Snertrykk av «Tidsskrift for Den norske lxgeforening», nr. 21, 1967.

TEKNISKE ASPEKTER

Av SVEIN NORDBOTTEN

T. norske Lxgeforen. 1967, 87, 1839-1840.

Det er to sett av tekniske aspekter det kan va:re rele-vant a ta opp i denne sammenheng. Det forste settetber0rer de aspekter som knytter seg til utviklingen avde enkelte maskinkomponenter som inngar i modernedatabehandlingsanlegg. Det andre settet av aspekter om-fatter de systemkomponenter som synes a matte bli sen-trale i fremtidige databehandlingsopplegg pa det medi-sinske omrade.

I de 10—20 Irene som moderne datamaskiner er kom-met frem og erobret det ene omrade etter det andre,har vi vzrt vitne til en utvikling som neppe kan karak-teriseres som annet enn fantastisk. Noen fa tall vil troligillustrere utviklingen.

Om vi som et sterkt forenklet uttrykk for utviklingenser pa lese-skrive-hastighet pa magnetband, den primzrelagerkomponents kapasitet og den interne operasjons-hastighet for en typisk datamaskin i begynnelsen av1950-arene og en fra midten av 1960-arene finner vi:

Lesehastigheten har 0kt i st0rrelsesorden 101

Lagerkapasiteten har 0kt i st0rrelsesorden 102

Operasjonshastigheten har 0kt i st0rrelsesorden 103

Den langt sterkere 0kning i Operasjonshastigheten hardessuten gjort det mulig a knytte stadig flere parallellearbeidende enheter til sentralenheten.

Nar man leser dokumenter fra omkring 1950 omfremtidsutsiktene, synes de i dag a representere en noenaiv holdning bade til mulighetene for maskintekniskutvikling og anvendelser. Kan vi unnga at morgendagenslesere av referat fra denne rundebordskonferanse vil be-trakte vare synspunkter pa samme mate?

Kan vi ekstrapolere utviklingen fra de siste 15 ar inni fremtiden? Nar det gjelder lesehastighet fra band, vilnok den 0ke betraktelig i arene fremover, men om denvil 0kes til det 10-dobbelte eller mer, er kanskje ikkerimelig ettersom en vel sa effekiv lesning kan vx.rt alese simultant fra et stadig st0rre antall band eller andremedia.

Det er ogsa teknisk mulig at man i 10pet av en 10—15ars periode vil kunne ha dataanlegg med prim:ere lagerpa 10 millioner ord eller mer. Allerede i dag har mansom kjent sekundasre lagerenheter med langt st0rre ka-pasitet pa en rekke anlegg. Disse sekundxre lagerenheterkjennetegnes i dag ved en relativt brukervennlig prisog lang access-tid. Det er vel rimelig a anta at de raskeprimajre lagerenheter vil bli stadig st0rre og rimeligerepr. kapasitetsenhet, mens de sekundsere enheter vil bliraskere med det resultat at de i fremtiden vil bli uvesent-lig forskjellig fra brukersynspunkt.

Dersom den interne operasjonshastighet skulle 0ke isamme takt som hittil, vil vi imidlertid kunne sla fast atfremtidens datamaskin med hensyn til sterrelse matteutvikle seg i retning av natidens bordmaskiner. Med de

hastigheter man da ville fa, vil lysets eller den elektriskeimpuls' hastighet kunne bli en begrensende faktor. Menselv om maskinens hastighet ikke kan forventes a 0kemed en faktor pa 1000, Jigger det fortsatt store per-spektiver foran oss.

Det som kanskje f0rst og fremst vil dominere utvik-lingen i Irene fremover, er at datamaskinene vil kunnetilknyttes stadig flere komponenter som vil kunne ar-beide parallelt med flere oppgaver, og at komponentenog fullstendige datamaskiner vil kunne knyttes sammenover st0rre distanser i et nettverk av samarbeidende da-tamaskiner. Allerede i dag har vi mange interessante ek-sempler pa slike 10sninger.

Vi kan trolig ogsa vente en stadig mer intensiv ut-vikling av enheter for kommunikasjon med datamaski-nene. Jeg tenker her pa utstyr av forskjellig slag fordirekte overf0ring av diverse malinger til en form data-maskiner kan arbeide med, pa mindre enkle konsollerfor kommunikasjon mellom bruker og maskin, optiskutstyr for lesing av diagrammer, trykt og handskreventekst og kanskje ogsa muntlige instrukser etc. Viderespesialutstyr som direkte kan pavirke prosessen, displayav informasjon osv. Om vi tar litt fantasi til hjelp, skulledet ikke vasre vanskelig a tenke seg hva dette vil kunnebety for medisinsk databehandling.

Masseproduksjon og automatisering vil uten tvil gi ossutstyr som kan lagre en informasjon og utf0re beregningtil en stadig lavere kostnad. Tendensen mot stadig st0rreog raskere maskiner synes imidlertid a vzre langt ster-kere, med det resultat at vi ma vente at den enkeltedatamaskin stadig vil bli kostbarere i anskaffelse, ogmindre tilgjengelig for den som 0nsker a vajre ene-eierog -bruker av en datamaskin med moderne effektivitet.

Fremtidens svar pa dette ligger i den utviklingslinjesom peker i retning av at flere brukere kan arbeide sam-tidig pa samme maskin uten a sjenere hverandre merk-bart. Neste skritt er at flere datamaskiner kobles sammeni et datamaskinnettverk hvor tilkoblede brukere ikkelenger vil vasre avhengig av en enkelt datamaskin, menautomatisk vil betjenes av den som for 0yeblikket hoverbest og er ledig. Pa denne mate vil de mange og smabrukere kunne hape pa at fremtiden vil gj0re det muligfor dem a trekke pa de store maskiners fordeler.

For medisinsk databehandling kan dette bety at detenkelte hospital ikke n0dvendigvis beh0ver a vsere dar-ligere stilt om det ikke har en egen datamaskin sa lengesom det har kommunikasjonsutstyr som tillater det agj0re bruk av datamaskinnettverket ved linje- eller trad-lost samband. Ogsa den praktiserende lege vil kunne fanadvendig kommunikasjonsutstyr i sin visittkoffert ogkan gj0re bruk av datamaskinene gjennom et vanligtelefonopplegg.

1839

Som sluttbetraktninger om tekniske aspekter vil jegstille sp0rsmalet: Vil utviklingen fore til at dataimaski-nene passerer mennesket og at det blir mennesket somutnyttes av maskinene? Blir vi altfor ensidig fascinertav maskinens enkelte prestasjoner, er dette et faremo-ment. Vi mi. imidlertid huske at det bare er mennesketsom bar evnen til nyskapning og at selv den aller storstedatamaskin ikke kan konkurrere med den hukommelses-kapasitet som finnes i det enkelte menneske som derforvil vjere maskinene overlegent ogsa nar det gjelder er-faring.

De systemtekniske aspekter spenner kanskje enda vi-dere enn de maskintekniske, og fremtiden er trolig endamer spennende pa dette felt. Jeg skal her innskrenke megtil noen ganske fa betraktninger av visse sider.

Medisinsk databehandling, som annen databehandling,kan oppfattes som sammensatt av tre funksjoner: 1.Kommunikasjon mellom broker og utstyr. 2. Beregningog databehandling i soever betydning. 3. Data-oppbeva-ring eller -arkivering. Systemteknisk har hovedtyngdenav interessen og utviklingen hittil ligget pa de 2 f0rstefunksjoner fordi det var pa disse felter man i f0rsteomgang kunne forvente de st0rste gevinster.

I fremtiden er det min oppfatning at interessen ogutviklingen sxrlig vil knytte seg om den siste funksjon.A oppbevare medisinske data har i seg selv ingen verdiuten at man senere kan gjore bruk av den kunnskapsom ligger i tidligere observasjoner. Man ma derfor s0keinnrette seg slik at mest mulig av den data-registrerin-gen som gj0res, oppbevares slik at den automatisk kannyttiggj0res pi. senere tidspunkter av flest mulig beret-tigede brukere.

Mens vi pa den maskintekniske side forutser maskin-deling mellom mange brukere, vil jeg tro at systemtek-nisk ma vi innrette oss slik at vi far st0rst mulig kunn-skaps- eller datadeling mellom brukerne. Dette forut-setter at de som arbeider pa et felt med de samme objek-ter kan forsta hverandres data.

Det ma bety at man i medisinsk databehandling gene-relt ma kunne identifisere den pasient en hvilken somheist opplysning knytter seg til. Dette krever et fellesidentifikasjonsregister som er relativt lett tilgjengelig.I Norge har vi na under utarbeiding et slikt register medet identifikasjonssystem som na blir tatt i bruk i skatte-vesen, trygdeadministrasjon, deler av skolevesen og ogsai viktige deler innen helsevesenet. Jeg tror vi ma s0ke astyre utviklingen dithen at enhver medisinsk dataregi-strering i fremtiden vil skje med utgangspunkt i detgenerelle 11-sifrede f0dselsnummer.

Data-deling vil videre forutsette at de enkelte obser-vasjoner, beslutninger og konklusjoner beskrives slik atdet er grunnlag for andre a gj0re bruk av materialet.Dette vil kreve omfattende arbeid med standardiserte

nomenklaturer. Bade en felles pasientregistrering ognomenklaturene betyr selvsagt at den enkelte lege ellerdet enkelte hospital ma ofre noe av sin individualisme.Pa den annen side er jeg overbevist om at alle vil kommetil at det man vinner i medisinsk kunnskap ma v#re verddette fleksibilitetsoffer.

Med et utbygd datamaskin-nettverk, vel utvikledekommunikasjons- og analyserutiner og et felles data-eller kunnskapslager, vil ikke bare forskeren ved de sen-trale institutter, men ogsa den praktiserende lege, effek-tivt kunne utnytte sine egne sa vel som andres erfaringer,samt vitenskapens stadige landevinninger.

Jeg vil fa slutte mitt innlegg med en appell om samar-beid. Dersom de store maskinsystemenes fordeler og an-dres registrerte erfaring ikke utnyttes, vil de fremskrittden enkelte forsker, institutt eller hospital vil kunnena bli relativt sma. La oss derfor hape at medisinsk da-tabehandling kan unnga den barnesykdom som gir segutslag i at hvert institutt eller institusjon ma ha sin egenlille datamaskin for prestisjens skyld, i stedet for a sam-arbeide om store og effektive felles anlegg og datasys-temer.

Forfatterens adresse: Underdirekt0r Svein Nordbotten, Statis-tisk Sentralbyra, Oslo 1.

Technical aspects

Svein Nordbotten, Assistant Director.

The technical aspects comprise both the data proces-sing equipment and the system programmes developedfor the operation of the equipment.

The equipment efficiency increased with factors vary-ing between 101—103 for the different characteristicsduring the last 10—15 years, and continued efficiencydevelopment must be expected. The variety in input/output units being developed will be of particular inter-est for medical applications. By telecommunicationmeans these units may be hooked up to large systemsoffering a wide spectrum of services.

The operating efficiency of data processing equipmentwill depend on the system programmes made available.In this field too a rapid development has taken place.One class of system programmes which may be of greatimportance to medical science and the profession is thestorage and retrieval systems allowing quick access tohuge masses of experience. The condition for applyingsuch systems is, however, the establishment of coordi-nated patient registers, the standardization of the de-scription of medical facts and the willingness for data-sharing and cooperation.