User: cci Jobname: Side24 - CMYK Description:

24 Ukeadressa16. desember 2006

Ingen idyll på HeimdalsmyraDaLiseGundersen flyttet tilHeimdal, stoMelkekartongenhelt alenepåmyra.Det var et ensomt sted å vokse opp for en tenåring.

En annen verden: Forfatteren Lise Gundersen opplever en annen verden i området rundt City Syd i dag enn da hun vokste opp i nabolaget. Strøket som den gangen var

User: cci Jobname: Side25 - CMYK Description:

Ukeadressa 2516. desember 2006 25

Tekst: Trygve Lundemotrygve.lundemo@adresseavisen.noFoto: Jens Petter Søraajens.soraa@adresseavisen.no

Forfatteren LiseGundersen (37) er til-bake påHeimdalsmyra, der hun vok-ste opp tidlig på 80-tallet. – Jeg har

ikke et nostalgisk forhold til dette området,sier hunmens vi går over gangbrua fra CitySydmot boligområdet på Tonstad.Hunstopper opp og peker sørvestover,mot E6 ogstøyskjermene somdelvis skjuler bebyggel-sen påHeimdal.– Dit, til en av lavblokkene som ligger inn-

til E6, flyttet vi da jeg var tretten og et halvt.Det var i grunnen greit, for vi hadde værtmye på flyttefot i årene før, og jeg var innstiltpå å gjøre det beste ut av det. Derfor pro-testerte jeg vilt da vi et drøyt år senere flyttetenda en gang, til Tonstad, forteller LiseGun-dersen.Hun skriver omdette i boka «Blant tårn-

seilere og andre frie fugler –Bydelshistorierfra Trondheim», somkomut i høst.

Et stort, øde landskapDe 12 andre bidragsyterne, somogså er for-fattere fra Trondheim, skriver omoppvekstpå Bakklandet, Tyholt, Berg, Lade, Sings-aker, Øya og andre etablerte områder. LiseGundersen skriver omhvordan det var åinnta et nybyggerstrøk eimil fra sentrum.Hun skriver denminst idylliske historien.Vi står på gangbrua overØstre Rosten og

ser sørover. Da LiseTiller flyttet dit tidligpå 80-tallet, var detsomda hetMüller-hotellet en enslig, hø-yreistmelkekartong iet stort, øde land-skap.City Syd åpnet

først i 1987. En ungog overivrig PetterStordalen var sjef forvarehuset sommange var stolte av siden det var «Norgesstørste ogmest avanserte».Han fikk hande-len til å blomstre og biltrafikken til å øke. Idag ligger kjøpesentre, byggvarehus, elek-tronikkmarkeder og lagerbygninger pårekke og rad. Stadig bygges detmer, og bil-trafikken er tettere enn noen gang i før-julsstresset 2006.– Se på dette, sier LiseGundersen. – Det

er helt amerikansk. Dette området ble ikkeplanlagtmed tanke på at folk skal gå, det erbygget for biltrafikk. Det var tydelig allerededa jeg bodde her. Plutselig oppdaget jeg atde var i gangmed en gigantisk vei, ØstreRosten, gjennomet område der det nestenikke var bebyggelse.I dag er det skremmende,men også inter-

essant, å se kontrastenmellomde gjennom-regulerte borettslagstunene og det uregu-lerte anarkiet av shopping- oglagerbygninger rett ved siden av. Det er tristå se at området verken har fått kino, bib-liotek eller andre naturligemøteplasserbortsett fra bensinstasjoner ogMacDo-nald’s. Det gode liv påHeimdalsmyra er åshoppe eller sitte hjemme og se kabel-tv.

Myr og leire overaltLiseGundersen og hennes søster, deresmorog hennes nye ektemann var blant de førstesom flyttet inn i den nye bebyggelsen påHeimdalsmyra. Da de tre kvinnene fikk enmannmed på laget, trengte demer plass, ogveien var kort fra lavblokken på vestsiden avE6 til de nye rekkehusene på Tonstad som

var en del av Starrmyra borettslag.Slik ble borettslaget omtalt i Adresseavi-

sen i oktober 1982: «Trondheimog omegnboligbyggelag (TOBB) har satt ny rekord.425 000 kronermå du utmed i innskudd forå få nøkkelen til en av de største rekkehuslei-lighetene i siste tilskudd til TOBB-systemet,Starrmyra borettslag.»– Da vi flyttet inn,måtte vi bruke støvler

utendørs, til ogmed om sommeren. Det varmyr og leire overalt. Det var rart å bo her, i etstrøkmed nye rekkehus og ellers ingenting.Jeg liktemeg bedre på den andre siden avE6, der vi bodde i etmer etablert strøk, sierLiseGundersen.

«Utenfor er det drepen»Vi går i retning huset der hun bodde i seks

år fra 1983 til 1988. Strøket er velstelt, hu-sene er vedlikeholdt. Alt er godt planlagt ogskjermetmot biltrafikken og den travle han-delenmellomCity Syd ogObsBygg. Ute-arealene er store. Ungene kan løpe fritt –bortsett fra at ingen unger er å se. Kanskjede er på skole og barnehage.– For barnefamilier var det sikkert fint å

bo her,men formeg, som tenåring, var detikke noe særlig, sier LiseGundersen.Slik beskriver hun nybyggertilværelsen i

boka:«Nå er vi femkattunger, to voksne katter,

en kjønnsforvirret kanin, tominst like for-virrede tenåringer og to voksne. Kjedelig erdet ikke i rekkehuset.Men utenfor er det drepen.»Hun skildrer hvordanmyra dominerer

landskapet også etter at folk har flyttet inn.Hun forteller omunger på oppdagelsesferdsom synker ned til over knærne ogmå trekkehverandre opp. Tenåringene kan sitte tørt påen liten avsats bak butikken og kjede seg.Inntil avsatsen blir bygget om til den blir såskrå at det ikke lenger ermulig å sitte påden. Butikkeieren vil ikke ha demder.

Vil ikke være der hun borLiseGundersen vil ikke være der hun bor.Hun føler at hun hører hjemmepåByåsen,der hun fortsatt går på ungdomsskole påUgla.Hun blir ekspert på å kjøre buss. Dermøter hun andre tenåringer i samme situa-sjon:«Skilsmisser, nye ekteskap, pengeproble-

mer har sendt oss hit for å bo. Foreldreskjeb-ner. Vi bor i lik betong, gips og hvite vegger,vi har linoleumpå gulvet og en bussrute såtom for avganger og ankomster atman blirsnøblind av å se på den.»Bussturene vil ingen ende ta for LiseGun-

dersen. Når hun begynner på videregåendepåGerhard Schøning i Trondheim sentrum,er det likevel en opptur.– Da begynte jeg å bli kjentmed andre

unge som jeg traff på bussen. Det sosiale li-vet endret seg. Jeg oppdaget også at det fak-tisk fantes unge somhadde vokst opp isamme område og som følte tilhørighet hit,forteller hun.

Lange dager i byenMendet ble lange dager for ungjenta.Menshun gikk på ungdomsskolen påUgla,

«Dette området ble ikkeplanlagt med tanke på atfolk skal gå, det erbygget for biltrafikk.»

øde er fullt av kjøpesentre i dag.

User: cci Jobname: Side26 - CMYK Description:

26 Ukeadressa16. desember 2006

begynte hun på teaterøvinger hos teaterla-get i BUL omettermiddagen.Ommorgenen tok hun bussen fra Tonstad

til sentrum, hvor hun byttet og tok buss tilUgla. Når skoledagen var slutt, rakk hun ikkehjem,men tok bussen til byen og gikk på tea-terøving. Den var ferdig akkurat for sent til athun rakk fem-over-åtte-bussen hjem.Hunmåtte vente på fem-over-ti-bussen.– Teaterøvingene var så viktige formeg at

jeg fantmeg i det. Jeg fikk god trening i åvente og god tid til å tenkemeg ommens jegkikket i butikkvinduer.– Var det derfor du ble forfatter?– Det kan væremange årsaker til det. Jeg

har usedvanlig litteraturinteresserte foreldre.Men kjedsomhet er ikke å forakte. Det kankommegod kunst ut av det.

Myra skapte reiselystNår vi kommer fram til huset på Tonstad derhun bodde, ser vi at det ikke lenger er omgittavmyr. De rektangulære hagene består av so-lid plen, og trærne somble plantet tidlig på80-tallet har vokst seg store og sterke.Lisesmor, Bjørg VassbotnHawthorn, ser

oss komme.Hun stikker hodet ut døra og for-teller at hun har stor sans for datterens be-retning om sine år på Tonstad. Skildringen erlangt fra rosenrød,men det er helt i orden. Li-sesmor har riktignok likt seg godt på Starr-myra de 23 årene hun har bodd der,men harfull forståelse for at en tenåring ikke fant segtil rette.LiseGundersen sier også at noe godt kom

det ut av hennes år påHeimdalsmyra. Til-værelsen var så kjedelig at hun begynte åreise så snart hun flyttet inn. Reiselysten harhun beholdt. Etter studier i Trondheim, varhun på reisefot i ett og et halvt år før hun stu-derte videre i Oslo, Bergen og Stavanger. Fra2000 og helt til februar i år bodde hun i seil-båten «Kornelia», somhar vært hennesmeststabile hjem siden hun flyttet hjemmefra. I toår var hun ute på en rundtur somblant annettok henne til Sør-Amerika, Karibia, Haiti,USA og Irland.Nå har årene påHeimdalsmyra kommet på

så stor avstand at hun synes det er hyggelig åvende tilbake –men bare på besøk. ■

Ingen idyll på Heimdalsmyra

Trondheim ville få over 250 000 innbyggerei 2000, trodde optimistiske byplanleggerepå 1960-tallet. Demest nøkterne regnetmedet folketall på 200 000 i 2000.Uansett var det enighet omat en slik be-

folkningsvekst ville ikke sentrale Trondheimtåle. Derfor bestemte planleggere og politi-kere at det skulle bygges et avlastnings-senter påHeimdalsmyra, somden gangen låøde og forlatt.På slutten av 70-tallet begynteman byg-

gingen av flere borettslag. I 1983 sto Starr-myra ferdig. Da hadde befolkningsvekstenavtatt og det gikk tregere enn ventet å selgedem.Müllerhotellet sto ferdig året før. CitySyd åpnet i 1987.Navnebruken i bydelen er forvirrende.

Den heter Tillerbyen,men er bygd på Sjet-nemyra. Store deler av området heter dess-uten Tonstad.Hele strøket kallesHeimdals-

byen, selv omHeimdal sentrum ligger påden andre siden av E6.– Byen somhar vokst fram i dette området

er et resultat av en nøye planlagt byutvik-ling, sier historieprofessorOla Svein Stugu.– På 60- og 70-tallet fikk planene honnør iskandinaviske fagkretser. I dag villemannok gjort det annerledes,mener han.Sterkmotstandmot den store, planlagte

Heimdalsbyen på 70-tallet førte til at pla-nene ble redusert og endret, samtidig somTrondheimogså utviklet seg i andre ret-ninger. Området er blitt noe ganske annetenn det somopprinnelig varmeningen.Befolkningstallet i selve Tillerbyen er

langt lavere enn opprinnelig planlagt. Detligger rundt 6000. Snakkerman omheleHeimdalsplatået, fårman derimot et be-folkningstall på nærmere 40 000.

Myra som ble byFoto: BÅRD F. GIMNES

Etablert: Lise Gundersen, hennes mor BjørgVassbotn Hawthorn og resten av familien flyt-tet inn i splitter nye Starrmyra borettslag i1983. Nå er boligområdet godt etablert.

Stort, øde landskap: Slik så Heimdalsmyra ut i 1983. Müllerhotellet,«Melkekarkartongen», ligger midt på bildet. Starrmyra og andre nyeborettslag ser vi bak til høyre. City Syd kom først fire år senere.

Ensom fotgjenger: Området rundt City Syd er ikke et sted for spaserturer.Hele strøket er planlagt for biltrafikk. «Melkekartongen» er ikke lenger alene.