Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2007

62 Revidert utgave 2010

Treskjærer Ole J. Laulos figurer på Tungen gård

Av Randi Tvete Vik

I en artikkel om treskjærer Ole JacobsenLaulo fra Leinstrand i TrondhjemskeSamlinger fra 1917 kan vi lese at Lauloi 1867 fikk i oppdrag å skjære dekora-sjoner til den nyoppførte hovedbygnin-gen på Tungen gård på Strinda. Visiterer fra artikkelen:

I 1867 stod godseier Finnes nye herska-pelige hovedbygning paa Tungen opførtog indredet. I første stokverk her er deren selskapssal, som endnu staar i sinoprindelige skikkelse og utstyrelse. Paabegge langvægger av denne er Lauloskunst repræsentert ved en frise utskaar-ne hoder oppe under takgesimsen, paaindvæggen over vinduerne en række dy-rehoder. Paa midten av denne frise staardessuten et skjold med godseierens initi-aler og aarstallet. Hjørnene utfyldes avlave bredbukete amforaer, som i det

dæmpede spil av dagslyset paa deresveltrufne farvevalør virker som kulørtglas. Det er to nye retninger av sin begavelseog stofkreds Laulo her aapenbarer. Denene .... hans interesse for at sysle medden norske mytologi og sagnkreds…..Den anden er den gryende følelse fornaturmystikken, gjennem hoderne avalle de tamme og vilde dyr - hele rækkengjengit med en uimotstaaelig karakte-ristikk, de fleste med et lystig lune. Derer ræven og bjørnen fra Asbjørnsen ogMoe, og ellers al eventyrenes anden dy-reverden. Men det er særdeles velop-dragne dyr, stilfærdige ogtilbakeholdne, uttryk for sin tids opfat-ning paa det omraade. Endnu ja – menover et dypt og bredt sprang peker dedog fremad mot de grotesk grinende for-mer og fjæs, som senere blev det realis-tiske utslag av denne Laulosuuttømmelig sprudlende evne.”

“Skjoldet” forfra og fra siden.En av amforaene.

Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2007

Revidert utgave 2010 63

Laulo har risset inn navnet sitt på kvinne-hodet øverst til høyre.Eier av de avbildede figurene er Steinar Vidvei.Foto: Knut L. Vik.

Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2007

64 Revidert utgave 2010

Denne sjeldne hovedbygningen bledessverre revet i 1960 (se artikkel omTungen gård og Hans Wingaard Finne iÅrbok for Strinda historielag 2007).Heldigvis ble mange av figurene fra sel-skapssalen reddet og tatt vare på avdriftsbestyrer for grasmelfabrikkenOlav Vidvei og hans familie, som boddepå gården.

Treskjærer Ole Jacobsen Laulo (1825-1901) hadde navnet sitt fra gården Lau-glo på Leinstrand. Familien bodde påplassen Lien under denne gården. Hanbegynte tidlig - mens han var gjeter pågården Sundet - å skjære ut små trefigu-rer, og disse solgte han på torget iTrondheim. Viktige personer i Trond-heim ble oppmerksom på hans talenterog skaffet ham anbefalingsbrev, slik athan kunne få kontakter og oppdrag i ho-

Selskapssalen i 1. etasje på Tungen gård i 1928. Over peisen ser vi figurer skåret av Ole Laulo. På veggen er det billedtepper med motiver tegnet av Gerhard Munthe, og teppet på gulvet har en bord tegnet av Munthe. Teppene er vevd av fru Amalie Finne. Bildet er fra damebladet Urd nr. 1, 1928. Fru Finnes veving var årsaken til bladets besøk. Amalie Finne forteller i artikkelen at det var i direk-tør Jens Thiis’ dage at Kunstindustrimuseet satte i gang vevkurser under fru Ulrikke Greve Dahls ledelse. Det første kurset ble satt i gang i 1898, og i 1909 ble vevskolen lagt ned. Amalie Finne var med på flere av disse kursene. På bildet ser vi fra venstre teppene “Gullfuglene”, “Den kloke fugl” og “Nordlysdøtrene”. Kilde: Dir. Jan-Lauritz Opstad, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2007

Revidert utgave 2010 65

vedstaden. Han begynte også etter hvertå arbeide i stein og marmor. For Lauloble et det omflakkende liv som treskjæ-rer og billedhugger mens familien bleboende på plassen i Leinstrand. Han be-gynte på Tegneskolen i Kristiania ogfikk etter hvert flere prestisjefylte opp-drag. Han leverte f. eks. arbeider tilBygdøy kongsgård og ChristianiaKunstforening, og han fikk Kongensbronsemedalje for sine treskjærerarbei-der på industriutstillingen i Kristiania i1854. Videre fikk han stipend og dro tilKøbenhavn, og han var representert påverdensutstillingen i Paris i 1855.

Etter hvert åpnet han verksted på Bak-landet. I 1860 ble kong Karl XV kroneti Trondheim, og Laulo fikk oppdraget åskjære ut et speil som skulle gis til dron-ning Louise. Siden han også nå haddeblitt kjent som steinarbeider etter en ut-stilling i Teatret, ble han engasjert til re-staureringsarbeider på Domkirka i1870-årene. Der har han satt mange spormed sin kirkekunst - f. eks. den gotiskebuen over Kongeportalen på sørsida av

koret og arbeider i oktogonen. Han skarogså ut kopier av Thorvaldsens Kristus-figurer. Slike kopier finner vi i Havsteinkirke og i Leinstrand kirke. En døpefonter bevart i Levanger kirke. Han arbeidetparallelt med treskjæring i disse årene – bl. a. skar han ut en kjent kvinnefigurmed ølflasker og krus for E. C. Dahlsbryggeri. Et visst motsetningsforholdmellom ham og domkirkearkitekt Chris-tie gjorde at Laulo ble oppsagt vedDomkirka i 1882.

Årene som fulgte, ble vanskelige forLaulo. Helsa var dårlig, og han måtte fåunderstøttelse fra fattigkassa. 11 barnble født i familien, men mange dødesom små. Kona døde i 1889, og de sisteårene bodde han delvis i byen og pågårder, bl.a. i Leinstrand. Han døde pågammelhjemmets sykestue på ThomasAngells stuer i 1901. --- Bautaen overOle Jacobsen Laulo på Lauglo bleavduket 26. august 1917. Den ble reistav Leinstrand mållag og Leinstrand fri-lynde ungdomslag.

Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2007

66 Revidert utgave 2010

Kilder

Brodahl, John E.: Treskjærer Ole Jacobsen Lau-lo. I Trondhjemske samlinger, andre bind, tredjehefte. Trondhjems Historiske Forening Trond-hjem.1917.

Christiansen, Per: Treskjærer og husmann, i Ibildet. Kunst og kunstnere fra Heimdalsområ-det. Heimdal Historielag Skrifter 10, 2006.

Øverst er et tidlig bilde av Tungen gård sett fra nord. Husets storstue med Laulos figurer var bak verandaen i første etasje. Kopi fra Universitetsbiblioteket i Trondheim.Bildet nederst viser hovedbygningen sett fra gårdsplassen. Bygningen hadde noe så uvanlig som et utsiktstårn og en vinterhage mot sør både i første og andre etasje. Foto utlånt av Olav Kristian Vidvei.