaver tekniske og logiske usann­gitimasjon, som de eksiste- funnsøkonomisk ruineren-I av partiets publikasjon Nor- synligheter, finnes det ennu rende interesse-organisasjo- de streiker. disk Kamp med stoff av be- mennesker som ikke er i-ner helt mangler. Uansvarlig Forts. 1 tydning for valgdeltagelsen. stand til å oppfatte grense-

Ekspedisjonstid: Tirsdag til fredag fra kl. 10 til kL 15 Mandag og lørdag holdes kon­toret stengt. Redaktør Melsom kan bare påregnes truffet efter forutgå· ende avtale.

Abonnementspriser 1972: Kr. 60,- pr. år, kr. 30,- pr. halvår i Skandinavia. Utlandet kr. 35,- pr. halvår. I nøytralt omslag innenlands: Kr. 70,­pr. år, kr. 35,- pr. halvår.

Bruk postgironr.: 16450 Løssalg kr. 2,­

Utgiver AfS FOLK OG LAND

Viking Boktrykkeri, Oslo

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO