storetveit 4-16 fellesfellesmenighetsblad.no/arkiv/storetveit_4-16.pdfstoretveit 4-16_felles.qxp 07.09.16 14:59 Side 3 Ho sit i den raudlege øyrelappstolen som vanleg. Føtene på

MENIGHETSBLAD FOR STORETVEIT NR 4/16 – ÅRGANG 53 – MED ARTIKLER OG REPORTASJER FRA HELE FANA PROSTI

www.storetveitmenighet.no

Unge fjellgeiterDet er en tradisjon at ungdomsklubb-året avsluttes med en lang fjelltur. I sommer sto ti dagers vandring i vakre og ville Rondane på programmet. Side 2-3

storetveit 4-16_felles.qxp 07.09.16 14:59 Side 1

2 • 4/16

Hverdag og HelgUtgis av menighetsrådet i samarbeidmed BKF og de andre menighetene iFana. Bladet er et informasjonsorgansom sendes alle hjem i menigheten ogregnes ikke som uadressert reklame.

Levering av stoff:Leveres menighetskontoret eller sendes [email protected]

Lokalredaksjon: Redaktør: Bjarte Holme. Kasserer: Kjell-Erik Wiborg. Kontaktinfo: Side 21

Annonser side 5 -12: Frode Høyte - [email protected]

Sentralredaksjon: Redaktør Magne Fonn Hafskor 922 94 877 - [email protected] Kun henvendelser ang. «fellesstoff»side 5-12. All annen kontakt: Se lokalredaksjon

Grafisk produksjon: Dragefjellet Media AS 55 23 25 47 - [email protected]

Trykk:Bodoni, Straume

Deadline neste nummer: Kontakt lokal-redaksjonen

Utgivelsesdag neste nummer: Tirsdag 15. november

MILJØ

MERKET

241 Trykksak 69

9

TEKST: Gunn-Frøydis Unneland

Og det lyse og det mørke i oss kommeri berøring med det vi kaller tro, det ioss som gjer at vi våger å løfte blikketmot en uendelig himmel, kommer i be-røring med det som vi kaller tvil – ogsom dikteren Rainer Maria Rilke kalte…«avmakta i det å få det indre og detytre livet samstemt…»

Rilke hadde ein god venn som hanbrevvekslet med. Kappus, hans venn,kjente både på det gode og det vonde ilivet. Rilke delte sine tanker omhvordan troen på livet blir levende nårmennesker også finner et sted å trygthente fram sine spørsmål, sin levendetvil og mørke erfaringer.

Rilke skrev: … Rein er den kjensla som lyfter oggjer deg heil; urein er den kjensla somberre omfattar eine sida av ditt vesenog difor forvrengjer det. Kvar tanke som gjer at du ser dineigen barndom i auga, det er godt. Altsom gjer deg til meir enn du, i di bestestund var, det er rett.

All eldhug er god, om han ikkje gårheilt i blodet og ikkje er rus ellergrums, men ei glede ein ser til botns i.Skjønar du kvar eg vil av?

Og tvilen, du slit med, kan verte eingod eigenskap, vert han trena opp.Han må bli vitande, må bli kritikk. Kvar gong han øydelegg, spør han omkvifor noko er stygt, krev prov av han,prøv han og kan hende finn du han dåbåde rådlaus og handfallen, ja jamveloppfarande.

Og om du ikkje gjev etter, men krevargument og møter han fast ogmerksamt og konsekvent kvar einastevende, då vil den dagen kome då hansom reiv ned er din beste arbeids-mann,- kan hende den klokaste av alledei som byggjer livet i deg… (s 45-46,frå Brev til ein ung diktar.)

Jesus er i evangeliene veien som be-rører både jordbunnen og himmelen.Vi har på denne veien fått korstegnetrisset inn i våre virkeligheter, tegnetsom er håp for oss, og som arbeider ivåre sjeler, og minner oss om å ta imotJesu død og Jesu oppstandelse.

Vi ber ikke til hvem som helst i vårevekslende dager, men til … Han somvirker i oss med sin kraft og kan gjøreuendelig mye mer enn det vi ber om ogforstår. (Ef. 3,20) Og på denne veienkan vi gå med løftede blikk og medbeina på jorden.

Kom høstHøsten er en tid som veksler i lys og mørke. I naturen ser vi spor

fra liv og død. Og slik det veksler mellom det mørke og det lyse i

det vi ser omkring oss, slik veksler det vi møter på innsiden av

oss på ulike måter.

Et år i ungdoms-

klubben avsluttes med

en ti dagers fottur i av

fjellheimene våre.

TEKST: Bjarte Holme

I år var det gikk turen til Rondane .Vi har fått noen bilder som gir etglimt av hva de opplever.

Nå har de begynt et nytt år iklubben. De har også opplevd ethovedlederskifte. Thomas Jebsenhar vært hovedleder på en flott oggod måte i to år. Nå har Tiril Kon-stanse Dahl overtatt vervet. Idet vitakker Thomas Jebsen for strål-ende innsats både i utfordringersom en nødvendigvis møter i etungdomsarbeid, og i gleder som etungdomsarbeid rikelig byr på, vil viønske Tiril Konstanse Dahl all mu-lig lykke til i arbeidet og ansvarethun nå har tatt på seg. Hun har debeste forutsetninger for å klareoppgaven på en flott og god måte.Jeg er full av beundring for ar-beidet de gjør.

Vi tar arbeidet og lederne med ivår forbønn og utfordrer andre til ågjøre det samme.

Glimt fra


4/16 • 3

Koret øver tirsdager kl 17.30 - 18.15i Storetveit menighetshus. Du kan evetulet få opplæring. Honoraret er4.000 kroner pr semester.

Kontakt Ruth (organist) epost: [email protected] Bodil (kateket) mob. 454 27 785

Konserten «Novembermusikk» blir 20. november kl 19.00. Se mer info omarrangementet på Facebook eller i nestenummer av H&H.

Nå kan vi glede oss over

at det skjer noe stort med

kirketaket.

TEKST: Bjarte Holme

For dem som var til kirke i vinter da detblåste som verst, opplevde at det ikke gikkan å gå til hovedinngangen. Vinden fikktak i taksteiner og de falt på bakken. Vi er

svært takknemlige at ingen ble truffet, ogdet ble helt klart at nytt tak måtte kommepå plass.

I begynnelsen av august ble stillasenesatt opp, og nå mot slutten av augustkommer arbeidet i gang med å ta ned dengamle og få ny på plass. Vi håper sterkt pågodt og tjenlig vær. For da vil arbeidet gåraskere. Planen er at arbeidet skall være av-sluttet innen årsskiftet.

Arbeidet får konsekvenser for gravferder

fra kirken. I høst vil kirken på grunn av ar-beidet på taket være stengt for gravferder.Men i helgene er der ikke arbeid på taket.Så vielser på lørdagene og gudstjenestenepå søndagene vil ikke bli rammet.

Det er stort og nødvendig arbeid sommå gjøres bla. for at en skal kunne kommeseg trygt inn i kirken når det blåser somverst. Og det gjør det jo stadig. Så vi hargrunn til å glede oss og til å se fram til at ar-beidet er ferdig.

HJELP! Barnegospelkoret trenger ny leder Novembermusikk

Nå kommer det nytt tak på kirken

a ungdomsklubbens fottur


Ho sit i den raudlege øyrelappstolensom vanleg. Føtene på skammelen ogdet blå teppet dekkjer knea og leggane.Ho døser litt. Augo er lukka og pustengår i jamne drag. Det grå håret og rynk-ene fortel sitt eige språk, fortel om eitlangt liv. «Hei», seier eg. Ho kvepp til,opnar augo og rettar seg opp. Det vertliv i det furete andletet, ja, det er mestsom heile andletet smiler mot meg. «Å,er det du. Så kjekt å sjå deg. Ta denstolen og set deg her ved sida av meg».

Snart er praten i gong. Ho spør etterfelles kjende. Ho refererer til avisar-tiklar som ho har lese, er noko forfærdover ei tragisk bilulukke som nett harhendt og over folks overforbruk, menho har alltid noko positivt å legge til.Ho forstår og tolererer så mykje.

Ho har den faste plassen sin vedvindauga. Eg spør om dagane vertlange. «Nei….», svarar ho og dreg littpå det. Så legg ho til: «Eg har glede avå sjå kor det veks og gror ute.» Kva erdet du kan sjå som veks og gror, ten-kjer eg. Du ser ikkje blomsterbeda vedinngangen. Dei skulle du ha sett. Dei la

eg merke til da eg gjekk inn her. Ste-morsblomst og spanske margarittar ialle fargar. Tydeleg at gartnaren netthadde vore der. Eg antyder at det er daikkje så mykje ho kan sjå her frårommet sitt, og varsamt seier eg at deter vel helst den steile fjellveggen rettover vegen. «Å, der er mykje liv der»,seier ho. «Sjå berre på alt det som finsder på hyller og i sprekker. Der ergras, lyng og mose, ja til og med nokretre og busker har funne feste og livs-vilkår der». Da ser eg det og. Der erverkeleg eit mangfold der. «Og sjå påalle grønfargane», seier ho. Ho vertivrig nå, og snart tek ho til å fortelje omnaturopplevingar som ho har hatt påsine mange turar, særleg i fjellheimen.

Ein sjukepleiar kjem inn. Da ho sermeg spør ho om eg vil ha ein koppkaffe. Eg takkar ja til det. Konfektøskja

kjem fram. Eg må berre forsyne meg,men sjølv tek ho ikkje noko av den. Pånattbordet står ein tallerken med eitpar brødstykkje. Det eine er halvete.Mathugen er ikkje så stor, skjønar eg.Eg spør om det, og ho svarar at magenvil liksom ikkje samarbeide. Han pro-testerer når eg et for mykje. Ho rosarpleiarane. Dei er så hyggjelege og om-sorgsfulle.

Tida har gått så fort. Eg seier farvel ogtenkjer: eg må snart kome attende. Deter så godt å vere saman med henne. Hoer så glad og tilfreds der ho sit i stolensin og ser ut gjennom vinduaga.

Nokre veker seinare står eg atter utan-for døra til rom 312. eg bankar, drøyerlitt og brått går døra opp. Ho har be-søk. Det er dottera. Rommet er om-møblert. Senga er flytta ut frå veggenså der er plass på begge sider. I dag sitho ikkje i den raudlege stolen. Fots-kammelen er borte. Ho ligg i senga.Stilt går eg bort til henne og trykkjer hovarsamt i handa. Ho opnar augo. Egkan sjå eit svakt smil. Ho kjenner meg.«Godt å sjå deg. Takk for at du kom».

Det er så vidt eg kan høyre og skjønekva ho seier, men eg kjenner henne sågodt at eg veit kva ho tenkjer, og kva hogjerne vil sei. Eg flytter blikket mitt fråhenne og til vindauga. Fjellveggen somho hadde lært meg så mykje om erheller mørk og grå i dag. Det er vintermen eg veit at i sprekkene og på hyll-ene er der røter som har livskrefter iseg. Det vil atter vekse og gro. Det gårmot vår og nytt liv.

BesøkEg bankar på døra til rom 312. Eg ventarikkje på svar, men eg drøyer litt før eg opnar.Så går eg inn. Eg veit at høyrsla er svekka.TEKST: Kirsten Almås, Skrivekurset i Storetveit

Besøk og besøkstjenesteI en rekke utgaver av Hverdag og Helg står en annonse om be-søkstjeneste – om å melde seg til besøkstjeneste. Der er menn-esker blant oss som ikke er så mobile og derfor ikke får kommeseg ut og være blant andre og finne fellesskap.

Derfor vil besøkstjeneste være en viktig tjeneste i en menighet.Og det er en meningsfull og givende tjeneste. En av diakonensoppgaver er å utvikle besøkstjenesten i menigheten. Det vilblant annet si å være der for dem som utfører besøkstjenesteog å rekruttere nye til denne tjenesten. Når en som går i besøkflytter og dermed blir forhindret i å gjøre denne tjeneste, er det

en utfordring som diakonen følger opp. Det har skjedd, og vivet at der er mennesker som ønsker besøk og venter på besøk.

Gjennom flere år nå har vi hatt skrivekurs i menigheten, ogdet har vært flott og interessant å få høre lest hva kursdeltak-erne har skrevet. I dette nummeret av tar vi inn et bidrag fraett av skrivekursene som nettopp går på å komme på besøk.Det er Kirsten Almås som har vært diakon hos oss og gjort enstor og flott innsats for å utvikle en lokal besøkstjeneste somhar skrevet fortellingen.

Kan vi håpe på flere som melder seg til denne tjenesten? Utfordringen er med dette gitt. Bjarte Holme

4 • 4/16


4/16 • 5

Finn 5 feil Jesus lærte folket om Gud. Så dro han og disiplene over sjøen. Underveis ble det storm!De to bildene er nesten like. Finner du de fem små feilene på bildet til høyre?Tegninger: Trevor Keen

Navnet på ni dyr er gjemt inni rutenettet. Dyrenavnene står bortover og nedover. Finner du alle ni?

Jesus stiller stormen!

Han svarte: «D

u skal elske He

rren din Gud

av hele

ditt hjerte og

av hele din sje

l og av all din k

raft og av

all din forstand

, og din neste

som deg selv.»

Krabber i a

ksjon,

side 2

Pianisten M

artin.

Tårnagente

ne

side 8

Supersetning

Lukas 10,2

7

12 2015

4.-11. oktober

Jakob lur

er Esau

Du skal e

Han svarte: «D

u skal e

Han sva

Herren din Gu

d av

lske Herren di

n lsk

hele

a hele

ditt hjerte og

av hele

ditt hjer

av all di

din sjel og av

all di

din sj

ft og avn kraft og av

d og d

all din forstand

, og ddeg sel

v.

in neste som

deg selv

in ne

»»Supersetnin

gSupers

etLukas

10,27

Lukas

4.-11. oktoberber

Jeg vil glede og fryde meg i deg.

Jeg vil lovsynge ditt navn, du Høye

ste.

Frida er sulten

side 2

WWJD

side 8

SupersetningSalme 9,3

1 2016

10.-17. januar

Jesus blir båret f

ram

i templet

helehele

2012001g i deg. du Høyeste.

111201620201016

båbåbåmpmpmp Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn.

Mennesker på kroken? side 2

Sukai sier fra!

side 8


2 2016

24.-31. januar

Peters fiskefangst

side 2

Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsk har d gjort mot ’

Tilbake til Slottsøya side 2

Martin Dragedreper side 8

SupersetningMatteus 25,40

13 2015

18.-25. oktober

Jakob møter Esau igjen

Og kongeg kongeDet dere gjorde mot énet dere gjorde mot é di i i tav disse mine minste søsk har d gjortsøsk mot ’

pMattoktober

Jesus sier : «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.»

Maximillian til unnsetning! side 2

Martin Dragedreper side 8

SupersetningJohannes 14,6

14 2015

1.-8. november

Jesus vekker opp enkens sønn

en skal svare den skal svare dem: ‘Sannelig jeg sieem: Sannelig, jeg sier dere:r dere: j d t é di i i t

gteus 25,40

Jesus sier : «Jeg er veien, sannheten og livesannheten og livettIngen kommer til Far uten ved meg.»

SuperupersetningersetningJohannes 14,6nes 14 6r

Jeg vil glede og fryde meg i deg. Jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste.

Skummel nykommer!side 2

Modig troside 8


4 2016

21.–28. februar

Mannen som var født blind

ide 2

Mssis

Sknynnsssis

201520152200115531313 11333

2012015

t.

fryde mditt na

tning3

annen aannen født føføødtdt

Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine,

og mine kjenner meg.

Lukas til

Supersetning

3 2016

7.–14. februar

Sauen og sølvmynten som ble borte

Gruppeabonnement kun 239,- per barn

(privatabonnement hjem i posten)

G b k 23G b k 23

(priva1166 bbblllaaadderr + 11 CCCDDD == kkuunn 333999999,,-

Bestill på sondagsskolen.no eller 22 08 71 00

Abonnér på barnebladet

2222

Jeog

Lukas til

Super

L

Den gode

DDen gg

gggggjjjjjeetttteeerreeennnnn

En-DVD fra

Den godeDDeen gggjjjeeettteerrreeennn

En-DVD fra

NSSF S0211 © 2011

ra

Bibeltegneserier og gøyale aktiviteter!

Perfekt som faddergave!

åFinn ni dyr!

J illFargelegg!

R N I G J H L A B W

R A R D E U G L E I

E F E R N N Y Å E N

K R O K O D I L L E

O I T A P O D N E S

R R E T P E L A F U

N K R T I G E R A R

A N D R O T I U N Y

S L A B A D T E T Z

felles 4-16_felles.qxp 07.09.16 15:58 Side 5

6 • 4/16

«Hvordan kan du huske, sier dukanskje, «du som er revet nedog død forlengst? Da må jeg smilelittegrann. Men ikke ta det fornærmeligopp! For du har selvfølgelig helt rett i atjeg ikke står der lenger. Men jeg målikevel si at jeg lever i beste velgående!Jeg kommer tilbake med nærmere for-klaring; først har jeg bare lyst å fortelledeg litt om livet mitt på Kirkebirkeland,det var jo tross alt der jeg sto i mangehundre år.

Et gammelt husJeg er ikke så god på årstall og sånt,men jeg tror jeg ble bygget for allerførste gang en eller annen gang mellomår 1150 og 1300. Så du skjønner, jeg ergammel! Vet du forresten at på dentiden var Bergen (eller Bjørgvin, som desa) hovedstad i Norge? Jeg ble byggetden gangen Norge var et katolsk land,men det tenkte vi ikke så mye på - vivisste ikke da at det gikk an å værekristen på flere måter.

Men Olav den hellige kjente alle til dajeg så dagens lys, han kongen som hjalptil at hele Norge etterhvert fikk høre om

Jesus, vet du (eller Kvitekrist, somnoen vikinger kalte Jesus). Etter Olavden hellige kom det flere kristnekonger, og selv om landet vårt ble eidlitt av både Danmark og Sverige i peri-oder, var heldigvis alle kongene opptattav at vi skulle ha kirker og være kristne.

Kongen faltGår du inn i en gammel kirke og ser entrefigur med krone på hodet og en øks ihånden, er det mest sannsynlig enskulptur av Olav den hellige. Hvorforhan holder en øks? Jo, det er nok for atfolk skal skjønne det er ham, øksen blekjennemerket hans; han døde nemlig ikamp og «falt for sverdet», som detheter (eller øksen), under slaget påStiklestad 29. juli 1030.

Men det var ikke det utrolige. Detutrolige var at etter hans død begyntenesten hele Norge å tro på Gud! Detgikk mange sagn om at kong Olav varhellig, og det ble bygget en kjempekirkeover der vi tror han ligger gravlagt:Nidarosdomen i Trondheim. Dette erNorges eneste «katedral», som betyrstor kirke.

Selv kunne jeg ikke akkurat kalle megen katedral. Det hadde sikkert værtplass til 15-20 sånne som meg inniNidarosdomen. Men jeg var glad ogfornøyd likevel. For selv i lille megkunne presten si akkurat de sammeordene og gjøre de samme tingene somprestene i Nidaros gjorde!

Prestene, ja. De var jeg spesielt godevenner med. De tenkte mange kloketanker og sendte mange fine bønneropp til Gud inne fra kirkerommet ogalteret mitt. De behandlet meg så fint,og klappet og strøk på utskjæringer ogtrearbeid når de hadde sitt arbeid ikirken. Jeg så også at de ofte kunnetrøste dem som kom til kirken for å fåhjelp i tunge stunder.

Mange soknebarnHusker spesielt presten Erling. EllerSira Erling, som han ble kalt (pågammelt norsk sa de «sira» istedenforprest. Sira betyr prest, overhode, elleren som liksom er litt over de andre - islekt med det engelske Sir. Sira Erlingvar jammen en hardtarbeidende prest!Han måtte ha kontroll på alle sokne-

Gamlekirken

fortellerJeg husker godt den første våren jeg sto så ny

og fin blant nyutsprungen bjørk oppe på

Birkeland! Senere fikk stedet mitt navnet

Kirkebirkeland, nettopp på

grunn av at jeg sto der!

TEKST: Ingunn Myklebust,

kateket i Birkeland menighet

NY KIRKE I 1878: Slik sånye Birkeland kirke ut på

begynnelsen av 1900-tallet, 20-30 år etter at

den ble bygget. Foto: C. Christensen

Thomhav/Riksantikvaren


4/16 • 7

barna sine helt fra Fyllingsdalen og År-stad i nord til Søfteland i sør, og fraGrimstad i vest til Arna i øst (sokne-barn er alle mennesker som bor innen-for et sånt kirkeområde, eller sokn, somdet heter).

Sira Erling var flink til mye, og han erden første Birkelands-presten det erskrevet noe om. Vi kan lese i gamle,historiske skrifter at han blant annetmåtte tale bøndenes sak da det ble enkrangel om hvem som hadde rett tillaksen i Oselven; Samdals-bøndene(som bodde ved elven og hørte tilBirkeland) eller munkene på Lysekloster, som hadde bygget en sperringmidt i elven for å fange den verdifullefisken. Dette skjedde i 1329, husker jeg.

Sira Erling var en pliktoppfyllendeprest. Skulle han på reise, måtte hanførst døpe alle udøpte barn og gi «densiste olje» til alle syke (presten strøk littolje på pannen eller hodet deres menshan ba) i tilfelle noen av dem døde førhan kom hjem igjen. Jeg vet ikke helthvorfor de ikke slappet mer av og stoltepå at Gud er der med oss når vi beruansett, enten vi har rukket å bli døpteller få den siste olje, men de følte segnok mye tryggere når disse tingene varordnet.

En vond tidSånn var det den gangen. Og selv om delaget mange regler som de var livreddefor å bryte, var det mye god og fin guds-tro blant folk. Hvis ikke alle disse fineog gode kristne menneskene hadde levdog fortalt om troen sin videre til sinebarn og disse videre til sine, så ville detkanskje ikke ha vært kristne igjen her.

Men Sira Erling levde sannelig i envanskelig tid. Bare 20 år etter lakse-krangelen, var Svartedauden over oss.Huff, for en forferdelig pest! Det varsannelig ingen spøk å være prest og gåpå sykebesøk den gangen. Folk skjøntenok også litt for sent hvor utrolig smitt-som denne sykdommen eller pestenvar, og at det var kjempeviktig å be-skytte seg mot den - særlig ved å vaske

hendene og holde noe foran munnen. Etterhvert lå mange gårder øde, og de

som overlevde hadde et forferdelig slitmed å skaffe mat og klær og det somvar nødvendig. Jeg husker at spesieltmange søkte til kirken da. De ba så in-derlige bønner at jeg kunne kjennesmerten deres langt inn i tømmerstokk-ene mine.

«Den lille istiden»Etter pesten fulgte vanskelige år. Ikkenok med at folk ble syke, de frøs ogsåforferdelig på den tiden, husker jeg.Vintrene var i mange år så kalde at detgjerne omtales som «den lille istid».Etterhvert ble det altfor få folk rundtmeg, og det var heller ikke lett å skaffeprester, mange strøk med under deharde tidene. Nei, disse vanskelige år-ene ligger liksom i et mørke for meg -jeg har sikkert fortrengt dem, som devoksne sier - prøvd å glemme dem.

Men jeg ble ihvertfall bedre kjentmed min gode nabo Fana-kirken etterdenne tiden. Siden det var få menn-esker og prester, ble våre to sokn slåttsammen, og jeg syntes bare det vargreit at storebror Fana tok de viktigsteavgjørelsene og bestemte litt over meg.Fana var alltid opptatt av at jeg haddedet bra, og vi delte også på prestene.

I denne tiden, sånn fra midten av1500-tallet, kom reformasjonen. Da bleprestene mye flinkere til å holde prek-ener på et språk folk kunne forstå, og visluttet å tilbe helgener og jomfru Maria.

Ny tømmerkirkeJeg syntes det var flott at prestene lamer vekt på at det er Jesus som er vikt-igst, og at når vi tror på ham, så be-høver vi ikke gjøre en masse vanskeligeeller flotte ting for at Gud skal godtaoss. Vi får være Guds barn «av nåde»(som egentlig betyr: helt gratis, uten åfortjene det). Åpner vi hjertet vårt forJesus, kan ingenting skille oss fra Gudog hans kjærlighet. Er ikke det fint?

I 1660 var jeg blitt så gammel og slitt ibjelkene og trevirket mitt at de bygget

meg opp igjen som en tømmerkirke. Ogvet du hva de spesielt måtte forandrepå når de bygget denne gangen? Pågrunn av prestens lange prekener, fikkde bygget mange nye kirkebenker, sånnat folk kunne få sitte godt mens dehørte! Det var nemlig ikke uvanlig atfolk stod i kirken før. Bare presten satt -på sin «prekestol». Nesten akkuratmotsatt av i dag, der folk for det mestesitter og presten for det meste står.

Tømmeret de bygget meg av, varhugget fra trær jeg kjente, og som stoder oppe på Kirkebirkeland. Hoved-huset mitt, det de kaller kirkeskipet, varlitt over 11 meter langt, og jeg var velåtte meter bred. I hver ende hadde jeget påbygg; et i vest der folk kom inn, oget i øst der alteret og alterringen sto.Tilsammen hadde jeg en lengde på om-trent 25 meter.

Klasseskille i benkeradeneUtvendig smurte de meg inn med tjæreså jeg ikke skulle bli ødelagt av vær ogvind. Innvendig ble jeg malt fin og rødpå benkene og nederst på veggene, oglyseblå øverst mot taket - kanskje for atdet skulle se ut som himmelen en sol-skinnsdag? Flinke snekkere laget ut-skjæringer på benkene og på preke-stolen, og jeg hadde et fint bilde, elleralterskap, helt foran i den fremste delenav kirken, i det påbygget som vi kallerkoret. Alterskapet sto fremme påalteret. Det kunne åpnes og lukkes. Nårdet sto åpent, kunne alle se et trekorsmed Jesus på. Under stod to av venn-ene hans. Jeg var veldig stolt av detteskapet, og heldigvis har noen tatt varepå det selv om det er veldig slitt og ikkekan brukes lenger, det står nå på Hist-orisk museum i Bergen.

De forskjellige gårdene hadde hversin kirkebenk. Her satt alle gårdsfolk-ene, unntatt tjenerne. De måtte finneseg en plass nederst i kirken, eller oppepå galleriet - «lemmen», som det ogsåble kalt. Var ikke det en merkelig for-skjellsbehandling? Men sånn var detden gangen - de rikeste og gjeveste satt

KIRKENEV RE

Dette er førstedel i en ny

serie, der vi, en etter en,presenterer

prostietsmange flotte

kirker. Først uter den vakre

Birkeland kirke,som like gjernetar kirkebladetfra munnen og

forteller selv.

KIRKEHISTORIEFOR BARN:Teksten vi herpresenterer erskrevet av kateketi Birkeland,Ingunn Mykle-bust, og tidligeretrykket i et heftehun laget til ni-åringenes tros-opplæringstiltak,«Kirkeskatten». Foto: Privat


8 • 4/16

fremst, og så satt de bakover alt etterhvor viktige, rike og betydningsfulle devar i samfunnet.

De gamle kirkeveieneMen jeg husker nå at mange av de ungesyntes det var helt greit å sitte oppe pågalleriet, selv om det var trangt. Derkunne de se litt hemmelighetsfullt påhverandre uten at noen merket det, ogikke så sjelden hendte det at to bleforelsket. Jeg syntes det var spesieltkjekt å være kirke hvis de etter en tidkom tilbake til meg for å gifte seg!

Men du verden så langt mange måttegå for å komme opp til meg. Fra fjell-gårdene i øst kom en kirkevei, og fraDyngeland-Langedalen en annen. Entredje kirkevei fulgte den gamle vandr-ings- og skyssveien over Birkelund,Sandalen og Ulsmåg, mens kirkeveienfor fyllingsdølene gikk fra Skjolda-bukten over Slåtthaug og Lilletveit fremtil kirken. Mellom meg og storebrorFana gikk det også en kirkevei overSmørås-fjellet.

Fyllingsdølene hadde den lengste ogmest strevsomme kirkeveien. De gikkpå kirkesti over Bønes og ned til Kyr-kjetangen ved Nordåsvannet (ja, duskjønner nok at det er jeg som er skyld idet navnet også), deretter rodde de ibåter over vannet helt inn til Skjolda-bukten eller Skjoldhammaren, som detneset der heter. Så var det å gå videreforbi Skjold, opp til Slåtthaug og heltøverst opp til meg.

Dåp og konfirmasjonMens de gikk på kirkevei, fikk de godtid til å tenke på Gud og forberede segtil å møte ham i gudstjenesten. Mangesang også salmer mens de rusletoppover. Noen ba stille inni seg om atGud måtte tilgi dem det de hadde gjortgalt. For alle ville være så klar de kunnefor å motta «den hellige nattverd»,kjeksen og den lille slurken vin somskal minne oss på at Jesus døde for ossog har betalt for all vår skyld.

Jeg er så takknemlig for alle mine

soknebarn som glad og trett satte segned i kirkebenkene. Føttene verket påsmå og store, men jeg merket så godt atde virkelig var glad i meg. Og sine fin-este klær hadde de på.

Mine beste stunder hadde jeg når detkom små babyer for å bli døpt. De varinntullet i mange lag med tepper påvinterstid, da kunne jeg ofte bare se ba-byens nesetipp før de kom frem og fikkvann på hodet sitt. Noen av dem varbare få dager gamle. Siden fulgte jegdem med kjærlig blikk til de ble prest-ens «lesebarn» og skulle lære seg Fad-ervår, Trosbekjennelsen og Luthers lillekatekisme for å bli konfirmert. Da heietjeg spesielt på dem som måtte stå ned-erst på kirkegulvet, der måtte nemlig destå som ikke hadde klart å lære seg alteller var fattige.

Guds kirke på jordMine tristeste stunder var de gangenedet sto en kiste på kirkegulvet. Jeg gråt

med dem som sørget, og prøvde alt jegkunne å varme og trøste dem med minelevende lys og alterskapet med Jesus-korset. Presten hadde ingen lett opp-gave sånne dager. Men jeg så, mer ennen gang, at det hjalp å få høre gode ordfra Bibelen, og synge sanger om håp oghimmel.

Jeg kunne fortalt deg så mye mer omalt jeg så og opplevde oppe på Kirke-birkeland! Men nå lurer du kanskje påom jeg snart skal forklare hvorfor jegikke er lei og trist fordi jeg ikke står derlenger? Jo, nå skal du høre: Kirken erikke bare tømmer- eller steinveggersom er satt sammen til et fint bygg. Nei,kirken er først og fremst menneskenesom fyller den - de som tror på Gud!

Alle som tror på Jesus og Gud blirofte kalt for «Guds kirke på jord», ogdenne kirken kan heldigvis leve uten åvære avhengig av et hus. Kirken feirerfaktisk bursdag også - hver vår når deter pinse feirer vi at Jesus sine venner

GAMMEL KIRKEKLOKKE: Kirken har treklokker fra henholdsvis 1637, 1665 og1937. Her undersøkes de av «Tårnag-enter 2012».

FISKERETTIGHETER: Presten i Birkeland talte bøndenes sak overfor Lyse kloster i enkonflikt om fiskerettigheter. Nå står bare ruinene tilbake av klosteret. Det er spennendeå tenke på hvordan det kan ha sett ut her for flere hundre år siden. Foto: Creative Commons

KIRKEN PÅ KIRKEBIRKELAND: I 1660 ble kirken gjenoppbygget som en tømmerkirke. Illustrasjon: Aud Sørheim Myklebust


4/16 • 9

(disiplene) fikk mange til å tro på Guden gang for snart 2000 år siden.

Ny kirke, gammelt navnEgentlig er det feil å si at disipleneklarte dette alene, det var Gud selv somhjalp dem ved sin hellige Ånd. Plutseligvar det mange tusen som lovpriste Gudog ble til «Guds kirke på jord». Dennekirken har vokst og vokst, og nå er detnesten ingen steder i verden de ikke harhørt om Jesus som åpnet veien til Gud,

og som fortsatt lever og elsker sin kirkepå jord. Han er så glad i kirken sin athan til og med kaller oss for sin «brud»,er ikke det flott?

I tillegg til at jeg lever videre fordi folkpå Kirkebirkeland og rundt omkring iBirkeland sokn tror på Gud, så vet dukanskje at jeg også fikk meg et helt nyttog ordentlig kirkehus å bo i fra 1878?Du har vel sett den hvite, flotte mur-kirken som står nede på Nesttun? Hvisikke, så må du bare komme og besøkemeg! Der kan du også finne de gamle

kirkeskattene som har fulgt med heltfra tømmerkirken til slutt ble revetfordi jeg var blitt altfor gammel ogskrøpelig i veggene mine.

Nå står jeg staut, hvit og rak, selv omjeg er nesten dobbelt så gammel somdet er vanlig for mennesker å bli. Og jegbare vet at soknebarna var glad i gamle-kirken sin, for da den nye ble byggetnede på Nesttun, ville de ikke kalle megverken Nesttun eller Midtun kirke, slikmange syntes var naturlig; nei, Birke-land kirke skulle jeg fortsatt hete! ●

Menighetsbladene i Fana prosti søker

AnnonseselgerBladet du nå leser er et resultatav samarbeidet mellom syv men-igheter i Fana prosti; Birkeland,Bønes, Fana, Skjold, Slette-bakken, Storetveit og Søreide.

Bladet er todelt. Åtte sider er rent lokalstoff for hver enkelt menighet,de resterende sidene utgjør «fellesdelen» og er like for alle.Bladene kommer ut fem ganger iåret og totalopplaget for hvertnummer er ca 35 000 eksemplarer.

Det er store utgifter forbundetmed å gi ut menighetsbladene,og annonseinntekter er viktig for åsikre drift av bladene.

Vi søker derfor en dyktig annonseselger som vil arbeidemed salg av annonser til felles-delen på provisjonsbasis.

Kontakt Tove Elin Nygaard, [email protected] dette er noe for deg!

KIRKENS ALTERTAVLE: Anders Askevold står bak oljemaleriet bak alteret, som fremstiller Jesus svevende. Bildet ble malt i 1879, oger en kopi av et tilsvarende i Kaupanger stavkirke, malt i 1865. Foto: Creative Commons

HISTORISK INTERIØR: 1. 1708: Denne lysarmen ble gitt til gamlekirken i 1708 og henger nå i nye Birkeland kirke. 2. 1669: Slike benkerkunne brukes som brudebenker, men også som benk for gjestende storfolk. 3. 1735: Giveren, Sissel Larsdatter, må ha vært veldig raus,for messinglysekronen er både flott og verdifull. Nå brenner ikke lenger levende lys i kronen, men vi kan fremdeles beundre denfremst mot koret. 4. 1600-tallet: Dette dåpsfatet ble gitt som gave til gamle Birkeland kirke, og henger nå i den nye kirken.


10 • 4/16

TEKST OG FOTO: Magne Fonn Hafskor

Jeg kjører feil noen ganger før jegfinner frem til Odd Fellows forsaml-ingshus i Krabbedalen, der TempelRidder Ordenen leier lokaler. Når jegendelig svinger inn på plassen, står denalltid like blide Karsten Epland ogventer på meg. Den pensjonerte vei-ingeniøren er mester for Riddertemp-elet Olav Kyrre i Bergen, og holder må-nedlige møter med resten av styret.

– Vi er bygget opp etter et gradssys-tem, med møter hver torsdag i de ulikegradene, forklarer han.

– Det høres litt militært ut?

– Ja, på en måte, men det fungerermer som en skole, der vi har fokus påpersonlig og verdibasert utvikling i et in-kluderende fellesskap. Vi jobber medsymboler og ritualer som gir rom for re-fleksjon, ettertanke og vekst for denenkelte broder.

– Vi kaller hverandre for brødre, mensett utenfra er det kanskje lettere å for-stå uttrykket kameratskap eller venn-skap, sier Bjørn M. Østevold fra Sand-viken. Han er pensjonert kjemiingeniør,og sitter i styret sammen med Epland.Det gjør også Kristen Øgaard fra Unne-land, nylig pensjonert etter 35 år somorganist i Korskirken, og Thor Somm-erseth fra Fyllingsdalen, som har vært

sogneprest i Landås og nå er seniorpresti Fana prosti. Latteren sitter løst rundtbordet, og det føles litt som å treffe firebrødre, om ikke annet, så i ånden.

80 år i BergenFor brødre er sjelden enige om alt, ogslik er det heller ikke her. Det viktigsteer de verdiene som de legger til grunn.«Tempel Ridder Ordenen vil i sin kretssamle menn med etiske og sosiale inter-esser til et broderskap grunnlagt påsannhet, kjærlighet, renhet og troskap»står det i verdigrunnlaget deres.

Ordenen har sitt utspring i den amer-ikanske totalavholdsbevegelsen, og bleoffisielt stiftet i 1845 – først undernavnet Marshall Temperance Frater-nity, senere som Templars of Honor andTemperance. Den norske avleggeren blegrunnlagt 10. desember 1922, og etabl-erte seg i Bergen i 1936. Stiftelsesmøtetble holdt i Centralkirken.

– Jeg er selv metodist og medlem avden menigheten, forteller Østevold.

– Presten vår den gangen, Alf Wathne,hadde sterke meninger, og var svært en-gasjert i dette arbeidet.

Har egen kvinneorden– Samtidig er det viktig å understreke atdette ikke erstatter menighetsarbeid,legger Sommerseth til.

– Målsettingen vår er breiere enn det.

Vi har mange medlemmer som ikke eraktive kirkefolk, men som ønsker åvære her fordi de har tro på verdi-grunnlaget vårt. Mye av det vi holder påmed handler om allmennetiske ting;om omsorgen som ligger i det å utviklehverandre, og i en form for likestillings-tenkning. Alle står på samme linje,enten de er rike eller fattige.

– Men dere er like fullt et broder-

skap. Hvorfor har dere ikke plass til

kvinner?

– Vi har en kvinneorden; Tempel-byggerne, som er bygget opp på sammeverdigrunnlag, opplyser Epland.

– Vi har et visst samarbeid med dem,et samarbeid som det er ønske om å for-sterke og videreutvikle.

Inkluderende fellesskapOrdenen er basert på en fullstendig rus-fri livsstil. Dersom det er én regel ord-ensbrødrene klarer å etterleve, så er detden.

– Det høres ut som om vi har rus somtema, men slik er det ikke. Vi snakkeraldri om rus, sier Sommerseth.

– Hva med samfunnsvirksomhet?

Er dere engasjert i veldedig arbeid?

– Nei, men vi regner med at brødregjør det i andre sammenhenger.

– Det ligger litt i visjonen vår om åskape et inkluderende fellesskap, sierØstevold.

Fakta:

Tempel

Ridder

Ordenen

• Ordenen ble grunnlagt iNorge i 1922. Stortempletfor Norge og Island ble inn-stiftet i 1947.

• Det er 42 templer og ut-poster i Norge, med tilsammen rundt 1200 med-lemmer.

• Målet er å arbeide i detgodes tjeneste ved at mennmed etiske og sosiale inter-esser samles til et broder-skap grunnlagt på sannhet,

kjærlighet, renhet og tro-skap.

• Arbeider på kristen grunn iet rusfritt miljø. Det leggesingen bånd på medlemm-enes politiske eller religiøseoppfatning, men det forut-settes interesse for ideelt arbeid og et ønske om å

arbeide for et høyere etiskmål.

• Ordenens lov og medlems-matrikkel er offentlige, mendeler av det indre arbeidethemmeligholdes.

• Mer informasjon:tempelridderordenen.no

– VI KALLER HVERANDRE

for brødreINKLUDERENDE:

Ordenens mål er åsamle menn for å

arbeide i det godestjeneste. F.v: Kåre

Bergesen, ThorSommerseth, EndreGrutle, Karsten Ep-

land, Bjørn M. Øste-vold, Jan Erik Køhne,

Kristen Øgaard ogSven Ove Egeland.

– Tanken er at vi skal være et inkluderende fellesskap for verdibasert utvikling; en

slags livsskole, sier Karsten Epland, som inviterte menighetsbladet med på mester-

rådsmøte i Tempel Ridder Ordenen.


4/16 • 11

– Tanken er at vi, gjennom ordenenesoppbygning og virke, skal utvikle oss tilgode medborgere, og slik gi noe tilbake.Men det har vært gitt midler til godeformål når økonomien har vært bra.

Et mykere mannsidealBegrepet «tempel» brukes som enmetafor for mennesket, slik det står i Paulus’ første brev til korinterne:«Vet dere ikke at kroppen deres er ettempel for Den hellige ånd som bor idere, og som er fra Gud?» (1. Kor. 6,19).

– Ordenen oppstod i en veldigvulgær mannskultur i den amerikan-ske Midtvesten, med mye alkohol-bruk. De som stiftet dette hadde etmykere mannsideal, mer fylt av detgode. Det synes jeg er godt, sierSommerseth.

– Er dere i slekt med IOGT og

godtemplar-bevegelsen?

– Vi har noen fellestrekk med dem påden måten at begge er avholdsorganisa-sjoner, og at vi deler noen av verdiene ibunnen. Jeg synes ellers at «goodtemplars» er et veldig godt uttrykk, sierØgaard.

Gradvis utvikling– Dere er blitt kritisert for hemme-

ligholdet. Hvorfor kan dere ikke la

alt ligge åpent?

– Dette ligger i arbeidsmetoden vår.Det som er hemmelig og skjult er delerav en pedagogisk metode der vi kan ut-vikle oss gradvis ved å ta inn i oss ulikebiter i et gjennomtenkt system, for-klarer Sommerseth.

– Det er så enkelt som at dersom duhar oppnådd tredje grad, så er du kjentmed innholdet i de tre første gradene.For oss ordensbrødre er det slik at vi erkjent med innholdet opp til den gradenvi er i, utdyper Epland.

– Likevel kan vi sitte her som brødre iet styre, med ulike grader, sier Østevold.

– Så når andre sier at det er et lukketsystem, så er det slik for oss også.

En god ballast i livetAv de fire ordensbrødrene er detKarsten Epland som har lengst fartstid.Han kom med for 30 år siden, etter aten kollega inviterte ham.

– Jeg har ikke angret; jeg føler at detteer noe som har gitt meg mye, sier han.

Bjørn Østevold, som kan notere segfor 27 år, husker godt hvordan han kommed.

– På et kurs jeg var på kommenterteen av deltakerne at jeg hadde passet brasom frimurer. «Det kan du bareglemme» svarte jeg.

Noen år senere fikk han den sammekommentaren i en annen sammen-heng. Da kom han i tanker om dette

kunne være noe som var verdt å prøve.– Jeg så at flere andre i menigheten

hadde ringen, så jeg spurte litt rundt.Det jeg fikk høre, virket spennende, såjeg ble med. Det har siden vært en godballast å ha med i livet.

Thor Sommerseth var enda merskeptisk, og svarte nei til alle somspurte inntil for rundt syv år siden.Siden har han ikke sett seg tilbake:

– For meg har dette vært noe av detfineste jeg har kommet inn i. Det harvært en enorm støtte å ha så solidebrødre i ryggen. Jeg skulle unnet mangeflere å ha det.

Bygger nettverkKristen Øgaard, derimot, kom inn i ord-enen nesten på tilforlatelig vis, etter athan ble spurt av en han kjente godt.

– Da var det gjort, forteller han.– Det er rundt 20 år siden, og skjedde

på en tid da jeg hadde bruk for et nett-verk. Jeg har satt stor pris på tiden her.

– Jeg tror mange menn mangler etnettverk. Dette er en unik måte å væresammen med andre menn på, menerEpland.

Ordenen har i senere tid tatt høyde forat mange er nysgjerrig på dette felles-skapet, uten at de er helt sikre på omdet er noe for dem.

– Vi har nå en såkalt «utpost» dermenn som vil kjenne litt på det hvadette dreier seg om, kan være med littog vurdere om dette er noe de vil gå for,sier Østevold.

– Dersom de ønsker det, blir de så tattopp i Ordenen. ●

’’Brødre er sjelden enigeom alt, og slik er detheller ikke her. Det viktigste er de verdiene som de legger til grunn.

Thor Sommerseth


12 • 4/16

Røde Kors er mange

steder den eneste hjelpe-

organisasjonen som

slipper til med humani-

tær hjelp. Her er histori-

ene til noen av de som

har blitt hjulpet av årets

TV-aksjonmottager.

TEKST: Røde Kors. TILRETTELEGGING:Magne Fonn Hafskor: FOTO: Røde Kors

Krig og vold skaper enorme lidelser.Mennesker blir drept, og ringvirk-ningene for lokalbefolkningen er kata-strofale. Gjennom årets TV-aksjon skalmer enn to millioner mennesker fålivsviktig hjelp. Røde kors har møttnoen av de som har mottatt hjelp fraorganisasjonen.

Lengter hjem Mange syrere har flyktet til Libanon.Dette er et land på størrelse med Roga-land fylke, men huser i dag 1,5 milli-oner flyktninger. Over 25 prosent avbefolkningen er dermed flyktninger.

I en av flyktningleirene treffer viBara’a (10). Det er fire år siden hun ogfamilien flyktet fra borgerkrigen.Bara’a savner hjemlandet intenst.

– Det er veldig annerledes her. I Syriahadde vi et stort hus. Jeg hadde et egetrom, en egen seng og et skap fullt avklær. Her sover vi seks stykker i sammerom. Jeg savner tingene mine, jegkunne ikke ta med meg noe.

Skolen er lyspunktet. Og selv omBara’a bare er ti år gammel, vet hunakkurat hva hun ønsker: Å reise tilbaketil hjemlandet for å bli lærer og lege.Det må bare bli fred først.

Bor i et skurNavnet hennes er arabisk og betyruskyld, men hun har allerede opplevdmer enn de fleste. Bara’a viser frem detlille finérskuret hun nå må kalle hjem.Det er sparsommelig innredet medmadrasser i stabler og en gammel TV.

Utenfor sitter moren til Bara’a,Amar. Hun lager Bara’as favorittmat,gryteretten molokhiyeh. Familien måklare seg på veldig mye mindre nå enn

før, og er helt avhengige av esken medmat de får fra Røde Kors hver måned.

– Hadde dette vært i Syria, hadde jegtilsatt et halvt kilo kjøtt i maten. Nå måvi klare oss med buljong. Ting harvirkelig forandret seg, forteller Amar.

Må fly inn altEt annet konfliktområde er Sudan:

– Vi løp bort fra bombene og kulene.Barna var redde, og gråt hele tiden,men vi måtte bare fortsette, fortellersyvbarnsmoren Chama Abdallah (35).Chama og familien forlot alt da deflyktet fra bombene. De kryssetgrensen fra Sudan og søkte tilflukt iSør-Sudan. Etter 16 døgn på flukt, kom

TV-aksjonen 2016:

Flukten fra bombene

ELSKER Å LÆRE: – Det viktigste i livet mitt er skolen, sier Bara’a, som hadde vært tre år iflyktningleiren før hun fikk et undervisningsopplegg å gå til.

VANN: – Når det kommer rent vann inærheten kan jeg hvile meg litt, sierChama Abdallah, som fortsatt er slitenetter den lange flukten. Røde Kors ogandre organisasjoner jobber på sprengfor å bedre tilgangen på rent vann ileiren. Foto: Olav Saltbones


4/16 • 13

familien til flyktningleirenYusuf Batil.

Sør-Sudan er et krevendeland å drive nødhjelpsarbeid i.Konfliktene gjør sikkerhets-situasjonen vanskelig, ogmangel på veier gjør at fly-dropp ofte er eneste mulighetfor å få hjelp fram. Rasjonenefamiliene får består av helekorn som må kvernes til mel.

Hverdag med vold og dopFerden går videre til den an-dre siden av kloden; til Hon-duras’ hovedstad Tegucigalpa.Her treffer vi Wendy, som

vokste opp med en mor somvar rusmisbruker. Hun bleofte overlatt til seg selv, og blemedlem av en kriminell gjengfor å skaffe penger til å over-leve. Da hun var 12, dopet hunseg daglig.

– Jeg var langt nede da søst-eren min spurte meg om jegville være med på en ung-domsklubb i nabolaget. Derlærte frivillige i Røde Kors osså lage smykker og armbånd.

Gjennom Røde Kors harWendy lært seg å lage tingsom hun kan selge på gatene iTegucigalpa. Hun går også påkurs for å lære seg å klippehår. Med hjelp fra Røde Korshåper hun å kunne gi datt-eren sin en bedre barndom.

– Jeg håper jeg kan tjenenok penger til å forsørge oss,sier hun. ●

• TV-aksjonen 2016 gårtil Røde Kors og øre-merkes livsviktig hjelp tilofre for krig og konflikt.

• Aksjonsmidlene går tilarbeid i Syria, Libanon,Sør Sudan, Afghanistan,Myanmar, Somalia, ElSalvador, Guatemala ogHonduras. Pengene gårogså til å hjelpe flykt-ninger som har kommettil Norge.

• Krig og vold skaperenorme lidelser. Menn-esker blir drept, og ring-virkningene for lokalbe-folkningen er kata-strofale. De manglervann, mat og medisiner,helsetilbudet svekkes,de må flykte fra hjemm-ene sine og har ingenjobb å gå til. Dette førerigjen til underernæring,helseproblemer, utrygg-het og fattigdom.

• Røde Kors er ofte deneneste organisasjonen

som slipper til medhumanitær hjelp, og hargjennom lokale frivilligetilgang til dem som ell-ers ikke får hjelp.

• Aksjonen gir menn-esker i krig- og konflikt-områder medisiner,helsehjelp, rent vann ogmat. Behovet er enormt,og hvert bidrag er medpå å redde liv.

• Bøssebæringen skjersøndag 23. oktober kl.16-18. Du kan meldedeg som bøssebærerpå www.blimed.no Etter registrering blir dukontaktet av den lokaleaksjonskomiteen medinformasjon om opp-møtested og hvordanaksjonsdagen organi-seres i nærområdet. ●

– «Runaway» er en sang somhandler om en utrygg verdensom får deg til å lengte hjemigjen hver gang du prøver å ut-forske den. Det er så mangesom har utrygghet over alt, sierAurora til NRK.

– Å ikke hjelpe til så godt vikan er jo som å ikke hjelpevåre egne brødre og søstre.Det er en livsviktig jobb somblir gjort. I år er det Røde Kors

det er fokus på, de støtter jegfra før.

Redaksjonssjef for TV-ak-sjonen, Randi Helland, erveldig glad for at Aurora ermed på laget.

– Hun er en artist somskaper stort engasjement oglåta passer til årets tema.Aurora er en veldig god am-bassadør for TV-aksjonen, sierHelland. ●

AKSJONSLÅT: Aurora skal frem-føre «Runaway» i

NRKs studio underaksjonsdagen

23. oktober.Foto: Øyvind Toft

TV-aksjonen

redder liv

AdvokatfirmaetVegard Austgulen AS• Arv/gaver • Familierett• Samboeravtaler/testamenter• Ektepakter • Samlivsbrudd• Kontrakter • Kjøp/salg

15 prosent rabatt til nye klienterfra søndre bydel, der jeg voksteopp! Jeg kan også besøke klienterhjemme om ønskelig.

Kontoradresse: Sandviksbodene 1H-Slaktehuset, 5035 Bergen

Telefon: 55 70 63 64 - 924 59 483E-post: [email protected]

www.byadvokaten.net

HÅP: Wendy håper hun kan gisitt barn en bedre barndom ennhun selv opplevde.

Aurora bidrar med årets aksjonslåtRøde Kors-innsatsen for ofre i krig og kon-

flikt er en sak verdensstjernen fra Os gjerne

støtter.


14 • 4/16

Nyskapningen «navnet

minnelund», som for

første gang ble etablert i

Bergen før sommerfer-

ien, viser seg nå å være

mer populær enn ventet.

TEKST OG FOTO: Tor Kristiansen

– Jeg ventet 10 i året. Nå når vi detteallerede etter noen få måneder. Jeg eroverrasket over at interessen er så stor,sier Inghild Hareide Hansen, gravplas-sjef i Bergen. Tre navneskilt er altkommet opp på minnetavlen. Seks tiler bestilt.

«Navnet minnelund» er et urnefeltmed et felles minnesmerke. Der settesdet opp et eget navneskilt for hver avde avdøde.

Først Åsane, så FanaDet er første gang Bergen får en slikminnelund. Den er tegnet og utformetav Akasia på Åsane gravplass. Denneste navnete minnelunden planleggespå Fana kirkegård.

Navnet minnelund skiller seg fraanonyme graver ved at en har navnettil avdøde på minnesmerket. De pårør-ende kan også være til stede ved urne-nedsettelsen.

Hver urnegrav er på 50 x 50 centi-meter. Det vil koste 3000 kroner å fåplass der. Da betales det 1000 kronerfor navneskilt og 2000 kroner forrydding og beplantning i 20 år.

Flere under planlegging– Jeg synes selv dette er en verdig oggod løsning som passer for de som ikkeer avhengig av å ha en egen gravsteinog blomsterbed å gå til. Ved minnes-merket kan det settes ned avskårneblomster og lys. Det ryddes hver fredagog det er ikke tillatt med andre minne-gjenstander, sier gravplassjefen.

De etterlatte får et gravminne å gå til,men slipper å ta ansvar for stellet.

Trondheim og Asker har hatt slikeminnelunder lenge, og løsninger finnesi flere andre europeiske byer.

– Hvilke følger får det at inter-

essen er så stor?

– Vi har som mål å få til en navnetminnelund hvert år, men håper at deter ramme i budsjettet og vilje i Felles-rådet til å åpne to per år fra og med2017, sier Inghild Hareide Hansen. ●

Stor minnelund-interesse

Høstens program ved Bjørg-

vin kirkeakademi løfter frem

religiøs erfaring, salmesang,

Luther-jubileum og tar opp

situasjonen i Russland.

Bjørgvin kirkeakademi er en selv-stendig bevegelse som ble stiftet i sam-arbeid med Bergen domkirkes menig-het, Studentmenigheten og Bymisjoneni Bergen. Kirkeakademiet vil å være enbevegelse som tar kirkens kulturansvarpå alvor, et forum for fordypning ogmeningsbrytning om tidsaktuelle pro-blemer i kultur og samfunnsliv, så velsom om de evige spørsmål, og et fristedsom fremmer dialog og kommunika-sjon mellom kirken og grupper innenkultur og samfunnsliv, hvor menneskerkan møte respekt for eget ståsted. Påalle møtene legges det opp til dialog ogdrøfting med foredragsholderne.

Høstens program:• Bekjennelser fra en motvillig

troende: Charlotte Rørth, skribent iden danske avisen Information, vakteoppsikt i fjor med boken «Jeg mødteJesus». Hun forteller med dyp undringom sine plutselige møter med Jesus ien liten kirke i Spania. Hun er selv

endret og mer opptatt av livets viktigespørsmål. Dessuten har hun fått somoppdrag å fortelle at Jesus lever i vårtårtusen. Det sier hun noe om.

Lørdag 24. september kl. 17.00 i St. Jakob kirke. Inngang kr. 100,- /gratis for de under 30 år.

• Fra Bergen til Baku – en salme-

reise: Eyvind Skeie opplevde så myeregn under oppveksten i Bergen at hanble uvanlig kreativ. Gjennom 40 år harhan skrevet så mange salmer at det erblitt egen salmebok av det. To av salm-ene er knyttet til et opphold i Baku.Skeie er levende opptatt av vår salme-skatt. Tilbake i hjembyen deler han sinbegeistring for salmenes betydning.Velkommen til salmekveld med munt-erhet og dybde! Møtet arrangeres isamarbeid med Bergen kirkeautunnale– Festival for kirkekunst og musikk.

Torsdag 20. oktober kl. 19.30 i Maria-kirken. Inngang kr. 50,-

• Luther – rebell i en oppbrudds-

tid: Martin Luther var sentral aktør vedovergangen fra middelalderen til mo-derne tid. i 2107 det 500 år siden hanutfordret kirke, pave og keiser og satte igang en dyptgående reformasjonspro-

sess. Den tyske historikeren HeinzSchillings Lutherbiografi om Lutherkommer nå på norsk, og forfatteren del-tar på møtet sammen med blant andrebiskop Halvor Nordhaug. Møtet ar-rangeres i samarbeid med Bjørgvinbispedømme og Vårt Land Forlag.

Lørdag 5. november kl. 13-15 i Littera-turhuset, Østre Skostredet 5-7. Inn-gang kr. 85,- / kr. 55,- (pensjonister)

• Russland og kirken: Kultur,

tradisjon og statsideologi:

Russiskprofessor Ingunn Lunde løfterfram kirkens og den ortodokse tradi-sjonens roller i Russland. Etter årtus-enskiftet har russisk statsideologi søktreligiøs legitimering, og sentrale ele-menter fra den ortodokse tradisjoneninngår i et vidt spekter av kulturlivet -fra den nasjonalpatriotiske litteraturentil den politiske protestkunsten.

Torsdag 17. november kl. 19 i KaféMagdalena, Kong Oscarsgate 5. Gratis inngang.

Støttemedlemskap koster

kr. 100,- per år (kr. 50,- for

studenter). Kontaktperson i

Bergen er Jan Otto Myrseth,

995 18 280. Les mer:

www.kirkeakademiene.no ●

Høstsemesteret på Kirkeakademiet


4/16 • 15

S

NYSKAPNING: Gravplassjef Inghild Hareide Hansen (tilvenstre) og konstituert kirkeverge Bjørg Sveinall Øgaardunder åpningen av den nye minnelunden i juni.

SALMEDIKTER OG FORFATTER: EyvindSkeie har registrert om-kring 1500 sanger ogsalmer i TONO, i tilleggtil at han har skrevet flerebarneprogrammer for

NRK, fagbøker, diktbøker og fortellingerfor barn og voksne. Foto: Kirken.no

MOTVILLIG JESUS-MØTE: Etter at Char-lotte Rørth skrev boken«Jeg mødte Jesus – bek-endelser fra en modvilligtroende» (2015), har hunnærmest blitt over-

svømmet av brev og epost. Nå er hunsnart klar med ny bok.

KOMMER PÅ NORSK:Den tyske historikerenHeinz Schillings bio-grafi om Martin Lutherkommer snart på norsk.Bildet viser den danskeutgaven.

KIRKE OG KULTUR IRUSSLAND: IngunnLunde har blant annetforsket på russisk 1800-og 1900-tallslitteratur og russisk språk og litteratur etter pere-

strojkaen. Foto: Universitetet i Bergen


16 • 4/16

AVD. BERGENTeatergt. 205010 BergenTlf: 55 21 44 50

- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv

AVD. BERGEN VEST2.etg på ShellstasjonenSartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50

www.bergenogomegn.no

Knut Helge Espen Tom Heine Polden Polden Wilson Polden

nde som ønskereørreårrøpforr ak alt det prraerr tførre- vi u

e noe selv å gjørrenskerr eleggerttteetilrrektiske ellerr

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.nowww.ber

, 53Sartorr,2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

Tlf: 55 21 44 50gen5010 Ber

eatergt. 20TAVD. BERGEN

PoldenPoldenEspen HelgeKnut

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.no

, 5353 Straume 2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

PoldenilsonWHeineomT

www.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

Møllebakken Skole er en kristen grunnskole med

visningsgrupperundersmå , og resultatergode faglige

et inkluderende miljø som

net ditt gode Gi barverdier med på veien

en kristen grunnskole med , visningsgrupper

, og

net ditt gode veie

et inkluderende miljø som elevene trives i.

ne Kontakt oss gjer.for å få vite mer

.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 www

et inkluderende miljø som

.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

70

Tlf 55 13 15 00www.dbeg.no

Begravelsesbyråkjeden Jølstad

Mellom hvertmenighetsblad...følg med i

Tlf.: 55 11 80 10

Fax: 55 11 80 11

Hver fredag:Kunngjøring om gudstjenesteri Fana Prosti.

E-post:[email protected]

Her kan dinannonse stå!

Kontakt Frode Hø[email protected]


4/16 • 17

Storetveit kirkeKirkeveien 27, 5072 Bergentelefon . . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected] Kontortid: Tirs, ons, tors kl. 10-14

Sogneprest Bjarte Holme55 30 81 12 - 979 59 [email protected]

Sogneprest Gunn Kongsviktelefon . . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Kapellan Gunn Frøydis Unnelandtelefon . . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Menighetskonsulent Inger Kilentelefon . . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Kateket Bodil Dyrøy Bredholttelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Organist Ruth Bakke Haug tirsdag - fredag kl 13.00 -16.00

telefon . . . . . . . . . . . . . . 45 85 17 [email protected]

Frivillighetskoordinator Kari Bakketelefon . . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Kirketjener Inger Kilentelefon . . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected] Kontortid: Tirs, ons, tors kl. 10-14

Diakon Åshild Høllesli Frantzentelefon . . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Storetveit menighetsrådPer Kristian Erdaltelefon . . . . . . . . . . . . . . .958 90 [email protected]

Storetveit menighetsbarnehageKirkeveien 27, telefon . . 55 28 24 28

KjøringGuri Westfal-Larsen . . . . 995 66 017

Diakoniutvalgettelefon . . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17

Bankgiro . . . . . . . . . . 9524.05.03493

BibelgruppetjenestenSosialt samvær og samtale om tro.Kontakt: Bjarte Holme ... 55 30 81 12

KontaktklubbenMøtes hver 2. tors i men. huset. telefon . . . . . . . . . . . . . . .55 30 81 11

1. Fjøsanger NSFNjål Farestveit 55 10 51 13/997 15 116

Aktiv Fritid for pensjonisterAnnenhver tirsdag kl. 11.30-13.30telefon . . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17

Babysanghver torsdag fra kl 10.30Kontaktperson Kari Bakke

KlubbenTiril Konstanse Dahltelefon . . . . . . . . . . . . . . . 482 67 [email protected]

Knøttesang (1-4 år)hver tirsdag kl 17.30-18.15Kontakt: Kari Bakke

[email protected] . . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Storetveit BarnegospelØvelse nå hver tirsdag kl. 1730-1815 imen.huset. Maria Paulen, 962 03 438 [email protected]

AGAPE GospelkorØver tirsdag i kirken kl.19-20.30Kontakt: Gjertrud CoutinhoNettside: . . . .www.agapegospel.no

BesøkstjenesteFor den som ønsker besøk eller å bli besøker. Sorggruppe ved skilsmisse/ dødsfall. telefon . . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 11

Givertjenesten: Bankgiro . . . . . . . . . . 9524.05.03493

Bestilling av dåp, vielser, gravferd:Kontakt kirketorgettelefon . . . . . . . . . . . . . . . 55 59 32 [email protected]

Hvem-hva-hvor i Storetveit menighet

Uke 37: Vi takker for landet vi får bo i.Vi takker for demokratiet vi har både isamfunn og kirke. Vi ber om at vårt demokrati stadig må styrkes og ut-vikles.

Uke 38: Vi takker for alle frivillige ogansatte medarbeidere i vår kirke. Vi berfor biskopen i Bjørgvin, for prosten iFana og Bergen kirkelige fellesråd

Uke 40: Vi takker for kirkens kulturar-beid og for muligheten til å samles ominteressante emner. Vi ber for arbeidetkulturtilbudene i vår menighet.

Uke 41: Vi takker for at det er mulig åta en pause i arbeidet. Vi takker for allesom har mulighet til å ha høstferie. Viber for høstferien, at den blir brukt til åsamle nye krefter, og gir gode opplev-elser. Vi ber også for alle dem som ikkekan ta høstferie. Vi ber for dem som eravhengig av hjelp og for alle ensomme.

Uke 42: Vi takker for diakoniutvalgetog det arbeidet de gjør. Vi ber for detdiakonale arbeidet og for alt omsorgsar-beid i vår menighet og vårt samfunn. Vitakker for sorggrupper og for fellesskapogså i sorgens tider.

Uke 43: Vi takker for dåpsbarna, for

menighetens dåpsopplæring vedkateket og trossopplæringsutvalg. Vi ber for foreldre og familier, for oppdragelse og påvirkning som de gir barna. Vi ber også for babysang,knøttesang, barnegospelkoret, Mellom-tveit, speidere, og andre grupper forbarna i menigheten vår.

Uke 44: Vi takker for arbeid og skole,for mange hjelpende hender. Vi ber fordem som er syke og for familie og på-rørende. Vi ber også for hyggetreffene i Storetveit menighet, for dem somsteller i stand og for dem som kommer.

Uke 45: Vi takker for menighetsrådet.Vi ber om Guds velsignelse over råds-medlemmenes arbeid og tjeneste

Uke 46: Vi takker for fred i vårt land. Vi takker for demokrati. Vi ber for demsom er forfulgt enten på grunn av sintro eller for på grunn av sin politiskeoppfatning. Vi ber for alle demokrati-bevegelser.

Uke 47: Vi takker for menighets-utviklingsarbeidet i menigheten.Vi ber for alle som har en oppgave imenigheten, og om at alle som søkermenighetens fellesskap, må finne at derer rom for dem.

Vi takker og ber

Kontaktklubbeni Storetveit høsten 2016Når sommeren er nesten over, erkontaktklubben i sving igjen. Sånner det nå også. Her kommer pro-grammet for resten av høsten.Hjertelig velkommen til nye saml-inger som begynner kl.1800 ogvarer til kl. 2000:

• 8. september• 22. september – kontaktkveld

i kirken• 6. oktober• Uke 41 er det høstferie• 20. oktober• 3. november• 17. november – kontaktkveld

i kirken• 1. desember – juleavslutning

med grøt


18 • 4/16

Haveland Markise AS

www.havelandmarkise.no

Tlf 55 59 08 19

GRØNNESTØLSTUNETfestlokale til leie !• God plass til 32 personer • Alt dekketøy • Egnet for rullestolbukere • God parkering• Bilder av lokalet sendes på e-post

459 54 208 - [email protected]

Fantoftneset 1, 5072 BergenP.B 35 Fantoft, 5899 Bergen

telefon: 55 31 18 00telefaks: 55 31 18 01 mobil: 951 20 640

Nattlandsveien 895094 Bergen

474 59 926

Vi kan hjelpe til med rådgivning og tilrettelegging ved begravelser og bisettelser.

Døgnvakt 55 27 28 29www.gravferdshjelpen.no

BEGRAVELSESBYRÅ

Døgnvakt 55 20 23 00www.bjorgvin-b.no

Seremoni etter pårørendes ønsker, med omtanke og verdighet.

WERGELANDFageråsveien 2 - tlf. 55 36 01 25

GÅRDEN SENTERStoretveitveien 81

Tlf: 55 28 01 00www.bergersenflis.no

Fyllingsdalen Døgnvakt 55 15 40 90Åsane Døgnvakt 55 25 31 00

TILLITEN TIL OSS VIL BLI GODT IVARETATT

www.abbedissen.no


I Storetveit håper vi at vi alle somkommer får kjenne at vi er med i fell-esskapet, og at det som skjer, er noesom angår en og engasjerer på en godmåte. Det vil fortsatt være gudstjen-este hver søndag, stort sett kl.11. Mende siste årene har vi noen gudstjen-ester kl.19, og de vil være mer spesi-elle enn andre. De blir kalt for te-magudstjenester.

• Temagudstjeneste 18. sept.

kl 19: «Så lenge der er håp, er

der liv». Håp er en grunnleggende,umistelig verdi. Håp er samtidig ensårbar verdi. For mye både kan ogvil ta håpet fra oss. Men finnes der ethåp som ingen kan ta fra oss? Kanvirkelig kirken formidle det håpet?Det er hva denne gudstjenestenhandler om.

• Familiegudstjeneste/Sanse-

gudstjeneste 25. sept. kl. 11.

En familiegudstjeneste hvor visammen med de minste (1-3 åringer)kan bli klar over sansene våre, oghvem vi er og hvilken sammenhengvi står i. Det gjøres b.la. med åvandre i kirken til ulike stasjonermed ulike utfordringer i kirken.

• Jazzgudstjeneste 23. okt. kl 18:

«Hør meg da, Gud!» Ungdoms-klubben avslutter sin felles høstturmed å sluttet opp om den dennegudstjeneste. Jazztrioen TERZ harhatt tradisjon med å spille underdenne gudstjenesten. Temaet går på

om Gud virkelig hører når vi ber.Noen er skeptiske nettopp fordi enopplever svar mangler. Ja, kan detvære sant at Gud virkelig hører nårvi ber?

• Familiegudstjeneste 30. okt.

kl.11. Knøttesang og utdeling av

4årsboken. Et stort antall fireår-inger i landet vårt har fått en spesiellbok i kirken. Det skjer siste søndag ioktober hos oss. De som fyller fire åri år, vil bli spesielt invitert til dennegudstjenesten.

• Temagudstjeneste 13. nov.

kl. 19: Tro og fremmedfrykt

Det er heller ikke vanskelig i vårtland å oppleve fremmedfrykt. Detkan gi seg utslag som ikke er et de-mokrati verdig. Men hva så?Til denne gudstjenesten får vi besøkav dialogpresten i Bergen, MarianneBergsjø Gammelsæther. Hun ar-beider nettopp med disse utfordring-ene, og kan formidle kunnskap, er-faringer og tanker som kan hjelpeoss til bedre tanker og holdninger ogtil bedre møter med fremmede.

Familiegudstjeneste 27.nov.

kl. 11: Lysvåken. De siste årene er11-12 åringene blitt invitert til å over-natte i kirken første helgen i advent.De kommer lørdagen for ulike aktiv-iteter – bla. ved å være med på for-berede gudstjenesten søndag. Såogså i år – en flott og glad helg ikirken.

4/16 • 19

På Aktiv Fritid kommer du 11.30 og harmed matpakke. Vi stiller med te, kaffeog kake/kjeks (kr 30,-). Vi sitter vedlangbord, praten er livlig og det er ikkevanskelig å komme ny inn i dette felles-skapet! Deretter synger vi litt og hargjerne litt forskjellig info. De tirsdagenevi ikke samles til Aktiv Fritid tilbyr vi enHåndarbeidsgruppe, men alle er vel-kommen, selv om man ikke har hånd-arbeid! To ganger i semesteret arrang-erer vi «Hyggetreff». Da er det bevert-ning, godt program og en tankestrek/andakt ved prest eller diakon.

13/9: Aktiv Fritid20/9: Håndarbeidsgruppe27/9: Hyggetreff m/Thor

Sommerseth (Kinatur)4/10: Håndarbeidsgruppe11/10: Aktiv Fritid 18/10: Håndarbeidsgruppe25/10: Hyggetreff –m/Ola Grytten

(Hans Nilsen Hauge)1/11: Håndarbeidsgruppe8/11: Aktiv Fritid15/11: Håndarbeidsgruppe22/11: Aktiv Fritid29/11: Håndarbeidsgruppe6/12: Aktiv Fritid—juleavslutning

Hjertelig velkommen! Ta gjerne kon-takt hvis det er det noe du lurer på: • Agnethe Mohn: 948 59 503• Diakon Åshild Høllesli Frantzen,

55 30 81 17 - 47072899• Håndarbeidsgruppe: Anna

Margrethe Bergaas: 55 28 76 46 - 901 03 191

Tirsdager kl. 11.30 - 13.30 i Storetveit menighetshus:

Aktiv fritid

Hjertelig vel møtt til gudstjenester!Gudstjenestene er åpne for alle, men alle kommer ikke.

Hva det skyldes, kan der sies mye forskjellig om. Det

blir det også gjort.

Kvelden starter med Åpenkirke og musikk ved RuthBakke Haug. Ca kl 19.30 fortsetter vi imenighetshuset. Vi hørerHein Kvalheim fortelle omsine tanker. Trenger og harvi tid til å være en del av etfellesskap i 2016? Hva er

din rolle i fellesskapet?Kvalheim er ansatt i sjø-mannskirken og har mangekloke tanker rundt menn-esket alene og som en del avfellesskapet. Han var med iTVprogrammet «Ingengrenser» for noen år siden.Selv havnet han i rullestol

etter en ulykke da han var18 år – og har også av dengrunn gjort seg mangetanker om oss menneskerog hverdagen vi lever i .Det blir tid til både prat ogvarm mat –, høres ikke detgodt ut? Av den grunnhadde det vært fint med en

påmelding. Send et lite ordeller muntlig eller skriftlig tilKari innen 25. september: • [email protected] • 480 52 064

Menighetskveld med Hein Kvalheim Velkommen til menighetskveld onsdag 28 september kl. 19.


DøpteAron SølbergLinnea Moe FuglestadAlina Smaadal BarsnesFredrik Bakke-FolkestadJulie HovlandThea Knarvik SøråsTuva Kleppe ThowsenLeonard Aleksander H. SandalAlfred Stangeland NilssenWilliam BirkelundEmma Maria TanakaAlexander Olai NordvikEirik Realfsen EldeNora Lindgren-RiiseOphelia LegangerAndrea YstadOscar Rød Stunner

VielserMarthe Kirkesæther Brun og Ole Christian HaagenrudHege Jordahl og Kolbein JørgensenEva Skotheim og Ole Magnus UrdalIngrid Erga Paulson ogThomas Gramstad RolfsnesMahima Eide og Thomas Andre VindenesTale Birkeland Irgens ogErlend Drevdal HauskenTorill Margrete Lindseth ogAndre Follesø TauleHilde Haugland og Thomas Salvesen NjølstadIngrid Sørgard Skjold og Morten Aleksander BøeHanne-Christine Olsen ogTrond BergesenIngunn Vikøren og Endre Hole

BegravelserRegina BergePer Helge SæløenPer BergsvikHenny Betsy Julie JohnsenGerd Solveig TvedtSvein Odd AlrækMarianne FlifletAlf Johan Nord

Gudstjenester,Storetveit18. september kl 19.0018. søndag i treenighetstidenTemagudstjeneste. Holme:

«Så lenge der er håp, er derliv». Nattverd. Offer til menig-hetsarbeidet. Salme 18,1-11

25. september kl 11.0019. søndag i treenighetstidenFamiliegudstjenbste. Unne-land. Sansegudstjeneneste.Dåp. Offer til menighetsar-beidet. Lukas 9, 57-62.

2. oktober kl 11.00 20. søndag i treenighetstidenHøymesse. Unneland. Nattv.Markus 10,2-9. Offer menig-hetsarbeidet. Mt. 18,1-11

9. oktober kl 11.00 21. søndag i treenighetstiden.Høymesse. Holme. Dåp. Nattv.Lukas 16,19-31. Offer Kirkeligressurssenter for mishandledekvinner. Luk. 12,13-21

16. oktober kl 11.0022. søndag i treenighetstidenHøymesse. Holme. Dåp. Natt-verd. Offer tv-aksjonen. Lukas10,25-37

23.oktober kl 18.00 23. søndag i treenighetstidenJazzgudstjeneste med temaet:Hør meg da, Gud! Unneland.Offer til menighetsarbeidet.Mt.24,35-44

30. oktober kl 11.00 Bots- og bededag. Familie-gudstjeneste. Kongsvik. Dåp.Knøttesang deltar. Utdeling av4årsboken. Offer til søndags-skolekretsen. Lukas 15,11-32.

6. november kl 11.00 Allehelgensdag. Høymesse.Holme. Nattverd. Sola Fidedeltar. Matt 5,13 -16. Offer tilmenighetsarb. Lukas 6,20-23

13. november kl 19.00 26.søndag i treenighetstiden,Temagudstjeneste v/dialog-prest Marianne BergsjøGammelsæther og Holme.Temaet: Tro og fremmedfrykt.Nattverd. Offer til Stefanus-stiftelsen. Lukas 13,10-17

20. november kl 11.00 Domssøndagen/Kristi konge-dag. Gudstjeneste. Dåp. Natt-verd. Offer til menighetsar-beidet. Joh.9,39-41.

27. november kl 11.00 1. søndag i advent. Familie-gudstjeneste. «Lysvåken»v/Holme. Dåp. Offer til menig-hetsarbeidet. Mt. 21.1-11.

For mer informasjon omutvalgte gudstjenester, seside 19.

Kirkeskyss• 30. august –Agnethe Mohn

948 59 503• 11.oktober –Guri Westfal -

Larsen 995 66 017• 1.november- Berit Ljone –

911 86 9 85

Kveldstoner i Åpen kirkeKveldstoner i Åpen kirke harstartet opp igjen etter somm-eren, og det blir kveldstonerhver onsdag. Etterpå kvelds-tonene er alle som har anled-ning, velkommen til kvelds-mat på menighetshuset.Stotretveit, onsdager kl.1900.

Gudstjenester,Bønes18. september kl 11.0018. søndag i treenighetstidenFamiliegudstjeneste. Somm-erseth, Mark 1, 40-45, dåp,Trosopplæring: 4-årsbok, Minising.

25. september kl 11.00Gullstølen19. søndag i treenighetstidenFriluftsgudstjeneste, Kongsvik.

2. oktober kl 11.00 20. søndag i treenighetstidenHøymesse. Sommerseth, Matt18,1-11, dåp, søndagsskole.

9. oktober kl 11.00 21. søndag i treenighetstidenHøymesse. Kongsvik, Luk12,13-21, dåp, nattverd.

16. oktober kl 11.00 22. søndag i treenighetstidenHøymesse. Unneland, Luk10,25-37

23. oktober kl 11.00 23. søndag i treenighetstidenFamiliegudstjeneste. Kongs-vik, Matt 24,35-44, dåp,speiderne deltar, Tria synger,trosopplæring: 6-årsbok.

30. oktober kl 11.00 Bots- og bønnedag. Samtale-gudstjeneste, vikar, Luk 15,11-32, dåp, nattverd.

6. november kl 11.00 Allehelgensdag. Høymesse.Unneland, Luk 6,20-23, nattverd, søndagsskole.

13. november kl 11.00 26. søndag i treenighetstidenJazzgudstjeneste. Kongsvik,Luk 13,10-17, jazztrio, Agape.

20. november kl 11.00 Domssøndag/Kristi kongs-dag. Høymesse. Unneland,Joh 9,39-41.

27. november kl 11.00 1. s. i advent. Familieguds-tjeneste. Kongsvik. Matt 21,1-11, dåp, Trosopplæring: Lys-Våken.

KonsertforedragSøndag 18. september kl 20 blir det konsert-foredrag med GunnarDanbolt og tre musikerei Bønes kirke.

Elisabeth Svanes –fiolin og Karianne Stangenes Søvig–piano, bor begge på Bønes.Med seg har de Sebastian Dörfler på cello. Både Elisa-beth og Sebastian er musikerefra Harmonien.

Programmet kretser rundtmusikk og bilder som er inspirert av det folkemusikal-ske og nasjonale. Det vil blimusikk av Grieg, Bull, Wienavski, Bartok og Dvorak. Gunnar Danbolt vil kåsere og vise bilder som belyser demusikalske innslagene.

Billetter: kr. 100,Konserten er støttet av Bergen kommune.

Menighetskalender

Storetveit menighet er på Facebook! Søk oss opp og bli en «liker». Skriv «Storetveit menighet» i søkefeltet

og få informasjon fra din menighet!


Documents

storetveit 4-16 fellesfellesmenighetsblad.no/arkiv/storetveit_4-16.pdfstoretveit 4-16_felles.qxp 07.09.16 14:59 Side 3 Ho sit i den raudlege øyrelappstolen som vanleg. Føtene på