TJEN PÅ DELT KUNNSKAPdoc.mediaplanet.com/all_projects/3610.pdf · Sosiale fenomener 2 Når ”generasjon Y” nå kom-mer inn på arbeidsplassene, vil de kreve ikke bare nåtidens

Teknologi Åpent og effektivt med virtuelle møter

VideokonferanseUtvider horisonten ved skolene i Finnmark

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

FREMTIDENS KOMMUNIKASJON

Nr. 9 / August ’09

Vær raus: Del på kunnskapen innad i bedriften for å utveksle erfaringer og bygge kompetanse, oppfordrer Erik

Sevild, direktør for forretningsutvikling i SpareBank 1.

Vær raus: Del på kunnskapen innad i bedriften for å

TJEN PÅ DELT KUNNSKAP

EffektivitetFrigjør tid og ressurser med enhetlig kom-munikasjon

InfrastrukturNå kan du leie programvaren på Internett

UC-systemerFjordkraft chatter med kundene

5TIPS TIL

MORGENDAGENS KOMMUNIKASJONS-

TEKNOLOGI

FOTO: MONICA LARSEN

FORNØYDJanette Bjorøy, leder for kundeservice i Fjordkraft.

Vi ønsker velkommen til itSMF ÅTTENDE konferanse i Norge!

Skandinavias største ITIL og IT Service Management konferanse med

over 500 deltakere de siste årene!

Tips oss om en god foredragsholder innen 5. oktober og vinn en iPod 3G!Clarion Hotel Oslo Airport, tirsdag 3. mars og onsdag 4. mars 2010

2 · AUGUST 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

UTFORDRINGER

Flerstemmig og forentkommunikasjon

Fremtidens kommunikasjon vil være fl erstemmig og gi smartere og mer miljøvennlig kommunikasjon.

Norge er et lang-strakt land. Det er ikke rart at et av verdens fremste selskaper for av-standsreduseren-de IT-teknologi,

Tandberg, har sitt utspring nett-opp her, og at vi har fl ere eksem-pler på god bruk av videokonferan-seteknologien. Telemedisinmil-jøet i Tromsø er blant de fremste i verden på sitt område. I Finnmark benyttes videokonferanseutstyr til å lage ”digitale klasserom”, slik at barn slipper å fl ytte hjemmefra som 16-åringer for å gå på skole.

I Norge brukes videokonferan-seutstyr til å redusere reising over lange avstander. Den siste tiden har vi fokusert ikke bare på de øko-nomiske og tidsmessige gevinste-ne dette gir; vi ser at dette også i stor grad gagner miljøet.

Forente kanaler

1I dag snakker vi imidlertid ikke bare om videokonferan-

se, men også om fl ere smarte tek-nikker under samlebetegnelser som Unified Communications (UC). Ved å integrere kommunika-sjonskanaler som telefon, lynmel-dinger, e-post og video, bedres kommunikasjonen med kunder og

kolleger og det eff ektive hjemme-kontoret muliggjøres.

Miljøeff ekten av slike tiltak er ikke bare relatert til transport. Plassbehov i bedriftene minker fordi færre trenger å være fysisk til stede på jobben. Per i dag brukes 40 prosent av energien på jorden i bygningsmassen – både private og off entlige bygg, hjem og bedrif-ter. Færre kvadratmeter per ansatt gir mindre bygningsareal som skal varmes, kjøles eller lyssettes.

Sosiale fenomener

2Når ”generasjon Y” nå kom-mer inn på arbeidsplassene,

vil de kreve ikke bare nåtidens mest moderne kommunikasjon, men også fremtidens. Disse unge kommuniserer gjennom sosiale medier som Facebook og med be-steforeldre via webcam. De er vant med at deres stemme kan bli hørt i media, via blogging og twittring eller fi lmsnutter på YouTube. Det er en demokratisering av masse-kommunikasjonen vi er vitne til – og mange av disse trendene vil inn på arbeidsplassen.

Foreløpig er slik teknologi i grå-sonen mellom bedrift og privat, og det vil være en betydelig utfor-dring for IT-avdelingen og ledelsen å fi nne den rette balansen – ikke

nødvendigvis alltid å kontrollere hvilket verktøy som brukes, men å sikre ettersporbarhet der det er nødvendig.

Verktøy som i dag betegnes med ”unifi ed” eller ”collaborati-on” – redskaper som samler kom-munikasjonen fra fl ere kanaler – vil koble de forskjellige sfærene sammen for eff ektiv bedriftskom-munikasjon.

Og videre inn i fremtiden

3Det er mye som taler for at vi i Norge vil bli tidlige brukere

av den sosiale teknologien i ar-beidssammenheng. Skandinavia er kjent for demokratiske arbeids-plasser og friere informasjonsfl yt. Vi er også tidlige brukere av avan-sert teknologi. Telenors ”Way of work”, basert på UC, muliggjør pro-sjektgrupper på tvers av lande-grensene – uten at enkeltpersone-ne nødvendigvis må krysse slike grenser.

IKT-bransjen vil eksperimen-tere seg frem til egnede former for kommunikasjon og sørge for at disse kobles til hverandre. Til sammen vil det gi smartere ar-beidsprosesser. Du får den infor-masjonen du trenger, kundene blir hørt – og miljøet belastes ikke mer enn nødvendig.

“Norge mangler langsiktige visjoner på hva og hvor vi vil, både når det gjelder IKT-utvikling gene-relt og IKT-forskning spesielt.”

Jan Rasmus SulebakSpesialrådgiver i Forskningsrådet, divisjon for innovasjon

VI ANBEFALER

SIDE 18

IT-sikkerhet s. 81. Spørsmål og svar om ulempene ved økt tilgjengelighet.

Ekspertene svarer s. 162. Hva slags kommunikasjonsteknologi bør norske bedrifter investere i?

Benedicte Fasmer WaalerProsjektleder, IKT Norge

Videokonferanser

1 Det er de regelmessige mø-tene, der man kjenner hver-

andre godt, som egner seg best til videokonferanse. For eksempel kan månedlige møter avholdes 10–11 ganger per år via videokon-feranse og 1–2 ganger ved fysisk oppmøte.

Ha god sikkerhet

2Se etter løsninger med en-kle brukergrensesnitt som

ivaretar sikkerhetsbehovet.

MINE BESTE TIPS

FREMTIDENS KOMMUNIKASJON 9. UTGAVE, AUGUST, 2009

Adm.Dir.: Thomas A. BergeRedaksjonssjef: Karl Olav G. SørensenRedigerer: Merete Askildsen, Tonje Robertsen og Erlend Lans Pedersen

Prosjektleder: Anders WestinTelefon: 22593034E-post: [email protected]

Distribueres med: Finansavisen, august 2009Trykk: Nr1 Trykk

Kontakt Mediaplanet: Telefon: 22593000Faks: 22593001E-post: [email protected]

Vi hjelper våre lesere å lykkes!

Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører ved å tilby lesere som gjennom faglig høyt redaksjonellt innhold blir motivert til å handle.


– Det er i ferd med å bli enklere og raskere å snakke sammen, sier Ha-rald Øverby, doktorgradsstipendiat og Research and Education Coordi-nator ved Department of Telema-tics ved Norges teknisk-naturvi-tenskapelige universitet (NTNU).

– I fremtiden ser man for seg at vi kan velge måten vi kommunise-rer på. Hvis jeg for eksempel ringer en person som ikke tar telefonen, så kan jeg legge igjen en voicemail eller jeg kan velge at det jeg sier blir omdannet til en e-post. På denne måten kan man nå hverandre på en mer eff ektiv måte, sier Øverby.

Samle kommunikasjonenI fagmiljøer er enhetlig kommu-nikasjon bedre kjent under det en-gelske begrepet Unifi ed Commu-nication (UC). Som navnet antyder, er det snakk om en plattform som samler ulike kommunikasjonsfor-mer som telefoni, voicemail, vide-

okonferanser, e-post og Instant Messaging (IM).

Ikke kast bort tidLeting etter informasjon er et pro-blem de fl este bedrifter kan kjen-ne seg igjen i. Dette kan forklare hvorfor så mange som fi re av fem større bedrifter nå jobber med å samle all kommunikasjon. Det viser en undersøkelse det ameri-kanske analyseselskapet Nemer-tes Research gjorde blant 120 IT-sjefer i fj or.

I Nemertes-undersøkelsen kommer det frem at 79 prosent av IT-sjefene i større amerikanske bedrifter regner med å ha imple-mentert UC i løpet av to år. IT-kon-sulentselskaper satser nå tungt på UC-området på det norske marke-det.

I slike systemer kan man ved hjelp av et klikk lokalisere venner og kolleger, starte en videokonfe-ranse eller ha en telefonkonferan-se samtidig som man har IM-til-gang hvor deltakerne kan ta felles notater. Partene i et virtuelt møte kan også se hverandres desktop,

og på den måten jobbe sammen på et prosjekt i sanntid.

– Dette er kanskje det lengste vi er kommet innen enhetlig kom-munikasjon i dag, sier Øverby.

Bruk fremtidens løsningerSelv om enhetlige kommunika-sjonssystemer er et skritt i riktig retning, er det fortsatt langt igjen til potensialet er oppfylt.

– I dag er partene som skal kom-munisere i stor grad avhengig av å ha samme utstyr i hver ende. Men i fremtiden ser vi for oss at to par-ter for eksempel har en videokon-feranse, mens en tredjepart som ikke har tilgang på PC kan høre hva som blir sagt via mobiltelefo-nen eller få hele møtet som en e-post eller eventuelt som et opptak av videokonferansen som han kan lese eller se når det passer.

– Enn så lenge ligger slike løs-ninger i fremtiden, men det har allerede skjedd mye innenfor en-hetlig kommunikasjon. Videokon-feranser og Skype er blitt relativt utbredte redskaper, særlig innen-for bedrifter som er geografi sk spredt. En del telefontyper har nå også Skype tilgjengelig på mobi-len, slik at personer kan se og snak-ke med hverandre selv om de ikke sitter foran PC-en, sier Øverby.

Harald ØverbyDoktorgrads-stipendiat og Research and Education Coordi-nator ved Depart-ment of Telematics ved NTNU

SPAR TID OG PENGER MED SAMLET INFO

HEGE KOFSTAD

[email protected]

Spørsmål: ■ På de fl este ar-beidsplasser bombarderes de ansatte med e-poster, telefon-samtaler, meldinger og voice-mailer. Hva om all denne infor-masjonen kunne samles og bli lett tilgjengelig for de som tren-ger den, når de trenger den?

Svar: ■ Enhetlig kommunika-sjon er begrepet som skal gjø-re arbeidsdagen mer effektiv og mindre frustrerende.

NYHETER

ENHETLIG KOM-MUNIKASJON

EDIAPLANET

ENHETLTLLIGIGIG K KOM-MUNIKASJON

1TIPS

Hvor mange liter flybensin bruker din bedrift til og fra

møtene? Nå kan du svare 0. Ved å ta i bruk Telepresence

fra Datametrix får bedriften en kraftig forbedret miljø-

profil. I tillegg sparer bedriften mye tid og penger.

Ring oss på 23 03 59 30 for en demonstrasjon eller se

www.telepresence.no.

Bli mer miljøvennlig

AUGUST 2009 · 5DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

MYE Å HOLDE STYR PÅMange bombarderes med e-pos-ter, telefonsamtaler, meldinger og voicemailer på jobben, ofte til stor frustrasjon. Med et enhetlig kommunikasjonssystem kan all informasjonen samles og bli lett tilgjengelig.FOTO: PAUL KLINE/ISTOCKPHOTO

StatoilHydro er en stor bedrift, med avdelinger fra Angola til Fær-øyene. Å ha rask og eff ektiv tilgang til de rette menneskene og den ret-te ekspertisen, er til enhver tid ut-fordrende, ikke minst i nedgangs-tider. Chief Engineer IT i StatoilHy-dro, Tore Inge Vik, jobber kontinu-erlig med å forbedre løsninger på slike utfordringer.

– I løpet av de siste årene har StatoilHydro implementert en rekke løsninger knyttet til kom-munikasjon. Dette dreier seg blant annet om videokonferanseløsnin-ger, som vi nå utvider med Unifi ed Communication-løsninger (UC), sier Vik.

Spar pengerDe fl este store bedrifter er i dag pre-get av fi nanskrisen. I StatoilHydro skal det spares inn 1,5 milliarder kroner. Et av hovedområdene blir IT, og så langt vil oljegiganten kut-te 100 millioner kroner i IT-investe-ringene for 2009. Da blir det viktig å satse på de rette IT-prosjektene.

– I forbindelse med kostnadsre-duksjoner ser vi at nettopp IT kan være et middel for besparelse. For eksempel sparer vi reiseutgifter ved å ta i bruk videokonferanse og andre løsninger innen UC. I ned-gangstider som disse vil bedriftens prioriteringer endres, og investe-ringer i nye IT-løsninger vil føl-ge dette. Dette vises i at bedrifter i nedgangstider i større grad velger

å prioritere løsninger som gir ras-ke kostnadsbesparelser, mens en i oppgangstider prioriterer løsnin-ger som i større grad legger til ret-te for økt vekst. Gode IT-løsninger kan være en viktig brikke i både kortsiktige og langsiktige strategi-er, sier Vik.

Vær tilgjengelig– Innenfor operasjonsstøtte (land/hav) har videokonferanseløsnin-ger vært i aktivt bruk i noe tid al-lerede, og etter fusjonen har vide-okonferanser etablert seg som et godt alternativ til reise. For å sti-mulere til enda bedre samhand-ling, vil personlige kommunika-sjonsløsninger forenkle dette yt-terligere. Bedrifter er ikke lenger avhengig av møterom eller an-dre fasiliteter, men kan samhand-le med hvem som helst når som helst, sier Vik.

Selv om en oppgradering av IT-løsninger i bedriften nødvendig-vis er ensbetydende med utgifter i første omgang, kan bedriften spare penger og tid i andre omgang.

– StatoilHydro er opptatt av å ta ut eff ekten av de investeringer som gjøres. For å sikre dette må vi gjøre de riktige tingene. Vi har der-for etablert en prioriteringspro-sess som sikrer at de investeringer som må gjøres, også er de investe-ringer som er ”best for business”. For å oppnå målene om bedre sam-handling, ser vi at investeringer i IT-løsninger som bedre understøt-ter samhandling på tvers av geo-grafi gir stor eff ekt, sier Vik.

Kutter utgifter med video-konferanser

HEGE KOFSTAD

[email protected]

StatoilHydro har løst utfor-dringen med å være et geo-grafisk spredt selskap ved å investere i penge- og tids-besparende løsninger.

Unified Communications består av følgende under-liggende teknologi:

Stemme- og telekommunikasjon

Inkluderer fast og mobil stemme, samt telefonsam-

taler over Internett via PC, såkal-te ”softphones.”

Enhetlig konferanse-kommunikasjon

Består av telefonkonferan-se, videokonferanse og

webkonferanse.

MessagingInkluderer e-post, voice-mail og såkalt Unifi ed Mes-

saging (UM), som går ut på at bru-keren mottar voicemail, faks el-ler sms i en og samme innboks, som kan nås enten som en vanlig e-postklient eller via telefonen.

Instant messaging (IM) og Presence

Består av IM/chat pluss muligheten til å se hvem av

dine kontakter som er tilgjenge-lig på nettet til enhver tid.

KlienterInkluderer tykke og tynne webklienter i tillegg til mo-

bile klienter.

ApplikasjonerInkluderer applikasjoner som har integrerte kom-

munikasjonsfunksjoner. Dette området kan deles opp i fem mindre områder, som består av sammenslåtte administrative verktøy, samarbeids-, varslings-, mobilitets- og kontaktsenter-applikasjoner.

UC

Outsourcing skaper frihet

Frihet til å tenke, planlegge, skape og vokseVåre IKT-løsninger skaper trygghet og frigjør tid og ressurser hos dere, som kan brukes på å utvikle virksomheten.

Vi vil gi dere vår Guide til IKT-outsourcing gratis. La boken bli tema på neste ledermøte.

Gå inn på www.itum.no/trygghet eller ring 815 44 005

Smartere løsninger...


Unifi ed Communications (UC) er ikke et produkt, men en fi losofi om at tale- og dataapplikasjoner skal kommunisere seg imellom for at samhandling mellom men-nesker skal fungere godt.

Systemet kan kombinere fl ere typer bedriftskommunikasjon i ett enhetlig system som gir nye og eff ektive måter å samarbeide på. Bedriften får bedre mulighet til å samarbeide med andre be-drifter i inn- og utland. Ved hjelp av avanserte samarbeidsverktøy, blir det mulig å skape sikre og til-pasningsdyktige arbeidsplasser av høy kvalitet i hele organisa-sjonen.

Ta direkte kontaktNår kolleger, partnere, forhand-lere og kunder kan samarbeide mer eff ektivt, kan organisasjo-ner raskt tilpasse seg endringer i markedet og bygge opp konkur-ransefordeler.

Fjordkraft, for eksempel, har sørget for at man på deres hjem-meside kan logge seg på chat-ten, der man får muligheten til å snakke med kundeservice direk-te. Du kan velge om du ønsker å skrive på norsk eller engelsk.

– Chatten er et enkelt og ef-fektivt verktøy for kundene, der de kan motta hjelp øyeblikke-

lig. Dersom vi har spørsmål som er knyttet til en annen avdeling, kan vi benytte den internt mel-lom backoffi ce og førstelinje slik at kunden får svar der og da. In-ternchatten fungerer også bra et-tersom vi har kontorer i Sande-fj ord og Bergen. Vi benytter oss

også mye av videomøter fra egen PC, forteller Janette Bjorøy, an-svarlig for Fjordkrafts kundeser-vice.

Snakk til alleDenne tjenesten er både eff ektiv og kostnadsbesparende for bedrif-

ten. Nå har kunderådgiverne mu-lighet til å chatte med fl ere sam-tidig, slik at de får hjulpet mange fl ere nå enn tidligere. De ansatte møter kundene på deres premis-ser. Chat oppleves som en muntlig og kjapp kanal, men vi stiller tyde-lige krav til godt språk og kvalitet på svarene.

– Det er fl ere grupper i samfun-net som er helt avhengig av den-ne måten å kommunisere på. Det fi nnes 600 000 hørselshemmede, 250 000 som bruker høreapparat og 4000 som er døve og bruker tegnspråk i Norge som opplever selvbetjeningstjenester med tas-tevalg og talesvarer som en stor barriere. Chat er en bra kanal for å kunne drive kundeservice over-for denne gruppen, understreker Bjorøy.

Spar kostnaderVed å benytte seg av UC-systemer kan bedriften redusere reisekost-nadene, noe som sparer miljøet og bidrar til økt eff ektivitet i be-driften. Videre gir det gode mu-ligheter til de som ønsker å ha et hjemmekontor. Du kan da delta på videokonferanse hjemmefra.

Avgjørelser kan besluttes ras-kere, og det er enklere å få arbei-det gjort og samhandle med ar-beidskolleger uavhengig av hvor de måtte befi nne seg.

Bedriften blir mindre sårbar mot sykdom eller kompetansen til en ansatt dersom han/hun slutter, for all informasjon og det arbeidet som er utført vil ligge i en portal.

TIPS

Overgå forventningene

1Kundeservice handler om den gode opplevelsen, som

innebærer å overgå kundens for-ventning og gi ”det lille ekstra” i f.eks. en samtale eller i et møte.

Tren deg god

2En forutsetning for å få gode resultater er trening. Man må

trene på å bli god på service. I sam-tale med kunden er det viktig å væ-re bevisst på kroppsspråket, å ten-ke på hvordan du bruker stemmen din og alltid å huske på å smile.

Kundeservice er salg

3Salg og kundebehandling handler om opplevelsen, ikke

om selve salget.

Vær tilgjengelig

4Hvis dine ansatte skal drive god kundeservice, må de ha riktig

innstilling og kompetanse. Bedrif-ten bør alltid være tilgjengelig for kunden, f.eks. gjennom et chatte-system, slik at kundene enkelt og raskt kan få svar på sine spørsmål.

Ta kritikk

5 Sist, men ikke minst: Bedrif-ten bør være god på klage-

håndtering. Vær positiv og imøte-kommende når dere har gjort en feil eller en kunde er misfornøyd med jobben som er utført. Rett opp i problemene fortløpende.

Vær ett skritt foran med samlet kommunikasjon

NYHETER

SILJE RØNNE

[email protected]

Spørsmål: ■ Hvordan kan an-satte frigjøre seg fra den sta-sjonære PC-en, og virksomhe-ten oppleve økt fl eksibilitet og lønnsomhet?

Svar: ■ Med kommunika-sjonssystemer som knytter sammen tale-, video-, data- og mobilitetsprogrammer.

SAMLE KOMMU-NIKASJONEN

MEDIAPLANET

SAMLMLLLEEEEE KOKOKOKOKOKOMMMMMMMMU-NIKASJONEN

2TIPS

”Det er fl ere grupper i samfun-net som er helt avhengig av denne måten å kommunisere på.”

Janette BjorøyLeder for kundeservice, Fjordkraft

Unified Communications ■(UC) samler alle former for businesskommunikasjon til et enhetlig system som til-byr nye og effektive måter å samarbeide på. Gjennom UC har bedrifter muligheter til:

SamarbeidVed hjelp av samarbeids-verktøy, kan du skape før-

steklasses, sikre og tilpasnings-dyktige arbeidsfl ater i bedriften. Når kolleger, partnere, leveran-dører og kunder kan samarbeide mer eff ektivt, kan bedrifter kjapt anpasse seg til markedsforand-ringer og bygge opp konkurran-sefortrinn.

Raskere beslutningerVed hjelp av UC-funksjoner som for eksempel nærvær,

direktemeldinger og medietje-nester, kommer informasjonen direkte til rett person. Slik forbe-dres brukerens og bedriftens produktivitet svært mye.

Mer effektiv verdikjedeGjennom å integrere UC-funksjoner i bedriftsappli-

kasjoner, kan organisasjoner omvandle businessprosesser og oppleve nye nivåer av kundetil-fredshet og innovasjon.

ApplikasjonerGjennom å integrere UC med andre applikasjoner,

kan de ansatte samarbeide i sanntid med sine egne valg av verktøy og applikasjoner.

UNIFIED COMMUNICATIONS

IP-Telefoner

Olaf Helsetsvei 6, Postboks 44, Bogerud, 0621 Oslo Tlf: 22 91 95 00, Fax: 22 74 20 50, e-post: [email protected], www.eet.no

Å bygge et internett-basert telefonsystem er nå enklere enn noensinne. Cisco Small Business IP telefoner er laget for å tilfredsstille dine behov i dag, og kan skaleres med virksomheten etter hvert som behovet vokser.

SPA962

- 2-port Switch - SPCP protokoll- Power over Ethernet- Høy oppløselig skjerm

SPA525G

- 2-port Switch- SIP og SPCP protokoll- PoE og WiFi- Bluetooth støtte

Forskning viser at 55 prosent av all kommunikasjon er ikke-verbal, og ved bruk av video tar man inn opptil 45 prosent mer informasjon enn ved en vanlig telefonsamtale. Vi designer, bygger og drifter fremtidsrettede videokommunikasjon og

audiovisuelle løsninger for møterommet – som inkluderer teknologi, møbler, belysning, fargevalg og ergonomi.

Effektiv hverdag – videokonferanse er effektivt; hyppigere møter uten store kostnader, raskere beslutning på prosesser og mer produktiv opplæring.

Videokonferanse – en god møtekultur

For mer informasjon, kontakt oss på 2222 2000 eller [email protected] / www.fotophono.no

Foto

Phon

o Be

rgen

/Fot

o ©

Pål

Hof

f

www.eurosecure.com


Bruk virtuell kommunikasjon til å lykkes som prosjektleder

Sven Ringmar, foreningsdirektør for Svenskt Projektforum, fortel-ler at dagens digitale kommuni-kasjonskanaler bidrar til åpenhet og eff ektivitet, men de byr også på nye utfordringer for en prosjektle-der. I dag kan du samarbeide med ulike aktører over hele verden, og du kan kommunisere over e-post, Skype, Smartphones, blogg osv.

– De som samarbeider er geogra-fi sk spredt, og det meste av kom-munikasjonen dem imellom fore-går ved hjelp av ulike typer IKT, og/eller de tilhører ulike organisasjo-ner. Dersom fl ere av samarbeids-partnerne bor i andre land eller by-er, kan bedriften spare mye penger og tid på reisekostnader dersom møtene kan holdes over telefon. Like viktig er det at kompetanse og interne ressurser blir mye lettere tilgjengelig og at fl ere møter kan gjennomføres av samme person på kortere tid, forklarer han.

Vær klar og tydeligDet stilles fl ere krav til deg som prosjektleder dersom mye av kom-munikasjonen foregår virtuelt. En

mottaker kan lett bli overveldet av informasjonsmengder, fordi det er så lett å sende fra seg elektroniske meldinger for eksempel via e-post.

Mye av kommunikasjonen mel-

lom teammedlemmer som be-fi nner seg på ulike steder i verden blir mottatt på ulike tidspunkter. – Dette kan føre til misforståel-ser ettersom tilbakemeldinger og

kommunikasjon kan bli forsinket, sier Ringmar.

Det kan være vanskelig å overfø-re fullstendige budskap ved hjelp av de elektroniske kommunika-sjonsverktøyene som et team bru-ker. Man ser eksempler på begrens-ningene ved e-postkommunika-sjon i distribuerte team.

– Muntlige uttrykk som er ”inn-rammet” i kroppsspråk kan være helt akseptable, men når man får de samme uttrykkene i et skrevet for-mat, kan de ofte føre til misforståel-ser fra personene som leser dem. Ge-nerelt er det lett å misforstå den an-dre parten dersom man ikke kjenner hverandre godt, påpeker han.

Samle hele teametRingmar råder alle prosjektledere til å samle hele teamet sitt i opp-starten av et samarbeid, slik at al-le deltakerne vet hvem alle er og hvordan de ser ut.

– Ansiktsuttrykk understreker ofte meningen i hva en person si-er. Det vil oppstå færre misforstå-elser i ettertid når du skal delta i en telefonkonferanse dersom alle deltakerne vet hvem de ulike per-sonene er og hva de jobber med. Prosjektleder bør før møtet sende ut en e-post der alle får mulighet til å komme med temaer de ønsker å ta opp på møtet og hvor lang tid de vil bruke på dette. En agenda er avgjørende for at et møte skal lyk-kes, sier han.

”Jeg ser en ten-dens til at færre bedrifter inves-terer penger i gode systemer.”

Sven RingmarForeningsdirektør for Svenskt Projektforum

KOMPETANSE ER VIKTIGDet stilles flere krav til deg som prosjektleder dersom mye av kommunikasjonen foregår virtuelt. En motta-ker kan lett bli overveldet av informasjonsmengder, fordi det er så lett å sende fra seg elektroniske meldinger for eksempel via e-post.FOTO: LELUCONCEPTS /ISTOCK

NYHETER

SILJE RØNNE

[email protected]

■ Spørsmål: Hvordan funge-rer virtuelle møter?

Svar: ■ Det er fl ere systemer som gjør det mulig å holde vir-tuelle møter som nesten kan oppleves som virkelige. Bilde-ne er sylskarpe, og du får før-steklasses lydkvalitet og riktig lyssetting.

I PRAKSIS

BRUK VIRTU-ELLE MØTER

A MEDIAPLANET

BRRUKUKKKUKUK VVVVV VIRIRIRIRIRIRTTTUTUTU-ELLE MØTER

3TIPS

TIPS

Se på behovet

1Først må du se på hvilket be-hov selve prosjektet/bedrif-

ten har. Husk at du ikke trenger mer enn det du får bruk for; da kan det lett bli mye rot og virke mot sin hensikt.

Hva trenger du?

2Deretter ser du på hvor mye som kan løses med de IT- og

dokumenthåndteringssystemer som allerede er i bedriften og hvor-vidt du kan legge til nye verktøy dersom det er lønnsomt.

Prioriter riktig

3Lag en liste der du ramser opp prosjektets viktigste behov,

og så prioriterer du deretter. Der-som du velger å integrere noen nye programer, bør du se på om dette er noe du kan bruke ved en senere an-ledning eller om andre i bedriften kan få nytte av dette. Ut fra dette bør du vurdere om du skal kjøpe tjenesten eller kun ha en avtale for en kortere periode.

Vurder investeringen

4– Jeg ser en tendens til at fær-re bedrifter investerer penger

i gode systemer, og heller kjøper tjenester i tre måneder eller laster ned et gratisprogram. Det kan væ-re vel så bra til tider, men det er vanskelig å integrere disse pro-grammene i resten av systemet.

Hvilke utfordringer står ■bedriften overfor når de øker tilgjengeligheten for de ansatte?

!Tilgjengelighet er i ut-gangspunktet positivt (så

lenge du bestemmer selv), men fra et sikkerhetssynspunkt har også dette en bakside. Informa-sjon som ikke skal bli tilgjenge-lig for andre kan bli tilgjengelig, og sensitiv informasjon kan komme på avveie. Derfor er det nødvendig å øke sikkerhetstilta-kene ved at bedriften har gode rutiner på og utenfor arbeids-plassen. Tyveri av mobile enhe-ter, som bærbare PC-er, PDA og mobiltelefoner som kan lagre store mengder informasjon, ut-gjør en stor sikkerhetsrisiko for norske virksomheter.

Hvordan sikre bruken av ■Smartphones?

!Utfordringen med disse er at mange bedrifter ennå

ikke har inkludert dem i sin IT-strategi. Smartphones er som små bærbare PC-er, og må be-skyttes på samme måte. Konse-kvensen av å ikke sikre er at tele-fonene er satellitter som lever sitt eget liv utenfor brannmu-ren. Du kan sikre telefonen ved å kryptere innhold eller innføre sikkerhetsløsninger som gjør at du kan fj ernslette ved å ringe opp og slette innhold. Den kan stilles inn slik at den krever PIN-kode dersom den har vært inak-tiv i et gitt tidsrom.

Hva må man være opp- ■merksom på ved bruk av trådløse nettverk?

!Trådløse nettverk er prak-tiske og fl eksible i bruk. Når

man bruker trådløse nett, må man imidlertid huske å sikre kommunikasjonen for å beskyt-te bedriftssensitiv informasjon. Man må også beskytte nettet med tilgangskontrollmekanis-mer for å hindre at uautoriserte brukere misbruker bedriftens ressurser.

Hvordan vet man at ikke ■andre utenfor bedriften får adgang til konfidensiell in-formasjon?

!For å sikre seg mot at uved-kommende får tilgang til

informasjon, må man sørge for gode autentiseringsmekanis-mer, altså at kun den som skal ha tilgang til informasjonen får til-gang. Man må bruke sikkerhets-verktøy som detekterer dataan-grep og forsøk på uautorisert til-gang til informasjonen.

Tore LarsenOrderløkkenLeder for NOR-SIS, Norsk senter for informasjons-sikring

SPØRSMÅL OG SVAR

Projectplace gir tilgang til smarte prosjektverktøy som er tilgjengelige døgnet rundt, uansett hvor man befi nner seg. Det er enkelt å dele dokumenter, fordele oppgaver, organisere møter og mye mer, slik at hverdagen blir enklere og mer effektiv for deg og dine kolleger.

Med Projectplace kan du …

spare tid hver dag ved å fi nne rett informasjon umiddelbart

holde for eksempel hvert 10. møte online uten reise og dødtid

unngå misforståelser ved å sørge for kontinuerlig samhandling

oppheve alle grenser med et felles samlingspunkt et tasteklikk unna

Jobb sammen – uansett hvor og når

Med Projectplace er det ikke relevant hvor folk befinner seg og når de jobber. Alle

har tilgang til kontinuerlig oppdatert dokumentasjon og oversikt over hvilke saker som må håndteres. Når vi bruker Projectplace er det enkelt å jobbe riktig.

Hans Jakob Beck, HSE Manager Yme Project, Talisman

world wide web collaboration

Projectplace er et nettbasert prosjektstyrings- og samhandlingsverktøy for grupper av alle størrelser.

Levert som abonnement er Projectplace alltid tilgjengelig – uansett hvor du befinner deg. Uten

installasjons- eller oppstartskostnader kan du være i gang i løpet av et par minutter.

Mer info: www.projectplace.no eller SMS med kodeord PP2 til 2229


PROFIL

Erik Sevild

Født: ■ 1960 Sivilstatus: ■

Gift med Torill, to gutter på 12 og 18

Bosted: ■ Hafrsfjord

Aktuell: ■ Di-rektør Forret-ningsutvikling i SpareBank 1 SR-Bank

Bakgrunn: ■ MBA i fi nans og ledelse, 20 års erfaring fra bank og fi nans, 5 år i industri

Spørsmål: Hvilke fordeler oppnår du ved å tilrettelegge for fl eksible arbeidsforhold?Svar: Bedre sosiale nettverk og dermed økt grad av kunnskapsdeling, sier Erik Sevild, direktør for forretningsutvikling i SpareBank 1 SR-Bank.

I 2008 ble det vedtatt å innføre et verk-tøy som kunne ivareta deling av kunn-skap innenfor næringslivsdivisjonen i SpareBank 1 SR-Bank. Som grunnlag for beslutningen var deling av fi ler på felles plattform avgjørende.

Få en enklere hverdagErik Sevild, direktør for forretnings-utvikling bedriftsmarked, forteller at banken på den tiden var inndelt i ulike regioner, der hver enkelt region og av-deling hadde sin egen server/disk som ikke ga mulighet for fi ldeling på annen måte enn via e-post.

Verktøyet deres ble rullet ut i februar i år og ivaretar viktige funksjoner, som en god og oversiktlig mappestruktur, en kraftig søkemotor og integrasjon mot Offi ce-systemene.

Resultatet er ifølge Sevild et over-siktlig ”dashboard” for brukeren – et defi nert oppsett der du kan priorite-re hva som er viktigst for ens egen ar-beidssituasjon.

– Erfaringene så langt viser at lanse-ringen av verktøyet ikke krever særlig opplæring fordi det er kjent teknologi fra Internett, Facebook og Google. Den største utfordringen er å skape kultur

for å dele kunnskap – både fordi kunn-skap tradisjonelt har gitt ”makt”, men aller viktigst det å forstå hensikten og meningen med kunnskapsdeling, for-teller han.

Del dine tankerI dag skjer mye av kommunikasjonen via e-post – et kommunikasjonsme-dium som ifølge Sevild gir begrensede muligheter for avklaringer og tilbake-meldinger, men som allikevel er tradi-sjonelt mest benyttet i bedriftene.

– Den nye generasjon Y bruker ikke e-post, og det fi nnes et utall måter å kom-munisere på som er langt bedre, under-streker han.

Direktøren har god erfaring fra egen bedrift, og han forteller at ledelsen er blitt mer synlig i organisasjonen ved å benytte et par minutter hver dag til å skrive et blogginnlegg.

– En kortfattet oppsummering av lederens aktiviteter, tanker eller bud-skap gir organisasjonen muligheten til å vite mer om hvilke mål og verdier le-deren har. Dermed får de ansatte et lite innblikk i lederens hverdag på vei mot et felles mål, fortsetter han.

Videre påpeker han viktigheten av ulike kommunikasjonsformer gjen-nom et fellesskap, der alle som måtte

ønske det kan opprette f.eks. et fagfo-rum og utfordre omgivelsene eller ut-veksle erfaringer og få nyttige tilbake-meldinger.

– Som regel er det slik at den som de-ler sin kunnskap med andre tilegner seg mer kunnskap enn de som passivt tar imot, nettopp pga. de tilbakemel-dingene og spørsmålene som kommer fra salen – eller i dette tilfelle fra felles-skapet, understreker Sevild.

Spre kunnskapen – Hensikten med å dele kunnskap er først og fremst utveksling av erfarin-ger som må til for å bygge kompetan-se. Ikke bare innenfor enkeltsaker el-ler prosjekter, men også generell kom-petanse som bransjekunnskap, å fi nne frem til den beste kundeprosess for be-driften og for å synliggjøre individuell kompetanse som ikke nødvendigvis er knyttet mot salgsresultater, sier han.

Sevild tror den største utfordringen er å skape en kultur for å dele kunn-skap.

– Kunnskap tradisjonelt har gitt ”makt”, men det aller viktigste er å for-stå hensikten og meningen med kunn-skapsdeling og hvorfor vi skal bruke tid på dette i en ellers travel hverdag, sier han.

Spar langsiktigDokumentert forskning viser at man bruker 25 prosent mindre av tiden til å lete etter informasjon og dokumenter (eksternt og internt) dersom fi lene og kunnskapen gjøres søkbar og tilgjen-gelig. Videre får man synliggjort hvem som har kompetanse innenfor det man søker. Ett eksempel er styring av tilgang til informasjon.

– For de fl este bedrifter er det IT eller ledelsen som styrer tilgangen til fi ler og dokumentbaser. Innen kunnskaps-deling er det den enkelte som styrer til-gangen og som selv velger å publisere sine dokumenter. Forutsatt at man hol-der seg innen vedtatt sikkerhetspolicy, vil man ved å måle prestasjon innen kunnskapsdeling raskt få publisert en betydelig søkbar datamengde, sier han. – I tillegg kommer eff ekten av å gjøre tilgjengelig den ustrukturerte kunn-skapen som er all input til ferdige do-kumenter, diskusjoner, blogger, osv. Dette gir langsiktig lønnsomhet ved at man hever kompetansen i bedriften for bl.a. å kunne se nye forretningsmu-ligheter og forbedret produktutvikling, avslutter Sevild.

Utnytt fordelene ved kunnskapsdeling

SILJE RØNNE

[email protected]

TRENDER

INSPIRASJON


SKAP KULTUR FOR Å DELE- Det aller viktigste er å forstå hensikten og meningen med kunnskapsdeling og hvorfor vi skal bruke tid på dette i en ellers travel hverdag, sier Erik Sevild.FOTO: MONICA LARSEN

Presenter deg vel

1Lag en egen hjemmeside med et bilde av deg selv, der

du beskriver dine arbeidsoppga-ver, erfaringer, kompetanseom-råder og dine interesser. Dette er viktig for å bygge relasjoner, selv om man ikke har truff et hveran-dre fysisk. Deretter kan du kom-munisere gjennom blogger, fel-lesskap, chatting, e-post og de-ling av lukkede rom for prosjek-ter, ledergrupper, team osv.

Bruk effektiv siling

2Disse kommunikasjonsfor-mene er velkjente, men de

er eff ektive fordi den enkelte selv velger om man vil delta eller stå utenfor ut fra hvilke interes-seområder man har. Det gir en eff ektiv siling av informasjon et-ter hva man selv synes er vesent-lig og hvem man skal forholde seg til.

Hent kunnskap ute

3Tradisjonelt har man sin arbeidsplass i et kontormil-

jø omgitt av kolleger fra samme avdeling, uten annet til felles enn avdelingens resultat. I reali-teten søker man kunnskap og bygger sosiale nettverk utenfor sin egen arbeidsplass, ved kun-demøter, kryssfaglig teamar-beid, kurs og konferanser, allian-ser osv.

Sørg for fleksibilitet

4Fleksibilitet og et godt verktøy for networking vil

gjøre at man er bedre oppdatert innenfor relevante nettverk og kompetanseområder, samt at man får frihet til å proaktivt be-nytte disse nettverkene uav-hengig av regulær arbeidstid, som ofte er presset på tid og re-aktiv atferd.

SEVILDS BESTE TIPS

4

“Lang dag” Oslo, Norge.Image courtesy of the human network.

Tokyo. Sydney. Lunsj. Paris.

København. Hjemme. Velkommen til

TelePresence. Du kan være hvor som

helst i verden med et enkelt tastetrykk.

Ekte opplevelser i sanntid. Du får gjort

mer på kortere tid. Og du går ikke glipp

av det som teller mest.

Se helheten på: www.cisco.no

©2007

Cis

co S

yste

ms,

In

c. A

ll ri

gh

ts r

eser

ved.


INSPIRASJON

Hent inn kompetanse med videkonferanser

UVURDELIG HJELPFor Alta videregående skole har systemet for videokonferanser ført til et bedre undervisnings- og tjenestetilbud – og de har spart tid og penger.FOTO: HARALD F. HEREIDE

Det er ikke bare næringslivet som møter på utfordringer i forhold til store geografi ske avstander og spredt kompetanse. Finnmark fyl-keskommune har tatt konsekven-sene av dette, og har installert vi-deokonferanseutstyr på alle vikti-ge institusjoner i fylket. Dette gjel-der blant annet alle videre-gående skoler.

Alta videregående skole er en rela-tivt stor sko-le, med

cirka 1000 elever og nærmere 250 ansatte. Skolen bruker videokon-feransesystemer både i undervis-ningen og i møter.

– Uvurderlig hjelp”Systemet er til uvurderlig hjelp i forhold til desentralisert undervis-ning i helsefagarbeid og barne- og ungdomsarbeid, hvor fl ere av våre elever bor relativt langt fra skolen og med begrenset tilbud om kollek-tivtransport.” Slik lyder dommen fra skolens kursavdeling, OPUS.

– Vi har også elever ved vår skole som mottar undervisning fra an-dre skoler, f.eks. de som har under-visning i lulesamisk der læreren

sitter i Nordland, sier IT-sjef ved Alta vide-

regående skole, Roy Håkonsen.

Til og med til eksamen tar sko-

len i bruk videokon-feransesystemet. – I de tilfellene hvor

vi ikke har sensor selv, kan vi ta inn en sensor fra andre ste-

der via systemet og vice versa, sier Håkonsen.

Skolen bruker også i stor ut-strekning systemet til møtevirk-somhet. – I perioder er konferan-seutstyret i bruk både på dagtid og ettermiddagstid. Det er veldig vik-tig at de som skal bruke systeme-ne får god opplæring. Først da ser

de det fulle potensialet. Det hjel-per ikke å ha løsningen på proble-met hvis man ikke vet om den, si-er Håkonsen.

Effektivt og stabiltÅ kjøpe inn videokonferanseutstyr er ikke øverst på hver manns inn-kjøpsliste, men ifølge Håkonsen er gevinsten større enn utgiftene.

– Systemene kommuniserer over IP, slik at trafi kk mellom fyl-kets institusjoner kun belaster eksisterende bredbåndsoppkob-ling. Trafi kk som genereres via bruken mellom institusjonene utgjør derfor ingen ekstra kost-nad. Ut over engangsinvestering i utstyr samt kostnader til admi-

nistrasjon av utleie/fakturering, har det dette året ikke vært store kostnader knyttet til drift av stu-dioene. Utstyret og teknologien har fungert stabilt og er driftssik-kert, sier Håkonsen.

– For oss har dette betydd en ut-videt horisont. Vi er i stand til både å kunne tilby og motta nye produk-ter. Konklusjonen er at vi som bru-kere er svært fornøyd, og brukerne av våre tjenester ser meget positivt på tilbudene. Til slutt sparer vi tid og penger. Man kan praktisk talt være til stede to steder samtidig, sier Håkonsen.

■ Spørsmål: Hvordan samle kompetansen i en stadig mer globalisert verden, der store avstander er en utfordring?

Svar: ■ Se til Finnmark – der har man funnet en snarvei.

HEGE KOFSTAD

[email protected]

KOMPETANSEHEVING

FINNMARK

FAKTA

■ Alta videregående skole satte opp det første videokon-feransesystemet i 1998. Syste-met ble satt opp med fi re ISDN-tilkoblinger, leide linjer og dyr trafi kk.

I 2001 ble ■ systemet oppgra-dert, og i 2005 ble dagens vide-okonferansesystem innkjøpt og tatt i bruk.

Ettersom systemene ■ kom-muniserer over IP, belaster bruken mellom fylkets institusjoner kun eksisterende bredbåndsoppkob-ling. Den ”interne” trafi kken utgjør derfor ingen ekstra kostnad for de

som bruker systemet. Finnmark fylkeskommune ■

sentralt har tatt regningen for innkjøp av utstyret.

Drift av systemene ■ krever administrasjon og vedlikehold. Ut over engangsinvestering i ut-styr samt kostnader til adminis-trasjon av utleie/fakturering, har det dette året ikke vært store kostnader knyttet til drift av stu-dioene, ifølge IT-ansvarlig ved Alta videregående skole.

Det påberegnes ■ en bortimot 10 prosents stilling til adminis-trasjon når alt blir sett under ett.

■ For å gjennomføre en vel-lykket innføring av videokon-feransesystemer, er det visse punkter som må vurderes og tas hensyn til. IT-sjef ved Al-ta videregående skole, Roy Håkonsen, har vært gjennom denne prosessen og kommer med følgende tips:

Definer behovet

1Først og fremst må man definere behovet for konferansesystemet.

Hvem skal systemet rettes mot? Hvor mye kapasitet trengs? Hvem skal bruke systemet?

Vær konsekvent

2For det andre må man være konsekvent i bru-ken. Et møte skal i første

rekke kjøres over systemer.

Sett av ressurser

3Det er også essensielt å sette av tid og ressurser til administrasjon. Alle

kan ikke sette seg inn i alt det tekniske. Den beste løsningen er å legge ansvaret for styring og administrasjon til én person. På den måten blir det klart hvem som har ansvaret og hvem man skal henvende seg til med spørs-mål.

Ha gode lokaler

4Å avsette lokaler som er tilpasset bruk av konfe-ransesystemer, er også

en del av kabalen. I en skoleset-ting er det for eksempel en stor fordel å ha spesielt tilrettelagte klasserom til denne bruken.

Se potensialet

5Brukere må se potensia-let for hva slike syste-mer kan brukes til, og vi-

te å utnytte dem. For å få dette til, er det utrolig viktig å gi god opplæring til alle som skal ta i bruk systemene. Det hjelper ikke å ha perfekte løsninger hvis de som skal undervise ikke vet å bruke dem.

Tenk langsiktig

6Til sist må man se forbi kostnadene som innfø-ringen av kommunika-

sjonssystemer fører med seg i oppstartfasen. Man må se på hva man kan tjene på sikt, i penger, tid og kompetanse.

TIPS TIL INNFØRING

6BRUK VIDEO-KONFERANSE

MEDIAPLANET

BRRUKUKKUKUK VVVVV VIDIDIDIDIDIDEEEOEOEO-KONFERANSE

4TIPS

STORE AVSTANDERI Finnmark er det inn-stallert videokonferan-seutstyr på alle viktige institusjoner i fylket.

ALTA VIDEREGÅENDE

SKOLE

Vårt mål er å sikre effektiv styring av IT for din virksomhet.

Integrerte verktøy for optimalt samspill og effektiv IT-drift! For å støtte sentrale oppgaver innen IT-drift, trenger man verktøy. Det er viktig at dette er verktøy som er

godt integrert og spiller sammen, for å sikre best mulig samspill innen organisasjonen og overfor kundene.

Manag-E Sirkelen illustrerer de viktigste områdene, og hvordan disse

henger sammen. Selv om det er naturlig å starte med bare ett eller to

områder, så vil settet av støtteverktøy ikke være komplett uten at man

dekker alle områdene.

uCMDB -

DDM

SM

-

NNM -

-

NA

-sjonsendringer.

BAC

OM

Fast-, mobil-, og IP telefoni i én og samme løsning.

Bruker du mobiltelefon mye, er også telefonregningene høye. Skal du unngå det, samtidig som både du,

kollegene dine, og kundene dine blir mer fornøyde, bør du finne løsningen på hvordan du samtidig kan øke

bedriftens lønnsomhet. Vi, og våre forhandlere, har i årevis bidratt til mer lønnsomme tale- og dataløsninger.

Felles infrastruktur for tale- og data l

Telefoni i samarbeid med data applikasjoner l(Unified Communications) og over Internett

Med mobilt internnummer (på mobil el. PC) l

Behovsorienterte tilpasninger l

Enhetlig løsning uavhengig av geografi l

Reduser telefonregningene, ikke bruken l

….. er like aktuelt for små som for store bedrifter

NEC er verdens største leverandør på bedriftstelefoni for små og mellomstore bedrifter. Derfor får du all verdens erfaring innebygget i NECs nye IP telefoniløsning, SV8100. NEC bygger utstyret for at din bedrifts nye løft skal vare i mange år og ha verdens beste kvalitet. Det er det vi lever av. Derfor har vi vært representert i Norge i 25 år og solgt telefoni til ca. 40 000 norske bedrifter med ca. 1 mill. brukere. Dagens krav om kosteffektive løsninger har mange aspekter. NECs forhandlere inkluderer alle i din nye telefoniløsning.

Vi nevner bare noen punkter NECs forhandlere kan

forbedre din kommunikasjon med kundene på:


NYHETER

HØYE AMBISJONERMed Cloud Computing kan ressur-ser som programvare og teknisk infrastruktur leveres som tjenes-ter over Internett. Det globale mar-kedet for Cloud Computing antas å være på 95 milliarder dollar i året i løpet av de neste fem år. FOTO: SHANE OBRIEN/ISTOCKPHOTO

– Ressursene som fysisk ligger på et datasenter i bakkant, er dynamisk skalerbare og ofte virtualiserte, forklarer Per Morten Hoff , general-sekretær i IKT Norge. Ethvert pro-gram kjører på en maskin, og den

maskinen kan stå på pulten din, på bakrommet eller ved et datasenter i et annet land. I ”cloud”-paradig-met kjører man programvare som ligger på et cloud-datasenter.

Gode fremtidsutsikterGoogle og Amazon er eksempler på off entlige skyer. Man kan også ha private skyer, der ett eller fl ere fi rmaer går sammen om en sky. Ja-pan skal nå i gang med en sky for hele Japans off entlige forvaltning. Da er skalerbarhet og selvbetje-ning fortsatt hovedprinsipper, men eieren kontrollerer sikker-hetsnivåene.

I cloud tilbys standardiserte pro-dukter etter selvbetjeningsprin-sippet. Gmail eller Google docs er eksempler på software som tjenes-te. Amazon tilbyr virtuelle servere gjennom sin cloud.

Man behøver ingen kontakt med Amazon – alt ordnes via selvbetje-ning. Offentlige cloud-tjenester (såkalt ”software as a service” eller ”software som tjeneste”) innebæ-rer at man betaler for det man fak-tisk bruker.

Lei et program– Det er ingen investeringskost-nad. Den tradisjonelle forretnings-

modellen for programvare inne-bærer at man betaler en lisens i forkant, og da ”eier” man program-varen. Her kan man si at man kun leier, sier Hoff .

– Det er foreløpig ganske umod-ne forretningsmodeller på cloud. Blant annet har man ikke sær-lig med SLA (”service level agre-ement”). Det vil si den avtalen som regulerer hva som skal leveres, f.eks. at den setter grenser for re-sponstid og nedetid. Det vil lønne seg å kreve en SLA, avslutter han.

Tror på skyfri himmel for Cloud Computing

SILJE RØNNE

[email protected]

Spørsmål: ■ Hva er Cloud Computing?

Svar: ■ Begrepet ”cloud” spil-ler på metaforen om Internett som en sky. Cloud, som gjerne defi neres som et paradigme-skifte, innebærer at ressurser som programvare og teknisk infrastruktur leveres som tjenester over Internett.

INFORMASJONI SKYENE

EDIAPLANET

INFOFOORMRMMRMRMRMAASASASASASJJOJOJONI SKYENE

5TIPS

OM CLOUD COMPUTING

3

Sikkerhet

1Det er ikke ett enkelt svar på hvor god sikkerhet det er

rundt Cloud Computing. Det er nettopp sikkerhet som er det he-teste tema rundt cloud, og det som gjør at man tror man vil se mange andre forretningsmodel-ler parallelt fremover.

Kapasitet

2Cloud fremstår som en god løsning for oppstartsbe-

drifter eller bedrifter med vari-erende kapasitetsbehov. Man betaler kun for det man bruker.

Opprinnelsen til Amazons cloud-tilbud er faktisk at de har hektisk aktivitet i desember på grunn av julehandel, mens det er roligere ellers i året. Der-for bestemte de seg for å leie ut overskuddskapasiteten.

Fremtidsutsikter

3Ifølge BusinessWeek vil det globale markedet for Cloud

Computing i løpet av de neste fem år være på 95 milliarder dol-lar i året. Microsoft har vurdert Cloud Computing til å være en av selskapets topp 5-prioriterin-ger for 2009. Microsoft investe-rer milliarder av dollar i denne teknologien, og utvider syste-met sitt med 20 000 serve-re i måneden (The Economist).

Per Morten HoffGeneralsekretær IKT Norge

Prøv planleggingsverktøyet Symphonical helt gratis. Vi er overbevist om at du vil bli imponert over hvor enkelt selv de mest krevende prosesser kan planlegges og gjennomføres med vårt nye webbaserte verktøy.

Kontakt oss allerede i dag på tlf 4006 4004

Gjennomfører bedriften din prosesser som involverer mange medarbeidere? Symphonical er tilrettelagt for at hvem som helst

skal kunne organisere og gjennomføre prosjekter på en enkel, men likevel systematisk måte.

Enkel betjening• Effektiv planlegging• Fleksibel prosess• Visuell kontroll•

Alt kan planlegges, kommuniseres og deles med andre gjennom vår Web 2.0 løsning, og du kan jobbe helt på din egen måte.

Prøv gratis på www.symphonical.com

Nordialog setter sammen tale-, data- og videoløsninger som får bedrifter til å snakke bedre sammen.

Vi gir profesjonelle råd og er en ledende leverandør av effektiv mobilitet til norske bedrifter.

Telenors ledende bedriftskanal

I utfordrende tider er det god forretning å fi nne stadig mer

effektive måter å jobbe på. Har du tenkt på hva video-

konferanse kan bety for din bedrift?

Et videosystem for kontorbruk koster det samme som bare

to av de utenlandsreisene det vil erstatte. Tilbake gir det

ikke bare høyere produktivitet, men også færre reisedager

og mer tid til familie og fritid. Utrett mer med mindre!

Nordialog er sertifi sert forhandler av TANDBERG.

Finn din nærmeste forhandler på nordialog.no

eller ring 815 00 115.

På tide å forandre hverdagen?


EKSPERTPANEL

Det er flere teknologier som bør være gode investeringer, men det er få teknologi-er som har så umiddelbar positiv eff ekt som Unifi ed Communications(UC). UC vil bedre bedriftens kommunikasjon internt og ek-sternt på en måte som bidrar til betydelig økt individuell produktivitet og forbedret gruppebasert samhandling. I tillegg vil det uten unntak være mulig å redusere kostna-der knyttet til kommunikasjon og reise. Av-kastningen på denne investeringen er sær-lig god for større bedrifter med en viss geo-grafi sk spredning, og de aller fl este prosjek-ter vil ha en “break-even” på 2 - 6 måneder.

Hvis man forankrer denne prosessen på riktig nivå, inklu-derer alle stakeholders, og følger en rekke “best practice” så er det få risikoer ved dette. Det er viktig å forstå at den virtuelle arbeidsplassen/møterom aldri kommer til å erstatte det fysiske, men vil for veldig mange være et nyttig supplement, og et betydelig bidrag til å skape en mer fl ek-sibel arbeidsplass. Viktig er det også å gjø-re løsningen tilgjengelig for alle. Dette for å sikre adopsjon og tillit til løsningen. E-post hadde neppe blitt den suksessen det har vært hvis kun halvparten av bedriftens an-satte hadde tilgang.

Ny teknologi kan endre måten vi jobber på og gi rask gevinst for bedriften. Ansatte kan bo og arbeide spredt, og samtidig være en del av et globalt team. Ved å bringe pro-blemet til spesialisten isteden for å bringe spesialisten til problemet kan samme spesialist ”jobbe” i Nordsjøen på for-middagen, i Mexico-gulfen på et-termiddagen og i Asia på kvelden. Samhandlingsverktøy, ”presen-ce”, øyeblikksmeldinger, og visu-ell kommunikasjon muliggjør en helt ny måte å jobbe på.

V i anbefaler å investere i samhand-lingsløsninger som Unifi ed Communica-tions, TelePresence og WebEx. Ikke bare er det penger å spare; disse løsningene bi-

drar også til å øke produktiviteten og gjør det lettere å kombinere jobb

med familieliv og fritid. Cisco har selv tatt egen medisin, og har blant annet mer enn halvert reisekostnadene det siste året.

Det er flere farer ved den

”virtuelle ar-beidsplassen”. An-

satte kan miste tilhø-righet til organisasjonen, den

uformelle kommunikasjonen rundt kaff e-maskinen blir borte og det kan bli vanskeli-gere å få tak i kollegaer. Bedrifter som jobber virtuelt må fokusere på å beholde bedrifts-kulturen og teamfølelsen hos de ansatte. Det-te må løses ved å bringe de ansatte sammen, gjerne ofte og ad-hoc. Rike og fl eksible kom-munikasjonsløsninger med god lyd og bilde kan løse dette.

IT-sikkerheten er ekstra utsatt i små og mellomstore bedrifter. I Ciscos årlige sikkerhetsrapport advares det om at in-ternettangrepene blir stadig mer avan-serte i den hensikt å tjene penger. Angre-pene kommer oftere og blir stadig van-skeligere å oppdage, og både teknologi og mennesker utnyttes. Man blir ekstra sår-bar om data og utstyr befi nner seg uten-for bedriftens nettverk. Løsningen er å in-vestere i proaktive løsninger som f.eks. Cisco Ironport og Cisco Network Admis-sion Control (NAC). Med disse løsningene står man rustet til å møte dagens og mor-gendagens utfordringer, og man har kon-troll på alle enheter koblet til nettverket.

Som ansatt vil jeg benytte Unifi ed Com-munications for å få en bedre hverdag. Til-gjengelighetsinformasjon gjør det lettere for meg å fi nne kollegaer som kan bidra til problemløsning, og jeg bruker mindre tid på “sette opp” en kommunikasjonsesjon, og kan bruke mere tid på reell kommunikasjon. Jeg kan enkelt legge til fl ere deltakere, og es-kalere fra en type kommunikasjon til en ri-kere hvis det gir verdi. Typisk fra e-post til lynmelding, til telefon, til video i samme se-sjon som vi arbeider på et felles dokument. Alt dette vil være like tilgjengelig fra hjemmekontor, på reisefot, eller på kontoret.

Unified Communication-løsninger gjør det enklere å få tak i folk. Det er mulig å se om kollegaer er tilgjengelige. Det blir også letter å velge verktøy tilpasset bud-skapet, meldingen og viktigheten. Bruk en kort melding hvis et raskt svar på et enkelt spørsmål er viktig, e-post hvis svaret kan vente litt, og visuell kommunikasjon hvis det er diskusjoner og krevende spørsmål som skal behandles. En god UC-løsning skal løse dette uten at brukeren på ta hensyn til

hvilken kommunika-sjonsløsning mot-

parten har.

Bedre kundeservice, raskere saksbe-handling og kostnadsreduksjoner. Ved å innføre Unifi ed Communications, får man en kommunikasjonsplattform som inte-grerer de fl este av våre arbeidsprosesser, eksempelvis telefoni, e-post, lynmeldin-ger, video, talepost og mobilitet, samt an-dre støttesystemer i bedriften som sentral-bord og CRM-/ERP-systemer. Dette gir enor-me muligheter, og vil øke eff ektiviteten og ikke minst fl eksibiliteten i bedriften. Uni-fi ed Communications handler om å kunne jobbe mer eff ektivt, ta raskere beslutninger, spare reisetid, kostnader og å øke salget.

Spørsmål 1:Hvilke typer informasjons-teknologi vil det være mest lønnsomt for norske bedrif-ter å investere i?

Spørsmål 2:Hva er de viktigste grun-nene til å bruke Unifi ed Communication-løsninger?

Spørsmål 3:Hvilke risikoer er det for bedrifter som velger å gå over til den ”virtuelle arbeidsplassen”?

Lars Erik NorumProduct Marketing Manager, Microsoft

Snorre KjesbuDivisjonsdirektør,Tandberg

Nils Ove GamlemForretningsutvikler,Cisco

drar også til å gjør det l

med fahar og hhaldet

or å bringemme for-t-

n.

n

Morgendagens kommunikasjons-

teknologi

atat lddriri righet

a

Unified Communications- er du klar?

IPnett AS, Lilleakerv. 2b, Pb 210 Lilleaker, 0219 OSLOtel: 67 20 10 10 [email protected] www.ipnett.no

• • • •


HEVER HELSETILBUDET1. Videkonferansekurs for ansatte ved sykehuset.2. Demonstrerer øye-pe-ke-tavle: Noen pasienter mangler tale og har store motoriske problemer, men har god forståelse og kan lese. En stor utfordring som krever veiledning av spesialister. Lokalt hjelpe-apparat lærer her (bilde-ruten til h.) hvordan de kan bruke denne tavlen for å kommunisere.FOTO: SUNNAAS SYKEHUS HF

På Sunnaas sykehus HF brukes nå vi-deokonferanse i stor skala for å sikre

god kommunikasjon mellom sykehuset, pasienter, pårørende og lokalt hjelpeappa-rat. Sykehuset tilbyr pasienter oppfølging gjennom møter, konsultasjoner og under-visning via videokonferanse. Som det før-ste i landet, etablerer Sunnaas en rutine-tjeneste rundt samarbeidsmøter knyttet til innleggelse, utskrivning og oppfølging via videokonferanse. Pasienter, pårørende og helse- og sosialpersonell kan delta lo-kalt og sparer dermed mye reising, tid og ressursbruk.

TELEMEDISIN

Bedre pasient-behandling via videokonferanse

TIPS

2

INSPIRASJON

1

www.norman.no/nnp - [email protected] - 67 10 97 00

Norman Network Protection er siste genera-sjon sikkerhetsløsning som proaktivt beskytter bedrifter og organisasjoner mot kjente og ukjente sikkerhets trusler. Leveres som hardware- eller software løsning.

Pris fra 28.900 ,–for 75-brukere inkl. hardware (eks mva)!

”...utrolig enkelt å integrere i et hvilket som

helst nettverks oppsett!”

”...et ekstremt bruker vennlig våpen i kampen

mot malware-problemer!”

Product Review,

juli 2009


INNSIKT

Toneangivende IKT

Det er en allmenn oppfatning at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i stadig sterkere grad blir en forutsetning for velferdssamfunnet. IKT eff ektiviserer off entlige tjenester og øker produktiviteten i landet. IKT er i sin natur grenseoverskridende, og griper inn på alle sektorer og samfunnsområder.

Norge er blant de land i Europa som har kommet lengst i utnyttelse og bruk av IKT. Dette kom-mer blant annet frem av EU-kom-

misjonens årlige statusrapport for utviklingen av det europeiske in-formasjonssamfunnet.

Norge ligger særlig godt an når det gjelder bredbåndtilgang, og be-folkningens utnyttelse av nye in-ternettbaserte tjenester. Norge har med andre ord et godt utgangs-punkt for å møte en rekke av utfor-dringene på vei mot informasjons- og kunnskapssamfunnet.

Mangler visjonerMen ikke alt er like rosenrødt; for eksempel trekker andelen fors-kning i off entlig og privat sektor ned. At forskningsinnsatsen ge-nerelt er lav i Norge i forhold til en rekke land det er naturlig å sam-menligne oss med for så vidt godt kjent. Dette gjelder således også for IKT-forskningen selv om IKT-næringen er den som scorer høyest på den nasjonale FoU-statistikken.

Det å drive IKT-forskning har imidlertid eff ekter utover det å gi nye innovasjoner basert på nye forskningsresultater. Blant disse er bidrag til å øke IKT-kompetan-sen i befolkningen ved å utdanne mennesker med ekspertkunnskap innen IKT-områder med betyd-ning for norsk næringsliv og of-fentlig sektor. Slik spisskunnskap

er avgjørende for at vi det hele tatt skal være i stand til å ta til oss og anvende ny teknologi og utnytte de forskningsresultatene som pro-duseres ellers i verden.

En nylig gjennomført undersø-kelser blant bedriftsledere i norske IT-bedrifter viser at 7 av 10 mener at det er viktig for deres bedrift at det drives IKT-forskning i Norge.

Unik innsikt er avgjørendeIKT-industrien har over de siste åre-ne blitt globalisert, og den er stadig mer konkurranseutsatt. Skal norsk IKT-industri hevde seg i fremtiden, må vi ha teknologisk kunnskap og kompetanse på høyt internasjonalt nivå. I tillegg må vi kunne møte samfunnsutfordringer som krever nye teknologiske løsninger.

Unik innsikt på teknologifron-ten er avgjørende for om man skal henge med og ikke bli akterutseilt. Det å engasjere seg i forsknings-prosjekter og delta på den arena der forskningsagendaen settes og ny teknologi forskes frem er såle-des en viktig investering i bedrif-tens fremtid.

Det er et ønske at norske bedrif-ter i større grad bør engasjere seg i den forskningen som skjer ved universitetene, samtidig som at norske universiteter i større grad må være opptatt av næringslivets behov for IKT-forskning.

IKT får økende betydningDe senere års utvikling innen In-ternett, web og mobilteknologi har

bidratt til at IKT har fått en økende betydning både for enkeltmennes-ker daglige liv og som grunnlag for økt globalisering, innovasjon og verdiskaping i samfunnet.

Dagens Internett har sine be-grensninger, men et nytt digitalt nettverk og ny tjenesteinfrastruktur vil utvikles og erstatte det Internett og nettverk som vi kjenner i dag. En utfordring er å videreutvikle den di-gitale infrastrukturen slik at man får den nødvendige kapasitet, ytelse, sikkerhet og brukervennlighet som kreves for å møte fremtidens behov.

Innen maskinvareindustrien har dette resultert i et økende fokus på miniatyrisering av elektronikk og mikrosystemteknologi (sensorer) og utvikling av mindre komponen-ter med lavere energiforbruk.

Satser fremoverVERDIKT – Forskningsrådets sto-re program for IKT-forskning – har nylig revidert sin programplan og vil øke sin innsats for å støtte opp under fremtidens Internett med fokus på grunnleggende forskning som er relevant for næringsutvik-ling og løsning på sentrale sam-funnsutfordringer.

Det er meget viktig at norsk IKT-industri og næringslivet for øvrig engasjerer seg i denne forsknin-gen. På den måten står de best mu-lig rustet til å både utnytte fors-kningsresultatene og for å få den nødvendig kunnskap om hvordan man kan utnytte fremtidens In-ternett.

“Skal norsk IKT-industri hevde seg i fremtiden, må vi ha tekno-logisk kunnskap og kompetanse på høyt interna-sjonalt nivå.”

Jan Rasmus SulebakSpesialrådgiver i Forskningsrådet, divisjon for innovasjon

IKT

Involver dere

1Bedriften må i større grad involvere seg i FoU-aktiviteter og sørge for å

ha oppdatert kunnskap om tek-nologiske nyvinninger og tren-der relevant for sin virksomhet. FoU-aktiviteter må betraktes som en av bedriftens viktigste investeringer i fremtidig verdi-skaping og den beste garanti for fremtidig konkurranseevne.

Søk støtte

2Jeg oppfordrer bedrifter til å orientere seg i de mu-ligheter som fi nnes for å

søke støtte fra det off entlige virke-middelapparatet både nasjonalt (Innovasjon Norge, Forskningsrå-det) og internasjonalt (EU).

Styrk nettverket

3I tillegg til å gi tilgang til spennende forsknings-resultater, gir deltagelse

i FoU-prosjekter tilgang til ny kunnskap om teknologi og tren-der, innsikt i nye markedsmulig-heter samt styrking av nettverk.

Hev kompetansen

4FoU-samarbeid gjør be-driften bedre mottake-lig for impulser utenfra,

noe som igjen bidrar til å heve bedriftens kompetanse og kunn-skapsbase.

Posisjoner dere

5Bedrifter som engasjerer seg i fremtidens Inter-nett, som posisjonerer

seg på en slik måte at de raskt får tilgang til nye forskningsresulta-ter og som opparbeider seg kunn-skap og kompetanse om hvordan de kan tilpasse sin virksomhet til det nye teknologiske regimet, vil ha et konkurransefortrinn.

SULEBAKS TIPS

5

Vi er klare for IT-tinget 2009 – er du?Interessert i IT? Og opptatt av å utnytte potensialet til det maksimale?

IT-tinget 2009 er arrangementet for deg som er opptatt av samspillet mellom IT, organisasjon og mennesker. Over 2 dager blir du oppdatert på det som er verdt å vite om smarte IT-løsninger, teknologitrender og forretningsutvikling. Gå ikke glipp av foredrags-holdere som Dale Kutnick, Petter Stordalen, Lord Sebastian Coe, Jens P. Heyerdahl d.y., Anne Aasheim, Gisle Hannemyr, Sven Mollekleiv, Martin Bekkelund, Torgeir Waterhouse, Cathrine Klouman og Elisabeth Stjernstoft.

Bli med på en reise innen IT og få med deg høyaktuelle temaer som eService, Web 2.0, intranett, grønn IT, Unified Communications, Cloud computing, IT-sikkerhet, Corporate Social Responsibility, outsourcing, prosjektledelse, SOA (Service Oriented Architecture), fri programvare, Business Intelligence og mye mer.

Lær mer om hvordan du ved hjelp av IT kan jobbe smartere, spare penger og se nye muligheter.

Dette er IT-tinget 2009:

Fullstendig program og påmelding finner du på:

www.it-tinget.com

JABRA® IS A REGISTERED TRADEMARK OF GN NETCOM A/S

WWW.JABRA.COM

DRA NYTTE AV ANDRES KUNNSKAP

IT Service Management Forum (itSMF) er den eneste

internasjonalt anerkjente og frittstående organisasjon som driver med

IT Service Management.

itSMFs målsetning er å videreutvikle og fremme anerkjente metoder for

prosesser og standarder for IT Service Management, samt å oppmuntre

til økt kompetanse og profesjonalisme i bransjen

gjennom sertifiseringer og medlemskap.

Gjennom avdelinger over hele verden har medlemmene

adgang til et nettverk av bransjeeksperter og kollegaer,

som er rede til å utveksle ideer og erfaringer slik at man kan

forbedre tjenestestyringen og unngå gjentagelse av andres feil.

itSMF stiller til rådighet et bredt spekter av tjenester som hjelper

medlemmene å utvikle IT-løsninger som preges av lønnsomhet,

produktivitet og kvalitet og som fremmer virksomhetens forretningsmål.

Vi ønsker velkommen til itSMF ÅTTENDE konferanse i Norge!

Skandinavias største ITIL og IT Service Management konferanse med over 500 deltakere de siste årene!

Tips oss om en god foredragsholder innen

5. oktober og vinn en

iPod 3G!

Clarion Hotel Oslo Airport, tirsdag 3. mars og onsdag 4. mars 2010

www.itsmf.no

les mer på www.itsmf.no

itSMF bringer norske virksomheter videre

Documents

TJEN PÅ DELT KUNNSKAPdoc.mediaplanet.com/all_projects/3610.pdf · Sosiale fenomener 2 Når ”generasjon Y” nå kom-mer inn på arbeidsplassene, vil de kreve ikke bare nåtidens