TEMA: Romvesener Kryptozoologi The Thing UFOer i Norge

1Pegasus nr. 19 – oktober

fantasy • sci-fi • data • film • tegneserier • rollespill • miniatyr • laiv • brettspill • kort

NR. 19 – OKTOBER 2011

TEMA: Romvesener

Kryptozoologi– Monsterjakt som yrke

The Thing– Prolog til kultfilmen

UFOer i Norge– Utenomjordiske besøk?

2 Pegasus nr. 19 – oktober 3Pegasus nr. 19 – oktober

s. 4 Smånytt

s. 5 Keiser Nukems nye klærHvordan ødelegge en franchise

s. 6 En dag på CosconPolaroide presentasjoner

s. 8 FantasiduellenTo nye medlemsforeninger duellerer

s. 8 NanoAlenefar in space

s. 10 KryptozoologiMisforståtte monsterjegere

s. 13 The Thing: PrologEt gjensyn forut for sin tid

s. 15 Intervju med Kristofer HivjuNorsk skuespiller på Hollywoods sørpol

s. 17 UFO-fenomenet i NorgeAkademisk, statsfinansiert himmeljakt

s. 19 RollespillSom å være en del av «mobile-infantry»

s. 21 Pegasus gir deg no'Klipp-ut-aliens fra Nano!

s. 25 MatspaltenPigs in space

s. 26 De er laget av kjøttNovelle av Terry Bisson

s. 28 BrettspillKrig og intriger i rommet

s. 29 Kodok's Cartridges: Alien StormHolder deg mett og trygg

s. 30 UFO-religionerI, for one, welcome our new alien overlords

s. 32 BlinddateTegneserie av Andreas Iversen

s. 33 FilmspaltenStort salg av forstørret gammelt

s. 34 Ta deg en bolle, Dr. Knizia!Inspirasjonsløs tallmekanikk

s. 36 Hypercamp 2011Sommerens høydepunkt

s. 38 Will work for gamesNerdene jobber inn greiene!

s. 39 BesøkTegneserie av Mats Rune Gullikstad

s. 40 Fysisk formatUtrydningstruede underholdningsmedier

s. 42 Nummerets kunstnerIda Eva Neverdahl

Innhold

Tema: Romvesener

Nummerets kunstner

Hypercamp 2011

The Thing

UFO-fenomenet i Norge

Intervju med Kristofer Hivju

Kryptozoologi

15

10

En dag på Coscon 6

42

36

13

17 red.

Magasinet Pegasus #19 – oktober 2011

Redaktør: Torgeir Hoffmann.

Redaksjonsstyret: Susanne Bergø, Eirik Lysenstøen,Sandra Mileo, Katrine Øverlie Svela.

Redaksjonen: Andrea Miranda Sand Bruer, Onkel Ink,Trond Gulvik Larsen, Anders Moe, André Nordstrand, Tina Skogen, Sten J. McNeil Ånnerud.

Design & layout: Thomas Sørlie Hansen.

Annonseselger: [email protected]

Forsidebilde: James Vaughan.

Temaforside: Mats Rune Gullikstad.

Trykk: Zoom Grafisk AS.

Opplag: 3200.

Magasinet Pegasus er et non-profit-blad laget på frivillig basisog utgitt av Hyperion. Bladet kommer ut fire ganger i året, og ergratis å abonnere på.

Magasinet Pegasus arbeider etter Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

www.magasinetpegasus.no

Nerder og romvesener

Som nerd har det vært lett å føle seg som et romvesen blant mennesker. Det er ofte tablo-idartikler om usunnheten ved dataspill, rolle-spill og laiv og setter interessene våre i dårli-gere lys, i stedet for å trekke frem det positive. Det er det som selger! Det vakre med det fantastiske miljøet i Norge, og kanskje i ver-den generelt, er vår evne til å ta inn de fleste i varmen – og det skal vi være stolte av. La oss ta inn flere av de uinnvidde, vise hvor kult det vi driver med er, og hva enn som skjer – alltid fortsett å lek.

Romvesener som tema kan virke ihjelslitt, men det er ikke sant! I dette nummeret finner du det fantastiske og det ukjente – på jorda, i troen og på spillbrettet! Åpne bladet på midt-en for din egen alien encounter!


Keiser Nukems nye klær

TEKST: EIRIK LySENSTØEN

ILLUSTRASJON: TORGEIR HOffMANN

DATAsPill

Med åpen hånd klasker Duke til en klyn-ge med bryster på veggen i en alien-hule. Strange, silconbased life-forms! Duke fisker opp en fersk, brun ruke fra doskåla og ky-ler den i veggen med full kraft. I got balls of steel! Jeg synker sammen foran skjermen: Hva har de gjort?!

Den forstyrrede følelsen starter tidlig med Duke Nukem forever (DNf). Introfilmen er noe av det slappeste jeg har sett, og for å kline til med den smaleste sammenlignin-gen minner det litt om åpningssekvensen i den originale Ringenes Herre-filmen fra 1978. Med en striesekk over kamera, og rød bakgrunn med svarte figurer, prøver man å skape en følelse av påkostethet og kunstne-risk inspirasjon. De er i begge tilfeller tyde-lig fraværende. En bok skal imidlertid ikke dømmes etter omslaget, om det så er strie, så jeg fortsetter ufortrødent.

Banebrytende toalettaktivitet.Noe av det første spillerne blir utsatt for er detaljstyringen det helt klart har blitt satset på. På do kan du styre urinstrålen og trykke

inn skyteknappen for å tisse. Samme me-kanikk brukes til å skrive på tavle og spille lufthockey, alt mens du kontrollerer Dukes arm. Det hele hørtes sikkert veldig kult ut da idéen ble klekket ut, og det virket nok som en elegant måte å brekkjerne det inn i spillet å gi spillerne økt helse for å spille disse minispillene. Problemet er at spillene er ganske kjedelige, og selv om de er fri-villige så trenger du ekstra helse, for DNf er faktisk et ganske vanskelig spill. På en-kelte seksjoner må man regne med å dø flere ganger, spesielt hvis man ikke vil bruke tid på en haug med kjipe minispill. I et spill som prøver å selge seg som heseblesende action føles det rart å bruke så mye energi på denne traurige gimmicken. I tillegg går mye tid med på å løse logiske oppgaver og frustrerende labyrinter som minner mer om det første Half-life-spillet enn orginalen man prøver å leve opp til.

Kjedsommelig actionMangelen på actionfølelse i et spill som kun har det ene beinet å stå på ødelegger mye. Allikevel har mange spill blitt reddet av en god historie. DNf er ikke et slikt spill. Historien bærer tydelig preg av at den ble

skrevet i stikkordsform på baksiden av et frimerke et par dager før deadline. Når et korn med historie kommer ramlende innom i løpet av spillets gang, rekker man knapt nok å rynke på nesa før man er tilbake i en strippeklubb og skyter alt. Action er kan-skje det eneste beinet Duke Nukem har å hinke rundt på, men han støtter seg på nak-ne damer. Udekkede bryster gnukkes kon-stant inn i linsen, men til slutt blir det mer masete enn noe annet. Bossene virket fak-tisk som bosser slik jeg liker dem: enorme og tilsynelatende udrepelige, men de føles likevel underveldende. De bygges stort sett opp på en god måte så forventningene grad-vis øker, for så å vise seg å være i overkant forutsigbare og følgelig bli skuffende enkle.

Alt i alt føles dette som et spill tiden har gått ifra. få av de medvirkende har jobbet med andre spill siden Duke Nukem 3D på midten av 90-tallet, og det merkes. Duke Nukem forever er et spill som ser ut og fø-les som om det skulle ha kommet for flere år siden. Istedet for et bra spill, fikk vi pupper og evnen til å gå på do og urinere til kuene kommer hjem. Husk å trekke ned etter deg, og vask deg godt på hendene.

Jeg drømte om et spill fritt for politisk korrekt-het, fullspekket med god, svart humor og kun det beste fra de siste ti årenes spillevolusjon. I stedet fikk vi kreasjonen Duke Nukem Forever.

Vinneren av snakkeboblekonkurransen er: André S. Hansen fra Trondheim. Han får en premiefilm i posten!

Didrik+ Tina 4ever, andre oppsetning!Laivfabrikken setter opp «Didrik + Tina 4ever» for andre gang. Påmelding er fort-løpende!

Se www.laiv.org eller 4ever.vaffel.com

So, how did that sword work out for you?

...

Fazers set to stun!J.J. Abrams er bekreftet som regissør for oppfølgeren til den nyeste Star Trek-filmen.

– stay out of trouble. Robocop reassembled.Regissøren av den nye gjenlagingen av Robocop, José Padilha, har uttalt at hans favoritt til rollen som Alex Murphy (Robocop) er Michael fassbender. fass-bender er mest kjent for sin rolle som Eric Lensherr i X-Men First Class.

Utsolgt før messen har startetWhite Goblin Games’ nye brettspill Panic Station har hatt en så massiv for-håndsbestilling at man forventer at det er utsolgt lenge før Spiel 2011 i Essen åpner dørene.

Kronerulling for Conspiracy XEden Studios har laget et nytt kickstarter.com-prosjekt for å samle inn penger til pro-duksjonskostnadene av Conspiracy X RPG The Extraterrestrial håndbok. De håper at dette vil få ballen til å rulle og at de kan konsentrere seg om nytt materiale i « The Paranormal»-håndboka.

Gledelig julDoctor Who julespesial filmes i disse dager og ser ut til å foregå tilbake i tid. Det er uvisst hva slags hatt Dok-toren synes er kul denne gangen. Re-daksjonens informerte gjetning er en sombrero.


Minner fra Coscon

fOTO: MELINA EDVARDSEN TEKST: KATRINE ØVERLIE SVELA

Det myldrer av animéfigurer, korte skjørt, langt hår, otakuer, store våpen, art-stands, kigurumier og free hugs. Første oktober ble Coscon arran-gert for andre gang på Oslo kongressenter.

Sotåndene tok førsteplass i sketsjkonkurransen. Omedetou!!!

Hjemmelagde accessories for sal

g

Fotograf Melina koser seg.

Avatar-blått er rått!

Sukkersøtt og dødsskummelt. Søte jenter i fin kigu.

Uansett hvor gammel man blir: vi vil ALLTID synes dukker er skumle.


Boye Borg Nygårdleder av Foss Origamilag

F: Det har jeg ikke peiling på.sF: Ehhh... Jeg vet ikke, jeg har aldri hørt om de bøkene. Kommer det noen origami-spørsmål snart?Rl: Bergen kanskje. Eller Trondheim?KB: Det er ikke vri-åtter i alle fall.D: Det vet jeg egentlig... Det er ett eller annet kattenavn... Lion!H: Tja. Jeg kan jo gjette. Kanskje 5 da, eller nei, vent! Ikke fem... Eller jo. Eller nei. Si 6. Eller 9?

fSf

RL

KB

DH

Hva heter hovedpersonen i bokserien Discworld av Terry Pratchett?

Hva heter forfatteren bak bøkene fra Bas-Lag-universet; Perdido Street Station, The Scar og Iron Council?

Laivfabrikken startet opp i Oslo i 2009 med et ønske om jevnlige små-laiver med lavterskel for å delta. Siden da har de fått søsterfabrikk i både Helsinki, Göteborg, Umeå og Stockholm, men bare i én annen norsk by, hvilken?

Dette kortspillet gjorde stor suksess da det kom ut i 2008, det er siden kommet én halvutvidelse og én fullutvidelse til spillet hvert år. Den neste utvidelsen, Hinterlands, er ventet i oktober og fokuset i denne vil være kort som gjør noe med én gang du kjøper eller får dem. Hvilket spill er det?

Hva heter det nye operativsystemet til Mac?

28.-30. oktober avholdes årets landsting i Hyperion. Hvilket nummer i rekken av ordinære landsmøter i forbundet blir dette?

Fantasiduellen

Fasit: F: Rincewind SF: China Miéville, RL: Trondheim, KB: Dominion, D: Mac OS X Lion, H: nummer 8

Thomas Knudsenleder for senators of Rome

F: Er ikke det han lille magikeren Rincewind?sF: Det vet jeg vel egentlig ikke dessverre.Rl: Det vet jeg heller ikke. Men hvis det er én annen norsk by enn Oslo så kan jeg jo gjette Bergen.KB: Jeg spiller ikke så mye kortspill, så det vet jeg ikke.D: Herrgud, det er jo bare spørsmål jeg ikke kan jo. Jeg er en anti-mac-person nemlig.H: Jeg har sittet i forbundsstyret så det burde jeg kunne. Åttende.

Det skal duelleres i fantasy, Science fiction, Rollespill og Laiv, Kort- og Brett-spill, Data, og Hyperion. Mens høstens kulde trenger seg på gjør fantasiduellen hodene varme på to foreningsledere. Hvordan står det til med nerdekunnskapen etter sommerens late dager?

Konklusjonen er dermed at origamister og romerske senatorer er jevn-gode i nerdequiz, med 2 poeng hver. Gratulerer!

TEMA: ROMVEsENER

Pegasus nr. 19 – oktober10

TEM

A: R

OM

VEsE

NER

Pegasus nr. 19 – oktober 11

TEMA

: RO

MVEsEN

ER

Kryptozoologi er definitivt en nykommer i den akademiske arena, og kryptozoologen kan nok absolutt føle seg litt ensom når hans vitenskapelige kollegaer i etablerte realfag snakker om fakta. Kryptozoologi-ens opphav kan spores tilbake til 1892, og studiet av «Den Store Sjøslangen» av den belgiske zoologen Anthonie Oudemans, men det meste av terminologien er vesent-lig nyere enn dette. Det er vanskelig å si at det er noe som har «tatt av», men det fa-sinerer mange, selv om få skriver artikler i anerkjente journaler.

Først litt historieHvis det er en ting som har fascinert men-nesker gjennom århundrer så er det det ukjente og mytiske. Nettopp tiltrekningen til det som ikke kan riktig stadfestes eller bekreftes har gitt opphav til mye folklore. Er man ekstra kritisk kan man allerede her kjenne skepsisen i ganen: Det er ikke akademisk kosher å jakte på fabeldyr uten store mengder bevis. Det kan på nesten daglig basis leses på nett om nesten «defi-nitive» bevis på eksistensen til en avskye-lig snømann. Siste før dette Pegasus gikk til trykk var funn av hår, fotavtrykk og noe som likner på en seng i den relativt ukjente Azasskaya-hulen i Sibir, men intet spesi-men. Det er mange grunner til å rynke på nesen.

Det er bedre å tenke på kryptozoologi i litt andre baner: folkloreforskning. Studien av historie og folkefortellinger har etablert seg som noe mer enn jakt på utenomjordiske: det er svært sannsynlig at vi ikke har opp-daget alt liv som finnes her på jorden. Hvis man aldri løfter øynene fra læreboken, kan store oppdagelser gå deg hus forbi. Kryp-tozoologen vil vise til flere eksempler på oppdagelser som man tidligere trodde var mytiske eller i beste fall utdødde. Kraken (latin: Architeuthis Dux) var lenge antatt å være en myte. først observert via noen ten-takler i magen på en fanget hval, og senere kun blitt fanget ved 5 anledninger på svært store dyp. Det er ubestridelig at menneske-ne absolutt ikke dominerer så mye av jorden som det kan se ut som. Med omlag 71% av jordens overflate dekket av saltvann er det er mye som er uutforsket. Dette betyr ikke

at de drar ned skip slik man ser i tresnitt og hører i fortellinger. sannsynligvis blir ting både større og mer dramatisk når man blir fortalt det i ettertid. En skikkelig fiskehis-torie, med andre ord.

All PR er ikke god PRKryptozoologene strever med å bli tatt inn i varmen. Ikke bare hos sine akademiske brødre, men av folk generelt. Noe av dette har de nok seg selv å takke for. Vi lever i en verden der de som roper høyest, høres best. Når media ofte tar tak i det, er det om ek-spedisjoner i det fjerne; på jakt etter yetier og dinosaurliknende skapninger. Ikke nok med det, når det da kommer noe som er på grensen til å være sannsynlig, hender det at media og folk generelt sluker det rått, uten kritisk undersøkelse.

En av de organisasjonene som har foretatt en del ekspedisjoner er Center for fortean Zoology, som holder til i England. De har i en årrekke distribuert journaler fra sine ekspedisjoner via Blogspot og laget sitt eget overvåkningsutstyr ut av plastikkbokser med fuktighetshemmende små pakker av silisium, som man ofte finner i nye klær og sko. De er både skrapet for penger og for troverdighet, men fortsetter likevel å distri-buere nettvideoer, arrangere konferanser og skrive bøker.

søken etter det ukjentefolkloreforskeren, som jeg nå vil omtale kryptozoologen som, leter etter mye som ikke har blitt funnet i live, men kan vise til indirekte bevis eller observasjoner. Man kan tenke seg at en tar i bruk alle de verktøy

Kryptozoologi

TEKST: TORGEIR HOffMANN

Hvis du opptatt av fabeldyr, monstre og mytiske vesener, men egentlig ikke er spesielt interessert i å bruke nattestimene på monsterjakt, er det lett å føle at man har falt mellom to stoler. Da er det godt å vite at det finnes monsterjegere som tilbringer nettene under dyna.

MyTER

som er tilgjengelige for en, om det er bio-logi, geologi, zoologi, historie og folkesagn eller filosofi. Det sies at det er et gram av sannhet i folkesagn, og noen ganger kan dette være riktig. Det er en enorm oppgave i seg selv å finne i mengden av informasjon, og ikke minst er det vanskelig å forestille seg hvordan man skal kunne ha et åpent sinn, samtidig som man skal utøve naturlig skepsis.

sannsynlig pseudovitenskapDet er lett å plassere kryptozoologi i klas-sen av pseudovitenskapelige aktiviteter, men kanskje er det nyttig om man en gang i mellom tar et steg tilbake og revaluerer etablerte fakta. Hvis man den dag i dag kan oppdage gigantiske blekkspruter og haier i havet (Megachasma pelagios) så sent som

KRAKEN: PIERRE DéNyS DE MONTFORTS «POUlPE COlOSSAl» ANgRIPER ET HANDElSSKIP (1810).

lEVENDE FOssil: EN SvæRT SJElDEN DyPHAvSHAI BlE FIlMET UTENFOR JAPAN I 2007.

BiGFOOT: FRA DEN MyE OMDISKUTERTE Og BERøMTE «PATTERSON-gIMlIN»-FIlMEN.


TEM

A: R

OM

VEsE

NER

TEMA

: RO

MVEsEN

ER

i 1976, er det da så usannsynlig at det kan finnes flere store skapninger der nede som man ikke har annet enn vitneobservasjoner av? At legender som sjømonsteret i Loch Ness holdes i live er ikke i utgangspunktet så rart: Loch Ness er på det dypeste 230m. Det er plenty med rom å gjemme seg i. Iro-nien er at usannsynlige myter holdes i live av sannsynligheten for hva vi ikke vet.

Det er ikke slik at kryptozoologiens over-ordnede mål er å finne mytiske dyr. Det handler vel så mye om å finne plausible be-vis for at observasjonene som er gjort er rik-tige. Kanskje er det riktig at man har obser-vert noe som man ikke kunne kjenne igjen, men som i realiteten kanskje er noe ganske

alminnelig. Gjennom å samle på observa-sjoner og prøve å finne naturlige forklarin-ger er man også til dels i kryptozoologiens tjeneste. Mothman-episodene er nettopp et eksempel på dette, hvor man i stedet for å jakte på en uhellig blanding av mann og møll, med store, reflekterende, røde øyne ser om det finnes andre forklaringer. Moth-man ble ved en rekke anledninger observert av øyevitner i Point Pleasant-området, Vir-ginia i USA på fra 1966 til 1967. Det spesi-elle her at det var ikke et fåtall person som rapporterte om det, men observasjonene økte drastisk etter den første vitneobser-vasjonen. Mange rapporter viser til at over 100 personer visstnok skal ha vært vitne.

Så hva kan det være at så mange personer egentlig har sett? forslagene har variert fra Kanadatrane (Grus canadensis) til Tårn-ugle (Tyto alba). Det går mye ikke bare på form, men også på at man er usikker på hvor nøyaktig observasjonene av størrelse og bevegelse er under dårlige lysforhold. Det som riktignok etterlater en del spørsmål er hvorfor observasjonene av fenomenet stop-pet momentant en dag i desember i 1967. Det har gitt opphav til mye spekulasjon. Om man skal plassere kryptozoologi under kvasi- eller pseudovitenskap må nesten be-tinges på hvilken person man snakker om.

Fantasy eller fantasiHvor mange kryptozoologer som jakter på mer fantastiske dyr slik vi kjenner fra fan-tasylitteraturen er ikke kjent, men gjør man et enkelt googlesøk, er listen over de som jakter på den avskyelige snømann ekstremt

lang. Det er vanskelig å plukke fisk fra fugl. På 1920-tallet satte W. Douglas Burden ut på en reise til en svært liten vest-indisk øy for å fange en drage. Den blåste verken ild eller fløy, men det er nok det nærmeste man har kommet en i virkelig liv: Komodo-dragen. Om han ikke solgte på idèen om å fange en drage, er det absolutt sannsynlig at en tykk lommebok overbeviste Henry f. Osborne, daværende direktør for det Ame-rikanske Naturhistoriske Museum. De var også de første til å bringe et eksemplar til-bake til sivilisasjonen.

Andre ganger kan man komme tomhendt tilbake hvis man ser på hva man satte seg fore, men det kan lede til undersøkelser som ikke er direkte linket til kryptozoologi. for eksempel historiske artefakter, som et Wel-lington bombefly som ble funnet i Loch Ness under en av en lang rekke jakter på ormen.

i oppoverbakkeDet er så alt for lett å avfeie noe som i ut-gangspunktet kunne være svært nyttig fors-kning, rett og slett fordi det er så mange useriøse aktører der ute. Internett har ikke gjort dette bedre, og i en tid hvor journalis-ter tilsynelatende er like ukritiske som de som refererer til internett som en faktakil-de, så kan det være vanskelig å skille de ge-nuint interesserte fra de som kun fantaserer. Det er nok ikke noen fare for at kryptozoo-logi blir et studietilbud på universitetet med det første, men det kan ikke skade å ta det et snev mer seriøst. Det er et tankekors at UfO-fenomenforskning kan få statsstøtte, mens kryptozoologi blir ledd ut døra.

MyTE OG ViRKEliGHET: KJEMPEBlEKKSPRUTER vAR lENgE KUN EN MyTE – HElT TIl DENNE HANNEN BlE FIlMET UTENFOR JAPAN I 2006.

MOTHMAN: EN MøllSPIST MyTE.

John Carpenters kultfilm The Thing fra 1982 har blitt en klassiker for mange. Nå er filmens forhistorie klar i en ny film under samme navn, og i de mest sentrale rollene står en gruppe nordmenn.

er tilbake


TEM

A: R

OM

VEsE

NER


TEMA

: RO

MVEsEN

ER

– filmen er faktisk innspilt i Toronto mot sommeren og det var glovarmt! Selv om det ser ut som vi fryser i snøen, var faktisk var-men noe av det mest utfordrende med inn-spillingen og vi var der hele i tre og en halv måned, forklarer en entusiastisk Kristofer Hivju som nå gjør seg klar for at The Thing skal ha premiere på kinoer over hele verden.

Hivju har medvirket i norske produksjoner som Rovdyr, Fox Grønland og Størst av Alt, og jobber hovedsakelig som skuespiller på Trøndelag Teater. The Thing er hans Holly-wood-debut. Som skuespiller i Hollywood startet han, som mange andre på castings og auditions:

– Det begynte med at jeg var med i en au-ditionrunde til tv-serien True Blood. Det

The Thing (2011) er ingen remake, men en prequel (forhistorie) til historien vi ser i den berømte John Carpenter-filmen. filmen som opprinnelig var planlagt som en re-make, ble heller spilt inn som prequel fordi produsentene tilknyttet til det nye prosjek-tet og Universal Studios, innså at 1982-ver-sjonen allerede var god nok. I stedet får vi i 2011-filmatiseringen, regissert av Matthijs van Heijningen Jr., servert en lignende ner-vepirrende historie. Denne gangen basert på det som har skjedd i dagene før handlin-gen i John Carpenters film.

Fra novelle til kultfenomenThe Thing-universet er basert på novellen Who Goes There skrevet av forfatter John W. Campbell Jr. som ble førstegangspublisert i 1938. I 1978 kåret Science fiction Writers of America den til en av de beste science fiction-novellene som noen sinne er blitt skrevet. Novellen har blitt filmatisert hele tre ganger, først i sci-fi-klassikeren fra 1951 The Thing from Another World. Den klassiske filmen har fått et kontroversielt rykte på seg grunnet stjerneregissør Howard Hawks og hvorvidt han skal ha regissert filmen, eller om han faktisk ble frastjålet æren av påstått regissør Christian Nyby.

Det skulle gå 31 år før novellen fikk sin vik-tigste filmatisering, gjennom versjonen til spenningsregissør John Carpenter. I denne filmen møter vi Kurt Russell i hovedrollen som modige MacReady, som er en del av et amerikansk vitenskapsteam i Antarktis.

var syv runder og jeg var med til aller siste runde og fikk beskjed om å pakke sakene mine og flytte til LA for seks år. Men så mistet jeg denne rollen – Alexander Skars-gård kom og tok rollen rett foran øynene på meg. Etter det kom jeg i kontakt med et agentbyrå som driver mye med utenlandske jobber, og jeg har siden holdt på med audi-tions og castingsrunder helt til denne rollen i The Thing dukket opp – og ble min.

Norge vs Hollywood.Hivju forteller at å være skuespiller i en Hollywood-produksjon stort sett ligner på det han gjør her hjemme:

– Jobben man selv gjør er den samme uan-sett om den er i Hollywood eller Norge. Man forholder seg til mennesker i et spille-

rom. Men det er 130 mennesker bak kame-raet, i stedet for 40 på et stort sett i Norge. På Hollywood-produksjoner er det stort og luksuriøst rundt oss. Der har de en filosofi som handler om at behandler man skue-spillerne godt, så gjør de en bedre jobb. Og så er det jo mye penger involvert – man kan gjøre ting på nytt hvis man trenger, forkla-rer skuespilleren.

I The Thing spiller Kristofer Hivju is-geologen og dokumentaristen Jonas. Det er hans fotoopptak som det amerikanske teamet finner i filmen fra 1982 og Hivju har selv et godt forhold til den klassiske filmen:

– Carpenters film har jeg sett mange ganger og har alltid sett på den som en fantastisk film. Den har holdt seg i alle disse årene.

Kristofer Hivju er en av de norske skuespillerne i The Thing (2011). Med bak-grunn som teatermann og skuespiller i norske produksjoner, er Hollywood-settet en drøm gått i oppfyllelse.TEKST: SANDRA MILEO fOTO: UIP, PARANORMA AGENCy

Fra teater-scenen til Hollywoods filmsett

TEKST: SANDRA MILEO

fOTO: UIP, UNIVERSAL STUDIOS

FilM

Etter å ha møtt på to nordmenn som til-synelatende har gått berserk bestemmer det amerikanske teamet seg for å undersøke hva som har foregått på den norske basen. Der finner de kun rester etter slagsmål og brann, og ingen mennesker innen rekkevidde. En rekke videoopptak og dagboknotater på det som har foregått på basen, er det eneste som blir funnet, og slik oppstår utgangspunktet for ulike teorier. Det skal vise seg at proble-met er utenomjordisk, og det går ikke lang tid før et avskyelig romvesen viser sitt sanne ansikt for de amerikanske forskerne.

På godt norskDer John Carpenters film fra 1982 benyttet av seg amerikanere til å spille forskerne på den norske basen, har Universal Studios i denne omgang gått for vaskeekte nordmenn.

I rollene medvirker skuespillerne Trond Espen Seim (kjent fra Varg Veum-filmene), Jan Gunnar Røise, Kristofer Hivju, Stig Henrik Hoff, Jo Adrian Haavind, Jørgen Langhelle og Ole Martin Aune Nilsen. Det er interaksjonen mellom disse når de finner et stort romskip begravet i isen som er fil-mens grunnsten. Norske seere kan med for-del legge merke til flere hjemlige referanser som har fått plass i filmen.

FlERE iNKARNAsjONER: THE THINg I 1951, 1982 Og 2011.

NERVEPiRRENDE: JOEl EDgERTON Og MARy ElIzABETH WINSTEAD I AKSJON.

• Kultfilm fra 1982 regissert av John Carpenter.• Basert på novellen Who goes there skrevet av John W. Camp- bell, Jr.• Første innspilling av novellen var The Thing From Another World fra 1951.• Sci-Fi channel annonserte en miniserie, men prosjektet ble aldri realisert.• I 2002 kom The Thing ut som et dataspill for PC, X-Box og PS.• The Thing fra 2011 er en prequel til historien vi ser i The Thing 1982. Handlingen i 2011-versjonen er lagt til et par dager før handlingen i filmen fra 1982.

The Thing-universet


TEM

A: R

OM

VEsE

NER

TEMA

: RO

MVEsEN

ER

Det er veldig gøy å være en del av dette, med tanke på at den originale filmen har så mange fans verden rundt. Veldig mange har et forhold til Carpenters film – og på mange måter er den et ikon. Vår film er en homage til den og den er gjort med hjertet. Vi håper at fansen av den første filmen vil like den, for det har vært utrolig gøy å ha fått vært med på dette prosjektet, sier han.

God norgesreklameHivju kan fortelle at selv med så mange nordmenn og norske referanser på filmset-tet, var det ikke slik at nordmennene hang for seg selv:

– Alle var nok en veldig sammensveiset gjeng, for dette er et ensembledrama. Vi var jo der i tre og en halv måned sammen, og alle var på settet hele tiden. Det var en god kultur der alle backet hverandre opp slik at man kunne gjøre sitt beste. Å være norsk på settet var fantastisk, de hadde virkelig an-strengt seg for å gjøre filmen så norsk som mulig, og dette er god norgesreklame for å si det sånn. Hele gjengen hadde en fantas-tisk tid og vi farget settet med våre skjegg og høye røster, ler Hivju.

liv i det ytre rom?Tror Kristofer Hivju selv på romvesener og liv i det ytre rom, slik hans egen rolle Jonas gjør i filmen?

– Det er et spørsmål som er like åpent som om det finnes en Gud. Rent logisk er det ikke noe mer sannsynlig at det finnes en

Gud, enn det at det finnes romvesener og liv på andre planeter. Det tror jeg vi skal holde åpent til det motsatte er bevist, og det vil vi aldri få bevist fordi det finnes mange universer der ute. Jeg vil si at det er arrogant å mene at vi er det eneste livet i de univer-sene som eksisterer.

Det store avskyelige romvesenet som har kommet til Antarktis, og som i filmen skal tar forskerne en etter en, er svært framtre-den og brutal i filmen. Dette gjør spen-ningen og karakterdramaet rundt skuespil-lerne svært intenst. Kan man tolke en rolle kunstnerisk selv om man spiller i en hor-rorsplatter?

– Man tolker alltid sin rolle kunstnerisk. Uansett hva slags film det er. Man kan jo stille seg selv spørsmålet om hvorfor man lager så mange horrorfilmer? Til syvende og sist skal alle mennesker dø. Det vi men-nesker gjør er å prøve å overleve. Man kan si at denne sjangeren setter dette på spissen, og sier at «hva om hele livet ditt var at sta-ke» – hva gjør vi i disse ekstreme tilfellene? Det handler om kampen om å overleve. I denne filmen så redder vi verden, og det er det man må få frem som skuespillere, for-klarer ham.

MersmakKristofer Hivju har fått mersmak av å jobbe på sin første Hollywood-film, og drar til-bake til Los Angeles for å arbeide videre. Han har gode minner fra innspillingen av The Thing:

– Jeg og Stig Henrik fikk spørsmål om å gjøre et farlig stunt i en brannscene selv. Scenen måtte spilles inn og stuntmennene våre lignet ikke nok på oss slik at de kunne gjøre det. Vi kunne ikke si nei, og så klinte vi til og ble helter på sett.

– Vi følte også at vi var veldig delaktige i det å skape det som ble laget. Det var bein-hardt på den måten at vi ble hentet klok-ken syv om morgen og dro hjem klokken 10 om kvelden. De jobber hardt og de jobber mye der borte. Men det er jo gøy å gjøre, og dette er jo det morsomste som finnes. Det er derfor ingenting å klage på, forteller skuespilleren til Pegasus.

Kristofer Hivju kan også fortelle at det var rom for å tolke og jobbe med sin egen ka-rakter, selv om The Thing 2011 var en høy-budsjettfilm. Han føler at nordmennene på settet ble godt ivaretatt og han kunne gjerne tenke seg flere Hollywood-roller:

– Dette har vært en drøm som har gått i oppfyllelse – rett og slett. Jeg fortsetter med auditions i LA og drar tilbake for å møte castere og agenter. Så får vi se hvordan det går. Jeg kliner nå til, og ellers så trives jeg godt som skuespiller i Norge. Jeg gjør gjer-ne en Hollywoodfilm til, eller ti, avslutter han.

Kristofer Hivju blir å se i The Thing som har premiere i Norge den 28.oktober.

NORsK FORsKERTEAM: KRISTOFER HIvJU KAN SES lENgST TIl HøyRE I BIlDET.

Artikkelserie i tre deler av Tina Skogen

1. virkelighetens World of Darkness2. Hemmelige, okkulte selskap3. UFO-fenomenet i Norge

TeksT: Tina skogen

UFO-fenomenet i Norge Alle land har sine fortellinger om mystiske lys på

himmelen, og det vi i Norge kalte «spøkelsesfly» i mellomkrigstiden og «spøkelsesraketter» etter 2. verdenskrig, er nå bedre kjent som UFOer.


TEM

A: R

OM

VEsE

NER


TEMA

: RO

MVEsEN

ER

USA er kanskje det landet vi oftest forbin-der med UfO-fenomenet, med skrøner om styrtlandinger av utenomjordiske farkoster og fangede «UfOnauter». Når vi en sjelden gang hører om UfOer er det vanligvis fra en eller annen konspirasjonsteoretiker i USA. fenomenet tolkes da gjerne som tegn om at en ny tidsalder er i ankomst, eller at ondsinnede vesener fra det ytre rom er i ferd med å ta over verden. Mange rollespill har brukt de amerikanske fortellingene om UfOer som elementer i sin spillverden. Conspiracy X er et av de fremste eksemplene, hvor spillverdenen er basert på at de ukjente gjenstandene man kan se lyse på nattehim-melen faktisk er av utenomjordisk opprin-nelse, og at myndighetene kjenner til – og til og med samarbeider med – romvesener. UfO-fenomenet har vært gjenstand for mange underlige teorier og mye latterlig-gjøring, men hva sier egentlig den seriøse forskningen om saken?

De siste årene har myndighetene i stadig flere land offentliggjort dokumenter som viser at fenomenet har vært gjenstand for langvarig, seriøs undersøkelse fra offentlig hold. Storbritannia har offentliggjort alle dokumenter som har med fenomenet å gjøre, Canada har lenge hatt en åpen politikk på feltet og flere søramerikanske land har på-gående offentlige undersøkelser. I frank-rike publiserte et panel bestående av tidli-gere militæroffiserer og vitenskapsmenn i 1999 den såkalte COMETA-rapporten, som var en grundig gjennomgang av noen av de merkeligste tilfellene av UfO-observasjo-ner de siste årene. Rapporten vakte oppsikt på grunn av den faglige tyngden til panelet, og ikke minst fordi den konkluderte med at

den såkalte E.T.-hypotesen – at UfO-feno-menet skyldes utenomjordisk aktivitet – ikke måtte utelukkes. Ingen offentlig utredning har imidlertid konkludert endelig med at utenomjordisk intelligens står bak UfOene, og få, om noen, seriøse UfO-forskere er vil-lige til å gå bastant ut og si at E.T.-hypotesen er riktig. Det lille vi har av seriøs UfO-fors-kning konkluderer heller med at det foregår noe «virkelig uforklarlig», det vil si at feno-menet ikke kan forklares med dagens kunn-skap. for å finne ut mer om fenomenet her til lands har Pegasus intervjuet styrelede-ren i UfO-Norge, Ole Jonny Brænne.

Merkelige fortellingerBrænne forteller at det er mange snodige fortel-linger om UfOer, også i Norge. Han trekker fram én historie fra 1954: En maler kjørte fra Oslo til Ski langs Mosseveien, og oppdager plutselig et lysfenomen over bilen. Han stopper bilen, og etter en liten stund forsvinner lyset. Når han så kommer hjem til kona si, tror hun at han har kjøpt ny bil – bilen har på uforklarlig vis endret farge, og

den nye fargen varer noen dager før bilen går tilbake til sin opprinnelige farge.

Norsk UFO-forskningBrænne kan videre fortelle at Norge fak-tisk er et av få land som har statsfinansiert UfO-forskning. Lysene i Hessdalen er kanskje det mest kjente UfO-fenomenet i Norge, og disse har blitt grundig undersøkt. Merkelige lys har blitt sett på nattehimme-len i dalen i årevis, og forskere har jobbet siden 1983 med å dokumentere de glødende kulene.

– På det verste gikk folk ut og så på lysene i stedet for Dagsrevyen, forteller Brænne. – Noe av dette var nok fly og planeter, men mange av observasjonene var nedenfra da-len, hvor lyset var mellom observatøren og dalsiden. Det finnes noen ganske gode bil-der av lys med dalsiden i bakgrunnen.

Under UfO-bølgen på 80-tallet var for-skere fra UfO-Norge og UfO-Sverige ute i 30 minusgrader og stilte opp fotoapparater og kikkerter, og fikk samlet inn data som var helt unike.

Nå er det Høyskolen i Østfold som driver prosjektet. – Høyskolen har konsentrert seg mest om lyskulene som ble sett om kvelden, sier Brænne, – men man må huske at det har vært observert andre ting også, gjen-

stander i dagslys eller på nærmere hold. De automatiske kameraene har imidlertid kun fanget opp lyskulene.

Men er fenomenet nå forklart, etter nes-ten 30 års undersøkelse? I følge Brænne er det ikke kommet noen god forklaring på alle observasjonene. Det har derimot blitt fremsatt en teori om at et spesielt stoff i berggrunnen har fremkalt noen av lysfeno-menene.

UFO-dokumentene hos myndighetene– Jeg skrev brev til Politiets Overvåknings-tjeneste og ba om innsyn i UfO-materialet de måtte ha, mest for å sjekke hva de svarte, forteller Brænne. – Og de hadde riktignok en mappe, men vi fikk ingen kopi av dem.

Vi forklarte hvem vi var og hvorfor vi ville se på mappa, og da fikk jeg jammen en tele-fon om at vi kunne komme og se på mappa dagen etter.

Brænne fikk da bla i en mappe på rundt 150 sider fra med registrerte observasjoner fra

UFO-Norge ble startet i 1972 under navnet Norsk UFO Cen-ter. UFO-Norge er et mottaks-senter som samler rapporter fra personer som observerer him-melfenomener de ikke kan iden-tifisere. De har omtrent to tusen rapporter i sitt arkiv, og får hvert år inn mellom 40 og 200 nye rap-porter. UFO-Norge prøver å finne naturlige forklaringer på rappor-tene, og klarer i de fleste tilfeller å identifisere hva som har blitt observert. Foreningen gir ut tids-skriftet UFO.

UFO-Norge

70- og 80-tallet. Han forteller at mens rundt halvparten av sakene var observasjoner av Venus, Jupiter, værballonger og liknende, var det også mer interessante observasjoner. Dette var saker sendt inn fra politikontorer i hele landet. I følge Brænne er det fortsatt flere dokumenter som man ikke har tilgang på hos forsvaret. Riksarkivet har også en del dokumenter, helt tilbake til 30-tallet. UfO

-Norge fant her ca. 1400 dokumentsider om spøkelsesfly fra 1930-tallet.

Mange mulige forklaringerMed så mange tilsynelatende uforklarlige observasjoner, hva er den beste forklaringen på fenomenet? Når vi spør Brænne er han litt tilbakeholden.

– I Norge har vi ikke vært så opptatt av teo-rier og hypoteser. Vi har samlet inn og sys-tematisert rådata, sånn at når noen i fremti-den vil se på det, så ligger alt klart.

Brænne er ikke uten videre positiv til den mest kjente teorien:

– Den mest populære tanken er vel at det skal være utenomjordiske skip, men hvis du ser litt kritisk på rapportene så er det få som tyder på noe sånt. Andre igjen mener at det kan være tidsreisende, eller andre former for intelligens bak fenomenet. Jeg tror nok UfO-fenomenet i realiteten er mange ulike fenomener.

Brænne forteller om ett nytt naturfenomen som ble oppdaget som følge av UfO-ob-servasjoner – såkalte «megalyn», som går opp fra skyene og ut i atmosfæren. Det korte blinket kan se ut som noe som beve-ger seg hurtig vekk fra kloden, og før hadde man ingen forklaring på disse observasjo-nene, og mange observasjoner ble avfeid. En annen teori igjen går ut på at UfOer har en form for forstyrrende effekt på hjernen, slik at man hallusinerer og tror man ser fly-vende tallerkener eller får hukommelsestap. Med såpass lite seriøs forskning på feltet er det kanskje ikke utsikter til noe stort gjen-nombrudd, heller.

DEN MEsT POPUlæRE TANKEN ER VEl AT DET sKAl VæRE UTENOMjORDisKE sKiP, MEN HVis DU sER liTT KRiTisK På RAPPOR-TENE så ER DET Få sOM TyDER På NOE såNT.

OLE JONNy BRæNNE, STyRELEDER I UfO-NORGE

jEG TROR NOK UFO-FENOMENET i REAliTETEN ER MANGE UliKE FENOMENER.

OLE JONNy BRæNNE, STyRELEDER I UfO-NORGE

UFOER

UFO-MEKKA: DE BERøMTE lySENE I HESSDAlEN ER NORgES MEST KJENTE UFO-FENOMEN.

FORFAlsKNiNG: ÅSgÅRDSTRAND, 1976. EN sKy?: SIRDAlEN, 2003. FOTO Av gEIR RASMUSSEN.

UFOER i FjEllHEiMEN: T.v.: HAllINgSKARvET, 1977. FOTO Av HANS FREDRIK PARR. T.H.: NORDFJORDEID, 1978. FOTO Av SONJA OSNES.


TEM

A: R

OM

VEsE

NER


AlternityAlternity er et sci-fi rollespill som ble lagt ned i år 2000, men som fortsatt har er aktivt og dedi-kert miljø rundt seg. Det kan spilles i forskjelli-ge settinger som post-apokalyptisk fremtid eller rom-opera, systemet er lagt opp for at man kan designe sine egne raser og skreddersy spillet ak-kurat slik man vil ha det. Det at spillet fortsatt har flere hundre aktive mennesker skyldes nok

det unike spill-systemet der man kaster en kontroll og situasjons-terning, og man kun bruker 4, 6, 8, 12 og 20-sidede terninger.

Når romvesene kommer, folk faller som fluer og fortauset smel-ter som plastikk under flamme, vil de som har øvd seg stå akkurat samme sjanse som alle andre. Det er ingen grunn til å ikke ha det

morsomt på romvesenes bekostning før det skjer.

Når de endelig kommer

Burning EmpiresBurning Empires er et spill som plasserer spiller-ne midt i en intergalaktisk krig mellom mennes-ker og en rase av onde larver som tar over og kon-trollerer hjerner kalt Vaylen. Gjennom tre faser av en planetar okkupasjon må spillerne kjempe for å hindre at hjemplaneten deres blir infiltrert og så invadert av Vaylen-rasen. Det finnes også en spillbar rase av øglemennene kalt Kern som er

immune mot vaylen, samt en drøss med andre raser som vaylen har slavebundet.

Delta GreenI Delta green spiller man agenter rekruttert fra alskens forskjellige byråer innen den amerikanske jungelen av etterretningsappara-ter. Uten offisiell sanksjonering eller støtte fra regjeringen ope-rer man i den største hemmelig-het for å beskytte planeten fra

overnaturlige og utenomjordiske ressurser. Agentene går ansikt til ansikt med ufattelige farer samtidig som de manipulerer organisasjoner som CIA og fBI for å holde sannheten skjult og beskytte amerikanske in-teresser.

TeksT: eirik lysensTøen. spillene er anbefalT av erlend s. bruer

ROllEsPill

Conspiracy XI Conspiracy X tar spillerne rollen som agen-ter i AEGIS, en hemmelig organisasjon som etterforsker både utenomjordisk og paranor-mal aktivitet, og når nødvendig, griper inn. I spillets historie er det tre raser av romvesener, hver med sin agenda, som i varierende grad har infiltrert eller arbeidet med regjerings-apparatet. Spillet involverer mange kjente konspirasjonsteorier og benytter et helt unikt regelsystem for terningkasting.Rogue Trader

Rogue trader er satt i det popu-lære Warhammer 40K-universet, der menneskeheten har spredd seg over hele galaksen, men slåss mot både ytre og indre fiender og frontene er overalt. Spillerne har sitt eget stjerneskip og drar forbi det menneskelige imperiets grenser for å byttehandle med,

lure og slåss mot upålitelige romvesener, forferdelige skapninger og forræderske mennesker. Et av spillets styrker er at det befinner seg i et utrolig godt utviklet univers samtidig som spillederen har carte blanche til å finne på nye raser og planeter.

Pegasus nr. 19 – oktober Pegasus nr. 19 – oktober

Arm

1 -

indr

e de

l

Fot 1

Fot 2

Arm

2 -

indr

e de

l

Tent

akle

r

Hode/kropp med hull til opphenging

Heng blekkspruten opp med en tynn snor/fiskesene knyttet til en fyrstikkbit. Husk å tre tråden gjennom hullet før du limer sammen hodet.

Overkropp med fjes

NANO KliPP-UT-ROMVEsENER: BRUK EN lITEN SAKS EllER TAPETKNIv Og lIMSTIFT. AllE DE SvARTE FlATENE SKAl lIMES PÅ. FlATENE MED KRySS SKAl OgSÅ lIMES. DE MøRKERøDE lINJENE INDIKERER BRETTINg. HvIS DU vIl PRINTE FIgURENE PÅ ET TyKKERE ARK KAN DU lASTE NED DETTE OPPSlAgET SOM PDF PÅ WWW.MAgASINETPEgASUS.NO

Hode

Arm 1 - ytre del

Arm 2 - ytre del

Arm 1 - håndflate

Arm 2 - håndflate

Tentaklene limes på undersiden av hodet. Arranger dem slik du selv ønsker.

TEKST: STEN J. MCNEIL ÅNNERUD

MATsPAlTEN

Pigs in a blanket

I alle serier jeg har sett der noe av hand-lingen foregår i verdensrommet, dukker det alltid opp en eller annen underlig utseende person eller rase man må forholde seg til. Selv om de ser rare ut, snakker alle av en eller annen grunn engelsk. Vi får tilskrive det den Babel fish-en som alle åpenbart har implantert fra starten av.

Å spise rar mat gjør de også. Restauranten ved enden av universet lar deg møte – og snakke med – kjøttet du skal spise. Romu-lan Ale og Pan-Galactic Gargle Blasters slår deg ut om du drikker for mye av dem. Romvesenene fra V spiser rotter, og de i District 9 foretrekker kattemat.

Da er det nok greiere med mine favoritt-romvesener. Helt fra jeg var liten har jeg likt Muppet Show. Nettopp – Pigs in Space. Ikke ser de spesielt rare ut, selv om Miss Piggy i tettsittende drakt kanskje ikke ak-kurat er et syn for guder, men morsomt er det like fullt. Og ikke spiser de ekle ting heller. Så til ære for deg, Miss Piggy, kom-mer en variant av griser i teppe – eller pigs in blanket via Babel fish. Dette er en kom-binasjon av den britiske versjonen med bacon og den amerikanske versjonen med deig, pakket inn med ost og saus. Skikkelig svineri å spise, men grisegodt.

Pigs in spaceJo, griser KAN fly

24 små pølser8 skiver baconca 400 gram mel, enten bare hvete-mel eller en blanding av hvetemel og sammalt fin hvete1 ts bakepulver1 ts salt2 ts sukker3 ss oljeca 2,5 dl melkrevet osteventuelt hakket løkchilisaus/barbecuesaus etter smak

200 grader i ca 10-15 minutter.

Rør sammen mel, salt, sukker og bakepulver. Bland olje og melk og rør det inn til en deig. Del hver skive bacon i tre, og rull en bacon-bit rundt hver pølse. Stek pølsene raskt i en panne. Del deigen i 24 biter, smør på litt chilisaus/barbe-cuesaus, legg på litt revet ost (og ev. løk), og rull deigen rundt pølsene. Stek og spis.

Til dessert kan det passe med noe søtt, salt og sprøtt. Bland nøtter av ulike typer med smeltet, brunt suk-ker, honning eller sirup. Strø over litt grovt fingersalt (Maldon eller lignende) og stek i ovnen på 200 grader i ca 10-15 minutter. Del i ru-ter og spis. Resistance is futile.


TEMA

: RO

MVEsEN

ER

– Akkurat.

– Slemt. Men du sa det selv, hvem ønsker å møte kjøtt? Og de som har vært ombord i skipene våre, de du tok prøver av? Du er sikker på at de ikke vil huske noe?

– De vil bli oppfattet som sprø om de gjør det. Vi gikk inn i hodene deres og glattet over kjøttet deres. Det vil fremstå som en drøm for dem.

– En drøm for kjøtt. Så underlig passende, at vi skulle være drømmen til kjøtt.

– Og vi markerer hele sektoren som ube-bodd.

– Godt. Enig både offisielt og uoffisielt. fer-dig med den saken. Noe annet? Noen inter-essante vesener på denne siden av galaksen?

– Ja, en ganske sky, men søt klaseintelligens med hydrogenkjerne i en stjerne av klasse 9 i sone G445. Var i kontakt for to galak-tiske rotasjoner siden. Ønsker å være venn-lig igjen.

– De tar alltid til fornuft.

– Og hvorfor ikke? Tenk hvor uutholdelig og uutsigelig kaldt universet ville vært om man var helt alene...

Skrevet av Terry Bisson, hentet fra: http://www.terrybisson.com/page6/page6.html

Oversatt og trykket med tillatelse fra forfatteren.

Terry Bisson (f.1942) er en prisvinnende amerikansk SF-forfatter som bor i California. Han har vunnet både Hugo-, Nebula og Locusprisen, samt flere andre. Mest kjent er kanskje novellen Bears Discover Fire fra 1990. Bisson er nok best kjent for novellene sine, men har også begått en håndfull romaner blant annet en Star Wars-bok (Boba Fett: The Fight to Survive). Han fikk også skrive ferdig Saint Leibowitz and the Wild Horse Woman, oppfølgeren til Walter M. Millers klassiske mesterverk A Canticle for Leibowitz, etter at forfatteren var død.

Novellen De er laget av kjøtt ble nominert til Nebula-prisen i 1991. Den har dessuten blitt referert til i akademia, både innen kognitiv vitenskap, kosmologi og filosofi. Tek-sten finnes fritt tilgjengelig på Internett og dukker opp rett som det er.

OM NOvEllEN

Novelle


TEM

A: R

OM

VEsE

NER


TEMA

: RO

MVEsEN

ER

forske universet, ta kontakt med andre

bevisste raser, utveksle idèer og informasjon. Det

vanlige.

– Skal vi liksom snakke til kjøtt?

– Det er planen. Det er meldingen de sen-der ut med radio. 'Hallo.' 'Er det noen der?' 'Noen hjemme?' slike ting.

– Så de snakker altså, bruker ord, idéer, kon-septer?

– Å, ja. Bare at de gjør det med kjøtt.

– Jeg syns du akkurat sa at de brukte radio?

– De gjør det. Men hva tror du er på radio-en? Kjøttlyder. Du vet når du slår eller gnis-ser med kjøtt, så lager det lyd? De snakker ved å flagre med kjøttet til hverandre. De kan til og med synge ved å presse luft gjen-nom kjøttet sitt.

– Herre. Syngende kjøtt. Det er bare så alt for mye. Så hva anbefaler du?

– Offisielt eller uoffisielt?

– Både òg.

– Offisielt er vi for-pliktet til å kontakte, ønske velkommen og registrere absolutt alle bevisste raser eller multivesener i denne kvadranten

av universet uten for-dommer, frykt eller for-

deler. Uoffisielt anbefaler jeg at vi sletter arkivet og

glemmer hele greia.

– Jeg håpet du ville si det.

– Det kan virke brutalt, men det finnes da grenser. Ønsker vi virkelig å ta kontakt med kjøtt?

– Jeg er hundre prosent enig. Hva er det å si? 'Hei kjøtt, hvordan går det?' Men er det mu-lig? Hvor mange planeter er det snakk om?

– Bare én. De kan reise til andre planeter i spesielle kjøttbeholdere, men de kan ikke leve på dem. Og ettersom de er kjøtt kan de bare reise gjennom C-rom. Som begrenser dem til lysets hastighet og gjør sannsynlig-heten for at de oppnår kontakt svært liten. Marginal, faktisk.

– Så vi bare later som om det ikke er noen hjemme i universet?

– De er laget av kjøtt.

– Kjøtt?

– Kjøtt. De er laget av kjøtt.

– Kjøtt?

– Det er ingen tvil. Vi tok flere ombord i speiderskipene våre fra forskjellige steder på planeten, og tok prøver helt ned til min-ste detalj. De består kun av kjøtt.

– Det er umulig. Hva med radiosignalene? Meldingene ut til stjernene?

– De bruker radiobølger til å snakke, men signalene kommer ikke fra dem, de kom-mer fra maskiner.

– Så hvem lagde maskinene? Det er dem vi ønsker å kontakte.

– De lagde maskinene. Det er det jeg prøver å fortelle deg. Kjøtt lagde maskinene.

– Det er latterlig. Hvordan kan kjøtt lage en maskin? Ber du meg om å tro på selvbe-visst kjøtt?

– Jeg ber deg ikke om det. Jeg fortel-ler deg det. Denne rasen er de eneste selvbevisste skapningene i hele den sektoren og de er laget av kjøtt.

– Kanskje de er som Orfolei. Du vet, karbonbasert intelligens som går gjennom en kjøttfase i utvik-lingen?

– Nei. De er født som kjøtt og de dør som kjøtt. Vi har studert dem gjennom flere livsløp, som ikke er lange. Har du noen anelse om hva livsløpet til kjøtt er?

– Spar meg. Ok, kanskje de bare er delvis av kjøtt. Du vet, som Weddilei. Hode av kjøtt, men med elektroplasmahjerne på innsiden?

– Nei. Vi tenkte på det siden de, som Wed-dilei, har hoder av kjøtt. Men som jeg sa vi tok prøver. De er kjøtt tvers igjennom.

– Ingen hjerne?

– Å jo, det er en hjerne der. Det er bare det at den er laget av kjøtt. Det er det jeg prøver å fortelle deg.

– Så ... hva er det som tenker?

– Du forstår ikke, gjør du vel? Du nekter å forholde deg til det jeg forteller deg. Det er

hjernen som tenker. Kjøttet.

– Tenkende kjøtt! Du vil ha meg til å tro på tenkende kjøtt!

– Ja, tenkende kjøtt. Bevisst kjøtt! Elskende kjøtt! Drømmende kjøtt! Kjøttet er alt! Be-gynner du å skjønne bildet, eller trenger jeg å ta det fra starten igjen?

– Herre. Du mener det altså virkelig. De er laget av kjøtt.

– Takk. Endelig. Ja. De er virkelig laget av kjøtt og de har prøvd å få kontakt med oss i nesten hundre av deres år.

– Herregud. Så hva er det dette kjøttet ønsker?

– først ønsker de å snakke med oss. Så regner jeg med at de ønsker å ut-

AV TERRy BISSON

ILLUSTRASJON: ANDREAS IVERSEN

OVERSETTELSE: KJARTAN LINDØE

fastfoodsjappa går tilsynelatende bra, rom-vesenburger smaker kanskje som kylling, og det hele virker som en snedig måte å både redde og fø verden på en og samme gang. Nå høres kanskje bakgrunnshistorien mer kompleks ut enn den egentlig er, for åp-ningsscenen med fastfoodsjappa er kort, og finnes kun i arkadeversjonen av spil-let. Har du lyst til å skyte utenomjordisk avskum med flammekaster, laserpistol og elektrisk pisk så har du funnet frem riktig kassett. Hvis du derimot er mer interessert i fastfoodbransjen så får du grave frem Pizza Tycoon i stedet, for dette er en del av Alien Busters hverdag man ikke får ta del i. Her legges det ikke skjul på at det er hjernetom action det dreier seg om, og ikke stort annet.

Spillet er såpass harry med sitt upretensiøse utgangspunkt og banale science fiction-sett

at det er sjarmerende, og føyer seg således glatt

inn i min liste over sjarm-harry Mega

Drive-spill (og denne er i ferd med å bli lang).

Alien Storm ligner veldig på Golden Axe. Det at det ikke har blitt like kjent kan nok kom-me av at det har forsvunnet litt i mengden, samt at det nok ikke er helt på høyde med verken Golden Axe, eller Streets of Rage. På den andre siden så skiller Alien Storm seg fra disse spillene ved at det hele tiden veks-ler mellom tre ulike spillstiler. Man har de tradisjonelle beat ‘em up banene, som spillet i hovedsak består av, så har man first per-son shooter-baner alá Virtua Cop. Og sist men ikke minst så har man run ‘n gun- el-ler shoot ‘em up-baner. At spillet varier på denne måten er absolutt et velkomment til-skudd, og gjør at det ikke føles langtekkelig.

Om du er ny i beat ‘em up-sjangeren, så bør du nok prøve Golden Axe eller Streets of Rage først. Om du derimot har spilt deg gjennom disse spillene og er ute etter mer av det samme eller om du eventuelt ikke syntes det var nok roboter, romvesener og flammekastere så trenger du altså ikke å se lenger enn til Alien Storm.

Spillet er dessuten veldig billig og enkelt å få tak på i disse dager. Mega Drive-versjo-nen av spillet burde man kunne oppdrive for mellom femti og hundre kroner, alternativt kan man kjøpe spillet via Wiis Virtual Con-sole. Hvis man vil spille arkadeorginalen, så kan den emuleres på Mame. God grilling!

Golden Axe vs Space Mutants. Karen, garth, og roboten Scooter er Alien Busters. På kvelds-tid griller de invaderende romvesener i nabolaget. På dagtid selger de romvesenkjøttet i form av burgere og pølser.

Alien Storm

Plattform: Sega Mega Drive (Arkade, Sega Master System, Amiga m.fl.)Utvikler: SegaUtgivelsesdato: 1991 (arkade 1990)Sjanger: Beat ‘em up

DATAsPill

TEKST OG ILLUSTRASJON: MARTIN ERNSTSEN


TEM

A: R

OM

VEsE

NER

TEMA

: RO

MVEsEN

ER

Ascending Empires lar deg kolonisere andre planeter. Men det er en hake ved det hele: du må nemlig knipse skipene avgårde gjen-nom galaksen repre-sentert av et stort brett. Så om du ikke er bekvem med mye planlegging og overlisting, kan du likevel knipse deg til seier. Da får du nemlig gjort ting fortere enn dine motstandere.

Et spill som er litt verre å få tak i – men som absolutt er verd det – er Alien Frontiers.

Dette har likhetstrekk med Kingsburg, men foregår i verdensrommet. Dessuten er det stort rom for strategi og taktikkeri med ter-

ningene. Terningene dine er nemlig rom-skip du sender ut på oppdrag, og oppdragene står du fritt til å velge blant, så lenge du oppfyller minste-kravene. Men du må skynde deg, dine motstandere vil jo helst være først ute.

Hvis du liker samar-beid kan det lille spillet

Space Hulk: Death Angel være noe for deg. Dette

er et kortspill, men kortene legges ut slik at de utgjør et spil-leområde – eller brett, om du vil. Hver spiller styrer et gitt antall sol-dater som skal gjen-nomføre et oppdrag. De blir stadig angre-pet av fæle Alien-akti-ge genestealers, og må samarbeide etter beste evne for å klare det. Spillet tar liten plass i sekken og er det rime-ligste i dette utvalget.

TEKST: ANDRÉ «TAKRAS» NORDSTRAND

Romvesener + tema = santverden er full av gode brettspill og gode science-fiction-relaterte temaer, så kombinasjonen av disse to er bare naturlig.

BRETTsPill Og hva er vel science-fiction uten å nevne Starcraft: The Board Game? Spillet er meget bra og godt balansert. Og jeg snakker frem-deles om brettspillet og ikke dataspillet. Spillet tar lang tid, men utgjør en flott hel-aften med mye krig. for selv om det er liten plass på brettet, er det mye rom for krangel.

I brettspillversjonen av Battlestar Galactica kjemper menneskene i tur mot stadig nye kriser og må samarbeide for å overkomme utfordringene. Men du kan aldri være sik-ker på at dine medmennesker faktisk er mennesker... Dette er absolutt et av mine favorittspill, og handler gjerne mer om opplevelse enn faktisk mekanisme. Batt-lestar Galactica er et godt eksempel på hvor temaet er viktigere enn mekanismen. Tar man bort temaet her, er det ingen ting å hente. Men sammen, så er det gull.

sTARCRAFT: THE BOARD gAME


TEM

A: R

OM

VEsE

NER


TEMA

: RO

MVEsEN

ER

UFO-religioner (Praising the Alien)

Føler du at livet er uten mening? Ser du ingen grunn til å stå opp om morgenen? glir livet ditt ubemerket forbi? Skulle du ønske at et visere vesen fra en annen planet kunne gi deg alle svarene? Da kan UFO-religion være noe for deg!

TEKST: SUSANNE BERGØ ILLUSTRASJON: ANDREAS IVERSEN

I dagens moderne og i større og større grad sekulære samfunn kan tradisjonelle guder virke litt tamme. Som for eksempel en gam-mel skjeggete mann i himmelen som forteller deg hvordan du skal leve livet ditt. Eller en arabisk herremann med hodet til en sjakal som stirrer taust på deg. Eller en sint rødhåret viking som kaster hammere rundt som de var frisbeer og ødelegger sommerværet ditt? Tradisjonell religion har uten tvil skapt samfunnet vårt, og mengder med kunst, arkitektur, litteratur og musikk ville aldri ha blitt skapt uten disse religioner, men det er ingen grunn til å forbli i fortiden. Dagens samfunn krever noe mer spennende, noe eksotisk og fremfor alt: noe nytt.

Praising the (dead) alienEn av de større og mer populære religionene som tilbys i denne sjangeren er scientologi. Scientologi ble oppfunnet av science fiction-forfatteren L. Ron Hubbard som en videreutvikling av selvhjelp-systemet hans Dianetikk i 1952-53. Den hellige lære sier at alle mennesker egentlig er udødelige vesener, kalt thetaner, fra det ytre rom som har glemt sin sanne natur, og er fanget i en menneskelig

kropp. Den overmenneskelige guddommen de tror på kalles Xenu, bokstavelig talt «den fremmede». Skriftene deres kan fortelle at Xenu var en diktator fra en galaktisk konføderasjon som kom til jorden for rundt 75 millioner år siden, og bombet i hjel folket sitt i nærheten av vulkaner. Essensen av disse døde romvesenene sies å fortsatt være her på jorden, hvor de samler seg rundt mennesker og skaper spirituelle problemer for dem.

Men om viten om at du egentlig er sjelen til et romvesen fanget i en menneskekropp ikke appellerer til deg, er ikke alt tapt. Heldigvis for den ekstraterrestrielt spirituelle, er UfO-religioner en hel sjanger av livssyn. Sentralt hos dem alle er en dyp tro på at ny teknologi og nye perspektiver fra besøkende livsformer kan hjelpe menneskene ut av alle problemene de har skapt for seg selv. for tross alt, for en rase som har blitt så avansert at den kan reise hit til jorden fra hvem vet hvor mange lysår unna må jo det å løse alle problemene vi har her være barnemat.

Misforstått religionDe fleste livssyn prøver å bortforklare sentrale figurer i andres religioner, men raëlismen omfavner dem. Raëlismen ble startet av den franske sportsbiljournalisten Claude Vorilhon, også kalt Raël, i 1974. I følge Raël ble jorden skapt av en gruppe utenomjordiske, kjent blant de religiøse som elohim. Elohim skal ha besøkt sitt ska-perverk i menneskelig skikkelse og blitt forvekslet med engler eller guder. for den troende raëlitt kan dermed alle profeter og guder fra andre religioner sies å bare være misforståtte eller forkledde elohim. Raëlister er ellers svært begeistrede for kloning og det mange reli-gioner ser på som en noe overdreven seksuell frigjøring.

Hengivenhet med konsekvenserEt av de dystrere aspektene ved ufo-religioner de-

monstreres av Heaven's Gate (Himmelens port). Heaven's Gate ble startet tidlig på syttitallet av Marshall Applewhite. Medlemmene mente at jorden, og deres menneskelige kropper var en

fengsel for sjelen deres. for å kunne «nå det neste nivået» av eksistens, måtte de gi opp alt som bandt

dem til menneskeheten, i første omgang sine eiendeler, og til slutt også sine liv. I mars 1997 tok Applewhite og 38 av de troende sine liv. Tidspunktet for dette sammenfalt med en komet som da var på sitt mest synlige. De trodde at etter de hadde «fri-gjort seg» fra sine «kjøretøyer» av kjøtt og blod ville de transporte-res til et romskip de trodde fulgte etter kometens hale.

Heldigvis er ikke alle som setter sin lit til mektigere og visere ve-sener enn de som kan finnes på jorden like selvdestruktive. De tid-ligere nevnte scientologene, dog de gjerne sees på som noe eksen-triske, legger stor vekt på å hjelpe andre. De støtter for eksempel flere programmer mot narkotika og kriminalitet som har sjarme-rende Orwellianske navn som Criminon og Narconon. Tilbedelse av romvesener er som alle andre former for religion; noen er store og vidtfavnende, andre er små sære kulter. Den eneste egentlige fel-lesnevneren er fascinasjonen med skapninger mektigere og visere enn oss selv, og det er jo tross alt essensen i enhver religion. Og hvis du synes alt dette virker litt tullete, vel, det finnes alltids pasta-farianisme.

REliGiON


TEM

A: R

OM

VEsE

NER

33Pegasus nr. 19 – oktober

TEKST: SANDRA MILEO

Fem år med den blå

Det var i 2006 at blu-ray-disken (BD) for første gang ble introdusert på markedet. Kampen om et bedre format som skulle overskride DVD-platen ble overlegent vunnet over HD-DVD, som ingen lenger husker. I Tyskland er BD blitt allemannseie og har hatt Europas største økning i salg av film i et bestemt format. Kan det nye super-formatet gi filmnerdene det de trenger?

De siste årene har kinomarkedet merket det på både kropp og sjel (og lommebok) at flere ønsker å tilrettelegge for sin egen

filmopplevelse i egen stue. Nå ser vi begyn-nelsen på hvordan filmselskapene sakte, men sikkert igjen begynner å tjene penger på nerdene: gjennom relanseringer og ek-stravagante utgaver av alles favoritter. Star Wars er et utmerket eksempel: Det ryktes at det var sovekø utenfor en Elkjøp-butikk i Oslo for å bli den første til å sikre seg saga-en på BD. Samme utgave satte også rekord på verdensbasis med over 1 million solgte enheter på relativt kort tid.

Hvorfor prioriteres akkurat disse filmene? Skarpheten, detaljene og optimaliteten bekrefter at den beste videoopplevelsen

I 2011 feirer blu-ray fem år, og Pegasus tar en titt på hva dette har å si for sjangerfilmene.

oppnås med BD. Skrekk, science-fiction og episke dramaer kan nå med sitt este-tikk, lyd- og bildedetaljnivå nytes aller best hjemme i egen stue. Per i dag er det ingen over, under eller ved siden av som kan kon-kurrere med femåringen om sjangerfilme-nes oppmerksomhet - bortsett fra bestefar filmrull.

give away: Hvilken film ønsker du skal bli utgitt på blu-ray og hvorfor? send svar til: [email protected]

Da kan du fort ende opp med en pakke med nerdefilmer på blu-ray.

FilMsPAlTEN

Pegasus nr. 19 – oktober34 Pegasus nr. 19 – oktober 35

Jeg lar meg sjarmere av flotte tema i spill, spesielt hvis det er science-fiction eller fan-tasy. Star Trek er en av mine lidenskaper – jeg har alle seriene og har sett dem minst to ganger – så da jeg leste at det kommer et nytt brettspill satt til Star Trek-universet var min begeistring overveldende. Et sam-arbeidsspill for opptil 4 spillere fra en av mine yndlingsprodusenter fantasy flight, og designet av... Dr. Reiner Knizia... Jeg kjente hjertet briste, alle forventninger knust. Ikke mer hjalp det da jeg så selve brettet: et rutenett med kun noen simple tallbrikker. Jeg vet ikke hvordan spillet fun-gerer, men jeg har bange anelser:

«Space... The Final Frontier. These are the con-tinuing voyages of the starship Enterprise. Her mission: to explore strange, negative and some-times positive new worlds. To seek out -2 life and +1 civilizations. To x2 go where no zero has gone before.»

Jeg grøsser.

Dr. Reiner Knizia kommer ut med et dusin nye spill hvert år. Han er tannlege på heltid og brettspilldesigner de resterende timene i døgnet – en ren brettspilldesignermas-kin! Med masseproduksjon blir det selvsagt spill av ymse kvalitet, og spillene hans har en felles svakhet: spillmekanikken har liten eller ingen sammenheng med tema. Ofte er spillene bygget opp kun av matematisk tall-logikk, og en handling i Dr. Knizias spill innebærer ofte at man må ha noe negativt for å få noe positivt, eller ha mest av det man har minst av og lignende.

TEKST: ANDRÉ «TAKRAS» NORDSTRAND

ILLUSTRASJON: SUSANNE BERGØ

Tenk over hvorfor du trekkes til et brettspill. For mange er det et tøft navn, en spillprodusent, eller navnet på designeren. For meg er det temaet.

Ta deg en bolle, Dr. Knizia – her skal det snakkes tema!

Påklistret temaOppå alle disse tallene, har han, eller pro-dusenten, valgt å klistre på et tilfeldig tema. Er det rart jeg har problemer med å glede meg til et spill hvor nettopp temaet burde vært sentralt?

Selv i meget abstrakte spill finner vi ofte at tema spiller en rolle for spillmekanik-ken. Enten er spillet bygget opp rundt tema, eller tema er en hjelp for å forstå spillme-kanikken. Bare tenk på at sjakk, hvor brik-kene kun flyttes etter bestemte mønstre, også har et tema: Kongen skal beskyttes, og sender ut bøndene sine som kanonføde, og ridderne drar ut og kjemper seg frem med raske forflytninger. Temaet er i dette tilfel-let til stede for å hjelpe oss til å differensiere brikkene og deres funksjoner.

Enkelte spill trenger ikke tema for å funge-re. Likevel hender det at produsentene leg-ger på et tema for at spillet skal selge bedre. Du skal ikke se bort ifra at du plutselig ser et spennende oppdagelsesspill i butikken med be-skrivelsen:

«Du er en eventyrer på jakt etter de store inkaskattene som ble glemt for tusenvis av år siden. Men du er ikke alene! Du må kjempe mot konkurrerende skattejegere som har fått vite om de samme ledetrådene som deg. Tar du utfordringen om å finne skatten først?»

Når du kommer hjem og åpner spillet vi-ser det seg å være Yatzy i forkledning. Den

eneste forskjellen er navnene på kategoriene, «hus» er blitt kalt «smugler», «liten straight» kalles «jakt» og «stor straight» kalles «bil-jakt». Ordene representerer ledetrådene, og den som har størst sum av alt er vinneren.

Men i bunn og grunn har temaet ingenting å si for mekanikken i spillet. Det er påklis-tret og kun der for å selge spillet. Indiana Jones selger kanskje bedre enn yatzy, spe-sielt etter en ny filmlansering, men yatzy er et av de spillene som fungerer godt uten et tema. En notatblokk holder fin oversikt over hvilke muligheter som finnes, og ter-ninger gir poeng i form av summen de gir. Man trenger ikke tematisk hjelp til å skjøn-ne hvordan man triller terninger.

Det er slike temapåklistringer Dr. Knizia også driver med. Han er beryktet for å få i oppdrag å lage et spill basert på et tema, for eksempel en film. Men tema blir sjel-dent avgjørende for utformingen av spil-

let, som hans spill Beowulf: The Movie Board Game er et tydelig eksempel på. Et sitat fra esken: «Ultimately, Beowulf: The Movie Board Game tells the tale of Beowulf 's valor and temptation as he fa-ces the enemies of the

Kingdom of Heorot. Will you meet the chal-lenge?» Men hva går spillet egentlig ut på? Det er helt enkelt en mengde brikker med positive eller negative tall som ligger på rekke og rad, man teller summen per rekke og rad, med noen modifiserende verdier underveis, og vinneren er den som har flest

BRETTsPill

positive poeng. Det er med andre ord et helt abstrakt spill uten noen som helst historie om Beowulfs tapperhet.

Fra små kuber til store underverkerI blant får imidlertid også Dr. Knizia det til. I Amun-Re går mekanisme og tema går hånd i hånd. I det gamle Egypt er spillerne rivaler, og de må bruke sine begrensede ressurser til å ta kontroll over områder og bygge pyramider i dem. først skal spillerne by på områder. Dette gjøres med penger. Så kan spillerne kjøpe seg murstein, flere arbeidere eller spesielle krefter levert av gu-dene. Arbeiderne skaffer inntekt, og gjør at man kan bygge pyramider. Til slutt skal det ofres til AmunRe, og avhengig av offeret vil det bli en god eller dårlig innhøsting. Det

er veldig mange ting å tenke på, men de gir mening. Valgene du gjør er basert på all-mennkunnskap og sunn fornuft, og temaet blir på den måten med på å løfte spillet til nye høyder.

Tenk deg hvor vanskelig det hadde vært uten tema. Du måtte legge ut en brikke for å skaffe en annen brikke, for så å legge en brikke et sted som gjør at det blir to brik-ker etter en runde, eller kanskje en tredje brikke, som du kan få dersom du har minst 4 av en fjerde brikketype eller kanskje til og med et kort... Ved å erstatte kubefor-mede brikker med farger og former som er gjenkjennelige, får man bedre forståelse av handlingen. Murstein alene bygger ingen pyramide, men med arbeidere får man det

ER DET RART jEG HAR PROB-lEMER MED å GlEDE MEG Til ET sPill HVOR NETTOPP TEMA-ET BURDE VæRT sENTRAlT?

til. Spillet er i dette tilfellet helt avhengig av temaet for å være spillbart. Dr. Knizia, her traff du blink!

I likhet med Amun-Re så ser også Beowulf-spillet flott ut, det er tross alt fra fantasy flight. Dessverre er altså ikke utseende alt. Temaet i seg selv er like lite matnyttig som en dårlig spillmekanisme. Apropos mat-nyttig, så er det perfekte temaspillet Agri-cola et spill jeg holder meg langt unna. Jeg forstår godt hvorfor det er populært, og jeg ser at det er et godt spill, men jeg kan like-vel ikke fordra det. Jeg klarer nemlig ikke å hygge meg med et stadig driv etter mat hele tiden. Ingen sa at et godt tema og en god spillmekanisme gjør at alle liker det.


Er du usikker på hva Hyperions sommerleir er? vet du ikke helt om du tør å dra? Innbiller du deg at det ikke skjer noe kult der? les vår presentasjon av Hyperion sommerleir og tvil aldri igjen!TEKST: HANNA HARMS, ANNIKA SOfIE HERAMB

fOTO: SUSANNE BERGØ OG EIRIK LySENSTØEN

Mer informasjon om Hyperion og sommer-leiren finner du på www.n4f.no. Om du ønsker flere inntrykk av 2011s sommerleir, kan du lese journalistikk-kursets leiravis her: www.n4f.no/sommerleir/2011

sOMMERlEiR

Katapulter og trebucheter, nerdefotball og ridderturneringer, miniatyrmaling og laiv, rollespillkurs og kostymeworkshop. Hype-rion sommerleir har alt nerder trenger. Les om hvordan sommerleiren 2011 gikk for seg.

leirstart Mandag morgen samlet halvsovende leir-deltagerne seg på Oslo S. Her ventet bussen som skulle ta deltagerne til Hove leirsenter, for en uke fylt med spill og moro. Nerder fra

flapper og annet skrot som hadde blitt tatt med. Også på trebuchetbyggingen handlet det om å tenke og finne en kreativ måte å bygge en trebuchet på, og ved hjelp av da-taprogrammer kunne man finne en måte de kunne fungere på. Gruppa på miniatyrma-lingen fikk også brukt kreativiteten. Resul-tatet var småfigurer malt med hårfin presi-sjon, og et spillbrett så detaljrikt og realistisk som mulig. Senere kunne man sammen med andre kursdeltagere få muligheten til å spille på det egenkonstruerte spillet. for mange falt allikevel valget på rollespill- og laivkurs.

Her kunne man lære hvordan man lager et bra oppsett, deltagerne fikk testet ut hvor-dan det fungerte praksis, da mange ble med på kursdeltagernes egenlagde laiv. yr i den sene kvelden satt ingen stopper for de ivrige deltagerne, og det ble en spennende kveld fylt av alver, riddere og magikere i skogen. En laiv nummer to ble satt opp dagen etter: en laiv som baserte seg på den nye og kjente serien «Game of Thrones».

I tillegg til disse hovedkursene var det flere sideprogrammer og aktiviteter man kunne

alle deler av landet fikk sagt hei til gamle venner, og møtte nye bekjente. Deltakerne var spente og forventningene var høye.

(Nerd-)school is in!Under sommerleiren foregikk det mange aktiviteter, blant annet flere kurs. Noen av hovedkursene man kunne velge mellom var miniatyrmaling, trebuchetbygging og kos-tymeworkshop. Her ble deltagernes kreati-vitet satt ut i praksis. På kostymeworkshopen ble alt fra en kappe til en bazooka laget av gamle sykler, printere, noen tilfeldige stof-

delta på. Noe av dette var blant annet ba-ding, muligheten til å lage sin egen Hyper-camp 2011-t-skjorte, robot wars av Lego og for noen heldige: flørting.

Nerdefotball ble det også, med spennende kamper helt ut i finalen. Ikke nok med det; en storslått ridderturnering ble det og, hvor Hyperions ridder ble kåret.

Ninjaer – overalt!Hvert år på Hypercamp arrangeres det et-ter hvert beryktede ninjaspillet «Killer».

Hver deltager får hver sin lapp med navn på. Denne personen skal de «drepe» med et ninjavåpen. Det har vært alt fra tidsinn-stilte, forgiftede bomber til ninjastjerner. Målet med spillet er å bli Hyperions «ninja-mester». Dette er en av de mange flotte bli-kjent-lekene til Hyperion under leiren der man møter mange nye mennesker. Kanskje en ny venn eller en liten flørt? Hypercamp har det meste å tilby deg som kanskje leter etter et sted å ta det med ro, møte noen kule nerder eller bare spille spill.

På Telenor Arena er det liv og røre, boligmessa går over en hel helg og hallen er full av utstillere som selger alt fra trapper til boblebad, og kunder som er ute etter å gjøre et kupp. Utenfor står Alexander Wolf Ziener og fyller en container med søplesekker.

– Vi er ansvarlige for både søpla og sikkerheten, oghar blant annet vakter ved alle inngangene. Vi jobber på to messer i året og tjener sånn ca. 100 000 på det. folk er ikke så glad i dugnadene, men de er glad i gratis hytteturer, og da tvinger de seg til å jobbe år etter år, sier han lurt.

Det finnes nemlig en solid gulrot for foreningen: pengene de tjener brukes på hytteturer hvor de får gratis mat, og kan spille spill og kose seg, og det uten å betale for det.

finn-Ola Heggelund jobber for boligmessa «Gjør din bolig bedre», og har over flere år blitt godt kjent med SKSf og dens medlemmer.

– Vi har hatt avtale med SKSf i 4-5 år, og det har vært en stor glede å se folk vokse opp, vi har jo hatt folk som har vært med hele veien fra de har gått på skole og igjennom militærtjenesten og ut i jobb og studier, sier han. – Det er jo ikke akkurat et loppemarked vi driver, vi har ganske stort behov for vakter og servicepersonell som kan hjelpe utstillere med å få utstyr på plass.

Alexander Ziener kan fortelle at SKSf har noen lure triks for å holde motivasjonen oppe – Å holde humøret oppe har blitt lettere

det siste året, og det gjør vi ved å belønne de som deltar, forklarer han, – vi bestiller mat så det er varm mat til middag hver dag og en uendelig forsyning av brus og godteri. I tillegg har vi en spøkende tone som gjør at dagene går fortere.

At det er viktig med en positiv innstilling er det ingen tvil om; skif-tene varer i opptil 14 timer, og flere av medlemmene kan fortelle at de jobber mange dager i strekk på denne måten.

Selv om det er mye arbeid er belønningen stor, og Alexander er klar på hvorfor de blir bedt om å komme tilbake for å gjøre jobben, år etter år. – De som skal ta sånne jobber er nødt til å lære seg hva de skal gjøre veldig godt så de får troverdigheten de trenger for å kun-ne jobbe uten at arrangørene må forklare og instruere hele tiden, forklarer han. – Men man må ikke finne seg i alt mulig rart heller: for noen år siden fikk vi ikke lov til å sitte. Da skrev vi et brev hvor det sto at hvis de ville ha oss måtte vi få ta spisepauser og hvile bena.

for de som skulle bli inspirert til å prøve noe lignende er det bare å ta spranget: – Det var SKSf som tok kontakt med oss for å høre om vi var interesserte. Svært mange arrangementer bruker dugnad som støttefunksjon, de som tar slike jobber pleier å være idrettslag og korps. for noen år siden var det faktisk i en periode noen som la seg ut på nett for å ta dugnadsjobber, forteller finn Ola, men han er samtidig klar på at det ikke er noen grunn til å tro at det vil bli noen endringer så lenge SKSf ønsker og klarer å fortsette samarbeidet. Det finnes også andre grunner til at dugnadsarbeid er så populært. Det er nemlig ikke skattepliktig, så det er en god ordning for både forening og arrangør.

Skedsmokorset Spillforening, en forening med ukentlige møter og annen hygge. To ganger i året byttes spill ut med refleksvester og walkie-talkier: nerdene blir dugnads-arbeidere på Boligmessa.

Will work for games

TEKST: EIRIK LySENSTØEN

FRiVilliGHET


Besøk av Mats Rune gullikstad

PÂ VAKT: HElENE lUND KOMMER DU IKKE FORBI UTEN PASS.


Bladet du holder i hendene, er utgitt i et fysisk format: papir. Det er et hendig for-mat, og kanskje har det så mange fordeler at det aldri behøver å gå over til å bli nettzine. Men hvor mange av de typiske nerdeinte-ressene kan klare seg uten salg av fysiske produkter, altså enten ved å tjene penger på distribusjon på nettet eller overleve som gratismateriale på nettet? Vi tar for oss fire

elektronisk; Marvels butikk har vært mye kritisert, mens Dark Horse har et system som har et bedre rykte.

Webtegneserier er stort. for serietegnere har det alltid vært prestisje å få seriene sine på trykk, så det gjør ikke noe at inntektene er minimale (litt annonser, noen gaver og kan-skje litt salg av effekter); det viktigste er at man har en mulighet til å få lagt frem, seri-ene sine for noen lesere. Den typiske web-tegneserien er en humoristisk, spennende føljetong (som Girl Genius), en type serier som alltid har vært populær i Europa og Ja-pan, men som amerikanerne har hatt lite av.

MusikkMusikk var noe av det som først ble popu-lært på nettet, men samtidig er musikk-bransjen blant dem som har vært trege med å komme opp med en modell for pu-blisering på nettet, og det har vært nettopp platebransjen som har ført an i kampen mot Internett. De første 15 år med inter-nett har jo vært nokså vill vest, uten noen større respekt for copyright, personvern el-ler statshemmeligheter. Det er fortsatt ikke utenkelig at platebransjen kan få loven og internettleverandørene på sin side og vinne.

Det store problemet med musikk på inter-nett er lydkvaliteten. Man må kanskje være hi-fi-freak for å forstå hva 24 bit og full dy-namic range er, men alle hører forskjellen. Det er kanskje ikke bevisst, men man går fort lei av ihjelkomprimerte mp3-filer; det er ikke noe gøy å høre på. Selv ikke CD-lyd har så høy oppløsning som vinyl, og derfor holder vinylen seg som nerdeformatet. Men det er mulig å lage digitale filer med mye, mye høyere oppløsning og større dynamikk, som vil tilsi bedre lyd. Slike filer kunne både selges som nedlastbare filer eller spilles på nettet som streaming audio. Dessverre ser det ikke ut til at bransjen tenker i de baner, tvert imot planlegger for eksempel NRK å

Fysisk FormatMange liker å holde det de har kjøpt i hånden. I en alder hvor alt skal digitaliseres, kan interessene ikke bare miste «sjel» – de kan forandre seg totalt. TEKST: ANDERS MOE ILLUSTRASJON: ARE EDVARDSEN

gå over til DAB-radio med latterlig dårlig kvalitet. Er det digitalt, er det moderne, og derfor er det bra, ikke sant..?

BøkerDet publiseres mengder av tekster på net-tet, men de skal helst være korte. Bøker er så lite velegnet for å sitte i ro og lese på en dataskjerm at man har utviklet egne lese-brett som skal gjøre elektroniske bøker mer letthåndterlige. Amazon.com, postordre-firmaet som allerede har overtatt mye av bokomsetningen i USA, forteller at de nå selger litt flere elektroniske bøker enn pa-pirbøker. Det vil ikke nødvendigvis si at det leses flere elektroniske bøker, ettersom fol-kalltid har kjøpt flere bøker enn de har lest, og med elektroniske bøker går det visst over alle støvleskaft: Bøker scannes og piratko-pieres i store mengder på mettet – det viser

seg at det er en del mennesker som hver uke scanner inn flere bøker enn noen kan lese i løpet av et helt liv og legger dem ut som BitTorrent-filer. Scanningene er ikke naturligvis ikke korrekturlest, og så dårlige at de ikke kan leses, så en analytiker sier at hvis noen kan finne ut av hvorfor i alle dager denne virksomheten finner sted, vil de ha funnet ut noe vesentlig om hvordan vi mennesker er skrudd sammen i hodet.

Norsk bokbransje er enda mindre entusias-tisk enn platebransjen når det gjelder å skif-te fra fysisk til elektronisk format. Det har vært skumlet om at «den norske Bokskya» er så komplisert, dyr og uoversiktlig å bruke nettopp fordi den norske bokbransjen ikke synes papirboken bør skiftes ut, nå eller noen sinne. Innspilt musikk kommer ut fra en høyttaler; så lenge lydkvaliteten er den samme, er det likegyldig om formatet er fy-sisk eller digitalt. Men det skal godt gjøres for elektroniske medier å erstatte følelsen av å lese en bok. En bok kan dessuten godt være to hundre år gammel, den har fortsatt samme «operativsystem». Hvem tør stole på at digitale filer fortsatt er avspillbare om to hundre år, enn si to måneder?

FilmHollywood har et forsvar mot piratkopie-ring som andre medier mangler: film er best på kino. Nettet kan skade salget av DVD-er, men det betyr ikke at filmbransjen står uten inntektsmuligheter. Kinoenes død ble spådd da TV-en, og senere VHS-kassette-ne kom, men de kommer trolig til å overle-ve uansett. I tillegg har Hollywood maktet å finne opp en modell for å streame video på nettet som faktisk fungerer for folk; Netflix opptar allerede ca. 30% av båndbredden i USA.

Det blir laget en masse film for gratis dis-tribusjon på internett, bare sjekk youtube. Og riv deg i håret. I fjor hadde Nasjonal-biblioteket en utstilling av norsk filmhisto-rie der de viste noen eldgamle stumfilmer. En av dem var rett og slett opptak av noen venner på hyttetur – de tusler i skogen, jen-tene tenner i ovnen, guttene går på jakt og kommer hjem med et par ryper. Er dette film som skal vises offentlig? Et øyeblikk tenkte jeg at det tross alt har vært utvikling i filmbransjen – men så kom jeg på youtube. filmen fra hundre år tilbake var redigert så det tok kortere tid å se filmen enn å reise på fjellturen, og kameraet var holdt noenlunde støtt. Bildet var ganske skarpt også. Det meste på youtube er mye verre enn dette. Webtegneserier er et kjærkomment friskt pust for seriefans, men film er dyrere og vanskeligere å lage; filmfans trenger film-bransjen, og filmbransjen trenger penger. Masse penger.

Ikke engang noe så enkelt som dataspill på nettet er feilfritt: Sony har hatt en måned nedetid etter at systemet ble hacket og all brukerinformasjon stjålet. Da tjenesten ble åpnet på nytt, var det ingen som husket på at brukerne trengte nye passord, ettersom de gamle var kjent for hackerne og utgjorde en sikkerhetsrisiko, så da måtte de stenge igjen. Det er lett å lage ny teknologi, men du forandrer ikke menneskets natur!

typiske samlerhobbyer og ser for oss en ver-den uten fysisk format.

TegneserierTegneseriemediet oppstod i avisene og har blitt med dem over på nettet. Hvis avisene overlever, overlever stripeseriene også. Men det har vært utbredt avisdød siden net-tet kom – dels fordi nettaviser er gratis og annonseinntektene variable, og dels fordi unge mennesker ikke er så interessert i å lese aviser lenger.

Den amerikanske avisen The New york Times prøver i disse dager ut en revolusjo-nerende ny idé: avisens nettutgave koster penger! Det i seg selv er kanskje ikke så sensasjonelt, men virkelig oppsiktsvekken-de er at det faktisk har vært suksess; folk betaler for avisen.

I USA er det klassiske hefteformatet for tegneserier døende; Graphic Novels klarer seg bedre. Både Marvel, DC og Dark Hor-se har startet nettbutikker for å selge serier

NORsK BOKBRANsjE ER ENDA MiNDRE ENTUsiAsTisK ENN PlATEBRANsjEN.

i UsA ER DET KlAssisKE HEFTE-FORMATET FOR TEGNEsERiER DøENDE.

MAN Må KANsKjE VæRE Hi-Fi-FREAK FOR å FORsTå HVA 24 BiT OG FUll DyNAMiC RANGE ER, MEN AllE HøRER FORsKjEllEN.

TEKNOlOGi

– Siden jeg er såpass ung så driver jeg egent-lig bare å leker meg, og prøver nye teknik-ker og uttrykk. Så det er ikke noe spesifikt planlagt budskap i bildene mine enda. Jeg har jo laget en tegneserie om kunstnerisk utvikling, som kanskje er det verket mitt som har det mest tydelige budskapet. El-lers er bildene mine ganske åpne for tolking.

Som tegneserieskaper og illustratør, har Ida Eva Neverdahl gjort det skarpt på tross av sin unge alder. I vårens tegneseriekonkur-ranse i Dagbladet kom hun på 5. plass med sin tegneserie Gele. Serien har siden stått på trykk i Pondus, og Neverdahl har også ny-lig gjort seg ferdig med illustrasjonene til

www.idaeva.comjellyvampire.deviantart.comwww.roverhistorier.no

Besøk ida på nett:

barneboken Røverhistorier (2011). Inspira-sjonene får hun fra så mangt:

– Jeg tar i bruk mange ulike stiler avhen-gig av hva slags stemning jeg vil ha i bil-det. Noen ganger vil jeg lage et litt «emo» bilde, og da går der gjerne i mørke farger og akvarell. for mer energiske bilder bruker jeg yndlingsfargene mine, lilla, gull, blå og blågrønn, og lager sterke kontraster. Gjerne med fargeblyant og akryl. Når jeg vil lage seriøse bilder går det gjerne i oljemaling. Jeg prøver å se mest mulig filmer, høre på mye musikk, lese flest mulig bøker og i det hele tatt bare samle så mange inntrykk som mulig. for meg er ikke tegneskills så vik-

tig. Jeg bryr meg mest om ideer og hva man klarer å formidle med kunsten sin, sier Ida.

Ida føler seg ikke som en etablert kunstner nettopp fordi hun er så ung og har enda ikke tatt en formell kunstnerisk utdannelse. Allikevel har hun fått muligheten til å vise frem sine verk i flere galleriutstillinger i sin hjemby Stavanger. Selv mener hun at det er eksponeringen på nett som er viktigst:

– Dette publikumet er så mye større enn det jeg har mulighet til å nå ut til i det virkelige liv. Når du stiller ut i et galleri vil kanskje et par hundre personer se bildene dine. På internett kan et bilde lett får et par tusen views. Mitt mest populære bilde har blitt sett 320 000 ganger på deviantART-siden min. Men alt i alt har den nok over 1 mil-lion views.

Ida Eva Neverland fortsetter å tegne og gjør seg også klar til lanseringen av Røverhis-torier:

– Jeg kommer til å fortsette å tegne. Kanskje skal jeg ta en utdannelse innen kunst, kan-skje jeg blir ingeniør. Tiden vil vise. Men jeg vil alltid fortsette å skape, for jeg har mange historier jeg vil fortelle med kunsten min, avslutter hun.

lAMABiRD

TO DRAGER

DARK MOONBEAMGElE: TEgNESERIESTRIPEN gJORDE DET BRA I DAgBlADETS SERIEKONKURRANSE. lACKlEss


Nummerets kunstner:

Ida Eva NeverdahlTEKST: SANDRA MILEO

Hun er bare 18 år gammel, men har i de siste årene ut-merket seg i Dagbladets tegneseriekonkurranser og har fått stripene sine trykket i Pondus, Nemi og vg.

Avsender:Hyperion N4F Akersbakken 12 0172 Oslo

Vi vil ha deg med i Pegasus-redaksjonen! liker du fantastiske fritidsinteresser

er du med! Ta kontakt med oss på [email protected]

Documents

TEMA: Romvesener Kryptozoologi The Thing UFOer i Norge