Ungdomsskuleelevar i Vindafjord kommune · 72 12 6 5 5 Noreg Sjølv om ein stor del av barndommen og ungdomstida går føre seg innanfor rammene av barnehage, skule og ulike fritidsordningar,

Ungdomsskuleelevar i

Vindafjord kommune

Kva driv ungdommane med?

Korleis har dei det?

Rapporten er utarbeidd av Ungdatasenteret i samarbeid med KoRus - Vest Stavanger.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold/Ungdata

Ungdatasenteret

Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet

Stensberggata 26

Postboks 4, St. Olavs plass

0130 OSLO

67 23 50 00

www.oslomet.no

www.ungdata.no

KoRus - Vest Stavanger

Skogstøstraen 37

4029 STAVANGER

51 72 90 00

http://www.korus-stavanger.no

Om rapporten 2

Ungdataundersøkinga 3

Foreldre 4

Venner 6

Lokalmiljøet 8

Skuletrivsel 10

Skulearbeid 12

Skulk 14

Framtidstru 16

Heime 18

Ute med venner 20

Mediebruk 22

Organisert fritid 24

Trening 26

Helse 28

Kosthald 30

Fysiske plager 32

Psykiske plager 34

Sjølvbilete 36

Tobakk 38

Alkohol 40

Hasj 42

Mobbing 44

Vald 46

Regelbrot 48

Nøkkeltal 50

Litteratur 54

Innhald

Ungdata er eit spørjeskjemabasert verktøy som gir

eit breitt bilete av korleis ungdom har det og kva dei

driv med i fritida. Denne rapporten presenterer

hovudresultata frå ungdataundersøkinga som blei

gjennomført blant ungdomsskuleelevar i Vindafjord

kommune våren 2019.

Rapporten tek føre seg 23 tema og gjev eit bilete av

ungdomstida i starten av tenåra. Innanfor kvart tema

blir det opplyst kva gutar og jenter har svart på

spørsmåla, og om det er forskjellar mellom ungdom

på ulike klassetrinn. Alle resultata i rapporten er

oppgjevne i prosent.

I rapporten blir resultata for 2019 samanlikna med

eventuelle tidlegare ungdataundersøkingar som er

gjennomførte i kommunen. Resultata frå 2019 blir òg

samanlikna med landsrepresentative tal som er

baserte på ungdataundersøkingar gjennomført over

heile landet i perioden 2016–2018.

Om rapporten

Ungdata kartlegg

livssituasjonen til

ungdommane

Kva kan Ungdata seie noko om?

Intensjonen bak Ungdata er å kartleggje

korleis ungdom har det og kva dei driv med i

fritida. Undersøkinga omfattar tema som er

knytte til familie, vennskap, skule, lokalmiljø,

helse, mobbing, regelbrot og deltaking i

fritidsaktivitetar.

Ved å spørje ungdom direkte om desse

temaa kan Ungdata gje ei oversikt over kor

mange det er som til dømes trivst i

lokalmiljøet sitt eller som driv med idrett.

Resultata må tolkast lokalt, og dei kan gje ein

peikepinn på kva for område det kan vere

verdt å satse vidare på for kommunen.

Dei fleste kommunane i landet bruker no

Ungdata som eitt av fleire kunnskaps-

grunnlag for å vidareutvikle den lokale

oppvekstpolitikken og i arbeidet med å betre

folkehelsesituasjonen for unge. Resultata frå

Ungdata kan òg brukast til å gjere ungdom

medvitne om korleis andre ungdommar har

det og kva som er vanlege fritidsaktivitetar.

2

Bakarst finst det ei oversikt over nøkkeltal på tvers

av ulike temaområde som viser korleis ungdom i

kommunen har det samanlikna med ungdom i fylket

og i andre typar kommunar.

På nettsida ungdata.no finst resultat frå

ungdataundersøkingar som er gjennomførte i andre

kommunar. Her finst det meir informasjon om

undersøkinga og om metodane som er brukte. Her

finn ein òg forskingsresultat som er baserte på

Ungdata.

Denne rapporten er ein del av gratistilbodet som blir

gjeve til alle kommunar som ønskjer å delta i

Ungdata. Alle tala er henta frå den lokale

undersøkinga, medan tekstane er utforma slik at dei

skal passe for alle kommunar. Det er derfor ikkje

gjort eigne vurderingar av kva dei konkrete resultata

betyr for den enkelte kommunen.

Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar

over heile landet svarer på eit elektronisk

spørjeskjema som omfattar ulike sider ved

livssituasjonen deira. Undersøkinga blir

gjennomført i skuletida med ein vaksen til

stades i klasserommet. Det tek dei fleste

mellom 30 og 45 minutt å svare på alle

spørsmåla.

Undersøkinga er anonym, og det er frivillig

for ungdommane om dei ønskjer å vere

med eller ikkje. Alle foreldre blir informerte

om undersøkinga på førehand og kan seie

frå til skulen dersom dei ikkje ønskjer at

barnet deira skal delta.

Spørjeskjemaet som blir brukt i Ungdata, er

tilpassa elevar på ungdomstrinnet og i

vidaregåande opplæring. Denne rapporten

dekkjer berre ungdomstrinnet. Kommunar

som gjennomfører undersøkinga på

vidaregåande, får eigne rapportar som viser

resultata frå den delen av undersøkinga.

Ungdataundersøkinga

309

Talet på gutar og jenterpå ulike klassetrinn som svarte på

undersøkinga i Vindafjord

49 48

37

63

5156

Gutter Jenter

8. trinn 9. trinn 10. trinn

Kor mange deltok i

undersøkinga?

94 %

Kva er svarprosenten?

Kven står bak Ungdata?

Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved

OsloMet – storbyuniversitetet (tidl.

Høgskolen i Oslo og Akershus) og sju

regionale kompetansesenter innanfor

rusfeltet (KoRus) står bak Ungdata.

Undersøkinga blir gjennomført i samarbeid

med kommunen, som står for den

praktiske gjennomføringa på skulane.

Data frå alle kommunane blir samla i den

nasjonale Ungdatabasen. Databasen

inneheld svar frå meir enn 500 000

ungdommar som har delteke i Ungdata

sidan dei første undersøkingane blei

gjennomførte i 2010.

Helsedirektoratet finansierer Ungdata som

eit gratistilbod til alle kommunane i Noreg.

3

Når ein tolkar resultata, kan det vere lurt å ta

omsyn til at det alltid er ei viss statistisk

usikkerheit knytt til dei oppgjevne prosenttala.

Usikkerheita er størst i dei tilfella der det er

relativt få ungdommar som har svart på

undersøkinga.

72

12

6

55

Noreg

Sjølv om ein stor del av barndommen og

ungdomstida går føre seg innanfor

rammene av barnehage, skule og ulike

fritidsordningar, er foreldra framleis dei

viktigaste omsorgspersonane for dei aller

fleste gjennom oppveksten. Foreldra sine

ressursar – økonomisk, kulturelt og sosialt –

dannar grunnlaget for levekåra til barn og

unge. Etter barnelova har foreldre plikt til å

sørgje for økonomisk underhald og omsorg,

og dei skal sikre ei forsvarleg oppseding og

at barnet får ei utdanning.

Etter kvart som barn blir eldre, blir deira

eigne meiningar og interesser viktigare.

Lausriving og det å bli ein sjølvstendig

person er òg ein del av det å vere ung. Her

kan det liggje ein kime til konfliktar mellom

dei unge og foreldra. Likevel varer som

regel den emosjonelle nærleiken til foreldra

ved utover i ungdomstida, og for mange

unge er foreldra dei viktigaste

støttespelarane når det oppstår problem av

ulike slag.

Ungdata viser at dei færraste ungdommar

opplever stadige kranglar med foreldra, og

at det store fleirtalet er svært godt nøgde

med foreldra sine.

I dag har svært mange ungdommar eit

tillitsfullt og nært forhold til foreldra sine, og

mykje tyder på at den generasjonskløfta

som prega ein del av dei tidlegare

ungdomsgenerasjonane, ikkje er til stades

lenger. At banda mellom dagens ungdom

og foreldra deira er prega av tillit, blir

understreka av at svært mange opplever at

foreldra har god oversikt over kva dei gjer i

fritida og kven dei er saman med.

Foreldre

Dei fleste er

svært godt nøgde

med foreldra sine

4

Kor nøgd er du med foreldra dine?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

69

15

5

38

Vindafjord

Svært fornøyd Litt fornøydVerken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøydSvært misfornøyd

5

Prosentdel som er nøgde med foreldra sineBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

87 86 84


Gu

tar

87 87

71


Je

nte

r

71

69

44

46

6

24

25

44

42

14

2

4

8

9

46

3

2

4

4

34

Foreldrene mine pleier å vite hvor jeg er, oghvem jeg er sammen med i fritida

Foreldrene mine kjenner de fleste av vennenejeg er sammen med i fritida

Jeg liker å være sammen med foreldrene mine

Foreldrene mine kjenner foreldrene til vennenemine

Jeg krangler ofte med foreldrene mine

Passer svært godt Passer ganske godt Passer ganske dårlig Passer svært dårlig

Korleis ungdommar opplever foreldra sine

Tidstrend i VindafjordProsentdel ungdomsskuleelevar som er nøgde med foreldra sine

85 85 84

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

64

26

82

Noreg

Ungdomstida blir gjerne beskriven som ein

livsfase der jamaldringar er særleg viktige.

For dei fleste er venner ei kjelde til leik,

glede, støtte, samhøyr og stadfesting. På

lengre sikt er jamaldringane viktige for

utviklinga av sjølvbilete og sosial

kompetanse. Mange knyter òg vennskap i

denne perioden som varer livet ut.

Vennene si tyding endrar seg i overgangen

frå barn til tenåring. Medan leiken står i

sentrum for dei yngste, blir det etter kvart

like viktig kven ein er saman med som kva

ein gjer.

Rolla dei jamaldra vennene speler i livet til

den enkelte ungdommen, vil variere. Medan

nokre trivst godt med éin eller to venner, er

andre opptekne av å ha ein stor vennegjeng

og flest mogleg likes på Facebook. For

mange vil likevel kvaliteten på vennskapane

vere viktigare enn talet.

Den auka bruken av sosiale medium har

gjeve ungdom ein ny arena å vere saman

på. Ungdommane deler informasjon og

opplysningar om liva sine, kva dei gjer og

kven dei er saman med på ein annan møte

enn før.

Å ha venner tyder at ein er godteken, det

markerer tilhøyrsle og seier noko om kven

ein er. Det er derfor positivt når Ungdata

viser at dei aller fleste ungdommane har

venner å vere saman med. Det er

samstundes urovekkjande at kvar tiande

ungdom i Noreg manglar venner dei kan

stole på og snakke med om alt mogleg.

Venner

6

Har du minst éin venn som du kan stole heilt på og tru deg

til om alt mogleg?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

63

25

74

Vindafjord

Ja, helt sikkert Ja, det tror jeg Det tror jeg ikke Har ingen jeg ville kalle venner nå for tiden

Dei aller fleste

har venner dei kan stole

på

91 90 88

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

7

Prosentdel som har ein fortruleg vennBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

9486 88


Gu

tar

88 9084


Je

nte

rNår du er saman med venner, kven er du då oftast saman

med?

29

13

44

114

24

12

54

72

Én eller to faste Én eller to fastesom ofte er med ien gruppe andre

ungdommer

En vennegjengsom holdersammen

Nokså tilfeldighvem jeg er

sammen med

Er ikke så oftesammen medjevnaldrende

Gutter Jenter

Tidstrend i Vindafjord Prosentdel ungdomsskuleelevar som har minst éin fortruleg venn

40

30

17

8

6

Noreg

Dagens unge veks opp i ei globalisert verd

der menneske, meiningar og inntrykk

vandrar på tvers av landegrenser og

sosiokulturelle skilje. Samstundes er det

lokale og det å høyre til i nærmiljøet framleis

svært viktig i menneske sine liv.

Å vekse opp tyder å vekse opp på ein

bestemt stad, og ulike lokalmiljø kan gje

ulike moglegheiter til å utfalde seg og ha

sosialt samvær. Tilbodet av organisasjonar,

fritidstilbod og kulturtilbod påverkar korleis

kvar enkelt kan utfalde seg og bidreg

samstundes til å skape identitet og tilhøyrsle

i eit lokalmiljø. Det same gjeld tilgangen på

opne møteplassar, rekreasjonsområde og

urørt natur. Opplevinga av lokalmiljøet vil òg

vere prega av utsiktene til utdanning, arbeid

og familieetablering på sikt.

Barn og unge bruker lokalmiljøet i større

grad og på ein annan måte enn foreldra.

Trygge og sunne lokalmiljø er derfor særleg

viktig for velferda til denne aldersgruppa.

Barn og unge kan òg ha andre meiningar

enn vaksne om kva som gjev livskvalitet på

heimstaden.

Ungdata viser at ungdommar flest er litt eller

særs godt nøgde med lokalmiljøet sitt. Men

det finst òg ein del som ikkje er så godt

nøgde. Prosentdelen unge som er nøgde

med staden der dei bor, søkk i løpet av

ungdomsskulen. Dette gjeld særleg

jentene.

Kva ungdom er nøgd og misnøgd med,

varierer mykje frå kommune til kommune.

Dette viser at kommunane kan gjere mykje

for å leggje til rette for at ungdommen skal

trivast.

Lokalmiljøet

8

Kor godt nøgd er du med lokalmiljøet der du bur?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

40

29

16

7

8

Vindafjord

Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Svært misfornøyd

Ikkje alle er like godt

nøgde med lokalmiljøet

sitt

9

Prosentdel som er nøgde med lokalmiljøetBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

74 7364


Gu

tar

77 75

54


Je

nte

rKorleis ungdom opplever tilbodet der dei bur

16

23

13

7

18

18

13

4

22

27

21

16

32

21

28

39

12

11

25

34

Kollektivtilbudet

Kulturtilbudet

Lokaler for å treffe andre unge påfritida

Idrettsanlegg

Svært dårlig Nokså dårlig Verken bra eller dårlig Nokså bra Svært bra

Tidstrend i VindafjordProsentdel ungdomsskuleelevar som er nøgde med lokalmiljøet der dei bur

78 74 69

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

33

32

17

9

8

Noreg

Skulen er ikkje berre ein stad for læring,

men òg ein arena for sosialt samvær. Den

sosiale sida ved skulen er kanskje ekstra

viktig i ei tid der digitale kommunikasjons-

former pregar mykje av fritida til

ungdommen.

Svara frå Ungdata viser at dei fleste trivst på

skulen. Det store fleirtalet meiner at

lærarane bryr seg om dei, og like mange

føler at dei passar inn blant elevane på

skulen. Svara tyder på at den norske skulen

har lukkast med å skape eit læringsmiljø

som det store fleirtalet av elevane opplever

som positivt.

Sjølv om jenter i gjennomsnitt får ein god

del betre karakterar enn gutar, er det ikkje

nokon større kjønnsforskjell i skuletrivsel.

Likevel har prosentdelen som trivst på

skulen, gått ned litt kvart år sidan 2012.

Prosentdelen unge som kjedar seg på

skulen, har gått opp, og det er fleire

ungdommar som gruer seg til å gå på

skulen, enn det var for nokre år sidan.

Endringane gjeld for begge kjønn.

Skuletrivsel

10

Kor nøgd er du med skulen du går på?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

27

28

20

13

13

Vindafjord


Skulen ein god

stad å vere

– men ikkje for alle

11

Prosentdel som er nøgde med skulen dei går påBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

6054

40


Gu

tar

85

5540


Je

nte

rKorleis ungdom opplever skulen

8

33

54

44

59

14

45

33

43

32

25

16

9

7

4

53

6

5

6

5

Jeg gruer meg ofte til å gå på skolen

Jeg kjeder meg på skolen

Jeg føler at jeg passer inn blantelevene på skolen

Lærerne mine bryr seg om meg

Jeg trives på skolen

Helt enig Litt enig Litt uenig Helt uenig

Tidstrend i VindafjordProsentdel ungdomsskuleelevar som er nøgde med skulen dei går på

69 70

55

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

23

32

26

18

Noreg

Lekser har lang tradisjon i norsk skule.

Opphavleg blei lekser gjevne for at elevane

skulle pugge seg fram til kunnskap, og

presten eller læraren kunne kontrollere kva

elevane kunne gjennom høyringar. Sjølv om

pugging blir rekna som ein mindre relevant

læringsstrategi i dag, vel likevel dei fleste

skular å gje elevane lekser.

Lekser kan bidra til betre sjølvdisiplin og

gode arbeidsvanar, og det kan vere ein

effektiv måte for skulen å få involvert

foreldra i skulearbeidet på. Den viktigaste

grunngjevinga ligg likevel i forventninga om

at lekser aukar læring, men forsking tyder

ikkje på at leksearbeid i seg sjølv har

særleg stor læringseffekt. Det vil mellom

anna kome an på under kva vilkår leksene

blir gjevne og skulearbeidet gjort, men òg

på tilbakemeldingane frå lærarane i

etterkant.

Ungdata viser at ungdom flest bruker ein del

tid på lekser, men det er stor variasjon i kor

mykje tid kvar enkelt bruker. Medan nokre

ikkje gjer lekser i det heile teke, bruker

andre fleire timar kvar dag. Jentene bruker i

gjennomsnitt mykje meir tid på lekser enn

gutane.

Fram til 2015 viste Ungdata ein tydeleg

auke i kor mykje tid ungdom brukte på

lekser. Denne tidstrenden er no broten, og

dei siste åra har det blitt mange færre

ungdommar som bruker mykje tid på

skulearbeidet, både blant gutar og jenter.

Mange ungdommar uttrykkjer i Ungdata at

dei har meir skulearbeid enn dei klarer å

gjere. For nokre bidreg lekser og

karakterpress til å gjere skulekvardagen

stressande.

Skulearbeid

Det er stor variasjon i

kor mykje tid ungdom

bruker på lekser

12

Kor lang tid bruker du i gjennomsnitt per dag på lekser og

anna skulearbeid (utanom skuletida)?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

39

35

17

10

Vindafjord

Mindre enn én halv time En halv til en time En til to timer To timer eller mer

13

Prosentdel som bruker minst éin time kvar dag på lekserBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

215 10


Gu

tar

4229

43


Je

nte

rKor ofte har du hatt det slik dei siste månadene?

7

8

18

19

18

28

32

31

26

25

23

14

17

20

14

Jeg blir stresset av skolearbeidet

Jeg føler meg utslitt på grunn avskolearbeidet

Jeg har mer skolearbeid enn jegklarer å gjøre

Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte

Tidstrend i VindafjordProsentdel ungdomsskuleelevar som bruker minst éin time kvar dag på lekser

3848

26

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

78

11

84

Noreg

Motivasjon for læring er ei sentral drivkraft

bak den enkelte eleven sine skuleresultat.

Dette viser seg på ulike måtar, både

gjennom utdanningsvala elevane gjer, den

innsatsen dei legg ned, og elevane si

tilslutning til skulen sine føremål og reglar.

Skulemotivasjon på ungdomstrinnet har òg

tyding for i kor stor grad den enkelte klarer å

gjennomføre vidaregåande opplæring.

Å skulke skulen, særleg når det skjer fleire

gonger, kan vere eit uttrykk for at

enkeltelevar manglar motivasjon for læring.

Lite tyder på at norske elevar sluttar mindre

opp om skulen sitt hovudføremål i dag enn

før. Tvert imot, fleire undersøkingar viser at

elevane på mange måtar er meir

pliktoppfyllande og disiplinerte enn for nokre

tiår sidan.

Samstundes tyder ungdataundersøkingane

frå dei siste par åra på at dette er i endring.

Det er litt fleire som skulkar på ungdoms-

trinnet. Frå 2015 har det vore ein auke både

blant gutar og jenter på ungdomstrinnet.

Det er lite som skil gutar og jenter når det

gjeld kor mange som skulkar skulen.

Skulk

14

Kor mange gonger har du skulka skulen det siste året?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

81

11

5 3

Vindafjord

Ingen ganger 1 gang 2 til 5 ganger 6 ganger eller mer

15

1914

33


Gu

tar

15 1317


Je

nte

r

Prosentdel som har skulka skulen minst éin gong i løpet av

det siste åretBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

Tidstrend i VindafjordProsentdel ungdomsskuleelevar som har skulka skulen minst éin gong i løpet av det

siste året

9 9

19

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

4 38


Gu

tar

0 2 0


Je

nte

r

Prosentdel som har skulka minst seks gonger i løpet av det

siste åretBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

72

3

25

Noreg

Det har heller aldri tidlegare vore så mange

unge som tek så lange utdanningar som i

dag. Mot slutten av 20-åra har meir enn

halvparten av jentene og rundt ein tredel av

gutane høgare utdanning. Svara reflekterer

at vi i dag har å gjere med ein

utdanningsorientert ungdomsgenerasjon.

Dei aller fleste byrjar direkte i vidaregåande

opplæring etter grunnskulen. Likevel er det

ikkje alle som fullfører. Om lag éin av tre fell

frå undervegs eller har ikkje bestått etter

fem år. Denne prosentdelen har vore stabil

sidan 1994. At så mange ikkje fullfører, er

eit problem fordi vidaregåande utdanning i

stadig større grad har blitt eit vilkår for å

kome seg ut i arbeidslivet.

Fram til 2015 var det ein trend i retning av at

stadig fleire unge trudde at dei ville kome til

å ta utdanning på universitet eller høgskule.

Tala for dei siste åra tyder på at denne

trenden har blitt broten eller har flata ut.

På andre område ser vi derimot ein tydeleg

trend i retning av mindre framtidsoptimisme.

Prosentdelen som trur at dei aldri kjem til å

bli arbeidsledige, har gått tydeleg ned, og

færre enn før trur at dei kjem til å leve eit

godt og lukkeleg liv.

Eit av dei sentrale måla i norsk

utdanningspolitikk har vore sosial utjamning,

slik at alle skal ha dei same moglegheitene

til utdanning. Til tross for at vi har eit ope

utdanningssystem med gode finansierings-

ordningar, er det framleis store forskjellar i

utdanningsval etter utdanningsnivået,

inntekta og yrkesstatusen til foreldra.

Samstundes siktar mange unge med

innvandrarbakgrunn høgt i

utdanningssystemet, gjerne mot dei mest

prestisjefylte studia.

Framtidstru

16

Trur du at du kjem til å leve eit godt og lykkeleg liv?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

76

2

22

Vindafjord

Ja Nei Vet ikke

17

Prosentdel som trur dei kjem til å leve eit godt og lykkeleg livBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

7484

74


Gu

tar

8172 74


Je

nte

rKva trur du om framtida di? Trur du at du…

10

49

91

46

12

1

43

39

9

Noen gang vil bli arbeidsledig

Vil komme til å ta utdanningpå universitet eller høgskole

Vil komme til å fullførevideregående skole

Ja Nei Vet ikke

Tidstrend i VindafjordProsentdel ungdomsskuleelevar som trur at dei...

77 76 76

49 52 49

12 11 10

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Vil leve et lykkelig liv Vil ta høyere utdanning Vil bli arbeidsledig

8

20

48

24

Noreg

Ungdommen si fritid er i endring, og heimen

har blitt ein stadig viktigare opphaldsstad for

dei unge. Ei viktig årsak til dette er den nye

kommunikasjonsteknologien som gjer det

mogleg å vere heime og samstundes ha

kontakt med vennene sine. Med internett

har ungdommen mindre behov for å treffast

på senteret eller «på løkka».

Fleire andre endringar i ungdomslivet kan

òg bidra til at ungdom bruker meir tid heime.

Fleire har argumentert for at generasjons-

kløfta er mindre enn tidlegare. Dette gjer det

enklare for mange unge å vere i same hus

som foreldra. Prestasjonskrav i skule- og

utdanningssamanheng kan òg ha ført til at

ungdommar held seg heime for å gjere

skulearbeid. Sidan bustadene òg har blitt

større, har dei fleste tenåringar sitt eige rom,

og mange disponerer ei kjellarstove eller

loftsstove der dei kan vere saman med

venner.

Svara frå Ungdata tyder på ein nokså

heimekjær ungdomsgenerasjon. Dette gjeld

både gutar og jenter og på tvers av alder.

Samstundes viser Ungdata at tida ungdom

bruker heime, i stadig mindre grad blir brukt

saman med andre ungdommar, i alle fall

fysisk. Mange bruker mykje tid på å vere

sosiale via nettet, enten gjennom sosiale

medium eller online dataspel. Heimen har

såleis blitt svekt som arena for fysisk

samvær med jamaldringar i dei seinare åra

til fordel for nye måtar å kommunisere med

kvarandre på.

Heime

18

Kor mange gonger har du vore heime heile kvelden i løpet

av den siste veka?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

8

16

52

24

Vindafjord

Ingen ganger 1 gang 2-5 ganger 6 ganger eller mer

Ein heimekjær

ungdomsgenerasjon

19

49

68

50


Gu

tar 65 61 57


Je

nte

rKor mange gonger har du gjort dette i løpet av den siste veka?

14

32

47

55

11

32

29

10

32

33

22

22

43

4

2

12

Vært sosial på nett eller mobilstørstedelen av kvelden

Vært sammen med venner hos dem

Vært sammen med venner hjemmehos meg

Spilt onlinespill med andrestørstedelen av kvelden


Prosentdel som har vore saman med venner heime minst

to gonger i løpet av den siste vekaBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

Tidstrend i VindafjordProsentdel ungdomsskuleelevar som har vore saman med venner heime hos

kvarandre minst to gonger i løpet av den siste veka

73

56 58

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

43

27

25

4

Noreg

I ungdomsforskinga har det vore vanleg å

skilje mellom ungdommane si uteorienterte

og heimeorienterte fritid. Medan den

heimeorienterte fritida gjev foreldre større

moglegheit til å kontrollere kva ungdommen

gjer, har dei unge større spelerom til å

prøve ut grenser når dei oppheld seg

utanfor heimen.

Ungdata viser at i løpet av dei siste åra har

det blitt stadig færre ungdomsskule-elevar

som bruker fritida si ute med venner om

kveldane. Eit endra fritidsmønster endrar

gjerne uroa rundt korleis ungdommen

bruker fritida si. I dag vekkjer digitale

aktivitetar framfor skjermar av ulike slag

større uro enn det ustrukturerte samværet

med jamaldringar ute på gatehjørnet.

I dag er uroa gjerne knytt til manglande

fysisk aktivitet og kvaliteten på det sosiale

samværet. Tidsbruksundersøkingane til

Statistisk sentralbyrå viser at samanlikna

med dei som var unge på 1980- og 1990-

talet, bruker dagens unge mindre tid på

idrett og friluftsliv og er mindre saman med

jamaldringar.

Generelt er det små kjønnsforskjellar i det

uteorienterte fritidsmønsteret, medan det er

fleire av dei eldste ungdomsskuleelevane

som heng ute om kvelden.

Ute med venner

20

Kor mange gonger har du vore ute med venner

størsteparten av kvelden i løpet av den siste veka?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

38

29

30

3

Vindafjord


Det er mindre vanleg at

ungdom heng ute med

venner

21

2632 33


Gu

tar 39 35 35


Je

nte

r

64

39

17

23

13

32

6

6

Kjørt eller sittet på med bil,motorsykkel eller moped for moro

skyld (kjørt for å kjøre en tur)

Spilt fotball, stått på snowboard ellerdrevet med annen fysisk aktivitet

sammen med venner (ikke iidrettslag)


Prosentdel som har vore ute med venner størsteparten av

kvelden minst to gonger i løpet av den siste vekaBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

Tidstrend i VindafjordProsentdel ungdomsskuleelevar som har vore ute med venner størsteparten av

kvelden minst to gonger i løpet av den siste veka

39

30 34

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Kor mange gonger har du gjort dette i løpet av den siste

veka?

5

14

23

26

31

Noreg

I dag speler digitale medium ei sentral rolle i

kvardagen, både for skulearbeid og det

sosiale livet til ungdommane. Teknologien

gjer at barn og unge kjem i kontakt med

jamaldringar på nye måtar. Særleg er dei

sosiale media ein sentral formidlingskanal

for det som elles skjer i ungdomskulturane.

Det kan handle om alt frå å halde kontakten

med venner til å arrangere festar, konsertar

eller politiske markeringar. Mange bruker

mykje av fritida si på internett, og det kan ha

store sosiale kostnader for den enkelte unge

å ikkje vere til stades.

Sjølv om mange bruker mykje av fritida si på

sosiale aktivitetar, er det stor variasjon

mellom ungdommar. Nokre få bruker mindre

enn éin time kvar dag, medan rundt

halvparten bruker meir enn tre timar.

Skjermtida aukar gjennom ungdomstrinnet,

og på landsbasis bruker gutar til saman

noko meir tid framfor skjermen enn jenter.

Sidan 2015 har det vore ein auke i

prosentdelen unge som bruker minst tre

timar framfor ein skjerm. Den største auken

finn vi blant jenter på ungdomstinnet, og

dette skuldast at stadig fleire bruker mykje

tid på sosiale medium.

Det er ein stor kjønnsskilnad i kva gutar og

jenter bruker media til. Medan gutar er

mykje meir opptekne av spel, er jenter

oftare på sosiale medium. Samla bruker

jenter noko meir tid enn gutar på filmar,

seriar og TV-program.

Mediebruk

Stor variasjon i

ungdommen sin bruk av

digitale medium

22

Utanom skulen, kor lang tid bruker du vanlegvis framfor ein

skjerm i løpet av ein dag?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

5

12

23

27

33

Vindafjord

Mindre enn én time En til to timer To til tre timer Tre til fire timer Mer enn fire timer

23

6954 60


Gu

tar

17 15 15


Je

nte

rTidsbruk i løpet av ein vanleg dag

90

62

13

58

56

19

7

25

24

17

8

20

2

9

29

9

11

19

1

4

34

16

25

41

Lese bøker

Se på TV

Se på filmer, serier, Youtube

Spille spill på telefon, nettbrett

Spille dataspill/TV-spill

Sosiale medier

Mindre enn 30 minutter 30-60 minutter En til to timer Mer enn to timer

Prosentdel som bruker minst to timar kvar dag på

elektroniske spelBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

25 24 30


Gu

tar 52

42

69


Je

nte

r

Prosentdel som bruker minst to timar kvar dag på sosiale

mediumBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

66

23

11

Noreg

Organisasjonar, klubbar, lag og foreiningar

er viktige arenaer for samvær med andre

unge. Samanlikna med skulen og uformelt

samvær mellom ungdom gjev deltaking i

organisasjonane ungdommen andre typar

erfaringar. På sitt beste gjev

organisasjonane ungdom moglegheiter til å

utvikle evnene sine, lære å fungere i ein

fellesskap, ytre eigne meiningar og jobbe

målretta.

Ein går ofte ut frå at barne- og

ungdomsorganisasjonane speler ei

førebyggjande rolle. Forsking tyder likevel

på at samanhengen mellom til dømes

rusmiddelbruk og organisasjonsdeltaking

varierer ein del med organisasjonstypen.

Det er òg slik at mange av organisasjonane

særleg rekrutterer ungdom som i

utgangspunktet er «veltilpassa».

Ungdata viser at dei fleste barn og unge har

delteke i eller vore innom ulike typar

organiserte fritidsaktivitetar gjennom

oppveksten. Sjølv om det er ein viss

nedgang i løpet av ungdomsåra, deltek to

av tre ungdomsskuleelevar på landsbasis i

ei eller anna form for organisert fritids-

aktivitet. Idretten organiserer klart flest.

Landsrepresentative undersøkingar frå dei

siste tiåra tyder på at prosentdelen unge

medlemmer i frivillige organisasjonar har

gått nedover. Det er organisasjonar som

speidarrørsla, korps, kor og religiøse

foreiningar som har opplevd størst

medlemssvikt. Idrettslaga, derimot, har i stor

grad behalde den store oppslutninga.

Organisert fritid

Dei aller fleste har

delteke i organiserte

fritidsaktivitetar

gjennom oppveksten

24

Er du, eller har du tidlegare vore, med i organisasjonar,

klubbar, lag eller foreiningar etter at du fylte 10 år?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

67

26

8

Vindafjord

Ja, jeg er med nå Nei, men jeg har vært med tidligere Nei, jeg har aldri vært med

25

Prosentdel som er med i ein fritidsorganisasjonBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

73 68 63


Gu

tar

81

57 62


Je

nte

rDeltaking i ulike organiserte fritidsaktivitetarTalet gonger i løpet av den siste månaden

69

96

86

78

54

40

14

2

5

13

29

10

8

2

6

5

10

11

9

4

4

7

39

Annen organisasjon

Korps, kor, orkester

Kulturskole, musikkskole

Religiøs forening

Fritidsklubb, ungdomshus

Idrettslag

Ingen ganger 1-2 ganger 3-4 ganger 5 ganger eller oftere

Tidstrend i VindafjordProsentdel ungdomsskuleelevar som er med i ein fritidsorganisasjon

69 69 67

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

11

6

16

23

44

Noreg

Svært mange unge driv med trening på

fritida. Nokre speler handball, basket eller

fotball gjennom eit idrettslag, medan andre

trenar på treningssenter. Det er òg mange

unge som syklar eller spring seg ein tur,

enten aleine eller saman med venner.

Media gjev av og til inntrykk av at norsk

ungdom held på å forfalle fysisk. Forsking

viser derimot at det er like mange som

trenar i dag som for 20 år sidan.

Samstundes er mange lite fysisk aktive elles

i kvardagen, og mykje tid blir brukt framfor

skjermar av ulike slag.

Mange sluttar i idrettslaga i løpet av

ungdomstida. Ein god del av desse byrjar å

trene på treningssenter eller trenar på eiga

hand. Samla sett er det derfor ikkje så store

forskjellar på treningsaktivitet mellom

ungdom på ulike klassetrinn.

Ungdata viser at dei fleste unge driv med ei

eller anna form for trening.

Det har tradisjonelt vore klare

kjønnsforskjellar i trening, og særleg har det

vore fleire gutar enn jenter i idrettslaga. Dei

siste åra har vi sett ein tendens til at fleire

jenter trenar på andre arenaer (utanfor

idrettslaga), slik at det i dag er små

kjønnsforskjellar i trening samla sett.

I mange idrettar blir det stilt store krav til

utstyr og deltaking, og det kan koste ein god

del å vere med. Dette kan vere ei utfordring

når det gjeld å nå det overordna målet for

norsk idrett: «idrett for alle».

Trening

Dagens ungdom er

opptekne av trening

26

Kor ofte trenar du?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

12

10

17

23

38

Vindafjord

Aldri eller sjelden 1-3 ganger i mnd 1-2 ganger i uka 3-4 ganger i uka Minst 5 ganger i uka

27

72 7683


Gu

tar

8176

82


Je

nte

rProsentdel som trenar minst éin gong i veka

54 53

149

38

51

31

7

54

46

37

11

I et idrettslag Trener på egenhånd På treningsstudio Annen organiserttrening


Prosentdel som trenar minst éin gong i vekaBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

Tidstrend i VindafjordProsentdel ungdomsskuleelevar som trenar minst éin gong i veka

4453 4950 55 50

2012

28

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

I et idrettslag Trener på egenhånd På treningsstudio

41

30

14

9

6

Noreg

Eigenvurdert helse er ein viktig indikator for

sjukelegheit og bruk av helsetenester og blir

brukt til å overvake befolkninga sin helse-

status over tid.

Livsstilsvanar blir ofte etablerte i

ungdomsåra og kan påverke helsa både i

ungdomstida og seinare i livet.

Prosentdelen unge som røykjer har gått ned

i Noreg, og fleire av røykjarane, særleg

blant gutar, har gått over til snus. Det har òg

vore ein nedgang i forbruket av alkohol og

andre rusmiddel.

Barn og unge opp til 16-årsalderen er jamt

over fysisk aktive, men aktivitetsnivået søkk

med alderen. Jenter er mindre fysisk aktive

enn gutar. Tilbodet av skjermbaserte

aktivitetar har auka med åra, og står no fram

som eit urovekkjande alternativ til fysisk

aktivitet.

Samstundes er det generelt større fokus på

helse i dag enn før, og i ein del ungdoms-

miljø er det blitt in å vere sunn. Større

kunnskap om risikofaktorar har gjort at vi i

dag er meir opptekne av å førebyggje dårleg

helse. Samstundes har vi sannsynlegvis blitt

flinkare til å kjenne etter korleis vi har det.

Ungdata viser at dei fleste unge er nøgde

med si eiga helse. Generelt er jenter litt meir

misnøgde enn gutar. Det er òg ein tendens

til at det er fleire som er misnøgde med si

eiga helse blant dei eldste tenåringane.

Helse

28

Kor nøgd er du med helsa di?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

36

29

16

11

8

Vindafjord


Dei fleste er nøgde med

si eiga helse

29

72 7664


Gu

tar

7257 56


Je

nte

rBruk av helsetenester – gonger i løpet av det siste året

58

90

56

96

66

78

29

8

31

1

27

17

10

9

1

5

3

3

1

4

2

2

2

Helsesøster på skolen

Helsestasjon forungdom

Fastlege

Psykolog

Legevakt

Sykehus

Ingen ganger 1–2 ganger 3–5 ganger 6 ganger eller mer

Prosentdel som er nøgde med helsa siBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

Tidstrend i VindafjordProsentdel ungdomsskuleelevar som er nøgde med helsa si

75 7465

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Ungdomstida er prega av at kroppen

utviklar seg raskt og behovet for

næringsstoff aukar. Det vi et og drikk

påverkar helsa vår. Eit sunt kosthald og

god ernæring kan redusere risikoen for ei

rekkje sjukdomar og er avgjerande for

vekst og utvikling i ungdomstida. Gode

kosthaldsvanar blir òg etablerte tidleg og

tekne med vidare i livet.

Folkehelseinstituttet tilrår at eit sunt

kosthald blant anna bør innehalde grove

kornprodukt, grønsaker, frukt, fisk, fugl og

kjøt. Samstundes bør ein redusere

sukkerinntaket.

Større autonomi frå foreldra og betre

tilgang til pengar gjer at ungdom har meir

kontroll over sitt eige kosthald enn det dei

hadde som barn. Freistingane er store, og

for mange er det lett å velje usunne mat-

og drikkevarer.

Spørsmål om kosthald kom for første

gong med i Ungdata sin grunnmodul i

2017. Ungdata viser at det er stor

variasjon i kosthaldet til ungdom. Til

dømes et éin av tre ungdommar frukt og

grønt kvar dag, samstundes som ein god

del sjeldan får i seg slike matvarer.

Fleirtalet av ungdom et fisk til middag eller

som pålegg minst éin gong i veka. Det

same gjeld kjøtdeigbaserte produkt som

pølser og hamburgarar.

Dei fleste et godteri eller snacks kvar

veke, men det er få som gjer det mange

gonger i veka. Det er litt fleire jenter enn

gutar som et godteri regelmessig.

Kosthald

30

5042 37


Gu

tar 67

58 60


Je

nte

r

Prosentdel som et frukt og bær minst fire gonger i vekaBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

10 8 2


Gu

tar

219

4


Je

nte

r

Prosentdel som et godteri minst fire gonger i vekaBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

Stor variasjon i

kosthaldet til unge

31

Så ofte et ungdom...

16

9

7

19

34

18

15

12

10

5

32

38

45

41

21

27

30

44

26

33

36

17

24

28

5

1

3

6

34

30

30

1

1

1

2

Grovbrød eller grove rundstykker

Frukt og bær

Grønnsaker og salater

Fisk til middag eller som pålegg

Pølser, hamburger, kebab,kjøttboller, lasagne

Potetgull og salt snacks

Sjokolade og annet godteri

Mindre enn én gang i uka 1 gang i uka 2-3 ganger i uka 4-6 ganger i uka Hver dag

Så ofte drikk ungdom...

4

17

21

54

74

3

5

24

16

10

4

15

37

18

9

8

15

13

8

5

80

48

6

3

2

Vanlig vann uten kullsyre

Melk

Brus, saft, iste eller iskaffe medsukker

Lettbrus, lettsaft eller andrelettdrikker

Energidrikk (Red Bull, Battery e.l.)

Mindre enn én gang i uka 1 gang i uka 2-3 ganger i uka 4-6 ganger i uka Hver dag

37

46

10

5 2

Noreg

Verdas helseorganisasjon definerer helse

som «ei tilstand av fullkomen fysisk, psykisk

og sosial velvære – ikkje berre fråvær av

sjukdom eller svakheit». God fysisk helse

inneber å ha ein frisk og sunn kropp, vere i

fysisk aktivitet, ha god ernæring og få nok

kvile.

Sjølv om ungdom generelt har god fysisk

helse, er det likevel mange som slit med

ulike plager i kvardagen. Ungdata kartlegg

ein del psykosomatiske plager, og resultata

viser at dei aller fleste opplever slike plager

frå tid til anna. Dei vanlegaste plagene er

hovudverk, vondt i magen og smerter i

nakken, skuldrar, ledd og muskulatur. For

dei fleste skjer dette berre nokre få gonger.

Likevel er det på landsbasis rett under 10

prosent av gutane og rundt 20 prosent av

jentene som dagleg er plaga med hovud-

verk, magesmerter, ryggsmerter eller andre

psykosomatiske problem.

Jenter er altså mykje meir utsette enn

gutane. For gutar endrar ikkje omfanget av

helseplager seg noko særleg gjennom

ungdomsåra, medan det blant jenter er ein

stor auke i starten av tenåra før helse-

plagene flatar ut.

Det er samstundes langt fleire jenter enn

gutar som ofte bruker reseptfrie medikament

som Paracet o.l. Forbruket av smerte-

stillande medisinar blant norske 15- og 16-

åringar er høgt, og har stige ein god del

sidan 2011.

Fysiske plager

Ein god del ungdommar

slit dagleg med fysiske

helseplager

32

Kor ofte bruker du reseptfrie medikament?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

44

44

82 2

Vindafjord

Ingen ganger Sjeldnere enn én gang i uka Minst ukentlig Flere ganger i uka Daglig

33

9 5 2


Gu

tar

1913

20


Je

nte

rSå mange har hatt ulike plager i løpet av den siste månaden

67

56

48

49

43

22

25

33

41

35

38

55

5

10

8

10

15

19

3

2

3

6

5

4

Hjertebank

Ledd- og muskelsmerter

Kvalme

Nakke- og skuldersmerter

Magesmerter

Hodepine

Ingen ganger Noen ganger Mange ganger Daglig

Prosentdel som bruker reseptfrie medikament kvar veke

eller kvar dag Blant gutar og jenter på ulike klassetrinn

115 7


Gu

tar

1316 15


Je

nte

r

Prosentdel som dagleg slit med ein eller fleire av plagene

som er viste i figuren overBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

56

25

11

9

Noreg

Psykisk helse

34

Har du vore plaga av einsemd i løpet av den siste veka?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

56

26

9

9

Vindafjord

Ikke plaget i det hele tatt Lite plaget Ganske mye plaget Veldig mye plaget

Ungdomstida er ein periode som byr på

store omveltingar – både kroppsleg og

mentalt. Dei unge skal finne ut kven dei er

og kva dei står for, og møter nye krav og

forventingar. Derfor er det heilt naturleg at

mange kjenner på at kvardagen av og til kan

vere vanskeleg. Mange unge slit psykisk i

periodar. For dei fleste er psykiske plager

forbigåande, men for nokre blir dei varige.

Dei siste åra har vi sett ein auke i

prosentdelen unge som rapporterer om

lettare psykiske helseplager i

spørjeundersøkingar. Nokre meiner at auka

individualisering i samfunnet og sterkare

prestasjonspress, til dømes i skulen, ligg

bak denne utviklinga. Andre meiner at

auken kan skuldast større openheit om og

merksemd på slike plager. Forskinga gjev

ingen klare svar på dette.

Det vi derimot veit er at symptom på angst

og depresjon er dei vanlegaste plagene

blant ungdom. Jenter er meir plaga og

oppsøkjer oftare hjelp enn gutar.

Konfliktfylte tilhøve i heimen og lita grad av

sosial støtte aukar risikoen for slike plager.

Fleire undersøkingar viser òg ein klar

samanheng mellom mobbing og dårleg

psykisk helse.

I Ungdata blir psykiske helseplager målte

ved hjelp av spørsmål som skal fange opp

ulike former for depressive symptom.

Ungdommane som rapporterer om at dei er

mykje plaga med fleire slike symptom, blir

rekna for å ha eit «høgt nivå». På

landsbasis oppfyller rundt 15 prosent av

ungdomsskuleelevane dette kriteriet. Det

mest vanlege er typiske stressymptom. Tre

av ti rapporterer at dei er «ganske mykje»

eller «veldig mykje» plaga av tankar om at

«alt er eit slit» eller at dei «uroar seg for

mykje om ting». Jenter rapporterer mykje

oftare om alle dei ulike psykiske plagene

som blir målte.

35

4 6 7


Gu

tar

8

1811


Je

nte

rSå mange har hatt ulike plager i løpet av den siste veka

48

53

45

35

29

30

37

28

37

37

37

38

11

12

12

19

21

22

3

8

7

9

13

10

Følt deg stiv eller anspent

Følt håpløshet med tankepå framtida

Følt deg ulykkelig, tristeller deprimert

Hatt søvnproblemer

Bekymret deg for mye omting

Følt at alt er et slit

Ikke plaget i det hele tatt Lite plaget Ganske mye plaget Veldig mye plaget

Prosentdel som er mykje plaga med depressive symptomBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

Tidstrend i VindafjordProsentdel ungdomsskuleelevar som er mykje plaga av...

4 69

12 11

18

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Depressive symptomer Ensomhet

29

31

18

12

11

Noreg

Sjølvbiletet er ein viktig del av identiteten

vår og handlar om korleis vi ser på oss

sjølve, både på godt og vondt. Ungdommar

som har det bra, har ofte eit positivt

sjølvbilete.

Sjølvbiletet blir utvikla gjennom heile livet,

og blir påverka av stadfestande samspel

med andre. Positive tilbakemeldingar kan

bidra til å byggje eit positivt sjølvbilete,

medan stadig kritikk kan bidra til eit negativt

sjølvbilete.

Det er ikkje uvanleg å kjenne seg usikker frå

tid til anna. Ungdomstida handlar om å bli

kjend med seg sjølv og finne ut av kva ein

står for. Ein er gjerne ekstra var for andre

sine kommentarar og syn på ein sjølv.

Forsking har vist at der er ein samanheng

mellom negativt sjølvbilete og problem som

eteforstyrringar, angst og depresjon.

Sjølvbiletet er òg påverka av kor nøgd

ungdommen er med kroppen sin og sin

eigen utsjånad.

Generelt viser Ungdata at det store fleirtalet

av norske ungdommar er nokså godt nøgde

med korleis dei sjølve ser ut.

Samstundes varierer ungdommane sine

vurderingar ein god del, og på spørsmål om

kor nøgde ungdommar er med sin eigen

utsjånad, er det nokså mange som er

direkte misnøgde.

Kjønnsforskjellane er store. Jentene er langt

mindre nøgde med seg sjølve, sin eigen

utsjånad og måten dei lever livet sitt på enn

gutane.

Sjølvbilete

36

Kor nøgd er du med utsjånaden din?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

27

32

16

13

12

Vindafjord


37

72 70 76


Gu

tar 59

5037


Je

nte

rKor godt ulike utsegner om sjølvbilete passar på dei sjølve

37

34

44

31

10

46

44

40

40

23

13

17

14

18

40

4

5

3

10

27

Jeg er svært fornøyd medhvordan jeg er

Jeg liker meg selv slik jeg er

Jeg er fornøyd med hvordan jeghar det

Jeg opplever at det jeg drivermed i livet er meningsfullt

Jeg er ofte skuffet over meg selv

Passer svært godt Passer ganske godt Passer ganske dårlig Passer svært dårlig

Prosentdel som er nøgde med utsjånaden sinBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

Tidstrend i VindafjordProsentdel ungdomsskuleelevar som er nøgde med utsjånaden sin

61 61 59

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

89

63 11

Noreg

I løpet av dei siste 20–25 åra har kampen

mot røyking blitt intensivert. I 1996 blei

aldersgrensa for å kjøpe tobakk heva frå 16

til 18 år. Røykjelova blei skjerpa endå meir

mellom 2004 og 2013. Tiltaka har ført til ein

nedgang i prosentdelen daglegrøykjarar

som er mest utan sidestykke i norsk

sosialhistorie. Prosentdelen røykjarar har

gått markant ned frå tusenårsskiftet til i dag,

både blant ungdom og vaksne.

Samstundes har prosentdelen unge som

snusar, gått opp. Auken i snusing veg

likevel ikkje opp for nedgangen i røyking, og

den samla bruken av tobakk har gått ned.

Parallelt har det skjedd nokså djuptgripande

endringar i synet på røyking – òg blant dei

unge. Før var røyking ein viktig vaksen-

markør med ein viss status. I dag, derimot,

gjev røyking lite status og respekt i dei fleste

ungdomsmiljø.

Verdas helseorganisasjon si internasjonale

undersøking om «Helsevanar blant

skuleelevar» viser at tobakksrøyking er

mykje mindre vanleg blant norske elevar

enn blant ungdom i dei fleste av dei 40

landa som deltek i undersøkinga.

Ungdata viser at røyking er meir eller

mindre heilt ut, i alle fall på ungdomstrinnet.

Svært få røykjer dagleg, og det er heller

ikkje så mange som røykjer kvar veke. Det

store fleirtalet har aldri prøvd å røykje. Det

er heller ikkje så mange på ungdomstrinnet

som bruker snus, men det er fleire som

snusar enn som røykjer.

Tobakk

Røyking er heilt ut på

ungdomsskulen. Det er

heller ikkje mange som

snusar.

38

Røykjer du?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

91

5212

Vindafjord

Har aldri røykt Har røykt før, men har sluttet helt nå

Røyker sjeldnere enn én gang i uka Røyker ukentlig, men ikke hver dag

Røyker daglig

94

2

1

0

2

87

8

3

2

1

Har aldri røykt

Har røykt før

Sjeldnere

Røyker ukentlig

Røyker daglig Gutter

Jenter

39

Røykjer du?

Prosentdel som røykjer eller snusar kvar dag eller kvar vekeBlant gutar og jenter

Tidstrend i VindafjordProsentdel ungdomsskuleelevar som bruker tobakk regelmessig

31

22 13

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Røyker daglig/ukentlig Snuser daglig/ukentlig

95

2

1

0

2

90

6

1

1

1

Har aldri snust

Har snust før

Sjeldnere

Snuser ukentlig

Snuser daglig

Snusar du?

88

54 3

Noreg

Alkohol er eit rusmiddel med lange

tradisjonar i Noreg. Trass i at vaksne i dag

drikk meir alkohol enn tidlegare, har

ungdommen sin alkoholbruk flata ut, og frå

tusenårsskiftet har det vore ein tydeleg

nedgang. Likevel er det framleis mange

unge som drikk alkohol, og då særleg i den

siste delen av tenåra.

For mange fungerer eksperimentering med

og bruk av alkohol som ei symbolsk

markering av overgangen frå barn til

ungdom. Drikking i ungdomsåra er dessutan

samanfletta med vennskap, flørting og ein

sosial livsstil. Unge som drikk alkohol midt i

tenåra, har som regel mange venner og eit

aktivt sosialt liv.

Samstundes veit vi at det å drikke alkohol

fører med seg ein risiko for akutte skadar,

og at ungdom som byrjar å drikke tidleg,

ofte har eit åtferdsmønster som inkluderer

andre typar antisosial åtferd og bruk av

tyngre rusmiddel. Ungdom i ein slik

situasjon har som regel eit meir trøblete

forhold til skulen og foreldra enn andre. Dei

gjer seg oftare skuldige i kriminelle

handlingar, har dårlegare psykisk helse og

får oftare problem seinare i livet.

Ungdata viser stor variasjon i kor gamle

ungdommar er når dei byrjar å drikke

alkohol. Det store fleirtalet har ikkje vore

rusa i løpet av ungdomsskulen. På slutten

av ungdomsskulen har omtrent ein av fire

opplevd å ha vore rusa.

Det er generelt små forskjellar mellom gutar

og jenter sine alkoholvanar.

Alkohol

Få av

ungdomsskuleelevane

har vore fulle

40

Kor mange gonger har du drukke så mykje at du har kjent

deg tydeleg ruspåverkaProsentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

91

42 3

Vindafjord


41

2

1116


Gu

tar

62

20


Je

nte

rHender det at du drikk noka form for alkohol?

Prosentdel som har vore tydeleg rusa det siste åretBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

58

28

113 0

72

18

5 3 2

Aldri Har bare smaktnoen få ganger

Av og til, men ikkeså ofte sommånedlig

Nokså jevnt 1-3ganger i måneden

Hver uke

Gutter Jenter

Tidstrend i VindafjordProsentdel ungdomsskuleelevar som har vore tydeleg rusa det siste året

14

59

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

97

1 2

Vindafjord

Ingen ganger En gang To eller flere ganger

97

1 2

Noreg

Bruk av narkotiske stoff er ulovleg og blir til

dels sterkt fordømt. Det er i dag omdiskutert

om det å prøve hasj eller marihuana isolert

sett er farlegare enn å debutere tidleg med

alkohol. Uansett er det ein viktig forskjell,

nemleg at alkohol er eit lovleg og sosialt

akseptert rusmiddel, medan hasj og andre

narkotiske stoff er forbodne. Både

rusmiddelbrukarane si eiga forståing og

omverda sine tolkingar og reaksjonar blir

påverka av om stoffet er lovleg eller ikkje.

Unge som bruker ulovlege rusmiddel, har

kryssa ei ekstra grense.

Etter at bruken av hasj og marihuana blant

tenåringar gjekk opp på 1990-talet, kom det

ein tydeleg nedgang fram til midten av det

første tiåret etter tusenårsskiftet. Utviklinga

har vore meir stabil sidan då, men det ser ut

som om bruken er i ferd med å auke igjen.

Ungdata viser at relativt få elevar på

ungdomstrinnet har erfaring med hasj og

marihuana. Det har vore ein liten auke i

omfanget av hasjrøyking det siste året.

Bruken av slike stoff aukar derimot mykje

gjennom tenåra. Det er generelt fleire gutar

enn jenter som har prøvd hasj.

Det er heller ikkje så vanleg at ungdom på

ungdomstrinnet har blitt tilbodne hasj, sjølv

om det har vore ein liten auke sidan 2015.

Det er ein god del fleire som blir tilbodne

stoffet enn det er som har prøvd det, og

gutar blir tilbodne stoffet oftare enn jenter.

Hasj

42

Har du brukt hasj eller marihuana i løpet av det siste året?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

43

Har du fått tilbod om hasj eller marihuana i løpet av det

siste året?

90

6 4

95

3 2

Nei, aldri Ja, en gang Ja, flere ganger

Gutter Jenter

Tidstrend i VindafjordProsentdel ungdomsskuleelevar som har brukt hasj eller marihuana i løpet av det siste

året

12

3

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

5830

52 3 3

Noreg

Mobbing er eit alvorleg problem som

rammar mange unge. Mobbing kan

definerast som gjentekne negative

handlingar der ein eller fleire personar

medvite og med vilje skadar eller prøver å

skade eller påføre nokon ubehag. Som

regel kan ikkje mobbeoffer ta igjen.

Mobbinga kan vere fysisk, ved bruk av vald,

eller psykisk, som vedvarande utfrysing frå

venneflokken.

Mobbing er vanlegast på barneskulen og

minkar utover tenåra. Det er likevel ein del

som regelmessig opplever å bli utfrosne,

utestengde eller plaga òg på ungdoms-

trinnet. Både dei som mobbar og dei som

blir utsette for mobbing, er risikoutsette

grupper. Mobbeoffera er særleg utsette for

fysiske og psykiske problem seinare i livet.

Ungdata måler mobbinga på ein indirekte

måte. På spørsmål om kor vidt ein blir

plaga, utfrosen eller truga av andre

ungdommar, svarer omtrent 7-8 prosent av

elevane på landsbasis at dei opplever dette

kvar 14. dag eller oftare.

Ein ny type mobbing har blitt meir aktuell dei

siste åra, nemleg digital mobbing. I Ungdata

er det relativt få som rapporterer at dei har

blitt utsette for slik mobbing. Det ser ut til å

vere kjønnsforskjellar i omfanget av digital

mobbing, som jenter blir utsette for oftare

enn gutar.

Omfanget av mobbing har halde seg relativt

stabilt over tid. Trenden i Ungdata sidan

2010 tyder på at litt fleire jenter enn før

opplever å bli mobba, medan tala for gutane

ikkje har endra seg.

Mobbing

44

Blir du sjølv utsett for plaging, trugsmål eller utfrysing av

andre unge på skulen eller i fritida?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

5827

43

35

Vindafjord

Aldri Nesten aldriJa, omtrent én gang i måneden Ja, omtrent hver 14. dagJa, omtrent én gang i uka Ja, flere ganger i uka

Mange ungdommar blir

utsette for mobbing

45

21

1114


Gu

tar

6 59


Je

nte

rProsentdel som har opplevd negative ting via nett eller mobil

Prosentdel som blir mobba minst kvar 14. dagBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

88

89

75

73

8

8

15

12

2

2

6

9

1

1

5

5

At noen via nettet eller mobil har truetdeg

At noen har lagt ut sårende bilder ellervideoer av deg på nettet eller mobil

At noen har stengt deg ute fra sosialting på nettet

At noen via nettet eller mobil harskrevet sårende ting til deg eller om

deg


Tidstrend i VindafjordProsentdel ungdomsskuleelevar som blir mobba minst kvar 14. dag

7 7

11

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

89

63 2

Noreg

Ungdom er involverte i valdsepisodar oftare

enn andre aldersgrupper. Valden kan ta ulik

form og kan grovt sett delast inn i fysisk,

psykisk og seksuell vald.

Gjerningspersonane kan vere både vaksne

og jamaldringar.

Vald blir gjerne vurdert ut frå konsekvensar

og styrkeforholdet mellom partane. Sjølv om

mesteparten av den valden som går føre

seg blant ungdom, ikkje gjev varige mein,

kan grov vald i ungdomstida føre til

alvorlege fysiske og/eller psykiske problem

for dei det gjeld.

Nokre gonger er det tydeleg kven som er

den aktive parten, medan det andre gonger

er vanskeleg å skilje klart mellom offer og

utøvar. Gutar er overrepresenterte i begge

gruppene. Dei utøver ulike former for vald i

langt større grad enn jentene, og dei blir

klart oftare offer for vald.

I Ungdata svarer 15 prosent av gutane og 7

prosent av jentene på ungdomstrinnet at dei

har blitt utsette for truslar om vald. Ein del

blir òg skadde på grunn av vald. På

landsbasis har så mange som elleve

prosent av gutane og seks prosent av

jentene på ungdomstrinnet blitt skadde eller

fått sår på grunn av vald. Omfanget av vald

som blir rapportert gjennom Ungdata, har

gått noko ned sidan målingane starta tidleg

på 2010-talet. Dette gjeld både truslar om

vald og valden som har enda med sår eller

skadar. Dei ferskaste tala tyder på ein viss

auke, først og fremst blant gutar på

ungdomstrinnet.

Vald

46

Har du blitt utsett for trugsmål om vald i løpet av det siste

året? Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

Gutar er langt meir

utsette for vald enn

jenter

89

53 3

Vindafjord


47

23

14 12


Gu

tar

42

13


Je

nte

rProsentdel som har blitt utsette for ulike former for vald

det siste året

Prosentdel som har blitt utsette for trugsmål om vald minst

éin gong det siste åretBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

7

6

1

5

3

5

2

1

Jeg har blitt slått uten å få synlige merker

Jeg har fått sår eller skade på grunn av vold utenat jeg trengte legebehandling

Jeg har blitt skadet så sterkt på grunn av vold atdet krevde legebehandling

1 gang 2-5 ganger 6 ganger eller mer

Tidstrend i VindafjordProsentdel ungdomsskuleelevar som har blitt utsette for trugsmål om vald minst éin

gong det siste året

75

11

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

78

12

73

Noreg

Ungdomstida er ein periode då dei unge

prøver seg ut på nye arenaer. I denne fasen

deltek mange i handlingar som er på kant

med lova – eller på kant med det som er

alminneleg sosialt akseptert. Det er eit

etablert funn innanfor kriminologisk forsking

at lovbrot er vanlegast blant ungdom og

unge vaksne.

Tidleg kriminell debut og alvorlege lovbrot

aukar risikoen for ein kriminell karriere

seinare i livet.

Det er ikkje heilt tilfeldig kven som hamnar i

denne gruppa. Ungdommar som gjer seg

skuldige i kriminelle handlingar, har ofte

andre tilleggsproblem, som til dømes

ustabile heimeliv, dårleg psykisk helse,

dårleg skuletilpassing, svakt sosialt nettverk

og rusproblem.

Etter ein nokså kraftig auke gjennom store

delar av etterkrigstida, har

ungdomskriminaliteten gått ned dei siste

10–15 åra. I eit historisk perspektiv blir

dessutan dei unge kriminelle stadig eldre.

På slutten av 1950-talet var kriminalitet i

Noreg vanlegast blant 14-åringane. I dag er

det 19-åringane som toppar

kriminalstatistikken.

Ungdata viser at ungdommen i dag er

generelt veltilpassa og ikkje spesielt

opptekne av å bryte reglar. Sidan 2015 har

prosentdelen som gjer seg skuldige i

regelbrot gått opp, særleg blant gutane.

Regelbrot

48

Kor mange gonger har du vore i slåsskamp det siste året?Prosentdel av ungdomsskuleelevar i Vindafjord og i Noreg

81

7

84

Vindafjord


Ungdommen i dag er

generelt lite opptekne

av å bryte reglar

49

11

19

6


Gu

tar

40

2


Je

nte

rHar du gjort dette i løpet av det siste året?

Prosentdel med seks eller fleire regelbrot det siste åretBlant gutar og jenter på ulike klassetrinn

6

5

6

5

1

5

2

3

2

1

2

1

1

2

Lurt deg fra å betale på kino, idrettsstevner,buss, tog e.l.

Vært borte en hel natt uten at foreldrenedine visste hvor du var

Med vilje ødelagt eller knust vindusruter,busseter, postkasser e.l. (gjort hærverk)

Tatt med deg varer fra butikk uten å betale

Sprayet eller tagget ulovlig på vegger,bygninger, tog, buss e.l.

1 gang 2-5 ganger 6 ganger eller mer

Tidstrend i VindafjordProsentdel ungdomsskuleelevar med seks eller fleire regelbrot det siste året

3 3

6

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Nøkkeltal – fylket

84

69

55

65

76

88

67

83

78

18

9

9

11

11

84

66

61

68

70

90

65

85

83

23

15

12

12

7

84

69

65

71

72

90

66

80

83

20

14

12

11

8

Fornøyd med foreldrene sine

Fornøyd med lokalmiljøet

Fornøyd med skolen sin

Fornøyd med helsa si

Tror man får et lykkelig liv

Har minst én fortrolig venn

Deltar i organiserte fritidsaktiviteter

Bruker mer enn to timer foran enskjerm hver dag

Trener minst én gang i uka

Mye plaget av ensomhet

Mye plaget av depressive symptomer

Har vært beruset på alkohol siste år

Blitt utsatt for trusler om vold

Blir mobbet

Vindafjord

Rogaland

Norge

50

Nøkkeltal – kommunestorleik

84

69

55

65

76

88

67

83

78

18

9

9

11

11

84

67

64

70

72

89

65

78

80

19

12

14

9

8

84

69

66

71

73

90

65

79

82

19

13

12

11

7

85

73

69

73

74

90

66

76

83

19

13

11

11

7

Fornøyd med foreldrene sine

Fornøyd med lokalmiljøet

Fornøyd med skolen sin

Fornøyd med helsa si

Tror man får et lykkelig liv

Har minst én fortrolig venn

Deltar i organiserte fritidsaktiviteter

Bruker mer enn to timer foran enskjerm hver dag

Trener minst én gang i uka

Mye plaget av ensomhet

Mye plaget av depressive symptomer

Har vært beruset på alkohol siste år

Blitt utsatt for trusler om vold

Blir mobbet

Vindafjord

Små kommuner(under 10.000 innbyggere)

Mellomstore kommuner (10-50.000 innbyggere)

Store kommuner(over 50.000 innbyggere)

51

Nøkkeltal – definisjonar (side 1)

Nøgd med foreldra:

Indikatoren er målt med spørsmålet: «Kor nøgd eller misnøgd er du med foreldra dine?».

Indikatoren viser kor mange prosent av ungdommane som svarer «svært nøgd» eller «litt

nøgd».

Nøgd med lokalmiljøet:

Indikatoren er målt med spørsmålet: «Kor nøgd eller misnøgd er du med lokalmiljøet ditt?».


nøgd».

Nøgd med skulen sin:

Indikatoren er målt med spørsmålet: «Kor nøgd eller misnøgd er du med skulen din?».


nøgd».

Er nøgde med helsa si:

Indikatoren er målt med spørsmålet: «Kor nøgd eller misnøgd er du med helsa di?».


nøgd».

Trur at ein får eit lykkeleg liv:

Indikatoren er målt med spørsmålet: «Trur du at du kjem til å få eit godt og lukkeleg liv?».

Indikatoren viser kor mange prosent som svarer «ja».

Har minst éin fortruleg venn:

Indikatoren er målt med spørsmålet: «Har du minst éin venn som du kan stole heilt på og tru

deg til om alt mogleg?». Indikatoren viser kor mange prosent som svarer «Ja, heilt sikkert»

eller «Ja, det trur eg».

Deltek i organiserte fritidsaktivitetar:

Indikatoren er målt med spørsmålet «Er du, eller har du tidlegare vore, med i nokon

organisasjonar, klubbar, lag eller foreiningar etter at du fylte ti år?». Indikatoren viser kor

mange prosent av ungdommane som svarer «Ja, eg er med no».

Bruker meir enn to timar framfor ein skjerm kvar dag:

Indikatoren er målt med spørsmålet: «Utanom skulen, kor lang tid bruker du vanlegvis på

aktivitetar framfor ein skjerm (TV, data, nettbrett, mobil) i løpet av ein dag?». Indikatoren

viser kor mange prosent som svarer to timar eller meir.

Trenar minst éin gong i veka:

Indikatoren er målt med fire spørsmål om kor ofte ungdommen trenar eller driv med desse

aktivitetane: «Trenar eller konkurrerer i eit idrettslag», «Trenar på treningsstudio eller

helsestudio», «Trenar eller trimmar på eiga hand (spring, sym, syklar, går tur)» og «Driv

med anna organisert trening (dans, kampsport e.l.)». Indikatoren viser kor mange prosent

som svarer at dei trenar minst éin gong i veka.

52

Mykje plaga av einsemd:

Indikatoren er målt med spørsmålet: «Har du i løpet av den siste veka vore plaga av å

kjenne deg einsam?». Indikatoren viser kor mange prosent av ungdommane som svarer

«veldig mykje plaga» eller «ganske mykje plaga».

Mykje plaga av depressive symptom:

Indikatoren er målt med eit spørsmål om ein i løpet av den siste veka vore plaga av noko av

dette: «Kjent at alt er eit slit», «Hatt søvnproblem», «Kjent deg ulykkeleg, trist eller

deprimert», «Kjent håpløyse med tanke på framtida», «Kjent deg stiv eller spent» og «Uroa

deg for mykje om ting». Indikatoren viser kor mange prosent som i gjennomsnitt svarer at

dei minst er ganske mykje plaga med desse symptoma.

Har vore rusa på alkohol det siste året:

Indikatoren er målt med spørsmålet: «Kor mange gonger har du drukke så mykje at du har

kjent deg tydeleg ruspåverka det siste året (dei siste 12 månadene)?». Indikatoren viser kor

mange prosent som svarer at dei har gjort dette minst éin gong.

Blitt utsett for truslar om vald:

Indikatoren er målt med spørsmål om ein i løpet dei siste 12 månadene har: «blitt utsett for

truslar om vald». Indikatoren viser kor mange prosent som svarer at dette har skjedd minst

éin gong.

Blir mobba:

Indikatoren er målt med spørsmålet «Blir du sjølv utsett for plaging, trugsmål eller utfrysing

av andre unge på skulen eller i fritida?». Indikatoren viser kor mange prosent som svarer

«ja, fleire gonger i veka», «ja, om lag ein gong i veka» eller «ja, om lag kvar 14. dag».

Nøkkeltal – definisjonar (side 2)

53

Foreldre og foreldreskap

Kari Stefansen, Ingrid Smette & Åse Strandbu (2016). Understanding the increase in parents’ involvement in organized youth sports. Sport, Education and Society, 111.

Jon Ivar Elstad & Kari Stefansen (2014). Social Variations in Perceived Parenting Styles among Norwegian Adolescents. Child Indicators Research 7(3):649–70.

Venner

Lars Roar Frøyland & Cay Gjerustad (2012). Vennskap, utdanning og framtidsplaner. Forskjeller og likheter blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn i Oslo. Oslo: NOVA.

Skule og framtid

Tormod Øia (2011). Ungdomsskoleelever. Motivasjon, mestring og resultater. NOVA rapport X/2011. Oslo: NOVA.

Erling Skaalvik & Roger Andre Federici (2015). Prestasjonspresset i skolen. Bedre skole (3).

Anders Bakken (2016). Endringer i skoleengasjement og utdanningsplaner blant unge med og uten innvandringsbakgrunn. Trender over en 18-årsperiode. Tidsskrift for Ungdomsforskning 16(1):40–62.

Gunn E. Birkelund & Arne Mastekaasa (2009). Integrert? Innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Oslo: Abstrakt forlag.

Statistikkbanken. ssb.no

Ungdomskultur

Guro Ødegård (2016). Ungdom, opprør og tilpasning. Et essay om generasjonsdannelser. Sosiologi i dag, side 9-37 (nr. 3/4, årgang 46).

Tormod Øia & Viggo Vestel (2014). Generasjonskløfta som forsvant. Et ungdomsbilde i endring. Tidsskrift for Ungdomsforskning 14(1):99–133.

Mediebruk

Medietilsynet (2016). Barn og medier 2016. www.barnogmedier2016.no.

Lars Roar Frøyland, Marianne B. Hansen, Mira Aaboen Sletten, Leila Torgersen & Tilmann von Soest (2010). Uskyldig moro? Pengespill og dataspill blant norsk ungdom. NOVA-rapport 18/10. Oslo: NOVA.

Mira Aaboen Sletten, Åse Strandbu og Øystein Gilje (2015). Idrett, dataspilling og skole – konkurrerende eller på lag? Norsk pedagogisk tidsskrift 99(05).

Sosial ulikskap

Anders Bakken, Lars Roar Frøyland & Mira Aaboen Sletten (2016). Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? NOVA rapport 3/16. Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Mira Aaboen Sletten (2011). Å ha, å delta, å være en av gjengen. Velferd og fattigdom i et ungdomsperspektiv. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Oslo: Universitetet i Oslo.

Organiserte fritidsaktivitetar

Guro Ødegård (2007). Troløs ungdom. Endringer i ungdoms deltagelse i frivillige organisasjoner fra 1992 til 2002. I Strandbu & Øia (red): Ung i Norge. Skole, fritid og ungdomskultur. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Idrett

Ørnulf Seippel, Mari Kristin Sisjord & Åse Strandbu (2016). Ungdom og idrett. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Guro Ødegård, Anders Bakken & Åse Strandbu (2016). Idrettsdeltakelse og trening blant ungdom i Oslo. Barrierer, frafall og endringer over tid. Rapport 2016-7. Oslo/Bergen: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Trygve B. Broch (2016). Trening til samfunnsdeltakelse. Hvordan idrettsungdom leker med og etablerer solidaritet til hierarkier. Sosiologi i dag 46 (3/4: 64-86).

Litteratur

54

Litteratur

55

Psykisk helse

Mira Aaboen Sletten & Anders Bakken (2016). Psykiske helseplager blant ungdom – tidstrender og samfunnsmessige forklaringer. En kunnskapsoversikt og en empirisk analyse. NOVA notat 4/16. Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tilmann von Soest & Christer Hyggen (2013). Psykiske plager blant ungdom og unge voksne - hva vet vi om utviklingen de siste årtiene? I Hammer & Hyggen (red): Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalisering på vei til voksenlivet. Oslo: Gyldendal akademiske.

Silje Hartberg & Kristinn Hegna (2014). "Hør på meg. Ungdomsundersøkelsen i Stavanger 2013." NOVA-rapport 2/14. Oslo: NOVA.

Lars Wichstrøm (2006). Internaliserende vansker. I Ung i Norge – psykososiale utfordringer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Helse og trivsel

Oddrun Samdal m.fl (2016). Helse og trivsel blant barn og unge. Hemil-rapport 1/2015. Bergen: Hemil-senteret, Universitetet i Bergen.

Rusmiddel

Willy Pedersen (2015). Bittersøtt. Oslo: Universitetsforlaget.

Willy Pedersen & Tilmann von Soest (2015). Adolescent alcohol use and binge drinking: An 18-year trend study of prevalence and correlates. Alcohol and alcoholism, 50(2), 219-225.

Tormod Øia (2013). Ungdom, rus og marginalisering. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Mobbing

Dan Olweus (2012). Cyberbullying: An overrated phenomenon? European Journal of DevelopmentalPsychology, 9(5), 520-538.

Kyrre Breivik, Edvin Bru, Charlotte Hancock, Thormod Idsøe, Ella Cosmovici Idsøe, & Mona E. Solberg (2018). Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Dan Olweus (2000). Mobbing i skolen. Hva vi vet og hva vi kan gjøre? Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Ingunn Marie Eriksen & Selma Therese Lyng (2015). Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. NOVA rapport 14/15. Oslo: NOVA/AFI, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Regelbrot

Lars Roar Frøyland & Mira Aaboen Sletten (2012). Mindre problematferd for de fleste, større problemer for de få? En studie av tidstrender i problematferd: 1992, 2002 og 2010. Tidsskrift for ungdomsforskning, 12(2), 43-66.

Vald

Svein Mossige & Kari Stefansen (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015. NOVA-rapport 5/16. Oslo: NOVA.

Kari Stefansen, Ingrid Smette og Dagmar Bossy (2014). Angrep mot kjønnsfriheten: Unge jenters erfaringermed uønsket beføling. Tidsskrift for Kjønnsforskning 38(1):3–19.

Nasjonale resultat frå Ungdata

NOVA (2013). Ungdata. Nasjonale resultater 2010-2012. NOVA rapport 10/13.

NOVA (2014). Ungdata. Nasjonale resultater 2013. NOVA rapport 10/14.

NOVA (2015). Ungdata. Nasjonale resultater 2014. NOVA rapport 7/15.

Anders Bakken (2016). Ungdata 2016. Nasjonale resultater. NOVA rapport 8/16. www.ungdata.no



http://www.ungdata.no/



Ungdata 2019

Vindafjord kommune

Documents

Ungdomsskuleelevar i Vindafjord kommune · 72 12 6 5 5 Noreg Sjølv om ein stor del av barndommen og ungdomstida går føre seg innanfor rammene av barnehage, skule og ulike fritidsordningar,