Studie-plan

For praktisk-kirkelig utdanning ved Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN) Studieretning prest (praktikum)

Vedtatt av KUNs styre 23. april 2012 Gjeldende fra høsten 2012

Innhold1. Innledning:..............................................................................................................................4

1.1. Om Kirkelig utdanningssenter i nord...............................................................................41.2. Kvalifikasjonskrav...........................................................................................................41.3. Mål for utdanningen generelt...........................................................................................51.4. Mål for presteutdanningen ved KUN...............................................................................61.5. Profilering av studiet........................................................................................................6

2. Organisering av studiet...........................................................................................................72.1. Målgrupper, opptaksgrunnlag og opptaksansvarlige.......................................................72.2. Heltids og deltidsstudium................................................................................................72.3. Inndeling i delemner........................................................................................................82.4. Organisering av undervisningen og totalt volum.............................................................82.5. Gudstjenestearbeid, homiletikk og liturgiske øvelser, en puls i studiet……………….8 2.6. Arbeidsformer..................................................................................................................92.7. Forholdet mellom PKI og PKII........................................................................................92.8. Utvikling av rolleforståelse og yrkesidentitet................................................................102.9. Fronter............................................................................................................................102.10. Praksis..........................................................................................................................11

3. Vurdering og oppfølging.......................................................................................................113.1. Vurderingsformer...........................................................................................................113.2. Kompetansefelt..............................................................................................................123.3. Oppfølging.....................................................................................................................133.4. Prosedyre ved tvil om godkjennelse av arbeidskrav og eventuell underkjennelse av mappa....................................................................................................................................133.5. Mappeevaluering............................................................................................................13

4. Delemnene............................................................................................................................144.1. Oversikt over delemnene...............................................................................................144.2. Praktisk-kirkelig utdanning del I, studieretning prest (PK I).........................................144.3. Mål for de enkelte delemner på PKI..............................................................................15

KUN 100 Introduksjonsuke..............................................................................................15KUN 1101 Kirke og samfunn...........................................................................................15KUN 1102 Praksis I..........................................................................................................16KUN 1103 Kirke og kultur...............................................................................................16KUN 1201 Trosopplæring................................................................................................16KUN 1301 Sorg og gravferd.............................................................................................16KUN 1303 Diakoni og internasjonal kontekst..................................................................17KUN 1402 Kirkemusikalsk prosjekt.................................................................................17KUN 1403 Tekst, tolkning, kommunikasjon....................................................................17KUN 1404 Gudstjeneste, kirkelige handlinger og kirkemusikk.......................................17

4.4. Eksamens- og vurderingsformer....................................................................................184.5. Anbefalt litteratur PKI...................................................................................................214.6. Praktisk-kirkelig utdanning II, studieretning prest (PKII).............................................294.7. Mål for de enkelte delemner på PKII.............................................................................30

KUN 2101 Kirke og samfunn...........................................................................................30KUN 2102 Praksis (Stiftspraksis).....................................................................................30KUN 2103 Kirke og kultur...............................................................................................30KUN 2202 Religionspedagogisk prosjekt........................................................................31KUN 2302 Diakoni og sjelesorg.......................................................................................31KUN 2303 Diakoni og internasjonal kontekst..................................................................31KUN 2402 Kirkemusikalsk prosjekt.................................................................................31

KUN 2404 Presentasjon, dramaturgi, liturgi....................................................................32KUN 2501 Person, profesjon og tro.................................................................................32KUN 2502 Samarbeid, Tverrfaglighet og ledelse……………………………………….32 KUN 2503 Institusjonspraksis..........................................................................................32KUN 2601 Kirkerett for prester.......................................................................................32

4.8. Eksamens- og vurderingsordninger...............................................................................334.9. Anbefalt litteratur PKII..................................................................................................36

1. Innledning:

1.1. Om Kirkelig utdanningssenter i nordKirkelig utdanningssenter i nord (KUN) gir praktisk- kirkelig utdanning på universitetsnivå. Senteret utdanner til tjeneste som diakon, kantor, kateket og prest i Den norske kirke.

Praktisk-kirkelig utdanning ved KUN er av Norgesnettrådet den 26.9.1999 godkjent som ett års høyere utdanning.

KUN er en del av Praktisk teologisk seminar (PTS) i Oslo som sorterer direkte under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. PTS og KUN sikres studiepoeng og faglig godkjenning gjennom Det teologiske fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo.

KUN samarbeider tett med Institutt for historie og religionsvitenskap (IHR) ved Universitetet i Tromsø (UiT) om presteutdanning. Utdanningen ved KUN er integrert i presteutdanningen ved IHR. KUN har en avtale med UiT om leie av lokaler, studentregistrering, arkiv, datatjenester, bibliotek, studentvelferd og bibliotekstjenester.

Det er vedtatt at KUN skal selvstendiggjøres fra PTS. I den forbindelse har KUN søkt om godkjenning av den praktisk-teologiske utdanningen for prestestudenter uavhengig av relasjonen til PTS, jamfør punkt 1.2. Kvalifikasjonskrav, § 2 c (se nedenfor). Slik godkjenning ble midlertidig gitt 12. mars 2010 med virkning til 31.12.2012.

Gjennom ”Veien til prestetjeneste” (VTP) har KUN formalisert sin samhandling med biskopene i Den norske kirke.

Formålet for Kirkelig utdanningssenter i nord er: å utdanne kvinner og menn til tjenester i kirka. Utdanningen skal bidra til å gi

menighetene ansvarsbevisste, samarbeidsorienterte og engasjerte medarbeidere som kjenner seg forpliktet på kirkas oppdrag.

å bidra til å rekruttere kvalifiserte medarbeidere til kirkelige stillinger, særlig i Nord-Norge

å bidra til et inkluderende samarbeid mellom ulike yrkeskategorier i kirka, med forståelse for de ulike tjenesters særpreg

å bidra til personlig og åndelig utvikling hos studentene å støtte opp om fornyelse og utvikling av samisk og kvensk kirkeliv å være et praktisk-kirkelig kompetansesenter i landsdelen som driver forskning,

etterutdanning og publisering med en særlig forpliktelse på samfunns- og kirkeliv i Nord-Norge

1.2. Kvalifikasjonskrav KUN leverer den praktisk-kirkelige utdanningen som de kirkelige tjenesteordningene krever. Kravene til utdanning for menighetsprest er hjemlet i forskrift om tilsetting av menighetsprest fastsatt ved kgl.res. 17.juni 1988 og endret av Kultur og kirkedepartementet senest 8. februar 2007 med virkning fra 1. mars 2007 (utdrag):

§ 2. Alminnelige vilkår for tilsetting Som menighetsprest kan tilsettes person som: a) er medlem av Den norske kirkeb) har rett til å bruke tittelen candidata/candidatus theologiae ogc) innenfor eller utenfor denne graden har fullført praktisk -teologisk utdanning ved, eller godkjent av, et norsk teologisk fakultet ogd) behersker norsk språk slik det kreves etter lov av 11. april 1980 nr 5 om målbruk i offentlig tjeneste.

§ 3 Teologiske og kristendomsfaglige mastergraderSom menighetsprest kan også tilsettes person som oppfyller kravene i forskriften § 2 bokstavene a), c) og d), som har rett til å bruke tittelen master eller en av de tidligere høyere gradstitler og som av et fakultet med rett til å tildele cand.theol. graden, er vurdert å inneha en kompetanse som i innhold og omfang tilsvarer cand.theol.-graden.§ 4 Annen tilsvarende kompetanse

Som menighetsprest kan også tilsettes person som oppfyller kravene i forskriften§ 2 bokstavene a), c) og d), og etter vedtak av Evalueringsnemnda anses å innehatilsvarende kompetanse som candidata/candidatus theologiae på følgende grunnlag:1) minst femårig gradsutdanning på masternivå eller tilsvarende ved et høyere lærestedmed en innholdsprofil som er, eller som søkeren gjennom praksis har utviklet til åvære, relevant for prestetjenesten og2) som del av eller i tillegg til denne graden har en faglig fordypning som, av et fakultetmed rett til å tildele cand.theol.-graden, er vurdert som tilstrekkelig opptaksgrunnlag tilteologistudier på høyere nivå, minst 80 studiepoeng, eller har dokumentert kunnskaperinnen teologiens tradisjonelle hoveddisipliner som tilsvarer dette og3) av nemnda ikke finnes personlig uegnet til prestetjeneste og4) har fylt 35 år og5) har innehatt graden i minst 5 år. Evalueringsnemnda kan i særlige tilfelle gjøreunntak fra dette vilkåret når graden ble oppnådd etter fylte 50 år.

§ 5 Særlige kvalifikasjoner

Som menighetsprest kan også tilsettes person som oppfyller kravene i forskriften§ 2 bokstavene a), c) og d), og som Evalueringsnemnda har truffet vedtak om å gjøreunntak fra § 2 bokstav b) for. Vilkår for at nemnda kan treffe slikt vedtak er at detforeligger helt særlige grunner fremlagt i søknad fra vedkommende biskop.Vedkommende må ha personlige forutsetninger som gjør at han eller hun utvilsomt ersærlig kvalifisert for å utføre prestetjeneste i Den norske kirke, og det må ogsåforeligge et særlig kirkelig behov for vedkommendes tjeneste.

1.3. Mål for utdanningen genereltEtter gjennomført praktisk-kirkelig utdanning skal studentene

ha en praktisk-kirkelig kompetanse som kvalifiserer for stillinger i menighet, institusjoner og organisasjoner i Den norske kirke

ha tilegnet seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som svarer til de krav og forpliktelser som yrkesutøvelsen setter

være i stand til å utøve sin tjeneste i en tverrfaglig og flerkulturell kontekst ha tilegnet seg kunnskaper om samisk og kvensk kirkeliv kunne analysere sitt arbeidsfelt ut fra et kultur- og samfunnskritisk perspektiv ha innsikt i ulike sider av egen yrkesrolle se sin yrkesutøvelse som en del av kirkas oppdrag som en åpen, bekjennende,

misjonerende og tjenende folkekirke være trygge i sin yrkesrolle i samarbeid med andre yrkesgrupper og kirkas medlemmer ha kunnskaper om samarbeidspartnerne i menigheten, og ferdigheter i samarbeid og

konfliktløsning kunne ta ansvar for fortsatt egen læring, personlig utvikling, selvrefleksjon og åndelig

vekst (se for øvrig avsnitt 3.2. Kompetansefelt).

1.4. Mål for presteutdanningen ved KUN Studentene skal etter endt utdanning ha tilegnet seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som svarer til de krav og forpliktelser som yrkesutøvelsen setter. Utvikling av yrkesidentitet, kunnskap om medarbeidere, ferdigheter i samarbeid og konfliktforebygging inngår i kravene.

1.5. Profilering av studietKUN tilbyr et undervisnings- og læringsmiljø hvor de kirkelige profesjonene prest, kateket, kirkemusiker og diakon studerer sammen. De yrkesgrupper som siden skal arbeide sammen i kirkelige staber og fellesskap skal gjennom undervisningsfellesskapet utvikle forståelse og respekt for de ulike profesjonenes særlige kompetanse.

Undervisningen er organisert rundt sentrale praktisk-kirkelige problemstillinger som er felles for de kirkelige profesjonene, og som behandles som delemner i studiet. Disse introduseres i fellesundervisningen og utdypes for den enkelte profesjon i fagspesifikke grupper. Problemstillingene presenteres med utgangspunkt i relevant forskning og utdypes med utdanningsmetoder hentet fra relevant profesjonsutdanning. Studiet skal hjelpe studentene til forholde seg til kirka som et arbeidsfelt for flere profesjoner og deres profesjonskunnskap, og gi dem grunnleggende redskap for å utvikle sin egen profesjonsidentitet i et tverrfaglig samarbeid. Læring mellom studentene er en viktig del av studiet.

Praksisperiodene utgjør en vesentlig del av studiet. Her skal studentene gjennom observasjon få en forståelse av lokal kontekst og egenart, av samspill og utfordringer i samarbeid mellom de kirkelige profesjonene. Gjennom praktiske øvelser skal de bygge opp egne ferdigheter og reflektere over egne tankemønstre og handlingsmåter. Refleksjon over egen praksis skjer gjennom veiledning med lokal veileder og støttes gjennom nettbasert oppfølging av faglærer på KUN.

Respekt og forståelse for det lokale særpreg og stedets egenart står sentralt. Alle fagområdene vektlegger i stor utstrekning nordnorske perspektiver og tilnærmingsmåter inspirert av kontekstuell teologi. Samisk og kvensk kirkeliv og kulturforhold får spesielt fokus. I

forståelsen av kontekstualitet ligger også en kritisk refleksjon over kirkelig praksis. Studiet ønsker særlig å imøtekomme kirkas behov for rekruttering og kompetanseheving i Nord-Norge, og i samisk og kvensk kirkeliv spesielt. Derfor er studiet tilrettelagt i form av samlings- og it-basert undervisning. I tillegg er det utarbeidet utdanningsløp på heltid, i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, hvor den praktisk- kirkelige utdanningen på KUN kombineres med grunnutdanning. Det gis dermed muligheter for både deltid- og heltidsundervisning innenfor kateketikk, prest, diakoni og kantorutdanning i landsdelen. Utdanningens særpreg kan sammenfattes med de tre stikkord: tverrfaglighet, kontekstualitet og praksisnærhet.

2. Organisering av studiet

2.1. Målgrupper, opptaksgrunnlag og opptaksansvarlige

Praktisk-kirkelig utdanning for prester (praktikum) rettes mot personer som er under teologisk utdanning, hovedsakelig ved IHR ved UiT. De to institusjonene samarbeider om studieløpet for prest hvor utdanningen ved KUN er integrert i IHRs utdanning. En annen målgruppe er personer med cand.theol. graden eller tilsvarende, som mangler praktikum. En tredje målgruppe er personer i landsdelen som mangler full presteutdanning. En del av disse er i arbeid som prestevikarer eller i annet kirkelig arbeid samtidig som de viderekvalifiserer seg til full presteutdanning.

Praktisk-kirkelig utdanning på KUN er bygd opp som to emner på 30 studiepoeng hver: Praktisk-kirkelig utdanning I (PKI) og Praktisk-kirkelig utdanning II (PKII). Opptakskrav på PKI, studieretning prest er 80 studiepoeng teologi/kristendom, alternativt at en har oppnådd 80 studiepoeng teologi/kristendom for å kunne gå opp til eksamen.Opptakskrav på PKII, studieretning prest, fastsettes til 60 stp. teologi på masternivå ved IHR eller tilsvarende, eller positivt vedtak i Kirkerådets evalueringsnemnd om ekvivalering til teologi. Bestått PKII forutsetter bestått master eller den teoretiske delen av profesjonsstudium teologi eller tilsvarende. Unntaket fra dette er studenter med positivt vedtak i Kirkerådets evalueringsnemnd, (jfr. Forskrift for menighetsprest § 4 og § 5).

For å kunne fullføre studiet må studentene normalt være tatt opp i ordningen “Veien til prestetjenesten” (VTP), og ha gjennomført del 1 og 2 før de tar VPT 3 (stiftspraksis) på PKII.

Rektor er ansvarlig for opptak. Eventuelle dispensasjoner avgjøres av KUNs styre.

2.2. Heltids og deltidsstudium Studieløpet for prest i Tromsø tilbys som heltidsstudium gjennom samarbeidet mellom IHR og KUN. I tillegg tilbys KUN som deltidsstudium. På studieløpet for prest er PKI integrert over tre semestre; 3-5 eller 4-6. PKII er på studieløpet for prest integrert på siste del av studiet, vanligvis 11-12 semester. Et deltidsstudium går vanligvis over 2 semestre både for PKI og PKII. Det er opptak høst og vår på PKI og PKII.

Studieløpet for prest ved IHR og KUN, et eksempel:

Semeste IHR KUN VPT

r1 høst 30 stp2 vår 30 stp3 høst Språk 20 stp +

10 stp4 vår 20 stp KUN PKI VPT 15 høst Språk 20 stp KUN PKI Inst-praksis6 vår 20 stp KUN PKI M-praksis7 høst 30 stp MASTERNIVÅ8 vår 30 stp VPT 29 høst 30 stp10 vår 30 stp11 høst Masteroppgave KUN PKII VPT 312 vår Masteroppgave KUN PKII

2.3. Inndeling i delemner Undervisningen bygges opp rundt delemner. I alt er det 7 delemner på PKI, knyttet til undervisningsuker og 1 knyttet til praksis (menighetspraksis). På PKII er det 7 delemner knyttet til undervisningsuker, samt 2 delemner knyttet til praksis. Mange tema blir behandlet under flere delemner. Det blir undervist i homiletikk, liturgikk og hymnologi knyttet til andakts- og gudstjenestearbeid i hver undervisningsuke. Når hvert delemne har en spesifikk målsetning skal denne forstås som målet innenfor dette emnet når PKI eller PKII er avsluttet, ikke når undervisningsuken med mappekrav er over, f. eks vil KUN 1301 Sorg og gravferd på PKI, behandles i et spesifikt delemne, gjennom mappekrav i Fronter, i praksisperioden og i litteraturen. I tillegg kan temaet behandles som et undertema under andre delemner, for eksempel under KUN 1201: Dåpsopplæring-trosopplæring-skolekontakt og KUN1101: Kirke og samfunn.

2.4. Organisering av undervisningen og totalt volumDet er knyttet litteraturkrav og krav til forarbeid eller etterarbeid til de fleste delemnene i Fronter. I praksisperiodene er det fronterkrav både mens en er i praksis og i etterkant. Arbeidet i Fronter skjer i tett samarbeid med faglærer. I tillegg skal studentene samarbeide i forkant av mange av delemnene om gudstjenester og prosjektoppgaver i Fronter. Et delemne knyttet til en undervisningsuke anslås til om lag to ukers arbeid, noe mindre på PKI, noe mer på PKII. I tillegg til delemnene kommer eksamensuke.

PKI består av 7 ukesamlinger og 5 uker praksis i menighet. Inkludert i dette er innleveringer i Fronter, prosjekt,- gudstjeneste og andaktsforberedelser dels i Fronter og dels på egenhånd, samt litteraturkrav.

PKII består av 7 ukesamlinger (+ eventuell introuke), 5 uker stiftspraksis (lønnet) og 4 uker praksis i institusjon (ulønnet).

Undervisning og praksis er obligatorisk med krav om minimum 80 % frammøte.

2.5. Gudstjenestearbeid, homiletikk og liturgiske øvelser, en puls i studietGudstjenestearbeidet setter tydelig preg på studiet:

- som hovedtema under flere av delemnene- i fagene liturgikk, homiletikk og hymnologi- i mappeoppgaver, litteratur og i praksisperiodene- i øvingsgudstjenester. En tverrfaglig gruppe samarbeider om gudstjenesten.

Forberedelsen av begynner for deltidsstudentene før undervisningsuken, med støtte i Fronter

- Prosjektbaserte delemner. Her utfordres studentene på kompetanse innen samarbeid, planlegging, pedagogikk og liturgikk. Tema for prosjektukene kan være kirkeromsvandring, pilegrimsvandring, ”salmerangel”, presentasjon av kirkerom og orgel for barn eller andakt på sykehjem.I tillegg leder studentene morgenandakter som de får faglig respons på.

2.6. ArbeidsformerArbeidsformene veksler mellom forelesninger og seminarer, praktiske øvelser, gruppearbeid, selvstendig arbeid, prosjektarbeid, ekskursjoner, samtaler, skriftlige innleveringer samt praksis i menighet og på institusjon. KUN har en timeplan hvor ressursforelesninger og seminarvirksomhet med stor deltakelse fra lærerhold veksler med arbeidsformer som forutsetter studentenes selvstendige læringsaktivitet. Viktig er en tverrfaglig tilnærming til problemstillingene og studentenes læring av hverandre. Forholdet mellom yrkesspesifikk undervisning og generell undervisning er ca. 50/50 %. Det er også ekskursjoner til menigheter og annen kirkelig virksomhet. Veiledning i forskjellige former er viktig både i praksis og i undervisningssammenheng. KUN prioriterer å arbeide med hver enkelt students spesifikke utfordringer. Hver student skal ha minst tre veiledningssamtaler med faglærer på hvert emne. Studentene veiledes også av faglærer i forbindelse med praksis og gjennom Fronter. I tillegg til dette kommer veiledning fra praksisveileder.

2.7. Forholdet mellom PKI og PKIIPKI gir en innføring i konkrete praktisk-kirkelige problemstillinger og handlingsfelt i kirkelig arbeid. På PKI gis det innføring i de tradisjonelle praktisk-teologiske disiplinene, samt i noen av de viktigste feltene KUN er opptatt av; kontekstualitet, praksis og tverrfaglighet. Det er vekt på ferdighetstrening og praktiske øvelser. Studentene skal tilegne seg kjennskap til kirkelig organisasjon og arbeidsoppgaver med vekt på egen yrkesprofesjon, og de skal tilegne seg metodikk og kunnskap om tverrfaglighet. Studentene innøver grunnleggende ferdigheter innenfor flere praktisk-kirkelige felt, slik som gudstjenesten og kirkelige handlinger, samt prosjektarbeid. Temaene i delemnene er derfor knyttet til gudstjenestearbeid, homiletikk, prosjektarbeid, trosopplæring og sorgarbeid. En arbeider med å lese den lokale konteksten som premissleverandør for kirkelig arbeid. Praksis på PKI er basert på deltakende observasjon, som gradvis blir mer utøvende. Praksis skal utfordre studentene til å innta et tverrfaglig og kontekstuelt perspektiv på praksisstedet. Når en er ferdig med PKI skal studentene ha et overblikk over kirkas virksomhetsområder, kirkelige planer, samt prestenes arbeid. Videre skal studentene kunne gjennomføre gudstjenester og de viktigste kirkelige handlingene.

For prestestudentene danner PKII avslutningen på en 6-årig profesjonsutdanning. Praktiske øvelser og elementære grunnkunnskaper er i en viss grad innarbeidet, og spiller derfor en noe

mer underordnet rolle enn på PKI. Spørsmål rundt profesjonsidentitet og egen pastoral identitet har derimot økt fokus. I arbeid med gudstjeneste og liturgi forventes det økt grad av modenhet og ferdighet på PKII nivå, og en forventer stor grad av selvstendighet i arbeidet. Studentene vil i større grad arbeide med å utforme liturgiske uttrykk i samarbeid med andre og i dialog med lokale tradisjoner. Det er større vekt på kroppsspråk og dramaturgi. Studentene vil videre arbeide med egen homiletisk posisjon. Pastoralteologi og forholdet mellom person og tro vies tid gjennom et spesifikt delemne, samt langsgående i studiet, f. eks i arbeid med sjelesorg. Målet er å bidra til at studentene utvikler evne til å reflektere over egen rolle og har redskaper til å utvikle denne videre i forhold til egen identitet som prest. Ledelsesspørsmål og arbeid i forhold til interessemotsetninger og konflikt, samt kirkerett har større vekt enn på PKI. Innenfor feltet kontekstualitet arbeides det i større grad med å anvende kontekstuell teori på en konkret kontekst og å kunne drøfte og vurdere ulike praktisk-kirkelige tilnærmingsmåter i et lokalsamfunn. Praksis på PKII er utøvende og utfordrer studentene på sin egen profesjonsidentitet i møte med lokale kontekstuelle tradisjoner og tverrfaglig samarbeid i en stab.

Se for øvrig målsetting for henholdsvis PKI og PKII, KUNs praksisdokument, og nedenfor Pkt. 2.10. Praksis, samt de enkelte målsetningene for delemnene.

2.8. Utvikling av rolleforståelse og yrkesidentitetI et tverrfaglig studium settes det særlige krav til utviklingen av rolleforståelse og yrkesidentitet. Dette ivaretas på flere måter: I fellesundervisningen relateres de forskjellige yrkesgruppene til hverandre gjennom case, drøftinger, eksempler og foredrag. På den måten utvikles rollen i forhold til andre kirkelige yrkesgrupper. I sorgarbeidet ser en f. eks på de ulike yrkesgruppenes innsteg i relasjon til hverandre. Det forventes ulike oppgaver og andre forståelser av rollene for en prest, kateket, diakon og kantor, samtidig vil en del oppgaver og funksjoner være sammenfallende, i alle fall for noen av gruppene. I deler av fellesundervisningen er flere faglærere til stede i fellestimene for å utdype ulike innsteg og roller. Temaet tas så opp videre i spesifikk undervisning. I forhold til eksempelet ovenfor vil en prestestudent ha utdypende undervisning i begravelsesliturgi, og sorgprosesser, samt i temaer særegne for presten som dødsbud og syning. Derimot kan en med fordel arbeide tverrfaglig med en case om en ulykke et bestemt sted. I en slik fellesundervisning vil arbeid med egen rolle utvikles i forhold til andre yrkesgruppers rolle hvor en blir kjent med til de øvrige kirkelige yrkesgruppers kompetanse, funksjoner og roller, samtidig som en utvikler egen rolle.I de tre veiledningssamtalene med faglærer er rolleforståelse og yrkesidentitet et av de viktigste temaene. Arbeid med egen rolle er hovedtema i to av delemnene på PKII (KUN 2501 og KUN 2502), det er et viktig tema i flere av de øvrige delemnene, særlig på PKII, og det går igjen i mange av oppgavene i Fronter. Viktigst for utvikling av rolle og yrkesidentitet er likevel praksisperiodene hvor studenten veiledes en av en fagperson med samme yrkesbakgrunn.

2.9. FronterFronter er et it-basert læringsverktøy som er tilrettelagt for mappeevaluering som eksamensform, slik at skriftlig arbeid skjer i en lengre prosess i tett dialog med faglærer. Fronter er integrert i undervisningen. Skriftlige innleveringer kommenteres fortløpende av faglærer. Aktuelle foredrag, artikler og beskrivelser av kommende undervisningsuker legges ut i Fronter. Fronter brukes også til gruppearbeid basert på tema og caseinnlegg, og til gruppevis forberedelse av undervisningsukene.

Litteraturkrav og skriftlige innleveringer skal sikre faglig refleksjon og kontinuitet mellom undervisningsukene og mellom undervisning og praksis.

2.10. PraksisPrestestudenter har 5 uker veiledet praksis i menighet på PKI. PÅ PKII har de 5 uker lønnet stiftspraksis og 4 uker institusjonspraksis (ulønnet). All praksis er under veiledning av prest i menighet eller på institusjon. Veiledningsrelasjonen spiller en sentral rolle i utviklingen av en egen yrkesidentitet. Til praksisperiodene er det, i tillegg til ukentlige veiledningssamtaler, knyttet skriftlige arbeidskrav i Fronter. Studentene skal i samråd med veileder og faglærer utforme mål for praksisperioden. Her skilles det mellom PKI og PKII nivå. På PKI praksis skal studenten først og fremst gjøre seg kjent med hverdagen for egen yrkesgruppe i menighet. Praksismålene er derfor rettet mot å få innsikt i ferdigheter og refleksjoner knyttet til det å være menighetsprest, samarbeid internt i staben og kontakt mellom kirka og lokalsamfunnets kontekst. I institusjonspraksis får studenten et innblikk i hvordan profesjon og presterollen på institusjon utfordres på andre områder enn i menighet.

PKII praksisen er en fordypning i egen yrkesutøvelse, hvor studenten er aktivt deltakende. I stiftspraksis arbeider studenten selvstendig som menighetsprest, med oppfølging av godkjent veileder innenfor VTP-ordningen. For hver praksisuke skal studenten blant annet skrive logg, som leveres elektronisk. Dette er et verktøy for refleksjon og kommenteres av faglærer på KUN. På PKI menighetspraksis utgjør loggene også en bakgrunn for faglærers besøk på praksisstedet. Dette skjer halvveis i menighetspraksisen. Faglærer har fortløpende kontakt også med veileder, og temaer som har kommet opp diskuteres i møte med veileder og student hver for seg, og sammen med begge. Hvis det påpekes spesielle utfordringer blir dette spesifikt tema for veiledning for resten av praksisperioden. Gjennom loggskriving og skriftlig refleksjon må studentene knytte den opplevde virkelighet sammen med kunnskap fra undervisning og øvrig utdanning og blir utfordret på sin faglige vurderingsevne. Ved praksisperiodens slutt skal veileder, sammen med studenten, skrive en rapport hvor spesielt praksismålene evalueres. Se for øvrig KUNs praksisdokument.

3. Vurdering og oppfølging

3.1. VurderingsformerGjennom PKI og PKII på KUN møter studentene forskjellige vurderingsformer.KUN vurderer studentene gjennom arbeidsoppgaver, undervisning og praksis i forhold til følgende kompetansefelt:

faglig kompetanse sosial kompetanse yrkesetisk kompetanse endrings- og utviklingskompetanse.

Studentenes egenvurdering og læringsmål relateres til de mål de selv har satt i samarbeid med faglærer ved oppstart og praksisveileder ved starten av praksisperiodene.

Studentene vurderes i forhold til kriteriene i følgende former: praksis bestått/ikke bestått mappe bestått/ikke bestått PKII muntlig eksamen i kirkerett bestått/ikke bestått

3.2. KompetansefeltStudentens kompetanse vurderes ut i fra undervisning og praksisperiodene, samt innlegg i mappa.I undervisning på studiested:-utøvelse i undervisningsukene-oppfølging i Fronter-jevnlig kontakt mellom student og faglærer for studieretningen-minimum tre individuelle oppfølgingssamtaler mellom faglærer og student på hvert emne

I undervisning på praksissted:-utarbeidelse av praksisavtale med læringsmål-ukentlig veiledningssamtaler mellom veileder og student-faglig oppfølging av veileder i praksisperioden-samtaler mellom faglærer, veileder og student under praksisbesøk-ukentlig loggskriving-oppgaveskriving i etterkant av praksisperioden-praksisrapport

Kompetansekriteriene er som følger:

Faglig kompetanse: Her skal det vurderes om studenten har de kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å utøve sin profesjon, det vil si å gjennomføre gudstjenester og kirkelige handlinger, utøve sjelesorg, trosopplæring og diakoni samt har de nødvendige kunnskaper i kirkerett. Her skal det også vurderes om studenten utvikler en fornuftig, faglig og profesjonell holdning til sitt yrke.

Sosial kompetanse: Her skal det vurderes om studenten er i stand til å bli involvert og delta i de sosiale sammenhenger vedkommende står i så langt det kreves for å utøve sin profesjon. En viktig rolle spiller samarbeidsevnen: om studenten har evner, kunnskaper og holdninger som kreves for å arbeide tverrfaglig, og i samarbeid med frivillige. Her inngår evnen til å respektere andres perspektiv og trostradisjoner og til å inkludere mennesker som faller utenfor. Videre inngår en forståelse av profesjonenes forskjellige og komplementære tilnærmingsmåter, elementære evner og holdninger som kreves i teamarbeid. En annen viktig faktor er orden og punktlighet. Her skal det vurderes om studenten har den grunnleggende ryddighet i vandel og opptreden som er nødvendig i kirka som en offentlig institusjon og en forståelse av fremferd, estetiske koder og hverdagsestetikk som en del av yrkets profesjonelle virkemidler.

Yrkesetisk kompetanse: Her skal det vurderes om studenten har evne til å ta selvstendige avgjørelser i den utstrekning som kreves for å utøve profesjonen. Her inngår evnen til å jobbe selvstendig i forhold til oppgaver og regelverk, evnen til å sette mål og til å kvalitetsvurdere eget arbeid og evnen til å ta beslutninger også i situasjoner der en står alene. Studenten skal kunne kritisk vurdere motstridende interesser i stab, menighet og lokalsamfunn og ha evnen til å gå inn i dem. Studenten skal kunne identifisere marginaliserte personer og grupper i et lokalsamfunn og fremme deres inkludering. Hun/han skal også kunne vurdere egen tjeneste i lys av kirkas internasjonale engasjement i diakoni og økumenikk. En viktig rolle spiller forståelsen av kirka som arbeidssted: om studenten har tilstrekkelig vilje og evne til å forstå balansen mellom egen tro og personlig engasjement på den ene siden og kirkas offentlige budskap, dens karakter som folkekirke og dens form som en institusjon med lover, prosedyrer og regler, på den andre siden.

Endrings- og utviklingskompetanse: Her skal det vurderes om studenten har tilstrekkelig vilje og evne til å utvikle sin forståelse, sine handlingsmønstre og holdninger i undervisningen og på praksisstedet.

3.3. OppfølgingKUNs lærere følger opp studentenes læring på PKI og PKII i yrkesspesifikk undervisning og i særskilte individuelle samtaler. På både PKI og PKII fører faglærer minimum tre samtaler med den enkelte student. En samtale foregår i første halvdel av studiet, den andre ved slutten av studiet. I den første samtalen fokuseres det på studenten og lærerens vurdering av hvordan studenten kan arbeide med sine utfordringer innenfor det enkelte kompetansefelt, og hva det virker viktig å legge vekt på resten av semesteret. I den avsluttende samtalen tas det opp hva studenten har lært, jobbet med, og utfordringer videre etter studiet. Begge samtaler er også åpen for ethvert tema studenten ønsker å ta opp. Den tredje samtalen foregår i forbindelse med praksisbesøk på PKI. Her foretas en samtale med student og praksisveileder, en samtale med student alene og en samtale med praksisveileder alene. Tema i samtalene er studentens utfordringer faglig og på andre måter, progresjon og egnethet. På PKII studieretning prest gjennomføres samtalen i forbindelse med praksis vanligvis på telefon eller skype.

3.4. Prosedyre ved tvil om godkjennelse av arbeidskrav og eventuell underkjennelse av mappaDersom det på PKI eller PKII blir tvil om en student vil få godkjent et eller flere mappeinnlegg tas dette opp med studenten det gjelder så raskt som mulig. I denne første samtalen prøver en å finne fram til hvordan studenten og KUNs lærere i samarbeid skal arbeide videre med studentens utfordringer. Studenten innkalles skriftlig til samtalen. Studenten har anledning til å ta med bisitter, og det skrives referat. Rektor inviterer en annen ansatt fra KUN til å medvirke. Dersom studenten ikke viser tilfredsstillende utvikling i den påfølgende tiden, må hun/han regne med særskilt oppfølging i praksis og resten av semesteret.I prosessene i og utenfor institusjonen har rektor til oppgave å se til at vurderingene er forankret i arbeidskravene. Rektor skal også legge til rette for samtaler i lærerkollegiet som sikring av vurderingen. Til sist har rektor ansvar for at dialogen mellom studenten gjennom hele prosessen er tilfredsstillende, og at studentgruppa får tilstrekkelig informasjon.

Dersom rektor med støtte i lærerkollegiet er av den oppfatning at arbeidskravene ikke oppfylles på en tilfredsstillende måte og det oppstår en mangel i henhold til mappekravene, innkalles studenten til en ny samtale hvor han/hun blir meddelt at mappa ikke blir godkjent. Studenten har også her rett til å ha med seg en bisitter. Rektor inviterer en ansatt fra KUN til å medvirke. Det skrives referat fra samtalen. En student som har fått underkjent mappa på denne måten, har etter to år rett til å søke én (1) gang til om opptak ved KUN. Referat fra samtalene er underlagt taushetsplikt og partsoffentlighet.

3.5. MappeevalueringStudiet benytter mappeevaluering som eksamensform. Mappeevaluering er en evalueringsform som bygger på at den enkelte student samler dokumentasjon fra studiearbeidet. Denne dokumentasjons-samlingen bygges opp etter faglige kriterier som bestemmes på forhånd, og samlingen (”mappa”) blir godkjent ved slutten av studiet når den oppfyller kriteriene. I eksamensmappa inngår et utvalg arbeidskrav knyttet til undervisning og praksis. Ved mappesamtale brukes intern sensor på PKI og ekstern sensor på PKII, samt ekstern sensor i kirkerett. Mappekravene er integrert i læringsarbeidet slik det foregår i

semesteret. De sørger for at studenten arbeider skriftlig gjennom hele læringsprosessen. Innholdet i mappen bygges opp slik at det dokumenteres at studenten har oppfylt forpliktelsene og nådd læringsmålene så langt det er mulig å dokumentere skriftlig.

”Mappa” vurderes og godkjennes i en såkalt mappesamtale.

4. Delemnene

4.1. Oversikt over delemnene

Praktisk-kirkelig utdanning I (PKI)KUN 100 IntroduksjonsukeKUN 1101 Kirke og samfunn/KUN 1103 Kirke og kultur (alternerer)KUN 1102 Praksis IKUN 1201 TrosopplæringKUN 1301 Sorg og gravferdKUN 1401 Gudstjeneste, kirkelige handlinger og kirkemusikkKUN 1402 Kirkemusikalsk prosjekt/KUN 1303 Diakoni og internasjonal kontekst (alternerer)KUN 1403 Tekst, tolkning, kommunikasjon

Praktisk-kirkelig utdanning II (PKII) tilsvarende «avsluttende praktikum» masternivå: KUN 100: Introduksjonsuke (obligatorisk for nye KUN-studenter)KUN 2101 Kirke og samfunn/ KUN 2103 Kirke og kultur (alternerer)KUN 2104 Praksis II (stiftspraksis)KUN 2202 Religionspedagogisk prosjektKUN 2302 Diakoni og sjelesorgKUN 2303 Diakoni og internasjonal kontekst/KUN 2402 Kirkemusikalsk prosjekt (alternerer)KUN 2404 Presentasjon, dramaturgi, liturgiKUN 2501 Person, profesjon og troKUN 2502 Samarbeid, tverrfaglighet og ledelseKUN 2503 Institusjonspraksis

4.2. Praktisk-kirkelig utdanning del I, studieretning prest (PK I)Tilsvarende «integrert praktikum» bachelornivå.

Studiepoeng: 30

Emneansvarlig: Rektor Stig Lægdene

E-postadresse: stig.laegdene@kun.uit.no

Undervisningsspråk: Norsk

Adgang til undervisning: Forelesninger, øvingsgudstjenester og enkelte seminar er åpne, ellers er undervisningen lukket.

Formelle forkunnskapskrav: 80 studiepoeng teologi/kristendom, alternativt at en har oppnådd 80 studiepoeng teologi/kristendom for å kunne gå opp til eksamen.

Anbefalte forkunnskaper: Kjennskap til Den norske kirkes planer og tjenesteordninger

Nivå: Bachelor

Felles mål for alle studieretninger

Studenten skal ha tilegnet seg kjennskap til organisasjon, arbeidsoppgaver, og utøvende praksis i Den norske kirke, med særlig henblikk på egen yrkesprofesjon. Studenten skal ha lært å lese den lokale kontekst som premissleverandør for kirkelig arbeid i et kritisk og handlingsrettet perspektiv. Studenten skal ha tilegnet seg metodikk og kunnskap om tverrfaglighet.

Spesifikt mål for prestestudenterStudenten skal etter endt PKI:* ha forståelse for og kunnskap om arbeidsoppgavene som prest* kjenne til arbeidsoppgavene til de øvrige yrkene i kirka, og de forskjellige yrkers profesjonalitet * kjenne til de viktigste liturgiene og liturgiarbeidet i Den norske kirke, samt inneha liturgisk kompetanse til å kunne gjennomføre gudstjenester og kirkelige handlinger* ha basiskunnskap om homiletiske, didaktiske og sjelesørgeriske problemstillinger * ha tilegnet seg kontekstuelle redskaper, kunnskaper og holdninger til å møte nordnorsk kirkeliv, inklusive samisk og kvensk kirkeliv * kjenne til viktige utfordringer fra den globale konteksten, særlig fra kirker i Sør og kirker i land med urbefolkninger

4.3. Mål for de enkelte delemner på PKI

KUN 100 IntroduksjonsukeIntroduksjonsuka er for nye studenter og varer 3-5 dager. Introduksjonsuka gjennomføres både i august og i januar.Mål:Studenten skal kjenne til studieopplegget, studieplan, praksisdokument og arbeid med mappekrav samt være introdusert til KUNs tenkning omkring gudstjenestelig arbeid og begrepene tverrfaglighet, kontekstualitet og praksisnærhet. Studenten skal ha et førsteinntrykk av rollen som liturg. Studenten skal ha kunnskap i den elektroniske læringsplattformen Fronter. I profesjonsundervisningen skal studenten være introdusert for problemstillinger knyttet til yrkesforståelse og tjenesteordning knyttet til sin profesjon.

KUN 1101 Kirke og samfunnMål:Studentene skal ha kunnskap om elementære modeller for kontekstuell teologi. Som et eksempel for en spesifikk kontekst skal studentene bli introdusert for særtrekkene i en nordnorsk kontekst: De skal kjenne til problemstillinger knyttet til fornorskningsprosess, samisk og kvensk minoriteter og forsøk på forsoning. Videre skal de ha et innblikk i den

læstadianske tradisjonen. De skal bli kjent med eksempler for sosiale endringsprosesser, slik som sentralisering eller endringer i primærnæringene og deres effekt på lokalsamfunn og menighet. Studentene skal kunne bruke liturgiske innslag fra samisk liturgi og fra annet aktuelt liturgisk materiale for spesielle gudstjenester i et lokalsamfunn. De skal ha en holdning som er både imøtekommende og kritisk til lokale tradisjoner og samfunnsforhold.

KUN 1102 Praksis IMål:Studentene skal ha oversikt over prestens arbeidsoppgaver, og kjenne til de ferdigheter som kreves i eget yrke. De skal kunne reflektere over pastoral yrkesetikk og egen rolleforståelse. Studentene skal ha innblikk i de forskjellige arbeidsfelt i kirkelig arbeid. De skal kunne beskrive praksismenighetens lokale kontekst og forstå hvilke premisser den legger for det lokale kirkelig arbeid. De skal kunne kritisk reflektere over lokale og etniske tradisjoner som premissleverandør for kirkelig arbeid. Studentene skal, på et oversiktsnivå, kjenne rammebetingelsene for kirkelig arbeid i form av lover og forvaltningsrutiner. De skal ha forståelse for mulighetene og utfordringene for tverrfaglig samarbeid i en kirkelig stab, samt kjenne til hvordan en stab kan samarbeide med eksterne aktører - offentlige og private - rundt felles oppgaver og problemstillinger. Studentene skal ha innblikk i muligheter og utfordringer i arbeidet med frivillige.

KUN 1103 Kirke og kultur Delemnet undervises alternerende med KUN 1101: Kirke og lokalsamfunn. Mål:Studentene skal forstå gudstjenester og annen kirkelig virksomhet som kulturuttrykk. Studentene skal kunne bruke ulike kulturelle uttrykk (salmer, dikt, musikk, billedkunst, sceniske former) som en ressurs i preken, gudstjeneste og menighetsbyggende arbeid. Nordnorske og samiske kulturuttrykk gis en særlig vekt. Studentene skal ha grunnleggende kunnskaper om modeller for kontekstuell teologi. De skal kunne drøfte og gi begrunnelse for hvilke kulturuttrykk som passer og ikke passer i en bestemt situasjon. Studentene skal kunne samarbeide med kirkemusikerne og nyttiggjøre seg deres kunnskaper.

KUN 1201 TrosopplæringMål:Studentene skal ha kjennskap til planer og rammebetingelser for kirkas pedagogiske virksomhet i trosopplæring, konfirmantarbeid og kirke-skole-samarbeid og deres historie. De skal være kjent med grunnleggende pedagogiske, religionspedagogiske og spesialpedagogiske arbeidsformer og deres utforming i en kirkelig kontekst. Studentene skal kunne reflektere over begrepet barneteologi.

KUN 1301 Sorg og gravferdMål:Studenten skal kjenne kirkelige og folkelige ritualer rundt sorg og død og viktige trekk fra deres historie. De skal ha kunnskap om ulike liturgier og forkynnelse ved gravferd samt nordnorske og samiske tradisjoner knyttet til død og gravferd. Studentene skal ha noe innsikt i sorgens ulike ytringsformer og sorgprosesser. De skal kunne forberede begravelse i samarbeid

med kirkemusiker og ha kunnskap om kriseintervensjon. Studentene skal vite hvordan dødsbud og syning gjennomføres. De skal kunne møte mennesker i krise knyttet til sorg og tapsopplevelser ved dødsfall med empati og respekt.

KUN 1303 Diakoni og internasjonal kontekstDelemnet undervises alternerende med KUN 1101. KUN har inngått et samarbeid med Kirkens Nødhjelp om å utvikle deler av delemnet.Mål: Studentene skal ha kunnskaper om Den norske kirkes organer og institusjoner som knytter den til den verdensvide kirka (vekselvis brukes økumeniske, interreligiøse, bistands-, urfolks- og misjonsrelaterte tema). De skal kjenne til noen viktige diakonale utfordringer fra den verdensvide kirka, særlig fra kirker i Sør og kirker i land med urbefolkninger. Studentene skal i samarbeid med de øvrige profesjonene kunne legge til rette for internasjonalt arbeid i menigheten, og de skal kunne bruke tilgjengelig internasjonalt sang- og musikkmateriale i utforming av liturgier.

KUN 1402 Kirkemusikalsk prosjekt Delemnet undervises alternerende med KUN 1103 Kirke og kulturMål:Studentene skal kunne planlegge og gjennomføre en forestilling i menighetssammenheng med ulike kreative elementer som teater, fortelling, dans osv. Studentene skal ha ferdigheter i tilrettelegging av ulike arrangementer som er aktuelle i kirkelig praksis. De skal kunne samarbeide tverrfaglig og kjenne til prosjekt som arbeidsform. De skal også ha kunnskaper om arrangementer basert på lokale kulturelle tradisjoner og identitetsskapende markører.

KUN 1403 Tekst, tolkning, kommunikasjonMål: Studentene skal kjenne til ulike former for praktisk tekstarbeid i forbindelse med prekenforberedelse. Studentene skal ha utviklet en enkel forståelse av resepsjonsprosesser og kjenne til noen aspekter ved kommunikasjonsteori, kreativitetsteori og retorikk. De skal kjenne til ulike prekengenre, og de skal ha praktiske ferdigheter i framføring av tekster. De skal kunne vurdere egne og andres prekener kritisk. De skal kunne reflektere pastoralteologisk rundt forkynnelse og egen person.

KUN 1404 Gudstjeneste, kirkelige handlinger og kirkemusikkMål: Studentene skal ha kjennskap til de viktigste gudstjenesteliturgiene i Den norske kirke og til grunntrekkene i høymesseliturgien. De skal ha kjennskap til de ulike profesjonenes gudstjenestelige funksjoner og oppgaver. Studentene skal ha elementær kunnskap i faget hymnologi, og kunne redegjøre for kirkeårets oppbygging. Studentene skal kunne utføre enkelte ledd i høymessen og i Allameassu (nordsamisk høymesseliturgi). De skal kunne samarbeide om gudstjenesten i en tverrfaglig gruppe. Studentene skal ha en forståelse for gudstjenesten som hellig handling.

4.4. Eksamens- og vurderingsformer

Arbeidsmappe: Innleggene i arbeidsmappen blir vurdert til godkjent/ikke godkjent. Alle mappene må være godkjente for å kunne gå opp til mappesamtale.

Praksis: Menighetspraksis må være bestått for å gå opp til mappesamtale. Praksisveileder anbefaler praksis til bestått/ikke bestått. Rektor avgjør om praksis er bestått.

Presentasjonsmappe og mappesamtale: Presentasjonsmappen består av et utvalg fra arbeidsmappen. Mappesamtalen med studenten gjennomføres med faglærer og intern sensor. Det tas utgangspunkt i presentasjonsmappen. Mappesamtalen blir vurdert til bestått/ikke bestått.

Arbeidsmappen:

1. Arbeidskrav knyttet til undervisningsukene:

KUN 100 Introduksjonsuke: LæringsmålKUN 1404 Gudstjeneste og kirkelige handlinger: LitteraturkommentarKUN 1101 Kirke og samfunn: LitteraturkommentarAlternativt:KUN 1303: Diakoni og internasjonal kontekst: Tematisk liturgiKUN 1402: Ingen innleveringAlternativt:KUN 1103: Kirke og Kultur: LitteraturkommentarKUN 1201:Trosopplæring: LitteraturkommentarKUN 1403: Tekst, tolkning kommunikasjon: Homiletisk/didaktisk analyseKUN 1301: Sorg og gravferd: Litteraturkommentar

2. Arbeidskrav knyttet til praksis:

PraksisavtaleLoggerTverrfaglig casePraksisrapportPraksisoppgaveCaseinnlegg

3. Presentasjonsmappe, utvalg av skriftlige innleveringer for mappesamtale:

Læringsmål eller praksisavtale1 litteraturkommentar1 case/utskrift av sjelesørgerisk samtalePraksisoppgave eller emneoppgaveTematisk liturgi, homiletisk/didaktisk analyse ellerDokumentasjon av prosjektforberedelse

Presentasjonsmappen blir vurdert til bestått/ikke bestått

Beskrivelse av de enkelte arbeidskrav i arbeidsmappa

Læringsmål:

Et kort dokument om studentens mål med utdanningen på KUN - for eksempel delt opp i kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål. Omfang: 1 – 2 sider.

Litteraturkommentar

Studenten tar for seg et kapittel eller én artikkel fra delemnets anbefalte litteratur, og tar personlig, kritisk og faglig begrunnet stilling til argumentasjonen i artikkelen. Litteraturkommentaren skal gjengi artikkelens argumentasjon og studentens egne argumenter i saken. Omfang: ca. 2 sider.

 

Tematisk liturgi

Studenten lager utkast til en gudstjeneste eller andakt eller kirkeromsvandring eller en lignende hendelse med gudstjenestelig karakter med et bestemt tema for en bestemt målgruppe (eksempler: kveldsgudstjeneste på familieleir, gategudstjeneste ved menighetens fasteaksjon). Delemnets tema skal gjenspeiles i gudstjenestens tema. Utkastet beskriver en målsetting og tema for hele tilstelningen og inkluderer en kort begrunnelse for valg av de forskjellige liturgiske elementer, bønner, salmer, bibeltekster. Omfang: ca. 3 sider.

 

 Homiletisk/didaktisk analyse

Med utgangspunkt i en vitenskapelig bibelkommentar eller tilsvarende faglitteratur analyserer studenten en bibeltekst for en preken eller en undervisningstime. Analysen skal ta for seg både  tekstens utfordringer og muligheter og en bestemt gruppe tilhørere: en konkret gudstjenestefeirende menighet eller bibelgruppe eller en gruppe av barn/ungdom innenfor et trosopplæringstiltak. Tekst og mottakere skal settes i korrelasjon til hverandre. Omfang: ca. 4 sider.

 

Praksisavtale

Avtalen om praksis som utarbeides mellom student og veileder på praksisstedet ved første veiledningstime over en mal fra KUN. Avtalen inneholder bl.a. studentens læringsmål for praksis og en oversikt over hendelser i menigheten som studenten kommer til å delta i i praksisperioden.

 

Praksislogg

Studenten skriver minst en gang hver praksisuke en logg som legges i fronter. Loggen disponeres fortrinnsvis etter malen ”gjort – lært – lurt”. Loggen skal gi et bilde av studentens aktiviteter (”gjort”), hvilke læringsmomenter som er berørt (”lært”) samt nye kunnskaper/innsikter studenten har fått (”lurt”).

 

Tverrfaglig caseinnlegg  (evt. med besvarelser)

Studenten beskriver en konkret hendelse fra praksisstedet i anonymisert form som belyser grunnleggende sider ved tverrfaglig samarbeid mellom de kirkelige yrkene eller mellom kirkelige og andre aktører. Omfang ca. 1 side. Beskrivelsen fremlegges for kontaktlærer før det evt. blir lagt ut for responser i casemappa på Fronter. Etter evt. respons fra minst to medstudenter skrives en avslutning som skisserer og faglig begrunner handlingsalternativer. Omfang totalt: 2 – 3 sider.

 

Praksisoppgave

Oppgaven skal ha et omfang på ca. 8 sider. Det skal benyttes relevant litteratur, gjerne fra anbefalt litteraturliste, samt informasjonsmateriell fra praksismenigheten. Innledningen skal presentere praksisstedet, mens den andre delen skal fordype seg i en selvvalgt problemstilling fra praksisperioden.

 

Caseinnlegg (med besvarelser)

Studenten beskriver en konkret hendelse fra praksis i anonymisert form, fra en sorgsamtale, en konfirmanttime, fra et diakonalt tiltak med mer, som er egnet til å belyse grunnleggende faglige problemstillinger. Omfang: ca. 1 side. Casen legges ut på fronter i en bestemt mappe. Studenten sørger for at minst to medstudenter kommenterer på casen, og skriver en sluttsammendrag som skisserer og faglig begrunner handlingsalternativer. Total omfang: ca. 3 sider. Hver student skal på sin side besvare minst to caseinnlegg fra medstudenter.

4.5. Anbefalt litteratur

Et utvalg på om lag 1000 sider foreslått fra liste hvor følgende emner skal være inkludert: a. Homiletikk, b. Liturgikk og kirkelige handlinger, c. Kirkelig undervisning, d. Diakoni og e. kirke og samfunn. Inkludert i dette kan være selvvalgt litteratur knyttet til praksis på inntil 200 sider.

Faglærer godkjenner litteraturlista.

KUN 100: Introduksjonsuke

*Christiansen, Helle og Thomsen, Henning (red): Pastoralteologi. Forlaget Anis, København 2007. s 11 – 42 (31 s)

*Elstad, Halgeir: “Den praktiske teologien i endring. Det praktisk-teologiske seminar i det 20. århundre”. i: Elstad, Hallgeir og Rasmussen, Tarald (red): Teologi og modernitet. Universitetsteologien i det 20. århundret. Unipub, Oslo 2011. (20 s)

*Forrester, Duncan B.: “Can Theology be practical?” i: Schweitzer, Friedrich, van der Ven, Johannes (red.): Practical Theology – international perspectives. (Erfahrung und Theologie; Bd.34). Lang, Frankfurt am Main; Berlin; Bern; New York; Paris; Wien 1999. s 15 – 27 (13 s)

*Harbsmeier, Eberhard, Iversen, Hans Raun: Praktisk teologi. ANIS, Fredriksberg 1995. s 11 – 25. (14 s)

*Lægdene, Stig: ”Praktisk kirkelig teologi – nedenfra” i: Lægdene, Stig (red): Praktisk kirkelig årbok 2008. Praktisk kirkelig teologi- nedenfra. Brøytebil forlag, Hasvik 2008. s 7 – 20 (14 s)

*Rössler, Dietrich: Grundriss der Praktischen Theologie. Walter de Gruyter, Berlin 1986. s 4 – 61 (57 s)

*Skjevesland, Olav: Invitasjon til praktisk teologi. Luther forlag, Oslo 1999. (174 s)

KUN 1101 Kirke og samfunn

FRA Malmbekk, S mfl. (red): Et hellig land for Gud. Ravnetrykk, Tromsø 2004.

*Arntzen, Arthur: ”Gudstru og humor – hand i hand”. s 202 – 210 (8 s) *Drivenes, Einar-Arne: “Kirka og fornorskningspolitikken. s 51 – 63 (12 s) *Kristiansen, Roald: ”Læstadianismen, kirken og samene”. s 38 – 50 (12 s) *Norderval, Øyvind: ”Læstadianere og strandebarmere. Sideblikk på kirkelige konflikter i Nord-Hålogaland bispedømme i de seneste år”. s 225 – 236 (11 s) *Overvoll, Ingeborg: ”Kirkens bymisjon. Kirke i grenseland”. s 275 – 287 (12 s) *Steffensen, Rolf og Mathisen Heidi: ”Trosopplæring på nordnorsk grunn”. s 263 – 274 (11 s) *Steinholt, Ola: ”Teologi i en nordnorsk kontekst”. s 211 – 224 (13 s)

FRA Norderval, Øyvind og Nesset, Sigmund (red): Vekkelse og vitenskap. Ravnetrykk, Tromsø, 2000:

*Bolle, Roald: ”Læstadianismen i det moderne samfunn”. s 138 – 155 (17 s) *Drivenes, Einar-Arne og Niemi, Einar: ”Også av denne verden? Etnisitet, geografi og læstadianisme mellom tradisjon og modernitet”. s 156 – 186 (30 s) *Knutsen, Nils M: ”Progressiv kraft eller reaksjonær bakevje. Andreas Markussons skildring av læstadianismen”. s 208 – 224 (16 s) *Steinholt Ola, ”Læstadianismen i dag”. s 124 – 137 (13 s) *Hauge, Astrid: ” Har lutherdommen rom for feministisk nytenkning” i: Kaul, Dagny, Laland, Anne Hilde og Østrem, Solveig (red): Feministteologi på norsk. Cappelen akademisk Forlag, Oslo 1999. s 17 – 38 (19 s)*Johnsen, Tore: Sàmi luondduteologiija. Samisk naturteologi – på grunnlag av nålevende tradisjonsstoff og nedtegnede myter.. Stensilserie D NR 04. Tromsø, 2005. (117 s)

*Kristensen, Roald: ”Religion i kontekst. Bidrag til en nordnorsk teologi”. Kult skriftserie nr 49. Norges Forskningsråd, Oslo 1996. (190 s)

*Kvenene i går og i dag. Ottar 1.2008. Populærvitenskaplig tidsskrift fra Tromsø museum. Universitetsmuseet, Tromsø 2008. (60 s)

*Labahå, Tove-Lill: Slektsmønster i samisk perspektiv i: Kirke & Kultur. Universitetsforlaget, Oslo 2004 (H.3). s 375 – 385 (10 s)

*Lande, Gunvor: ”Språk, kontekstualitet og identitet” i: Sirris Stephen (red): Praktisk-kirkelig årbok 2007. Kirke i kultur og kontekst. Brøytebil, Hasvik. 2007. s 93 – 102 (9 s)

*Lægdene, Stig: “Samfunnet i gudstjenesten” i: Lægdene, Stig (red) Praktisk-kirkelig årbok 2009. Samfunnet i gudstjenesten. Brøytebil forlag, Hasvik 2009. s 9 – 22 (11 s)

*Meistad, Tore: “Kristendommens historie i Nord-Norge gjennom tusen år” i: Den kircke har noget at sige. Dåp og kristning i 1000 år. Festskrift for kirken i Hålogaland 999-1999. Alta, 1999. s 23 – 62 (39 s)

FRA: Mellem, Reidun (red): Innsyn i kvensk historie språk og kultur. Seminarrapport Tromsø

mars 2002. Norske kveners Forbund/Ruija Kveeniliitto. Trykksak leverandøren, Hansnes 2002.

*Niemi, Einar: “Kvenene – fra innvandrere til utvandrere”. s 43 – 59 (16 s) *Olstad, Knut: “Kirken og fornorskningspolitikken overfor kvenene i mellomkrigstida”. s 71 – 90 (19 s) *Huss: Leena: “Europarådets konvention om regionala eller minoritetsspråk – visioner och verklighet”. s 141 – 149 (8 s) *Eira, J.H: “Norsk minoritetspolitikk etter 1998”. s 187 – 194 (7 s) *Steffensen, Rolf: Å gjøre bot for gammel urett. Noen utfordringer fra kirkens forsoningsprosjekt i lulesamisk område i: Sirris Stephen (red): Praktisk-kirkelig årbok 2007. Kirke i kultur og kontekst. Brøytebil, Hasvik 2007. s 103 – 11 (11 s)*Strategiplan for samisk kirkeliv. Kirkerådet, Oslo 2011 (114 s) http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=183324 *Tønnessen, Aud V: “Kirken og samfunnet” i: Dietrich, Stephanie, Dokka, Trond Skard og

Hegstad, Harald (red): Kirke nå. Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke. Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2011. s 191 – 209 (18 s)

*Tønnessen, Aud V: “Norges første kvinnelige prest. En minibiografi” i: Myren, Bjørg Kjersti og Stenvaag, Hanne (red): Hun våget å gå foran. Ingrid Bjerkås og kvinners prestetjeneste i Norge. Verbum, Oslo 2010.( 22 s)

FRA: Vårherres verden. En bok om kirke og gudstro i Nord-Norge gjennom 1000 år. Den norske kirkes presteforening, Oslo 1999.

*Kristiansen, Roald: ”Kristen misjon og ”den gjenstridige menighet i nord”. s 91 – 107 (12 s) *Malmbekk, Svein: ”Kirke på vårt sted. Kontekstuell teologi som ressurs og utfordring”. s 217 - 237 (20 s) *Ottersen, Roald Einar: ”Fra folkebevegelse til forsamling. Læstadianismens utvikling i ei lita bygd i Finnmark”. s 58 – 77 (19 s)

KUN 1102 Praksis I

*Botvar, Pål Ketil og Scmidt, Ulla (red): Religion i dagens samfunn. Mellom sekularisering og sakralisering. Universitetsforlaget, Oslo 2010. (223 s)

*Cameron, Helen, Richter, Philip, Davies, Douglas, Ward, Frances: Studying Local Churches. A Handbook. SCM Press, London 2005. s 12 – 42 (31 s)

*Modèus, Fredrik: Mod att vara kyrka. Verbum Förlag, Stockholm 2005. (260 s)*Modèus, Fredrik: Längta efter liv. Församlingsväkst i Svenska kyrkan. Verbum, Stockholm

2009. (247 s)

FRA Repstad, Pål (red): Norsk bruksteologi i endring. Tendenser gjennom det 20. århundre. Tapir akademisk forlag, Kristiansand, 2010.

*Repstad, Pål: “Bruksteologi, sosial kontekst og endring”. (24 s) *Tønnessen, Elise Seip: “Fra autoritet til inderlighet”. (24 s) *Lerheim, Birgitte: “Lekmannsforsamlingar i endring”. (18 s)

*Sedmak, Clemens: Doing local theology, Maryknoll Orbis books, New York 2007. (182 s)*Tilstandsrapport for Den norske kirke. Kifo, Oslo. Siste utgave. (60 – 70 s)

http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=6923

I tillegg: Årsrapporter. menighetsblad, plandokumenter og annen ’grå litteratur’ fra praksisstedet.

KUN 1103 Kirke og kultur*Bergmann, Sigurd: “Att tolka Gud i bild. Bildkonstens utmaning til kyrkan och teologin” i: Sirris Stephen (red): Praktisk-kirkelig årbok 2007. Kirke i kultur og kontekst. Brøytebil, Hasvik 2007. s 157 – 170 (12 s) *Norske kirkeakademier: Kunsten å være kirke. Om kirke, kunst og kultur. Verbum, Oslo 2005. (200 s) http://www.kirken.no/kulturmelding/ *Sandal, Margunn: “Kunsten å vere kyrkje. Eit kyrkjeleg kulturløft” i: Sirris Stephen (red): Praktisk-kirkelig årbok 2007. Kirke i kultur og kontekst. Brøytebil, Hasvik 2007. s 147 – 156 (9 s)*Sandal, Margun: Eit sakralt preg. Kyrkjearkitekturen si rolle i den religiøse erfaringa. Norsk teologisk tidsskrift 1/2010. (20 s)*Sirris, Stephen: “Liturgisk samspill – kirkemusikk og teologi i praktisk-kirkelig utfoldelse” i: Lægdene, Stig (red): Praktisk kirkelig årbok 2008. Praktisk kirkelig teologi- nedenfra. Brøytebil, Hasvik 2008. s 177 – 190 (13 s)*Sæther, Arne E: Kirken som bygg og bilde. Rom og liturgi ved et tusenårsskifte. Sæthers forlag, Asker 2001. (360 s)

KUN 1201 Trosopplæring

*Afdal, Geir, Haakedal, Elisabeth, Leganger-Krogstad, Heid (2. oppl. 2001): Tro, livstolkning og tradisjon. Innføring i kontekstuell religionsdidaktikk.. Tano Aschehoug, Oslo 2006. s 15 – 98 (84 s)

FRA: Andersen, Rolf Simeon og Akerø, Hans Arne (red.): Himmelgaven. Kirkens møte med mennesker ved dåp. Den norske kirkes presteforening: 2002. (Presteforeningens studiebibliotek Nr. 47):

*Akerø, Hans Arne: ”Det beste er vannet! 7 bekreftelser på dåp og dåpssamtale”. s 195 – 211 (17 s) *Gunleiksrud, Kristin: “Ønskeliste for dåpssamtalen”. s 19 – 28 (10 s)

*Malterud, Hege mfl. (red): Barn og gudstjeneste – om hel deltagelse. Cantando musikkforlag AS, Stavanger 2004. (191 s)

*Birkedal, Erling, Kanskje jeg tror på en gud, men…Prismet bok. IKO- forlaget, Oslo 2008. (171 s)

*Gunleiksrud, Kristin: Kirken og den kulturelle skolesekken. IKO-forlaget, Oslo 2009. (118 s)

*Holmquist, Morten (red), Jeg tror jeg er lykkelig… Ung tro og hverdag. Kloster Forlag. Oslo, 2007. (186 s)*Johnsen, Tore: “Hvordan kan samisk dåpsopplæring forankres i den samiske historien?” i: Kristiansen, Roald, Krupka, Bernd (red.): Barn- urfolk-distrikt. Praktisk-kirkelig årbok 2006. Brøytebil, Hasvik 2006. s 38 – 47 (10 s) *Johnsen, Elisabeth Tveito (red): Barneteologi og kirkens ritualer. Det praktisk-teologiske seminars skriftserie 14, Oslo. 2007. (262 s)*Jordheim, Kari: “Barnediakoni” – i lys av trosopplæringsreformen” i: Johannessen, Ingolf, Jordheim, Kari og Korslien, Kari (red): Diakoni en kritisk lesebok. Tapir akademisk forlag, Trondheim 2009. s 195 – 215 (20 s)

FRA : Lægdene Stig (red): Praktisk-kirkelig årbok 2009. Samfunnet i gudstjenesten. Brøytebil forlag, Hasvik 2009: Boka kan lastes ned fra KUNs hjemmeside.

*Holtermann, Harold: “Klima-konfirmanter i Hemnes”. s 265 – 272 (7 s) *Krupka, Bernd: “Konfirmasjon som innlemming i kirkens tradisjon: Norske konfirmantmedarbeideres perspektiv på konfirmanttiden”. s 237 – 255 (18 s) *Høeg, Ida Marie: “Konfirmasjonstiden har vært bra – jeg har fått mer kunnskap og hatt det fint sammen med de andre konfirmantene”. s 221 – 236 (15 s) *Pettersson, Per: “Konfirmasjonens betydelse för den livslånga kirkerelationen – ett religionssociologisk perspektiv”. s 255 – 265 (10 s)

*Norderval, Kristin Molland: Kirkebyen Tromsø og den kulturelle skolesekken i: Sirris Stephen (red): Praktisk-kirkelig årbok 2007. Kirke i kultur og kontekst. Brøytebil, Hasvik 2007. s 177 – 194 (17 s)

*Plan for trosopplæring GUD GIR – VI DELER. Kirkerådet 2009. (35 s) http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=18778*Plan for samisk trosopplæring. Kirkerådet 2010. (19 s) http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=9096 *Styringsgruppas rapport fra Trosopplæringsreformens forsøks- og utviklingsfase 2003 – 2008. Når tro deles. Oslo. Den norske kirke, 2009. s 1 – 121 (121 s)*Sagberg, Sturla (red): Barnet i trosopplæringen. Pedagogiske og teologiske refleksjoner over

barneteologi, spiritualitet og livssyn. IKO-forlaget, Oslo 2008. (183 s)*Schweitzer, Friedrich: “Barndom i forandring. Globale tendenser og utfordringer for

trosopplæringi” i: Kristiansen, Roald, Krupka, Bernd (red.): Barn- urfolk-distrikt. Praktisk-kirkelig årbok 2006. Brøytebil, Hasvik 2006. s 11 – 21 (10 s)

*Schweitzer, Friedrich: Barnets ret til religion. Aros Forlag, Århus 2006. (159 s)*Strauman, Ragnhild: “Barn og kirkemusikk – barnekorarbeid sett i lys av

trosopplæringsreformen i Den norske kirke” i: Borgehammar, Stephan (red): Årsbok för svenskt gudstjänstliv 2010. Artos & Norma bokförlag, Malmö 2010. (30 s)

*Stålsett, Sturla: ”… som et lite barn”. I retning av en kontekstuell barneteologi” i: Malterud, Hege m.fl. (red.): Barn og gudstjeneste – om hel deltagelse. Cantando Musikkforlag, Stavanger 2004. s 59 – 69 (11 s)

*Sørensen, Jens Rønn: Vil du døbes på denne tro? Om folk og folkekirke i samtale. Religionspædagogisk Forlag, Fredriksberg 2011. (157 s)

*Trosopplæringens hjemmeside: www.storstavalt.no*Senter, Mark H. III (red.): Four Views of Youth Ministry and the Church: Inclusive

congregational, preparatory, missional, strategic. Grand Rapids: Zondervan 2001. s ix-xix, 1 – 38 (40 s)

KUN 1301 Sorg og gravferd

*Bull, Ella Holm: “Guktie Gosse Sårkåsne – Sorgritualer i sørsamisk kultur” i: Verdier ved livets slutt – en antologi. Verdikommisjonen 2001. s133 – 136 (3 s)

*Danbolt, Lars Johan og Stifoss-Hanssen, Hans: Gråte min sang. Minnegudstjeenster etter store ulykker og katastrofer. Høyskoleforlaget, Kristiansand 2007. (270 s)

*Danbolt, Lars Johan: Den underlige uka. De sørgende og begravelsesriten. Verbum, Oslo 2002. s 9 – 62 (53 s)

*Fæhn, Helge: Gudstjenestelivet i Den norske kirke. Universitetsforlaget, Oslo 1994. ”Sognebud og gravferd” s 146 – 154, 278 – 283, 398 – 405, og ”Gravferd i

middelalderen” s 469 – 470 (21 s)*Gustavsson, Anders: “Rituella markeringar vid momentan död i vår tid” i: Amundsen, Arne Bugge, Hodne, Bjarne, Øhrvik, Ane (red.): Ritualer. Kulturhistoriske studier. Universitetsforlaget, Oslo 2006. s 199 – 222 (24 s) *Harbsmeier, Eberhard og Iversen, Hans Raun: ”Praktisk teologi”. Anis forlag. Fredriksberg

1995. s 325 – 342 (17 s)*Holtermann, Harold, Malmbekk, Svein: ”Når havet blir gravplass. Teologiske, kulturelle og psykologiske momenter til forståelsen av havet som gravplass” i Stein Conradsen (red): Kirka på vårres sted. Konferanserapport fra Rønvik 1999. s 93 – 117 (24 s)

FRA: Lægdene, Stig (red): Praktisk-kirkelig årbok 2009. Samfunnet i gudstjenesten. Brøytebil forlag, Hasvik 2009: Boka er nedlastbar på KUNs hjemmeside.

*Brun, Evy: “Små føtter – dype spor”. s 123 – 142 (19 s)

*Røen, Ingebrigt: Mor kjem med dotter si som skal døy. Ei uventa hending i gudstenesta. Forteljing og refleksjon. s 143 – 150 (7 s)

*Okkenhaug/Skjevesland: Våre tider i Guds hånd. KirkeforumVerbum, Oslo 1997. s 117 – 128, 178 – 198, 209 – 223 (45 s) *Nord Norsk kulturhistorie bd I, Det gjenstridige landet ”Livets slutt – død og begravelse” ff.

Gyldendal forlag, Oslo 1994. s 125 – 145 (20 s)*Overvoll, Ingeborg: ”Nobody knows what it`s like to be the bad man” i: Lægdene, Stig (red):

Praktisk kirkelig årbok 2008. Praktisk kirkelig teologi- nedenfra. Brøytebil, Hasvik 2008. s 153 – 166 (13 s)

KUN 1303 Diakoni og internasjonal kontekst

FRA: Fretheim, Kjetil (red): Mennesker kjemper for livet. Menneskeverd og menneskerettigheter i en globalisert verden. Verbum, Oslo 2004.

*Agøy, Berit Hagen: ”Mens vi venter på oppbruddet”. s 114 – 126 (12 s) *Gjerdrum, Øystein: ”Med tro på kjærligheten, i kamp for livet.” s 98 – 113 (15 s) *Haugen, Hans Morten: Den norske kirke og mennesker som kjemper for livet. s 32 – 45 (13 s) *Stålsett, Sturla: ”Sårbarhet, verdighet og rettferdighet.” s 46 – 57 (11 s) *Lindvig, Inger Kjersti, Fretheim, Kjetil: “Kunnskap, holdning, handling”. s 114 – 126 (12 s)

FRA: Henriksen, Jan Olav og Sommerfeldt, Atle (red.): Det umulige nåløyet. Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv. Gyldendal Akademisk, Oslo 2005.

*Berge, Gweneth: ”Fattigdom og rikdom i den globale storby – menneskeverd som veikart for handling”. s 172 – 179 (8 s) *Fretheim, Kjetil og Henriksen, Jan Olav: ”Velstand, velferd og veldedighet – perspektiver på de rike og de rikes rikdom”. s 59 – 70 (11 s) *Fretheim, Kjetil og Thorbjørnsen, Svein Olaf: ”Fattigdomsgrense, grådighetsgrense og forvalteretikk – noen etiske perspektiver”. s 159 – 171 (12 s) *Heiene, Gunnar: ”Fattigdom og rikdom i kirkehistorisk perspektiv”. s 99 – 122 (23 s)

*Haanes, Vidar L.: ”Fattigdom og rikdom i Norge i et kirkehistorisk perspektiv”. s 123 – 142 (20 s) *Sommerfeldt, Atle: ”Fattigdom og rikdom i den globale storbyen”. s 87 – 98 (11 s)

*Henriksen, Jan Olav: ”Skam og begjær – en kulturanalytisk inngang til rikdom og fattigdom” i: Henriksen, Jan Olav og Sommerfeldt, Atle (red.): Fattigdom og rikdom i Norge i et globalt perspektiv. Gyldendal akademisk forlag, Trondheim 2005. s 71 – 86 (15 s)

*Johannessen, Kai Ingolf, Jordheim, Kari og Korslien, Kari Karsrud (red): Diakoni en kritisk lesebok. Tapir akademisk forlag, Trondheim 2009. (227 s)

*Plan for diakoni. Kirkerådet, Oslo 2007 (36 s) http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=18778

*Serch- Hanssen, Caroline: ”Hålogaland – Det hellige Russland” i: Malmbekk, Svein mf. (red): Et hellig land for Gud. Ravnetrykk, Tromsø 2004. s 257 – 262 (5 s)

*Stenvaag, Hanne: “Kirkeasylets teologi- nedenfra” i: Lægdene, Stig (red): Praktisk kirkelig årbok 2008. Praktisk kirkelig teologi- nedenfra. Brøytebil, Hasvik 2008. s 21 – 40 (20 s)

*Stålsett, Gunnar: “Forsonet mangfold i den lokale og verdensvide kirke” i: Malmbekk, Svein mf. (red): Et hellig land for Gud. Ravnetrykk, Tromsø 2004. s 317 – 327 (10 s)*Aano, Kjetil: Ei misjonerande kyrkje. Foredrag på Kyrkjemøtet på Lillehammer 14.

november 2005. https://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:77DX94cGDsoJ:www.kirken.no/index.cfm?event%3DdownloadFile%26nodeid%3D22975+Ei+misjonerande+kyrkje&hl=no&gl=no&pid=bl&srcid=ADGEESjFtY99yMLz4ByX5_f87hdQARY4ircwzf06Ei8Bdw-ph7ilKmlQSL2M2Aq2yZiLmt79DLlDhvx_-wJbcqUymS7kJuBb3_2tNj4SmabjgUwtJHcTVgMxvOtz1K08dE0k1qsSNQd5&sig=AHIEtbROry3LOG83t_23trkFyoHKjz7dSA (12 s)

FRA: Bergmann, Sigurd og Grenholm, Cristina (red): Makt i nordisk teologisk tolkning Tapir akademisk forlag, Trondheim 2004.

*Hofmann, Manfred: ”Mellan våld och försoning. Exempel El Salvador”. s 261 – 279 (18 s) *Skærbæk, Eva: ”Teologiens krop og køn”. s 245 – 260 (15 s) *Stålsett, Sturla: ”Øyeblikkets allmakt – oppbruddets (u)mulighet? Om myndiggjørende teologisk praksis under globaliseringen”. s 279 – 292 (12 s)

FRA: Sommerfeldt, Atle (red): Tro til handling. Sammen for en rettferdig verden. Verbum, Oslo 2012:

*Sommerfeldt, Atle: “Innledning”. s 11 – 16 (5 s) *Sommerfeldt, Atle: “Globale utfordringer – spesialisert diakoni som kirkens svar”. s 17 – 64 (47s) *Sommerfeldt, Atle: “Diakonale endringsstrategier – myndiggjøre og utfordre”. s 65 – 88 (23s) *Halvorsen, Cathrine Haugeli: “Ropet om klimarettferdighet”. s 189 – 192 (3 s) *Johnsen, Tore: “Klimaendringer og behovet for et økologisk teologisk paradigme sett i et urfolksperspektiv”. s193 – 208 (15 s) *Kartzow, Marianne, Bjelland: “Guds skaperverk og globalt klasseskille”. s 209 – 217 (8 s) *Sommerfeldt, Atle: “Sammen for en rettferdig verden”. s 268 – 282 (14 s) *Nordstokke, Kjell: “Reflektert nestekjærlighet – diakonal handling og trosopplæring”. s 161 – 268 (7 s)

KUN 1401 Gudstjeneste, kirkelige handlinger og kirkemusikk

FRA: Sirris Stephen (red): Praktisk-kirkelig årbok 2007. Kirke i kultur og kontekst. Brøytebil, Hasvik 2007: Nedlastbar fra KUNs hjemmeside.

*Bientie, Bierna Leine: “Frode Fjellheim går nye veier: Joik i liturgien – en mulig umulighet”. s 63 – 68 (5 s) *Lægdene, Stig: “Kontekstuelle gudstjenester – henblikk på gudstjenestereformen”. s 11 – 28 (17 s) *Sirris, Stephen: ”Midt i vår verden, her hvor vi bor. Salmer i kontekst og kontekst i salmer”. s 41 – 56 (15 s)

FRA: Lægdene, Stig (red):Praktisk kirkelig årbok 2008. Praktisk kirkelig teologi- nedenfra. Brøytebil, Hasvik 2008: Nedlastbar fra KUNs hjemmeside.

*Bientie, Bierna Leine: “Sørsamisk dåpsliturgi. Med utgangspunkt i det samiske”. s 69 – 74 (5 s) *Gunnes, Gyrid: “Liturgi i lys av korset”. s 57 – 68 (11 s) *Thomassen, Merete: “Liturgi nedenfra: Om Kirkens ressurssenters liturgiske praksis”. s 41 – 56 (15 s) *Lægdene, Stig: “Praktisk kirkelig teologi- nedenfra”. s 7 – 20 (13 s) *Sirris, Stephen: “Liturgisk samspill – kirkemusikk og teologi i praktisk-kirkelig utfoldelse”. s 177 – 191 (13 s) *Christiansen, Helle og Thomsen, Henning (red): Pastoralteologi. Forlaget Anis, København 2007. s 215 – 236 og 271 – 292 (42 s) *Fæhn, Helge: Gudstjenestelivet i Den norske kirke. Universitetsforlaget, Oslo 1994. s 320 – 425 (105 s)*Fæhn, Helge: Messe med mening. Luther forlag, Oslo 1998. s 39 – 113 (74 s)*Gudstjeneste for Den norske kirke. Eide forlag, Stavanger 2011. *Holter, Stig Wernø: Kom, tilbe med fryd. Solum forlag, Oslo 2008. (372 s) Norges KFUK/KFUM: Barn og gudstjeneste. Cantando, Stavanger 2004. s 59 – 70, 97 – 106 (20 s)*Nordsamisk, sørsamisk og luesamisk liturgisamling. Kirkerådet, Oslo.

http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=127404 *Plan for kirkemusikk. Kirkerådet, Oslo 2008. (33 s) http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=18778 KUN 1402 Kirkemusikalsk prosjekt

*Graff, Ola: Av det raudaste gull. Orkana, Stamsund 2005. s 8 – 44 (36 s)*Herresthal, Harald: Koralen og salmesangens historie, En ny sang for Herren: en studiebok i

hymnologi. Andaktsbokselskapet - Presteforeningens studiebibliotek, Oslo 1981. s 157 – 211 (54 s)

*Hagen Ingunn: Gudstjenesteleken. Om aktiv liturgi. Verbum, Oslo. 2002. (100 s)

I tillegg: litteratur relatert til det spesifikke prosjekt (inntil 100 sider)

KUN 1403 Tekst, tolkning, kommunikasjon

*Afdal, Geir, Haakedal, Elisabeth, Leganger-Krogstad, Heid: Tro, livstolkning og tradisjon. Innføring i kontekstuell religionsdidaktikk. Tano Aschehoug, Oslo 2006. s 176 – 184, 218 – 238, 250 – 257 (35 s)

*Buttrick, David: Homiletic: Moves and Structures. Fortress press, Philadelphia1987.*Buttrick, David, Speaking parables. A homiletic guide. Westminster John Knox Press,

Lousville 2000. (254 s) *Carter, Florence, Anna: Preaching as Testemony, Louisville, Kentucky 2007.*Harbsmeier, Eberhard, Iversen, Hans Raun: Praktisk Teologi. ANIS, Fredriksberg 1995. s

348 – 383 (35 s)*Jakobsen, Rolv Nøtvig og Øierud, Gunnfrid Ljones: Prekenbeskrivelse. Høyskoleforlaget, Kristiansand 2009. (148 s) *Jernsletten, Jorunn: ”Kontekstuelle utfordringer i nord og sør: Et historisk blikk på kristen forkynnelse i ulike samiske kontekster” i Lægdene, Stig (red): Praktisk kirkelig årbok 2008. Praktisk kirkelig teologi- nedenfra. Brøytebil, Hasvik 2008. s 75 – 90 (15 s)*Lindberg, Klas: Konsten att tala så att folk vill lyssna. Praktisk retorikkhandledning. Artos og Norma bokförlag, Malmø 2010. (152 s)*Lægdene, Stig: “Innledning i: Lægdene, Stig (red): Praktisk-kirkelig årbok 2010. Prekener fra Nord-Norge. Brøytebil, Hasvik 2010. s 6 – 10 (4 s) 14s*Nordhaug, Halvor: …så mitt hus kan bli fullt. En bok om prekenen. Luther Forlag, Oslo 2000 (254 s)*Ottensen, Maria og Johansson Tina: Predikan väkser fram. Verbum forlag, Stockholm 2010.

(205 s)*Stenström, Hanna (red): Allvarligt talat. Om predikan. Verbum forlag. Stockholm 2008. s 9 – 72, 119 – 140, 187 – 202

I tillegg: Mulighet til å velge inntil 5 prekener fra prekensamlinger etter eget valg, for eksempel fra:

Bjerg, Svend: Sakrale prædikener. Anis, København 2009.Fiskå, Arnfinn: Gud i det grå. Tekstar til kyrkjeåret. Grøndahl Dreyer, Oslo1994.Grosbøll, Thorkild: Ugudelige prædikener. Anis, Fredriksberg 2009.

Halvorsen, Per Bjørn: Katolske prekener St. Olav Forlag.1989.Køhn, Rosemarie (red): Regnbuebroen. En samling prekener, andakter og essays av

kvinnelige prester. Tapir, Trondheim 1986.Luther, Martin: ”Verker i utvalg” Bd. IV. red.- Hjelde, Sigurd, Lønning, Inge, Rasmussen,

Tarald. Gyldendal, Oslo1989.Lægdene, Stig (red): Prekener fra Nord-Norge, Brøytebil, Hasvik 2010.Læstadius, Lars Levi: ”Prekensamling I”. Læstadiusforlaget, Narvik 1984. Skytte, Göran & Brander, Bo: Ett år med Jesus. Predikningar och samtal. Artos & Norma

bokförlag, Skellefteå 2010.Sløk, Johannes: Prædikener. Centrum, Gylling 1998.Ekstrand, Charlotte (red): Vil du elske og ære. Atten vigselstaler. Religionspædagogisk forlag,

Fredriksberg 2011.

4.6. Praktisk-kirkelig utdanning II, studieretning prest (PKII)

StudiumTillegg til masterstudiet i teologi ved Institutt for historie og religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø eller tilsvarende. Tilsvarer «avsluttende praktikum». Opptakskrav på PKII, studieretning prest, fastsettes til 60 stp. teologi på masternivå ved IHR eller tilsvarende, eller har positivt vedtak i Kirkerådets evalueringsnemnd om ekvivalering til teologi. Bestått PKII forutsetter bestått master eller den teoretiske delen av profesjonsstudium teologi eller tilsvarende. Unntaket fra dette er studenter med positivt vedtak i Kirkerådets evalueringsnemnd, (jfr. Forskrift for menighetsprest § 4 og § 5).

For å kunne fullføre studiet må studentene normalt være tatt opp i ordningen “Veien til prestetjenesten” (VTP), og ha gjennomført del 1 og 2 før de tar VPT 3 (stiftspraksis) på PKII.

Studiepoeng: 30

Ansvarlig avdeling: Kirkelig utdanningssenter i nord, Tromsø

Studiested: Tromsø

Emneansvarlig: Rektor Stig Lægdene

E-postadresse: stig.laegdene@kun.uit.no

Undervisningsspråk: Norsk

Adgang til undervisning: Forelesninger, øvingsgudstjenester og enkelte seminarer er åpne, elles er undervisningen lukket.

Felles mål for alle studieretningerStudenten skal tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som svarer til de krav og forpliktelser som yrkesutøvelsen setter. Utvikling av yrkesidentitet, kunnskap om medarbeidere og ferdigheter i samarbeid og konfliktløsning inngår i kravene.

Spesifikt mål prestestudenterStudenten skal etter endt PKII:

ha ferdigheter, holdninger og kunnskap til å på en kontekstuell måte utføre forkynnelse, gudstjenester, kirkelige handlinger, sjelesorg, diakoni og undervisning

ha grunnleggende kunnskaper innen kirkerett kjenne de viktigste reformer og planer i kirken ha redskaper til å etablere sammenheng mellom teologisk teori og kirkelig praksis i

Den norske kirke som en åpen, bekjennende, misjonerende og diakonal folkekirke ha utviklet en egen pastoral praksis og identitet inneha kompetanse til å organisere, lede og samarbeide i en religiøst og kulturelt

sammensatt folkekirkelig kontekst og et tverrfaglig fagmiljø

Nivå: Mastergradsnivå

Innhold:Praktisk-kirkelig utdanning II (PKII) tilsvarende «avsluttende praktikum» masternivåKUN 100: Introduksjonsuke (obligatorisk for nye KUN-studenter, se PKI)KUN 2101 Kirke og samfunn/ KUN 2103 Kirke og kulturKUN 2102 Praksis (Stiftspraksis)KUN 2202 Religionspedagogisk prosjektKUN 2302 Diakoni og sjelesorgKUN 2303 Diakoni og internasjonal kontekst/ KUN 2402 Kirkemusikalsk prosjektKUN 2404 Presentasjon, dramaturgi, liturgiKUN 2501 Person, profesjon og troKUN 2502 Samarbeid, tverrfaglighet og ledelse KUN 2503 InstitusjonspraksisKUN 2601 Kirkerett for prester (dette delemnet er integrert i ulike undervisningsuker)

4.7. Mål for de enkelte delemner på PKII

KUN 2101 Kirke og samfunnDelemnet undervises alternerende med KUN 2103 Kirke og kultur. Mål: Studentene skal kunne utforme liturgiske uttrykk i dialog med lokale tradisjoner. De skal utvikle en egen posisjon til kontekstuell teologi. De skal kunne reflektere over sin egen rolle som prest i et lokalsamfunn. Studentene skal kunne bruke hovedledd i samisk høymesseliturgi. De skal kunne lage en temagudstjeneste og utforme preken som tar opp en spesifikk krise eller utfordring i et lokalsamfunn. Delemnet skal gi studentene innsikt i ulike former for kontekstuell metodikk. Studentene skal kunne anvende kontekstuell teori på en konkret kontekst og kunne drøfte og vurdere ulike praktisk-kirkelige tilnærmingsmåter i et lokalsamfunn.

KUN 2102 Praksis (Stiftspraksis)Mål:

Studentene skal kunne mestre de viktigste praktiske utfordringene yrket krever. Videre skal de kunne identifisere egne styrker og utfordringer i forhold til yrkesrollen, og ha kunnskap og selvinnsikt til å kunne reflektere over egen yrkesutøvelse. Studentene skal utvikle en selvstendig og integrert tolkning av profesjonens identitet, etikk og oppgaver. De skal få en forståelse for veiledningens betydning i den praktiske yrkesutøvelsen. Studentene skal ha innarbeidet en kontekstuell forståelse og praksis når de møter mennesker og lokalsamfunn.

KUN 2103 Kirke og kulturDelemnet undervises alternerende med KUN 2101 Kirke og samfunn.Mål: Studentene skal kunne bruke kunstneriske uttrykk (dikt, musikk, billedkunst, sceniske former) i preken, gudstjeneste og menighetsbyggende arbeid. De skal forstå betydningen av lokale kulturuttrykk for religiøs identitet. De skal ha en egen teologisk holdning til bruk av kunst – og kulturuttrykk i kirkelig sammenheng. Studentene skal kunne samarbeide med utøvende kulturarbeidere og ha kjennskap til kulturuttrykk som ressurs i diakonalt arbeid.

KUN 2202 Religionspedagogisk prosjektMål:Studentene skal tilegne seg et utvalg av didaktiske metoder som involverer kroppslighet og sanselighet og spiritualitet (symboldidaktikk, bibliodrama, pilegrims/kirkeromsvandring). Studentene skal tilegne seg en praktisk forståelse for prosjekt som arbeids- og samarbeidsform i kirkelig sammenheng. De skal kunne gjennomføre en samarbeidsprosess fra kreativ idé til ferdig produkt. De skal kunne reflektere over egen yrkesrolle i tverrfaglig samarbeid.

KUN 2302 Diakoni og sjelesorgMål: Studentene skal kjenne til aktuelle kirkelige planer for diakoni og deres historie. Studentene skal ha tilegnet seg kunnskap om sjelesorgens grunnlag og ulike metodiske tilnærminger, slik at de kan gjennomføre sjelesørgeriske samtaler. Studentene skal kjenne til viktige rituelle elementer i diakoni og sjelesorg (skriftemål, soknebud, nøddåp). De skal kjenne til betydningen av språklig og kulturell bakgrunn. De skal kjenne til viktige grenser for sjelesorgen, yrkesetiske problemstillinger, og sjelesørgerens muligheter for støtte og veiledning. De skal kunne vurdere egne evner og begrensninger som sjelesørger.

KUN 2303 Diakoni og internasjonal kontekstEmnet undervises alternerende med KUN 2402 Kirkemusikalsk prosjekt. KUN har inngått et samarbeid med Kirkens Nødhjelp om å utvikle deler av emnet.Mål:Studentene skal kunne gjøre rede for aktuelle sider ved Den norske kirkes engasjement i internasjonal diakoni. De skal kunne drøfte økumeniske/interreligiøse eller internasjonale sosialetiske problemstillinger selvstendig. De skal med utgangspunkt i gjeldende Plan for diakoni i Den norske kirke kunne begrunne et eget standpunkt i forhold til kirkens rolle i sosialetiske og politiske spørsmål. Studentene skal i samarbeid med de øvrige profesjonene kunne lede internasjonalt arbeid i menigheten. De skal kunne ta opp internasjonale utfordringer i egen forkynnelse og eget gudstjenestearbeid.

KUN 2402 Kirkemusikalsk prosjektEmnet undervises alternerende med KUN 2303 Diakoni og internasjonal kontekst. Mål:Gjennom arbeid med et konkret konsertprosjekt skal studentene kunne samarbeide tverrfaglig og utnytte de ulike profesjonenes særlige kompetanse. Studentene skal kunne planlegge, markedsføre, gjennomføre og kritisk vurdere prosjektet. De skal kunne ta i bruk ulike kreative uttrykksformer som drama, fortelling, dans og lignende i en kirkemusikalsk sammenheng. Studentene skal kunne forankre kirkelig kulturarbeid i lokale tradisjoner og identitetsskapende markører i konteksten som kan brukes forkynnende og fellesskapsbyggende. Studentene skal kunne bruke liturgiske og musikalske elementer i sjelesorg og diakoni.

KUN 2404 Presentasjon, dramaturgi, liturgiMål:Studentene skal ha de praktiske ferdigheter som kreves for å lede en høymesse og kunne gjøre rede for leddenes betydning. De skal kunne gjøre bruk av ulike dramaturgiske elementer og kroppslige uttrykk i gudstjenesten og kunne utforme, gjennomføre og evaluere ulike liturgiske former. Studentene skal kunne kritisk analysere språket i preken og liturgier og har et bevisst forhold til inkluderende språk. Studentene skal kunne reflektere over egen framføring, praksis og liturgisk presentasjon. Studentene skal kjenne til ulike former for praktisk tekstarbeid i forbindelse med prekenforberedelse. Studentene skal ha utviklet en enkel forståelse av resepsjonsprosesser og kjenne til noen aspekter ved kommunikasjonsteori, kreativitetsteori og retorikk. De skal kjenne til ulike prekengenre, og de skal ha praktiske ferdigheter i framføring av tekster. De skal kunne vurdere egne og andres prekener kritisk. De skal kunne reflektere pastoralteologisk rundt forkynnelse og egen person.

KUN 2501 Person, profesjon og troMål: Studentene skal kjenne til ulike veiledningsformer som arbeidsveiledning (ABV), kollegaveiledning og åndelig veiledning. De skal ha kunnskap om tjenesteordninger og ordinasjonsrituale. De skal kunne reflektere pastoralteologisk over egen identitet, livshistorie og kjønn. De skal ha et reflektert forhold til egne og andres forventninger rundt kall, kristen tjeneste og grensesetting. Studentene skal forstå verdien av veiledning, faglig refleksjon, egen spiritualitet og fritid for å ha glede i tjenesten og forebygge utbrenthet. Studentene skal ha utviklet forståelse for mangfoldet i kristen spiritualitet og kunne formulere et eget ståsted.

KUN 2502 Samarbeid, Tverrfaglighet og ledelseMål:Studentene skal kjenne til ansettelsesforhold, tjenesteordninger og arbeidsvilkår til de forskjellige kirkelige yrkene. De skal ha kjennskap til forvaltningslov, arbeidsmiljølov samt strukturer i Den norske kirke. Studentene skal kjenne til teoretiske perspektiver på tverrfaglig samarbeid samt kunne beskrive egen praksis på bakgrunn av disse. Studentene skal ha innblikk i hvordan prestens faglige ledelse kan utøves sammen med ansatte og frivillige medarbeidere. De skal kjenne til ulike modeller for prestens lederrolle og ha innsikt i personlige styrker og utfordringer som ledere. Studentene skal ha kunnskap om forebygging

og håndtering av konflikter i arbeidslivet. De skal ha et profesjonelt forhold til den makten som følger med presterollen.

KUN 2503 InstitusjonspraksisMål:Studentene skal gjennomføre sjelesørgeriske samtaler og kunne motta respons på egen kommunikasjon. Studentene skal kunne utføre nøddåp og soknebud. De skal kunne beskrive og drøfte kritisk institusjonsprestens oppgaver, og kunne reflektere over pastoral identitet for prest på institusjon i forhold til menighetsprest.

KUN 2107 Kirkerett for presterMål:Studentene skal kjenne de viktigste bestemmelsene i Kirkeloven. De skal ha det nødvendige grunnlag for å kunne ivareta tjenesten i overensstemmelse med gjeldende lover og ordninger, god forvaltningsskikk og embetsførsel. Studentene skal ha en forståelse av kirkerett som juridisk disiplin.

4.8. Eksamens- og vurderingsordninger

Arbeidsmappe: Innleggene i arbeidsmappen blir vurdert til godkjent/ikke godkjent. Alle innleggene må være godkjente for å kunne gå opp til mappesamtale.

Praksis: Innenfor studieprogram teologi må stiftspraksis være bestått for å kunne gå opp til mappesamtale, for andre studenter må begge praksisperiodene være bestått. Praksisveileder anbefaler praksis til bestått/ikke bestått. Rektor avgjør om praksis er bestått.

Presentasjonsmappe og mappesamtale: Presentasjonsmappen består av et utvalg av innleggene i arbeidsmappen. Mappesamtalen med studenten gjennomføres med faglærer og ekstern sensor. Det tas utgangspunkt i presentasjonsmappen. Mappesamtalen blir vurdert til bestått/ikke bestått.

Muntlig eksamen på ca 45 minutter i kirkerett med faglærer og ekstern sensor blir vurdert til bestått/ikke bestått

For å få eksamenspapirer må kandidaten bestå både kirkerett og mappesamtalen. Studenter innenfor studieprogram teologi må ha bestått master i religionsvitenskap, studieretning teologi for å få vitnemål om bestått PKII.

Arbeidsmappen:

Gjennom studiet skal studenten oppfylle en rekke arbeidskrav av ulikt omfang. Arbeidskravene er:

1. Arbeidskrav knyttet til undervisningsukene

KUN 100 Introduksjonsuke: LæringsmålKUN 2404 Presentasjon, dramaturgi, liturgi: Tematisk liturgi

KUN 2101 Kirke og lokalsamfunn: Litteraturkommentar Alternativt:KUN 2303: Diakoni og internasjonal kontekst: Litteraturkommentar KUN 2402: Kirkemusikalsk prosjekt: Refleksjonsnotat Alternativt:KUN 2103: Kirke og kultur: Litteraturkommentar KUN 2202: Religionspedagogisk prosjekt: Refleksjonsnotat KUN 2302: Diakoni og sjelesorg: LitteraturkommentarKUN 2501: Person, profesjon, tro: Refleksjonsnotat KUN 2502 Samarbeid, tverrfaglighet, ledelse: Litteraturkommentar

2. Arbeidskrav knyttet til praksis:

PraksisavtaleLoggskrivingSemesteroppgave ca. 12 siderPrekenmanuskript etter gjennomført preken med egenevalueringUtskrift av anonymisert dåpssamtale/sørgesamtaleMinneord og gravferdstale med responsUtskrift av sjelesørgerisk samtale (institusjonspraksis)Drøfting av rollen for institusjonsprest (institusjonspraksis)

3. Presentasjonsmappe, utvalg av skriftlige innleveringer for mappesamtale:

Læringsmål eller praksisavtale1 litteraturkommentar1 refleksjonsnotatSemesteroppgaveLiturgisk innlegg fra uke eller praksisPrekenmanuskript etter gjennomført preken med egenevalueringAnnet yrkesspesifikt innleggUtskrift av sjelesørgerisk samtale/drøfting av rolla som institusjonsprest

Beskrivelse av de enkelte arbeidskrav i arbeidsmappa

Læringsmål: Et kort dokument om studentens mål med utdanningen på KUN - for eksempel delt opp i kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål. 1 – 2 sider.

Litteraturkommentar

Studenten tar for seg ett kapittel eller én artikkel fra delemnets anbefalte litteratur, og tar personlig, kritisk og faglig begrunnet stilling til argumentasjonen i artikkelen. Litteraturkommentaren skal gjengi artikkelens argumentasjon og studentens egne argumenter i saken. Omfang: ca. 2 sider.

Tematisk liturgi

Studenten lager utkast til en gudstjeneste eller andakt eller kirkeromsvandring eller en lignende hendelse med gudstjenestelig karakter med et bestemt tema for en bestemt målgruppe (eksempler: kveldsgudstjeneste på familieleir, gategudstjeneste ved menighetens fasteaksjon). Delemnets tema skal gjenspeiles i gudstjenestens tema. Utkastet beskriver en målsetting og tema for hele tilstelningen og inkluderer en kort begrunnelse for valg av de forskjellige liturgiske elementer, bønner, salmer, bibeltekster. Omfang: ca. 5 sider.

Praksisavtale

Avtalen om praksis som utarbeides mellom student og veileder på praksisstedet ved første veiledningstime over en mal fra KUN. Avtalen inneholder bl.a. studentens læringsmål for praksis og en oversikt over hendelser i menigheten som studenten kommer til å delta i i praksisperioden.

Praksislogg

Studenten skriver minst en gang hver praksisuke en logg som legges i fronter. Loggen disponeres fortrinnsvis etter malen ”gjort – lært – lurt”. Loggen skal gi et bilde av studentens aktiviteter (”gjort”), hvilke læringsmomenter som er berørt (”lært”) samt nye kunnskaper/innsikter studenten har fått (”lurt”).

Tverrfaglig caseinnlegg (evt. med besvarelser)

Studenten beskriver en konkret hendelse fra praksisstedet i anonymisert form som belyser grunnleggende sider ved tverrfaglig samarbeid mellom de kirkelige yrkene eller mellom kirkelige og andre aktører. Omfang ca. 1 side. Beskrivelsen fremlegges for kontaktlærer før det evt. blir lagt ut for responser i casemappa på Fronter. Etter evt. respons fra minst to medstudenter skrives en avslutning som skisserer og faglig begrunner handlingsalternativer. Omfang totalt: ca. 2 – 3 sider.

Semesteroppgave

Oppgaven skal ha et omfang på ca. 10 sider. Det skal benyttes relevant litteratur, gjerne fra anbefalt litteraturliste, Oppgaven skal fordype seg i en selvvalgt problemstilling gjerne med tilknytning til praksisperioden eller annen erfaring fra kirkelig arbeid.

Caseinnlegg (med besvarelser)

Studenten beskriver en konkret hendelse fra praksis i anonymisert form, fra en sorgsamtale, en konfirmanttime, fra et diakonalt tiltak med mer, som er egnet til å belyse grunnleggende faglige problemstillinger. Omfang: ca. 1 side. Casen legges ut på fronter i en bestemt mappe. Studenten sørger for at minst to medstudenter kommenterer på casen, og skriver en sluttsammendrag som skisserer og faglig begrunner handlingsalternativer. Total omfang: ca. 3 sider. Hver student skal på sin side besvare minst to caseinnlegg fra medstudenter.

Refleksjonsnotat

Studenten skriver et notat, ca. 2 sider, med refleksjon over egen yrkesrolle og identitet i tilknytning til uketema.

Prekenmanuskript etter gjennomført preken med egenevaluering

Her brukes et prekenmanuskript fra en gudstjeneste fra menighetspraksis, eventuelt arbeid eller institusjonspraksis. I manuskriptet skal det gå fram hvilken dag i kirkeåret prekenen er holdt på, hvilken tekst det er prekt over, hvor prekenen er holdt og eventuelt andre forhold som har hatt betydning for gjennomføringen. En kort gudstjenesteagenda og oversikt over salmevalg skal følge med som vedlegg.Prekenen skal gis en kort vurderende selvevaluering (inntil 2 sider) hvor en gir noen beskrivelser av hva slags preken dette var, hvordan prekenen fungerte, og om hvordan en i ettertid vurderer valgene som ble gjort.

Utskrift av anonymisert dåpssamtale/sørgesamtale

Hensikten med en samtaleutskrift er å gi et bilde av samtaleforløpet, hva som var temaer og hvilke problemstillinger og spørsmål som dukker opp underveis fra samtalepartene. Hvor var samtalens ”kritiske punkter”, greier studenten å fange opp underliggende spørsmålsstillinger etc. Studenten skal ikke skrive ned samtalen underveis, men så fort som mulig etter samtalen gi en skriftlig gjengivelse. Til slutt skriver studenten en refleksjon over samtalen og egen rolle (3 – 4 sider).

Minneord og gravferdstale etter gjennomført begravelse med responsMinneord og gravferdstale legges inn i mappen slik de er holdt. Gravferdstalen skal angi hvilken bibeltekst som er brukt. Det noteres også hvilke salmer og evt. solistinnslag som forekom. Studenten lager et kort notat (1 – 2 sider) hvor det går fram hva som ble de viktigste læringsmomentene etter mottatt respons og veiledning fra veileder og eventuell responsgruppe.Utskrift av sjelesørgerisk samtale (institusjonspraksis)

Hensikten med en samtaleutskrift er å gi et bilde av samtaleforløpet, hva som var temaer og hvilke problemstillinger og spørsmål som dukker opp underveis fra samtalepartene. Hvor var samtalens ”kritiske punkter”, greier studenten å fange opp underliggende spørsmålsstillinger etc. Studenten skal ikke skrive ned samtalen underveis, men så fort som mulig etter samtalen gi en skriftlig gjengivelse. Til slutt skriver studenten en refleksjon over samtalen og egen rolle (3 – 4 sider).

Drøfting av presterollen for institusjonsprest (institusjonspraksis)Med utgangspunkt i institusjonen hvor studenten er i praksis drøftes presterollen i forhold til menighetspresterollen. Drøftingen kan brukes som utgangspunkt for samtale (i Fronter eller i gruppe) og undervisning i pastorallære. Omfang: 1 – 2 sider.

4.9. Anbefalt litteratur

Et utvalg på om lag 1000 sider foreslått fra liste hvor følgende emner skal være inkludert: a) Homiletikk b) Liturgikk og kirkelige handlinger, c) Kirkelig undervisning, d) Diakoni og sjelesorg e) Kirke og samfunn/kontekstualitet, f) Kirkerett, g) Ledelse og samarbeid, h)

Pastoralteologi. Inkludert i dette kan være litteratur knyttet til prosjektoppgaver og praksis på inntil 200 sider.

Faglærer godkjenner litteraturlista i Fronter.

KUN 2101 Kirke og samfunn *Bergmann, Sigurd: God in context. A survey og contextual theology. Ashgate Publishing

Limited, Cornwal 2003. s 9 – 114 (105 s)*Bergmann, Sigurd: Gud i funktion – en orientering i den kontextuella teologin. Verbum,

Borås 1997. s 9 – 120 (111 s) *Bevans, Stepen B: Models of contextual Theology. Orbis books, New York 1996. (146 s)*Cameron, Helen, Richter, Philip, Davies, Douglas og Ward, Frances (red): Studying Local

Churches. A Handbook. SCM Press, London 2005. s 43 – 233 (191 s)*Nordiska ekumeniska rådet: Kyrkan i Sápmi. Uppsala 1995. (38 s)*Norwich, Torgeir: Teologi i et etnisk sammensatt landskap: syv samtaler om natur og

gudsforståelse. Stensilserie D. Institutt for religionsvitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, 2004. (160 s)

*Schreiter, Robert J: The new catholicity. Orbis books, New York 2004. (140 s)* Strategiplan for samisk kirkeliv. Kirkerådet, Oslo 2011. (114 s) http://www.kirken.no/?

event=doLink&famID=183324 *Aatu Laitinen: Minnen från Lappmarkens kristendom. Bokförlaget Biblioteca Laestadiana,

Haparanda 2002. (119 s)

Se også KUN 1101

KUN 2102 Praksis (Stiftspraksis og institusjonspraksis)*Browning, Don: “Toward a Fundamental and Strategic Practical Theology” i: Practical

Theology – international perspectives. Schweitzer, Friedrich, van der Ven, Johannes (red.) (Erfahrung und Theologie; Bd.34). Lang, Frankfurt am Main; Berlin; Bern; New York; Paris; Wien 1999. s 53 – 74 (21 s)

*Cameron, Helen, Richter, Philip, Davies, Douglas og Ward, Frances (red.): Studying Local Churches: A Handbook. SCM Press, London 2005. s 43 – 233 (190 s)

*Tilstandsrapport for Den norske kirke. Kifo, Oslo. Siste utgave. (60 – 70 s) http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=6923

Se også KUN 1102

I tillegg: selvvalgt litteratur i tilknytning til praksisoppgaven

KUN 2103 Kirke og kultur *Bergmann, Sigurd: Gud i funktion – en orientering i den kontextuella teologin. Verbum,

Borås 1997. s 121 – 150 (29 s)*Bevans, Stepen B: Models of contextual Theology. Orbis books, New York 1996. s 113 –

142 (29 s)*Harbsmeier, Eberhard, Iversen, Hans Raun: Praktisk teologi. ANIS, Fredriksberg 1995. s 348 – 381 (33 s)

Se også KUN 1103

KUN 2202 Religonspedagogisk prosjekt*Biehl, Peter: Symbole geben zu lernen. Einführung in die Symboldidaktikk anhand der

Symbole Hand, Haus und Weg. Neukirchener Verlag. 2. oppl. 1991. s 44 – 72 (29 s)*Gürgens, Rikke: “Drama/teaterfaget som kommunikasjonsmiddel – i trosopplæringen

overfor barn og unge med spesielle behov” i: Prismet 2005 hefte 4. s 256 – 267 (12 s)*Haanes, Vidar L: “Hva er estetikk?” i: Prismet 2002 hefter 2. s 55 – 62 (8 s)

*Hermans, Chris A.M: Participatory Learning. Religious Education in a Globalizing Society

(Empirical Studies in Theology, V.9). Brill, Leiden, Boston 2003. s 269 – 333 (55 s) *Hodne, Ørnulf: “Påskens ritualer” i: Ritualer. Kulturhistoriske studier. Amundsen, Arne

Bugge, Hodne, Bjarne, Øhrvik, Ane (red). Universitetsforlaget, Oslo 2006. s 71 – 92 (12 s)

*NOU 1995:9: Identitet og dialog. Kristendomskunnskap, livssynskunnskap og religionsundervisning. Utredning fra et utvalg oppnevnt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i august 1994. Kap. 9.

*Hagen, Ingunn: Gudstjenesteleken. Om aktiv liturgi. Verbum, Oslo 2002. (100 s)*Jessen, Svein Are: Prosjektadministrative metoder. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2002.*Leikvoll, Solveig. Tro i bevegelse. Trosvandringer for store og små. IKO-Forlaget, Oslo 2005.*Plan for trosopplæring GUD GIR – VI DELER. Kirkerådet 2009. (35 s) http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=18778 *Plan for samisk trosopplæring. Kirkerådet 2010. (19 s) http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=9096

KUN 2302 Diakoni og sjelesorg*Bergem, Anders: Som epler av gull. En bok om kristen sjelesorg. Bind II: Kunsten å utøve sjelesorg. Kolofon Forlag, Oslo 2011. (184 s)*Bunkholt, Marit: “Makten og samtalen” i: Tidsskrift for sjelesorg 2011 hefte 1. *Danbolt, Lars Johan og Stifoss-Hanssen, Hans: Gråte min sang. Minnegudstjenester etter store ulykker og katastrofer. Høgskoleforlaget, Kristiandsand 2007. (260 s)*Ekedahl, Marie Anne & Wiedel, Björn (red): Mötet med den splittrade människan. Om själavård i postmodern tid. Verbum, Stockholm 2004. (240 s)*Grevbo, Tor Johan S: Sjelesorgens vei. En veiviser i det sjelesørgeriske landskap – historisk og aktuelt. Luther Forlag, Oslo 2006. s 302 – 502 (200 s) *Harbsmeier, Eberhard, Iversen, Hans Raun: Praktisk teologi. ANIS, Fredriksberg 1995. s 161 – 194 (diakoni) og 384 – 419 (sjelesorg).*Jordheim Kari, Ny plan for diakoni i Den norske kirke – et uttrykk for diakoni nedenfra? i:

Praktisk kirkelig årbok 2008. Praktisk kirkelig teologi- nedenfra. Lægdene, Stig (red). Brøytebil, Hasvik 2008. s 141 – 152 (11 s)

*Kaarigstad, Janne-Monica A: “Å (mestre) møte med overgrepsutsatte i vår kirkelige sammenheng” i: Praktisk kirkelig årbok 2008. Praktisk kirkelig teologi- nedenfra. Lægdene, Stig (red). Brøytebil, Hasvik 2008. s 129 – 140 (11 s)

*Nordstokke, Kjell: “En diakonal kirke” i: Kirke nå. Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke. Tapir akademisk forlag, Trondheim 2011. s 153 – 168 (15 s)

*Okkenhaug, Berit: Når jeg ser ditt ansikt. Innføring i kristen sjelesorg. Verbum, Oslo 2002. (261 s)

*Okkenhaug, Berit: Når jeg skjuler mitt ansikt. Perspektiver på skam. Verbum, Oslo 2009. (143 s)

*Plan for diakoni. Den norske kirke. Kirkerådet, Oslo 2008. ( 35 s) *Rössler, Dietrich: Grundriss der Praktischen Theologie. Walter de Gruyter & co, Berlin

1986 (diakoni og sjelesorg). s. 139 – 193 (54 s)*Sandvig, Oddbjørn (red): Sorg. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2003. (237

s)*Torp, Elisabeth (red): Fra skam til verdighet. Teologisk og psykologisk arbeid med vold og

seksuelle overgrep. Universitetsforlaget, Oslo 2003. (242 s)*Wadstein, Cecilia: Själavård helt enkelt. Verbum Förlag, Stockholm 2009. (184 s)

KUN 2303 Diakoni og internasjonal kontekst *Bevans, Stephen B og Schroeder, Roger P: Constants in context. A Theology of mission for

today. Orbis books, New York 2008. s 281 – 467 (186 s)*Harbsmeier, Eberhard, Iversen, Hans Raun. Praktisk teologi. ANIS, Fredriksberg 1995. s

120 – 160 (40 s)*Johannessen, Kai Ingolf, Jordheim, Kari og Korslien, Kari Karsrud (red): Diakoni en kritisk

lesebok. Tapir akademisk forlag, Trondheim 2009. (227 s) *Når så vi deg fremmed og tok imot deg. Kirkemøtets ressursdokument 6/2 2005. Vedtak i

samme sak. https://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:MYs25Ni_fi8J:www.kirken.no/index.cfm?event%3DdownloadFile%26nodeid%3D9460+N%C3%A5r+s%C3%A5+vi+deg+fremmed+og+tok+imot+deg&hl=no&gl=no&pid=bl&srcid=ADGEEShX7S30FUAl_aMguZmthDQ9c4Sc62NFNslESf7J_0WKOEaTxc8C7oana9bC_hgJuYKso1CIw4Ls3A14NDErH-dzF9F5VMsQl53HycHYUES6T6YfuXvVvIZ42De_x8LBZsAaYggt&sig=AHIEtbRPbCPtifpC3vs7pzWNz_1hxarjkg (53 s)

*Leirvik, Oddbjørn: Religionsdialog på norsk. Pax forlag, Oslo 2001. (277 s)*Plan for diakoni. Kirkerådet, Oslo 2007. (36 s) http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=18778 *Tomren, Tom Sverre (red): Økoteologi. Kontekstuelle perspektiver på miljø og teologi. Tapir forlag, Trondheim 2007. (280 s) *Stålsett, Sturla J (red): Religion in a globalised age. Transfers & Transformations. Integration & Resistance. Novus Press, Oslo 2008. (193 s)

Se også KUN 1303

KUN 2402 Kirkemusikalsk prosjektLitteratur relatert til det spesifikke prosjekt (100 sider)

*Martling, Carl Henrik: Liturgik – en introduktion. Verbum, Stockholm 1996. s 10 – 62 (52 s)*Holter, Stig Wernø: Kom, tilbe med fryd. Solum forlag, Oslo 2008. (372 s) *Plan for kirkemusikk. Kirkrådet, Oslo 2008. (33 s) http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=18778 Se også KUN 1401 og KUN 1402

KUN 2404 Presentasjon, dramaturgi, liturgi *Beckman, Ninna Edgardh: Feminism och liturgi – en ecklesiologisk studie. Verbum Förlag,

Stockholm 2001. (500 s)

*Bolander, Sören: “Heligt teater – om liturgin som drama” i: Tro & Tanke 2001 hefte 9. s 119 – 135. (16 s)

*Bjerkestrand, Karin: ”Liturgisk drama” i: Ung Kirkesang, januar 2000. (14 s) *Brockett, Oscar G: The essential theatre. Harcourt Brace College Publishers, 2000. s 4 – 22,

s 60 – 104, s 282 – 302. (72 s) *Elleverson, Karl-Gunnar. Handbok i Liturgik. Verbum Förlag, Stockholm 2003. (371 s)*Granberg, Gunnar. “Samspelet mellan gudstjänst och kyrkorum” i: Gamla kyrkorum i en ny

tid. Granberg, Gunnar (red). Uppsala Stift och Bokförlaget Libris 2004. s18 – 30 (12 s)*Halldorf, Peter: Heligt år. Libris, Falun 2011. (259 s)*Hammar, KG: “Kyrkorummet är ett språk” i: Gamla kyrkorum i en ny tid. Granberg, Gunnar

(red). Uppsala Stift och Bokförlaget Libris 2004. s 2 – 17 (5 s)*Lathrop, Gordon W: Holy things. A liturgical theology. Fortress press, Minneapolis 1998.

(236 s)*Modèus, Martin: Mänsklig gudstjänst. Om gudstänsten som relation och rit. Verbum Förlag,

Stockholm 2006. (428 s) *Platz-Waury, Elke: Drama og teater. En innføring. Ad Notam forlag, 1992. s 11 – 30, 33 –

53, 79 – 96. (56 s)*Utnem, Jan Oskar: Tilbedelsens ansikt. Om kroppen, sansene og bevegelsens plass i

gudstjenesten. Tapir Forlag og Liturgisk senter, Trondheim 1998. (90 s)*Thomassen, Merete: Kjønnsinkluderende liturgisk språk. Det teologiske fakultet,

Universitetet i Oslo 2008. s 95 – 106, 241 – 257. (27 s)*Thomassen, Merethe: “Kjønnsinkluderende språk som kritisk og konstruktivt prosjekt”, St. Sunniva 2005, hefte 3-4. (12 s)*Thomassen, Merethe: “Kvinnelige prester, kvinnelige gudsmetaforer og kampen mot

vranglæren” i Myren, Bjørg Kjersti og Stenvaag, Hanne (red): Hun våget å gå foran. Ingrid Bjerkås og kvinners prestetjeneste i Norge. Verbum, Oslo 2010. (18 s)

*Veiteberg, Kari: Kunsten å framføre gudstjenester. Dåp i Den norske kyrkja. Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2006. (223 s)

KUN 2501 Person, profesjon og tro *Andersen, Erling: Et job med mening. Nye præster om deres arbejde. Anis, København

2009. (187 s) *Bugge, E. Kari: ”Hvordan bli og forbli en god hjelper for sørgende?” i: Sorg. Bugge E. Kari,

Eriksen Hilde og Sandvik, Oddbjørn (red). Fagbokforlaget, Bergen: 2003. s 188 – 198 (10 s)

*Bunkholt, Marit: ”Veiledning og gjensidighet” i: Strategier for gjensidighet. Bidrag til utvikling av veiledning i kirkelig grunnutdanning og yrkesliv. Bunkholt, Marit og Stifoss-Hanssen, Hans (red). Det praktisk-teologiske seminar, Oslo 2005. s 15 – 31 (16 s)

*Eriksen, Gry Friis: ”Når presterollen møter kjønnsrollen” i: St. Sunniva 2005, hefte 1. s 20 – 33 (7 s)*Foster, R: Veier til glede. En innføring i de klassiske åndelige disipliner. Luther forlag, Oslo

2001. (220 s)*Hansen, Cathrine: “Mer enn kjønn?” i: Møteplass for presteforskning. Presten i norsk kirke-

og samfunnsliv. Morten Huse og Cathrine Hansen (red). Kifo rapport. Tapir akademiske forlag, Trondheim 2002. s185 – 226 (32 s)

*Høeg, Ida Marie: Prest i Sør-Hålogaland. En rapport om presters arbeidsforhold i Sør- Hålogaland bispedømme. KIFO Notat nr 1/2008. (76 s) *Høeg, Ida Marie: ”På kvinners vis?” i: Møteplass for presteforskning. Presten i norsk kirke-

og samfunnsliv. Morten Huse og Cathrine Hansen (red). Kifo rapport. Tapir akademiske forlag, Trondheim 2002. s 167 – 184 (17s)

*Kaul, Dagny: ”Gud vil jeg skal være et solskinnsbarn”. Jenters spiritualitet i norsk religionspedagogikk” i: Feministteologi på norsk. Kaul, Dagny, Laland Anne Hilde og Østrem, Solveig (red). Cappelen Akademisk forlag, Oslo 1999. s 226 – 250 (24 s)

*King, Ursula: ”Kvinners bidrag til spiritualitet i dag” i: Feministteologi på norsk. Kaul, Dagny, Laland Anne Hilde og Østrem, Solveig (red). Cappelen Akademisk forlag, Oslo 1999. s 215 – 225 (10 s)

*Latrop, Gordon: The pastor: A spirituality. Fortress press, Minneapolis 2006. (141 s) *Noreide, Inger Helene, Skogstad, Anders og Einarsen, Ståle: Jeg er jo ikke Jesus heller!

Arbeidsmiljø og utbrenthet blant norske prester. Fagbokforlaget Vigemostad & Bjørke AS, Bergen 2008. (195 s)

*Leech, Kenneth: Soul Friend. A Study of Spirituality. Morehouse, Harrisburg 2001. (278 s)*Leer-Salvesen, Paul. Moderne prester. Verbum forlag, Oslo 2005. (194 s)*Mathisen, Stig Berge, Roness, Atle (red.): Utbrent: krevende jobber – gode liv.

Fagbokforlaget, Bergen 2002.

FRA: Myren, Bjørg Kjersti og Stenvaag, Hanne (red): Hun våget å gå foran. Ingrid Bjerkås og kvinners prestetjeneste i Norge. Verbum, Oslo 2011:

*Dalen, Anne: Kjørereglene- å vise respekt til begge sider? (14 s) *Espedal, Gry: En kvinne i bispestolen? Et situasjonsbilde fra utvelgelsen av Norges første kvinnelige bispekandidat, Rosemarie Köhn. (11 s) *Seim, Turid Karlsen: Ordinasjon av kvinner – noen økumeniske betraktninger. (10 s) *Thomassen, Merete: Kvinnelige prester, kvinnelige gudsmetaforer og kampen mot vranglæren. (18 s) *Stifoss- Hanssen, Hans: Den implisitte kjønnsdimensjonen. (12 s) *Samisk kirkeråd: Vi bekjenner at jorden hører Herren til. Oslo 1999. (68 s)*Sheldrake, Phillip: Spirituality and Theology. Orbis Books, New York 1999. (254 s)*Stifoss-Hanssen, Hans: ”Veiledende og hjelpende samtaler i kirken” i: Strategier for

gjensidighet. Bidrag til utvikling av veiledning i kirkelig grunnutdanning og yrkesliv. Bunkholt, Marit og Stifoss-Hanssen, Hans (red).: Det praktisk-teologiske seminar, Oslo 2005. s 33 – 48. (15 s)

*Strategiplan for kjønn og likestilling i Den norske kirke 2009-2014. http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=78717 (7 s)

*Særbæk, Eva: ”Køn, seksualitet og magt i vejledningens rum. Nogle grundlagsbetragtninger” i: Bidrag til utvikling av veiledning i kirkelig grunnutdanning og yrkesliv. Bunkholt, Marit og Stifoss-Hanssen, Hans (red). Det praktisk-teologiske seminar, Oslo 2005. s 75 – 97 (22 s)

KUN 2502 Samarbeid, tverrfaglighet og ledelse *Akeland, Grimstad, Hougsnæs, Lande: Ledelse i kirken. KA, Oslo 2003. s 93 – 178. (85 s)*Huse, Morten (red): Prest og ledelse. Verbum, Oslo 2000. (466 s)*Lauvås, Kirsti og Lauvås, Per: ”Ulike teoretiske perspektiver” og ”Et overordnet perspektiv”

i: Tverrfaglig samarbeid – perspektiv og strategi”. Universitetsforlaget. Oslo:. 2004 (2. utg.) (64 s)

*Christoffersen, Svein Aage (red): Profesjonsetikk. Universitetsforlaget, Oslo 2005. (128 s)*Jørgensen, Ove Virik: ”Jus i konfliktsaker” i: Konflikter i kirken. Grimstad, Frank (red). KA

perspektiv nr 02/2002. s 124 – 149 (25 s)*Strategiplan for kjønn og likestilling i Den norske kirke 2009 – 2014. Oslo 2008:

http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=78717*Yrkesetiske retningslinjer for prester: Presteforeningen: http://img9.custompublish.com/getfile.php/212142.799.cytquayqpu/yrkesetikk.pdf?return=www.prest.no

KUN 2601 Kirkerett for prester*Lovsamling for Den norske kirke. Lover, forskrifter og annet regelverk. Oslo. Kirkerådet. (siste utgave). http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=6915 Til problemstillingen taushetsplikt og avvergeplikt:*Luthersk kirketidende: Temanummer: Taushetsplikt og avvergeplikt. 2012 hefte 4. s 77 – 85 (8 s)