svimmel- finne balansen

- finne balansen

Informasjonsserien om svimmelheit er resultatet av prosjektet Kunnskapfor eigentrening, eit prosjektarbeid finansiert med Extra-midlar frå Helseog Rehabilitering.

Styringsleiar for prosjektet er Stein Helge Glad Nordahl, dr.med. ØNH-spesialist, overlege Balanselaboratoriet, Haukeland Universitetssjukehus.I referansegruppa frå Balanselaboratoriet: Lone Bjørnås, audiograf,Frederik Goplen, ØNH-spes., Erling Hvilen, sjefsing., Otto Inge Molvær,dr.med. ØNH-spes., Per Møller, dr.med. ØNH-spes., Anne Gro Trygsland,fysioterapeut, Kjersti Wilhelmsen, fysioterapeut og høgskulelektor.

Du startar i lag med storskridaren.Du veit du ikkje kan fylgja han,men du legg i vegog brukar all di kraftog held lag ei stund.Men han glid ifrå deg -

glid ifrå deg, glid ifrå deg -

Snart er han heile runden fyre.

Det kjennest litt skamfullt med detsame.Til det kjem ei merkeleg ro yver deg,kan ikkje storskridaren fara!Og du fell inn i di eigi taktog kappestrid med deg sjølv.Meir kan ingen gjera.

SKEISERENN

Olav H. Hauge

I brukargruppa:Helga Idsøe Kloster, StavangerKari Stave, NordfjordeidSolbjørg Throndsen, Bergen.

Prosjektleiar og forfattar av hefta:Anne Britt N. Losnegård,audiopedagog.Kommunikasjonsrådgjevar og grafiskutforming: Margunn Masdal,Eko-Trykk as, Førde.

3

Dette er det andre heftet i informasjons-serien “svimmel”.Svimmelheit kan vere eit plagsamt symp-tom med negativ innverknad på livskvali-teten. Rådgiving om korleis du kan møteutfordringane, er ein vesentleg del avbehandlinga.

Heftet "finne balansen" inneheld informa-sjon om kor viktig balansen er i kvar-dagen, og om problem som kan oppstå.Vidare, korleis balansesystemet fungerer,og om å leve med svimmelheit. Til sist omutgreiing og behandling, og korleis akti-vitet og eigeninnsats er ein naturleg del avrehabiliteringsarbeidet.

Informasjonsserien er eit tillegg til rådgiv-inga i behandlingstilbodet, og heftet kanlesast som ei oppslagsbok.

Kunnskap og eigeninnsats

- finne balansen side 4Balanse - eit livslangt læringsprosjekt 5Orientering i rommet 6Balansesystemet 7Det vestibulære systemet 9Svimmelheit er desorientering 10Bevegelsesillusjon 11Hovudgrupper av svimmelheit 13Tilpassingsstrategiar 14Når tilpassingsstrategiane ikkje fungerer 15Svimmelheit og litt statistikk 16Undersøking og utgreiing 17Sjukdommar i det vestibulære systemet 19Andre tilstandar 21Behandling 22Vestibulær rehabilitering 24Ta grep 26

Å leve saman med 28Ordliste 29

Kjelder 30

Det er ikkje utan grunn at vi har kalla detteheftet "svimmel - finne balansen".Når alt er normalt og vi kjenner oss trygge ogvelfungerande, tek vi det gjerne som nokosjølvsagt. Det er først når vi erfarer tapet avbalanse og orienteringsevne at vi blir merk-same på korleis dei fysiske og mentale aspektaer innvevde i kvarandre.Språket er fullt av uttrykk som viser dennesamanhengen. Vi er alle innforståtte med at ålære "å stå på eigne bein" er ei mental øvingfor ungdommar i ein viss alder, og i skjønnlit-teraturen handlar å “finne balansen" sjeldanom svimmelheit, men om å finne det fotfesteti livet som vi alle treng.Dette gir oss ei forståing for at mangel påfysisk balanse kan føre til psykiske reaksjonarog plager. Det kan variere frå tap av sjølvtillit iein del situasjonar, til slik frykt for sympto-ma at vi heilt unngår situasjonane deioppstår i.

Uttrykket "finne balansen" understrekarogså det viktige dynamiske aspektet.Balanse er ikkje noko stilleståande, men einprosess i endring, som vi påverkar gjennomvåre holdningar og handlingar.

4

- finne balansen

Frå “Pasienten som ressurs”Helga Idsøe Kloster

Tove Kanestrøm Marberger

“Det er ikke slik at med en gang vi har laget enplan og satt oss et mål, og bare vil det sterktnok, så skjer det av seg selv. Men bevissthetener nå rettet mot målet på en annen måte enntidlegere, og der underbevisstheten før hvisketoss i øret at “Dette klarer du kanskje ikke”,eller minnet oss om alt som kunne gå galt, vilden nå stadig minne oss på at dette vil vi klare,samme hva vi måtte møte av vanskeligheterpå veien”.

Balanse - eit livslangt læringsprosjekt

Den individuelle utviklinga byggjer på eit med-født potensiale i samspel med indre og ytrepåverknad. Gjennom bevegelse eksperimentererbarnet med seg sjølv og med verda rundt seg.Dette er ein læreprosess som eksploderer i bar-neåra med yr glede over stadig nye ferdigheiter.Teoretisk forstår vi det slik at dei nye ferdighei-tene som barnet lærer, tek det med seg vidare tilstadig meir komplekse utfordringar som detlærer seg å meistre. Slik utviklar barnet tillit tilseg sjølv og til verda omkring. Balanse-kompetansen som barnet tileignar seg eravhengig av varierte bevegelsar i ulike omgiv-nader, og er heile tida i endring.

LIVSLANG LÆRINGBalansen vil gjennom livet gjennomgå naturlegeendringar. Aktivt vedlikehald er nødvendig om viønskjer å behalde ein god balansekompetansegjennom vaksenlivet og inn i eldre år.Sjukdom og skade kan i tillegg oppstå.Det vil kreve sterkare innsats for å byggjeoppatt balansekompetansen. Dette kan vigjere - uavhengig av alder og funksjonsnivå.Stikkordet er bevegelse. Framleis handlar detom behovet for varierte bevegelsar i ulike omgiv-nader. Utfordringa er også å vere som barnet:Til stades og nærverande i eigen kropp.

5

Frå “Pasienten som ressurs”Helga Idsøe Kloster,Tove Kanestrøm Marberger

“Vi pleier å sammenligne det å bevege seg mot etmål med den vandringen som Espen Askeladdgjorde i eventyret. Han sa høyt hvilke mål hanhadde, i motsetning til brødrene. Han tok seg dentiden han trengte til å utforske alt som måttedukke opp underveis, i motsetning til brødrene,som sprang for å nå målet og dermed ikke fikkmed seg den nødvendige lærdom på veien.

Han gikk som han var, med den lille arven (mat-pakken) han hadde fått. Han ble ikke sittendehjemme og gråte eller klage fordi han ikke fikk likemye med seg som sine brødre. Han delte ogsåsine ressurser (matpakken) underveis. Og til sju-ende og sist var han den som nådde målet”.

Når alt fungerer, gjer vi alle dei daglegdagsetinga utan besvær. Vi snur oss i senga og ståropp, dusjar, tek kaffikoppane ut av oppvask-maskina og set dei på plass i kjøkkenhylla, ogtek bussen til jobben - alt utan å bruke ekstrakrefter. Det vi ikkje tenkjer på, og det vi ikkjetreng tenkje på, er at orienteringsevna vår erbunden til loddrette og vassrette linjer i rom-met rundt oss. Til linjene i rommet i husetvårt, og til dei store og små linjene ute i natu-ren i det store himmelrommet.Horisont og tyngdekraft er representerte vedbåde naturlege og menneskeskapte linjer ivåre omgivnader, og balansesystemet vårt bru-kar denne informasjonen til å opprette og jus-tere balansen.

BALANSESYSTEMETBåde menneske og dyr er avhengige av eitbalansesystem som fungerer for å orientereseg i rommet og oppretthalde balansen. Viss viser på dyr i kamp, så ser vi at det å kunnebevege seg raskt i tilnærma oppreist stilling, ereit konkurransefortrinn. Kamp eller flukt for åoverleve er begge avhengige av kontrollerthandling i raskt tempo.Balansesystemet høyrer til den eldste delen avhjernefunksjonane våre.

6

Orientering i rommet

Balansesystemet er samansett av informasjonfrå tre ulike kroppssystem som både utfyller ogoverlappar kvarandre. Informasjonen vert motte-ken av hjernen som er sjølve sentralen forbehandlinga av informasjonen, og som sendermeldingar tilbake til kroppssystema om korleisdei skal justere og oppretthalde balansen.

Dei tre kroppssystema er:• Det vestibulære systemet som består avbalanseorganet som ligg i det indre øyret,og ein sentral del som ligg i hjernen medsambinding til andre system.Balanseorganet gjev informasjon om korleishovudet bevegar seg i forhold til kroppen.

• Synet og det augemotoriske systemet somer del av dei vestibulære refleksane.Ein viktig vestibulær refleks, VOR, bidreg tilå stabilisere synsinntrykket, halde bildet pånetthinna i ro, når vi bevegar på hovudet.

• Sanseinntrykk som kjem frå hud, sener ogledd, spesielt i nakken og beina, utgjer eittredje system. Summen er informasjon omkroppen si stilling i rommet, og blir kalladen proprioseptive sansen.

7

Balansesystemet

Vestibulær - det som har med balanseorganet idet indre øyret å gjere.

VOR (Vestibulo-Okulær Refleks) er ein reflekssom er basert på nervebaner frå balanseorganettil musklane som styrer augebevegelsane.

MYKJE INFORMASJONBalansesystemet har eit mangfald av informa-sjon, nervesignal frå kroppen, som grunnlagfor å vurdere kroppsstillinga vår, først ogfremst hovudet. I hjernen blir nervesignalaregistrert og identifisert opp mot eit beveg-elsesminne før svaret blir gitt tilbake tilkroppen i form av nye nervesignal. I bevegel-sesminnet, i ein del av nervesystemet som vikallar det limbiske systemet, er alle våre tidle-gare bevegelsesmønster lagra, på same måtesom alle andre sanseinntrykk. Dersombevegelsesmønsteret er kjent, noko vihar gjort før, er den motoriske reaksjo-nen for å oppretthalde balansen auto-matisert og styrt av refleksar. Derimot kanein ny, uventa eller krevande bevegelse gjereoss bevisst på kva som skjer.

OVERLAPPANDE INFORMASJONPå grunn av overfloda av informasjon innaforbalansesystemet, er dette eit system som er istand til å takle mange utfordringar, også det atdeler av systemet sviktar på grunn av skade. Vissdet førekjem svikt i eit av dei tre systema, kandei to andre tre støttande til og utlikne for funk-sjonstapet. Det har også ei imponerande evne tilsjølvheling, som gjer rehabilitering muleg.

At det er muleg for systema å erstatte kvarandre,kan vi forstå ved å tenkje oss inn i ein situasjonpå toget. Vi sit i ein kupé inne på stasjonsområ-det og nabotoget tek til å bevege seg. Vi sit i ro,men via synet oppfattar vi bevegelse, og vi kan iløpet av eit kort sekund lure på om det er vårt togsom er i gang… Det er balanseorganet som tilvanleg sender signal om at vi bevegar oss. Idenne situasjonen gir signal frå synet same opp-leving.

SAMANFALLANDE INFORMASJONUnder dei fleste normale forhold sender dei

tre systema samanfallande informasjontil hjernen. Balanseorganet registrererat vi bøyer hovudet, den proprioseptivesansen registrerer det same, og synsfelt-

et vårt endrar seg i takt med bevegelsenog gir hjernen same melding. All denne

informasjonen blir brukt til å justere balanseni aktiviteten vi er gang med.

FEILINFORMASJONDet er ikkje alltid slik, sjølv om vi er friske og alleorgan fungerer godt. Under spesielle forhold kandei tre systema sende ulik informasjon. Ulikinformasjon blir feilinformasjon for hjernen.

8

Hjernen

Lydar eller bevegelse; kvart enkelt sanseinn-trykk blir registrert i det limbiske systemet. Detlimbiske systemet er den delen av nervesy-stemet som styrer læring og emosjonar (kjens-ler).

I det vestibulære systemet fungerer dei to balan-seorgana på kvar side i det indre øyret som einslags “detektor”. Dei registrerer hovudet sistilling i forhold til tyngdekrafta og alleendringar i hastigheit og retning. Balanse-organet ligg inne i labyrinten saman med hør-selsorganet. Labyrinten ligg i eit system avvæskefylte kanalar, inne i tinningbeinet.

HØRSELSORGANETLyd er vibrasjonar som treffer øyret. I hør-selsorganet blir mekaniske svingingar omgjor-de til nerveimpulsar og transporterte via hør-selsnerven til hjernebarken, der signalmønste-ret blir tolka som meiningsfull lyd.Hørselsorganet har form som eit sneglehus,cochlea. Samlokaliseringa med balanse-organet, gjer undersøking av hørselen til eitviktig bidrag ved svimmelheit.

BALANSEORGANETBalanseorganet består av tre bogegangar og tosekkeforma rom som blir kalla otolittorgan. Deitre bogegangane står tilnærma vinkelrett påkvarandre, og dei to otolittorgana likeså,omtrent slik som to vegger og golv dannar eithjørne i eit rom. Slik dekkar dei alle tre dimen-sjonane i “rommet” (s.6)Dei tre bogegangane og dei to otolittorgana girinformasjon til hjernen om korleis hovudet erplassert i forhold til kroppen, om vi snurrarrundt, stuper kråke, bøyer oss eller anna. Nårvi snur oss og hovudet roterer, vil væska ibogegangane bevege seg og påverke sansecel-ler som sender nerveimpulsar via balansener-ven til hjernen.I dei to otolittorgana er sansecellene omgitt avein geléaktig masse med små kalkstein. Når vibøyer oss og bevegar hovudet i forhold til

tyngdekrafta, sender sansecellene impul-sar via balansenerven til hjernen. Slikregistrerer hjernen alle endringar i kor-leis vi bevegar hovudet vårt.

9

Det vestibulære systemet

Presis informasjon om kva bevegelsar somprovoserer fram svimmelheita, er viktig kunn-skap for den som skal finne ut kvar i balanse-systemet svikten kan vere.

Omgivnadane våre, rommet med sine loddretteog vassrette linjer, gir oss normalt dei halde-punkta vi treng for å orientere oss og vere ibalanse. Desorientering er vår oppleving av eiendring, ei forstyrring i forholdet vårt til rom-met rundt oss. I desorienteringa kan der ogsåvere ei oppleving av at enten vi sjølve ellerrommet er i bevegelse. Vi kallar det bevegel-sesillusjon.

Svimmelheit blir brukt om eit stort spekter avbesvær, frå å kjenne seg alminneleg uvel tilsymptom som er krevande å leve med. Å veresvimmel er ei subjektiv oppleving og kan haulik personleg valør. Ordet kan dekke såmange ulike erfaringar at noko av det viktigas-te for ein svimmel pasient er å vere nøyaktigpå kva som eigentleg skjedde:Svartna det for auga? Snurra det rundt?

10

Svimmelheit er eit symptom som kan vereutløyst av ulike tilstandar. I storparten avtilfella er det eit fåtal diagnosar som ligg tilgrunn. Sjeldan er det eit teikn på livstruandesjukdom.

Walter Brainengelsk nevrolog

Svimmelheit:Eikvar kjensle av desorientering i rommet,med eller utan bevegelsesillusjon.

Svimmelheit er desorientering

REISESYKJE ER BEVEGELSESYKJEMange av oss har erfart bevegelsesykje på tivo-li, og i bil, fly eller båt. Vi er meir utsette fordette når vi er passasjerar i eit overbygdframkomstmiddel, enn når vi sjølve sit vedrattet i bilen eller ved roret i lystbåten.Sit du bak i bilen og les i ei bok, vilsynet ditt sende signal frå stilleståandeboksider, medan balanseorganet og denproprioseptive sansen vil melde om bevegel-sane i bilen. Resultatet av denne konflikten erkvalme og ubehag. Når du set deg i framsetetog følgjer med på vegen, vil også synet dittmelde om bevegelse til hjernen. Er bevegelsanesvært uvante og kraftige, kan ubehaget likevelhalde fram.

Det same skjer i lufta og på havet, eller i verds-rommet. Dei tre ulike systema samsvarar ikkjealltid når kroppen vår vert utsett for passivtransport. Er vi inne i båten og ikkje kan følgjehorisonten med blikket, vil ikkje synet vårtmelde om bevegelse sjølv om det er høg sjø-gang. Balanseorganet og proprioseptiv sans vilderimot straks oppfatte dei svært uvanlegebevegelsane. Det manglande samsvaret blirregistrert i hjernen, og det er denne konfliktenvi opplever som svimmelheit.Bevegelsessykje blir uløyst ved passiv tran-sport av kroppen og uvante bevegelsar. Sameopplevinga kan bli utløyst ved svikt i det vesti-bulære systemet. Då kallar vi det vertigo.

Bevegelsane som utløyser reisesykje, tek detmeir eller mindre tid å tilpasse seg. Prosessensom vert sett i gang i kroppen kallast habitue-ring, som her betyr tilvenning til bevegelsane.Habituering kan trenge tid. Det er heilt indivi-duelt kor mykje og kor lenge vi er plaga.

11

Bevegelsesillusjon

Bevegelsesillusjon er resultatet avkonflikt i informasjonen til hjernen frå synet,

balanseorganet og proprioseptiv sans.Dette kallar vi vertigo.

Stein Helge Glad Nordahloverlege Balanselaboratoriet

Bevegelsesillusjon:Normal oppleving i unormal situasjon.Unormal oppleving i normal situasjon.

HØGDEVERTIGOHøgdevertigo er også ei allmenn erfaring. Utanfysisk svikt i noko organ er vi meir eller mindre“høgdesterke” på kanten av tusenmeter-toppen. Dei fleste legg seg ned eller set seg,og nyt den overveldande utsikta med skrekk-blanda fryd.At vi kan oppleve dette som overveldande, pågrensa til svimlande, har ei geometrisk side.Det er kjent at når avstanden mellom augasom ser og objektet dei betraktar, blir sværtstor, vil mennesket naturleg innta ei lett krum-ming i hovud og kropp. Dette kan ikkje synetregistrere, men balanseorganet og den propri-oseptive sansen gjer det. Det blir konflikt iinformasjonen til hjernen, og resultatet er eioppleving som gjer det logisk å trekkje seg til-bake, eller leggje seg ned, slik at vi får størrekontaktflate med underlaget.Habituering til høgdevertigo er vanleg blantfolk som stadig må utsetje seg for store høgderi arbeidet sitt, til dømes stillasarbeidarar ogtaktekkjarar. Mange av dei blir balansekunst-narar i ei høgde over havet som vi andreberre kan drøyme om.

PARALLELL TIL PLAGSAM SVIMMELHEITGrunnen til at vi fortel om desse almenne erfa-ringane, er at vi kan sjå på dei som ein paral-lell til vertigo, svimmelheit som kjem frå svikti det vestibulære systemet. På same måte somved reisesykje er det store individuelle for-skjellar. Det som er ein grunnleggande likskap,er balansesystemet sitt reaksjonsmønster vedkonflikten: Tilvenning til bevegelse over tid.Balansesystemet har ei innebygd evne til sjølv-heling.

Å være svimmel kan utvikle seg til ein plag-sam tilstand. Folk som lever med svimmel-heit, kjenner seg ofte slitne. Dei brukar mykjekrefter på å unngå plagene. Opplevinga av åmiste kontrollen over kroppen kan vekkeangst, angst for å skade seg fysisk, og for åbli hjelpelaus i sosiale situasjonar. Resultatetkan bli at folk isolerer seg, og det blir vanske-leg å oppretthalde normalt fysisk aktivitets-nivå og sosialt liv.

Uro over kva som kan liggje bak symptoma,og frykt for ein livstruande sjukdom, erforståeleg og vanleg. Viss ein høyrer tilden store gruppa som er tidkrevande å

diagnostisere, kan “vente og sjå”- taktik-ken gjere ein usikker. Dette kan føre til tap av

sjølvtillit.

Å leve med ein konstant trussel inneber psyko-logisk stress. Ein svimmel pasient kan derfor lettkomme inn i ein vond sirkel der angsten for åutløyse svimmelheit, blir like stor som angstenfor sjølve ubehaget. Passiviseringa som detteskaper, forhindrar og forseinkar betringsproses-sen.

12

VERTIGOKjensla av å snurre eller gynge peikar mot eiforstyrring i det vestibulære systemet. Vi brukarbegrepet vertigo om denne typen svimmelheit.Det karakteriske ved vertigo er akkurat beveg-elsesillusjonen, at du sjølve eller rommet rundtdeg er i bevegelse. Opplevinga kan vere som åkøyre karusell eller å stå på eit båtdekk somgyngar. Andre typar illusjonar kan vere at dusjølv eller omverda hallar, står i skråstilling,eller at du blir dradd i ei bestemt retning. Deter viktig å vere presis på korleis opplevingakjennest, kor lenge den varer og kor ofte denoppstår.

LETT I HOVUDETKjensla av å vere i ferd med å svime avpeikar mot blodforsyninga til hjernen. Nårdu reiser deg raskt frå sitjande eller liggandetil ståande stilling, er det normalt at dette kanskje.Svartnar det for augo? Blir du lett i hovudeteller beina, og hjelper det å leggje seg ned?Det er viktig å fortelje legen kva andre situa-sjonar du opplever dette i.

USTØDersom du ikkje har vertigo, kan kjensla av åvære ustø i kroppen peike mot ei forstyrring imuskel- og skjelettsystemet eller i nervesyste-met. Opplevinga av å vere ustø er tydelegastnår du går, og du må kanskje ta ekstra steg forå halde balansen. Det er viktig å registrere omdette er noko som opptrer åleine eller samanmed andre symptom.

ANDRE ÅRSAKERNår svimmelheita ikkje har nokon av dei karak-teristiske trekka til dei tre gruppene, har vi eisamlegruppe for ulike andre opplevingar. Ei avdei er knytt til angst. Opplevinga kan vere uklar,

som å vere på sida av seg sjølv. Er svimmelheitaknytt til ei kjensle av frykt eller anfall av panikk?Ei anna er knytt til synet og synsforstyrringar.Oppstod det synsproblem samtidig med svim-melheita?Andre tilstandar som kjem inn under dennegruppa, er knytt til forstyrringar i sentralnerve-systemet, til biverknader ved medisinbruk, og tilfølgjetilstandar ved ulike sjukdommar, til dømesdiabetes.

Svimmelheit er svært sjeldan eit symptom pålivstruande sjukdom. Det kan vere eit hovud-symptom eller del av eit større symptombilde derfleire av hovudgruppene er representerte. Detsiste er ikkje uvanleg i eldre aldersgrupper.Nokre gonger er svimmelheit utløyst av saman-sette tilstandar som det tek tid å forstå. Å fast-

slå diagnosen treng ikkje vere avgjerandefor val av behandling. Gjennom utgreiingakan legen avgrense og snevre inn årsaks-samanhengar og velje strategiar for

behandlinga i tråd med det, og i samrådmed pasienten. Den uvissa som pasienten kom

til legen med i utgangspunktet, kan vise seg åvere noko som han til ei viss grad må tolerere åleve med. Derimot er kunnskap om tilstanden ogmotivasjon til å bidra med eigeninnsats nokosom er avgjerande for betringa. Dette er eit stra-tegisk samarbeid mellom helsearbeidaren ogpasienten, og grunnlaget for meistring av svim-melheit.

13

Hovudgrupper av svimmelheit

Gyratorisk vertigo - oppleving av å rotere,snurre rundt.Nautisk vertigo - ustø, oppleving av atunderlaget gyngar.

Vi kan seie om balansesystemet vårt at detarbeider kontinuerleg for å orientere kroppenvår i rommet. Når vi bevegar oss slik vi pleier,og i eit miljø som ikkje byr på uvante fysiskeutfordringar eller framande bevegelsar, skjeralle tilpassingar og justeringar av balansenutan at vi er oss det bevisst.Denne evna til tilpassing gjeld også når balan-seorganet blir sett ut av funksjon på grunn avsjukdom eller skade. Innebygde mekanismer idet vestibulære systemet blir utløyste, og pro-sessar som korrigerer og kompenserer for ska-den, blir igangsette.For dei fleste som får sjukdommar eller skadei det vestibulære systemet, er ein slik prosessdet som skal til for å bli frisk. Betringa er indi-viduell, men har to hovudfasar: I første fasegår betringa raskt og er ikkje avhengig aveigeninnsats. I andre fase tek betringa meirtid og er avhengig av bevegelsen frå dennormale daglege aktiviteten. Dessefasane kan gli over i kvarandre.Når ein slik kompenseringsprosess ergjennomgått, vil dei fleste ha god nokbalanse til å leve livet sitt som før.

FEILSIGNALNår vi er friske, sender balanseorgana på kvarside av hovudet like nerveimpulsar, og hjernenmottek impulsar som samsvarar. Når sjukdomeller skade oppstår, blir dette samsvaret skiplaog det oppstår konflikt i informasjonen til hjer-nen. Det er dette vi opplever som svimmelheit.Det manglande samsvaret gir det vi kan kallefeilinformasjon eller “feilsignal” til hjernen.Feilsignala er det som utløyser dei innebygdemekanismene som kan korrigere og kompen-sere for skaden.

Kompenseringsmekanismene:HABITUERINGHabituering betyr tilvenning. Det står her forein prosess der bevegelsar som utløyser svim-melheit, blir gjentekne, og etter ei tid utløyserdei mindre svimmelheit.

ADAPTASJONAdaptasjon betyr tilpassing. Det står her forein prosess der ein brukar synet samtidig medhovudbevegelsar og dermed får hjernen grunn-lag for å lage nye nerveforbindelsar. Til-passinga er knytt til den vestibulære refleksen,VOR, og er avhengig av at svimmelheit blirframprovosert.

SUBSTITUSJONSubstitusjon betyr erstatning av ein funksjonmed ein annan. Her kan det bety at synet kanspele ei større rolle når balanseorganet fung-erer dårleg.

Vi kan sjå på kompenseringsmekanismanesom tilpassingsstrategiar. Når feilsignala tilhjernen er tydelege, og vi raskt kan ta oppigjen normal dagleg aktivitet, skjer dette

utan vår bevisste medverknad.

14

Tilpassingsstrategiar

Hjernen

FOR LITE FEILSIGNALFeilsignalet til hjernen vil variere etter type ogomfang av skaden. Takten i tilpassinga og resul-tatet vil derfor variere. Dersom prosessen stop-par eller tek lang tid, må vi bruke tilpassings-strategiane bevisst. Bevegelsane som utløysersvimmelheit, gir feilsignala som hjernen trengfor å halde i gang tilpassinga.

FOR LITE BEVEGELSEMange svimle venner seg til eit mønster medmindre bevegelse, spesielt i nakken. Når ein“stivar av”, kan ein oppleve meir kontroll i krev-ande situasjonar. Eit slikt mønster er ikkje lett åforandre. Stivt bevegelsesmønster og tillært pas-sivitet kan derfor halde plagene ved like. Nakke-smerter er ikkje uvanleg.

FOR LITE TIDBruken av sanseinformasjon om balansener ein del av veremåten vår. Folk kan hagjennomgått ein prosess med kompense-ring, og laboratorietestar kan vise at alt eri orden. Likevel strevar dei. Dette kan hamed å gjere at balansen er ein annleis sansenn til dømes syn og hørsel. Vi opplever denikkje på same måte som synet, og kan ikkjedirekte sanse korleis den fungerer eller om denfungerer. Derfor kan det ta tid før vi får tilliten til-bake og brukar balansen som før.

FOR KOMPLISERTE OMGIVNADERSpesielle omgivnader kan halde fram med åskape vanskar. Det gjeld særleg omgivnader somer kompliserte og som gir motstridande visuellesignal, til dømes eit travelt kjøpesenter eller eigangbru over ein sterkt trafikkert veg. Er det visom bevegar oss eller er det omgivnadene? Detblir ein parallell til opplevinga på toget (s.8).Det er viktig å vere klar over at desse situasjon-ane er naturleg utfordrande, slik at vi ikkje tolkarsymptoma som teikn på at eit anfall er under-vegs. Dette fenomenet blir omtalt som visuellvertigo.

15

Når tilpassingsstrategiane ikkje fungerer

FORSKINGBåde i Noreg og i andre land blir det forska påproblemstillingar rundt svimmelheit, til dømesomfanget av problemet, og konsekvensar for deisom er plaga. Ein del forskning har til dømespåvist ein samanheng mellom svimmelheit ogkonsentrasjonsvanskar. Andre undersøkingarunderstrekar behovet for oppfølging og nyttever-dien av å gje informasjon og kunnskap til pasi-entane. Tamber og Bruusgaard viser i undersøk-inga si kor vanleg opplevinga av svimmelheit er.Tala frå SEDA viser kor få som får diagnose knytttil svimmelheit hos fastlegen.

16

Anne Lise Tamberfysioterapeut og høgskulelektor

Ett av spørsmålene i Hubro (Helseunder-søkelsen i Oslo, 2000-2001) var:Under finner du en liste over ulike problemer.Har du opplevd noe av dette siste uken (til ogmed i dag)? Matthet eller svimmelhet var ettav problemene.

Av de 17638 deltakerne som besvarte dettespørsmålet, hadde 28,7% selvrapportert matt-het eller svimmelhet.Av de var• 23,3% “litt plaget”.• 5,4% var “ganske mye” og

“veldig mye plaget”.

Anne Lise Tamber og Dag Bruusgaard,upubliserte resultat 2005.

Svimmelheit og litt statistikk

Tal frå SEDA (Sentrale data for allmennlegetje-nesten) viser at i 2005 fekk ca 1% av konsulta-sjonane hos fastlegen diagnose knytt til svimmel-heit.

Undersøkinga av den svimle pasienten startarhos fastlegen. Fastlegen si oppgåve er å knytesymptoma til det aktuelle organsystemet og til-passe undersøkinga deretter. Til dette kan detbrukast ulike verktøy:• Pasienten si sjukehistorie inkludertfølgjesymptom og medisinbruk

• Generell undersøking• Hørselprøver• Blodprøver

Ulike tilstandar som kan utløyse svim-melheit:• Biverknad av medisinbruk• Svikt i det vestibulære systemet• Synsforstyrring• Muskel- og leddsjukdommar• Nevrologiske sjukdommar,til dømes epilepsi og migrene

• Hovudskadar• Sirkulatorisk svikt,til dømes lågt blodtrykk og blodmangel

• Psykiske sjukdommar

Avhengig av funn og plagenivå kan pasiententilvisast vidare til øyre-nase-halsspesialist, ieller utanfor sjukehusavdeling. Spesialistenfortset utgreiinga for å kartlegge problemet.Både same og nye verktøy blir tekne i bruk:• Pasienten si sjukehistorie• Øyre-nase-halsundersøking• Nevrologiske prøver (til dømes peike- oggangtestar)

• Undersøking av nystagmus (augebevegelsar)• Hørseltestar• Blodprøver• Røntgenundersøking eller MR (magnettomo-grafi)

17

Undersøking og utgreiing

Nokre grunnleggande spørsmål som blir stilteved startsamtalen:• Fortel kva du har opplevd utan å bruke

ordet svimmel?• Kor lenge varer svimmelheita?• I kva situasjonar opptrer den eller

blir forverra?• Kva andre symptom har du?

I følgje amerikanske undersøkingar utgjer til-standane ovanfor ca. 3/4 av alle tilfelle av svim-melheit. Av desse er svikt i det vestibulære sys-temet den vanlegaste årsaka, og utgjer omlaghalvparten.

Den siste fjerdedelen har ukjend årsak. Der finnvi svimmelheit hos eldre, noko som er sværtvanleg, og som kan skje på grunn av svekkafunksjon i fleire organ.

18

BALANSELABORATORIETved Haukeland Universitetssjukehus.

Balanselaboratoriet er eit spesiallaborato-rium for utgreiing av og forsking på sjuk-dommar i balanseorganet. Tilvisinga fråøyre-nase-halsspesialisten må være basertpå behovet for ei grundigare utgreiing, og ergrunnlaget for undersøkinga og valet av labora-torietestar. Sjølv om kartlegginga av problemetpå dette nivået blir gjort med endå meir spesi-fikke verktøy, er det framleis pasienten sineerfaringar med plagene som er i fokus:• Pasienten si sjukehistorie• Øyre-nase-halsundersøking• Testar for å undersøkje balansen ogfunksjonen i balanseorganet

• Nevrologiske prøver (til dømes kontroll avkoordinasjon og gange)

• Utføring av manøver der ein provoserer framsvimmelheit hos pasienten

• Vurdering av nystagmus, spontant,under test eller manøver

Samtalen med pasienten er nøkkelen tilforståing av symptoma, saman med funna

frå testar og undersøking. I mange tilfelle erdet enkelt å diagnostisere, spesielt dersom til-standen er i ein akutt fase. Men ikkje all vest-ibulær svikt let seg påvise gjennom testing ogundersøking. Dei kompenserande mekanismanekan vere i gang, men prosessen er ufullstendig,og test- og undersøkingsverktøyet greier ikkje åavsløre alle detaljar ved tilstanden. Det kan der-for ta tid før sjukdomsbildet peikar mot ein klardiagnose. Undersøkinga kan likevel gje aukaforståing for årsakssamanhengar, og pasientenkan få råd og hjelp til å gå i gang med øvingarog strategiar for å meistre problema.Funn som viser svikt i andre organsystem ennbalansesystemet, må i enkelte tilfelle utgreiastog behandlast ved andre avdelingar.

Nystagmus er ufrivillige, rytmiske augebeveg-elsar. Dei blir utløyste naturleg eller ved sti-mulering, også hos friske personar. Hos pasi-entar med svikt i det vestibulære systemet erdei viktige spor til diagnosen.

Dix-Hallpikes test kan provosere fram svim-melheit og gi spor til forståing av symptoma.

19

KRYSTALLSYKJEDette er den mest vanlege årsaka til vertigo.Den blir også omtalt som BPPV, ei forkortingfor benign paroksysmal posisjonsvertigo, sombetyr godarta, anfallsprega svimmelheit,utløyst av stillingsendringar.Det er spesielle, raske hovudbevegelsar somprovoserer fram svimmelheita, og anfallet erkortvarig, 10-20 sekund. Pasienten kjennerkva bevegelsar som er utløysande. Ofte skjerdet når folk legg seg ned, snur seg eller reiserseg frå senga. Mellom anfall kan nokre pasien-tar oppleve å vere ustø.Den mest vanlege forklaringa er at partiklar fråeitt av otolittorgana (s.9) i balanseorganet, harkomme over i væskesystemet i bogegangane.Når vi så snur på hovudet, vil bevegelsenutløyse ein altfor kraftig reaksjon i balanse-organet og svimmelheit oppstår. Desse parti-klane som blir kalla otolittar eller steinar,er små krystallar av kalkstein. Deravnamnet krystallsykje.Spesielt for denne tilstanden er at vedspesifikke manøvrar og øvingar, kan stein-ane flyttast frå området der dei gir feilsignal.Dette gjer ein trena behandlar, og betringa kanskje raskt. Pasienten kan lære seg tilsvarande

øvingar. Både menn og kvinner kan få BPPV,med ei lita overvekt av kvinner. Fleire eldreenn yngre får BPPV.

VESTIBULARISNEVRITTEi anna vanleg årsak til vertigo er vestibularis-nevritt, som også blir omtalt som "virus påbalansenerven". Det er oftast ikkje muleg åpåvise nokon klar årsakssamanheng, men detkan komme samtidig med eller følgje etter einvirusinfeksjon, og skader balansenerven på einesida.Det startar akutt med kraftig roterande svim-melheit, kvalme og oppkast som kan vare ifleire dagar. I den akutte perioden må dei fles-te halde senga. Enkelte er så dårlege og symp-toma så generelle at dei blir innlagde på sjuke-hus. Etter nokre dagar er tilstanden meir stabil,og det er viktig at pasienten kjem seg på beina

og gradvis går i gang med daglege aktivite-tar, sjølv om ein del bevegelsar framleiskan utløyse svimmelheit. Aktivitet i formav vanlege daglege gjeremål er viktig for

betringa. I tillegg kan det vere aktueltmed spesielle øvingar.

Medisin kan bli brukt i den akutte perioden forå lindre plagene. Med testar kan det påvisast

Sjukdommar i det vestibulære systemet

20

at tilstanden har sett det eine balanseorganetut av funksjon.Tempo i betringsprosessen er avhengig av akti-vitetsnivået. Derfor er pasienten sin eigeninn-sats ein viktig del av behandlinga.

MENIÈRES SJUKDOMDette er ein sjeldan diagnose, men tradisjonelter det ein av dei mest kjende av balansesjuk-dommane. Den har fått namnet sitt frå ProsperMenière som var lege ved ein døveskule i Parisrundt 1860. På grunn av fleire tilgrensandetilstandar, blir det nemnt ulike tal for kor van-leg Menières sjukdom er.Eit typisk anfall av sjukdommen omfattarsvimmelheit og oppkast, einsidig nedsett hør-sel, tinnitus (øyresus), og kan starte med eikjensle av trykk i øyret. Anfalla kan vare fråmellom tjue minutt og opptil fire timar, sjel-dan over eit døger. Mellom anfalla kan pasi-enten vere ustø eller ha normal balanse, oghørselen kan variere mellom nedsett og nor-mal. Utviklinga av sjukdommen er sværtindividuell. Den kan vare over år, menintensiteten i anfalla blir hos dei flestesvakare med åra. Hørselen kan bli varignedsett. Hos ein del menneske kan detstarte på eine sida, men rammar seinareandre sida, gjerne i svakare grad.Etter kvart som tilstanden utviklar seg, kanulike behandlingsmåtar innafor medisineringog kirurgi bli tekne i bruk. Behandlinga går utpå å motverke hyppige anfall og redusere styr-ken i dei. Ein behandlingsmåte som kan vereeit alternativ når symptoma forblir svært plag-same, er inngrep for å setje det eine balanse-organet ut av funksjon, med påfølgjande opp-trening av balansen.Det er ein krevande sjukdom å leve med etter-som anfalla kan komme uregelmessig og utanvarsel. Kunnskap om tilstanden og rådgiving iforhold til arbeidsevne og stressmeistring,kosthald og trening, er viktige tiltak for å ut-vikle realistiske forventningar og ein god livs-situasjon.

Frå Informasjonsserien om TinnitusHelse Førde 2004

Tinnitus er namnet på lydopplevingar utan ytrelydkjelde. Det er eit symptom på at hørselsam-arbeidet mellom øyret og sentrale hjernefunk-sjonar ikkje fungerer slik det vanlegvis gjer.Oftast kan ein ikkje påvise bakanforliggandesjukdom.

Når bakgrunnsteppet av lyd er slik vi kjennerdet, legg vi nesten ikkje merke til det. Det ernår lydbildet endrar seg at vi skjerpar hørselenog lyttar bevisst. Korleis vi tolkar avviket, avgjervåre kjenslemessige reaksjonar på det nye lydbil-det.Når vi fokuserer og lyttar konsentrert til ein lyd,kan vi auke opp volumet på lyden, men "berre ivårt eige øyre". Dette skjer sentralt i hjernen, oger ein normal reaksjon frå hørselsystemet vårtpå svak lyd som må observerast nøyare, tildømes tinnituslyden. Når vi gjer dette for å

undersøke tinnituslyden, og lyden aukar istyrke, aukar gjerne frykta for lyden. Einvond sirkel kan vere sett i gang.

Kroppen vår let seg stresse av reell fare,men den let seg også stresse av tenkt fare

og av engstelege tankar for den tenkte fare-situasjonen. Viss du stadig tenkjer negativetankar og let deg irritere og uroe av lyden, helddu fram med å forsterke den vonde sirkelensom innleia tinnitusplagene.

Når det er stille omkring deg, trer tinnitus tyde-legare fram og er ikkje så lett å unngå. Omgjedeg med eit lydmiljø som reduserer den skarpekontrasten mellom eigen indre lyd og stilleomgivnader. Vel deg lydar som du har eit nøy-tralt eller positivt tilhøve til, og ha dei på eitbehageleg styrkenivå. Viss du greier å haldebegge lydane ute av mental fokus, så overlet dutil hjernen din å gjere det arbeidet den pleier ågjere med lyd som du ikkje knyter meining til:den lærer deg å overhøyre lyden.

Du kan ikkje berre bestemme deg for å slutte åhøyre lyden. Det du kan bestemme, er å ta ibruk strategiar slik at du fyller opp tankepro-sessen din med andre ting og sluttar å lytteetter tinnitus.

PSYKOGEN SVIMMELHEITBalansesystemet og det autonome (ikkje vilje-styrt) nervesystemet står i forbindelse med kvar-andre. Spørsmålet kan stillast om det er svim-melheit og balanseproblem som er opphavet tilpsykiske plager, eller det omvendte: Psykiskeplager er opphavet til svimmelheit.Begge deler kan skje. Sjukdommen som utløys-te svimmelheita kan gå over, men etterlate eisterk frykt for nye anfall.Svimmelheita kan også, saman med hjartebankog hyperventilering, eller redsel for å besvime ogmiste kontrollen, vere ein del av symptoma vedangst og depresjonstilstandar. Til dømes er svim-melheit vanleg ved panikkangst. Panikkanfallkan komme plutseleg, eller ha samanheng medstressbelastningar. Anfallet kan knyte frykt tilplassen der det skjer, og gjere ein vaktsam forubehagelege kroppslege reaksjonar. Slik kandet utvikle seg ei forventningsuro som heldproblemet ved like. Strategiar for å meist-re er betre enn strategiar for å unngå. Eitpanikkanfall kjem raskt og går over i løpetav ti-tjue minutt.Fordi svimmelheit, uansett årsak, kan gjere einusikker, kan psykologiske teknikkar brukt for åredusere angst, vere nyttige også for pasientarmed svimmelheit.Fobisk postural vertigo er ein diagnose innaforpsykogen svimmelheit.

BILATERAL VESTIBULÆR SVIKTDet kan oppstå funksjonssvikt i balanseorganapå begge sider samtidig. Kjenneteikn er ustøheitmeir enn svimmelheit, ustø gange, og synsfor-styrringar når vi bevegar hovudet. Det som kanskje, er at sjukdommar som vanlegvis er einsid-ige, opptrer på begge sider. Meir vanleg er det åfinne som ein biverknad av medisinbruk.Viktigaste tiltak i behandlinga er derfor å under-søke bruken av medikament, og avbryte ellerendre medisinering i samråd med lege. Det vilgje raskt resultat.Gjennom aktivitet og trening kan vi byggje oppbalansen etter ein bilateral svikt.

BASILÆR MIGRENE/MIGRENE MED SVIMMELHEITBasilær migrene er ei form for migrene somhar kraftig svimmelheit i staden for eller i til-legg til sterk hovudverk. Ein kan også ha andresymptom i ulike kombinasjonar: kvalme ogoppkast, tinnitus (øyresus), nedsett hørsel,synsforstyrringar eller problem med å gå. Detteer ein diagnose som kan ha felles symptommed vestibularisnevritt og Menières sjukdom.Svimmelheita kan vere ein del av forvarselet(aura), eller den utgjer sjølve anfallet, åleineeller saman med hovudverk. I behandlinga ligghovudvekta på førebygging av anfall som vedandre migreneformer. I tillegg kan ein prøve medmigrenemedisin.

AKUSTIKUSNEVRINOMDette er ein godarta svulst på hørsel- og balan-

senerven. Svulsten fører til nedsett hørselpå eine sida, saman med øyresus.Plutseleg eller gradvis einsidig nedsetthørsel bør derfor raskt undersøkast.

Pasienten er meir ustø enn svimmel.Dersom svulsten må behandlast, skjer det med

stråling eller kirurgisk inngrep. Svimmelheitaetter operasjonen kan trenast bort, men ofte blirhørselen borte på det opererte øyret.

21

Andre tilstandar

Svimmelheit som symptom kan ha ei enkelt-ståande årsak eller vere del av ein kompliserttilstand. I det første tilfellet kan behandlingarette seg direkte inn mot årsaka. Kanskje pro-blemet til og med kjem og går sin veg gjennomspontan betring, utan spesiell behandling.Eller det kan bli hovudsymptomet ved ein kro-nisk tilstand som gjer pasienten utrygg. Nårtilstanden er vanskeleg å diagnostisere, kanbehandlinga vere basert på tiltak som er rettainn mot å identifisere og meistre symptom, uav-hengig av diagnose.Svimmelheit er sjeldan livstruande, men pla-gene kan i mange tilfelle skape stor ulempe forpasienten.Informasjon som set pasienten sine plager inni ein samanheng, har derfor ein viktig funksjoni behandlinga. Det betyr at pasienten kan fåoversikt over problemet og utvikle forståingfor kva svimmelheita kan by på av utford-ringar, vanskar og alternativ. I dette liggmulegheiter for pasienten til å utforskegrensene sine i forhold til å tolerere akti-vitet, takle plager og kontrollere fram-gang. I mange tilfelle vil legen i samråd medpasienten ha behov for å vurdere og revurderebehandlingstiltaka.

Behandlinga kan delast inn i ulike kategoriar:• Eigenaktivitet• Behandling med manøver• Vestibulær rehabilitering• Behandling med medikament• Behandling med kirurgi

EIGENAKTIVITETSå snart den akutte fasen med svimmel-

heit er over, kan det vere tid for å utfordreseg på dei aktivitetane som dagleglivet byr

på. Bevegelsar som ligg på grensa til å gjeredeg svimmel, er viktige for å halde i gang til-passingsstrategiane som ligg i kroppen. Når duer i kjende omgivnader, kan du lettare styre degtilbake på trygg grunn om du blir svimmel.Tenk same prinsippa både inne og ute. Gå eintur. Eigenaktivitet blir fort ei viktig treningsøkt.

BEHANDLING MED MANØVERBehandling med manøver heiter også reposi-sjonsbehandling, og gjeld for ein av dei vesti-bulære diagnosane: krystallsykje (BPPV).Reposisjon betyr tilbakeføring til rett stilling.Ein manøver kan utførast på pasienten for åflytte steinane (krystallane) over i eit annaområde av labyrinten der dei ikkje framkallarsvimmelheit. I dag blir dette oftast utført hosøyre-nase-halsspesialist eller på Balanse-laboratoriet. Mange fastlegar og nokre fysio-terapeutar og kiropraktikarar har også erfaringmed denne behandlinga. Pasienten kan læreseg å utføre tilsvarande øvingar sjølv.

22

Behandling

Tradisjonelt sett er behandling noko sombehandlaren utfører. Når det gjeld svimmelheiter bevegelse og aktivitet så sentralt, at vi vil seieat pasienten sin eigeninnsats er den viktigastedelen av behandlinga.

VESTIBULÆR REHABILITREINGVestibulær rehabilitering (VR) er fysioterapifor svimle, og har som mål å redusere svim-melheit og ubalanse ved forstyrringar i detvestibulære systemet. Det kan også sjå ut tilå vere nyttig for pasientar med svimmelheitutan kjend årsak. I vestibulær rehabiliteringinngår ei grundig vurdering av balanseproble-met som pasienten har, og øvingar for å min-ske svimmelheita og byggje opp balansen.Vestibulær rehabilitering omfattar også balanse-øvingar, generell styrking av kondisjon ogavspenning.

Målet er å halde i gang tilpassingsstrategianesom korrigerer og kompenserer for sjukdom-men eller skaden. Sentrale øvingar går ut påå bruke synet samtidig som du bevegar påhovudet. Dette er trening for at hjernen skallage nye nerveforbindelsar.

Til å begynne med vil du bli meir svimmel, førdu blir mindre svimmel og får meir kontroll.

BEHANDLING MED MEDIKAMENTAvhengig av sjukehistorie, funn og plagenivåkan ulike medikament takast i bruk. Dettegjeld både når symptoma kjem frå svikt ibalanseorganet og når dei har samanheng medsvikt i andre organ. Ver merksam på at medi-sin som roar, kan forseinke kompenserings-prosessen.Av medikamentgrupper kan vi nemne desse:• Kvalmestillande • Migrenemedisin• Vanndrivande • Angstdempande• Antidepressiva• Muskelavslappande

BEHANDLING MED KIRURGIKirurgiske inngrep er ikkje det første tiltaket.Dei fleste plagene let seg behandle med tre-ning og medikament. I ein del tilfelle er like-vel kirurgi eit alternativ når pasienten oppleverat symptoma forblir svært plagsame. For nokreer dette ein viktig utveg. Legen informererpasienten om alle sidene ved inngrepet, oglegen og pasienten samarbeider om når tids-

punktet er inne for eit slikt tiltak.Opptrening av balansen høyrer medetter inngrepet.

23

Vestibulær rehabilitering kan givast individuelteller i gruppe, eller setjast saman til eit tre-ningsprogram som du tek med heim og gjer påeiga hand.

Eit rehabiliteringsprogram kan ha eit vidt sik-temål:

VESTIBULÆRSTIMULERANDEØVINGARDette er øvingar som hjelper deg til å halde igang tilpassinga i balansesystemet:

Adaptasjonsøvingar:Dette er øvingar som kombinerer bruk av synetog bevegelsar med hovudet, etter kvart ogsåkroppen. Dei gjer bevisst bruk av den vestibu-lære refleksen VOR (s.7). Når du festar blikketpå eit spesielt punkt og samtidig bevegar påhovudet, framkallar du svimmelheit somheld adaptasjonsprosessen i gang.Øvingane må trenast i varierande tempoog vanskegrad, og i ulike omgivnader,inne og ute.

Habitueringsøvingar:Når du utfører ein spesiell bevegelse fleiregonger for dagen, vil denne bevegelsen etterkvart gjere deg mindre svimmel. Du kan utfor-dre oss vidare med å gjere bevegelsen krafti-gare. Etter ei tid vil same bevegelsen utløysemindre svimmelheit også i naturlege situasjo-nar.

24

Vestibulær rehabilitering

Du har alltid kontroll i øvingane. Du kanmoderere eller stoppe viss det blir for krevandeå gjennomføre. Men det er den daglegegjennomføringa av øvingane som flytter gren-sene for kor svimmel du blir. Etter kvart blir dumindre svimmel av ein type bevegelsar, og kanutfordre deg på andre typar bevegelsar.Toleransen i øvingane blir overført til toleransefor utfordrande bevegelsar i kvardagen, og dufår betre meistring. Dette gjer deg også tryggarei sosiale situasjonar.

Ei av grunnøvingane:Sit på ein stol. Fest blikket på eit punkt på veg-gen. Beveg hovudet frå side til side mens duheld blikket festa på punktet. Du skal sjå punk-tet tydeleg.Du kan gradvis gjere bevegelsen raskare.

BALANSEØvingar i balanse handlar om å kjenne under-laget og korleis tyngdepunktet i kroppenendrar seg i takt med bevegelsen. Du oriente-rer deg i rommet på ein bevisst måte i stadenfor å nøye deg med automatiseringa som dugjer bruk av til vanleg. Erfaring med øvingar itrygge omgivnader vil gje deg kunnskap omkorleis naturlege bevegelsar og svimmelheitblir opplevd i kroppen din.

KONDISJONSvimmelheit over lengre tid kan skape einsituasjon med dårleg fysisk form. Aktivitets-nivået endrar seg. Frykt for å utløyse anfall kanhalde aktiviteten nede, og ein vond sirkel kanoppstå. Det er viktig at du ikkje avgrensar degi for stor grad, men vel lystprega aktivitetarsom styrker generell kondisjon. Eit turprogramkan vere ein god start.

AVSPENNINGAvspenning og pusteøvingar aukar tole-ransen for ubehagelege kroppslege reak-sjonar som kan vere ein del av plagene.Det finst mange ulike avspenningstek-nikkar som du kan velje mellom. Bruk detsom passar for deg og gjer det regelmessig.

FUNKSJONSNIVÅ OG MÅLSETJINGMålet må vere å få livskvaliteten tilbake. Dumå vere innstilt på at symptoma som du prø-ver å trene bort, vil auke i ein startfase, og atbetringa vil vere ujamn. Du vil kunne opplevegode og mindre gode dagar, men på sikt vilgevinsten vere ein reduksjon i plagsame symp-tom. Like viktig er det, at med ei slik offensivholdning til utfordringane, tek du tilbake kon-trollen over livet ditt. Du “tek grep”, og får tre-ning i å tolerere svimmelheit. Det gjer degmindre sårbar for frykta for å vere ustø og fåanfall i krevande sosiale samanhengar.

25

Stein Helge Glad Nordahloverlege Balanselaboratoriet

Tre ting er viktigere enn noe annetfor å bli bra av svimmelhet:

Bevegelse, bevegelse, bevegelse..

SAMSTEMT BEVEGELSEMålet er å bevege hovudet i samsvar medbevegelsane i kroppen. Når du prøver å gjenn-omføre denne flyten, er det viktig at du gjerdet i roleg tempo, slik at det ikkje blir forvanskeleg for deg å trene.Lite bevegelse i nakkemuskulaturen er eit van-leg funn hos svimle. Dei har lagt seg til vanenmed å bevege heile kroppen i staden for åbevege hovudet. Dette gjeld utfordrande beve-gelsar som vi dagleg gjer, enten i dusjen når vivaskar håret eller ved kjøkkenbenken når vitømmer oppvaskmaskina.

Å gå turar ute i terrenget byr på liknande utfor-dringar. På det ujamne underlaget kan dugjere nye og uvante bevegelsar som krev koor-dinasjon av hovud og kropp. Slik tøyer du strik-ken for kva du toler.

Å TAKLE PANIKKANFALLPå den andre enden av skalaen medutfordringar kan du ha bruk for einhandlingsplan dersom frykta for anfallskulle komme over deg. Eit panikkanfall kanfor mange vere så skremmande at dei er påvakt mot alle tidlege teikn. Når uroa for symp-tom gjer at vi har kroppen og alle våre fysiskereaksjonar i fokus, kan tankane om ei kom-mande “katastrofe” vere med å framkalle eisvært ubehageleg oppleving.

Frå kognitiv terapi:Hjartebank, skjelving, hyperventilering, svim-melheit; alt dette er normale reaksjonar vedein reell fare. Men faren er ikkje reell akkuratno.Det som skjer i kroppen, kan vere ubehageleg,men du misser ikkje kontrollen. Flytt fokus frådet du er redd for og legg merke til det somskjer, med deg og rundt deg. Greier du å flyttepusten frå brystet og ned i magen? Prøv å tole-rere det ubehagelege utan å kjempe imot, detglir over. Det tek omlag ti miuttar før eit panik-kanfall er over.

26

Ta grep

FIKSERE ELLER TOLEREREDet er kjent at ein del menneske opplever atsvimmelheit blir utløyst i spesielle omgivnader(s.15). Det kan skje i opne rom, med og utanmenneskemylder, i rulletrappa, eller påbrua over ei fossande elv. Situasjonanehar karakteristiske trekk: dei gjev tve-tydig informasjon til balansesystemetvårt om kva som er i bevegelse. Er det visjølve, eller er det omgivnadene (s.15)?Mange har spesielle erfaringar som dei kjenneratt og kan handtere. Ofte løyser dei det ved åfiksere, halde blikket fast ved linjer ellerpunkt, til dømes hjørnet i veggen over rulle-trappa. Dette kan vere nyttig dersom du fryk-tar at du blir svimmel. Det er betre at du er uteav huset og fikserer blikket på linjer og punkt,enn at du held deg i ro inne. Det er ute i deiutfordrande situasjonane at du kan trene pådei. Fiksering kan vere ein uheldig strategi pålang sikt. Du må også øve deg i å tolerere.

TOLERANSE MOT SVIMMELHEITBalansesystemet handlar både om kompliserteprosessar og individuelle variasjonar. Ein delpasientar kan føle seg skuffa over eit tilbodmed fysisk trening og kan få vanskar medmotivasjonen til å fullføre det. Men det erkjend kunnskap at det går an å tileigne seggenerell toleranse mot desorientering. Vi serdet hos folk som arbeider i yrke der dei stadigblir utsette for uvanlege bevegelsar: Sjøfolk,fiskarar og flygarar eller skøyteløparar og dan-sarar. Vi treng ikkje alle oppnå same kontrollover kroppen vår, men det handlar om treningog læring. Gjennom verktøyet i vestibulærrehabilitering kan du ta gode grep - ut frå dinindividuelle ståstad.

27

Prøv å bli merksam på kva situasjonar du ersårbar for. Det er ikkje eit tilfeldig anfall somer på gang, så bruk det til å utfordre deg sjølv.Pust inn og slepp til det visuelle inntrykket, ogsjå om du kan praktisere litt mindre fiksering.Då øver du opp meir toleranse for bevegelseni synsinntrykket.

Både i folkedans, “skjørtedansen”,og i klassisk ballett er “spotting-teknikk”kjend som ein strategi for å unngå svimmel-

heit ved runddans.

“Spotting-teknikk” er å halde blikketfast på eit punkt i rommet og raskt flyt-te hovudet og blikket tilbake til same

punktet når kroppen går rundt i dansen.

Å leve med svimmelheit kan vere ein trusselmot livskvaliteten. Eigenaktivitet og dagleginnsats gir meiningsfullt innhald i kvardagen,og bidreg til å mobilisere motet som trengs forå meistre utfordringane. Støtte frå andre men-neske kan også styrke det viktige håpet om atdet går an å endre ein vanskeleg situasjon.

Ver obs på at den svimle• kan vere fysisk udyktig av og til• kan måtte avstå frå sosiale aktivitetar• kan kjenne seg avhengig av familien• kan ha lyst til å skjule problema sinefor andre

• kan forvente lite forståing frå uinformerteomgivnader

• kan velje feil strategiar• kan undervurdere sine eigne krefter• kan trenge støtte og oppmuntring• kan gjennom innsats få livskvalitetentilbake

28

Å leve saman med ein som er svimmel

Frå “Pasienten som ressurs”Helga Idsøe Kloster og

Tove Kanestrøm Marberger

Noen viktige påminnelser til slutt

• Skynd deg langsomt• Kjenn dine egne grenser• Vit at resultatene vil komme,

men kanskje ikke over natten• Ha et positivt fokus• Husk: Du har den beste kompetansen til å

ta selvstendige valg

29

Aura - forvarsel t.d. ved migrene

Benign - godarta

Bilateral - på begge sider

Cochlea - sneglehus, inneheld hørselorganet idet indre øyret

Desorientering - forvirring i forhold til omgiv-nadene

Detektor - apparat som kan påviseaktivitet

Det autonome nervesystemet - del av nervesy-stemet som står utanfor påverknad av viljen

Diagnose - presis klassifisering av sjukdom

Diagnostisere - stille ein diagnose

Dynamisk - som er i bevegelse

Fase - stadium i ei utvikling

Fobi - tvangsmessig frykt

Fobisk - som kjem frå fobi

Fiksere - feste/halde fast

Hyperventilering - kraftigare pusting enn detaktiviteten krev

Impuls - signal

Kompensere - oppvege, erstatte

Koordinere - samordne

Kognitiv - som har med tenking å gjere

Motorisk - som har med bevegelse å gjere

MR - magnettomografi, einanna måte å lage bildediagnostikkenn røntgenstråling

Potensiale - rommar noko som er muleg

Nervus acusticus - hørselnerven

Nevrinom - godarta, avgrensa svulst på einnerveNevrologisk - som har med nervesystemet ågjere

Okkulær - som har med auge å gjere

Paroksysmal - anfallsprega

Postural - som har med kroppsstilling å gjere

Psykisk - sjeleleg, mental

Psykogen - som kjem frå det psykiske

Refleks - reaksjon på stimulering,uavhengig av viljen

Reposisjon - tilbakeføring til rett stilling

Rotere - svinge, snu rundt ein akse

Spesifikk - tilpassa til noko, virkar på einbestemt måte

Symptom - subjektiv oppleving av å vere sjuk

Vere offensiv - ta initiativ

Visuell - som har med synet å gjere

Ordliste

30

J.Bergenius, J.Hannerz, A.Lundin,K.Pehrsson, D.Bagger-Sjöbäck og M.Tistad:Yrsel, Lund 2000.

A.M.Bronstein, T.Brandt og M.Woollacottm.fl.: Clinical disorders of balance, postureand gait, London 1996.

M.Dam og E.Peitersen (red): Svimmelhed,København 1998.

S.J.Herdman: Vestibular Rehabilitation,Philadelphia 2000.

L.Yardley: Vertigo and Dizziness, 1994,nettutgåve frå Ménière’s Society.

H.Idsøe Kloster og T.Kanestrøm Marberger:Pasienten som ressurs, Stavanger 2005.

F.Goplen: Vertigo og det indre øret,Haukeland sykehus 2000.

S.H.Glad Nordahl: Diagnostikk og terapi forpasienter med svimmelhet, Prøveforelesning2003.

K.Wilhelmsen, O.I.Molvær og F.Goplen:Fysioterapi for pasienter med svimmelhet,Fysioterapeuten 2002.

K.Wilhelmsen, F.Goplen og O.I.Molvær:Svimmelhet og vestibulæresykdommer, Fysioterapeuten 2002.

P.Møller: Kirurgisk behandling av Ménièressykdom, Tidsskrift for den norske lægefore-ning 2003.

F.Goplen og S.H.Glad Nordahl: Benign parok-sysmal posisjonsvertigo, Tidsskrift for dennorske lægeforening 2002.

M.S.Redfern, L.Yardley og A.M.Bronstein:Visual influences on balance, AnxietyDisorders 2001.

H.K.Neuhauser: Epidemiology of vertigo,Current opinion in Neurology 2007.

L.Yardley og M.S.Redfern: Psychological fac-tors influencing recovery from balance disor-ders, Anxiety Disorders 2001.

M.Guerraz, L.Yardley, P.Bertholon, L.Pollak,P.Rudge, M.A.Gresty og A.M.Bronstein: Visualvertigo: Symptom assessment, spatial orienta-tion and postural control, Brain 2001.

L.Yardley, S.Beech og J.Weinman: Influenceof beliefs about the consequences of dizzi-ness on handicap in people with dizziness,and the effect of therapy on beliefs, Journalof Psychosomatic Research 2001.

P.D.Sloane, R.R.Coeytaux, R.S.Beck ogJ.Dallara: Dizziness: State of the Science,American College of Physicians 2001.

L.Yardley, D.Papo, A.Bronstein, M.Gresty,M.Gardner, N.Lavie og L.Luxon: Attentionaldemands of continuously monitoring orienta-tion using vestibular information,Neuropsychologia 2002.

L.Yardley, B.Dibb og G.Osborne: Factors asso-ciated with the quality of life in Menière´sdisease. Clin. Otolaryngal 2003.

J.P. Staab og M.J.Ruckenstein: ChronicDizziness and Anxiety, American MedicalAssociation 2005.

F.Godemann, A.Schabowska, B.Naetebusch,A.Heinz og A.Ströhle: The impact of cogniti-ons on the development of panic and somato-form disorders: a prospective study in pati-ents with vestibular neuritis, PsychologicalMedicine 2006.

E.Ekvall Hansson: Vestibular rehabilitation –for whom and how? A systematic review,Advances in Physiotherapy 2007.

B.Mendel: Yrsel ur pasientens perspektiv, enklinisk och epidemiologisk studie på personermed öronrelaterad yrsel, Stocholm 2007.

Kjeldelitteratur og internett-adresser

Balanse-laboratoriet

Haukeland UniversitetssjukehusKlinikk for hode-hals

Øyre-nase-hals poliklinikk2.etg. i sentralblokka

Jonas Lies vei 655021 Bergen

Tlf: 55 97 27 00Fax: 55 97 26 43

e-post:ekspedisjon.onh@haukeland.no

TAKK tilreferansegruppa frå Balanselaboratoriet,brukargruppa i prosjektet, og andrereferansepersonar- for samarbeid og gode innspel!Anne Britt N. Losnegård

Selvhjelpspakke for svimleav Frederik Goplen

Denne veiledningener laget for deg somer plaget av svimmel-het. Du er ikke alene.Svimmelhet er etsvært vanlig helse-problem. Målet meddenne veiledningener å gi deg praktiskeråd slik at du kan søke hjelp, få behandlingog motivasjon til egeninnsats for å bli bedre.Gå inn på:

www.balanselaboratoriet.no

www.hlf.nowww.yrsel.comwww.menieres.org.ukwww.mtf.dkwww.entnet.orgwww.dizziness-and-balance.comwww.balanselaboratoriet.no

BALANSE - EIT LIVSLANGT LÆRINGSPROSJEKT

Balansen vil gjennom livet gjennomgå naturlegeendringar. Aktivt vedlikehald er nødvendig omvi ønskjer å behalde ein god balansekompe-tanse gjennom vaksenlivet og inn i eldre år.Sjukdom og skade kan i tillegg oppstå. Detvil kreve sterkare innsats for å byggje oppattbalansekompetansen. Dette kan vi gjere -uavhengig av alder og funksjonsnivå.Stikkordet er bevegelse. Framleis handlardet om behovet for varierte bevegelsar iulike omgivnader. Utfordringa er også åvere som barnet: Til stades og nær-verande i eigen kropp.

Dette er det andre heftet i informa-sjonsserien “svimmel”.Informasjonsserien er eit tilleggtil rådgivinga i behandlings-tilbodet, og heftet kan lesastsom ei oppslagsbok.

ek

o•

2008