NFF’s faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi Februar 2015 Nr. 74 - Årgang 33

BARNESTAFETTE

N

INNHOLDFra styret

Behandling av barn med klumpfot

Doktorgradstudium barn med cerebral parese

Liv og røre

Fagutviklingsstipend

04

05

10

12

15

KJÆRE LESERGodt nyttår! For oss i redaksjonen i Barnestafetten vil dette året by på 2 nye utgivel-

ser i tillegg til denne. Neste utgave er planlagt å komme til dere i midten av juni og

årets siste utgave er planlagt i begynnelsen av november.

I denne utgaven kan du lese en omfattende artikkel om behandling av barn med

klumpfot. Du får også informasjon om et nytt doktorgradsstudium som omhandler

barn med cerebral parese og effekt av tøyning og styrketrening. Vi har også en

interessant artikkel om et kommunalt lavterskeltilbud som har redusert overvekt

og fedme for skolebarn. Styret har delt ut faggruppens fagutviklingsstipend til

tre mottakere høsten 2014 og du kan lese rapportene i denne utgaven av

Barnestafetten.

Gry Øystese Stormoen slutter i redaksjonen i Barnestafetten etter årsmøtet.

Vi i redaksjonen setter stor pris på innsatsen og engasjementet hun har vist i

løpet av den tiden hun har vært med. Vi ønsker Gry lykke til videre!

Er du nysgjerrig på arbeid i redaksjonen? Det er behov for ett redaksjonsmedlem

denne våren. Ved å være med får du mulighet til å utvide ditt faglige nettverk,

holde deg faglig oppdatert og ikke minst få glede av møter med hyggelige kollegaer

i redaksjonen. Ta kontakt med en av oss i redaksjonen hvis du har spørsmål om

hvordan vi jobber eller om du ønsker å bli med!

Hilsen Johanne

Side 3 Barnestafetten nr. 74 - februar 2015

STYRET ATLE AUNAAS

Leder av faggruppen

Tlf. privat: 924 69 904

E-post: barneogungdom@fysio.no

ANITA GALTERUDHØGDARedaksjonsmedlem og nestleder i faggruppen

Tlf. privat: 970 22 749

E-post: galterudhøgda.anita@hotmail.com

JOHANNE RØNNINGWebansvarlig og redaktør av «Barnestafetten»

Tlf. privat: 924 05 849

E-post: johanne.rebekka.ronning@gmail.com

JUKKA IMMONENKasserer

Tlf. privat: 979 95 977

E-post: jukka.immonen@trondheim.kommune.no

GRY OKKENHAUG BÆVREKasserer

Tlf. privat: 901 97 052

E-post: gry-okkenhaug.bevre@trondheim.kommune.no

TONJE THONSekretær

Tlf. privat: 975 32 829

E-post: tonje_thon@hotmail.com

KARI MARTE BJERKEStyrets representant i kurs- og fagutviklingsutvalget

Tlf. privat: 901 30 768

E-post: villevillekulla@hotmail.com

RED

AK

SJO

NEN JOHANNE RØNNING

Redaktør

Tlf. privat: 924 05 849

E-post: johanne.rebekka.ronning@gmail.com

GRY ØYSTESE STORMOENSekretær i Barnestafetten

Tlf. privat: 416 29 040

E-post: gryoystese@gmail.com

ANITA GALTERUDHØGDA

Redaksjonsmedlem og nestleder i faggruppen

Tlf. privat: 970 22 749

E-post: galterudhøgda.anita@hotmail.com

MARJON VAN WEELEAnnonseansvarlig og redaksjonsmedlem

Tlf. privat: 975 42 592

Tlf. jobb: 488 96 360

E-post: marjon.van.weele@arendal.kommune.no

marjonvweele@hotmail.com

NORSKE FYSIOTERAPEUTERS FORBUNDNFFs faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi

UTGIVERNFF’s faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi

ABONNEMENTKr 250,- pr år.

ANNONSER I BARNESTAFETTENHelside (A5 format) farger: 1 500,-Prisen er ved levering av elektroniske trykk- originaler som ferdig PDF-format (trykkvalitet). Innlegg ønskes levert pr. e-post.

GRAFISK PRODUKSJONBrosjyre Consult ASwww.b-c.no

Side 4 Barnestafetten nr. 74 - februar 2015

FRA STYRET

Hei, kjære medlemmer. Siste tiden før jul og nå på nyåret har jeg gjort meg mange

nye fagpolitiske erfaringer som leder av faggruppen. I november 2014 var jeg på

mitt første Landsmøte i NFF som faggruppeleder. Her fikk jeg anledning til å møte

de andre fag- og interessegruppelederne igjen, og vi deltok også på ledermøte

sammen med Forbundsstyret og sekretariatet. Faggruppeledere møter som delegat

ved selve Landsmøtet, og har stemmerett i saker som tas opp. Vi brukte stemme-

retten vår for å støtte og ønske velkommen en ny faggruppe i NFF – «Faggruppe

for nålebehandling i fysioterapi». Vi syntes det var viktig å støtte opp om en gruppe

faglig engasjerte fysioterapeuter som ønsker å kvalitetssikre kompetansekrav rundt

egen praksis og beskytte fagområdet sitt mot useriøse aktører. Som en faggruppe

med medlemmer som er veldig opptatt av å videreutvikle sin kompetanse og som

faggruppen med flest spesialister innen NFFs spesialistordning, føltes det naturlig

å støtte opp om disse kollegaene.

Det var veldig spennende når det ble spørsmål og diskusjon på Landsmøtet om

hvordan Forbundsstyret skal jobbe videre med en offentlig spesialistgodkjenning for

fysioterapeuter. For styret og meg var det veldig viktig at barnefysioterapeutene

skulle prioriteres i dette arbeidet, da signalene var at ikke alle grupper med fysio-

terapeuter kunne fremmes i første omgang. Forbundsstyret skulle velge den videre

strategien og mente at «en strategi for å oppnå offentlig spesialistgodkjenning inne-

bærer at det er nødvendig å prioritere noen spesialiteter i det politiske påvirknings-

arbeidet i første omgang». Etter styremøte i januar, møte med Forbundsleder og stort

engasjement fra styret og dere, medlemmene, fikk vi formidlet et tydelig standpunkt

om at vi, barnefysioterapeutene, skulle med i første runde. Det var med stor glede

å da høre at Forbundsstyret vedtok å prioritere fem spesialiteter – blant annet oss!

Styret i faggruppen skal følge nøye med på det videre politiske påvirkningsarbeidet

i denne saken, og fortsette å spre budskapet om den viktige innsatsen barne-

fysioterapeuter gjør for helsen til barn i dagens samfunn.

Med den «politiske hatten» på føltes det også riktig å støtte NFF og de andre fag-

foreningene i den politiske streiken som fant sted utenfor Stortinget onsdag den

28. januar 2015. Arbeidsmiljøloven beskytter oss alle så den må vi kjempe for at

ikke skal svekkes. Vi må allikevel ikke glemme utfordringene som møter våre unge

fysioterapeuter som må vente på turnusplass og som har vanskelig for å finne seg

arbeid, og da spesielt fast arbeid. Så min oppfordring til dere er å være romslig og

kreative for å gi studenter og nyutdannede fysioterapeuter erfaring innen barne-

fysioterapi. Stå også på for at din virksomhet tilbyr plass til turnuskandidater innen

fysioterapi, og gi de en smakebit på hva vårt fagfelt har å by på. Vi trenger flere

barnefysioterapeuter og vi har mye å bidra med for å løse dagens helseutfordringer

blant barn.

Nå ser jeg frem til å ta på meg «fag hatten» en periode. Faggruppens styre skal jobbe

videre med kursutvikling innen barnefysioterapien sammen med fagseksjonen i NFF

og nye nasjonale retningslinjer for helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Vi skal også

bidra til at Fysioterapikongressen 2015 blir en suksess for våre medlemmer. Vi håper

at så mange som mulig tar turen hit og også deltar på årsmøtet vårt som avvikles

under kongressen. Vel møtt!

Atle

Atle

Side 5 Barnestafetten nr. 74 - februar 2015

BEHANDLING AV BARN MED KLUMPFOT

AV ANITA HODDEVIK DAGSGARD (ANDAGS@OUS-HF.NO) OG KIRSTI KROSBY (KKROSBY@OUS-HF.NO), SPESIALFYSIOTERAPEUTER, ORTOPEDISK AVDELING, RIKSHOSPITALET, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Klumpfot eller Pes Equino Varus er en medfødt fotdeformitet som forekommer i ca.

1/1000 nyfødte i Norge. Dette samsvarer med insidensen på verdensbasis hvor den

er 1-2/10001. I 50% av tilfellene er begge føtter involvert og det er registrert dobbelt

så mange gutter som jenter med klumpfot2.

Klumpfot er ikke forårsaket av en misdannelse i embryoet. En normalt utviklet fot

blir til en klumpfot i løpet av andre trimester av svangerskapet. Klumpfot er sjelden

påvist med ultralyd før den 16. svangerskapsuke. Akkurat som hofteleddsdysplasi

og idiopatisk skoliose, er klumpfot en utviklingsmessig deformitet3. Årsaken er ikke

kjent, men det er en viss arvelig tendens. Klumpfot opptrer hos ellers friske barn,

men også som et delfenomen ved arthrogrypose og ved nevrologiske lidelser som

myelomeningocele3.

En klumpfot har 4 hovedkomponenter: inversjon og adduksjon av forfoten, inversjon

av hælen og bakfoten, equinus i ankel- og subtalarleddene (talus og calcaneus peker

nedover og talus «står høyt») samt intern

rotasjon av leggen. Av utseende ser foten

ekstremt supinert ut, som om den er vridd

nedover og innover. Calcaneus, naviculare

og cuboid er rotert medialt i forhold til

talus og holdes stramt i en addusert og

invertert stilling av stramme ligamenter

og sener. Selv om foten er ekstremt supinert

så er forfoten pronert i forhold til bakre del

av foten og dette forårsaker fotens cavus 4,5,6.

BEHANDLING AV KLUMPFØTTER

Det har vært ulike tilnærminger i forhold til

behandling av klumpføtter. Operasjon var

i mange år standard behandling, men i dag

brukes Ponseti’s metode i største delen av

verden. Også i Norge siden 2002. Grunnleggeren av metoden er den spanske

ortopeden Ignacio Ponseti. Han startet sitt arbeid som ortoped i Iowa City i USA

tidlig på 1940-tallet, og har gjennom årene opparbeidet et system for behandling

av klumpføtter.

Ignacio Ponseti publiserte første gang sin metode i «The journal of Bone and Joint

Surgery» i 1963, men den fikk ingen internasjonal gjennomslag på det tidspunktet.

Han utøvde imidlertid sin metode like fullt og det var først etter at han publiserte

en langtidsstudie, som gikk over 35 år, i 1995 at andre ortopeder begynte å bruke

denne metoden3.

Korrigering av den alvorlige feilstillingen i foten krever at man har en klar forstå-

else av den funksjonelle anatomien i foten. Leddende mellom fotrotsknoklene er

funksjonelt avhengig av hverandre og bevegelse av hver knokkel involverer samtidig

bevegelse/glidning i de tilstøtende knoklene. Hvert ledd har sitt spesifikke bevegelses-

mønster. Man må ta dette med i beregningen når man korrigerer foten slik at man får

best mulig normale anatomiske forhold mellom knoklene.

Ponsetis behandlingsmetode har 3 trinn, og starter i løpet av den første uken etter

fødsel med seriegipsing, deretter achillotomi og til slutt vedlikehold av den korrigerte

stillingen med en fotabduksjonsskinne.

Foto: Haukeland Universitetssykehus

Side 6 Barnestafetten nr. 74 - februar 2015

SERIEGIPSING

Forsiktig og gradvis manipulasjon av feilstillingen. Knokler og ledd remodulerer

ved hvert gipsskifte på grunn av den iboende evnen ungt vev har til å respondere

på endret mekanisk stimuli3. Man korrigerer først fotens feilstilling bortsett fra

equinus (den stramme achilles og dermed høyt opptrukne calcaneus) ved å invertere

og abdusere forfoten slik at den står riktig korrigert i forhold til bakfoten. Ved å gi

et lett mottrykk mot talushodet samtidig som man korrigerer foten i abduksjon vil

calcaneus abdusere ved å rotere og gli under talus. Samtidig everterer calcaneus

og dermed er varushælen også korrigert (calcaneus kan ikke evertere hvis den

ikke er abdusert). Behandler berører ikke hælen under denne korrigeringen. Denne

mobiliseringen gjøres gradvis kombinert med gipsing. Dette foregår over ca. 5 uker

med ukentlige gipsskifter.

Når foten er korrigert undersøker man hvor stram equinus-komponenten er. Hvis den

lett korrigeres over 15 grader dorsalfleksjon gipses foten i abdusert og dorsalflektert

stilling i 3 uker. Hvis ikke må det gjøres en percutan achillotomi.

Percutan achillotomi: Achillessenen består av strammere, mindre tøybare kollagen-

fibre. I over 90 % av tilfellene gjøres en percutan achillotomi. Dette gjøres under

lokalanestesi. Achillessenen kuttes og foten dorsalflekteres så 20–25 grader,

sammen med abduksjon av foten. Barnet får igjen gips som skal sitte på i 3 uker.

Skinnebruk: Etter at man har fjernet den siste gipsen får barna en fotabduksjons-

skinne. Føttene skal stå med skulderbreddes avstand. Man tilstreber 70 grader

abduksjon og 20 grader dorsalfleksjon i affektert fot. Har man ensidig klumpfot skal

den normale foten stilles inn med 40 grader abduksjon og 0 grader dorsalfleksjon3.

Skinnen er ment å holde den korrigerte foten i rett stilling slik at den kan utvikle

seg i den riktige anatomiske stillingen. Skinnen skal brukes kontinuerlig i 3 måneder,

deretter om natten og når/ hvis barnet sover på dagtid frem til det er fylt 4 år7,8.

Det er svært viktig å bruke skinnen som anbefalt for å unngå tilbakefall.

Barna følges opp på behandlende sykehus med jevnlige kontroller, i starten

hyppigere, inntil føttene er ferdig utvokst. Erfaringsmessig ser man at der er

sårbare perioder forbundet med vekstspurt hvor foten/føttene har en tendens

til å dra seg inn i feilstillingene igjen.

Foto: Clubfootclub.org

Foto: Rikshospitalet

Foto: Rikshospitalet

Side 7 Barnestafetten nr. 74 - februar 2015

KOMPLEKS KLUMPFOT

Noen klumpføtter er mer rigide og responderer ikke på samme måte på behandlin-

gen. Dette kjennetegnes ved en kort, tykk og bred fot. Alvorlig spissfot og varus-

stilling. Man ser en dyp fure tvers over fotsålen samt ovenfor hælbenet. Et annet

tydelig tegn er også den korte stortåen med hyperekstensjon i metatarsal falangeal

leddet. Disse føttene trenger en mer skånsom tilnærming hvor man bruker lengre tid

for å fullføre korrigeringen. Det gjøres alltid en achillotomi. Fotabduksjonsskinnen

stilles inn på maks 40 grader abduksjon ved oppstart9.

FYSIOTERAPI

Det er ulik praksis hva gjelder fysioterapioppfølging til barn med klumpfot.

Dette kommer an på hva slags linje de ulike sykehusene har lagt seg på, deres

tradisjon, erfaring og hva den enkelte ortoped ønsker. Ser man på den opprinnelige

Ponsetis metode innlemmer denne ingen form for tøyning etter gipsfjerning. I Norge

har det tidligere vært tradisjon for å kombinere tøyninger med den ortopediske

tilnærmingen. Bruk av tøyninger understøttes av den franske metoden:

The French Functional (Physioterapy) Method, en klumpfotbehandling som bygger

på daglig forsiktig mobilisering og tøyninger av kontrakt vev. Man ser nå at tiden

er kommet for å forene fordelene i de to metodene, i stedet for å sammenligne dem

som konkurrerende behandlingsmetoder10. Mange steder i Norge har man derfor

valgt å kombinere metoden med tøyninger og fysioterapi. Forskning viser også at

regelmessig fysioterapi innlemmet i Ponseti-behandlingen er fordelaktig i forhold

til skinnebruk og for å unngå tilbakefall10.

Ved å tøye får man tatt ut mer bevegelse enn det skinnen tillater og man får tøyd

mer spesifikt på stramt vev. En annen fordel kan være at barna får mykere føtter og

dermed lettere klarer å bruke skinnen (compliance). Man ser også at foreldrene blir

godt kjent med barnas føtter, da det er disse som gjennomfører tøyningene, og at

man dermed lettere klarer å oppdage residiv.

Etter gipsfjerning på sykehuset instrueres foreldrene i de samme tøyningsgrepene

som man bruker når man manipulerer foten i gipsen. Tøyningsregimet som blir

beskrevet nedenfor er det man bruker ved Oslo Universitetssykehus.

TØYNINGER

Tøyningene skal i startfasen gjennomføres 3 ganger daglig med en effektiv tøynings-

tid på 3–5 minutter på hvert grep. Det skal gjennomføres 3 ulike tøyningsgrep.

Hovedtøyning ad modum Ponseti

La leggen hvile på 2 fingre.

Tommelen plasseres på talushodet.

Motsatt hånd tar tak på innsiden

av foten og abduserer foten.

Husk: hælen skal være fri.

Alternativ utgangsstilling for

hovedtøyning

Barnet i mageleie «froskestilling».

Leggen fikseres mot underlaget

med en hånd. Andre hånds tommel

fikserer talushodet og abduserer

forfoten.

Foto: Rikshospitalet Foto: Rikshospitalet

Foto: Rikshospitalet

Foto: Rikshospitalet

Side 8 Barnestafetten nr. 74 - februar 2015

Tøyning av achillessenen

Hold en hånd rundt leggen og

den andre med grep om hælen.

Dra i hælens lengderetning.

Tøyning av forfotsadduksjonen

Grep på innsiden ved hælen

og innenfor stortåleddet.

Tøy området imellom.

Man instruerer også i et

tøyningsgrep som går på

det med mykgjøring og

«åpning» av foten.

Mykgjøring, «Åpning av foten»

Stryk med tomlene på ytre/indre

fotrand, fra hæl frem mot forfot

og deretter ut til sidene.

De aller fleste tøyer intensivt det første året, og man anbefaler å tøye føttene til

barnet er minst 2–4 år. På kontroll hos ortoped/fysioterapeut på sykehuset vurderes

behovet for hvert tøyningsgrep samt antall ganger daglig i forhold til fotens utvikling.

Nedtrapping og avslutning av tøyningene skal skje i samråd med behandlende

lege/fysioterapeut.

OPPFØLGING LOKALT

I forbindelse med oppstart av tøyninger opprettes det kontakt med fysioterapeut

lokalt. Foreldrene tar selv kontakt med helsestasjon. Lokal fysioterapeut følger opp

barnets utvikling samt veileder foreldrene og er deres lokale ressursperson. Den

lokale fysioterapeut kan også veilede personalet i barnehagen der hvor de har sagt

seg positive til å hjelpe familien med tøyningene. Det er viktig med samhandling og

god dialog mellom fysioterapeuten lokalt og sykehuset. Den lokale fysioterapeuten

må forholde seg til behandlende sykehus’ retningslinjer.

RESIDIV/TILBAKEFALL

Residiv er vanlig, spesielt hos vanskeligere føtter, og man ser da at føttene har en

tendens til å trekke seg tilbake i feilstillingene. Det å bruke skinnen som anbefalt er

suksessfaktoren for å unngå tilbakefall. For å få et bilde av dette ser man at fore-

komsten av tilbakefall hvis man har sluttet å bruke skinnen før første leveår er så

mye som 90%, 70–80% ved 2 år, 30–40% ved 3 år, 10–15% når barnet er fylt 4 år og

kun 6% etter at barnet er fylt 6 år (11). Hvis residiv opptrer hos barn som har brukt

skinnen som anbefalt, er årsaken en underliggende muskelubalanse av foten som

igjen kan lede til stivhet og tilbakefall3. Feilstillingene kommer gradvis og kan være

vanskelig å oppdage på et tidlig stadium. Ved tidlig tilbakefall hos spedbarn ser

man gjerne tap av fotabduksjon og/eller dorsalfleksjon med tilbakefall av forfots-

adduksjonen og cavusstilling. Hos de eldre barna er det mest vanlig at feilstilingene

oppstår i bakfoten med equinusstilling og varus i hælen. Tilbakefall av cavus-

deformiteten er sjelden og vanligvis mild12,3.

Behandlingen ved tilbakefall varierer ut i fra graden av feilstillingene. Barnet kan

seriegipses på samme måte som ved oppstart av behandlingen, med høye gipser

og evt. achillotomi. Har barnet sluttet med tøyninger kan det være aktuelt med

gjenopptakelse av disse samt intensiv fysioterapi. Noen barn må også starte opp

igjen med fotabduksjonsskinnen om natten. Der hvor man ikke kommer i mål

med konservativ behandling gjennomføres det kirurgiske inngrep med sene-

transposisjoner, tenotomier og osteotomier for å få korrigert foten.

Foto: Rikshospitalet

Foto: Rikshospitalet

Foto: Rikshospitalet

Side 9 Barnestafetten nr. 74 - februar 2015

Da man ikke kan være sikker på hvilke føtter som utvikler residiv er det viktig å

følge opp alle barn med klumpføtter inntil føttene er utvokst. Behandlende sykehus

er hovedansvarlig for oppfølgingen. Lokal fysioterapeut spiller også en viktig rolle

da han/hun sammen med foreldrene kan oppdage residiv på et tidlig tidspunkt og

fremskynde kontroller på sykehuset.

REFERANSER

Bamse Produkter AS

Bamse Produkter AS Titangaten 13 1630 Gml. Fredrikstad Tlf: 69300105 info@bamseprodukter.no www.bamseprodukter.no

www.bamseprodukter.no

9 Graf, A, Wu, K, Smith, PA, Kuo, KN, Krzak, J & Harris, G (2011): Comprehensive

review of the functional outcome evaluation of clubfoot treatment: a preferred

methodology. Journal of Pediatric Orthopaedics B, 2011, 21:20-27

9 Engesæter, C & Engesæter, L (1999): Metodebok Klumpfot, Ortopedisk avd.,

Haukeland Universitetssykehus. Lokalisert 30. april 2013 på Verdensveven:

http://metodebok-ortopedi.ihelse.net/Metodebok_leger/pev2.htm

9 Staheli, L (2009): Clubfoot: Ponseti Management, Third Edition. Global Help.

9 Gore, AI & Spencer, JP (2004): The Newborn Foot. American Family Physician;

2/15/2004, Vol. 69 Issue 4, 865-873

9 Cummings, RJ, Davidson, RS, Armstrong, PF & Lehman, WB (2002): Congenital

Clubfoot, The journal of Bone & Joint surgery, Vol: 84 A, Nr. 2 Feb, 290-308

9 Ponseti, IV (1997): Common errors in the treatment of cogenital clubfoot.

Int Orthop 21 (1997), 137-141

9 Lehman, WB,Mohaideen, A, Madan, S, Scher, DM, Van Bosse, HJ, Lannacone,

M, Bazzi, JS & Feldman, DS (2003): A method for the early evaluation of the

Ponseti (Iowa) technique for the treatment of idiopathic clubfoot. Journal of

Pediatric Orthopaedics, 2003 mar: Vol. 12 (2): 133-40

9 Morcuende, JA, Dolan, LA, Dietz, FR & Ponseti, IV (2004): Radical reduction in

the rate of extensive corrective surgery for clubfoot using the Ponseti method.

Pediatrics. 2004 Feb; 113(2): 376-80.

9 Ponseti, IV, Zhivkov, M, Davis, N, Sinclair, M, Dobbs, MB & Morcuende,

JA (2006): Treatment og the Complex Idiopathic Clubfoot.

Clinical orthopaedics and Related research.

9 Dimeglio, A & Canavese, F (2011): The French functional physical therapy

method for the treatment of congenital clubfoot. Journal of Pediatric

Orthopaedics B 2012, 21:28-39

9 Morcuende, J (2012): Relapses and Bracing for Children Treated with the

Ponseti Method. Ponseti International Association, Clubfoot Information

for Parents.

9 Ponseti, IV (2001): Relapsing clubfoot: Causes, prevention and treatment.

The Iowa Orthopaedic Journal, vol 22:55-56

Side 10 Barnestafetten nr. 74 - februar 2015

Bakgrunn for studien er at barn med bilateral CP ofte har hamstringsspastisitet og

utvikler hamstringskontraktur med medførende «flexed knee gait», eller «crouch»

som også er en vanlig betegnelse. Kontrakturen og gangavviket er progredierende

med økende alder og blir ofte undervurdert og oversett hos denne pasientgruppen.

Studien vil undersøke om styrketrening og tøyning vil bedre gangfunksjonen hos

denne gruppen.

Prosjektet starter opp januar 2015 og retter seg mot barn (8–14 år) med bilateral

cerebral parese (CP) og som er tilhørende Helse Sør-Øst. Prosjektet har tittelen:

«Styrketrening og tøyning for å bedre gangfunksjon hos barn med bilateral cerebral

parese, GMFCS I-III». Dette er en doktorgradsstudie som utgår fra Bevegelses-

laboratoriet, Seksjon for nevrohabilitering, Rikshospitalet/Oslo Universitetssykehus

og Seksjon for helse og samfunn ved det medisinske fakultet, Universitet i Oslo.

Ansvarlig for prosjektet er stipendiat og fysioterapeut Merete Aarsland Fosdahl

som har vært ansatt i Bevegelseslaboratoriet siden 2006.

Studien er et randomisert kontrollert intervensjonsprosjekt hvor barna randomiseres

til en treningsgruppe og en kontrollgruppe. Barna i kontrollgruppen skal fortsette

EFFEKT AV TØYNING OG STYRKETRENING HOS BARN MED CEREBRAL PARESE

NYTT DOKTORGRADSSTUDIUM

AV MERETE AARSLAND FOSDAHL STIPENDIAT OG FYSIOTERAPEUT

Side 11 Barnestafetten nr. 74 - februar 2015

den fysioterapioppfølgingen barnet eventuelt får per i dag uten noen endringer.

De barna som trekkes til treningsintervensjon skal gjennomføre et spesifikt tøynings

og styrketreningsprogram, rettet mot hamstringskontraktur og ekstensjonsmuskulatur

i underekstremitetene.

Testing skal gjøres før intervensjon, etter 16 uker og etter 32 uker. Dette vil

hovedsakelig foregå i bevegelseslaboratoriet på Rikshospitalet. Det skal gjøres

3D-ganganalyse, 6 min. gangtest, isokinetisk testing av quadriceps og hamstrings

styrke på Cybex, poplitealvinkelmål samt en livskvalitetsspørreundersøkelse.

Barna plukkes ut fra Cerebral parese oppfølgingsregister (CPOP) og invitasjon

til studien blir sendt til barn og foreldre/foresatte i løpet av januar 2015.

Fysioterapeutene som følger opp barna i kommunehelsetjenesten vil bli kontaktet

etter hvert som foreldre/foresatte samtykker til deltagelse, og man håper at flest

mulig ser verdien av og har mulighet til å delta. For å kunne gjennomføre studien

og det spesifikke treningsprogrammet presiserer Fosdahl at hun er svært avhengig

av velvilje og et godt samarbeid med de lokale kommunefysioterapeutene som har

ansvar for de aktuelle barna, eller eventuelt en fysioterapeut i privat praksis, om

dette er enklere å få til.

Studien er støttet med forskningsmidler fra Sophies Minde Ortopedi AS, og er

godkjent av Regional Etisk komité.

Plutselig er vinteren her, og Bardum kan tilby vinteraktivitet for alle - uansett funksjonsnivå.

VINTERTID FOR ALLE

▻ Praschberger Combikjelke

▻ Praschberger Snowball

▻ Snowcomfort

Mer info på www.bardum.no

De vanlige utfordringene og begrensninger vi opplever til daglig som følge av at hun ikke kan gå, forsvinner når vi er i bakken med sitski.

Vi kan bevege oss like raskt som alle andre, og Aurora hyler av glede. Det er en befriende følelse og alt vi trenger å tenke på er at hun ikke skal fryse. - far, Akershus.

Tlf. 64 91 80 60post@bardum.nowww.bardum.no

Side 12 Barnestafetten nr. 74 - februar 2015

LIV OG RØREKURS FOR BARN MED OVERVEKT OG FEDME

AV EIR KOLLTVEIT KVERNSTUEN OG LILLAN TANGEN BRATSBERG

I Ringerike kommune har vi et kommunalt lavterskeltilbud som har bidratt til å redusere

overvekt og fedme hos skolebarn. Fysioterapeuter og helsesøstre jobber sammen for å

hjelpe familiene.

To helsesøstre startet kurset i 2007 i samarbeid med en fysioterapeut. På daværende

tidspunkt forelå det ikke et gruppebasert lavterskeltilbud til barn med overvekt og

fedme som involverte både barn og foreldre, samt kombinerte aktivitet og kost-

veiledning.

Hovedmålet med kurset er at familiene endrer livsstil i sunnere retning slik at barnet

reduserer overvekten eller fedmen. Som delmål ønsker vi at barna erfarer glede ved

fysisk aktivitet og at de deltar i organisert idrett som er forankret i nærmiljøet. Hvert

kurs har 12 deltakere. De første 5 årene hadde vi med barn i 2.–7. trinn. Vi erfarte at

vi lyktes best med de minste barna, så de siste to årene har deltakerne vært barn fra

1.–4. trinn. Helsesøstrene i skolehelsetjenesten rekrutterer barna til kurset.

GJENNOMFØRINGEN

Kurset holdes i treningssenteret Elixias lokaler en ettermiddag hver uke et helt

skoleår. Barna møter sammen med en forelder. Hver uke trener barna, og treningen

organiseres og gjennomføres av to kommunale fysioterapeuter. Annenhver uke

trener foreldrene sammen med barna, noe både barna og foreldrene opplever

som god kvalitetstid.

Eir Lillian

Side 13 Barnestafetten nr. 74 - februar 2015

TRENINGEN

Treningen er variert og lekbasert inne i sal hele vinteren. Aktivitetene er tilpasset

barnas nivå og gir dem mestringsfølelse. På høsten, våren og noen ganger i løpet

av vinteren trener gruppen ute. Da leker vi i skogen, går på ski, sykler og aker.

SAMTALEGRUPPENE

Foreldrene deltar på samtalegruppe annenhver gang. Samtalene holdes av fysio-

terapeut eller helsesøster. Vi har også hatt med kommunepsykolog på samtalegrupper.

Temaene på samtalegruppene er overvekt og helse, fysisk aktivitet, endringshjulet

og endringsfokusert veiledning, motivasjon og ros og veien videre etter endt kurs.

Kurset Bra mat-for bedre helse fra Helsedirektoratet gjennomføres også i løpet av

året i tillegg til at alle familiene får individuelle samtaler utfra deres behov.

RESULTATER

For å se om vi når målene våre, så har vi veid og målt barna fra første kurs. Barna

følges opp med veiing, måling og samtale totalt 5 år. Etter kursslutt treffer vi barna

og foreldrene fire ganger i år to, to ganger i år tre, to ganger i år fire og en gang i

år fem. Dette har vi valgt å gjøre da vi vet hvor lang tid livsstilsendring kan ta. Vi

opplever at vi ser stor mestringsfølelse og tilsynelatende bedre psykisk helse under

og etter kurset. Derfor har vi målt barnas mentale helse ved hjelp av SDQ-Strengths

and difficulitiesquestionary, før og etter kurs de siste to årene. Resultatene kan tyde

på at redusert overvekt fører til bedre mental helse hos barna.

9 72 barn har deltatt på kurs mellom 2007 og 2014.

9 I løpet av kurset (ca. 9 mnd.) har 81% av barna redusert overvekten.

9 69% av de som har fullført kurs og oppfølging har redusert overvekt.

9 Av alle som har deltatt på kurs, har 50% redusert overvekt.

9 Av 33 barn som startet på kurs for mer enn 5 år siden har 11 redusert

overvekt = 33%.

9 19/33 barn fullførte 5 år = 58%.

Vi merker godt at barna får bedre kondisjon allerede til jul. Barna tar en 6 minutters

gangtest ved oppstart og avslutning av kurset for å vurdere om treningen øker deres

kondisjon. De fleste barna får bedre kondisjon etter kurset.

UTFORDRINGER

Den største utfordringene vi har hatt er rekruttering av barn til kurs. En annen

utfordring har vært å få familiene til å komme til oppfølging. Dette bruker vi mye tid

på og velger å prioritere denne tiden da vi ser best resultater hos de familiene som

kommer til oppfølging.

VEIEN VIDERE

Kurset har vært i kontinuerlig utvikling alle disse årene og vi ser stadig noe vi ønsker

å forbedre. En del familier kommer ut av de gode vanene etter kursets slutt, og noen

har til dels store tilbakefall fram mot oppfølging etter ca. 3 mnd. Vi vil fremover

anbefale og tilby oppfølging pr telefon eller på helsestasjonen gjennom sommeren

etter endt kurs. I tillegg ser vi at vi trenger et tettere samarbeid med barnets helse-

søster for å lykkes med flere.

«Det er utrolig gøy å se ansiktet til barn som klarer å hoppe tau for første gang»

«Det oppleves godt for barna når en bukse de brukte før passer igjen»

Side 14 Barnestafetten nr. 74 - februar 2015

PRESENTASJON AV KURSET TIL ANDRE

Vi får mange forespørsler om å presentere kurset og resultatene for andre

kommuner, særlig helsesøstre og frisklivssentraler. Vi har presentert kurset og

resultatene flere steder de siste årene, som på fylkesmannens folkehelsekonferanse

på Storefjell og på Fysioterapiforbundets landskonferanse, oppvekstkonferansen

i Ringerike kommune.

PRESENTASJON AV FORFATTERE

Eir Kolltveit Kvernstuen jobber som fysioterapeut i skolehelsetjenesten,

Ringerike kommune, i Frisklivsentralen og med kurset Liv og Røre.

E-post: eir_1980@hotmail.com

Lillan Tangen Bratsberg er helsesøster og jobber med kurset

Liv og Røre i Ringerike kommune.

E-post: lillan.tangen.bratsberg@ringerike.kommune.no

Side 15 Barnestafetten nr. 74 - februar 2015

FAGUTVIKLINGS- STIPEND

NFF faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi har stipender som kan

søkes til fagutvikling. Stipendet kan søkes på to ganger i året. Det er

utarbeidet retningslinjer for utdeling av stipendet.

NFF faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi har 2 x 15 000 NOK disponibelt

til stipender årlig til fagutvikling. Søkeren må være medlem av faggruppen. Søknaden

for stipend høstsemester sendes styret ved leder innen 01.11, og vårsemester innen

01.04. Innkomne søknader behandles på første styremøte etter søknadsfrist.

Forutsetning for utbetaling av stipend er at prosjekt/kurs/utdanning er gjennomført.

Mottaker av støtte plikter å avgi en kort rapport (minimum 250 ord) om den virk-

somhet som midlene ble anvendt til: kursets/formålets innhold, utbytte med mer.

Denne rapporten vil bli publisert i Barnestafetten. For mer informasjon om retnings-

linjer Fagutviklingsstipend, se nettsiden http://www.fysio.no/ORGANISASJON/Fag-

grupper/Barne-og-ungdomsfysioterapi/Faggruppens-stipend

SUSANNE COLLIER VALLE

Midlene fra faggruppen ble brukt til å dekke

deltagelse på General Movement Assesment

(GMA) Basic-kurs (Pisa, Italia, mai 2014).

Jeg deltok på kurset i forbindelse med en

prosjektstilling jeg er ansatt i fra Fond til

etter– og videreutdanning av fysioterapeuter.

Jeg jobber i et prosjekt ved St.Olavs Hospital/

NTNU i samarbeid med ergo– og fysioterapi-

tjenesten i Skien Kommune, som omhandler

utviklingen av data-basert video analyse

av General Movements.

Formålet med kurset var å få en introduksjon til «Prechtl’s Method of Qualitative

Assessment of General Movements» hos spedbarn. Metoden går ut på at man

observerer spedbarns spontanbevegelser og klassifiserer disse ut fra et

klassifiseringssystem.

Klassifiseringssystemet er basert på alder, normale/abnormale general movements

samt underkategorier til disse. En rekke studier har vist at GMA er den beste

predikator for cerebral parese hos spedbarn.

Kurset besto av teoretiske forelesninger om GMA metoden, video-eksempler på ulik

klassifisering av General Movements hos spedbarn i forskjellige alder, samt øvelser i

små grupper hvor man skulle lære å klassifisere. Foreleserne er sertifisert av General

Movements Trust, og har stor faglig tyngde med en rekke publikasjoner om GMA.

Det var også forelesninger om enkelt-studier, samt forelesninger om oppsummert

forskning på området.

Kurset ble avsluttet med en prøve, hvor vi som deltagere skulle klassifisere et antall

filmer av spedbarn ut fra GMA-metoden. Bestått test gir adgang til GMA-advanced

kurset, hvor man kan bli sertifisert i metoden.

Jeg hadde stor nytte av å delta på dette kurset; jeg fikk en dypere forståelse av

fenomenet General Movements samt GMA som metode. Dersom jeg skal jobbe med

en relevant brukergruppe i fremtiden, vil jeg forsøke å implementere metoden som

en del av en kartlegging; dette for å kunne opparbeide meg erfaring og forhåpentlig

gå videre på et GMA-basic kurs.

Side 16 Barnestafetten nr. 74 - februar 2015

Noen aktuelle artikler

9 Burger M, Louw QA. The predictive validity of general movements-a systematic

review. Eur J Paediatr Neurol [Internet]. 2009 Sep [cited 2014 Aug 11]; 13(5):

408–20.

9 Einspieler C, Prechtl HFR. Prechtl’s assessment of general movements: a diagnos-

tic tool for the fuctional assessment of the young nervous system. Ment Retard

Dev Disabil Res Rev. 2005 Jan;11(1):61–7.

9 Prechtl HF, Einspieler C, Cioni G, Bos AS, Ferrari F, Sontheimer D. An early

marker for neurological deficits after perinatal brain lesions. Lacet. 1997 May

10;349(9062):1361–3.

9 Bosanquet M, Copeland L, Ware R, Boyd R. A systematic review of test to predict

cerebral palsy in young children. Dev Med Child Neurol [Internet]. 2013 May

[cited 2014 Aug 11];55(5):418–26.

9 Noble Y, Boyd R. Neonatal Assessments for the preterm infant up to 4 months

corrected age: a systematic review. Dev Med Child Neurol [Internet]. 2012 Feb

[cited 2014 Sep 23];54(2):129–39.

9 Einspieler C, Prechtl HFR, Bos A, Ferrarri F CG, Prechtl’s method on the qualitative

assessment of general movements in preterm, term and young infants. London:

Mac Keith Press (Clinics in Developmental Medicine No.167);2004.

LENE C. ZIENER

MUSCLE BALANCE & FUNCTION , Development system, level 1.

Førde september 2014, 5 dager med Geoff Gluckman.

Etter endt kurs skulle vi:

9 Forstå og bruke det grunnleggende i Muscle Balanse and Function

Development filosofien.

9 Vurdere forholdet mellom strukturell posisjon og menneskets biomekanikk.

9 Forstå hvilken effekt tyngdekraften og inaktivitet har på muskelskjelett

problematikk og bruke riktige korrigerende øvelser.

9 Forstå hvilken effekt kompenserende og dysfunksjonell aktivitet har på muskel-

balanse og skjelettstrukturer, og gi tilpassede øvelser som korrigerer.

9 Vil kunne utføre en analyse i kroppens tre plan.

9 Vil lære å korrigere muskelubalanse, kompenserende holdning og aktivitet

gjennom utførelse av passende øvelser og mengde.

9 Vil kunne tilpasse øvelser for instabilitet i bekkenparti og overkropp i et

helhetlig program.

9 Vil kunne gi god kvalitet og effektivitet i en klienttime.

Kursets mål skulle nås gjennom å studere manualen og personlige instruksjoner, men

mest gjennom «hands on» erfaringer. Dette gjennom forelesninger, implementert

trening og veiledning under implementeringen.

Selve kurset

Dagene var lagt opp med en god blanding av teori og praksis. Målet var nøytral

posisjon med symmetri! Vi lærte at musklene jobber best og mest funksjonelt når

leddene er i nøytral posisjon i forhold til hverandre. Dette oppnås når kroppen er

i korrekt linje i forhold til Frontal plan, Sagittal plan og Transversal plan. Men ingen

er perfekte. Det vi skulle finne er hva som er avvikende i forhold til personens linjer.

Deretter skal øvelser tilpasses for å etterstrebe symmetri på begge sider av linjen.

Først må vi oppnå stabilitet i midtpartiet og overkroppen. Rotasjon er mer negativt

enn skjevhet. Vi starter med noen øvelser og tilpasser etter hvert i forhold til progre-

sjon. Tett oppfølging sikrer mer korrekt utførelse. Husk alltid på å nøytralisere.

Motsatt av hva kroppen gjør skal den gjøre mer av.

Er du utenfor frontallinjen skal øvelser som jobber i frontal planet som abduksjon

og adduksjon hjelpe med å nøytralisere. Viser din posturale analyse at du er

utenfor midten av sagittallinjen er fleksjon og ekstensjon øvelser som medfører

nøytralisering. Rotasjonsøvelser skal først presenteres etter at stabilitet er oppnådd.

Stabilisering er vesentlig for å oppnå symmetri. Muscle Balance Function handler om

å styrke kroppen i alle de tre planene.

Kroppen fungerer som en enhet. Korrigering av skjevheter gjennom reaktivering og

re-læring. Treningsprogrammet må gjennomføres tilnærmet daglig. For å oppnå varig

effekt og suksess, må klienten være villig til å bruke tid. For eksempel 20 min. seks

dager i uken.

Kan jeg anbefale kurset for andre barnefysioterapeuter? JA! Og for alle fysio-

terapeuter. Dette er spennende, og jeg mener det er nyttig for oss alle. Jeg dro

fra Førde med et verktøy til i verktøykassen min, og mye god felles «glaning»

på kroppers asymmetri og faglig oppdatering.

Side 17 Barnestafetten nr. 74 - februar 2015

EGIL NEUMANN

Det er første gang jeg har deltatt på dette

årsseminaret og det var spesielt det brede

programmet som fristet. Jeg fikk med meg

forelesninger med varierte temaer og

praktiske økter.

Jeg fikk også med meg hva som rører seg

i NFF når leder Fred Hatlebrekke åpnet

seminaret og fortalte om ulike endringer i

organisasjonen. Det var nyttig å høre på

blant annet Trond Diseth, avd. overlege

Rikshospitalet. Han pratet om hvordan vi

som helsepersonell skal forholde oss til

syke barn. Jeg synes også de praktiske øktene, da kanskje spesielt fysioterapeut

Brit Hovs økt om å vurdere lungefunksjon hos barn og unge, var nyttig. Dette er

et viktig tema som er nyttig å ha fokus på. Vi fysioterapeuter er god på muskel

og skjelett, men «glemmer» kanskje lungefunksjon i det store og hele. Det jeg

kanskje sitter mest igjen med av lærdom var fysioterapeut og professor Inger

Holms forelesning om bruk av M–ABC2. Da denne testen er et viktig redskap

i min arbeidshverdag, var det spesielt nyttig å høre om hvordan den kliniske

anvendelsen av testen gjøres i forhold til metodiske egenskaper.

Som fysioterapeut for barn og unge i Porsgrunn kommune, jobber jeg hele tiden

med å øke kompetansen og oppnå mer erfaring i et felt som jeg anser som meget

bredt. Seminaret var en god mulighet for å gi meg økt innsikt i ulike temaer som

ble presentert/forelest.

Selv om dette var første gang jeg har deltatt på årsseminaret, er jeg sterkt over-

bevist om å kunne anbefale andre fysioterapeuter som jobber med barn og unge

til å delta. I tillegg til det faglige, er det nyttig med tanke på å knytte kontakter

og diskutere på tvers av landsdeler.

Innowalk er et unikt, motorisert hjelpemiddel. Innowalk gir

bevegelseshemmede en fantastisk mulighet for assistert,

guidet og gjentakende bevegelse – i oppreist posisjon med

vektbæring. For å bruke Innowalk kreves ingen selvstendig

stå- eller gå- funksjon.

INNOWALK

Mamma

‹‹Vår jente på 4 år har stor glede av både Innowalk og NF-Walker. Etter at hun fikk Innowalk har hun faktisk begynt å flytte beina selv i NF- Walker. Nå er hun mer fysisk aktiv.››

madeformovement.com facebook.com/madeformovementgroup