Tanaquil Enzensberger

KULTURLANDSKAPET I VORMELI, LUSTER KOMMUNE I SOGN OG FJORDANE BIOLOGISKE VERDIER OG SKJØTSEL

Rapport VTE 1-2008

Rapport VTE 1-2008 Utfører Vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger

Kontaktperson Tanaquil Enzensberger 2975 Vang

ISBN 978-82-997928-0-6

Finansiering Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga

Kontaktperson for oppdragsgiver Rigmor Solem

Dato Oktober 2008

Referanse Tanaquil Enzensberger Kulturlandskapet i Vormeli, Luster kommune i Sogn og Fjordane. Biologiske verdier og skjøtsel. Rapport VTE 1- 2008 Referat På oppdrag av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er det utført en undersøkelse av kulturlandskapet i Vormeli i Utladalen. En karplanteliste med 106 arter er satt sammen. Av disse var det 27 natureng- og seterarter og én art som står på den nasjonale rødlista. Det ble funnet at det minst gjengrodde området fortsatt har sterkt preg av tradisjonell hevd. På grunnlag av undersøkelsene er det gitt anbefalinger for restaurerings- og skjøtselstiltak som kan berge de biologiske verdiene som er knyttet til stedet som kulturlandskap. Emneord Kulturlandskap Skjøtsel Restaurering Natureng

Foto forsiden, fortløpende fra øverst til venstre: Det restaurerte huset i Vormeli fra nedsiden. Foto: Tom Dybvad Vormeli sett fra lia i nord. Foto: Thor Østbye Enga med utsikt mot Utla sørover. Foto: Einar Fortun Ruinen av lik-kjelleren med det restaurerte huset nedenfor til høyre. Foto: Einar Fortun Tunet med nitrofil vegetasjon. Foto: Thor Østbye Fjelloppsyn Einar Fortun og Per Gran i Vormelis Venner i lik-kjelleren, som nå er gjengrodd. Foto: Tom Dybvad Alle øvrige foto i rapporten: Tanaquil Enzensberger

2

INNHOLD

INNLEDNING

BAKGRUNN OG FORMÅL 4 OM VORMELI 4 Beliggenhet og adkomst 4 Naturgrunnlag 4 Brukshistorie 5 Kunnskap om biologiske verdier 5

FUNN

KARPLANTER 6 VEGETASJONSTYPER OG TILSTAND 7 Tørreng 7 Slåtteng 8 Nitrofil vegetasjon 8 Bekk 9 Øst for bekk 9 Randsoner 9 Observasjoner utenfor Vormeli 9

DRØFTING AV FUNN

Artsmangfold 11 Tydelig kulturlandskapspreg 11 Fravær av den moderne kulturengas arter 11 Beite- eller slåttepreg? 11 Gjengroing og opphopning av plantenæring 12 For seint? 12 Status som naturtypelokalitet 13

ANBEFALINGER FOR SKJØTSEL

MÅL OG AVGRENSING 14 SJØTSELSSTRATEGIER 14 Slått viktigste skjøtselstiltak 15 Områder med beitepreg 15 Løveng og hagemark 15 Områder med nitrofil vegetasjon 16 Tuft, steingard, røys 17 Bekk 17 Randsoner 17 METODER FOR SKJØTSEL 17 Nitrofil vegetasjon 17 Slått 18 Rydding og tynning av trær 19 Unngå gjødseleffekt 19 FRAMTIDIG OPPFØLGING 20 Behov for videre kartlegging 20 Skjøtselsplan 20

KILDER

LITTERATUR 21 INTERNETT 22 INFORMANT 22

3

INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL I forbindelse med arbeidet med skjøtselsplan for Utladalen Landskapsvernområde skulle det foretas en kartlegging av biologiske verdier i kulturlandskapet i Vormeli i Utladalen, Luster kommune. På grunnlag av denne kartleggingen var det også ønskelig med innspill til hvordan skjøtselen på stedet best kunne utføres. Tanaquil Enzensberger gjennomførte feltbesøk i Vormeli 20. august 2008. Inntrykk fra besøket og informasjon fra ulike kilder er i løpet av høsten 2008 ført sammen til denne rapporten. OM VORMELI Beliggenhet og adkomst Det nedlagte gårdsbruket Vormeli, ofte omtalt som Norges mest avsidesliggende gårdsbruk, ligger på vestsida av elva der Maradalen munner ut i den trange Utladalen. Stedet går også under navnet Utladalsholet. De fortsatt åpne engene ligger mellom 590 og 650 moh i sørøstlig slakt terreng i den ellers bratte lia som går opp mot Botolfsnosi fra elva Utla. Tunet i Vormeli framstår i dag med to steinbygninger, det ene et restaurert bolighus og det andre en ruin som kalles lik-kjelleren. ”Hovedvegen” til Vormeli er en umerket sti som følger Utla sin vestbredd. Stien tar av fra Jervassdalen og krysser Gjertvasselva i en naturlig trasé over noen store blokker. Det har tidligere vært bru over Gjertvasselva. Det går også sti fra Uranosdalen over ei bru omkring en kilometer sør for Vormeli. Videre er det mulig å følge stien Kyrkjestigen gjennom Rolandskori langs Utla sin vestside til Midtmaradalen og videre til Vetti. Naturgrunnlag Berggrunnen i området tilhører Jotundekket (Internett, NGU Berggrunn). De åpne arealene i Vormeli ligger på et sjikt av amfibolitt som hovedsakelig er omdannet fra pyroksengranulitt, mens de høyereliggende sjiktene i lia består av gabbrobergarter (Lutro & Tveten 1996). Begge disse forvitrer lett og gir relativt basiske og gode forhold for plantevekst, - amfibolitt i noe høyere grad enn gabbro. Løsmassene på stedet består av skredmateriale (Internett, NGU Løsmasser). Engene nede ved tunet ligger som en terrasse mot elva med ganske tykt dekke. Lengre opp i bakkene blir jordsjiktet tynnere og det stikker berg i dagen. Det foreligger ikke klimadata for Vormeli, men vi kan få et visst inntrykk ved å se på årsnedbøren på Vetti (8,5 km nedover dalen), som er målt til 899 millimeter, og årsmiddeltemperaturen i Øvre Årdal (13,5 km nedover dalen) som er 4,7 grader. Lokalklimaet i den trange Utladalen med sørøstlig eksponering skulle gi lune og varme sommerforhold og godt snødekke om vinteren. (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 2001). Vormeli hører til i den nordboreale vegetasjonssonens overgangsseksjon (Moen 1998).

4

Vegetasjonen i omgivelsene er preget av det bratte terrenget med rasmark og ofte tynt løsmassedekke. Dominerende vegetasjonstype etter Fremstad (1997) er bjørk med lyngbunn; Vegetasjonstype A4 – Blåbærskog. Skrinnere steder med stående vann kan ha enkelte myrdråg. I fuktige drag med mektigere løsmasser forekommer rike høgstaudesamfunn; Vegetasjonstype C2 – Høgstaudebjørkeskog. Brukshistorie Den tidlige brukshistorien til Vormeli er noe usikker. Det er funnet flintavslag i Guridalen som ligger omkring 4,5 km nordenfor Vormeli. Disse er datert til å være omkring 4500-5000 år gamle og antas å komme fra vandrende veidefolk. 2,5 km unna og på den andre siden av Utla, på Skogadalsbøen, er det gjort et interessant myrfunn av to trau på fra år 370. Disse kan være spor av tidlig bosetting i området. Det er kjent at seks ulike brukere drev gården Vormeli fra 1760-tallet til 1868. To av disse brukerne var svært aktive og i årene før 1785 brøt de opp 6 mål til åker. Videre er det kjent at det på dette tidspunkt ble dyrket både korn og potet her. Gården hadde på det meste 10 kyr, hest og 30 sau. Etter 1868 ble Vormeli brukt som støl for bønder fra Fortun fram til 1946. Buføringa til og fra Vormeli var en 9 timers marsj. I en kortere periode rundt 1887 drev en geitebonde fra Luster gården. I 1975 tok gruppen Vormelis venner initiativ til å restaurere det da forfalne våningshuset i Vormeli. Arbeidet var støttet av DNT og huset brukes i dag som ubetjent hytte. Vormelis venner har leid Vormeli fram til i dag. Stedet er eid av gården Eide i Skjolden. (Rigmor Solem pers. medd., Lauritzen 1997, Schwarzott 1977). Kunnskap om biologiske verdier I forbindelse med Verneplanarbeidet for vassdrag ble det på 1980-tallet gjennomført en karplanteregistrering i Utladalens nedbørsfelt (Odland 1981). Undersøkelsen konkluderte med at floraen og vegetasjonen er relativt lite variert og middels rik på karplanter, med omkring 400 ulike arter. De sjeldne og/eller trua artene som ble funnet var knyttet til det sørlige elementet i mellomboreal sone. Det er ikke tidligere gjennomført kartlegging av naturtyper i Vormeli. Maradalen er registrert som regionalt viktig i Direktorat for Naturforvaltning sin Naturbase (Internett) uten at det har vært utført spesifikke feltregistreringer. Det er også registrert forekomster av enkelte rødlista arter i området. Dette gjelder fugleartene steinskvett og bergirisk på Bottolfsnosi samt funn av jøkelstarr i Skogadalen og brudespore på Skogadalsbøen (Internett Artskart), alle ført i kategori nær truet (NT) på rødlista (Kalås et al. 2006).

5

FUNN Feltarbeid i Vormeli ble utført 20.08.2008. De sentrale, åpne områdene ble prioritert. Det ble utført karplanteregistreringer og arealet ble delt inn i ulike kulturlandskapstyper. KARPLANTER Av karplanter ble det registrert 106 arter urter og gras og 10 ulike treaktige vekster. Artsliste for karplanter, Vormeli 20.08.2008. De tre kolonnene etter navnene angir viktige økologiske trekk hos plantene. E=naturengplante, S=seterplante, N=nitrofil art, G=gjengroingsart. Videre forklaring i teksten.

Navn Økologi Navn Økologi Navn Økologi Bergmjølke Gulaks E Sauesvingel E Bergrøyrkvein G Gullris Selje G Bleikstarr Harerug E Seterfrytle Blokkebær G Harestarr Skarmarikåpe Blåbær G Hegg G Skogburkne Blåklokke E Hengeaks Skogmarihand Blåtopp G Hundekjeks N Skogrøyrkvein G Brennesle N Hvitbladtistel Skogstjerneblom Bringebær N Hvitkløver Skogstorkenebb G Broddtelg G Hvitmaure E Sløke G Dunbjørk G Hvitsoleie Slåttestarr Einer G Hårfrytle Smyle Engfiol E Hårsveve Småbergknapp Engfrytle E Jonsokkoll E Småengkall E Enghumleblom Jordbær Småsyre Engkvein Jåblom E Stivstarr S Engnellik E Kattefot E Stjernestarr Furu Kildemarikåpe Stormarimjelle Markrapp Kjerteløyentrøst E Sumpmaure E Engsmelle Kornstarr E Sumphaukeskjegg Engsoleie Krypsoleie Svartvier (hybrider) G Engsyre Kvassdå Sølvbunke Finnskjegg E Legeveronika Teiebær Fjellengkall Løvetann sp Tepperot E Fjellkrekling Markjordbær Tiriltunge E Fjellmarikåpe S Mjødurt N Trefingerurt S Fjellmarinøkkel S Myrhatt E Trådsiv Fjellrapp S Myrmjølke Tviskjeggveronika Fjelltimotei S Myskegras Tyrihjelm N G Fjelltistel S Osp G Tyttebær Flekkmure E Prestekrage Vanlig arve Geitrams N G Rogn Vanlig høymole N Glattmarikåpe Ryllik Vendelrot G Grasstjerneblom Rød jonsokblom G Vier sp. G Grønnvier (hybrid) G Rødsvingel Gråstarr Røsslyng SUM: 106 27 7 20

6

VEGETASJONSTYPER OG TILSTAND Det åpne landskapet er avgrenset av tett bjørkeskog på alle kanter og kan grovt deles inn i fire ulike kategorier.

Utsnitt fra Økonomisk kartverk med krokering som viser vegetasjonstyper og -tilstand på de åpne områdene i Vormeli. Gult: tørreng. Blått: slåttepreget åpent område. Rødt: beitepreget tresatt område øst for bekk. Mørk grønn skravur antyder steder med nitrofil vegetasjon. Tørreng Øverst i bakkene hvor jorddekket er tynt og det stikker berg i dagen er et område som kan karakteriseres som tørreng. Slike tørre arealer holder ofte lenge på kulturlandskapspreget. Her ble det blant annet funnet svingel, frytler, hårsveve, småsyre, jonsokkoll, kattefot, legeveronika, engnellik, småbergknapp, tepperot og teiebær. I blant framstikkende berg ble det her funnet tre eksemplarer av fjellmarinøkkel, Botrychium borealis, som må sies å være besøkets fornemste funn. Fjellmarinøkkel er rødlistet som nær truet (NT) (Kalås et al. 2006). Den forekommer svært sjelden i vestlige fjellstrøk (Lid & Lid 2005). Noe einer og rogn har etablert seg på det tørre øvre engstykket, men disse er preget av hardt viltbeite, sannsynligvis av elg. Einer er en art som tilhører det lysåpne kulturlandskapet, men som kan ta overhånd hvis beitepresset blir lavt. Flekkvis er det også en del blåbær og røsslyng, arter som er lite beite- og tråkktolerante.

7

De tørre småstykkene i bergskortene øverst i de åpne områdene er voksested for blant annet fjellmarinøkkel. Slåtteng Rabbene avtar nedover i terrenget og løsmassene blir gradvist tykkere. Vegetasjonstypen kan karakteriseres som Flekkmure-sauesvingeleng eller G8 Frisk/tørr middels baserik eng i høyereliggende strøk (Fremstad 1997). Denne vegetasjonstypen regnes som noe truet (VU) hos Fremstad & Moen (2001). Engkvein er dominerende grasslag og det er innslag av blant annet blåklokke, prestekrage, engfiol, flekkmure, tepperot, harerug, engsoleie, kjerteløyentrøst, tviskjeggveronika, marikåper, ryllik, småengkall og tiriltunge. Nedover i bakken blir vegetasjonen gradvis mer fuktpreget og vi finner økende innslag av sølvbunke, enghumleblom, jåblom og arter som mjødurt, skogstorkenebb, sløke, vendelrot, slåttestarr, sumphaukeskjegg og blåtopp. De fem sistnevnte er arter som alltid forekommer i fuktig natureng, men som representerer gjengroing dersom de er i sterk økning. Når det blir fuktigere er det overganger til vegetasjonstypen G13 Frisk næringsrik ”natureng”(Fremstad 1997). Delvis kan den fuktigste delen av enga karakteriseres som Skogstorkenebb-ballblomeng (frisk næringsrik eng), som av Fremstad & Moen (2001) klassifiseres som noe truet (VU). At området er ryddet for stein, antyder at vi her har å gjøre med gammel slåtteng. Området gir fortsatt inntrykk åpen eng, selv om enkelte småplanter av bjørk, hegg og selje står ute i de åpne arealene. Det forekommer også noen store enkeltstående trær, men hovedtrykket av gjengroingen med trær skjer fra utkantene som ligger nedover i bakken. Nitrofil vegetasjon På tunet og flekkvis utover i enga danner nitrofil ”ugrasvegetasjon” mannshøye kratt. Her dominerer brennesle, geitrams, bringebær og tyrihjelm fullstendig. Enkelte typiske åkerugras, som kvassdå og vanlig høymole forekommer også. Nitrofile arter er merket av i funnlisten på side 6.

8

Mannshøyt kratt av nitrofil ugrasvegetasjon sett fra våningshuset mot sørvest.. Bekk En liten bekk kommer ned bakken rett nord for huset. Den gang det var drift i Vormeli har den sikkert stått for vannforsyningen. Nede ved tunet fører den til en lokal forsumpning med et lite våtdrag. Her kommer arter som skogrøyrkvein, myrhatt og trådsiv inn. En stripe langs bekkeløpet og et område like ovenfor husene er helt gjengrodd med ørevier, høy svartvier og grønnvier (muligens med hybrider av de to sistnevnte), lav vier og noe bjørk. Øst for bekk På østsiden av bekken er det ganske tynt jorddekke og en del større, enkeltstående rogn og seljer. Stien krysser her en steingard som går oppover langs bekken og muligens er det også en eller to langsgående steinstrukturer i terrenget. Vegetasjonen i disse bakkene ser ut til å ha vært beitepreget. De fuktigste områdene nederst er preget av skogrøyrkvein og de tørreste områdene lengre oppe i bakken har en del bergrøyrkvein. Randsoner Områdene utenfor åpen eng ble ikke undersøkt i denne omgang. Langs stien nordøst for tunet har vegetasjonen spor av beite med blant annet stort innslag av finnskjegg, særlig på tørre rabber. Observasjoner utenfor Vormeli Ved et feltbesøk til et så avsidesliggende sted som Vormeli faller det seg naturlig å nevne observasjoner som er gjort på veien fram og tilbake. Stien fra Jervassdalen til Vormeli ser i dag ikke ut til å være egnet som kløvsti, selv om det er kjent at brukerne i Vormeli hadde hest, og at det ble buført kyr og andre dyr inn hit. Men den gamle stitraséen synes tydelig der stien krysser en stor steinur litt sør for

9

Skogadalsbøen. Her er stein tydelig lagt til rette for at det skal være mulig for hest å krysse ura. Ved Storebrua som krysser Utladalen ligger stølsgrenda Guridalen. To flotte steinbygninger i forfall samt et par restaurerte seterhus markerer stedet. Vegetasjonen ser ut til å være sterkt kulturpreget, om enn delvis eutrofiert. En flate nede ved elva Utla har beholdt tydelig kulturlandskapspreg. Ut fra at det er lite stein kan man anta at bakken er ryddet. Områdene fram til Gjertvasselva har de siste årene hatt en del sau på beite, og slitasje fra campere har sannsynligvis bidratt til vedlikehold av enga. Det er det noe gjengroing med vier og einer. Vegetasjonen ser ut til å være høyproduktiv engkveineng. En nærmere kartlegging av arealet kunne ha stor interesse.

10

DRØFTING AV FUNN Artsmangfold Tidspunktet for registrering (20. august) var noe seint. En del avblomstrede og små planter har antagelig blitt oversett. En gjennomgang på et tidligere tidspunkt vil utvilsomt resultere i et høyere artsantall. På dårlig hevdet gammel kulturmark har det vist seg at enkelte karplanter først forekommer i registrerbar form etter at skjøtselen har blitt gjenopptatt. Årsaken til dette kan være at gjenværende enkelteksemplarer er små og ofte sterile (uten blomster). Potensialet for funn av flere karplantearter i Vormeli er derfor stort. Tydelig kulturlandskapspreg Blant karplantene ble det registrert 22 naturengplanter og 7 seterplanter. Dette må anses som et relativt høyt antall, og vi kan slå fast at vegetasjonssammensetningen i Vormeli er tydelig preget av tradisjonell hevd over en lengre periode.

Natureng- og seterplanter Naturengplanter er planter som er knyttet til engsamfunn og som har liten toleranse for gjødsling, jordbearbeiding og gjengroing. Seterplanter er fjellplanter som har naturlig habitat i gras- og urterike snøleiesamfunn, rasmarker m.m., men som tåler slått og beite og derfor trives godt i natureng og naturbeitemark.

Det er ikke utarbeidet en fullstendig definisjon av natureng- og seterplanter for Indre Sogn. Her benyttes en liste som er utarbeidet for Oppland fylke av Gaarder & Jordal (1971).

Funn av natureng- og seterplanter er merket av i tabellen på side 6. Fravær av den moderne kulturengas arter Påfallende få plantearter som er innført med såfrø og som er vanlig forekommende i kulturlandskapet ble funnet i Vormeli. Det ble ikke registrert hundegras, engsvingel, nyseryllik, timotei eller rødkløver. Dette gjenspeiler sannsynligvis at enga ligger geografisk isolert og at åkerbruket her har foregått i en svært kort periode. Riktignok forekommer hvitkløver, som opprinnelig også er en innført art. Imidlertid har spredningen til hvitkløver vist seg å kunne foregå uavhengig av menneskelig aktivitet, og den kan i dag finnes i naturområder helt opp til høyfjellet. Åkerugrasene høymole og kvassdå kan være spor etter åkerbruket i Vormeli. Det knyter seg spesiell interesse til løvetann og marikåper. Innen disse slektene har det moderne jordbruket medført en omveltning som innebærer at gjødselfavoriserte genotyper har overtatt hegemoniet på bekostning av typer som tidligere var vanlige i ugjødslet natureng og -beitemark. Videre undersøkelser av karplantefloraen i Vormeli bør ta for seg dette. Beite- eller slåttepreg? Ulike planter vil bli favorisert om et område brukes som beite, som slåttemark eller som åker. Ett sett av slike planter kan brukes som indikatorer for å skille ut mark som lenge har vært benyttet på den ene eller andre måten. Tradisjonelt hevdet slåttemark (ugjødslet og

11

ikke pløyet natureng) regnes som sterkt truet i Norge i dag. Slike arealer vil i de aller fleste tilfeller bare forekomme der de er hevdet i form av beitemark. I Vormeli ble det ikke registrert nok overvekt av verken beite- eller slåttefavoriserte arter til at vi kan kategorisere arealene med sikkerhet. Markstruktur og eventuell overflaterydding kan gi en viss pekepinn. Gjengroing og opphopning av plantenæring På de tørreste delene av enga er økning av bærlyng og seinere einer karakteristisk. På de fuktigere delene av enga har det foregått en dramatisk økning av høystauder. Etter hvert er også treaktige vekster kommet inn. Opphør av slått eller beite fører til at dødt gras og annet plantemateriale blir liggende. Planter med kraftig vekst tiltar på bekostning av små og lyskrevende arter, som går tilbake i antall eller dør ut. Arter med stor biomasse og arter som fremmes av god nitrogentilgang favoriseres ytterligere ved gjødseleffekten. Ekstremvarianten av dette er dominans av nitrofil vegetasjon med brennesle, bringebær og geitrams. Husdyrmøkk fra fjøs eller på liggeplasser gir normalt flekker med nitrofil vegetasjon på gårdstun, men husdyrene holder da også bestandene i sjakk. Det er sannsynlig at restaureringsarbeidene har medført næringsrikt materiale, for ikke å nevne gjødseleffekten som kan komme fra overnattingsgjester som mener seg usett på tunet en tidlig morgen. Brennesle, bringebær og geitrams skjuler muligens tuftene av et fjøs, som kan forklare noe av næringsopphopningen. For seint? Etter 60 år uten hevd er det overraskende at enga i Vormeli fortsatt er åpen og har en plantesammensetning som er karakteristisk for landskap med tradisjonell hevd.

Utsikt nedover engene. Til høyre bekketraséen og på den andre siden av bekken beitepreget areal som foreslås hevdet som hagemark.. Ved bekken er det betydelig gjengroing med vier og bjørk.. Nitrofil vegetasjon står fram som mørkegrønne flekker, bortsett fra rødblomstrende geitrams.

12

For slåtteenger av skogstorkenebb-ballblomtypen er det kjent at gjenopptatt skjøtsel i gjengroende eng raskt fører til en utvikling i ønsket retning. Her vurderes det som mulig å igangsette slåttebasert skjøtsel straks. I de tørreste delene av enga med vegetasjonstypen flekkmure-sauesvingeleng kan utviklingen snus i positiv retning. Siden området ikke kan hevdes med beiting, er dette imidlertid en vanskelig oppgave. De biologiske verdiene i beitepreget område øst for bekken vurderes som svært vanskelige å vinne tilbake ved restaureringstiltak. Her er det imidlertid mulig å opprettholde noen av de landskapsmessige kvalitetene. Status som naturtypelokalitet Direktorat for naturforvaltning sin Håndbok 13 (2007) gir anvisning om hvordan ulike lokaliteter skal kategoriseres og verdisettes. Kulturlandskapskategoriene i håndboka er vanskelige (om ikke umulige) å bruke. Dreier det seg om hagemark, slåttemark eller naturbeitemark? Nøkkelen ligger i hvordan arealet skjøttes i framtiden. Hvis områdene følges opp med slåttehevd vil det være naturlig å kategorisere arealene som slåttemark med randsoner. Med sin spesielle bakgrunn representerer Vormeli store natur- og kulturhistoriske verdier. Høyt antall natureng- og seterplanter er biologiske verdier som dokumenterer den tidligere bruken av området. Forekomst av den regionalt sjeldne og nasjonalt rødlista arten fjellmarinøkkel samt truete vegetasjonstyper trekker verdien ytterligere opp. Gårder som er lagt ned før traktoren og kunstgjødsla gjorde sitt inntog, hvor floraen stadig bærer tydelig preg av hevd er sjelden kost. Selv om en isolert beliggenhet i forhold til andre kulturlandskapslokaliteter i følge Håndbok 13 skal trekke ned i verdivurderingen, må det sies at isolasjonen fra det moderne jordbruket gjør lokaliteten Vormeli ekstra interessant. Foreløpig vurderes kulturlandskapet i Vormeli å tilhøre verdikategori B – viktig. Det er høyst sannsynlig at framtidige undersøkelser, restaurering og skjøtsel vil trekke i retning av at lokaliteten hører til i verdikategori A – svært viktig.

13

ANBEFALINGER FOR SKJØTSEL MÅL OG AVGRENSING Formålet med disse anbefalingene er å ta vare på det tradisjonelt hevdete kulturlandskapet i Vormeli med sitt kulturavhengige biomangfold. Viktige delmål er at kulturhistoriske elementer i landskapet blir ivaretatt, at kulturlandskapet skal være tilgjengelig og synlig for besøkende og at skjøtselsanbefalingene viser restaureringsmuligheter for ”reddbart” kulturlandskap. Skjøtselsanbefalingene legger særlig vekt på kvaliteter knyttet til vegetasjon og biomangfold. Bygninger og tekniske installasjoner er tatt med der de er viktige for helheten i kulturlandskapet. Siden Vormeli har stått uten hevd i en svært lang periode må mange av de anbefalte skjøtselstiltakene i en innledende fase gjennomføres som restaureringstiltak. SKJØTSELSSTRATEGIER Den viktigste strategien som anbefales for Vormeli er å foreta nødvendige ”førstehjelpstiltak”. Anbefalingene følger kunnskapsstatus i aktuell norsk og svensk litteratur (Ekstam & Forshed 1992, Johanson & Hedin 1995, Norderhaug et al. 1999).

Utsnitt fra Økonomisk kartverk med krokering som viser områdeinndeling for foreslåtte skjøtselsstrategier. Lys grønt: årlig slått løveng. Gult: årlig slått tørr eng. Lilla: sporadisk slått hagemark. Mørk grønn skravur: restaurering av eutrof eng. Brunt: rydding i randsone. Videre forklaring i teksten.

14

Slått viktigste skjøtselstiltak Tradisjonell hevd med beite og slått er den beste måten å hevde kulturlandskap. Hovedeffekten er den samme ved de to metodene. Høy vegetasjon, busker og trær hindres i å etablere seg og det oppstår lysåpen eng med et plantesamfunn med mange lyskrevende og ofte konkurransesvake arter. Stadig bortføring av plantenæringsstoffer ved beite og slått gir engplantene et konkurransefortrinn. Ved en viss kontinuitet vil imidlertid sammensetningen i plantedekket bli påvirket av om marka blir slått eller beita slik at det dannes forskjellige utforminger av vegetasjonstypen. I Vormeli ville det være hensiktsmessig å dele inn arealene inn i beite- og slåtteområder ut fra hvordan man tenker seg at området tidligere har blitt hevdet. Imidlertid er det neppe praktisk gjennomførbart å bruke beitedyr i skjøtselen. Derfor må slått bli den viktigste måten å hevde arealet. Områder med beitepreg Det tørre partiet øverst i enga er viktig å bevare. Her er blant annet forekomsten av fjellmarinøkkel. Området er i gjengroingsfase, noe som vi blant annet kan se på at blåbær er i kraftig økning. Noe beiting med ville hjortedyr (hjort og elg) kan trekke i riktig retning. Den eneste måten å favorisere tørrengvegetasjonen er å slå skortene med stuttorv samtidig som engarealet nedenfor slås. På østsiden av bekken er også et område hvor vegetasjonen virker beitepreget. Som i tørrenga ville årlig slått med stuttorv gitt best resultat, men fordi det ligger stein og berg i dagen og området er tresatt, er rasjonell slått vanskelig å gjennomføre. Videre har området lavere prioritet fordi det ikke er registrert spesielle biologiske verdier. Det foreslås derfor ikke regulær slått på området, men stuttorvslått år om anna på så mye av arealet som kan overkommes. Løveng og hagemark Engområdene foreslås vedlikeholdt som løveng og hagemark.

Løveng og hagemark Løveng er en lysåpen, tresatt kulturmarkstype formet ved høsting av fôr i feltsjiktet (slått, beiting) og tresjiktet. Hagemark er en lysåpen, tresatt kulturmarkstype med grasrikt feltsjikt, tradisjonelt brukt til beiting. Tresjiktet er ryddet for å gi plass og lé til beitedyrene.

Definisjoner fra Fremstad & Moen (2001).

På slåttenga er det naturlig strategi å fjerne alt kratt og det meste av trærne som har etablert seg på åpne områder. Enkelte større trær ute i enga kan beholdes. Det gjelder særlig en stor selje og muligens enkelte rognetrær. Sist det var drift i Vormeli kan vi med ganske stor sikkerhet si at lauving var en viktig fôrkilde (Høeg 1976). Store trær som det slås rundt hører derfor til i dette miljøet.

15

Den store selja litt til høyre for midten av bildet og enkelte andre store lauvtrær bør få stå og bli stammet opp. Etablerende kratt og ungtrær (i forkant einer og rogn nedgnagd av hjortevilt) fjernes. Treklyngen helt til høyre i bildet bør reduseres til ett eller to oppstamma trær. Utvalget med trær som beholdes må også vurderes ut fra hva som er enkelt å gjennomføre. Det foreslås å fjerne all bjørk. Landskapsmessig vil dette skille ut kulturmarka i Vormeli fra omgivelsene og understreke kulturlandskapspreget. Rundt huset og lik-kjelleren bør alle trær fjernes i god avstand. I hellinga nedenfor tunet (mot elva) beholdes tett bestand. På den tørre, øvre delen av enga bør tørr einerkvist og alle andre treaktige vekster fjernes. Det beitepregete området øst for bekken foreslås vedlikeholdt som hagemark. Det vil si at området beholder enkelte trær og et spredt busksjikt. Hagemark forekom tidligere typisk på slike steder som lå nær tunet og som ikke egnet seg for oppdyrking eller slått. Det velges en glissen tresetting tilsvarende maksimalt 6 til 8 trær per daa. Trekronene vil da i en viss grad undertrykke ny etablering av trær, selv om det sannsynligvis vil være nødvendig med framtidig kontroll av nye oppskott. Områder med nitrofil vegetasjon Tun- og engområdene med nitrofil vegetasjon trenger en betydelig restaureringsinnsats. Det er ikke minst viktig å hindre videre spredning av nitrofile plantesamfunn inn i intakte områder. Her er det viktigste å fjerne og hindre opphopning av plantenæringsstoffene nitrogen og fosfor. Det er også viktig å få bort det tykke strølaget som danner seg på steder med nitrofil vegetasjon.

16

Tuft, steingard, røys Rydding på av nitrofil vegetasjon vil få fram flere uregistrerte kulturspor. På og ved tunet er det flere steingarder og rydningsrøyser. Det regnes som sannsynlig at en tuft (eller ruin) av fjøsbygningen ligger skjult i det sørligste området med nitrofil vegetasjon. Når steingarder og røyser kommer fram bør disse repareres. Stein som er falt ut legges på plass. Tufter eller ruiner er viktige kulturspor, som bør gjøres synlige og tilgjengelige ved å rydde bort vegetasjon og hindres i videre forfall. Bekk Bekken foreslås hentet fram ved å fjerne alt kratt rundt bekkeløpet. Tre større bjørker (som i dag ser ut til å bli benyttet som tørkesnor) kan tas vare på og stammes opp. Kulpen ved husene bør beholdes, men det er viktig å sikre at bekken har et tydelig avløp. Det bør legges omtanke i arbeidet for at ikke utforming av kulp og avløp skal bli skadet av tråkk fra folk som går langs stien. Randsoner I utkantene av de åpne engarealene er det stort gjengroingspress. Det er her skogen vandrer inn. Det er derfor viktig å definere grensen for arealet ved å stanse etablering av busker og trær. Ved å stamme opp større trær og tynne i bestandene vil dessuten grensen mellom åpen mark og skog bli bedre definert. Dette tiltaket foreslås gjennomført i ytterkantene av slåttemarka og langs stiene nord- og sørover (Kyrkjestigen og stien til Jervassdalen). Rydding i randsonene kan føre til at nye kulturspor blir funnet. METODER FOR SKJØTSEL Nitrofil vegetasjon Brenning benyttes som et engangstiltak for å fjerne dødt plantemateriale og senere kunne komme til med slåtteredskap. Brenning bør bare utføres på flekkene hvor det er nitrofil vegetasjon. Resten av enga bør stå i fred. Brenning utført på feil sted kan skade arter vi ønsker å favorisere. Arbeidet bør utføres på våren så snart man kan komme til og når plantematerialet er tørt nok. Ved brenning bør strøet løsnes med jernrive. Så mye strø som mulig bør fjernes. I sommersesongen etter at brenning er utført bør de nitrofile plantene sultes ut ved slått. Effekten vil være bedre jo oftere slåtten utføres. Ideelt sett bør områdene slås med ljå eller stuttorv minst én gang ukentlig gjennom hele vekstsesongen. Det er viktig at plantematerialet rakes godt opp og bortføres.

17

Innslag av nitrofile arter, her bringebær, truer med å fortrenge den kontinuitetspregete naturenga. Det er vanskelig å forutsi hvor lang tid det vil ta før restaureringen er fullført og slåtten kan gjennomføres på vanlig vis én gang i året. Det avhenger både av (de ukjente) forholdene på stedet og hvor nitid brenning, rydding og slått vil bli gjennomført. Slått Slått bør gjennomføres med skjærende eller klippende redskap, det vil si ljå eller knivslåmaskin. Redskap som virker ved å slite av eller slå i stykker plantematerialet (rotorslåmaskin, ryddesag, rotorljå) må unngås helt. Bruk av feil utstyr fører til skader på de slåttefavoriserte planteartene som vi ønsker å ta vare på. Videre vil bruk av med avslitende eller slående redskap føre til en uønsket oppgjødsling, og vil gi videre utbredelse av nitrofile ”ugras-arter”. Det anbefales å transportere inn en knivslåmaskin (tohjulstraktor) som kan stå stasjonært i Vormeli. Et problem er at maskinen må lagres tørt, og det bør vurderes å skaffe plass under tak til redskapen. Slåmaskin tillater raskt arbeid på alle slette steder uten grov stein i dagen eller trær. I tillegg anbefales bruk av stuttorv for å hevde områder nær hus, eller steingard, samt tørrengstykket. Slåtten bør gjennomføres én gang årlig. Slåtten bør utføres på et sent tidspunkt; i tråd med tradisjonelt vis. Dette sikrer frøspredning av enkelte arter og favoriserer generelt naturengartene. For Vormeli anbefales slåttetidspunkt i slutten av juli til begynnelsen av august. Slått bør utføres i tørt vær. Høyet bør bakketørke i et par dager og deretter fjernes. Raksting og fjerning av høyet er en svært viktig del av tradisjonell utføring. Med bortføring av plantematerialet fjernes plantenæringsstoffer (særlig viktig er fosfor og nitrogen) slik at enga kan opprettholde og kanskje gjenopprette artsinventaret som hører til ved tradisjonell hevd.

18

Ideelt sett bør høyproduksjonen brukes som fôr, men den avsides beliggenheten gjør dette antagelig umulig å gjennomføre i praksis. Høyet må antagelig legges i en varig ”komposthaug”. Lokalisering av denne gjøres med omhu. Lagringsplassen bør legges ute av syne så den ikke er til skjemsel. Det bør også legges vekt på en lokalisering ikke skal gi avrenning av plantenæringsstoffer til eng, tun eller til vann. For transport av høy anbefales å bruke en presenning som man kan dra høyet langs bakken med. Rydding og tynning av trær Lauvtrær som skal fjernes bør alltid stubbebehandles eller ringbarkes. Dette er særlig viktig i Vormeli, hvor det ikke er beitedyr som kan fjerne gjenvekst etter felling. Ved stubbebehandling strykes eller sprøytes glyfosat på frisk stubb straks etter felling. Stubbebehandling kan brukes fra slutten av juli og ut oktober, men ikke i tiden mars-juli. Ved ringbarking fjernes barken i en minst 10 cm bred ring rundt stammen under nederste grein. Ringbarking kan utføres hele året, men er lettest å få til i mai til juli. Treet fjernes etter at det har gått inn, vanligvis etter 2-3 år. På steder hvor det skal utføres slått anbefales å skjære stubben helt ned til bakkenivå, slik at det er seinere er enkelt å utføre slått. Einer skjæres helt ned til bakkenivå. Planter må ikke rives opp slik at plantedekket blir skadet. Trær som beholdes bør stammes opp (kvistes). Heving av kronene til en høyde av opp til 2,5 meter etterligner sporene etter husdyrbeiting, og gjør det lettere å komme til for å utføre slått. Trær bør aldri stammes opp mer enn 2/3 av stammen. Ved oppstamming av lauvtrær som skal beholdes er det viktig å sette igjen greinputer og ikke skjære helt inntil stammen for at trærne skal kunne regenerere seg og lukke stammesåret. Bjørk tåler slike stammesår dårlig, og det bør ikke fjernes greiner med diameter større enn 3 cm. Oppstamming kan utføres når som helst på året. Unngå gjødseleffekt Gjødsling må ikke forekomme. Mulige kilder for økt tilgang på plantenæringsstoffer må kontrolleres. Trefelling og beskjæring medfører alltid en viss frigivning av plantenæringsstoffer. Effekten kalles også for rydningsgjødsling og skyldes at røtter og annet plantemateriale brytes ned. Trefelling og krattrydding ikke følges opp med beite eller slått fører derfor lett til akselerert gjengroing. Det er viktig å rydde bort lauv, kratt og kvist med en gang etter felling for å unngå at næringsrikt strø kommer til jorda.

19

FRAMTIDIG OPPFØLGING Behov for videre kartlegging En ny gjennomgang av lokaliteten i Vormeli på et tidligere tidspunkt på året vil kunne resultere i verdifull kunnskap om biologiske verdier. Siden størstedelen av det tidligere åpne landskapet nå er gjengrodd med bjørkeskog er det ganske sikkert at det kan finnes spor av utslåtter, lauvlier og hamninger utenfor engarealene. Noen av disse kan ha stor interesse og bør i størst mulig grad kartlegges. Det knyter seg også stor interesse til kulturlandskapslokaliteter i ”nabolaget”, som Skogadalsbøen, Lusahugene, Guridalen og Gjertvassbøen. Skjøtselsplan Kulturlandskapet med sine planter og dyr er levende og forandrer seg stadig. Derfor vil også skjøtselstiltak og hvordan disse skal utføres være størrelser i endring. Anbefalingene som er gitt her bør derfor tillempes til virkeligheten og revurderes etter høvelig tid. Erfaringene fra restaurering og igangsatt skjøtsel bør benyttes til å lage en mer fullstendig skjøtselsplan etter noen år. Her bør både strategiene og detaljene i denne anbefalingen vurderes på nytt. Skjøtselsplanen bør ta stilling til eventuelle tiltak i nærområdene. Om mulig anbefales også å oppsøke lokale kilder i Luster som kan fortelle om tradisjonell bruk på stedet.

20

KILDER LITTERATUR Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2006 (oppdatert 2007). Ekstam, U. & Forshed, N. 1992. Om hävden upphör. Kärlväxter som indikatorarter i ängs- och hagmarker. Skötsel av naturtyper. Naturvårdsverket, Sverige. Fremstad, E. 1997 Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1-279. Fremstad, E. & Moen, A. (red) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001-4. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 2001. Verdiar i Utlavassdraget, Årdal og Luster kommuner i Sogn og Fjordane. VVV-rapport 2001-32. Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat. Gaarder, G. & Jordal, J. B. 1997. Biologiske undersøkelser i verdifulle kulturlandskap i Vang, Nord-Aurdal, Etnedal og Gran i Oppland fylke. Miljøfaglig Utredning, rapport 1997:2. Høeg, O. A. 1976. Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Universitetsforlaget. Johansson, O. & Hedin, P. 1995. Restaurering av ängs- och hagmarker. Naturvårdsverket, Sverige. Kalås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) 2006 Norsk Rødliste 2006, Artsdatabanken, Trondheim. Lauritzen, P. R. 1997. Hyttene i Jotunheimen, Breheimen og Gausdal Vestfjell. Boksenteret i Samarbeid med DNT. Lid, J. & Lid, D. T. 2005. Norsk Flora. 7. utgave, red. Elven, R. Det Norske Samlaget. Lutro, O. & Tveten, E. 1996. Geologisk kart over Norge, berggrunnskart ÅRDAL M 1:250.000. Norges geologiske Undersøkelse. Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens Kartverk, Hønefoss. Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M. (red.) 1999. Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget. Odland, A. 1981. Botaniske undersøkingar i Utlavassdraget. Rapport 14, Botanisk institutt, Universitetet i Bergen. Schwarzott, J. 1977 Under Storen. Portrett av Utladalen og Vettisfossen. 2. utgave. Grøndahl Dreyer forlag.

21

22

INTERNETT Artskart artskart.artsdatabanken.no Naturbase dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn NGU Løsmasser ngu.no/kart/losmasse NGU Berggrunn ngu.no/kart/berggrunn INFORMANT Rigmor Solem, naturoppsyn, SNO