Offentlig møtebok: Styret ved NHH (03.05.2017)

Styret ved NHH

Dato: 03.05.2017

Sted: Scandic Flesland

Saksliste

Vedtakssaker

16/17 Godkjenning av protokoller for møtene 1/17, 2/17 og 3/17 samtinnkalling og saksliste møte 4/17 for

Styret ved NHH 3

17/17 Presentasjon SFF – Muligheter og langsiktige forpliktelser for NHH 9

18/17 Stortingsmelding 16 (2016 - 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning 11

19/17 Ny profil i MØA - New Business Development (NBD) 18

20/17 Status NHHE, gjennomgang og evaluering i forhold til strategi 2015-2017 39

21/17 Tilsetting uten kunngjøring i stilling som professor ved Institutt for samfunnsøkonomi 40

22/17 Forslag til revidert valgreglement for NHH 41

23/17 Styreleder/rektor orienterer møte 4/17 54

24/17 Styret - Adm.dir. orienterer møte 4/17 55

25/17 Eventuelt - møte 4/17 56

U. off. § 13.1U.off. § 25. 1.

1

GODKJENNING AV PROTOKOLLER FOR MØTENE 1/17, 2/17 OG 3/17 SAMT INNKALLING OG SAKSLISTE MØTE 4/17 FOR STYRET VED NHH

Saksbehandler Signe Morvik Arkivreferanse 15/01878-19

Utvalg Møtedato Utvalgsnr Styret ved NHH 03.05.2017 16/17

Forslag til vedtak: Protokoller fra møtene 1/17, 2/17 og 3/17, og innkalling og saksliste møte 4/17 godkjennes.

Bakgrunn: Vedlagt protokoller fra møtene 1/17, 2/17 og 3/17 til godkjenning.

Filene er unntatt offentlighet.

1

PRESENTASJON SFF – MULIGHETER OG LANGSIKTIGE FORPLIKTELSER FOR NHH

Saksbehandler Bjarte Grønner Arkivreferanse 17/01041-1

Utvalg Møtedato Utvalgsnr Styret ved NHH 03.05.2017 17/17

Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering.

Bakgrunn: Norges Forskningsråd har tildelt NHH Senter for fremragende forskning (SFF). Det er forskningsgruppene The Choice Lab og Center for empirical labor economics (CELE) som sammen har fått tildelt statusen gjennom:

Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality, and Rationality (FAIR) Senteret vil ha tre grunnpilarer, som hver for seg går inn i fundamentale spørsmål i ulikhetsdebatten:

Hvilke ulikheter ser vi på som urettferdige? Hva er driverne bak urettferdig ulikhet? Hva former våre syn på rettferdighet?

Ved å kombinere store datasett og eksperimentelle metoder vil senteret fornye forskningen på moralsk motivasjon og ulikhet.

SFF-ordningen er et av Forskningsrådets fremste virkemidler for å fremme kvalitet i norsk forskning. Forskningsrådet gir til sammen 1,5 milliarder kroner til ti nye sentre for fremragende forskning. Hvert senter får i snitt 15 mill. kroner pr. år i ti år. I denne utlysningen fikk Forskningsrådet 150 søknader, og av disse gikk 34 videre til andre runde i søknadsbehandlingen. Søknadene er vurdert av internasjonale eksperter i to omganger. Ifølge den internasjonale komiteen som valgte ut de ti sentrene, var kvaliteten på de fleste søknadene i siste runde svært høy. De vurderte de ti utvalgte sentrene som internasjonalt ledende på sine områder.

Vitenskapelig kvalitet på høyt internasjonalt nivå er hovedkriteriet for tildelingen. Dette gjelder både for forskningen som er planlagt og for sentrets vitenskapelige ledelse. Sentrene må arbeide med ambisiøse ideer og komplekse problemstillinger der samarbeid og langsiktig

2

forskningsinnsats er viktig. Sentrene skal også være aktive i utdanning av forskere og ha omfattende internasjonalt samarbeid.

Erfaring fra tidligere utlysninger viser at SFF-sentrene vil sette varige spor etter seg blant annet i deres gjennomslag i European Research Councils tildelinger (ERC grants). I følge Forskningsrådet går 55 prosent av ERC-tildelingene til norske forskningsmiljøer til forskere som er eller har vært knyttet til en SFF.

Finansieringen av senteret omfatter både Grunnfinansiering (egenfinansiering og finansiering fra Norges forskningsråd), allerede inngåtte prosjektavtaler (relevant for SFFen), samt en forventning (estimat) om fremtidig prosjektfinansiering innenfor feltet.

Egenfinansieringen vil ha langsiktige forpliktelser for NHH i form av kontorplass, personalressurser (PhD, post. doc, administrasjon og videreføring av stillinger) og et bidrag til grunnfinansieringen (årlig 1 MNOK). Viserektor Helge Thorbjørnsen vil gi en mer detaljert orientering i møtet. NHH skal i forhandlingsmøte med Forskningsrådet senere i mai og vil komme tilbake med en ny orientering senere.

1

STORTINGSMELDING 16 (2016 - 2017) KULTUR FOR KVALITET I HØYERE UTDANNING

Saksbehandler Lene Baldersheim Arkivreferanse 16/00431-12

Utvalg Møtedato Utvalgsnr Styret ved NHH 03.05.2017 18/17

Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering.

Det nedsettes en arbeidsgruppe som jobber videre med tiltakene i Stortingsmeldingen. Arbeidsgruppen skal foreslå en prioritering og konkretisering av tiltak og vurdere ressursbehov. Styret imøteser arbeidsgruppens utredning høsten 2017

Bakgrunn: Regjeringen la i januar fram stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning (Meld St. 16 Kultur for kvalitet)1. Meldingen behandles i Stortinget denne våren med komitebehandling, debatt og vedtak.

Bakgrunnen for meldingen er en verden i omstilling, både økonomisk, økologisk og teknologisk, som vil kreve høy kompetanse og et godt grunnlag for livslang læring. Det blir pekt på at endringstakten er høy, og virkningene til dels uforutsigbare. Stortingsmeldingen slår fast at kvaliteten i norsk universitets- og høyskolesektor generelt er god, og at det de siste årene har blitt lagt ned en betydelig innsats i sektoren. Regjeringen mener like fullt at det er rom for forbedring, blant annet på hvordan institusjonene legger til rette for og stimulerer utdanningskvaliteten, og utviklingen av den pedagogiske kompetansen til vitenskapelige ansatte.

Regjeringens mål og hovedtilnærminger I meldingen peker regjeringen på at universiteter og høyskoler kontinuerlig må moderniseres og tilpasses krav og forventninger fra samfunnet som stadig utvikler seg. Målet er å ruste landet for fremtiden og gi muligheter for god læring gjennom hele livet. Utdanning av høy kvalitet er en grunnleggende forutsetning for at Norge får nødvendig kompetanse.

1 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/id2536007/

2

Regjeringen har følgende syv mål for meldingen:

- Alle studenter skal møte krevende og engasjerende studier - Studentene skal møtes som ansvarlige deltakere i egen læring og integreres godt i det

sosiale og akademiske fellesskapet - Studieprogrammene skal ha tydelige læringsmål og god helhet og sammenheng - Lærings- og vurderingsformer skal være aktiviserende og varierte, og digitale

muligheter skal utnyttes - Studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet - Utdanning og undervisning skal verdsettes høyere i akademia - Alle studenter skal møte undervisere med god faglig og utdanningsfaglig kompetanse

Meldingen er en del av regjeringens satsing på kvalitet i høyere utdanning. Med erkjennelsen av at utdanningskvalitet blir til lokalt, ønsker regjeringen å legge til rette for kvalitetsutvikling på institusjonene. Det betyr at universiteter og høyskoler gis stor autonomi, og virkemidlene som foreslås i meldingen er mer overordnede. Med frihet følger også ansvar, og regjeringen vil bevege arbeidet med utdanningskvalitet gjennom å myndiggjøre og støtte institusjonenes eget arbeid. Det forventes at kvalitetsarbeidet forankres tydelig fra styre og rektorat gjennom hele institusjonen.

Regjeringen skisserer fire hovedtilnærminger for å stimulere universitetene og høyskolene til å forsterke kvalitetskulturen og drive kontinuerlig kvalitetsarbeid:

1. Regjeringen krever at institusjonene utvikler pedagogiske meritteringssystemer for åstimulere til økt undervisningsinnsats og for å belønne viktig utviklingsarbeid

2. Regjeringen forventer at fagfellevurdering og kollegaveiledning av utdanning ogundervisning skal benyttes i større grad enn i dag

3. Regjeringen vil bygge ut en nasjonale konkurransearena for utdanningskvalitet med ensammensatt virkemiddelportefølje for å stimulere til kunnskap, kompetanse oginnovativt arbeid i utdanningene

4. Kunnskapsdepartementet vil opprette en kvalitetsportal hvor indikatorer og relevantekunnskapskilder samles på ett sted

I tillegg til disse hovedtilnærmingene legger regjeringen frem 39 ulike tiltak. Disse er formulert som forventninger til sektoren eller tiltak regjeringen vil sette i verk.

Internasjonalisering blir i meldingen sett på som en forutsetning for kvalitet, og det er forventet at alle studieprogram har internasjonaliseringstiltak. Tiltakene må tilpasses studiets egenart, og omfatter alt fra utveksling til samarbeid om undervisnings- og studietilbud eller hele gradsstudier.

En samlet oversikt over tiltakene er vedlagt, gruppert etter tema/kapittel i meldingen. Det er ikke stilt krav til institusjonene i alle tiltakene, men det er likevel foreslått tiltak som vil kreve betydelige ressurser å implementere og følge opp. NHH bør gjøre en nærmere vurdering av de foreslåtte tiltakene og hvordan høyskolen fremover skal jobbe med kvaliteten i utdanningen.

3

Stortingsmeldingen og myndighetenes oppfølging av denne vil, sammen med AACSB-akkreditering og nye krav fra NOKUT, legge viktige føringer for NHHs arbeid med utdanningskvalitet i neste strategiperiode.

Vedlegg: - Forventninger og foreslåtte tiltak i St.mld 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning

Nina Skage Adm.dir.

1

Vedlegg: Tiltak i meldingen

En god studietid: kapittel 2

For at studentene skal lykkes med studiene, må de trives, ha gode levekår og godt og inkluderende læringsmiljø. Ved å legge til rette for at studentene tar informerte utdanningsvalg, rekrutteres motiverte og kvalifiserte studenter. For å få gode overganger i utdanningsløpet må universitetene og høyskolene formidle hva som forventes og kreves i høyere utdanning, og delta i diskusjonen om innholdet i videregående opplæring.

Derfor forventer regjeringen 1 at universitetene og høyskolene legger til rette for at en mangfoldig studentpopulasjon skal

lykkes i sine studier 2 en god dialog og tydelig forventningsavklaring mellom videregående opplæring, fagskoler,

universiteter og høyskoler for å sikre gode utdanningsvalg og overganger mellom utdanningsnivåene

3 at institusjonene fortsetter arbeidet med å redusere uønsket frafall og for å bedre gjennomføringen

4 en god dialog mellom vertskommuner, universiteter og høyskoler og studentsamskipnader for å forebygge ensomhet og psykiske problemer.

Derfor vil regjeringen 5 gi universitetene og høyskolene mulighet til å fastsette spesielle opptakskrav for

enkeltutdanninger 6 legge til rette for at alle som skal velge utdanning kan ta gode valg gjennom lett tilgjengelig

informasjon om studietilbudene og fremtidig kompetansebehov 7 følge opp og sikre at alle institusjoner utvikler langsiktige og strategiske planer for en

fremtidsrettet campus 8 vurdere hvordan støtteordningene gjennom Statens lånekasse for utdanning kan innrettes for å

stimulere til progresjon og fullføring av grader. Regjeringen vil også vurdere hvordan ordningene i størst mulig grad kan svare på behovene fremtidige endringer i studentpopulasjonen og arbeidsmarkedet vil medføre.

Utdanning som gir god læring: kapittel 3

Studieprogrammene må ha helhet og sammenheng. Integrering av praksis, internasjonalisering og samarbeid med arbeidslivet og samfunnslivet må tilpasses det enkelte studieprogram. Studentene må få undervisning, tilbakemeldinger og vurderinger som aktiviserer og engasjerer, som er forskningsbasert, og som tydelig samsvarer med det fastsatte læringsutbyttet. De mest talentfulle og motiverte studentene må få særskilte tilbud slik at de kan utvikle sitt potensial.

Derfor forventer regjeringen 9 at styrene ved universitetene og høyskolene legger vekt på å utvikle utdanninger først og

fremst der de har en tilstrekkelig forskningsbase

2

10 at fagmiljøene lager velfungerende og forpliktende beskrivelser av hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studentene skal oppnå etter fullført utdanning

11 at alle studieprogrammer på bachelor- eller masternivå gir studentene innsikt i hvordan ny kunnskap utvikles og valideres i de ulike fagene som inngår i studieprogrammet, og hva som kjennetegner anerkjent akademisk og vitenskapelig praksis i de relevante fagdisiplinene

12 at universitetene og høyskolene har god samhandling med samfunns- og arbeidsliv både på studieprogram- og institusjonsnivå, og at studieprogrammene og læringsutbyttebeskrivelsene utformes i samarbeid med arbeidslivet

13 at lærings- og vurderingsformene som benyttes, understøtter dybdelæring og er egnet for at studentene skal oppnå det fastsatte læringsutbyttet

14 vesentlig mer forskning på egen utdanning og mer samarbeid og deling av læringsressurser på tvers av universiteter og høyskoler

15 at institusjonene løfter utvikling av digitale løsninger til strategisk nivå og definerer mål og tiltak knyttet til digitalisering av læringsprosesser

16 at institusjonene har ambisiøse mål for studentutveksling i studieprogrammene, og følger opp disse ambisjonene i praksis

Derfor vil regjeringen 17 at institusjonene gjennomgår studieprogrammene for å sikre god sammenheng mellom

læringsutbyttebeskrivelser og undervisnings- og læringsaktiviteter, internasjonaliseringstilbud og vurderingsformer

18 stille krav om sensorveiledning til alle eksamener 19 stimulere til utvikling av tilbud for de mest talentfulle og motiverte studentene, herunder bruk

av forskerlinjer i flere studier

Verdsetting av utdanningsfaglig kompetanse: kapittel 4

Det å gi god utdanning skal gi anerkjennelse og styrke karrieren for de faglig ansatte. Universitetene og høyskolene må utvikle systemer som bidrar til at gode undervisere blir verdsatt. De må styrke kvalitetskulturen og det faglige fellesskapet om utdanning. Pedagogisk kompetanse og undervisningserfaring skal i større grad vektlegges ved ansettelse og opprykk.

Derfor forventer regjeringen 20 god og effektiv utvikling og utnyttelse av personalets samlede kompetanse

Derfor vil regjeringen 21 revidere forskrift om ansettelse og opprykk i kombinerte undervisnings- og forskerstillinger.

Det skal stilles krav om pedagogisk basiskompetanse og undervisningserfaring ved ansettelse i alle faglige stillinger, og suksessivt høyere krav til undervisningskompetanse for stillinger som professor og dosent enn for stillinger på lavere nivå

22 stille krav om at institusjonene sørger for at nyansatte som ikke har oppnådd nødvendig pedagogisk basiskompetanse gjennom utdanning og arbeidserfaring, ansettes på betingelse av at de skaffer seg slik kompetanse i løpet av ett år

23 stille krav om at alle universiteter og høyskoler, alene eller sammen med andre, i løpet av to år skal ha etablert meritteringssystemer som bidrar til at arbeidet med å utvikle god undervisning verdsettes

3

24 i samarbeid med institusjonene og organisasjonene vurdere å ta i bruk en stilling som «praksisprofessor»

25 arbeide videre med sammenligning av stillingsstruktur og karrieremuligheter med andre lands systemer og se på behov for endringer i det norske systemet

Utdanningskvalitet krever fagfellesskap og ledelse: kapittel 5

Å utvikle gode utdanninger er et ansvar for fagfellesskapet og ledelsen. Det krever godt samarbeid i fagmiljøene og evne og vilje til å prioritere utdanningskvalitet på alle nivåer. Kvalitet og kvalitetskultur utvikles og stimuleres både gjennom samarbeid og konkurranse.

Derfor forventer regjeringen 26 at styret og ledelsen på alle nivåer ved universitetene og høyskolene har høye ambisjoner for

utdanningsvirksomheten og prioriterer utdanningskvalitet i ressursfordeling, strategier og kommunikasjon

27 at fagmiljøene utvikler utdanningene i fellesskap, og at fagfellevurdering og kollegaveiledning blir en naturlig del av kvalitetsarbeidet ved institusjonene

28 studieprogramledelse med tydelig mandat og tilstrekkelig strategisk handlingsrom til å sørge for helhet og sammenheng i studieprogrammene

Derfor vil regjeringen 29 stimulere til økt bruk av fagfellevurdering på tvers av institusjoner 30 utvikle en nasjonal konkurransearena for utdanningskvalitet for å stimulere til kunnskap,

kompetanse og innovativt arbeid i utdanningene.

Styring for utdanningskvalitet: kapittel 6

Reformene de siste tiårene har bidratt til større selvstendighet for universitetene og høyskolene, og regjeringen ønsker at denne utviklingen skal fortsette. Universitetene og høyskolene må samlet sett dekke samfunnets behov for kompetanse både i et kortsiktig og i et langsiktig perspektiv. Autonomi innebærer et stort institusjonelt ansvar for kvalitet i utdanningen. Institusjonenes arbeid med kvalitet må involvere de faglig ansatte og studentene. Institusjonenes faglige autonomi fjerner ikke det politiske ansvaret for styring av universitetene og høyskolene. Forskning, evaluering og god dokumentasjon er nødvendig for å sikre god effekt av innsatsen og åpenhet om resultatene.

Derfor forventer regjeringen 31 at den faglige virksomheten og studietilbudet holder tilstrekkelig faglig nivå, og at styrene

sørger for konsolidering av fagmiljøer der det er nødvendig 32 at universitetene og høyskolene samlet bruker de mulighetene den nye institusjonsstrukturen

gir til koordinering og samarbeid om utdanningstilbud 33 at universitetene og høyskolene tilgjengeliggjør informasjon om sine studieprogrammer for å

øke åpenheten 34 at universitetene og høyskolene har en vesentlig høyere investering i forskning på og utvikling

av egen utdanning og undervisningspraksis

Derfor vil regjeringen

4

35 bruke utviklingsavtaler for å bidra til bedre arbeidsdeling i universitets- og høyskolesektoren, og for å understøtte nødvendige strategiske tiltak ved den enkelte institusjon

36 over tid redusere bruken av rammeplaner og i større grad overlate utviklingen av læringsutbyttet til et samarbeid mellom utdanningene og arbeidslivet

37 legge til rette for dialog og gode prosesser for å styrke samarbeidet om det samlede nasjonale utdanningstilbudet

38 styrke kunnskapsgrunnlaget for kvalitetsarbeid, blant annet gjennom forskning på undervisning og læring i høyere utdanning

39 utvikle en portal for høyere utdanning med indikatorer på studieprogramnivå med data fra flere ulike kilder

1

NY PROFIL I MØA - NEW BUSINESS DEVELOPMENT (NBD)

Saksbehandler Lene Baldersheim Arkivreferanse 16/02303-12

Utvalg Møtedato Utvalgsnr Styret ved NHH 03.05.2017 19/17

Forslag til vedtak: Styret oppretter New Business Development (NBD) som ny profil på masterstudiet med oppstart høsten 2018. Støtteprofilen startes høsten 2017.

Styret forventer at den videre utviklingen av profilen fortsetter langs de linjer som skisseres i saken, med vekt på å styrke profilens flerfaglige tilnærming.

Bakgrunn Advisory Board pekte i sitt møte i april 2016 på entreprenørskap som et fremtidig viktig område for NHH, og har ytret en forventning om at høyskolen utvikler et tilbud innen entreprenørskap. Institutt for Strategi og Ledelse har, i samarbeid med Programutvalget for Masterutdanningen, i tråd med diskusjonen i Advisory Board jobbet frem en ny profil innen entreprenørskap kalt New Business Development (NBD). Profilen lanseres som en støtteprofil fra høsten 2017 og som fullskala hovedprofil høsten 2018.

Ny profil i MØA - New Business Development Masterstudiet i økonomi og administrasjon har i dag åtte hovedprofiler, hvorav seks tilbys på engelsk. Studentene skal velge én hovedprofil (dybde), samt en støtteprofil (bredde) blant disse.

Målsettingen for den nye profilen New Business Development er å utdanne fremtidige ledere og entreprenører med solide kunnskaper og ferdigheter til å bidra til innovasjon og nyskapning langs mange dimensjoner. Profilen vil ikke bare fokusere på oppstart av nye bedrifter, men like mye på videreutvikling og vekst i innovative bedrifter. NHH vil bruke sin faglige styrke på et bredt sett av fagområder til å skape en ny spesialisering på et viktig og etterspurt område, samtidig som NBD kan fylle et gap i markedet for utdanningsprogrammer i innovasjon og entreprenørskap. Profilen vil også være åpen for internasjonale søkere og vil bli markedsført sammen med de øvrige internasjonale profilene i MØA.

Støtteprofilen lanseres høsten 2017, mens hovedprofilen i NBD vil åpne for studenter høsten 2018. Det er flere grunner til at hovedprofilen først rulles ut da. Da en stor del av den nye profilen består av nye emner må disse utvikles og koordineres. Det har også blitt jobbet mye med læringsutbyttebeskrivelser på profilnivå, og hvordan strukturen og emnene på profilen til sammen skal sørge for at studentene oppnår disse. Det har videre vært viktig for fagmiljøet at

2

NBD skal ha en praktisk komponent. Studiepoenggivende praksis av denne typen er nytt i MØA, og det har tatt tid å utvikle en konsept som passer til profilen og til studieprogrammet som helhet. Det gjenstår fremdeles en del arbeid før alle detaljer rundt praksisdelen er på plass. Det er parallelt jobbet med samarbeidsplattformer for en slik praksisdel. Med denne tidsplanen med oppstart av hovedprofilen fra høsten 2018 vil den nye profilen kunne markedsføres til både norske og internasjonale studenter fra omkring oktober/november med søknadsfrist 15.februar.

Saksgangen Profilen er utviklet av fagmiljøet på SOL, og diskutert i PMU-møtene 13. september 2016, 13. desember 2016 og sist 17.mars 2017. Det har vært løpende kontakt mellom dekanen og arbeidsgruppen på SOL gjennom arbeidet. Forslaget er sendt på høring i organisasjonen før siste behandling i PMU1.

Høringsuttalelsene er generelt svært positive til forslaget og uttrykker støtte til opprettelsen av den nye profilen. Det kom flere innspill til profilen, blant annet rundt det internasjonale aspektet, eksternt partnerskap, på læringsutbyttebeskrivelsene, studentenes studieløp og innspill til emner som kan inngå i en slik profil. Det kom også en del forslag til hvordan profilen kan videreutvikles.

En del av innspillene er allerede implementert, mens andre jobbes det fortsatt med. Dette gjelder særlig utformingen av praksisdelen, samt utvikling av emneporteføljen mer generelt. I tillegg må det sikres at profilens oppbygging er tilpasset studentenes studieløp. Det jobbes med å opprette en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal jobbe videre med profilen og få på plass detaljene som gjenstår frem mot oppstart i 2018.

PMU fremmer herved forslag om opprettelse av ny profil i New Business Development (NBD) for styret. Et utfyllende beskrivelse av bakgrunn, innhold og struktur for New Business Development er vedlagt, samt profilbeskrivelsen i kortform.

Vedlegg: - NBD – New Major at NHH. Utfyllende profilbeskrivelse - Profilbeskrivelse

Jan I. Haaland Leder/dekan

1 Det er mottatt høringsinnspill fra alle instituttene, NHHS og Studieadministrativ avdeling.

1

April 2017

“NEW BUSINESS DEVELOPMENT” NBD – New Major at NHH

Contents

1. MARKET GAP AND POSITION .......................................................................................................... 2

2. PROFILE ANCHORING ...................................................................................................................... 3

3. PROFILE GOALS AND LEARNING OUTCOMES .................................................................................. 4

4. NBD COURSES .................................................................................................................................. 5

4.1. NBD Major – compulsory courses ........................................................................................... 5

4.2. NBD Major – Electives courses ................................................................................................ 6

4.3. Course development ............................................................................................................... 8

4.6. Admission restrictions ............................................................................................................. 9

4.7. NBD courses and learning outcomes ...................................................................................... 9

4.8. NBD Minor – Støtteprofil ....................................................................................................... 11

4.9. NBD and The Innovation School at Berkeley (30 ECTS) ......................................................... 11

5. ROUTES TO A NBD MAJOR DEGREE............................................................................................... 12

5.6. The NBD-route ....................................................................................................................... 13

5.7. Innovation School route ........................................................................................................ 13

2

April 2017

1. MARKET GAP AND POSITIONTechnological advancements and globalization challenge organizations, industries and national

economies to be on constant alert to explore, develop and exploit new business opportunities.

Hence, there is considerable political encouragement on educational institutions, businesses,

and society to invest time, effort and money in developing a more entrepreneurial culture and

to support innovators and entrepreneurs in new business development projects.

Education programs that offer degrees and skill courses in innovation and entrepreneurship

are now commonplace. Within the Norwegian higher education sector, at least nine institutions

offer education programs, i.e. full master programs or specialized profiles, in the field of

innovation and entrepreneurship; even more offer individual level courses on innovation and

entrepreneurship. A further investigation of the course content of these programs reveals a

tendency to focus on the early stages of innovation and entrepreneurship processes.

This early stage focus fails to elucidate the fact that the majority of new business need to grow

to have the desired impact on the society and the economy. In order to provide the innovative

products and services consumers want, the jobs people need, and the economic growth

required to support the society we want, small businesses need to become medium sized

business, and medium sized businesses need to grow into big businesses. This means that in

addition to early stages of innovation and entrepreneurship, students have to be introduced to

concepts, theories and models that facilitate this development, e.g. by emphasizing business

model development, commercialization of innovation, and scaling up of innovations and

entrepreneurship. Educational programs on how to achieve such growth represents a

significant gap in the market and a unique market opportunity for NHH.

The proposed master profile in New Business Development aims to fill this gap. In doing so,

NHH aims to strengthen and to build on its nationally leading market position in new business

development by adding focus on how innovations and entrepreneurial projects can grow into

vital businesses. The concept of “New Business Development” is in nature interdisciplinary and

can unleash NHH’s interdisciplinary potential between academic fields such as marketing,

strategy, human resources management, finance, economics, ethics, and accounting. Hence,

3

April 2017

the NBD label reflects NHH’s strong interdisciplinary market position and the take on innovation

and entrepreneurship as a means to business development rather that an end goal in itself.

2. PROFILE ANCHORING

NHH will anchor and develop the NBD in its internationally strong academic network and

existing interdisciplinary resources, current programs and individual courses.

We conceptualize the NBD profile as part of a larger project anchored in NHH’s strategy “to be

among the leading business schools in Europe and at the top level internationally in selected

areas.” The following triangle figure depicts how different building blocks combine into NHH’s

ongoing projects. The building blocks are already well advanced and we plan to launch the full

NBD major profile from fall 2018; a NBD minor can already be offered from Fall 2017. Several

NBD elective courses have been up and running for many semesters already. The NHH-Berkeley

Innovation School is taking place for the first time Summer 2017. Finally, many of the NBD

elective courses are already up and running and will contribute to the interdisciplinary quality

of the profile.

FIGURE 1. THE BUILDING BLOCKS - INNOVATION & ENTREPENEURSHIP EDUCATION TRIANGLE

4

April 2017

3. PROFILE GOALS AND LEARNING OUTCOMES

A NHH major in “New Business Development” will educate future managers and entrepreneurs

who can contribute to developing innovative products and services consumers want, create the

jobs people need, and contribute to the economic growth required to support the society we

want. More specifically students will learn about:

• The dynamics of innovation and entrepreneurship in start-ups and established

corporations.

• The identification, conceptualization and implementation of new business

opportunities.

• Managing and scaling up of these new business opportunities.

More specifically the NBD build on the learning outcomes for the master level specified by the

National Qualification Framework (NQF). Below we list the students learning outcomes for

knowledge, skills and general competence.

Knowledge outcomes

The candidate:

• has academic knowledge to understand the complex processes and dynamics of

new business development.

• has research based knowledge on challenges associated with mobilizing

resources, scaling up and growth of ventures.

• has research based knowledge to reflect critically on theories and research on

new business development.

Skills outcomes

The candidate:

• can carry out an independent, limited research or new business development

project under supervision.

• can apply existing theories, methods and interpretations to specify new business

development projects.

• can assess the commercial viability of new business opportunities.

5

April 2017

General competence outcomes

The candidate:

• can contribute to new thinking and innovation processes by communicating new

business ideas and projects to different audiences.

• can mobilize resources for new business development projects.

• can collaborate and co-create in teams.

4. NBD COURSES

The NBD major consists of three compulsory core courses including a compulsory internship

course (NBD in Practice). In addition, elective theory and skills courses from several disciplines

at NHH give students opportunity to mix-and-match courses emphasizing different disciplines

such as marketing, strategy, human resources management, finance, economics, ethics, and

accounting. Together with the Master thesis of 30 ECTS credits, a complete NBD major must

yield 75 ECTS.

4.1. NBD Major – compulsory courses

All NBD major student must choose three compulsory courses - giving 22.5 ECTS points. First,

all NBD major students must take the NBDxxx Innovation & Entrepreneurship Theory and

Practice course and the NBDxxx NBD in Practice. Both are new courses offered from 2018. The

theory course educates the students to understand the phenomenon and the role of innovation

and entrepreneurship in the development of firms, industries and nations. The NBD in Practice

course will give students a practice touch with people, and organizational structures involved

in innovation and entrepreneurship processes. Second, students can choose between two

established method courses to fulfill the compulsory course requirement.

The NBDxxx NBD in Practice is a course format new to the NHH system. This requires the

development of guidelines on how to organize and evaluate such a course in a major profile.

PMU has already established a workgroup dedicated to these issues. Experience from other

universities and university colleges (such as Høyskolen på Vestlandet) suggests that internship

projects need good planning and preparation upfront to assure learning during the practice

period. To cater for this learning, the NBD in Practice course will start with a classroom

6

April 2017

component in the beginning of the semester where students prepare their individual NBD

practice-based projects according to specified program.

Table 1. Overview of the NBD Major Compulsory Courses

Course code

Course name Course responsible

Dep. Course offered

Spring 2017

Fall 2017

Spring 2018

Fall 2018

Spring 2019

NBDxxx Innovation & Entrepreneurship, Theory and Practice

Bram Timmermans SOL X X

NBDxxx NBD in practice Helge Thorbjørnsen et al.

SOL X

Empirical Methods Course—choose at least one of these

STR402a Master Thesis Karen Modesta Olsen

SOL X X

MBM400a Research for Brand Decisions

Einar Breivik SOL X X

NHH and NHH faculty have established relationships with a broad range of organizations that

under the supervision of the course coordinator can act as a matchmaker between students

and case companies (e.g. CSI, cluster organizations, BTO, Connect Vest). Students can also

propose their own case company as long as they follow the program script and advice from the

course coordinator. In addition will it be possible to draw on the many networks within NHH

that allow us to match students to relevant case companies. It is crucial for the quality of the

NBD major and for the recognition of this master externally, that NBD in Practice course works

well. More details about the organization, structure, learning outcomes and assessment of this

course are in the Appendix.

We acknowledge that the current study plan may represent a coordination challenge to

students who study a semester abroad. The workgroup at SOL collaborates with PMU to

accommodate this challenge.

4.2. NBD Major – Electives courses

Currently, the NBD profile has a total of 13 electives, eight with an NBD prefix and 5 electives

from other major profiles that are relevant for the NBD profile. Although most of these courses

are located at SOL, other departments also offer courses to the NBD profile. Efforts are ongoing

to develop the interdisciplinary nature of the NBD profile and we anticipate that more

departments will offer courses after the profile becomes established. Table 2 gives an overview

7

April 2017

of the elective courses already at place. At this stage, we have a repertoire of elective courses

that will give students ample choice: six new NBD courses and six elective courses that already

are working well. The courses cover both corporate and start up innovations and

entrepreneurship; products, services, and the collaborative economy; social entrepreneurship;

the entire value chain from R&D and product development to commercialization and branding;

venture capital and corporate finance; and business model innovation. The course offering

starts already 2017 with six courses offered in the spring semester and six courses in the fall

semester. This means that we have time to get student feedback and to develop the courses

for the profile launch fall 2018.

Table 2. Overview of NBD Major – Electives Courses

Course code

Course name Course responsible Dep.

Course offered

Spring 2017

Fall 2017

Spring 2018

Fall 2018

Spring 2019

NBDxxx Corporate Entrepreneurship

Seidali Kurtmollaiev & Tor W. Andreassen

SOL X X X

NBDxxx Business Model Innovation

Tina Saebi SOL X X

NBDxxx The Collaborative Economy

Ingeborg Astrid Kleppe SOL X X X

NBDxxx Branding for Entrepreneurs

Mark Pasquine SOL X X

NBDxxx Value-creation through service

Tor W. Andreassen SOL X X X

NBDxxx R&D and Intellectual Property

Steffen Juranek Malin E. Arve

FOR X X

NBDxxx Social Entrepreneurship

Bram Timmermans & Siri Terjesen

SOL

X Summer school course

X X

NBD-ELECTIVES FROM OTHER PROFILES

MBM428 Product Development and Design

Herbjørn Nysveen SOL X X X

MBM430 Global Business Venturing

Helge Thorbjørnsen SOL X ?

BUS446 Sustainable Business models

Sveinung Jørgensen Lars J.T. Pedersen

RRR X X X X X

FIE436 Venture Capital, Private Equity and IPO's

Casten Bienz FIN X X

FIE402 Corporate Finance Carsten Bienz, Einar Bakke

FIN X X X X

8

April 2017

4.3. Course development

The above course portfolio is a very good start and gives us a solid platform to build on. Hence,

we see the current NDB course portfolio as a work in progress where one prominent issue is to

strengthen the interdisciplinary content and another prominent issue is to account for the role

of new technology in the marketplace. By example, the department of finance (FIN) plans to

develop a course in “Entrepreneurial Finance” covering new business development and

financing of startups. Both FIN and SOL have concrete plans to develop courses focusing on the

“FINTECH” phenomenon. The term FINTECH can apply to any innovation in how people transact

business. Since the internet and mobile technology, revolution financial technology has grown

explosively, and FINTECH, which originally referred to computer technology applied to the back

office of banks or trading firms, now describes a broad variety of technological interventions

into personal and commercial finance. The advent of FINTECH has created a way for all entities

to have access to all financial tools and services at reasonable costs. Examples of FINTECH

developments include crowdfunding and robo-advisors, digital payments, peer-to-peer or

social lending, and insurance telematics. These innovative services disrupt the financial world

by including more participants in the money sector (see www.investopedia.com).

In addition to the development of new courses, the current workgroup at SOL would like to

highlight that there are courses in NHH’s course portfolio that would fit naturally in the NBD

profile but are only offered in Norwegian (e.g. “Team og Team Ledelse”, “Digitalisering”, and

“Strategisk Outsourcing og Franchising”). Due to its international nature, the NBD profile can

only offers courses in English; thus, it might be worth evaluating to what extent these and other

courses in Norwegian can be offered in English.

This summer – 2017 – we offer a summer school in Social Entrepreneurship. However, the

summer school is offered only to our partner universities, with limited room for NHH students.

As the topic is highly relevant for NBD students, we propose to consider developing a similar

course, albeit in a different form, that is part of the NBD profile.

The internal feedback on the NBD profile proposal demonstrates that other departments are

positive to the profile and will offer courses relevant to the profile. We propose to establish a

multi-departmental workgroup to:

9

April 2017

• Secure an interdisciplinary course profile.

• Develop and review the course portfolio (both major and minor).

• Collaborate on the internship component of the profile.

• Coordinate on overall course logistics.

• Strengthening the academic competences in NBD.

4.6. Admission restrictions

The NBD-profile is open for both students in the master’s program in Economics and Business

Administration (MØA) and international MSc-students, full-time and exchange students.

We adhere to the challenges the obligatory internship course “NBD in Practice” might offer in

linking students with relevant business cases, and the potential need to restrict admission to

the profile as a result. However, we deem it premature to discuss potential admission

restrictions at this stage.

4.7. NBD courses and learning outcomes

Table 3 provides an overview on how the learning goals of the program align with the learning

goals in the individual courses. The focus on these particular learning outcomes vary between

courses in their overall presence and intensity. For that reason, we rely on a color scheme

where light green cells indicate a low (or missing) emphasis on this particular learning outcome

and the dark green cells a strong emphasis on this learning outcome. Here we would like to

emphasize that some courses lack a detailed learning outcome description but tried to infer

this based on the overall course description; in those instances no course description was

available (dotted cells) we filled in after the work group’s perception on learning outcomes in

this course. This overview is incomplete and is subject to continuous changes and in close

collaboration with course responsible and PMU.

10

April 2017

Table 3: overview of learning outcomes per course

Learning outcomes has academic knowledge to understand the complex processes and dynamics of new business development.

has research based knowledge on challenges associated with mobilizing resources, scaling up and growth of ventures.

has research based knowledge to reflect critically on theories and research on new business development.

can carry out an independent, limited research or new business development project under supervision.

can apply existing theories, methods and interpretations to specify new business development projects.

can assess the commercial viability of new business opportunities.

can contribute to new thinking and innovation processes by communicating new business ideas and projects to different audiences.

can mobilize resources for new business development projects.

can collaborate and co-create in collaborate teams.

NBDxxx Innovation & Entrepreneurship, Theory and Practice

NBDxxx NBD in practice

STR402a Master Thesis

MBM400a Research for Brand Decisions

NBDxxx Corporate Entrepreneurship

NBDxxx Business Model Innovation

NBDxxx The Collaborative Economy

NBDxxx Branding for Entrepreneurs

NBDxxx Value-creation through service

NBDxxx R&D and Intellectual Property

NBDxxx Social Entrepreneurship

MBM428 Product Development and Design

MBM430 Global Business Venturing

BUS446 Sustainable Business models

FIE436 Venture Capital, Private Equity and IPO's

FIE402 Corporate Finance

11

April 2017

4.8. NBD Minor – Støtteprofil

The process of rolling out courses from spring semester 2017 and onwards enables the launch

of a NBD minor from the fall semester of 2017. The requirement for a NBD minor is that

students select 22.5 ECTS coursework among the courses with an NBD-prefix.

Experience from other education programs offering innovation and entrepreneurship

programs suggests that a NBD minor profile appeals to a diverse group of students. One reason

for this is that the labor markets to a limited degree explicitly demand skills within innovation

and entrepreneurship. We therefore expect that students at NHH will prefer to

combine/integrate a NBD minor with other profiles.

To obtain an NBD minor, students must select 22.5 ECTS from a list of courses:

• NBDxxx Corporate Entrepreneurship

• NBDxxx Business Model Innovation

• NBDxxx The Collaborative Economy

• NBDxxx Branding for Entrepreneurs

• NBDxxx Value-creation through service

• NBDxxx R&D and Intellectual Property

• NBDxxx Social Entrepreneurship

At this point, we limit the minor profile to courses with an NBD profile. In the further

development of this profile, we might want to open up for courses with other codes.

4.9. NBD and The Innovation School at Berkeley (30 ECTS)

The Innovation School at Berkeley represent the third building block in the Innovation and

Entrepreneurship Education initiative at NHH. The NHH responsible for the Innovation School

is Associate Professor Tor Aase Johannessen in collaboration with Professor Trond Petersen,

Department of Sociology at the University of California at Berkeley. The innovation school is an

exclusive NHH-UCB collaboration that takes place over 9 weeks in an intensive course syllabus

with several prominent professors involved.

The Innovation school syllabus explores examples from Silicon Valley and other large

organizations that have a strong culture of innovation. This program explores key concepts in

12

April 2017

corporate culture relevant to create innovation and intrapreneurship within technology-

dependent enterprises.

The courses prepare program participants for creating the needed cultural change for

companies to operate and compete more effectively on a global level. The program is a mix of

five critical areas:

a) Innovation and the anatomy of corporate culture

b) The process of taking an idea and accumulating resources to commercialize it

c) How to create and grow entrepreneurial organizations

d) New rules of effective leadership in an innovative culture

e) Sources of financing new ventures

5. ROUTES TO A NBD MAJOR DEGREE

There are two routes to a NBD Major at NHH (see Figure 2): The NBD-route and The Innovation-

School route.

Figure 2. Two routes to a NBD major degree at NHH

NBD-ROUTE INNOVATION SCHOOL-ROUTE

THEORY • NBDXXX - Innovation and

Entrepreneurship, Theory & Practice (7.5 ECTS)

INTERNSHIP• NBD- NBD in practice (7.5 ECTS)

METHOD • STR402A – Methodology for

Master Thesis (7.5 ECTS); or • MBM400 - Research for Brand

decision MBM400 (7.5 ECTS)

THEORY • NBDXXX - Innovation and

Entrepreneurship, Theory & Practice (7.5 ECTS)

METHOD • STR402A – Methodology for

Master Thesis (7.5 ECTS); or • MBM400 - Research for Brand

decision MBM400 (7.5 ECTS)

INNOVATION SCHOOL (30 ECTS)NBD ELECTIVES (22.5 ECTS)

NB

D

MA

JOR

MINOR PROFILE (22.5 ECTS) MINOR PROFILE (22.5 ECTS)

ELECTIVES (22.5 ECTS) ELECTIVES (22.5 ECTS)

13

April 2017

5.6. The NBD route

When following the NBD route students put together a course portfolio based on the set of

compulsory NBD courses (22.5 ECTS), NBD-approved electives (22.5 ECTS) and a master thesis

(30 ECTS).

Due to the requirement that students need to obtain knowledge, skills and competences from

at least two disciplines within business administration, students cannot combine a major in NBD

with a minor in Innovation School.

5.7. Innovation School route

Students that follow the Innovation School program have the opportunity to replace the

compulsory NBD in Practice (7.5 ECTS) and the required selection of NBD electives (22.5 ECTS).

This means that in order to obtain an NBD major profile the students have to follow the NBDxxx

Innovation and Entrepreneurship, Theory and Practice course and one of the compulsory

methodology courses, in addition to the Innovation School, if the follow this route.

14

April 2017

APPENDIX: NBDXXX – NBD in Practice

BACKGROUND

The NBD working group at SOL has discussed several alternative ways to integrate practice and real-life

experience into the NBD profile. Practice-based experience is of significant value to innovation and

entrepreneurship programs. The working group has evaluated two specific forms of real-life experience

teaching concepts: 1) Full time internship for a specified period; and 2) a practice course where student

teams collaborate with a case company on a specific real-life new business development project.

The first alternative, a fulltime internship, is problematic for two reasons. First, such internships

occupy most of the semester time available for students and therefore block attendance to other

courses necessary to complete the semester norm of 30 ECTS. A second challenge, based on experience

from other institutions, suggests that the firm case-pool in the greater Bergen area may be too limited

to accommodate this type of course on such a scale. Based on these concerns we have decided to

discard this alternative.

We therefore propose a “NBD in Practise” course, which shows similarities to the “CEMS Business

projects” course where student teams work on practice-based NBD projects. In these projects, a

corporate and an academic mentor will guide the student teams. A corporate mentor in the case

company facilitates and supervises the students’ interaction with the case company. In addition, s/he

shares his/her experience with the student team and provides council to the students. The academic

mentor provides advice and council to secure the academic dimension of the project.

Our proposal heavily builds on the working group’s contact with Høgskolen på Vestlandet (HVL).

HVL has many years of experience with internship and practice courses. In particular, Associate

professor Inger Beate Pettersen has built a substantial network with firms, startup milieus, business

clusters within great Bergen area as well as having earned a position in international forums for practice

teaching concepts. We see HVL as a strategic collaborative academic partner in further developing the

NBD practice course. First, we can benefit from sharing academic resources and ideas. Second, we need

to make sure that we coordinate our business contacts to complement each other rather than compete

in an otherwise scarce market.

The student project teams at HVL consist of both engineers and management student and they

work primarily with start-ups in the technology sector. The NBD market position focuses more on how

innovation start-ups and entrepreneurial projects can grow into vital businesses with emphasis on

commercialization, and scaling. The NBD will also work hard to establish practice projects that focus on

corporate innovation, entrepreneurship and change processes. In this way, the NHH NBD and the HVL

15

April 2017

student entrepreneurship program will complement each other in the market for educational

collaborative partnerships with practice projects.

To conclude the premises for the NBD practice course are as follows:

The NBD PRACTICE course is compulsory and earns 7.5 ECTS credits

Students work in teams on a real-life and ongoing NBD project.

Student practice teams have two mentors: One mentor from the project case company and an

academic mentor from the NBD profile.

The students can follow other courses in parallel and complete the semester norm of 30 ECTS.

NHH and HVL will collaborate and complement each other in the market for educational

collaborative partnerships with practice projects.

ORGANIZATION This project applies knowledge, skills, and competences the students have obtained through their

previous coursework on a real-live practice-based new business development project. Hence, the NBD

workgroup at SOL suggests that the “NBD in Practice” course fits best into the 3rd semester of the NBD

program.

The practice course starts with compulsory whole-day seminars that go in depth on topic necessary for

completing a project and for adhering to the profile standards for project discipline. During these

seminars the student groups:

- Will meet the (corporate) mentor who will introduce them to the company, the new business

development problem/challenge.

- Attend a skill seminar in teamwork and team management skills.

- Attend a skills seminar focusing on methods and guidelines to work with a real-life project.

During the seminar section, the course coordinator orchestrates the forming of student teams and

matching of student teams with a case project.

To assure a close interaction with the case organization, and that way get insights in real-life processes,

students are required to:

- spend at set amount of days at the company throughout the semester. This allows them to

interact with management and employees to obtain data and information relevant for the

project.

- hold regular status seminars for the case companies, and mentors, reporting about their

progress.

16

April 2017

In addition to these seminars, the students have to complete milestones to assure their progress. In

addition to these seminars, there are plans to let students participate in and report on at least one

“springbrett” at Connect Vest. A “Springbrett” is a platform where entrepreneurs present and receive

feedback from an expert panel to prepare them in developing a new business strategy

(www.connectnorge.no). As a final delivery, the students have the deliver a group-based project report

and an individual reflection report. The working group is currently in negotiation with Connect Vest on

this teaching component.

CASE COMPANIES

A main coordination task is to find companies that want to be involved in this course and offer the

opportunity to student teams to work on real new business development cases. In order to create a

good match between the company, their new business development case and the student team, the

coordinator needs to create an overview of these cases during the spring semester. During this process,

the coordinator selects relevant and realistic new business development cases and presents these cases

to prospective students. During the summer, the students can orientate themselves on the possibilities

prior to the start of the semester.

Case companies can be identified through various company networks within NHH and NHH partners

that can act as matchmaker between student teams and case organizations. Examples of such networks

and NHH partners are:

- Center for Service Innovation (CSI)

- Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

- Bergen Teknologioverføring (BTO)

- Cluster organizations (GCE, NCE, Arena)

- Connect Vest

Student can propose a case company, but the course coordinator has to give approval on the relevance

of the case company and the proposed new business development project.

LEARNING OUTCOMES Knowledge

Upon completion of the course the student:

- has advanced knowledge about new business development processes and how new business

development are developed in an advanced business plan.

- is able to make critical reflections regarding his/hers’ practice-based learning.

- has highly developed knowledge of what kind of resources, networks, competences and

strategies that is necessary to advance innovative and entrepreneurial ideas.

17

April 2017

Skills

Upon completion of the course the student:

- has acquired skill in applying theories, knowledge and tools relevant within innovation,

entrepreneurship and new business development.

- is able to take a position in a student team and participate in interactive processes with mentors

and other networks.

- Is able to take strategical and knowledge-based decisions during the project process.

- can access and mobilize the necessary external resources, knowledge and networks .

Competences

Upon completion of the course the student:

- can plan and execute various tasks, both individually and in groups that take place over a longer

period of time and which are in line with ethical requirements and guidelines.

- is able to disseminate knowledge on theories, problems and solutions in writing, orally and

other relevant means.

- can exchange viewpoints and experience with others based with the point of departure in

theories within innovation and entrepreneurship with the purpose to develop good practice.

- is able to develop a new business development idea into an advanced business plan.

- is able to mobilize necessary resources to advance project-based assignments.

- is able to take strategically and knowledge based decisions to develop the new business

development plan.

Assessment

The course assessment is a combination of:

- an oral examination with a point of departure in the group-based project work, but leading up

to individual grades (individual grades).

- Written individual level reflection report

Profile Description New Business Development April 2017

Profile goals A NHH major in “New Business Development” will educate future managers and

entrepreneurs who can contribute to developing innovative products and services consumers want, create the jobs people need, and contribute to the economic growth required to support the society we want. More specifically students will learn about:

The dynamics of innovation and entrepreneurship in start-ups and establishedcorporations.

The identification, conceptualization and implementation of new business opportunities. Managing and scaling up of these new business opportunities.

Admission The NBD-profile is open for both students in the master’s programme in Economics and

Business Administration (MØA) and international MSc-students.

The profile may need to restrict admission due to the obligatory course “NBD in Pratice”.

Learning outcomes Knowledge outcomes The candidate: has academic knowledge to understand the complex processes and dynamics of new

business development. has research based knowledge on challenges associated with mobilizing resources, scaling

up and growth of ventures. has research based knowledge to reflect critically on theories and research on new

business development.

Skills outcomes The candidate: can carry out an independent, limited research or new business development project under

supervision. can apply existing theories, methods and interpretations to specify new business

development projects. can assess the commercial viability of new business opportunities.

General competence outcomes The candidate: can contribute to new thinking and innovation processes by communicating new business

ideas and projects to different audiences. can mobilize resources for new business development projects. can collaborate and co-create in collaborative teams partnerships.

Profile structure Mandatory courses (Theory 7,5 ECTS + Methodology 7,5 ECTS)

+ NBD in Practice 7,5 ECTS + NBD Electives 22,5 ECTS + Master thesis = 75 ECTS

The Innovation school may replace the NBD electives and “NBD in Practice”. Students still have to take the mandatory courses and write the master thesis at NHH.

Courses Mandatory coursesNBDxxx Innovation and Entrepreneurship, Theory & Practice AND STR402A Methodology for Master Thesis OR MBM400 Research for Brand Decision

Practice courseNBDxxx NBD in practice

Elective coursesNBDxxx Corporate Entrepreneurship NBDxxx Business Model Innovation NBDxxx The Collaborative Economy NBDxxx Branding for Entrepreneurs NBDxxx Value-creation through service NBDxxx R&D and Intellectual Property NBDxxx Social Entrepreneurship MBM428 Product Development and Design MBM430 Global Business Venturing BUS446 Sustainable Business models FIE436 Venture Capital, Private Equity and IPO's FIE402 Corporate Finance

Research Distincion Work in progress

NBD as a minor To obtain an NBD minor students must select 22.5 ECTS from a list of courses:

NBDxxx Corporate Entrepreneurship NBDxxx Business Model Innovation NBDxxx The Collaborative Economy NBDxxx Branding for Entrepreneurs NBDxxx Value-creation through service NBDxxx R&D and Intellectual Property NBDxxx Social Entrepreneurship

Dette dokumentet er unntatt offentlighet.

Tittel: Status NHHE, gjennomgang og evaluering i forhold til strategi 2015-2017

Tilgangskode: Unntatt offentlighet

Paragraf: Offl §13 jfr Fvl §13.1pkt2

Dette punktet i sakslisten er begrenset.

Tittel: Tilsetting uten kunngjøring i stilling som professor ved Institutt for samfunnsøkonomiTilgangskode: Unntatt offentlighet Paragraf: Offl §25. første ledd

1

FORSLAG TIL REVIDERT VALGREGLEMENT FOR NHH

Saksbehandler Signe Morvik Arkivreferanse 15/00560-2

Utvalg Møtedato Utvalgsnr Styret ved NHH 03.05.2017 22/17

Forslag til vedtak: Styret vedtar vedlagte forslag til endringer i valgreglementet. Styret noterer seg at instituttledelsens funksjonstid er prolongert til og med 31.12.2017, istedenfor til og med 31.07.17 (som valgreglementet foreskriver) slik at eventuelt valg av instituttledelse vil bli gjennomført høsten 2017.

Bakgrunn: Gjeldende valgreglement ved NHH ble vedtatt av Styret høsten 2009 med endringer 17.04.2015. På bakgrunn av endring i NHHs ledelsesmodell fra valgt til ansatt rektor (vedtatt av Styret 9. juni 2016 – sak 34/16) er det behov for å revidere valgreglementet slik at dette gjenspeiler nåværende ledelsesmodell. Rektor nedsatte 24. mars 2017 en valgkomité for årets valg ved NHH bestående av: Per Manne (leder), Einar Breivik, Kari Blom, Kristian Øpstad og Leder NHHS Mats Erik Wøien. Einar Breivik er senere byttet ut med Beate Sandvei. Oppnevningen ble gjort på fullmakt på grunn av tidsnød.

I tillegg til å være ansvarlig for valggjennomføringen ble valgstyret bedt om å se på NHHs valgreglement og foreslå nødvendige endringer slik at Styret i mai-møtet kan vedta valgreglement for de valg som skal foretas våren/sommeren 2017.

Når det gjelder instituttledelse er det ikke besluttet om denne skal velges eller tilsettes og dagens instituttledelse er prolongert til med 31.12.2017, istedenfor til og med 31.07.2017. Eventuelt valg av instituttledelse vil ikke bli gjennomført før høsten 2017, og det ble derfor antatt at det ikke er nødvendig å gjennomgå reglement for valg av instituttledelse før det eventuelt blir bestemt at denne skal velges.

1

Valgreglement for Norges Handelshøyskole

Vedtatt av styret 09.09.2009 med endringer vedtatt av styret 17.04.2015 og 03.05.2017.

Kapittel 1 Generelle bestemmelser

§ 1 Reglementets anvendelse

§ 2 Tidspunkt for gjennomføring av valg

§ 3 Valgperioden

§ 4 Stemmerett for tilsatte

§ 5 Stemmerett for studenter

§ 6 Liste over stemmeberettigede – klage over manntallsføringen

§ 7 Valgstyrer

§ 8 Kunngjøring av frister

§ 9 Forslagsrett og valgbarhet

§ 10 Kandidatpresentasjon

§ 11 Valgform og fremgangsmåte

§ 12 Krav til gyldig valg

§ 13 Elektronisk valg – innkalling og gjennomføring

§ 14 Valgmøte – innkalling og gjennomføring

§ 15 Kjønnsmessig ubalanse ved opptelling

§ 16 Tilsattes plikt til å ta mot verv

§ 17 Studenters plikt til å ta mot verv

§ 18 Valgprotokoll

Kapittel 2 Særlige regler for valg av styret ved Norges Handelshøyskole

§ 19 Styrets sammensetning

§ 20 Valgbarhet ved rektorvalget

§ 21 Valgdeltakelse og stemmevekter

§ 22 Valg av rektor og prorektor

§ 23 Valg av medlemmer fra tilsatte i undervisnings- og forskerstilling

§ 24 Valg av medlemmer fra tilsatte i teknisk eller administrativ stilling

§ 25 Valg av medlemmer fra studentene

§ 26 Valg for studentene

Kapittel 3 Særlige regler for valg av instituttstyrene

§ 27 Instituttstyrenes sammensetning

§ 28 Stemmerett, forslagsrett og valgbarhet

§ 29 Utpeking av undervisningsansvarlig

Kapittel 4 Klage – uttreden i valgperioden

§ 30 Klage

§ 31 Uttreden i valgperioden

Kapittel 5 Utfyllende regler – ikrafttreden

§ 32 Utfyllende regler

§ 33 Ikrafttreden

Formatted: Strikethrough

Formatted: Strikethrough

Formatted: Strikethrough

2

Valgreglement for Norges Handelshøyskole

Vedtatt av styret 09.09.2009 med endringer vedtatt av styret 17.04.2015 og 03.05.2017.

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1. Reglementets anvendelse

Dette reglementet gjelder for valg av rektor, prorektor, medlemmer og varamedlemmer til styret ved

Norges Handelshøyskole (heretter kalt styret), instituttleder, instituttnestleder, medlemmer og

varamedlemmer til instituttstyrene.

§ 2. Tidspunkt for gjennomføring av valg

Valgene skjer i vårsemesteret med virkning fra 1. august samme år.

Valgstyrene1 fastsetter tidspunkt for valgene innenfor de rammer som er fastsatt i dette reglement.

Valg av rektor, prorektor og medlemmer til styret skal gjennomføres før andre valg ved Norges

Handelshøyskole, når valgene skjer i samme semester.

§ 3. Valgperioden

For fire år velges:

- Rektor

- Prorektor

- Medlemmer til styret fra de tilsatte

- Varamedlemmer til styret fra de tilsatte

- Instituttleder

- Instituttnestleder

- Medlemmer til instituttstyrene fra de tilsatte

- Varamedlemmer til instituttstyrene fra de tilsatte

For ett år velges:

- Et eventuelt medlem og to varamedlemmer til styret fra gruppen midlertidig tilsatte i

undervisnings- og forskerstillinger2

- Et eventuelt medlem og to varamedlemmer til instituttstyrene fra gruppen midlertidig

tilsatte i undervisnings- og forskerstilling3

- Medlemmer og varamedlemmer til styret fra studentene

- Medlemmer og varamedlemmer til instituttstyrene fra studentene

Ingen kan gjenvelges som rektor, prorektor, instituttleder, instituttnestleder, styremedlem, eller

instituttstyremedlem hvis vedkommende vil ha fungert i vervet i et sammenhengende tidsrom på

åtte år ved den nye valgperiodens begynnelse.

1 Se § 7. 2 Se § 19.2. 3 Se § 27.d.

3

Dersom det i styret/instituttstyrende er en gruppe som ikke har mange nok medlemmer i forhold til

fastsatt andel, og det heller ikke er varamedlemmer som kan tre inn i vervene, kan

styret/instituttstyrene beslutte at det skal holdes suppleringsvalg.

§ 4. Stemmerett for tilsatte

Stemmerett har den som har tiltrådt stilling ved Norges Handelshøyskole senest på valgdagen(e).

Stemmerett har likevel ikke:

a) Den som er tilsatt i mindre enn 50 % stillingsbrøk,

b) Den som er tilsatt eller engasjert for mindre enn ett år, hvis ikke han eller hun har vært i

sammenhengende tilsettingsforhold ved Norges Handelshøyskole i minst ett år når valget

holdes.

Eksternt finansiert i midlertidig undervisnings- og forskerstilling som Norges Handelshøyskole har

arbeidsgiveransvar for, har stemmerett på lik linje med midlertidig tilsatte når vedkommende har

fast arbeidsplass ved Norges Handelshøyskole og vedkommende ellers fyller de vanlige vilkår for

stemmerett.

Eksternt finansiert fast tilsatt i midlertidig gavestilling har stemmerett på lik linje med fast tilsatte.

Tilsatte med forskningstermin beholder sin stemmerett. Stemmeretten faller bort for den som har

permisjon for å arbeide i annen stilling. Dette gjelder likevel ikke hvis han eller hun i permisjonstiden

er tilsatt i en annen stilling ved Norges Handelshøyskole og ikke har stemmerett i denne.

Ingen kan ha mer enn en stemme i et valg. Eksisterer en person i flere manntall skal kun en stemme

kunne avgis. Forekomster skal prioriteres i slik rekkefølge: tilsatt i undervisnings- og forskerstilling,

tilsatt i teknisk eller administrativ stilling, student.

Ingen kan ha stemmerett mer enn et sted. Tilsatte har stemmerett hos sitt

primærarbeidssted/institutt. Studenter med tilknytning til flere steder må i stemmeregistreringen

bestemme hvor de vil anvende sin stemmerett.

Det sentrale valgstyret avgjør tvilsspørsmål om stemmerett og stemmekrets.

§ 5. Stemmerett for studenter

Stemmerett ved valg av representanter for studentene har den som har betalt semesteravgift og

foretatt registrering ved Norges Handelshøyskole for vårsemesteret innen frist fastsatt av

Studieadministrasjonen. Ved suppleringsvalg kan styret/instituttstyrene fastsette annen frist, dersom

dette er hensiktsmessig. Stemmeretten begrenses i overensstemmelse med § 4, 5. og 6. ledd.

§ 6. Liste over stemmeberettigede – klage over manntallsføringen

Administrerende direktørRektor er manntallsfører. Et manntall over de som har stemmerett skal

være satt opp senest seks uker før vedkommende valg for tilsatte og studenter. Manntallet skal

straks legges ut til gjennomsyn for alle det vedkommer.

Klage over manntallsføringen avgjøres av det sentrale valgstyret.

§ 7. Valgstyrer

4

Styret oppnevner det sentrale valgstyret, som er felles for rektor- og prorektorvalget, og for valg av

styremedlemmer og varamedlemmer til styret. Det sentrale valgstyret har normalt fem medlemmer,

der hvert kjønn skal være representert med minst to medlemmer4.

Hvert instituttstyre oppnevner sitt valgstyre for valg av instituttleder, instituttnestleder, medlemmer

og varamedlemmer til instituttstyret. Disse valgstyrene har normalt 3 medlemmer, der begge kjønn

skal være representert.

Styret/instituttstyrene oppnevner valgstyrets leder og nestleder.

Dersom medlem av et valgstyre er foreslått som kandidat til verv, trer vedkommende ut av valgstyret

for dette valget. Rektor/instituttleder oppnevner nytt medlem for dette valget.

Valgstyrene skal administrere valgene og forberedelsene til dette. Det skal også påse at valg ikke

finner sted før det er fremmet forslag på minst like mange personer som det skal velges, medregnet

varamedlemmer.

Valgstyrene er vedtaksføre når mer enn halvparten av medlemmene er til stede. De gjør vedtak med

vanlig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Medlem av det sentrale valgstyret

kan bringe avgjørelser i valgstyret inn for styret. Medlem av instituttenes valgstyrer kan bringe

avgjørelser i sitt valgstyre inn for det sentrale valgstyret.

Det sentrale valgstyret kan motta delegert avgjørelsesmyndighet i saker som etter dette reglement

er tillagt styret.

Administrerende direktørRektor oppnevner sekretær for det sentrale valgstyret. Instituttene

oppnevner sekretær for sine valgstyrer. Sekretær for det sentrale valgstyret bistår instituttenes

valgstyrer.

§ 8. Kunngjøring av frister

Frist for å fremsette forslag på kandidater, innkalling til valg og gjennomføring av valg fastsettes av

valgstyrene og kunngjøres i god tid før valget.

I kunngjøringen gjøres det også kort rede for reglene om fremsettelse av forslag og for

fremgangsmåten ved valgene.

§ 9. Forslagsrett5 og valgbarhet

Alle stemmeberettigede ved de respektive valg har forslagsrett6.

Alle stemmeberettigede er valgbare ved de respektive valg. Dette gjelder likevel ikke

administrerende direktør og assisterende direktørrektor og prorektorer. Ved rektorvalget gjelder

egne regler.7

4 Jf likestillingsloven § 13. 5 Forslagsfristene i denne bestemmelsen må sees i sammenheng med § 16.4. 6 Se §§ 23, 24, 25 og 28. 7 Se § 20.

Formatted: Strikethrough

Formatted: Strikethrough

Formatted: Strikethrough

Formatted: Strikethrough

5

Forslag på kandidat til rektor, prorektor, medlemmer og varamedlemmer til styret skal være

innkommet til det sentrale valgstyret senest fire uker før valget.8

Forslag på kandidater til instituttleder, instituttnestleder, medlemmer og varamedlemmer til

instituttstyrene skal være innkommet til instituttets valgstyre senest to uker før valget.

Forslag må innleveres skriftlig eller på e-post til valgstyrene. Forslag på kandidater til rektor og

prorektor må være underskrevet av minst fem stemmeberettigede. Forslag på kandidater til

instituttleder og nestleder må være underskrevet av minst to stemmeberettigede. Forslag på øvrige

kandidater må være underskrevet av forslagsstiller.

Fremsatte forslag skal straks meddeles de foreslåtte kandidater og kunngjøres for de

stemmeberettigede. Når fristen for å fremsette forslag er ute, kunngjøres en samlet oversikt over de

innkomne forslag.

Styret/instituttstyrene kan oppnevne en valgkomité for å søke etter kandidater.

§ 10. Kandidatpresentasjon

Før valget skal kandidatene presenteres for Norges Handelshøyskoles /instituttets tilsatte og

studenter9. Det er valgstyret som er ansvarlig for at presentasjonen gjennomføres på forsvarlig måte

i god tid før valget.

§ 11. Valgform og fremgangsmåte

Det skal gjennomføres valg av følgende grupper:

- rektor og prorektor

- instituttleder og instituttnestleder

- medlemmer og varamedlemmer til styret fra tilsattes grupper

- medlemmer og varamedlemmer til instituttstyrene fra tilsattes grupper

- studentrepresentanter

Valg av rektor og prorektor/instituttleder og instituttnestleder skjer normalt ved flertallsvalg.

Valgstyrene kan likevel beslutte at valget skjer som preferansevalg, dersom dette er mest

hensiktsmessig. Valget gjennomføres normalt elektronisk, men valgstyrene kan beslutte at valget skal

gjennomføres som valgmøte med representativ valgforsamling.

Valg av medlemmer og varamedlemmer til styret/instituttstyret fra tilsattes grupper skjer ved

preferansevalg. Valgstyrene kan likevel beslutte at valget skjer som flertallsvalg, dersom dette er

mest hensiktsmessig. Valget gjennomføres normalt elektronisk, men valgstyrene kan beslutte at

valget skal gjennomføres som valgmøte innenfor hver gruppe.

Valg av medlemmer og varamedlemmer fra studentene til styret10 skjer ved urnevalg og elektronisk

valg som flertallsvalg.

8 For studentene gjelder § 25. 9 Presentasjon for studenter er bare aktuelt ved valg til rektorvalg ogav medlemmer til styret. 10 For valg av studentmedlemmer til instituttstyrene, se § 28.5.

6

Ved valg på instituttene kan det ved valg av instituttleder og nestleder, og øvrige valg benyttes

stemmeseddel hvor de stemmeberettigede kan velge å stemme på de foreslåtte kandidater eller

stemme blankt. Instituttets valgstyre kan vedta slik forenklet stemmeprosess når:

- oppnevnt valgkomité fremlegger et omforent forslag til kandidater

- det ikke er innkommet forslag til kandidater utover valgkomiteens forslag innen fristen i § 9,

4. ledd

- antall foreslåtte kandidater er likt det antall kandidater som skal velges

§ 12. Krav til gyldig valg

For gyldig valg kreves at minst 50 % av de stemmeberettigede tilsatte har avgitt stemme.11 Det er

adgang til å avgi blank stemmeseddel. Blanke og ugyldige stemmer regnes i denne sammenheng som

avgitte stemmer.

Dersom valget er ugyldig, jf første ledd, skal dette kunngjøres av valgstyret og det skal gjennomføres

et nytt valg.

§ 13. Elektronisk valg – innkalling og gjennomføring

1) Innkalling til elektronisk valg gis hver enkelt stemmeberettiget med 14 dagers varsel.

2) Det er adgang til å melde forfall til valgstyrene. Forfallsmelding kan trekkes innen valgets

begynnelse. Dersom forfallsmeldingen trekkes, vil stemmeretten være i behold.

3) Kandidatene presenteres med navn og tilhørighet i innkallingen.

4) Ved uttak av data etter stemmegivningen for kjøring i opptellingsprogram skal flere av

valgstyrets medlemmer være tilstede. Ved opptellingen gjennomføres først en testkjøring på

et datasett med kjent resultat.

5) Ved flertallsvalg vil en kandidat som får mer enn halvparten av de avgitte stemmene etter

første valgomgang bli valgt.

Dersom ingen av kandidatene får over halvparten av stemmene i første valgomgang,

avholdes ny valgomgang med de to kandidatene som fikk flest stemmer i første valgomgang.

Resultat av første valgomgang kunngjøres straks. Ny valgomgang gjennomføres i samsvar

med paragrafen her. Valgstyret fastsetter tidspunkt for gjennomføring og innkaller til valg.12

6) Fremgangsmåten ved preferansevalg er gitt i nærmere bestemmelser, se vedlegg 1 –

«Bestemmelser om fremgangsmåten ved preferansevalg». Valgoppgjør ved preferansevalg

gjennomføres som hovedregel ved bruk av dataprogram etter utfyllende regler fastsatt av

styret.

§ 14. Valgmøte – innkalling og gjennomføring

1) Skal valget skje i møte, innkaller valgstyrene til dette med minst 14 dagers varsel.

2) Eventuelt forfall skal meldes straks det er klart at et medlem ikke kan møte. Hvis et medlem

som har meldt forfall likevel møter, har han eller hun stemmeretten i behold.

3) Dersom flertallsvalg gjennomføres som valgmøte fører velgerne opp navnet på den

kandidaten velgeren ønsker å gi sin stemme. Den som har fått mer enn halvparten av de

avgitte stemmer, er valgt. Får ingen slikt flertall i første valgomgang, holdes det ny

avstemning. Hvis heller ingen får slikt flertall ved denne valgomgangen, holdes det en tredje

11 For studentene gjelder § 26. 12 Se § 13.1.

7

avstemning. Ved denne kan det bare stemmes på de to kandidater som fikk flest stemmer i

annen valgomgang. Har en fått høyeste og en eller flere fått nest høyeste stemmetall, foretas

omvalg blant samtlige av disse. Valgt ved denne valgomgang er den kandidat av disse som får

flest stemmer.

4) Hvis to kandidater får høyeste stemmetall, skal det skje omvalg mellom disse. I tilfelle

stemmelikhet i siste valgomgang avgjøres valget ved loddtrekning ved myntkast.

5) Valg av varamedlemmer skjer som flertallsvalg ved at alle velges samtidig. De som har fått

flest stemmer er valgt. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning ved myntkast.

Varamedlemmene rangeres i henhold til avgitte stemmer.

6) Fremgangsmåten ved preferansevalg er gitt i nærmere bestemmelser, se vedlegg –

«Bestemmelser om fremgangsmåten ved preferansevalg».

7) Det gis adgang til å avgi forhåndsstemme ved rektor og prorektorvalget, valg av medlemmer

og varamedlemmer til styret, valg av instituttleder og instituttnestleder og valg av

medlemmer og varamedlemmer til instituttstyrene når disse valgene gjennomføres som

preferansevalg. Rett til å avgi forhåndsstemme har også studentrepresentantene som har

stemmerett ved rektor og prorektorvalget. Forhåndsstemme må være innkommet til

valgstyrene innen en frist som valgstyrene har fastsatt i innkallingen. Hvis den som har avgitt

forhåndsstemme, likevel møter, skal forhåndsstemmen trekkes tilbake og vedkommende

stemmer på vanlig måte. Når forhåndsstemme avgis, skal stemmeseddel sendes i lukket

konvolutt til valgstyrene. Hver konvolutt legges i en ytre konvolutt påført velgerens navn og

stilling. Konvolutter med forhåndsstemmer legges sammen med de møtendes avgitte

stemmer og telles opp samtidig med disse.

8) Den som blir nektet å avgi stemme, skal likevel gis anledning til å levere stemmeseddel. Slik

stemmeseddel skal ikke legges i valgurnene, men i en særskilt lukket konvolutt påført navn

og adresse for velgeren. Stemmeseddelen skal oppbevares på betryggende måte med tanke

på eventuell klage.

§ 15. Kjønnsmessig ubalanse ved opptelling

Viser det seg ved opptellingen at et kjønn ikke vil være representert i samsvar med krav om

kjønnsfordeling13 etter dette reglement erstattes den eller de lavest rangerte blant det

overrepresenterte kjønn med den eller de høyest rangerte blant det underrepresenterte kjønn. Ved

flertallsvalg i henhold til deres stemmetall og ved preferansevalg i henhold til nærmere

bestemmelser om opptellingsmåte14.

Bestemmelse om kjønnsmessig fordeling i valgreglementets § 16 gjelder for studentene.

§ 16. Tilsattes plikt til å ta imot verv

Tilsatt som blir valgt til verv etter dette reglement, har plikt til å ta imot vervet. Den som har gjort

tjeneste i et verv, har rett til fritak fra gjenvalg til dette i like lang tid som vedkommende har fungert i

vervet. Varamedlem som har møtt som medlem minst halve valgperioden, kan kreve seg fritatt for

valg som medlem i neste periode.

13 Se §§ 23, 24, og 28. 14 Se «Bestemmelser om fremgangsmåten ved preferansevalg» pkt 8.

8

Den som er foreslått som kandidat ved valg etter dette reglement og kan kreve seg fritatt, må gi

beskjed om dette senest én uke etter å ha mottatt melding om forslaget.

Rektor kan etter søknad frita for valg eller for fortsatt funksjon i et verv den som ikke uten

uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine funksjoner i dette. Den som er tilsatt i

deltidsstilling, kan også fritas hvis vervet vil medføre at det blir urimelig byrdefullt eller vanskelig for

vedkommende å utføre arbeid i denne.

§ 17. Studenters plikt til å ta imot verv

Student som er foreslått som kandidat ved valg, må gi beskjed senest én uke etter å ha mottatt

melding om forslaget hvis han eller hun nekter å ta imot valg.

Student som tar imot valg etter dette reglement, har plikt til å fungere i vervet for hele valgperioden

så lenge han eller hun er valgbar. Rektor/instituttstyret kan etter søknad frita for fortsatt funksjon i

et verv den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine funksjoner i

vervet.

§ 18. Valgprotokoll

Utfallet av valg etter dette reglement skal føres inn i en særskilt valgprotokoll som underskrives av

valgstyrene. Melding om utfallet av valget sendes til administrerende direktørrektor og kunngjøres

straks.

Kapittel 2. Særlige regler for valg av Styret styret ved Norges Handelshøyskole

§ 19. Styrets sammensetning

Styret ved Norges Handelshøyskole består av rektor, tre fire medlemmer valgt blant tilsatte i

undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant tilsatte i teknisk eller administrativ stilling, to

medlemmer valgt blant studenter og fire eksterne medlemmer15. Rektor er styrets leder.

Hvis de midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling utgjør mer enn 25 prosent16 av de

tilsatte i undervisnings- og forskerstilling ved høyskolen, utgjør de en egen valgkrets som ved særskilt

valg skal velge ett av de tre styremedlemmene fra de tilsatte i undervisnings- og forskerstilling fra sin

krets.

Har et medlem forfall, innkalles varamedlem fra vedkommendes valgkrets. Har rektor forfall fungerer

prorektor som styreleder.

§ 20. Valgbarhet ved rektorvalget

Valgbare som rektor og prorektor er tilsatte ved Norges Handelshøyskole og eksterne kandidater17.

§ 21. Valgdeltakelse og stemmevekter

15 Disse oppnevnes av Kunnskapsdepartementet oppnevner de eksterne styremedlemmene etter forslag fra Norges Handelshøyskole og utpeker en av dem som styrets leder, jf universitets- og høyskoleloven § 9-4.6 og § 9-3.2. 16 Beregningen gjøres på grunnlag av manntallet jf § 6. 17 Jf universitets- og høyskoleloven § 10 -2.1. Se også § 9 i dette reglement. Formatted: Strikethrough

9

Ved valget deltar følgende grupper med gitt fordelingsnøkkel18 for stemmene.

- Faste og midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger 63 %

- Tilsatte i teknisk eller administrativ stilling 15 %

- Studenter 22 %

Foretas valget i et valgmøte med representativ valgforsamling skal representasjonen motsvare denne

fordelingsnøkkelen. Studentene utpekes eller velges av NHHS.

§ 22. Valg av rektor og prorektor

Rektor og prorektor foreslås og velges som team, der prorektor er rektors stedfortreder.

§ 23. Valg av medlemmer til styret fra tilsatte i undervisnings- og forskerstilling

Medlemmer og varamedlemmer til Styret fra tilsatte i undervisnings- og forskerstilling velges normalt

etter rektor og prorektorvalget. Stemmeberettiget er alle tilsatte i undervisnings- og forskerstilling

som har stemmerett i henhold til § 4.

Rektor og prorektorer ved Norges Handelshøyskole kan ikke velges som medlem av styret.

Det skal velges tre fire medlemmer unummerert og 5 seks varamedlemmer i nummerert rekkefølge.

Ved valg av medlemmer skal begge kjønn være representert, og ved valg av varamedlemmer skal

hvert kjønn være representert med minst to medlemmer19.

Dersom de midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling etter § 19 har krav på egen

representant i Styretstyret, holdes separate valg for de to grupper tilsatte i undervisnings- og

forskerstilling. I dette tilfellet skal de to gruppene (faste og midlertidig tilsatte) velge henholdsvis to

tre medlemmer unummerert og tre fire varamedlemmer i nummerert rekkefølge og ett medlem og

to varamedlemmer i nummerert rekkefølge. Ved valg av medlemmer og varamedlemmer fra fast

tilsatte skal begge kjønn være representert. Ved valg av varamedlemmer fra midlertidig tilsatte skal

begge kjønn være representert.

§ 24. Valg av medlemmer til styret fra tilsatte i teknisk eller administrativ stilling

Medlemmer og varamedlemmer til Styret fra teknisk eller administrativ stilling velges normalt etter

rektor og prorektorvalget. Stemmeberettiget er alle tilsatte i teknisk eller administrativt stilling som

har stemmerett i henhold til § 4.

Administrerende direktør og assisterende direktør ved Norges Handelshøyskole kan ikke velges som

medlem av Styret.

Det skal velges ett medlem og to varamedlemmer i nummerert rekkefølge. Ved valg av

varamedlemmer skal begge kjønn være representert.

§ 25. Valg av medlemmer fra studentene

Medlemmer og varamedlemmer til Styret styret fra studentene velges ved urnevalg og elektronisk

valg i vårsemesteret hvert år.

18 Jf universitets- og høyskoleloven § 10-2.4. 19 Jf likestillingsloven § 13.

Commented [PEM1]: Denne setningen er flyttet hit fra § 24, da rektor og prorektorer normalt vil være personer i undervisnings- og forskerstilling, og ikke teknisk eller administrativ stilling.

Commented [PEM2]: Antall medlemmer fra denne gruppen øker ifølge UH-loven med én, siden tilsatt rektor ikke sitter i Styret.

Formatted: Strikethrough

10

Datoen for valget og fristen for å fremsette forslag på kandidater fastsettes av Kjernestyret og

kunngjøres før utgangen av mars måned. I kunngjøringen gjøres det også kort rede for reglene om

fremsettelse av forslag og for fremgangsmåten for valget.

Forslag på kandidater til medlemmer og varamedlemmer fra studentene skal være innkommet til

Kjernestyret senest to uker før valget avholdes. Forslag må innleveres skriftlig eller via e-post til

Kjernestyret og være bekreftet av forslagsstiller. Selvlansering av kandidatur som studentmedlem i

Styret styret kan foretas samme dag som valget avholdes.

Fremsatte forslag skal straks meddeles de foreslåtte kandidater og deretter kunngjøres for de

stemmeberettigede. Når fristen for å fremsette forslag er ute, kunngjøres en samlet oversikt over de

innkomne forslag.

§ 26. Valg for studentene

Kjernestyret fastsetter tidspunkt for innkalling og avholdelse av valget.

Det skal velges to medlemmer i unummerert rekkefølge og minst like mange varamedlemmer i

nummerert rekkefølge.

Valget skjer som flertallsvalg, og det kreves et flertall av de avgitte stemmer for at en kandidat skal

anses som valgt20. Begge kjønn skal være representert både blant medlemmer og varamedlemmer.

Valget skjer som flertallsvalg. Ved stemmelikhet skal det skje omvalg mellom de som står likt. Det

sentrale valgstyret fastsetter, i samråd med Kjernestyret, de nærmere regler for valget.

Kapittel 3. Særlige regler for valg av instituttstyre

§ 27. Instituttstyrenes sammensetning

Instituttstyrene skal ha fra sju til ti21 medlemmer og sammensettes22 på følgende måte:

a) Instituttleder

b) Instituttnestleder

c) To til fem tilsatte i undervisnings- og forskerstilling

d) Dersom de midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling utgjør over 25 % av de

tilsatte i undervisnings- og forskerstilling på instituttet, skal et av styremedlemmene i pkt c

velges fra og av denne gruppen. Dette er valgfritt, dersom gruppen utgjør en mindre andel

enn 25 %.

e) En tilsatt i teknisk eller administrativ stilling23

f) To studenter

I tillegg kan det velges en eller flere varamedlemmer for gruppene angitt i bokstav c, d og e. Et

varamedlem kan knyttes til instituttstyremedlemmets person24.

20 Se § 14. 21 Dersom antall medlemmer i instituttstyret er et partall, har leder dobbeltstemme. 22 Antall styremedlemmer må avklares før valget. 23 Administrativ leder ved instituttet er valgbar. 24 Denne bestemmelsen forutsetter at medlem og varamedlem til instituttstyret velges som par.

Commented [PEM3]: Beskrivelsen i § 14 passer dårlig for studentenes valg, som går over flere dager. Forslaget her er samme formulering som brukes ved Universitetet i Oslo.

Formatted: Strikethrough

11

Instituttstyret er vedtaksdyktig når mer enn halvparten av instituttstyret, inkludert leder eller

instituttnestleder, er til stede og avgir stemme.

Instituttstyret skal ha undervisningsansvarlig. Vervet utøves av en eller flere av medlemmene under

pkt c25.

Administrativ leder ved instituttet kan av instituttstyret oppnevnes som sekretær for instituttstyret26.

Instituttstyrene kan gi andre personer adgang til instituttstyrets møter med tale og forslagsrett,

herunder tilsatte i bistilling.

§ 28. Stemmerett, forslagsrett og valgbarhet

Ved valg av instituttleder og instituttnestleder, har alle tilsatte ved det respektive institutt

stemmerett i henhold til § 4. Alle tilsatte med stemmerett har forslagsrett. Ved valg av instituttleder

og instituttnestleder skal stemmene fra midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling ha 25 %

stemmevekt.

Fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling med stemmerett er valgbare til vervene som

instituttleder, instituttnestleder, undervisningsansvarlig og representanter for de faste ansatte i

undervisnings- og forskerstillinger.

Ved valg av representanter for de faste tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger er det bare tilsatte

i denne gruppen som har stemmerett.27

Dersom de midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger skal ha en representant28 i

instituttstyret, har tilsatte innen denne gruppen stemmerett i henhold til kravene i første avsnitt.

Valgbar i denne gruppen er midlertidig tilsatte med minst to år igjen av sitt engasjement.

NHHS ved Kjernestyret har ansvar for oppnevning eller valg av studentrepresentanter. Oppnevning

skjer med de frister som fremgår av § 2.

Krav til kjønnsfordeling29 skal praktiseres etter de prinsipp som er lagt til grunn i § 2330.

§ 29. Utpeking av undervisningsansvarlig

Vervet som undervisningsansvarlig skal utøves av styremedlemmer som representerer fast tilsatte i

undervisnings- og forskerstillinger.

Instituttstyret utpeker, etter at det er konstituert, den som skal inneha vervet, og bestemmer

hvordan vervet skal organiseres. Det er adgang til at vervet kan deles på flere av

instituttstyremedlemmene, og at fungeringsperioden som undervisningsansvarlig deles opp innenfor

valgperioden.

25 Se § 29. 26 Dette forutsetter at administrativ leder ikke er valgt inn i instituttstyret. 27 Dersom de midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling ikke skal velge egen representant, skal disse gis stemmerett ved valg av representanter for fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger. 28 Se § 27.d. 29 Jf analogi til universitets- og høyskoleloven § 9-4.9 og likestillingsloven § 13. 30 Se likestillingsloven § 13.

12

Et alternativ til bestemmelsen i avsnittet over er at valgmøte bestemmer hvordan vervet som

undervisningsansvarlig skal organiseres. En slik beslutning vil være bindende for instituttstyret.

Kapittel 4. Klage – uttreden i valgperioden

§ 30. Klage

Alle som har stemmerett ved et valg, kan klage over feil ved dette. Den som blir nektet stemmerett,

kan klage over dette.

Klage må være innkommet til valgstyrene senest åtte dager etter at valgutfallet foreligger.

Valgstyrene kan bestemme at det skal holdes ny opptelling når dette kan være nok til å rette opp

eventuelle feil. I motsatt fall avgir valgstyrenes uttalelse om klagen og sender den deretter straks til

rektor.

Mener rektor at en feil har hatt vesentlig beslutning betydning for valget, kan det rektor fastsette

beslutte at det skal holdes nytt valg. Dette skal holdes snarest mulig.

§ 31. Uttreden i valgperioden

Den som slutter i tilsettingsforhold eller som student ved Norges Handelshøyskole, trer ut av

styret/instituttstyret fra det tidspunkt vedkommende slutter. Innehaver av tillitsverv skal fratre når

valgbarheten opphører.

Den som har permisjon, trer ut i permisjonstiden. Ved forskningstermin, kan styremedlemmet selv

vurdere behovet for å tre ut.

Varamedlem rykker i disse tilfellene opp som fast medlem, eventuelt som medlem i permisjonstiden.

Fratrer rektor/instituttleder mer enn seks måneder før funksjonstiden er ute, foretas nyvalg for den

tid som er igjen. Dersom fratredelse mindre enn seks måneder før funksjonstiden er ute, konstituerer

instituttstyret prorektor/instituttnestleder som ny rektor/instituttleder.

Fratrer prorektor/instituttnestleder mer enn seks måneder før funksjonstiden er ute, foretas nyvalg

for den tid som er igjen. Dersom fratredelse mindre enn seks måneder før funksjonstiden er ute,

konstituerer instituttstyret ny prorektor/ny nestleder blant styremedlemmene fra tilsatte i

undervisnings- og forskerstilling.

Kapittel 5. Utfyllende regler – ikrafttreden

§ 32. Utfyllende regler

Styret kan gi nærmere bestemmelser om utfylling og gjennomføring av dette reglement.

§ 33. Ikrafttreden

Dette reglement trer i kraft straks, fra samme tidspunkt opphører valgreglementet av 13. august

1998.

1

STYRELEDER/REKTOR ORIENTERER MØTE 4/17

Saksbehandler Signe Morvik Arkivreferanse 15/01883-15

Utvalg Møtedato Utvalgsnr Styret ved NHH 03.05.2017 23/17

Forslag til vedtak: Styret tar orienteringen til etterretning.

Bakgrunn: Styreleder/rektor orienterer om aktuelle saker i møte.

1

STYRET - ADM.DIR. ORIENTERER MØTE 4/17

Saksbehandler Signe Morvik Arkivreferanse 15/01884-16

Utvalg Møtedato Utvalgsnr Styret ved NHH 03.05.2017 24/17

Forslag til vedtak: Styret tar orienteringen til etterretning.

Bakgrunn: Adm. direktør orienterer om aktuelle saker i møte.

1

EVENTUELT - MØTE 4/17

Saksbehandler Signe Morvik Arkivreferanse 15/01885-16

Utvalg Møtedato Utvalgsnr Styret ved NHH 03.05.2017 25/17

Forslag til vedtak: Ingen saker under eventuelt.

Bakgrunn: Saker meldes i møte.