STUDIEHÅNDBOK 2001 - 2002 LUFTKRIGSSKOLE I … › hogskolene › ForsvaretDocuments › Studiehåndbok LKSK 2001-2002.pdfPersonlig utvikling og holdnings-skaping er også karakteristisk

STUDIEHÅNDBOK 2001 - 2002

LUFTKRIGSSKOLE I

LUFTKRIGSSKOLE I I

Luftkrigsskolen

for Luftforsvarets fremtid

2

Velkomst av skolesjef . . . . . . . . . . . . . . . . . s 3Historikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s 5Mål, metoder og fagområder . . . . . . . s 6Semesterkalender 2000/2001 . . . . . . . . s 7

Kapittel 1 – Luftkrigsskole I/1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 8Rammeplan 11 Militærmakt . . . . . . . s 16Rammeplan 12 Lederskap . . . . . . . . . . s 19Rammeplan 13 Internasjonalestudier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 24Rammeplan 14 Matematikk ognaturvitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 27

Kapittel 2 – Luftkrigsskole I/2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 34Luftkontrolltjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 34Teknisk tjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 38Luftjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 40Luftverntjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 41Forvaltningstjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 44

Kapittel 3 – Luftkrigsskole II . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 45Hovedoppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 48Rammeplan 21 Militærmakt . . . . . . . s 49Rammeplan 22 Ledelse . . . . . . . . . . . . . . s 55Rammeplan 23 Internasjonale studier . . . . . . . . . . . . . . . . s 65Rammeplan 24 Matematikk og naturvitenskap . . . s 70

Kapittel 4 – Administrative bestemmelser For kadetter ved LKSK . . . . . . . . . . . . . . s 74Instruks for kadetter vedsivile skoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 81Telefonnummer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 85

Kapittel 5 – StudieinformasjonInformasjonskilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 86Fordypningsfag ved NTNU . . . . . . . . s 86Vekttall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 86Eksamensavvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 86Klager på eksamen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 90Fritak for eksamen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 91Evaluering av offisersutviklingen - militært forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 91Vitnemål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 93Krav til bestått eksamen og godkjent utdanning . . . . . . . . . . . . . . . s 94Frabeordring av kadetter . . . . . . . . . . . . s 94Premiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 95Kadettsamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 96Biblioteket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 100Karaktertabell fysisk kapasitet . . . s 103Organisasjonskart LKSK . . . . . . . . . . s 105

INNHOLDSFORTEGNELSE

Velkommen tilLuftkrigsskolen

Jeg vil med dette ønske dere kadetter vel-kommen til Trondheim og Luftkrigsskolen.Dere står nå foran en spennende tid, hvordere skal tilegne dere de kunnskaper,ferdigheter og holdninger som gjør derebest mulig egnet for å tjenestegjøre i demange utfordrende stillingene somLuftforsvaret tilbyr. Utdanningen er rettetmot Luftkrigsskolens mål - «å bidra til ettroverdig Forsvar gjennom utdanning avkompetente offiserer og fremtidige ledere».

Dere har alle konkurrert dere til studie-plass ved skolen. Det at dere er kommet sålangt, er et kvalitetsstempel i seg selv.Konkurransen ved opptakene er hard, og utvelgelsesprosessen mer omfattende ennved de fleste studier på høyskolenivå.

Krigsskolens egenart har vokst frem gjen-nom den pedagogiske modell, den spesiellekultur og den status utdanningen har hatt idet sivile samfunn. Den pedagogiske modellpreges av den unike veksling mellom teoriog praksis gjennom hele utdanningen.Teoretisk undervisning på høyt akademisknivå kobles hele tiden til praksis der kadet-tene får prøve ut hva som virker og ikke vir-ker på individuell basis. Særlig gjelder detteinnenfor lederskapsfaget som alltid har værtLuftkrigsskolens varemerke.

Luftkrigsskolen utdanner ledere som kanomsette teorier i praksis og få ting til å skje.Videre vektlegges tett individuell oppføl-ging og veiledning gjennom hele utdan-ningen. Personlig utvikling og holdnings-skaping er også karakteristisk for skolenspedagogiske metode.

Et annet særpreg er krigsskolenes unikekultur der offiserstradisjoner fra hundre år

tilbake ivaretas og videreføres i en syntesemed nye impulser og strømninger.

Luftkrigsskolen, som den yngste avkrigsskolene, kan føre stolte tradisjoner tilbake til England og Canada under den andre verdenskrig, og mange seder og skikker fra den tiden er fortsatt bevart i vårkultur. Men det er også viktig å understrekeat selv vi, som altså er yngst, føler oss i høygrad som en levende forlengelse av den tradisjon som går helt tilbake til Den FrieMathematiske Skole. Den egenart, som harvært knyttet til de lange tradisjoner innenhøyere offisersutdanning og koblingen teori/praksis i undervisningsopplegget, harvært med på å gi krigsskolene en ikke ubetydelig status i det sivile samfunn.

Luftmakt og Lederskap er hovedpilarenei vår krigsskoleutdanning. De øvrige fageneskal være med på å støtte opp under dissehovedfagene. Spesielle utfordringer forkommende skoleår blir å fortsette tilpas-ningen av vårt faglige innhold til Forsvaretsog Luftforsvarets nye rammer.

3

Krisehåndtering og internasjonale operasjo-ner, manøverkrigføring og endrings-villighet er stikkord som skolen kommer tilå videreføre arbeidet med. Kompetanse forinternasjonal tjeneste blir gitt gjennomspråkfag, sikkerhetspolitikk og kunnskaperom mellommenneskelige relasjoner. MenLuftkrigsskolen består ikke kun av fag.Offiseren er en del av samfunnet, og vårtroverdighet har noe å gjøre med hvordan vi blir oppfattet av samfunnet rundt oss.Dette er det viktig å være klar over, og derfor er jeg opptatt av at det skapes et miljø ved skolen som er tilrettelagt for læring og utvikling. Dette vil så føre til at vi som offiserskorps kan fremstå med dekunnskaper, ferdigheter og holdninger somForsvaret krever og samfunnet forventer. I dette ligger også et ønske om en konse-kvenskultur der det er naturlig å påpekeopptreden og fremferd som er uakseptabel

i forhold til skolens målsetting.Luftkrigsskolen er en liten utdannings-institusjon i Universitetsbyen Trondheim.Det er ca 20.000 andre studenter på høg-skole- og universitetsnivå i byen. I dettemiljøet kan det være lett å miste sin identitet.Derfor er det viktig å markedsføre vår kul-tur og særegenhet, samt å videreføre detbeste i Luftforsvarets tradisjoner og kultu-relle arv. Luftkrigsskolen har ikke noen«normal» arbeidstid. Det forventes engasje-ment og innsatsvilje også utenom selve skolesituasjonen, både når det gjelder aktiviteter i Kadettsamfunnets regi og vedgjennomføring av forskjellige prosjekter.

Atter en gang - velkommen til Luftkrigs-skolen - lykke til med oppholdet - det erdere som er Luftforsvarets fremtid!

4

Rune Bjerkås Oberst

Sjef Luftkrigsskolen

Offisersutdanningen i Norge kan føres tilbake til opprettelsen av Den FrieMathematiske Skole i Christiania i 1750.Dette var faktisk Norges første nasjonale institusjon for høyere akademisk utdanningog linjene kan føres direkte til KrigsskolenLinderud, og således krigsskoleutdanningensom sådan her i landet. Universitetet i Osloble først grunnlagt 63 år senere, i 1813.

Karakteristisk for denne utdanningen varallerede fra starten en vektlegging av bådeteori og praksis. At utdanningen var verdsattogså i det sivile samfunn viser historiensom kan peke på adskillige offiserer somhar bygget jernbaner, planlagt byer, vært involvert i gruvedrift, samt fungert somembetsmenn i en rekke posisjoner.

Marinen fikk opprettet sin Sjøkrigsskole(Søcadet Academie) i 1816 og Luftforsvaretfikk sin Luftkrigsskole i 1949, 5 år etter atforsvarsgrenen ble opprettet.

Luftkrigsskolen hadde sine første lokaleri Myntgaten 2 ved Akershus festning. I 1955 ble skolen etablert på Fornebu, menpå grunn av utvidelse av den sivile luft-havnen måtte man igjen på flyttefot. Valgetfalt på Kuhaugen leir i Trondheim, som sist hadde huset LufvernartillerigruppeTrøndelag og før det LuftkommandoTrøndelag. Første militære bruk av områdetkan vi spore tilbake til begynnelsen av1800-tallet hvor deler av Lademoen samtRønningshaugen og Kuhaugen ble utleid til3. Bataljon av Trondhjemske Regiment.

Rønningshaugen og Kuhaugen ble da bruktsom målområde for det "Trondhjemske felt-artilleriets" mønstring eller Presentationersom det het den gangen. Skytingen foregikkfra Lademoen, og siden alt skyts var glatt-boret og unøyaktig, så hendte det at kanon-kulene tok vegen over høydene og fortsatteutover bygda! Det er ikke til å undres overat det forekom klager fra de nærmeste gårdene, Nøysomhet og Tyholdt. Imidlertidspilte Kuhaugen en relativt ubetydelig rollei historisk sammenheng frem til 2. Verdens-krig. Leiren var derimot meget sentral i okkupasjonsårene da den ble brukt somkommandosentral for alt tysk luftvern iTrondheimsområdet. Etter den tyske kapitulasjonen 8 mai 1945 lå Kuhaugen leir tom en kort periode før LuftkommandoTrøndelag ble etablert her. Høsten 1961flyttet Luftkrigsskolens kull 13 inn i en rehabilitert leir, og her har skolen hatt tilhold siden.

Luftkrigsskolen var fra starten av 2-årig,men fra høsten 1970 gikk en over til 3-årig utdanning for å holde tritt med den samfunnsmessige og teknologiske utvik-ling. Dagens krigsskoleordning, 4 års utdanning fordelt med 2 år hver på henholdsvis Luftkrigsskole I og II, bleiverksatt som en følge av den ReviderteBefalsordning høsten 1984. Fra da av hadde alle bransjer i Luftforsvaret adgangtil krigsskoleutdanningen.

5

HISTORIKK

Luftkrigsskolen (LKSK) skal gi høyere offisersutdanning i Luftforsvaret. Skolenskal utdanne kompetente offiserer og lederefor forsvarsgrenen. Kadettene skal gis deferdigheter, holdninger og kunnskaper som tilfredsstiller Forsvarets krav og sam-funnets verdioppfatninger. Dette er skolensmålsettinger. Hvordan skal disse mål-settingene nås?

Utvikling av kompetente offiserer er enkomplisert prosess som inneholder både teoretiske og praktiske metoder, samt ensyntese av elementer fra en rekke militæreog sivile akademiske fagområder. Hoved-tyngden av en militærakademisk utdanningmå fullføres tidlig i en offiserskarriere for ådanne grunnlaget for endringsvillige og om-stillingsdyktige offiserer og livslang læring.

Et forsvar som skal være i pakt med samfunnsutviklingen må kunne endres kontinuerlig. Mål, rammer og forutsetningerligger aldri fast. Dette innebærer at vi ikkekan vite eksakt hva slags forsvar vi utdan-ner offiserer for, og hvilke oppgaver som vilvære de mest sentrale i offiserens fremtidigeyrkesutøvelse. Som en konsekvens av detteer vi mer opptatt av å lære kadettene hvor-dan man tenker enn hva man tenker.Utvikling av evnen til analyse, logisk tenking og beslutningstaking står sentralt.Utvikling av evnen til å uttrykke seg skrift-lig og muntlig slik at vi kan kommunisereeffektivt med samfunnet rundt oss er en annen viktig målsetting for utdanningenbåde på LKSK I og II.

Et av skolens store fortrinn er at vi harelever fra samtlige av Luftforsvarets bransjer.Dette medfører at vi kan utvikle kompetansenhos kommende sjefer og stabsmedarbeidereslik at de i fellesskap, på tvers av bransje-

tilhørighet, kan løse oppdrag og utfordringeri fred, krise og krig.

Luftmakt og lederskap er grunnpilarene i utdanningen ved Luftkrigsskolen.

Luftmakt danner grunnlaget for vår organisasjons eksistens, og det er derforsvært viktig at alle offiserer i forsvarsgrenenhar et bevisst forhold til dette begrepet. Vi må ha kunnskap om vår organisasjonsvirksomhetside og oppgaver. Bare ut fra slik kunnskap kan vi sikre at begrensederessurser nyttes riktig og fullt ut.

Lederskap er et uttalt satsningsområdefor Luftkrigsskolen. Faget skal gi teoretiskkunnskap og praktisk erfaring som bidrar tilutvikling av den enkelte. Lederskapsfagetrettes inn mot fire hovedområder: Individ,gruppe, leder og organisasjon. Fokus påLKSK I rettes mot individ og gruppe, mensdet på LKSK II legges mest vekt på lederog organisasjon.

Luftforsvaret er en høyteknologisk virksomhet. Det er derfor viktig at denkommende leder har et visst realfagliggrunnlag for å forstå teknologien som nyttesi forsvarsgrenen. Det er også av betydningat offiserene har basiskunnskaper i statistikkslik at de kan forstå, anvende og delta i operasjonsanalytiske studier.

Språk, kulturforståelse og internasjonalpolitikk er viktige fag for offiserene. Luft-forsvarets fremtidige oppgaver tatt i betrakt-ning, må det være riktig å trekke den konklusjon at disse fagområdene vil ha enstadig mer sentral plass i en militær profe-sjonsutdanning. Vi må være i stand til åkommunisere med kolleger fra andre landog kulturer og vi må forstå kultur og politiskerammebetingelser i aktuelle innsatsområder.

6

MÅL, METODER OG FAGOMRÅDER

7

SEMESTERKALENDER 2001/02

HØSTSEMESTERET

30 juli (kl 0800 i auditorium)Oppstart matematikkurs KS I

6 aug. (kl 0800 i auditorium)Skolestart KS I

9-10 aug. STO-1 KS I13-17 aug./uke 33

Øvelse Mestringskapasitet KS I20 aug. Skolestart KS II/220-22 aug./uke 34

Åpningsseminar (Hele skolen)23 aug. Skoleåpning Erkebispegården

(Hele skolen)27-30 sept. LFM Flytrekamp (Alle)1 okt. Skolemesterskap orientering8 okt. Krigsskolestafetten (Alle)15 okt. Marsjmerkeprøve (Alle)29-30 okt. Lederskapsseminar (KS II)6-10 nov./uke 45

Landmaktkurs Linderud (KS II/2)12-16 nov./uke 46

Øvelse lagbygging (KS I) 15 nov. Frist for eksamenspåmelding til

vårsemesteret – NTNU (KS II)20-24 nov./uke 47

Sjømaktskurs Bergen (KS II/2)12 des. Kirkeparade (Alle)14 des. (eetj)Julepermisjon/avspassering

(Alle)

VÅRSEMESTERET

3. jan. (kl 0800)Oppstart etter julepermisjon

(Alle)9 jan. STANAG-test (KS II/2)24-27 jan. Najonalt kadettstevne (NAKA)5-9 febr./uke 6

Luftmaktsseminar (KS II/2)5-16 febr./uke 6 og 7

Øvelse Lederskap og krisehåndtering (KS I)

15 febr. Frist for å betale semesteravgift NTNU

25 febr. Skolemesterskap 10 km Ski (Alle)

18 mars Innlevering av hovedoppgave KS II/2

26 mars-6 aprilØvelse Krisehåndtering

(LKSK II/1)22 mars (kl 1120)

Påskepermisjon (Alle)2 april (kl 0900)

Oppstart etter påskepermisjon (Alle)

15-19 april/uke 16 og 17STO-3, Basekurs/Øvelse Føniks

(KS I)3 og 4 april og 22-24 april

Øvelse Føniks (KS II/2)7-11 mai/uke 19

Fellesoperasjonskurs (KS II/2)11-14 juni

Forvaltningskurs (KS II/2)15 juni Graduasjon og ball

Det tas forbehold om endring av tidspunkt.

8

Luftkrigsskole I er to-årig og gir høyere offisersutdanning med følgende målsetting:

Luftkrigsskole I skal utvikle kadettenes offisersidentitet gjennom en generell utdanning innen militære og sivile fagfelt,samt gjennom aktiv holdningspåvirkning.De skal videre gis en bransjedelt utdanningsom gir en faglig kompetanse direkte rettetmot tjeneste i Luftforsvaret til og med kapteinsnivå. Luftkrigsskole I skal dannegrunnlaget for Luftkrigsskole II og videre-gående utdanning i Luftforsvaret.

Undervisningen det første skoleåret vedLuftkrigsskole I er for det meste felles i klasser med 24 kadetter. Undervisningen i realfag er delt i klasser avhengig av denenkeltes bransje.

Første skoleår starter primo august ogavsluttes medio juni året etter. Det andreskoleåret starter i juli og gir en teoretisk og praktisk fagopplæring for den enkeltebransje ved den respektive fagskole.Luftkrigsskolens første skoleår gjennom-føres som seminarer, forelesninger, klasse-romsundervisning, gruppearbeider, indivi-duelle studier og praktiske lederskaps-øvelser.

Ved LKSK I/1 er det realistisk å beregne en gjennomsnittlig studieuke lik 60 timer. Av disse utgjør ca 30 timer programmert undervisning.

LKSK I er av Det norske Universitetsrådgodkjent som grunnlag for 20 vekttall i enuniversitets- eller høgskolegrad. (ref UR/7mai 91/249/91).

LUFTKRIGSSKOLE I/1

FAGOMRÅDE: VEKTTALL: FAG: PROGRAMMERTEUNDERVISNINGSTIMER:

Militærmakt 4 Luftmakt I 178 Lederskap 8 Lederskap og organisasjonsforst 478

0 Metode og operativ planlegging 480 Idrett 130

Internasjonale studier 2 Sikkerhetspolitikk 833 Engelsk 125

Matematikk og natur- 1 Miljøkunnskap 35vitenskapelige studier* 2 Matematikk-forvaltning 72

2 Realfag-luftoperativ 722 Realfag-kontroll og varsling 722 Realfag-luftvern 722 Statistikk-teknisk 72

* Det gjennomføres ett av de fem 2 vekttallsfagene i realfag, avhengig av den enkeltes bransjeutdanning

det andre skoleåret.

Luftkrigsskole I/1 er delt inn i følgende fagområder:

1

Aktiviteter og tidsforbruk utover programmert undervisning ved Luftkrigsskole I

Aktivitet Tidsforbruk AvdelingInnklarering 3 dgr (24t) KadettskvadronÅpningsseminar 3 dgr (24t) Lederskap/KadettskvadronSkoleåpning 1 dag (8t) KadettskvadronFlytrekamp 1 dag (8t) Lederskap/KadettskvadronKirkeparade 1/2 dag (4t) KadettskvadronUndervisningsfri dag høst 1 dag (8t) SkolestabDisposisjonstimer høst 96t SkolestabUndervisningsfri dag vår 1 dag (8t) SkolestabEksamensskyting 1 dag (8t) KadettskvadronDisposisjonstimer vår 138t SkolestabUtklarering 3 dgr (24t) KadettskvadronTid til diverse disposisjon KS I ca 60t (med forbehold) Sjef Skolestab

Merknad:

Disposisjonstimene

under skolestaben dekker

aktiviteter som skole-

mesterskap idrett, møter

i kadettsamfunn/BIL,

prosjektoppgavearbeid,

spesielle eksterne forelesere,

gjenstående tid etter eksamener,

skolesjefens timer, studielederes

timer, programmeringstekniske

justeringstimer samt sist men

ikke minst også tid til selvstudium.

9

1

1

10

Luftkrigsskole I skal være et helhetlig lederstudium. Dette innebærer at de offiserersom uteksamineres fra skolen forventes å hade kunnskaper, ferdigheter og holdningersom er nødvendige for å utøve offisersyrketi krig, krise og fred.

Forsvarets operasjonskonsept -Manøverkrigføring - krever offiserer som erinitiativrike, kreative, fleksible, kan ta hurtigeavgjørelser, holde ut over tid samtidig somde har gjensidig respekt for- og tillit til sinemedarbeidere.

For å utvikle slike offiserer harLuftkrigsskolen valgt å fokusere sin virk-somhet mot 4 hovedområder,Karakterdannelse, Militære ferdigheter,Akademisk kunnskap og Fysisk kapasitet.

Dette er således de fire hovedområdenesom inngår i den helhetlige offisersutvikling.

Karakterdannelse - Kadettenes personlig-het og karakterstyrke formes gjennom bevisstgjøring av teori og praksis.Lederskapsavdelingen har spesielt ansvarfor dette, men skolens øvrige avdelingerspiller også en viktig rolle ved å bygge oppunder skolens overordnede filosofi ved å gidirekte og rettmessige tilbakemeldinger tilden enkelte kadett. Uttalelse om den enkel-tes personlige utvikling fremkommer somen del av uttalelsen om offisersutviklingen - Militært forhold (MF). Se nærmere detal-jer om denne delen av utdannelsen i punktetom veiledning og militært forhold.

Militære ferdigheter - Hoveddelen av detteforutsettes ivaretatt ved den enkelte befals-skole, men LKSK har et ansvar for å kvali-

tetssikre og videreutvikle disse ferdig-hetene, herunder innføring i Luftforsvaretsstil og tradisjon. Videre må den enkelte offi-ser ha de nødvendige ferdigheter for å fun-gere i den delen av Luftforsvarets stridsmiljøsom ikke er bransjespesifikt. Lederskaps-avdelingen er gitt ansvar for denne delen avoffisersutviklingen. Se nærmere detaljer omdenne delen av utdannelsen i punktet omveiledning og militært forhold, samtRammeplan 12 - Lederskap.

Akademiske kunnskaper - De nødvendigekunnskaper formidles fra LKSKs fire fagav-delinger, Avdeling for Luftmaktstudier,Avdeling for Lederskapsstudier, Avdelingfor Internasjonale studier og Avdeling forMatematikk og naturvitenskapelige fag.Den enkeltes akademiske kunnskapsnivåfremkommer som karakterer i de enkelte fag.

Fysisk kapasitet - En medvirkende faktorfor å fungere som leder i en militær organi-sasjon i krig, krise og fred er fysisk styrkeog utholdenhet. Teoretiske kunnskaper omdette er integrert i lederskapsfaget og evalu-eres som en del av eksamen i lederskap.Kadettens praktiske utvikling av fysisk styrkeog utholdenhet skjer som en del avRammeplan 12 - Lederskap, hvor det er av-satt ca 130 timer til fysisk trening på dagtidi løpet av første skoleår. Kadettens nivå påog utvikling av fysisk styrke og utholdenhetgjennom den helhetlige 2-årige offisersut-danningen ved LKSK I, fremkommer somkarakter i Fysisk kapasitet.

Offisersutvikling ved Luftkrigsskole I

1

11

VEKTLEGGING AV DE FIRE HOVEDOMRÅDENEI hovedsak vil tiden ved LKSK I/1 benyttestil formidling av akademiske kunnskaper,men ca 6 uker av skoleåret inkludert enkeltehelger vil i kombinasjon med lederskapsut-danningen fokusere spesifikt på området ka-rakterdannelse og militære ferdigheter.Dette vil skje i form av seminarer, kurs ogøvelser hvor den enkelte kadett gis nær ogpersonlig oppfølging under til dels sværtkrevende fysiske og psykiske forhold.Samtidig vil området karakterdannelse væregjenstand for kontinuerlig oppfølging ogevaluering gjennom hele tiden ved LKSK.Til å vedlikeholde og utvikle området fysiskkapasitet blir det avsatt i gjennomsnitt 5 timer pr uke.

PEDAGOGISK TILNÆRMINGVed valg av tilnærming til den enkeltes offi-sersutvikling har LKSK valgt en metodehvor kadettene med basis i Forsvarets verdi-grunnlag, den enkeltes ståsted og tidligereerfaringer gis muligheten for å utvikle egenoffisersidentitet. Dette vil foregå ved at denenkelte delvis blir satt i og delvis selv vel-ger situasjoner hvor det er mulighet foregenutvikling.

I liten grad vil skolen gi instrukser ellerpålegg for hvordan oppgaver og oppdragskal løses, eller hvordan den enkelte skaltilnærme seg ulike situasjoner, men snareregjøre rede for hva som er hensikten med- oghva som skal oppnås i den enkelte situasjon.Dette er en tilnærmingsmetode som bidrartil utvikling av den enkeltes offisersidentitetog legger grunnlag for utøvelsen av ledel-sesfilosofien oppdragstaktikk.

I den enkeltes utvikling vil skolens studie-ledere og øvrig tilsatt personell (sivilt ogmilitært) gi veiledning i forhold til løsning

av oppdrag og egen utvikling. Metoden tarutgangspunkt i erfaringslæringsmodellen,som i korthet går ut på forberedelse, gjen-nomføring, analyse/refleksjon, læring,anvendelse. Leddet analyse/refleksjon erkritisk i denne kjeden, og det området hvorveiledning av den enkelte er særdeles viktig.

VEILEDNING IFT ANALYSE/REFLEKSJONVeiledning på analyse/refleksjonsprosessengjennomføres gjennom hele skoleåret bådefor å utvikle kadettenes potensiale og bidratil personlig vekst. Systematisk tilbakemel-ding om hvordan kadetten ligger an i sin ut-vikling er derfor svært viktig. Det skal gjen-nomføres et opplegg med samtaler mellomden enkelte kadett og den respektive studie-leder etter følgende mønster:

1. Bli kjent samtale, gjennomføres umid-delbart etter start av det enkelte skoleår.Hensikten er å etablere et tillitsforhold mel-lom kadetten og den enkelte studieleder,samt gjøre studieleder og kadetten kjentmed spesielle forhold som kan ha innvirk-ning på vedkommendes gjennomføring avutdanningen

2. Midtveissamtale, gjennomføres innen31 januar. Gjennom denne skal kadettenmeddeles sterke og svake sider og på hvilkeområder kadetten bør eller må forbedre seg,samt et utkast til skriftlig uttalelse oghovedinntrykk for offisersutviklingen.

3. Sluttsamtale, gjennomføres ved avslut-ning av det enkelte skoleår. Den enkelteskal forelegges forslag til en skriftlig utta-lelse og hovedinntrykk i offisersutviklingensamt områder det er aktuelt å arbeide videremed i andre skoleår/etter utdanningen.

I tillegg til disse formaliserte samtalene,er det studieleders og den enkelte kadettsansvar å gjennomføre veiledningssamtaler

ved de anledninger dette er ønskelig ellernødvendig. I tillegg til studieleder er alt militært og sivilt personells ansvarlig for å veilede den enkelte kadett i dennes offi-sersutvikling.

OFFISERSUTVIKLINGEN – DE ENKELTE ELEMENTERUtgangspunktet for vurdering av den enkel-tes offisersutvikling og utarbeidelsen av uttalelse og hovedinntrykk er hentet fra enmodell hvor handlingskompetanse utgjørhelheten. Handlingskompetanse fremkommer

ved å vurdere de ulike sidene av det å væreoffiser. Summen av disse vurderingene vilgi et helhetsinntrykk. Modellen (fig. 1) erhentet fra: Strategisk plan for kompetan-seutvikling i Forsvaret 1998-2002, og er i så måte en mal for vurdering av og behovfor kompetanse i Forsvaret i fremtiden.

Nedenfor er det utdypet hva LKSK leg-ger til grunn ved vurderingen av den enkeltesoffisersutvikling, med bakgrunn i elementenefra begrepet handlingskompetanse.

12

Sosial kompetanseSamarbeidsevne forstås som: Å vise evneog vilje til å løse oppgaver i fellesskap basert på gjensidig tillit og respekt. Å sam-arbeide med såvel over-, side- og underord-nede som eksterne samarbeidspartnere.Lytte til og vise åpenhet for andres meningerog følelser. Vise omsorg og være i stand til

å håndtere konflikter på en konstruktiv måtesamt bidra til gjensidig informasjonsflyt.Påvirkningsevne forstås som: Å vise evneog vilje til å sette krav til seg selv og andre.Ha evne og vilje til engasjement og motiva-sjon til å frigjøre ressurser hos andre og segselv. Å uttrykke seg klart og konsist bådemuntlig og skriftlig, samt å vise pedagogisk

1 Analyse- ogvurderingsevne

1 Helhetsoversikt2 Ledelsesevne 3 Ansvar

1 Samarbeidsevne 2 Påvirkningsevne3 Mestringsevne 4 Integritet

1 Læringsevne 2 Kreativitet3 Omstillings- og utviklingsevne 1 Faglig dyktighet

LÆRINGSkompetanse

FAGkompetanse

SOSIALkompetanse

STRATEGISKkompetanse

METODEkompetanse

HAND-LINGS-kompe-tanse

Fig.1: "Handlingskompetanse" fra Strategisk plan for kompetanseutvikling i Forsvaret 1998-2002.

1

13

innsikt og bidra til læring på individ- og organisasjonsnivå.Mestringsevne forstås som: Å være i standtil å mestre arbeidsoppgaver undre press, iuvante situasjoner, ved store belastningerover lang tid, lite søvn, konflikter, kortetidsfrister, knappe ressurser ol.Integritet forstås som: Å holde fast ved oghevde egne prinsipper og meninger på enuredd måte. Vise moralsk og etisk ansvar ogtoleranse for menings- og kulturforskjeller.

Strategisk kompetanseHelhetsoversikt forstås som: Å se organisa-sjonens og egne mål og oppgaver i en størresammenheng og beholde oversikt selv under pågående arbeid med detaljer, samt åvise evne og vilje til å skape nettverk og allianser utenfor egen virksomhet.Ledelsesevne forstås som: Evne og vilje tilå sette mål og oppnå resultater samt prioritereog fatte beslutninger.Ansvar forstås som: Å utføre pålagte opp-gaver samvittighetsfullt og pålitelig samt tainitiativ og treffe selvstendige avgjørelser.

MetodekompetanseAnalyse og vurderingsevne forstås som:Å vise evne og vilje til å analysere og kom-me fram til det vesentlige i en sak samt å utnytte analyseog planverktøy på en hen-siktsmessig måte avhengig av oppdragetsart og kompleksitet.

LæringskompetanseLæringsevne forstås som: Evne og vilje til å tilegne seg ny kompetanse og utnytte den-ne i nye sammenhenger (lære å lære).Kreativitet forstås som: Evne og vilje til åtenke nytt og finne nye og nyttige løsningerpå problemer og omsette disse i praksis.Omstillings- og utviklingsevne forstås som:

Evne og vilje til å tilpasse seg nye ramme-betingelser og nye oppgaver i jobbsituasjonsamt å vise åpenhet for forandring og utvikling.

FagkompetanseDette vil fremkomme på den enkeltes vitne-mål som karakterer og et uttrykk for kunn-skaps- og ferdighetsnivå i de enkelte fag.

ARENAER FOR OFFISERSUTVIKLINGAppeller1. Morgenappeller - gjennomføres klassevis3 dager pr uke kl 0800-0810, og vil gi denenkelte kadett en utfordring i forhold til åstå frem ovenfor en gruppe å presentereegne synspunkter, samt argumentere for disse. Den enkelte appell avsluttes med enkort refleksjon ledet av studieleder ellerdennes stedfortreder.

a) Forsvarets verdigrunnlag er tema forførste runde av appeller, og den enkelte kadett får tildelt et tema fra verdigrunnlaget.Hensikten er å øke den enkeltes bevisst iforhold til Forsvarets verdigrunnlag ved atkadetten må klargjøre hva verdigrunnlagetbetyr for seg.

b) Andre runde appeller vil ha tema ENO,og er en mulighet for den enkelte til å erfarehvordan det er å skulle presentere aktuelletema med et minimum av forberedelsestid.2. Lagsappeller - gjennomføres kullvis engang pr uke, kl 0730-0810, i skolens audito-rium og gir det enkelte av kullets 9 lag enarena for å erfare presentasjoner og det å ståforan en stor forsamling. Det vil gi laget enmulighet til å presentere et aktuelt tema,eller innlede til en diskusjon omkring aktu-elle tema. Det enkelte lag velger fritt tema i første runde av lagsappeller, mens i andrerunde vil tema være ENO.

1

1

ArrangementerI løpet av skoleåret skal kadettene i gruppereller enkeltvis planlegge, organisere, gjen-nomføre og evaluere et antall arrangementerved LKSK. Nedenfor er listet de viktigsteav disse arrangementene. Det utstedes egenordre for hvert arrangement/øvelse.1. Høstsoîre - Det pekes ut en kadettstabsom skal planlegge og gjennomføreHøstsoîre. Dette er en arena for å omsetteinnlært teori til praktisk handling og for åskaffe seg nye erfaringer. Hovedmålenemed prosjektet er å gjennomføre en tradi-sjonsrik, minnerik og stilfull høstsoîre, fåerfaring fra ledelse av et større arrange-ment, øve ledelse av undergitt personell oggi mulighet for personlig utvikling.2. Skytebanetjeneste - Hver klasse skal somen del av utdannelsen planlegge, organisere,gjennomføre og registrere prøve i det mili-tære skarpskyttermerke iht instruks fra studieveileder og gjeldende regelverk. Detutpekes en ansvarlig stab for hver klasse.3. Survival to Operate, innføring/repetisjoni vinterdisipliner. Det utpekes en kadettstabsom skal planlegge, organisere og gjennom-føre en øvelse som skal gi kadettene nød-vendig relevant praktisk trening og repeti-sjon av grunnleggende militære vinter-disipliner.

Etter gjennomført arrangement/øvelseskal de ansvarlige kadetter skrive en erfa-ringsrapport som skal redegjøre for de erfaringer som er gjort i forbindelse medprosjektarbeidet. Der det er mulig bør erfaringene belyses gjennom bruk av relevant teori. Hovedfokus skal være,Hvordan jobbet vi, Hva har vi lært, Kanvåre erfaringer knyttes til teori, Hvordankan vår erfaring komme til nytte for andre?

I tillegg til de nevnte arrangementer på-legges kadettene å delta på samt bistå i

gjennomføringen av ytterligere arrangementerved LKSK. En del av disse planlegges ogledes av kadetter ved LKSK II. 1. Instruktiv messemiddag - er en del av ar-rangementet Åpningsseminar, og skal giden enkelte kadett kunnskap omLuftforsvarets stil og tradisjoner samtidigsom den er en stilfull ramme ved åpningenav et nytt skoleår. (Gjennomføres i tredjeskoleuke)2. Luftforsvarsmesterskap i flytrekamp (sesemesterkalender for eksakt dato), alle ka-detter SKAL delta i arrangørstab eller somdeltagere på flytrekampen. Permisjon inn-vilges kun dersom særlige forhold tilsierdet.3. Militært NM i fekting (se semesterkalenderfor eksakt dato), et utvalg kadetter skal deltai arrangørstab.

StudieturerDet er normalt kun to studieturer for kadet-ter ved LKSK I/1 i løpet av første studieår.Kun 5 kadetter totalt vil få anledning til ådelta på disse. Ved øvrige muligheter skalsamme retningslinjer som disse følges!Studieturer gjennomføres med forbeholdom invitasjon og budsjettmessig dekning.1. Studiebesøk ved RAF College Cranwell,UK – feb/mars mnd, er en ren studieturhvor 2 kadetter fra hvert av de europeiskelands luftforsvar inviteres til en innføring iRAFs organisasjon og oppdrag samt sosialtsamvær og erfaringsutveksling med øvrigelands kadetter. 2. Kadettutveksling ved RAF CollegeCranwell, UK – ultimo juli mnd, er et høyti-delig avslutningsarrangement hvor tre ka-detter samt følgeoffiser normalt inviteres.Med tanke på den enkelte og Luftforsvaretsutbytte av å delta på denne type arrange-ment, pålegges kadettene i fellesskap å

14

1

utarbeide en artikkel til JetSet hvor de gjørrede for følgende momenter:• Programmets opplegg og gjennomføring,

hva har gitt meg utbytte - læring• Hvilke nasjoner var representert ved arrangementet, og hvilket inntrykk fikk dere av de øvrige deltagerne.

• Den engelske utdanningsmodellen i for-hold den norske

• Luftforsvarets kadetter i forhold til andre nasjoners kadetter, likheter og ulikheter

• Denne artikkelen bes oversendt Jet Set med kopi til sj LS med eventuelle kom-mentarer av administrativ art senest 4 uker etter avsluttet reise.

Sjefens timerDisse timene vil være en arena hvor kadet-tene i kulls- eller klasses størrelse møteroverordnet sjef. Timene vil i normalt væreinitiert fra vedkommende og programmerespå tidspunkt hvor det ikke er planlagt annenundervisning. Dette er en anledning forbåde kadetter og overordnede til å belyseaktuelle tema. Totalt gjennomføres det 7-10timer i løpet av ett skoleår.1. Skolesjefens/NKs time2. Sj Lederskaps time3. Studieleders time

Fysisk kapasitetIdrett er ikke et eget fag ved LKSK I/1, mendet skal gjennomføres ca 130 timer underfaggruppen Lederskap i løpet av første skoleår. For andre skoleår skal det avsettes2-4 timer pr uke til fysisk trening, detaljerfremgår av den enkelte utdannings ramme-og fagplaner. Fysisk kapasitet evalueres et-ter samme regler som øvrige fag ved LKSKog den enkelte fagskole.

Følgende aktiviteter danner grunnlaget forkarakter i Fysisk kapasitet ved LKSK I:

1. 3000 meter løp, teller 1/3 av total karakter

2. Styrketester (Push-ups, kroppsheving i bom og Sit-ups) Gjennomsnittet teller 1/3av total karakter

3. Det militære marsjmerke eller 10 km ski (beste karakter) teller 1/3 av total karakter.

Hver av de tre delene må bestås med lavesteståkarakter eller bedre hvert av de to skoleå-rene.

Det skal avlegges fysisk test midtveis i-og ved slutten av første skoleår, hvor det giskarakter etter Karakterskala for fysisk kapa-sitet ved Luftkrigsskolen. Det gjennomføresny fysisk test ved slutten av andre skoleår,og dersom den enkeltes nivå er innenfor 0,5karakter dårligere eller 0,2 karakter bedreenn resultatet ved avsluttet første skoleår,beholdes karakteren fra første skoleår somendelig. I øvrige tilfeller justeres endeligkarakter opp eller ned tilsvarende.Ordinæreregler for stryk, kontinuasjonseksamen ogutsatt prøve gjelder. Den samlede karakte-ren i fysisk kapasitet for begge skoleår vil bliført på militært forhold vedlegget for KS I/1.

LitteraturHFL 400-1, Håndbok i Lederskap forLuftforsvaret, Forsvarets overkommando1995TfF. Kl 032, Veiledning i skikk og bruk forForsvaret, Forsvarets overkommando 1998TJ 13-1, Stabshåndbok for Forsvaret,Forsvarets overkommando 1998

15

1

16

Rammeplan 11 – Militærmakt

Faggruppen skal gi en helhetsforståelse forhvordan militærmakt virker og har blittbrukt. Dette gjør vi gjennom et studium avde sentrale krigshistoriske utviklingstrekk i vårt århundre. For å skape grunnlag for å forstå luftmakt som fenomen og hvordandette har ført til Luftforsvarets oppbygging

og oppgaver, vil studiet legge særlig vekt påanvendelse av luftmakt i vårt århundre.

Utdanningen i militærmakt på Luftkrigs-skole I er organisert som et obligatorisk fagmed 4 vekttall.

Fagansvarlig er maj. Bjørn Tore Sneisen.

1MÅLSETTING:Kadettene skal ha kjennskap til sentrale utviklingstrekk i forrige århundres krigshis-torie, som grunnlag for å forstå utviklingenav luftmilitær teori og praksis, herunderluftmaktens natur, prinsipper og anvendel-sesmuligheter. Kadettene skal forståLuftforsvarets oppbygging, oppgaver ogoperasjonskonsept, samt ha kjennskap tilLuftforsvarets rolle i felles- og flernasjonaleoperasjoner. Kadettene skal ha kjennskap tilde øvrige forsvarsgrenenes oppbygging ogoppgaver, samt Totalforsvarskonseptet ogdets rolle i det norske samfunnet.

FORKUNNSKAPER:Ingen utover skolens opptakskrav

GJENNOMFØRING:Faget vil gi en gjennomgang av sentralekonflikter i forrige århundre. Denne under-visningen vil danne grunnlaget for en nær-mere behandling av luftmakt som fenomen.Undervisningen gjennomføres som foreles-ninger, gruppe- og individuelle oppgaver,selvstudium og presentasjoner. For å letteforståelsen for de sikkerhetspolitiske ram-mebetingelsene som eksisterer og begreps-apparatet som benyttes, koordineres fagetmed Sikkerhetspolitikk. En samlet semes-terplan vil bli distribuert til kadettene vedsemesterstart.

SEMESTEROPPGAVE ( 2 vekttall):Kadettene skal i løpet av året skrive en opp-gave ( ca 5000 ord) innenfor et krigshisto-risk- eller militærteoretisk emne. Oppgavenskrives iht skolens mal for hoved-/semester-oppgaver.Innlevering primo mars.

EKSAMEN (2 vekttall):Skriftlig eksamen, fire klokketimer.

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENHistorisk skoleatlas

OBLIGATORISK LITTERATURPensumlitteratur baserer seg på utdrag frabøker, samt artikkelstoff. Mengden utgjøromlag 1000 sider. Pensumliste vil bli utdeltved start av første semester. Fagansvarligkan foreta revisjoner av pensum underveis.

17

FPL: MIL 180201 Luftmakt 1SEMESTER: 1-2UV-TIMER: 178 inkludert eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 4 ( eksamen: 2v / semesteroppgave: 2v)FAGANSVARLIG: Maj Sneisen

1

18

EMNER:Militærmakt som fenomenMilitærmakt som virkemiddel (militær-politisk relasjon)Krigsbegrepet (krigens natur: total/begrenset- manøver/slitasje)Historiens og militærteoriens plass i studietPresentasjon av LuftforsvaretOppbygging og oppgaverUtviklingstrekk fram mot 1. verdenskrigFra kabinettskrig til industriell folkekrigTeknologisk utviklingLuftmakt frem mot 1.vk1. verdenskrigKrigsplanene og stillingskrigenLuftmaktens rolleInnføring i luftmaktsteori og begreps-apparatKrigsprinsipperKrigens nivåerTyper krigføringLuftmaktens karakteristikaLuftkampanjer, roller og oppdrag Doktrine og doktrineoppbygging (HFL 95-1)MellomkrigstidaDoktriner (luftherredømme, nærstøtte ellerstrategisk bombing)Teknologisk utvikling2. verdenskrig - innledningBlitzkrieg (Polen, Belgia, Frankrike)Angrepet på NorgeSlitasjekrig kontra Manøverkrig - Total kontra Begrenset krig2. VK - Battle of BritainKontraluftkampanjenKommando & kontroll2. VK - Fra "Barbarossa" til "Overlord"AntioverflatekampanjenLogistikkDen strategiske bombekampanjen

2. VK - Siste faseOperasjon Overlord og luftkampanjeneErfaringer vedrørende bruk av luftmaktOppsummering av 2. VerdenskrigKald krigA-våpen, doktriner og strategiAvskrekking; fra massiv gjengjeldelese tilfleksibelt svarKonsekvenser for bruk av LM i konvensjo-nelle kriger i perioden (Korea og Vietnam)Midtøstenkonfliktene (-48, - 56, - 67, - 73, - 82)Historiske årsaker og virkningerKontraluftkampanjen (fly kontra luftvern)Teknologi og våpensystemerSensorerVåpentyperElektronisk krigføringFly og luftvern som våpenplatformAvvikling av Kald KrigNye doktriner og strategierNATOs kommandoog styrkestruktur, samtoppgaverNye konflikttyper og operasjonskonseptLuftmakt i vår tid- Konvensjonell krig: Gulfkrigen (repetisjonav begrepsapparat)Luftmakt i FN-operasjonerLuftmakt i internasjonale operasjonerKrisehåndtering: Bosnia,Herzegovina, KosovoLuftmakt i fremtidenNye teorier, oppgaver og betydning?Luftforsvarets utfordringerFelles- og flernasjonale operasjonerSjøforsvaret og Hærens oppbygging ogoppgaverTotalforsvarkonseptetSivilforsvarets organisasjon og oppgaver.

1

19

Faggruppen skal gi teoretisk kunnskap ogpraktisk erfaring som bidrar til utvikling avhelhetlig forståelse for- og evne til å utøvegodt lederskap der både fysiske, psykiske,sosiale og etiske faktorer virker sammen.Dette danner grunnlag for adekvate leder-handlinger i krigs-, krise- og fredstid.

LKSK I skal være en helhetlig lederut-danning, og faggruppen lederskap bidrar tildette gjennom lederutvikling som gir:• Kunnskap og forståelse for grunnleggende

mekanismer i utøvelse av lederskap• Omsetting av kunnskap og forståelse av

praktiske lederhandlinger• Tilpasning av lederhandlinger til

situasjoner i fred, krise og krig Lederutvikling på LKSK I/1 skal leggevekt på:• Utøvelse av lederskap og samhandling på

individ og gruppenivå• Utøvelse av lederskap og individuell

mestring i fred, krise & krigssituasjoner

Luftforsvarets stridsmiljøTil forskjell fra øvrige forsvarsgrener vilhoveddelen av Luftforsvarets aktiviteter

foregå på stasjonære og mobile flystasjo-ner/feltbaser eller ved en Luft- Kommando-og Kontroll (LKK) enhet. Dette gir utfor-dringer som krever spesielle ferdigheter iforhold til stridssituasjonen og vår overle-velsesevne (Survival to operate - STO). Denførste delen av LKSK I utdanner for allebransjer i Luftforsvaret og skal sikre at kadettene har de nødvendige ferdigheter innen sanitet, vakthold og sikring (V&S),og ABC-tjeneste. De deler av STO som erbransjespesifikke vil bli dekket i den andredel av utdanningen. Med forbehold om bud-sjettmessig dekning vil det være tilbud omkurs i nærkamp som gjennomføres påkveldstid/i helger.

TimefordelingRammeplan 12 - Lederskap disponerertotalt 640 timer på dagtid (ukedager).Øvelsene er en integrert del av det enkeltefag, og gjennomføring av enkeltdeler vilikke gi den helhetlige forståelse som skissert i fagets målsetting. Nedenfor er vist en oversikt over hvordan disse timeneer disponert:

Rammeplan 12 – Lederskap

Teori/Gr. arb/Minisem Survival to Operate Øvelser Sum

Lederskap og 238 t STO-1/Overlevelse 16 t Mestringskapasitet 40 t

organisasjonsforståelse Lagbygging 40 t

STO-2/Vinternatt 16 t Lederskap og krisehåndtering 56 t

STO-3/Baseforsvar 32 t Føniks 40 t 478 t

Idrett (Ikke eget fag) 130 t 130 t

Metode/Operativ planlegging 48 t 48 t

Sum timer: 286 t 194 t 176 t 656t

1

20

Øvelser/Survival to OperateIfm øvelser og arrangementer legges delerav virksomheten utenfor normal arbeidstid(ukedager) og i helger. I det følgende er vistdet totale omfang av den enkelte øvelse/STO virksomhet. Kadetten skal gjennomfø-re følgende hovedøvelser/STO (tilleggstid):• Øvelse Mestringskapasitet 5 døgn – ma/fr• Øvelse Lagbygging 5 døgn – ma/fr• Øvelse Lederskap og

krisehåndtering 9 døgn – to/fr• Øvelse Føniks 7 døgn – fr/fr

Øvelsene "Survival to operate" (STO) 1,2 og 3 skal gi kadetten nødvendige ferdig-heter og kunnskaper om enkeltmannsdisi-pliner i felt, førstehjelp, vakthold og sikring,planverk etc. Disse øvelsene gjennomføressom en forberedelse til de 4 hovedøvelsene(tilleggstid):• Øvelse STO-1/Overlevelse

2 dager – to/fr (20 timer - 4 utenfor normal arbeidstid)

• Øvelse STO-2/Vinternatt2 døgn – ti/on (50 timer – 34 utenfornormal arbeidstid)

• Øvelse STO-3/Baseforsvar5 dager – ma/fr (60 timer- 20 utenfornormal arbeidstid)

Fravær - øvelserDersom en kadett p.g.a sykdom eller annen"force majeure" er forhindret fra å delta påhele eller deler av en eller flere øvelser, vilet eget råd bestående av Sjef lederskapsav-delingen, hovedlærer lederskap, og kadet-tens studieleder vurdere kadettens fagligeståsted.

Grunnlaget for rådets innstilling til skolerådsom beslutningsorgan er relevante presta-sjoner i studieperioden. Dersom skolerådetfinner at kadettens prestasjoner ikke er til-fredsstillende, må tilsvarende øvelse gjen-nomføres på et senere tidspunkt, før vitne-mål for den helhetlige utdannelsen utstedes.

IdrettCa 130 timer i faggruppen er avsatt til fysisk trening og teoriundervisning i idrett.Teoriundervisningen vil ta for seg emnersom treningslære- og planlegging, idretts-skader og kosthold/ernæring. Gjennom depraktiske timene i idrett vil kadettene få eninnføring i ulike metoder å drive fysisk tre-ning på. Det teoretiske grunnlaget for idrettog trening, samt den fysiske kapasitets betydning for utøvelse av lederskap under-vises som en integrert del av faget.

Den enkeltes utvikling av fysisk kapasitetog egenferdighet vil evalueres iht bestem-melser gitt i studiehåndboka, se omtalen avOffisersutvikling for detaljer.

EvalueringFaggruppen evalueres med en individuellsemesteroppgave i første semester, en for-dypningsoppgave/gruppeeksamen og en individuell eksamen som nevnt under fag-planen på de neste sidene. I tillegg skal detenkelte lag og kadett utarbeide en skriftligrapport om lagets og den enkeltes lærings-prosess og personlige utvikling gjennomskoleåret. Denne vurderes til bestått/ikkebestått. Nærmere retningslinjer foreliggerved skolestart.

Fagansvarlig er major Truls Røkke

1Faget er delt i fem temaer, Personlig utvik-ling, Gruppeutvikling, Lederutvikling,Organisasjons-utvikling og Driftsledelsesom gjennomføres i rekkefølge.*) Timetallet inkluderer 130 timer til Idrett.

TEMA 1 - PERSONLIG UTVIKLINGMÅLSETTINGTemaet skal gi kunnskaper om individuelleforutsetninger og kapasitet som offiser ogleder. Kadetten skal gjennom praktisk erfar-ing øke sin forståelse for sammenhengermellom psykiske, fysiske, sosiale og etiskefaktorer i utøvelse av lederskap. Bevisst-gjøring av og utvikling av egen kapasitetskal danne grunnlag for utvikling av hensiktsmessige mestringsstrategier og lederhandlinger i fred, krise og krigs-situasjoner.

EMNER• personlighetsteori• læringsteori• fysisk kapasitet, psykisk kapasitet og helse• treningslære og treningsplanlegging• personlig integritet, verdier og moral • menneskesyn• stridsreaksjoner og krisehåndtering• fysiske faktorer, psykiske faktorer og stridsevne

• etikk og moral i fred, krise og krig

ØVELSER• Øvelse STO-1• Øvelse Mestringskapasitet

• Caseoppgaver• Miniseminar

TEMA 2 - GRUPPEUTVIKLINGMÅLSETTINGTemaet skal gi kunnskap om menneskeligsamhandling og lagbygging. Gjennom prak-tisk erfaring skal kadetten utvikle et bevisstforhold til egen og andres atferd i samar-beidssituasjoner. Økt mellommenneskeligkompetanse skal bidra til økt forståelse forhvordan belastninger i krise og krig på-virker en militær enhet, samt hvordan endyktig leder kan forebygge, minske oghåndtere en del av disse belastningene.

EMNER• gruppeteori• roller og normer i grupper• samhold, kohesjon og konformitet• menneskerettigheter og tverrkulturell forståelse

• lagbygging• utvikling av små stridsenheter

ØVELSER• Øvelse lagbygging• Caseoppgaver• Miniseminar

TEMA 3 - LEDERUTVIKLINGMÅLSETTINGTemaet skal gi kunnskaper om sentraleprinsipper for utøvelse av godt lederskap.Praktisk erfaring i lederrollen skal bidra til

21

LED 120101 Lederskap og organisasjonsforståelseSemester: 1 - 2UV-timer: 608* inkludert eksamensavvikling og lesedagerVekttall: 8Fagansvarlig: Kapt Are Syversen

1

22

økt bevissthet og tillit til egen påvirknings-kraft i lederrollen. Selvinnsikt og tillit tilegen kapasitet i lederrollen skal dannegrunnlag for utøvelse av lederskap med autoritet i krise og krigssituasjoner.

EMNER• Forsvarets verdigrunnlag• lederteori• etikk og holdninger i offisersrollen• makt, ansvar, tillit og respekt• lederskap og fysisk kapasitet• situasjonsbestemt lederskap• lydighet og samvittighet i fred, krise og

krig• lederskap i fred, krise & krig• krigen og folkeretten• veiledningsperspektivet

ØVELSER• Øvelse STO-2• Øvelse Lederskap og krisehåndtering• Caseoppgaver• Miniseminar

TEMA 4 -ORGANISASJONSFORSTÅELSEMÅLSETTINGTemaet skal gi en grunnleggende forståelsefor krefter og dilemma i organisasjoner.Kunnskap om ulike organisasjonsformer ogprinsipper for valg av organisasjonsstrukturskal bidra til en mer helhetlig forståelse forden militære organisasjon. Kadetten skal for-stå utvikling av en krise/krigsorganisasjon.

EMNER• Organisasjonsteori• Organisasjonens moralske og sosiale

ansvar• Strategiutvikling og planlegging• Målutvikling

• Kompetanseutvikling• Militær organisasjon• Forsvarets begrunnelse og oppgave i etisk

perspektiv• Organisasjonen i krise & krig

ØVELSER• STO-3• Øvelse Føniks• Miniseminar

TEMA 5 - DRIFTSLEDELSEMÅLSETTINGTemaet skal gi innsikt i prinsipper for- ogkunnskap om utvalgte bestemmelser for administrativ drift av en militær enhet.

EMNER• Arbeidsmiljøloven• Personaladministrasjon og –forvaltning• Militær disiplinærrett• Økonomistyring og -forvaltning• Materiellforvaltning og logistikk

GJENNOMFØRINGDe fem temaene gjennomføres som enkombinasjon av teoretiske forelesninger,gruppearbeid, skriftlige innleveringer,øvelser, seminarer og diskusjoner. Øvelsenetar utgangspunkt i forelest teori og girgrunnlag for refleksjon i etterfølgende seminarer og skriftlige innleveringer.

EVALUERING1. Skriftlig individuell semesteroppgave,

leveres 26 mars 2000 (4 vekttall) – retningslinjer med oppgavetekst foreligger ved skolestart.

2. Skriftlig individuell eksamen, 6 timer– ved slutten av vårsemesteret (4 vekttall).

1

OBLIGATORISK LITTERATUR

Tentativ pensumliste. Endelig versjon foreligger ved skolestart.

1 Greenberg, J & Baron RA (2000) Behavior in Organiztions 500s

2 Milgram, N.A. (1991) "Personality Factors in Military Psychology" Gal,R. & Mangelsdorf, A.D. (eds) "Handbook of Military Psychology" John Wiley & Sons, Ltd. (LPS-1)12s

3 Pettersen, J.B. (1995) "Kompendium i treningsplanlegging" 30s

4 Pettersen, J.B. (1995) "Treningslære" Kompendium 20s

5 Strømme, S.B. (1981) "Idrett,kosthold og ernæring" 75s

6 Norges Idrettsforbund (1976) "Idrett i varmt klima" Emnehefte 5 60s

7 Norges Idrettsforbund (1982) "Idrett i kaldt klima" Emnehefte 23 30s

8 Mael, F.E. & Alderks, D.E. (1993) "Leadership, Team Cohesion and Subordinate Work Unit Morale and Performance",Psychology (1993) vol 3, no 5. (LPS-1) 17s

9 Manning, F.J (1991) "Morale,Cohesion and Esprit de Corps,Gal,R. & Mangelsdorf,A.D. (eds) "Handbook of Military Psychology" John Wiley& Sons,Ltd. (LPS-1) 16s

10 Bartone, P.T & Kirkland (1991) "Optimal Leadership in Small Army Units" Gal,R. & Mangelsdorf,A.D. (eds) "Handbook of Military Psychology" (LPS-1) 16s

11 Setsaas, M. (1994) "Katastrofe-psykiatri. Psykososial støtte og omsorg ved kriser" 10s

12 Forsvarets Sanitet, FSAN P 1-11(1988) "Ledelse. Mestring av stridsreaksjoner" 69s

13 Bull-Hansen, F. "Norsk militær-innsats på fremmed jord: Også en etisk utfordring" PACEM nr 1/98 s 35-44. (LPS-5) 9s

14 Michelsen, L.T. "Er "rettferdig krig"-konseptet egnet til å bedømmeintervensjons-problematikken? PACEM nr 1/98 s55-67. (LPS-5) 12s

15 a. Vogelaar, A.L./Kramer, F.J.(1997) "Mission Oriented Command in Ambigious Situations" I Soeters,J.L./Rovers, J.H. (eds) "The Bosnian Experience" 19sb. Diesen, Sverre. (1997)

"Manøverkrigføring- kjerne og konsekvenser", NorskMilitært Tidsskrift 11/97, s4. 7sc. Taugbøl, Asbjørn (1998) "Situasjonsbevissthet og militær beslutningstaking"Norsk Militært Tidsskrift 5/98, s28 4s

16 Bartone, P.T. (1997) "American IFOR Experience: Stressors in the Early Deployment Period" I Soeters,J.L./Rovers, J.H. (eds) "The Bosnian Experience" 6s

17 Forsvarets Overkommando (1998) "Forsvarets Verdigrunnlag" 29s

18 Forsvarets Overkommando (1995) "Forsvarssjefens grunnsyn for utvikling og bruk av norske militærestyrker i fred, krise og krig. 24s

19 Hunt, J.G & Phillips, R.L. (1991) "Leadership in Battle and Garrison" A Framework for Understanding the Differences and Preparing for Both" 17s(LPS-1)

20 Grønningsæther, H.(1996) "Fysisk aktivitet og Mestring " s8-14, 92-97 12s

21 Berg, M.E. (1993) "Organisasjonsutvikling. Metoder og teknikker", Kapittel 4:Referanserammer: Hvilke modeller kan belyse ledelse og endring i en organisasjon? Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo 44sKapittel 5: Metoder: Hvilke fremgangsmåter kan benyttes for å utvikle en organisasjon? 12s

22 Bolman, L.G. & Deal, T.E. (1993) "Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse" Kapittel: 15,16,18,20,23 Ad Notam Gyldendal Forlag, Oslo. (LPS-15A) 63s

23 Stålsett, S. "Fredsetikk etter den kalde krigen. Nye etiske utfordringer etter den senere tids endringer i norsk forsvars- og sikkerhets-politikk", PACEM nr 1/98 s 5-33. (LPS-5) 28s

24 TfF, Gr 210 Kontor og stabstjeneste,Forsvarets overkommando, 1995

25 ATM, FR del II, TfF kl 7, TfF kl 5,BFL 170-2, BFL 185-5, BFL 190-7Ferieloven, Hovedavtalen og egne handouts

26 Krigsforvaltning (1997):Utdelte handouts 50s

27 Rettslære: Utdelte handouts 50s

23

1MÅLSETTINGFaget skal gi en innføring i sentrale metod-iske aspekter ved utøvelsen av offisersyrket.Hovedvekt skal ligge på stabsmetodikk ogoperativ planlegging, men det skal også gisen innføring i kvalitative og kvantitativeforskningsmetoder som et bidrag til å utviklekadettenes kritiske sans. Undervisningenskal danne grunnlag for skriving av fordyp-ningsoppgaver og bidra til økt forståelse formilitære metodiske verktøy og operativplanlegging.

EMNER• Militær skriftveksel• Operativ planlegging• Stabsmetodikk• Kvalitative og kvantitative metoder

GJENNOMFØRINGFaget gjennomføres som en kombinasjon av teoretiske forelesninger, gruppearbeid og oppgaveløsning.

EKSAMENDet gjennomføres ingen eksamen i faget,men innholdet danner grunnlag for evaluering av den metodiske delen i fordypningsoppgaven og kadettene gis kontinuerlig oppfølging i forhold til ferdig-heter i militær skriftveksel og operativ planlegging.

OBLIGATORISK LITTERATURStabshåndbok for Forsvaret, TJ 13-1I tillegg: Kompendier i forbindelse med undervisningen

24

LED 120201 Metode og operativ planleggingSemester: 1 - 2UV-timer: 48Vekttall: -Fagansvarlig: Maj Lars Kristian Fossum

Offiserene skal utvikle evner og ferdigheterslik at de er i stand til å fungere i et engelskspråklig miljø både i en gitt jobb-situasjon og sosialt. Dette medfører at flestmulig bør tilfredsstille nivå 2+/3 som er beskrevet i NATO STANAG 6001. Videre skal det gis kunnskaper om vår tidsforsvars- og sikkerhetspolitikk slik at de

kan forstå de vurderinger som ligger tilgrunn for denne. Undervisningen omfatterengelsk og sikkerhetspolitikk. Fagene evalueres ved skriftlige og muntlige prøver,og har respektive 3 og 2 vekttall.

Fagansvarlig er førstelektor Patricia Aresvik.

Rammeplan 13 - Internasjonale Studier

FPL: INT 130101 SikkerhetspolitikkSEMESTER: 1 - 2UV-TIMER: 83 inkludert eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 2FAGLÆRER: Hskl Haug / Timelærer

MÅLSETTINGFaget skal gi kunnskap om sentrale utenrikspolitiske aktører i vårt århundre,om hovedlinjene i forholdet mellom dem og om deres sikkerhetspolitiske mål og virkemidler.

Med dette som basis skal faget bidra til å utvikle kadettenes forståelse for norsk sikkerhetspolitikk i dag, dens ramme-betingelser og dens mål.

Faget skal også ta opp sentrale folkeretts-lige spørsmål som har vært aktualisert gjennom krigene de siste hundre år, og giinformasjon om de folkerettslige prinsippersom regnes som grunnleggende i krig i dag.

FORKUNNSKAPERGenerell studiekompetanse

EMNER1. Hva er sikkerhetspolitikk? En teoretisk

innføring.2. Internasjonal politikk fra 1870 til i dag.3. Norsk sikkerhetspolitikk fra 1905 til

i dag.3. Krigens folkerett.

GJENNOMFØRINGUndervisningen gjennomføres som forelesninger, diskusjoner, gruppeøvingerog selvstudium.

Undervisningen koordineres med under-visningen i Luftmakt og i Engelsk.

En samlet oversiktsplan for gjennom-føringen av undervisningen vil bli distribuert til kadettene i begynnelsen av første semester.

EKSAMENSkriftlig, 5 klokketimer

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENHistorisk AtlasGeografisk Atlas

LITTERATURDetaljert pensumliste med oversikt overobligatorisk og anbefalt lesing blir distri-buert til kadettene i begynnelsen av første semester.

25

1

1

26

MÅLSETTINGFaget skal utvikle kunnskaper og ferdig-heter slik at kadettene vil bli i stand til åfungere som offiserer i et engelskspråkligmiljø, både i en gitt jobbsituasjon og sosialt.Dette medfører at flest mulig tilfredsstillernivå 2+ til 3 som er beskrevet i NATOSTANAG 6001.Slike kunnskaper og ferdigheter er:- evnen til å forstå engelsk språk, muntlig

og skriftlig- evnen til å uttrykke seg rimelig korrekt

på engelsk, muntlig og skriftlig- evnen til å kommunisere om emner som

er viktige for en leder i Luftforsvaret,herunder: Militære spørsmål, lederskaps-spørsmål og aktuelle samfunnsspørsmål.

FORKUNNSKAPERInneha "Generell studiekompetanse",hvilket i denne sammenheng vil si å ha:- tale-, skrive-, lese-, og lytteferdigheter

som tilfredsstiller kravene til 5-timers-kurset i engelsk i videregående skole

- et variert ordforråd av allmenn art som beskrevet i læreplan for 5-timerskurset i engelsk i videregående skole

- kunnskaper om det engelske språk til-svarende en elementær skolegrammatikk,f.eks.: Berntsen, Differensiert engelsk grammatikk for ungdomsskolen og den videregående skolen, Cappelen, Oslo,1984.

EMNER1. Grammar

Praktisk innføring i sentrale emner fra engelsk grammatikk.

2. Basic Military EnglishEn elementær innføring i engelsk militærfagterminologi.

3. LeadershipEt studium av enkelte aspekter ved lederskap med utgangspunkt i et utvalg skjønnlitterære, biografiske og/eller samfunnsorienterende tekster.

4. Armed ConflictsEt studium av enkelte eksempler på væpnede konflikter med utgangspunkt i et utvalg krigshistoriske og/eller nyhetsaktuelle tekster.

5. ProficiencyØvelser med sikte på å utvikle tale-,skrive-, lese-, og lytteferdighet.

GJENNOMFØRINGDet vil bli avholdt en diagnostisk test i begynnelsen av 1. semester.

Undervisningen gjennomføres som forelesninger, diskusjoner, øvinger og selv-studium.

Undervisningen i emnene 2 og 4 koordi-neres med undervisningen i Luftmakt 1 ogSikkerhetspolitikk.

Undervisningen i emne 3 vil fokusere på ulike former for lederskap, deres verdi-grunnlag og konflikter knyttet til praktise-ringen av dem.

FPL: INT 130201 EngelskSEMESTER: 1 - 2UV-TIMER: 125 inkludert eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 3FAGLÆRER: Høgskolelektor Larssen/ høgskolelektor Gorset/timelærer

Emne 1, 2 og 3 gjennomføres i første semester, emne 4 i andre semester og emne5 i begge semestre.

EKSAMENEmne 1: Skriftlig eksamen I.

Vekttall 1.Emne 2: Intern skriftlig prøve.

Vekttall 0.Emne 3, 4 og 5: Skriftlig eksamen II.

Vekttall 1.Emne 5: Muntlig eksamen.

Vekttall 1.SKRIFTLIG EKSAMEN IPrøve i Grammatikk som avholdes tidlig i første semester. Varighet 3 timer. Prøvenmå bestås.INTERN PRØVE I EMNE 2Prøve i Militær fagterminologi som avholdes i november. Varighet 1 time.Prøven må bestås. SKRIFTLIG EKSAMEN IIBestår av en prøve i Oversettelse og en prøve i Stilskriving som holdes i mai.Varighet 6 timer (3+3). Begge prøver måbestås.MUNTLIG EKSAMENBestår av en Lytteprøve og en Samtale-prøve, hver på ca 20 minutter. Prøvene holdes i mai. Begge prøver må bestås.Intern prøve i Emne 2 er unntatt fra

Luft-krigsskolens eksamensreglement.Kandidater som oppnår karakteren "Ikkebestått" framstiller seg etter behov til nyprøve inntil de har oppnådd karakteren"Bestått".

Kandidater som oppnår karakteren "Ikkebestått" ved prøver som inngår i Skriftligeksamen I og II eller ved de to prøvene tilMuntlig eksamen fremstiller seg til ny prøve. Ny prøve i en av prøvene til Skriftligeksamen II har varighet 3 timer. Kandidatersom stryker i en eller begge prøver til munt-lig eksamen må ta denne eller disse på nytt.

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENSkriftlig eksamen I: IngenIntern prøve, Emne 2: IngenSkriftlig eksamen II: Collins Cobuild

Dictionary.Muntlig eksamen,lytteprøve: IngenMuntlig eksamen,samtaleprøve: Collins Cobuild

Dictionary

OBLIGATORISKE INNLEVERINGEROG PENSUMDetaljert arbeidsplan og pensumliste distribueres til samtlige kadetter ved begynnelsen av første semester.

27

Offiseren skal ha et realfaglig grunnlag forden enkeltes videre bransjemessige utdan-ning, samt kunnskaper i statistikk slik at dei noen grad kan forstå, anvende og delta ioperasjonsanalytiske studier. De skal ogsåha grunnleggende kunnskap om de viktigstetyper forurensning og deres innflytelse på

naturmiljøet med særlig vekt på kjemiskforurensning og rensemetoder.Undervisningen omfatter kjemi og miljø-kunnskap samt bransjeavhengig realfag.Fagene har henholdsvis 1 og 2 vekttall.

Fagansvarlig er professor Jarle Hjelen.

Rammeplan 14 - Matematikk og naturvitenskap

1

1

28

FPL: MAN 140101 MiljøkunnskapSEMESTER: 2UV-TIMER: 35 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 1FAGLÆRER: Timelærer

MÅLSETTINGFaget skal gi en orientering om de viktigstemiljøproblem i vår del av verden med spesiell vekt på emner som har relevans for Forsvaret.

EMNER- Generell økologi- Energi- Drivhuseffekt- Radioaktivitet - Trusselen i øst- Ozon- Luftforurensning- Sur nedbør- Tungmetaller- Kreftfremkallende stoffer- Korrosjon på militært utstyr- Lokal forurensning - støy, støv mm- Forsvaret og forurensning- Avfall - Resirkulering

GJENNOMFØRINGForelesninger

EKSAMENSkriftlig prøve, 3 timer.

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENKalkulator

LITTERATURUtdelte kompendierDNF/SFT: Miljøtilstanden i Norge.FD: Forsvaret og miljøvern – utfordringerframover.

29

FPL: MAN 140201 Matematikk - forvaltningSEMESTER: 1 - 2UV-TIMER: 72 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 2FAGLÆRER: Timelærer

MÅLSETTINGFaget skal gi det nødvendige matematiskegrunnlaget som trengs innen bedriftsøko-nomiske fag. Klassiske økonomiske problemstillinger vil bli presentert. En skal også lære å sette opp egne modeller for enkle økonomiske problemstillinger,som deretter skal løses.

FORKUNNSKAPER1 MA eller tilsvarende

EMNER1. Funksjoner2. Derivasjon3. Anvendelse av den deriverte4. Eksponentsial- og logaritme funksjoner5. Finansmatematikk6. Funksjoner av flere variable7. Optimeringsproblemer8. Modellering9. Enkel statistikk med regresjons analyse

GJENNOMFØRINGForelesninger og 7 regneøvinger hvoravminst 4 er obligatoriske. 2 regnetester påskolen.

EKSAMENSkriftlig eksamen, 4 timer.

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENFormelsamling, formelark, kalkulator

OBLIGATORISK LITTERATURWenstøp: Statistikk og dataanalyse, 5.utg.Bjørnstad/Olsson/Tolcinger: Matematikkfor økonomi og samfunnsfag.

1

1

FPL: MAN 140301 Realfag - luftoperativSEMESTER: 1 - 2UV-TIMER: 72 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 2FAGLÆRER: Timelærer

MÅLSETTINGBransjedelen skal gi en grunnleggende for-ståelse av utvalgte sentrale emner innenbransjen og tilhørende metodeverktøy foranalyse og prediksjon. De samlede kunn-skaper og ferdigheter faget gir, skal være ethjelpemiddel for å forstå oppbygning ogvirkemåte for det bransjespesifikke tekniskeutstyr, spesielt sambands- og våpentekniskutstyr. Faget skal danne grunnlag for å forstå og benytte aktuelle analyse og utred-ningsverktøy, som f.eks operasjonsanalyseog annet databasert verktøy.

EMNER1. Statistikk2. Repetisjon av algebra3. Trigonometri4. Vektorregning5. Logaritmer og potenser6. Datahjelpemidler i matematikk og fysikk7. Regning i rutenett8. Statikk9. Dynamikk10. Rotasjon11. Aerodynamikk12. Helikopter13. Radarteori14. Heiming15. Analoge og digitale kommunikasjons-

systemer

GJENNOMFØRINGKlasseromsundervisning ved LKSK samteksterne demonstrasjoner. Det vil være 8regneøvinger hvorav det kreves innlevert og godkjent 6.


HJELPEMIDLER TIL EKSAMENGodkjente formelsamlinger i fysikk og matematikk samt tillatt kalkulator.

OBLIGATORISK LITTERATURKillingbergtrø: Kompendium i matematikkforkurs, TapirBruaset: Statistikk for samfunnsfaglig linjeog matematikk valgfag, Aschehoug Kristensen:Kompendium fysikk, LKSKBrækken, Kristensen: Kompendium i radar,LKSKKristensen: Kompendium i telekommunika-sjon, LKSKKermode: Mechanicsof Flight, PitmanRoger Raletz: Basic theory of the helicopter, Aerospatiale.

ANBEFALT LITTERATURSears, Zermansky, Young: UniversityPhysics, +Addison Wesle.

30

MÅLSETTINGBransjedelen skal gi en grunnleggende forståelse av utvalgte sentrale emner innenbransjen og tilhørende metodeverktøy foranalyse og prediksjon. De samlede kunn-skaper og ferdigheter faget gir, skal være ethjelpemiddel for å forstå oppbygning ogvirkemåte for det bransjespesifikke tekniskeutstyr, spesielt sambands- og våpentekniskutstyr. Faget skal danne grunnlag for å forstå og benytte aktuelle analyse og utred-ningsverktøy, som f.eks operasjonsanalyseog annet databasert verktøy.

EMNER1. Statistikk2. Repetisjon av algebra3. Trigonometri4. Vektorregning5. Logaritmer og potenser6. Datahjelpemidler i matematikk og fysikk7. Regning i rutenett8. Elektrostatikk9. Elektrisk strøm10. Elektronikk11. Radarteori12. Heiming13. Analoge og digitale kommunikasjons-

systemer14. Aerodynamikk

GJENNOMFØRINGKlasseromsundervisning ved LKSK samteksterne demonstrasjoner. Det vil være 8regneøvinger hvorav det kreves innlevert oggodkjent 6. 4 obligatoriske PC-øvinger.


HJELPEMIDLER TIL EKSAMENGodkjente formelsamlinger i fysikk og matematikk samt tillatt kalkulator

OBLIGATORISK LITTERATURKillingbergtrø:Kompendium i matematikk forkurs, TapirBruaset:Stat for samff linje og mat valgfag,Aschehoug Kristensen:Kompendium fysikk, LKSKBrækken, Kristensen:Kompendium i radar, LKSKKristensen:Kompendium i telekommunikasjon, LKSKØgrim, Ormestad:Rom, stoff, Tid, 2 Fy, Cappelen.

31

FPL: MAN 140401 Realfag - kontroll og varslingSEMESTER: 1 - 2UV-TIMER: 72 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 2FAGLÆRER: Timelærer

1

MÅLSETTINGBransjedelen skal gi en grunnleggende forståelse av utvalgte sentrale emner innenbransjen og tilhørende metodeverktøy foranalyse og prediksjon. De samlede kunn-skaper og ferdigheter faget gir, skal være ethjelpemiddel for å forstå oppbygning ogvirkemåte for det bransjespesifikke tekniskeutstyr, spesielt sambands- og våpentekniskutstyr. Faget skal danne grunnlag for å forstå og benytte aktuelle analyse og utred-ningsverktøy, som f.eks operasjonsanalyseog annet databasert verktøy.

EMNER1. Statistikk2. Trigonometri3. Vektorregning4. Logaritmer og potenser5. Datahjelpemidler i matematikk og fysikk6. Regning i rutenett7. Statikk8. Dynamikk9. Rotasjon10. Energi og massefart11. Ytreballistikk12. Radarteori13. Heiming14. Analoge og digitale kommunikasjons-

systemer

GJENNOMFØRINGKlasseromsundervisning ved LKSK samteksterne demonstrasjoner. Det vil være 8regneøvinger hvorav det kreves innlevert og godkjent 6. Det vil også være 4 obliga-toriske PC-øvinger.


HJELPEMIDLER TIL EKSAMENGodkjente formelsamlinger i fysikk og matematikk samt tillatt kalkulator

OBLIGATORISK LITTERATURKillingbergtrø:Kompendium i matematikk forkurs, TapirBruaset:Stat for samf linje og mat valgfag,AschehougKristensen:Komp i fysikk, LKSKBrækken, Kristensen:Komp i radarKristensen:Komp i telekom, LKSK

ANBEFALT LITTERATURSears, Zermansky, Young: UniversityPhysics Addison Wesley.

32

FPL: MAN 140501 Realfag - luftvernSEMESTER: 1 - 2UV-TIMER: 72 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 2FAGLÆRER: Timelærer

1

MÅLSETTINGGi en innføring i bruk av matematiske mo-deller, statistikk og sannsynlighetsregning.Kunne anvende enkle statistiske metoder på et innsamlet datamateriale. Forstå prin-sippene for estimering og hypotese-testing.Bruk av datamaskin til å løse statistikkoppgaver. En enkel innføring i simuleringog operasjonsanalyse.

EMNER1. Beskrivende statistikk2. Sannsynlighetsregning3. Uniform fordeling4. Hypergeometrisk fordeling5. Binomialfordeling6. Poissonfordeling7. Rektangelfordeling8. Eksponentialfordeling9. Normalfordeling10. Forventning og varians11. Punktestimering12. Intervallestimering13. Hypotesetesting14. Bruk av MINITAB

GJENNOMFØRINGKlasseromsundervisning ved LKSK, samtregneøvinger med obligatorisk innlevering.


HJELPEMIDLER TIL EKSAMENAlle trykte og skrevne hjelpemidler samtlommekalkulator.

OBLIGATORISK LITTERATURPer Chr. Hagen: Innføring i sannsynlighets-regning og statistikk.

33

FPL: MAN 140601 Statistikk - tekniskSEMESTER: 1 - 2UV-TIMER: 72 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 2FAGLÆRER: Timelærer

1

2

I målsettingen for LKSK I er kadettenesforhold til fagskolene formulert slik:Kadettene skal videre gis en bransjedelt utdanning som gir en faglig kompetanse direkte rettet mot tjeneste i Luftforsvaret,til og med kapteinsnivå.

Etter fullført LKSK I/1 i Trondheim for-deles kadettene etter bransje, og beordres til respektive fagskoler:

Luftkontrolltjeneste:Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole(LKVS), KongsvingerTeknisk tjeneste:Luftforsvarets tekniske skolesenter (LTS),Kjevik

Lufttjeneste:Flygerutdanning i USALuftverntjeneste:Luftverntaktisk skole (LVTS),Rygge hovedflystasjon Forvaltningstjeneste:Luftforsvarets forvaltningsskole (LFVS),Stavern

Noen av kadettene, i hovedsak innen teknisk bransje, blir også utdannet ved sivile skoler, så som Norges teknisk-natur-vitenskapelige universitet (NTNU) ogHøgskolen i Sør-Trøndelag (HIST).

Følgende gir en kortfattet oversikt over fagskolene. Opplysningene er kun ment å være av orienterende art.

34

LUFTKRIGSSKOLE I/2

LUFTKONTROLLTJENESTE

Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole (LKVS), Kongsvinger.

Nyttige telefonnummer: Sjef skoleavdeling 0505 6560KARIUS offiser 0505 6538Planoff P&U 0505 6524U/V Planoffiser 0505 6566 Studieleder/Trenoff Kontroll 0505 6556Studieleder/Trenoff Varsling 0505 6557Studieleder/MS og KIS 0505 6563Skolekontor 0505 6552

Kursets navn:LKSK I/2- LUFTKOMMANDO OG KONTROLL (HØSTSEMESTER)

Utdanningen kvalifiserer for:Generell fagutdanning innen Luftkommando- og kontrolltjenestens ansvarsområde

Utdanningsmål:Gi alt personell innen LKK-systemet som gjennomfører LKSK en felles teoretisk plattform innen LKK faglige områder.

38

2

TEKNISK TJENESTELuftkrigsskolens tekniske linje vedLuftforsvarets skolesenter Kjevik.

2 GenereltFagutdannelsen ved Luftkrigsskolens tekniske linje (KS I/2 teknisk) foregår vedLuftforsvarets skolesenter Kjevik. Den erav ett års varighet og er andre år avLuftkrigsskolens KS I utdanning.Utdanningen ved KS I/2 teknisk er bygdopp av flere frittstående delemner som ersatt sammen til en helhetlig utdanning.

3 MålgruppeKadetter ved KS I/2 har gjennomført befals-skole med teknisk spesialisering, samt mini-mum ett års praksis. Kadettene skal ogsåha gjennomført KS I/1.

4 Utdanningens målEtter Luftkrigsskole I/2 teknisk skal kadet-tene ha den formelle kompetanse som kreves for avdelingssjefer eller tilsvarende innen teknisk bransje. Utdanningen skal gien helhetlig forståelse for den tekniske tjenesten i Luftforsvaret.Utdanningen kvalifiserer for yrkestilsettinginnen teknisk bransje og gir grunnlag foropptak ved Luftkrigsskole II samt annenhøyere utdanning i Luftforsvaret.

5 DiverseLuftkrigsskole I/2 teknisk linje vil videre-føre emner som lederskap, egenutvikling ogveiledning fra KS I/1. Dette vil gå som enrød tråd gjennom hele fagåret.

Kadettene skal etter KS I/2 teknisk væreoppdatert på nye tekniske og andre syste-mer innen Luftforsvaret. Utøvelse av ledelsei krise/krig og kunnskap om utnyttelse avlogistikk-systemer i disse forhold vil væresiktemål for utdanningen.

Utdanningen ved KS teknisk linje evalue-res våren 2001 av kadetter ved linja. Dettekan føre til endringer av fagsammensetting.

6 KontaktHvis du vil vite mer om utdanningen vedKS teknisk på Kjevik kan du kontakte disse:

Linjesjef KS teknisk linje:Kapt Frank Torkildsen tlf: 38 06 50 89/

530 5089Studieveileder KS teknisk:Kapt Jan Terje Tønnesen tlf: 38 06 53 02/

530 5302

LUFTTJENESTELKSK I/2 - Flygerutdanning USA

Kadettenes opphold i USA varierer fra 11-22 måneder, avhengig av hvilken flytype deutdannes på. Skolestedene er

Jagerfly: Sheppard Air Force Base (AFB), Texas

Flermotor: Naval Air Station (NAS) Pensacola, Florida - NAS Whiting Field, Florida og NAS Corpus Cristie, Texas

Navigatør: NAS Pensacola og Randolph AFB, Texas

Helikopter: Fort Rucker, Alabama

KONTAKTPERSONER FOR FLYELEVER:- Kapt Tor Ekroll, LTI tlf 0520 7756- Maj Rolf Gulestø, LTI (kariusoffiser) tlf 0520 7723

- Maj Odd Hardem, LST/U tlf 0510 8815

40

2

LUFTVERNTJENESTELuftverntaktisk skole (LVTS),Rygge hovedflystasjon

Beskrivelse av utdanningenInnledningUtdanningen starter ultimo juni og slutt-føres primo juni neste år, og gir en teoretiskog praktisk fagopplæring innen luftvern-bransjen. KS I/2 Luftvern fagutdanning betraktes som selve luftvern basisutdan-ningen. Luftvern fagutdanningen inneholderto hoveddeler, en grunnleggende del og enspesialistdel. Den grunnleggende utdan-ningen er av mer akademisk karakter, ogskal sikre riktig kvalitativ dimensjoneringog faglig kompetanse ift tjenesten på siktsom luftvern-artillerist (tom kapteinsnivå).Den andre delen, spesialutdanningen, har et mer kortsiktig og funksjonalistisk preg,hvor utdanningen dimensjoneres mot tjenesten etter KS I/2 som TCO.

UtdanningsmålKS I/2 Luftvern fagutdanning skal gi elevenekunnskaper om rollene og oppgavene tilNASAMS våpensystemet og kjennskap tilandre våpensystemer i den norske luftvern-løsningen. Elevene skal kunne redegjøre for gjeldende doktriner og bestemmelser forbruk og utnyttelse av våre luftvernsystemer.De skal videre kunne redegjøre for aktuelltrussel og kunne utnytte relevante planverk,ordrer og direktiver. Det vektlegges spesieltkunnskaper om våpensystemenes oppbyg-ning og virkemåte. Videre må luftvernrela-tert systemlære og realfag kunne anvendes i praktisk tjeneste.

Elevene skal i løpet av utdanningen opparbeide ferdigheter i stridsklargjøring,betjening og taktisk bruk av våre luftvern-systemer med støttesystemer.

GjennomføringKS I/2 Luftvern fagutdanning gjennomføressom en hovedutdanning, inndelt i moduler(kurs/trening).

LV20 - NASAMS materiellkjennskapskurs.Modulen er av 1 ukes varighet. Modulen vilbeskrive og demonstrere NASAMS våpen-systemets virkemåte, muligheter og begrensninger i grove trekk, herunder hvilken rolle NASAMS har i den norskeluftvernløsningen og i et integrert luftfor-svar. Modulen gjennomføres vedLVTS/Rygge.

LV41 - RB70 våpensystemkurs.Modulen er av 2 ukers varighet. Modulenvil beskrive og demonstrere RB70 våpen-systemets virkemåte, muligheter og be-grensninger i grove trekk, herunder hvilkenrolle RB70 har i den norske luftvernløs-ningen og i et integrert luftforsvar. Modulengjennomføres i regi av SSLV i Fredrikstad.

LV70 – Transportkjennskapskurs. Modulen er av 1 ukes varighet. Modulen vil beskrive og demonstrere luftvernoppset-ningenes kjøretøy, herunder bruksområder,utnyttelsesmuligheter og begrensninger i grove trekk. Modulen gjennomføres i regiav LBTS i Stavern.

LV01 - Luftvern grunnkurs. Modulen er av 8 ukers varighet. Modulengir en grunnleggende luftvernfaglig teore-tisk plattform. Den vektlegger fag som detdoktrinære grunnlag, planverk, trussel ogluftvern-operasjoner generelt. Videre vilmodulen gi nødvendige grunnleggendekunnskaper innenfor realfag relatert opp våpensystemer. Modulen gjennomføres vedLVTS/Rygge.

41

2

42

2

LV52 - KKI grunnkurs.Modulen er av 3 ukers varighet og girgrunnleggende utdanning innen kommuni-kasjonstjeneste i luftvernartilleriet.Modulen er brukerrelatert og gir ingen spe-sialistutdannelse Den omfatter TADKOM,linjesamband, radiosamband og datakom-munikasjon. Modulen gjennomføres vedLVTS/Rygge.

LV21 – NASAMS Grunnkurs. Modulen er av 5 ukers varighet. Modulengir grunnleggende utdanning på NASAMS(ARCS, NTAS, AMRAAM) våpensyste-met. Det legges vekt på inngående beskri-velse av muligheter og begrensninger iARCS som et overordnet element for målbehandling, kommandoog kontroll ogvåpenkontroll i den Norske Luftvern-løsningen. Modulen gjennomføres vedLVTS/Rygge.

LV22 - NASAMS LCHR grunnkurs.Modulen er av 5 ukers varighet og girgrunnleggende utdanning på NASAMSLCHR. Modulen er brukerrelatert og giringen spesialistutdannelse som LCHR CC.Modulen gjennomføres i hovedsak vedLVTS/Rygge. For kadetter planlegges 2ukers praktisk trening under Øvelse TFW i Danmark som en avsluttende del av modulen.

LV23 - NASAMS TCO I kurs.Modulen er av 6 ukers varighet og girgrunnleggende TCO utdanning på NASAMS våpensystemet. Modulen gir spesialistutdannelse som TCO nivå I.Modulen gir utdannelse på NASAMS våpensystemet hvor hoved-vekten legges påTCOs rolle og gjøremål under NASAMSoperasjoner. Kurset vil danne grunnlag forutsjekk som TCO nivå I og kvalifiserer for

videre utdanning som TCO nivå II.Modulen gjennomføres ved LVTS/Rygge.

LV04 - Kvalitetskontroll I kurs.Modulen er av 1+1 ukers varighet (1 ukekurs + 1 uke praksis ifm mønstring lign), oger et grunnleggende kurs som kvalifisererfor deltagelse ved evalueringer på nasjonaltnivå, herunder nasjonale mønstringer og lokale evalueringer. Deltagelse på den prak-tiske delen legges til og fordeles på åretsmønstringer eller tilsvarende øvelser, slik atmodulen nødvendigvis ikke gjennomføresfortløpende. Modulen gjennomføres med 1 uke ved LVTS/Rygge og 1 uke ved Lvgrp.

LV02 - NORSOL kurs. Modulen er av 4 ukers varighet. Modulenhar til hensikt å utdanne og trene elevene iintegrering av våpensystemene som inngår iden Norske Luftvern-løsningen. Kommandoog kontroll, kommunikasjon og integrasjon(C3I) er sentrale emner. Modulen gjennom-føres ved LVTS/Rygge.

LV00 - KS fellesfag.I tillegg til beskrevne moduler vil det gjen-nomføres utdanning og trening i perioderfør og mellom de enkelte kurs-moduler. I perioden skal det vektlegges å utnytte tilgjengelig tid til egentrening innenfor gjennomgåtte temaer, oppgaveløsning,lederskap og STO.

LV71 Luftvern Logistikk kurs. Modulen er av 1 ukes varighet og har tilhensikt å gi elevene en innføring i logistikkmed hensyn til organisasjon, oppgaver,gjøremål og utfordringer. Informasjon omlogistikkutfordringer ved mobile luftvern-oppdrag, både nasjonalt og internasjonalt,vil bli vektlagt. Modulen gjennomføres ved LVTS/Rygge.

Oppgaver, trening og øvelserDet vil i løpet av utdanningen, både innende enkelte moduler og i fellesfagperiodenebli gjennomført trening og løsning av opp-gaver ut over normal arbeidstid (kvelds- og døgnbasis). I tillegg må det i meget storgrad påregnes studier, oppgaveløsning, egen-trening og forberedelser på kveldstid. Under-visningen planlegges og gjennomføres slikat elevene selv aktivt må studere, trene ogarbeide med pensum for å tilegne seg denødvendige kunnskaper og ferdigheter.

Dersom forhold og rammebetingelser ligger til rette for det vil elevene delta under Øvelse Tactical Fighter Weaponary i Danmark (14 dager) og årlig NATO/Nasjonal vinterøvelse i Norge (eks JointWinter).

AdministrativtSkolen baserer sin undervisning på 8 skole-timer pr dag. I vinterhalvåret (15 sep – 15mai) innenfor tidsrommet 0745 – 1520, isommerhalvåret (16 mai – 14 sep) innenfortidsrommet 0745 – 1450.

43

2

Elever ved KS I/2 vil bli gitt egen studiele-der for oppfølging gjennom hele utdanningen.Studieleder vil være elevenes nærmeste foresatte. For de enkelte moduler oppnevnerskolen egen modulansvarlig med hoved-ansvar for gjennomføring av modulen.Normalt vil elever og studieleder tjeneste-messig være underlagt sjef MSAM avde-lingen.

Skolen forutsetter at elevene avvikler felles 3 ukers sommerferie, normalt i juli.Jule- og påskeferie avvikles som ved andreskoler i luftforsvaret.

Alle øvelser, i inn- og utland, inngår somen integrert del av utdanningen og utløserikke øvingstillegg/utenlandstillegg som forfast ansatte.

Kontaktpersoner ved skolen:• Sjef Luftverntaktisk skole mil tlf 520 7950• NK Luftverntaktisk skole mil tlf 520 7951• Programmoffiser mil tlf 520 7954• Administrasjonsoffiser mil tlf 520 7952• Sjef MSAM avdelingen mil tlf 520 7980

ModulplanUtdanningen gjennomføres som en kombinasjon av frittstående moduler (kurs) og noen gjennomgående fellesfag. Disse er listet herunder:Ref Modul Beskrivelse Eksamen Timer1 LV20 NASAMS materiellkjennskapskurs 402 LV71 Luftvern logistikk-kurs 403 LV41 RB70 våpensystemkurs 804 LV70 Transportkjennskapskurs 405 LV01 Luftvern grunnkurs X 3206 LV52 KKI grunnkurs X 1207 LV21 NASAMS grunnkurs X 2008 LV22 NASAMS LCHR grunnkurs X 2009 LV23 NASAMS TCO I kurs X 24010 LV04 Kvalitetskontrollkurs I X 8011 LV02 Integrerte Operasjoner (NORSOL) X 16012 LV00 KS fellesfag 256Sum 1776

44

2

FORVALTNINGSTJENESTELuftforsvarets forvaltningsskole (LFVS),Stavern

Generelt:Fagutdanningen ved LKSK I/2 - Forvalt-ningslinjene (administrasjon og materiell)gjennomføres ved LFVS i Stavern.Utdanningen er i utgangspunktet delt i enfellesfaglig del og en linjefag del.

Rammeplan for utdanningen er under revisjon og endelig plan forventes ferdig i løpet av våren 2001.

Kontaktpersoner ved LFVS:• Sjef LFVS mil tlf 0525 4600• Hovedinstruktører mil tlf 0525-4610,

4615, 4620 eller 4640.

Utdanningens mål:Utdanne offiserer innen forvaltning som hartilstrekkelig kompetanse innen ledelse ogforvaltningsfag til å yte en effektiv støtte tiloperativ virksomhet i fred, krise og krig.

Utdanningens fokus:Kadettene gis en lederutdanning, som byg-ger videre på utdanningen ved LKSK I/1.Fokuset ved LFVS rettes mot manage-ment/styring, hvor kadettene gjennom res-surs-/managementfag og skolens pedagogisketilnærming, skal øke egen kompetanse bådefaglig og som leder i fred, krise og krig her-under internasjonale operasjoner.

Pedagogisk tilnærming:LFVS vektlegger en vekselvirkning mellomtradisjonell undervisning, problembasertgruppearbeid, prosjektoppgave, refleksjoner,øvelser og studieturer for å skape best muliglæring i forhold til utdanningens mål.LFVS arbeider med en omlegging av denpedagogiske tilnærmingen hvor vektlegging

av problembasert læring, selvstudium og refleksjon vil kunne øke i omfang.

Modulbasert utdanning:Flere av fagene, både fellesfag og linjefag,forsøkes lagt opp som moduler som ogsåtilbys som kurs til ansatte i Forsvaret. Defleste fagene som tilbys eksternt vil imidlertidomfatte moduler innen personellforvaltning,økonomiforvaltning og logistikk.

LFVS sine medarbeidere:LFVS sine medarbeidere består av offiserermed minimum LKSK I utdanning, varierttjenesteerfaring innen forvaltningsbransjenog sivil/militær tilleggsutdanning. I tillegghar LFVS to fast ansatte høgskolelektorer.LFVS bruker også ressurspersoner på time-basis fra ulike instanser i og utenforForsvaret.

Rammeplan:Rammeplan for utdanningen er under revi-sjon. Tentativ rammeplan er som følger:Forvaltning i Forsvaret: ca 770 timerFaget omfatter felles kurs i generell forvalt-ning, krigsforvaltning, og linjefag innen lo-gistikk og personell-/økonomiforvaltning(ca 440 timer).Ledelse: ca 400 timerFaget omfatter blant annet prosjektteori,forskningsmetodikk, stabstjeneste, en-dringsledelse, personalledelse og refleksjon.Økonomi: ca 270 timerFaget omfatter blant annet bedriftsøkonomi,offentlig økonomi, samfunnsøkonomi ogrettslære.Studietur og utklarering: ca 70 timerAktiviteten omfatter gjennomføring av stu-dietur og utklarering/avslutning ved LFVS.Den enkelte kadett vil få informasjon om godkjent ram-meplan og en mer detaljert beskrivelse om hva det en-kelte fagområde inneholder så snart dette foreligger.

Luftkrigsskole II er en to-årig høyere offi-sersutdanning med følgende målsetning:

Luftkrigsskole II skal gi kadettene en hel-hetlig forståelse for Luftforsvarets oppdragog løsningen av disse, samtidig skal de gis muligheten for fordypning innen fag-områder som er relevante for Forsvaret.Gjennom Luftkrigsskole II skal offisereneskaffe seg et solid grunnlag for videre utvikling gjennom tjenesteerfaring og tilleggsutdanning. Skolen danner sammenmed videregående utdanning - grunnlag for tjeneste på midlere og høyere nivå iForsvaret.

LKSK II er 2-årig og første skoleår startermedio august. Utdanningen foregår vedLuftkrigsskolen i Trondheim, men noe kurs-og øvingsvirksomhet er lagt utenfor skolen.Enkelte fordypningsemner gjennomføresved Norges Teknisk NaturvitenskapligeUniversitet (NTNU) samt Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST).

Undervisningen består av obligatoriske fagog fordypningsfag som vektlegges slik:- Obligatoriske fag 24 vekttall- Fordypningsfag 12 vekttall minimum- Hovedoppgave 4 vekttall

LKSK II er godkjent av Det norskeUniversitetsråd som grunnlag for 20 vekttalli en universitets- eller høgskolegrad. (ref.UR/7 mai 91/249/91).

Gjennom de obligatoriske fag ønskerLKSK å tilføre den enkelte kadett kunnskaper, innsikt og forståelse som er nødvendige forutsetninger for fremtidig tjeneste som offiser og leder i Luftforsvaret.

Fordypningsfagene skal legge vekt på å utvikle evnen til selvstendig tenkning,analyse og metodikk og gi den enkelte kadett mulighet til å realisere egne ønskerom studier på felter som er av interesse forLuftforsvaret.

Fordypningsfagene ved LKSK II tilbys i regi av skolens fire fagavdelinger:Luftmakt, Lederskap, Internasjonale studiersamt Matematikk og naturvitenskap.

Valg av fordypningsfag skjer etter søknadtil LKSK. Skolen fastsetter hvert år aktuelletilbud og hvor mange studieplasser den enkelte fagavdeling kan tilby. Dette betyr atdet endelige fordypningstilbudet på KS II/2ikke vil foreligge før medio semester 2.Ingen kadett er i utgangspunktet sikret å fåoppfylt sitt primære ønske.

Fordypningsstudiene organiseres i togrunnemner av ett års varighet, hvert på firevekttall. Grunnemne 1 leses første skoleårog grunnemne 2 andre skoleår. I tilleggkommer to særemner av ett semesters varig-het, hvert på to vekttall. Særemne1 leseshøsten andre skoleår og særemne 2 vårenandre skoleår.

Hovedoppgaven skal utvikle kadettenesevne til analytisk tenkning og selvstendigvurdering. Den skrives i tilknytning til etgrunn- eller særemne.

Ved LKSK II er det realistisk å beregneen gjennomsnittlig studieuke lik 55-60 timer. Av disse utgjør ca 32 timer program-mert undervisning.

45

LUFTKRIGSSKOLE I I

3

46

3

Luftkrigsskole II er delt inn i følgende fagområder:

Fagområde: Vekttall: Fag: Timer:

Hovedoppgave 4 Hovedoppgave 34

Militærmakt: 7 Luftmakt II 422Sjømakt 32Landmakt 32Fellesoperasjoner 32

Fordypningstilbud 2 Informasjonskrig 702 Luftmakt og logistikk 704 Begrenset krig og bruk av luftmakt 1404 Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk 140

Lederskap 2 Lederutvikling 2782 Beslutning i stress og krise 1342 Ressursstyring 1182 Strategisk ledelse 48

Idrett 200

Fagområde: Vekttall: Fag: Timer:

Fordypningstilbud 8 Organisasjonsutvikling 2804 Egenutvikling i gruppe 140

Internasjonale studier 3 Internasjonal politikk 1201 Engelsk 1 542 Engelsk 2 142

Fordypningstilbud 12 Tysk to-årsstudium 4202 Tverrkulturell kommunikasjon 70

Matematikk og natur- 3 Statistikk og metode 118vitenskap

Fordypningstilbud 4 Matematikk 140 (Ved eks NTNU: 5vt)

47

3

Aktiviteter og tidsforbruk utover programmert undervisning ved Luftkrigsskole II

Aktivitet Tidsforbruk AvdelingInnklarering KS II/1 3 dgr (24t) KadettskvadronÅpningsseminar KS II/1 3 dgr (24t) Lederskap/KadettskvadronSkoleåpning KS II/1 1 dag (8t) KadettskvadronFlytrekamp KS II/1 1 dag (8t) LederskapKirkeparade KS II/1 1/2 dag (4t) KadettskvadronLesedag fordypningsfag KS II/1 1 dag (8t) SkolestabBallarrangement KS II/1 3 dgr (24t) LederskapKreftaksjonen KS II/1 1 dag (8t) LederskapDisposisjonstimer KS II/1 234t Skolestab

Åpningsseminar KS II/2 3 dgr (24t) Lederskap/KadettskvadronSkoleåpning KS II/2 1 dag (8t) KadettskvadronFlytrekamp KS II/2 1 1/2 dag (12t) LederskapKirkeparade KS II/2 1/2 dag (4t) KadettskvadronLesedag fordypningsfag KS II/2 3 dgr (24t) SkolestabEksamensskyting 1 dag (8t) KadettskvadronStudietur KS II/2 5 dag (40t) SkolestabDisposisjonstimer KS II/2 234t SkolestabUtklarering KS II/2 3 dgr (24t) Kadettskvadron

Tid til diverse disposisjon KS II ca 160t Sjef Skolestab

Merknad: Disposisjonstimene underskolestaben dekker aktiviteter som sko-lemesterskap idrett, møter i kadettsam-funn/BIL, prosjektoppgavearbeid, spe-sielle eksterne forelesere, gjenståendetid etter eksamener, skolesjefens timer,studielederes timer, programmerings-tekniske justeringstimer samt sist menikke minst også tid til selvstudium.

Parade for kongen!

3

48

MÅLSETTINGHovedoppgaven skal være et vitenskapeligindividuelt arbeid med et tema i tilknytningtil grunnemne 1 eller 2, eller særemne 1. Arbeidet med hovedoppgaven skal utviklekadettens evne til analytisk tenkning ogselvstendig vurdering. Arbeidet skal gi kadetten en forskers, og ikke en lesers hold-ning til stoffet. Formålet er å gi kadetten enpraktisk øvelse i å lage et selvstendig forsk-ningsarbeid. Det er den metodiske tilnær-mingen som er det sentrale, dernest eventu-elle nye vitenskapelige funn. Gjennom arbeidet med oppgaven skal kadetten gis eninnføring i kildetolkning og arbeid med kil-der av forskjellig art. Hovedoppgaven skalvære utstyrt med vitenskapelig noteapparat.Det skal redegjøres for kilder, og kadettenskonklusjoner skal være etterprøvbare.

METODEKURS 1. Det gjennomføres et generelt metodekursved oppstart i første semester. Denne un-dervisningen baseres på Stabshåndbok forForsvaret, og fokuseres på generelle retningslinjer og tips for presentasjon avskriftlige arbeider. Det er avsatt 40 timer tilmetodekurset, med oppstart 25 aug 2000.Fagansvarlig er major Bjørn Tore Sneisen.2. Etter det generelle innføringskurset avsetter hver fagavd nødvendig tid til fagspesifikk metodeundervisning. Denneundervisningen gjennomføres i 1. 2. og 3. semester og knyttes i hovedsak til avdeling-enes semesteroppgaver.

EMNEREtter konsultasjon med de respektive fag-avdelinger skal kadetten innen 15 sep frem-legge et skriftlig utkast til oppgavetemam/tilhørende problemstilling. Forslagetadresseres til faggruppeleder. Kadetten skalimidlertid allerede i løpet av andre semesterdiskutere emnevalg med aktuell fagavde-ling. Faggruppeledere vil i løpet av septem-ber måned gjennomgå innkomne forslag, ogi samarbeid med kadetten utpeke veileder.Godkjent tittel m/problemstilling leveres avfaggruppeleder til Planavd innen 2 okt.

GJENNOMFØRINGHovedoppgaven skal ha et omfang på12000-15000 ord, eksklusive figurer, fot-noter og vedlegg). Faggruppeleder kan giutfyllende bestemmelser for oppgavens om-fang. Orientering om gjennomføring avoppgaven gis i slutten av 2. semester. Videreveiledning vil bli gitt i regi av den enkeltefaggruppe.

FORMALIA(Se "Håndbok for hovedoppgaven", skole-nett web) Oppgaven leveres ferdig maskin-skrevet, og med standard forside som bestemt av LKSK, innen 3. mandag i marsmnd. Skulle denne falle innen påsken,leveres oppgaven første mandag etter påske.Innleveringsfrist i 2002 blir således 18mars. Sensurdato fastsettes til 20 april.En oppsummering av besvarelsen på ca800 ord leveres i tillegg på definert katalog

FPL: 200101 Hovedoppgave m/metodekursSEMESTER: 2-4UV-TIMER: 40VEKTTALL: 4VEILEDER: Veileder utpekt av fagavdeling

3

Faggruppen skal gi en helhetsforståelse forhvordan militær makt anvendes og virkersom et av flere sikkerhetspolitiske instru-menter i fred, krise og krig. Dette gjøresgjennom et studium av hvordan militær-makt har blitt brukt og blir brukt i dag. Forå skape en helhetsforståelse for hva egenforsvarsgren kan og hva den ikke kan bidramed i denne konteksten, legger faggruppenhovedvekt på bruk av luftmakt. Faget bygger i vesentlig grad på den sikkerhets-politiske forståelse som skapes i fagruppeninternasjonale studier.

Utdanningen innen faggruppen Militær-makt på Luftkrigsskole II er delt inn i obligatoriske fag med 7 vekttall, og valg-bare fordypningsfag med 4-8 vekttall. De obligatoriske fagene er:• Luftmakt II ( 7vt) • Landmakt ( 0vt)• Sjømakt ( 0vt)• Samvirke- og fellesoperasjoner ( 0vt)De valgbare fordypningsfagene er:• Krig i samfunn (8vt)• Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk (4vt)

Fagansvarlig er major Bjørn Tore Sneisen

Rammeplan 21 – Militærmakt

49

på skolenett. Formatet på oppsummeringenutgis eno av biblioteket. Avslutningsvis skalhele besvarelsen legges inn på definert kata-log på skolenett.

LITTERATURHENVISNINGEROppdatert liste utgis ved oppstart avmetodekurset.

3

MÅLSETTINGKadettene skal gis videregående kunn-skaper innen luftkrigshistorie og luftmakts-teori, med vekt på faktorer som påvirker utfallet av luftkrigen.Gjennom semester 1 og 2 (luftkrigshistorie)skal kadettene få inngående kunnskap omutvalgte konflikter/kriger, med vekt på luft-maktens betydning.I semester 3 og 4 (luftmaktsteori) skal kadettene gis grunnleggende kjennskap tilsentrale luftmaktsteoretikere og dagens luft-maktsteoretiske debatt. Videre skal kadette-ne få god forståelse for Luftforsvarets doktrine, samt kunne vurdere operative muligheter og begrensninger.

FORKUNNSKAPERGjennomført Luftmakt I eller tilsvarende.

EMNERSemester 1 og 21. 1. Verdenskrig og mellomkrigstid2. Semesteroppgave: Individuell oppgave

(2 vekttall, innleveringsfrist desember)3. 2. Verdenskrig4. Tidlig Kald krig: A-bomben, Korea-,

Vietnam- og Algeriekrigen5. Sen Kald krig: Midtøstenkrigene og

Falklandskrigen6. Ny tid: Gulfkrigen og internasjonale

operasjoner7. Norsk Luftmakt-historisk seminar

(april/mai)

Semester 3 og 4:1. Militær- og luftmaktsteori (inklusive

begrepsapparat)2. Forsvarets doktriner (med vekt på

HFL 95-1)3. Luftmaktens operative og politiske rolle4. Internasjonale operasjoner (med vekt på

operasjonene Desert Storm og Allied Force)

5. GILs luftmaktseminar (februar)6. Semesteroppgave (1 vekttall) i samarbeid

med faget "Engelsk 2" (desember)7. Praktisk tilnærming, herunder planleg-

ging av luftoperasjoner og Øvelse Føniks.

GJENNOMFØRINGTeori: Foredrag, selvstudium, seminar oggruppearbeid med skriftlig og muntlig pre-sentasjon, semesteroppgaver, individuellearbeider med skriftlig og muntlig presentasjon.Praksis: Øvelse Føniks, som gjennomføres isamarbeid med Avdeling for Lederskaps-studier: Arrangeres i løpet av 4. semesterved Ørland hovedflystasjon.

EKSAMEN• Semester 1: Semesteroppgave (2 vekttall)• Semester 2: 4 timers eksamen (1 vekttall)• Semester 3: Semesteroppgave i samarbeidmed Engelsk 2. (1 Vekttall)

• Semester 4: 6 timer skriftlig eksamen (3 vekttall)

50

FPL MIL 210101 LUFTMAKT IISEMESTER 1-4UV-TIMER 422 (199+223) inkludert eksamensavvikling og lesedagerVEKTTALL 7 FAGLÆRERE Avdeling for Luftmaktstudier

MÅLSETTINGMed utgangspunkt i generell landmilitær teori skal elevene gis kunnskap om norsklandmilitær tankegang. Elevene skal videregis kjennskap til Hærens operasjonskonseptog stridsmidler.

EMNER1. Moderne landkrigføring2. Utenlandske oppsetninger3. Hærens organisasjon og våpen4. Stridsledelse/kommando og kontroll5. Taktikk og operasjoner6. Introduksjon til luft-/landkrigføring7. Forsyningstjeneste

GJENNOMFØRINGFaget består av et en-ukes kurs vedKrigsskolen Linderud. Her vil kadetter frabåde Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen delta. Faget gjennomføres som teoretisk undervisning, kombinert med ekskursjonerog elevoppgaver.

EKSAMENIngen eksamen.

OBLIGATORISK LITTERATURKrigsskolen Linderud vil utarbeide et litehefte (ca 30 sider) med litteratur som kadettene skal lese før seminarets start.

FPL: MIL 210201 LandmaktSEMESTER: 3UV-TIMER: 32VEKTTALL: --FAGLÆRER: Timelærere, Krigsskolen Linderud

51

3

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENSemesteroppgaver: Alle hjelpemidler tillattSemester 2: Historisk atlasSemester 4: Ingen

OBLIGATORISK LITTERATURSemester 1 og 2:Pensum er maksimum 1000 sider.

Litteraturliste blir utdelt ved semesteretsstart. Semester 3 og 4:Pensum er maksimum 1200 sider.Litteraturliste blir utdelt ved semesteretsstart.

3

MÅLSETTINGKadettene skal ha kunnskaper om begrepetsjømakt og sjømaktsdoktriner som en del avbegrepet militærmakt. Med utgangspunkt i det generelle skal de ha kunnskap om begrepet kystmakt og norsk sjømilitær tankegang. De skal ha kjennskap tilSjøforsvarets operasjonskonsept og våpen.EMNER1. Sjømakt2. Sjømaktsdoktriner3. Kystmakt4. Sjøforsvarets hovedoppgaver5. Sjøforsvarets operative konsept6. Sjøforsvarets våpen

GJENNOMFØRINGFaget gjennomføres som en ukes kurs vedSjøkrigsskolen, der også kadetter fraKrigsskolen vil delta. Kurset gjennomføressom forelesninger, ekskursjoner, omvis-ninger og spill.

EKSAMENIngen eksamen

OBLIGATORISK LITTERATURKrigsskolen Linderud vil utarbeide et litehefte (ca 30 sider) med litteratur som kadet-tene skal lese før seminarets start.

52

FPL: MIL 210301 SjømaktSEMESTER: 3UV-TIMER: 32VEKTTTALL: --FAGLÆRER: Timelærere / Taktikkskolen, KNM Tordenskjold

MÅLSETTINGKadettene skal ha kunnskap om hva felles-operasjoner er, og hvilke kapasiteter den enkelte forsvarsgren innehar for å delta i slike operasjoner. Med bakgrunn i fageneLuftmakt I og II, landmakt og sjømakt, skalkadettene ha kjennskap til hva som særskiltpreger planlegging og gjennomføring avfellesoperasjoner. Videre skal kadettene hakjennskap til logistikk og fellesoperasjoner.

EMNERVil bli fastsatt senere.

GJENNOMFØRINGFaget gjennomføres som et seminar vedKrigsskolen Linderud, og arrangeres i regiav de tre krigsskolene til sammen.Seminaret gjennomføres som forelesninger,gruppearbeid, case-studier og spill.

EKSAMENIngen eksamen

OBLIGATORISK LITTERATURIkke avklart med de andre krigsskolene

FPL: 210401 Samvirke-/fellesoperasjonerSEMESTER: 4UV-TIMER: 32VEKTTALL: -FAGLÆRER: Timelærere fra FSTS, Krigsskolen,

Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen

Målsetting;Faget tar sitt utgangspunkt i at krig bare kanforstås som et sosialt fenomen. Hensikten med faget er å skape forståelse formaktanvendelsens muligheter og begrensning-er ut i fra den utviklingen de vestlige samfunnnå er inne både strategisk og sikkerhetspolitisk.Maktanvendelse innenfor denne konteksten rei-ser flere sentrale problemstillinger av bådestrategisk, politisk, teknologisk og etisk natur.Vi vil belyse disse spørsmålene ved å studere utviklingen av moderne krig og bruk av luft-makt med flere fagligteoretiske innfallsvinkler.

Studiet forutsetter kunnskap om Norges til-pasning til de internasjonale forhold. Kadettenmå derfor ha innsikt i de norske innenrikspoli-tiske realiteter så vel som kunnskap om norskeutenriks- og sikkerhetspolitiske interesser. Pådette grunnlaget skal kadettene forstå de bidragforsvarsmakten kan gi for å håndtere strategis-ke og sikkerhetspolitiske utfordringer ( jfr.ALMS, MIL 210600 "Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk").

Temaer:• Strategisk tenkning, bakgrunn og opphav.

Ideer om militærmaktens anvendelse og virkning; måloppnåelse, systemforståelse og politisk forståelse.

• Konflikttyper og maktanvendelsens muligheterSpekteret fra asymmetriske geriljakriger til trussel om A-våpen, innenfor nasjonale og kollektive rammer.

• Krig og teknologiEr det våpnene som bestemmer hvordan krigen blir, eller er det "krigens natur" sombestemmer våpenbruken?

• Krigens praksis – mål, middel og resultat

En sammenligning mellom de erklærte målsetninger ved krigsutbruddet, bruken av makt og resultatet av krigen.

• Den rettferdige krigenMaktanvendelsens etiske, moralske og juridiske sider.

Gjennomføring:Undervisningsform og metode vil avhenge avdeltakerantallet. Kadettene vil imidlertid ikkekunne påregne en detaljert gjennomgang avpensumslitteraturen. Timene vil i stor utstrek-ning bli brukt til diskusjoner og analyser, del-vis basert på presentasjoner av fagstoff fra ka-dettene.Det er naturlig at kadetter som har dette for-dypningsområdet, også velger hovedoppgaveinnen dette temaet.

Eksamen:Kadettene skal i tredje semester skrive en se-mesteroppgave. Eksempelvis vil en slik oppga-ve være en omtale av 2 bøker om ett emne.Omfang og evalueringsvekt tilsvarer 2 vekttall(25%).I fjerde semester vil kadettene ha en hjemme-eksamen hvor den enkelte skriver en analyse avet med faglærere omforenet tema. Denne ana-lysen skal forsvares muntlig og ha sitt utgangs-punkt i pensumlitteraturen. Omfang og evalue-ringsvekt tilsvarer 6 vekttall (75%).

Hjelpemidler til eksamenDet ligger i sakens natur at alle hjelpemidler ertillatt.Obligatorisk litteraturPensumliste utarbeides ved hvert semester, ogbestår dels av et obligatorisk, dels av et selv-valgt pensum som godkjennes av faglærer. Dettotale sidetall vil tilsvare omlag 2000 sider.

53

FPL: MIL 210501 Krig i samfunn SEMESTER: 3-4UV-TIMER: 280 (G2+S1+S2) inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 8FAGLÆRERE: Avdeling for Luftmaktsstudier + Hskl Karl Erik Haug

3

54

MÅLSETTINGFaget skal gi innsikt i de sikkerhetspolitiskeutfordringene Norge har stått overfor somfølge av internasjonale motsetninger og denstrategiske betydningen Norge har hatt forstormaktene. Videre skal det gi kunnskapom - og evne til å analysere det som harvært definert som norske interesser, hvor-dan de er søkt fremmet, samt de krefter oggrupperinger som innvirker på de sikker-hetspolitiske beslutningsprosessene. Fagetskal også gi innsikt i de mønster som avtegner seg over tid, og evne til å definereog analysere de fremtidige sikkerhets-politiske utfordringer vi vil stå overfor.Studiet av Forsvarsmaktens rolle som sikkerhetspolitisk instrument vil stå sentralt,der vekten vil bli lagt på luftmakt og Luft-forsvaret.

EMNER1. Unionsoppløsning - konsolidering -

trusseloppfatning og valg av hovedkurs.2. Mellomkrigstid. Fra kollektiv sikkerhet

til nøytralitetspolitikk med etiketteforsvarog implisitt garanti.

3. Okkupasjon og eksil. Krigsallianse og nyhovedkurs ?

4 "Brobygging" 1945-1948. Forsvarspolitikken som den alliansefrie brobyggingens reserveposisjon?

5. Alliansefriheten forlates: Norden eller NATO?

6. Integrasjon og avskjerming - Norge som alliert. Strategiske utfordringer og militære løsninger.

7. Kald krig: Ute- og hjemme, den sikkerhetspolitiske beslutningsprosessen.

8. Utfordringer i 90-årene - Vest-Europa,USA og utviklingen i det østlige Europa.

9. Fra nasjonal til kollektiv sikkerhet ? Forsvarets rolle i en ny sikkerhets-arkitektur.

GJENNOMFØRINGUndervisningsform og metode vil avhengeav deltakerantallet. Kadettene vil imidlertidikke kunne påregne en detaljert gjennom-gang av pensumlitteraturen. Timene vil istor utstrekning bli brukt til diskusjoner oganalyser, delvis basert på presentasjoner avfagstoff fra kadettene.

EKSAMENSkriftlig, 6 timer.

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENÅrstallsliste, og eventuelle kilder vedlagteksamensoppgaven.

OBLIGATORISK LITTERATURPensumliste vil foreligge ved semesterstart.

FPL: MIL 210601 Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikkSEMESTER: 1 og 2 el 3 og 4UV-TIMER: 140 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 4FAGLÆRER: ENO

3

3

Faggruppen skal gi kadettene innsikt i- ogforståelse for den militære organisasjon ogdens særpreg samt videreutvikle kadettensforståelse for- og evne til, å utøve ledelse ikrig, krise og fred. Det er et mål at kadettenutvikles både når det gjelder faglig kompe-tanse, personlig integritet og høy etisk stan-dard.Dette innebærer at kadettene skal utvikle:

• Eget lederskap for fred, krise og krig.• Evne til dynamiske beslutninger og kreative handlinger.

• Evne til å tenke strategisk.• Forståelse for organisasjoners utvikling i forhold til indre og ytre påvirkninger.

• Forståelse for sammenhengen mellom lederskap og styring i organisasjoner, medspesiell vekt på Forsvaret.

• Forståelse for planlegging, oppfølging og evaluering av Forsvarets og Luftforsvaretsvirksomhet.

Hovedfokus vil være lederrollen og den en-keltes utfordringer samt den militære orga-nisasjons utfordringer.

Faggruppen har fagene Lederutvikling,Beslutninger i stress og krise, Strategisk lederskap, Ressursstyring og Idrett. Dissefagene er obligatoriske for alle kadetter. Itillegg tilbys fordypningsfagene Egen-utvikling i gruppe, og Organisasjons-utvikling.

Som en del av utdanningen skal kadette-ne delta ved et antall øvelser og seminarersamt gjennomføre et antall arrangementerog prosjekter ved LKSK. Dette er aktivite-ter som vil foregå dels på kveldstid og dels i helger. Prosjekter, øvelser og seminarer eren integrert del av det enkelte fag, og detkreves tilstedeværelse dersom ikke fraværinnvilges av sjef Lederskapsavdelingen.

Fagansvarlig er major Truls Røkke

Rammeplan 22 – Ledelse

55

56

3

MÅLSETTINGFaget skal gjennom teori og praksis gi kadettene muligheter til refleksjon og bidratil økt bevissthet om egne forutsetninger forutøvelse av ledelse i fred, krise og krig.Kadettene skal gjennom ledelse av øvelserog arrangementer utvikle forståelse forsammenhenger mellom menneskelige pro-sesser og styring. Økt bevissthet om egneforutsetninger i lederrollen skal dannegrunnlag for troverdighet i ledelse av krise-/krigssituasjoner.

FORKUNNSKAPERIngen utover opptakskrav

EMNER• Offisersrollen• Lederfilosofi• Personlighet og lederegenskaper• Lagbygging og utvikling av effektivt samarbeid

• Lederroller• Etiske dilemmaer i den militære profesjon• Oppdragstaktikk• Vanskelige samtaler• Lederen som veileder• Prosjektledelse og prosjektorganisering

PROSJEKTERDet vurderes å endre den viste prosjektpor-tefølje – kunngjøres ved semesterstart.1. Ledelse av øvingsmoment om Ledelse og

krisehåndtering - 2 sem.2. Ledelse av innsamlingsaksjon til

Støtteforeningen for kreftsyke barn - 2 sem.

3. Ledelse av Graduasjonsball ved LKSK - 2 sem.

4. Ledelse av Åpningsseminar for LKSK - 3 sem.

5. Ledelse av Luftforsvarsmesterskap i Fly-3 kamp - 3 sem.

6. Ledelse av øvingsmoment i Lederskap og krisehåndtering for LKSK I/1 - 4 sem.

GJENNOMFØRINGFaget starter med en teambyggingstur somvarer to døgn, og vil videre være en blan-ding av foredrag, diskusjoner, seminarer,caseoppgaver, gruppearbeid og prosjekt-gjennomføringer. Det gjennomføres enøvelse, Offisersintegritet, tentativt i uke41/01.

Kullet deles i 6 grupper som vil være fas-te gjennom alle fire semestrene. Den enkel-te gruppe skal, basert på ordre gitt fra SjefAvdeling for Lederskapsstudier, Planlegge,Gjennomføre og Evaluere de prosjekt somer nevnt i foregående punkt. Prosjektenefordeles ved starten av første semester, medinntil 4 personer i hver gruppe. En av de fireskal ha en hovedrolle som veileder i grup-pen. Prosjektrapporter skal innleveres ogevalueres underveis i arbeidet. Prosjekt-møter med veileder forutsettes gjennomførti disponibel tid på dagtid. Det programme-res tid til prosjektfremføringen for kullet.Etter prosjektets gjennomføring skal grup-pen skrive en rapport (12-15 sider) som

LED 220101 LederutviklingSEMESTER: 1-4UV-TIMER: 278 inkludert tid til eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 2FAGANSVARLIG: Kaptein Christian Moldjord

leveres innen 14 dager etter avsluttet pro-sjekt, hvor gruppen knytter sine erfaringerfra prosjektarbeidet til relevant lederskaps-teori. Rapporten skal presenteres muntligfor kullet. Det understrekes at det ikke erprosjektets kvalitative gjennomføring somdanner grunnlaget for evalueringen, mengruppens og den enkeltes evne til å trekkelærdom av de praktiske erfaringer og belysedenne ut fra relevant teori. Nærmere be-stemmelser om prosjektrapporter gis i pro-sjektordren(e).

EKSAMENEvalueringen av faget er todelt, og hver avde to delene under teller 50% ved fastsettel-sen av endelig karakter i faget.1. Prosjektrapport i tråd med retningslinjer

gitt ved semesterstart. Den enkelte gruppe evalueres samlet og det gis en felles karakter for gruppen.

2. Min lederfilosofi - Den enkelte skal innen 1 mai i 4 semester utarbeide sin egen lederfilosofi basert på retningslinjergitt ved start av 1 semester. Filosofien skal kobles mot relevant teori og erfar-inger gjennom utdanningen ved LKSK II. Denne delen evalueres med en tallkarak-ter. Endelig eksamensform vil foreligge ENO.

OBLIGATORISK LITTERATURUnder revisjon, foreligger ved semesterstart

ANBEFALT LITTERATURUnder revisjon, foreligger ved semesterstart

57

3

MÅLSETTINGMed utgangspunkt i Forsvarets hovedutfor-dringer og pålagte oppgaver skal faget ut-vikle offiserer som evner å ta beslutningerog handle på grunnlag av disse i uklare ogusikre omgivelser i fred, krise og krig. Detteinnebærer evne til å mestre stress samt for-holde seg til ROEs og andre eksterne på-virkninger såsom for eksempel representan-ter for media.


EMNER• Introduksjon, avklaringer• Ledelse i krise og krig• Stress og mestring• Beslutningstaking og problemløsing• Etiske dilemmaer i militære beslutninger• Rules-Of-Engagement - det etiske og

juridiske aspekt• Kommunikasjon og media• Psykologisk krise og stressbearbeidelse

GJENNOMFØRINGFaget vil være en blanding av foredrag, dis-kusjoner, seminarer, caser, gruppearbeid ogen øvelse, Ledelse og krisehåndtering, i vår-semesteret.

EKSAMENIndividuell semesteroppgave, retningslinjergis ut ved semesterstart.

OBLIGATORISK LITTERATURUnder revisjon, foreligger ved semesterstart

ANBEFALT LITTERATURUnder revisjon, foreligger ved semesterstart

58

LED 220201 - Beslutninger i stress og kriseSEMESTER: 2UV-TIMER: 134 inkludert eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 2FAGLÆRER: Kaptein Ole Asbjørn Solberg

3

MÅLSETTINGFaget skal gi grunnlag for å forstå de øko-nomiske faktorer som virker inn påForsvarets langsiktige virksomhet som etutgangspunkt for å iverksette en effektivstrategisk planleggingsprosess. Videre skaldet gis grunnlag for å forstå overgangen frastrategiplan til handlingsplan og virksom-hetsplaner som et utgangspunkt for å admi-nistrere, budsjettere og planlegge virksom-heten for det enkelte år. Faget vil belysekompleksiteten i å bestemme og bruke in-formasjon om kostnadene i organisasjonensvirksomhet samt danne grunnlag for å kun-ne evaluere virksomheten i lys av de til en-hver tid eksisterende kvalitetskrav. Leder-aspektet i den militære organisasjon skalvektlegges.

Videre berøres Luftforsvarets logistiske-og personaladministrative samt økonomiskebestemmelser.


EMNER1. Samfunnsøkonomi og offentlig styring i

et militært fokus2. Administrasjon, budsjett og kontroll i et

militært fokus3. Personell, materiell og økonomi i

Luftforsvaret

GJENNOMFØRINGUndervisningen gjennomføres som en blan-ding av forelesninger, diskusjoner , gruppe-arbeid og individuelt arbeid. Emne 1 gjen-nomføres i 3 semester, mens emne 2 gjen-nomføres i 4 semester. Emne 3 er i hoved-sak et 24 timers kurs i regi av Luftforsvaretsforvaltningsskole, og gjennomføres vedslutten av 4 semester med unntak av enkelt-emner gjennom 3 og 4 semester.

EKSAMENIndividuell skriftlig 6 timers eksamen,gjennomføres ved slutten av 4. semester.

OBLIGATORISK LITTERATURBjarne E Ytterhus, Samfunnsstyring og øko-nomisk politikk, 6. utgave, CappelensAkademiske Forlag (1997). (Utvalgte kapit-ler)Aage Sending, Innføring i Bedriftsøkonomi,Fagbokforlaget (1998) (Utvalgte kapitler)Utdelte handouts/artiklerBFL 170-2BFL 190-1

ANBEFALT LITTERATURResterende kapitler fra de to pensumbøkene

59

LED 220301 - RessursstyringSEMESTER: 3 - 4UV-TIMER: 118 inkludert eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 2FAGLÆRER: Høgskolelektor Olav Lilleberg

3

MÅLSETTINGFaget skal gi kadetten innsikt i hvordan godfysisk form har avgjørende betydning forden personlige helsen, og hvordan god helsei vid forstand er grunnleggende for effektivtlederskap i Luftforsvaret. Faget skal gi fer-dighet i hensiktsmessig planlegging oggjennomføring av fysisk aktivitet.Kadettene skal tilegne seg ferdigheter iidretter som er særlige relevant forLuftforsvarets virksomhet.


EMNER• Treningsplanlegging og gjennomføring• Testing• Ferdighetstrening

GJENNOMFØRINGUndervisningen gjennomføres som praktisk- metodisk aktivitet, kadettene har selv an-svaret for planlegging og gjennomføring avaktiviteten. Faglærer lager i samarbeid medklassen en semesterplan. Faglærer er an-svarlig for gjennomføring av de aktiviteterpå planen som innebærer en ansvarshaven-de offiser (Svømming, ski, og annen aktivi-tet som foregår med felles transport.)

EKSAMENDet gjennomføres fysisk test ved slutten avhvert semester. Karakteren oppnådd i tredje

eller fjerde semester blir tellende jfrKarakterskala for fysisk kapasitet vedLuftkrigsskolen. Testene gjennomføres sombestemt i TfF Gr 43 Fysiske prøver.Karakter i Idrett fremkommer på vitnemåletsammen med skriftlig uttalelse og hoved-inntrykk i militært forhold.

Tester :• 3000 meter løp• 500 meter svømming• 10 km ski• Marsjmerket• 20 km syklingFysisk kapasitet evalueres etter samme regler som for øvrige fag ved LKSK.Dersom en kadett p.g.a sykdom eller annenforce majeure er forhindret fra å delta påtest/tellende konkurranser, kan et eget råd(Hovedlærer Lederskap, Leder Idretts-seksjonen og kadettens studieleder), foreslåkarakteren i idrett. Grunnlaget for rådetsinnstilling til skoleråd er relevante presta-sjoner i studieperioden.

Kadetten skal i tillegg planlegge og gjen-nomføre et individuelt treningsopplegg foralle 4 semestrene ved LKSK. ( Lage plan ogføre treningsdagbok )

ANBEFALT LITTERATURTreningslære: Haldor Skard – Asbjørn Gjerset

60

3

LED 220401 - IdrettSEMESTER: 1 - 4UV-TIMER: 200 inkludert fysisk testVEKTTALL: -*FAGLÆRER: Kapt Rune Nilsen

61

3

MÅLSETTINGFaget skal gjøre den enkelte bedre kjentmed sider av egen og andres personlighet,og hvordan disse kan virke inn på løsningav oppdrag og på samhandling mellommennesker i grupper og organisasjoner,spesifisert slik:• Bevisstgjøre sider ved egen personlighet,

som har betydning for selvbilde, leder-atferd, samhandling og løsning av opp-drag.

• Bevisstgjøre deg selv på egne preferanser,roller, utfordringer og barrierer under samhandling og løsning av oppdrag.

• Bevisstgjøre deg selv på andre mennes-kers reaksjoner på din personlige fram-ferd, samhandling og atferd under løsningav oppdrag.


EMNER• Mennesket og menneskets utvikling• Personligheten og dens oppbygging• Lærings-, utviklings- og endrings-

prosesser • Praktisk gruppepsykologi • Utvalgte sosialpsykologiske mekanismer

med vekt på roller, persepsjon og grupper• Testing og testresultater• Forsvarsmekanismer og motstand mot

forandring• Positive automatiske tanker og motivasjon• Individuelle barrierer, preferanser og

potensialer i lederskap og organisasjons-forståelse

GJENNOMFØRINGArbeidet med faget er todelt, en teoretiskdel der både psykologiske og filosofiske temaer blir presentert for å belyse den per-sonlige utviklingen, og en praktisk del medfokus på individuelle preferanser, barriererog utviklingspotensialer.

EKSAMENEn refleksjonsrapport basert på ukentligenotater, der opplevelser og erfaringer under-veis i skoleåret skal knyttes til teoristoffet ipensum, gjennom dialog, refleksjon ogkonsultasjon.

Rapporten skrives etter angitte retnings-linjer i eget skriv, med vekt på følgende hovedpunkter:• Utvalgte hendelser/opplevelser med vekt

på egen rolle, samhandling og løsning av oppdrag.

• Egne subjektive opplevelser av utvalgte situasjoner og tilbakemeldinger fra andre e.

• Tilbakemeldinger både spesifikt og generelt.

• Personlige preferanser, unngåelser, barrie-rer og endringer.

• Egne utviklingsmål og om eget arbeid med disse målene, ved bruk av modeller fra undervisningen.Rapporten vurderes som bestått/ikke bestått. I tillegg en skriftlig 6 timers individuell eksamen hvor det gis tallkarakter.

LED 220501 - Egenutvikling i gruppe (G1) Faget er et fordypningstilbudSEMESTER: 1-2UV-TIMER: 140 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 4FAGLÆRER: Høgskolelektor Arve Gravråkmo

3

OBLIGATORISK LITTERATUR

Bergdal, Inge (1995), Gruppeprosess - en veg til personlig modning. Eksamensoppgave, UiO. 25 s.

Bronfenbrenner, Urie (1979),Purpose and Perspective kap 1 i TheEcology of Human Development,13 sider.

Chell, Elizabeth (1993),Working with Groups, kap 4 i The Psychology of Behavior in Organizations, s 82-106, 24 s.

Gravråkmo, Arve (1992),Motstand mot forandring som begrep og fenomen, LKSK, 25 s.

Gravråkmo, Arve (1998),Egenutvikling i selvpsykologisk perspektiv, LKSK (Under utarbeiding).

Irving, L. Janis (1976),Groupthink, kap 41 i Current Perspectives in Social Psychology,University Press, London , 6 s.

Moxnes, Paul (1989),Når mennesker møtes i grupper, kap 2s 23-42 i Hverdagens angst i individ,gruppe og organisasjon, Forlaget Paul Moxnes, Oslo. 19 s.

Moxnes, Paul (1989),Angstens og trygghetens veier, kap 3 s 43-76 i Hverdagens angst iindivid, gruppe og organisasjon,Forlaget Paul Moxnes, Oslo. 33 s

Nordvik, Hilmar (1994),Stabilitet i den voksne personlighet,Psykologisk institutt, NTNU, 6 s.

Nordvik, Hilmar (1997),Personality Traits and Leadership Tasks: Relationships or Common Concepts, 19 s, Personality and Leadership (Under trykking).

Pervin, Lawrence A. (1989),Personality Theory, kap 1 i Personality. Theory and Research,John Wiley & Sons, Inc, New York. 24 s.

Pervin, Lawrence A. (1989),A Psychodynamic Theory: Freud’s Psychoanalytic Theory ofPersonality, kap 3 i Personality. Theory and Research, John Wiley & Sons, Inc, New York. 42 s.

Pervin, Lawrence A. (1989),Behavioral Approaches to Personality, kap 10 i Personality. Theory and Research, John Wiley & Sons, Inc, New York. 46 s.

Pervin, Lawrence A. (1989)), Trait Approaches to Personality, Allport,Eysenck and Cattell, kap 9 i Personality Theory and Research,John Wiley & Sons, Inc, New York. 40 s.

Pervin, Lawrence A. (1989),A Phenomenological Theory: Carl Rogers’ Person-centered Theory of Personality, kap 4 i Personality Theory and Research,John Wiley & Sons, Inc, New York. 24 s.

Yalom, Irvin (1985),Group Cohesiveness, kap 3 i The Theory and Practice of Group Psychotherapy, s 48-69, 21s.

Utdelte kopier og notater.

ANBEFALT LITTERATUR

Jacobs, T. O. Og Elliot, Jaques (1991),Executive Leadership, s 431-447 i Handbook og Military Psychology,John Wiley & Sons Ltd, 16 s.

Milgram, Norman, A. (1991),Personality Factors in Military Psychology, s 559-572 i Handbook of Military Psychology, John Wiley & Sons Ltd, 23 s.

Nordvik, Hilmar (1994),Vocational and career preferences. Explorations of sex differences and relations between vocational, career and personality concepts. Del av dr.grad. Psykologisk institutt, NTNU.

Pesso, Albert (1990),Center of Truth, True Scene and the Pilot, Pesso, Albert (1988), Ego Development and the Body

Pesso, Albert (1986),The Image of the Self and the Body.Sandal, Gro M., Grønningsæther,Hilde, Eriksen, Hege R., Gravråkmo,Arve, Birkeland, Kåre og Ursin, Holger (1998), Personality and Endocrine Activation in Military Stress Situations, no 1, Military Psychology.

62

MÅLSETTINGFaget skal gi kadettene en grundig teoretiskinnsikt i organisasjonsutvikling (OU) somfagområde, og praktisk trening i slikt arbeid.

Det teoretiske grunnlaget skal gi en bredoversikt over sentrale teorier, modeller ogverktøy som benyttes i organisasjonsut-viklingsvirksomhet.

Det praktiske OU-prosjektet skal gi erfa-ring med sentrale sider ved en organisa-sjonsutviklings-prosess, innsikt i hvilkeforhold som er særlig kritiske for at proses-sen skal bli konstruktiv for organisasjonen/-enheten og øving i bruk av det teoretiskegrunnlaget.FORKUNNSKAPERIngen utover opptakskravEMNER• Visjoner og målhierarkier• Systemkvalitet• Kompetansebygging• Leder- og ledelsesutvikling• Nettverk og interessenter• Menneskets natur• Verdiskaping• Jus på arbeidsplassen• Etikk• OrganisasjonsbesøkGJENNOMFØRINGFørste del er en bred teorigjennomgang,basert på forelesninger, diskusjoner oggruppearbeid.Andre del er arbeid med et konkret OU-pro-sjekt i en organisasjon utenfor Luftkrigs-

skolen. Etter å ha fått mandat fra samar-beidsorganisasjonen, skal kadettene selv haansvaret for å gjennomføre prosjektet i hen-hold til mandatet. Dette arbeidet - som skjeri tett samarbeid med oppdrags-giveren -skal ende opp i en prosjektrapport.EKSAMENIndividuell skriftlig 6 timers eksamen vedslutten av 3. semester - 4 vekttall,Prosjektrapport - 4 vekttall.OBLIGATORISK LITTERATURBerg, M.E. (1995):"Organisasjonsutvikling" CappelenAkademisk Forlag, Oslo (forkunnskaper).French, W.L./Bell Jr. C.H.(1995):"Organizational Development"Prentice Hall, New JerseyArgyris, C. (1990): "Bryt forsvarsrutinene"Universitetsforlaget/Prentice HallBolman, L.G./Deal, T.E. (1991): "Nytt per-spektiv på organisasjon og ledelse" - Del I:Å forstå organisasjoner - Del VI: Å forbedrelederskap, Ad Notam Forlag, OsloHandouts (ca 250 sider).ANBEFALT LITTERATURFrench, W.L./Bell Jr., C.H./Zawacki, R.A.(1994): "Organizational Development andTransformation" Irwin, Burr Ridge, IllinoisCummings, T.G./Worley, C.G. (1997):"Organizational Development & Change"South Western College Publishing,Cincinatti, OhioSenge, P.M. (1991): "Den femte disiplin"Hjemmets bokforlag, Oslo

63

LED 220601 – Organisasjonsutvikling (G2+S1+S2) Faget er et fordypningstilbudSEMESTER: 3-4UV-TIMER: 280 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 8FAGLÆRER: 1.Amanuensis Karl Hellemsvik

3

3

MÅLSETTINGFaget skal gi en forståelse for de indre ogytre krefter som påvirker den militære orga-nisasjon, utvikling av strategiske alternativmed grunnlag i disse påvirkningene og for-utsetninger for en vellykket gjennomføringav ett av disse alternativer. Faget skal belysede mest sentrale emner og utfordringer offi-seren er stilt overfor i spenningsfeltet mel-lom å lede dagens- samtidig som han/hunutvikler morgendagens militære organisasjon.


EMNER• Introduksjon, avklaringer• Strategisk analyse• Visjon og visjonære organisasjoner• Verdiskaping i en militær organisasjon• Organisasjonsforståelse• Rammebetingelser

• Personal utvikling• Personalledelse• Strategiutvikling• Endringsledelse/Organisasjonsutvikling

GJENNOMFØRINGFaget vil gi en bred oversikt snarere enndybdekunnskap, og gjennomføres ved enblanding av teoriforedrag, erfaringsfore-drag, gruppearbeid og skriftlige inn-leveringer.

EKSAMENSemesteroppgave, retningslinjer gis ved semesterstart

OBLIGATORISK LITTERATURUnder utarbeidelse, foreligger ved semes-terstart

ANBEFALT LITTERATURUnder utarbeidelse, foreligger ved semes-terstart

LED 220701 - Strategisk ledelseSEMESTER: 3UV-TIMER: 48 inkludert eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 2HØYSKOLELEKTOR: Christian Moldjord

64

65

Offiserene skal ha innsikt i forhold og konflikter som har vært med på å prege deninternasjonale utviklingen i moderne tid,samt utvikle evnen til å analysere og vurderemulige utviklingstrekk. Studiene skalbringe offiserene i kontakt med språk, kul-turer og samfunn i og utenfor det nordiske

og angelsasiske språkområdet og vil gi etgodt grunnlag for arbeid i internasjonalestaber og for videreutdanning utenlands.Derfor bør flest mulig tilfredsstille nivå 3+ til 4 i NATO STANAG 6001.

Fagansvarlig er førstelektor Patricia Aresvik

Rammeplan 23 – Internasjonale studier

3

MÅLSETTINGStudiet skal gi en innføring i fagetInternasjonal Politikk. Hovedvekten vil blilagt på studiet av hvordan stater forholderseg til hverandre, samt staters forhold tilulike institusjoner (som for eksempel FN).Undervisningen skal gjennom å legge ethistorisk perspektiv til grunn, gi oversikt,trekke opp store linjer og drøfte problem-stillinger på det statlige, regionale og globale plan. De historiske perspektiver vil bli kombinert med statsvitenskapeligetilnærmingsmåter.

KUNNSKAPERGjennomført LKSK1/tilsvarende.

EMNER1. Metoder og skoleretninger - historie og

statsvitenskap2. Utenrikspolitikkens utforming3. Det internasjonale politiske system4. Den kalde krigen med de sentrale

historiske tolkinger5. Internasjonal krisehåndtering6. Europa – integrasjon og fragmentering7. Nasjonalisme som internasjonal

konfliktskaper

GJENNOMFØRINGUndervisningen vil være en kombinasjon avforelesninger og diskusjoner i klassen medutgangspunkt i konkrete problemstillinger.Kadettene må regne med å legge fram ulikeemner for klassen i løpet av kurset. Deler avpensumlitteraturen tilegnes gjennom selvstudier.

EKSAMENSkriftlig prøve, 6 timer

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENHistorisk Atlas

OBLIGATORISK LITTERATURDetaljert pensumliste med oversikt overobligatorisk og anbefalt lesing blir distribuert til kadettene i begynnelsen avførste semester.

66

FPL: INT 230101 Internasjonal politikkSEMESTER: 1 - 2UV-TIMER: 128 inkludert eksamensavvikling og lesedag VEKTTALL: 3FAGLÆRER: Høgskolelektor Karl Erik Haug

3

MÅLSETTINGFaget skal videreutvikle evnen til å forstålitteratur om fagmilitære emner på engelskog gi øvelse i å kommunisere om slike emner, skriftlig og muntlig.

EMNERSkriftlige ferdigheter: Skriftlige øvelser i grammatikk og språkbruk: 12 timerOversettelse: Skriftlige øvelser i oversettelse fra norsk til engelsk: 12 timerPresentasjon: Øvelser i muntlig fremleggingav militærfaglig stoff på engelsk: 12 timerMilitærfaglig terminologi: Forelesninger og øvelser med vekt på militært fagspråk:12 timer

GJENNOMFØRINGDet vil bli avholdt en diagnostisk test i begynnelsen av 1. semester.

Undervisningen legges opp omkring etmilitærfaglig tekstutvalg på ca 200 sider.Med utgangspunkt i dette gjennomføres ulike typer øvelser som skal stimulere tilaktiv bruk av språket, skriftlig og muntlig.Hver kadett skal i løpet av semesteret gjen-nomføre minst 3 muntlige fremføringer oglevere inn minst 8 obligatoriske oversettelser.

EKSAMENSkriftlig prøve: 4 klokketimer: Den skriftligeprøven omfatter en oversettelse fra norsk tilengelsk, ca. 400 ord, og oppgaver i gram-matikk og språkbruk. Muntlig prøve: 30 minutter: Den muntlige

prøven omfatter en fremføring av et forbe-redt emne med oppfølgende spørsmål, samtredgjørelse om et emne fra en annen del avpensum.

De to prøvene evalueres hver for seg.Begge må bestås. Ved karakterfastsettelsenteller skriftlig og muntlig prøve likt.

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENSkriftlig prøve: Collins Cobuild DictionaryMuntlig prøve: AV midler etter behov. En stikkordliste på opp til 10 punkter

OBLIGATORISK LITTERATUREt kompendium av oversettelsestekster ogoppgaver i grammatikk og språkbruk.Et utvalg tekster på ca. 200 sider.Distribueres ved begynnelsen på hvert semester.Collins Cobuild Dictionary

ANBEFALT LITTERATURSwan Practical English UsageKirkeby Norsk-Engelsk ordbokArk Norwegian-English Military DictionaryLongmans Dictionary of SelectedCollocations

Dessuten anbefales regelmessig lesing avmilitærfaglige tidsskrifter på engelsk, f.eks.Jane’s Defence Weekly.

67

FPL: INT 230201 Engelsk 1: Advanced Military EnglishSEMESTER: 1UV-TIMER: 54 inkludert eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 1FAGLÆRER: Førstelektor Aresvik / Høgskolelektor Gorset

3

3

68

MÅLSETTINGFaget skal skape forståelse for andre kultu-rer ved å gi utvalgte eksempler på konflikterog kriser og deres samfunnsmessige ring-virkninger. Undervisningen skal stimulerekadettene til å bruke engelsk til å uttrykkeegne oppfatninger og vurderinger av aktuellespørsmål i den internasjonale utvikling, ogpå den måten skape en språklig plattformfor internasjonalt stabsarbeid. Flest muligkadetter bør tilfredsstille nivå 3+ til 4 iNATO STANAG 6001.

FORKUNNSKAPERBestått eksamen Engelsk I.

EMNERCULTURE AND CONFLICT:Øvelser i skriftlig fremstilling medutgangspunkt i et utvalg av internasjonalekonflikter, britisk og amerikansk samfunns-liv og andre kulturer.CURRENT AFFAIRS:Litteratur og avisartikler for å belyse det internasjonale nyhetsbildet.

GJENNOMFØRINGCulture and Conflict gjennomføres som forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid ogindividuelt arbeid kombinert med skriftligeøvinger.

Current Affairs gjennomføres ved bruk av nyhetsstoff fra aviser, radio og TV, derkadettene ventes å delta aktivt.

Ferdighetsøvelser gjennom begge semestre.

EKSAMENSkriftlig: En semesteroppgave med inn-leveringsfrist sent i semester 3. Semester-oppgaven gjennomføres i samarbeid medfaget "Luftmakt II". Vekttall: 1

Muntlig prøve: Samtale/intervju med utgangspunkt i emner som er behandlet i Current Affairs. Ved karakterfastsettelsenvurderes både uttale, intonasjon, muntligfremstillingsevne og kunnskaper om emnet. Avholdes i desember. Vekttall: 1

NATO STANAG 6001: Det holdes NATOSTANAG test, som tester de fire ferdig-hetene: lytte, tale, lese og skrive, i begyn-nelsen av 4. semester.

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENMuntlig prøve: Ingen

OBLIGATORISK LITTERATURCULTURE AND CONFLICTEt utvalg fra Oakland, British Civilization,og Mauk and Oakland, American Civili-zation. Utvalgte tekster om aktuelle konflikterog en innføring i oppgaveskriving.Oversikts- og fordypningslitteratur vil blianbefalt i løpet av kurset.

CURRENT AFFAIRSEt utvalg av artikler fra The Independent,The Weekly Telegraph, The Economist andTime magazine, supplert med videostoff fraBBC World TV og opptak fra BBC WorldService.

FLP: INT 230301 Engelsk 2: English for International AffairsSEMESTER: 2 og 3UV-TIMER: 142 inkludert eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 2FAGLÆRER: Høgskolelektor Gorset/ Førstelektor Aresvik

MÅLSETTINGMålet for faget er at kadettene skal tilegneseg kunnskaper om og ha innsikt i tyskspråk, samfunnsliv og kultur. Studiet skalbidra til kadettenes modning og utviklingved å fremme kritisk holdning og evne tilselvstendig vurdering. Hovedvekten liggerpå oppøving av språklige ferdigheter og påtilegnelse av grunnkunnskaper innenfor detre disiplinene i faget.

FORKUNNSKAPERDet er ønskelig med Tysk B- eller C-språkvideregående skole.

EMNER1. Tysk språk: Fonetikk, Grammatikk2. Tysk samfunnsliv: Geografi, Historie,

Samfunnslære3. Tysk kultur: Litteratur, Teater

GJENNOMFØRINGStudiet følger et opplegg som svarer til det en finner ved Universitet og høgskole. I løpet av to år vil en få dekket en vesentligdel av pensum til fageksamen på 20 eller 30 vekttall. Studiet vil derfor gi et godtgrunnlag for den som ønsker å avlegge slik eksamen ved Universitet eller høgskole. Et opphold i Tyskland er viktig for å oppnånødvendig ferdighet i språket. Dette børlegges til sommeren mellom første og andreskoleår.

Kadettene kan i en viss grad selv velgehvordan de 12 vekttallene skal fordeles på

de ulike disiplinene. Følgende regler gjelder:1. Praktisk tysk: minimum 4, maksimum 6

vekttall.2. Grammatikk, Fonetikk: minimum 2,

maksimum 5 vekttall.3. Landeskunde: minimum 1, maksimum

3 vekttall.4. Litteratur: minimum 1, maksimum 5

vekttall.

EKSAMEN1 skriftlig prøve i Tysk språk og Praktisktysk: 8 timer.1 skriftlig prøve i Landeskunde ogLitteratur: 8 timer.1 muntlig prøve i Praktisk tysk: 30 minutter.

Alle delprøvene må bestås. Ved karakter-fastsettelsen vektes de ulike delene i henhold til vekttallene for det pensum kadetten har lagt opp.

I Praktisk tysk er 2 vekttall bundet til enskriftlig prøve i oversettelse fra norsk tiltysk + en eller flere andre prøveformer. Deøvrige 2-4 vekttall i praktisk tysk er knyttettil den muntlige prøven. Denne har basis i ettekstpensum av tidsskriftartikler på 50 til100 sider alt etter vekttallet.

Muntlig eksamen gjennomføres med grunn-lag delvis i tekstpensumet og delvis i ukjent tekst. Ved evalueringen av denneprøven legges det vekt på kandidatenes

69

FPL: INT 230401 Tysk 2-årsstudium (G1+G2+S1+S2)SEMESTER: 1 - 4UV-TIMER: 420 inkludert eksamensavviklingVEKTTALL: 12FAGLÆRER: Høgskolelektor Larssen/ Timelærer

3

3

kommunikasjonsevne og hans ferdighet nårdet gjelder uttale, ordforråd og grammatikk.

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENVed skriftlig eksamen kan kadettene anvendeDuden, Deutsches Universal Worterbuch eller annen tysk-tysk ordbok.

OBLIGATORISK LITTERATURI Grammatikk er obligatorisk pensum på 2 vekttall og svarer til Reiten, Tysk gram-matikk og Jørgensen, Tysk grammatikk 1,sider 1-22. Kadetter som ønsker det, kan ogvelge en fordypningsdel på ett til to vekttallsom omfatter et spesialpensum på 75-100sider per vekttall. Faglærer vil orienterenærmere om dette pensum for interesserte.Kadetter som ønsker det, kan også leggeopp et pensum på 1 vekttall i TyskFonetikk. Pensum her er: Høyem, Zickfeld,Deutsche Lautlehre.

Prøven i Tysk Fonetikk avlegges vedGermanistisk Institutt, NTNU.

I Landeskunde legges det opp et tekst-pensum på inntil 250 sider om emner fratysk geografi, historie og sammfunnslære.Hvert vekttall svarer til 75 - 100 sider tekst.Faglærer gir råd om egnede tekster og pensum godkjennes av faggruppeleder ogsensor.

I Litteratur er minstekravet 4 titler på til-sammen 300 sider for ett vekttall. Tekstenevelges fra bøker som er godkjente som pensum ved NTNU. Ved større fordypningenn ett vekttall i litteratur skal pensum beståav minst 6 titler og ha en vekting som svarer til 300 sider per vekttall. Faglærer vil gi råd om egnede tekster. Pensum skalgodkjennes av faggruppeleder og sensor.

Samtlige prøver avlegges i løpet av andreskoleår, fortrinnsvis i fjerde semester. Denmuntlige prøven avlegges i slutten av fjerdesemester.

70

Offiserens evne til logisk tenkning skal opp-øves samtidig som de skal ha kunnskaperslik at den enkelte skal kunne trekke slutninger på grunnlag av observasjonersom er påvirket av tilfeldigheter. Det skalogså gis en innføring i generell metodelære.Fordypningsdelen av faggruppen skal gi etgrunnlag for å forstå teknologien som anvendes i Forsvaret samt et grunnlag forvidere teknologiske studier. Det skal ogsågis forståelse for aktuelle miljøproblemermed vekt på forurensningssituasjoner påvirket av teknologisk virksomhet.

Fagansvarlig er professor Jarle Hjelen.

Rammeplan 24 – Matematikk og naturvitenskap

MÅLSETTINGGi en innføring i sannsynlighetsregning ogstatistisk tankegang og bruk av matematiskemodeller. Kunne anvende enkle statistiskemetoder på et innsamlet datamateriale.Forstå prinsippene for estimering og hypo-teseprøving. Bruk av datamaskin til å løsestatistikkoppgaver.

FORKUNNSKAPERUndervisningen forutsetter at kadettene harkunnskaper som tilsvarer de som blir gitt på LKSK I/ Kvalifiseringskurs.

EMNER1. Matematiske modeller2 Elementær matematisk logikk3. Innføring av sannsynlighetsbegrepet4. Kombinatorikk5. Betinget sannsynlighet6. Stokastiske variable7. Sannsynlighetsfordelinger8. Beskrivende statistikk9. Statistisk inferens10. Metodelære innen samfunnsviten-

skapelige og humanistiske fag samt stabsarbeid

GJENNOMFØRINGUndervisningen gjennomføres ved foreles-ninger og øvinger på skolen. Videre vil detbli gitt obligatoriske hjemmeøvinger medinnleveringsplikt. Undervisningen vil bliforsøkt lagt opp slik at kadettene kan ta eksamen i statistikk (SIB 1) ved samfunns-vitenskapelig fakultet ved NTNU.

EKSAMENSkriftlig eksamen, 6 timer. Enten vedLKSK eller NTNU.

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENKalkulator, statistiske tabeller,Formelsamling i matematikk.

OBLIGATORISK LITTERATURRobert Johnson: Elementary Statistics

ANBEFALT LITTERATURHans Foosnæs og Tore Wentzel-Larsen:Grunnkurs i statistikk for distriktshøgskolestudiet.

FPL: MAN 240101 Sannsynlighetsregning, statistikk og metodeSEMESTER: 1 og 2UV-TIMER: 118 inkludert eksamensavvikling og lesedagVEKTTALL: 3 FAGLÆRER: Førsteamanuensis Gunhild Oftedal

71

3

3

72

MÅLSETTINGFaget er et grunnkurs i matematisk analyseog gir de nødvendige kunnskaper for studieri fysikk, våpenteknologi og andre tekniskefag.

FORKUNNSKAPER2 MN fra videregående skole.

EMNER1. Funksjoner, grenser og kontinuitet2. Derivasjon3. Trigonometriske-, eksponentsial-,

logaritmefunksjoner4. Middelverdisetningen, kurvedrøfting5. Anvendelse av derivasjon6. Integrasjon7. Numerisk integrasjon8. Anvendelse av integrasjon9. Plane kurver10. Følger og rekker11. Potensrekker12. Difligninger

GJENNOMFØRINGFaget er obligatorisk som G1 i naturviten-skapelig fordypning. Klasseromsunder-visning ved LKSK inkludert obligatoriskeøvinger med innleveringsplikt. Det vil blitilnærmet det samme undervisningsoppleggsom ved NTNU.

EKSAMENKadettene avlegger eksamen ved LKSKog/eller NTNU (Ma 100 (5 vekttall)).

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENBlir bestemt av Matematisk Institutt vedNTNU.

OBLIGATORISK LITTERATUREdwards & Penney: Calcus and analytic geometry, eller tilsvarende.

FPL : MAN 240201 Matematikk grunnemne (G1)SEMESTER: 1 og 2UV-TIMER: 140 inkludert eksamensavviklingVekttall: 4FAGLÆRER: Professor Jarle Hjelen

73

3

MÅLSETTINGDette grunnemnet skal gi kadettene en for-ståelse av og øvelse i fysikkens metoder ogteknikker. Det vil bli lagt vekt på å få kjenn-skap til og øvelse i bruk av vitenskapeligapparatur. Kadettene vil få øvelse i tolk-ning og fremstilling av data og informasjongjennom en veiledet forskningslab/prosjektinnen flyrelatert materialteknologi.

FORKUNNSKAPERMatematikk: 3MN, Fysikk: 2 FY, 3FY ellertilsvarende.

EMNER1. Optikk og diffraksjon med anvendelser 2. Materialfysikk I3. Materialfysikk II4. Militærteknologiske anvendelser5. LaboratorieundersøkelserGJENNOMFØRINGUndervisningen gjennomføres som vanligklasseromsundervisning ved LKSK.

Gruppeoppgaver i form av praktiske labora-torieøvelser presenteres i rapportform.Ekskursjon til noen høyteknologibedrifter/forskningsinstitutt.

EKSAMENMuntlig og/eller skriftlig eksamener.Frivillig deleksamen ved NTNU.

HJELPEMIDLER TIL EKSAMENTegne og skrivesaker, kalkulator.

OBLIGATORISK LITTERATURUtvalg fra:Young H.D.: University PhysicsAshby M.F., Jones D.R.H.: Engineeringmaterials 1&2Hjelen J.: Scanning elektronmikroskopiUtvalg tidsskriftartikler

FPL : MAN 2400397 Anvendt Fysikk, G2,+S1+S2SEMESTER: 3 og 4UV-TIMER: 1210Vekttall: 7FAGLÆRER: Førsteammanuensis Hjelen

4

FREMMØTE/INNKLARERINGI semesterkalenderen foran i studiehånd-boka er det oppgitt dato for skolestart/inn-klareringsdag. Personell som er beordret påeventuelt forkurs i matematikk møter tildato for oppstart av dette kurset. Ved ankomst utenom normal arbeidstid skjerhenvendelsene til daghavende offiser i Kuhaugen leir.

Innklareringsdagen møter alle kadettene iskolens aula kl 0800 iført tjenesteantrekk I.Kadettene skal i utgangspunktet ha anskaffetseg tjenesteantrekk I og II før fremmøte vedskolen. Ta kontakt med Forsvarets uni-formsutsalg eller depotet ved hjemmeavde-ling i god tid før fremmøte. Kadetter sompå grunn av sen beordring ikke rekker å anskaffe seg Luftforsvarets tjenesteuniformved fremmøte, stiller i sin våpengrens aktuelle tjenesteuniform.

LKSK I skal på feltøvelse i uke 33 og skalmedbringe komplett, tilpasset feltuniform Iog II ved fremmøte. Bytte ved LKSK kanikke påregnes. Personell fra andre forsvars-grener får utlevert feltuniformer ved opp-møte ved LKSK. Se for øvrig avsnitt"Uniformer/mobutstyr og uniformsgodt-gjørelse".

POST-/ARKIVTJENESTELuftkrigsskolens adresse er:- Luftkrigsskolen

Trondheim mil7004 Trondheim

Inneboende kadetter benytter ovenståendeadresse. All postgang går via arkivet.Kadettene får sin post utdelt en gang daglig.

Uteboende kadetter adresserer privat posttil sin boligadresse.

ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER

74

Kadettforlegningen.

4

75

MILITÆR INNKVARTERINGKadetter som begynner på LKSK I ogLKSK II kan tildeles rom i befalsforleg-ningen. Kvarterleien trekkes i lønn. Skjemaom innkvartering er sendt den enkelte kadett ifm informasjonsskriv om opptak.Skjermaet skal være skolen ihende innen 1 juni. Kadetter som etter gjennomførtLKSK I/1 begynner ved sivil høgskole i an-dre deler av landet, er selv ansvarlig for åskaffe kvarter/bolig på studiestedet. Unntaker kadetter ved sivile høgskoler iTrondheimsområdet som får beholde rompå LKSKs befalsforlegning.

MILITÆR FAMILIEBOLIGNytt boligdirektiv er gjeldende fra 1 jan 01.www.fbot.mil.no Elektronisk søknadsblan-kett skal nyttes (søknadsskjema v1.4 m/vei-ledning). Søknaden fremsendes via egen av-delings personellkontor som attesterer søk-naden. Søknad sendes Lokal bolignemndTrondheim boområde, ForsyningslagerTrøndelag (FLT), Trondheim mil, 7004Trondheim. Boligpoeng regnes tom 31 juli01. Angjeldende beordring medregnes.Samboere må dokumentere felles adresse iFolkeregisteret i 6 måneder eller ha fellesbarn. Saksbehandler ved FLT er Tøndel, tlfmil 550-5151, siv 73 99 51 51. Søknadsfrister ca 1 mai 01.

DEKNING AV MERUTGIFTER TILHUSLEIE I SIVIL BOLIG - FR DEL II,PKT 6.12.5Befal som på grunn av beordring til nytt tje-nesteområde får dekket flytting av Forsvaretfra selvstendig bolig, og må leie sivil boligfordi militær bolig ikke kan skaffes i detnye tjenestestedets naturlige boområde, kanfå dekket merutgifter til husleie etter dettepunkt.

Det må dokumenteres fra lokal bolignemndat mil bolig ikke kan skaffes i det nye tjenestestedets naturlige boområde før tillegg etter dette punkt er hjemlet. Det erForsvarets leiepriser for familieboliger avtilsvarende størrelse i samme boområdesom legges til grunn for beregningen.

BARNEHAGE FOR FORSVARETSPERSONELLForsvarets barnehage "Tordenskjold" erplassert i Persaunet leir i umiddelbar nærhetav LKSK. Barnehagen blir drevet som hel-tidsbarnehage. Den har 54 plasser: 18-20plasser for barn under 3 år med resterendeplasser for barn i alderen 3-7 år.

Opptakskriteria kan fåes ved henvendelsetil Personellkontoret/LKSK som også vilkunne sende deg søknadsskjema. Søknadenfremmes tjenestevei via egen avdelings per-sonellkontor for attestasjon, til den barne-hagen du har satt øverst på listen. Kopi sen-des Opptaksnemnda for Tordenskjoldbarnehage, DKT, Trondheim mil,7004 Trondheim. Saksbehandler er TuriHaave-Johansen, tlf mil 550-5902, siv73995902. Søknadsfrist er 2 april 01.Opptak skjer medio mai.

FORPLEININGAlle kadetter som er forlagt ved skolen erpliktig til å være innmeldt i kosten vedLuftkrigsskolen. Uteboende kan innta enkelt-måltider i messen eller melde seg inn fast forett eller flere måltider mot trekk i lønn.

SPØRRESKJEMASpørreskjema med vedlagt rettledning ersendt den enkelte kadett ifm informasjons-skriv om opptak. Skjemaet skal være skolenihende innen 1 juni.

4

FERIEAVVIKLINGKadetter som starter ved LKSK I høsten2001 skal kun ha 3 feriedager igjen av opp-tjent ferie for ferieåret 2001. De som av tjenestelige grunner ikke har hatt mulighettil å få avviklet all ferie, med unntak avovennevnte 3 dager, må få dette bekreftet avsin avdeling på skjema "Bekreftelse på ferie-avvikling 2001. Skrivet "Søknad om utbe-taling av feriegodtgjørelse" må også fyllesut. Søknad om utbetaling av feriegodt-gjøring kan fremmes dersom uavviklet ferieoverstiger 10 virkedager.

For å få overført ferie til neste ferieår(maks 10 virkedager ekskl lørdag), må kadetten fylle ut skjemaet "Søknad omoverføring av ferie" legge ved bekreftelsefra avdeling. I begge tilfeller skal søknadmed bekreftet vedlegg sendes LKSK snarestmulig. For sent innkommet søknad vil føretil tap av de feriedager en har tilgode.

De 3 feriedagene som den enkelte skal haigjen ved skolestart, vil bli benyttet ifm avvikling av juleferie første semester. Forpåskeferien trekkes også 3 feriedager. I til-legg avvikles normalt 17 dager sommerferiei 2001 og 19 dager sommerferie i 2002.

PERSONLIGE PAPIRERPersonellet skal ha kontrollert at rulleblader ajourført før avreise fra avdelingen. Denenkelte kadett er videre ansvarlig for å fåutkvittert personlig mappe fra sin avdelingspersonellkontor og ta den med til LKSKved skolestart. Unntatt er kadetter som av-slutter sivil høgskole i juni 01, og som beor-dres på LKSK I/1 høsten 01, samt flyeleversom kommer direkte fra Værnes flystasjon.

Dersom dette ikke blir gjort, vil den en-kelte kadett bli pålagt å skaffe de manglen-de personlige papirer etter skolestart.Mappen skal inneholde rulleblad, person-

opplysningsblankett, kopier av alle attesterog vitnemål, beordringsskriv, helsekort ogbekledningsliste. Bekledningsliste skalimidlertid ikke tas med for kadetter som beordres fra Hæren eller Sjøforsvaret.Samtlige kadetter vil imidlertid bli avkrevden skriftlig erklæring på at de har regulertskalaen iht uniformsplikten i forbindelsemed innklareringen ved LKSK. De somskal ha med seg bekledningsliste, tar kon-takt med sitt intendanturlager umiddelbartetter at denne orientering er mottatt, for å fåbekreftelse på at bekledningslisten forefin-nes der og er i orden. Samme kontroll gjø-res for helsekortet ved sykestua/tilsvarende.Hvis du ifm utklarering får opplyst at dinpersonlige mappe allerede er sendt tilLKSK, må du sørge for at P-kontoret be-krefter dette med underskrift på tilsendtepersonlig sjekkliste ifm utklarering ved avd.

For kadetter ved LKSK I vil det av kon-trollmessige grunner ikke kunne utbetaleslønn før personlig mappe er mottatt av sko-len. Forskudd på lønn vil bli utbetalt der-som kadetten kan dokumentere at han/hunikke hadde mulighet for å få med seg map-pen. I sistnevnte tilfelle skal kons/P LKSKkontaktes etter 1 aug 01.

Kadetter som ikke har sammenhengendetjeneste i Luftforsvaret frem til skolestart,eller kommer fra Hæren/Sjøforsvaret ellerfra det sivile, må ta med skattekort vedfremmøte.

KRAV PÅ ENGASJEMENTSKON-TRAKT FRAM TILSKOLESTART/FORKURSIht BFL 185-1 pkt 6 har befal som tas oppsom elever ved LKSK og sivile høgskolerkrav på sammenhengende tjeneste fram tilskolestart/forkurs. Engasjementskontraktskal gis på ditt nåværende tjenestested til

76

og med dagen før skolestart/forkurs.Eventuell ferieperiode skal inngå i engasje-mentsperioden. Mangel på slik kontrakt vilbety tap av ansiennitet, og kan derfor få sto-re konsekvenser for den det gjelder. Dersomnoen blir nektet slik kontrakt kontaktespersonellavdelingen i henholdsvis Hær-,Sjø- eller Luftforsvarsstaben tlf 23 09 8000. Er det fortsatt problemer med å få for-lenget kontrakten må LKSK kontaktes.

SYKDOMSykefravær i inntil 3 dager (lø/sø inkludert)innrapporteres ved egenmelding til Studie-leder som videresender den til konsulent/P-avd. Slik egenmeldt sykdom kan i løpet avsiste 12 måneders periode (ikke kalenderår)kun nyttes 4 ganger. Dvs egenmeldingersom er over 1 år gamle teller ikke i dennesammenheng. Utover dette skal sykemel-ding fra lege nyttes fra første sykedag.

SKADEDersom skade oppstår i tjenesten, må denskadde ta kontakt med Personelloffiser såsnart som mulig for å få fremsendt nødven-dige rapporterer. Dette er nødvendig fordidet av en vanlig sykemelding ikke fremgårat sykdommen skyldes skade oppstått i tje-nesten. Dersom slik rapportering ikke blirgjort, kan det få store økonomiske konse-kvenser for den det gjelder.

PERMISJONERPermisjoner vil normalt ikke bli innvilgetinnenfor semestrene. Kadetter ved sivilehøgskoler kan unntaksvis fremme søknadertil Kons/P ved LKSK senest 14 dager før enevt permisjon skal starte. Dette kravet fra-vikes selvsagt når det er behov for velferds-permisjon kl A. I slike tilfeller plikter kadetten å underrette LKSK pr telefon

snarest mulig. Kadetter ved LKSK I ogLKSK II kan søke om velferdspermisjonsom følger: Permisjon inntil 2 dager søkestil sjef Avdeling for lederskap. Permisjonutover 2 dager stiles til sjef Luftkrigsskolen.

REGULATIVFESTEDE STØNADS-REISER/PENDLERREISERTilstås kadetter som er gift/samboer og sompå grunn av beordring må føre to hushold-ninger. Det samme gjelder også for kadettersom er skilt/separert og som har forsørger-plikt for barn. Antall reiser tilstås etter gjel-dende bestemmelser i FR del II og BTF 4-002.

Kadetter ved Luftkrigsskolen samt dereshusstander gis 2 enkeltreiser på fast plass prhalvår med Forsvarets lufttransportsystemuavhengig av reisemål og tilknytning. Haikreiser bestilles av den enkelte kadett vedForsvarets terminal, Værnes. Flybilletterskrives ut ved avreise.

PENDLERREISER FOR ENSLIG BEFALTilstås enslige kadetter som følge av beor-dring har sitt faktiske bosted på et annetsted i landet enn der de tjenestegjør, og someier eller leier bolig/leilighet på det faktiskebosted. Antall reiser tilstås etter etter gjel-dende bestemmelser i FR del II og BTF 4-002. Spørsmål ifm dine reiser kan rettes tilReisekontoret, tlf 5466.

ARBEIDSTIDSBESTEMMELSERIht Arbeidstidsbestemmelsene for militærearbeidstakere, ATM § 4, er kadetter unntattfra reglene om arbeidstid. Kadetter beordrettil sommertjeneste er unntatt fra skolevirk-somheten og tilkommer alle tillegg etterATM dersom betingelsene forøvrig er oppfyllt.

77

4

4

LØNNLønn iht Hovedtariffavtalen. Brutto lønn A-tabellen kolonne 2. MilitærtilleggB-tabell trinn 15. Fra disse trekkes 2 %lovbestemt pensjon. Uniformsgodtgjørelseetter satser iht FR del II pkt 6.11.1, vedlegg1 for Luftforsvaret.

EKTESKAP/SAMBOERSKAP/REGISTRERT PARTNERSKAPFast og varig samboerforhold mellom topersoner av motsatt eller samme kjønn somlever sammen i et ekteskaplignende forhold.For at samboerskap skal godtas som fast ogvarig og derigjennom falle inn under be-stemmelsene i Fredsregulativet del II,kreves det at det har vært registrert fellesbopel/adresse i de siste 9 måneder i Folke-registeret eller at det er felles barn, entenegne biologiske barn, felles adoptivbarn eller fosterbarn som begge er ansvarlig for.Befal beordret fra annet tjenesteområdeopparbeider seg samboerstatus under opp-holdet ved LKSK dersom forholdet er regis-trert før beordringsdato til skolen.

Forsvarets boligtjeneste krever registrertsamboerskap i 6 måneder før det gis ekte-fellepoeng ved søknad om tildeling avForsvarets boliger. Ved tilståelse av rettigheteretter Fredsregulativet del II gjelder fortsattbestemmelser om 9 måneder registrert sam-boerskap.

FORSØRGERPerson som har ansvar for ektefelle/samboersom har en årlig arbeidsinntekt som maksi-malt beløper seg til lønnstrinn 4 eller til-svarende. Barn kan ikke tjene mer ennlønnstrinn 1 eller tilsvarende. Barn over 18 år som ikke er i en skole-/studiesitua-sjon, ansees ikke som forsørget.

FLYTTING/REISEKadetter ved LKSK I, LKSK II og kadetterved sivile høgskoler kan tilstås flyttegodt-gjøring etter FR del II for strekningentjenestested til LKSK/studiested dersom beordringen er av minst ett års varighet(365 dager) og medfører skifte av tjeneste-distrikt. Kadetter gis fast beordring tilLKSK og beordres midlertidig til fagutdan-ning ved LKSK I/2. Midlertidig beordringav under ett års varighet utløser ikke flytte-godtgjøring, kun dekning av forsendelses-utgifter. Kadetter beordret til kun å gjen-nomgå LKSK I/1 tilstås ikke flyttegodt-gjøring, kun refusjon av utgifter til forsendelse av kadettens eiendeler.

Overnatting i Trondheimsområdet i på-vente av leilighet skal søkes ordnet gjennomLKSK. Den enkelte kadett må, for å få opp-gjort flytting til skolen, fremsende søknadom flytting tjenestevei til LKSK. Kadettersom foretar reell flytting skal dokumenteredette i form av flyttemelding/bostedsbevisfra Folkeregisteret før oppgjør av flyttereg-ning foretas. LKSK gjør oppmerksom på atutgifter til frakt av eiendeler med jernbane,fly eller container etc er å betrakte som flyt-ting. Befal som velger å pendle må frakteeiendeler i egen bil, Forsvarets fly eller betale forsendelsen selv.

Ved flytting fra LKSK/studiested etter avsluttet utdanning, fremmes søknad tjenes-tevei til mottagende avdeling. Oppgjør forflytting foretas ved nytt tjenestested.

REISEFORSKUDD/REISEORDREForsvarets reisenorm ble iverksatt vedLKSK fra 1 feb 98 og forutsetter at den enkelte skal foreta bestilling av egne tjenes-tereiser på grunnlag av reiseordre ved hen-vendelse til flyselskap (innland) og NSBreisebyrå (utland). Et av målene er å

78

begrense reiseforskudd til et minimum.Oppgjør skal skje direkte til flyselskapetved bruk av kredittkort. Dersom du ønskerutbetalt reiseforskudd, må reiseordre i underskrevet stand leveres til regnskapskon-toret/LKSK senest 5 dager før avreise.

REISEREGNING/FLYTTEREGNINGTidsfristen for oppgjør av reiser er 1 mndfra avreisedato, og for flyttinger 2 mnd fraavreisedato. Overskrides fristene, vil for-skudd bli trukket i lønn. Oppgjør forstønadsreiser (besøk i hjemmet) og flytte-regninger blir innrapportert over Forsvaretslønnssystem (FLS) og kommer på lønns-slippen til den enkelte.

EKSTRAORDINÆRT LØNNSFORSKUDDForskudd på lønn gis i forbindelse med hus-bygging, betaling av boliginnskudd, kjøp avhus/leilighet og kjøp av personlig data-maskin (PC). Viser til BFL 210-5 for utfyl-lende opplysninger. Rimelige lån skal nor-malt beskattes.

UNIFORMER/MOBUTSTYR OG UNIFORMGODTGJØRELSEI henhold til HFL 245-1 pkt 163 er kadette-ne uniformspliktige og får utbetalt uni-formsgodtgjørelse fra og med oppmøte-dagen. Frist for anskaffelse av alle effekterer satt til 2 mnd etter innklareringsdato.Personell fra Luftforsvaret er ansvarlig forat de blir omklarert iht uniformsplikt vedavgivende avdeling før oppmøte ved LKSK.Personell tilhørende Hæren og Sjøforsvaretsom er oppsatt med mobutstyr, skal innleve-re dette til hjemmeavdeling før oppmøteved LKSK.

LEGETJENESTERGarnisonslegen ved Persaunet leir gir gratishelsetjeneste og evt henvisning til spesialistfor kadetter ved Luftkrigsskolen.

PLIKTTJENESTE ETTER AVSLUTTET UTDANNINGForsvaret pålegger befal plikttjeneste av enviss lengde som motytelse for utdanningbekostet av Forsvaret. Det samme gjelderhvor Forsvaret gir permisjon med lønn oghvor Forsvaret yter stipend. Lengden avplikttjenesten fastsettes ut fra utdanningenslengde/varighet og etter hvilke utgifter utdanningen påfører Forsvaret.For utdanning som medfører plikttjeneste,skal lengden av denne være angitt i kunn-gjøringen av utdanningen (blå KFL).Plikttjeneste skal angis som et tidsrom ogikke til en bestemt dato. Personell som be-ordres til utdanning/gis stipend, skal avgivillighetserklæring om at angitt plikttjenesteog øvrige vilkår som fremgår av kunn-gjøringen er akseptert.

Avtjening av plikttjeneste skal normalt påbegynnes straks etter at utdanningen eravsluttet, eller avbrutt. Plikttjeneste avtjenesikke under utdanning som gir ny plikttjeneste,og heller ikke i den tid befal unntaksvis erinnvilget permisjon uten lønn (unntak gjel-der for befal i tillitsverv, jfr TfF kl 5 L II).Ny utdanning som medfører plikttjenestekommer altså i tillegg til tidligere plikt-tjeneste. Den totale plikttjeneste skal dogbegrenses slik at ingen på noe tidspunkt skalkunne stå med mer enn 10 års plikttjeneste.Plikttjeneste skal avtjenes i militær stilling,og i den funksjon utdanningen er rettet mot.Forsvarsdepartementet kan i særlige tilfellergodkjenne at plikttjenesten for befal av-tjenes i sivil stilling i Forsvaret.

79

4

4

Som hovedregel gjelder at all plikttjenesteskal avtjenes. Ingen har således krav på å fåslippe å avtjene plikttjeneste mot refusjonav de utgifter som utdanningen har påførtForsvaret. Forsvarets overkommando medForsvarsdepartementet som ankeinstans,kan i helt spesielle tilfeller dispensere frapålagt plikttjeneste, mot at vedkommendekadett helt eller delvis refunderer påløpneutdanningskostnader. Hvis kadetten er for-hindret fra å utføre plikttjenesten innen rimelig tid, og denne omstendighet ikke kantillegges han selv, bortfaller kravet om plikt-tjeneste og refusjon.

I henhold til bestemmelser i Forsvaretspersonalhåndbok, del B, pkt 2.4.11, fastset-tes plikttjenestens lengde for fullført og evtavbrutt utdanning, der en skole/utdannings-måned tilsvarer en kalendermåned til 10måneder plikttjeneste pr skoleår. Utdanningav kortere varighet enn et skoleår regnes etter antall måneder. For kortere kurs enn 3 måneder pålegges normalt ikke plikt-tjeneste. Forlengelse av utdanningstid somfølge av stryk/kontinuering, regnes i helemåneder.

Den plikttjeneste som fastsettes forForsvarets regulære skoler er vanligvis avsamme lengde som utdanningstiden. For ut-danning gitt ved sivile skoler, og ved skolerog kurs i utlandet (utover 3 måneder) fast-settes det normalt en plikttjeneste som erdobbelt så lang som utdanningstiden.

For utdanning som påfører Forsvaret sær-lig store utgifter, fastsettes plikttjenestenslengde på grunnlag av utgiftenes størrelse.

Flygere/navigatører som gjennomgårLKSK II gis ikke tillegg i plikttjenestenunntatt i de tilfeller der vedkommende harmindre enn to år til rest av opprinneligplikttjeneste ved fullført LKSK II. I så fallforlenges plikttjenesten til to år etter endtLKSK II.

AKTUELLE REFERANSER- FR del II Fredsregulativet for befal- Forsvarets personellhåndbok, del B- KfF klasse 4 Utdanning av befal- Permisjonsdirektivet del 1- KFL-U nr 26/00 Utdanning LKSK 1 2001

80

81

Befal i Luftforsvaret som etter søknad erbeordret til å gjennomgå videreutdanninginnenlands på Forsvarets bekostning i motKrigsskole I/II utdanningsnivå, er i studieti-den kadetter, og kommandomessig, disipli-nært og administrativt underlagt sjefen forLuftkrigsskolen (LKSK), Trondheim.

Denne instruks må sees i sammenhengmed forutgående hovedavsnitt i studiehånd-boka som er Administrative bestemmelserfor alle kadetter ved LKSK.

GENERELLE PLIKTERKadetter ved sivile høyskoler (SHS) har istudietiden en meget fri og selvstendig stil-ling sammenlignet med kadetter ved LKSK.Ved å motta studieplass på Forsvarets be-tingelser, har befalet i studietiden samtidigakseptert det særlige tillitsforhold og de

FORVALTNINGSkriftlige henvendelser adresseres slik:

LuftkrigsskolenTrondheim mil7004 Trondheim

For telefoniske henvendelser vises til tele-fonliste bak i studiehåndboka.Faglige forhold for kadetter under teknisk utdannelse:Luftforsvarets forsyningskommando, Boks10, 2027 Kjeller

Telefoniske henvendelser til LFK:- siv: 63 80 80 00 (Sentral)- siv: 63 80 81 45 (Utdanning- og kompet-anseavd)- mil: 4505 + abnr.

KONTAKTPERSONERved LKSK er konsulent/Personell (se tele-fonliste bak i studiehåndboka). Ved LFK,LSS og BFI er det utpekt studiekoordinatorog studieveiledere.

plikter/rettigheter som gjelder for alle ka-detter ved Luftkrigsskolen. Kadettene plik-ter således:

• å yte sitt beste for å oppnå best mulig eksamensresultater og faglig utbytte

• å innordne seg og følge de bestemmelser og regler som gjelder for vedkommende studium og skole. Studietiden er å betrakte som tjeneste i egentlig forstand

• å holde LKSK til enhver tid orientert om endringer i familiære forhold, adresse,helse og andre forhold som kan ha betyd-ning for studiet eller den etterfølgende tjeneste

• å være forberedt på beordring i samsvar med det tjenstlige behov

Administrative forhold

4

Instruks for kadetter på videreutdanningved sivile skoler på Luftforsvarets bekostning

4

gå SHS, utklarerer fra LKSK I/1 og innkla-rerer ved LKSK for SHS. Ved innklarering-en for SHS vil kadettene på utlevert utdragav aktuelle reglement og bestemmelser.

VÅPEN/AMMUNISJONLKSK vil søke å samarbeide med militærenaboavdelinger ved de sivile høyskolene,med sikte på å utlevere evt våpen og ammu-nisjon til de av kadettene som er interesserti dette. Kadettene henvender seg tilLogistikkavdelingen/LKSK i hvert enkelttilfelle.

BOLIGKadettene er selv ansvarlig for å skaffekvarter/ bolig på studiestedet. DersomForsvaret disponerer boliger på/ved studie-stedet, sendes søknaden via LKSK for atte-stasjon, til den lokale bolignemnd.

VALG AV FAGKOMBINASJONERKadetter ved sivile høgskoler og universite-

ter bes i god tid sende inn ønske omtype/forslag til hovedoppgave. Valg av ho-vedoppgave, fagkombinasjoner og/eller ut-danningslinje avgjøres av fagansvarlig somogså gir kadettene tilbakemelding.

KARAKTERRAPPORTERING/HALVÅRLIG STUDIERAPPORTRapportering av standpunkt-/tentamen-/ogeksamenskarakterer skal skje skriftlig tilLKSK to ganger hvert år, henholdsvis etteravsluttet høst- og vårsemester. Dette skjerved innsending av utskrift eksamensproto-koll (eller tilsvarende) så snart resultateneforeligger. Som vedlegg til karakterutskrif-ten skal fremsendes en halvårig studierap-port som omhandler forhold i løpet av peri-oden. Spørsmål til fagansvarlig rettes i denne rapporten da LKSK fremsender kopiav karakterutskrift/studierapport til hhvLFK, LSS, BFI og LST/U.

PERSONELLFORVALTNINGLKSK er i studietiden kadettenes personell-forvaltende enhet hvor rulleblad, militærthelsekort og karakterutskrifter mv oppbevares.

FAGLIG VEILEDNINGLFK v/ major Benedicte Haslestad, tlf63808145, har faglig oppfølgingsansvar forpersonell tilhørende teknisk bransje (T),LSS/IT-avd for personell ved DH, mens BFIhar faglig oppfølgingsansvar for personelltilhørende MP/SAN.LSS: Luftforsvarets skoler Stavern/IT-avd,3290 Stavern. Tlf siv 33134653, mil 525-

4653, mobil 93092358. Kontaktperson ermajor/Karius-offiser Jørn Torstensen.BFI: Baseforsvarsinspektoratet, Rygge hovedflystasjon, 1590 Rygge Kontaktpersoner kaptein Reidun Gussiås, tlf siv69237767, mil 520-7767, mobil 92808804.NIH: Norges idrettshøgskole/Forsvaretsavd, Sognsveien 220, 0863 Oslo.Kontaktperson er major/KARIUS-offiserBirgit Andreassen, tlf siv 23098849, mil510-8849. INN-/UTKLARERINGKadetter som etter fullført LKSK I/1 skal

Forhold under utdanningen

82

83

STRYK I EKSAMENSFAGEvt stryk i et fag skal omgående rapporterestil LKSK med gjenpart til LFK (for tek-nisk), LSS (for DH) og BFI (for MP/SAN)med angivelse av hvor og når kontinua-sjonseksamen vil bli avlagt. Dersom normalstudietid må forlenges for at eksamensresul-tatene skal bli godkjent, skal LKSK straksunderrettes.

SYKDOMSykefravær i inntil 3 dager (lø/sø inkludert)innrapporteres ved egenmelding til LKSKuten opphold. Slik egenmeldt sykdom kan iløpet av siste 12 måneders periode (ikke ka-lenderår) kun nyttes 4 ganger. Dvs egenmel-dinger som er over 1 år gamle teller ikke idenne sammenheng. Utover dette skal syke-melding fra lege nyttes fra første sykedag.Ved henvendelse til LKSK vil helsekortkunne bli oversendt til behandlende lege.

Kadetter som har omsorg for barn under12 år, har rett til inntil 10 dager permisjonmed lønn pr kalenderår for nødvendig tilsynmed barnet når det er sykt, eller dersom densom har det daglige tilsynet med barnet ersykt.

PERMISJONERPermisjoner vil normalt ikke bli innvilgetinnenfor semestrene. Unntaksvis kan søkna-der fremsendes LKSK senest 14 dager føren evt permisjon skal starte. Dette kravetfravikes selvsagt når det er behov for vel-ferdspermisjon kl A. I slike tilfeller plikterkadetten å underrette LKSK telefonisk såhurtig som mulig.

ØKONOMIRegulativfestede stønadsreiser/pendlerrei-ser/besøksreiser.Se under administrative bestemmelser.

FLYTTING/FLYTTEGODTGJØRINGStrengt nødvendige og legitimerte flytteut-gifter dekkes etter FR II. Dette gjelder forflytting til/fra studiested og utgifter som lig-ger innenfor satsene for avstanden mellomstudiestedet og tjenestestedet. Det forutset-tes da at studiested og tjenestested er belig-gende i forskjellige tjenestedistrikt. Søknadom flyttegodtgjøring fra studiested etter av-sluttet utdanning, fremmes tjenestevei tilLKSK. Oppgjør for flytting foretas ved nytttjenestested.

DEKNING AV SKOLEMATERIELLKadetter ved sivile høgskoler får tildelt etfast årlig beløp kr 8.000 til dekning av ut-gifter til skolemateriell, skrive- og kopie-ringsutgifter, ref FR II, pkt 6.14.Treningsutgifter dekkes ikke. Beløpet utbe-tales av LST via lønn, forskuddsvis vedskoleårets begynnelse. Alle anskaffelser for-blir kadettenes eiendom. Dersom utgifter tilskolemateriell overstiger det faste engangs-beløpet, må det fremlegges kvitteringer forhele engangsbeløpet, inkludert det oversti-gende, før ytterligere refusjon innvilges. Evtregnskap skal være fremsendt LKSK innenskoleårets slutt.

MATERIELLBEHOV FOR UTDANNING VED NIH/FI forbindelse med gjennomføringen avLKSK I/1 vil disse kadetter få utlevert kom-plett utstyr iht liste som er utarbeidet vedNIH/F. Kadettene tilbys en komplett ski-pakke, langrenn mot en rimelig egenandelpå linje med øvrige kadetter ved LKSK.

STUDIEREISER/EKSKURSJONERVed obligatoriske studiereiser/ ekskursjonersom inngår som et ledd i undervisningenved skolen, kan studentene sende inn søk-

4

4

nad om å få dekket deler av dokumentertereise-/oppholdsutgifter innenfor de til en-hver tid gitte rammer. Innen 1 november måreiseutgifter for studieturer i inn- og utlandfor påfølgende år fremsendes til LKSK. Itillegg skal søknad fremmes LKSK i god tidfør reisen og skal inneholde alle aktuelleopplysninger om reiseopplegget (sted, tid,innkvarteringstilbud i skolens regi og antat-te utgifter). Det skal også vedlegges en atte-stasjon fra skolen om at studieturen er obli-gatorisk og er en del av undervisningen.Etter avsluttet ekskursjon skal utfylt reise-regning vedlagt nødvendig dokumentasjonfremsendes LKSK. Studiereiser/ekskursjo-ner som ikke er obligatoriske må dekkes avden enkelte kadett.

BEORDRET TJENESTEGJØRING ISKOLEFERIERLKSK beordrer studentene på sommertje-neste. Kadettene har normalt 17 sammen-hengende dager sommerferie i 2001. Denneskal normalt avvikles først, evt sist i skole-ferien. Restferie (6 dager) regnes avviklet iforbindelse med skolefri i jule- og påskehel-gene. Kadettene søker OJT-avdeling direkteom ferie og gir tilbakemelding til LKSKdersom kadetten av tjenestelige årsaker ikkefår anledning til å avvikle 17 dager som-merferie. I rene sosiale unntakstilfeller kanLKSK etter søknad innrømme fritak for åutføre sommertjeneste.

Kadetter som ikke har opparbeidet denpraksis som skolen krever, vil etter søknad blibeordret til slik tjeneste i skoleferiene. Elevenesender forslag til LKSK om når og hvor slikpraksis kan opptjenes. Kadettene har selv an-svaret for å opptjene den nødvendige praksis.

AVBRUTT UTDANNINGMed avbrutt utdanning menes utdanningsom ikke fullføres, slik at forutsatte kvalifi-kasjoner ikke oppnås.For avbrutt utdanning fastsettes plikttjenes-tens lengde på samme måte som for fullførtutdanning. Som grunnlag for beregning nyt-tes fullførte, hele skoleår og deretter fullførtehele måneder. For øvrig henvises til TfF kl 4.

AVGJØRELSESMYNDIGHETAvgjørelse om dimisjon/frabeordring frastudier på Forsvarets bekostning treffes avLST. Vedkommende kadetts skriftlige utta-lelse skal innhentes før avgjørelse treffes.Når disiplinære eller strafferettslige forholdligger til grunn for avbrutte studier, kan sa-ken forelegges for krigsadvokaten før inn-stilling om dimisjon/ frabeordring treffes.Dersom en kadett selv ønsker å avbryte sinestudier, må søknad om dette fremsendesLST. Alle slike henvendelser skal fremmesvia LKSK med gjenpart til LFK (for tek-nisk), LSS (for DH) og BFI (for MP/SAN).

84

85

Forhold etter avsluttet utdanning

RAPPORTERINGSå snart eksamensvitnemål er mottatt skaldette sendes LKSK som kontrollerer og vi-deresender dette til LST. Yrkestilsetting blirikke gitt før vitnemål foreligger.

TILSETTINGEtter endt utdanning ved LKSK I/1 og be-stått sivil høyskole har kadettene rett ogplikt til yrkestilsetting. Utdanning fraNTNU og universiteter med godkjent/be-stått hovedoppgave gir tilsetting på KS II-nivå, mens utdanning fra øvrige høgskolergir tilsetting på KS I-nivå.

PLIKTTJENESTENS LENGDESe forutgående hovedavsnitt i studiehånd-boka som er Administrative bestemmelserfor alle kadetter ved LKSK.

AKTUELLE REFERANSER- FR del II Fredsregulativet for befal- Forsvarets personellhåndbok, del B- TfF klasse 4 Utdanning av befal- Permisjonsdirektivet del 1- KFL nr 26/00 (Utdanning LKSK I 2001 -sivile høgskoler)

Aktuelle tjenestestillinger

og telefonnummer ved

LKSK

Følgende personell kan kontaktes hvis ka-dettene har spørsmål som ønskes avklart førfremmøte:

STILLING TELEFONSjef skolestab (NK) 5405Sjef Avd for ledelse og int samarbeid 5414Sjef Avd for Luftmakt og teknologi 5430Studieleder LKSK I 5416, 5417, 5419Studieleder LKSK II 5415, 5418Stabsoffiser 5406Programoffiser 5407Opptaksoffiser (Værnes) 6445Personelloffiser 5466Konsulent/personell (kadetter) 5467Lønningskontor (beo-/komp.tillegg) 5468Reisekontor (reise/flytting) 5480Forlegningskontor 5152Leder Logistikkavdeling 5471Intendanturlager 5473Telefax Arkiv/Servicekontor 5499/5424Trondheim sentral (fra sivil telefon) 73 99 50 00Luftkrigsskolen (fra sivil telefon) 73 99+intern nrForsvarets fjernvalg Trondheim sentral 550 5000Innvalg Luftkrigsskolen 550+intern nr

4

5

Dette kapitlet er utarbeidet etter utdrag fraTfF klasse 4 (Tjenestereglement forForsvaret) og HFL 195-1. Dette er informa-sjon den enkelte kadett plikter å gjøre segkjent med. For mer utfyllende opplysningerhenvises det til nevnte reglement.

INFORMASJONSKILDERI løpet av tiden ved Luftkrigsskolen vil duoppdage at informasjon om såvel fagligesom andre aktiviteter distribueres gjennomforskjellige kanaler. Den viktigste informa-sjonskanalen er Luftkrigsskolens skolenett(web). På skolenettet vil du finne ukepro-grammer, leseplaner, informasjon fra fagav-delinger, samt diverse administrative opp-lysninger. I tillegg til informasjon på skole-nettet utgis stasjonsordre og skoleordre.Dette ordreverket ivaretar vaktbeordringer,opplysninger om diverse aktiviteter og an-dre faglige forhold. De enkelte studielederevil kunne besvare øvrige spørsmål. I til-legg vil fagansvarlig og øvrige lærerkreftersvare på spørsmål - benytt deg av dette. Forde av kadettene på LKSK II som skal gjen-nomføre fordypningsfag ved Universitetetvil en del informasjon finnes i studiehånd-boka for NTNU (finnes på biblioteket ogved Planavdelingen). Endringer som skjer iforhold til Studiehåndboka vil fremkommepå skoleordre, og denne har samme gyldig-het som om den enkelte hadde fått personligbeskjed.

FORDYPNINGSFAG VED NTNUFor de som skal ta fag ved NTNU er detviktig å overholde frister for immatriku-lering, fagpåmelding, betaling av semester-avgift (refunderes av LKSK) samt eksa-

mensoppmelding. Fristene vil fremgå avLKSKs semesterkalender. Detaljerte opp-lysninger finnes i de respektive studiehånd-bøker. Ved eksamener på NTNU må dumedbringe studentbevis samt kvittering forbetalt semesteravgift.

VEKTTALLDu vil finne at LKSKs fagplaner har et angitt vekttall for hvert fag. Vekttall er et uttrykk for emneomfang og arbeidsmengde.Ett semester ved universiteter og høgskolertilsvarer normalt 10 vekttall. Ved Luftkrigs-skolen beregnes også ett semester lik 10vekttall. Disse må dog betraktes som inter-ne LKSK vekttall, da utdanning ved LKSKI og LKSK II foreløpig kun er godkjentmed 5 vekttall pr semester ved innpassing ien universitetsgrad.(ref: Universitetsrådet/249/91/7 mai/91)

EKSAMENSAVVIKLING(Utdrag fra TfF kl 4 og HFL 195-1)

InnleveringsfristerInnleveringsfrister som er satt for semester-oppgaver, hjemmeeksamener og tilsvaren-de, er endelige. Innlevering etter fastsattklokkeslett vil medføre karakteren 6,0 ogstyk i faget.

DysleksiElever som ut fra en sakkyndig vurderingkan dokumentere at de har spesifikke lese-og skrivevansker (dysleksi), kan kreve sær-skilt tilrettelagt eksamen ved skriftlige eksamener der den språklige kvaliteten påbesvarelsen er en del av grunnlaget for bedømmelsen. Dette innebærer som hoved-

86

STUDIEINFORMASJON

regel: Utvidet eksamenstid lik ordinær eksamenstid tillagt 1/6 av ordinær tid, tilla-telse til å bruke spesialordbø-ker/ordlister/-samt andre hjelpemidler for dyslektikere ifag der dette er naturlig. Ordningen gjeldernormalt ikke muntlige prøver og heller ikkeved gruppeeksamener, hjemmeeksamenereller semester-oppgave/hovedoppgaver.Nærmere retningslinjer fastsettes avSkolesjef. For Luftkrigsskolen innebærerdette at det gis ekstra tid på alle ordinæreskriftlige eksamener.

De av kadettene som tror de kan ha dys-leksi er selv ansvarlige for å fremskaffe slik dokumentasjon. Søknad om ekstra tid vedeksamener må være LKSK i hende senest 2uker før første eksamen avlegges.Søknaden stiles til Luftkrigsskolen, og leve-res tjenestevei. Dokumentasjon om påvistdysleksi må vedlegges søknaden. Alle utgif-ter i forbindelse med slik dokumentasjonmå betales av den enkelte og dekkes ikke avLuftkrigsskolen.

Ordensregler for eksamenNår kadettene er på plass i eksamenslokalet,skal ansvarshavende inspektør sammen medinspektørene kontrollere tillatte hjelpemid-ler, kadettenes bord, matpakker og lignende.De skal påse at alt som ikke er tillatt å hapå, ved eller under bordene blir inn-levert/plassert foran eller bak i eksamens-lokalet. Dette gjelder også skolevesker ogposer. Elevene skal selv undersøke og fjerne fra sine lommer alt som kan betraktessom ulovlige hjelpemidler.

Blyant, viskelær, penn, passer, og linjaleruten formler eller lignende opplysninger erhjelpemidler som kadettene kan bruke utenat dette er spesifisert på oppgavearket. Somtillatt hjelpemiddel kan også inngå lomme-kalkulator. Det må påses at ingen oppnår

særfordeler ved spesielt avanserte kalkula-torer. Programmerbare kalkula-torer ogferdige programmer tillates bare benyttetved eksamener når dette er spesielt kunn-gjort. Regnestav, logaritmetabeller, formel-samlinger o l kan ikke brukes uten at detteer tillatt iflg oppgaven.

Kadettene skal før eksamensstart bli un-derrettet om tillatte hjelpemidler, og sørgefor at skriveredskapene er i orden. Teksten ibesvarelsen skal føres med sort/blått blekkeller tilsvarende lysekte kulepenn.

Før eksamensperioden starter, vil hver en-kelt kadett bli meddelt sitt kandidatnummer(innleveringsnummer). Faglærer, sensor og deandre kadettene vil ikke få, og skal ikke gis,kjennskap til dette nummeret. Kandidatenenytter sitt innleveringsnummer som referansepå alle skriftlige eksamener over en eksa-mensperiode. Kadettenes navn skal ikke finnes på noen av de innleverte papirer.

Før eksamen tar til, deler inspektørene utkladdeark og innføringsark. Det skal bareskrives på arkets ene side. På første og sisteside i besvarelsen skal alle rubrikkene værefylt ut. På de resterende sider kan ut- oginnleveri-ngstidene sløyfes. NB! Unngå utilsiktet gjennomslag. Skriv ikke med flereselvkopierende ark oppå hverandre, ellermed kladdeark oppå innføringsark.Samtlige kladdeark skal være stemplet medskolens stempel. Alle utleverte papirer,inklu-sive kladdeark og oppgavetekst, skalleveres inn.

Når alt er klart skal ansvarshavende in-spektør bryte konvolutten(e) med oppgaver.Med inspektørenes hjelp deles disse ut tilkadettene, som fra nå av ikke skal snakkesammen.

Når samtlige oppgaver er utlevert (og evtgjennomgått), skal eksamen erklæres å værebegynt og klokkeslett noteres som utleve-

87

5

5

ringstid. Tid for eksamens begynnelse ogseneste innleveringstid føres på tavlen i eksamenslokalet.

Når en kadett trenger skrivemateriell,skal ut, e l, påkaller han inspektørens opp-merksomhet ved å rekke en hånd i været.Han/hun må ikke reise seg eller forlate plas-sen sin før inspektøren kommer til, eller vedtegn har gitt tillatelse til det. Dette gjelderogså ved innlevering av besvarelsen. Lånav hjelpemidler mellom kadettene kan kunforegå via inspektør, og kun hvis et util-strekkelig antall hjelpemidler skyldes om-stendigheter som den enkelte kadett ikkekan lastes for.

Det er ikke tillatt for en inspektør å gå utmed mer enn en kadett om gangen, uansettom kadettene har forskjellig eksamensfag.Inspektørene må sørge for at kadettene hol-des absolutt isolert. Lufteturene gjøres kor-test mulig, ikke over 10 minutter. Det er til-latt med lettelser i antrekket i eksamens-lokalet. Under lufteturene skal antrekketvære korrekt.

En av inspektørene skal minne kadetteneom tiden, første gang når det er en timeigjen og andre gang når det er 15 minutterigjen.

Før besvarelsen leveres, skal kadettenepåse at:

- rubrikken øverst på hvert enkelt ark er korrekt utfylt

- ordet SLUTT er tilføyd siste linje i besvarelsen

- kadettens navn ikke finnes på noen av de innleverte papirer

- innføringsarkene er splittet i hhv hvit, gul og rød del og heftet sammen i riktig rekkefølge (en hvit, en gul og en rød besvarelse)

- hvis kandidaten leverer kladd, skal denne

vedlegges den hvite kopien - alt utlevert eksamensmateriell blir innlevert.

Kadettene skal ikke overskride den tid somer fastsatt for eksamen. Dersom en kadettikke er ferdig med innføringen, skal han an-føre dette på innføringsarket og henvise tilfortsettelse på kladd som vedlegges og tashensyn til ved bedømmelsen av besvarelsen.Eleven underretter inspektøren om dette vedinnleveringen.

En av inspektørene tar imot besvarelseneog de øvrige papirer, og kontrollerer at detsom er nevnt ovenfor er utført. Når dette erfunnet i orden, kan eleven gis tillatelse til åforlate eksamenslokalet.

Fravær fra eksamen/sent oppmøte- Gyldig grunn til fravær ved eksamen må legitimeres. Ved sykdom kreves syke-melding, egenmelding godtas ikke.

- Kadettene møter i god tid før kunngjort starttidspunkt, slik at eksamen kan igangsettes presis.

Kadetter som møter for sent, gis anledningtil å avlegge eksamen med sluttidspunktsom bestemt for de øvrige, forut-satt atoppmøte skjer innen en time etter starttids-punkt. Dette medfører at ingen får avsluttesin eksamen og forlate eksamenslokaletuten ledsager, før tidligst en time etter start-tidspunktet. Oppmøte senere enn en timeetter kunn-gjort starttid regnes som "ikkemøtt", (dvs ikke bestått eksamen).Kadetten(e)s nærmeste militære foresatteskal i tilfelle fravær/for sent oppmøte infor-meres om forholdet.

88

Utsatt prøveKadetter som pga gyldig grunn ikke har av-lagt eksamen til fastsatt tid, gis adgang til åavlegge utsatt prøve. Prøven skal normaltavlegges innen to måneder etter den nor-male eksamensperiode. Ved eksterne insti-tusjoner i det påfølgende semester.Karakterer oppnådd ved utsatt prøve, skalbehandles som om de var oppnådd ved regulær eksamen.

Ny prøve (kotinuasjon)Ved stryk i fag/deleksamener gis det, etternærmere angit-te krav, anledning til å avleg-ge ny prøve (kontinuasjon). Prøven skalvære avlagt snarest mulig, normalt ikke senere enn to måneder etter at eksamens-resultatet er gjort kjent.

Ved stryk i:- hovedkarakter- ny prøve- flere enn to eksamener,

er det ikke adgang til ny prøve, og elevenskal frabeordres skolen. Ved stryk i flereenn to eksamener, kan skolesjefen i særligetilfeller dispensere fra regler om fra-beordring.

Det er ikke adgang til å gå opp til ny prø-ve i fag som allerede er bestått.

Elever som har bestått eksamen etter nyprøve, får på sitt vitnemål den nye karakte-ren påført i høyre marg. Kadetter som harbestått ny prøve (kontinuert), rangerer ettersin hovedkarakter regnet ut på grunnlag avopprinnelig strykkarakter.

FuskSom fusk regnes ervervelse eller forsøk påervervelse av eksamensprøver eller deler avdisse før eksamen tar til, bruk av ikke til-latte hjelpemidler og av "signaler", befor-

dring av lapper, hvisking, kikking ellermedvirkning til dette.Ved mistanke om fusk eller forsøk på fuskskal inspektør i eksamenslokalet omgåendesørge for sikring av bevis- mate-riale, ogorientere ansvarshavende inspektør ellerSkolesjef, slik at øyeblikkelige tiltak treffesog forklaring kan opptas snarest mulig. Eksamenskandidaten fullfører sineksamensbesvarelse.Skolesjefen skal forelegge saken forSkolerådet som skal tre sammen snarestmulig. Skolerådet fremsetter etter en vur-dering av saken et forslag til skolesjefen omvedkommende elev:- bør fritas for mistanke- bør gis adgang til å avlegge utsatt prøve- bør regnes som strøket og henvises til å avlegge ny prøve

- bør frabeordres skolen.

Eksamener ved andre utdanningsinstitusjonerI enkelte fag ved LKSK II er det en forut-setning at kadettene avlegger eksamen vedsivile utdanningsinstitusjoner. For disse ek-samener gjelder i utgangspunktet den enkel-te skoles eksamensreglement for praktiskgjennomføring av eksamen. Imidlertid gjel-der Luftforsvarets regler hva angår stryk,adgang til utsatt prøve, adgang til ny prøvesamt bestemmelsen om hvilken karaktersom er tellende ved beregning av hoved -ka-rakter ved evt stryk.Det er den enkelte kadetts ansvar å følge defrister for fagog eksamenspåmelding somgjelder ved den enkelte sivile skole/univer-sitet. Alle legitimerte utgifter til dette refun-deres av Luftkrigsskolen.

Dersom en kadett unnlater å melde seg pået fag han/hun skal gjennomføre og således ikke kan gjennomføre eksamen,

89

5

5

prøve, eller karakter for militært forhold.Begrunnelsen gis av sensor eller lærer/offi-ser som har tatt del i karakterfastsettelsen.Ved klage over karakter for muntlig prøvekan det bare klages over formelle feil av betydning for resultatet, herunder inhabilitethos sensor eller eksaminator, feil vedsensoroppnevningen eller ved de prinsippersom er fulgt ved karakterfastsettingen.Anser klagenemnda klagen berettiget skalkarakteren annulleres og eleven gis adgangtil å prøve seg på ny. I motsatt fall er karak-teren endelig. Vedtak om hovedinntrykk imilitært forhold kan bare påklages hva an-går formelle feil, herunder mangelfull gjen-nomføring fra skolens side av skole-instruks/eksamensreglement med hensyn tiladvarsler og øvrige bestemmelser for fast-setting av karakterer i militært forhold.

Klagebehandling ved skriftlig prøveEn elev kan etter at karakteren er fastsatt, påanmodning gis kopi av besvarelsen. Utenskriftlig samtykke fra vedkommende kan enelev ikke kreve å gjøre seg kjent med andresbesvarelser. Etter at karakteren er fastsattkan en elev kreve fremlagt eventuelle ret-ningslinjer som er gitt til hjelp ved sensure-ringen. Klagen og eksamensbesvarelsensendes de sensorer (evt faglærer og sensor)som har fastsatt den påklagede karakter,med underretning om adgang til å omgjørevedtaket. Klageren har krav på skriftlig begrunnelse dersom sensorene ikke finnergrunn til omgjøring.Dersom klageren ikke aksepterer karakte-ren/og eller begrunnelsen, må han innen 10dager påklage avgjørelsen. Klagen skal behandles av en særskilt klagenemnd somoppnevnes av Skolesjef. Klagenemnda skalha minimum to medlemmer som oppnevnesblant fagkyndige som ikke har deltatt i sen-

90

eller unnlater/glemmer å melde seg til eksa-men innen gitte frister iht den enkelte skolesstudiehåndbøker, vil dette medføre at kadet-ten ansees som ikke møtt til den enkelte ek-samen med ikke gyldig grunn til fravær.Således får den enkelte kadett karakteren "6,0 - stryk" som tellende i detrespektive fag. Ved stryk i eksamener vedeksterne i nstitusjoner teller dette på sammemåte som ved interne eksamener vedLKSK. Kadetten må avlegge "ny/utsattprøve" ved første påfølgende anledning -normalt påfølgende semester.

KLAGER(Utdrag fra Tff Klasse 4)

Det skilles mellom krav om begrunnelse(blir gitt skriftlig) og klage på karakterfast-settelsen.

Krav om begrunnelse innebærer ønskeom innsyn i de problemstillinger/vurdering-er som ligger til grunn for en karakterfast-settelse eller beslektet avgjørelse.Klage innebærer krav om endring/omgjørel-se av karakter eller beslektet avgjørelse.

Frist for fremsetting av klage eller kravom begrunnelse er 10 dager. Fristen løperfra det tidspunktet eleven er gjort kjent medkarakteren, burde ha gjort seg kjent medden eller fra mottak av skriftlig begrunnel-se av karakteren. Skolerådet kan dispenserefra fristen. Klage eller krav om begrunnelsemå fremsettes skriftlig. Skrivet stiles til sjefLuftkrigsskolen sendes gjennom studielederog videre via LKSKs arkiv. Det må tydeligfremgå om det er et krav om begrunnelseeller om det er en klage.

Klagebehandling ved muntlig prøve ogkarakter for militært forholdEn elev kan kreve begrunnelse for karakter ifag hvor det fastsettes karakter etter muntlig

sur av klagerens besvarelse. Klagenemndafastsetter ny karakter – til gunst eller ugunstfor klageren – dersom den finner at det er etmisforhold på en halv karakter (0,5) ellermer, mellom eksamenskarakter og klage-nemnda karakter. Endring skal likevel alltidforetas når nemnda finner at klageren medurett har fått ikke bestått istedenfor bestått,eller omvendt. Klagenemndas avgjørelsekan formelt påankes til generalinspektørenfor Luftforsvaret.

FRITAK FOR EKSAMENLuftkrigsskolen kan gi fritak for eksamenpå grunnlag av eksamener avlagt ved andrehøyskoler eller universiteter. Skoleråd kan etter innstilling fra fagansvar-lig lek-tor/faggruppeleder innstille ovenforsjef Luftkrigsskolen at det gis fritak for eksamen i enkelte fag dersom tilstrekkeligkompetanse er oppnådd. Det kan ikke gisfritak for mer enn 20 % av det totale antallvekttall pr skoleår. Det gis normalt ikke fri-tak for eksamener i fag ved LKSK II pågrunnlag av eksamener avlagt ved LKSK I.Det gis heller ikke fritak for hjemme-eksa-mener eller hoved-/prosjekt-oppgaver.

Søknad om fritakSøknad om fritak sendes Luftkrigsskolen,og må være ved-lagt:- attestert kopi av vitnemål- kurs-/fagbeskrivelse med antall undervis-

ningstimer- litteraturliste.

Søknader som ikke inneholder de nevntevedlegg vil ikke bli behandlet. Det (de)kurs/fag som danner grunnlag for fritaks-søknaden må ha minst samme omfang ognivå som det (de) fag det søkes fritak for.Kurs/fagbeskrivelser (leseplaner), litteratur-

lister og eksamensform behøver ikke væreidentiske, men kurset/faget må dekke deemner som inngår i det aktuelle fag vedLuftkrigsskolen. Søkeren må minst ha bestått det fag som danner grunnlag forsøknaden. Faget det søkes fritak for kom-mer med i vitnemålet med det antall vekttallfaget har. Det blir ikke gitt karakter, men"fritak".

SøknadsfristerFor eksamener som skal avlegges i høst-semesteret er fristen for å søke om fritak 1 oktober, dog allikevel ikke mindre enn 1 mnd før den aktuelle eksamensdato. Foreksamen i vårsemesteret er søknadsfristen 1 februar, dog allikevel ikke mindre enn 1 mnd før den aktuelle eksamensdato.Manglende vedlegg til søknaden vil ikke inoe tilfelle medføre utsatt søknadsfrist.Svar på søknaden gis normalt innen 21 dager etter at søknadsfristen er utløpt. Vedhver søknadsrunde kan det søkes om fritakfor eksamener i både høst- og vår-semesteret.

EVALUERING AV OFFISERSUTVIK-LINGEN – MILITÆRT FORHOLD(Utdrag fra Tff Klasse 4)

EvalueringsuutvalgetVed begynnelsen av hvert semester, og senest to uker etter skolestart, peker sj Kadettskvadron ut et evalueringsutvalgfor hver klasse. Evalueringsutvalget bestårav klassens studieleder, faste militære og sivile lærekrefter fra skolegruppen (totaltfire representanter). Sjef Skolestab oppnev-ner formelt utvalget. Ved slutten av hvert semester kaller studielederne evalueringsut-valget inn til et forberedende skoleråd. Detforberedende skoleråd ledes av studieleder

91

5

5

92

og består av oppnevnte evalueringsutvalgog evt. andre lærekrefter etter sjefKadettskvadronens bestemmelse.

Det forberedende skoleråd gir en vurde-ring i form av en uttalelse og et hovedinn-trykk av hver kadett. Uttalelse og hovedinn-trykket skal gis på grunnlag av observasjo-ner og oppfølging av den enkelte kadett idet aktuelle semester. Studieledere og lære-re skal observere kadettene og følge med ihvordan de utfører pålagte oppdrag. Videreiaktta deres framferd i og utenfor skole-situasjonen, deriblant under øvelser og i sosial sammenheng. Verv i kadettsam-funnet, inkludert BIL og JET SET skal ogsåinngå i vurderingen.

Gjennom disse observasjoner skal detforberedende skoleråd søke å danne seg enoppfatning av den enkelte kadett. Uttalelsenutarbeides av vedkommende klasses studie-leder.

Sjef Skolestab kaller ved semestersluttinn til skoleråd hvor studieleder legger framen sammenfatning av forberedende skole-råds uttalelse og hovedinntrykk for den en-kelte kadett. Skolerådet fastsetter endeligeuttalelse og hovedinntrykk.

Militært forholdHensikten med å fastsette den enkeltesMilitære forhold (MF) er å vurdere skikket-het for yrkestilsetting i Luftforsvaret, samtgi skriftlige råd og veiledning om den en-keltes utviklingsområder. Ved vurdering avMF skal man ta utgangspunkt i helheten.Kadettene skal vurderes ut fra et totalbilde,og helhetsinntrykket skal komme til uttrykki form av en uttalelse i militært forhold.Etter gjennomført utdanning gis skriftlig ut-talelse og hovedinntrykk på vitnemålet forhvert av de to skoleårene ved KS I.Ansvarlig offiser (studieleder) utarbeider en

skriftlig uttalelse og hovedinntrykk ettersamråd med evalueringsutvalget. Dette vur-deres i skoleråd som fastsetter endelig ut-talelse og hovedinntrykk – Militært forhold.På KS II sitt vitnemålet gis en skriftlig ut-talelse med hovedinntrykk samlet for beggeskoleår.

Som et tillegg til vurderingen av militærtforhold, kan studieleder benytte "Tjeneste-uttalelse for elever ved Forsvarets skoler"(bl 0533B) som et hjelpemiddel i å syste-matisere inntrykk og observasjoner av kadetten. Det presiseres at bl 0533B kunnyttes som et hjelpemiddel for blant annettjenestesamtaler. Blanketten er ikke en gyl-dig tjenesteuttalelse som kan ankes. Bruk avkarakter for å angi Militært Forhold

På vitnemålet angis Militært forhold somen verbal uttalelse og et hovedinntrykk. Iforbindelse med premiering av resultaterved Luftkrigsskolen hvor militært forholdinngår, benyttes følgende konverterings-tabell:

MF karakteren gis etter en skala fra 1 til6, med 1 som beste karakter. Karakterenebeskrives slik:karakteren 1,0 = over normkarakteren 1,5 = over normkarakteren 1,6 = litt over normkarakteren 2,0 = litt over normkarakteren 2,1 = normkarakteren 3,0 = normkarakteren 3,1 = litt under normkarakteren 3,25 = litt under norm

(laveste ståkarakter)karakteren 3,3 = under norm (stryk)karakteren 6,0 = under norm (stryk)Når skolerådet behandler militært forholdfor den enkelte kadett, skal det også bestem-me karakter. Denne føres i skolerådsprotokol-len og benyttes kun ved premiering.

VITNEMÅLVitnemål utstedes til den enkelte offiser et-ter gjennomført og bestått utdanning, nor-malt skjer dette i forbindelse med gradua-sjonen i juni.

Vitnemålet lister de enkelte fag med fag-koder, fagnavn, vekttall, samt karakter opp-nådd ved ordinær eksamen. Har kandidatenstryk i et fag vil strykkarakteren være listetsammen med de øvrige karakterer og karakteroppnådd ved "ny prøve" vil stå i høyre marg.

I de tilfeller hvor karakterer ikke er klareved den offisielle avslutningen i juni mnd,vil vitnemål for gjennomført og beståttLuftkrigsskole bli ettersendt så snart detteer klart. Ved den offisielle avslutningen viloffiseren få utdelt en karakterutskrift og etskriv hvor det redegjøres for denne prosedy-ren. Tilsetting vil bli gitt med tilbakevir-kende kraft fra den dato den offisielle av-slutning finner sted. Dette gjelder også i desituasjoner hvor en kandidat avlegger ny eller utsatt prøve etter at den ordinære tidved Luftkrigsskolen er avsluttet.

Luftkrigsskolen vil etter graduasjon sen-de attesterte kopier av vitnemål til LST(LST P2R) slik at kopi av vitnemål blir lagti personlig mappe.

Vitnemål for Luftkrigsskole IVitnemålet for den helhetlige lederutdan-ningen ved LKSK I er 2-delt.1. Første del av vitnemålet består av to inn-legg, hver med karakterene i det enkelte faggjennom første og andre skoleår, som et ut-trykk for den enkeltes akademiske kunn-skap og ferdigheter. 2. Andre del gir uttrykk for den enkeltes offisersutvikling. Dette er summen av per-sonlig utvikling, militære ferdigheter medvekt på forståelsen for korpsånd, stil og tra-disjon som grunnlag for utøvelsen av offi-

sersprofesjonen. Dette uttrykkes i form aven skriftlig uttalelse og et hovedinntrykk,også omtalt som Militært Forhold for hvertav de to skoleårene. På vedlegget for KS I/1vil også karakteren for fysisk kapasitet blipåført.

Karakterer gis i henhold til TfF kl 4Utdanning av Befal, med 1,0 som beste ka-rakter og 4,0 som dårligste ståkarakter. I de tilfeller hvor det skal regnes ut hoved-karakter for den helhetlige offisersutdan-ningen, teller militært forhold 25% (likt for-delt på første og andre skoleår),fysisk kapa-sitet 15% og fagkarakterene forhvert av deto skoleårene 30%, til sammen 100%.I de tilfeller en kadett kun gjennomførerførste skoleår, teller de enkelte deler hhv25%, 15% og 60% ved beregning av en hel-hetlig hovedkarakter.

Vitnemål for Luftkrigsskole IIVitnemålet for den helhetlige lederutdan-ningen ved LKSK II er 2-delt.1. Første del av vitnemålet består av karak-

terene i det enkelte fag for begge skoleår,som et uttrykk for den enkeltes akade-miske kunnskap og ferdigheter.

2. Andre del gir uttrykk for den enkeltes offisersutvikling. Dette er summen avpersonlig utvikling, militære ferdighetermed vekt på forståelsen for korpsånd, stilog tradisjon som grunnlag for utøvelsenav offisersprofesjonen. Dette uttrykkes iform av en skriftlig uttalelse og et hoved-inntrykk, også omtalt som MilitærtForhold for begge skoleårene samlet. Pådette vedlegget vil også karakteren forfysisk kapasitet bli påført.

Karakterer gis i henhold til TfF kl 4Utdanning av Befal, med 1,0 som beste karakter og 4,0 som dårligste ståkarakter. Ved utregning av hovedkarakter for LKSK

93

5

5

II er det de obligatoriske fellesfagene sominngår i beregningen. Fordypningsfag oghovedoppgave står oppført med sine respektive karakterer, men inngår ikke somdel av hovedkarakteren. For kåring av besteelev se avsnittet om premiering.

KRAV TIL BESTÅTT EKSAMEN OGGODKJENT UTDANNINGFølgende krav stilles til bestått eksamen forå få godkjent utdanningen:For å bestå i enkeltfag eller deler av fag, måkarakteren være 4,0 eller bedre. Det regnesut en hovedkarakter som er et veiet gjen-nomsnitt av alle karakterer. Hovedkarak-teren regnes ut med to desimaler. Kadettenemå oppnå en hovedkarakter på 3,25 ellerbedre for å bestå skolen. Videre må karakte-ren i militært forhold ikke være dårligereenn 3,25, samt at fysiske tester må være be-stått. For KS II behandles begge skoleårenesom samlet. For KS I må kravene oppfyllesfor hvert av skoleårene.

FRABEORDRING AV KADETTER I UTDANNINGSTIDENDetaljerte bestemmelser er gitt i TfF kl 4 –Utdanning av Befal.Kadetter kan relegeres fra skolen hvis kadettens hovedinntrykk er "under norm".Kadetter kan relegeres med umiddelbarvirkning på bakgrunn av konkrete disipli-nære eller andre uverdige forhold. I slike til-feller gjelder Forvaltningsloven uavkortet.

Kadetter som viser tendenser til ikke åtilfredsstille minimumskravet for hovedinn-trykk og som ligger i grenseland "litt undernorm", skal kalles inn til skolesjef eller hansrepresentant som gir nødvendig til-bakemelding i form av skriftlig advarsel,rettledende samtale og prøvetid. Dersomkadetten ikke klarer å bringe sitt hovedinn-

trykk opp på et tilfredsstillende nivå, skalkadetten relegeres fra skolen. Avgjørelsenfattes i skoleråd. Vedtak med begrunnelseskal straks meddeles vedkommende kadettskriftlig.

Kadetter som etter endt studietid (KS I/1,KS I/2 og KS II) ikke har bestått mini-mumskravene for fysisk kapasitet, militærtforhold og hovedkarakter skal relegeres fraskolen. Forlenget frist ift fysisk test kaninnvilges etter søknad ved spesielle tilfeller.Avgjørelsen fattes i skoleråd og vedtak medbegrunnelse skal straks meddeles vedkom-mende kadett skriftlig.

94

95

Premiering av innsats har lange tradisjonerbåde i Forsvaret og ved Luftkrigsskolen.Hensikten med premiering er å gi kadetteneinspirasjon og anerkjennelse for innsats.Premiene overrekkes normalt avGeneralinspektøren for Luftforsvaret ellerdennes representant ved uteksaminering fraskolen.

LKSK IILuftkrigsskolens kårde tilstås beste kadettved LKSK II. Kården er gitt av Norsk AeroKlubb (NAK). Hovedkarakter teller 60% ogkarakteren i militært forhold teller 40%.

GILs ærespremie, et grafisk trykk, tilståsden kadett som har vist størst evne til å mo-tivere andre, skape miljø ved skolen, samthar plettfri vandel og gode tjenesteuttalel-ser. Sjef skolegruppen fremsender en skrift-lig innstilling til skolesjef. Innstillingen skalnavngi tre kadetter i prioritert rekkefølge.Skolesjef avgjør.

GILs diplom tilstås de kadetter som haroppnådd hovedkarakteren 1,7 eller bedre.

Skolesjefens premie i idrett til største bidragsyter innenfor feltet fysisk fostring.Premien gis etter en samlet vurdering avfølgende kriterier: Fysisk kapasitet 3000 m,bidrag ifm idrett ved LKSK (motivator, for-bilde og miljøskaper) og representasjon na-sjonalt og internasjonalt.

Generalinspektørens reisestipend tilståsfor beste prestasjon i faget Luftmakt II, dvssamlet resultat fra begge skoleår.

Luftkrigsskolens premie i skyting tilståsfor beste sammenlagte resultat på eksamens-skytingen andre skoleår. Skyteprogrammetbestår av følgende øvelser:Flytrekampprogrammet med Glock P80,skarpskyttermerket med MP-5 og avslut-ningsvis NAIS og Dugleik med AG-3. Bestekadett får navnet inngravert på vandrepoka-len, som utdeles symbolsk ved graduasjonen.Egen miniatyrpremie blir gitt til odel og eie.

LKSK IGILs diplom tilstås de kadetter innen hverbransje som på LKSK I/2 har oppnådd ho-vedkarakteren 1,7 eller bedre.

Skolesjefens premie i idrett tilstås for bes-te testresultater i idrett etter første skoleår.

Generalinspektørens reisestipend tilståsfor beste prestasjon etter første skoleår.Beregningen gjøres på grunnlag av hoved-karakter og militært forhold, hvor karakte-ren teller 75% og militært forhold teller25%.

Luftkrigsskolens premie i skytingtilstås for beste sammenlagte resultat på eksamensskytingen. Skyteprogrammet består av følgende øvelser:Skarpskyttermerket med MP-5 og skarp-skyttermerket med Glock P80. Premien eren bajonett gitt av NOF.

Luftkrigsskolens premie i faget Luftmakttilstås den kadetten som har beste prestasjoni faget Luftmakt I. Premien er et ur gitt avTysklandsbrigadens veteranforening.

Premiering av resultater ved Luftkrigsskolen

5

5

96

Gjennom Kadettsamfunnet foregår det enrekke aktiviteter til nær sagt alle døgnets tider.

Kadettsamfunnet er vår egen organisasjon,der alle kadettene automatisk er medlem-mer. Formålet med Kadettsamfunnet er å gialle kadetter og ansatte ved skolen et tilbudom å fylle fritiden med sosiale aktiviteteretter eget ønske. Kadettsamfunnet består avet messestyre og en rekke undergruppersom igjen er delt inn i forskjellige grupperog aktiviteter. Denne organisasjonen er ikkestatisk, da hvert kull har muligheten til åiverksette aktiviteter og grupper etter egneinteresser. Det er viktig å understreke atKadettsamfunnet blir det medlemmene gjørdet til. Det er ofte de spontane og kreativeideene som viser seg mest vellykket.Kadettsamfunnet skal gi kadettene et sosialtog kulturelt tilbud på fritiden som skal bidratil trivsel og utvikling. Aktivitetene iKadettsamfunnets regi skal i størst muligutstrekning appellere til den enkelte kadett,da deltakelse i de forskjellige aktiviteter erfrivillig Den generelle tendensen de senereår er at en stadig større andel av kadettenehar stiftet familie. Det er derfor en stor ut-fordring for Kadettsamfunnet å tilretteleggeaktiviteter som appellerer også til samboer /ektefelle / barn.

Aktivitetene eksisterer ikke bare for at duskal få et underholdningstilbud, men likemye for at du skal få muligheten til å væremed å gjøre en innsats for at alle ved skolenskal trives. Å ha et verv i kadettsamfunneter lærerikt og engasjerende, og som du vilse er det mange muligheter for utfoldelse.For at kadettsam-fun-net skal fungere opti-malt er vi avhengige av at alle kan være

med å ta et tak dersom det skulle være nød-vendig. Du skal ikke føle deg forpliktet,men vite at du er ønsket som aktiv deltaker.

MESSESTYRETMessestyret velges formelt av General-forsamlingen ved starten av hver skoleår.For enkelthets skyld er likevel de fleste ver-vene hengt opp i klassetrinn og fordeles direkte av de aktuelle klassene. Vervet sompresident blir avgjort ved avstemning påGeneralforsamlingen, og aktuelle kandida-ter kommer fra eldste kull. Messestyret ledes av presidenten og er samfunnets utøvende organ. Messestyret står ansvarligfor den daglige driften av Kadettmessen.Messestyret er også ansvarlig for å koordi-nere den øvrige aktiviteten innenforKadettsamfunnet og forvalter samfunnetsøkonomi. Det er viktig å påpeke at messe-styret ikke nødvendigvis innehar de besteideene eller den største kreativiteten for åskape aktivitet på Luftkrigsskolen.Messestyret er fullstendig avhengig av inn-spill, forslag og hjelp fra den enkelte for ågi et så godt tilbud som mulig. Dette gjelderalle aktiviteter, ikke bare fester og barensåpningstid eller utvalg. Bruker medlemme-ne kreativiteten og jobber aktivt for en meningsfull fritid, er rammebetingelsene ogøkonomien i Kadettsamfunnet godt egnet tilå få realisert ideene.

SOSIALE ARRANGEMENTGjennom Kadettsamfunnet arrangeres deten rekke aktiviteter som beercall, fester ogsosiale tilstelninger etc der de enkelte med-lemmer, klasser eller grupper i Kadett-samfunnet påtar seg mye av ansvaret forgjennomføringen. I tillegg er Kadettsam-

Kadettsamfunnet

funnet med på å finansiere eller skape enramme rundt mange av skolens andre arrangement, som Militært Norgesmester-skap i Flytrekamp og Fekting, Høstsoirenog Vårballet.

Et av de mer populære og hverdagsligetiltak er den ukentlige «after shopping» somarrangeres i messa de fleste lørdager fra cakl 1400. Da serveres det gratis vafler ogkaffe for hele familien, kombinert med lekfor barna i idrettshallen, eller film i audito-riet. Dette er en fin måte å treffes på utenomskolesammenheng, og vel egnet for at barnaskal sovne i rimelig tid på kvelden.

KADETTMESSENMessen ved Luftkrigsskolen er og vil fort-satt være et naturlig samlingspunkt for ka-dettene ved skolen. Messestyret engasjererseg for å tilrettelegge lokalene og inventaretslik at det skal tilfredsstille flest mulig. IKadettmessen finner du baren med et nyttstereoanlegg. Baren er åpen hver kveld ogskal være et samlingspunkt for medlemmerav Kadettsamfunnet og gjester ved skolen.I baren kan du få kjøpt det meste fra tele-kort, slipsnåler og andre LKSK-effekter, tilpizza og de mest eksotiske drinker. I bar-salongen har vi et flygel og en gitar til all-ment bruk. I messa er det også TV tilknyttetkabel, blant annet med Canal + og TV 3.Ved fotballkamper det derfor mye folk imessa. I nedre salong har vi et biljardbord,en darttavle og et fotballspill samt et mindrebarutsalg som brukes ved spesielle arrange-ment. I øvre salong legges dagens aviser uttil gjennomsyn.

Som tidligere nevnt foregår det mangeorganiserte aktiviteter i messa, men vi me-ner at det er viktig at disse flotte lokaleneogså kan benyttes til spontane, uorganisertesosiale samlinger, som eksempelvis vorspiel

før en tur på byen på lørdagene. Samlingenetil Beercall hver fredag har en stor sosialnytteeffekt, og er med på å knytte kontaktermellom kadetter og skolens ledelse, mellomkadetter med ulik bransjetilhørighet, ogmellom kadetter på de forskjellige utdan-ningsordningene. Beercall kan være et godtforum for å få luftet ut ukens oppsamledefrustrasjoner på et mer eller mindre usakliggrunnlag. Beercall er ikke ensbetydendemed at det er kun øl som skal konsumeres.Det er ingen som bryr seg om hva du har iglasset. Det vi bryr oss om er at akkurat duhadde anledning til å spandere en liten timesammen med oss etter arbeidstid til sosialtsamvær.

Lokalene er til for deg, og vi ønsker at dukan være med på å danne et sosialt miljøblant skolens kadetter og ansatte. Ofte kanet avbrekk med sosialt samvær og humorover et slag biljard, være en motivasjonsinn-sprøytning i den ellers «harde skoletilværel-sen». Messestyret oppfordrer alle kadetter til å bruke messens lokaler på fri-tiden, og gjerne med sosialt samvær midt iuken.

STATUTTER LUFTKRIGSSKOLENSSKOLERING• Skoleringen kan bæres av de offiserer som

har oppnådd KS I status ved fullførtLuftkrigsskole I/2, eller Luftkrigsskole I/1i Trondheim kombinert med annen til-leggsutdanning, evt ved gjennomført KSII. Med annen tilleggsutdanning menesutdanning hvor det er bestått 40 vektall ogsom er godkjent av Forsvaret etter søknad.Dersom offiserer ønsker å kjøpe ringen utenomskolens ordning må det dokumenteres atkjøperen er uteksaminert fra LKSK.Denne dokumentasjon kan fås ved perso-

97

5

5

nellavdelingen ved LKSK. Eksterne kjø-pere sender søknad om kjøp av ring viaskolen for registrering og godkjenning.Levering av ringen og oppgjøret gjøres di-rekte mellom kjøper og leverandør.

• Det skal etableres et skolering-råd bestående av skolesjef, representant fraPlanavdelingen og visepresident. Rådetskal behandle eventuelle tvilstilfeller,hvor det er usikkert om søkeren harKrigsskole status.

• Skolen har ansvaret for skoleringens eksistens og status. Det er skolens oppga-ve å forvalte og holde rede på de adminis-trative forholdene rundt skoleringen, her-under registrering og tildelinger av ringen.Hovedansvaret for omstendighetene rundtskoleringen ligger på vedkommende somer utpekt som ansvarlig fraPlanavdelingen. Kontaktperson her er le-der logistikk avdeling. Dennes ansvar ersom følger:

• I samarbeid med kadettsamfunnet sørge for at ringens status og prestisje blir opp-rettholdt

• I samarbeid med Logistikk avdelingen sørge for at riktig antall og størrelse blirbestilt og levert til graduasjon

• I samarbeid med Logistikk avdelingen være kontaktledd mellom skolen og leve-randør/gullsmed

• Ta seg av de økonomiske forhold• Ved oppstart av nye KS I og KS II kull

skal ringen markedsføres og kadettene giset tilbud på kjøp av skoleringen.Bestilling av skoleringen tas opp ved sko-leårets start, og det tilbys kadettene må-nedlige trekk i lønn for nedbetaling avringen.

• Skoleringen skal deles ut ved den høy-tidelige graduasjonsseremonien av skole-sjef som et tegn på bestått KS I evt KS II.

• For at ringen skal få status i Luftforsvaret,skal designet IKKE forandres med mindredette er en direkte grunn til at en ikke fårsolgt ringen i løpet av en 10 årsperiode.Eventuelle konsekvenser ved å forandredesign på ringen må være tungtveiende.Eventuelle forandringer fremmes for oggodkjennes av skolesjef.

• Kadettsamfunnet gjennom visepresident,er kontaktledd mellom skolen og kadette-ne, og støtter skolen med markedsføringog administrative forhold rundt ringen. Ringens utseende og økonomiske forholdRingen har en egen dame og egen herre-ring. Den er laget i hvitt gull, med hel-støpt/lukket krone. Paletten er oval meden tredimensjonal falk på blå emaljebunn.Ringen graveres med navn og kull nr.Ringen er lik for KS I og KS II, og fargeog emblem skal representerer Luftfor-svarets særtrekk. Det skal tilstrebes athver kadett får økonomisk støtte fra sko-len ved kjøp av ringen. Beløpets størrelseavgjøres fra år til år. Det innhentes tillatel-se til å trekke et fast beløp månedlig ilønn fra kadettene som bestiller ringen.Fullmakter med gjeldende beløpet meldesinn til økonomikontoret som gjennomfø-rer trekket. I god tid før graduasjon skaf-fes ringen til veie av ansvarlig offiser fraskolen, som samtidig sørger for at pengeroverføres til leverandør. Eventuelle en-dringer av disse statutter skal fremmes oggodkjennes av skolesjef.

MEDLEMSSKAP I TRONDHEIM OGOMEGN BOLIGBYGGELAGKadettsamfunnet eier tre andeler iTrondheim og Omegn Boligbyggelag(TOBB), den eldste med ansiennitet fra1972. Andelene kan benyttes av kadettersom ønsker å kjøpe bolig gjennom TOBB.

98

AKTIVITETER OG GRUPPER I

KADETTSAMFUNNET

POLITISK FORUMPolitisk Forum er en del avKadettsamfunnet, og hovedmålsettingen erå skape interesse blant kadettene for sikker-hetspolitiske og militærpolitiske forhold.Politisk Forum arrangerer temakvelder ogkunnskapskonkurranser forKadettsamfunnets medlemmer. PolitiskForum har et nært samarbeide medTrondheim Militære Samfunn (TMS). TMSsine foredrag er vanligvis lagt til skolensauditorium. Dette er foredrag som spennerover et vidt spekter av emner, hvor kjentepersoner fra for eksempel politikken ellerForsvaret foredrar om et tidsaktuelt emne.

BEDRIFTSIDRETTSLAGETKadettsamfunnets Bedriftsidrettslag - BIL -har tilbud i nært sagt alle tenkelige formerfor idrett - både sommers- som vinterstid.BIL er organisert med et eget styre samtgrenledere for de enkelte idrettsgrener. Deter kadettene selv som styrer denne virk-somheten og tilbudet og antall grener varie-rer fra år til år avhengig av interessen hoskadettene. Uansett er det stor aktivitetinnenfor BIL, og målsettingen er å ha et

best mulig tilbud til flest mulig, enten dubare ønsker å ha det gøy eller du trener ogkonkurrerer mot deg selv eller andre. Her erdet plass for alle uansett om du er erfaren i«gamet» eller vil prøve deg på noe helt nytt.Av aktiviteter som normalt går igjen hvertår kan nevnes fotball, volleyball, håndball,ski, løping, aerobic, skyting, innebandy,svømming, squash, badminton, dykking,fekting, luftsport... Luftkrigsskolen har en moderne idrettshallmed styrkerom og innendørsskytebane. I tillegg til å organisere tre-ning innen deforskjellige grenene, deltar også BIL i ulikebedriftsserier i Trondheimsområdet, og nor-malt gjør vi det rimelig bra i de fleste gre-nene. Dette er en fin måte å møte andre i lokalmiljøet og samtidig profilere skolenutad. Nasjonalt Kadettstevne - NAKA - eren av skoleårets store høydepunkter rentidrettslig. Her møtes de tre krigsskolene tilidrettslig konkurranse og sosialt samvær.Luftkrigsskolen har lange og gode tradisjo-ner med mange seire både individuelt ogsammenlagt, og vi håper at også du har lysttil å være med på å bidra til at vi også ifremtiden kan hevde oss i dette selskapet.Men husk: det viktigste er å ha det gøy medidrett.

99

5

5

100

SKOLEAVISENKadettsamfunnets egen avis JetSet kommerut tre ganger i året. JetSet har sin egenredaksjon som består av kadetter fra alleklassene ved skolen. I JetSet tas det oppstoff av faglig karakter, i tillegg til artiklersom fokuserer mer på den sosiale siden avkadettilværelsen. Som kadett er du med på åbestemme hva bladet skal inneholde, og hardu noe på hjertet kan du skrive om det iJetSet. Avisas distrubusjonsliste er omfat-tende, noe som viser at det er stor interessefor JetSet også utenfor Luftkrigsskolen.

ÅRBOKENLuftkrigsskolens årbok er en relativt ny aktivitet i Kadettsamfunnet. Boken blir etkjært minne for kadetter og ansatte fra årether på Kuhaugen. Boken består av bilder ogreportasjer fra ulike formelle og mindre for-melle begivenheter og aktiviteter som harfunnet sted i løpet av skoleåret. Årbok-redaksjonen består i sin helhet av kadettersom også samarbeider med JetSet i sitt ar-beid.

LUMAK – LUFTKRIGSSKOLENSMARKEDSFØRINGSKOMITELUMAK ble opprettet som organisasjon etter initiativ fra kadettene for å øke interes-sen for utdanning i Forsvaret. Økt rekrutte-ring vil kunne føre til enda hardere konkur-ranse for å bli tatt opp ved befals- og krigs-skolene, og dermed bidra til et høyt nivå påForsvarets ledere i framtiden. I tillegg skalLUMAK gjennom sine aktiviteter bidra tilpositiv synliggjøring av Luftkrigsskolen iTrondheimsområdet.Organisasjonen har vært inndelt i flere un-dergrupper som har hatt ansvaret for oppga-vene LUMAK har blitt tildelt. Dette er opp-drag som gjennomføring av stasjonsturnè

for rekruttering til KS I, reiser rundt til sivi-le skoler for promotering av Forsvaret ogbefalsutdannelse og deltakelse på utdan-ningsmesser.

BILHOBBYKLUBBEN LKSK Bilhobbyklubben har som formål å leggeforholdene til rette så du kan ta vare på bilen din. Enten ved å gjøre enkle reparasjo-ner selv, eller utføre generelt vedlikeholdsom vask og hjulskift. Bilhobbyklubben hartilgang til innendørs reparasjonshall gjen-nom BSIT og tilgang til verkstedhall vedShell Bilby’n på Sluppen industriområde.Her kan du gratis reparere og vedlikeholdebilen din.

INTERNETTGRUPPAInternettgruppa produserer og oppdatererKadettsamfunnets egen hjemmeside påinternett. Her skal du finne informasjon ogaktuelle tema fra Kadettsamfunnet. Sidenfinner du på http:\\home.c2i.net/kadettsam-funnet. Kadettsamfunnet har også egene-post adresse som du kan bruke hvis du harspørsmål eller henvendelser til messestyret.Adressen er [email protected].

BIBLIOTEKETLuftkrigsskolens bibliotek er en integrertdel av det faglige og pedagogiske tilbudetved skolen. Vi sikter på å holde høy stan-dard både når det gjelder litteraturtilbud ogservice. Brukergruppene ved skolen er ihovedsak kadetter, undervisningspersonellog stipendiater. Biblioteket har ca 10.000boktitler, 150 løpende tidsskrifter og aviser,og en del video og CD-ROM.Samlingen er tilpasset undervisningenved skolen, med hovedvekt på luftmakt,lederskap, strategi, krigshistorie, forsvars-og sikkerhetspolitikk. På lesesalen er det

30 plasser. Kadetter som trenger det, kan fåfast plass i skoleåret. Biblioteket er betjentfra 0730 til 1600, men det står til disposi-sjon resten av dagen og i helgene.

SELVBETJENINGSå godt som alle dokumenter står på åpnehyller. Det er plassert 4 publikumstermina-ler i lokalet med bl.a. bibliotekets katalogog Internett. En av terminalene har CD-ROM-utstyr. Bibliotekets OPAC (OnlinePublic Access Catalogue) er enkel å betjeneog viser til dokumentets plassering på hylla.Brukerne kvitterer selv for det de låner.Tidsskrifter lånes ikke ut, men vi har godekopieringsmuligheter. Det er planer om åautomatisere utlånsrutinene. Fra bibliote-kets hjemmeside på Internett er det lagt utlenker til de vanligste kildene ved informa-sjonssøking.

TJENESTERAll service er tilpasset den enkelte brukersbehov. En god del av undervisningen er ba-sert på oppgaver som krever utstrakt bruk

av bibliotek. Her skal vi komme brukerne imøte ved å være forberedt på store innrykkog samtidig imøtekomme den enkeltes in-formasjonsbehov. Vi setter pris på at bruker-ne ber oss om hjelp. Biblioteket har et godtsamarbeid med andre bibliotek i inn- og ut-land. Dokumenter som ikke fins i våre sam-linger, kan som regel skaffes fra andre. Vihar mulighet for å søke i flere store databa-ser for å lokalisere ønskede dokumenter.

ANDRE TILBUDVåre kadetter kan også bruke de andre bibliotekene i Trondheim. Det gjelder spesielt søk i artikkelbaser på Universitets-biblioteket Dragvoll og offentlige dokumen-ter på Kalvskinnet.

PUBLIKASJONSAVDELINGBiblioteket er lokalisert sammen med ‘publikasjonskontoret som administrererklassesett, reglementer og blanketter.Skolens hustrykkeri og selvbetjent kopi-maskin ligger i umiddelbar nærhet.

101

5

103

MENN KVINNER M K M K M K3000 M 3 MIL 10 KM 3000 M 3 MIL 10 KM SIT- PUSH- HANG-

KAR MARSJ SKI MARSJ SKI UPS UPS UPS1.0 10:00 2.45 36:00 11:30 3.15 45:00 75 75 48 28 15 211.1 10:06 2.49 36:34 11:36 3.18 45:30 74 741.2 10:12 2.52 37:08 11:42 3.20 46:00 73 73 47 27 201.3 10:18 2.56 37:42 11:48 3.23 46:30 72 72 141.4 10:24 2.59 38:16 11:54 3.25 47:00 71 71 46 26 191.5 10:30 3.03 38:50 12:00 3.28 47:30 70 70 451.6 10:36 3.06 39:24 12:06 3.30 48:00 68 68 44 25 13 181.7 10:42 3.10 39:58 12:12 3.33 48:30 66 66 431.8 10:48 3.13 40:32 12:18 3.35 49:00 64 64 42 24 171.9 10:54 3.17 41:06 12:24 3.38 49:30 62 62 41 122.0 11:00 3.20 41:40 12:30 3.40 50:00 60 60 40 23 162.1 11:06 3.24 42:14 12:36 3.43 50:30 58 58 392.2 11:12 3.27 42:48 12:42 3.45 51:00 56 56 38 22 11 152.3 11:18 3.31 43:24 12:48 3.48 51:30 54 54 372.4 11:24 3.34 43:58 12:54 3.50 52:00 52 52 36 21 142.5 11:30 3.38 44:32 13:00 3.53 52:30 50 50 35 102.6 11:36 3.41 45:06 13:06 3.55 53:00 48 48 34 20 132.7 11:42 3.45 45:40 13:12 3.58 53:30 46 46 332.8 11:48 3.48 46:14 13:18 4.00 54:00 44 44 32 19 9 122.9 11:54 3.52 46:48 13:24 4.03 54:30 42 42 313.0 12:00 3.55 47:24 13:30 4.05 55:00 40 40 30 18 113.1 12:06 3.59 47:58 13:36 4.08 55:30 38 38 29 17 83.2 12:12 4.02 48:32 13:42 4.10 56:00 36 36 28 16 103.3 12:18 4.06 49:06 13:48 4.13 56:30 34 34 273.4 12:24 4.09 49:40 13:54 4.15 57:00 32 32 26 15 7 93.5 12:30 4.13 50:14 14:00 4.18 57:30 30 30 253.6 12:36 4.16 50:48 14:06 4.20 58:00 29 29 24 14 83.7 12:42 4.20 51:24 14:12 4.23 58:30 28 28 23 63.8 12:48 4.23 51:58 14:18 4.25 59:00 27 27 22 13 73.9 12:54 4.27 52:32 14:24 4.28 59:30 26 26 214.0 13:00 4.30 53:00 14:30 4.30 1.00:00 25 25 20 12 5 64.1 13:06 4.34 53:34 14:36 4.33 1.00:30 24 24 19 114.2 13:12 4.37 54:08 14:42 4.35 1.01:00 23 23 18 10 54.3 13:18 4.41 54:42 14:48 4.38 1.01:30 22 22 174.4 13:24 4.44 55:16 14:54 4.40 1.02:00 21 21 16 94.5 13:30 4.48 55:50 15:00 4.43 1:02:30 20 20 15 4 44.6 13:36 4.51 46:24 15:06 4.45 1.03:00 19 19 14 84.7 13:42 4.55 56:58 15:12 4.48 1:03:30 18 18 134.8 13:48 4.58 57:32 15:18 4.50 1.04:00 17 17 12 74.9 13:54 5.02 58:06 15:24 4.53 1.04:30 16 16 115.0 14:00 5.05 58:40 15:30 4.55 1.05:00 15 15 10 6 3 35.1 14:06 5.09 59:14 15:36 4.58 1.05:30 14 14 9 55.2 14:12 5.12 59:49 15:42 5.00 1.06:00 13 13 8 45.3 14:18 5.16 1.00:22 15:48 5.03 1.06:30 12 12 75.4 14:24 5.19 1.00:56 15:54 5.05 1.07:00 11 11 6 35.5 14:30 5.23 1.01:30 16:00 5.08 1.07:30 10 10 5 2 25.6 14:36 5.26 1.02:04 16:06 5.10 1.08:00 8 8 4 25.7 14:42 5.29 1.02:38 16:12 5.13 1.08:30 6 6 3 1 15.8 14:48 5.32 1.03:12 16:18 5.15 1.09:00 4 4 2 15.9 14:54 5.36 1.03:46 16:24 5.18 1.09:30 2 2 16.0 15:00 5.39 1.04:20 16:30 5.20 1.10:00 0 0 0 0 0 0

KARAKTERSKALA, LKSK 1

5

5

104

MENN KVINNER3000 M 500 M 20 KM 3 MIL 10 KM 3000 M 500 M 20 KM 3 MIL 10 KM

KAR SVØM SYKKEL MARSJ SKI SVØM SYKKEL MARSJ SKI1.0 10:00 7:00 34:00 2.45 36:00 11:30 7:30 36:13 3.15 45:001.1 10:06 7:07 34:24 2.49 36:34 11:36 7:38 36:39 3.18 45:301.2 10:12 7:14 34:48 2.52 37:08 11:42 7:46 37:04 3.20 46:001.3 10:18 7:21 35:12 2.56 37:42 11:48 7:53 37:30 3.23 46:301.4 10:24 7:28 35:36 2.59 38:16 11:54 8:01 37:55 3.25 47:001.5 10:30 7:35 36:00 3.03 38:50 12:00 8:09 38:21 3.28 47:301.6 10:36 7:42 36:24 3.06 39:24 12:06 8:16 38:46 3.30 48:001.7 10:42 7:49 36:48 3.10 39:58 12:12 8:24 39:12 3.33 48:301.8 10:48 7:56 37:12 3.13 40:32 12:18 8:32 39:37 3.35 49:001.9 10:54 8:03 37:36 3.17 41:06 12:24 8:39 40:03 3.38 49:302.0 11:00 8:10 38:00 3.20 41:40 12:30 8:47 40:28 3.40 50:002.1 11:06 8:17 38:24 3.24 42:14 12:36 8:55 40:54 3.43 50:302.2 11:12 8:24 38:48 3.27 42:48 12:42 9:02 41:19 3.45 51:002.3 11:18 8:31 39:12 3.31 43:24 12:48 9:10 41:45 3.48 51:302.4 11:24 8:38 39:36 3.34 43:58 12:54 9:18 42:10 3.50 52:002.5 11:30 8:45 40:00 3.38 44:32 13:00 9:25 42:36 3.53 52:302.6 11:36 8:52 40:24 3.41 45:06 13:06 9:33 43:01 3.55 53:002.7 11:42 8:59 40:48 3.45 45:40 13:12 9:41 43:27 3.58 53:302.8 11:48 9:06 41:12 3.48 46:14 13:18 9:48 43:52 4.00 54:002.9 11:54 9:13 41:36 3.52 46:48 13:24 9:56 44:18 4.03 54:303.0 12:00 9:20 42:00 3.55 47:24 13:30 10:04 44:43 4.05 55:003.1 12:06 9:27 42:24 3.59 47:58 13:36 10:11 45:09 4.08 55:303.2 12:12 9:35 42:48 4.02 48:32 13:42 10:19 45:34 4.10 56:003.3 12:18 9:42 43:12 4.06 49:06 13:48 10:27 46:00 4.13 56:303.4 12:24 9:49 43:36 4.09 49:40 13:54 10:34 46:25 4.15 57:003.5 12:30 9:56 44:00 4.13 50:14 14:00 10:42 46:51 4.18 57:303.6 12:36 10:03 44:24 4.16 50:48 14:06 10:50 47:16 4.20 58:003.7 12:42 10:10 44:48 4.20 51:24 14:12 10:57 47:41 4.23 58:303.8 12:48 10:17 45:12 4.23 51:58 14:18 11:05 48:07 4.25 59:003.9 12:54 10:24 45:36 4.27 52:32 14:24 11:13 48:33 4.28 59:304.0 13:00 10:30 46:00 4.30 53:00 14:30 11:20 49:00 4.30 1.00:004.1 13:06 10:37 46:24 4.34 53:34 14:36 11:28 49:25 4.33 1.00:304.2 13:12 10:44 46:48 4.37 54:08 14:42 11:36 49:51 4.35 1.01:004.3 13:18 10:51 47:12 4.41 54:42 14:48 11:43 50:16 4.38 1.01:304.4 13:24 10:58 47:36 4.44 55:16 14:54 11:51 50:42 4.40 1.02:004.5 13:30 11:05 48:00 4.48 55:50 15:00 11:59 51:07 4.43 1:02:304.6 13:36 11:12 48:24 4.51 46:24 15:06 12:06 51:33 4.45 1.03:004.7 13:42 11:19 48:48 4.55 56:58 15:12 12:14 51:58 4.48 1:03:304.8 13:48 11:26 49:12 4.58 57:32 15:18 12:22 52:24 4.50 1.04:004.9 13:54 11:33 49:36 5.02 58:06 15:24 12:29 52:49 4.53 1.04:305.0 14:00 11:40 50:00 5.05 58:40 15:30 12:37 53:15 4.55 1.05:005.1 14:06 11:47 50:24 5.09 59:14 15:36 12:45 53:41 4.58 1.05:305.2 14:12 11:53 50:48 5.12 59:49 15:42 12:52 54:06 5.00 1.06:005.3 14:18 12:00 51:12 5.16 1.00:22 15:48 13:00 54:32 5.03 1.06:305.4 14:24 12:07 51:36 5.19 1.00:56 15:54 13:08 54:57 5.05 1.07:005.5 14:30 12:14 52:00 5.23 1.01:30 16:00 13:15 55:23 5.08 1.07:305.6 14:36 12:21 52:24 5.26 1.02:04 16:06 13:23 55:48 5.10 1.08:005.7 14:42 12:28 52:48 5.29 1.02:38 16:12 13:31 56:14 5.13 1.08:305.8 14:48 12:35 53:12 5.32 1.03:12 16:18 13:38 56:39 5.15 1.09:005.9 14:54 12:42 53:36 5.36 1.03:46 16:24 13:46 57:05 5.18 1.09:306.0 15:00 12:49 54:00 5.39 1.04:20 16:30 13:54 57:30 5.20 1.10:00

KARAKTERSKALA, LKSK 2