STUDIEPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE - fag.hiof.no · en fysisk, psykisk, sosial og åndelig dimensjon, hvor ... mennesker som er i siste fase av ... Generell patologi, sykdomslære og

1

STUDIEPLAN

BACHELOR I SYKEPLEIE

AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG

3årig heltidsstudium

180 ECTS / studiepoeng

2006 – 2009

Kull 2006/3

Basert på Rammeplan og forskrift for 3årig Sykepleierutdanning.

Fastsatt av Kirke, utdannings og Forskningsdepartementet

1.juli 2004

Godkjent Av: Avdelingsleder ved avd. for Helse og sosialfag Dato: xx.xx.2006 Endret av: Dato:

2

INNHOLDSFORTEGNELSE:

INNLEDNING ............................................................................................................. 3 1.0 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV ................................................................ 3 2.0 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG............................................................. 3 3.0 MÅL FOR STUDIET......................................................................................... 4 4.0 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING..................... 5 4.1 Progresjon.................................................................................................... 6 4.2 Obligatorisk studiedeltaking.......................................................................... 6 4.2.1 Obligatorisk studiedeltaking i teoretiske studier..................................... 6 4.2.2 Obligatorisk studiedeltaking i praksisstudier .......................................... 6 4.2.3 Kriterier.................................................................................................. 8 4.2.4. Godkjent fravær: ................................................................................... 9

4.3 Internasjonalisering ...................................................................................... 9 5.0 ORGANISERING, ARBEIDS OG UNDERVISNINGSFORMER ................... 10 5.1 Teori: .......................................................................................................... 10 5.1.1 Organisering........................................................................................ 10 5.1.2 Arbeids og undervisningsformer.......................................................... 10

5.2 Praksis ....................................................................................................... 10 5.2.1 Organisering........................................................................................ 10 5.2.2 Arbeids og undervisningsformer......................................................... 11

5.3 Bruk av bibliotek......................................................................................... 12 5.4 Bruk av ikt................................................................................................... 12

6.0 FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS 2006 2007.......................... 13 7.1 Eksamen ................................................................................................... 14 7.2 Prøver ........................................................................................................ 14 7.3 Praksis ....................................................................................................... 15 7.4 Fordeling av studiepoeng på studieårene .................................................. 15 8.1. 1.STUDIEÅR.............................................................................................. 18 8.2 2. STUDIEÅR ............................................................................................. 28 8.3 3. STUDIEÅR ............................................................................................. 36

3

INNLEDNING

Studieplan for bachelor i sykepleie bygger på Rammeplan for sykepleierutdanning av 01.07.2004, Lov av 12.mai 1995 om universiteter og høgskoler og Høgskolen i Østfold sin forskrift om eksamen av 01.01. 2006. Studiplanen er forpliktet overfor det innhold som er beskrevet innenfor utdanningens hoved og delemner i Rammeplanen. Rammeplanen finnes på www.odin.dep.no

Studiets verdigrunnlag Utdanningens verdigrunnlag bygger på den kristne og humanistiske kulturarv. Verdigrunnlaget er knyttet til fire begreper som er sentrale både i sykepleierutdanningen og i sykepleierens yrkesutøvelse:

Menneske Ethvert menneske betraktes som unikt og med verdi i seg selv. Mennesket er en helhet som består av en fysisk, psykisk, sosial og åndelig dimensjon, hvor helheten er mer enn summen av dimensjonene. Disse er gjensidig avhengig av hverandre. Mennesket er av natur aktivt, og har store muligheter for vekst og utvikling. Det har stor frihet til å treffe egne valg og handle på egne vegne, og er da ansvarlig for konsekvensene. Mennesket er i kontinuerlig samspill med miljøet, og må forstås i lys av den sosiale og kulturelle sammenheng det er en del av.

Miljø Miljø er alle forhold, hendelser og påvirkninger som omgir og virker inn på menneskets utvikling og atferd. Menneskets muligheter og handlingsvalg påvirkes av miljøet. Menneskets helse bestemmes av samspillet mellom faktorer i mennesket selv og i miljøet.

Helse Helse er et helhetlig fenomen som har et objektivt aspekt knyttet til menneskets funksjonsnivå og et subjektivt aspekt knyttet til menneskets egen opplevelse av velvære. Helse kan forstås som evnen til å hanskes med de belastninger og påkjenninger som mennesket utsettes for i hverdagen. Helse er derfor en kontinuerlig utviklingsprosess hvor mennesket gjør aktivt bruk av sine ressurser og muligheter. Det er store kulturelle variasjoner når det gjelder opplevelsen av helse og helsesvikt.

Sykepleie Sykepleie er en tjeneste overfor enkeltmennesker, familier, grupper og samfunn. Sykepleie er å hjelpe mennesker med å dekke grunnleggende behov når menneskets egne ressurser, dvs. kunnskaper, krefter og vilje, svikter. Sykepleien bygger på menneskets egen opplevelse av sin livssituasjon, og utøves i en mellommenneskelig relasjon. Omsorg utgjør kjernen i sykepleie. Sykepleiens overordnede mål er å fremme helse. Sykepleierens funksjoner er forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende. I tillegg ivaretar sykepleieren lederskapsfunksjoner som innebærer ansvar for fagutvikling, undervisning og administrasjon av sykepleietjenesten. Sykepleieren har ansvar for sin egen fagutvikling.

1.0 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV

Studiets målgruppe er alle med generell studiekompetanse. I tillegg åpnes det for søkere med relevant realkompetanse.

2.0 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG

Studiet er en 3årig grunnutdanning på 180 ECTS / studiepoeng og leder fram til bachelor i sykepleie. Studieplanen gir en samlet oversikt over innholdet i alle tre studieår.

4

3.0 MÅL FOR STUDIET

Sykepleierne skal ivareta sykepleietjenesten i samfunnets totale helse og sosialvesen. Nyutdannede sykepleiere skal kunne møte kommunehelsetjenestens krav om mangfoldighet og spesialisthelsetjenestens krav til spesialisering. Målet er å fremme, bedre eller gjenopprette helse, lindre lidelse og/eller bidra til en verdig død. Omsorg for andre er det sentrale i sykepleien. Grunnutdanningen skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, pasientorienterte sykepleiere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning i utøvelsen av sykepleie.

Studentene skal etter endt studie: • utøve sykepleie bygd på et humanistisk menneskesyn • ha en klar sykepleieidentitet med basis i sykepleiens tradisjon og verdigrunnlag, sykepleierens

funksjonsområder og sykepleiefagets kunnskap og metoder • være bevisst sin egen omsorgsvilje og –evne • møte pasienter, klienter og deres pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet • være bevisst sin egen kommunikasjon og væremåte og samhandle målrettet med pasient,

klient, pårørende og kolleger • utøve faglig forsvarlig sykepleie overfor mennesker i alle aldersgrupper som er utsatt for

sykdom og skade, akutt og kronisk syke, funksjonshemmede, rehabiliteringstrengende og mennesker som er i siste fase av livet

• handle hensiktsmessig i sykepleiesituasjoner på grunnlag av integrasjon mellom teoretiske og erfaringsbaserte kunnskaper i sykepleie

• planlegge, utføre, dokumentere og evaluere sykepleietiltak ut fra ulike pasientgruppers behov og tilstand ved hjelp av kunnskap fra sykepleie, humanistiske, medisinske, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner og i samsvar med krav i lover og forskrifter

• undervise og veilede pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere ut fra deres behov og individuelle forutsetninger

• anvende prinsipper for organisering og ledelse overfor en eller flere pasienter og ha kunnskap om ledelse og administrasjon av sykepleietjenesten

• ha en kritisk og reflekterende holdning til sykepleiepraksis og helsetjenesten for øvrig og delta konstruktivt i utviklingen av tjenestene

• forstå helsetjenestens oppbygging og oppgaver og ha kunnskap om og kunne anvende lover og regler som styrer sykepleierens virksomhet

• innse viktigheten av tverrfaglig samarbeid og samarbeid med andre yrkesgrupper for å fremme helse og livskvalitet hos pasienter på tvers av forvaltningsnivåer

• ta ansvar for å påvirke forhold i samfunnet som har betydning for befolkningens helse • ta ansvar for sin egen faglige og personlige utvikling som sykepleier etter avsluttet

grunnutdanning • ha ferdigheter i anvendelse av elektroniske verktøy som anvendes i sykepleien

5

4.0 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING (Rammeplan av 1.juli 2004, s.8)

Hovedemne1:Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag 33 studiepoeng Delemne 1A: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk 9 studiepoeng Delemne 1B: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag,

fagutvikling og forskning i sykepleie 9 studiepoeng Delemne 1C: Vitenskapsteori og forskningsmetode * 6 studiepoeng Delemne 1D: Etikk * 9 studiepoeng

Hovedemne 2: Sykepleiefaget og verdigrunnlaget 72 studiepoeng Delemne 2A: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spes.helsetjenesten 36 studiepoeng Delemne 2B: Sykepleierens funksjon og oppgaver i komm.helsetjenesten 36 studiepoeng

Hovedemne 3: Medisinske og naturvitenskapelige emner 45 studiepoeng Delemne 3A: Anatomi, fysiologi og biokjemi 12 studiepoeng Delemne 3B: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi 24 studiepoeng Delemne 3C: Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene 9 studiepoeng

Hovedemne 4: Samfunnsvitenskapelige emner 30 studiepoeng Delemne 4A: Psykologi og pedagogikk 9 studiepoeng Delemne 4B: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning* 6 studiepoeng Delemne 4C: Sosiologi og sosialantropologi 6 studiepoeng Delemne 4D: Stats og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk* 9 studiepoeng * Emnene inngår i felles innholdsdel for helse og sosialfagutdanninger Praksisstudier: Praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk og utgjør til sammen 90 studiepoeng. Dette tilsvarer en total studieinnsats på 60 uker. Av disse er 50 uker, 75 studiepoeng, knyttet til praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende. 10 uker, 15 studiepoeng, er knyttet til ferdighetstrening, forberedelse til og refleksjon over praksis. Praksisstudiene skal knyttes til alle hovedemnene.

Oversikt over områder og omfang av praksisstudiene (Rammeplanen, 2004 s.13):

A: Ferdigheter, forberedelser til og refleksjon over praksis, 15 studiepoeng: 10 uker

B: Praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende, 75 studiepoeng: 50 uker Herunder: B1: Spesialisthelsetjenesten:

Medisinske og kirurgiske enheter i alt minst 16 uker* Herav minst 6 uker både på medisinsk og kirurgisk sengepost**

B2: Kommunehelsetjenesten: Sykepleietjeneste i kommune, eldreomsorg og hjemmesykepleie minst 12 uker*** Herav praksis i hjemmebaserte tjenester/omsorgsboliger minst 8 uker

B3: Spesialist eller kommunehelsetjenesten: Praksis knyttet til psykisk helsearbeid minst 8 uker Øvrige praksisstudier maksimum 14 uker

* Herunder kan inngå velegnet praksis på dagposter, (dagkirurgi) poliklinikk, akuttmottak, læringsog mestringssentre, ambulante tjenester og tilsvarende med maksimum 4 uker. Slik praksis kan også regnes med under B3.

** Det forutsettes at arbeid ved sengepost innebærer døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Her kan også inngå praksis på 5dagers post, rehabiliteringspost og tilsvarende.

*** Praksis i sykehjem kan regnes med her og under øvrige praksisstudier i B3.

6

Praksis må inkludere erfaring fra operasjons og / eller overvåkingsavdeling, forebyggende helsearbeid samt svangerskap og barselomsorg.

Studentene skal gjennomføre minst en praksisperiode i første studieår.

Praksis i psykisk helsearbeid og på medisinske og kirurgiske sengeposter, samt minst 8 uker innenfor kommunehelsetjenesten skal være veiledet. Alle studenter skal ha veiledete praksisstudier i hjemmebaserte tjenester.

4.1 Progresjon Studieprogrammet er organisert i en blokkstruktur, det vil si avgrensede tidsperioder med et bestemt læringsfokus (se side 13). Progresjonen følger naturlig ved at en blokk med lav nummerbetegnelse må gjennomføres før en med høyere nummerbetegnelse. Unntaket her gjelder blokker som går parallelt.

4.2 Obligatorisk studiedeltaking Basert på Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Østfold, 01.01.2006.

Obligatorisk studiedeltaking innebærer fremmøtepliktig undervisning for studentene i forhold til emner og ferdigheter studentene vanskelig kan tilegne seg ved selvstudier.

Områder som krever obligatorisk studiedeltaking: Emner eller ferdigheter som utdanningen har ansvar for å sikre at studenten har erfaring med og/eller mestrer, som for eksempel taushetsplikt, sykepleie og sykdomslære til barn, rus/rusmidler og arbeidsmiljø, og undervisning i ulike typer ferdigheter (praktiske, relasjonelle). Emner som krever aktiv handling og deltakelse i samhandling med andre, for å utvikle praktisk og etisk kunnskap, som for eksempel samhandlings og kommunikasjonsferdigheter.

Læringsaktiviteter som krever obligatorisk studiedeltaking: • Seminar • Basisgrupper • Praksisstudier • Spesielt utvalgt teoriundervisning

Læringsaktiviteter / emner hvor det er krav om obligatorisk studiedeltaking innenfor de enkelte blokker blir markert i timeplanen med ”FM” og bekjentgjort i Blackboard under ”Kursdokumenter”.

Den enkelte students fremmøte blir registreret.

4.2.1 Obligatorisk studiedeltaking i teoretiske studier

I teoretiske emner som krever obligatorisk studiedeltaking må deltakelsen være min. 80 % innen den enkelte blokk.

4.2.1.1 Konsekvenser av fravær fra teoretiske studier Ved fravær utover 20 %, må studenten fremvise kunnskaper i det emneområdet fraværet er knyttet til. Faglærer avgjør om dette gjøres ved muntlig høring eller i en skriftlig oppgave. Studentens fremvisning av kunnskap må være godkjent av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen / før eksamensbesvarelsen blir vurdert. Kriterier er utarbeidet for de ulike former for fremvisning av kunnskaper, se under.

4.2.2 Obligatorisk studiedeltaking i praksisstudier

Praksisstudier omfatter: • veiledede praksisstudier • prosjektarbeid • observasjons og hospiteringsstudier

7

• praksisrettede studier i høgskolen (PSH), som omfatter • ferdighetstrening • forberedelse og refleksjon over praksisstudier

Veiledede praksisstudier : I alle praksisperioder er studietiden beregnet til 40 timer per uke. Antall timer i praksis, i samarbeid med pasienter og pårørende, kan variere noe, men vil i gjennomsnitt være på 30 timer per uke. 10 timer per uke er beregnet til andre læringsaktiviteter. Det godtas inntil 10 % fravær fra hver praksisperiode, eksempelvis inntil 24 timer av en praksisperiode på 240 timer. Student og praksisveileder har felles ansvar for å registrere fravær og føre dette på studentens vurderingsskjema. Studenten har ansvar for å melde alt fravær til praksisstedet. Hvis fraværet strekker seg over 1 uke eller mer, skal praksisveileder underrette skolen.

Studenten må ha bestått hver praksisperiode for å kunne fortsette studiene og gå opp til eksamen.

Prosjektarbeid Prosjektarbeid skal dokumenteres i en skriftlig rapport/oppgave som skal vurderes og godkjennes etter fastsatte kriterier.

Prosjektrapport / oppgave må være vurdert til bestått for at studenten gis anledning til å fortsette i studiet.

Observasjons og hospiteringsstudier Observerasjons og hospiteringsstudier skal dokumenteres i en skriftlig rapport / oppgave / muntlig presentasjon i seminar som vurderes og godkjennes, etter fastsatte kriterier.

Rapport / oppgave / presentasjon må være godkjent for at studenten gis anledning til å fortsette i studiet.

Praksisrettede studier i høgskolen (PSH): Ved praksisrettete studier i høgskolen er deltakelse obligatorisk. Alle praksisrettede studier innenfor en blokk (ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon over praksisstudier) regnes som en enhet. Det godtas inntil 10 % fravær innen denne enheten.

Ferdighetstrening: For å sikre handlingskompetanse i sentrale ferdigheter må studenten

gjennomføre en praktisk prøve etter at ferdighetstreningen er gjennomført delta i trening på ferdigheter som ikke testes ved praktisk prøve.

Praktisk prøve blir arrangert i 1. og 2. studieår, før praksisstudier i generell sykepleie og sykepleie til mennesker med somatiske lidelser.

Forberedelse og refleksjon over praksis Studiedeltakelse er obligatorisk. Forberedelse til praksis omfatter undervisning om, og øvelse i, aktuelle læringsmetoder i praksisstudier, og oppgaver med utgangspunkt i konkrete / konstruerte praksis/pasientsituasjoner. Refleksjon over praksis omfatter deltakelse i refleksjonsgrupper og arbeid med oppgaver med utgangspunkt i konkrete / konstruerte praksis/pasientsituasjoner.

Studiedeltaking ved PSH må være innfridd for at studenten gis anledning til å fortsette i studiet.

8

4.2.2.1 Konsekvenser av fravær ved praksisstudier

Fravær fra veiledede praksisstudier:

Konsekvenser ved fravær inntil og utover 10% i praksisperiodene: a. Ved fravær inntil 10% utover godkjent fravær, gis det mulighet for at studenten, innarbeider dette i helger eller på andre naturlige fridager i løpet av praksisperioden, eller i umiddelbar nærhet til den ordinære praksisperioden. Dette skjer etter avtale med praksislærer og praksisstedet. Praksisveileder og praksislærer dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal tas igjen utover 10% må godkjennes av studieleder med hensyn til tid, sted og veiledning.

b. Ved fravær utover 20% vurderes praksisperioden til ikke godkjent. Studenten kan i særskilte tilfelle, for eksempel ved sykdom, søke høgskolens styre ved avdelingsleder om å få fortsette i studiene og ta den aktuelle praksisperioden igjen i sin helhet etter at det øvrige utdanningsprogrammet er fullført. Unntatt fra dette er praksisstudiene i 1.studieår, som må være gjennomført og bestått for at studenten skal kunne fortsette i utdanningsprogrammet.

Studenten kan maksimalt ha én praksisperiode å ta igjen etter at utdanningen forøvrig er avsluttet.

Fravær fra praksisstudier i høgskolen (PSH):

Ved fravær over 10 % må studenten, når fraværet gjelder:

Ferdighetstrening: Demonstrere kunnskap og ferdigheter innenfor området /emnet fraværet er knytter seg til.

Forberedelse og refleksjon over praksisstudier: Levere en refleksjonsoppgave til veileder, eller faglærer, med utgangspunkt i en erfart situasjon fra praksis /konstruert praksis eller pasientsituasjon relevant for emnet fraværet er knyttet til. Oppgaven skal følge kriterier for skriftlig oppgave som beskrevet under.

Studenten har tre forsøk på å fremvise nødvendige ferdigheter, kunnskaper og refleksjoner. Prestasjoner som ikke blir godkjent ved 3.gangs forsøk / ikke levert resulterer i at studenten ikke kan påbegynne praksisstudier / framstille seg til eksamen innen det aktuelle hoved/delemne / ikke får eksamensbesvarelsen vurdert.

4.2.3 Kriterier

A. Kriterier for skriftlig oppgave ved fravær fra undervisning som krever obligatorisk studiedeltaking: Oppgaven skal :

• innholdsmessig være i overensstemmelse med undervisningen fraværet er knyttet til • vise at studenten

har valgt relevant tema / problemstilling for sin oppgave har tilegnet seg kunnskap i det aktuelle tema belyser tema/problemstilling ut fra eksempler fra praksis og pensumlitteratur,

eventuelt annen litteratur sikrer pasienter, pårørende og helsepersonell anonymitet ved bruk av eksempler fra

praksis har forståelse for hvilke konsekvenser, holdninger og handlinger kan ha for

sykepleiepraksis • følge høgskolens retningslinjer for skriftlige arbeider • være innenfor rammen av minimum 3 sider, maksimum 8 sider • leveres til fastsatt frist

9

B. Kriterier for muntlig høring ved fravær fra undervisning som krever obligatorisk studiedeltaking:

• Faglærer bekjentgjør for studenten tidspunkt for muntlig høring minimum fem dager før denne • Innholdet i muntlig høring skal være i overensstemmelse med undervisningen fraværet er

knyttet til • I den muntlige høringen skal studenten

o presentere relevant kunnskap i det aktuelle emne o belyse tema/problemstillinger ut fra eksempler fra praksis, dersom studenten har slik

erfaring, og pensumlitteratur/eventuelt annen litteratur o sikre pasienter, pårørende og helsepersonell anonymitet ved bruk av eksempler fra

praksis o vise forståelse for hvilke konsekvenser, holdninger og handlinger kan ha for

sykepleiepraksis • Muntlig høring begrenses til 30 minutter

C. Kriterier for demonstrasjon av ferdigheter ved fravær fra undervisning som krever obligatorisk studiedeltaking:

• Tidspunkt for demonstrasjon / presentasjon blir gjort kjent for studenten minimum fem dager før denne

• Se for øvrig kriterier for vurdering benyttet ved den aktuelle prøve/det aktuelle arbeidskrav.

4.2.4. Godkjent fravær: Deltagelse i høgskolens styre, avdelingsstyre, utvalgsarbeid eller annen fagpolitisk aktivitet som skolen har godkjent, registreres ikke som fravær. Det må søkes til studieleder i forkant av forventet fravær for at fraværet skal godkjennes. Studenten er ansvarlig for å melde fraværet på praksisstedet.

4.3 Internasjonalisering Sykepleierutdanningen ved HIØ deltar i flere internasjonale nettverk for student og lærerutveksling. Innen NORDPLUS er det samarbeid om gjensidig student og lærerutveksling med høgskoler i Finland ( Laurea Polytechnic og South Carelia Polytechnic), Sverige ( Høgskolan Väst) og Danmark (Roskilde Amts Sygeplejeskole). Sykepleierutdanningen deltar i nettverk innen ERASMUS og har samarbeidsavtaler med høgskoler og universitet i Antwerpen i Belgia, Northampton og Huddersfield i England. Det foreligger også avtaler med University of Ulster i Nord Irland, Queensland University of Technology i Brisbane i Australia og Augsburg College i Minneapolis, Minnesota i USA. Sykepleierutdanningen er med i "European Nursing Modul Network", som er et nettverk i Europa hvor det er muligheter til å gjennomføre kortere opphold ( 2 4 uker) i utlandet. Det pågår stadig etablering av nye samarbeidspartnere i Europa. Det utvikles også avtaler med land i Afrika ( Malawi) og Asia ( India).

Utvekslingsmulighetene er primært lagt til 5. semester av utdanningen. Dette er markert med symbolet GLOBUS i semesterinndelingen på side 13. Det er mulighet til å gjennomføre utvekslingsopphold av varierende lengde; fra 2 uker til hele semesteret. Det er mulig å gjennomføre praksis på sykehus, sykehjem, i hjemmesykepleie eller psykiatrisk institusjon. Avdelingen har en internasjonal koordinator som samordner denne utvekslingen.

En blokk i andre studieår (blokk 2.4) har fokus på internasjonalisering.

Sykepleierutdanningen tilbyr utenlandske studenter tilrettelagt klinisk praksis av varierende omfang.

10

5.0 ORGANISERING, ARBEIDS OG UNDERVISNINGSFORMER

Sykepleieutøvelse læres gjennom en kombinasjon av teoretiske og praktiske studier. Teoretiske og praktiske studier utgjør henholdsvis 90 studiepoeng hver. Teorien underbygger og skaper bedre forståelse for praksis og omvendt.

5.1 Teori:

5.1.1 Organisering

Hver teoriuke i studiet vil i gjennomsnitt inneholde: Forelesninger: 10 timer Basisgruppeveiledning: 30 – 60 min Arbeid i gruppe/seminar etc 3 – 5 timer

Høgskolen legger til rette 14 – 16 timer lærings og undervisningssituasjoner per uke. Studiet forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider med studiene i gjennomsnitt 40 timer per uke. Det individuelle studiearbeidet vil i gjennomsnitt utgjøre 25 timer i uken fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske oppgaver og arbeidskrav, individuelt og i basisgrupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier. Gjennom det individuelle og kollektive studiearbeidet forventes det at studentene utvikler sine studie og læringsstrategier slik at de i økende grad kan ta ansvar for og styre sin egen læring. Studentene organiseres i arbeidsgrupper på 68 ved starten av 1. og 2. studieår. Denne gruppen kalles basisgruppe og består gjennom hele studieåret. I perioder med teoretiske studier har basisgruppen regelmessig veiledning med lærer. Denne er obligatorisk.

5.1.2 Arbeids og undervisningsformer

Sykepleiefaglig kompetanse uttrykker helheten i de kunnskaper, holdninger og ferdigheter en nyutdannet sykepleier skal kjennetegnes ved. Denne kompetansen kan inndeles i teoretisk og praktisk kompetanse, læringskompetanse, sosial og yrkesetisk kompetanse. En sykepleier som har utviklet denne kompetansen har evne til å handle selvstendig, faglig og etiske ansvarlig i sykepleiesituasjoner . For å inneha sykepleiefaglig innsikt og handlingskompetanse kreves integrasjon av kunnskap og forståelse fra utdanningens fire sentrale hovedemner med delemner. Utdanningen fremmer studentens bevissthet om denne integrasjon ved å organisere studieforløpet i blokker med ulikt fokus der utdanningens forskjellige fagområder naturlig integreres. Den samme integrasjonstanken kommer tilsyne i utdanningens ulike arbeidskrav, eksamener og praksisorganisering.

Syn på læring og undervisning: Bachelorutdanningen skal legge grunnlaget for studentenes videre og livslange læring. Læring er en prosess som krever tid og som foregår hos den enkelte student, i møte med lærestoffet. Dette forutsetter egenaktivitet. I tråd med dette vektlegger utdanningen studentaktive metoder der egenaktivitet og samhandling stimuleres. Sykepleierutdanningen har både kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål. Det er derfor naturlig å variere bruken av læringsaktiviteter. Utdanningen legger problembaserte læringsprinsipper til grunn for valg av metoder. Metodene vil blant annet omfatte forelesninger, gruppearbeid, seminarer, praksis og skriftlige arbeider. Metodene kan på ulike måter utfordre den enkelte students verdier, holdninger, følelser, kunnskaper, intellekt, kreativitet og samspill. Dette er viktige elementer i forhold til å utvikle sykepleiefaglig kompetanse. Med tanke på studiekvalitet og kravene som stilles til den ferdigutdannede sykepleier, ser utdanningen vurdering og evaluering av studenten underveis i studiet som en viktig del av studiearbeidet . Ved hyppige tilbakemeldinger tilrettelegger en for et øket læringsutbytte. Gjennom veiledning individuelt og i basisgruppe, støtter og utfordrer utdanningen studenten i dette arbeid. Det gjennomføres i tillegg studiesamtaler med den enkelte student en gang per studieår i 1. og 2. studieår.

5.2 Praksis

5.2.1 Organisering

1.studieår:

11

GRSPL Grunnleggende sykepleie: 240 timer + PSH HMS Helse, miljø og sykepleie:

• Helsefremmende og forebyggende arbeid: 120 timer

2.studieår: KRPSY Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser: 270 timer + PSH KRMED/KRKIR Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser: 240 timer + PSH

3.studieår: KRHJE Sykepleie til mennesker i hjemmet: 300 timer + PSH KRMED/KRKIR Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser: 300 timer + PSH

Alle praksisperioder, bortsett fra praksis i helsefremmende og forebyggende arbeid,, som gjennomføres som prosjektarbeid, er veiledede. Det er i gjennomsnitt beregnet 30 timer i praksis per uke.

5.2.2 Arbeids og undervisningsformer

I praksis benyttes en rekke pedagogiske redskaper som skal bidra til å gjøre praksisstudiene målrettede, strukturert og veiledet.

Praksisstudier i Høgskolen (PSH):

Ferdighetstrening: Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studentene øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen. Gjennom alle tre studieår er det organisert øvelse og veiledning i grunnleggende sykepleieferdigheter og sykepleieprosedyrer i øvingsavdelingen på Høgskolen. Studentene må i 1. og 2. studieår bestå en praktisk prøve i disse øvelser, før de kan starte i kommende praksis. For nærmere beskrivelse se de enkelte blokker.

Forberedelser og refleksjon over praksis, I denne bolken inngår forberedelser til og refleksjon over praksisstudier.

Praksisstudier i relasjon til pasient og pårørende Disse omfatter bruk av følgende lærings og evalueringsformer:

Arbeidsplan / Ukeplan: En ukeplan / arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten hva hun / han skal gjøre, når og hvordan for å nå målene for den aktuelle praksisperiode. Rammer for arbeidsplanen er praksisperiodens målsetting, studentens særegne forutsetninger og praksisstedets egenart. Mål er presentert i paksisdokumenter og vurderingsdokument (se praksispermen). Studentens overordnede plan for praksisperioden struktureres i ukeplaner. Ukeplanen konkretiserer hvilke arbeidssituasjoner studenten ønsker å arbeide med den aktuelle uken. Ukeplanen bidrar til å konkretisere studentens eget ansvar og ressursbehov. Ukeplanen evalueres når uken er omme.

Refleksjonsnotat: Studenten beskriver og reflekterer over situasjoner fra praksis. Dette gjøres regelmessig og samme dag man har vært i den aktuelle situasjonen. Beskrivelsen omfatter både hva som skjedde og studentens egne reaksjoner på det som skjedde. Beskrivelsen avsluttes med at studenten beskriver sine tanker omkring situasjonen i ettertid, hva studenten mener å ha lært, noe som kan brukes i nye situasjoner. Refleksjonsnotat er et hjelpemiddel for studentens læring. Refleksjonsnotat kan utgjøre grunnlag for planlagte veiledningstimer

Planlagte veiledningstimer med praksisveileder: Praksisveileder skal gjennomføre faste, planlagte veiledningstimer med studenten en gang per uke.

12

Det er studentens ansvar og vise hva han/hun ønsker veiledning på/til og forberede seg til veiledningstimen.

Trekantsamtale: Trekantsamtale er en type veilednings/vurderingssamtale som består av tre parter, derav navnet trekantsamtale. Deltakerne er: student, praksisveileder og lærer.

Klinisk veiledning: Klinisk veiledning innebærer at praksisveileder og eventuelt lærer er tilstede når studenten utfører ulike typer direkte pasientrettet arbeid. Klinisk veiledning kombineres ofte med før og/eller etterveiledning.

Refleksjonsgruppe / Faglig veiledning i gruppe: Sykepleiepraksis krever kontinuerlig faglig og personlig utvikling. Veiledning anses å utgjøre et verdifullt hjelpemiddel i arbeidet for å opprettholde og utvikle sykepleiekvalitet ut fra en tro på at mennesket utvikler seg gjennom samtale – dialog. Metoden gir anledning til å ta opp og drøfte problemer/opplevelser innenfor sykepleier/pasientforholdet knyttet til studentens egen praksis.

Praksisvurdering: Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen. I alle veiledede praksisstudier blir studentens prestasjoner vurdert. Det skilles mellom midtveisvurdering og avsluttende vurdering. I begge vurderingssamtalene deltar student, praksisveileder og lærer. Studenten vurderer sin faglige og personlige utvikling. Praksisveileder og eventuelt andre sykepleiere på praksisstedet gir sin vurdering av studentens faglige og personlige utvikling i forhold til mål for den aktuelle praksisperiode (konkretisert i vurderingsdokument). Lærer har hovedansvar for at studenten blir vurdert i forhold til høgskolens mål. Vurderingen munner ut i bestått eller ikke bestått praksis.

Se studentenes praksisperm for nærmere beskrivelse av arbeidsformer og metoder i praksis.

5.3 Bruk av bibliotek Biblioteket tilbyr en mediesamling som er aktuell og oppdatert for å dekke studentenes behov. Biblioteket tilbyr tilgang til en rekke elektroniske databaser. Studentene får informasjon og opplæring i bruk av bibliotekets tjenester. Målet med bibliotekopplæringen er at studentene skal få informasjonskompetanse. De skal lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer. De skal lære å vurdere kildene sine kritisk og velge å bruke den beste informasjonen ut fra egne behov og problemstillinger. Biblioteket tilbyr følgende undervisning: 1. studieår Del 1: Innføring i bibliotekets tjenester

Del 2: Fagrelevant informasjonssøking en innføring

2. studieår: Fagrelevant informasjonssøking en videreføring

3. studieår: Informasjonssøking relatert til praksisstudier og bacheloroppgaven.

5.4 Bruk av ikt Høgskolen har to PCrom med datamaskiner som studentene kan benytte. Det forventes at studentene har ferdigheter i bruk av tekstbehandling før de starter på utdanningen. Høgskolen tilbyr kun en kort innføring i bruk av data knyttet til programmer som høgkolen bruker (slik som epost, studentweb, digitalt bibliotek og Blackboard). Høgskolen bruker Blackboard som elektronisk læringsplattform. I tillegg bruker sykepleierutdanningen PPS (Praktiske prosedyrer i sykepleie, Akribe) og EPJ (Elektronisk pasientjournal) i undervisningen. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via web, epost og Blackboard.

13

6.0 FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS 2006 2007 1. studieår: Høst

Vår

2. studieår: Høst

Vår

s

3. studieår: Høst

Vår

1

1 mulighet for internasjonal utveksling

Blokk 1.1: 4 uker Introduksjon til studiet

Blokk 1.2: 3 uker Fellesblokk A: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning

Blokk 1.5: 7 uker Helse , miljø og sykepleie: Teori + observasjons praksis m/prosjekt: 120 timer

Blokk 1.3: Grunnleggende sykepleie: Totalt: Teori 11 uker + PSH 3 uker + Praksis 240 timer

Blokk 1.4: 3 uker Fellesbl. B Etikk

Blokk 1.3 Grunnleggende sykepleie fortsetter: Teori + PSH + Praksis

Eksa mener

Blokk 2.1: 8 uker Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten Teori Prøve i medikamentregning

Blokk 2.2: Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser: Teori 4 uker + PSH 3 uker + Praksis 240 timer Praktisk prøve i sykepleieferdigheter

Blokk 2.3: Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser: Teori 4 uker + PSH 2 uker + Praksis 270 timer

Blokk 2.2 forts.

Blokk 2.3 forts.

Blokk 2.4 Inter nasjo nal uke

Blokk 2.3: Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser: Teori 4 uker + PSH 2 uker + Praksis 270 timer Prøve i farmakologi

Blokk 2.2: Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser: Teori 4 uker + PSH 3 uker + Praksis 240 timer Praktisk prøve i sykepleieferdigheter, prøve i farmakologi

Blokk 3.1: 3 uker Fellesblokk C: Vitenskapsteori og forsknings metode .

Blokk 3.2: Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser:

Teori 2 uker + PSH 1uke + Praksis 300 timer 1)

Blokk 3.4: 3 uker Sykepleien ogsamfunnet Teori + eksamen Blokk 3.3: Sykepleie til mennesker i hjemmet:

Teori 2 uker + PSH 1 uke + Praksis 300 timer 1)

Blokk 3.5: 1uke ”På tersk elen”

Blokk 3.3: Sykepleie til mennesker i hjemmet: Teori 2 uker + PSH 1 uke + Praksis 300 timer

Blokk 3.2: Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser: Teori 2 uker + PSH 1uke + Praksis 300 timer

Blokk 3.5: 8 uker ”På terskelen” inkludert bacheloroppgave i sykepleie

Eksa mener

Ek same n

Eksamen

Bl: 1.6: Farmako logi + med.regn

14

7.0 VURDERINGSFORMER (Det tas forbehold om endringer i forhold til gjennomføring av eksamenene i 2.og 3. studieår)

Utdanningen har et utvalg av vurderingsformer for å teste studentens kunnskaper og forberedthet for og i praksis. Dette omfatter : • Mappeoppgaver: Dette er oppgaver der studentene individuelt må utarbeide en besvarelse

basert på en aktuell problemstilling knyttet til ett eller flere av utdanningen hovedområder. Disse oppgavene arbeider studenten med over tid og oppbevarer de i mapper for den eksamen hvor de kan bli gjenstand for vurdering. 2 eller flere oppgaver i den enkelte eksamensmappe trekkes ut for vurdering ved aktuell skoleeksamen og teller som del av denne.

• Individuelle skoleeksamener: Eksamenene er hovedsakelig todelt der enkelte av studentens mappeoppgaver vil telle som en del av eksamen.

• Individuelle hjemmeeksamener: Disse strekker seg fra noen dager til et helt semester.

• Individuelle skriftlige prøver.

• Praktisk prøve i sykepleieferdigheter: Dette er en prøve som må bestås før studenten kan begynne i praksis. Prøvene har ulikt fokus og ulik kompleksitet ut fra hvor studentene befinner seg i studiet.

• Arbeidskrav: Dette er oppgaver primært knyttet til studentens praksisstudier. Individuelle.

• Prosjektarbeid: Dette er arbeid studenten gjennomfører i gruppe. Prosjektarbeidet baserer seg på data studentene innhenter fra praksis og hvor de, ved hjelp av vitenskapelige metode, belyser og drøfter en valgt problemstilling.

• Individuell vurdering i praksis. Studenten vurderes i veiledede praksisperioder ut fra et utvalg av kriterier. Se praksispermen..

7.1 Eksamen 2

Det arrangeres 2 eksamener per studieår. Utsatt/ny eksamen arrangeres, om mulig, før høstsemesteret starter. Eksamenene vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet.

B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet.

C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene

7.2 Prøver Det er ingen øvre grense for antall ganger studenter kan framstille seg til en prøve. Det arrangeres 3 passeringsprøver per studieår. Passeringsprøver vurderes til godkjent / ikke godkjent. Prøver i medikamentregning og farmakologi vurderes til bestått/ ikke bestått.

2 Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Østfold 01.01.2006.

15

7.3 Praksis Praksisstudier vurderes til bestått / ikke bestått. Ved alle veiledede praksisperioder gjelder : 1. For hver praksisperiode skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til målene for

praksisperioden. Vurderingen skal bygge på evaluering underveis og studentens dokumentasjon i praksispermen. Vurderingsresultat og beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og høgskolelektor/lærer. Studenten får kopi av den skriftlige vurderingen.

2. Praksisveileder og/eller lærer kan reise tvil om eller ikke godkjenne klinisk praksis. 3. Når det foreligger tvil om bestått praksis, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet

praksisperiode få skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksis. Kopi av den skriftlige meldingen sendes høgskolen ved studieleder innen 1 uke etter at studenten har fått melding.

4. Dersom det er tvil om studenten kan bestå praksis, bringer ansvarlig lærer saken inn for sykepleierutdanningens praksisutvalg. Praksisutvalget består av studieleder, ansvarlig lærer og den aktuelle praksisveileder. Praksisutvalg skal bli enig om dato for avsluttende vurdering for å vurdere om de oppsatte krav er oppfylt.

5. Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om forutgående melding ikke er gitt. (jmf. Punkt 3)

6. Manglende godkjenning av arbeidskrav og fravær utover de fastlagte rammene for godkjent fravær, medfører ikke bestått praksis.

7. En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisstudier, kan etter vedtak i høgskolens styre, utstenges fra studiet i inntil 3 år. Se Lov om universiteter og høgskoler § 48, pkt 2.

8. Vedtak om ikke bestått kliniske studier/praksisopplæring kan ikke påklages (Lov om universiteter og høgskoler § 53, pkt 5) med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurderingen som ligger til grunn for vedtak om ikke bestått. Ved klage over formelle feil gjøres Forskrift om eksamen ved høgskolen i Østfold, § 19. pkt 1 gjeldende. Klagenemnda ved høgskolen i Østfold er klageinstans.

7.4 Fordeling av studiepoeng på studieårene 1. studieår:

Eksamener: HSS 10405 Sykepl.faglige, medisinske og nat.vit.skapelige 10.0 studiepoeng

emner, hovedemne 2 og delemne 3C 2 mappeoppgaver: En av mappeoppgavene presenteres i seminar av basisgruppen i fellesskap. Studenten må dokumentere deltakelse i arbeidet med denne oppgaven for å få mulighet for å levere neste mappeoppgave: En mappeoppgaven leveres inn for individuell vurdering. Oppgaven vurderes etter gradert skala. Sensorer: 1 intern og 1 ekstern

HSS 10105 Sykepl. kunnskapsområde, hovedemne 1 og 2 15.0 studiepoeng Individuell eksamen: 2 mappeoppgaver + skoleeksamen 4 timer. Skolen trekker eksamensdagen ut 2 av 3 mappe oppgaver som leveres sammen med skoleeksamen. Mappeoppgavene og skoleeksamen må hver for seg vurderes til E eller bedre for at eksamen som helhet skal vurderes til E eller bedre. Sensorer: 1 intern og 1 ekstern

HSS 10005 Medisinske og nat.vit.skapelige emner, delemne 3A + 3C 10.0 studiepoeng Individuell eksamen: 2 mappeoppgaver + skoleeks. 4 timer. Skolen trekker eksamensdagen ut 2 av 4 mappe oppgaver som leveres sammen med skoleeksamen. Mappeoppgavene og skoleeksamen må hver for seg

16

vurderes til E eller bedre for at eksamen som helhet skal vurderes til E eller bedre. Sensorer: 1 intern og 1 ekstern

Praksis:

HSS10305 Praktisk prøve i sykepleieferdigheter 5.0 studiepoeng Studentene får i god tid før eksamen oversikt over hvilke ferdigheter de kan testes i og hvilke kriterier de vurderes etter. På prøvedagen trekker studenten blant de oppgitte ferdighetene. Sensorer: 2 interne

HSS 40005 Grunnleggende sykepleie 12.0 studiepoeng Arbeidskrav: Ett arbeidskrav tilknyttet blokk1.3: Grunnleggende sykepleie. Individuell besvarelse Sensorer: 1 intern

HSS 40105 Helse, miljø og sykepleie 8.0 studiepoeng Arbeidskrav: Prosjektoppgave tilknyttet blokk 1.5: Helse, miljø og sykepleie. Gruppeoppgave Sensorer: 1 intern

2. studieår:

Eksamener / passeringsprøver:

HSS 20405 Samfunnsvitenskapelige emner, delemne 4A og 4B 5.0 studiepoeng Individuell eksamen: 2 mappeoppgaver + individuell hjemmeeksamen over 3 dager. En mappeoppgave tilknyttet praksis i 1. studieår og en mappeoppgave tilknyttet praksis i 2. studieår. Begge mappeoppgaver teller som en del av eksamen og leveres sammen med hjemmeeksamen. Mappene og hjemmeeksamen må hver for seg vurderes til E eller bedre for at eksamen som helhet skal vurderes til E eller bedre. Sensorer: 1 intern og 1 ekstern

HSS 20505 Sykepleiefaglige, medisinske og naturvitenskapelige emner I, hovedemne 1, 2 og 3 20.0 studiepoeng Individuell eksamen: 3 mappeoppgaver + skoleeksamen 4 timer. Skolen trekker eksamensdagen ut 3 av 5 mappeoppgaver som leveres sammen med skoleeksamen. Mappeoppgavene og skoleeksamen må hver for seg vurderes til E eller bedre for at eksamen som helhet skal vurderes til E eller bedre. Sensorer: 1 intern og 1 ekstern

HSS 20205 Medikamentregning 2.0 studiepoeng Individuell 2 timers skoleprøve. For å oppnå bestått i prøve i medikamentregning kreves 100% rett. Sensorer: 1 intern

HSS 203025 Farmakologi 2.0 studiepoeng Individuell 2 timers skoleprøve. For å oppnå bestått i prøve i farmakologi kreves 80% rett. Sensorer: 1 intern

17

Praksis:

HSS 20605 Praktisk prøve i sykepleieferdigheter 5.0 studiepoeng Studentene får i god tid oversikt over hvilke ferdigheter de kan testes i og hvilke kriterier de vurderes etter. På prøvedagen trekker studenten blant de oppgitte ferdighetene. Sensorer: 2 interne

HSS 40205/40305 Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser 12.0 studiepoeng Arbeidskrav: Ett arbeidskrav tilknyttet blokk 2.2: Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser. Individuell besvarelse Sensorer: 1 intern

HSS 40405 Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser 14.0 studiepoeng Arbeidskrav: Ett arbeidskrav tilknyttet blokk 2.3: Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser. Individuell besvarelse Sensorer: 1 intern

3. studieår:

HSS 30005 Samfunnsvitenskapelige emner, delemne 4C og 4D 5.0 studiepoeng Individuell eksamen: 2 mappeoppgaver + skoleeksamen 4 timer. En mappeoppgave deles ut i andre studieår og en mappeoppgave er tilknyttet prosjektarbeidet i 5. semester. For studenter med utvekslingsopphold i utlandet gis evt en alternativ oppgave. Begge mappeoppgaver teller som en del av eksamen og leveres sammen med skoleeksamen. Mappeoppgavene og skoleeksamen må hver for seg vurderes til E eller bedre for at eksamen som helhet skal vurderes til E eller bedre. Sensorer: 1 intern og 1 ekstern

HSS 30105 Sykepleiefaglige, medisinske og naturvitenskapelige Emner II, hovedemne 1, 2 og 3 10.0 studiepoeng Skoleeksamen: 6 timer Sensorer: 1 intern og 1 ekstern

HSS 30206 Avsluttende eksamen i sykepleie, Bacheloroppgaven, hovedemne 1, 2, 3 og 4 15.0 studiepoeng Individuell hjemmeeksamen. Dette er et større skriftlig arbeid som strekker seg over 6. semester. Sensorer: 1 intern og 1 ekstern

Praksis:

HSS 40505 Sykepleie til mennesker i hjemmet 15.0 studiepoeng

HSS 40605/40705 Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser 15.0 studiepoeng

18

8.0 PRESENTASJON AV STUDIETS INNHOLD/ EMNEBESKRIVELSE 8.1. 1.STUDIEÅR

Koordinator: Høgskolelektor Ann Karin Helgesen (2006/2007)

Bachelor i Sykepleie

Emnekode og navn HSS 1.1: Introduksjon til studiet Studiepoeng 6.0

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk blokk for bachelor i sykepleie Forkunnskaper Generell studiekompetanse / realkompetanse

Tid Høstsemester 2006 Mål Målet er at studenten:

kjenner til vesentlige rammer for sykepleierutdanning; rammeplan og studieplan har innsikt i hva som fremmer og hemmer læring i studiet og bli bevisst egne arbeidsmåter, læringsstrategier og studieatferd får en introduksjon til de krav som stilles til skriftlige arbeider i studier – og til skriving som en sentral læringsstrategi utvikler ferdigheter til å mestre samarbeid og studiearbeid i grupper er kjent med sykepleierens rolle i helsevesenet er kjent med sykepleierutdanningens syn på kunnskap, læring og undervisning har kjennskap til kroppens vitale funksjoner kan opptre som førstehjelper ved akutt skade og sykdom utfører hjertelungeredning (HLR) forstår betydningen av god håndhygiene forstår betydningen av gode arbeidsstillinger

Innhold 1A: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Sykepleiens historie Medisinens utvikling og dens betydning for pleie og omsorg

2B: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialist og kommunehelsetjenesten Sykepleierens rolle Forflytning 3A: Anatomi, fysiologi og biokjemi Sentrale kroppsfunksjoner: respirasjon og sirkulasjon (Introduksjon)

Grunnkurs i førstehjelp 3C: Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene Smittekjeden Håndhygiene 4A: Psykologi og pedagogikk Pedagogikk: Studentrollen – forventninger, krav og mestring Pedagogikk Oppgaveskriving – skriving og læring Psykologi:

19

Introduksjon til psykologien • Hva er psykologi? • Psykologi i sykepleien

Sosialpsykologi • Grupper

IKT – innføring i høgskolens systemer Bibliotek – innføring i Bibsys og andre databaser PSH (Praksisrettede studier i Høgskolen): Ferdighetstrening Forflytning Håndhygiene Norsk grunnkurs i Førstehjelp

Undervisning og læringsformer

Forelesninger, arbeid i basisgrupper, seminar og ferdighetstrening.

Arbeidskrav Gruppeoppgave med fokus på hygiene.

Vurdering / eksamen Studentene får tilbakemelding på arbeidskravet. Faginnholdet testes i eksamenene HSS 10405, HSS 10305, HSS 10105, HSS 10005, HSS 20405

Litteratur / pensum Obligatorisk pensum står samlet bak i studieplanen. Anbefalt litteratur presenteres i den enkelte blokk.

Emneansvarlig / Faglærer

Høgskolelektor Siri Brynhildsen

Emnets URL http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=5739


Emnekode og navn HSS:1.2 Fellesblokk A: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Undervisningen gis sammen med barnevern, sosionom, vernepleier og bioingeniørstudentene

Studiepoeng 5 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk blokk for bachelor i: barnevern,

bioingeniørfag, sosialt arbeid, sykepleie og vernepleie Forkunnskaper Gjennomført blokk 1.1

Tid Høstsemester 2006 Mål Gjennom arbeid i Fellesblokk A skal studentene:

ha kunnskap om hvordan kommunikasjon på ulike måter påvirker vårt forhold til brukere, pasienter, kollegaer, samarbeidspartnere og andre

ha kunnskap om hvordan vi selv som aktører påvirkes av ulike måter å kommunisere på

ha kunnskap om hvordan konflikter kan forebygges og håndteres.

utvikle ferdigheter i å mestre samarbeid og studiearbeid i grupper

20

Innhold § Teorier om kommunikasjon og holdninger i helse og sosialfaglig arbeid

§ Teorier om ulike måter vi kommuniserer på – verbal og nonverbal kommunikasjon, aktiv, passiv lytting og metakommunikasjon

§ Omsorg og humor i kommunikasjon § Kommunikasjon og kulturforskjeller § Kommunikasjon og fordommer § Konflikt, konfliktmestring og konfliktbearbeiding


Forelesninger, obligatorisk deltakelse i ferdighetstrening/øvelser, seminargrupper, veiledning og ved arbeid i basisgrupper.

Arbeidskrav a. En skriftlig gruppeoppgave på 3000 ord. b. En kommunikasjonsoppgave skal formidles for lærere og studenter i et seminar. Tilbakemelding i seminaret.

Vurdering / eksamen Basisgruppeveileder gir en skriftlig tilbakemelding på oppgaven/arbeidskravet og vurderer den til godkjent /ikke godkjent. Faginnholdet testes i eksamen HSS 20405.



Høgskolelærer Torfinn Johansen, førstelektor K. Michael Thomsen, høgskolelektor Inger Tjøstolvsen



Emnekode og navn HSS 1.3: Grunnleggende sykepleie Studiepoeng 30,5

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk blokk til bachelor i sykepleie Forkunnskaper Gjennomført blokk 1.1 og 1.2

Tid Høstsemester 2006 og vårsemester 2007 Mål Målet er at studenten:

har kunnskap om menneskets grunnleggende behov

har kunnskap om hvordan alder og sykdomsprosesser påvirker menneskets behov for sykepleie

bruker kunnskap fra sykepleiens grunnlag, samfunnsvitenskapelige, medisinske og naturvitenskapelige emner ved observasjon av pasienter og utøvelse av sykepleie

mestrer sykepleieferdigheter knyttet til å ivareta menneskets grunnleggende behov

støtter opp om menneskets ressurser viser respekt for menneskets egenverd og livsførsel har forståelse for hvordan det oppleves å være

langvarig pleie og omsorgstrengende viser forståelse for betydningen av at menneske ved

livets slutt får ivaretatt sine fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov

har kunnskap om sykepleieprosessen og

21

sykepleiedokumentasjon Innhold 1A: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk

Sykepleieteori som en del av vår historie og tradisjon Grunnleggende behov – ressurser – mestring –

livskvalitet

1B: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Sykepleieprosessen og pasientjournal: Beslutningsprosesser i sykepleie med særlig fokus på

datasamling, sykepleieproblem og mål Muntlig rapport Historikk knyttet til dokumentasjon Dokumentasjon i et etisk, faglig og juridisk perspektiv IT i helsevesenet

2A+B: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialist og kommunehelsetjenesten Fokus er rettet mot menneskets grunnleggende behov: Menneskets behov for: å være ren og velstelt luft sirkulasjon ernæring utskillelse av avfallsstoffer en jevn kroppstemperatur aktivitet hvile og søvn seksualitet Sykdom truer tilfredsstillelsen av grunnleggende behov. Dette eksemplifiseres ved: å være langvarig pleie og omsorgstrengende

(Mennesker med apoplexia cerebri) å være aldersdement å være døende

3A: Anatomi, fysiologi og biokjemi Anatomi, fysiologi

Celler , vev og organer Arv og evolusjon Sirkulasjonsorganene Blodet Respirasjonsorganene Fordøyelsesorganene Utskillelsesorganene Hormonsystemet Nervesystemet Sansene Bevegelsesapparatet Overflateorganet (huden) Infeksjonsforsvaret Forplantningsorganene Barn og gamle Kontroll og kommunikasjon Moderat fysisk aktivitet Temperaturreguleringen

Biokjemi: Proteiner, karbohydrater, lipider DNA og RNA

22

Proteinsyntese Enzymer Energiomsetningen

3B: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi

Sirkulasjonsforstyrrelser

3C: Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene

Mikrobiologi og infeksjonssykdommer Generelt om infeksjoner Bakterier Virus Sopp Parasitter

Hygiene Smitteforebyggelse Personlig hygiene Rent og urent Desinfeksjon og sterilisering Hygiene i sykehjem

4A: Psykologi og pedagogikk Pedagogikk: Sykepleierens pedagogiske oppgave til den eldre pasient på sykehjem

o Et verktøy til å vurdere faktorer som innvirker på undervisning og veiledning til den eldre pasient

Psykologi: Sosialpsykologi

• Holdninger

Kognisjon • Læring og hukommelse

Utviklingspsykologi

4C: Sosiologi og sosialantropologi Rolleteoriens nøkkelbegreper Sosiale systemer – nettverk Hva er ”sosiale” data? – Sosiale data i

sykepleieprosessen

4D: Stats og kommunalkunnskap Grunnprinsipper i helserett Forskrifter for kvalitet i pleie og omsorgstjenesten Pasientrettighetsloven:

o Kapittel 1 – Alminnelige bestemmelser o Kapittel 4 – Samtykke til helsehjelp

Helsepersonelloven: o Kapittel 1 – Lovens formål o Kapittel 2 – Krav til Helsepersonell o Kapittel 5 – Taushetsplikt og

opplysningsrett

PSH (Praksisrettede studier i Høgskolen):

23

Ferdighetstrening Arbeidsantrekk Håndhygiene Skylleromsarbeid Re seng Forflytning av pasient:

• i seng • mellom seng og stol • bruk av hjelpemidler

Pasientens personlige hygiene: • Helvask i seng • Intimhygiene • Av og påkledning • Hårstell /Hårvask i seng • Tann og munnstell • Negle og fotstell • Barbering, makeup

Forebygging og behandling av komplikasjoner relatert til inaktivitet (trykksår, trombose, emboli, pneumoni, muskelatrofi, redusert sansestimulering, obstipasjon): • Leier / stillinger • Øvelser • Hudpleie

Observasjoner av vitale tegn • Puls • Blodtrykk • Temperatur • Respirasjon

Puls og blodtrykk i hvile og arbeid Overflateanatomi Mikrobiologisk prøvetaking Eliminasjon:

• Gi og fjerne bekken og urinflaske • Administrere klyx, klyster • Bruk av bleier og uridom • Ta urin og avføringsprøver

Ernæring • Servering av mat • Å hjelpe pasient å spise hjelpemidler


Forelesninger, veiledning, arbeid i basisgrupper, seminar, ferdighetstrening og praksisstudier.

Arbeidskrav Praksis: Studenten må ha gjennomført undervisning om taushetsplikten, underskrevet taushetsløftet og bestått praktisk prøve i sykepleieferdigheter før de kan begynne i praksisstudiene i grunnleggende sykepleie. Studenten må for å bestå praksisstudiene gjennomføre praksis i grunnleggende sykepleie over 240 timer Et skriftlig individuelt arbeidskrav tilknyttet praksis må bestås for at praksis skal bestås.

24

Vurdering / eksamen Studentene arbeider i løpet av blokken med 4 mappeoppgaver innen medisinske og naturvitenskapelige emner , 5 mappeoppgaver innen sykepleiens kunnskapsområde og 1 mappeoppgave innen samfunnsvitenskapelige emner. Arbeidet foregår både individuelt og i basisgruppen, oppgavene utarbeides individuelt og blir vurdert ved eksamen, henholdsvis HSS 10405, HSS 10105, HSS 10005, HSS 20405 Studenten gjennomfører etter ferdighetstrening i øvingsavdelingen praktisk prøve i sykepleieferdigheter (HSS 10305). Denne må være bestått før studenten kan begynne i praksis i grunnleggende sykepleie. I tillegg må følgende være gjennomført og bestått før studenten kan framstille seg til de samme eksamener: studiedeltaking ved praksisrettede studier i Høgskolen (PSH) praksisstudier Praksis, HSS 40005, må være bestått for å kunne gå videre i studiet. Se kriterier i praksispermen kap. 3.



Høgskolelektor Ann Karin Helgesen (teori) / Guri Rummelhoff (praksis)



Emnekode og navn HSS 1.4 Fellesblokk B: Etikk Studiepoeng 5,0

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk emne for bachelor i barnevern, bioingeniørfag, sosialt arbeid, sykepleie og vernepleie

Forkunnskaper Gjennomført blokk 1.1 og 1.2 Tid Vårsemester 2007 Mål Gjennom arbeid med Fellesblokk B skal studentene lære

begreper og teorier som er til støtte i etisk refleksjon, og de skal lære å se det etiske aspektet ved sosialpolitikk og helse og sosialfaglig arbeid. Studentene skal også øve seg i systematisk gjennomtenkning av yrkesrelevante situasjoner der det ikke er opplagt hva som er en moralsk sett god handlemåte. De skal forstå og kunne anvende begrepene paternalisme, autonomi, omsorg, empati og altruisme. Dessuten skal de forstå den etiske grunntanken bak FNs menneskerettighetssystem, og fordype seg i hvordan vi kan forstå menneskeverd.

Innhold Introduksjon til etikken og etisk teori Hva er moralfilosofi? Etisk argumentasjon Hovedretninger innen etikken Etiske dilemmaer Emner i etikken som er spesielt relevante for helse og sosialarbeidere Rettferdighetsteori Menneskerettigheter som moralsk ide og program

25

Menneskeverd Paternalisme og Autonomi Omsorg, empati og altruisme


Forelesninger, arbeid i tverrfaglige basisgrupper og seminargrupper, veiledning

Arbeidskrav Det leveres en gruppeoppgave på maksimalt 2000 ord Deltakelse i seminargrupper og arbeid i basisgrupper er obligatorisk. (Se egne regler om fravær)

Vurdering / eksamen Basisgruppeveileder gir en skriftlig tilbakemelding på oppgaven/arbeidskravet og vurderer den til godkjent /ikke godkjent.



Høgskolelektorer Guri Rummelhoff, Rikke Wilhelms og amanuensis Gunnar Salthe



Emnekode og navn HSS 1.5 Helse, miljø og sykepleie Studiepoeng 12

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk blokk for bachelor i sykepleie Forkunnskaper Gjennomført blokk 1.1, 1.2, og 1.4. Bestått blokk 1.3

Tid Vårsemester 2007 Mål Målet er at studenten :

har kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid

har forståelse for sykepleierens helsefremmende og forebyggende funksjon overfor ulike målgrupper på ulike stadier av helse

bruker kunnskap fra sykepleiens grunnlag, samfunnsvitenskapelige, medisinske og naturvitenskapelige emner

Innhold 1A: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Helse – sykdom – miljø/omgivelser sykepleie

1B: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Syn på menneske, miljø, samfunn og sykepleie jmf. tenkningen til K.Martinsen, F. Nightinggale og V. Henderson

1C: Vitenskapsteori og forskningsmetode Generell krav til formulering av problemstillinger Kjennskap til innhenting og bearbeiding av

kvalitative data og ulike former for rapportering Casemetodikk

1D: Etikk Forskningsetikk (informert samtykke, krav til

anonymisering)

26

2A+B: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialist og kommunehelsetjenesten Menneskets behov for:

• samvær med andre og å være alene • å utvikle og bevare sin identitet • trygghet og sikkerhet • tro og mening

Samfunn/miljø/livsstils og individuelle faktorer som fremmer/hemmer enkeltindividets og gruppers helse

Sykepleierens rolle i tverrfaglig samarbeid

3A: Anatomi, fysiologi og biokjemi Ernæring og helse Seksualfysiologien og forplantningen

3B: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Generell patologi: Ulike perspektiver på og årsaker til utvikling av sykdom

o Epidemiologi, arv og kreft o Rus / rusmidler og arbeidsmiljø

3C: Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene Samspill menneske, miljø og samfunnshygiene

4A: Psykologi og pedagogikk Pedagogikk: Sykepleierens pedagogiske oppgave til friske

mennesker som er utsatt for helsesvikt

o Et verktøy til å vurdere faktorer som innvirker på undervisning og veiledning til det friske menneske som er utsatt for helsesvikt

Psykologi: Utviklingspsykologi

Helsepsykologi • Psykosomatikk • Alkoholbruk/alkoholmisbruk • Stress • Mestring • Endring av livsstil

4D: Stats og kommunalkunnskap Velferdsstatens utvikling Sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og

individuelle helse og sosial problemer Sentrale helsepolitiske målsettinger og virkemidler


Forelesninger, veiledning, arbeid i basisgrupper/prosjektgrupper, seminar, ferdighetstrening, utstilling av postere, praksisstudier.

Arbeidskrav Prosjektarbeid. Framlegg prosjekt, være opponenter, lage og presentere postere.

Vurdering / eksamen Praksis må være bestått for å kunne gå videre i studiet. For å få bestått vurdering fra prosjektorganisert praksis i helsefremmende og forebyggende arbeid, må kriteriene for bestått prosjektrapport og poster, prosjektframlegg og samarbeidavtale være oppfylt. Kriteriene beskrives

27

nærmere i praksispermen, kap. 4. Litteratur / pensum Obligatorisk pensum står samlet bak i studieplanen.

Anbefalt litteratur presenteres i den enkelte blokk. Emneansvarlig /

Faglærer Høgskolelektor Ragnhild Ulseth Velund



Emnekode og navn HSS 1.6 Farmakologi og medikamentregning Studiepoeng 1,5

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk blokk for bachelor i sykepleie Forkunnskaper Gjennomført blokk 1.1, 1.2, og 1.4. Bestått blokk 1.3

Tid Vårsemester 2007 Mål Målet er at studenten :

forstår grunnleggende prinsipper for legemiddelhåndtering

Innhold 3B: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi

Farmakodynamikk Farmakokinetikk Legemidler til eldre Legemiddelhåndtering Medikamentregning


Forelesninger, veiledning, arbeid i basisgrupper

Arbeidskrav Vurdering / eksamen Prøve i 2. studieår Litteratur / pensum Obligatorisk pensum står samlet bak i studieplanen.

Anbefalt litteratur presenteres i den enkelte blokk. Emneansvarlig /

Faglærer Høgskolelektor Hilde Marie Andreassen

Emnets URL

28

8.2 2. STUDIEÅR

Koordinator: Høgskolelektor (2006/2007)


Emnekode og navn HSS 2.1: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten

Studiepoeng 12.5 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk blokk for bachelor i sykepleie

Forkunnskaper Studenten må ha bestått eksamener og praksis i 1. studieår.


har kunnskap om hva det innebærer å sette mål for pasienten og planlegge sykepleietiltak som en del av sykepleierprosessen og hvordan dette dokumenteres i en pasientjournal

har kunnskap om sykdomsprosesser og behandling ved sykdom

mestrer medikamentregning Innhold 1B: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag,

fagutvikling og forskning i sykepleie Sykepleieprosessen og pasientjournal:

dokumentasjon av sykepleietiltak og evaluering i pasientjournalen

Elektronisk journal

1D: Etikk Aktuelle etiske problemstillinger relatert til kliniske

studier med spesiell vekt på: makt, tvang og kontroll

2A: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten

Innleggelse og utskrivelse av pasient Mennesker med hjertelidelser og svikt i

blodsirkulasjonen Mennesker med forstyrrelser i lungefunksjonen Mennesker med nyresykdommer Mennesker med diabetes mellitus Barn og sykdom

Ledelse og organisering av sykepleietjenesten: Ulike modeller for organisering av sykepleietjenesten i

institusjon

3B: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Patologi, sykdomslære: Generell patologi Hjerte/karsykdommer Lungesykdommer inkl. oksygenbehandling Pediatri

29

Sykdommer i nyre og urinveier Diabetes mellitus

Medikamentregning Legemiddellære Generell farmakologi Spesiell farmakologi med vekt på: Legemidler ved sykdommer i hjerte og kretsløp Legemidler ved sykdommer i luftveiene Legemidler ved endokrine lidelser Antimikrobielle legemidler

3C: Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene

Overføring av smitte i institusjoner Infeksjonsutsatte pasienter Ulike smitteregimer Sykehusinfeksjoner Noen infeksjonssykdommer:

urinveisinfeksjoner luftveisinfeksjoner

4A: Pedagogikk og psykologi Pedagogikk: Sykepleierens funksjon og oppgaver i

spesialisthelsetjenesten Psykologi: Krise som grunnlag for å forstå opplevelse og

reaksjon på normal utvikling Traumatisk krise som følge av akutt sykdom/ulykke,

kronisk sykdom eller død Krisereaksjoner / sorgreaksjoner

4C: Sosiologi og sosialantropologi Sykdom i et sosiologisk og sosialantropologisk

perspektiv Pasientkulturen Profesjonssosiologi Kultur og helse


Forelesninger, veiledning, arbeid i basisgrupper, seminar.

Arbeidskrav Vurdering / eksamen Studentene arbeider i løpet av blokk 2.1 med 2

mappeoppgaver tilknyttet hovedemne 1, 2 og 3. Arbeidet foregår både individuelt og i basisgrupper, oppgavene utarbeides individuelt. Oppgavene er en del av eksamen HSS 20505. Faginnholdet i blokken testes til eksamenene HSS 20405, HSS 20505, HSS 30005. Studenten må ha gjennomført og bestått prøve i medikamentregning (HSS 20205) for å kunne gå ut i første praksisperiode i 2. studieår.



Høgskolelektor LivKarin H. Bastøe (2006/2007)


30


Emnekode og navn HSS 2.2: Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser Studiepoeng 23

Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk blokk til bachelor i sykepleie Forkunnskaper Studenten må ha gjennomført blokk 2.1 med deltakelse på

obligatoriske emner. Studenten må ha bestått prøve i medikamentregning før første praksis i 2. studieår.


anvender kunnskap fra ulike fagområder for å forstå sykdom som et sammensatt fenomen

har kunnskap og ferdigheter til å kunne utøve sykepleie på en forsvarlig og nøyaktig måte

har evne til å sette seg inn i pasient og pårørendes opplevelse av sykdom

utvikler evnen til å observere og å reflektere over ulike situasjoner som er opplevd i praksis

Innhold 1B: Sykepleiens vitenskapsteoritiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie

Ulike vitenskapsteoretiske perspektiv på forskning og fagutvikling i sykepleie

2A: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialishelsetjenesten

Pre og postoperativ sykepleie Mennesker med forstyrrelser i fordøyelsessystemet Mennesker med svikt i endokrine funksjoner Mennesker med brudd/hodeskader Mennesker med kreft Mennesker med hjertelidelser Mennesker med lungelidelser Mennesker med smerter Den terminalt syke Mennesker med brannskader Mennesker med spesielle ernæringsbehov Pårørendes rolle i pasientomsorgen Stell av stomi Kliniske observasjoner

Ledelse og organisering av sykepleietjenesten: Organisering av sykepleietjenesten på institusjon og

på postplan

3A: Anatomi, fysiologi og biokjemi Kosthold og ernæring ved sykdom inkl. kreft Parenteral og enteral ernæring Ernæringsfysiologi


Sykdomslære: Sykdommer i mage, tarm, lever, galleveier og

pankreas

31

Endokrine sykdommer (unntatt diabetes mellitus) Blodsykdommer Brudd, ortopediske sykdommer og traumer i

nervesystemet Sykdommer i mammae Gynekologi Kreftsykdommer Smerter

Farmakologi: Legemidler ved immunsuppresjon / kreft Legemidler ved sykdommer i

fordøyelsesorganene Legemidler ved sykdommer i blodet Legemidler med sentral og smertestillende effekt

4A: Psykologi og pedagogikk Pedagogikk: Sykepleierens pedagogiske oppgaver til akutt og

kronisk syke pasienter Et verktøy til å vurdere faktorer som innvirker på undervisning og veiledning

Psykologi Psykiske reaksjoner som følge av sykdom

• Depresjon • Angst

Pårørende • Barn som pårørende/barns reaksjoner på sykdom

4B: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Samhandling og kommunikasjon med akutt og

kronisk syke

4D: Stats og kommunalkunnskap Helse og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og

statlig nivå Beslutningsprosesser i helse og sosialsektoren Aktørene innen helse og sosialtjenesten Helsepersonelloven:

o Kapittel 8 – Dokumentasjonsplikt o Forskrift om pasientjournal

Spesialisthelsetjenesteloven: o Kapittel 1 – Formål og virkeområde o Kapittel 2 – Ansvarsfordeling og generelle

oppgaver o Kapittel 3 – Særskilte plikter og oppgaver o Forskrift om barns opphold i

helseinstitusjon Pasientrettighetsloven:

o Kapittel 3 – Rett til medvirkning og informasjon

o Kapittel 5 – Rett til journalinnsyn o Kapittel 6 – Barns særlige rettigheter

Kvalitetsutvikling – Forskrift om intern kontroll i sosial og helsetjenesten

32

PSH ( Praksisrettede studier i Høgskolen): Ferdighetstrening • Sårbehandling • Intravenøse infusjoner og transfusjoner • Perifer venekanyle • Kateterisering • Ventrikkelsonde • Hjerte – lungeredning • Suging av luftveier • Injeksjoner og glukosemåling • Stell av sentralt venekateter


Forelesninger, veiledning, arbeid i basisgrupper, seminar, ferdighetstrening, sykepleieklinikker, praksisstudier.

Arbeidskrav For å begynne i 1.praksisperiode i 2.studieår må følgende være gjennomført og godkjent: studiedeltaking ved PSH I løpet av praksis arbeider studenten med ett arbeidskrav tilknyttet praksis. Dette arbeidskrav må bestås for at praksis skal bestås

Vurdering / eksamen Det gjennomføres en praktisk prøve i sykepleieferdigheter (HSS20605). Denne må være bestått før studentene kan begynne i den forestående praksis. I vårsemesteret vil det bli gjennomført en prøve i farmakologi (HSS 20305). Studenten arbeider i blokken med 2 mappeoppgaver tilknyttet hovedemne 1,2 og 3 . Arbeidet foregår i både individuelt og i basisgrupper, oppgavene utarbeides individuelt. Faginnholdet i blokken testes til eksamenene HSS20405, HSS 20505 og HSS 30005. Praksis (HSS 40205/40305) må være bestått for å kunne gå videre i studiet. Se kriterier i praksispermen kap. 5.



Høgskolelektor Laila Hagen (2006/2007)



Emnekode og navn HSS 2.3 Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser Studiepoeng 23

Obligatorisk/ valgfag Blokken er en obligatorisk del av bachelor i sykepleie Forkunnskaper Studenten må ha gjennomført blokk 2.1 med deltakelse på

obligatoriske emner. Studenten må ha bestått prøve i medikamentregning før første praksis i 2. studieår.


har kunnskap og forståelse for hva det vil si å ha en psykisk lidelse

anvender kunnskap fra ulike fagområder i utøvelsen

33

av sykepleie overfor mennesker med psykiske lidelser har kunnskap om lovgivningen og hvilke

konsekvenser den får for utøvelse av sykepleie og psykisk helsearbeid

viser respekt for mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende

vektlegger mennesket fremfor den psykiske lidelsen/ diagnosen

har kunnskaper om terapeutisk bruk av miljøet kommuniserer målrettet med mennesker med

psykiske lidelser Innhold 1B: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag,

fagutvikling og forskning i sykepleie Ulike vitenskapsteoretiske perspektiv på forskning og fagutvikling i sykepleie

2A + B: Sykepleiens funksjon og oppgaver i spesialist og kommunehelsetjenesten

Dilemmaer i relasjoner mellom sykepleiere og pasienter

Barn, ungdom og eldre med psykiske vansker Det selvmordstruede mennesket Mennesker med rusproblemer

(dobbeltdiagnose) Mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep Pårørendes perspektiv og behov. Møte mellom mennesker – et flerkulturelt

perspektiv Miljøarbeid Egostyrkende sykepleie Kognitiv tilnærming Psykoedukativ tilnærming

3B: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Generell patologi/sykdomslære: Mennesker med: Milde personlighetsforstyrrelser / nevroser med

vektlegging av angstlidelser og depresjoner Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse Alvorlige personlighetsforstyrrelser / psykoser med

vektlegging av reaktive psykoser, maniskdepressiv lidelse og schizofreni

Spiseforstyrrelser Dissosiative lidelser Egosvakhet Alderspsykiatri med vekt på atferdsmessige og

psykiske symptomer ved demens, depresjon og delir

Farmakologi: Legemidler ved psykiske lidelser Legemidler som potensielle rusmidler

4A: Psykologi og pedagogikk Psykologi: Ulike teoretiske syn på psykologiske forstyrrelser og

avvik • Kognitiv tilnærming

Å være pasient, å være sykepleier

34

• Selvbilde • Holdninger/fordommer i forhold til den psykisk

syke

4D: Stats og kommunalkunnskap Utviklingslinjer i norsk psykiatri Rettssikkerhet generelt og spesielt Tvang i behandlingen Lov om gjennomføring og etablering av psykisk

Helsevern: o Kapittel 1 – Alminnelige bestemmelser o Kapittel 2 – Frivillig psykisk helsevern mm o Kapittel 3 – Tvungent psykisk helsevern o Kapittel 4 – Gjennomføring av psykisk helsevern

Individuell plan


Forelesninger, veiledning, arbeid i basisgrupper, seminar, ferdighetstrening, sykepleieklinikker, praksisstudier.

Arbeidskrav For å begynne i 1.praksisperiode i 2.studieår må følgende være gjennomført og godkjent: studiedeltaking ved PSH I løpet av praksis arbeider studenten med ett arbeidskrav tilknyttet praksis. Dette arbeidskrav må bestås for at praksis skal bestås

Vurdering / eksamen I vårsemesteret vil det bli gjennomført en prøve i farmakologi. Studenten arbeider i blokken med 2 mappeoppgaver tilknyttet henholdsvis til hovedemne 1,2 og 3 og delemne 4A+B. Arbeidet foregår både individuelt og i basisgrupper, oppgavene utarbeides individuelt. Faginnholdet i blokken testes til eksamenene HSS 20405, HSS 20505 og HSS 30005. Praksis (HSS 40405) må være bestått for å kunne gå videre i studiet. Se kriterier i praksispermen kap. 6.



Høgskolelektor Svein Olav Andersen (2006/2007)


Bachelor i Sykepleie Emnekode og navn HSS 2.4: Internasjonal uke

Studiepoeng 1.5 Obligatorisk/ valgfag Blokken er en obligatorisk del i bachelor i sykepleie

Forkunnskaper Studenten må ha gjennomført blokk 2.1 og bestått blokk 2.2 / 2.3.

Tid Vårsemester 2008 Mål Målet er at studenten:

utvikler sin forståelse for begrepet kultur utvikler økende bevissthet om egen kulturell identitet utvikler forståelse og empati gjennom erfaringen ” å

være fremmed”

35

er i stand til å se den internasjonale dimensjonen i profesjonell sykepleie

utvikler sin sensitivitet, forståelse og akseptasjon av kulturelle forskjeller

utvikler sensitivitet og respekt for pasienters kulturer

Innhold Selvvalgt, godkjent reisemål utenlands (egenorganisert / egenfinansiert) Selvvalgt møtested hjemme (Valg fra liste over mulige møteplasser) Studentene skal kun gjennomføre observasjons / hospiteringsstudier, det vil si ikke delta aktivt i pasientsituasjoner.


Bruk av diskusjonsforum i løpet av uken. Bruk av observasjon ved besøk i inn og utland.

Arbeidskrav Utarbeide rapport fra erfaring med ”å være fremmed” og presentere 50 sider selvvalgt litteratur i samsvar med fokus for blokka.

Vurdering / eksamen Studentene anmodes om å skrive et refleksjonsnotat knyttet til opplevelser i løpet av uka. Dette kan danne utgangspunkt for en mappeoppgave tilknyttet eksamen HSS 30005.



Høgskolelektor Laila Hagen / Kristin Myhre (2006/2007)


36

8.3 3. STUDIEÅR

Koordinator: Høgskolelektor Rannveig Misund Olsen (2006/2007)


Emnekode og navn HSS 3.1: Fellesblokk C: Vitenskapsteori og forskningsmetode. Blokken gis sammen med barnevern, bioingeniør , sosionom og vernepleierstudenter

Studiepoeng 5 Obligatorisk/ valgfag Blokken er en obligatorisk del av bachelor i sykepleie

Forkunnskaper Studenten må ha bestått alle prøver, eksamener og praksis i 2. studieår / være oppmeldt til ny/utsatt eksamen

Tid Høstsemester 2008 Mål Målet er at studentene:

tilegner seg kunnskaper om vitenskapelig metode for å kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse lærer å begrunne sine handlinger overfor brukerne, overfor andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere på en faglig forsvarlig måte forbereder seg til å kunne utføre og å dokumentere et prosjektarbeid

Innhold Utarbeidelse av en prosjektskisse med et helse og sosialfaglig perspektiv på: Hvordan har brukere det ? Hvordan går det med / hva skjer med brukere når

helse og sosialarbeidere intervenerer ? Hvordan kan teknologien være til hjelp for folk ?

1D: Etikk Forskningsetikk


Forelesninger, veiledning, arbeid i grupper, seminar.

Arbeidskrav Prosjektskisse på maks. 2000 ord. Vurderes til godkjent / ikke godkjent.

Vurdering / eksamen Veileder gir en skriftlig tilbakemelding på oppgaven/arbeidskravet og vurderer den til godkjent /ikke godkjent.



Førstelektor Sigurd Roger Nilsen, førstelektor Kjell Arne Dybvik, 1.amanuensis Norunn Storbakk


37


Emnekode og navn HSS 3.2: Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser Studiepoeng 18

Obligatorisk/ valgfag Blokken er en obligatorisk del til bachelor i sykepleie Forkunnskaper Studenten må ha bestått alle prøver, eksamener og

praksis i 2. studieår. Studenten må ha gjennomført blokk 3.1.


møter det enkelte menneske med respekt og tar dets symptomer og beskrivelse av sine lidelser på alvor

anvender teoretisk og praktisk kunnskap for å begrunne sine handlinger

har utviklet sentrale kommunikasjonsferdigheter

Innhold 1B: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie

Ulike sykepleieteoretiske perspektiv på forskning og fagutvikling i sykepleie

Lidelse, håp og mening knyttet til akutt, kritisk og kronisk syke mennesker

Sykepleiedokumentasjon


Mennesker med revmatiske sykdommer Ulike terapiformer Alternative behandlings og lindringsmodeller Lederfunksjonen i sykepleietjenesten: Ledelse i sykepleietjenesten Kvalitetssikring i sykepleietjenesten Utfordringer for ledere i sykepleietjenesten


Revmatiske sykdommer i bevegelsesapparatet og revmatiske systemsykdommer

Hudsykdommer Infeksiøse systemsykdommer, sviktende immunforsvar

Øre – nese og halssykdommer Øyesykdommer

Farmakologi: Legemidler ved: Inflammatoriske og autoimmune leddlidelser Hudsykdommer Grunnlaget for riktig bruk av legemidler

4D: Stats og kommunalkunnskap Organisering av det statlige helsevesen som

helseforetak Ledelse av virksomheter og fordeling av myndighet

38

Juridisk ansvar i helsetjenesten Rett til helsehjelp


Forelesninger, veiledning, arbeid i grupper, seminar, prosjekt, sykepleieklinikker, praksisstudier.

Arbeidskrav I løpet av 1.praksisperiode i 3. studieår gjennomfører studentene i grupper et prosjektarbeid med selvvalgt problemstilling innenfor delemnene 4C + 4D. Studentene legger fram og forsvarer oppgaven overfor medstudenter.

Vurdering / eksamen Det arbeides videre med prosjektarbeidet tilknyttet praksis. Denne innleveres individuelt som en mappeoppgave og teller som del av eksamen HSS30005 Faginnholdet er ellers en del av pensum til eksamenene HSS 30005 og HSS 30105. Praksis (HSS 40605/40705) må være bestått for å kunne gå videre i studiet. Se kriterier i praksispermen kap. 7.



Høgskolelektor Gunnar Thoresen (2006/2007)



Emnekode og navn HSS 3.3: Sykepleie til mennesker i hjemmet Studiepoeng 18

Obligatorisk/ valgfag Blokken er en obligatorisk del til bachelor i sykepleie Forkunnskaper Studenten må ha bestått alle prøver, eksamener og

praksis i 2. studieår. Studenten må ha gjennomført blokk 3.1.


har kunnskap om ulike pasientgrupper i hjemmebaserte tjenester

har innsikt i og erfaring med pasientens hjem som arbeidsplass og forstår hvilken betydning dette har for relasjonen mellom pasient og sykepleier

har kunnskap om sykepleierens funksjoner i hjemmebaserte tjenester

tar initiativ til og utøver helsefremmende og forebyggende sykepleie

har kunnskap om aktuelle samarbeidspartnere, hjelpemidler og støtteordninger

har kunnskap om saksbehandling i hjemmebaserte tjenester

Innhold 1A: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Yrkesetikk: Ressursprioriteringer og etiske problemstilinger Forholdet mellom omsorgshensyn og

fordelingsrettferdighet

39

1B: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie

Ulike sykepleieteoretiske perspektiv på forskning og fagutvikling i sykepleie

Sykepleiedokumentasjon


Mennesker med nevrologiske sykdommer Mennesker med øre nese og halssykdommer Mennesker med øyesykdommer

2B: Sykepleierens funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten

Mennesker som mottar sykepleie i eget hjem: pasientgrupper i hjemmebaserte tjenester

aldersdemente som bor i eget hjem mennesker med psykiske lidelser som bor i eget

hjem pasienter som ønsker å dø hjemme

pasientens hjem som arena for sykepleieutøvelse å arbeide alene som sykepleier i pasientens hjem sykepleierens funksjoner i hjemmebaserte tjenester samarbeidspartnere i hjemmebaserte tjenester individuell plan

3B: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Nevrologiske sykdommer Øre – nese og halssykdommer Øyesykdommer

Farmakologi: Legemidler ved: nevrologiske lidelser

4C: Sosiologi og sosialantropologi Nettverk og sykdom

4D: Stats og kommunalkunnskap Forvaltningsloven og saksbehandling Hjelpemidler og støtteordninger Kommunene som forvaltningsnivå Kommunehelsetjenesteloven:

o Kapittel 1 – Alminnelige bestemmelser o Forskrift om lovbestemt

sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste

PSH ( Praksisrettede studier i Høgskolen): Ferdighetstrening: Venepunksjon


Forelesninger, veiledning, arbeid i grupper, seminar, prosjekt, sykepleieklinikker, praksisstudier.

Arbeidskrav I løpet av 1.praksisperiode i 3. studieår gjennomfører studentene i grupper ett prosjektarbeid med selvvalgt problemstilling innenfor delemnene 4C + 4D. Studentene legger fram og forsvarer oppgaven overfor medstudenter.

Vurdering / eksamen Det arbeides videre med prosjektarbeidet tilknyttet praksis. Denne innleveres individuelt som en mappeoppgave og

40

teller som del av eksamen HSS 30005. Faginnholdet er ellers en del av pensum til eksamenene HSS 30005 og HSS 30105. Praksis (HSS 40505) må være bestått for å kunne gå videre i studiet. Se kriterier i praksispermen kap. 8.



Høgskolelektor Rannveig Misund Olsen (2006/2007)



Emnekode og navn HSS 3.4: Sykepleien og samfunnet Studiepoeng 5

Obligatorisk/ valgfag Blokken er en obligatorisk del av bachelor i sykepleie Forkunnskaper Studenten må ha bestått blokk 3.2 / 3.3.


har kunnskap om samfunnets rammer (bl.a. lover, regler og normer) for utøvelsen av sykepleien

kan vurdere sykepleiedokumentasjon ut fra et juridisk perspektiv

er bevisst på mekanismer for makt og avmakt i rollen som profesjonsutøver

kan vurdere pasient – sykepleierrelasjonen ut fra et brukerperspektiv

har kunnskap om organisasjoner og deres betydning for utøvelse av sykepleie

Innhold 1A: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Spenningsfeltet mellom teori og praksis i sykepleie Etiske dilemmaer i utøvelse av sykepleie


Sykepleieprosessen og pasientjournal: Tverrfaglig journal Faglige utfordringer vedrørende å føre pasientjournal i

tiden som kommer Sammenhengen mellom idealer og realiteter i

sykepleietjenesten

4C: Sosiologi og sosialantropologi Makt / avmakt i behandlerrelasjonen og som

arbeidstaker Endringer i helseinstitusjoner Organisasjoner / organisering og konsekvenser for

helsetjenesten

4D: Stats og kommunalkunnskap Prioriteringer og mål for helsetjenesten Forholdet mellom offentlig og privat omsorg

41

Profesjonalisering av helsetjenesten Brukermedvirkning Helsepersonelloven:

o Kapittel 3 – Krav til organisering av virksomhet

Faglig forsvarlighet Undervisning og læringsformer

Forelesninger, gruppearbeid og etterlesning.

Arbeidskrav Vurdering / eksamen Studenten ferdigstiller i blokken mappeoppgaver i

delemne 4C og 4D. Faginnholdet i blokken testes til eksamen HSS 30005.



Høgskolelektor Jörg Kirchhoff (2006/2007)



Emnekode og navn HSS 3.5: På terskelen Studiepoeng 14

Obligatorisk/ valgfag Blokken er en obligatorisk del av bachelor i sykepleie Forkunnskaper Studenten må ha gjennomført blokk 3.1, 3.4. og bestått

blokk 3.2 / 3.3. Tid Vårsemester 2009 Mål Målet er at studenten:

bruker historisk innsikt til å vurdere dagens helsevesen og sykepleietjeneste

oppøver og framviser sine ferdigheter i å beskrive, reflektere over, vurdere og drøfte sykepleiefaglige tema

viser evne til å reflektere over erfaringer fra klinisk praksis

Innhold 1A: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Sykepleiens historie på 1900tallet


Klassifikasjonssystemer i sykepleietjenesten Evidensbasert kunnskap i sykepleie Arbeid med bacheloroppgaven


Katastrofeøvelse

4A: Psykologi og pedagogikk

42

Pedagogikk: Fra student til sykepleier og veileder Veiledning av studenter og medarbeidere


Forelesninger, veiledning, ferdighetstrening.

Arbeidskrav Studenten utarbeider forslag til tema/problemstilling til avsluttende eksamen i sykepleie, bacheloroppgaven, og leverer denne til fastsatt tid.

Vurdering / eksamen Studenten gjennomfører som en del av blokken avsluttende eksamen i sykepleie HSS30202. I tillegg er en del av faginnholdet pensum til eksamen HSS 30105.



Førstelektor søster Jorunn Mathisen (2006/2007)


Documents

STUDIEPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE - fag.hiof.no · en fysisk, psykisk, sosial og åndelig dimensjon, hvor ... mennesker som er i siste fase av ... Generell patologi, sykdomslære og