et

ma

ga

sin

fo

r s

en

ior

sa

ke

n –

nr.

6 /

des

. 20

12

SOS-telefonen: 22 12 18 90

Tordis AAvATsmArk:

Nrk-uNderholdNiNgeNs droNNiNg!

eNgler – fiNNes de?

skATTeskrueN som rAmmer deg!er seNioreNe rike?

sid

e 2 

    L

ED

ER

Seniorsaken har i sin tiårige eksistens energisk kjempet mot aldersgrensene som uten noen

god begrunnelse hindrer friske, kom-petente og arbeidslystne seniorer til å fortsette i jobb. Med litt over et halvt år igjen til stortingsvalget 2013 er det grunn til å tro at vi er ved målet. Aldersgrensen i arbeidsmiljøloven og de tariffbestemte særaldersgrensene står for fall. Det vil skje i løpet av neste stortingsperiode. Da vil Seniorsaken har nådd ett av sine viktigste mål.

Seniorsaken har fått forsikringer fra alle partier om at aldersgrensene skal fjer-nes eller i hvert fall økes betraktelig. Selv Arbeiderpartiet synes å være kommet til erkjennelse om at noe må gjøres. I partiets utkast til nytt partiprogram heter det at partiet vil ”vurdere aldersgrensen på 70 år for retten til å stå i jobb på nytt i samarbeid med partene i arbeidslivet.” Utsagnet er lovende, men vi er ikke i havn før det er besluttet. Ettersom vi vet at LO og NHO er imot en opphevelse av bestemmelsene om yrkesforbud, er det spørsmål om Arbeiderpartiet har nok styrke til å motstå presset. Mer forpliktende er dette utsagnet: ”Offent-lige virksomheter skal være i front på å beholde dyktige seniorer i jobb så lenge de har kraft og lyst til å arbeide.”

Bortfall av aldersgrenser er viktig av flere grunner. For det første dreier det seg om generasjonssolidaritet. Vi lever len-gre og er friskere. Den eldre generasjo-nen kan ikke velte alle kostnader ved sin pensjonstilværelse over på sine barn og barnebarn. Samfunnet må derfor svare på endringene i demografi med nye og mer fleksible løsninger i yrkeslivet. Slik kan vi som samfunn både sikre kom-

petanse, bidra til å dekke behovet for arbeidskraft og sikre skatteinntektene.

For det andre bidrar aldersgrensene til å trekke en negativ grense mellom generasjonene. Når du har passert grensen er du ikke lenger en del av samfunnet, men utenfor og forhenvæ-rende. Eksistensen av en obligatorisk grense gir opphav til myter og falske oppfatninger om at de som har passert grensen ikke lenger er kvalifiserte, de er utgått på dato og er ikke lenger noen å ta hensyn til. Slik kan vi ikke ha det. Hvert menneske skal bedømmes etter individuelle kvaliteter. Alder er ikke noe godt kriterium.

For det tredje er dagens aldersgrenser ulogiske. Hvordan kan for eksempel nor-ske myndigheter forsvare at en 60-åring nektes å være bartender eller resep-sjonist på norske skip etter fylte 60 år. Hvorfor har norsk politi 60-års grense når flesteparten synes å drive med kon-torarbeid? Hvorfor må militære trekke seg tilbake som 60-åringer – noen av historiens største hærførere var både 60 og 70?

Tidligere arbeidsminister Hanne Bjur-strøm (Ap) avviste kort tid før hun fratrådte som minister å heve den øvre aldersgrensen i arbeidslivet. Hun mener det er et marginalt problem at arbeids-føre folk blir nektet å arbeide! Hun sår også tvil om seniorenes mentale tilstand og dømmekraft når hun uttaler til Dagens Næringsliv: ”Det er heller ikke sikkert at alle på 71, 72 eller 73 er like gode til selv å vurdere eget arbeid og innsats fremover”. Kanskje ikke, men gjelder ikke det også 30 og 40-åringer? Et motiv for Bjurstrøms uttalelse kan ha

vært et ønske om å tilfredsstille LO der man ikke lenger er valgbar til tillitsverv som 60-åring.

Det er en alvorlig feil med logikken når regjeringen fortsatt insisterer på å si opp 70-åringer, samtidig som den inviterer til å opptjene pensjonspoeng frem til fylte 75. Det blir ikke mindre motsetningsfylt av at mye av motivet bak pensjonsrefor-men – som har lovfestet en årlig under-regulering av norske pensjoner, hevder å ha det samme formålet. Realiteten er at yrkeslivet er stengt for de fleste seniorer, og at problemet setter inn allerede når du har fylt 50 år. Den kjente bedriftsrådgiveren Steinar A. Hopland hevder: For den som er over 50 er det liten statistisk mulighet for å være mobil i arbeidsmarkedet. I konsulentbransjen er det kjent at de som kalles inn til intervju til sist hos en oppdragsgiver – og som har fylt 50 – utgjør anslagsvis 5 prosent av totaliteten. Dette er alderisme eller aldersdiskriminering.

Uten at vi fjerner aldersgrensene og får bukt med fordommene som hersker i yrkesliv og samfunn kan vi få store problemer med å håndtere en økende eldrebefolkning. Følgelig er det gledelig at det ser ut som om vi er i ferd med å lykkes. Norge trenger all den kompe-tanse og den arbeidskraft som eksiste-rer. Pensjon bør kunne tas ut fleksibelt fra 62 års alder, men arbeidsgiver skal ikke kunne avslutte et arbeidsforhold utelukkende basert på oppnådd alder. Misforståelser, ideologi og mangel på logikk må ikke lenger hindre en fremtids-rettet politikk.

Stig Klingstedt styreleder

“Seniorsaken har i sin tiårige historie kjempet energisk mot aldersgrensene i arbeidslivet. Med litt over et halvt år igjen til Stortingsvalget 2013 ser det ut som om vi er ved målet!

Aldersgrensene for fall!

senior  magasinet for seniorsaken

Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore HenningLarsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen, Vidar Lønn-Arnesen,Tore Lindholt og Audhild Freberg Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 12 18 90 • Magasin ansvarlig: Lokomotiv Media AS • Annonseansvarlig: Lokomotiv Media v/ Kari Sikveland, 51 77 84 00,

kari@lokomotiv.no og Kathrine Kristiansen, 992 35 020, kathrine@lokomotiv.no• Design og produksjon: Lokomotiv Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS • Adresse: Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo • Tlf 22 12 18 90• Driftskontonummer: 9235.27.22970 • E-post: seniorsaken@seniorsaken.no• Nett: www.seniorsaken.no. Følg Seniorsaken på Facebook • Forsidefoto: Tore Henning Larsen.

12 nytt fra seniorsaken

20 Lokallag

36 Leserbrev

49 gjennom en oldefars briller

50 kryssord

52 medlemssider

2 Leder

4 tordis aavatsmark: nrk-underholdningens dronning!

8 seniorsakens sos-telefon hjelper deg og dine

24 engler – finnes de?

28 Hva kan vi spise?

30 Helsenotater

31 seniorbøker…

32 Lev bedre og lenger!

34 skatteskruen som rammer pensjonistene

37 kommunens sentralforbunds ønskeliste til staten!

38 ”et verdig farvel”

40 Det gjelder velferdsstatens fremtid!

42 er seniorene rike?

43 seniorøkonomi

44 merethes reisetips

48 matprat med inni-Carine

innhold

faste spalter

engler – finnes de? side 24

Neste nummer av senior kommer ut i februar 2013

hva kan vi spise? side 22

kommunens sentralforbunds ønske-liste til staten! side 37

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

Hvilke programledere som var hennes hjertebarn, vil hun ikke svare på.

– Man rangerer da ikke sin ”barn”! Jeg har ikke ansatt eller tatt inn noen på kontrakt, uten at jeg har hatt sterk tro på hver især. Det gjaldt veletablerte utøvere, så vel som nye og helt ukjente talenter. Hver og en av dem har levert innen sin sjanger og gitt absolutt alt for å få til et godt resultat.

Tordis Aavatsmark syntes det var litt vemodig å slutte i NRK…– Men det var faktisk godt også. Ett års tid før jeg takket av, gikk min mann,

Lennart, bort. Som for alle som mister det mennesket som har stått dem nær-mest gjennom et langt liv, var det forfer-delig tungt. Det oppstår et vakuum, det er sorg og savn og mye praktisk å ordne opp i også. Jeg hadde en krevende sje-fjobb og kunne ikke hvile på årene. Jeg valgte å stå på, det tror jeg var sunt. Men det tok på kreftene. Avskjeden i NRK var helt strålende, men jeg kjente at jeg var sliten og trengte ”time out”.

Det siste året har hun tillatt seg å være egoistisk. Hun har tort å ta det med ro og finne frem til sitt gamle jeg.

– Dessuten har jeg etter oppryddingen i NRK hatt stor glede av å systematisere mine notater og skrive om mitt yrkesak-tive liv. Jeg har alltid likt å skrive. Forut for det ryddet jeg i min personlige por-tefølje og gikk i dybden der. Det har jeg også skrevet om. Jeg ble kjæreste med mannen min på 50-tallet, den gang tok vi sjelden telefoner. Vi bodde på hver vår kant av landet, så vi skrev brev til hveran-dre! Disse har jeg samlet i mapper. På en måte har jeg hatt to oppryddingspro-sesser – en på det personlige plan, og en fra mitt yrkesaktive liv. Det har vært godt for meg.

Tordis Mørkved Aavatsmark var NRK-underholdningens dronning:

– gullrekka på fredagene sto mitt hjerte nærmest…

Tekst: Merethe Kvikne Foto: Tore Henning Larsen

sid

e 4 

    S

En

ioR

int

ER

vju

Et

…og det å få være med og videreutvikle NRKs sterke posisjon med hensyn til bredde og folkekjære underholdningsprogrammer – særlig satsingen på dristig humor og nye, unge talenter. I fjor gikk Tordis Aavatsmark over i pensjonistenes rekker

Tordis Aavatsmark var en av norsk underholdnings mektigste profiler.

SE

nio

Rin

tE

Rv

juE

t     s

ide 5

Tordis Mørkved Aavatsmark var NRK-underholdningens dronning:

– gullrekka på fredagene sto mitt hjerte nærmest…

• Født på Høylandet i Nord-Trøn-delag den 20. mai, 1941.

• Enke, har en sønn og to barne-barn.

• I NRK fra 1974 til 2011.• Vant Gullruten i 2002• Ble utnevnt til Årets kvinnelige

medieleder i 2004.• Mottok Kongens fortjenesteme-

dalje i sølv i 2011.• Fikk Årets hederspris av Oslo

Redaktørforening i 2012.

Er det bøker i vente?– Jeg har ingen umiddelbare planer om bokutgivelse, vi får se hva som kommer etter hvert.

Tordis elsker å lese, det har med hennes røtter og oppvekst å gjøre

– Jeg vokste opp på gård og måtte som alle andre unger, være med å jobbe ute og inne. Kulturtilbud var det lite av – bortsett fra Riksteatret og bygdekinoen, da. Å lese var en luksus, det føler jeg det fortsatt er. Min mor var fra Røros-traktene, så Johan Falkberget leste jeg flittig. Olav Duun var også favoritt. Duuns ”Medmenneske” er det er ikke lenge siden jeg leste om igjen – et fantastisk, litterært verk. Interessen for bøker formet meg, den utvidet horisonten ga meg utsyn og tilfang fra omverdenen – og språklig innsikt. Alt sammen betydde enormt mye den gang og gjør det fortsatt.

Hva leser du nå?– Karsten Alnæs’ ”Europas historie”, vet ikke for hvilken gang. Dessuten holder jeg på med en betagende vakker, liten tysk roman av Berhard Schlink, som handler om rettsoppgjøret etter annen verdenskrig – om etikk og valg – kunne noe vært gjort annerledes? Kolbjørn Falkeid, Karl Ove Knausgårds bind 6, Unni Lindell og Jo Nesbø er jeg også i gang med. Jeg liker å lese flere bøker samtidig og veksle mellom sjangre.

Hvordan forløper hverdagene dine nå?– Du mener vel døgnene? Omtrent som før, minus – selvfølgelig – den tiden jeg fysisk oppholdt meg på jobben. Tiden har gått utrolig fort. Jeg har ennå ikke rukket – mentalt sett – å lande i pensjo-nisttilværelsen. Du må nok spørre meg igjen om et par år. Men jeg merker selv-

sagt hvilken luksus det å sette meg ned med en god bok midt på dagen – eller gå en tur, besøke en utstilling, takke ja til en lunsj midt i uken og spontant reise vekk en uke eller tre. Men det aller best ved pensjonistlivet er å kunne ha større fokus på, og bedre tid til, familie og ven-ner og å dyrke mine interesser.

Nærmeste familie er sønnen Paal, svigerdatteren Isabella og sønnesøn-nene Tristan, 11 år, og Inigo på ni. Sine eksotiske navn har guttene fått fordi mamma har røtter blant annet i Spania. Familien bor i Brussel, der pappa jobber for Utenriksdepartementet. Guttene snakker norsk, engelsk fordi moren er amerikansk, går på fransk skole og har tysk som sidemål. Eldstemann har valg-fritt kinesisk…

Stolt farmor og pensjonist – alt er bare glede?– Ja, bortsett fra at det fortsatt fins noen få mennesker som ikke skjønner at du er akkurat den samme som du var da du var yrkesaktiv. Du har samme livslyst, samme behov og samme gleder og sorger. Du blir ikke en annen person av å være pensjonist.

Hva er du mest fornøyd med å ha fått til?– På det profesjonelle plan er det definitivt å ha bidratt til NRKs sterke posisjon under og etter at vi fikk en konkurrerende, riksdekkende tv-kanal i Norge. Dessuten er jeg glad for å ha gitt nye, unge talenter en arena uten å miste fokus på breddetilbudet i radio og tv. Det må aldri glemmes at det er "folk flest" som eier en lisensfinansiert kringkaster – et viktig momentum!

Hvis du skulle søkt jobb i dag, hva ville du satset på?– Media og kommunikasjon.

Hvilke mennesker beundrer du mest?– For å holde oss på det nasjonale plan, en kvinne som har betydd mye i min generasjon, er Gro Harlem Brundtland. I tillegg, og ikke minst, alle ildsjelene – både de som brenner for en sak, og alle de frivillige dugnadsarbeiderne som bidrar til å løfte og opprettholde små og store lokalsamfunn. Gro utøvde makt uten å miste det medmenneskelige aspektet. Hun har tort å vise at hun også har følelser, hun er dyktig, uredd og ujå-lete, og hun har oppnådd store resultater med å få frem kvinnelige ledere.

Som ung bodde Tordis Aavatsmark i Genève, der mannen jobbet i et stort, amerikansk firma. Det var en tid som var morsom, fordi Genève den gang var hjemsted for mange store organisasjo-ner. Det var et interessant, internasjonalt miljø der, men hun syntes det var litt ”kjedelig”.

– Vår sønn begynte i første klasse på fransk skole, så jeg hadde lite å gjøre. Arbeidstillatelse for meg var uoppnåelig i Sveits på den tiden. Jeg orket ikke å gå rundt og bare være ”fin frue”. Derfor ble det franskstudier inntil vi flyttet tilbake til Norge.

I 1974 begynte hun på NRKs interne medieutdanning og ble fast ansatt i 1976.

I mange år var Tordis Aavatsmark en av norsk underholdnings mektigste profiler. Hun dyrket frem talenter som Fredrik Skavlan, Harald Eia, Bård Tufte Johan-sen, Jon Almaas, Anne-Kat. Hærland, Synnøve Svabø, Linn Skåber og mange flere. Et annet godt eksempel er Robert Stoltenberg.

– Før ”Borettslaget” lagde han et par serier som ikke ble stormende sukses-ser, men jeg var aldri i tvil om hans talent. NRK-ledelsen var uenig. Men siden jeg aldri løp og ba om lov til å treffe avgjørelser, så satte vi i gang opptak. Det viste seg jo å være en riktig satsing.

”Prisvinneren har arbeidet for å utvikle eget mediehus på tvers av avdelings-grenser og har gjennom sin redaktør-gjerning fungert som en viktig talentut-vikler for både NRK og for det norske tv-miljøet. Hennes innsats har sterkt medvirket til å skape en underhold-ningssjanger som har gjort det viktige populært, og det populære viktig. Denne nye programtradisjonen er, etter juryens oppfatning, en viktig årsak til at NRK har klart å opprettholde sin unike posisjon i det norske medielandskapet,” het det i begrunnelsen for at hun fikk Årets hederspris i 2012

Hennes evne til å redefinere og sette ny standard for TV-underholdningen på norske fjernsynsskjermer i en stadig tøffere mediehverdag imponerte. Hun takket nei til å bli fjernsynsdirektør, fordi hun hver eneste dag gledet seg til å gå på jobben i det kreative, konkurranse-utsatte og utfordrende miljøet i NRKs Underholdningsavdeling. Likevel tok hun på seg vervet som stedfortredende programdirektør – parallelt med egen jobb som redaktør. Tordis Aavatsmark var i perioder sjef for både Musikk- og Kulturavdelingen, samt Ung-redaksjo-nen, og hun hadde styreverv i NRKs kommersielle datterselskap, Aktivum, i nærmere ti år. All erfaring hun har samlet gjennom disse årene har hun med seg som styremedlem i produksjonsselska-pet Monkberry, der Fredrik Skavlan har aksjemajoriteten.

”Vi kunne ikke funnet et bedre kvalifisert styremedlem for vår virksomhet. Tordis har en vesentlig del av ansvaret for at jeg holder på med talkshow. Hun har imponerende kunnskap om TV-mediet som sådan – og dessuten sjeldent god smak”, uttaler Fredrik Skavlan.

Monkberry produserer ”Skavlan” for NRK og SVT og fokuserer som uavhen-gig produksjonsselskap på journalistisk TV-underholdning.

Hva kan vi vente oss fra Monkberry fremover?– Skavlan” kommer i 2013 også, og neste år lanseres et program med Anne-Kat. Hærland på TV Norge. Nye prosjekter er under utvikling, men som styremedlem finner jeg det ikke naturlig eller riktig å uttale meg om dette.

Hun minnes med glede hvordan NRK taklet situasjonen da TV2 kom på banen for 20 år siden.

– Vi var alle veldig stolte over å jobbe i NRK, for vi var størst og best – og kanskje litt for selvtilfredse…? TV Norge var på plass, men å få en riksdekkende, kommersiell kanal å bryne seg mot var nytt. Vi forberedte oss særdeles godt til å møte utfordringen, brettet opp ermene og satset alt på å bli enda bedre. Det var en sunn konkurranse, og det var en kjempespennende og morsom tid. Vi greide oss veldig bra. Samtidig som vi moderniserte, ivaretok vi det vel eta-blerte og utvidet mangfoldet. Hun er med rette stolt.

Lørdagstilbudet på TV var godt etablert. Tenk bare på Erik Bye, Erik Diesen og Harald Tusberg som programledere.

– Vi måtte få inn nye krefter – Tande P med Lille Martin husker vel mange? Og ”Klassefesten” med Dan Børge ble en klassiker.

Men fredagskveldene på starten av nitti-tallet var ikke så minnerike på underholdningsfronten..?– Nei, kvelden som ledet inn til hel-gen, måtte det tas tak i. Mitt mål ble å etablere et nytt og utvidet underhold-ningstilbud – en slags ny lørdag på fredag – men med yngre og annerledes profil. Og vi lyktes. Resultatet ble rett og slett GULLREKKA! Fredagskvelden ble nærmest teppelagt: ”Beat for Beat” med musikk for alle aldere, en halvtimes skjevt blikk på ukas nyheter i ”Nytt på Nytt” og et talkshow med substansielt innhold, ”Skavlan.

Et annet mål for Tordis Aavatsmark var å gi nye talenter en mulighet til ekspo-nering.

– Humorsjangeren har alltid vært dyrket i NRK. Synlige eksponenter er Trond Kirkvaag, Jon Skolmen, KLM og Wesen-steen. Flere fikk ”Gullrosen” i Montreux.

Både innsats og budsjettkroner ble satt inn for å finne nye, utøvende talenter og tekstforfattere. For å være litt ubeskje-den, så greide vi vel dette også. Både Otto Jespersens ”Tårnfrid” og ”Lille Lør-dag” ble klassikere, i likhet med mange andre programmer i sjangeren.

Har du ønsker som ennå ikke er gått i oppfyllelse?– Det ville vel vært rart om det ikke var noe mer man gjerne skulle gjort i løpet av et langt liv. Men jeg har vært så heldig at jeg har fått oppfylt det meste. Tenk på alle utfordringene jeg har fått, og så moro – om enn tøft – mitt yrkesaktive liv har vært. Det ga meg noe å kjempe for, noe å vokse på, noe å lykkes med, og nå – ikke minst – noe å vegetere på.

Hva tror du at holder på med om ti år?– Nå spør du mer enn en dåre kan svare. Om ti år? Da er jeg forhåpentligvis et godt medmenneske, en som fortsatt nyter livet, og som kan bidra med noe positiv når det trengs...

sid

e 6 

    S

En

ioR

int

ER

vju

Et

Om ti år er jeg forhåpentligvis et godt

medmenneske, en som fortsatt nyter livet, og som kan bidra med noe positivt når det

trengs... ”

“

• Ekte mynt med farget motiv

• Det verdenskjente eventyret på norsk

• Utmerket gaveidé - barn elsker å leke med penger og å lese eventyr!

• Egen side for personlig hilsen

• Varen sendes direkte til din postkasse - portofritt!

Snøhvit og de syv dvergene

SLIK BESTILLER DU:

Perfekt gave til barn: mynt og eventyr i ett!

Kun 195,-Ordinær pris 399,-

Du betaler ingenting før du mottar eventyret og mynten, og får den til fri og helt uforpliktende vurdering i 30 dager med full returrett.Fordeler hos Samlerhuset: – Åpent kjøp – Ingen bindingstid – Full returrett

Samlerhusets formål er å skape samlerglede. Vi selger samleobjekter til samlere som er opptatt av gleden ved å samle. Samlerhuset garanterer ikke at våre objekter beholder sin opprinnelige pris eller at det fi nner sted en verdiøkning over tid. Les mer om pris og verdi på mynter og medaljer her: www.samlerhuset.no/om-pris-og-verdi

Samlerhuset, Trollåsveien 6, 1410 Kolbotn.

• Ekte mynt med farget motiv

• Det verdenskjente eventyret på norsk

• Utmerket gaveidé - barn elsker å leke

• Egen side for personlig hilsen

• Varen sendes direkte til din postkasse

Snøhvit og de syv dvergeneSnøhvit og de syv dvergene

Den eventyrlige mynten innleder en serie med totalt fem folkekjære eventyrmynter -medfølgende de verdenskjente eventyrene. Disse kommer til din postkasse ca. en gang i måneden til kr 399/stk + porto 69,-. Det er ingen bindingstid og alltid åpent kjøp.

Årets julegaveidé?

SLIK BESTILLER DU:

Årets julegaveidé?

For garantert levering til jul må bestillingen

være oss i hende innen fredag 14.desember.

SMS MYNT til 1960, TLF 02550 (kl. 08-16), eller www.samlerhuset.no/senior

ETYR_Senior_210x297.indd 1 09.11.12 09.28

sos-telefonenNB! sos-telefonen har f ått ny tt nummer:

22 12 18 90

Arbeiderpartiet har gjennom noen år lovet 12 000 nye sykehjemsplasser innen 2015. For å få tallet til å gå opp har man systematisk blandet sammen sykehjemsplasser og omsorgsboliger (som er noe annet) samt alle typer institusjonsplasser også for de under

67. Siste nytt fra vårt påtroppende hel-seminister Jonas Gahr Støre er at også nyoppussede rom teller med. Altså – et par strøk rød og grønn maling på et sli-tent rom skal telle med i regnestykket. Etter Gahr Støres mening er det både logisk og helt opplagt. Tja?

løf tet om 12 000 nye sykehjems plasser innen 2015 er blitt en vits

siD

e 8

     S

oS

-TE

lEF

oN

EN

Onsdag 3. oktober var egenandelene man må betale for opphold på sykehjem tema i NRK. Mange klager og hevder at de ikke får mye igjen for å ha arbeidet og betalt skatt et helt liv. Egenandelene er høye, men prisen for opphold på sykehjem er også høy – over 800 000 kroner. Seniorsaken ble spurt om vår holdning og vi svarte at

problemet i sykehjemssektoren er ikke at prisen er for høy, men at det er for få plasser. Argumentet om at man må ha en ekstra slump penger til å kjøpe presanger til slekt og venner holder ikke. Slike forhold ligger utenfor hva velferds-staten bør betale.

Urimelig egenbetaling på sykehjem?

12 000 sykehjemsplasser frisket opp med rød-grønn maling, lover Jonas Gahr Støre.

SOS-notaterAlle som har henvendt seg til Seniorsaken siste måned har fått tilsagn om syke-hjemsplass innen rimelig tid. Dette er vi både glade og stolte over. Det betyr at kommunene anstrenger seg for å finne løsninger. Likevel vet vi at det er langt frem. Underskuddet på sykehjemsplasser er et faktum og situasjonen vil bare bli verre hvis ikke regjering og Storting finner en ny og bedre måte å organisere omsorgen på.

Hyggelig tilbakemeldingVille bare gi en liten tilbakemelding angående min mor. Vi fikk meget god hjelp og støtte fra dere i sommer. All ære til dere. Saken kom på trykk i Nationen og der fikk dem også med litt reklame for dere. Det var også et langt stykke om en annen kvinne i A-magasinet til Aftenposten. Det var akkurat som å lese om min mor, bare at det ikke fikk et dødelig utfall.

Nå er bestillerenheten i bydel gamle Oslo bare velvilligheten selv. Vi får nesten alt vi peker på. Mamma har fått fast plass på en skjermet avdeling, noe som har gjort hverdagen adskillig lettere for oss. Tenker bare masse på alle de eldre som ikke har noen som kjemper for seg. Tusen, tusen takk for at seniorsaken eksisterer.

Varm hilsen fra Bente.

fullmaktSeniorsaken er blitt kontaktet av et medlem hvis kone har en begynnende demens (Lewy Body). Mannen er bekymret for at hun ikke skal få den behandlingen han mener hun har krav på. Hva han ønsker er rett til innsyn i sin kones journal, få utskrift og delta i behandlingsopplegg på samme måte som pasienten selv – når pasienten ikke selv har evne til å følge opp. Hans kone har fortsatt vurderingsevne til å underskrive et slikt dokument. Svaret er ja: Når pasienten ikke lenger er i stand til å treffe beslutninger om egen helse og behandling er det ikke bare mulig, men tilrådelig på forhånd å ha gitt en fullmakt til en person man stoler på.

So

S-T

ElE

Fo

NE

N     s

ide 9

rehabilitering på soletunetEn pensjonert barnelege har balanseproblemer etter lil-lehjerneblødning, lårbensbrudd og fall og er etter sykehus-opphold overført til rehabilitering på Soletunet i Stokke kom-mune. Hun spør om hvorvidt hun kan avkreves døgnpris til kommunen. Hun har imidlertid frikort egenandelstak 2. Følgelig spør hun om dette gjelder ved kommunal rehabili-tering? Hun er også misfornøyd med manglende alarm/sig-nalsystem fra pasientrom – fordi dette er frakoplet på grunn av oppjustering.

Svar: Soletunet er i følge kommunens nettsider en kom-munal bo-og behandlingsinstitusjon. Ved kort- eller lang-tidsopphold betales det egenandeler som følger av Forskrift om dekning av opphold i helseinstitusjon, FOR-2011-12-16-1349, p.t. max kr. 133.- pr. døgn for korttid.

Egenandelstak 2 gjelder for rehabilitering i «offentlig god-kjent rehabiliteringsinstitusjon». Rehabiliteringsinstitusjoner kan nå best betegnes som avløsere av de tidligere «rekon-valesenthjem». Det er i utgangspunktet ikke pleieavdelinger for pasienter med behov for døgnkontinuerlig pleie eller tilsyn. Brukeren skal være selvhjulpen og selvstelt og kunne komme seg til/fra f.eks. måltider og trening av eget tiltak og ved egen hjelp.

Når det gjelder mangelen på utilfredsstillende nattevakt og mulighet til å tilkalle hjelp ved hjemme, er dette et klart brudd på «Kvalitetsforskriften» FOR 2003-06-27-792. En klage til kommunen burde løse problemet. Hvis ikke svaret fra kommunen er tilfredsstillende, kan man klage videre til tilsynsmyndigheten, mulig det er et tilsynsutvalg ved institu-sjonen, (det skal det være!) men ellers kan man gå direkte til Fylkesmannen/Fylkeslegen.

Silver sponser SOS-telefonen!Seniorsaken og fripolisefirmaet Silver har inngått en samarbeidsavtale som blant annet innebærer at Silver sponser Seniorsakens SOS-telefon med et årlig beløp på kr 50 000.

Redaksjonen beklagerForfatteren av innlegget om periodontitt i Senior 5 var Einar Kr. Holtet. Navnet var falt ut. Vi beklager! Red.

VIL DU GJØRE NOE FINT FOR DINE KJÆRE?Synes du o� e at andre mumler og snakker utydelig, eller at det er vanskelig å snakke i mobiltelefon? Da anbefaler vi deg å lese videre!

Hørselstap merkes, som regel, først av de som er rundt deg. Så hvis dine kjære antyder at du kanskje begynner å høre litt dårlig; ikke ta det som kritikk. Ta det som et tegn på at de bryr seg om deg og vil deg vel. Hørselstap kan skape mange misforståelser som kunne vært unngått.

Vi har høreapparatet som kan gi både deg og dine kjære en enklere hverdag.Widex CLEAR440 Passion er et lite, nesten usyn-lig, høreapparat. Det gir tilnærmet normal hørsel, og det er enkelt å ta i bruk.

Trenger du � ere argumenter for å overbevises, kan du se frem til at mobilsamtalen vil gå problemfritt hvis du bruker tilleggsutstyret M-DEX sammen med CLEAR440 Passion.

For mer informasjon, kontakt Medisan AS på telefon 22 59 90 40eller medisan@medisan.no

siD

e 1

0    

 So

S-T

ElE

Fo

NE

N

Når ditt liv en gang er over; hvilken arv er vel bedre enn å kunne gi barn en god start på sitt?

En testamentarisk gave til Redd Barna, er å gi barn over hele verden en reell mulighet til et bedre liv. Pengene du gir brukes til utdanning, helsearbeid og hjelp til krigs- og katastroferammede barn. Størrelsen velger du naturligvis selv, men stort eller lite: Din gave kan bli en begynnelse på et bedre liv for svært mange barn.

For mer informasjon og gratis juridisk hjelp, kontakt oss på 22 99 09 00, eller les mer på www.reddbarna.no/testamentarisk

en slutt kan bli en begynnelse

Bouvet Reklam

ebyrå BB

F 1

1 Foto: O

le Musken / Palookaville

Testamentariske gaver

TUREN GÅR TIL UNGARN

veitserapi- og HelsereiserTveitserapi- og HelsereiserT

Under oppholdet tilbys flere frivillige utflukter, f.eks. vinsmakingskvelder hos lokale vinbønder, hestedressur - oppvisning, heldagstur til Ungarns flotte hovedstad Budapest eller til vakre Balatonsjøen, universitetsbyene Szeged eller Pécs. Turen kan også avsluttes med en overnatting i Budapest med flott og innholdsrikt program.

Utenom de fast oppsatte vår- og høstturene, arrangeres skreddersydde turer for egne gruppebestillinger.

Et avslappende, interessant og rimelig feriemål!

Ta gjerne kontakt i dag for uforpliktende informasjon og tilbud: Tveits Terapi- og Helsereiser Tlf: 41 76 42 79 / 95 99 45 20 post@tveitshelsereiser.no www.tveitshelsereiser.no

B88 x H128

Vi benytter et hyggelig 3*** badehotell i den vennlige byen Kiskörös, 13 mil sør for Budapest. Her finner man det ekte og opprinnelige! Norsk reiseleder er med og tilgjengelig under hele oppholdet.

Inkludert i oppholdet er bl.a. et utvalg av avslappende massasjer, benyttelse av Ungarns helsebringende varme termalkildevann – fire termalkildevannsbasseng og tre basseng med vanlig vann, m.m.

Vin- / innhøstingsfestivalen 2013 er en unik opplevelse! Fortrinnsvis hele grupper, men enkeltpersoner kan også melde seg på. Vær rask – først til mølla….

sid

e 12

     n

yt

t f

Ra

SE

nio

RS

ak

En

Eldredagen 2012 i Oslo Rådhus ble en både verdig og morsom markering. At Hans Majestet kongen deltok gledet alle de nærmere tusen fremmøtte seniorene.

Leder av det nasjonale eldrerådet, Ivar Leveraas, pro-klamerte at Kongen kom han til sine egne, og at de tok vel imot ham. Mye tydet på at også kongen følte seg hjemme. Hans Majestet sang blant annet ”Jo mere vi er sammen” av full hals og smilte bredt da Karius og Baktus lurte på om Kongen hadde gullkrone, for i så fall ville de gjerne flytte inn i tanna hans. Seniorsakens Vidar Lønn-Arnesen var som vanlig en briljant konferansier og programleder. Ordfører Fabian Stang, byråd Aud Kvalbein, komponisten og pianisten Wolfgang Plagge og skuespilleren Anne Krigsvoll, bidro alle til at dette ble en særdeles vellykket markering.

kongen kom, så og vant!

Ingeborg Moræus Hansen (74) ble valgt til Seniorsakens Hederssenior for 2012 under en seremoni i Oslo Rådhus på Eldredagen 1. oktober. Hun har stått Seniorsaken nær siden etableringen for ti år siden og vært en positiv medspiller. Hun er synlig, en sterk personlighet og en flott repre-sentant for alle oss som er seniorer.

Etter å ha gått av som kinodirektør i Oslo har hun i stedet for å nyte sitt otium, bare blitt enda mer aktiv.

I 2004 ble hun valgt inn i pres-sens Faglige utvalg. I 2006 ble hun styrleder i Seniornett. Hun sitter i menighetsrådet i Oslo Domkirke. Hun har etablert et eget firma for å skrive bøker, kronikker, holde foredrag. Hun går på kontoret hver eneste dag. Det har blitt mange bøker, de fleste hand-ler om det å bli gammel med stil, å forholde seg aktiv og tjene samfunnet man er en del av. Hun er en verdig hederssenior.

Hederssenior 2012

– Ingeborg Moræus Hanssen

Ingeborg Moræus Hansen er synlig, en sterk personlighet og en flott repre-sentant for alle oss som er seniorer.

Statsbudsjettet for 2013 som ble lagt frem mandag 8. oktober angriper ikke de strukturelle problemene Norge står overfor knyttet til en aldrende befolkning.

Dette gjelder både seniorenes øko-nomi og behovet for helse og omsorg. Regjeringen synes å signalisere at en stø kurs med små justeringer vil være tilstrekkelig. Den har lagt frem et valgkampbudsjett som ikke forbereder befolkningen på de endringer som før eller senere må komme. Derfor er det et feigt budsjett.

Strukturelle endringer betyr en omleg-ging av en alt for kostbar offentlig forvaltning. Skal vi opprettholde vår levestandard må vi redusere kostnads-nivået, ta i bruk ny teknologi og gjør tingene mer rasjonelt. Ikke minst gjelder dette innenfor helse- og omsorgssek-toren. Her trenges det flere fagfolk som

geriatere, sykepleiere og andre spesiali-serer, karriereveier og bedre muligheter for etterutdannelse.

Et tilsagn om statstilskudd til 1750 syke- og omsorgsplasser er vel og bra, men er avhengig av at kommunene følger opp. Erfaringene fra tidligere år har vist at det ikke skjer i tilstrekkelig omfang. Derfor må finansieringen leg-ges om slik at pengene følger pasi-enten. Støtte til 1500 nye dagplasser for demente er også bra, men er igjen avhengige av kommunenes økonomi. 40 millioner kroner øremerket tannsjekk for personer over 75 er i realiteten bort-kastede penger. Det er snakk om å gi alle over 75 år kroner 800 annen hvert år. Det hadde vært bedre å gi behovs-prøvet støtte til de som har behov for kostbare implantasjoner. En økning av grunnfradraget i formuesskatten til kroner 870 000 vil glede noen, men hjelper lite for de som har sekundærbo-lig, ettersom ligningsverdien økes fra 40 til 50 prosent av omsetningsverdi.

et feigt budsjett!n

yt

t f

Ra

SE

nio

RS

ak

En

     sid

e 13

Gaver til Seniorsaken

Hvis du ønsker å gi en gave til Senior saken kan du benytte konto nr. 9235.27.22970.

Seniorsakens hørings-uttalelserSeniorsaken utreder Overvåk-ningsteknologi i forbindelse med en høring. Vi arbeider også med en høring om pasientrettigheter, en om elektroniske kunngjørin-ger (til erstatning for papir) og en om diskriminering. Seniorsaken ser positivt på mange av forsla-gene, men med forbehold.

Trygg handel Sikker kortbetaling

Varer sendes innen 2 virkedager

Produkter fra:

Nettbutikk med hjelpemidler for synshemmede.

sid

e 14

     n

yt

t f

Ra

SE

nio

RS

ak

En

Seniorsakens Jubileumstur med Bergensbanen ble svært vellykket. – Bedre kan det ikke gjøres, sier Seniorsakens daglige gleder Tore Henning Larsen og smiler om kapp med Vidar Lønn-Arnesen, som var ”togvert” på turen. Med seg hadde de bortimot 100 blide medlemmer.

De ble mottatt av Bergens ordfører Trude Drevland, Senior-saken Bergen og Direksjonsmusikken fra Norges Handels-høyskole. Med på turen var Yngve Pedersen, pensjonert informasjons- og driftsdirektør i NSB. Det han ikke vet om NSB generelt og Bergensbanen spesielt, er ikke verdt å vite. Han og Vidar Lønn-Arnesen ”snakket” forsamlingen over fjellet, kun avbrutt av ”Alle tiders blinkskudd”, som ble kringkastet fra Seniorsakens ”radiokanal” i toget. Medbrakt lydtekniker og høytaleranlegg i ”Seniorvognene” sørget for perfekte lytterforhold, og topp underholdning. Programmet i Bergen besto av ekte Bergensk fiskesuppe, sightseeing med Seniorsakens sentralstyremedlem Odd Himle som sjå-

før, og Ellen Horn i rollen som Sigrid Undset på Den Natio-nale Scene. Det er bare å ta av seg hatten for Seniorsaken Bergen, og utfordre andre lokallag. NSB har flere baner enn Bergensbanen, hvilken bane blir den neste som får besøk av Seniorsaken?

fantastisk “Jubileumstur” til Bergen!I restauranten på Den Nationale Scene ventet Seniorsakens medlemmer spent på å møte Ellen Horn etter teppefall for «Undset».

Togvertene Vidar, Torbjørg, Nadja og Tore Henning (som tar bildet) serverte baguetter, kaffe og te.

Velkomsten til Bergen var formidabel. I spissen for vel-komstkomiteen sto ordfører Trude Drævland, Ellen Horn, og styret i Seniorsaken Bergen. Her representert ved Odd Himle, Berit Berge og Ingrid Kløve. I Seniorsaken har vi aldri opplevd maken!

Høydepunket på Bergensturen var uten tvil teaterforestil-lingen «Undset» på Den Nationale Scene, der vi fikk oppleve Ellen Horn som Sigrid Undset. Alene på scenen gjennom to timer ga hun oss en fantastisk presentasjon av forfatterin-nens liv. Det ble da også trampeklapp og stående applaus i salen. I restauranten ble hun intervjuet av Vidar og for-talte om arbeidet med stykket som hadde premiere i Oslo allerede for ti år siden. Deretter har Riksteateret brakt denne fantastiske teatersuksessen landet rundt. En strålende kveld!

ny

tt

fR

a S

En

ioR

Sa

kE

n     s

ide 15

Q Science Nordic as - www.bioenergiser.no - info@bioenergiser.no - Tel +47 406 07 950

Et konsept for økt livskvalitet

Sirkulasjonsbooster er designet for å øke sirkulasjonen i kroppen , redusere hevelse og smerter.

Øker sirkulasjonen i kroppen Stimulerer musklerStimulerer de soneterapeutiske punktene

Medisinsk godkjent apparatEnkel i bruk med �ernkontroll

Pris kr. 1800.-

100 % fornøyd eller pengene tilbake etter 30 dager.

Ring 406 07 950 for å snakke med en rådgiver eller bestille produkter

Om helsen din betyr noe for deg.

www.bioenergiser.no

Apparatet er til meget god nytte for de som har redusert sirkulasjon i bena og kroppen generelt. Og det kanvises til positive resultater ved en rekke helserelaterte tilstander, slik som: svekket og skadet muskulatur,leddgikt, smerter, betennelser, hevelser, redusert potens, ødem etc.

Anbefalt av leger

Overskuddet ved arrangementet går til Seniorsaken. Billettene koster kroner 350. Ring til Gamle Logens billettkon-tor – mandag-fredag kl. 09:00–15:00 på telefon 22 33 22 66 eller 22 33 44 70. Ved bestilling får du et referansenummer og kan da eventuelt hente billettene på Posten – hos Narvesen – eller i 7-Eleven butikker mot en liten avgift. Henting i Logen er gebyrfritt. Eller man kan bestille via e-post til ”resepsjon@logen.no” med den samme hentemulighet som ovenfor nevnt. Man sitter ved seks-manns café-bord. Billettene og bordene er num-mererte. Ankomst er ved 12:00 tiden. Da har man en time til eventuelt kjøp av drikkevarer og smørbrød/konditorvarer. Kabareten starter kl. 13:00 og slutter ca kl 15:30.

viser – vidd – og versVil du oppleve en hyggelig og nostalgisk lørdag ettermiddag i gamle logen 9. Mars 2013 kl 12:00 med Claus Dahl i kabareten «viser – vidd – og vers»

Unn deg selv å oppleve den uforlignelige storsjarmøren Claus Dahl i fri utfoldelse!

Siden mai i år har den tidligere banksje-fen, siviløkonom, Torbjørn Vasstveit fra Sannes ledet Seniorsakens Ressurs-gruppe for juss og økonomi. Det betyr at seniorenes har toppet laget med en særdeles dyktig forsvarsspiller!

For trusselen mot seniorenes økonomi er reell, noe som Torbjørn Vasstveits fem publiserte artikler i Seniormagasi-net dokumenterer. Torbjørn Vasstveit er samfunnsorientert, opptatt av øko-nomi, historie og samfunnsstyring. Han har stor appetitt for analysearbeid og utredninger og har som motto: ”Vilje til forandring er sunnhetstegn nr. 1!”

Etter en karriere i offentlig sektor innen-for kommune- og fylkesadministrasjon ble han banksjef i SpareBank 1-syste-met fra 1980-2000. I Seniorsaken ble

han engasjert i 2009 – opprørt over diskriminerende pensjoner, trygder, skatter og avgifter. Før gjaldt det inn-skyterne – nå gjelder det seniorenes økonomiske fremtid.

Banksjefen som passer på Seniorenes penger!

Seniorsakens Ressursgruppe for juss og økonomi ledes med sterk hånd av Torbjørn Vasstveit.

En regjering i utaktRegjeringen utreder muligheten for å indeksere pensjoner og tryg-der utbetalt til nordmenn som har valgt å bosette seg i utlandet som pensjonister. Seniorsaken har mottatt et brev fra departementet der mandatet beskrives, men ikke selve mandatet eller arbeidsgrup-pens sammensetning.

Opplysninger om dette nektes utlevert under henvisning til at dette er interne arbeidsdokumen-ter. Regjeringens løfter om større åpenhet og innsyn er altså ikke mer verd.

Vern for EldreEr du utsatt for vold eller vet om noen andre som er det?

Ring: 800 30 196.

Vervebrev fra Seniorsakens Sentralstyre!Som et vedlegg til dette nummeret av Senior følger et vervebrev utformet av Seniorsakens sentralstyre. Brevet kan brukes av alle medlemmer til å verve et nytt medlem – eller flere. Temaet er fakta om seniorenes økonomi, et tema mange kanskje ikke tenker over til daglig. Presentert svart på hvitt tror vi mange vil innse at seniorenes trenger en sterk organisasjon til å tale sin sak.

sid

e 16

     n

yt

t f

Ra

SE

nio

RS

ak

En

ny

tt

fR

a S

En

ioR

Sa

kE

n     s

ide 17

NATURENS EGEN OPPSKRIFT– Over 25 år på markedet –

Til daglig rengjøring av tannproteser m.m.

Anbefales av tannteknikere, tannpleiere og tannleger.

”UTROLIG” er et naturlig antiseptisk og bakteriehemmende rensemiddel som hemmer mikro-organismer, bakterier og uønsket soppvekst.

Ved bruk av rensemiddelet avsondres planteoljene i en passende mengde. Dette kan bidra til å unngå proteseånde og opprettholdelse av den naturlige munnfloraen.

Planteoljene legger seg også som en tynn beskyttende hinne over protesen/skinnen.

Ja, takk, send meg pr. post til flg. adresse:

Utrolig rensemiddel til kr 99,- Antall .............................. Saltpipen TILBUD* kr 249 (ord.pris 349,-) Antall ........... Utroligsalven til kr 219,- Antall ...................................... A+B hudpleiekrem til kr 299,- Antall ..............................

Navn.........................................................................................Adresse: ..................................................................................Tlf.: ..................................................Postnr./sted: ............................................................................Forsendelse kr 49,- (Uansett ordrens størrelse).*100 kr i rabatt på Saltpipen gjelder ut året 2012.

Over 25 år på markedet

Den originale saltpipen, over15 år på markedet

Over 25 år på markedet

Nyhet

“Utrolig”rensemiddel

Saltpipen “Utrolig” universalsalve

A+B kremLUFTVEISPROBLEMER?Den originale patenterte Saltpipen fra Ungarn kan gi deg lettere pust!

Din bærbare saltgruve kan hjelpe til på:■ Lett hoste ■ Lett slimløsning■ Lette allergier ■ Snorking■ Lett astma ■ Lett høysnueKan også skape en lettere hverdag for røykere! Kan hjelpe med å rense opp i åndedrettssystemet.

Saltpipen er et CE godkjent medisinsk teknisk produkt!Den kan brukes av alle, og kan vare opptil 5 år ved rett daglig bruk i 15-20 minutter. (Ikke nødvendigvis sammenhengende). Saltpipen inneholder nøye utval-gte og sammensatte saltkrystaller fra mineralsaltgrotter i Europa.

”UTROLIG” universalsalve er fremstilt av naturlige planteoljer og inneholder ingen parabener, fargestoffer eller konserveringsmidler.

Salven erstatter midlertidig ikke medisinsk behandling og bør bare brukes til å oppnå et bedre liv.

Her er noen av mange forslag til hva du kan prøve ”UTROLIG” på:

■ Tørr og sprukken hud■ Såre og tørre lepper■ Lette forbrenninger■ Lett eksem■ Ømme muskler og ledd■ Sprukne neglrøtter■ Instektstikk■ Kløe, rift og småsår■ Sårt tannkjøtt■ Rynker■ Vorter

Hudpleiekremen uten para-bener for hele familien.Flere studier har vist at bruk av beta-glukan og A vitamin krem kan hjelpe huden til å bli mer elastisk og samtidig bidra til å redusere linjer og rynker.

A+B krem kan brukes over hele kroppen. Den trekker lett inn i huden og etterlater den myk og beskyttet. Kremen bidrar til å holde huden myk og smidig og kan brukes av både barn som voksne.

A+B krem er ypperlig som både dag- og nattkrem for hele familien og virker effektiv mot tørr hud, solbrenthet, strekkmerker, rynker, aldersflekker, arr, sprukne neglerøtter og er bra til bruk i kulden.

Du kan bestille på:www.utroligsalven.nowww.uniquenatur.no

SMS: produkt - navn - adresse til 930 66 285Eksempel: utrolig og/

eller - A+B krem,ola nordmann

- sommerveien 14 - 2021 Oslo

Du kan også bestille på:

Telefon 330 45 100(Mandag-fredag

09.00–16.00)��

Vi sender direkte til din postkasse med

faktura vedlagt. (Ingen

abonnement-forpliktelse)��.

Nesco / Unique NaturSvarsending 65640095 OsloSenior 50+ - 2012

Les mer på: www.utroligrensemiddel.no

Les mer på: www.uniquenatur.no

Les mer på: www.utroligsalven.no

Les mer på: www.uniquenatur.no

Ledermøtet på Gjøvik utnevnte en gruppe som skal se på organisasjonen vår og legge frem forslag til hvordan den skal fungere i fremtiden. Her er gruppen knipset i en liten pause i arbeidet. Fra venstre: Anna Marie Vereide, leder

lokallaget Skedsmo, Leif Strøm, leder Kristiansand, grup-pens leder Ingrid Kløve, leder Bergen, Edel Charlotte Knap-per, leder Oslo Nord, Brit Selig fra sekretariatet, og Roar E. Møll, leder Vestre Aker.

Trekker de linjene for fremtidens seniorsak?

Gruppen skal levere sin innstilling før jul. Denne vil også bli sendt på høring til lokallagene. (Foto: Roar E. Møll)

sid

e 18

     n

yt

t f

Ra

SE

nio

RS

ak

En

utrolige Nanna! Ikke bare syr hun dåpskjoler til inn-tekt for Seniorsaken. Hver måned sender hun NOK 5.000,- som gave. Nanna L. Caspersen i Risør er helt fantastisk!

Seniorsaken og vårt SoS-fond takker hjerteligst!

Vårt medlem Dagny Amundsen i Moss har sendt oss tre tusen kroner. Hun ”truer” dessuten med å sende et nytt beløp hver gang hun mottar vårt medlemsblad – som synes å falle i smak. Dagny har vært medlem i mange år, og deltatt på de fleste av våre turer. Dessverre er hun nå lenket til rulle-stolen, og har avsluttet sin “reisekar-riere”. Hun sender de beste hilsener til sine venner i Seniorsaken, og til alle hun har truffet på “Julecruise” og “Seniorcruise”.

Flott gave til Seniorsaken fra Dagny Amundsen!

Dagny Amundsen er en ”grand old lady” med godt humør og full av omtanke for andre og sprudlende livs-erfaring. Seniorsaken takker for gaven.

ny

tt

fR

a S

En

ioR

Sa

kE

n     s

ide 19

Tlf: 815 69 390 • Ulriksdal 1, 5009 Bergen gruppe@cruisespesialisten.comwww.cruisespesialisten.com

ACCREDITED AGENT

REIS

EGARANTIFON

DE

T

RGFrgf no- -.

Priser per person:

Innvendig dobbeltlugar dekk 2 Kr. 19.600.-

Innvendig dobbeltlugar dekk 8 og 9 Kr. 19.800.-

Utvendig dobbeltlugar dekk 2 Kr. 19.900.-

Utvendig dobbeltlugar dekk 7 Kr. 20.400.-

Balkonglugar dekk 6 – 9 Kr. 21.400.-

Aqua Class Balkonglugar dekk 11 Kr. 23.900.-

Velg mellom to avganger som tar for seg den sørlige og mest eksotiske delen av Karibien. Innbyggerne er hovedsakelig etterkommere etter slavedriften på 1800- tallet, og livnærer seg i dag av jordbruk og turisme. Her fi nner vi på mange måter det «ekte» Karibia, med en avslappet og vennlig atmosfære, uberørt natur og ikke minst strender og sol mens det fortsatt er kaldt her hjemme.Turen starter med fl y til Puerto Rico. Her tilbringer vi tre netter på fl otte 4 * Caribe Hilton San Juan. Hotellet har en fi n beliggenhet ved sjøen, med egen strand, stort basseng, og deilige rom med balkong. Hotellet ligger også bare 10 minutter til fots fra gamlebyen i San Juan.

Byen ble grunnlagt i 1508 av de spanske conquistadorene, og er hovedstaden på den karibiske øyen Puerto Rico. Landet tilhører samveldet USA og har en rekke severdigheter, som den verneverdige gamlebyen med det mektige fortet San Cristóbal, strandlinjene Ocean Park og Isla Verde og hyggelige Condado. Nyt gode dager – vi organiserer også utfl ukter for de som ønsker det.

Etter noen solfylte dager starter cruiset, og første anløp er en av de største amerikanske jomfruøyene, St. Croix.

Fra 1754 var øyen en del av den dansk- norske kronkolonien Dansk Vestindia (Det samme var for øvrig St. Thomas som vi besøker senerei løpet av cruiset) Det gjenspeiler seg også i stedsnavn på den kuperte øyen; de to byene heter Christansted og Fredriksted. Neste anløp er St. Kitts, kjent for de karibiske øyers største fort; Brimstone Hill, som også står på Unescos verdensarvliste. Mesteparten av Dominica er dekket av regnskog, mens den kompakte hovedstaden Roseau byr på gode shoppingmuligheter. Videre til Grenada, som har en dramatisk nyere historie preget av en USA- ledet invasjon i 1983. I dag er stedet rolig og tilbakelent, med over 45 praktfulle karibiske strender. Siste anløp er frodige St. Thomas med stranden Magens Bay som den mest kjente.

Skipet Celebrity Summit fra det velkjente kvalitetsrederiet Celebrity Cruise tilhører Millennium- skipsklassen. Skipet er av medium størrelse, med tilsammen 11 dekk. Om bord fi nner du elegante og romslige lugarer, samt hele fi re fellesdekk. Lekkert interiør over hele skipet, høyt fokus på god mat og drikke (fl ere spesialitetsrestauranter), velvære og avslapping samt fantastisk service gjør at du får noen uforglemmelige dager om bord!

• Kvalitetstur med Celebrity Cruises• Opplev de ekte Karibiske øyene• Ekstra landopphold på tre dager i San Juan på Puerto Rico

Dagsprogram:Dag 1: Fly Norge – San Juan, Puerto Rico, overnattingDag 2: San Juan Dag 3: San JuanDag 4: San Juan, cruiseavreise kl. 20.30Dag 5: St. Croix, De Amerikanske Jomfruøyene Dag 6: Basseterre, St. Kitts 08.00 – 17.00Dag 7: Roseau, Dominica 08.00 – 17.00Dag 8: St. George’s, Grenada 08.00 – 17.00Dag 9: Cruisedag til sjøsDag 10: Charlotte Amalie, St. Thomas 08.00 – 17.00Dag 11: San Juan, Puerto Rico, retur med fl y til NorgeDag 12: Ankomst Norge

Inkludert:• Fly Oslo – San Juan t/r (Tilslutning fra andre byer på forespørsel!)• 3 netter med frokost på 4* Caribe Hilton i San Juan• 8 dagers cruise i valgt lugarkategori• Helpensjon og room service om bord på skipet • Alle transfers• Forhåndsbetalt tips på skipet• Underholdning, daglige show og de fl este fasiliteter på skipet• Reiseleder på hele turen

Ikke inkludert:• Drikke og annet personlig forbruk • Måltider i spesialrestauranter om bord• Valgfrie utfl ukter underveis• Flytilslutning fra andre byer enn Oslo• Visum til USA (ESTA) (USD 14)

Dag 7: Roseau, Dominica 08.00 – 17.00Dag 8: St. George’s, Grenada 08.00 – 17.00Dag 9: Cruisedag til sjøsDag 10: Charlotte Amalie, St. Thomas 08.00 – 17.00Dag 11: San Juan, Puerto Rico, retur med fl y til NorgeDag 12: Ankomst Norge

Inkludert:

Reise: Sørlige Karibien

fra San Juan

Ant. dager: 12 dager

Tur 1: Onsdag 13. mars – søndag 24. mars

Tur 2: Onsdag 6. november – søndag 17. november

Skip/rederi: Celebrity Summit – Celebrity Cruises

Pris pr.pers: Fra kr. 19.600.-

Celebrity Summit

Bygget 2001, Oppusset 2012

1950 gjester

Caribe Hilton San Juan Magens Bay, St. Thomas

Colombia

Cuba

USAFlorida

Venezuela

San JuanPuerto Rico

St. CroixBasseterre

Roseau

St. George

Charlotte Amalie

sid

e 20

     n

yt

t f

Ra

Lo

ka

LL

aG

En

E

seniorsakens lokallagSeniorsaken Arendal: Gurly Gundersen gurlygundersen@gmail.com, tlf: 370 95 863 / 414 60 079

Seniorsaken Bergen: Ingrid Kløve inkloe@online.no, tlf: 913 60 515 / 56 51 51 92

Seniorsaken Eidsvoll og Hurdal: Marit Lian oanderli@online.no, tlf: 416 04 867

Seniorsaken Frogner: Per-Odd Olsen, Lindemansgt 4 B, 0267 Oslo. Tlf 90 10 61 81e-mail: wenche.aulie_olsen @getmail.no

Seniorsaken Gjøvik, land og Toten:Reidun Ramstad, tlf: 61 18 49 49

Seniorsaken larvik: Else Lundervold, telf. 922 31 087, e-post: lie-lund@online.no

Seniorsaken oslo Nord: Edel Knapper: f-egkna@online.no Tf.90602308

Seniorsaken Harstad: Ruth Haugland ruth.haugland@tele2.no, tlf: 77 07 71 44 / 976 64 725

Seniorsaken Kristiansand: Leif Strøm leif@urban.no, tlf: 38 08 77 63 / 926 50 468

Seniorsaken Rogaland: Elsa Kristiansen elsa.kristiansen1@lyse.net, tlf. 977 26 812

Seniorsaken Sarpsborg: Arne Vestergaard Larsen vestlars@gmail.com, tlf: 917 48 695

Seniorsaken Skedsmo: Anna Marie Vereide Anna_marie.vereide@getmail.no tf. 98644771

Seniorsaken Spania: Randi Heggertveit elefanten@gmail.com, tlf: 0034 965 890 865 / 678 672 369

Seniorsaken Ullern: Ernst Hansen-Tangen ernstht@hotmail.com, tlf: 22 50 07 09

Seniorsaken Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum: John Gisle Bakke jogi-ba@online.no, tlf: 63 98 08 17 / 934 80 585

Seniorsaken Vestre Aker: Roar E. Møll roar.moll@communicator.no, tlf: 906 81 297

Kontakt Drammen: Elisabeth Stavenes jan.stavenes@yahoo.no, tlf: 32 82 70 87 / 926 69 892

8 DAGER 22.03.2013

TIL29.03.2013

TUR NR.4179

Antalya – IstanbulPÅSKETUR kun kr. 4 990,-

Grunnprisen inkluderer: • 8-dagers rundtur

til nær og fjern historie • norsk-/svensktalende guide• reiseleder • 4-stjerners hotell • 12 måltider • inngangspenger

AKTIVE FREDSREISER Travel for Peacetelefon 37 15 39 00www.aktive-fredsreiser.no

15 DAGER 16.01.2013

TIL30.01.2013

TUR NR.4089

KambodsjaKR. 17 990,-

Grunnprisen inkluderer: • Norsk reiseleder • Fly t/r Oslo/ – Kambodsja• Hotell (dobbeltrom) inkludert frokost • 3 middager • Tempelpass • Guide• Busstur t/r Phnom Penh – Sihanoukville • Muséene Toul Sleng, The Killing Fields

og Landminemuseet

AKTIVE FREDSREISER Travel for Peacetelefon 37 15 39 00www.aktive-fredsreiser.no

ny

tt

fR

a Lo

ka

LL

aG

En

E     s

ide 21

Den pensjonerte politimannen Atle Bødtker har lært sine kollegaer i Politiet å kjøre fort.

Nå skal han lære landets seniorer å kjøre like fort, og sikkert. Seniorsaken Skedsmo med Anna Marie Vereide i spissen er i gang med Seniorsakens første kurs, og anbe-faler opplegget på det varmeste (selv om det var iskaldt på banen da SENIOR var på besøk).

seniorsaken skedsmo med klampen i bånn!

Atle Bødtker (nr. to fra høyre) må ikke forveksles med Jul E Nissen, selv om han har både skjegg og pondus. Han er streng og myndig, og ekstremt opptatt av sikker bilkjøring.

To fornøyde kursdeltakere. Anna Marie Vereide styrer bilen og Seniorsaken Skedsmo med sikker hånd.

Stort politikermøte i Samfunnshus Vest 19. oktober

Seniorsaken Vestre Aker, Ullern og Frogner arrangerte stort politisk møte med bydelspolitikerne i Samfunnshus Vest, Røa, den 19. oktober. Tema: Utfordringene i eldre- og senioromsor-gen! Møteleder var Wenche Dager. Blant politikerne var byråd Aud Kval-bein, bydelsutvalgsleder i Vestre Aker Lars A. Hanssen (H), bydelsutvalgs-leder i Ullern Carl Oscar Pedersen (H) og bydelsutvalgsleder i Frogner Bjarne Ødegaard (H). Referat i Senior 1.

Nytt fra Seniorsaken Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum

Datakursdeltagerne er godt fornøyd med opplegget. Soppturen ble derimot ingen suksess. Få deltagere, men mye sopp for de som fikk på seg ytter-klærne. Laget arbeider med planer for å arrangere seniordans, muligens i Kløfta Velhus. Neste medlemsmøte vil sannsynligvis ha tema ”ernæring”.

Det svinger i Seniorsaken Frogner

Seniorsaken Frogner er jazzlaget. 13. november svingte det på Schafteløkken igjen med gledelig gjensyn med New Orleans Trad Band.

Seniorsaken Harstad med åpent møte om Alzheimer og Parkinson

Seniorsaken Harstad arrangerte åpent møte tirsdag 23. oktober i Sama Aktivi-tetssenter. Foredrag av geriater Hanne Frøyshov om: Forskning på Alzheimer og Parkinson.

Jakob Skarstein feiret Eldredagen i Bergen

Seniorsaken Bergen feirer Den inter-nasjonale Eldredagen 2012 i Dankert Krohns Seniorsenter mandag 1. okto-ber. Den velkjente radiostemmen og mannen som ble kåret til Hederssenior i 2008 Jakob Skarstein kåserte om Seniorkultur!

Seniorsaken Vestre Aker, Ullern og Frogner med brev til bystyretI et åpent brev til bystyret i Oslo ber Seniorsakens lag i Frogner, Ullern og Vestre Aker om en nærmere redegjø-relse for forskjelllige budsjettposter vedrørende eldre- og senioromsorgen generelt i Oslo. Spesielt er lagene opptatt av forhold som berører; eldre- og seniorsentrene, sykehjemmene, omsorgsboliger, demensomsorgen samt offentlig kommunikasjon for eldre og bevegelseshemmede.

Bli med på seniorracet!Klin til med ”Klampen i bånn” for Seniorsakens og Bødtkers Safety Driving Systems, kjørekurs i regi av lokallagene, over hele landet. ”Look to Skedsmo”, Anna Marie viser vei!

Appetittskjerpende og kjørelykke, begeistring og mange hundre prosents forbedring.

Bilfører 65+ kan bare gå å legge seg (hvilket de også har gjort). Henvendelse Sekretariatet!

sid

e 22

     n

yt

t f

Ra

Lo

ka

LL

aG

En

E

seniorsaken gjøvik er kritisk til samhandlingsreformen

Seniorsaken Vestre Aker vil ha seniorer i bevegelseI samarbeid med Vestre Bærum Tennisklubb inviterer Seniorsaken Vestre Aker medlemmene til tennistimer hver onsdag og ”Bli kjent” over en kaffekopp og vaffel etter trening. Hvis ønskelig, transport til og fra Røa. Arrangementet forut-setter minimum 10 deltakere vil det koste kr. 120,- pr. deltaker pr. gang.

Første gang var onsdag 10. oktober 2012 kl. 1200 til 1330, med Wanda Håbrekk som godkjent) instruktør. For dem som ønsker transport blir det samlet avgang fra Samfunns-hus Vest, Røa (Austliveien 6) kl. 1130. Adressen for tre-ningen er Vestre Bærum Tennisklubb, Pål Bergs vei 125 på Rykkinn. Tilbudet er åpent for alle – enten du er helt nybegynner eller ”garvet” spiller. Men du må ha egen racket (kjøp rimelig i sportsbutikk) og tennis/ joggesko. Påmelding innen til Roar E. Møll, e-post roar.moll@communicator.no – mobil 906 81 297 (send gjerne SMS)

Nytt fra Seniorsaken Oslo Nord

Seniorsaken Oslo Nord inviterte til medlemsmøte 29. oktober i Årvoll Dagsenter. Gjest: Hanne Tretterud Lund fra Den Norske Turistforening som informerte om Senioraktivite-ter og turtilbud til Seniorene i deres nærmiljøer. Laget har også holdt førjulstreff 3. desember også i Årvoll Dagsenter. Menyen besto av rømme-grøt og spekemat med tilbehør.

Seniorsaken Skedsmo med på Kulturuka!

Seniorsaken Skedsmo deltok iverig i kommunens Kulturuke 26-29. september med standsaksjoner og møter. 26. september arrangerte laget folkemøte i Kommunesty-resalen med tema ”Seniorenes økonomiske situasjon etter den nye pensjonsreformen”. Dette var et samarbeid mellom Jus og Økono-migruppen og Seniorenes fellesor-ganisasjon. Et bredt panel politikere deltok: H: Trine Nordstrøm, Ap: Jørgen Vik, Fr.p: Tone Liljeroth, V; Boye Bjerkholt, SV: Kåre Mæland, Folkets Røst: Eivind Fagge, SP: Ann Kristin Fiskerud og PP: Anne Lise Hogstad.

Seniorsaken Sarpsborg markerte Eldredagen!

Seniorsaken Sarpsborg markerte Eldredagen 1. oktober med stands på Storbyen kjøpesenter og OBS stormarked i Sarpsborg. Fremmøtet og interessen for foreningen var upå-klagelig og en del nye medlemmer ble vervet. Seniorsaken Sarpsborg kommer til å fortsette med stands utover høsten og vinteren.

Leder Olav Grasbakken ønsket vel-kommen til folkemøte på Gjøvik om Samhandlingsreformen 1. oktober. Professor Thomas Bøhmer, leder av Seniorsakens Ressursgruppe for helse og omsorg innledet. Et bredt panel diskuterte problemstillingene. I panelet var disse med: Øystein Stubhaug, overlege, med. avd. Gjøvik sykehus. Eli Linnerud, rådgiver, helse og omsorg, Gjøvik kommune. Mette Hafstad, prosjektleder for samhand-lingsreformen, Gjøvik regionen. Kristin Brevik, helsesjef i Vestre Toten.

Overlege Øystein Stubhaug var i utgangspunktet enig i mye i sam-handlingsreformen, men den har også gitt mange negative utslag. I sum mente han dette var en uheldig måte å flytte penger på. Sykehusets budsjetter skjæres ned. Det er færre leger ved sykehuset nå enn for to år siden, men det utføres mere pasi-entbehandling nå enn tidligere – noe som han mener går ut utover kva-

liteten. Professor Thomas Bøhmer kunne vise til at samhandlingsrefor-men ble gjennomført uten noen god utredning og uten datagrunnlag. Han hevdet at de forskjellige kommunene håndterte reformen på ulike måter – noen få klarer det bra, men de er i mindretall. Arne Grindal fra Gjøvik Pensjonistparti mente at ikke alle kan klare seg i omsorgsbolig, følgelig er det behov for flere sykehjemsplasser. Resultatet av dagens helsepolitikk blir at de pårørende i langt større grad må ta seg av stellet av sine gamle. Representanter for Seniorsaken Gjø-vik, Land og Toten fryktet at kommu-nens politikk om å bygge omsorgs-boliger fremfor sykehjemsplasser ville få svært negative følger. Omsorgs-boliger med heldøgnspleie er ingen erstatning for svært syke mennesker. Utviklingen synes å gå i feil retning, stikk i strid med valgløftene!

ny

tt

fR

a Lo

ka

LL

aG

En

E     s

ide 23

Styret som ble valgt i mai i år har følgende sammensetning: Elsa Kristi-ansen, Stavanger, leder, Svend Mølle, Bryne, nestleder, Heinz von Gunten, Stavanger, kasserer. Styremedlem-mer fra Sandnes og Jæren: Olaf Høie, Jan Petter Livang, Ola Sivertsen, Per Kjølset (ny), Lars Heggland (ny), varamedlem: Godtfred Tengesdal, Sandnes (fagforbundet), Venke Het-lelid, Sola (ny). Styremedlemmer fra Stavanger og omegn; Aasta Barkved Støylen, Aud Klovning Knudsen, Solveig Myrvold, Arna Hovda (ny), varamedlem: Marthon Johannessen, Lodvard Solholm.

Det er i bykommunene Stavanger og Sandnes vi har de største utfordrin-gene når det gjelder eldreomsorgen. Da vi lyktes med å få en god repre-sentasjon i styret både fra Stavan-gerregionen og Sandnes og Jæren, valgte vi å organisere oss slik at vi har åpne møter og et til to styremøter i

semesteret sammen, men arbeider ellers hver for oss i forhold til politikere og andre som har med den lokale eldrepolitikken å gjøre. Sykehjemsut-byggingen og hvordan kommunene tar hånd om sitt ansvar i forhold til Samhandlingsreformen er for tiden sentrale saker.

Siden Rogalandsavdelingen i prinsipp dekker hele fylket, er nordfylket med Haugalandet og Haugesund som sentrum og Ryfylke vår stadig dår-lige samvittighet. Vi har hatt mange fremstøt for å få etablert en gruppe på Haugalandet, men har enda ikke lykkes med det. Også Ryfylke er upløyd mark der vi, sammen med medlemmer derfra, bør finne ut om det er behov for et aktivt arbeid i Seniorsakens regi.

Elsa Kristiansen Leder

styrets sammensetning i rogaland – og litt til

Seniorsaken Larvik med spennende agendaSeniorsaken Larvik arbeider videre med etableringen av pro-sjektet ”Handelsstanden – Seni-orsaken” – ”Felles kamp for syke, eldre som er ute av stand til å ta vare på seg selv”. Seniorsaken Larvik vil også støtte opp om arbeidet med etablering av lokallag i Tønsberg-regionen. Styremedlemmene Wenche og Grethe fortsetter sitt flotte arbeid med ”Folkeaksjonen 2013” – ”Rett til sykehjemsplass”.

På kort tid har de samlet inn seks tettskrevne opprops-lister!

Bra!

Bestilling / informasjon: 815 00 335 - peergynt.com

Reis sammen - opplev mer!

FERIE MED OPPLEVELSER - VINTER/VÅR 2013Fellesreiser med reiseleder - Gode rabatter ved tidlig bestilling!

PORTUGAL/LISBOA27/3 - 7 dager - PÅSKEFly fra Oslo Lufthavn Gardermoen

CUBA - rundreise21/3 - 13 dager - PÅSKEFly fra Oslo Lufthavn Gardermoen

SØR-AFRIKA m/Safari23/3 - 11 dager - PÅSKEFly fra Oslo Lufthavn Gardermoen

VM I SKISKYTING (Tsjekkia)

13/2 - 6 dager Fly fra Oslo Lufthavn Gardermoen

PARIS & RHINDALEN22/3 - 10 dager - PÅSKEBusstur

BREMEN m/påskefest27/3 - 6 dager - PÅSKEBusstur

HOLLAND - tulipantur16/4 - 8 dager Busstur

BARCELONA m/utflukter22/3 - 5 dager - PÅSKEFly fra Oslo Lufthavn Gardermoen

En engel er et overnaturlig, bevinget vesen beskrevet i flere religioner. De gamle egyptere trodde på engler lik-som zoroastere, siker, hinduer, teosofer og nyplatonikere. De gamle grekere og romere hadde ideer om bevingede himmelvesener, selv om det ikke dreide seg om engler. Gudene i åsatroen beveget seg også gjennom luften. Odin på hesten Sleipner og Tor med to buk-ker spent foran himmelvognen.

Alle de tre religionene som baserer seg på Abrahams åpenbaring tror på engler. Det gjelder jødedommen, kristendommen og islam. Når det i de hellige tekster fortelles om ”sendebud fra åndeverdenen” oversettes det som regel med engel. Ordet engel kom-mer av det greske ordet angelos som betyr sendebud (latin angelus.) Englene er Guds tjenere, budbringere mellom

Himmel og jord. I den katolske kirkes katekisme heter det: ”Englene er ånds-skapninger som uten opphør lovsynger Gud og tjener Hans frelses råd for de andre skapninger.”

Engler nevnes mange ganger både i Koranen og hadith – uttalelser som er tillagt Profeten. En engel har etter islams tradisjon ingen fri vilje og kan kun gjøre det er der beordret til av Gud. Troen på engler er en av seks trosarti-kler i islam.

Mormonene (som jo er tidsaktuelle) ser på engler som Guds budbringere som utfører alle salgs tjenester i forholdet mellom Gud og menneskene. De mener engler enten er ånder tilhørende mennesker som er døde eller som ennå ikke er født eller er mennesker som allerede er frelst og kjødelig gjen-

oppstått. I Mormonenes ikonografi har englene aldri vinger.

Beretninger om englerI Det Nye Testamentet beskrives mange samtaler og samhandlinger mellom mennesker og engler. Engelen Gabriel besøker Jomfru Maria og gir henne nyheten om at hun kommer til å bli gravid med Den Hellige Ånd. Engler proklamerer Jesu fødsel for hyrdene på marken. En engel trøster Jesus i Getsemane Hage. En engel taler ved den tomme graven. Da Jesus var på jorden kom engler og tjente ham. Da han hang på korset kom det en engel og styrket ham.

Fra Det Gamle Testamentet vet vi at Gud sendte kjeruber med brennende sverd for å jage Adam og Eva ut av Paradiset og siden vokte portene slik

engler – f innes de?Troen på engler et utbredt over hele verden. Paver, biskoper, imamer, mullaer, rabbier,

hinduer, mormoner, sikher, teosofer, prinsesser og folk flest tror på engler. De som ikke tror på engler utgjør et forsvinnende mindretall – særlig nå i den søte førjulstid.

sid

e 24

     E

nG

LE

R

Tekst: Dag Bredal

En

GL

ER

     sid

e 25

at menneskene ikke slipper inn. Helten Jacob kjempet med en Guds engel. Der var derfor han fikk æresnavnet Israel. I Sodoma fikk Lot besøk av to engler. Det var etter at en mobb fra byen forsøkte å voldta disse englene at Herren besluttet å ødelegge Sodoma og Gomora. Lot forsøkte å avverge katastrofen ved å tilby kjeltringene å voldta sine døtre, men det var bare de to mannlige gjestene som vakte inn-trengernes begjær. Det var med andre ord høyst forståelig at de to herrene avga en negativ rapport da de kom hjem til Himmelen. Resultatet kjenner vi. Sodoma og nabobyen Gomora ble utslettet.

Englenes utseendeEngler avbildes som regel med vinger på ryggen. Rundt hodet har de en aura eller glorie samtidig som de utstråler

ulike grader av glødende lys. De er iført kjortel som i antikken. Et unntak er erkeengelen Mikael som alltid opptrer i

en eller annen militæruniform, vanligvis som en høyere romersk offiser eller en offiser i livgarden til den bysantinske keiseren. Han er Guds bannerfører og øverstkommanderende for den Him-melske hær.

Mange kristne ser på engler som asek-suelle og derfor ikke tilhørende noe kjønn. I kunsten blir de likevel så godt som alltid avbildet som menn. Deres navn er også maskuline.

Esekiel har en pussig beskrivelse av serafene. De fremstilles som vesener med et menneskelig utseende, men med fire ansikter og fire vinger. Føttene lignet kalveklover. Under vingene har de menneskehender. De har men-neskeansikt foran, men løveansikt på høyre side, okseansikt til venstre og ørneansikt bak.

EnglelærenBakgrunnen for englelæren er filoso-fen Dionysos Arepagiten som levde i senantikken. Han etablerte et Him-melsk hierarki som korresponderer til det føydale, jordiske hierarkiet fra keiser til ulike baroner, biskoper og ned til den vanlige bonde.

SerafeneSerafene er de englene som står nærmest Gud. I følge Jesaja dreier det seg om åndsvesener med seks vinger som omkranser Guds trone i himme-len. Seraf betyr de brennende, for de utstråler et brennende lys. Siden de tjenestegjør rundt Guds trone må man anta at de har en meget høy stilling i den himmelske rangorden. De roper: ”Hellig, hellig, hellig er Herren, allhærs Gud. All Jorden er full av hans herlig-het”. Deres oppgave synes å være å kunngjøre Guds hellighet overalt i Universet. Oppgaven minner ikke lite om heroldene ved kongenes hoff i Midt-Østen og Asia.

KjerubeneKjerubene blir karakterisert med begre-per som ”kunnskap og kjærlig”. Etter syndefallet ble de satt til å vokte veien til Livets tre. Kjerubene er også engler med høy rang. Esekiel mener at kjeru-bene ledsager Guds himmelvogn, de svarer dermed til løpere i middelalderen og antikken. De har flammende sverd

i hendene. På Paktens Ark skal det ha vært figurer av to kjeruber i hamret gull. I Tabernaklet var det også brodert bilder av kjeruber.

TroneneTronene er de skapningene som pro-feten Esekiel beskiver som hjul utstyrt med vinger og øyne.

KrefteneKreftene er engler med guddommelige egenskaper som mot og ydmykhet.

HerredømmeHerredømme er engler som personi-fiserer intellektuelle og overnaturlige krefter.

FyrstedømmeFyrstedømme er helt og fullt vendt mot Prinsen over prinsene og leder andre på en fyrstelig måte.

ErkeengleneErkeenglene er syv i tallet. De leder en hærskare av engler og verneen-gler og er mer i kontakt med synlige og jordiske ting. Erkeengel betyr den øverste engel og forekommer aldri i flertall i selve Bibelen. Den norske statskirke hevder imidlertid at det fin-nes flere erkeengler. Flere er kjent ved navn, Mikael, (Navnet betyr Den som er lik Gud – hans egenskaper er rettfer-dighet og makt) Gabriel (navnet betyr Guds styrke – hans oppgave er å utføre Guds godhet.) Rafael (navnet betyr Gud helbreder – oppgaven er å styre Guds legende kraft.) Uriel (Navnet betyr Gud er mitt lys – oppgaven er å lede menneskene til sin skjebne). Samael (Navnet betyr Guds strenghet – dette er dødsengelen). Sandalphon (Navnet betyr bringe sammen – oppgaven er å bringe menneskeheten sammen). Camael/Chamuel (Navnet betyr den som søker Gud – oppgaven var å fordrive Adam og Eva fra Edens Hage og straffe dem som forbryter seg mot Gud.) Sataniel (navnet betyr motstan-deren – oppgaven er å friste mennes-kene, tjener som en motstander og bringe folks synder frem for den Him-melske Rett.) Metatron (Navnet betyr den som holder vakt – oppgaven er å føre register over menneskenes gode og onde gjerninger.). I den ortodokse kirke regner man også med erkeen-glene Selafiel, Jegudiel og Barakiel.

Erkeengelen Mikael.

Alminnelige engler som kontakter menneskene har vanligvis et utseende som er lik menneskenes. Det tar for eksempel ofte tid før folk blir klar over at han eller hun snakker med en engel. Andre ganger er dette opplagt umiddelbart. Dette tolkes som om at englene kan endre sitt utseende eller utstråling etter situasjonen.

Englenes egenskaperI alle religioner er engler ånder med veiledende eller beskyt-tende egenskaper. Englene er skapt av Gud, men udødelige og med egenskaper som gjør dem overlegne i forhold til menneskene. De har større kunnskaper enn menneskene, men er ikke allvitende. Englene er halvgudelige, men skal ikke tilbes. Monoteistiske religioner lærer at ”Du skal ikke ha andre Guder enn meg”.

Englene har større krefter enn menneskene. En enkelt engel tok for eksempel livet av 185 000 soldater i Assyrias hær. De kan bevege seg raskere enn vi kjenner til i den fysiske verden. En gang Daniel bad en bønn sendte Gud en engel for å gi ham svar. Den var fremme før Daniel hadde avsluttet bønnen.

I middelalderen var det store diskusjoner mellom teologene om engenes substans og form og natur. Blant de mer pikante utredningene dreide seg om hvorvidt englene spiste og om dette medførte at de hadde avføring. De to englene som besøkte Lot i Sodoma, tok for eksempel grådig for seg av borets gleder. Slikt skulle jo måtte få konsekvenser.

Englenes oppgaveDen store skaren av alminnelige engler blir brukt av Gud for å kommunisere med menneskene. Deres oppgave er å

gjennomføre Guds hensikt, for eksempel å beskytte hans folk eller tilintetgjøre de onde. Engler opptrer også som skytsånder i folketroen. Det er fredsengler, dødens engler eller hevnens engel. Enkelte teologer mener de høyest rangerte englene er medlemmer av Guds Råd, en slags himmelsk regjering.

I det fjerde århundre ble kirkefedrene enige om at det måtte være ulike kategorier av engler, hver orden betrodd ulike oppgaver. De er som regel Guds tjenere og budbringere som viser seg for menneskene gjennom åpenbaringer. Mange kirkefedre nevner englene som medhjelpere ved oppstandelsen. I følge tradisjonen finnes det ni typer engler. En del står ved Guds trone, syngende og lovprisende. Andre arbeider som beskyttelsesengler og vokter paradiset eller tar hånd om stjerner eller planeter.

Onde englerEn av englene er Satan, den fallende engel. Troen på onde engler er hentet fra den persiske Zoroaster-religionens ideer om en kamp mellom godt og ondt. Også Bibelen er influert av denne tankegangen, noe vi ser i historien om Job, der Gud og Satan inngår et slags veddemål om Jobs standhaf-tighet under press.

Satan og Lucifer er muligens samme person. Lucifer var en av Guds mest avholdte engler, men synes å ha vært for opptatt av jordiske kvinner. Etter en del heisaturer på Jorden sammen med andre engler, ble han kastet ut av Himmelen. Avkommet av engler og mennesker blir vanligvis omtalt som demoner.

sid

e 26

     E

nG

LE

R

Kan du tenke deg å bruke femtenminutter i uken på å ringe til eneldre eller ufør som føler segalene?

Organisasjonen «Telefonkontaktfor eldre og uføre» trenger fleretelefonvenner!

Vi søker voksne kvinner og mennsom vil gjøre noe for andre. Vi eren offentlig støttet «trivsel- ogtrygghetstelefon», men vi er ikkeen krisetelefon.

Vil du vite mer? Ring oss på 22 41 02 30 eller send e-post til: telefon.kontakt@c2i.netSe også: www.telefonkontakt.as

Bli telefonvenn!

Selvportrett av artikkelforfatteren tatt med Iphone to timer etter operasjonen.

Sykehuset i Vestfold/Tønsberg: Når man våkner etter en to timers operasjon med 18 sting i buken og er tilkoplet en haug med ledninger, er man ikke høy i hatten. Man er rimelig hjelpeløs. Stort bedre blir det ikke etter 10 timer på overvåk-ningen. Det blir faktisk enda verre, for nå begynner virkelig-heten.

Kirurgisk avdelingMan er selvsagt imponert over dagens teknologi rundt operasjonsbordet, og legenes kunnskaper, men den men-neskelige varmen, og faglige dyktigheten man møter på ”avdelingen” overgår alt. Englene tar i mot hver og en med den største respekt og vennlighet. De har svar på alt, trøster og beroliger, vasker og skifter bandasjer, men viktigst av alt. De er der for deg og din lidelse.

Veien tilbakeFor mitt vedkommende var prostataoperasjonen min første personlige erfaring med vårt sykehusvesen. Jeg slo riktignok tre hull i hodet etter en sykkelulykke som åtteåring, men det

er så lenge siden at det husker jeg ikke. Dette sykehusopp-holdet kommer jeg til å huske, og glede meg over så lenge jeg lever. Spesielt oppholdet blant englene, som loset meg tilbake til livet.

Liten og sårbarMed slanger både inn og ut av kroppen, er man rimelig hjelpesløs og liten der man ligger. I tillegg er man redd, og det gjør vondt. Det vet englene. De vet også hva du trenger, og henter det. Det første vannglasset, den første brødskiven, og de deilige smertestillende tabellettene. Når sengen er gjennomtrukket av ulike kroppsvæsker blir både den og du vasket og skiftet på, uten at det ytres et eneste ord i negativ retning. Selv når dette skjer flere ganger i døgnet ytres ikke et eneste ukvemsord, snarere tvert i mot. Englene gleder seg på dine vegne for at det tross alt går fremover.

Faglig dyktighet og engasjementEnglene har en tung faglig utdannelse bak seg. I tillegg har de en nesten grenseløs iver og entusiasme for sitt arbeid. Man ser at de trives på jobben, til tross for at de jobber skift, og må levere ettåringen i barnehage før hanen galer. Kanskje ikke så rart, for når resultatet av deres arbeid er at pasienten kan spa-sere ut fra avdelingen, på egne ben, uten slanger og poser, får man en avskjedsklem fra englene som overgår alt!

Tusen takk til leger og sykepleiere ved Sykehuset i Vestfold/Tønsberg, og en spesiell takk til englene Toril, Gerd Britt, Kristin og Lena.

Prinsesse Märtha Louise kan slutte å lete:

englene f innes!På sykehuset i Tønsberg er det mange!

Tekst og foto: Tore Henning Larsen

En

GL

ER

     sid

e 27

Test i Aftenposten12.januar 2012.

• Enkleåsettepåskoene.• Sittergodtpåbentøyet.• Sittergodtpåisogsnø.• Mykogbehageliggummi.• Reservepiggermedfølger.

BESTILLIDAG-deternåfolkfallerogslårseg.post@solsko.no,tlf.90920209ellerfax:22970601

Kr. 270,- pr par inkl mva og frakt.Broddeneeritostr:S/M(36-41)ogL-XL(42-49)

Fredrik Selmers vei 2, 0663 Oslopost@solsko.no • www.solsko.no Vestlandsrepresentant:Eva Henriksen, mobil: 959 11 025

Vi må ha mat for å leve – det er noe alle vet. Vi leser og hører om sultkatastrofer i andre verdensdeler, men her i vesten er problemet for mange det omvendte: Vi spiser for mye, eller vi spiser feil mat. Overvekt og relaterte sykdommer som f.eks. kreft, diabetes og høyt blodtrykk er et stort problem som ser ut til stadig å vokse.

Aldri har det vel vært skrevet så mye om kosthold, dietter, slanking, kost-tilskudd m.m. som nå. Og hvordan i all verden skal vi vite hva som er riktig av det som skrives? Ikke sjelden spriker rådene i alle retninger, og selv såkalte vitenskapelige undersøkelser viser forskjellige konklusjoner.

Noen blir så ”hekta” på tanken om å leve sunt at det bikker helt over og de kan defineres å ha ”den fjerde spise-forstyrrelsen” – ortoreksi (de andre spiseforstyrelsene er anoreksi, bulimi og overspising). De har et ekstremt fokus på sunnhet som kan gå over til uhelse og tvangstrening (Aftenposten 2. desember 2011).

Andre sverger til kosttilskudd, plante-baserte legemidler og naturlegemidler

som selges i store mengder. De tror stoffer fra naturen er sunne og ufarlige, men slik er det nødvendigvis ikke. Pre-paratene kan inneholde mange forskjel-lige stoffer som man ikke vet virkningen av, og interaksjon med (påvirkning av) vanlige legemidler kan forekomme. Det foreligger få gode studier om dette. (Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 12/2011)

Atter andre prøver seg på ekstreme og ensformige slankedietter som ananas-kur o.l., som regel uten tilfredsstillende resultat.

Det som har vært mye i fokus har vært forskjellen mellom rådene fra Statens ernæringsråd og lavkarbo-rådene fra ”guruer” som Fedon Lindberg og Sofie Hexeberg (steinalderkost). Det har nettopp vært et oppslag om at lavkar-bodiett kan skade sæden – men det var forsøk på mus! (Sic!) (Karbohydrater = sukker, stivelse, glycogen, fiber)

De vesentligste forskjellene i disse rådene er at myndighetene anbefaler en relativt karbohydratrik og fettfat-tig kost, mens lavkarbo-forkjemperne mener at det viktigste er å redusere inntaket av karbohydrater og at fett

(særlig plantefett) godt kan spises og til og med er bra! Før trodde man at mye fett i kosten førte til høye fettverdier i blodet med økt fare for avleiringer, trange årer og fare for blodpropp i hjerte eller hjerne. Det foreligger studier som viser dette. Men det er visst ikke så sikkert lenger dersom kostholdet ellers er bra (?). Om man har for høye verdier av kolesterol og andre fettstof-fer i blodet, bør dette behandles – eller følges opp med blodprøver hvis man legger om kosten.

Det følgende er basert på min ”kvali-fiserte synsing” etter å ha lest litt om dette. Jeg tror råd om sunn kost er veldig enkle – men de forutsetter at man vet litt om kalori-, karbohydrat- og fettinnhold i forskjellige matvarer. Det finnes tabeller å få kjøpt for interesserte (Matvaretabellen, Gyldendal).

Første bud tror jeg er å ikke spise for mye (stopp når du er mett, eller litt før), og å unngå mest mulig sukker og hvitt mel – dette fantes ikke i steinalderen. Mye salt er uheldig. Ferdigmat har ofte

Spesialist i allmennmedisin Bjørg Lundby er Seniormagasinets faste kronikør om helsespørsmål.

hva kan vi spise?Hva er ”forbudt”? Hva er sunt? Hva er usunt?

Av Bjørg Lundby, Spesialist i allmennmedisin

sid

e 28

     k

oS

th

oL

D o

G h

EL

SE

pE

nS

jon

Sø

ko

no

miE

n     s

ide 29

ko

St

ho

LD

oG

hE

LS

E     s

ide 29

en uheldig sammensetning – lag mest mulig mat fra grunnen av.

Spis variert kost som forskjellige grønnsaker (det er minst karbohydrater i grønnsaker som vokser over jorden), egg, rent kjøtt, skalldyr og fet fisk, meieriprodukter uten tilsatt sukker, grove kornsorter (ikke for mye brød), nøtter, bær og noe frukt med relativt lavt karbohydratinnhold (avocado, melon, grapefrukt, aprikos, appelsin, fersken), oliven, sopp, asparges. Sjoko-lade med mye kakao er tillatt av og til, og et glass vin om kvelden for den som liker det (men noen mener det øker faren for brystkreft med 10%). Reduser

mengdene av poteter, ris og pasta. Dette er bare eksempler.

Spis 3-4 måltider om dagen, jevnt fordelt, alltid frokost og ikke store måltider om kvelden. En multivitamin-tablett daglig er billig og gir tilskudd av en rekke sporstoffer som er viktige for helsen. Andre tilskudd som f.eks kalk og magnesium kan være bra for noen, det samme gjelder Omega 3 fettsyrer (kapsler). Andre dyre ”vidunder-prepa-rater” er sannsynligvis helt unødven-dige.

”Maten er halve helsa” kan man kan-skje omskive et kjent ordtak til. For

å ta vare på egen helse er det også viktig ikke å røyke, og å få mosjon. Vi er skapt til å bevege oss! Sørg for å få mosjon du trives med – i det minste å gå tur minst 30 minutter daglig. Sørg for å få nok søvn.

Personer som har sykdommer som krever spesielle dietter, må naturligvis følge disse. Men om du har diabetes, høyt blodtrykk eller høyt blodkolesterol, og du legger om kosten, er det viktig å gå til kontroll hos legen regelmes-sig. Kanskje kan du utsette bruken av medisiner eller redusere mengden av medisiner du allerede bruker.

Maten er halve helsa“Kultur, mat og litteratur.

Vårprogram 2013:

Dublin - Unesco City of Literature:7.-11. april 2013:Kr. 9.200,- helpensjon (1450,- enk.tillegg)

Stockholm og Helsinki - Nobel og Sibelius:25.-29. april 2013:Kr. 9.200,- helpensjon, (1200,- enk.tillegg)

Mer info: www.littrartur.no eller 99 54321 3LittRarTur i samarbeid m ed Kalsvogna Turbilservice.

sid

e 30

     h

EL

SE

no

tat

ER

<stikktittel> Helsenotater

<box>

<box> <box>

helsenotater

overmedisinering av pasienter!Jeg er nærmeste pårørende til en pasient som opplevde å få fjernet medikamenter etter at det kom en ny lege på sykehjem-met. Det hadde seg slik at ingen fanget opp hva som hadde skjedd, og det gikk fire måneder til pasienten var tilbake til sitt ”gamle jeg” etter en stor personlighetsforandring. Pasienten stod bl.a. på to ulike antidepressiva samt smertelindring p.g.a artroser og det var skremmende, vondt og frustrerende å oppleve dette, både som pasient og pårørende. Det var først etter mange runder med avdelingsleder på sykehjemmet at jeg oppdaget at disse medikamentene manglet. De var fjernet med et pennestrøk. Forklaringen jeg har fått i ettertid er at legen hadde vært på kurs, og at de hadde lært at legene er pliktige å revurdere medisineringen av pasientene med jevne mellomrom, og sjekke ut om pasientene trenger alle medikamentene de står på. Jeg er fortsatt sjokkert over det som vi opplevde, og stiller spørsmål om ved dette er forsvarlig måte å gjøre det på?

Anonym

Svar: Det er ytterst vanskelig å vurdere riktig medisinbruk hos eldre, og særlig demente. De er ofte særlig følsomme for en del medisiner. Det fremgår at pasienten har brukt medisin for artrose (slitasjegikt) og antidepressiva. Antidepressiva kan brukes enten for å forsterke det smertestillende regime, ellers også i forbindelse med demenstilstanden. Det er helt vanlig å forsøke stoppe medisinene en viss tid og se om pasienten blir bedre eller verre ved dette. Din tilbakemelding til legen om din pårørende er blitt bedre eller ikke, er viktig for å få en riktig medisinbruk. Mange eldre på sykehjem har ofte 5-7 diagnoser og medisinene kan virke inn på hverandre som gjør det vanskelig å si hva som bør stop-pes og når.

Thomas Bøhmer, Prof. em. spes. indremedisin

Nytt kosttilskudd – hevder å kunne forebygge hjerterelaterte dødsfallI følge en svensk undersøkelse, kan eldre personer minske deres risiko for å dø av hjertekarsykdommer med over 50% ved å ta tilskudd av to naturlige stoffer.

Undersøkelsen skriver seg fra Linköping Universitet og Karolin-ska instituttet i Stockholm tyder på at en kombinasjon av mine-ralet selen med det vitamin beslektede stoffet coenzym Q10, gir god helsegevinst. I en helt ny undersøkelse av 443 menn og kvinner i alderen 70-88 år var det over 50% lavere dødelighet hos dem som tok kombinasjonen av disse to naturlige stof-fene, sammenlignet med dem som fikk identiske narrepiller (placebo tabletter).

Skyver helsevesenet mennene bak seg i helsekøen?Jeg har med interesse lest artikkelen om prostatakreft i senior 1, og tillater meg å stille meg undrende til opplysningene som fremkommer der. At menn ikke løper til legen og ber ham/henne undersøke pro-statakjertelen etter harde knuter, har jeg forståelse for. Undersøkelsen blir utført via endetarmen. (…) For noen år siden kom forskerne til at en blodprøve, prostata spesifikt entigen (PSA), kunne påvise økt mengde enzymer som stammet fra prostatakjertelen. I Deres artikkel sies det at PSA ikke er spesifikt for prostatakreft, da PSA kan være forhøyet av andre til-stander i kjertelen. Da burde det være dobbelt grunn til at menn ble fulgt opp med ytterligere PSA-prøver. (…) Lenge var normalverdien satt til mindre enn 4. Det som er nytt for meg er at ett av våre kjente laborato-rier allerede i 2008 opererte med et referanseområde 0.0-6,5. To år senere har det samme laboratoriet økt referanseområdet til mindre enn 6,6. Nå bør helsemi-nister Anne-Grete Strøm-Erichsen komme på banen og gi en begrunnelse for at normalverdien er endret fra mindre enn 4 til mindre enn 6,6. (…) Vi har ikke råd til å la 1 200 menn dø årlig av denne sykdommen. Med behandling på et tidlig stadium ville sannsynligvis mange kunne være reddet.

Randi Lynum

Svar: I Norge er det utarbeidet retningslinjer når det gjelder bruk av PSA. PSA er til i dag den beste markø-ren når det gjelder å diagnostisere prostatakreft, men den er ikke spesifikk. Den kan stige også ved beten-nelse og ved instrumentering av prostata. Normalver-dien stiger med stigende alder. Under 50 år er øvre grense 2.5. Mellom 50-60 år: 3.5, mellom 60-70 år 4.5 og over 70 år 6.5. Man bør ha 2-3 PSA målinger før man tar vevsprøve. Man må også huske på at mange med litt for høy PSA ikke har prostatakreft. Jo eldre man blir, jo flere får prostatakreft. Man anbefaler at personer som har nære slektninger som far, onkler som har eller har hatt prostatakreft, bør kontrollere sin PSA fra ca. 45-års alder. Dersom en person ønsker å få undersøkt sin PSA, blir det gjort. Videre undersø-ker man PSA hos alle som kommer til undersøkelse for vannlatingsproblemer. Den aldersgruppen som er viktigst er menn mellom 50 – 70 år. Hos personer i denne aldersgruppen med for høy PSA er kandidater for prostatabiopsi. Viser biopsien kreft, kan det bli aktuelt med radikal behandling.

Men å screene alle menn i denne aldersgruppen 50 – 70 år og kanskje også både yngre og eldre menn vil ikke det norske helsevesen ha ressurser til.

Dr. Bernt Kvarstein.

SE

nio

Rb

øk

ER

     sid

e 31

Ønsker du at noe av det du etterlater deg skal være et bidrag til å støtte vårt arbeid?

Testamentariske gaver eller minnegaver er et viktig bidrag for å styrke vårt arbeid for mennesker på flukt over hele verden.

Ved å gi Flyktninghjelpen en testamenta-risk gave, gir du oss muligheten til å øke vår internasjonale innsats.

En testamentarisk gave til Flyktning-hjelpen er fritatt for arveavgift.

For mer informasjon eller gratis advokathjelp, ta kontakt med Tove Gundersen på telefon 908 30 395.

www.flyktninghjelpen.no/testament

ET TESTAMENT KAN GI FLERE EN LIVSVIKTIG SJANSE

Bildet er tatt i en flyktningleir kalt “Umbrella” i Mogadishu. Her bor tusenvis av mennesker drevet på flukt av tørke og krig. Flyktninghjelpen har bidratt med mer enn 4000 telt i sentral- og sør-Somalia. Foto: NRC / Christian Jepsen

Bare himmelen smiler!Bare himmelen smiler, er Bjørg Duves første diktsamling. Tidligere har hun gitt ut tre nuperellesamlinger – selvstendige fortellinger som har et felles tema. Litterære nupereller er et nyord, men å slå nupereller er et gammelt håndverk. Damen i blått (2009), De våknes drøm (2010) og Sjelen har ingen rynker (2011), har alle fått gode omtaler i media. Hver av nuperellesamlingene avslutter med et dikt. Bjørg Duve tar med Bare himmelen smiler, skrittet fullt ut i diktenes verden og gir ut en egen diktsamling. Her finnes politiske dikt, følelser etter det som skjedde 22. juli, naturopplevelser og mellommenneskelige forhold.

Bjørg Duve, født 8. mars 1948 i Oslo, er utdannet journalist og arbeidet i mange år i Telemark før hun ble redaktør av fagtidsskriftet NaFo-NYTT. De siste årene har hun viet seg til det litterære.

Hogne Hongset har gjort det igjen!Med det norske gass- og oljeeventyret som “bakteppe” tar han oss med på en spenningsfylt reise i en verden som for de fleste av oss er ukjent. “Hevneren” er en fortsettelse av “Traktaten”, og forfatteren bruker thrillerens knep for å vise frem sider av oljehistorien vi ellers aldri får høre om. Eller forestille oss, for den saks skyld. Boken tar oss med til London, Sveits, og eksotiske steder i Karibia og Thailand. Handlingen foregår ellers i Stavanger og Oslo, og spen-ningen avsluttes i Kongeskogen på Bygdøy. Før det, er det nesten umulig å legge fra seg boken. “Hevneren” tar oss inn i bakrommene i spillet om store verdier. Et spill uten lover og moral, med midler og metoder vi forbinder med “banan-republikker”, despoter, og røverbander. Handlingen bygger på virkelige hendelser og viser et skremmende bilde av tette forbindelser mellom oljeselskaper og deler av det norske myndighetsapparatet.

Kanskje det er årsaken til at boken “ties i hjel”? Løp og kjøp!

Kagge Forlag “Hevneren” av Hogne Hognset.

TH Larsen

seniorbøker…

litt mindre. litt mer.

Bo i populære Agia Napa og feriebyene Electra og Panas Villages. Våre populære reiseledere står klar til å ta imot deg, og sørger for at du får et hyggelig opphold med innhold! Avreiser fra Oslo Lufthavn, Gardermoen:4/1, 11 uker fra kr. 16.495,-5/1, 6 uker fra kr. 11.395,-16/2, 7 uker fra kr. 13.145,- Avreiser fra Bergen Lufthavn, Flesland:4/1, 3 uker fra kr. 6.945,-4/1, 6 uker fra kr. 10.495,-4/1, 11 uker fra kr. 16.495,-4/1, 13 uker fra kr. 20.445,- 25/1, 8 uker fra kr. 12.945,-25/1, 9 uker fra kr. 14.995,-25/1, 10 uker fra kr. 15.895,- 15/2, 5 uker fra kr. 11.245,-15/2, 7 uker fra kr. 12.995,- Kontakt oss gjerne for ytterligere informasjon!

www.vitaltour.no Tlf. 56 57 47 50

Møt våren tidlig på Kypros

sid

e 32

     t

RE

nin

G

Styrketrening og kosthold for voksne mannfolk

Et trenerektepar midt i 60-årene har skrevet en bok om senior-helse, og hvordan den kan påvir-kes gjennom styrketrening og kosthold. Boken er stilet til voksne mannfolk fordi den tar spesielt tak i menns aldringsutfordringer. Boken har vært i salg siden medio juni. Forfatterne har under arbeid en bok rettet mot voksne kvinner. Den vil komme i 2013.

Bokens målsetting er å få voksne menn til å forstå betydningen av styrketrening versus utholden-hetstrening i voksen alder. Styrke, spesielt overkroppsstyrke, er en viktig faktor for at seniorer skal kunne klare seg selv og bidra til å redusere behovet for assistanse og sykehjemsplasser. Mer infor-masjon om boken og forfatterne her: http://styrketrening-for-voksne.eguiden.no/

Start treningen nå

– lev bedre og lenger!Stadig flere av Seniorsakens medlemmer trener hos SATS!

Seniorsaken har en samarbeidsavtale med SATS som gir rimeligere trening. Prisen for et formiddagsmedlemskap er kr. 368,50 (33% rabatt). Bindingstid er ett år. Rabatten for utvidet medlem-skap (for å trene på ulike sentre) er 15%. Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år. Benytt deg av dette tilbudet – det er fantastisk lønnsomt. Du kan trene så mye du vil så sant du kommer til sentret før klokken 16. I helger og på helligda-ger, er det fritt frem hele dagen. Denne

avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år.

Lettere liv og livsstilsendring er et kurskonsept fra SATS, utviklet for deg som ønsker å gå ned i vekt og deg som ønsker endre livsstil. Kompetente kursholdere hjelper deg å kombinere smart kosthold med trening som gir resultater!

Få gratis ukeskort på SATSDu kan få én ukes gratis prøve-trening hvis du kontakter bedrift@sats.no. Du kan også ringe telefon 23 30 70 63. Dette tilbudet gjelder alle SATS-sentrene i hele landet. Opplys at du er medlem av Senior-saken.

Bli med oss på Göta kanal– sammen med Ulla og Stig på ærverdige MS Wilhelm Tham

DAG 1: SØNDAG 23. JUNI:Busstransport fra Oslo S til Göteborg om formiddagen. Ankomst Göteborg og innsjekking på hotellet. Ettermiddagen fri, middag på egenhånd

DAG 2: MANDAG 24. JUNI:Innsjekking på MS Wilhelm ThamKl. 09.00 starter seilasen.Ankomst Trollhättan etter lunsj. Her blir det tid til å besøke Kanalmuseet (inkl).

DAG 3: TIRSDAG 25. JUNI:Skipet seiler over Vänern. Ankommer Sjötorp om ettermiddagen. Tid på egen hånd.

DAG 4: ONSDAG 26. JUNI:Etter lunsj ankommer skipet Motala,hvor det blir besøk på Motormuseet (inkl).

DAG 5: TORSDAG 27. JUNI:Ankomst Söderköping etter lunsj.Felles busstransport til flyplassen.Ankomst Oslo Lufthavn Gardermoen ved 20-tiden.

PRIS PER PERSON I DELT DOBBELTLUGAR:Hoveddekk m/køyer (kat. C) kr 11 950,–Midtdekk m/køyer (kat. B) kr 14 950,–Øvre dekk m/køyer (kat. A) kr 17 490,–

PRIS PER PERS I ENKELTLUGAR (PÅ FORESPØRSEL):Hoveddekk m/køyer (kat. C) kr 15 250,–Midtdekk m/køyer (kat. B) kr 17 580,–Øvre dekk m/køyer (kat. A) kr 21 350,–

På hoveddekk finnes to lugarer med smal dobbelseng(Queen-size). Disse koster kr. 13 450,– per pers når to deler dem.

PRISENE INKLUDERER:• Bussreise Oslo–Göteborg• Flyreise Stockholm–Oslo• Flyskatter (per august 2012)• Én natt på hotell i Göteborg inkludert frokost• Fire dager/tre netters cruise i valgt kategori• Havneavgifter• Helpensjon om bord på «MS Wilhelm Tham»

(fra lunsj første dag til og med lunsj siste dag)• Utflukter ifølge programmet• Svensktalende lokalguider• Transport fra skipet til flyplassen 27. juni

PRISEN INKLUDERER IKKE:• Øvrige måltider og drikkevarer om bord• Tips til besetningen • Tips til lokale guider• Avbestillings- og reiseforsikring

PÅMELDING TIL: Escape TravelMunkedamsveien 3B, PO box 1591 Vika, 0118 Oslotelefon: 22 01 71 71 faks: 22 01 71 70info@escape.no – www.escape.no

Göta kanal til Senior2012_Layout 1 07.09.12 10.30 Side 1

Det ble fra 1. januar 2011 gjennom-ført omfattende endringer i skatte- og avgiftsreglene. For minstepensjonistene og for de med lavest pensjon ble det skattelettelser – noe vi støtter fullt ut og som er berettiget. Vi kan imidlertid ikke akseptere at grupper av pensjonis-ter ble satt opp mot hverandre. Dette skjedde ved at det vel for første gang i moderne historie, ble bestemt at en del av en gruppe måtte dekke skattelet-telsene for andre innen samme gruppe. Forbedringen av de økonomiske forholdene for minstepensjonistene og andre med lave pensjoner, burde vært en oppgave for fellesskapet. Alle pen-sjonistene har bidratt til den velferds-utviklingen vi har hatt i dette landet, så det burde være en selvfølge at hele samfunnet deltok i denne forbedringen. Ved den ensidige belastningen på en del av pensjonistene, ble belastningen ekstra hard. Til sammen er grupper av pensjonister de siste årene frarøvet ca. 3.5 milliarder kroner, hvorav ca. 1.3 milliarder i 2011 i forbindelse med skat-teomleggingene.

Omleggingene i skattebestemmelsene gjelder følgende hovedpunkter:1. Minstefradraget for pensjonsinntek-

ter (26% – maks. kr. 62.950 i 2011 og maks. kr. 65.450 i 2012) ved skatteberegningen reguleres ikke i samme omfang som for yrkesaktive og er fortsatt lavere enn for yrkes-aktive (36% – maks. 75.150 i 2011 og 38% – maks. 78.150 for 2012). I proposisjonen var det foreslått likt maksimumsbeløp for minstefradrag, men dette ble strøket med begrun-nelse om å spare penger.

2. Opphevelsen av skillet mellom tryg-deavgift og pensjonsavgift. Tryg-deavgiften har sammenheng med helseutgiftene i offentlige budsjetter, mens pensjonsavgiften gjelder opp-

tjening av fremtidige pensjonsret-tigheter i Folketrygden. Som pen-sjonister har vi allerede opptjent og avsatt til våre pensjonsutbetalinger, men opptjener ikke nye rettigheter. Samtidig har regjering og Storting bestemt å øke giften fra 3.0 prosent til 4.7 prosent. Yrkesaktive har en samlet trygde- og pensjonsavgift på 7.8 prosent og det er forlydender om at myndighetene har som målset-ting over tid å øke avgiften også for pensjonister opp til 7.8 prosent. Dette skal altså skje uavhengig av utviklingen i helseutgiftene i sam-funnet. I tillegg rammes pensjonis-tene både av underreguleringen av pensjonene med – 0.75% og av levealderjustering av pensjonene. Dette har virkning fra 2011 og med en sterkt økende negativ virkning år for år. Disse forholdene er omtalt i tidligere artikler i Senior 50+, se nr. 2 og 3 i 2012.

3. Endringene gis i realiteten tilbake-virkende kraft ved at skatteskjerpel-sene fører til reduksjoner i allerede

gjeldende netto disponible pen-sjonsinntekter. Dette skjer uten at vi som bare har pensjonsinntekter har noen muligheter for å kompensere gjennom økning av pensjonsgrunn-laget.

4. Særfradraget for alder (kr.19.368 for enslige og kr. 29.052 for par) ble tatt bort, men kompenseres for minstepensjonistene og for pen-sjonsinntekter noe høyere gjennom det særskilte fradraget i skatt. Dette fradraget er på maks. kr 28.150 med nedtrapping til null.

I tillegg er det foretatt kraftige økninger i egenandelene til helsemessig behand-ling. Dette gjelder både generelt økte egenandeler, utvidelser mht. hva som ikke lenger kommer inn under egenan-delskortet og bortfall av fradragsord-ninger for særlig store sykdomsutgifter etter år 2013.

Disse forandringene og skjerpelsene kommer samtidig som behovet for akti-viteter og behandlinger av helsemessig art er økende både pga. økt levealder og forståelsen for en aktiv pensjonist-tilværelse.

Summen av de nevnte endringene er allerede betydelige og når de for manges vedkommende rammer med tilbakevirkende kraft gjennom direkte reduksjoner i disponible inntekter, fører de dermed etter all sannsynlighet også til svekket livskvalitet.

Det gjenstår å se om effektene av skatteomleggingene blir som forutsatt for vedtakene. Skatteskjerpelsene er til dels betydelig over det som ble fremlagt som beslutningsgrunnlag i forkant. Reformtempoet de senere årene har ført til at en del forutsetninger ikke oppfylles eller ikke er tilstrekke-lig utredet. Det er derfor all grunn til å

Seniorsakens Ressursgruppe for Jus og økonomi ledes av Torbjørn Vasstveit.

sid

e 34

     S

En

ioR

øk

on

om

i

skatteskruen som ramm er pensjonisteneEndringene i skattereglene fra 2011 – skatteomleggingene som rammer mange av pensjonistene hardt.

Tekst: Torbjørn Vasstveit.

Sk

aD

Ef

oR

Eb

yG

GE

nD

E f

oR

um

     sid

e 35

kreve at en del av endringene helt eller delvis blir reversert og at det kreves grundigere utredninger ved fremtidige endringer.

Endrede likningsverdier – formuesbeskatningI tillegg til omleggingene i beskat-ningen av pensjoner kommer endringene i formuesbeskatningen gjennom endrede likningsverdier for fast eiendom. Dette har ført til at det i varierende grad er blitt skatteøk-ninger også for minstepensjonister. Virkningene av endrede likningsver-dier er en del av de samlede virknin-gene for pensjonistenes disponible inntekter og dermed også som argumentasjon for reversering av en del av skatteomleggingene.

Prinsipielle krav:1. Skatteomlegginger for pensjonsinn-

tekter bør inngå som en del av en samordnet skattereform basert på grundige konsekvensutredninger

2. Tilpasninger til andre reformer må gjennomføres slik at det ikke gis en reell tilbakevirkende effekt ved reduksjoner i allerede gjeldende netto disponible pensjonsinntekter

3. Skattelettelser for grupper av pensjonister skal finansieres over statsbudsjettet, dvs. dekkes av fel-lesskapet

4. Nødvendige korreksjoner i skatte-beregningen som følge av systemfeil og / eller beslutningsfeil og / eller mangelfulle konsekvensutredninger skal gjennomføres av skatteetaten for alle berørte pensjonister uavhen-gig av henvendelser fra pensjonis-tene

5. Det skal ikke være noen pensjonsav-gift idet det ikke opptjenes fremti-dige pensjonsrettigheter

6. Ingen sammenblanding av skatt og trygd (trygdeavgiften har sin hjem-

mel lov om folketrygd, mens skatte-bestemmelsene finnes i skatteloven).

Detaljerte krav:Minstefradraget for pensjonsinntekter settes likt med tilsvarende minstefra-drag som for lønnsinntekt mht. pro-sentsats og maks. beløp, dvs. 38% – maks. kr. 78.150 for 2012

Trygdeavgiften settes tilbake til 2010 nivået på 3.0% og reguleres bare som følge av dokumenterte økninger i de helseutgiftene som inngår i beregnings-grunnlaget

Vedtatte skattereduksjoner for 2011 for pensjonsinntekter for minstepensjonis-ter og lavere pensjoner videreføres.

KONKLUSJONDe skatteendringene av pensjonsinn-tekter som er gjennomført fra og med 2011 er urimelig og uakseptabel for pensjonistene

1. Vi krever at vi får vår andel av den generelle velferdsutviklingen i sam-funnet

2. Argumentasjonen for at bedringen i pensjonene er et ansvar for felles-skapet må fremføres i alle fora hvor pensjonistene har adgang. Dette gjelder overfor de politiske partiene og enkeltpersoner med sikte på forståelse for kravet og påvirkning av partiprogrammene fram mot Stor-tingsvalget i 2013

Det anbefales derfor at spørsmålet settes på dagsorden for alle møter i alle lokallag innen Seniorsaken og sam-arbeidende organisasjoner med sikte på påvirkning av partiprogrammene og valgkampen foran Stortingsvalget i 2013. Styret i Seniorsaken vil også følge opp dette på sentralt hold.

Ressursgruppe Jus og ØkonomiTorbjørn Vasstveit

Til sammen er grup-per av pensjonister de siste årene frarø-vet ca. 3.5 milliarder kroner, hvorav ca. 1.3 milliarder i 2011 i forbindelse med skatte omleggingene.

“

Tidligere artikler:

Senior 5 – 2011 Nei til forverringen av pensjonistenes fremtidige økonomi.

Senior 3 – 2012: Underregulering av pensjonene i folketrygden

Senior 4 – 2012: Lavere pensjon og uendrede aldersgrenser!

Senior 5 – 2012: Levealderjustering betyr reduserte pensjoner!

Senior 6 – 2012: Skatteomleggingene 2011

SE

nio

Rø

ko

no

mi    s

ide 35

skatteskruen som ramm er pensjonisteneEndringene i skattereglene fra 2011 – skatteomleggingene som rammer mange av pensjonistene hardt.

leserinnlegg Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte alle innlegg.

sid

e 36

     L

ES

ER

inn

LE

GG

får ikke reiseforsikringVi er et eldre par som nærmest måtte trygle flere forsikringsselskaper før vi fikk tegne reiseforsikring. Han er 86 og hun er 82. Flere selskaper skal ha sagt nei til 86-åringen, og andre har satt som krav at han flytter alle forsikrer til selskapet for å tilby reiseforsikring. Vi godtar at det er høyere premie (jmf unge bilførere – høyere risiko), men ikke at vi blir nektet å tegne forsikring.

Pensjonister

Svar: Det er vanskeligere å få en god reiseforsikring etter 75 år, men ikke umulig. Ved å gå inn på Finansportalen (som driftes av Forbrukerrådet) får man en oversikt over hva selskapene tilbyr, betingelsene de setter og hva prisen er. Generelt forsikres avbestillingsforsikring, lege på stedet, reisegods hjemsendelse, ansvar osv. Svakheten er ulykkesdelen av forsikringen der det er aldersbegrensninger. Kun få selskaper selger forsikring uten innskrenkninger i ulykkesdelen, men flere ser bort fra dette ved etablerte kundeforhold. Begrensningen kan bestå i at engangsutbetaling ved død/invaliditet blir redusert eller faller bort. Behandlingsutgifter dekkes i en viss utstrekning – f eks med inntil kroner 5000. Prisen er høyere enn for yngre og man må opplyse selskapet om særlige helseplager som kan påvirke risikoen. De beste betingelsene får man når man er kunde i vedkommende selskap. Dette betyr at den enkelte bør vurdere betingelsene og selskapene nøye ved kjøp av reiseforsikring.

Seniorer som skal ut og reise må samtidig være meget bevisste på hva de kjøper, hva de trenger og av hvilket selskap. Jeg kjenner til seniorer med full forsikringspakke i et selskap som ikke er klar over at reiseforsikringen de alltid har betalt for er fjernet. Det betyr at selskapet har forsømt seg i sin kommunikasjon. I de fleste tilfellene ville kunden kunne fortsette med forsikringen til en noe høyere pris. Red.

Uansvarlig politikkGjørv-komisjonenes knusende rapport om manglende lederskap og politisk styringen bør være en tankevekker. Situasjonen er ikke ny og fremmed for oss som har fulgt med i den politiske utviklingen. Det som nå er kommisjonsavdekket har vært kjent lenge. Man minner om en av hovedoverskriftene i rapporten var; ”resurssene som ikke fant hverandre". I dagens situasjon mangler svært mange samfunnsvitale områder både kompetentledelse og målstyring. Tidligere politimester i Oslo, Willy Haugli beskriver blant annet disse forholdene inngående i sin bok ”TØFFE ÅR” allerede på nittitallet(1995), (for de spesielt interesserte er ISBN nr 82-03-26105-1.) Men det er ikke bare politietaten som lider under dette forhold, man ser de samme utfordringene i samferdselssektoren, eldre og sosial omsorgen, forsvaret, etc. Listen er lengre enn man ønsker, – dessverre. (…) Årsaken til at man har kommet ut i dette uføret er åpenbart for oss som har levde en stund. Det politiske miljøet har de siste årene vært dominert av unge, selvbeviste, uerfarne og lite kompetente mennesker. Konsekvensen av politikernes strategier har ført til at man har hatt en systematisk ansvarspulverisering og manglende gjennomføringskraft både på regjeringens – og administrativt nivå over lengre tid. (…) Det nasjonen Norge trenger nå er kompetente, erfarne og ansvarlige politikere med nødvendige integritet. Tåkepraten og honnørordene må parkeres. (…) Det blir spennende å se om politikerne, som nå har en historisk sjanse til å lufte og rydde i egne rekker, evner og ønsker dette under de forstående politiske prosesser foran stortingsvalget i 2013.

Per W. Jensen

Ansvar for egen helseJeg var til stede på en orientering (samhandlingsreformen) fra en kommunal helse- og omsorgsle-der. Vedkommende uttalte blant annet med referanse til kommunens tjenester: ”En er jo selv ansvarlig for egen helse”. Videre var en ”ansvarlig for hvor en bosatte seg” – også med hensyn til tjenester. Jeg ble veldig overrasket. Er dette offisiell politikk i Norge nå? Har vedkommende riks-politisk dekning for en slik uttalelse?

NN

Svar: Det omsorgslederen sier er naturligvis helt opplagt: Du er ansvarlig for egen helse og for hvor du bosetter deg. Men det er ikke nødvendig å tolke dette utvidende. Kommunenes forpliktelser er de samme. Etter kommunehelsetje-nesteloven har alle kommuner i Norge de samme plikter overfor innbyggerne til å gi “nødvendig helsehjelp”. De er også pliktige til å følge Kvalitetsforskriften og Verdig-hetsgarantien. Noen kommuner er imidler tid mindre lovlydige enn andre – det er derfor vi har opprettet SOS-telefonen.

Red.

Hvilket parti?Hei, jeg ser dere nevner at "pen-gene må følge pasienten". Det er viktig at dere også nevner hvilke eller hvilket parti som går inn for dette. Mange eldre stemmer jo fort-satt AP, hvordan vil dere unngå at det fatale valget skjer på nytt igjen. Kanskje på tide at dere er med på å invitere FRP til å snakke om eldre og fremtid?

Trine Carstens

øn

Sk

EL

iSt

E     s

ide 37

Kommunenes omsorgstjenester er livsviktige for mange eldre. Daglig og i meget stort omfang ytes svært gode, trygge og virkningsfulle tjenester til eldre. Samtidig rapporteres det av og til om feil og mangler som kan inne-bære at omsorgstjenestene svikter. KS ønsker reduksjon i antall hendelser der omsorgen til eldre svikter og sender følgende utfordringer til staten:

– Sørge for at sykehjemsmedisin blir tellende som spesialisering for leger; for å øke interessen for arbeid på sykehjem. Sørge for økt kapasitet på veiledning i alderspsykiatri, sikringstiltak og støtte ut i kommunen pga. økning i antall demente med voldelig adferd.

Standardisere og finansiere labora-torietjenester for de sykeste eldre: Staten bør fortsatt finansiere og sikre standardisering av blodprøvetaking og laboratorievirksomhet for beboere på sykehjem.

Sørge for større fleksibilitet i investe-ringstilskuddet for nye boliger/plasser i eldreomsorgen: Inkludere omsorg Pluss og tilsvarende tilbud i investe-ringstilskuddsordningen, for å sørge for rett tilbud på rett sted.

Gjennomgå vederlagsforskriften: Øke muligheten for styrket kapasitet til etablering av flere korttidsplasser, ved å gjennomgå vederlagsforskriften for å øke finansieringsgraden for kommu-nene.

Klargjøre bruk av GPS på sykehjem: Sørge for mulighet for GPS for perso-ner med demens som vandrer, også dersom de bor på sykehjem.

Sikre mer fleksible arbeidstidsordnin-ger: Sørge for mer fleksible arbeidstids-ordninger for å kunne bedre kontinuite-ten i tjenestene, færre folk innom hver bruker, mer stabil arbeidskraft, og min-dre gjennomtrekk for derved å hindre svikt. Sørge for lokal godkjenning av

alternative turnusordninger: Staten bør sørge for at ulike turnuser kan avgjøres på kommunenivå.

Flere lærlinger og økt lærlingtilskudd: Legge til rette for at det blir enklere å ta inn lærlinger gjennom å styrke finansi-eringen av fagopplæringen med økning av lærlingtilskudd.

Samordne IKT: Staten bør intensivere arbeidet med å utvikle standarder som bidrar til bedre elektronisk samhand-ling, og reduserer svikt i overgangene mellom tjenestenivåene. Bidra med midler til utviklingsprosjekter: Relevante utviklingsprosjekt som kan støtte gjen-nomføring av tiltak i denne saken, bør motta økonomisk støtte fra HOD.

Satse på mer praksisnær forskning, stimulere til kunnskapsbasert praksis. Styrke utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester: Utviklingssentrene bør ha en spesiell rolle knyttet til læring og formidling ved hendelser med alvor-lig svikt.

Øke andelen faglærte: Staten bør sikre tilstrekkelig utdanningskapasitet og ta i

bruk nødvendige virkemidler for å øke tilgangen på helsepersonell.

Kommentar: Det er positivt at KS tar opp dette emnet, men det er en del som mangler:

Det må bli bedre kompetanse blant helsepersonell med mindre ufaglært personell. Bedre bemanningsnorm, dvs høyere antall ansatte i forhold til omsorgstrengende. Økt legetid for hver pasient og for pårørende (70% av legens tid går med til samtaler med pårørende i et sykehjem). Mere delta-gende rolle for helsepersonell med de omsorgstrengende, etter

modell av Fagerborghjemmet i Oslo. Mere aktivitet også med musikk vil redusere behovet for beroligende medi-sin hos de pleietrengende. Redusert antall kontakter den eldre har med omsorgspersoner og derved bedre kontinuitet. Bedre ledelse som viser vei.

Thomas Bøhmer,Prof. em. spes. indremedisin

kommunens sentralforbunds ønskeliste til staten!

Professor Thomas Bøhmer leder Seniorsakens ressursgruppe for helse og omsorg.

I artikkelen ”Et-ofte-kostbart farvel” i Seniorsakens magasin i april i år blir leserne advart mot å la seg ”presse av begravelsesbyråene til alt for dyre begravelser”. Det er et stort behov for å nyansere denne advarselen.

Som kunde og forbruker er vi sjelden i kontakt med et begravelsesbyrå. Når vi har behov for et begravelsesbyrå er det for å arrangere gravferden til en som har gått bort. Det kan være en av de mest sårbare situasjonene vi opplever i livet. Da trenger vi støtte og hjelp fra mennesker som vil oss vel.

Den betalte hjelpers navn og rykteSom begravelsesbyrå lever vi av å gi støtte og trygghet i denne sårbare situasjonen, og vi dekker de praktiske behovene som oppstår i forbindelse med et dødsfall. Det er lett å tenke at det kan det være fristende for oss å selge flere tjenester og produkter enn det kunden strengt tatt har behov for. Men, vi hverken kan eller vil falle for den fristelsen. Årsaken er at vi er svært avhengige av et godt renommé, og at det opprettholdes over tid. Det fordrer

at våre kunder er fornøyd i møtet med oss, også etter at regningen er betalt.

For å ha en oversikt over om vi lykkes med dette, gjennomfører vi kontinuer-lig en undersøkelse blant våre kunder. Den bekrefter at de aller fleste er svært godt fornøyd etter møtet med oss.

Mye penger = dyrt?Vi underslår ikke at det kan være mye penger involvert i en gravferd. Men, som begravelsesbyrå står vi ofte ovenfor den pedagogiske utfordringen i å forklare at ”mye penger” ikke er det samme som ”dyrt”.

Bransjen kjennetegnes av et genuint ønske om å være til hjelp. Dette gir seg bl.a. utslag i at Jølstad begravel-sesbyrå sin faktura inneholder ele-mentene fra de fleste – om ikke alle – berørte parter. Vi viderefakturerer ofte blomster, dødsannonse(r), sang- og musikkinnslag, program, servering o.l. Når dette faktureres, sammen med byråets egne varer og tjenester, kan det til sammen bli snakk store variasjoner og mye penger. Men dyrt behøver det ikke nødvendigvis være.

Når vi får spørsmålet ”Hva koster en begravelse?”, kan det være vanskelig å svare godt uten å vite mer om kundens behov og ønsker.

Åpenhet om priser er en selvfølge for oss. I en samtale med oss vil det løpende bli opplyst om prisene for de ulike varene og tjenestene. I slutten av samtalen settes det opp det kostnads-overslag. Dette får man til gjennomsyn, og det signeres av byrået og den blant de pårørende som er ansvarlig for grav-ferden. De prismessige konsekvensene av endringer i bestillingen i etterkant av samtalen, opplyses det også om. Der-for får våre kunder svært sjelden noen overraskelse når fakturaen mottas.

Verdigheten avgjøres ikke av pengeneVerdigheten i en gravferd økes ikke i takt med regningens størrelse. ”Verdig-het” må settes inn i en kulturell sam-menheng. For oss handler verdighet om respektfull håndtering og omtale av den avdøde og hans eller hennes familie og pårørende. Dette er like viktig for oss ”bak kulissene” som selvfølgelig i møte med de pårørende. At man som pårørende har en opplevelse av egen

Jølstad begravelsesbyrå ble omtalt i Senior 2 – 2012. Her er firmaets svar. Jølstad er Norges største kjede av begravelsesbyråer. Red.

”et verdig farvel”

Jan Willy Løken, adm. direktør i Jølstad begravelsesbyrå

sid

e 38

     f

aR

vE

L

Begravelsesbyråer beskyldes tidvis for å utnytte mennesker i en tung og utsatt livssituasjon for å oppnå en urimelig økonomisk vinning. Har dette rot i virkeligheten, eller er det kun en seiglivet myte?

faR

vE

L     s

ide 39

og andres tilstedeværelse, ro og trygg-het gir også verdighet.

Videre handler det om å vise respekt for den avdødes og de pårørendes livssyn og verdier i planleggingen og utformingen av seremonien, innenfor rammene gitt av kirken eller andre tros- og livssynssamfunn. Alternativt legger vi til rette for en livssynsåpen seremoni der de pårørende selv kan bestemme elementene.

At byråets kontor, kapellet på syke-hjem/sykehus og seremonistedet, er pent og ryddig, er også med på å gi verdighet. Byråets biler vaskes ofte og byråets ansatte er pene og rene i tøyet.

Det har imidlertid lite med verdighet å gjøre om blomstene på kisten består av noen roser eller en kistedekorasjon til flere tusen kroner, eller om det er 2 eller 30 blomsterbuketter og oppsatser rundt kisten i seremonien.

Er selvgjort velgjort – og billigere?For 20 år siden var det slik i Oslo-området at byråene som oftest stod for bæringen av kisten i tilknytning til

transporter og seremonier. Nå bærer byråene sjelden når de nære pårørende og familien er til stede. Å kunne bidra med dette oppleves godt for mange. I tillegg sparer man penger.

Andre deler av gravferden kan være mer krevende å gjøre selv, og man spa-rer ikke nødvendigvis penger. Årsaken er ofte en kombinasjon av lovbestemt tidspress, formaliteter å sette seg inn, samt behov for å koordinere leveranser til, og innslag i, seremonien. Det kan handle om at presten og organisten må kunne forberede seg, samt være på rett sted til rett tid, at blomster blir levert – med riktig navn på sløyfen, at gravlunden har nødvendige papirer for å kunne åpne graven, eller at kremato-riet får en kremasjonstillatelse. Dersom noe av dette går galt, vil opplevelsen bli dårlig for de etterlatte, noe som gjerne faller tilbake på oss som byrå. En grav-ferd krever koordinering og kontroll, og derfor blir sjelden arbeidsinnsatsen vår mindre når de pårørende vil gjøre denne type ting selv.

God veiledningFor å treffe gode, informerte og rasjonelle valg, trengs god veiledning.

Dette gjelder særlig for arrangering av gravferd, noe som er uvant for de fleste av oss.

Vår erfaring er gjerne at 2-3 av de nærmeste pårørende utfyller hveran-dre godt, slik at man i samarbeid med byrået gjør gode valg, som også passer lommeboken. Når man i tillegg får med seg kostnadsoverslaget hjem, har man mulighet til å se igjennom bestillingen i ro og mak, og gjøre tilpasninger i etter-kant av samtalen, om det skulle være behov for det.

Det er mulig å orientere seg om grav-ferd på forhånd. Informasjon finnes på mange, gode internettsider, bl.a. www.jolstad.no.

Som byrå hverken kan eller skal vi ta de pårørendes plass i en gravferd. Natur-ligvis ikke. Vår rolle er å legge til rette for et verdig farvel. Dette gjør vi i tett samarbeid med de etterlatte ved å stille våre menneskelige og materielle res-surser til rådighet. Blir avskjeden verdig og god, har vi hatt en god arbeidsdag.

sid

e 40

     p

En

Sjo

nS

øk

on

om

iEn

sid

e 40

     y

Rk

ES

DiS

kR

imin

ER

inG

-Hvis seniorene ikke er ville til å stå lenger i jobb står det om velferdsstatens fremtid, hevdet statssekretær Jan-Erik Støstad (Ap) i Arbeidsdepartementet under et møte arrangert av Senter for Seniorpolitikk. Han bekreftet at også Arbeider-partiet nå er villig til å diskutere aldersgrensene i arbeidslivet – først og fremst særaldersgrensene – som en konsekvens av pensjonsreformen.

Bakgrunnen for møtet var presentasjonen av Norsk Senior-politisk Barometer 2012. Undersøkelsen, som organiseres av Senter for Seniorpolitikk, kunne i år feire sitt ti-årsjubileum. Hovedfunnet var en betydelig økning med 3,4 år i hva respondentene svarte på spørsmålet om når de ville gå av med pensjon. På 10 år har ønsket pensjonsalder økt med 3,4 år – fra 61 år i 2003 til 64,4 år i 2012. Over halvparten av arbeidstagerne sier også at de kan tenke seg å fortsette i jobb også etter at de har fått rett til pensjon. 11 prosent sier de vil jobbe full tid, mens 58 prosent sier de vil jobbe deltid.

Fortsatt aldersdiskriminering– Det har vært liten endring når det gjelder diskriminering av eldre i arbeidslivet, sier Per Erik Solem, forsker i Nova, som analyserer Norsk seniorpolitisk barometer hvert år. Han mener aldersdiskriminering gir seg størst utslag ved at ledere nøler med å innkalle eldre søkere til jobbintervju.

det g jelder velferdsstatens fremtid!Tekst: Dag Bredal

Seniorer uten jobb11.556 personer over 50 år var registrert helt ledige ved utgangen av august, ifølge NAV. Samtidig finnes det ingen tall for hvor mange som er ledige med sluttpakker eller som er i midlertidige jobber mens de søker nye stillinger.

Gi et kursopphold ved Nordnorsk Pensjonistskole i Sømna, på Sør-Helgeland, midt i Kyst-Norge. Vi tilbyr bl.a. reiser i inn- og utland, helgekurs innen data, foto, husflid, litteratur, historie, samt egenutvikling. Og ikke minst: En god opplevelse i et trivelig fellesskap er en gave for livet! Etter 24 år har vi bred erfaring. Våre turer har alle et faglig innhold, i tillegg legger vi stor vekt på det sosiale i gruppen. Nedre aldersgrense 16 år, øvre grense ingen….

Noe av det vi kan friste med i 2013: * Cuba frist 15. des. * Bornholm * Pilegrimsvandring * Mal i Toscana * Skinnfellsying * Fotoredigering på pc * Pippi Power * Seniordans * Eldres aktivitetsuke * Seniorutvikling * Skinnfellsying * Turer på Helgeland

Ønsker du tilsendt vår nye kursplan for 2013, detaljerte turprogram, eller andre kursbeskrivelser? Ta kontakt med

Nordnorsk Pensjonistskole, 8920 Sømna Tlf. 75 02 92 80 / E-post: post@nnps.no

www.nordnorsk-pensjonistskole.no

I beit for julegaveidéer? Det løser vi lett for deg!

Det har vært liten endring når det gjelder diskriminering av seniorer i arbeidslivet, forteller Per Erik Solem, forsker i NOVA. Kort sagt – seniorene er fortsatt diskriminert.

Vedlikehold av boligen? Mer å rutte med? Forskudd på arv?

SeniorLån gir helt nye muligheter!SeniorLån er et låneprodukt for deg over 60 år som gjennom livet har spart opp

kapital i boligen. Med SeniorLån kan du frigjøre en del av sparepengene dine

samtidig som du er sikret å kunne bo i boligen resten av livet, uten å betale

verken renter eller avdrag. Om du vil utføre vedlikehold på boligen, ta en lengre

reise eller gi barna forskudd på arv, så har du nå mulighet til det. For med SeniorLån

fra BN Bank kan du bruke av dine egne midler akkurat som det passer deg.

Låneeksempel: Nom. rente 4,95 %, eff. 5,08 %, kr. 900.000, over 15 år, totalt kr. 1.892.533

Dette er SeniorLån

Vil du vite mer ring oss gjerne på 08020 eller se www.bnbank.no. Om du ønsker å besøke oss i Seniorsakens lokaler i Bygdøy Allè 5, ring 950 05 794 for avtale.

• Du får et lån med pant i boligen.

• Du kan få lånet utbetalt som et større engangsbeløp, som månedlige utbetalinger eller som en kombinasjon.

• Rentene legges til lånet månedlig. Lånet inklusive renter tilbakebetales ved fl ytting eller død.

• Hvis boligens verdi er lavere enn lånet ved forfall, er det BN Bank som dekker tapet.

• Du kan når som helst foreta innbetalinger eller avslutte låneforholdet.

• Du kan hvert år trekke fra påløpte renteutgifter i selvangivelsen.

• Hvor mye du kan låne avhenger av alder, samt boligens verdi og beliggenhet.

Norske seniorer har som gruppe hatt en meget positiv inntektsutvikling de siste 12 år. Dette skyldes hovedsake-lig at nye generasjoner pensjonister har bedre pensjoner enn tidligere aldersgrupper samt at kvinner i stor utstrekning nå tar ut tjenestepensjoner. Et nytt trekk de siste 10 årene er at en større andel av alderspensjonistene har boliglån.

YrkesinntektStatistisk sentralbyrå har tall for yrkes-inntektene til ulike husholdninger. I 2010 var gjennomsnittlig yrkesinntekt i Norge for alle husholdninger kroner 449 300.

Eldre har som gruppe lav yrkesaktivitet. For enslige 67 år og eldre var yrkes-inntekten kun kroner 12 500. For par uten barn der minst en av partene var 67 eller eldre, var yrkesinntekten kroner 91 100. Tallet tyder på at en av partene fortsatt delvis var i arbeid.

Pensjonsinntekt og overføringerPersoner 67 år og eldre har hovedsa-kelig pensjonsinntekter som registreres under overføringer. Gjennomsittelige overføringer i Norge per husstand var 163 900. Aleneboende 67 år og eldre mottok kroner 240 800. Par uten barn over 67 år mottok kroner 452 000. Tallet inkluderer alle typer overføringer. Pensjonsdelen fra folketrygden var henholdsvis kroner 185 300 og kroner 334 900.

KapitalinntekterKapitalinntektene var for alle husstan-der kroner 29 600 og for aleneboende over 67 år kroner 18 400 mens par over 67 kunne notere seg for kroner 42 300. Tallene omfatter både renter, aksjege-vinster og andre kapitalinntekter.

Samlet inntektSer vi på samlet inntekt, var tallene for alle husholdninger kroner 642 800. Aleneboende over 67 år hadde kroner

271 700 og par over 67 år kroner 585 400 i samlet inntekt. Pensjonis-tene ligger følgelig ikke langt etter de yrkesaktive.

Seniorene har også hatt en god inn-tektsutvikling. Går vi til medianinntekten (den mest vanlige inntekten) og stude-rer utviklingen fra år 2000 til og med år 2010 ser vi at inntektsøkningen for alle husholdninger – når år 2000 er satt til hundre – er 134. For aleneboende over 67 år er tallet 146 og for par over 67 år er tallet 151. Konklusjonen er at eldre har hatt en høyre inntektsutvikling enn gjennomsnittet og at par har en bedre inntektsutvikling enn aleneboende.

LevekårskvaliteterStatistisk sentralbyrå måler også levekårskvaliteter med søkelys på boligøkonomi, betalingsproblemer og meningsmålinger der det spørres om man mener egen økonomi er god eller dårlig.

Statistisk sentralbyrå måler høy/lav boutgiftsbelastning. Her kommer seniorene godt ut i forhold til andre grupper. Mens 1 av 5 i befolkningen som helhet har boutgifter på 25 prosent av inntekten eller mer, så er tallet for de over 67 kun 1 av 10.

Et utviklingstrekk er imidlertid at flere over 67 år etter tusenårsskiftet har boli-glån og betaler renter og avdrag. Mens det i år 2000 var 10 prosent av de over 67 som hadde boliglån har andelen i år 2012 vokst til 24 prosent. Årsaken kan være skilsmisser, at man bruker boligen som kapitalkilde eller at foreldre ønsker å hjelpe barn med startkapital.

Betalingsproblemer registreres som problemer med å betale boliglån, husleie, forbrukslån og strømregninger. Slike problemer er meget sjelden hos eldre.

Betalingsproblemer oppstår vanligvis når man opplever et større fall i inn-tekten, forårsaket eksempelvis ved arbeidsløshet, sykdom eller skilsmisse. Seniorene har i alminnelighet en stabil inntekt. Følgelig har de som gruppe få betalingsproblemer. Flertallet har dessuten en positiv vurdering av egen økonomi.

Minstepensjonister er fortsatt i hoved-sak eldre kvinner. Statistikerne ser oftere problemer hos aleneboende minstepensjonister enn hos par. Konklusjonen er likevel at det ikke er registrert store fattigdomsproblemer for de eldste i Norge. Det er færre proble-mer blant eldre enn i befolkningen som helhet.

– Fattigdomsproblemene i Norge er små sammenlignet med de fleste andre land. Yngre med dårlig arbeidsmar-kedstilknytning, enslige forsørgere, ufø-repensjonister og innvandrere topper fattigdomsstatistikkene. For å unngå fattigdomsproblemer er det avgjørende å være i jobb og det er også positivt å ha en husholdning med flere inntekter, fastslår Tor Morten Normann.

sid

e 42

     S

En

ioR

øk

on

om

i

er seniorene rike?-Rikdom er et definisjonsspørsmål. Sammenlignet med de fleste andre land er norske pensjonister velstående. De har dessuten hatt en positiv inntektsutvikling de senere årene, forteller seniorrådgiver Tor Morten Normann, Statistisk sentralbyrå.

Tekst: Dag Bredal

Seniorrådgiver Tor Morten Normann i Statistisk sentralbyrå arbeider i avdelin-gen for levekårsstatistikk.

seniorøkonomiS

En

ioR

øk

on

om

i    sid

e 43

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) kjempet drabelig for rettferdighet for norske pensjonister i Sverige under sesjonen i Nordisk Råd. Kampen er imidlertid ikke vunnet. Seniorsaken forventer at norske myndigheter fører en mer offensiv linje.

støtte til de norske pensjonistene i sverige i Nordisk råd!Norske pensjonister i Sverige har kommet opp i en fortvilet skattesak. De har fått feilaktige opplysninger om skatteforholdene både fra svenske og nor-ske myndigheter. Etter tre år får de en akkumulert skatteregning for tre år i Sverige. Seniorsaken har brakt saken opp på politisk nivå. Stortingsrepre-sentant og leder av Høyre i Oslo Michael Tetzschner kjørte saken hardt under sesjonen Nordisk Råd holdt i Gøteborg 26. september. Vi registrerer at også svenske politikere har fått økt forståelse for urimeligheten i saken. Når samt-lige norske pensjonister i Sverige er uinformert om beskatningen, tyder det på systematisk feilinformasjon. Seniorsaken har fått kopi av et brev fra sven-ske skattemyndigheter som bekrefter at svenske skattemyndigheter har gitt feilaktig informasjon i enkelttilfelle. Dessverre har vi også mottatt et brev fra den svenske finansminister Anders Borg der han avviser å ta et initiativ men vil overlate til hver enkelt skatteyter å klage til skattemyndighetene. Etter vår mening må finansministeren må enten være kynisk eller feilinformert. Dobbelt skuffende er det at norske myndigheter gjør så lite for å forsvare nordmenns interesser i Sverige. Seniorsaken forfølger saken.

Samordning igjenFlere har tilskrevet oss og klaget over samordning av ulike pensjo-ner. Her er reglene: Pensjonen fra Statens pensjonskasse og andre offentlige tjenestepensjonsordnin-ger skal samordnes med ytelser fra folketrygden. Samordning regulerer fordelingen av utbetalingen av pen-sjon fra folketrygden og offentlige tjenestepensjonsordninger. Sam-ordning foregår ved at folketryg-dens ytelser utbetales i sin helhet, mens tjenestepensjonen reduseres. Reduksjonen – fradraget – bereg-nes med utgangspunkt i det du får utbetalt fra folketrygden.

NAV reduserer tjenestepensjo-nen din med et beløp på inntil 75 prosent av grunnbeløpet i folke-trygden (1G). Hvis du ikke har full opptjening, har jobbet deltid eller tar ut delvis pensjon, reduserer NAV fradraget for grunnpensjo-nen forholdsmessig mot disse tre faktorene.

Samordning med tilleggspen-sjon og særtillegg: NAV reduserer tjenestepensjonen din med inntil hele tilleggspensjonen og even-tuelt særtillegget. Hvis du har hatt inntekt som ikke har vært pensjonsgivende i tjenestepen-sjonsordningen, vil NAV ikke gjøre fradrag for dette. NAV beregner folketrygdens tilleggspensjon ut fra pensjonsgrunnlaget ditt hos seg. Denne tilleggspensjonen brukers i samordningen hvis det gir deg et lavere fradrag enn det tilleggs-pensjonen i folketrygden gjør. Hvis du ikke har full opptjening eller tar ut delvis pensjon, reduserer NAV fradragene for tilleggspensjonen og særtillegget forholdsmessig mot disse faktorene. Red.

Merethes reisetips

gjør mørketi den muntrereTekst: Merethe Kvikne

Tyske julemarkeder er paradiser for alle som elsker jul! Nydelige dufter, strålende belysning, julemusikk og lek-kerbiskener – tyske julemarkedene er en opplevelse for alle sanser. De åpner alltid i slutten av november.

Vingårdene langs Mosel og Rhinen ligger i Tysklands kanskje vakreste dalfører. Mange av dem er flere århun-drer gamle og tar imot besøkende. Ekstra festlig er det om høsten, når de edle produktene feires med vinfester i gatene, men vinene smasker like godt hele året. Vi er i hvitvinland. Trier er et godt utgangspunkt, Tysklands eldste by, som ble grunnlagt i romertiden. Vel verd et besøk her er Becker’s, en restaurant i Olewigerstrasse, med to Michelin-stjerner og utsøkt vinbar.

Andreas Smitges Vinotek i Erden har 11 viner å by på. Gården har vært i hans families eie siden 1700-tallet, den er på 18 hektar, noe som gir 200 000 flasker i året. 85 prosent av vinstokkene gir tørr Riesling, den er mest populær og eksporteres i stor stort omfang. Egner seg ypperlig til sushi og lettere retter.

Vingård Reinhold Frantzen er en av seks vingårder i vesle Bremm, som troner på en høyde over Mosel. Det unge paret som driver den, tar vel imot med herlig mat, Riesling Weissburgu-der og Elbling fra sine ti hektar vinstok-ker. De gir dem 70 000 flasker årlig, det går med to vinstokker til hver flaske. Å skaffe hjelp under innhøstingen er mange ganger problematisk. Det krever sitt å høste druer på stupbratte åssider.

Phillip’s-Mühle i St. Goar ligger midt imot Loreley-klippen ved Rhinen. Her dyrkes for tiden 2,5 hektar – 90% Riesling og 10% Müller-Thurgau. I vinoteket bys det også på viner fra ”Gipfelstürmer” – en gruppe regionale, innovative unge vindyrkere. Det holdes åpent fra april til oktober, for vinter-besøk, se hjemmesiden www.philips-muehle.de

Vingård Friedrich Bastian i Bacha-rach stammer fra 1600-tallet. Her står idyllene på rad og rekke. Lekker lunsj bys det på i ”Grüner Baum”, før man går de få meterne til vinoteket og tilbys 15 viner. Nå skal det sies at man ikke skal drikke alt man får i glassene – men det gjør en nordbo nesten vondt å spytte ut de edle dråpene.

Schloss Johannisberg i Geisenheim har dyrket vin i mer enn 900 år og er åpent for vinsmaking og bespisning. Ligger praktfullt til og innbyr til spasertu-rer gjennom vinmarkene – for eksempel til Schloss Vollrad, 2,6 kilometer unna.

Georg Müller-Stiftung i Hattenheim ble til i 1913. For ni år siden overtok nåværende eier den renommerte vingården. Peter Winter satser alt på å ivareta tradisjonene og kvaliteten som har gjort vingården berømt – for eksempel ved ikke å tyne ut mer enn 60 hektoliter vin per hektar vinstokker. Som resultat har han mottatt æres-bevisninger fra Tysklands landbruks-ministerium, og han har fått pris for ”Beste Riesling i Europa.” Smaksprø-ver bys det på i restauranten, så vel som i husets kunstkjeller.

Weingut Schätzel i Nierstein byr på Silvaner- og Rieslingviner for enhver smak, ikke mindre enn 12 forskjellige. Prädikatsvinene KabinettRiesling fra 2011 og SpätLese Ölberg fra samme år, anbefales henholdsvis som aperi-tiff og dessertvin, sistnevnte særlig til sitronsorbet.

Mat for Monser: San Pellegrino og Restaurant Magazine har kåret «The World´s Best Restaurants 2012». For tredje år på rad vant Noma i Køben-havn. Men Spania har hele tre restau-ranter blant verdens ti beste: El Cellar de Can Roca fikk andreplassen nok en gang, Mugaritz ble igjen nummer tre og Arzak er på åttende plass. I tillegg er to spanske restauranter til plassert blant de 50 beste i verden.s

ide

44   

  RE

iSE

tip

S

Merethes reisetips

gjør mørketi den muntrere

På El Celler de Can Roca i Girona nær Costa Brava er brødrene Joan, Josep og Jordi Roca fokusert på kata-lanske retter og ingredienser. www.cellercanroca.com

Mugaritz ligger i Errenteria i Basker-land: Her forteller maten til chef Andoni Luis Aduriz sin helt egen historie... www.mugaritz.com

Arzaki tilbereder baskiske retter så godt som det overhodet lar seg gjøre. San Sebastian kan forøvrig skryte av hele ni Michelinstjerner fordelt på seks restauranter. På berømte Arzak ble chef Elena Arzak i år dessuten kåret til verdens beste, kvinnelige kokk. www.arzak.es

Som om dette ikke er nok, ligger det enda 12 Michelin-restauranter innen-for en radius av 50 kilometer fra San Sebastians sentrum. Velg og vrak blant de beste stedene innenfor det ver-denskjente, avantgardistiske, baskiske kjøkkenet. To andre restauranter på årets liste er Asador Etxebarri i Atxondo på plass nummer 31 (opp fra plass 50 i fjor) og Quique Dacosta i Denia, Valencia-regionen, kom på plass num-mer 40.

Ukjente, italienske kulturperler er det mange av. På Bolzanos arkeologiske museum (i Alto Adige) kan du stifte bekjentskap med Ötzi, mannen som for fem tusen år siden klatret i fjellene nær breene i Val Senales. Ren flaks gjorde at han ble funnet i 1991, mumifisert og dypfryst. Byen ligger på en den tysk/italienske språkgrensen og represente-rer en blandingskultur.

Genova (i Liguria) er bankierenes tum-leplass, her investerer de i luksuriøse boliger og representasjonssalonger. Et hundretalls privatpalasser er rangert som ”palazzi dei rolli” og kan følge-lig benyttes i forbindelse med storfine

statsbesøk. I sin tid var Genova en mektig sjørepublikk, palassene er å finne i bydelen Strade Nuevo, på Via Garibaldi.

Padova er livlig og en drøm for handle-glade. Men her er det også uvurderlige kunstskatter – som Scrovegni-kapellet med fresker av Giotto og St. Antonio-kirken med sine åtte kupler.

Ferrara, midt mellom Venezia og Bologna (i Emilia Romagna) er filmska-peren Antonionis by. Byen har ansikter, et moderne og prangende og et som renessansefamilien Este skapte. Denne delen regnes som det første eksem-pelet på moderne byplanlegging med store paradegater og rikt utsmykkede palasser.

Cortona (i Toscana) er omringet av etruskiske murer og har pompøse palasser og høyst severdige museer å by på. Utenfor er det oliventrær – og beitende kyr som skal bli bisteca fioren-tina (T-benstek) med tid og stunder.

Star Tour byr denne vinteren på hele 35 reisemål i Thailand. Her finner du alt fra kjente og kjære reisemål til mindre, mer uberørte, små øyer og strender. Hotel-lene er skreddersydd for ulike reisende. Her kan barnebarna tas med til et bar-nevennlig hotell med Bamseklubb og aktiviteter den ene uken, mens og mor og bestemor kan velge et avslappende spahotell den andre uken. Selv om man kan kombinere ulike hoteller på samme reisemål, er det mest populært å kombinere flere reisemål og oppleve ulike steder. Star Tours mest populære Thailandkombinasjoner er: Phuket med Khao Lak, Krabi og Khao Lak, Koh Lanta og Krabi, Phuket og Krabi eller Si Kao og Koh Lanta. Hva med å tilbringe late dager i enkle bungalower på en av øyene den første uka, og så og bo på et lekkert designhotell den andre? De som velger et hotell nær flyplassen den siste uken, får dessuten en behagelig avslutning på ferien.

RE

iSE

tip

S     s

ide 45

Medlemstilbud: kr 250,– (i bokhandelen kr 290,–)

Om ønskelig sender vi boken til den du ønsker (fritt tilsendt!)

KUNSTEN å eldes med stil og verdighet

– bli en kunstner i ditt eget liv!

Ingrid Espelid Hovig blekåret til Årets Hederssenior2010 under feiringen av DenInternasjonale Eldredagen iOslo Rådhus. I tillegg tilpokal og diplom fikk hun(selvfølgelig) verdens største persillebukett.

Årets Julegave tildeg selv, eller en du er glad i!

God jul

Medlemstilbud: kr 250,– (i bokhandelen kr 290,–)

Om ønskelig sender vi boken til den du ønsker (fritt tilsendt!)

KUNSTEN å eldes med stil og verdighet

– bli en kunstner i ditt eget liv!

Ingrid Espelid Hovig blekåret til Årets Hederssenior2010 under feiringen av DenInternasjonale Eldredagen iOslo Rådhus. I tillegg tilpokal og diplom fikk hun(selvfølgelig) verdens største persillebukett.

Årets Julegave tildeg selv, eller en du er glad i!

God jul

Ordet jul skjerper sansene. Mangedi-mensjonale barndomsminner tenner for-ventningene fremdeles – ikke minst de kulinariske! Rundt om i vårt langstrakte land spises det julemat i tråd med vår geografiske bakgrunn. I mitt voksne liv har vi feiret jul til fjells der vi skapte vår egen tradisjon. Livretter for liten og stor!

I vårt lille knallrøde fjellkjøkken tilbereder vi ønskerettene som det hyggelig nok tar oss timevis å nyte – til bords. I de senere år er repertoaret forenklet til et eksklusivt koldtbord med bl.a. dette:

HummerHummer er alles livrett og en sjøfrisk åpning på julebordet. I fjor serverte vi den halv på et tynt lag majonesbasert saus og halvmåner av avokado. Da barna var små valgte noen reker dan-dert på et tynt lag aspik.

Rakfisk, gravlaks og røkelakser også selvskrevne. Rakfisken av prima kvalitet serveres med flatbrød, rå egge-plomme, finhakket rødløk. Så jakter vi på en mild, førsteklasses røkelaks eller gravlaks med tilbehør.

Lettrøkt lammelår og Grøstad skinkeTo store kjøttstykker får plass på livrett-bordet med fjel og skarp kniv: Lammelår og Grøstad skinke av ypperste kvalitet. Grøstadskinken smaker av gamle dager!

Gåseleverer livrett for noen av oss mens andre velger noe annet.

TilbehøretVi bruker omtanke på tilbehøret og vil gjerne ha med:

Potetsalat eller fløtestuede poteter med rikelig dill eller gressløk, eggerøre, langsomt laget i siste liten, lett varme-behandlet så den er blank, fløtestuet spinat, rødkålsalat, sauser og djevelegg (se nedenfor),

Sauser:Noen av sausene passer til flere ting.

Julesaus – av majones, rømme, urter1-2 pk majones men helst hjemmelaget1/2 beger lettrømme

1 ss Dijon-sennep, eller Coleman (ikke pulver)1 ss sitronsaft2 ss finklippet dillsalt, nykvernet pepper

Bland godt. Det er også godt å røre i en eggeplomme og ha i en fin stråle med førsteklasses olivenolje, ca. 1 ss. Bra tilbehør til skalldyr.

Dillsennepsaus til gravlaksSamme saus med rikelig dill og litt Savorasennep i tillegg.

INNI-dressing til rødkål og andre salater3 dl olivenolje1/2 dl rødvinseddik (eller balsamico, eller hvitvins-eddik)1/2 dl rødvin2 ss tomatjuice1 ss soyasaus1 ss Dijon sennepsalt, pepper

Lag gjerne dobbel porsjon. Holder seg kjempelenge på flaske i kjøleskap.

Djevelegg6 egg, hårdkokte2 ansjosfileter2 ss majones1/2 ts Dijon sennep1/3 ts karri1 ss friske urter, gjerne karse eller basilikum

Avkjøl eggene og skrell med en gang for å unngå at de blir grønne. Del eggene på langs og ta ut plommen og legg i en bolle. Mos og bland eggeplommene og ansjosfileten med en gaffel. Rør i urter og karri. Fyll eggeplommemassen i de halverte hvitene. Pynt med litt grønt på toppen.

Matprat med Inni-Carine

Jul & Livretter

sid

e 48

     m

at

pR

at

mE

D in

ni-

Ca

Rin

E

gjennom en oldefars brillerJahn otto Johansen

Leserne får ha meg unnskyldt for at jeg stadig går til Tyskland og andre euro-peiske land for å finne intelligente analy-ser av forholdene i dag og av frem-tidsutsiktene for oss seniorer. I Norge begrenser mediedekningen seg til enkelttilfeller der gamle mennesker ikke får den omsorg og behandling som de har krav på. Gamle og syke som blir henvist til bøttekott, er blitt en klassiker, likeledes sengeliggende seniorer som pleierne ikke har tid til å se til.

Det er dessverre mange slike tilfeller, og de er en skam for verdens rikeste samfunn – målt i BNP pr. innbygger. Men de vanlige reaksjoner fra statlig, fylkeskommunalt og lokalt plan er bort-forklaringer. Det er sjelden noen vedgår sitt ansvar, og enda sjeldnere at det får konsekvenser. Partikamerater, venner og kolleger beskytter hverandre. Få, aller minst den sittende regjering vil inn-rømme at det er noe galt fatt, i hvert fall at de har ansvaret. Nå må det tilføyes at det ikke er bedre i enkelte bydeler i Oslo der partifargen er en annen. I ver-ste fall sies det at «jeg legger meg flat», og da skjer det ikke noe mer.

Mediedekningen og debatten om slike forhold nede i Europa er mye skarpere enn hos oss. Tyske aviser avslører forsømmelser både i systemet og på det personlige plan, og de legger ikke

fingrene i mellom. Fagfolk av alle slag bidrar til debatten med artikler og intervjuer i et språk som folk flest kan forstå. Ulrich Schneider, som leder et viktig velferdsforbund, sa nylig at den planlagte nedskjæring av arbeidstiden til dem som besøker gamle i deres hjem eller arbeider på institusjoner, kan føre til «stille tragedier», altså ikke de store skandaler som mediene vil slå opp, men meget ille for dem det rammer.

Velferdsstaten – det som på tysk kalles Sozialstaat – vil ikke bryte sammen, sa han, men sparetiltak som politikere og byråkrater bestemmer uten å tenke på konsekvensene, vil gå ut over mange. Han pekte også på det uheldige i at personell som besøker gamle hjemme eller har ansvaret på pleiehjem, skiftes ut hele tiden. Det kjenner vi igjen fra Norge, men i Tyskland tas det mer alvorlig.

Når jeg diskuterer dette med norske politikere og byråkrater, sier de at det ikke er noen fare på ferde. Vår olje og vår gass vil fortsatt garantere «verdens beste velferdsstat». Det er jeg ikke så sikker på. Nedgangstider ute i Europa vil også ramme oss når det blir mindre behov for det vi produserer og selger. Det er egentlig innlysende.

Men enda viktigere på lang sikt er den demografiske utvikling. I alle euro-peiske land, også Norge, fødes det alt for få barn som om noen tiår skal brødfø en stadig større seniorgene-rasjon. Det vil føre til at alderstrygd og pensjoner blir redusert og nivået på pleiehjem og hjemmetjeneste vil synke. Før eller senere vil pensjons-fondet eller oljefondet skrumpe inn. Men som kjent – etter oss kommer syndefloden.

Vi risikerer en aldersfattigdom som dagens seniorer ikke kan forestille seg. I Tyskland og andre europeiske land kommer dette først, i Norge senere, men det kommer. Men den slags lang-siktige perspektiver bryr ikke politikerne seg om og det er heller ikke interessant stoff for mediene. Jeg har ikke sett en eneste norsk politiker, byråkrat eller medieperson ta opp fremtidens alders-fattigdom slik det gjøres i Tyskland og på Kontinentet.

en varslet aldersfattigdom

kR

on

ikk

     sid

e 49

KRYSSORD 6/12

sid

e 50

     k

Ry

SS

oR

D

Seniorsaken har inngått avtale med BBA Media Mar-keting AB om telefonsalg med sikte på å rekruttere nye medlemmer. Vi vet at mange er skeptiske til telefonsalg. Når vi har valgt å forsøke denne markedsføringskana-len er det fordi den er mer effektiv og betydelig rimeli-

gere enn alternativene annonser og direkte brev. Våre telefonselgere vil ikke drive noe råsalg, men ganske enkelt minne om våre hovedsaker og høre om den det ringes til kunne ha lyst til å slutte seg til den gode sak.

Seniorsaken starter telefonverving i samarbeid med BBA Marketing Media AB

kR

yS

So

RD

     sid

e 51

send løsningen innen 10. januar og vinn seniorhåndboken 2011Navn Telefon

Adresse

Send løsningen til: Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo. Merk konvolutten ”Kryssord”.

Premien for riktig løsning er Senior håndboka 2011.

“På hundreårsdagen for Thorbjørn Egners fødsel er det mange av oss som har gode minner om en munter barnetimeonkel”

Denne gangen var det Olav Alseth i Prestegårdsveien 46, 4370 “Jeg er i stykker” (Eg er sund), som stakk av med seieren. Den pensjonerte rektoren sto i dusjen da vi ringte, men avbrøt dusjingen for å ta i mot budskapet.

Vi tar også med oss vinneren fra Seniormagasinet nr. 4, som vi ikke fikk presentert sist:

Randi Schønberg, Holteveien 8, 1400 Ski. Randi var ikke hjemme når vi ringte for å fortelle at hun hadde vunnet, men ektemannen Dyre var. Han lovet å for-telle sin kone at hun hadde vunnet, og måtte medgi at han hadde bidratt med et par ord han også. Det pensjonerte ekteparet løser ofte kryssord sammen, men det er som hos folk flest, det er jentene som er de ivrigste kryssordløserne.

Vi gratulerer til begge!

Riktig løsning forrige gang

hE

LS

En

ota

tE

R     s

ide 51

Finansforbundet engasjerer seg mot aldersdiskrimine-ringen av Kjellaug NilsenFinansforbundet vil føre Kjellaug Nilsens sak overfor Sparebank1 Gruppen. Bak-grunnen er at arbeidsgiveren besluttet å avslutte hennes arbeidsforhold med den begrunnelse at hun hadde nådd bankens pensjonsalder på 67 år. Etter Nilsens og Finansforbundets oppfat-ning er ikke den informasjon arbeidsgi-veren har gitt om pensjonsalder enty-dig. Etter en rimelig tolkning kan den forstås slik at den ansatte kan velge å fratre på dette tidspunkt, men er ikke pliktig. Etter Finansforbundets oppfat-ning kan derfor ikke aldersgrensen på 67 år gjøres gjeldende overfor Nilsen og at avslutningen av arbeidsforholdet derfor er ulovlig. Seniorsaken har enga-sjert seg i saken og følger utviklingen.

Støtte til tannbehandling i utlandet

Tannbehandling i utlandet, dvs. EØS-land, støttes etter samme regler for de samme grupper og med de samme satser som i Norge. Det kreves doku-mentasjon på tannlegens kompetanse i forhold til ulike behandlinger. Refu-sjonkrav sendes HELFO og det kan gjøres underveis i behandlingen hvis det dreier seg om en behandlingskjede med pauser i mellom, dog senest 6 måneder etter ferdig eller avsluttet behandling.

ole Jørgen Krohn-Nydal (63), er fra januar 2013 ny styreleder i organisasjo-nen «Telefonkontakt for eldre og uføre».

Han har bred arbeidserfaring fra Røde Kors, der han har vært assisterende generalsekretær med bl.a. ansvar for omsorgsarbeidet. Han mener at Telefon-kontakt-tilbudet med å formidle telefon-venner til eldre og uføre er veldig viktig, fordi det er omsorgsarbeid i det daglige.

– Telefonvennenes arbeid er prisver-dig, det er helseforebyggende arbeid som kan avhjelpe noen av de sosiale utfordringene vi har, sier Krohn-Nydal.

Telefon: 22 12 18 90. Bygdøy allé 5, 0257 oslo. Vårt driftskontonummer er: 9235.27.22970E-post: seniorsaken@kundeogmedlem.no. Hjemmeside: www.seniorsaken.no

POLITISK INNFLYTELSE Seniorsaken taler din sak på Stortinget i alle spørsmål som dreier seg om seniorenes rettigheter, pensjon, trygd og skatt. Vårt samarbeid i samarbeid Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) gir innfl ytelse.

SENIORMAGASINET Vi bestreber oss på å utvikle Seniormagasinet og gjøre det stadig bedre og mer aktuelt. Seniorsakens medlemsmagasin kommer ut seks ganger i året.

NYHETSBREVET Vårt elektroniske nyhetsbrev sendes ut til våre medlemmer som ønsker det som e-post hver måned. Innholdet er en løpende oppdatering om vårt arbeid. Tjenesten er gratis og inkludert i medlemskapet.

HJEMMESIDEN Hjemmesiden holdes jevnlig oppdatert. Det arbeides fortløpende med å gjøre siden mest mulig attraktiv. Vi har i tillegg engasjert oss på Facebook.

SENIORSAKENS JURIDISKE RÅDGIVNINGSTJENESTE Vår advokat gir råd over telefon hver onsdag, der den første halvtimens konsultasjon er gratis. Ringe-tiden er fra klokken 10.00 til 14.00. Seniorsakens medlemmer har rett til en halvtimes gratis rådgivning. De fl este henvendelsene er relatert til familie, arv og skifte. Seniorsaken har etablert en egen råd-givningstjeneste som eget økonomisk område. Ett av formålene med tjenesten er å arrangere for-beredelseskurs til pensjonsalder for mindre virkesomheter, foreninger og organisasjoner.

Telefon: 975 25 907.

Vår felles sak trenger din hjelp til å bli hørt av politikere og myndigheter. Jo fl ere medlemmer, desto sterkere står våre synspunkter i debatten om sykehjemsplasser og omsorg for eldre, arbeid for voksne, pensjoner, trygd og skatt. Bakerst i Seniormagasinet fi nner du en blankett som du kan bruke når du verver venner og familie som støttemedlemmer. Du kan også kontakte medlemsservice på telefon eller via vår hjemmeside. På forhånd takk for din innsats.

Medlemssider

Seniorsaken trenger medlemmer - verv en venn idag!

Telefon: 22 12 18 90. E-post: seniorsaken@kundeogmedlem.no. Hjemmeside: www.seniorsaken.no.

SOS-TELEFONEN SOS-telefon 22 12 18 90 når du eller dine nærmeste har opplever diskriminering eller omsorgssvikt og har behov for assistanse. Seniorsaken taler din sak overfor myndig-hetene.

PERSONLIG RÅDGIVNING Seniorsaken gir råd om helse, livsstil, kosthold, økonomi og livsforhold. Henvendelse: seniorsaken@seniorsaken.no.

SOSIAL ARENA Mulighet til å delta i spennende arrangementer, aktiviteter og reiser, arrangert av vårt lokallag eller Seniorsaken sentralt.

SATS-AVTALEN Som medlem av Seniorsaken betaler du kun kroner 368,50 (33% rabatt på ordinær pris) for et formiddagsmedlemskap i SATS. Bindingstid er ett år. Rabatten for utvidet medlemskap (for å trene på ulike sentre) er 15%. Du kan trene så mye du vil, så sant du kommer til sentret før klokken 16. I helger og på helligdager, er det fritt frem hele dagen. Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år.

SILVERSeniorsaken og fripolisefi rmaet Silver har inngått en samarbeidsavtale som blant annet innebærer at Silver sponser Seniorsakens SOS-telefon med et årlig beløp på kr 50 000. Silver vil også bidra med informasjon om pensjonsspørsmål, et tema som i høy grad berører medlemmene.

SELVAAGSamarbeidet med Selvaag Gruppen om utvikling av boliger for seniorer fortsetter. Selvaag tilbyr blant annet 10 prosent på opphold for våre medlemmer i sine Selvaag Pluss leiligheter på Solkysten i Spania.

STORMBERG Nye medlemsfordeler er 10% rabatt på Stormbergs klær innenfor sport, tur og fritid. Klærne kan bestilles på Stormbergs nettbutikk. Rabattkode får du ved å sende e-post til support@sotormberg.no og oppgi medlemsnummer i Seniorsaken eller ringe 40 00 18 64.

BN BANK SENIORLÅN GRATIS ETABLERINGSGEBYR

Medlemsfordeler

BN Bank tilbyr det unike produktet SeniorLån, et bankprodukt utviklet ene og alene for å imøtekomme seniorers behov. Er du over 60 år og eier egen bolig som kan stilles som pant, er du i utgangspunktet berettiget til å få innvilget SeniorLån. Lav inntekt og manglende betjeningsevne har ingen betydning når det gjelder SeniorLån. Du fortsetter å eie boligen din samtidig som BN Bank frigjør deler av verdien, som du selvfølgelig kan bruke til hva du vil slik det passer deg best. Medlemmer i Seniorsa-ken er fritatt for å betale etableringsgebyret på kr 1500,- for SeniorLån. BN Bank gir også alle sine SeniorLån-kunder halv pris på medlemskapet i Seniorsaken det første medlemsåret.

Telefon: 22 12 18 90. Bygdøy allé 5, 0257 oslo. Vårt driftskontonummer er: 9235.27.22970E-post: seniorsaken@kundeogmedlem.no. Hjemmeside: www.seniorsaken.no

SOS-TELEFONEN SOS-telefon 22 12 18 90 når du eller dine nærmeste har opplever diskriminering eller omsorgssvikt og har behov for assistanse. Seniorsaken taler din sak overfor myndig-hetene.

PERSONLIG RÅDGIVNING Seniorsaken gir råd om helse, livsstil, kosthold, økonomi og livsforhold. Henvendelse: seniorsaken@seniorsaken.no.

SOSIAL ARENA Mulighet til å delta i spennende arrangementer, aktiviteter og reiser, arrangert av vårt lokallag eller Seniorsaken sentralt.

SATS-AVTALEN Som medlem av Seniorsaken betaler du kun kroner 368,50 (33% rabatt på ordinær pris) for et formiddagsmedlemskap i SATS. Bindingstid er ett år. Rabatten for utvidet medlemskap (for å trene på ulike sentre) er 15%. Du kan trene så mye du vil, så sant du kommer til sentret før klokken 16. I helger og på helligdager, er det fritt frem hele dagen. Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år.

SILVERSeniorsaken og fripolisefi rmaet Silver har inngått en samarbeidsavtale som blant annet innebærer at Silver sponser Seniorsakens SOS-telefon med et årlig beløp på kr 50 000. Silver vil også bidra med informasjon om pensjonsspørsmål, et tema som i høy grad berører medlemmene.

SELVAAGSamarbeidet med Selvaag Gruppen om utvikling av boliger for seniorer fortsetter. Selvaag tilbyr blant annet 10 prosent på opphold for våre medlemmer i sine Selvaag Pluss leiligheter på Solkysten i Spania.

STORMBERG Nye medlemsfordeler er 10% rabatt på Stormbergs klær innenfor sport, tur og fritid. Klærne kan bestilles på Stormbergs nettbutikk. Rabattkode får du ved å sende e-post til support@sotormberg.no og oppgi medlemsnummer i Seniorsaken eller ringe 40 00 18 64.

BN BANK SENIORLÅN GRATIS ETABLERINGSGEBYR

Medlemsfordeler

BN Bank tilbyr det unike produktet SeniorLån, et bankprodukt utviklet ene og alene for å imøtekomme seniorers behov. Er du over 60 år og eier egen bolig som kan stilles som pant, er du i utgangspunktet berettiget til å få innvilget SeniorLån. Lav inntekt og manglende betjeningsevne har ingen betydning når det gjelder SeniorLån. Du fortsetter å eie boligen din samtidig som BN Bank frigjør deler av verdien, som du selvfølgelig kan bruke til hva du vil slik det passer deg best. Medlemmer i Seniorsa-ken er fritatt for å betale etableringsgebyret på kr 1500,- for SeniorLån. BN Bank gir også alle sine SeniorLån-kunder halv pris på medlemskapet i Seniorsaken det første medlemsåret.

NB! Ny og utvidet fordelspakke lanseres før Jul!

Cruise til Hong Kong, Burma, Australia og Dubai er bare noe av det vi har på programmet...

Nå kan du bli medFred.Olsen Cruise Lines til Påskeøya i selskap medThor Heyerdahl jr.

www.fredolsentravel.no

Dubai

Singapore

Yangon

Hong KongMuscat

Colombo

Mumbai

Cochin

Dette er kun noen smakebiter. Du fi nner mange spennende cruise på vår hjemmeside.

Storbyer, historie, kultur

Hong Kong via Burma28 netter

Fly, hotell & Cruise:Balmoral L140123

Avreise fra DubaiDato: 26.01.14Pris fra 35.790 pr. pers.

Unike naturopplevelser

Fra Sydney til Singapore24 netter

Fly, hotell & Cruise:Black Watch W140134

Avreise fra SydneyDato: 12.03.14Pris fra 35.590 pr. pers.

I Heyerdahls fotspor...

Til Sydney via Påskeøya31 netter

Fly, hotell & Cruise:Black Watch W140123

Avreise fra ValparaisoDato: 13.02.14Pris fra 44.490 pr. pers.

Bli med på et eventyrlig cruise fra Valparaiso til Sydney, hvor du bl.a. får oppleve Påskeøya med Thor Heyerdahl jr.

Heyerdahl jr. skal holde foredrag under cruiset, og det blir både cocktailparty og visning av filmen Kon-Tiki. Felles middag i London før cruiset og utfl ukt på Påskeøya er også inkludert.

Telefon: 22 34 11 11Åpningstider: Man - fre: 8.30 til 16.00

Vi har et imponerende program; Grønland, Amazonas, Australia og New Zealand, Sør-Afrika, paradisiske øyer og spennende storbyer i Asia, deilige Karibien, Panamakanalen og Suezkanalen, kulturelle perler i Middelhavet... for å nevne noe.

Fred.Olsen Cruise Lines har fi re skip i fl åten. Våre intime skip er av en slik størrelse at de kan anløpe havner hvor de store cruiseskipene ikke kommer til.

Unn deg en eksotisk ferie med Fred.Olsen Cruise Lines.

Cruise til Påskeøyamed Thor Heyerdahl jr.

UnderskriftskampanjeSykehjemsplass når man trenger det!Seniorsaken ber deg støtte oss i oppropet overfor våre stortingspolitikere ved kommende valg!Fint om du opplyser hvilket telefonnummer vi kan nå deg på.

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Sendt inn av: ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––

Adresse: –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Dato: ––––––––––––––––––––––––––––––

www.seniorsaken.noBygdøy allé 5, NO-0257 Oslo

Senior-underskriftskampanje_Layout 1 28.10.11 14.00 Side 1

Prisen på medlemsskap er kr. 390 for enkeltmedlem. Kr 490,- for familiemedlemsksap.

Breturadresse: seniorsaken Bygdøy allé 5, 0257 oslo

2.999,-Tilbud nå:

3.499,-

BESTSELGER!

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52Garanti i henhold til kjøpsloven. Se også våre øvrige produkter.

Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-fi ler

Lagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio

• Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang

• Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller • Lagrer musikk på USB-minnepinne

• Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) • Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig)

• Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Fjernkontroll for CD og USB medfølger • Massivt hus i eikefi nér • Mål (b/d/h): 51 x 35 x 22 (51 åpent) cm

Nostalgi_Senior_210x297.indd 1 14.05.12 10.40