Troens Bevis Magasin - Januar 2011

TETT PÅ RUNE

s. 6

MIRAKLET I KINA

s. 12

LIVSTEGN I VERDENSMISJONEN

s. 25

TRO

ENS

BEV

ISM

AG

ASI

N-

JAN

UA

R2

01

1-

51

.ÅR

GA

NG

”Hvordan kan de da påkalle Han som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på Ham som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner?”

Rom 10: 14

Skandinavisk misjons- og vekkelsesmagasin

Bruk vedlagte giro eller gironr. 3080 30 43007 i Norge.Bruk ellers gironumrene på side 3.

Du kan også gi din gave med VISA/Mastercard påwww.troensbevis.no

VÅR FØRSTE UTENLANDSKE SATSING I 2011 ER INDIARune Edvardsen reiser til verdens meste befolkede land

for å holde kampanjer nå i januar.

Det er vidåpne dører, og mange tar imot Jesus somsin frelser på disse møtene.

Disse blir fulgt opp gjennom de lokale brevskolene forderetter å bli med i nystartede menigheter.

Arbeidet bærer rik frukt. Invester i Guds rikes arbeid ved åstøtte kampanjene nå i India.

TAKK FOR DIN STØTTE OG FORBØNN!

TROENS BEVIS MAGASIN JANUAR 2011 3

TROENS BEVISMÅNEDLIG VEKKELSESMAGASIN FOR

SKANDINAVIA

JANUAR 201151. ÅRGANG

TROENS BEVIS VIL- være en profetisk røst som

setter fokus på misjon ogunådde folkeslag

- formidle tro på vekkelseog innhøsting

- gi balanserte og trosstyrkendeartikler som inspirerer tilvekst i hele kristenfolket

UTGIS AVTROENS BEVIS

Verdens EvangeliseringSarons Dal, N-4480 Kvinesdal

Tlf. (+47) 38 35 75 00Fax (+47) 38 35 75 01E-post: [email protected]

Nettsted: www.troensbevis.no

REDAKSJON:Ansvarlig utgiver:Rune Edvardsen

Redaktør:Sten Sørensen

Redaksjonssekretær:Mariell Edvardsen

MEDARBEIDERE:Kari Edvardsen

Geir Ingar EgelandBente Thakre

Lene Selseng RøinaasHarald Mydland

Kåre J. Stusdal

FOTOGRAFAina Regina S. Eftestøl

Geir Ingar EgelandNatalie Edvardsen

ABONNEMENTSendes ut gratis i

Norge og NordenFrivillig kontingent: kr 349,- pr. år

Giro: 3080 30 43007Dansk postgiro:

Fonden Troens Bevis Danmark1-658-0546

Svensk postgiro: 7 42 87-4Finsk postgiro: 800014 70201790

Færøyisk postgiro: 66222alle er N-4480 Kvinesdal

Grafisk produksjonHegland Trykk AS, Flekkefjord

Opplag: 7500 eksemplarer

IINNNNHHOOLLDD::s. 04 TILHØRIGHET

s. 06 TETT PÅ RUNE

s. 10 NYE MUSIKKAMPANJER OG ÅPNING AV NYTT BREVSKOLEKONTOR I INDIA

s. 10 FULL FART PÅ DINAKLINIKKEN I SIDOARJO

s. 12 MIRAKELET KINA

s. 15 SLIK JEG SER DET

s. 16 URBEFOLKNINGEN TILBER JESUS GJENNOM SIN KULTUR

s. 17 SØNNEN TIL SAGHALEE TYEE

s. 19 MARIE BRENNER FOR TROSUTFOLDELSE PÅ SAMISK

s. 23 FAMILIESIDEN

s. 25 LIVSTEGN I VERDENSMISJONEN

s. 27 Å SNAKKE MED MUSLIMER OM TRO

s. 29 TROENS BEVIS FOR 25 ÅR SIDEN

s. 32 MISJONSNYTT

s. 34 VANDRINGSKVELD I MORTENSRUD KIRKE

s. 36 NAR «VITENSKAPEN» STJELER TROEN - DEL 1

s. 38 DANIEL KOLENDA KOMMER TIL SOMMERSTEVNET

HAR DU IKKE MOTTATT DESEMBERNUMMERET?På grunn av en tastefeil i vårt datasystem har noen hundre abonnenter ikke fått tilsendt forrige nummer av Troens Bevis. Er du en av dem, og ønsker å få det tilsendt, ta kontakt!

Telefon 38 35 75 00 eller [email protected]

LEDER av Sten Sørensen, redaktør

4 TROENS BEVIS MAGASIN JANUAR 2011

TILHØRIGHETAv og til er jeg innom søppelplassen. Det er utrolig hvafolk hiver. Man skulle jo tro at det som havnet på søp-pelplass var søppel, men det er ikke alltid tilfelle. Det ermange som har fått med seg verdifulle gjenstanderved å besøke en søppelplass.

For en del år siden var jeg på søppelfjellet i Manila.Plassen var så stor at detbodde tusenvis av men-nesker der. Jeg besøkteogså en menighet somholdt til på søppelfjellet.Besøket på søppelfjelletgjorde et sterkt inntrykk.Der lever det mennesker iden ytterste nød somfinner søppel som de sel-ger for å livnære seg.Verden er sannelig urett-ferdig.

I Norge er det mye ver-difullt man kan finne påen søppelplass. Det somligger der har ikke alltiddet til felles at det er søppel, men én ting har det felles:Det er uten tilhørighet. Det er ingen som spør etter detlenger eller har omsorg for det.

Søppelplassen utenfor Jerusalem het Hinnoms daleller Gehenna. På norsk betyr det: Helvete. Egentlig er

“søppelplassen” et talende bilde på Helvete. For detsom er der er ikke søppel, men det er uten tilhørighetog ingen spør etter det lenger eller har omsorg for det.

Tilhørighet betyr jo så mye for oss mennesker: Å høretil i en familie, i et lokalsamfunn, i en kirke og menighet.

Tenk hva det betyr å høre til i et land, ha et statsbor-gerskap, ha sitt egetpass. Dette har ikke flykt-ningene på jorden. Dehar tapt sitt fedreland ogstatsborgerskap. Få tingkan være verre enn åvære kastet ut fra sitteget land og leve uten til-hørighet.

Alle trenger tilhørighetog at noen bryr seg omen.

Det er her Troens BevisVerdens Evangeliseringkommer inn. Vi er til for åfortelle menneskene atJesus Kristus elsker alle.

Han bryr seg om alle. Han ønsker ikke at noen skalhavne på “søppelplassen” uten tilhørighet og omsorg.

Det er viktig å minne hverandre på at livet har toutganger: Himmelen og Helvete. Gud ønsker ikke atnoen skal gå fortapt. Derfor kom Jesus til vår jord og

Søppelplassen utenfor Jerusalemhet Hinnoms dal eller Gehenna. Pånorsk betyr det: Helvete. Egentlig er“søppel plassen” et talende bildepå Helvete. For det som er der erikke søppel, men det er uten tilhørighet og ingen spør etter detlenger eller har omsorg for det.”

døde på et kors. Hadde menneskene kunne frelse segselv, hadde Jesu komme til vår jord vært unødvendig.Hadde egne gjerninger vært tilstrekkelige, trengte ikkeJesus å dø på korset.

Men vi var alle fortapte i våre synder. Det fantes ikkeen eneste rettferdig. Vi var ribbet og forkomne allesammen!

Likevel elsket Gud menneskene så høyt at han send-te sin eneste sønn til vår jord. Han ønsket nemlig atingen skulle gå fortapt. Slik er Gud!

Men vi må selv gjøre det livsviktige valget – et valgsom får konsekvenser for hvor vi skal tilbringe evighe-ten. For det er to utganger på livet. Vi må velge én avdem.

Det er dette som er kortversjonen av misjon: Å hjelpemennesker til å ta det riktige valget!

I 2011 har Troens Bevis Verdens Evangelisering vidåp-ne muligheter. Gjennom kampanjene med RuneEdvardsen, Miracle Channel, brevskolene og de nasjo-nale misjonærene når vi svært langt ut. Vi har debeste verktøyene og vi har medarbeidere som brennerfor misjonen. Men vi trenger forbønn og økonomiskstøtte. For arbeidet ut fra Sarons Dal er et teamarbeid.Vi trenger hverandre, og våre støttepartnere er grunn-fjellet i organisasjonen!

Det er få som blir frelst i Norge for tiden. Det kristne

arbeidet har stagnert de siste 25 år. Vi driver for detmeste vedlikeholdsarbeid. Men Mesteren ønsker merenn bare vedlikeholdsarbeid. Han ønsker å se nye ver-difulle sjeler ta imot frelsen – den er jo gjort i stand foralle mennesker, ja, den ”tilhører” faktisk alle. Om resul-tatene er små her på berget, er det desto åpnere utepå misjonsfeltene. Der blir mange frelst. Det bør utfor-dre oss, og ikke minst inspirere oss til å drive misjon!

Tilhører vi Jesus så tilhører vi Hans hjertesak. I prinsippstår ingen utenfor misjonen: Enten tilhører man demisjonerende eller de ”misjonerte.” Jeg tror du somleser dette allerede tilhører de første. Spørsmålet er omvi er vår tilhørighet tro og er aktivt med i misjonen. Somstøttepartner og forbeder for Troens Bevis VerdensEvangelisering kan du være med og ”spørre etter”dem som ennå ikke vet at det står en Far i Himmelenmed åpne armer som lengter etter å gi dem evig tilhø-righet hos seg.

Med ønske om et velsignet godt nytt år!

”Det er viktig å minne hverandre på at livet har to utganger:Himmelen og Helvete. Gud ønskerikke at noen skal gå fortapt. Derfor kom Jesus til vår jord og døde på et kors.”

� � �


RUNE EDVARSEN


Hvordan er det å være leder?Jeg tenker utrolig lite på det spørsmålet. Mange i vårtid er opptatt av ledelse, og det skjer mye god leder-trening, men selv tenker jeg ikke mye på det. For meger det viktig å ha en klar tanke på hva som er mitt opp-drag og samtidig oppmuntre andre slik at vi når vårtfelles mål.

Hva er den største utfordringen ved å være leder?Det er den personlige kampen en har. Min egen per-son er jo den største utfordringen. Dessuten kanensomheten være tyngende. Som leder skal man jo lade andre medarbeiderne også være synlige, og deter en viktig oppgave å løfte dem fram slik at de blirenda mer kreative og kan ta tilsvarende mer ansvar.

TETT PÅ RUNEVi møter Rune Edvardsen og samtaler om det å være leder. Vi får del i hanstanker og utfordringer. Han er ukuelig optimist og tror 2011 blir et år preget avhardt arbeid.

Sten Sørensen


En annen utfordring er om man lykkes i prosessen fraen ide blir unnfanget til det blir virkelighet utav den.Det er også tøft når man opplever å stå midt i enstorm. Da er det viktig å se lenger enn til stormen.

Rune sier at ledere må ha en sterk overbevisning.Den må være grunnfjellet en bygger på. Det finnesledere som reiser når problemer oppstår. Slikt blir detikke et sterkt arbeid ut av. Gode ledere blir stående nårstormkastene kommer. Dessuten er man vel ikke enleder dersom man ikke har gjennomføringskraft. For

uten gjennomføringskraft er man bare med på reisen,sier han med et smil og til ettertanke.

Har oppgavene som leder vært som forventet? Ja, og jeg er ikke blitt overrasket. Som du vet var jeg joleder i mange år før min far døde, så jeg visste hva jeggikk til. Jeg vil understreke at jeg er svært takknemme-

lig over den støtten jeg har fått fra støttepartnerne. Denhar varmet hjertet mange ganger!

Rune har snakket seg varm og formuleringene kom-mer fortløpende:

De ”fjellene” som jeg kunne ”se” foran oss som storeutfordringer, har jeg ikke opplevd. Frykten som lå på lurhar det heller ikke blitt noe av, svarer han takknemlig.

Etter en liten tenkepause fortsetter han: Jeg er glad over at vi i Troens Bevis har en slik enhet-

lig profil. Vi driver ikke og rir på spesielle teologiske

RUNE EDVARSEN


kjepphester. Dermed har vi heller ikke dragkamper inn-byrdes. Vårt arbeid er bygget på Johannes 3,16 – denlille Bibel. Vi skal vinne verden ved evangeliet! Detarbeidet samler oss, sier en engasjert misjonsleder.

Hva er en god dag for deg?En god dag rent privat, er den gode samtalen medbarna og Sølvi. Å formidle trygghet til barna er viktig.På jobben er en god dag når det umulige er blittmulig. Når ting bare smeller til er det en helt spesielldag, svarer Rune.

Hva er en dårlig dag?Det er når bekymringer kommer. Når byrder tynger påer det en ubehagelig dag. Jeg opplever heldigvis fåslike dager.

Under samtalen kommer vi inn på den siste tiden derStiftelsestilsynet har vært i Sarons Dal for å få innsyn iDinastiftelsen. Det har jo vært en spesiell tid.

Overrasket det deg at Dinastiftelsen ble etterforsketav Stiftelsestilsynet?Ja, det var en overraskelse. Hele saken ble hauset opp


� � �

av TV2 og kom ut av intet. Det var en tøff sak – det skaljeg innrømme. Å reise rundt i landet mens dennesaken verserte i media, og mange plutselig fikk enbestemt formening om meg, skapte vonde følelser.Men vi er også en del av en brutal virkelighet, ogdenne gangen var det vi som ble rammet, sier han.

Hva gleder deg ved Stiftelsestilsynets rapport?Det var jo godt å høre at vi ikke hadde gjort noe galt!Å få en slik detaljert gjennomgang av Dinastiftelsen erjo en betryggelse. Vi fikk en god dialog medStiftelsestilsynet da de var her, og det er konstruktivt.

Hva må Dinastiftelsen bli bedre på?Dette er jo en helt spesiell stiftelse som utløser et heltspesielt engasjement blant vanlige mennesker. Vi driver ikke ved statlige midler, alt dreier seg om innsamlede midler. Som humanitær hjelpeorganisa-sjon er Dinastiftelsen liten sammenlignet med andre tilsvarende hjelpeorganisasjoner i Norge. Det er jo relativt små beløp som blir samlet inn, rundt 4 millionerkroner. Det unike ved oss er at idealismen er så stor.Både jeg og alle andre engasjerte jobber gratis forDinastiftelsen i Norge, bortsett fra en 20 prosents stillingsom Helge Flatøy har. Jeg tror det knapt finnes enmer idealistisk organisasjon. Og pengene kommerfram! Det arbeidet som drives er et klart bevis påat pengene når fram til prosjektene. Vi har opparbei-det tillit gjennom det arbeidet som drives og har værtdrevet gjennom mange år – en tillit vi er helt av hengigav.

Hva kan en lære av Stiftelsestilsynets rapport?At stiftelsesloven er klar og at den må på følges.Reglene er til for å beskytte alle. Vi må bli enda mertydelige på det formelle rundt styrevedtak og oppføl-gingen av dem. Nå har vi fått et enda bedre grunnlagfor driften av Dinastiftelsen, svarer Rune.

Hvilke ønsker har du for 2011?Jeg tror 2011 blir et arbeidsår for kristenheten. Jeg harmøtt mange pastorer og menighetsmedlemmer somønsker forandring i landet. Jeg tror vi står foran spen-nende tider og mye flott kommer til å skje. Vi trengerhverandre i denne tiden. Vi er jo en stor bredde innen-for kristenheten og vi trenger hverandre for å nå utmed vårt felles kjærlighetsbudskap. Guds forvandledekjærlighet er et anerkjennende budskap og det skal viut med i 2011.

Hva er programmet ditt på nyåret?Først blir det India fra midten av januar. Deretter besø-ker jeg Indonesia på veien hjem. I Norge besøker jegOasen, Søgne, har møte i Åseral, besøker Sentrums -kirken i Sandens, deltar på et misjonsjubileum iArendal og er med på Ledelse på tvers på Utsikten –for å nevne noe av programmet.

Han rekker ikke å bli arbeidsledig og han har slettikke et kjedelig liv, misjonslederen i Sarons Dal!

INDIA


– Vi ser frem til disse helgene i januar, og vi tror det blirti-tusener som kommer til å møte opp, sier DeevonKumar i Manna Ministries, som samarbeider medTroens Bevis med disse musikkfestivalene. Deevon hartravle dager når siste hånd nå skal legges på planleg-gingen i de to byene. Det er mye som skal på plass,men med hjelp av lokale kirker og kristenledere, gårdet meste som vanlig på skinner.

– Målet er som alltid å se tusener ta imot Jesus, sierDeevon. - Og vi satser også i år på å starte 10 til 15 nyekirker i hver by. Pastorene er klare her nede til å ta håndom de nye troende, og gi dem et åndelig hjem. I år blirdet spesielt spennende når vi tar brevkurset “Det NyeLiv “ enda mer aktivt i bruk i oppfølgingsarbeidet, fortel-ler Deevon Kumar engasjert.

NYE MUSIKKAMPANJER OGÅPNING AV NYTT BREVSKOLE-KONTOR I INDIA14.–16. og 21.–23. januar er det klart for to nye musikkampanjer i India. I år erdet byene Ongole og Srikakulam på øst-kysten av Andra Pradesh som stårfor tur. Dette blir kampanjebyer nummer 20 og 21 i rekken siden Troens Bevisstartet storsatsingen i landet i 2002. I tillegg blir det offisiell åpning av et nyttbrevskolekontor.

Geir Ingar Egeland

Titusenvis samles på kveldene på musikkampanjene. Her fra Nizamabad i 2009.


� � �

NYTT BREVSKOLEKONTORFor i disse dager etablerer Troens Bevis et nytt brevsko-lekontor i Hyderabad. I tillegg til å ta seg av de nye ele-vene etter kampanjer, vil Manna Ministries nettverk avover 1000 menigheter bruke brevkurset aktivt i evange-liseringsarbeidet.

TAKKNEMLIGI løpet av årene Rune Edvardsen og Troens Bevis harholdt disse festivalene, har over 200 nye menigheterblitt plantet med nye troende, med pastorer under-holdt av Troens Bevis. Biskop Ernest Komanapalli iManna Ministries beskriver disse festivalene som gnis-ten som har startet en enorm ungdomsvekkelse i sta-ten Andra Pradesh, og han er veldig takknemlig tilTroens Bevis sine partnere i Skandinavia som gjør dettemulig.

– Vi er så glade for at dere er med på visjonen om ånå Indias unge med evangeliet om Jesus Kristus!Sammen med Rune Edvardsen og Troens Bevis skal vinå nye mengder av sjeler denne måneden. Medderes bønner og økonomiske hjelp skal dette bli enstor suksess. Vær så snill å fortsatt ha oss i deres bøn-ner, avslutter biskop Ernest Komanapalli.

Biskop ErnestKomanapalli

12 TROENS BEVIS MAGASIN DESEMBER 2010

MIRAKLET KINA

Samtidig arbeider de tett opp til husmenighetbeve-gelsen i Kina. I dag arbeider de fast opp mot 7 forskjel-lige grupper i husmenigehetsbevegelsen som repre-senterer over 32 millioner troende. De arbeider ogsåopp mot andre grupper, men mer uregelmessig. Totalter CCI i dag involvert i arbeid som omfatter opp mot50 millioner troende mennesker i Kina

Besøket kunne fortelle mange fantastiske ting somskjer i Kina i dag. Dessverre er det en del av disse viikke kan dele på grunn av sikkerheten til de involverte.

Antallet troende i Kina fortsetter å øke i en grad somgjør det vanskelig å følge med. En regner med at det idag er nærmer 150 millioner kristne i Kina.

TILBAKE TIL JERUSALEMCCI står tett opp til arbeidet Back to Jerusalem somhar som formål å bringe evangeliet fra Kina tilJerusalem. Dette arbeidet er nå i full gang og det kom-mer oppmuntrende tilbakemeldinger fra land somNord Korea og Egypt.

Evangelistene i Back to Jerusalem har en ganskehard trening før de sendes ut. De blir ofte tatt ut avKina for å prøve seg i praksis i en ukjent kultur.Eksamen er ganske brutal. Er du i stand til å formidleevangeliet slik at mennesker kommer til tro har dubestått. Hvis ikke blir du anbefalt mer undervisning.

Før noen evangelister blir sendt til de ”tøffeste” lan-

MIRAKLET I KINATorsdag 11. november fikk vi besøk her i Sarons Dal fra Kina. Denne gangen vardet lederne for CCI (China Care International) som kom for å hilse på. Det ergjennom denne organisasjonen vi siden 1995 har støttet arbeidet i Kina. CCIarbeider på to felter. De har et ganske stort nødhjelpsarbeid først og fremst iKina, men de har også hjulpet til andre steder hvor katastrofer har rammet.

Kåre J. Stusdal


dene får de gjerne en treningsperiode i mer ”snille”land.

INNFØDTE MISJONÆRER PLANTER MENIGHETERTroens Bevis støtter nå 60 innfødte misjonærer i Kina.Disse har en tid vært knyttet opp mot et bestemt områ-de. Evangelistene i Kina arbeider på en noe annenmåte enn det som kanskje er vanlig andre steder. Deevangeliserer områder hvor mennesker som kommertil tro presenteres for husmenighetsgrupper på ste-dene. Der det ikke er slike grupper blir de etablert.Evangelistene reiser så videre til andre steder. Derfor fårvi nå rapporter fra nye områder. Slik er det med broderTom og hans kone som Troens Bevis, gjennom støtte-partnere har støttet i noen år nå.

FRA LEGE TIL MISJONÆRBroder Tom og hans kone har forlatt alt for å forkynneevangeliet om Jesus Kristus. Takket være den trofastestøtten de får kan de arbeide heltid med dette somHerren har lagt på deres hjerte.

Tom er medisinsk utdannet. Han vokste opp med enstreng kristen mor. Hans foreldre bodde på en litengård i Anhui provinsen. Toms tante delte Evangelietmed hans mor mange ganger, men hun trodde ikkepå overtro og ville ikke lytte til slikt tøv.

Toms mor følte sorg over sin søster. Hun følte at søste-ren hadde blitt et offer for overtro og religiøs dumskap,redd for å møte livets realiteter. Inntil en dag da alt skul-le forandre seg.

En dag da Toms mor var på vei til markedet i en nær-liggende landsby ble bilen hun satt i påkjørt av en las-tebil. Etter ulykken måtte hun slåss for sitt liv. Familienvar sikker på at hun ikke ville klare seg. Men Toms morvar ikke klar for døden ennå. Alt hun kunne tenke på

var sine tre små barn. Legene sa fra til familien at hunsannsynligvis hadde bare kort tid igjen. Tom og hans tosøstre hadde bare et ateistisk håp om at hun skulle blibra.

I sin fortvilelse begynte moren å be til sin søstersGud. Han ba om at hun måtte bli mirakuløst helbre-det. Hvis det skjedde skulle hun tro på Herren for alltid.

Mot alle odds ble hun helbredet. Legene kunne ikkeforklare hva som skjedde, for de var overbevist om atdøden var den eneste veien slik som hennes tilstandvar. Men etter en enkel bønn gjorde Gud det somingen lege kunne.

Hun begynte så å lete etter en menighet som hunkunne gå i. Den eneste hun fant var en Tre Selv kirke inabolandsbyen. Hun begynte her og delte om Gudsnåde og frelse til alle hun møtte. Hun ble etter hvertgodt kjent i området og mange kom til tro gjennomhennes vitnesbyrd. Hun startet etter hvert den førstehusmenigheten i hennes egen landsby og denneblomstret og vokste hver dag.

Toms far kunne ikke tro det han hadde vært vitne til.Han satte pris på at hans kone hadde blitt frisk, menhan kunne ikke akseptere det faktum at hun haddeblitt en Jesu Kristi etterfølger. Hver uke utfordret hanhenne og prøvde å tvinge henne til å gi opp sin tro.Men hun sto fast og urokkelig og ville ikke forlate sinhelbreder som gav henne bokstavlig talt et nytt liv.

Som et resultat av dette vokste Tom opp med under-visningen fra en troende mor som var tent for Jesus. Dahan var ferdig med videregående overtalte morenham til å studere medisin.

Etter at han ble utdannet begynte Tom å arbeide pået lokalt sykehus. Alt gikk bra for Tom, men det var enting han lengtet etter som han ennå ikke hadde. Hanville finne en han kunne dele livet sitt med. Han hadde


lært av sin mor å be konkret og det gjorde han. Hanventet i tro på at Herren skulle gi ham den konen hanba om.

En sommer tok han noen dager fri fra arbeidet for åstudere på en undergrunns bibel skole. Her møtte hanhenne som skulle bli hans kone.

Hans kone var en kjent forkynner i undergrunnsme-nighetene. Hun hadde arbeidet i et av de hardesteområdene i Giuzhou området hvor hun hadde værtmed å plante flere menigheter og hun opplevdemange som kom til tro. Tom ble fasinert av henne ogvar imponert over hennes mot og frimodighet til å gåinn til nye folkegrupper i fjerntliggende områder i Kinafor å forkynne evangeliet.

Ett år senere reiste Tom til hennes hjemby for å evan-gelisere. Ikke lenge etter ble de gift.

Etter at de ble gift fikk de spørsmål om å reise tilGuizhou for å fullføre det arbeidet som hun haddestartet der. Tom fikk se sin kone i aksjon og han var for-bøffet over den inngangen hun fikk over alt.

Hvetebrødsdagene gikk flott og alt var bare flott,men Tom og hans kone skulle snart møte utfordringersom de ikke kunne forestille seg.

Tom har høyere utdanning. Han var en respektertung lege. Han ble svært overrasket da han oppdagetat hans kone ikke hadde fullført folkeskolen engang.Når han så hvordan hun snakket med folk tenkte hanat hun måtte være høyere utdannet. Det var mangeting Tom måtte lære om sin kone, og det var mangeting hun måtte lære om Tom.

Det gikk så langt at Tom måtte spørre Gud om hvor-for han hadde gitt ham denne kvinnen, som ikke varutdannet.

Sist år kjente Tom et strekt kall til å forkynne Guds ordi Nord Korea. Han gikk til pastoren sin og snakket om

denne visjonen. Lederen i menigheten hans fikk arran-gert det slik at Tom kunne delta på et språkkurs. Til trossfor at de hadde en del problemer i ekteskapet, og atde nettopp hadde fått et barn, bestemte Tom seg forå dra på språkkurset. Kona ble igjen for å ivareta tje-neste der.

Tom reiste til nordøst Kina og begynte som evange-list der. Han visste ikke når tid han kunne reise hjem forå treffe sin kone og sitt barn. Dette utfordret ekteskapetenda mer.

En dag mens kona tjente i menigheten fikk hun eneske med bøker. Kristne bøker i Kina er mangelvare,men en organisasjon i USA har donert en del bøkermed undervisning om ekteskap og relasjoner.

”Min kone tok med seg disse bøkene hjem og lestedem. Det var så mange ting i disse bøkene som styrkethenne og gav henne følelser for vårt forhold. Etter 5måneder fikk jeg ferie i august slik at jeg kunne reisehjem. Da jeg kom hjem fortalte min kone meg omdisse bøkene. Det åpnet virkelig våre øyne. Ikke barenår det gjelder vårt forhold til hverandre, men også ivårt forhold til Jesus. Jeg leste bøkene med stor iver ogbudskapet der rørte meg virkelig.

Min kone og jeg gav vårt ekteskap til Herren og tilla-ter ham å ha sin vilje med våre liv”.

Akkurat nå er Tom hjemme hos sin familie, men i slut-ten av november vil han reise tilbake til språkskolen.

Når tiden er inne vil de begge tjene Herren i NordKorea som en av utsendingene fra Back to Jerusalem.

Tom og hans kone er effektive evangelister, men deer ikke immune mot prøvelser som alle troende opple-ver i Kina i dag. De trenger vår støtte og våre bønnerhver dag!

� � �

MIRAKLET KINA


SLIK JEG SER DET!«LOOK TO SWEDEN»

Denne gang: Egil Svartdahl,

Disse tankene skrives på Arlanda Airport i Stockholm.Jeg er på vei hjem fra første runde i Pingst Pastors -akademi. Nærmere 400 svenske pinsepastorer harvært samlet til undervisning, gruppesamtaler og felles-skap i Norrköping. Kan dette være starten på noe nyttfor pinsemenighetene i vårt naboland?

Jeg har fulgt svensk pinsebevegelse i mange år, ogfra tid til annen har jeg hatt gleden av å tale på deresstevner og konferanser. Når de svenske pinseledernebestemte seg for å erstatte de årlige Predikant -dagarna, Evangelistveckan og Föreståndar dagarna

med et to års utviklingsprogram for sine pastorer, tokde et vanskelig valg. Det skal både tro og mot til for ålegge ned noe som tradisjonelt har vært så viktig, forå gjøre noe annet som er mer strategisk riktig.

«Vi hjelper pastorer til å lykkes,» er slag ordet til PingstPastorsakademi. Målet er å øke forutsetningene forvekst i menighetene ved å styrke lederkvalitetene tilpastorene. De tre hovedsporene i undervisningen erteologi, lederskap og personlig/åndelig utvikling. Allepastorene er delt inn prosessgrupper på ti personer,og alle samles til to nasjonale og to regionale konferanser over en toårsperiode. Leder for Pingst,Pelle Hörnmark, har utfordret meg til å være medan-svarlig for den delen som setter fokus på pastorenespersonlige og åndelige modning, og dermed får jegfølge hele denne prosessen på nært hold. Kanskje vinorske pinsepastorer har noe å lære av våre svenskekollegaer?

Pinsepastorer med forskjellig bakgrunn får ikke fellesidentitet helt automatisk. Vi er rekruttert gjennom ulikemiljøer og har ikke fulgt samme spor inn i tjenesten.Kombinasjonen av selvstendige menigheter og indivi-dualistiske pastorer gjør det heller ikke enklere å satsesammen, men når så mange pastorer følger sammeprogram gjennom en ledet prosess over en lengreperiode, bygges fellesskap og skapes kultur. Det er heltnødvendig i en bevegelse som har så løs struktur somvår.

Det er ingen leder som alene kan samle ensammen satt pinsebevegelse til ett rike, men det somnå skjer i Sverige, viser kraften i solid lederskap. Nårsvenske pinsepastorer i full bredde velger å stå sam-men med Pelle Hörnmark i bønn og arbeid for å snuen negativ trend gjennom mange år, er det løfterikt foross alle. Istedenfor frustrasjon og mismot, pregesatmosfæren nå av tro og optimisme. Det er vårdrag iden svenske pinselufta.

Nordmenn sier gjerne at «det er ikke så viktig åvinne, bare vi slår svenskene». Vi har lenge hatt et lille-brorkompleks overfor Sverige, men den svenske pinse-bevegelsen har gjennom historien vært en viktig res-surs for pinsemenighetene i alle de nordiske landene.Tenk bare på hva vi har fått gjennom de svenske pin-sevennene når det gjelder sang og musikk. Det er der-for av stor betydning for pinsemenighetene i heleNorden at våre svenske venner samler seg, går foranog viser vei. Lederen av den internasjonale olympiskekomité oppfordret kommende OL-arrangører til å retteblikket mot Lillehammer. Jeg er fristet til å si: «Look toSweden.»

� � �

16 TROENS BEVIS MAGASIN DESEMBER 2010

”Jeg ble tvunget til å brenne og ødelegge alle mineutskjæringer, ørnefjær og dansedrakter fordi pastorenmin sa at nå som jeg var blitt en kristen, var alle degamle tingene forbi og alt var blitt nytt. Det betydde atmin indianske kultur måtte bli erstattet med vestlig kul-

tur. Så ble jeg fortalt at jeg kunne ikke delta i våre indi-anske samlinger, danser eller seremonier fordi de vardjevelske og full av avgudsdyrkelse. Trommen min varen avgud som var full av ånder, så den måtte jegbrenne, og jeg lærte meg i stedet å spille gitar. Nå erjeg ikke lenger en indianer i min kultur. Jeg er en vest-lig kristen i Amerikansk kultur.”

– Jeg har hørt utallige versjoner av denne historienfra indianere over hele Nord-Amerika og Canada, ogdet er like trist hver eneste gang, skriver den nordame-rikanske sioux indianeren Richard Bliss. Han har skrevetboken ”En kirke, mange stammer” og er en sterk stem-me for urinvandrernes personlige utrykk i tilbedelse ogbønn. Richard Bliss er overbevist om at Gud ønsker åbruke kulturen til de amerikanske indianerne for å nåNew Age mystikere, Østlige religioner og muslimer medevangeliet.

VESTLIGE MENIGHETERDen kristne demoniseringen av hans kultur er kanskjeen av de største misjonstragediene som har skjedd,mener forfatteren. Denne misjonsstrategien ble innførtav de aller første misjonærene som kom til Nord-Amerika, men gjennomsyrer fremdeles undervisning-en på mange reservat. Richard Bliss forteller at han fikkflere teologistudenter til å delta i en undersøkelse påRosebud reservatet i Nord Dakota for ett par år siden.Da studentene hadde besøkt 15 av de 26 menighe-tene oppdaget de at kun to av dem hadde indianskepastorer og at alt ved gudstjenesten var fullstendigvestlig, og lik enhver annen menighet i Nord-Amerika iform av lovsang, musikk, språk og menighetskultur, selvom hele menigheten bestod av indianere.

For mange urbefolkninger ble det etter hvert en storlengsel etter å få utrykke kulturen sin i menighetslivet.Dette ble startskuddet til den første kristne samlingenfor urbefolkninger på New Zealand i 1996. Over 2000personer deltok, fra 33 forskjellige land.

For nesten alle var det først gang de fikk tilbe Jesuspå sine egne språk gjennom dans, musikk, seremoni-er, symboler og kunst. Siden den gang har det vært 6store samlinger til, og i 2011 er den igjen en ny ver-

URBEFOLKNINGER TILBERJESUS GJENNOM SIN KULTURI 1996 ble den første kristne verdenssamlingen for urbefolkninger holdt påNew Zealand. Dette er blitt en egen misjonsbevegelse der urbefolkningerover hele verden blir oppmuntret til å bruke sine egne kulturelle utrykk for åpersonliggjøre troen på Jesus.

Bente Rognmo Thakre

Forfatter Richard Twiss forklarer hvordan en kanfølge Jesus uten å miste sin egen identitet.

� � �


”For flere år siden, på nordvest kysten av USA, oppsøk-te misjonær etter misjonær en spesiell indiansk stam-me for å dele evangeliet om Jesus, men den gamlehøvdingen nektet å la dem komme inn på reservatet.Han sa: ”Det er den hvite manns religion og den hvitemann har brakt oss sykdom, nedverdigelse, alkohol ogfengsel. Vi vil ikke ha noe del i dette.” Misjonær ettermisjonær forsøkte å dele evangeliet, men høvdingenkastet dem alle ut av reservatet.

En dag kom en mann. Han sa til den gamle høvding-en; ”Jeg vil gjerne fortelle deg en historie.” Indianereliker historier. Den gamle høvdingen spurte; ”Hva hand-ler historien om?” Mannen sa; ”Det er historien omSaghalee Tyee og hans sønn.” Saghalee Tyee betyr påvårt språk: ”Den Gud som er over alt.” Og det utrykketliker jeg også. Høvdingen så på ham og sa; ”SaghaleeTyee kjenner jeg. Jeg kan alle historiene, jeg lærerdem til barna. Aldri hørt at Sagalee Tyee hadde ensønn. Men kanskje han kunne hatt en sønn. Fortellmeg.”

Denne mannen i sin visdom begynte med ska-pelsen. Nesten alle indianske religioner forteller atGuden over skyene, Guden over alt, den ene Gud,kom ned til jorden og tok jord og formet menneske.Det er grunnen til av vi kaller jorden for ”Moder Jord.”

Det er grunnen til at indianerne ikke har tro på åhogge ned skogene, for de sier; ”Hvem har rett til åhogge håret til sin mor?” Denne mannen fortalte omGud som tok jord og formet mannen, og høvdingensa. ”Ja, det vet jeg.” Så fortalte mannen videre omhvordan Gud så ned på jorden igjen og så at men-nesket gjorde mange onde ting, og bestemte seg forå bli kvitt menneskene gjennom en flod, men etter åha reddet den ene, sa at han ville aldri gjøre det igjen.Og høvdingen sa: ”Ja, det vet jeg.” Nesten alle india-nere har en historie om floden.

Så fortsatte mannen fortellingen og kom frem til aten gang til så Gud på menneskene og så at de frem-deles var onde. Gud i sitt hjerte må ha sagt; ”Hvordankan jeg snakke med dem?” Så sa han: ”Nå vet jeg det.Jeg vil sende min sønn. Han vil snakke med dem ogfortelle dem ting som jeg vil at de skal kjenne til.” Hanssønn kom som en baby, han vokste, og han boddesammen med menneskene og fortalte dem ting somGud ville at de skulle vite. Men enkelte folk likte ikke åhøre det Han sa, derfor tok de Han og drepte Han ogla Han i en hule. Og de la en stein foran hulen, som varmåten de begravde folk på. Men Han hadde sagt atHan ikke kom til å være der. De kunne drepe Han, menHan ville ikke forbli død. Han ville bevise oppstan-

SØNNEN TIL SAGHALEE TYEEDenne historien fortalte den nordamerikanske indianeren Sorte Buffalo på eninternasjonal samling for urinvandrere i Edinburgh i Skottland.

Sorte Buffalo

denskonferanse for kristne urbefolkninger på NewZealand. (www.wcgipnz.org) Siden 1996 har dissesamlingene spredt seg til flere land, deriblant til sameri Norge. Urbefolkninger over hele verden har ogsåbegynt å få sine egne teologer, pastorer og misjons-strateger som etter hvert klarer å skille bibelens ord ogvestlig kultur.

– Det gir oss urbefolkninger lov til å bruke vår identitettil å formidle en sann tro på Jesus. Det er mitt håp atandre urbefolkninger som følger Jesus rundt om i ver-den vil bli inspirert og utfordret til å utrykke evangelietssannhet gjennom sine opprinnelige språk, sier RichardTwiss.

Aril Edvardsen skrev boken ”Bridges to the King -dom” i 2005 for å vise hvordan en kan bygge broerfor Jesus til muslimer og andre religiøse grupper. Hanvar en veldig sterk advokat for aldri å tråkke påandre menneskers Gudsbilde, men å velge denbedre veien som er beskrevet i 1. Kor. 13: 1-13. Richard Twiss forkynner for urbefolkninger i Peru.


delsen sin, fordi Han ville komme tilbake i live etter tredager, og i løpet av tre dager gjorde Han det! Og Hansa at alle som tror på Han ikke vil gå fortapt, men haevig liv.

Den gamle høvdingen så på mannen og sa; ”Jegtror, jeg tror Saghalee Tyee, som skapte jorden, somskapte fjellene, som skapte bekkene og all skjønnhe-ten som er i denne verden, jeg tror at Saghalee Tyeekunne ha en sønn, men hvem er han? Fortell meg hvahan heter så jeg vet hvem hans sønn er.” Denne man-nen, mens han så på høvdingen, visste at alle somnevnte navnet Jesus ble øyeblikkelig kastet ut av reser-vatet. Dette var en prøve. Mens han fortsatt så på høv-dingen, sa han: ”Hans navn er Jesus.”

I det øyeblikket begynte tårer å renne ned høvding-ens kinn, og han sa: ”Ingen har noen gang fortalt megat Jesus var sønnen til Saghalee Tyee, og jeg har holdtsønnen til Saghalee Tyee borte fra mitt folk. Hvorfor haringen sagt til meg at Jesus var sønnen til SaghaleeTyee?”

Denne høvdingen ble en av våre største indianskepredikanter noensinne. Han kunne ikke lese, men hanble en bønnekjempe uten sidemann blant vårt indianske folk på nordvestkysten av Washington State iUSA.”

Mange indianere har avvistevangelietganske enkeltfordi de ikkeønsker denhvite mannsGud.

� � �

K. Kristensen Bygg AS En god forbindelse til alle faggrupper...

Vi påtar oss mindre og større jobber innen tømrer/snekkerfaget

Dersom andre faggrupper trengs, koordinerer vi disse etter behov.

Ring oss 90 83 16 07 (Vi tar jobber i Bergens-regionen)

www.kkristensenbygg.no


Når Marie svarer telefonen oppe i Karasjok, fortellerhun at det er klart og kaldt ute med fullmåne. Det eren påminnelse om de lange distansene i Norge, løs-salgsavisene blåser opp det første snøfallet på Sør-Østlandet, mens i nord har det vært vinter og kulde-grader i lang tid. Marie vil gjerne snakke om sin tro ogdet å være same. Hun er en aktiv i troslivet og har reistmye i andre land. Situasjonen i Karasjok er unik da alter tospråklig. Det betyr også at alt som blir sagt i kirkenog på bedehus skjer på norsk og samisk. Det er inklu-derende, men krevende.

– Nå finnes det noen få samiske prester, og en delprester har lært seg litt samisk så de kan si noe av litur-gien på samisk. Men alle gudstjenester og prekenerblir tolket fra norsk til samisk, og det kan være ganskeslitsomt å høre på i lengden, mener Marie.

– Jeg lengter etter å høre en preken på samisk utentolk!

Hun legger til at opptil 90 prosent av dem som kom-mer på gudstjenestene i Karasjok er samer.

Marie Kemi tilhører Norges urbefolkning. Hun er opp-vokst i Karasjok og lærte norsk som syvåring da hun

MARIE BRENNER FOR TROS -UTFOLDELSE PÅ SAMISKMarie er diakon i kirken i Karasjok. Hun er også same og veldig glad i detsamiske språket. Hun er kjent for sine samiske radioandakter på NRK og forteller at ett av hennes største ønsker er å høre samisk forkynnelse uten atdet behøver å tolkes til norsk.

Bente Rognmo Thakre

Marie Kemi jobber er kjent for sine samiske livssynssprogram på Nrk. Hun er også diakon i Karasjok kirke.


begynte på skolen. Faren var tolk i kirken, og familienvar trofaste kirkegjengere.

Hun husker at hver gang de skulle ta på seg finsta-sen, som var naturlig når de gikk i kirken, var det sam-edrakten som kom på. Hun forteller at hennes identitetsom same og det samiske språket har alltid vært viktigfor henne. Hun er kjent for sine kristne livssynsprogram-mer og nå som andaktsholder i NRK samiradio, artiklerog sine kristne samiske sanger.

SAMISK BIBEL– Troen betyr alt for meg. Jeg er veldig opptatt av takk-sigelse og bønn, og det å bekjenne bibelvers i hverda-gen. Når jeg går på besøk på aldershjemmet og påsykeavdelingen opplever jeg at de eldre har en veldiglengsel etter å høre Guds ord på samisk, sier Marie.

– De er ikke så interessert i hverdagshistorier, men dehar en veldig hunger etter bibelen, selv de som kan-skje ikke alltid er like mye tilstede i tankene sine.

Marie har bodd mesteparten av livet sitt i Karasjokog føler at i forhold til andre steder i landet er kirkenbra besøkt. Utav 3000 innbyggere er det 50-100 somgår til gudstjeneste de fleste søndagene, og i pinse-menigheten samles vanligvis en 10-20 stykker påmøtene.

Til jul og konfirmasjon er det helt fullt i kirken. Mariesier at hun har stor tro på tverrkirkelig felleskap, og athun går gjerne på møte i pinseforsamlingen søndagkveld etter å ha vært på gudstjeneste i kirken tidligerepå dagen.

– Jeg føler også at vi kristne i Finnmark er flinke til åomgås ikke troende. Vi er flinke til å gå i sosiale lag ogstøtter godt opp om den lokale kulturen, mener hun.

Og nå ser hun at kirken også er blitt mer åpen forsamiske utrykk i gudstjenesten og ellers.

– Jeg vet at det er de som har begynt å joike kristnesanger i kirken. Ikke alle er like begeistret for det, menjeg ser at det er en prosess som folk må modnes for.

VEKKER LENGSELSelv så synger hun gjerne sangen ”Jesus skriv deg påmitt hjerte” med det hun kaller samisk folketone følelse.Det var den første sangen hun lærte seg som 2-3åring. Marie forteller at det ofte vekker sterke følelser iforsamlingen når hun synger på denne måten.

– I sjømannskirken i Albir i Spania, var det engang enmann som begynte å gråte da jeg sang denne sang-en, og han sa at han trodde at han kanskje var samefordi bestemoren hans var same. Det opplever jeg ofteogså i Norge, langs kysten og på Østlandet, det bring-er frem et vemod hos folk og en lengsel etter å gå til-bake til røttene sine.

Mange kommer til meg og spør om de kan gå i samedrakt dersom en av besteforeldrene var samer,og det sier jeg at klart de kan! Det er egentlig ganskerart, men jeg tror det har noe med vår trygghet ogidentitet som menneske, det å kunne erkjenne våropprinnelse, også gjennom troen vår, sier diakonen iKarasjok kirke.

Når jeg går på besøk opplever jeg at de eldrehar en veldig lengsel etter å høre Guds ordpå samisk, sier Marie Kemi.

� � �

Miracle Channel Brevskolene

SVARKUPONG AVTALEGIRO FAST BETALINGSOPPDRAG - KREDITTKONTO: 3080.30.08090 - GJELDER KUN NORGE Kontonr.

Personnr.

KID:

Signatur: (viktig)

Navn:

Adresse:

Postnr.: Poststed:

Telefon: Mobil:

JEG ØNSKER Å GI MIN STØTTE TIL:

JEG ØNSKER Å STØTTE MED: JEG ØNSKER Å BETALE PÅ FØLGENDE MÅTE:

BRU

K B

LOK

KBO

KST

AVER

:

* Behøver ikke å fylles ut!

Annet beløp kr __________,- pr. mnd

Avtalegiro (gjelder kun Norge) - Fyll ut svarkupong under

Giroer som blir tilsendt meg

Belastes konto den 22. hver måned: * Beløpsgrense pr. mnd.

(KID FYLLES UT AV TROENS BEVIS)

Innfødte misjonærer - Støtte min egen evangelist. Kampanjer

100 kr400 kr700 kr1000 kr

Engangsgave kr _________,-

Hvor det til en hver tid er størst behov

DDUU KKAANN FFÅÅ DDIINN EEGGEENN SSTTEEDDSSFFOORRTTRREEDDEERR!!Hva skal jeg gjøre? Velg et land eller folkeslag (snakk med Troens Bevis).

Bestem hvor mye du kan gi hver måned. Be regelmessig for din innfødte misjonær.

Hva vil jeg motta? Bilde og vitnesbyrd presentasjon fra din misjonær.Rapporter fra arbeidet din misjonær tar del i . Nyhetsbrevene Høsten i Flammer og månedsmagasinet Troens Bevis, som har mye misjonstoff og andre interessante aritkler.

Ta kontakt med: Troens Bevis Verdens Evangelisering, IEM, Sarons Dal,4480 Kvinesdal. Telefon +47 38 35 75 00. E-mail: [email protected]

OPPLYSNINGER OM SKATTEFRADRAGFor gaver til Troens Bevis, intill 12000 kroner, gis 28 prosent skattefradrag. Det forutsettes atsamlet gavebeløp er 500 kroner eller høyere. Dette gjelder altså for hver ektefelle og er fornorske givere. Det er en forutsetning for skattefradrag at du har gitt oss personnummer,slik at vi kan sende oppgaven over innbetalt årsbeløp til likningsmyndighetene (alle siffer). Da kommer fradraget inn som egen post i selvangivelsen. Har du gitt oss dette engang, tar vi vare på dette til neste års innberetning. Du kan oppgi dette på telefon: 38 35 75 00, eller sende oss dette på e-post: [email protected]. Eller skriv til Troens Bevis, Sarons Dal, 4480 Kvinesdal.

DU er den viktigste personen i ditt barns liv! Grip anledningene!!...Som forelder ønsker man det beste for barna sine, og er man selv med i kirka og glad i Jesus, vil vi selvsagt at våre barn også skal få denne tryggheten i livet. Derfor sender vi barna til søndagsskole, juniorarbeid og etter hvert ung-domssarbeid. En nyere undersøkelse viser at det er bra og viktig med disse aktivitetene, men at det ikke er de som er utslagsgivende for om barnet skal utvikle en personlig tro til Jesus eller ei. Mamma og pappa har nemlig aller størst

Dette er en fantastisk mulighet for alle foreldre, en mulighet til å hjelpe ditt barn å utvikle en personlig tro på Jesus, i hverdagen – gjennom hele livet. Vi ønsker å hjelpe deg som forelder og besteforelder, til å gi din tro videre til dine barn og barnebarn. Men hvordan gjør vi det? Her er noen forslag (og om du vil ha mer «kjøtt på beina» så kan du klikke deg inn på www.sorlandskirken.no og laste ned talen fra søndagen 14. november):

- enkelt barn regelmessig. En liten bytur på barnets premisser, gå til svømmehallen, eller skøytebanen! Når dere er på alenetur, minn deg selv på at tiden er satt av til å bli bedre kjent med ditt barn, det handler ikke om å bare utføre

som rører seg i hennes liv. Bestem deg for å la denne turen bli en tur da ditt barn føler seg sett, hørt og elsket, bare fordi at hun eller han er barnet ditt!

- Vær et synlig forbilde når det kommer til Bibellesing, bønn og samtale om Gud. La barnet se og høre din tro i hverdagen! Del bønnesvar med hverandre! Snakk sammen om hva Gud betyr for deg, hva Gud har talt til deg om i det siste og tør å be sammen.

- behov for mer tekst og færre bilder. Gi en ordentlig bibel til barnet ditt i 10-års alderen og hjelp henne å komme i gang med litt lesing regelmessig. Les bibelen sammen og snakk om det dere leste.

- Bruk ferien til å gi barnet ditt gode opplevelser som styrker troen. Reis på leir til Sarons Dal! En uke med spen-nende og gøye aktiviteter og mange kreative, gode møter som hjelper barna og ungdommene videre med Jesus.

Se mer på www.tbve.no.

Din familie

Her kan du rive ut siden...Her kan du rive ut siden...

Her kan du rive ut siden...

Nytt tema: Planlegg for å lykkes!

Å vise sin tro i hverdagen og leve ut det livet Gud har kalt oss til, dreier seg om godt forvalterskap. Kan andre men-nesker se at vi elsker Jesus ved å se på livet vårt? Hvordan forvalter vi tiden vår? Pengene våre? Hvordan ønsker vi at livet skal se ut om 1 år, 5 år, 10 år? Gud vil at alle hans barn skal vokse i kjennskap til Ham og at vi alle skal være gode forvaltere. Her er et redskap du kan bruke for å komme i gang med god planlegging for ditt liv:

1. Økonomien din. Jobben din. Utdannelsen din. Relasjonene dine. Osv.

2. Drømme. Slipp drømmene løs og ikke la janteloven holde deg tilbake!

3. Prioritere. Sett opp en liste over hva som er viktigst å ta tak i akkurat nå.

4. 5. Handle. Sett igang! Just do it!

6. Evaluere. Se deg tilbake og lær av dine erfaringer.

Din familie

Visste du at...

barn. Far er på 2. plass, og besteforeldre på 3. plass.

Visste du at i en klasse Harvard-studenter der 5% hadde skriftlige mål, var det nettopp disse studentene som senere hadde mest suksess.


STØRRE SAMARBEIDStadig flere misjonsselskaper sier at de kan ikke fullføremisjonsbefalingen alene. Sammen med denne erkjen-nelsen ligger en helt ny villighet til å samarbeide.

Det individualistiske viruset fra vesten og som den vest-lige kirken har vært smittet av har også smittet misjons-organisasjoner. Konkurranse og kritikk har vært gjel-dende både på hjemmebane og på misjonsmarken.Nå erstattes konkurranseånden med samarbeid og til-lit for å bygge Guds rike sammen. Misjonsselskaper ernå mer interessert i å dele ekspertise, kunnskap, red-skaper og resurser enn av å beskytte sitt eget arbeid.

Noe nytt som skjer er at misjonsorganisasjoner ogsålar egne ansatte komme under andre organisasjonersoveroppsyn på misjonsmarken. Sterkere samarbeidskaper en global, slagkraftig misjonsfront som aldri harvært sett før.

ØKT MANNSKAPI årevis har misjonsselskap bestått for det meste avpersoner som vil ut i fulltidstjeneste. Rekrutteringen harmye bredere appell i dag og inkluderer også de somikke har valgt misjon som fulltidsyrke. Siden 70 årenehar tusenvis reist ut som kortidstjenende. Det kan værealt fra studenter til pensjonister som er villige til reise tilen annen kultur for et par uker til et par år. Med liteeller ingen teologisk utdannelse eller språkkunnskaperer mye av arbeidet begrenset, men likevel av verdi.Mange av de unge som reiser ut på korttids team oghar en positiv opplevelse reiser hjem og satser på enmisjonsutdannelse før de reiser ut for lengre perioder.Korttidsmisjonærene som føler seg ledet til å værehjemme blir noen av de flinkeste til å samle inn støttetil misjonen.

Teltmakere er en annen kategori av misjonærer somvokser i antall. Fordi mange land nekter å gi misjonæ-rer visa er det et økt behov for teltmakere, dvs. de somjobber i ett vanlig yrke ved siden av å misjonere.

Andre land er kjent som ”kreative inngangsland” ogvil kun tillate adgang for kristne misjonærer som haren ettertraktet yrkesutdannelse. Personer med foret-ningskunnskaper og teknisk ekspertise er ofte velkom-ne. Omtrent 90 prosent av verdens unådde bor i slikeland. Globaliseringen av verdensøkonomien har gjortdet mulig for kristne entreprenører å starte ”Misjons -befalings” foretak i lønnsomme yrker som gjør demselvunderholdte og bygger opp landets økonomimens de er vitner for Kristus.

NASJONALE MISJONÆRERSå sent som i 1970 årene var misjonsbevegelsen nes-ten bare menn og kvinner med hvit hud. En misjonærble definert som en person som var hvit og som komfra Europa, Nord-Amerika, Australia eller New Zealand.Den definisjonen har heldigvis gått ut på dato.

LIVSTEGN I VERDENSMISJONENEn frisk pust av Guds ånd beveger seg rundt i hele verden. Det er nå tegnsom tyder på at det finnes troende i nesten hver eneste bebodde politiskeenhet i verden. Jesu menighet er virkelig blitt global både i nærvær oggjennom misjon. Her er fem livskraftige tegn som viser hvordan Guds rike gårfrem som aldri før.

Dr. TV ThomasOversatt av Bente Rognmo Thakre

Jesus befalingom å bli

menneskefiskere blir tatt på

alvor av stadig flere

som ønsker åse mennesker frelst og nyemenigheter

plantet.

MIRACLE CHANNEL

MIRACLE CHANNEL


Over 150, 000 evangeliske misjonærer har kommetfra kirker i Asia, Afrika og Latin Amerika i løpet av desiste 40 årene. Disse brune, sorte og gule misjonærenehar blitt med i Guds globale innhøstningsarme. Defleste av disse nasjonale misjonærene er blitt trent vedteologiske institusjoner, ofte snakker de flytende to ellerflere språk, og de mottar lønn eller underhold i cruzei-ros, pesos, rand, ringgit, rupier eller yen.

Denne gruppen med misjonærer fra den andre ogtredje verden vokser flere ganger så raskt som grup-pen fra vest.

ØKENDE FORFØLGELSEOg ja, forfølgelse er ett livstegn på vekst! Forfølgelse avkristne i dag er verdensomspennende, massiv og vok-sende. Ikke en uke går uten av vi hører sjokkerenderapporter fra Pakistan, Kina, India, Sudan, Egypt,Indonesia og Midtøsten. Kristne opplever trusler, hær-verk, diskriminering, vold, tap av eiendom og eiende-ler, kidnapping, fengsling, fysisk og mental tortur ogdrap. Slike voldshandlinger er forutsagt i bibelen ogkommer bare til å øke.

Overalt hvor kirken blir angrepet og kompromissløsekristne opplever lidelse og skam, kommer det storeantall nye mennesker til tro. Det er bevist flere gangerat menigheten alltid vokser under forfølgelse.

ØKT BØNNVi har aldri før vært vitne til så store bønneaksjonersom skjer lokalt, nasjonalt og globalt. Det er blitt såmange kristne som er med og ber at Dr. Peter Wagner,som koordinerte bønnebevegelsen AD2000, sier:”Bønnebevegelsen er ganske enkelt helt ute av kon-troll! “Antall kristne som går i forbønn for de unådde erså stort at det ikke er mulig å beregne antallet.

En sunn desperasjon vokser i menighetene verdenrundt som fører til at den ikke lengre gjør seg avheng-ig av menneskelige talenter og resurser for å oppfyllemisjonsbefalingen. I stedet er menighetene blittavhengig av Guds inngripen og åpenbarelsen avGuds kraft. Historisk sett har alltid store bønnebeve-gelser gått foran åndelige vekkelser. Med så myebønn, er det ikke da rimelig og forvente at Guds åndvil tenne en global vekkelse?

FRELSE OG SEIERVerden har aldri vært så befolket som nå. Vi nærmeross 6.73 milliarder mennesker med 1.4 milliarder i Kinaog 1.3 milliarder i India. Menighetene har aldri værtbedre fokusert eller strategisk plassert til å proklamereevangeliet til verden. Dette er en stor dag å være i liveog å være engasjert i Guds misjon - som handler omfrelse og seier over det onde.

Tusenvis tar imot evangeliet med løftede hender under en Troens Bevis kampanje i Burundi.

� � �


Du vokste opp i Malaysia, så du er ikke fremmed forandre religioner. Hvordan bør kristne forholde seg tildet voksende antall muslimer i Vesten?For det første, så tror jeg vi må se på vår egen frykt. Jegtror mange kristne i vesten er redde for muslimer.Denne frykten virker mot oss når vi skal forholde oss tilvåre nye muslimske naboer. Mange kristne forstår ikkeat de fleste muslimer er nominelle, og nominelle musli-mer har størst mulighet for å bli grepet av evangelietom de kan se det levd ut i det virkelige liv.

Hva er noen av hindringene som kristne opplevernår de skal relatere til muslimer?De fleste muslimer tror at vestlig kristendom er korrupt.Så er det et annet problem, fra deres perspektiv hardet vestlige samfunnet blitt degenerert. De har etpoeng. Uheldigvis, slik de ser det, reflekterer dettegenerelt på kristendommen. Tross alt er vesten såkalt”kristent”. Så mitt første råd for kristne er å ikke brukeordet kristen. Jeg beskriver meg selv som en ivrig Jesuetterfølger. Å være en kristen kan bety mange ting.Men å identifisere meg som en Jesu etterfølger gir etlite hint om relasjonen jeg har og troen som jeg leveretter. Og det forvirrer muslimer. Det sparer meg fra åmåtte forsvare andres aktiviteter eller deres måte ogleve på.

Når en snakker med muslimer, er det best å begynne med likhetene mellom religionene? Burde kristne fokusere på lignende moralske verdier? Eller er det bedre å gå rett på forskjellenemed en gang?– Nei, begynn absolutt ikke med forskjellene. Vi harmye til felles. Bibelen snakker klart om hellighet, rettfer-dighet og bønn. Den løfter også opp familien. Dette eralle felles ting som kan snakkes om. Men å snakke omdisse tingene vil naturligvis også lede samtalen inn pådet som er forksjellig, men jeg tror vi må fokusere pådet som er felles først. Muslimer prøver ofte å røyke ossut gjennom teologiske spørsmål. Og jeg føler at når viskal relatere til muslimer, må vi også verdsette noen avsidene ved Islam, for eksempel at bønn er veldig viktigfor dem.

Etter at du har etablert en samtale gjennom fellesnevnere i troen, hvordan går du videre til forskjellene. Hvordan snakker vi om Jesus?De har stor respekt for Kristus. Jeg snakker til dem omIslam. Det er da de oppdager at de ikke kjenner Islamså godt som de trodde de gjorde. De blir ofte satt utnår de skjønner at de ikke kjenner Koranen så godtsom de trodde at de gjorde. Jeg lar dem lese påderes eget språk hva Koranen bekrefter om Jesus. Defleste av dem kjenner ikke sine egne skrifter.

Dette er ett hett tema, og jeg vet at det er fleremeninger her, men kan du si til en muslim at vi tilberden samme Gud?Jeg ville si at vi har det samme navnet, men at Gud ibibelen er veldig annerledes enn Gud i islam. Så ibegynnelsen av vår samtale, om en muslim vil brukenavnet Allah, (som er det generiske ordet for Gud påarabisk) vil jeg gi han rom for det, og ikke si at Gud ogAllah ikke er den samme. Vi begynner ikke å diskuteredet i begynnelsen.

Så jeg kan si til en muslim at vi kan referere til Gud

Å SNAKKE MED MUSLIMEROM TROTroens Bevis får gjevnlig spørsmål om hvordan vi kan vitne for muslimer i dagliglivet. Dr. T.V. Thomas vokste opp i Malaysia og har undervist om evangelisering og verdensmisjon nesten 40 år. Her har han flere gode forslag.

Jeg snakker til dem om Islam.Det er da de oppdager at deikke kjenner Islam så godt somde trodde de gjorde.


� � �

som Allah, men vi trenger å se på både Gud i bibelenog den Allah som du referer til. Begge har en ting til fel-les, at de allmektige, med det er andre egenskapersom gjør Gud og Allah forskjellige. Ta alltid utgangs-punkt i det folk allerede tror.

For en gjennomsnitts pastor som ønsker å nå ut tilmuslimer i nabolaget, hva kan de praktisk gjøresom menighet?Den muslimske kvinnen er nøkkelen. De er ikke alltid til-gjengelige fordi de ikke alltid er fri til å ha omgangmed andre utenfor hjemmet, men kristne kvinner kannå dem i hjemmene deres. Mange muslimske kvinnerkommer ikke ut. Men å gå på besøk til dem og læreseg å lage noe av deres mat, eller å vise dem hvordande kan bake, eller å invitere muslimske kvinner hjem tilseg selv når mannen er borte, og si: ”Jeg vil gjernelære deg å bake noen av våre kaker, e.l.” Kvinner fraMidtøsten hopper gjerne på slike tilbud. Hold dere tilbaking fordi det er nøytralt. Ikke begynn med Halalmat. Baking er nøytralt. Det andre er å tilby dem språkundervisning. Hold undervisningen i et lokale utenformenigheten. De fleste muslimske kvinnene vil ikke gå ien menighet, eller mennene deres vil ikke tillate det.Men hvis du holder språkundervisning på et nøytraltsted, unngår du disse hindringene.

I Aril Edvardsens bok: ”I Brennpunktet”, beskriver ArilEdvardsen i det andre kapittelet detaljert om hvor-dan en kan snakke med muslimer om Jesus. Bokenanbefales for alle som er interessert i å vite mer omhva Koranen sier og innfallvinkler når en skal deleevangeliet med muslimer. Boken kan bestilles iSarons Dal på tlf: 38 35 75 00 eller ved å sende en e-post til [email protected]

MIRACLE CHANNEL

� � �


� � �

TROENS BEVIS FOR 25 ÅR SIDEN

I Matteus 25 taler Jesus om sin gjenkomst og oppgjø-rets dag i tre forskjellige lignelser. Den første er historienom de 10 jomfruer som dro ut for å møte brudgom-men., men 5 av disse manglet olje på lampene. Denandre historien handler om tjenerne som fikk overgitttalenter som de skulle handle med og mangfoldiggjø-re, men den en tjernen gravde ned sin nådegave pågrunn av frykt. Den tredje historien handler omKongens dom over folkeslagene i forhold til hvordande har gjort gode gjerninger for å hjelpe mennesker inød.

Disse tre historiene henger sammen og taler egent-lig om samme sak. Oljen er Den Hellige Ånd. Talenteneer nådegaver og tjenester og de gode gjerninger erdet praktiske resultat av et åndsfylt kristenliv mednådegaveutrustning. Uten oljen – Den Hellige Ånd, kaningen lykkes i å forvalte sine tjenester og nådegaverpå en praktisk måte og med riktige motiver i en verdenfull av nød og åndelige behov.

Ifølge Matteus kapittel 25 vil Jesu gjenkomst og opp-gjørets dag kun spørre etter et liv ve Den Hellige Ånd (dvs: om vi er født på ny) som på grunn av dette bæreretterfølgende frukt i gode gjerninger mot mennesker inød, og hvor motivet er kjærlighet til Jesus.

Derfor skal Kongen si på oppgjørets dag: ”hva derehar gjort mot en av disse mine minste brødre, det hardere gjort imot meg.” v. 40 Og: ”Hva dere ikke har gjortimot en av disse mine minste, det har dere heller ikkegjort imot meg.”

Vi som har møtt Jesus og fått del i hans Ånd oggaver, er altså her på jorden for å hje lpe mennesker.

I dag har moder-ne teologi og detsåkalte sosialeevangelium blantVestens kristenhetredusert ordet”NØD” til kun å gjel-de materiell oglegemlig nød. Dettehar fått kristneledere i sin nødstiltetredje verden til årope et varsku til oss.Ledere i Mekane-Jesus- kirken i detnødstilte Etiopia harfor lengst anklagetVestens kirker forbare å reagere påmateriell og legem-lig nød. Når de berVestesn kristne omhjelp til sjelevinningog åndelig virksom-het for å vinne dyrebare menneskesjeler for evigheten,kommer lite og ingen hjelp fra Vestens kirker. Detsamme hendte under katastrofen i Biafra ogBangladesh, hvor millioner døde uten å ha fått høreevangeliet. Millioner som dør i Den tredje verden hvorlevealderen er 35-55 år, må rope ut med salmisten:”det er ikke noen som spør etter min sjel.”(Salme142,5)

Når Jesus i Matteus 25 taler om å hjelpe menneskeri nød, som er syke, i fengsel, nakne, tørste, fremmedeog utstøtte, så hadde han evighetsperspektivet forøye: ”Disse skal gå bort til evig oine, men de retferdigetil evig liv.” (vers 46) Alt har med evighetsperspektivet ågjøre.

Evighetsperspektivet er og har alltid vært det heltavgjørende og dominerende i Troens Bevis sin virksom-het i alle land. Vi tror på og har sett i praksis i snart 25år hvordan Det Evige Evangelium om sjelens frelse,også litt etter litt løfter individer og samfunn ut avmateriell og legemlig nød.

Derfor er vår hjelp til sjelevinning gjennom TroensBevis sine mange virkegreiner i 120 land med og hjel-per mennesker i nød både åndelig og materielt.

TROENS BEVIS 25 ÅR SIDEN – JANUAR 1986

DU OG MATTEUS KAP. 25Nyttårstale av Aril Edvardsen

d

fÅi

xE

A

g

B

Trøngsla 9, 4400 Flekke�ord / tlf 38 32 69 69 / www.heglandtrykk.no / [email protected]

Rådgivning - Design - Foto - Førtrykk - Trykk - Ferdigjøring - Distribusjon

Vi selger datarekvisiter,kontorrekvisita, leker, gave-artikler, fotoutstyr mm.

Vi har også diverse kristenmusikk og film, blant andreBill Gaither og Evangeliskesanger i sør.

Tonstad Foto og Papir as

Tonstadhallen, 4440 TONSTADTlf 38 37 04 55, [email protected]

Velkommen innom

SIGBJØRN HJORTHAUGFysioterapeut/ManuellterapeutSpesialkompetanse pårygg- og nakkelidelser

Tlf. 51 60 16 62www.manuellterapeuten.noGanddal Terapi & TreningLundegeilen 10, 4323 Sandnes

VÅRE FASTE STØTTEPARTNERE

Kjøper forretningsbygg, -prosjekter og -tomter

tlf: 37 25 37 00fax: 37 25 37 01

P.b. 311, 4892 [email protected]

Utleiekonsertlokaler, studio, galleri, kafé og undervisningsrom

www.kulturkvartalet.info

- Kultur i sentrum av Sarpsborg -

Tlf: + 47 69 14 83 50 / e-post: [email protected]

Trafikklærer: Jan NoreidMobil: 922 14 419Kontor: 38 10 04 00Privat: 38 01 32 77

både i Songdalen ogKristiansand

Teorikurs

Dronningensgate 95 4610 Kristiansand tlf. 38 10 04 00Mobil 922 14 419

BØRREFEV ANG A/S

Kongsberg Papir EngrosAskeladden 43614 KONGSBERGTlf. 32 72 85 80Fax:32 72 85 81www.k-p-e.noE-mail:[email protected]

Kongsberg Papir Engros er grossist på

40% av vårt over-skudd går uavkortettil misjonsformål.

Ønsker din bedrift åstøtte misjonen ogsamtidig handle tilfornuftige priser. Ta kontakt. Visender katalog.

VI HJELPER DEG MED:Regnskap, lønn,

fakturering, skatt ogbedriftsrådgivning

Autorisert regnskapskontorStrømsbusletta 8 - 4847 Arendal

Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09www.klimasystem.no

Tlf: 37 25 78 00

VÅRE FASTE STØTTEPARTNERE-Kontakt Troens Bevis på 38 35 75 00 for støtteannonse for ditt firma også!

www.norconsult.no

Hamek ASstøtter Dina Stiftelsen

www.gt-eiendom.no .:. tlf. 32 76 83 36 .:. fax. 32 76 72 05

GT Eiendom ASPostboks 846, Nymoen3606 Kongsberg

Utleie av Næringslokaler.

G.T. Eiendom AS4016 Stavanger

Mob: 90 56 06 60


MISJONSNYTT

I Witten, hjembyen til den første trykte Gutenberg bibe-len fra 1454, har et kristent forlag trykt opp ett gratisblad som skal oppmuntre til bibellesning. Mer enn230 000 kopier er delt ut til menigheter og kristne orga-nisasjoner i Tyskland og Sveits. Bladet har artikler omarkeologi, kirkehistorie, personlig bibellesnings opphe-velser og studie veiledning. Forlaget som trykket bladetfant ut at mange verdsatte bibelen, men få var glad iå lese den eller å leve etter ordet.

– Vi fant en økende mangel på bibelkunnskap blantmenighetene. Noen måtte gjøre noe, så vi ville prøve ågjøre bibelen interessant og relevant gjennom utgi-velsen av dette bladet sier Ulrich Eggers som er lederfor Bundes-Verlag forlaget.

Og i England støtter mer enn 12 forlag sammen med100 kristne organisasjoner aksjonen “Biblefresh” sommarkerer 400 års jubileet for utgivelsen av den kjenteengelske bibeloversettelsen “King James Bible.”Undersøkelser tatt at den Evangeliske alliansen i StorBritannia fant bekymringsverdig lav bibelkunnskap ogforståelse. Menigheter som ha meld seg p dette initia-tivet blir bedt om å øke Bibel engasjementet gjennomlesing og undervisning som skal resultere i handling.

Som del av kampanjen publiseres bok-bladet”Biblefresh” med undertittelen: ”Det kan forandre dinverden.”

Språket som ble talt av Jesus, David og de gamleprofetene er nå tilgjengelig for alle som har en kompu-ter og internett adgang.Det Hebraiske Universitet iIsrael har tilrettelagt et kurs i hebraisk for de som erinteressert i en bedre forståelse av bibelen og tekstenei det gamle testamentet.

Kurset inkluderer ukentlige, internett møter i smågrupper og lekser som blir gitt av læreren etter hvertime. Elevene vil få en bedre forståelse av språket,grammatikken og betydningen av ord.

Etter hvert vil de også gå igjennom bibelske tekster,profetiene og de poetiske skriftene. Det HebraiskeUniversitet i Israel blir regnet blant verdens 10 besteuniversitet, og gir 4 studie poeng for dette kurset.

Kurset er tilgjengelig over www.eteacherbiblical.com

VIL ØKE INTERESSEN FOR BIBELEN I EUROPA

I TYSKLAND OG ENGLAND KJØRESDET NÅ STORE KAMPANJER FOR ÅFÅ FOLK TIL Å LESE BIBELEN

HEBRAISK BIBELUNDERVISNINGPÅ NETT

Den 9. januar brukte BBCradio en hel dag på bibelen for å markere400 års jubileet for KingJames bibelen.

Nå er det mulig å lære å lesebibelen på hebraisk gjennom

ett kurs over internett.


� � �

MISJONSNYTT

P.P. Job er beskrevet som Indias Billy Graham og harreist som forkynner til over 129 land siden 1963. Hanhar også vært en frimodig talsmann for forfulgte krist-ne og andre minoriteter i India. I 1999 ble hans 21årige sønn Michael, som studerte for å bli lege, dreptetter flere trusler rettet mot familien.

Noen år senere hadde hans eldste sønn John flyttettil Dubai der har drev en komputer forretning somdekksted for ett hemmelig bibeltrykkeri. I 2007 ble Johndrept av radikale krefter i Dubai.

Rett etter at hans yngste sønn, Michael, døde, følteP.P. Job at Gud gav ham en byrde for Indias uønskedejenter. Da hans andre sønn, John, ble drept, ble detteønsket bare sterkere.

– Gud sa til meg, jeg vil gi deg mange døtre i stedetfor sønnene dine.

Få måneder etter Michaels død tok han inn 31 jen-ter som var foreldreløse eller forlatte.

I 2003 startet han en skole for jenter, og ett år senereto høyskole avdelinger med universitetsgodkjentutdannelse for flere hundre jenter. Men i 2008 ble deten intens forfølgelse av kristne i staten Orissa. John tokda imot 200 jenter fra Orissa som hadde mistet forel-drene sine. Med støtte fra givere og 128 ansatte harJob nå ansvaret for 504 jenter fra hele India og land

som grenser til India slik som Nepal, Bhutan, Burma,Kina og Tibet. Det er barn av foreldre som har lidt mar-tyrdøden, andre har foreldre som vitner i områder derdet er for farlig å ta med barn, og andre igjen har over-levd grusomme omstendigheter.

– Jeg tenker slik at om jeg utdanner en gutt såutdanner jeg en mann. Men utdanner jeg en jente,utdanner jeg en familie og den neste generasjonen,sier Job.

Da en eldre frivillig hjelper fra Norge besøkte jente-hjemmet under en misjonstur, fikk hun som oppgave åhjelpe Lois.

– Hun viste lille Lois bilder, fotografier og bøker menshun fortalte henne historier, husker Job. -Så sier Lois;”Mama, mannen i dette bildet kom hjem til meg daforeldrene mine ble drept og sa: Ikke gråt Lois, jeg vil tadeg til en godt sted der du vil få mat, få hvile og gåpå skole.”

Kilde: Charismaonline.com

MISTET TO SØNNER, ADOPTERTE 504 JENTERDen indiske evangelisten P.P. Job opplevde at begge sønnene hans bledrept. I dag har han adoptert 504 jenter som ett vitne om hans tro.

Mange av jentene som Job har tatt ansvar forer blitt foreldreløse som følge av forfølgelse.

Job sammen med sine to sønner som ble drept,Michael og John.


Vi møtte en begeistret Ragnar Sjølie etter Vandrings -kvelden i Mortensrud Kirke. Han har vært en av leder-ne bak disse kveldene siden oppstarten i 2002:

– Hva går en Vandringskveld ut på?– Mortensrud kirke, som var ny i 2002, ligger i nærhetenav en av de gamle pilegrimsledene. Her forestiller vioss at en vandringsmann kommer forbi, stanser oppog deler tanker om ”livet, tiden og troen” med demsom holder til i kirken. Disse vandringsmennene, ellerkvinnene, er kjent fra sin virksomhet innen politikk, kirke,kulturlivet eller mediene. Så langt har vi hatt 80 slikeVandringskvelder med like mange ulike gjes-ter. Vandringskveldene har en fast form som vi tror er

egnet til å skape gjenkjennelse fra gang til gang. Viholder oss også med et eget jazzorkester, Morten RudsOrkester, som har spilt på samtlige arrangementergjennom disse årene. Dessuten er vi strenge på tids-rammen: En klokketime med etterfølgende kaffe ogvafler.

– Hva ønsker dere å oppnå disse kveldene?– Tanken er at dette skal oppfattes som arrangementermed lav terskel og dermed være av interesse også fordem som ikke vanligvis kommer til gudstjenester. NårRolv Wesenlund, Hanne Krogh, Elias Akselsen, Trine SkeiGrande eller Rune Edvardsens navn står på plakaten,så er det en mulighet for at folk beveger seg opp av

VANDRINGSKVELD IMORTENSRUD KIRKERune Edvardsen innfridde på Vandringskvelden i Mortensrud Kirke i Oslo onsdag 1. desember. En stor forsamling møtte misjonæren, evangelisten, rocke sangeren, fredsmegleren og bedriftslederen Rune. Antrekk som vanlig:Rutete kortermet skjorte! Han håper at det ikke finnes dresser i himmelen!

Sten Sørensen

Rune Edvardsen sitter mellom medlemmene av Morten Ruds Orkester. Det hører til historien at da Aril var påbesøk i Mortensrud Kirke i november 2002, så inviterte han orkesteret til å komme til Sarons Dal og spille. Detok imot innbydelsen og kom.

VANDRINGSKVELD I MORTENSRUD KIRKE


� � �

godstolen. Samtidig legger vi vekt på at møtet meddisse gjestene skal få en personlig karakter, blantannet blir de utfordret til å dele sin egen troshistorie.Målsettingen er å møte menneskene bak fasaden. Deter fascinerende.

– Våre vanlige møter og gudstjenester er ofte inn-advendte. Hva er faren for en menighet ved å værefor selvopptatt?– Jeg synes at det er viktig at menigheten feirer guds-tjenester som er frodige og som reflekterer menighe-tens åndelige liv. Det skal være godt og oppbyggendefor Guds folk å komme til gudstjenesten. Og kanskjehar vi lov til å være litt selvopptatt! Samtidig er det vik-tig å ta noen grep for å gjøre kirken mest mulig rele-vant for dem som er kirkefremmede. Her hos oss harkirken også en kulturell rolle å spille. Kirkebygget er nyttog attraktivt og bør kunne fungere som et samlings-punkt for lokalbefolkningen i dette området. Vi ser sta-dig noen nye mennesker på Vandringskveldene og vihåper at de samme menneskene skal finne veien tilde vanlige gudstjenestene.

– Rune Edvardsen er opptatt av å nå ut med evangeliet. Hva er hans styrke på talerstolen?– Jeg hørte Rune tale i et vanlig evangelisk møte forle-den. Det opplevde jeg som sterkt, nært og hjerte-varmt. Han overrasket meg i hvordan han mestrettalerstolen. Under Vandringskvelden fikk han ikke lov tilå preke. Da var det samtalen som gjaldt. I løpet av 30minutter fikk Rune anledning til å fortelle om sitt forholdtil pappa Aril, om hvordan det har vært å vokse opp iSarons Dal, hans kall til tjeneste og erfaringer fra kors-tog og sosialt arbeid ute i verden. Rune har mye å for-telle og jeg tror jeg må si at det var de enkle personli-ge fortellingene som kom sterkest frem. Da tror jeg for-samlingen merket Runes bankende hjerte.

–– Du har jo selv i mange år vært opptatt av å nå utmed evangeliet, ikke minst gjennom TV-Inter. Hvilkeråd vil du gi til Rune i hans tjeneste?– Jeg er ikke sikker på at jeg har så mye å lære bort tilRune. Han er allerede en meget erfaren og modenkristenleder. Jeg tror at han gjør rett i å fortsette i detsporet som Aril la grunnlaget for. Det er viktig å ikkebryte den ”kontrakten” som han har med givere og for-bedere. Samtidig skal han ha lov til å være modig oggå sine egne veier. Rune har en evne til å krysse gren-ser og jeg tror at arbeidet i Sarons Dal vil komme til åekspandere under Runes ledelse.

–– Aril Edvardsen var en av de første gjestene på enVandringskveld i Mortensrud kirke i november 2002.Hvordan tror du han ville vært fornøyd med Runesbidrag nå i desember 2010?– Jeg tror at Aril ville gitt Rune en ”sekser”. Han ville rostham for at han er seg selv og at han ikke på noenmåte prøver å kopiere sin berømte far. Og så måttehan jo gledet seg over at Kvinesdal og Sarons Dal blirsatt på kartet i hovedstaden selv etter at han selv haravsluttet sitt virke.Rune avbildet mellom tidligere generalsekretær

i KKL Åge Nevland og Ragnar Sjølie.

Ragnar Sjølie – en av lederne bak Vandringskvelden.

EKSISTENSIELLE SPØRSMÅLMennesker har alltid vært opptatt av eksistensiellespørsmål som hvor kommer vi fra, hvorfor er vi her oghvor går vi hen når livet er slutt. Alle folkegrupper, fraverdens urbefolkning og naturfolk til siviliserte folke-grupper, tror på en eller flere guder. Det virker naturligfor mennesket å ha en eller annen form for gudstro.Menneskene har også alltid undret seg over hvordanlivet har oppstått og utviklet seg. Mens noen har mentat livet og materien alltid har vært her, har andre værtopptatt av en begynnelse på universet og på livet.

I mange hundre år var troen på en allmektig Skaperdet enerådende synet i vår del av verden. Dette blesnudd helt rundt av Charles Darwins bok om artenesopprinnelse som kom i 1859. Hans tanker ble rasktadoptert av den vitenskaplige verden. Dermed varDarwinismen eller evolusjonslæren skapt. JulianHuxley, Unescos første generaldirektør, som var en likeivrig darwinist som sin far og sin bestefar, var såpassærlig at han sa at det var ikke vitenskaplige fakta somgjorde at Darwinismen så raskt ble allment akseptert.Nei, det var det forhold at Darwinismen avskaffet Gud,og mennesket kunne leve fritt etter sine lyster uten åtenke på at de en dag skulle stå til ansvar overfor enGud.

ER LIVET OPPSTÅTT UTEN EN HENSIKT?Darwinismen lærer at livet har oppstått spontant avseg selv kun ved at materien i løpet av lang tid tilfeldigav seg selv dannet de substanser som inngår i livet.Dette første primitive liv utviklet seg så ved tilfeldighetvidere fra en enkel urcelle til flercellede vesener, og tilslutt mennesket. Utviklingen har vært styrt av tilfeldig-het i form av genetisk drift, og dessuten av naturligseleksjon som favoriserer individer med best reproduk-sjon og høyest overlevelse. I følge Darwinismen harikke denne prosessen hatt noen hensikt utover at indi-vider og arter som til enhver tid klarer å tilpasse seg sittmiljø, vil overleve. Derimot vil arter som ikke klarer å til-passe seg, bli utryddet. Darwinismen anfører at altdette skjer uten noen overordnet plan. Det naturlige

utvalg bevirker at det svake bukker under i livets kamp.Det naturlige utvalg virker altså ved at de svakeste vel-ges bort. De minst egnede faller fra. Hvis vi tar et bildefra barnerommet: Vi har 20 lego-klosser, og så velgergutten eller jenta å kaste 2 klosser fordi de ikke liker far-gen. Da blir det kun 18 igjen. På samme måte virker

NÅR ”VITENSKAPEN” STJELERTROEN – DEL II 1953 publiserte Miller og Urey et forsøk som siden har blitt tolket som et uttrykkfor at livet kunne oppstå av seg selv. Forsøket har senere blitt omtalt i utalligeartikler og bøker. Og det ble også omtalt i vanlige dagsaviser. Dette forsøket harfratatt millioner av mennesker troen på en Skaper. Dine barn og barnebarnlærer om det på skolen, hvor forsøket blir presentert som bevis for at livet kunneoppstå av seg selv - på slump. Men det er ikke bare feil, men fullstendig feil.

Kjell J. Tveter

Kjell J. Tveter (f. 1936)Cand. med. Universitetet i Oslo 1961Dr. med. Universitetet i Oslo 1970Spesialist i Generell Kirurgi 1973Spesialist i Urologi 1975Professor i kirurgi og urologi i nærmere 23 år, hvorav 18 årved Urologisk avdeling Ullevål Sykehus kombinert medavdelingsoverlegestilling.Interessefelt: prostatas fysiologi og sykdommer, urologiskekreftsykdommer og rekonstruktiv urologi. Har deltatt i utformingen av nordiske behandlings -protokoller for kreft i prostata, testikler og nyre. Har ca. 120 vitenskaplige publikasjoner. Er nå pensjonist. Bor i Fredrikstad.


NÅR «VITENSKAPEN» STJELER TROEN


det naturlige utvalg kun ved å velge ting bort. Hvis detskal bli større rikdom eller flere muligheter når ting vel-ges bort, fordrer det at genetiske forhold som er fordel-aktige for arten, skal utvikles ved tilfeldighet.

Livet har således oppstått spontant, av seg selv, utennoen form for styring. Dette er en påstand som det erumulig å bevise, og som derfor ikke er og aldri kan bliet vitenskaplig faktum. Å være enig i denne påstandkrever derfor at man TROR den er sann.

Vi mennesker stilles derfor overfor dette valg: Enten å tro på et intelligent vesen eller å tro på tilfel-

dighet for livets opprinnelse.

UVITENSKAPLIG Å TRO PÅ EN SKAPER?Vår viten om livet har forandret seg dramatisk sidenDarwin utgav sin bok. Moderne biokjemi og moleky-lærbiologi viser oss naturens kompleksitet og storhet.Og jo mer vi lærer om basale forhold om livet, jo van-skeligere blir det å utelukke en skapende Intelligensbak det hele. Og desto mer usannsynlig blir de darwi-nistiske læresetninger når det gjelder livets opprin-nelse. Men til tross for dette blir Darwinismen i vårebarns og barnebarns skolebøker framstilt som den rik-tige forklaringen.

Det er ingen forskjell på en ateistisk forsker og en for-sker som tror på en Skaper når det gjelder å beskriveobservasjoner og resultater fra et forsøk. Forskjellen kom-mer fram når det gjelder å TOLKE funnene. Det er ved-tatt og generelt akseptert i samfunnet vårt at tro på enskapende intelligens er uvitenskaplig. Det er altså darwi-nistene som har fått fullmakt til å definere hva viten-skap er og ikke er. Og det til tross for at Darwinismen selvikke innfrir de krav som stilles til vitenskap.

Vitenskap begynner med en observasjon, og manformulerer en hypotese for det man har registrert.Deretter gjøres forsøk eller observasjoner for å teste uthypotesen. Resultatene man får, avgjør om hypotesenblir bekreftet eller ikke. Hvis gjentatte forsøk bekrefterhypotesen, har man vist at den sannsynligvis er sann.I dag krever man også falsifikasjon. Dvs. man definereret forsøk som vil motbevise hypotesen. Viser det seg atforsøket ikke klarer dette, er teorien bevist så langt detlar seg gjøre. Darwinismen og neo-Darwinismen til-fredsstiller ingen av disse kravene. Det er ikke muligå teste ut artenes opprinnelse eksperimentelt.

KAN ALT MÅLES OG VEIES?Vi benytter vitenskapen til å få kunnskap om naturen,dvs. den fysiske virkeligheten som omgir oss. Denaksepterte vitenskaplige verdensanskuelse innebærerat man utelukkende forklarer virkeligheten med natur-vitenskaplige fakta. Det naturvitenskaplige syn som kal-les naturalismen, anser at det er kun det som vi kanregistrere og måle, som utgjør virkeligheten. Det somikke kan observeres vitenskaplig, fornekter man.Naturalismen er derfor livssynet til en ateist. Når manskal forklare universets og livets opprinnelse, brukerman derfor teorier og tanker som er naturalistiske, ogdet blir ikke plass til noen Skaper eller Gud. Man defi-nerer altså vitenskap som noe som utelukker enSkaper. Men muligheten for en Skaper kan man ikkedefinere seg vekk fra. Det er en umulighet.

EVOLUSJONBegrepet evolusjon må også defineres og presiseres.Alt liv påvirkes av ytre forhold, og livet har en enorm til-pasningsevne. Vi kan avle fram spesielle trekk hos etdyr. Vi kjenner alle til de forskjellige hunderaser vi har.Hunder kan variere på mange måter, i størrelse,ansiktsfasong, pels osv. Men de er alle hunder selv omde kan se veldig forskjellig ut. Det er altså stor VARIA-SJON i naturen. Denne variasjon skyldes at hunden erfødt med evnen til å tilpasse seg ulike ytre forhold.Denne mulighet ligger i hundens arvestoff, eller DNA.Den genetiske variasjon er artens eneste garanti for atden i fremtiden kan overleve endrede miljøforhold.

Noen ganger kan muligheten for å tilpasse seg etnytt livsmiljø ligge så dypt i arvestoffet at det tar langtid før det kan manifestere seg. Et eksempel er fiskensevne til å klare seg når vannet blir surere på grunn avsur nedbør. Hvis vannets pH blir mye surere ganskeraskt, rekker ikke fiskens medfødte evne til å tilpasseseg å gjøre seg gjeldende, og fisken står i fare for å døut. Skjer forandringene i vannets pH langsommere, vilfiskens evne til å tilpasse seg et surt miljø komme framog bli synlig slik at den vil overleve uten at vannet kal-kes. En slik tilpasning til et annet miljø og andre livsbe-tingelser kalles variasjon, og er en medfødt egen-skap. Slik variasjon medfører ingen endring av rasen.Hunden er fortsatt hund om den er liten eller stor, harliten krøllet pels eler lang pels. Uheldigvis kalles slik vari-asjon også mikroevolusjon. Det er ingen uenighetmellom skapertroende og darwinister når det gjelderslik variasjon eller mikroevolusjon.

Men ordet evolusjon kan også bety makroevolu-sjon, som betyr at en rase utvikler seg til en annenrase. f. eks. at en hund går over til å bli forløper til et heltannet dyr. Evolusjonslæren mener at livet begynte somen primitiv urcelle som har utviklet seg (evoluert) til altsenere liv, inkludert mennesket. Men det finnes detingen vitenskaplige beviser for ved å studere naturen.Det er noe man TROR og antar. Det er et stort problemnår man diskuterer og anvender ordet evolusjon atman bruker ordet både i betydningen mikro - ogmakroevolusjon om hverandre uten å presisere. Detkan blant annet føre til at dem som tror på en ska-pende Intelligens, beskyldes for ikke å tro på mikroevo-lusjon. Og det er jo fullstendig feilaktig. Likeledes vil detogså kunne få mange til å gå ut fra at siden mikroevo-lusjon forekommer, kan også makroevolusjon skje.Men det er det ingen vitenskaplige fakta som doku-menterer, det er noe man antar. Og noe som andremener er en umulighet.

Litteratur:Michael J. Behe: Darwins Black Box, New York 1996Michael Denton: Evolution, a theory in crisis, Great Britain 1986Anders Gaerdeborn: Intelligent Skapelsestro, Vendelsø 2009 Fred Hoyle: Det intelligente univers, Gyldendal 1984J.C. Lennox: Gods undertaker. Has science buried God? Lion2009 Mats Molen: Vårt Ursprung, Sverige 2000Peder A. Tyvand: Darwin 200 år - en festbrems, Herning 2009Jonathan Wells: Evolutionens Ikoner, Videnskap eller Myte,Herning 2006

Denne artikkelen av Kjell J. Tveter vil fortsette i de toneste nummer av Troens Bevis


Nå er det et halvt år til Sommerstevnet 2011. Er dere begynt med forberedelser av det?Ja, vi er godt i gang med forberedelsene av årets som-merstevne. Vi har snart fått på plass talerne. Skal man fåde man ønsker, må man sørge for å være tidelig ute.Allerede før jul hadde vi fått positiv respons fra en rekkeforkynnere: Daniel Kolenda, Carl Gustav Severin. EgilSvartdahl, Åge Åleskjær, Jostein Krogedal og Stina og KaiJohansen, Bjørn Bergmann, Kjell Haltorp, GunnarJeppestøl og Arnfinn Clementsen. Vi er så glade for atdisse har sagt JA. I tillegg vil ”husets folk” delta, bådeRune og Kari Edvardsen og Helge Flatøy og RuneHeimvoll. Selv skal jeg også være med å delta under stev-

net. Talerlisten er ikke helt komplett, men vi har vel aldrivært så tidlig ute med forberedelsene.

Hvorfor er akkurat disse invitert?Flere av talerne har forkynt her tidligere og vi har fåttmange positive tilbakemeldinger. Ved sin forkynnelse harde formidlet et gudsnærvær. Det har vært givende bådeunder selve møtene, men også for dem som har hørtopptak av forkynnelsen i etterkant. Vi har her et knippetalere som tilhører noe av det beste vi har i landet vårt.Derfor er vi glade og takknemlige for at nettopp disse harsagt seg villige til å komme.

– Når det gjelder Daniel Kolenda har han ikke forkynt

DANIEL KOLENDA KOMMER TILSOMMERSTEVNETSommerstevnet i Sarons Dal er til glede for mange mennesker. Det kan se ut somom arbeidet for å få et flott stevne i år også er i full gang. Ringvirkningene etterstevnene i Sarons Dal er store både for de som velger å delta på stevnene, menogså for dem som arbeidet for Troens Bevis i mange land for å vinne enda flerefor evangeliet. Sommerstevnet 2011 vil bli en viktig faktor i dette arbeidet, sierstevneleder Sten Sørensen.

Mariell Edvardsen Hovdhaugen

Daniel Kolenda,arvtager til

Reinhard Bonnke

SOMMERSTEVNET


hos oss enda. Han hadde en hilsen da Reinhard Bonnkevar her sist. Daniel Kolenda er Bonnkes arvtager og er gre-pet av den samme brannen som ham. Daniel Kolendastår allerede i et rikt vekkelsesarbeid og taler til store ska-rer verden over. Det skal bli spennende å høre han forkyn-ne i Sarons Dal.

Hva ønsker dere med året stevne?Vi har et ønske om at samlingene under stevnet skal settespor i livene våre. Måtte folk få oppleve at Herren har enplan om å bruke nettopp oss, stevnedeltakerne, i arbeidfor sitt rike. Det gjelder både barn, ungdom og voksne.Det er alltid noe eget når ”Sarons Dal familien” kommersammen. Det blir en spesiell feiring av det. Det er jo en”familie” vi ønsker å utvide så mye som mulig med fleremisjonsinteresserte medlemmer.

Stevnet har vel fortsatt en familieprofil?- Ja, det er viktig for oss også å satse på barn og unge.Det er jo helt tydelig at dette er noe som vi stadig har sat-set sterkere på. Vi er stolte og glade over Planetene våreog over det arbeidet som går ut ifra dem. Å se alle de flot-te ungdommene, barna og foreldrene deres fyller ossmed en spesiell glede. Det forteller at arbeidet ut fraSarons Dal også er framtidsrettet. Vi er takknemlige foralle de voksne som stiller opp for at dette skal bli en godopplevelse for barna og ungdommen. Vi håper å kunnegjenta fjorårets suksess og at mange av de samme med-arbeiderne velger å komme i år også. Det er ingen av osssom har oversikten over hvor store ringvirkninger dettearbeidet kommer til å få i fremtiden. Men jeg er overbe-vist om at det er mange unge mennesker som får møteGud og som blir merket for livet gjennom dette arbeidet.

Ellers noe spesielt som vil skje under årets Sommerstevne?– I årets stevne vil det bli markert at bladet ”Troens Bevis”fyller 50 år. Det er jo en stor begivenhet! Bladet har værtog er et viktig talerør, og det må vi markere. Det vil leser-ne for øvrig få oppleve gjennom spaltene i bladet imånedene som kommer. Bladet ”Troens Bevis” var jo ArilEdvardsens ”hjertebarn”. Det har vært et bindeleddmellom arbeidet som drives i Troens Bevis og alle støtte-partnerne. Slik har vi fått vise alle misjonsinteresserte hvavi holder på med til enhver tid. Bladet har informert oginspirert mange mennesker. Vi er overbevist om at det harvært med å fremme Guds rike.

Troens Bevis driver arbeid på mage plan – både medinnfødte evangelister, brevskole og forkynnelse viamedia i tillegg til sommerstevnene. Hvilken betydninghar stevnet for arbeidet?– På stevnet får vi gitt informasjon om det arbeidet vi driver.Vi setter et tydelig fokus på hva vi ønsker å jobbe med frem-over. Vi kunne ikke gjort noe ”der ute” hvis ikke vi hadde hattivrige støttepartnere her hjemme. I tillegg er det en storglede å treffe så mange flotte mennesker. Vi ønsker selvføl-gelig at også mange skal komme og ta imot Jesus undersommerstevnet, det er mange som har fått sitt første møtemed Jesus her. Stevnene har vært og er av stor betydningfor veldig mange mennesker, og jeg håper mange vilkomme til sommeren også, avslutter stevnesjefen.

Stevneleder Sten Sørensen

SPENNENDE TING SKJER I 2011Indiakampanje 12-22 januar

Sommerstevnet 9-17juli

JTN 24-26 juni

Teamtur til Burundi og Kongo 16-27 februar

Alt dette kan du lese i Troens Bevis fremover mot sommeren.

Teamtur i Kongo 28-12 mars

Teamtur i Kongo 13-26 mars

B-BLAD - Returadresse:Troens Bevis, Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal

SPENNENDE ampanjeIndiak

TING SKJER I 2011SPENNENDE 12-22 ampanje

TING SKJER I 2011uarjan12-22

TING SKJER I 2011uar

TING SKJER I 2011

ampanje

jan

eamtur til Burundi og KTTeamtur til Burundi og KongoKi eamtur TTeamtur

ongoKi eamtur TTeamtur

ongoeamtur til Burundi og Kongo

ongo

ebruar16-27 fongomars28-12

mars13-26

ebruarmars

mars

JTN

juni24-26

juni

JTN

juni24-26

juni

Sommerst

vneteSommerst

9-17juli

an du lese i e kAlt dett

oens BerTan du lese i B-BLAD - Retur

er mot sommervemovis froens Beoens Beresse:TadrB-BLAD - Retur

en.er mot sommerer mot sommeren. N-4480 Kvinesdalons Dal, Sar,visoens Be

N-4480 Kvinesdal

Documents

Troens Bevis Magasin - Januar 2011