1

Innhold 1. Innledning ......................................................................................................................................................... 2

Mål med planen .................................................................................................................................................... 2

Målgruppe ............................................................................................................................................................. 2

Innbyggere ......................................................................................................................................................... 2

Ansatte i Hustadvika kommune......................................................................................................................... 2

Eksterne samarbeidspartnere ........................................................................................................................... 2

Politikere ............................................................................................................................................................ 2

Forebygging og mestringstrappa .......................................................................................................................... 2

Fra plan til handling .............................................................................................................................................. 3

2. Rammer og føringer .......................................................................................................................................... 3

Nasjonale føringer ................................................................................................................................................ 3

Nasjonale utviklingstrekk ..................................................................................................................................... 4

Særskilte utfordringer i Hustadvika kommune.................................................................................................... 4

3. Mål og strategier for Hustadvika kommune .................................................................................................... 6

Mål ......................................................................................................................................................................... 6

Strategier ............................................................................................................................................................... 6

Beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet) ............................................................................................... 6

Forebyggende og helhetlige tjenester ............................................................................................................. 6

Legge til rette for å ivareta egen helse, arbeid og meningsfull aktivitet. ...................................................... 6

Legge til rette for en aktiv brukerrolle og samarbeid med pårørende ......................................................... 7

Legge til rette for hverdagsmestring ............................................................................................................. 7

Frivillig arbeid og kultur .................................................................................................................................... 7

Innovasjon ......................................................................................................................................................... 7

Kunnskap og kompetanse i tjenestene ............................................................................................................ 8

Tverrfaglig samarbeid ....................................................................................................................................... 8

Omsorg og behandling ved alvorlig sykdom og funksjonssvikt ...................................................................... 8

4. Sluttord .............................................................................................................................................................. 8

5. Vedlegg .............................................................................................................................................................. 9

2

1. Innledning Denne planen er utarbeidet av ei bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av politikere,

brukerrepresentanter, tillitsvalgte og ledere i helse, sosial og omsorg.

Det er et mål å utvikle tjenester som er helsefremmende, og som tar utgangspunkt i brukerens perspektiv.

Erfaringer viser at aktiv deltakelse i utforming av egne mål, øker motivasjon og styrker egenmestring. Følgende

spørsmål ligger til grunn for arbeidet med planen:

Brukerperspektivet er vurdert i et større samfunnsperspektiv, og det er tatt hensyn til nasjonale føringer, og

trender. Vi legger til grunn de fire felles verdiene for Hustadvika kommune, som er imøtekommende, dyktig,

ansvarlig og respektfull, forkortet til IDAR. Alt arbeid vi gjør skal bygge på, og være preget av disse

grunnverdiene.

Mål med planen

Formålet med planen er å vise retning for helse-, sosial- og omsorgsområdet i samsvar med lovverk, lokale og

nasjonale føringer. Planen skal gjøre rede for dagens situasjon og synliggjøre de utfordringer kommunen står

overfor de kommende årene.

Målgruppe

Innbyggere

Alle innbyggere i kommunen vil i løpet av livet komme i kontakt med de ulike delene av helse-, sosial- og

omsorgstjenestene. Planen sier noe om hva innbyggerne kan forvente, hvilken retning og på hvilke områder

tjenesten bør utvikles mot i framtiden. Særlig viktig er fokuset på brukermedvirkning på system- og individnivå.

Det skal satses på at innbyggerne skal oppleve størst mulig grad av mestring i egne liv.

Ansatte i Hustadvika kommune For å gi gode tjenester, er kommunen avhengig av kompetente og motiverte medarbeidere. Alle ansatte må ha

god kjennskap til kommunens planverk og tjenester, og ha felles forståelse for tverrfaglige utfordringer og

satsningsområder på tvers av tjenesteområder.

Eksterne samarbeidspartnere Spesialisthelsetjenestene, frivillige, organisasjoner, næringslivet og andre samarbeidspartnere bør kjenne til

kommunens planer. Spesielt er det viktig å utvikle et godt samarbeid til det beste for innbyggerne.

Politikere Planen vil med sine langsiktige strategier være et viktig politisk styringsdokument for de folkevalgte i utvikling av

helse-, sosial- og omsorgstjenestene.

Forebygging og mestringstrappa

Sentrale føringer tilser at oppgavene skal løses på best effektive omsorgsnivå. Dette betyr at det mest effektive

nivået skal stå for forebygging, omsorg og behandling av sykdom. I denne sammenhengen innebærer dette

mange nivå, fra spesialisthelsetjenesten til kommunale tjenester slik som forebyggende tiltak, samarbeid med

frivillige, tiltak i hjemmet, fastlege osv. I denne retningsplanen velger vi å skissere de kommunale nivåene i en

trapp. Det er viktig å merke seg at uansett hvor en befinner seg i trappen, vil det være samhandling etter behov

med for eksempel spesialisthelsetjeneste og/eller tjenester fra NAV, hjelpemiddelformidling mv.

1. Hva er viktig for at barn, unge, voksne og eldre skal ha et godt liv i

Hustadvika kommune?

2. Hva bør helse-, sosial- og omsorgssektoren vektlegge?

3

Modellen viser ulike tjenestenivå, fra det generelle arbeidet som fremmer helse rettet mot hele befolkningen, til

individuelt utmålte tjenester til mennesker med omfattende tjenestebehov. Lykkes kommunen med målrettet

arbeid på hovedtrinn A, B og C, vil det øke velferd gjennom et mer aktivt og selvstendig liv. Ressursbruken rettet

mot enkeltpersoner vil være økende fra hovedtrinn A mot hovedtrinn D.

Fra plan til handling

Retningsplanen har perspektiv frem mot 2040. Det

skal utarbeides en handlingsdel med et fireårs

perspektiv. Handlingsdelen vil bli revidert hvert år i

forbindelse med budsjett- og økonomiplanarbeidet.

Planen er et verktøy både for det daglige og

langsiktige arbeidet i tjenestene, og skal være et

konkret verktøy der en ser sammenhenger i stedet for

enkeltsaker. Planen skal danne grunnlag for

virksomhetsplaner og andre politiske planer.

2. Rammer og føringer

Nasjonale føringer

Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011 – 2015 ga en ny

retning for folkehelsearbeidet, og for helse-, sosial- og

omsorgstjenestene. Arbeidet er regulert gjennom

endringer i lovverket. I tillegg kom en rekke stortingsmeldinger som gir føringer for kommunale tjenester.

Samlet sett gir disse dokumentene flere oppgaver og større ansvar til kommunen.

4

For å gi en helhetlig helse- sosial- og omsorgstjeneste, er det derfor nødvendig med en større satsning på blant

annet:

Forebygging og tidlig innsats

Hverdagsmestring

Aktiv brukerrolle

Frivillighet

Innovasjonsarbeid

Velferdsteknologiske løsninger

Kompetanse til å gi tjenester av høy kvalitet og samhandling mellom tjenester og tjenestenivå

Nasjonale utviklingstrekk

Den norske folkehelsen har aldri vært bedre enn nå. Folk lever lenger, og lever i snitt flere år som friske. Likevel

står samfunnet overfor store folkehelseutfordringer. Det er forskjeller i helse mellom ulike sosiale lag, og disse

forskjellene øker. Vi ser en tendens til at yngre faller utenfor, og frafall i videregående skole er en utfordring.

Videre ser vi også en økning i overvekt i alle aldre. I Norge er det mest økning i ikke-smittsomme sykdommer,

f.eks. diabetes 2, kreft og hjerte- og karsykdommer.

Kommunene har fått et større ansvar for brukere med omfattende somatiske, psykiske og rusrelaterte lidelser.

Brukerne skrives tidligere ut fra spesialisthelsetjenesten, og kommunene er pliktig til å yte kommunale tjenester

etter en nærmere individuell vurdering.

De kommunale tjenestene skal omfatte nødvendig helsehjelp, forebyggende tjenester og tjenester som skal

bedre livskvaliteten for kronisk syke. Oppmerksomheten skal i større grad rettes mot de som står i fare for å

falle utenfor samfunnet, og/eller utvikle sykdom.

Det vil i fremtiden ble en enda mer utfordrende ressurssituasjon og den demografiske utviklingen vil medføre

både muligheter og behov for endring i tjenestene. Sosial ulikhet krever målrettet innsats slik at den enkelte får

hjelp til å styrke sin evne til å mestre eget liv.

Folkehelseperspektivet skal prege all kommunal planlegging. Arbeids- og aktivitetstilbud kan bidra til økt

mestring og bedre helse for den enkelte.

Særskilte utfordringer i Hustadvika kommune

Hustadvika kommune vil i årene fremover møte utfordringer knyttet til demografisk utvikling, og til rekruttering

av kvalifisert personell. Kommunen skal utvikle tjenester til en befolkning som spesielt øker i aldersgruppen 67

år og eldre. Samtidig øker ikke skatteinntektene like mye som oppgavene vokser. Befolkningsveksten kan

illustreres slik:

5

Nærmere beskrivelse av folketallsutvikling, utenforskap, og personer med spesielle utfordringer vil bli omtalt i

handlingsdelen, da dette kan variere fra år til år.

Den alvorlige konsekvensen er at andelen i

yrkesaktiv alder sett i forhold til antall

pensjonister vil være lavere. I dag er det 14,6

personer i yrkesaktiv alder per personer over

80 år. I 2040 vil tallet være 5,4. Kommunen

må forberede seg på å måtte øke oppgavene,

samtidig som det vil bli mangel på kvalifisert

personell. Mangelen på kvalifisert personell

vil da gjelde tjenester for alle målgrupper.

Det er derfor viktig at sysselsettingsgraden i

kommunen er høy. Tiltak som bidrar til at

unge fullfører videregående skole og får en

utdanning som gjør at de får seg arbeid, vil ha

innvirkning på forholdet mellom antall

yrkesaktive og pensjonister.

Tiltak som kan rekruttere unge til helse- og omsorgsyrket har innvirkning på mulighetene til å ansette helse- og

omsorgspersonell fremover, og unge må motiveres til å komme tilbake til kommunen etter endt utdannelse.

Kommunen må legge til rette for lærlingplasser, og for etter- og videreutdanning for ansatte i helse-, sosial- og

omsorgstjenestene.

Helse- og omsorgsyrket i kommunene har høyt sykefravær. Tiltak for redusere sykefravær, og som kan bidra til

at ansatte står i jobb til de når pensjonsalder, vil være viktig for å sikre tilstrekkelig antall ansatte i helse- og

omsorgstjenesten.

I aldersgruppen 0 – 17 år vil flere av de som er født med, eller får alvorlige sykdom eller skade, leve lenger enn

de gjorde for noen tiår siden. Dette bidrar til at omfanget av den totale tjenesteytingen for kommunen vil øke.

Hustadvika kommune må derfor benytte de første årene til å planlegge robuste og gode tjenester. Flere eldre er

friske lenger. Mange bor hjemme i høy alder og klarer seg selv, eller har litt hjelp. Likevel må kommunen

0

500

1000

1500

2000

2500

2018 2020 2025 2030 2035 2040

Demografiutvikling for de over 67 årKilde ssb 2018

67 - 79 80+

0

2

4

6

8

10

12

14

16

2018 2020 2025 2030 2035 2040

Personer i yrkesaktiv alder pr 80 +Kilde: ssb 2018

6

planlegge for økt etterspørsel etter helse-, pleie- og omsorgstjenester. Det vil også bli vanskeligere å få

arbeidskraft fra Europa, da samme utvikling pågår der.

Med bakgrunn i utfordringsbildet man ser både på nasjonalt plan og for Hustadvika kommune, vil de mest

sentrale utfordringene fremover være:

Vekst i brukergrupper med sammensatte lidelser, ikke smittende sykdommer og økning i forekomst av

demens

Knapphet på omsorgsytere

Tilstrekkelig brukerperspektiv

Koordinering av tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og kommunale helse-, sosiale- og

omsorgstjenester

At kommunen har tilstrekkelig med møteplasser for aktivitet, sosiale og kulturelle forhold

Rus

Psykiske lidelser blant unge

Vold i nære relasjoner

3. Mål og strategier for Hustadvika kommune

Mål

Strategier

Beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet) Den overordnede strategien er å sikre at den enkelte tjenestemottaker i Hustadvika kommune mestrer eget liv

mest mulig selvstendig, både fysisk, kognitivt og sosialt i samspill med kommunale tjenester. Vi forplikter oss til

å tilpasse miljøet rundt den enkelte bruker og yte tjeneste etter beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet).

Ved å ha ulike tjenestetilbud, vil tilbudet kunne tildeles ut fra hjelpebehov den enkelte bruker har. Tilbudene

differensieres ved at tjenestetilbudet strekker seg fra lite til stort hjelpebehov. BEON-prinsippet går i korte trekk

ut på at tjenestene gis på best mulig nivå med fokus på brukernes egne ressurser.

Forebyggende og helhetlige tjenester

Legge til rette for å ivareta egen helse, arbeid og meningsfull aktivitet.

Hver enkelt har ansvar for egen helse, og folkehelsepolitikken må legge til rette for å skape gode muligheter for

det. En av de største helseutfordringene i vår tid, er livsstilssykdommer. Kommunen må ha en

sammenhengende strategi fra 0-100 år når det gjelder å forebygge livsstilsrelaterte sykdommer. Ved å legge til

rette for en helsefremmende oppvekst, bidrar kommunen til et godt grunnlag for god helse blant innbyggerne.

Psykisk helse har stor innvirkning på evnen til å mestre hverdagslivets krav og utfordringer. Tidlig innsats har

stor betydning, og fokus på faktorer som fremmer psykisk helse må derfor starte allerede i nyfødtperioden og

fortsette livet ut. Det er utarbeidet nasjonale føringer mv. som er viktig å legge til grunn i arbeidet.

Hustadvika kommune skal ha en helse-, sosial- og omsorgstjeneste som legger til rette

for aktiv deltakelse fra innbyggerne, og gi helhetlige tjenester av god kvalitet.

Innbyggerne skal individuelt få vurdert sine behov for tjenester uavhengig av, bosted,

økonomi, kjønn, og etnisk bakgrunn.

7

Hustadvika kommune vil:

Bidra til tidlig innsats for å avdekke behov, og sette inn tiltak for å utjevne sosiale ulikheter

Bidra til samhandling mellom de ulike nivå for forebygging av sosiale forskjeller og behandling

Bidra til trygge boforhold som fremmer helse

Sikre tjenester til de som har behov, jf. til enhver tid gjeldende lovverk

Legge til rette for en aktiv brukerrolle og samarbeid med pårørende

Brukermedvirkning bidrar til å fremme selvstendighet for den enkelte og styrker evnen til å mestre eget liv. Den

fremtidige brukerrollen innebærer at det er individets egen oppfatning av behov for tiltak som er

utgangspunktet for tjenestetilbud.

Hustadvika kommune vil:

Ha fokus på «Hva er viktig for deg?» ved utforming av tjenester

Legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse

Legge til rette for økt bruker- og pårørendeinvolvering

Øke ansatte sin kompetanse på brukermedvirkning, og til å gi råd og veiledning

Sikre opplæring for brukerrepresentanter

Fremme aktivitet, deltagelse og mestring gjennom livsløpet

Vektlegge aktivitet, sosiale, eksistensielle og kulturelle behov i utforming av tjenestetilbud

Legge til rette for hverdagsmestring

Å mestre hverdagen handler om å lære, vedlikeholde og trene på hverdagsaktiviteter.

Hustadvika kommune vil:

Sikre riktig dimensjonert tjeneste og kompetanse

Legge til rette for et lokalsamfunn der kultur og deltagelse i frivillig arbeid oppleves som positivt og

engasjerende

Skape trygghet i eget hjem ved tilrettelegging av tjenesten og bruk av velferdsteknologi

Ta i bruk hverdagsmestring som tankesett i tjenestene

Sikre oversikt over behov for rehabilitering og habilitering

Sikre en god koordinering av tjenester

Bidra til en meningsfull hverdag gjennom arbeid eller annen aktivitet

Frivillig arbeid og kultur

Frivillig arbeid vil være en viktig bidragsyter for å hindre utenforskap, og bidra til å løse noe av framtidens

utfordringer. Kultur bidrar til økt livskvalitet og helse. Kommunen må være en støttespiller og tilrettelegge for

frivillig sektor. En må bidra til å legge grunnlag for gode samarbeidsrelasjoner mellom frivillig sektor og de

kommunale tjenestene. Ellers vises det til frivilligmeldingen for kommunen.

Hustadvika kommune vil:

Legge til rette for et aktivt lokalsamfunn hvor kultur og deltagelse i frivillig arbeid oppleves som positivt og

engasjerende

Bidra til et godt samarbeidet med frivillige organisasjoner, med frivilligsentralen og enkeltpersoner.

Legge til rette for rekruttering av frivillige

Jobbe for å bedre offentlig transportordning

Innovasjon Ut fra et brukerperspektiv handler innovasjon om å forstå brukerne sine eksisterende og fremtidige behov, for

deretter å bruke kunnskapen som grunnlag for utvikling av nye produkt, prosesser og organisasjonsformer. Det

må tilrettelegges slik at tilgjengelige ressurser kan samhandle, og at oppgavene blir løst sammen med

innbyggerne.

8

Hustadvika kommune vil:

Skape kultur for innovasjon og utvikling

Definere utfordringer og problem der innovasjon som metode kan benyttes

Satse på digitalisering for innbyggere og tjenesteutøvingen

Ta i bruk og videreutvikle velferdsteknologiske løsninger innen helse-, sosial- og omsorgstjenestene

Kunnskap og kompetanse i tjenestene

Kunnskapsbasert praksis innebærer at fagutøvere bruker ulike kunnskapskilder i praksis. Ved å bruke

forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra praksis og pasientens kunnskap og behov bedrer vi kvaliteten på

tjenestene våre.

Hustadvika kommune vil:

Rekruttere, beholde og utvikle fagkompetanse

Legge til rette for heltidskultur

Sikre det strategiske kompetansearbeidet

Sikre system for kunnskapsspredning og deling av god praksis

Legge til rette for lærlinger

Påvirke ungdom til å velge utdanning innen helse, sosial og omsorg

Tverrfaglig samarbeid

Personer med langvarige tjenestebehov trenger ofte hjelp fra ulike instanser for å mestre hverdagen.

Tjenestene må samarbeide på tvers om løsninger som ivaretar brukeren sine mål og behov.

Hustadvika kommune vil:

Bidra til samarbeid og samhandling internt og eksternt

Bidra til bruk av digitale kommunikasjonsverktøy i samhandlingen

Sørge for oppdatert og god informasjon om tjenestene og organisasjonen på kommunen sine

hjemmesider og i sosiale medier, samt sørge for informasjon til brukere og pårørende som ikke har

tilgang på digitale informasjonskanaler

Omsorg og behandling ved alvorlig sykdom og funksjonssvikt

Samhandlingsreformens krav om enda mer omsorg og behandling på kommunalt nivå, stiller høyere krav til

kapasitet og kompetanse, utstyr og tidlig innsats. Flere pasienter med komplekse tilstander og utfordrende

atferd behandles nå i kommunen.

Hustadvika kommune vil:

Gi faglig forsvarlige tjenester i hjem eller i institusjon

Bidra til gode helhetlige pasientforløp

Sikre riktig dimensjonert tjeneste og kompetanse

4. Sluttord Hustadvika kommune har ansvar for forsvarlige helse- sosial- og omsorgstjenester til alle innbyggere som

trenger det, uavhengig av alder og diagnose. Samfunnet står overfor store demografiske og epidemiologiske

utfordringer i årene framover, kanskje spesielt innenfor området helse- sosial og omsorg. Stadig flere komplekse

helse- og omsorgstjenester skal ytes i kommunene. Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og

samhandle bedre. Taushetsplikt og personvern må ikke være til hinder for at nødvendige opplysninger deles

mellom fagfolk og tjenester innenfor gjeldende lovverk, og med samtykke fra brukeren. Brukernes behov skal

settes i sentrum for utvikling og endring av tjenestene, og Hustadvika kommune må legge til rette for å beholde,

rekruttere og utvikle dyktige og kompetente medarbeidere. Hustadvika kommune må likevel ta innover seg at

det vil bli en betydelig utfordring å skaffe nok arbeidskraft i årene framover. Innovasjon og velferdsteknologi må

derfor få en sentral plass i utviklingen av tjenestetilbudet i kommunen.

9

5. Vedlegg I innledningen er det beskrevet et system der retningsplanen skal følges opp med en handlingsdel for en fire

årsperiode, med årlig rullering. Her kommer et eksempel på en disposisjon for en slik handlingsdel:

HANDLINGDEL 202x – 202x

Innledning

Kort beskrivelse av funksjonen til handlingsdelen når den er godkjent og prosess.

Demografi/situasjon

Da demografi kan endre seg, er det viktig at man har mer detaljerte opplysninger enn det som framkommer på

overordnet nivå i Retningsplanen. Samt at man må se på nå situasjon i kommunen. Ta inn KOSTRA-tall og

analyser.

Sentrale føringer

Hvert år kommer stortingsmeldinger, NOU’er, lovendringer, veileder, rundskriv mv som vil gi føringer for videre

arbeid.

Evaluering

En må evaluere forrige års handlingsdel. Dette med tanke på status i forhold til de tiltak man har, eller hadde

tenkt satt i gang.

Behov

Prioritering av investeringstiltak 2020 – 2023

# Tiltak

Gevinstrealisering, eventuelle lovkrav

Investeringskost. i hele 1000

2020 2021 2022 2023

Totalkostnad

Prioritering av driftstiltak 2020 - 2023

# Tiltak Gevinstrealisering, eventuelle lovkrav

Oppstart Driftskost. i hele 1000

2020 2021 2022 2023

Totalkostnad