UniverS nr 3 - 2010

UNIVERS MagaSIN fRa UNIVERSItEtEt I StaVaNgER NR. 3 2010

Sopp MEd jEtlagBiokjemiker Ingunn W. Jolma studerer muggsoppens døgnrytme. Denne kunnskapen kan brukes til å forstå kroppens urverk. Side 12

dIgItal MobbINgUiS-forskere gir råd i kampen mot mobbing i sosiale medier. Ett av forslagene er å bli venn med barna dine på Facebook. Side 20

fRa SoS tIl UISForeldreløse Mostak vokste opp i en SOS-barneby i Bangladesh. I dag er han leder for internasjonale studenter ved UiS. Side 6

Sopp MEd jEtlagBiokjemiker Ingunn W. Jolma studerer muggsoppens døgnrytme. Denne kunnskapen kan brukes til forstå kroppens urverk.

drømmen om druer

Side 31–34

2 I UniverS Nr. 3 – 2010

Internasjonale studenter er berikende for studentmiljøet og for lokalsamfunnet de er en del av. I dette nummeret kan du lese om den aktive og sjarmerende studentlederen for de utenlandske studentene ved UiS, Mostafizur Rahman. Han trives ved UiS og er sterkt engasjert både i og utenfor studiet. De årlige undersøkelsene viser også at det store flertallet av norske og internasjonale studenter trives ved UiS.

Rahman liker seg så godt i Stavanger-regionen at han ønsker å få jobb og bosette seg her. Ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet reiser de fleste internasjonale studentene hjem etter endt utdanning. Men noen blir av ulike grunner værende i Norge. Noen har opparbeidet seg en kompetanse vi har bruk for i norsk arbeidsliv, andre igjen gifter seg med en norsk stats- borger. I 2009 ble det gitt 850 førstegangs arbeidstillatelser til personer som tidligere hadde hatt en utdanningstillatelse i Norge. Av disse ble 400 gitt til EØS-borgere.

Mostafizur Rahman er også en av de få utenlandske søkerne som har fått studieplass ved UiS. Den internasjonale søkningen til norske studiesteder øker sterkt. I 2009 fikk nesten 5 700 personer oppholdstillatelse for å studere ved norske studiesteder. I tillegg registrerte 800 EU-eller EØS-borgere seg som studenter. I år søkte nesten 5 000 utlendinger på 180 studieplasser ved UiS. Universitetet har nå over 600 internasjonale studenter fra 67 land.

UiS har som mål å ha 10 prosent internasjonale studenter i 2020 og et samlet studenttall på 9 000. Det største hinderet for å nå dette målet, er boligkapasiteten. En utenlandsk student må ha fått tilsagn om bolig før oppholdstillatelse i Norge kan gis. I Stavanger bygges i dag student-boliger av Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) etter tilsagn fra statlige myndigheter. UiS har selv gått til det uvanlige skrittet å investere og tilrettelegge for botilbud til rundt 120 internasjonale studenter i tett samarbeid med SiS og Stavanger kommune.

Det er bare rett og rimelig at en internasjonal by som Stavanger, hvor 17 prosent av befolk-ningen kommer fra andre land enn Norge, har et stort innslag internasjonale studenter. Det er vårt ønske at statlige myndigheter som ansvarlig instans trapper opp byggingen av studentboliger i årene framover. I tillegg bør vi i kjent regional dugnadsånd og med andre interessenter med på laget gjøre vårt for å få fortgang i boligbyggingen, til berikelse for studentmiljøet, arbeidslivet og lokalsamfunnet som helhet.

anne Selnesstrategi- og kommunikasjonsdirektørredaktør

berikende internasjonale studenter

Begrepet dannelse kom på dagsordenen i fjor med dannelsesutvalgets innspill om hva dannelse på 2000-tallet skulle gå ut på. Debatten som fulgte, handlet om hva høyere utdanning i Norge skal legge vekt på i framtiden. Dannelsesutvalget utfordret universitetene til å lage gode utdanninger som tar høyde for en ny og kompleks verden.

Dannelse kan forstås på så mange vis. Én måte er å se dannelse som et slags verktøy, en avan-sert nettleser som gjør oss i stand til å se det virkelig nye, det virkelig interessante og det som er viktig. I vårt kunnskapsbaserte samfunn trengs det dyktige nettlesere, som evner å orientere seg og finne fram til de relevante spørsmålene og, ikke minst, de gode svarene.

I vår strategiplan fram mot 2020 vektlegger vi evnen til å være kreativ og tilegne seg ny kunnskap. I handlingsplanene våre tydeliggjør vi målsettingene våre, som blant annet er at alle våre studenter skal bli introdusert for forskning og metode, nyskaping og gründer-virksomhet. Målet er å gi studentene kjenn-skap til innovasjonsprosesser og en evne til å tenke og skape nytt, slik at de skal være rustet til å møte de nye samfunnsutfordring-ene i en kompleks tid.

Undervisningen på et universitet skal være forskningsbasert. Dette er ikke avleggs, men det er gammelt nytt. Det som er viktig nå, er å

tilby undervisning der studentene er aktive: Enten aktive i en diskusjon av et forsknings-basert innhold eller aktive i konkrete forsk-ningsprosjekter. Dette skjer allerede i flere miljø ved UiS. Her utformer studentene bacheloroppgaver, masteroppgaver og doktorgradsprosjekter sammen med forskere ved universitetet og ofte også med arbeids-livet.

UiS kan i likhet med andre universiteter og høgskoler tilby noe som skoler og kurs ikke kan: forskningsbasert undervisning og studentaktiv forskning. Ingen pedagogiske teknikker kan erstatte en forelesers erfaring av å ha frambrakt ny kunnskap på det feltet han eller hun underviser i. Ingen kunnskap kan komme mer under huden enn den innsikten en student får gjennom aktiv deltakelse i selve kunnskapsframbringelsen. Universitetet i Stavanger ønsker at student-ene skal være en del av forskningsverdenen. Der ny kunnskap dannes, dannes også mennesket.

aslaug Mikkelsen rektor

der kunnskap dannes, dannes du

Innhold

NYHEtER ................................................. Side 3

StUdENtEN ............................................. Side 6

foRSKNINg

Mindre frihet med terrortiltak .............. Side 8

Muggsopp med jetlag ..............................Side 12

Influensa øker hjertefare .......................Side 15

dansetradisjon i afrika ..........................Side 16

lærer vi mer med blyant?.......................Side 19

digital mobbing .......................................Side 20

Kjønn provoserer .....................................Side 23

Nybakte mødre og jobben .......................Side 26

Innvandrarar i trafikken .........................Side 36

Keramikk i folkevandringstiden ............Side 38

by frå byrjinga .........................................Side 42

UNdERVISNINg

den nye vinen ...........................................Side 31

faStE SpaltER

doktoren forteller ...................................Side 16

portrettet .................................................Side 28

Kronikk ......................................................Side 35

ord under lupen .......................................Side 45

Spor i jord .................................................Side 46

Kunst på campus ......................................Side 47

UiS-visjon:Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente.

Utviklingsidé 2020:Vi skal være nyskapende og innovative.

UniverS MagaSIN fRa UNIVERSItEtEt I StaVaNgER

Magasinet produseres av strategi- og kommunikasjonsavdelingen ved UiS fire ganger i året og synliggjør universitetets forskning, formidling, undervisning og samarbeid. Ved å målbære strategiske budskap skal UniverS bidra til at Universitetet i Stavanger når sine mål

Redaktør: Anne SelnesRedaksjon: Anja Kristin Bakken, Ida Gudjons-son, Janet Molde Hollund, Leiv Gunnar Lie, Karen Anne Okstad, Thomas Bore Olsen, Siri Pedersen, Egil Rugland, Silje Stangeland, Trond Egil Toftfoto: Elisabeth Tønnessenforside: Janet Molde Hollunddesign: Ingund Svendsen, UiSIllustrasjon: Annlaug Auestad

trykk: Bryne-Stavanger Offsetopplag: 6000. Kontakt: [email protected]

abonnnement: [email protected]

MILJØMERKET

241 Trykksak 766

UniverS Nr. 3 – 2010 I 3

I høst la UiS ut de store fellesfore-lesningene i naturfag på nettet. Det ble populært blant studentene. Over tre hundre forelesninger blir overført hver dag.

– Jeg synes dette er et meget bra tiltak. At forelesningene er tilgjengelige i ettertid, viser at UiS har en moderne og tidsriktig under-visningsstil. Jeg vil påstå at det hever kvaliteten på undervisningen og senker strykprosenten, sier Bjørn Folkvord Esaiasen. Bachelorstudenten i elektronikk føler seg tryggere når han har muligheten til å repetere i ettertid.

– Du slipper å sitte og notere som besatt og dermed gå glipp av ting som blir sagt under forelesningen, sier han.

Nytt av åretEn medstudent av ham jobber i Nordsjøen ved siden av studiene og bruker muligheten aktivt.

– Denne uken er han offshore og følger forelesningene over nettet. Dette tilbudet gjør det faktisk mulig for ham å kombinere

jobb og studier. Det kan også være andre årsaker til at studenter blir forhindret fra å være på enkelte forelesninger, sier Esaiasen.

De siste to årene har fellesforelesningene i matematikk, fysikk og forkurs for ingeniører på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet blitt direkteoverført til en annen sal fordi det ikke er plass til alle studentene i det store auditoriet.

Muligheten til å se forelesningene i ettertid er derimot ny av året. De drøyt åtte hundre studentene får en lenke til en nettside der alle forelesningene blir liggende ut studieåret.

Det er universitetets enhet for nettbasert opplæring, NettOp, som har gjort det tekniske arbeidet.

HelautomatiskIfølge underdirektør Atle Løkken er det bare NTNU og Universitetet i Stavanger som har et slikt tilbud. UiS var likevel først i Norge med et helautomatisk system. Opptakene begynner og stopper til forhåndsbestemte tider og legges ut på nettsiden etterpå uten behov for menneskelig arbeidskraft i den tekniske produksjonen.

– Foreløpig blir det produsert 25 timer forelesninger i uken. Potensialet er mye større. Det ligger også mange flere mulig-heter for læring i dette systemet som vi ikke har tatt i bruk ennå, sier Løkken.

Tre hundre visninger per dagTiltaket ble innført etter ønske fra studen-tene selv. I løpet av de tre første ukene registrerte NettOp 3 717 visninger. Noen av dem blir sett direkte, men langt de fleste overføres i ettertid. Jo flere forelesninger som ligger ute, jo større blir antallet vis-ninger. I midten av september var det over tre hundre overføringer hver dag.

– Tallene har gått i taket, til tross for at tiltaket ikke er blitt markedsført overfor studentene. Det forteller meg at det finnes et behov for slike tjenester der ute, sier Atle Løkken.

Tekst I Leiv Gunnar LieFoto I Janet Molde Hollund

V I l d U V I t E M E R ?

Atle Løkken, underdirektør i NettOp, UiS tlf.: 51 83 10 45, e-post: [email protected]

NyHeTer

TIDSRIKTIG TILBUD: I løpet av de tre første ukene i det nye studieåret ble forelesningene i naturfag vist 3 717 ganger på nettet. Bachelor-student Bjørn Folkvord Esaiasen mener dette er et tidsriktig tilbud som hever kvaliteten på undervisningen.

Populæreforelesninger

på nett

Stavanger Forums formidlingspris 2009 ble tildelt professor Mari Rege ved Institutt for økonomi og ledelse. I sin begrunnelse slår juryen fast at Mari Rege er en av Norges fremste samfunnsøkonomiske forsknings-

formidlere. Hun har vært en profilert forsker ved UiS i flere år og er lan-dets yngste økonomiprofessor.

– UiS har mange flinke formid-lere, så dette er veldig kjekt. Jeg setter pris på å være på UiS, der

både ledelse, ansatte og studenter verdsetter formidling, uttalte pris- vinneren.

Prisen ble delt ut av direktør Cornelius Middelthon ved Stavan-ger Forum.

Formidlingsprisen 2009 til Mari rege


NyHeTer

Universitetet i Stavanger har det siste året blitt partnere i EUs forskningsprogram på områdene energi, sikkerhet, helse og kultur. Dermed får UiS-forskere samar-beide med noen av Europas beste forskningsmiljø.

De siste tre årene har UiS satset mye på å få opp antallet søknader til EUs forsknings-program. Åtte prosjekter har det siste året blitt innvilget eller er under forhandling om midler fra EUs 7. rammeprogram. Til sammen utgjør det rundt 18 millioner norske kroner.

– Det er flott at EU-satsningen gir resulta-ter. Dette er verdens største forskningspro-gram, og det er hard konkurranse om å nå opp. Nå får UiS-forskere anledning til å jobbe med de beste internasjonale forskerne i EU, sier Troels Jacobsen, leder for fagenhe-ten for EU-forskning. Sammen med kollega Kyrre Aas bistår han forskerne i søknads-skrivingen og hjelper til med å følge opp inngåelsen av kontrakter med programmet.

Bedre forskning og økte midlerTroels Jacobsen mener det er viktig for forsk- ningsmiljøene ved UiS å lykkes på denne arenaen, dels fordi forskerne får tilgang til mer forskning, og dels fordi forskningsmiljø-ene ved UiS blir bedre av å delta internasjonalt.

– En annen god grunn til å satse på EU- forskning er at norske myndigheter kanalise-rer stadig mer penger til internasjonale forskningsprosjekter. I tillegg er det slik at deltakelse i EU-prosjekter frigjør en og en halv ganger så mye penger fra Kunnskaps-departementet. Dette vil altså gi oss betyde-lige midler til å satse ytterligere på forsk-ning, sier Jacobsen.

To av EU-prosjektene har universitetet fått gjennom Senter for bærekraftig energi (CenSE). Ett av prosjektene her har som mål å utvikle en ny type gassturbiner for kraft-produksjon som skal redusere CO2-utslipp uten at det går ut over effektiviteten.

– De fleste landene i Europa har tilgang på kull. Målet med prosjektet er å finne en miljøvennlig måte å bruke kull som energi-kilde på, sier leder for CenSE Mohsen Assadi. Senteret deltar også i et prosjekt som skal overføre kunnskap om fornybar energi til golfstatene.

Forskergruppa for pasientsikkerhet ved UiS deltar i et EU-prosjekt der de skal finne ut hva sykehusene selv kan gjøre for å forbedre sikkerheten, og hva myndighetene må gjøre for å sikre at dette skjer.

– Vi skal finne ut hva som er status når det gjelder kvalitets- og sikkerhetsarbeidet ved norske sykehus, sier leder for forskergruppa Karina Aase.

– Deretter skal vi finne fram til en felles veileder med gode eksempler å følge, som sykehusene kan bruke for å bedre sitt eget sikkerhetsarbeid, forklarer hun.

Kultur, helse og samfunnssikkerhetI tillegg til de tre prosjektene over deltar UiS, ved Institutt for musikk og dans, i et EU-program innen jazz. Her skal det forskes på nasjonale trender i jazzen og på endringer i den europeiske jazzscenen.

Institutt for sosialfag ved UiS har fått et EU-prosjekt innen helse og forskningsfor-midling hvor de skal forske på vold i nære relasjoner. Arbeidet skal skje i tett samarbeid med praksisfeltet.

Når det gjelder samfunns- og humaniora-programmet, er det nå forhandlinger med EU om et stort prosjekt innen avhengighets-forskning. UiS er også i forhandlinger om to forskningsprosjekter på området samfunns-sikkerhet. Forskere ved IRIS er aktive i flere av disse prosjektene.

Tekst I Karen Anne OkstadFoto I Ida Gudjonsson


Troels Jacobsen, eU-fagenheten, UiS tlf.: 51 83 30 63 e-post: [email protected]

eU-satsning gir uttelling for UiS

Sammen med Mediebedriftenes Landsforening skal universitets-lektor Espen Reiss Mathiesen ved UiS forske på hva som skjer når vi går fra å lese papiraviser til å lese aviser på skjerm.

Nærmere 200 personer får utdelt lesebrett i prosjektet. Slik skal deltakernes medievaner kartlegges og lesevitenskapelige problemstillinger utforskes. Forskningen inngår i Reiss Mathie-sens doktorgrad i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger.

– Vi skal forske på hvordan det redaksjonelle innholdet tilpasser seg det nye mediet og bruk av rike, såkalte multimodale tekster, forteller han.

Prosjektet er støttet av Rådet for anvendt medieforskning (RAM).

Sammenhengen mellom god kokekunst og molekyler, smaken av kjemi i vin og en egen kjemistand under Gladmatfestivalen er plan-lagte arrangementer i Rogaland under kjemiåret 2011. – Vi har valgt å la mat være tema for arrangementene i vår region, siden Rogaland er et viktig matfylke, sier professor ved Institutt for matematikk og naturvitenskap ved UiS Tor Hemmingsen. Han sitter i den nasjonale komiteen til Kjemiåret 2011 og samarbeider tett med Helge Bergslien, leder for Måltidets hus og administrerende direktør for Nofima. Jærmuseet, Tine og Gladmatfestivalen deltar også i samar-beidet. Det er UNESCO og det internasjonale forbundet for ren og anvendt kjemi IUPAC som står bak det internasjonale kjemiåret.

Avislesing på skjerm Smaken av kjemi

STØTTER FORSKERNE: Troels Jacobsen hjelper UiS-forskerne med søknadsskriving og inngåelse av kontrakter, slik at forskerne først og fremst kan konsentrere seg om det faglige.


NyHeTer

Administrerende direktør Terje Varberg i Sparebank1 SR-Bank overrakte gaven på en pressekonferanse på UiS i sommer. Han uttrykte håp om at gaveprofessoratet vil bidra til en ytterligere styrking av samarbei-det mellom UiS og næringslivet.

– Dette er et håndslag fra en av regionens eldste institusjoner til en av de yngste. For oss er det viktig å pløye verdiskapingen tilbake der den er skapt, noe som ikke minst gjelder forskning og utvikling, sa Vareberg.

Sparebank1 SR-Bank har gitt over 30 millioner kroner til ulike satsinger på UiS de siste ti årene. Tidligere gaver har blant annet gått til fagmiljøer innen risikostyring, finans og sjømat.

– Vi ønsker å bidra til spleiselaget som kreves for å fostre et nytt universitet og

skape en attraktiv region som det er godt å bo i. Gaveprofessoratet er en god og langsik-tig bruk av ressurser som passer inn i dette bildet, sa Vareberg.

Dekan Per Arne Bjørkum ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet takket for gaven på vegne av UiS. Gaven utløser gaveforsterk-ningsmidler fra staten, slik at UiS totalt sett får 7,5 millioner kroner.

Tekst og foto I Thomas Bore Olsen

Professorat fra Sr-Bank

Professor II i kiropraktikkEngelske Alan Breen blir professor II ved UiS. Dermed har Norge fått sin før-ste professor i kiropraktikk. Breen er regnet som en av de ledende innen behandling av rygglidelser. Stillingen er finansiert av Universitetsfondet for Rogaland.

UiS har allerede ansatt to stipendia-ter innen kiropraktikk og tilbyr etterut-danning for kiropraktorer. Nå arbeides det med å etablere en doktorgrads-plattform innen medisin og helse.

I likhet med ledelsen ved Universi-tetet i Stavanger er Norsk kiroprak-torforening (NKF) svært glade for nyheten.

– Dette gir mulighet for at flere for-skere kommer inn på det kiropraktiske fagfeltet i Norge, og at Stavanger kan bli sentrum for denne virksomheten. Alt ligger til rette for at UiS skal få den norske kiropraktorutdanningen, der-som myndighetene vil opprette en kiro-praktorutdanning i Norge, sier Øystein Ogre, leder i NKF.

Mariakirken i Bergen er byens eldste bygning og stolthet. Maleri-konservatorene ved Arkeologisk museum ved UiS har vunnet anbudet om å konservere kirkens ærverdige malerier og inventar.

Malerikonservatorene Anne Ytterdal og Hilde Smedstad Moore skal i første omgang konservere 23 storslåtte malerier og minne-tavler. Etter hvert vil trolig også kirkens forgylte alterskap fra middelalderen, en prekestol fra 1600-tallet og et digert krusifiks bli en del av prosjektet.

Prestisjeoppdrag til Arkeologisk museum

STYRKER FAGMILJØ: Dekan Per Arne Bjørkum (t.h.) ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet takker Terje Varberg i Sparebank1 SR-Bank for gaven som vil styrke gassteknologi-miljøet ved UiS.

Sparebank1 SR-Bank gir seks millio-ner til et gaveprofessorat i gasstek-nologi ved Universitetet i Stavanger. UiS-forskerne ser store muligheter.

KRUSIFIKSREPARASJON: Krusifikset undersøkes av malerikonservator Hilde Smedstad Moore.

Kunnskapsdepartementet har etablert ei følgjegruppe for lærarutdanningsreforma som i fem år framover skal følgje innføringa av dei nye utdanningane og hjelpe til med å sikre at reforma vert gjennomført etter intensjonane. Professor Elaine Munthe ved UiS leier følgjegruppa, som teller 9 medlem-mar. I haust skal gruppa besøkje alle institu-sjonane som utdannar grunnskulelærarar.

– Vi er ute etter å få eit bilete av korleis institusjonane har jobba med planlegginga, og korleis oppstartsfasen har vore. Vi skal sjå på kva for utfordringar dei har møtt undervegs, blant anna når det gjeld rekrut-tering. Vi kjem også til å analysere pro-gramplanane og sjå korleis dei stemmer med nasjonale føringar, seier Elaine Munthe, ein av tre tilsette i sekretariatet ved UiS.

Følgjer utdanningsreform


– Internasjonale studenter har kommet til meg og sagt at oppholdet ved UiS har vært høydepunktet i livet deres, sier lederen for de internasjonale studentene ved Universitetet i Stavanger, Mostafizur Rahman. Mostafizur, eller Mostak, som 28-åring-en fra Bangladesh kalles blant venner, har en spesiell bakgrunn. Oddsen for at han skulle bli en studentleder ved UiS i 2010 ville vært meget høye for 28 år siden.

– Jeg har hatt en dramatisk oppvekst, kon-staterer han ettertenksomt.

– Jeg mistet foreldrene mine i en bilulykke da jeg var ni måneder gammel. Omsorgen ble overdratt til besteforeldrene mine inntil jeg var fire år. Men for å si det brutalt: Fra det tidspunktet var det ingen som ville ha omsorg for meg.

reddet av SOS-barnebyerMostak er evig takknemlig overfor SOS-barnebyer, hjelpeorganisasjonen med de vel-kjente fadderordningene:

– Fra det øyeblikket da jeg ble tatt hånd om av dem, har jeg hatt et strålende liv. Jeg fikk en «mor», som hadde ansvar ikke bare for meg, men også for 26 andre barn i samme situasjon. Jeg har hele tiden følt meg som et familiemedlem. Det ga meg et godt utgangspunkt i livet og sikret meg grunnleggende skolegang i Bangladesh, for-teller Mostak, som hadde norske faddere og dermed også et bånd til Norge. Han mener

at SOS-barnebyer har betydd alt for utdan-ningen og den foreløpige karrieren hans. I studietiden har han også fått sterke bånd til Norge gjennom studentfellesskap med nordmenn.

I 1999 fikk han et stipend som ga ham plass ved Red Cross Nordic World United College i Fjaler i Sogn og Fjordane, der han tok en toårig internasjonal master.

I perioden fram til 2009 hadde han studie-opphold ved universiteter i Montreux i Sveits og delstatene Michigan og Florida i USA. Det var opphold som ga studentfaglig avkastning. Mostar kan skilte med bachelor-grader i hotell-, restaurant- og resortdrift og business administration og tilleggsutdan-ning i eiendomsmegling og regnskap. Han har også hatt praksisperioder både i utlandet og i Norge, blant annet som praktikant ved Grand Hotel i Oslo. For et år siden begynte han på masterstudiet i internasjonal hotell- og reiselivsledelse ved UiS. Ved siden av UiS-studiene jobber han på Sola Strand Hotel.

Nå har Mostak også engasjert seg sterkt både faglig, studentpolitisk og sosialt ved UiS. Han ble valgt til president i den

– Det er viktig å få til en felles kultur som bygger på samarbeid og ikke på individuelle behov.

Mostafizur Rahman, student

Vil bli i Stavanger-regionen INTEGRERING: 28 år gamle Mostafizur Rahman vokste opp i Bangladesh i en SOS-barneby og hadde norske faddere. I dag er UiS-studenten president i International Student Union (ISU) ved UiS og opptatt av integrering mellom norske og utenlandske studenter.

STUdeNTeN


internasjonale studentunionen (ISU) ved universitetet våren 2010, og han er eneste internasjonale student i studentparlamentet.

– Jeg stilte til valg til begge vervene med integrering mellom norske og utenlandske studenter som hovedsak i programerklæ-ringen. Det desidert viktigste er å legge et grunnlag som skaper bedre forståelse mel-lom norske studenter, utenlandske studenter og lokalsamfunnet ellers.

– Tidligere har det vært tilløp til at norske studenter og utenlandske har sittet i hvert sitt hjørne, og det har vært tendenser til at utenlandske studenter har forventet at opp-holdet ved UiS skal preges av deres egen kul-tur. Det er viktig å få til en felles kultur som bygger på samarbeid og ikke på individuelle behov. Og det er viktig å leve opp til det gamle mottoet «Tenk globalt, handle lokalt».

Stortrives ved UiSMostak stortrives ved UiS. Han mener det er et fantastisk universitet med god infra-struktur og et sted der alle forhold er lagt godt til rette for studentene, ikke minst de internasjonale.

– Internasjonale studenter har kommet til meg og sagt at oppholdet ved UiS har vært

høydepunktet i livet deres. Det er fantastisk å høre. Jeg er glad for å være student ved den nest eldste, og en av de mest velrenommerte, av hotellutdanningene i verden. Jeg er privi-legert som får være i Norge, og jeg er strå-lende fornøyd med livet, slår Mostak fast.

Han understreker at samarbeidet har vært en stor suksess under årets semesterstart. Fadderopplegget og samarbeidet med studentorganisasjonen og studentmediene i Stavanger har ifølge ham vært strålende.

Under fadderuken hadde Mostak ansvar for en todagers quiz for de utenlandske studentene.

– Det gir stor legitimitet når vinnerne får et skriftlig bevis som er underskrevet av rek-tor. Det er også noe å ta med på cv-en, og det sier noe om UiS.

– Mer dialogMostak understreker at det er høyt nivå på foreleserne. Men som tidligere uten-landsk student er han vant med en annen forelesningsform.

– Det er greit at det er stille under foreles-ningene, men jeg er vant med mer dialog og kommunikasjon mellom studenter og de som underviser. På den bakgrunn har jeg et fromt ønske om at foreleserne i større grad kan ta i bruk den internasjonale måten å forelese på, med mer dialog og integrasjon med studente-ne, sier Mostak, som også mener det er saker å ta fatt i på andre områder, for eksempel høye busstakster.

drar ikke tilbakeDet er ingen tvil om at Mostak har funnet seg vel til rette i Stavanger.

– Stavanger-regionen er høyst levende og dynamisk. Jeg setter særlig pris på atmos-færen og folkelivet under Gladmatfestivalen og sandvolleyballturneringen. Folken er også bra. Men møtet med den vestlige verden har vært en kulturkollisjon for meg på noen områder, og det har bortimot vært et sjokk å bli konfrontert med ungdommens feste- og alkoholkultur i helgene, betror han oss.

Om et år er Mostak ferdig med masterstu-diet ved UiS.

– Kommer du til å reise tilbake til Bangladesh?

– Slik forholdene er nå, kan jeg ikke tenke meg å vende tilbake. Bangladesh er et gjen-nomkorrupt samfunn. Jeg vil ikke ha en jobb hvor jeg må gå inn i en korrupsjonsspiral på bekostning av egne verdier og kvalifikasjoner, sier studentlederen, som håper at det kan skje en samfunnsendring i landet han vokste opp i.

– Jeg ønsker å få en jobb innen hotell og reiseliv og bli værende i Stavanger-regionen i framtiden.

Tekst I egil ruglandFoto I eilin Sandsmark

– Vi har enorm pågang av utenlandske studenter. Søkertallene går bare en vei: rett oppover, sier førstekonsulent Joac-him Kallevig ved enhet for studentser-vice. Mange av dem som søker, har hørt om Universitetet i Stavanger via jungeltelegrafen.

Alle verdensdeler er representert blant de 8 500 studentene ved UiS. I dag er det rundt 600 studenter fra 67 land, og nåløyet er trangt. Ved årets opptak kjempet 4 930 utenlandske studenter om 180 studieplasser.

Utenlandske studenter må gjennom en omfattende søknadsprosess. I tillegg til vitnemål og CV er arbeidsattester og motivasjonsbrev noe av det som teller når studentene plukkes ut.– Det er egentlig et luksusproblem for oss. Vi kan velge de aller beste. Uten-landske studenter som kommer hit, har vært gjennom en knallhard seleksjon, sier Kallevig. gledelig studentundersøkelseJungeltelegrafen og nettsider er de vik-tigste grunnene til at søkerne velger nettopp UiS. Den internasjonale stu-dentundersøkelsen for 2009 er gledelig lesestoff for UiS. Hele 91 prosent av de utenlandske studentene var tilfreds med det akademiske nivået, 90 prosent mente engelsknivået på forelesningene var bra, og 96 prosent syntes de admi-nistrative støttefunksjonene var gode.

Førstekonsulenten tror søkertallene vil fortsette å stige, og han ser uteluk-kende positive synergieffekter ved å ha utenlandske studenter.

– Dette er en naturlig del av en globali-sert verden. De internasjonale studen-tene styrker studentmassen, og det gir store gevinster til regionen. Studenter er selve grunnsteinen i bygging av relasjo-ner, sier Kallevig.

Tekst I Janet Molde Hollund

– Stavanger-regionen er høyst levende og dynamisk.

Mostafizur Rahman, student

Tilfredse utenlandske studenter

REISER IKKE TILBAKE: Mostafizur har liten lyst til å reise tilbake til Bangladesh, som han mener er et gjennomkorrupt samfunn.

STUdeNTeN

I følge tall fra Database for statistikk om høyere utdanning har antallet studenter med utenlandsk statsbor-gerskap i Norge steget fra 10 829 i 2006 til 14 540 i 2010.

faKta


FOrSKNING


Etter 11. september 2001 har sikker-hetsrutinene på fly og båter blitt strengere. I flere havner i Norge har det blitt satt opp gjerder som skal skjerme cruiseskip fra ter-rorangrep. Den norske lovgivningen har fått en terrorparagraf. Formålet med opp-lysningene som omfattes av datalagrings-direktivet, er å bruke dem til å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Beskrivelsen av terrortrusselen i mediene normaliserer og rettferdiggjør disse endringene, hevder Sissel H. Jore, doktorkandidat i risikosty-ring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

– I mediene framstilles faren for terror som en risiko som er helt uakseptabel for samfunnet. Framstillingen tilrettelegger for aksept for samfunnsendringer, sier Jore.

Sammen med førsteamanuensis Ove Njå ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging har hun skre-vet artikkelen «Terrorism risk as a change stimulus to the Norwegian society». Her gjør de en analyse av hvordan Politiets sik-kerhetstjeneste og Forsvaret framstiller ter-rorisme og terrortrusselen i mediene.

Presset til å godta nye lover– Datalagringsdirektivet viser tydelig hvor-dan samfunnet er villig til å godta stadig større inngripen i borgernes rettigheter for å bekjempe terrorisme. Hvis direktivet inn-føres, betyr det at opplysninger om meg og deg blir lagret som om vi skulle være krimi-nelle, sier Jore.

Datalagringsdirektivet har møtt mye mot-stand og vært kilde til debatt. Det samme har ikke vært tilfelle for sikkerhetsrutinene på båter og fly.

– Grunnen til det kan være at reglene knyttet til luftfart og skipstrafikk har blitt presentert som om vi ikke har noe valg, selv om det er rom for fortolkning av hvordan reglene skal gjennomføres. I debatten om datalagringsdirektivet har spørsmålet vært om vi skal innføre direktivet eller prøve å unngå det. At det har vært motstand, skyl-des at folk skjønner at det er oss, vanlige folk, som skal overvåkes. En slik debatt har det ikke vært rundt mange andre terror-tiltak, sier Jore.

TerrorfareI studien undersøker Jore og Njå avisartikler om terrorfare i VG og Aftenposten fra 1993 til 2007. De studerer hvordan Forsvaret og Politiets sikkerhetstjeneste omtaler terror-faren.

– Forsvaret og Politiets sikkerhetstjeneste er viktige premissleverandører for hvordan vi opplever terrortrusselen. Siden terrorist-ene sjelden kommer til orde i mediene, er det andre aktører som får definere trusselen, sier Jore.

Fra kommunisme til terrorismeFram til 1990-tallet var hovedoppgaven til Politiets sikkerhetstjeneste å beskytte landet mot kommunismen. I dag er oppgaven å un-dersøke og overvåke terrorfare. På 1990-tal-

let ble flere kommisjoner satt ned for å un-dersøke om Politiets sikkerhetstjeneste, som den gang het Politiets overvåkningstjeneste, hadde fulgt loven under den kalde krigen. Ulovlig avlytting av norske innbyggere ble avdekket.

– Politiets sikkerhetstjeneste hadde lav kredibilitet i befolkningen på 1990-tallet. I dag har de gjenvunnet mye av tilliten, sier Jore.

den nye trusselenPolitiets sikkerhetstjeneste og Forsvaret argumenterer for at vi står overfor et nytt trusselbilde, ifølge Jore og Njå. Risikoene som blir nevnt, er terrorisme, organisert kriminalitet, naturkatastrofer, store ulykker i transportsektoren og masseødeleggelses-våpen. «Risikoene som blir beskrevet i det nye trusselbildet, kan sees som risikoer som det norske samfunnet alltid har måttet hanskes med,» skriver de to. Definisjonene av hva terrorisme er, har endret seg vesent-lig etter årtusenskiftet. Terroristen har gått fra å være en politisk ruteknuser til å bli en skjult fiende som er en trussel for hele samfunnet. Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvaret hevder at samfunnet har blitt mer sårbart enn før.

– Det nye trusselbildet er begrunnet med at vi i dag lever i en global verden med åpne grenser. Konflikter langt borte har betyd-ning for norsk sikkerhet, og terrorister og organiserte kriminelle kommer seg lettere inn og ut av landet enn før, sier Jore.

MINdre FrIHeT

med terrortiltak

Et av formålene med datalagringsdirektivet er

å bekjempe kriminalitet og terrorisme. En gjen-

nomføring av direktivet vil øke myndighetenes makt på bekostning av

innbyggernes frihet, mener doktorkandidat

Sissel H. Jore.

FOrSKNING


NyterrorismeI mediene hevder Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvaret at terroristene har andre våpen enn før.

– Før brukte terroristene bomber, mens de nå ønsker å bruke atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen. Så langt har ter-roristene vært heller konvensjonelle og brukt bomber. I Norge finnes det personer som er vaksinert mot kopper på tross av at koppe-viruset er utryddet i denne delen av verden. De har vaksinert seg på grunn av faren for biologisk terror, sier Jore.

Siste utbrudd av kopper i Norge var i 1909. Ifølge Folkehelseinstituttet kan kop-per utgjøre en trussel ved biologisk terror-isme. De har et beredskapslager av koppe-vaksiner til bruk i en slik situasjon.

Beskrivelser av terrorMåten Politiets sikkerhetstjeneste og For-svaret beskriver faren for terror på, minner om hverandre. I analysen sin finner Jore og Njå at måten terror framstilles på, tilpasses oppgavene til de to institusjonene. Politiets sikkerhetstjeneste beskriver en skjult fiende som er drevet av ekstreme holdninger. Fien-den kan være en velintegrert tredjegenera-sjonsimmigrant. Forsvaret legger på sin side

vekt på at terrorisme er en trussel mot frie og demokratiske samfunn.

– Etter at vi fikk det nye trusselbildet, har Politiets sikkerhetstjeneste gjenvunnet til-liten i samfunnet. Forsvarets rolle er mer uklar. Det debatteres fortsatt om Forsvarets deltakelse i militære operasjoner i utlandet øker eller minsker risikoen for terrorisme i Norge, sier Jore.

Tekst og foto I Ida GudjonssonIllustrasjon I Annlaug AuestadFoto I elisabeth Tønnessen


Sissel H. Jore, Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging, UiS e-post: [email protected]

MEDIEMAKT: Terroristene kommer sjelden til orde i mediene. Det er andre aktører som får definere trusselen, påpeker Sissel H. Jore

FOrSKNING

– Datalagringsdirektivet viser tydelig hvordan samfunnet er villig til å godta stadig større inngripen i borgernes rettigheter for å bekjempe terrorisme. I direktivet blir opplysninger om meg og deg lagret som om vi skulle være kriminelle.

Sissel H. Jore

STRENG KONTROLL: Etter terrorangrepet 11. september 2001 har sikkerhetsrutinene på flyplasser blitt strengere.


VENSTRE IMOT: En innføring av datalag-ringsdirektivet vil ikke ha effekt på bekjem-pelse av kriminalitet, men vil ramme vanlige folk, mener Helge Solum Larsen, nestleder i Venstre. Foto: Venstre

AP FOR: – Telekommunikasjonsfirmaene har i dag rett til å lagre informasjon. Med en innføring av datalagringsdirektivet vil lagringen derimot bli en plikt, sier Gorm Kjernli, stortingsrepresentant for Arbeider-partiet. Foto: Arbeiderpartiet

FOrSKNING

Venstre var det første partiet som tok avstand fra datalagringsdirektivet.

– Vi oppfatter direktivet som en altfor stor trussel mot grunnleggende liberale og de-mokratiske prinsipper for rettssikkerhet og personvern, sier Helge Solum Larsen, nestle-der i Venstre, til Univers.

Han mener en innføring av direktivet i norsk lov vil ha lite å si for bekjempelsen av kriminalitet.

– Det er levert dokumentasjon fra fagfolk som sier at tiltaket ikke vil ha effekt på etterforskningen av kriminalitet. De som vil skjule datatrafikken sin, vil lett kunne gjøre det. Tiltaket vil gå utover vanlige folk. Det er et tiltak som skyter spurv med kanoner, sier han.

Vil gjennomføre direktivetArbeiderpartiet ønsker å innføre datalag-ringsdirektivet. Dersom direktivet innføres, må dataene lagres i 6 til 24 måneder.

– Saken om datalagringsdirektivet er et stort dilemma. Det er viktig at vi iverkset-ter tiltaket på en måte som tar hensyn til personvernet, sier Gorm Kjernli, stortings-representant for Arbeiderpartiet og medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen.

rett til å lagre informasjon– Telekommunikasjonsfirmaene har allerede rett til å lagre informasjon. Om du bestiller en spesifisert faktura, vil du få tilsendt den samme typen informasjon som vil lagres i datalagringsdirektivet. Med en gjennom-føring av direktivet vil lagringen bli en plikt og ikke bare en rett, sier venstremannen Kjernli.

Han understreker at teleoperatørene i mindre grad enn før har behov for å lagre opplysningene.

– Grunnen er blant annet at mange har fastprisavtaler. Trafikkdata er en av flere typer opplysninger politiet kan bruke i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet. Vi ønsker at de fortsatt skal ha mulighet til å bruke dette verktøyet, og er derfor for lagringen av data. Jeg mener kriminalitets-bekjempelse er viktigere enn datalagrings-direktivets konsekvenser for personvernet, sier han.

– en trussel mot personvernetVenstre mener en gjennomføring av datalagringsdirektivet vil være en trussel mot prinsipper for vern av enkeltindividet. Arbeiderpartiet er for en innføring av direktivet fordi de mener at kriminalitetsbekjempelse er viktigere enn konsekvensene for personvern.

dette er datalagringsdirektivet:EU-kommisjonen vedtok i 2006 et direktiv 2006/24/EC, også kalt datalagringsdirektivet.

I høst skal det avgjøres om datalag-ringsdirektivet skal bli en del av EØS-avtalen.

Formålet med direktivet er å sikre at ulike land har samme bestemmelser for lagring av opplysninger om tele- og nettrafikk. Opplysningene skal brukes av justismyndighetene i bekjempelsen av terror og grov kriminalitet.

Følgende opplysninger skal lagres:• hvem som kommuniserer, enten det

dreier seg om fasttelefoni, mobiltele-foni, internett, e-post eller IP-telefoni

• dato, klokkeslett og varighet for telefonsamtaler

• tidspunkt og varighet for nettoppkobling

• IP-adresser, bruker-ID for internett-adgang og opplysninger om hvilken maskin du bruker ved oppkobling

• telefonnummer, registreringsnumre for mobiltelefon og telefonlinje eller DSL-linje for data

• lokasjonsdata som viser hvor mobilt utstyr befant seg da samtalen ble koblet opp

Kilder: Datalagringsdirektivet, Senter for europarett, Teknofil.no

faKta

– Det er levert doku-mentasjon fra fagfolk som sier at tiltaket ikke vil ha effekt på etterforskningen av kriminalitet. Det er et tiltak som skyter spurv med kanoner.

Helge Solum Larsen, Venstre

I laboratoriet til Senter for organellefor-sking (CORE) ved Universitetet i Stavanger (UiS) bruker dei raud brødmuggsopp når dei forskar på døgnrytmar. Forskarane ekspe-rimenterer med korleis soppen reagerer på lys og mørke. Dei undersøkjer korleis han responderer på ulike stoff, ulik mat og ulike temperaturar.

– Soppen kan lære oss noko om høgarestå-ande organismar, slik som menneske. Fleire av prinsippa for døgnrytme hos brødmugg-soppen kan vi finne att hos oss sjølve. Det er det som er så fascinerande, seier Ingunn W. Jolma. Ho tek doktorgraden ved Institutt for matematikk og naturvitskap og ved CORE ved UiS. Avhandlinga har arbeidstittelen Regulering av biokjemiske rytmegeneratorar.

Produserer sporar ein gong i døgnetSoppen produserer ein ny generasjon sporar, såkalla konidiar, ein gong i døgnet. Normalt innstiller muggsoppen seg på ein døgnrytme som er på 24 timar, slik som vår. Døgnryt-men er styrt av genane. Difor vil rytmen hal-de fram med å gå sjølv om muggsoppen lever i konstant mørke i eit laboratorium. Utan lys som tidgivar innstiller periodelengda til soppen seg på omtrent 22 timar, så rolla til lys og mørke her er å finstille maskineriet. Forskarane har gjort ulike eksperiment der dei har endra rytmen i vekslinga mellom lys

og mørke. Då vil soppen tilpasse seg det nye mønsteret, men det kan ta litt tid. Muggsopp kan faktisk få jetlag.

– Jetlag vil eigentleg seie det same som faseforandring. Dersom soppen hamnar i ei ny tidssone, vil han tilpasse seg dei nye om-givnadene og den nye tida. Akkurat som hos menneske vil det ta litt tid, og han vil dessu-tan bli litt stressa. Det som er så flott med det indre urverket, er at soppen vil tilpasse viktige prosessar i cellene til dei nye omgiv-nadene, seier Jolma.

I slekt med strålemuggenRaud brødmuggsopp, eller Neurospora cras-sa på latin, veks opphavleg i tropane, men du har kanskje sett slektningar av han her heime. Her trivst nemleg soppane i stråle-muggslekta Aspergillus, mellom anna dei som veks på osten når han har lege for lenge i kjøleskåpet.

Raud brødmuggsopp er mykje brukt i for-sking på døgnrytmar, og ein viktig grunn til det er at genomet, det vil seie arvematerialet, er kartlagt. Soppen er dessutan ikkje pato-gen, det vil seie at det ikkje er helseskadeleg å jobbe med han.

Tilsett litiumForskarane har eksperimentert med å til-setje raud brødmuggsopp ulike stoff. I eit

eksperiment blei soppen tilsett grunnstof-fet litium. Litium har i mange år blitt nytta som medisin mot bipolar liding. Personar med denne sjukdommen har ofte eit ustabilt svevnmønster. Litium gjer mønsteret meir stabilt.

– Dersom ein har eit stabilt svevnmønster, fungerer ein betre som menneske. Alle har opplevd å ha netter med avbrot og veit kor slitsamt det kan vere, seier Jolma.

I eksperimentet ville forskarane på CORE sjå korleis litium verka på raud brødmuggsopp.

– Eksperimentet viste at soppen fekk for-lenga døgnrytmen når vi tilsette litium. Då vi studerte proteinnivået i soppen, fann vi ut at det sentrale klokkeproteinet Frequency blei mykje meir stabilt når vi tilsette litium, seier Jolma.

Litium gjer at proteinet blir brote ned saktare, og det er det som gjer at døgnet blir lengre.

Styrt av genaneDen indre klokka er styrt av genane. Alle or-ganismar har fleire klokkegenar. Av klokke-genane blir det laga ein blåkopi, mRNA, som i neste omgang fører til danning av protein. Når det blir danna meir og meir protein, vil proteinet etter kvart binde seg til DNA-et og sjølv stoppe produksjonen.

12 IUniverSNr.3–2010

ForSknIng

Deterikkjeberremenneskesomerstyrteavdøgnrytmar.Organismarsåenklesommuggsopperògregulerteaveitindreurverk.Medåstudereraudbrødmuggsoppkanvilæremeiromkorleisvåreigaindreklokkeverkar.

–Soppenkanlæreossnokoomhøgareståandeorganismar,sliksommenneske.Deterdetsomersåfascinerande.

Ingunn W. Jolma, biokjemiker

UniverSNr.3–2010I 13

forskningForSknIng

DØGNRYTMELIKKLOKKA:Dennemuggsoppenharei

døgnrytmepå24timer.Eingongidøgnetprodusererhan

einnygenerasjonsporar.


Det blir kalla negativ tilbakekopling. Etter ei tid vil proteinet brytast ned. Prosessen vil så starte på ny med produksjon av protein.Ved positiv tilbakekopling kan eit protein påverke sin eigen produksjon positivt, det vil seie at produksjonen aukar. Mengda protein i muggsoppen varierer i løpet av døgnet. I teorien kan ein måle proteinnivået hos muggsoppen og finne ut kva tid på døgnet det er.

– Urverket i både sopp og menneske har dette systemet med positiv og negativ til-

bakekopling til felles. Viss vi forstår korleis dette er regulert hos sopp, kan vi bruke til-svarande prinsipp for å forstå korleis urver-ket fungerer hos menneske, seier Jolma.

Den indre klokkaHos menneske styrer den indre klokka svevnmønsteret, men òg funksjonar som kroppstemperatur, blodtrykk, kor tjukt blo-det er, svolt, mette og fordøying.

Fordi den indre klokka er styrt av genar, kan vi fjerne alle ytre påverknader, såkalla tidgivarar, og sjå at organismen framleis vil følgje eit mønster. Menneske sitt «naturlege» døgn er i snitt på 25,5 timar. Det vil seie at vi tilpasser oss eit døgn på 25,5 dersom vi lever utan tilgang på tidgivarar, som til dømes lys og mørke. Men her er det store individuelle forskjellar.

Sjølvlysande soppAlle organismar har evna til å skru av og på genar etter kva tid det er på døgnet.

Forskarane på UiS bruker fleire metodar for å følgje rytmane til muggsoppen, og nyleg byrja dei med ein metode som har vore lite brukt på raud brødmuggsopp før. Metoden går ut på at ein set eit såkalla reportergen framfor det genet ein vil studere. Reporter-genar er genar for enzym som det er lett å måle, i dette tilfellet fordi det blir danna eit lysande produkt. Det stoffet forskarane nyt-tar som reportergen, luciferase, er det same som får ildfluger til å lyse opp.

Forskarane tilset partnarproteinet luciferin i næringsløysinga, og med ein gong genet «vårt» blir skrudd på, skjer det ein reaksjon som gir lys. Når genet blir skrudd av, sluttar brødmuggsoppen å lyse. Soppen blir dyrka under eit særskilt kamera i mørke, og med å studere bileta kan forskarane følgje rytmen til muggsoppen under ulike forhold.

Forskinga på raud brødmuggsopp er grunnforsking, det vil seie at ho rettar seg mot å gi ny grunnleggjande innsikt og auka teoretisk kunnskap.

– Oppdagingane vi gjer, kan vi i neste instans bruke til å betre forstå mellom anna jetlag, plager som er knytte til skiftarbeid, og sjukdommar som har å gjere med døgn-syklusen til cellene, seier Jolma.

Tekst I Ida gudjonssonFoto I Elisabeth Tønnessen

V I l d u V I t e m e I r ?

Ingunn W. Jolma, Institutt for matematikk og naturvitskap, UiS, tlf.: 51 83 22 95 e-post: [email protected]

ForSknIng

REPORTARGEN:IngunnW.Jolmabrukarfleiremetodarforåfølgjerytmanetilmuggsoppen.Hotilsetsoppeneitreportar-gensomkan«rapportere»muggsoppensirytme.

Jetlag hos A- og B-menneskePåeinturfråNoregtilUSAerdetA-menneskasomfårdenverstejetlagen.B-menneskafårdetverstetteratdeiharkometilbaketilNoregigjen.

Tidsforskjellen mellom Noreg og NewYork er på seks timar. Sidan USA liggvestforNoreg,«får»visekstimerpåeireisetilNewYork,altsåblirdøgnetfor-lenga. B-menneska sitt naturlege døgneroftepågodtover25timar,ogeireisetilUSAvilofteverkemindreproblema-tiskfordeiennforA-menneska.Deterfordideterenklarefordeiåleggjesegseinare enn vanleg. I tillegg er det let-tare å sovne igjen når dei vaknar tilsame tid som dei gjer heime ommorgonen.

–FormangeB-menneskevildetåreisetil USA bety å gå rett inn i sin eigen,naturlege døgnrytme, seier Bjørn Bjor-vatn,professor imedisinogsenterleiarfor Nasjonalt kompetansesenter forsøvnsjukdommar.

reise vestoverUtprega A-menneske vil derimot opp-levejetlagpåeireisevestover,tildømestil USA. Det er fordi A-menneske oftehareitnaturlegdøgnsomerpåunder24timar.Detgjerdetvanskelegarefordeiåleggje seg seinare enn vanleg, og van-skelegare å sovne igjen om morgonennårdeivaknarpåsametidsomdeiplarheime.Symptompåjetlagertrøttleikpå

dagtid, dårleg svevn, nedsett presta-sjonsnivåogmageplager.

–Nårvifårjetlag,erdetfordikrop-penfårmotstridandesignal.Uteerdetfeil tid på døgnet i forhold til kropps-temperaturen, mengda av stresshor-monet kortisol og kor vakne ellertrøtte vi føler oss. Dette er mekanis-mar som den biologiske klokka vårregulerer, seier Håvard Skeidsvold,overlege ved Nasjonalt kompetanse-senterforsøvnsjukdommar.

Seksti døgn i ei holeI 1964 flytta den franske forskarenMichelSiffreinnieihóleforåverederiseksti døgn. Han regulerte sjølv lys ogmørke og hadde ikkje tilgang på nokosomkunneseiehankvatidpådøgnetdetvar. Eit av føremåla med dette og lik-nandeprosjektharvoreåfinneutomdetmenneskelege døgnet er det same somjordasittdøgn,altså24timar.Eksperi-menta har vist at menneska sitt natur-lege døgn er på 25,5 timar i gjennom-snitt. Her er det store individuelleforskjellar,mensidandetnaturlegedøg-neterpå25,5timarisnitt,vilfleirtaletfåverst jetlagnårdeireiserfråvesttilaust,tildømesfråUSAtilNoreg.

Allereie30.septemberkandusjåJolmaforteljeomdøgnrytme-forskingasipåForskerGrandPrixpåFolkeniStavanger.


Det er påfallende at pasienter med hjerte-infarkt ofte kommer i bølger, og at det er lavere forekomst av hjerteinfarkt om som-meren. Kanskje det er fordi vi generelt er friskere om sommeren? Denne hypotesen ble bekreftet av en studie ledet av overlege Peter Scott Munk ved Stavanger Universitetssjuke-hus (SUS), blant annet gjort i samarbeid med førsteamanuensis Jan Terje Kvaløy ved UiS.

Høy CrP øker farenTil grunn for studien ligger en omfattende pasientundersøkelse ved SUS, og det som interesserte forskerne, var mengden av C-reaktivt protein (CRP) i blodserumet til pasientene. Mengden av CRP øker nemlig ved alle betennelser og skader, og det gjør

CRP til en betennelsesmarkør. Over en to-årsperiode undersøkte forskerne alle CRP-prøvene som ble analysert ved avdeling for medisinsk biokjemi. I tillegg registrerte de antall hjerteinfarkt, slag og dødsfall i Roga-land i det samme tidsrommet. SUS har sitt nedslagsfelt i en region med en befolkning på rundt 350 000 mennesker, og det ble til sammen tatt 272 000 CRP-prøver i et utvalg på 105 000 pasienter.

– Vi fant en sammenheng mellom uker med høye CRP-verdier og uker med høye forekomster av hjerteinfarkt og hjerte- og karsykdommer, uavhengig av årstid. Risi-koen for hjerte- og karsykdommer var ikke bare høyere i uker med høy CRP i befolk-ningen, men også i de to påfølgende ukene. Det tyder på at økt forekomst av betennel-sestilstander i befolkningen gjenspeilet av høy CRP, øker risikoen for hjerteinfarkt i løpet av de neste ukene. For eksempel vil en periode med influensa øke risikoen for hjerteinfarkt i de følgende ukene, forklarer Peter Scott Munk.

kan forebygge lettereÅreforkalkning (aterosklerose), som er årsa-ken til hjerteinfarkt og de fleste hjerneslag, er selv en betennelsessykdom i åreveggen som gjør at det dannes avleiringer der. Ved infeksjoner eller betennelser er det økt risiko for at avleiringene i åreveggen blir myke og tilstopper åren. Det kan føre til hjerteinfarkt eller slag. Det er flere betennelsestilstander som er forbundet med økt risiko for koro-nar hjertesykdom, det vil si hjertekrampe

og hjerteinfarkt, blant annet influensa, for-kjølelse og leddgikt.

Funnet som forskerne har gjort, betyr at legene lettere kan foreskrive forebyggende medisiner for en utsatt pasient.

– En pasient med forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom på grunn av kjente faktorer er ekstra utsatt for å utvikle hjerte-infarkt i forbindelse med influensa eller en kraftig forkjølelse og bør vurdere for eksem-pel å ta forebyggende blodfortynnende medi-sin i denne perioden i samråd med legen sin, sier overlege Scott Munk.

Statistiske analyserCRP-studien er ett av mange samarbeids-prosjekter mellom statistikkmiljøet ved UiS og medisinmiljøene. Jan Terje Kvaløy har vært med på forskningsstudien i egenskap av statistiker. Han og Bjørn Auestad ved UiS holder jevnlig kurs for SUS-ansatte i medi-sinsk statistikk.

– Dette er en studie som vil styrke forsk-ningskompetansen til hjerteavdelingen ved SUS i både nasjonal og internasjonal sam-menheng. Vi er også interessert i å utvide samarbeidet med UiS, sier Scott Munk.

Tekst I Egil ruglandFoto I iStock

V I l d u V I t e m e r ?Peter Scott Munk, SUS e-post: [email protected] Terje kvaløy, Institutt for matematikk og naturvitenskap, UiS, tlf.: 51 83 22 55 e-post: [email protected]

Influensa gjør hjertepasienter mer sårbare Betennelsessykdommerøkerrisikoenforhjerteinfarktoghjerneslagforhjertepasienter.DetgårframavenstudievedStavangerUniversitetssjukehushvorUniversitetetiStavangerharbidrattmedstatistiskeanalyser.

SUS–UiS-samarbeidForskergruppen besto av overlegenePeter Scott Munk, Tor H. Melberg, AlfInge Larsen ved hjerteavdelingen vedSUS,ØyvindSkadbergvedavdelingformedisinsk biokjemi ved SUS og før-steamanuensis Jan Terje Kvaløy vedInstituttformatematikkognaturviten-skapvedUiS.

Studien har tittelen «Variations in population-based levels of C-reactive protein, cardiovascular morbidity and all-cause mortality» og ble publisert iInternationalJournalofCardi-ologytidligereiår.

FAKtA

ForSknIng


– Dans har tradisjonelt hatt ein sentral plass i den tanzanianske kvardagen. No blir dansen flytta frå landsbytorget og opp på scenen. Dans er i ferd med å bli rein under-haldning. Eg er redd for at vi skal få den same utviklinga som norsk folkedans har opplevd, konstaterer førsteamanuensis Dag Jostein Nordaker ved Institutt for musikk og dans ved Universitetet i Stavanger.

I over tolv år har han, gjennom det norsk-tanzanianske prosjektet NOTA, samarbeidd med musikk- og dansemiljøet ved TaSUBa, ein utdanningsinstitusjon for kunst og kultur i Tanzania. Samarbeidet har to hovudmål. Det eine er å heve den faglege kompetansen til skulen, blant anna ved å byggje opp eit arkiv for folkedans og folkemusikk. Det andre er å leggje til rette for kunstnarisk utveksling mellom Tanzania og Noreg, både for studentar og lærarar.

NOTA er eit interkulturelt samarbeidspro-sjekt mellom Stavanger kulturskule, Institutt for musikk og dans ved UiS og kulturskulen Tasisi ya Sanaa na Utamaduni Bagamoyo (TaSUBa) i Tanzania. Prosjektet, som blei sett i gang i 1998, er støtta av Utanriksde-partementet gjennom den norske ambas-saden i Dar es Salaam, Fredskorpset og ACE-programmet til Senter for internasjona-lisering av høgare utdanning (SIU).

norske metodarDå dei norske folkemusikktradisjonane stod i fare for å gå tapt i Noreg for rundt femti år sidan, byrja det institusjonaliserte fylkes-vise arbeidet med å dokumentere kulturar-ven. Dette arbeidet er vidareført av Norsk Folkemusikklag (NFL), som i dag har ei sentral rolle i å dokumentere, verne og spreie norsk folkemusikk. Det er erfaringar herifrå som er henta fram og eksportert til Tanzania.

– Vi er med på dette på grunn av den lange erfaringa vår med å arkivere folkemusikk og folkedans. Behovet for hjelpetiltak er tyde-leg, seier Nordaker.

Tv og InternettFør blei dans brukt både i overgangsrituala mellom ulike livsfasar og ved andre merke-dagar i Tanzania. Men no har den sosiale utviklinga i landet akselerert i vestleg ret-ning. Det er ikkje lenger plass til dansen i kvardagen.

– Heilt sidan tida byrja, har folk hatt eigne dansar for ulike årstider. Innhausting og omskjæringsrituale er andre hendingar som er forbunde med dans. Men no skjer forandringane nesten frå månad til månad, og folk dansar stadig mindre i kvardagen.

Samtidig har tv-en gjort inntog i den tan-zanianske heimen. Det er òg tydeleg at folk skaffar seg mobiltelefon og Internett i til-legg til at det er mange nettkafear i byane, sier Nordaker.

Arkiv for forskingArkivet som er under oppbygging no, baserer seg på arkivsystemet Fiol AV. Dette er den same programvaren som er brukt til

–Vihåperatarbeidetvårtkanskapemedvitomtanzanianskkultur,ogatdetògskalgjeredetlettareåtavarepådansen.

Dag Jostein Nordaker, danseforskar

ForSknIng

Doktoren fortellerIdaBuch-Iversen

Fagområde: spesialpedagogikkArbeidsplass: Lesesenteret, UiS

– Hva har du funnet ut i doktorgraden?– I avhandlingen min viser jeg at

undervisning i inferenser virker. Allinformasjon er ikke fullt uttrykt i entekst.Derformåleserentrekkeslut-ninger og fylle meningshullene medsineegneerfaringerforåfåensam-menhengende forståelse av teksten.Detteerinferenser.

I studien, som er gjennomført pånorske elever på sjette trinn, bruktejeg tekster og spørsmål som krevdeatelevenetrakkslikeslutninger.Jegbrukte også grafiske modeller for åvise sammenhenger mellom opplys-ninger i teksten. Analysene av dettematerialet viser, i likhet med andrestudier, at undervisningen har storeffekt.Elevenegjordeflereinferen-ser,ogdetvistesegatdennetrening-en også førte til en forbedring avleseforståelsenderes.

– Hva kan resultatet brukes til?–Itilleggtilåpåvisesammenhen-

gen mellom det å trekke slutningerog leseforståelse har min motiva-sjon vært å finne en måte å jobbemedinferenspåsomkanbrukesiennorsk skolehverdag. Pedagogiskviser effektstudien at grafiskemodellergjørdetlettereforeleveneåtrekkeslutninger.Analysenavminegen effektstudie og studiene tilandre viser at undervisning i infe-rens forbedrer leseforståelsen tilelevene.

SISTEDAnS ITanzaniasluttarfolkådanseogsetsegframfortv-en.Noskalnorskeerfaringartakastibrukforådokumenteredansetradisjonaneførdeterforseint.


å dokumentere norsk og svensk folkedans og folkemusikk. Tanzanianarane får hjelp i oppstartsfasen, men Nordaker understrekar at to medarbeidarar ved TaSUBa etter kvart skal drive arkivet og leie innsamlingsarbei-det på eiga hand.

– Vi har lagt ned mykje arbeid i kursing for å sikre at materialet som blir arkivert, skal kunne brukast til forsking seinare. Vi har med overlegg valt å prioritere tradisjonar som framleis lever. Vi oppfordrar tanzania-narane for eksempel til å gjere opptak med dei eldste, seier han.

Det søkbare arkivet har i dag to hundre timar med lyd og film, men arbeidet med å gjere nye opptak går føre seg kontinuerleg. Neste fase i oppbygginga av arkivet blir å samle inn materiale som er samla tidlegare, ikkje minst frå mange utanlandske forskarar og samlarar, slik at alt blir tilgjengeleg i ein og same database. Med å samanlikne gamle og nye opptak kan brukarane følgje med på korleis ein dans utviklar seg og blir brukt til ulike tider.

– Mykje er allereie gått tapt. Difor er det viktig no å få arkivert mest mogleg video-opptak og intervju. Vi tek òg med instru-ment, instrumentbygging og forteljekunst. Det å ta vare på eigne tradisjonar står i høg-setet, seier Nordaker.

Publikum, dei som skal bruke arkivet, kan søkje på dans, utøvar, stamme, region og andre stikkord. Dei kan òg søkje på tilsva-rande dansar og instrument i andre delar av landet.

– Vi håper at arbeidet vårt kan skape medvit om tanzaniansk kultur, og at det òg skal gjere det lettare å ta vare på dansen, seier Nordaker.

UtvekslingI tillegg til arkivet samarbeider UiS og Ta-SUBa mellom anna om eit utvekslingspro-gram for studentar og lærarar. I programmet møtest tolv danse- og musikkstudentar, under leiing av to rettleiarar frå kvar insti-tusjon. Dei får fire veker på seg, to veker i kvart land, til å lage ei framsyning heilt frå

grunnen av, og den skal framførast både i Noreg og Tanzania. Dei to institusjonane gjorde òg interkulturelle produksjonar då Stavanger var europeisk kulturhovudstad i 2008, og under jazzfestivalen Maijazz i 2010.

– Studentprosjektet har pågått i åtte år og har vore ein kjempesuksess. Alle dei som er med, seier at dei forandrar syn på musikk og dans undervegs, seier Nordaker.

Framover skal UiS vere med på å utvikle eit bachelorstudium i utøvande musikk, dans, drama og biletkunst ved TaSUBa. Det-te blir den første reine utøvande kunstgraden i Aust-Afrika.

Tekst I Thomas Bore olsenFoto I Egil ovesen


Dag Jostein nordaker, Institutt for musikk og dans, UiS, tlf.: 51 83 40 23 e-post: [email protected]

ForSknIng

–Mykjeerallereiegåtttapt.Diforerdetviktignoåfåarkivertmestmoglegvideoopptakogintervju.

Dag Jostein Nordaker, danseforskar

DANSEGLEDE:Folkdansarframleisilandsbyane,meniframtidakandettevereeitsjeldnaresyn.


ForSknIng


ForSknIng

Førsteamanuensis Anne Mangen ved Lesesenteret ved UiS er interessert i de end-ringene som oppstår når vi går over fra bok til skjerm og fra penn til tastatur. Mister vi noe på veien?

– Jeg mener dette er et viktig spørsmål å stille, sier Mangen og forklarer:

– Lesing og skriving er prosesser der vi bruker flere sanser. Når vi skriver for hånd, får hjernen tilbakemelding gjennom beveg-elsen vi gjør, og følelsen av å ta i blyant og papir. Denne tilbakemeldingen skiller seg vesentlig fra den vi får når vi skriver på og føler tastene på et tastatur.

Sansemotorikk og læringSammen med nevrofysiolog Jean-Luc Velay fra Universitetet i Marseille har Mangen skrevet en artikkel som er publisert i tids-skriftet Advances in Haptics. De har sett på forskning som mer enn antyder at forskjel-lene har betydning.

– Et eksperiment utført av forskningsgrup-pa til Velay viser at det er andre områder i hjernen som aktiveres når vi ser bokstaver vi har lært å skrive for hånd, enn når vi ser bokstaver vi har lært å skrive på tastatur. Bevegelsen man investerer når man skriver for hånd, etterlater et motorisk minne i et område i hjernen som er knyttet til sanse-motorikk. Dette er til hjelp når vi skal gjen-kjenne bokstavene. Det tyder på en sammen-heng mellom lesing og skriving, og det tyder på at sansemotorikken kan være en støtte i lesingen, forteller Mangen.

Andre eksperimenter viser at det skjer en sterkere aktivering av det såkalte Brocas-området i hjernen når vi får lest opp verb som viser til en aktiv fysisk handling, enn når vi får lest opp abstrakte verb eller verb som beskriver stillstand.

– Det samme skjer når du ser noen gjøre noe. Du må ikke gjøre noe fysisk selv. Det holder å høre om eller se aktiviteten. Det kan til og med være nok å se et velkjent red-skap som du forbinder med en bestemt fysisk aktivitet, sier Mangen.

– En annen ting er tiden. Det tar lengre tid å skrive for hånd enn med tastatur. Dette tidsaspektet kan ha betydning for lærepro-sessen, forklarer hun.

Haptikk er læren om berøring og om kom-munikasjon ved berøring, særlig hvordan vi bruker hender og fingrer når vi utforsker omgivelsene, og hvordan vi bruker følesan-sen når vi håndterer redskaper og objekter i omverdenen. Haptikken innbefatter både det vi sanser når vi forholder oss passive til tingene, og det vi sanser når vi beveger oss og handler.

Manglende fokus– Det er forsket mye på haptikk i forbindelse med dataspill, der man for eksempel har vibrerende håndkontroller. I opplæringen av tannleger bruker man virtuelle bor med lyd og vibrasjon, sier Mangen og fortsetter:

– Haptikk er lite problematisert innenfor de humanistiske fagene, også når det gjelder lesing og skriving. Innenfor pedagogikken er det liten interesse for lesingens og skriving-ens ergonomi og for hva den har å si for læreprosessen.

I et eksperiment skulle to grupper med voksne lære seg å skrive et for dem helt ukjent alfabet bestående av cirka tjue bok-staver. En gruppe lærte å skrive det for hånd, mens den andre brukte tastatur. Etter tre og seks uker ble gruppene testet i hvor godt de husket bokstavene, og i hvor raske de var til å skille rettvendte fra speilvendte bokstaver. I alle tilfellene kom de som hadde lært alfabetet ved å skrive for hånd, best ut. Ved MR-skanning av hjernen så man igjen at Brocas-området var aktivert hos dem som hadde brukt håndskrift i innlæringen. Hos dem som hadde lært det via tastatur, var det svak eller ingen aktivering av dette området, forteller forskeren.

– Det sansemotoriske er tatt i bruk innen-for begynneropplæring og i spesialpeda-gogikk rettet mot lesevansker, men at det sansemotoriske og det å skrive for hånd kan ha betydning for læreprosessen utover selve innlæringen, er det liten oppmerksomhet rundt og forståelse for, hevder hun.

Mangen viser til den pedagogiske skrive-forskningen. Der har man gått fra en kogni-tiv tilnærming til å snakke om kontekstuelle, sosiale og kulturelle forhold. Hun mener at når tilnærmingen blir så ensidig rettet mot kontekstuelle forhold, innebærer det at man overser de individuelle psykologiske, fysio-logiske, sansemotoriske og fenomenologiske forholdene.

Tverrvitenskapelig samarbeid– Også innenfor psykologien er det blitt mer oppmerksomhet mot å ikke bare forholde seg til det mentale, men å se persepsjon, sansing og sansemotorisk handling i sam-menheng. Vi er kropper som er innrettet mot å samhandle om å utforske omgivelsene. Som levende vesener er vi innrettet mot en omverden som består av fysiske objekter som vi opplever at skal brukes til noe. Dette kan være en bok, et tastatur eller en penn. Vi tar dem i bruk med kroppen vår for å utføre be-stemte handlinger, sier Mangen.

Som medieviter og leseforsker er Mangen en fremmed fugl innenfor dette forsknings-feltet. Samarbeidet med nevrofysiologen Velay ser hun på som veldig spennende.

– Vi kombinerer veldig ulike disipliner. Velay har gjort noen spennende forsøk med forskjeller på håndskriving og skriving på tastatur ut ifra et nevrofysiologisk perspek-tiv. Selv er jeg opptatt av hvordan vi som mennesker med en hjerne og en kropp opple-ver skriveprosesser med ulike teknologier på forskjellige måter, og hvordan grensesnittet til de ulike teknologiene innvirker på opple-velsen, sier hun.

Tekst I Trond Egil ToftIllustrasjon I Annlaug Auestad

V I l d u V I t e m e r ?

Anne Mangen, Lesesenteret, UiS tlf. 51 83 32 45, e-post: [email protected]

Lærer vi mer med blyant?

Deterensterksammenhengmellomtankeogmotorikknårviskriverforhånd.Mistervinoenårviskriverpåtastaturistedet?

–Atdetåskriveforhåndkanhabetydningforlære-prosessenutoverselveinnlæringen,erdetlitenforståelsefor.

Anne Mangen, leseforsker


ForSknIng

Digitalmobbingblantungeøkeriomfang.Nåtrengsdetetnettgrep,menerUiS-forskere.

To av tre barn har opplevd mobbing via net-tet eller mobil ifølge en undersøkelse som Telenor gjorde i 2008. Undersøkelsen viser også at foreldre er usikre på hva de skal gjøre med denne mobbingen.

Stipendiat Tove Flack ved Senter for atferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger har lang erfaring fra veilednings-

arbeid i antimobbing, blant annet gjennom senterets program Zero, der nulltoleranse for mobbing og aktiv involvering er viktige stikkord. Zero gir skolene råd om hvordan de kan forebygge, avdekke og løse problemer og skape kontinuitet. Hun har også jobbet med mobbesaker og mobbeforskning i sko-len. I sitt arbeid har hun særlig hatt fokus på den skjulte mobbingen gjennom forskning og praksis.

– For mange mobbeofre er digital mob-bing bare en av flere måter de blir plaget på. Det kan bety at de aldri har noe fristed. På skolen blir de kanskje utestengt eller bak-snakket og når de kommer hjem mottar de

krenkelser på mobil og nett. Tilgangen til sosiale medier de senere år har dessverre gitt oss mennesker enda noen nye mobbeverktøy, sier Flack. Lavere terskelHun forklarer at betegnelsen mobbing inne-bærer at en person opplever jevnlig trakas-sering over tid. Også når det gjelder digital mobbing er det viktig å skille mellom de som blir plaget ofte og de som har opplevd å bli trakassert en og annen gang.

Nettmobbing foregår både gjennom bilde-bruk og tekst. Blant dagens ungdom har mange opplevd å få et bilde de aldri ville vist

Lett å mobbe digitalt


bort spredd ut til kjente og ukjente, bilder som vil bli liggende på nettet til evig tid. Andre har måttet lese vurderinger av seg selv som er svært krenkende og vite at betrakt-ningene deles med de tusen hjem.

– Terskelen for å plage en annen via so-siale medier kan nok muligens være lavere enn å mobbe noen på mer tradisjonelle måter. Når venner sitter sammen, kan det virke lett og uforpliktende å sende av gårde en anonym melding med et respektløst budskap til et annet menneske. Det er ikke heller ukjent at det dannes hatgrupper på nettet, der barn eller unge samler seg om å hate en spesiell person. Digital mobbing kan også innebære at en person fryses ut ved at alle sletter personen som venn på Fa-cebook eller fra kontaktlisten på mobilen, sier Flack.

– For de voksne kan det være vanskelig nok å få oversikt over tradisjonell mobbing. Digitale medier gir nye og krevende utfor-dringer. Det er viktig å ha nulltoleranse for plaging via nett på samme måte som det skal være nulltoleranse i forhold til all type trakassering, påpeker hun.

Jenter mest rammetDatatilsynet lanserte i mars 2010 tjenesten slettmeg.no. Tjenesten skal hjelpe de som får sin identitet krenket på nettet. Av totalt 508 henvendelser om nettsteder i juni, juli og august i år, gjaldt 39,7 prosent Facebook, mens Google er på andreplass (7,9 prosent) og generell presse er på tredjeplass med 7,7 prosent.

Dobbelt så mange jenter som gutter oppgir at de har blitt mobbet digitalt, viser en undersøkelse som er utført av TNS Gallup i forbindelse med nettkampanjen dubestemmer.no. Undersøkelsen viser at nettsamfunn, SMS og chat er de mest brukte mobbekanalene.

– Barn og unge er nok ofte ikke klar over hvor sterkt det kan virke på mottakeren. De tenker nok heller ikke alltid på at det de kringkaster kan spores og at de kan oppleve å måtte stå til ansvar for sine handlinger på nettet. Mange vet ikke at de kan bli straffe-

rettslig forfulgt når de krenker eller truer andre via nettet, opplyser hun. Skolene må ta grepFlack er tydelig på at skolen må ta grep for å få kontroll på mobbesituasjoner. Hun min-ner om at det trengs ulik kompetanse om ulike mobbeformer for å lykkes. Kunnskap om håndtering av digital mobbing inngår blant annet i SAFs antimobbeprogram Zero, der nulltoleranse for mobbing og aktiv invol-vering er viktige stikkord. Zero gir skolene råd om hvordan de kan forebygge, avdekke og løse problemer og skape kontinuitet.

– For å kunne oppdage tradisjonelle for-mer for mobbing, må skolene utvikle sin evne til å se og forstå hva som skjer av kom-munikasjon og samspill mellom elever. Når det gjelder digital mobbing, kreves spesielle strategier, sier Flack.

– Selv om digital mobbing i stor grad er et etter skoletid-problem, har skolene et stort ansvar for å bidra i forhold til forbebygging, avdekking og stopping av mobbing. De bør ta opp nettvettregler på et tidlig stadium og informere om farer. Det bør selvsagt også foreldre gjøre, legger hun til.

Advarer mot datanektStipendiat Arne Olav Nygard ved Lesesen-teret har i doktorgradsarbeidet sitt fulgt undervisningen ved videregående skoler. Fra sin plass bakerst i klasserommet har han fått et innblikk i elevenes bruk av pc og mobilte-lefon. Sosiale medier er hyppig oppe på små og store skjermer, viser hans observasjoner.

– Undersøkelser viser at Facebook er veldig i tiden akkurat nå. Her er særlig prate- og veggfunksjonene mye brukt. I tillegg spiller ungdommene ofte nettbaserte spill sammen. Elevene har nesten konstant en sosial diskurs gående med venner i andre klasser og på andre skoler. Det er snakk om en forlengelse av eksisterende samfunnsnettverk, forklarer Nygard.

Han advarer mot lettvinte løsninger i kam-pen mot digital mobbing. Det å nekte eleve-ne å bruke teknologi på skolen eller hjemme, er feil vei å gå, mener Nygard, som selv har holdt kurs for foreldre og gitt noen enkle kjøreregler som de kan holde seg til.

–Deterhellerikkeukjentatdetdanneshatgrupperpånettet,derbarnellerungesamlersegomåhateenspesiellperson. Tove Flack, atferdsforsker

–SomforelderkandubegynnemedåblivennmedbarnadinepåFacebook,selvomdesynesdeterukult. Arne Olav Nygard, leseforsker

5 råDfor å unngå DIgITAL mobbing

1 Tamobbingviasosialemedierpåalvor

2 Snakkmedbarnogungeomnettbrukognettvetttidlig

3 EngasjerdegibarnasnettbrukogblivennmedbarnadinepåFacebook

4 Huskålagremobbesjikaneogtruslerpånettogmobil

5 Takontaktmedpolitietvedmistankeomlovbrudd

ForSknIng

– Målet med leseopplæringa er å gi elevane funksjonell leseferdigheit. Det kan vere mange skjær i sjøen før ein når det målet. Oppgåva til læraren er å lose eleven trygt i hamn, seier Lise Helgevold, universitetslek-tor ved Lesesenteret. Saman med førsteama-nuensis Liv Engen har ho utvikla materiellet.

Leselos er utvikla etter same idear og prinsipp som TRAS (Tidleg registrering av språk), eit materiell som i lang tid har vore brukt til å vurdere kvalitativt språkutvik-linga til barn, men Leselos rettar merksemda mot skuleborn og mot skriftspråket, særleg lesing.

Verktøy for observasjon– Verktøyet kan fungere som sjekklister når ein planlegg undervisning, gjer kvalitative observasjonar av leseutviklinga til elevane og når ein skal leggje til rette for å utvikle lærargruppene sin kunnskap om lesing, forklarer Helgevold.

Observasjonsmateriellet er ein rettleiar og eit observasjonsskjema. Observasjons-skjemaet finst òg i ein digital versjon slik at ein kan lagre observasjonane i ein data-base, ta vare på historikk og få betre rapportering.

– Rettleiaren er ei støtte til den som skal navigere i det vanskelege farvatnet som lesing er. Han viser moglege vegar og moglege omkøyringsruter på veg mot funksjonell leseferdigheit, og han peikar på stader der det kan vere naturleg og viktig å stoppe opp for å sjekke kursen, seier Helgevold.

Skjemaet skal bidra til betre rutinar. Jamleg registrering av ferdigheitene til eleven gjer at læraren best mogleg kan tilpasse undervisninga etter kva eleven treng.

Leselos er tilgjengeleg på nettsidene til Lesesenteret.

TekstI Trond Egil Toft

observasjon av leseutviklinga til elevane

LOSFORLESING:Detfinstmangepassandemetaforarfråsjølivetnårdetgjeldlærarensilosingavelevengjennomallespråkskjæra.DeterdiforobservasjonsmaterielletharfåttnamnetLeselos.

VEILEDNINGSHEFTEav Liv Engen og Lise Helgevold

-LESELOS

Mangelærararharsaknaeitfullverdigverktøyforobservasjonavleseutviklingatilelevane.NolansererLesesenteretvedUiSLeselos.

ForSknIng

– Vi skal være forsiktige med å gjøre mobbing til et teknologisk spørsmål, for mobbing er etter mitt syn først og fremst et sosialt problem. Det å fjerne pc-en og mobil-telefonen er den enkleste løsningen, men det bør være den siste, for det er ikke der pro-blemet ligger. Det eneste foreldre og lærere oppnår på denne måten, er å fjerne seg fra den egentlige problematikken. Dessuten sier læreplanene at elevene må beherske data, sier stipendiaten.

Nygard er klar over at mobbingen finner nye kanaler i de digitale nettverkene, og at

den slik kan få andre og uante konsekvenser. Han mener likevel at de voksne heller må engasjere seg i, observere bruken av og lære seg logikken i den digitale verdenen. Da blir det vanskelig for barna å ha et hemmelig digitalt liv, tror han.

– Foreldre kan oppnå mye ved å være til stede. Ett tiltak kan være å sette data-maskinen i stua eller et annet sentralt opp-holdsrom. Når barna må sitte i nærheten av de voksne, ser de at de voksne følger med. Barna bør også lære seg å opptre med fullt navn på nettet, sier Nygard.

– Vi må sette grenser når det gjelder mobil- og databruk, men teknologien er ikke noe å være redd for. Som forelder kan du begynne med å bli venn med barna dine på Facebook, selv om de synes det er ukult.

Tekst I Thomas Bore olsenIllustrasjon I Annlaug Auestad


Tove Flack, Senter for atferdsforskning, UiS tlf.: 51 83 29 20, e-post: [email protected]


ENGASJERESEG:ArneOlavNygardvedLesesenteretmenervoksnemålæreseglogikkenidendigitaleverdenen.Dablirdetvanskeligforbarnaåhaethemmeligdigitaltliv.

MÅTAGREP:ToveFlackvedSenterforatferdsforskningmeneratskolenebørtagrepforåfåkontrollpåmobbesituasjonerogsånårdetgjelderdigitalmobbing.

–Mobbingerettermittsynførstogfremstetsosialtproblem.Detåfjernepc-enogmobiltelefonenerdenenklesteløsningen,mendetbørværedensiste,fordeterikkederproblemetligger. Arne Olav Nygard, leseforsker

23

ForSknIng

det kompliserte kjønnet

IKKEBAREENKELT:–Kjønnsrollererseige.

Desittersterktinnioss,ogdetervanskeligåskape

nyekjønnsroller,menerdetostipendiateneIngvilHellstrand

ogFredrikLangelandvedUiS.Idagerdetblittenstandardat

jenterskalharosaoggutterblått.


I doktorgradsprosjektene sine retter de to stipendiatene ved Nettverk for kjønns-forskning og Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger blikket mot forestillinger om og framstillin-ger av menn og kvinner i populærkulturen.

Ingvil Hellstrand forsker på framstillinger av kropp og kjønn i science fiction-sjange-ren, blant annet ved å gjøre dybdestudier av tv-serien Battlestar Galactica. Fredrik Langeland ser nærmere på representasjon av maskulinitet i den norske medieoffentlighe-ten med særlig vekt på tv og prateprogram-met Manshow, som gikk på TV 2 Zebra fra 2006 til 2009.

Prosjektet til Langeland er del av et større prosjekt som drives i samarbeid mellom UiS og Universitetet i Oslo, og som er støttet av Forskningsrådet.

– I populærkulturen kommer nye strøm-ninger så tydelig til syne. Det interessante med dem er jo at de forteller noe om endringer i måten vi forstår verden på. Mediene har definisjonsmakt når det gjelder fore-stillingene våre om kropp og kjønn, sier Hellstrand.

roboter i dragHellstrand er særlig fascinert av framstillin-gen av menneskelignende roboter i tv-serien Battlestar Galactica. I serien presenteres vi for et framtidssamfunn hvor det har brutt ut

krig mellom menneskeheten og et samfunn av roboter, kalt cyloner.

– I motsetning til de menneskelignende robotene, framstilles menneskene i serien som individer, og ikke som stereotypiske kvinner eller menn. På den måten kan vi si at menneskene representerer en feministisk drøm om å bli forstått som menneske og individ først, og ikke som kjønn. Framstil-lingen av robotene hviler derimot på stereo-typiske framstillinger av kropp og kjønn, sier Hellstrand.

– På samme måte som dragartister overdri-ver en kjønnsrolle, så overdriver robotene i serien sine kjønnsroller i sitt ønske om å være ekte mennesker. De blir på en måte roboter i drag, sier Hellstrand, som forklarer at drag gjerne forvirrer kjønnskategoriene, siden overdrivelsen viser at kjønn som identitet også er foranderlig eller mulig «å kle på seg».

– Særlig interessant er det at de menneske-lignende robotene tyr til stereotypiske framstillinger av kropp og kjønn, på tross av at science fiction som sjanger har poten-sial til å framstille verden på nye måter, sier Hellstrand.

Mannen som offerLangeland er særlig opptatt av forholdet mellom maskulinitetsidealer, politikk og populærkultur. Han betrakter Manshow som et politisk mannsrom hvor den norske

Kåte,homofobe,øldrikkendemennogroboteridrag.DetostipendiateneFredrikLangelandogIngvilHellstrandleggertv-programmetManshowogserienBattlestarGalacticaunderlupen.

ForSknIng

rosa gutter og blå jenterFørførsteverdenskrigvarrosaenfargesom var forbundet med maskulinitet.Fordirosaerensvakvariantavrød,blefargenassosiertmeddensammekraft-en og styrken som rød. I portretter avkongeligearvingerblerosagjernebruktforåsymboliseremakt.

I 1914 anbefalte den amerikanskeavisa The Sunday Sentinel mødre å klegutter i rosa og jenter i blått. Blått bledasettpåsomenfargesomvarfinere,mer delikat og mer passiv og dermedbestegnettiljenter.

Skiftetfrarosatilblåttforgutterogfrablåtttilrosaforjenter,skjeddeførsti USA og andre deler av verden etterannenverdenskrig.Etterhvertsomdetmoderne samfunnet tok form og like-stilling mellom kjønnene ble et allmentkrav,begyntejenteråklesegirosa,ogdagensstandardblesatt.

Kilder: Marjorie Garbors: Vested Interests. Cross-dressing & cultural anxiety (Routledge, 1997) og The Sunday Sentinel (mars 1914)

FAKtA

mannen framstår som et offer for en slags feminisering av samfunnet.

– Ifølge Manshow skal mannen drikke øl, fise, se på pupper og banne for å fylle rollen som mann. I dette programmet får mannen et slags eget rom hvor han får utfolde seg fritt. I programmet brukes en retorikk som kan minne om den feminister brukte under kvinnekampen, men her er det mannen som skal vinne rommet tilbake.

Langeland skal finne svar på hvorfor prateprogrammet ble så populært. Et av vir-kemidlene som ble brukt i programmet, var ironi. Et sjakktrekk, mener Langeland.

– Ironiseringen over den stereotype man-nen gjorde at programmet nådde ut til man-ge seere, både kvinner og menn. Programmet var et fenomen som traff en strømning i tida. Det ville vise at den stereotype mannen ikke er død, men høyst levende, sier Langeland.

Han omtaler strømningen som en retro-bølge, der stereotypien av mannen som en kåt, øldrikkende homofob har fått sin renessanse. På åttitallet ble den stereotype mannen framstilt med en annen vri. Da var det Rambo, med sin svette kropp og sine store muskler, som prydet plakatene på gutterommet.

Seige kjønnsroller– Kjønnsroller er seige. De sitter sterkt inni oss, takket være tradisjoner og kultur, og det er vanskelig å skape nye kjønnsroller, sier Hellstrand, som mener at science fiction er en sjanger som nettopp utfordrer disse fast-låste rollene.

– Stereotypier er orienteringspunkter for oss. Vi er redde for kaoset, krisene og endringene som vi forestiller oss vil oppstå hvis noe rokker ved dem, sier Langeland.

– Forestillingen om at menn er fra Mars og kvinner fra Venus, er en slik stereotypi vi ofte blir konfrontert med. I dagens populærkultur skal vi være forskjellige og gjerne på helt uli-ke planeter, sier Hellstrand, som mener denne strømningen i tida blant annet viser seg gjen-nom de mange hjelp-til-selvhjelp-bøkene som finnes for både menn og kvinner.

At Disney Channel har lansert en egen actionkanal for gutter og en såkalt rosa kanal for jenter, er også en konsekvens av denne retrobølgen, mener de to. Et annet eksempel er reklame rettet spesifikt mot ett kjønn, som når Burger King reklamerer for store burgere for menn og Coca Cola Zero reklamerer for en ny lettbrus for menn.

– Populærkulturen forteller oss noe om ide-aler og stereotypier. En idealkvinne i dag skal for eksempel være både supermor, elskerinne og karrierekvinne. Men det finnes mye mer i identitetene kvinne og mann enn det stereo- typisk mannlige og kvinnelige. Kjønnsiden-titeter som ikke er stereotype, drukner ofte i stereotypiene, sier Hellstrand.

– Det gjør jo at rommet for å være anner-ledes blir mindre, sier hun.

Enten ellerI kjølvannet av dokumentarserien Hjernevask på NRK1, der sosiolog og komiker Harald

Eia tok opp spørsmål knyttet til arv og miljø på områder som homofili, kjønnsroller og rase, har kjønnsforskning blitt heftig debat-tert i media. Både Langeland og Hellstrand får ofte reaksjoner på forskningen sin. Folk de møter, er sjelden nøytrale til det de forsker på.

– De er enten veldig interesserte eller veldig skeptiske. Enkelte menn er særlig skeptiske til forskningen min. Jeg får ofte høre at jeg må slutte å stille spørsmål, forteller Langeland, som samtidig føyer til at mange også synes det han holder på med, er spennende.

– Kjønn er noe alle har et forhold til. Det er både noe dynamisk og personlig, så alle kan mene noe om det, på godt og vondt, sier han.

Tekst I Silje StangelandFoto I Elisabeth Tønnessen og TV2

V I l d u V I t e m e r ?Ingvil Hellstrand, Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag, UiS, tlf.: 51 83 15 43 e-post: [email protected]


Provoserende kjønnsforskning Hvorforerkjønnsforskningsåprovoserende?UniverSharutfor-drettreanerkjentesamfunnsforskeretilåsvarepåspørsmålet.

– Mange er nok litt redde for at kjønns-begrepet skal forstyrres, sier første-lektor, sexolog og medieprofil Esben Esther Pirelli Benestad ved Universitetet i Agder.

Han får støtte fra historieprofessor Yvonne Hirdman ved Stockholms uni-versitet og førsteamanuensis og faglig leder for det tverrfaglige nettverket for kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger Wencke Mühleisen. Ifølge de tre vekker kjønnsforskning ofte sterke følelser hos oss fordi vi har vært vant med å se på kjønn som konstante størrelser.

kjønnsrevolusjon En årsak til at kjønnsforskning kan provosere, er altså at kjønn på en avgjø-rende måte er knyttet til identiteten vår.

– Spørsmålet om kjønn er gjerne det første som stilles når et barn blir født, og kjønnet blir avgjørende for holdnin-gen vår til barnet. Men kjønnsforståel-sen og måten å leve og uttrykke kjønn på er jo ikke støpt i sement. Mange vil hevde at det har skjedd en kjønnsrevolu-sjon i det tjuende århundret. I dag fin-nes det uendelig mange nyanser mellom ytterpunktene mann og kvinne, sier Mühleisen.

Benestad ramser opp transkjønn, in-terkjønn og ikke-kjønn som noen slike kjønnsvarianter.

Ifølge Hirdman er gjerne kjønns-begrepet særlig ladet fordi det har en så tett kobling til begrepet seksualitet. Mer problematisk blir det dessuten når man kobler på den tradisjonelle kjønnsforstå-elsen, der kvinnen skal underkaste seg mannen.

kjønn som talent– Jeg ser kjønn, både i abstrakt og kon-kret betydning, som et av de viktige talentene våre. Vi er født med slike talenter, og i beste fall utvikler vi oss i samsvar med dem. Født sånn og i beste fall blitt sånn, heter det i mitt språk, sier Benestad.

– Samtidig med et større mangfold i kjønnsuttrykk er det påfallende hvordan seksualisering av kvinner ser ut til å være obligatorisk i framstilling av kvin-ner, sier Mühleisen, som mener noen stereotypiske kjønnstrekk er mer seig-livete enn andre.

– Fremdeles forbinder vi gjerne kvin-nelighet med passivitet, følsomhet og omsorgsevne, mens mannlighet gjerne forbindes med aktivitet, konkurranse og aggressivitet.

ForSknIng


– Mange nybakte mødre mister kontakten med arbeidsgiveren mens de er i permisjon. De føler også at de er til bry når de tar turen innom jobben i permisjonstiden, sier Alstveit, som er tilknyttet institutt for helse-fag ved Universitetet i Stavanger.

I doktorgradsarbeidet sitt forsker hun på hvordan førstegangsgravide har det på arbeidsplassen, og hvordan det er for disse nye mødrene å komme tilbake i jobb igjen etter svangerskapspermisjonen.

I studien har hun fulgt ni kvinner før, un-der og etter permisjonen. De fleste kvinnene Alstveit har snakket med, har høyskole- eller universitetsutdannelse og har vært i full jobb før de ble gravide.

Modige mødre– Livet endrer seg fullstendig når man får sitt første barn. Store spørsmål melder seg. Kan-skje har familien vokst fra både hus og bil og må flytte, sier Alstveit, som har bakgrunn som helsesøster.

– Permisjonstiden er en tid der det skjer mye i familielivet. Kvinnene gjør opp status og stokker kortene på ny. Mange vurderer om de skal tilbake i samme jobb, og om de skal redusere stillingen for å få ting til å gå i hop, forklarer Alstveit.

– Å bli mor for aller første gang er skum-melt. Det handler om å kaste seg ut i det ukjente og ta ansvar for et annet menneskes liv, sier hun.

UiS-forskeren er opptatt av den psykiske forandringen det er å få et barn, og hvordan de sosiale relasjonene til yrkesaktive første-gangsmødre endrer seg mens de er i permi-sjon. Hvilke behov har de som arbeidstakere, som gravide og som nybakte mødre?

Må snakke sammen– Mange føler seg oversett på arbeidsplas-sen så snart de er gravide. De ønsker fort-satt å få anerkjennelse for den jobben de gjør, men de opplever at de ikke får det, sier Alstveit.

Hva med jobben?

Arbeidsgiveremåholdekontaktenmedkvinnerisvanger-skapspermisjonomdevilhademtilbakeijobb.Detmeneruni-

versitetslektorMaritAlstveit,somforsker

pånybaktemødreogforholdetderestiljobben.

NYEROLLER:UiS-forskerMaritAlstveiteropptattavhvordandesosialerelasjonenetilyrkesaktiveførstegangsmødreendrersegmensdeeripermisjon.

ForSknIng


– Det er påfallende at tilretteleggingen for gravide kvinner på arbeidsplassen er så dårlig når så mange fertile kvinner er i arbeid, sier Alstveit, som mener sykemel-dinger blir en naturlig konsekvens av dårlig tilrettelegging.

– Det er ikke alltid så mye som skal til. Flere hvilepauser, litt avlastning og hjelp til å ferdigstille oppgaver før permisjonen begynner, er noen tiltak. Gravide kvinner i jobb føler ofte at de er dobbeltarbeidende siden arbeidet blir tyngre etter hvert som kroppen forandrer seg. Mange sover også dårlig om natta og blir fortere slitne.

Gode samtaler mellom den gravide og arbeidsgiver, gjerne i form av en medarbei-dersamtale, burde være obligatorisk på alle arbeidsplasser, mener Alstveit.

– Ofte er både den gravide og arbeidsgiveren usikre på denne relasjonen. Å snak-ke om hvordan kontakten mellom dem skal være i permisjonstiden, og hvilke planer og forventninger de har til tiden etter permisjo-nen, kan avklare og bedre relasjonen.

En samtale mellom den gravide, arbeids-giver og jordmor er en annen modell Alstveit anbefaler.

Fra jobb til hjem– I permisjonstiden føler de ofte at de har mer til felles med andre nybakte mødre enn de har med kollegaer på jobben. De opplever at de har erfaringer de vil dele, og søker like-sinnede, sier hun.

– Etter permisjonstiden rives de ofte mel-lom jobb og hjem. De vil gjerne gjøre jobben minst like bra som før de ble gravide, sam-tidig som de vil gjøre alt som er til beste for barnet. For å mestre alle rollene kan noen strekke seg så det går på helsa løs.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er nær-mere åtti prosent av fertile kvinner i Norge i jobb, noe som er langt over gjennomsnit-tet ellers i Europa. I en rapport fra EU om balansen mellom jobb og hjem kommer det fram at EU har som mål å få seksti prosent av fertile kvinner i jobb innen 2010. Målet er å gjøre kvinnene mer selvstendige og gi dem styring over deres eget liv.

– Selv om vi har gode permisjonsordnin-ger i Norge, har vi også et økt arbeidspress. Arbeidslivet har endret seg. Høye krav og høyt tempo gjør at mange kvinner prøver

å mestre mer enn det som er mulig, sier Alstveit.

Verdifull livserfaringSelv om lojaliteten til arbeidsgiveren blir satt på prøve når barnet kommer, mener forskeren at kvinner helt klart representerer en betydelig arbeidskraft som arbeids-giveren må verdsette også om kvinnene blir gravide.

– De nybakte mødrene har ofte en sterk ansvarsfølelse overfor jobben, og det kan arbeidsgiveren dra nytte av. Arbeidsgiveren må dessuten bli bedre til å se verdien av den kunnskapen og de erfaringene som nybakte mødre får mens de er borte fra arbeidslivet.

– Når kvinner blir mødre, blir de ofte både tryggere, modigere og mer opptatt av gode relasjoner. Denne livserfaringen kan gjøre dem mer robuste i rollen som arbeidstaker, selv om de kanskje blir mindre fleksible når det kommer til arbeidstid og overtidsjob-bing, sier Alstveit.

Større forskningsprosjektMarit Alstveits doktorgradsarbeid er del av et større forskningsprosjekt ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger. Siden 2006 har forskergruppen forsket på kvin-ners mentale helse og på hva som må til for å forebygge depressive lidelser hos kvinner. Andre tema i prosjektet er blant annet mø-dre med spiseforstyrrelser, emosjonell intel-ligens hos nybakte mødre og mødre som er psykiatriske pasienter.

Professor Elisabeth Severinsson ved Høgskolen i Vestfold og førsteamanuensis Bjørg Karlsen ved UiS har vært veiledere i doktorgradsarbeidet.

Forskningen til Marit Alstveit kan du lese mer om i artiklene «Obtaining confirmation through social relationships. Norwegian first-time mothers’ experiences while on ma-ternity leave» og «Living on the edge of be-ing overstretched. A Norwegian qualitative study of employed pregnant women».

Tekst I Silje StangelandFoto I iStock


Marit Alstveit, Institutt for helsefag, UiS tlf.: 51 83 41 81, e-post: [email protected]

FAKtA

Visste du at:•KvinneriNorgeigjennomsnitter28årnårdefødersittførstebarn.•43prosentavyrkesaktivekvinneriNorgejobberdeltid.•NorskekvinnererblantdekvinneneiEuropasombrukermesttidpåjobbogutdanning.•NorskekvinnererblantdekvinneneiEuropasomfårminstsøvn. Kilde: Statistisk sentralbyrå, 2010

–Norgehargenerøsepermisjonsordnin-ger, men samtidig er norske kvinner vel-utdannede. Og arbeidsmarkedet etter-spør flinke kvinner, sier Knudsen, somblant annet har forsket på konfliktenmellom jobb og hjem hos mannlige ogkvinneligeledere.

– Ambisjonen om både å være en godmor og å prestere på jobben kan værevanskeligåoppfylle,sierKnudsen.

Fedrene må medHanmenerogsåatdetbørleggesbedretilretteforsmåbarnsfedre,slikatdekandelta mer aktivt uten at kostnadene forforeldreparetblirforstore.

– En større del av fødselspermisjonenbør kunne gå til fedrene, sier Knudsen,somogsåeropptattavatarbeidslivetmåblimerhumant.

–Detatvifårflerekvinneligelederevilpåsiktkunnebrytenormenomekstremtlangearbeidsdager.Deterdessutenumu-ligåværeengodmorellerfarommanall-tid skal være tilgjengelig for jobben.Småbarnsforeldre er man jo bare i enbegrenset periode, en tid man ikke fårigjensenere,sierKnudsen.

TøffekravProfessorisosiologiKnudKnudsenvedUniversitetetiStavangererenigmedMaritAlstveitiatforholdeneforgravideogsmåbarnsmødrepåarbeidsplassenkanblibedre.

NårfarflytterbortSkilsmissebarnmedenfarsomborlangtborte,tarmerutdannelseogharhøyereinntekt som voksne enn skilsmissebarnmedenfarsomborinærheten.Detviserenstudiesomergjortavøkonomiprofes-sorMariRegevedUniversitetetiStavan-ger i samarbeid med Statistisk sentral-byrå. I studien «Divorced fathersproximity and child long run outcomes»konkludererforskernemedatdettesær-lig gjelder barn med en far som har høyutdannelse. Blant disse barna er utdan-nelsen0,6årlengreoginntekten16pro-senthøyeredersomfarharflyttetbort.

FrA ForsKnIngen

ForSknIng


Reidar Mykletun (64) liker smalahove, men basehopping? Han har skrekk for høy-der. Fart, derimot, er noe professoren gjerne oppsøker.

Nå er Reidar Mykletun en av landets få professorer i stress og arbeidsliv, men han virker ganske rolig der han sitter overfor oss på et kontor stappfullt med faglitteratur og papirer. Det kan selvsagt skyldes at ferien nettopp er tilbakelagt i vann- og strømløse hytter i Sirdal noen basehopp borte fra Kjerag og på Voss, som er arnestedet for Ekstremsportveko og smalahove. Det blir forskningsimpulser av slikt, skjønner vi.

Fra lærer til professorReidar Mykletun er oppvokst på en relativt fredet og ustresset plett i Seim i Nordhord-land. Han hørte til de ti prosentene i bygda som tok realskole, og så fortsatte han på gymnas og på lærerskole i Bergen. Lærer-yrket ble leveveien i seks år etter endt utdan-ning. Så fulgte pedagogisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1978 med etterføl-gende undervisning på Stavanger lærerskole i allmennpedagogikk og spesialpedagogikk. I 1988 tok han doktorgraden ved Universitetet i Bergen med en avhandling om stress i læreryrket. Han rakk åtte år som forsknings-leder ved Rogalandsforskning, nå IRIS, før han i 1994 flyttet noen hundre meter til Norsk hotellhøgskole (NHS) med organisa-sjons- og ledelsesfag som hovedoppgaver. Og her har han blitt værende, først som dekan fra 1997 til 2004 og så som professor fra 2009.

Stress-interesse Pedagogikk hvori opptatt stress har med andre ord vært tindrende klare stikkord for Mykletuns forskningskarriere.

– Interessen for pedagogikk har nok sam-menheng med at jeg alltid har likt ting som har med skolen å gjøre. Det har vært kjekt

å arbeide med læring som et grunnlag for å skaffe meg større faglig innsikt i pedago-gikken. På den annen side har jeg opplevd forbannelsen som er forbundet med dette å skaffe seg kunnskap. Jo mer man lærer, jo mer føler man maktesløsheten over alt man ser at man aldri får tid til å lære. Men jeg har likevel alltid vært sulten på nye ting.

Tilbake til doktorgraden og stresstemaet. Det er betimelig å spørre:

Stress og ekstremsport– Hva er nå stress?

– Det er forskjellige former for stress. Stress kan være tap eller trussel om tap, eller ulike former for overbelastning, som når vi føler at vi er på hælene og ikke makter å leve opp til krav og forventninger. Det er et allment fenomen, og folk kjemper med det. Men det er også noen som oppsøker slike situasjoner og utfordrer grensene for hva de kan få til. Det er derfor ekstremsport og basehopping er så tiltrekkende for noen. Basehopping var et fenomen som tok seg opp i 1990-årene. På et tidlig stadium var det et miljø med konflikter og ulykker. Det påkalte Mykletuns nysgjerrighet.

– Jeg kom i kontakt med miljøet og ville prøve å forstå denne ekstremsporten. Og i miljøet var det en følelse av at livet var kjedelig og for trygt. Basehopping ble en aktivitet hvor aktørene kom i kontakt med elementene samtidig som de utfordret seg selv. Miljøet er preget av stor naturglede og interesse for friluftsliv, og beundring for den vakre, ville og majestetiske naturen. Den representerer et foreløpig siste trinn i naturopplevelse.

Det storslagneHistorisk sett har naturopplevelsen i følge Mykletun utviklet seg i fire trinn med grunnlag i sublimitetsteorien (interessen for det storslagne). Fram til tidlig på 1800-tallet

var det ekstremt nok å stå på en veranda og nyte vakre hager eller parker. Utviklingen fortsatte til det å reise gjennom landskapet på elver og veier i Europa, USA, Afrika og Australia. På slutten av 1850-tallet begynte folk å ferdes over viddene utenfor de opp-gåtte stiene og besteg fjell og isbreer. Det foreløpig siste steget har vært å ta i bruk rommet for naturopplevelse i form av å kaste seg ut fra fjell, hoppe i fallskjerm, dykke i sjøen og reise i verdensrommet.

– Det er ingen tvil om at basehopping er det mest farlige og spektakulære. Her blir det brutt grenser. Basehopping er et eksem-pel på at noen av oss søker stress for å ha det godt, sier Mykletun.

Mykletun legger for øvrig til: – Det er bare tull at stress er sunt. Det er

greit med høye krav så lenge den enkelte finner balansen mellom utfordringene og sin egen kapasitet. Men jeg gjentar gjerne: Stress er usunt, det koster mye i form av sykefra-vær, og stress forstyrrer tanken og reduserer dømmekraften, noe som fører til ulykker og dårlige beslutninger. SeniorpolitikkNå er det som kjent mange som finner arbeidslivet stressende. Mange ønsker på den bakgrunn å gå av før 67 år og tidligpensjo-nere seg. Det kan utløse nye stressreaksjoner, har vi hørt. Reidar Mykletun har forsket på temaet seniorpolitikk og var veileder for Trude Furunes ved UiS under arbeidet med doktorgradsavhandlingen hennes Ledelse av eldre arbeidstakere.

– I Norge er det i dag et økende antall eldre arbeidstakere, folk som er over 50 år og opptil 75. De nye pensjonsreglene skal gjøre det lønnsomt å stå lenger i arbeid og på den måten straffe dem som slutter tidlig. Mykletun er av den klare oppfatning at for-holdene må legges til rette for å beholde de eldre arbeidstakerne.

StressmesterenHvaerdetsomgjøratfolkkastersegutifallskjermfraKjerag?Hvaerdetsomgjøratfolksettertenneneismalahove?HvaerdetsomgjøratUiS-professorReidarMykletunforskerpådissetemaene?Eniboendetrangtilåoppsøkedetekstremeitilværelsen?

PorTrET TET


PorTrET TET

– Nå er Norge tross alt i forkant når det gjelder eldres deltakelse i arbeidslivet. På ver-densbasis er det bare åtte land som har mer enn 60 prosent av aldersgruppen 55–64 år i arbeid. Norge ligger på tredjeplass i denne gruppen, bak Island og Sverige. Men det må ikke bli noen sovepute. Konsekvensen av redusert deltakelse av eldre i arbeidslivet er blant annet lavere inntekter og redusert for-bruk. Enda verre blir det om pensjonistene flytter ut og bosetter seg for eksempel i Spa-nia. I tillegg blir det færre yrkesaktive å dele pensjonskostnadene på, og skattetrykket vil da måtte økes hvis ikke levestandarden skal gå ned. Samfunnsøkonomisk er det derfor avgjørende å skaffe arbeidsplasser også for eldre medarbeidere.

– Det viser seg i mange undersøkelser at eldre arbeidstakere har høy kompetanse, de er mer positive, tilfredse og engasjerte i arbeidssituasjonen og føler større tilhørighet til arbeidsplassen enn hva deres yngre kol-leger gjør. De er en stabil arbeidskraft og en ressurs som vi må ta vare på. «Eldrebølgen» er en ressurs i arbeidslivet og samfunnet, ikke et problem, men vi har ikke forstått dette ennå. I teorien er det ingen grunn til at det skal være en øvre aldersgrense i arbeids-livet. I USA eksisterer det eksempelvis ingen øvre aldersgrense.

Nå er det selvsagt ut fra disse linjer ikke spesielt overraskende at Reidar Mykletun er leder av Seniorforum på UiS.

– Jeg ønsker å bidra med min kompetanse på dette området på UiS. Vi har en høy gjen-nomsnittsalder. På sikt blir det et omfattende frafall av viktig kompetanse. UiS må foku-sere på å legge til rette for å forlenge kar-rierene så langt det er mulig og ønskelig for den enkelte og videreutvikle kompetansen, ikke bare hos unge stipendiater, men også i aldersgruppen 50 pluss.

Festivalforskning Mykletun gjorde seg bemerket i mediene i sommer ved å forske på festivalfenomenet som skyller over Norge og ikke minst Roga-land i hektiske sommermåneder.

– Festivaler er et interessant fenomen også ut fra stressperspektivet. Festivaler blir ar-rangert av mennesker som søker spenning, og som har det gøy. Festivaler er et slags kollektivt frivillighetsarbeid som har en for-løsende effekt på dem som er med. De mobi-liserer motivasjon, glede, mening og krefter blant de frivillige hjelperne i større grad enn det vi er i stand til i arbeidslivet. Hva er hemmeligheten? Hvordan kan vi få til dette på jobben også? Vi vet ikke helt, men leken som et dominerende element i festivalverde-nen har klar betydning.Feil med monstermasterReidar Mykletun har, som det vil fremgå, et nært forhold til relativt uberørt natur. Han har hyppige opphold i Sirdal og på Voss og er på ingen måte begeistret for de statlige monstermastplanene i Hardanger. Han me-ner de bryter med naturens eget mønster.

– Folk ønsker å se uberørt natur med naturens egen form. Kraftlinjer og master ødelegger dette. Det gjelder i bystrøk også: Tenk deg for eksempel store kraftlinjer og master rundt Domkirken og Breiavannet. Det er vanvittig at vi ikke vil ta vare på dette og heller gi industri og forskning utfordrin-ger med å utvikle modeller og teknologi som kan flytte og fordele kraft uten å rasere mer av naturperlene våre, sier han engasjert.

Han fortsetter: – Monstermastene vil være et feilgrep

som må forhindres. Det blir til stor skade for reiselivsnæringene, siden produktet Hardanger-naturen forringes. Det vil gjøre konkurransen for dem som driver i bransjen, tyngre. Det er noen som sier at det er andre vakre steder i Norge: det er nok å ta av. Men villmarken skrumper stadig inn i takt med menneskelige inngrep som kraftverk og kraftlinjer, vedhogst, veier, master og snart vindmøller. Det finnes også andre land i verden som har større villmarksressurser og vakker natur, så i konkurransen om turist-ene må politikerne bidra mye mer offensivt enn nå, sier Mykletun med ettertrykk.

– Det er på tide med en egen statsråd, et eget departement, som kan bidra til styring som fremmer reiselivets interesser. Vi ser klart at reiselivet er blitt for stort og innvi-klet til å ivaretas skikkelig av de eksisterende departementene.

UniversitetsbyggerReidar Mykletun var dekan på Norsk hotellhøgskole fra 1997 til 2004.

– Jeg føler at Norsk hotellhøgskole fikk gjort en god jobb for det som skulle bli UiS og for næringen som utdanningen var til for. Vi lyttet til bransjens ønsker, bygget opp master- og bachelorgrader og fikk verdifulle kontakter og impulser fra universiteter i England, USA, Australia og New Zealand.

Samtidig fikk vi på plass stipendiatstillinger og professorstipend og styrket biblioteket ved aktiv bruk av Universitetsfondet.

Mykletun var også redaktør og fødselshjel-per for det vitenskapelige tidsskriftet Scandi-navian Journal of Hospitality and Tourism, som denne høsten feirer tiårsjubileum.

Hotellhøgskolen er i dag verdens nest eldste i sitt slag, rekrutterer studenter fra hele Norge i tillegg til et betydelig antall internasjonale studenter og ligger godt an med forskningsproduksjon.

– Men UiS må gjøre mye mer ut av denne ressursen enn vi har gjort de siste årene, me-ner professoren.

– Ikke glem leken!– Hva er det som driver deg?– Det gjelder å bruke egen kunnskap i møte med endringer i samfunnet på en måte som kan gi grunnlag for nye ideer. Men det må være kjekt, det vi driver med. Det hjelper også å ha en leken innstilling til livet og søke nye utfordringer, sier Mykletun.

Det var et klart utslag av lekenhet som har gjort at Reidar Mykletun er den meget stolte eier av en MGB 1974 innkjøpt fra Albuquer-que i New Mexico i 2004. Han er selvskre-ven medlem i MG-klubben i Stavanger og veksler i tillegg med å kjøre motorsykkel.

– MG-bilen er blott til lyst: Et leketøy som jeg og kona bruker til turer i regionen og til ferieturer. I år tok den oss blant annet til Tvedestrand og Sogn og Fjordane, sier pro-fessoren, som selvsagt ikke har noen umid-delbare planer om å gi seg i yrkeslivet.

Han er ikke en lekende professor for ingenting.

Tekst I Egil ruglandFoto I Elisabeth Tønnessen og private bilder

PorTrET TET

NORDKAPP:Inordforåbidraisommer-sesongenskick-offforhotelledereiRICAFinnmark.

FELTARBEID:Datainnsamlingomøko-turismeiAmazonasi2004.Dettefeltarbei-detresulterteiHotellhøgskolensførstedoktorgradi2007.

LesmeromtidsskriftetScandinavian Journal of Hospitality and Tourismpåside44.


drømmen om druer

–VindyrkarariFrankrikeogItaliasynestvierlittgalne,mendeihartrupåprosjektet.

Helge Jørgensen, drueentusiast

UnDErVISnIng

31


På Universitetet i Stavanger sin eigen vin-gard får andreårsstudentane i hotell- og reise-livsleiing undervising i studieemnet ansvarleg vertskap. Arbeidet på vingarden skal gjere dei til ekspertar på kva som må til for å få smakfulle vindruer til å trivast – i Stavanger.

– Til no har vi berre hatt to førelesingar, så eg kan ikkje alt om dyrking enno. Men eg er god på å smake, seier Line Katrine Lie. Ho og medstudent Nicole Gola gler seg til å lære meir om gode smakar og om vinen sin veg frå råvare til ferdig nytingsmiddel.

Blå og guleVingarden ligg like ved universitetsområdet, på ei av markene til den økologiske garden på Ullandhaug. Takka vere tett samarbeid mellom garden og Universitetet i Stavanger har drueklasane blitt fleire og større år for år

sidan 2005. Fylkeskommunen og Stavanger kommune har vore viktige støttespelarar frå starten av. Ei pengegåve på 150 000 frå Fyl-keskommunen og fri disponering av sjølvvalt tometeareal i Stavanger var viktige føreset-nader for at prosjektet kunne realiserast.

Opp gjennom åra har UiS og Norsk hotell-høgskole (NHS) støtta vingarden med pen-gar til stadig nye vekstar. I dag står nærare tre hundre drueplantar og strekkjer seg ivrig mot sollyset for å slåst om glansen. Dei fleste er av sorten Hasansky sladki, ein russisk blådruesort som toler mange kuldegrader, og som modnast tidleg.

– Vi har òg planta ein tysk sort blå druer som heiter Rondo. Han er nokså vanleg her i Skandinavia. Cabernet cortis er ein annan type små blå druer som gir ein utmerka kraf-tig raudvin. Vi har mange plantar av det slaget

òg, fortel drueentusiast og pådrivar Helge Jørgensen ved Norsk hotellhøgskole ved UiS.

Han har vore med på prosjektet frå ideen hans blei fødd og det fyrste spadetaket blei teke. Og framleis er han like ivrig når han pei-kar og fortel studentane om dyrking av druer.

– I tillegg har vi nokre gule druer frå Tysk-land som heiter Solaris. Det er ein eventyrleg sort, seier han.

Til fingerspissaneÅ dyrke fram gode druer krev tolmod og detaljert plantekunnskap. Og ein god dose kjærleik og omsorg, skal vi tru gartnar Sigurd Emil Garstad, som til dagleg jobbar på den økologiske garden på Ullandhaug. Saman med Helge Jørgensen viser han studentane i detalj korleis drueplantane skal skjærast og bindast opp.

Deifyrstedruenespeglarsegvarsamtihaustsola.Veneogvakresomsmåperler.Eiogannahønetraskarrundtmellomradeneavdrueplantarmedanstudentarjaktaretteringrediensartiloppskriftapåperfektevindruer.

Jaktaretterden GODE

VINEN

UnDErVISnIng


– Når drueplantane er små, må vi passe på dei 24 timar i døgnet. Dei må passast på som små barn, seier Garstad, som kvar dag sørgjer for at alle dei fruktige druene får det dei treng.

– Vi bind dei opp i såkalla enkel eller dob-bel guyot. Vi hjelper greinene til å strekkje seg mot himmelen, som om dei strekkjer ein eller begge armane i vêret.

– I jorda har vi brukt strandsand og gamle fruktskrottar for å gjere jorda fyldig og luf-tig. Vi har planta over hundre tre for å skjer-me for vind, og vi har høner som hjelper oss med å halde ugraset unna, fortel Jørgensen.

– For at druene skal få nok lys, plukkar vi vekk grøne blad så dei ikkje stengjar for sola. Og vi har rosebuskar for enden av eit par av rankene som varslar oss tidleg om det er lus på ferde, seier han, og legg til at alt frå

drueklasar til trestokkar er usprøyta, i god økologånd.

StavangervinNicole og Line Katrine plukkar forsiktig eitt og eitt blad frå rankene så fleire druer kan få varme seg. Dei fortel at dei gler seg til undervisinga på vingarden. Dei kallar det ein oppkvikkar i kvardagen.

– Kunnskapen er lettare å ta til seg når vi får ta del, seier Nicole og held fram:

– Og det er kjekt å vite kva du drikk. Og om du ein gong skal drive eigen bar, har du kunnskapen.

På Norsk hotellhøgskole kan studentane også ta etablerarprøva og kunnskapsprøva, ofte kalla sjenkelappen. Den fyrste kvalifise-rer til drift av eigen kafé, den andre til drift av stader med skjenkeløyve.

Helge Jørgensen håper å kunne tilby sma-ken av druene på Ullandhaug til gjester på restaurantane i byen om nokre år.

– Etter kvart skal vi jo produsere vår eigen vin av desse druene, seier Jørgensen, som synest det er stas at Universitetet i Stavanger kan skilte med å vere verdas nordlegaste universitet med eigen vingard.

Under lupaMen druerankene på Ullandhaug er ikkje berre til for studentar og komande vinsma-karar. Det skal forskast òg.

– Vi skal finne svar på korleis drueklasane kan vekse best mogleg her til lands. Kor mykje vind og sol dei liker, og kva jord dei trivst best i, seier Jørgensen, som trur Noreg kan bli eit framifrå vinland om det varme klimaet held seg.

UnDErVISnIng

GRØNEFINGRAR:NicoleGolaogLineKatrineLiestudererhotell-ogreiselivs-leiingogsynestpraksisenpåvingardenereithøgdepunktiundervisinga.–Kunnskapenerlettareåtatilsegnårvifårtadel,seierNicole.


Forskinga på vingarden skal han gjere saman med forskarar frå Bioforsk og i sam-arbeid med den botaniske hagen på Ulland-haug og den økologiske garden.

– Tjukta på stammane kan òg vere avgje-rande. Dei bør vere opp mot ti millimeter i diameter det fyrste året. Vi prøver ut lengda på stammane òg, seier Jørgensen, som fortel at dei stadig prøver nye metodar i druedyrkinga.

– Druesortane vi har planta til no, er hard-føre, og dei modnast fort etter blomstring. Så lenge det er varmare enn fem grader, kla-rer dei seg. Det viktigaste er ikkje storleiken på sjølve druene, men storleiken på klasane, seier han.

– Vindyrarar i Frankrike og Italia synest vi er litt galne, men dei har tru på prosjek-tet, ler Jørgensen, før han igjen forsvinn inn mellom store grøne blad på jakt etter nye perler.

Tekst I Silje StangelandFoto I Elisabeth Tønnessen og

Janet Molde Hollund


Helge Jørgensen, norsk hotellhøgskole, UiS tlf.: 51 83 37 35, e-post: [email protected]

Studieemnet ansvarleg vertskap gir10studiepoengogeropeforstuden-tarsomtekbachelorireiselivsleiingellerhotelleiingvedUiS.

Studentane lærer om øl, vin ogbrennevin frå råvare til konsumfer-digdrikk,ogdeilæreromblandingavdrikkevarer.Deifårògkunnskapomsamspeletmellommatogdrikke,ogdei får innføring i alkoholloven ogserveringsloven.

Norsk hotellhøgskole ved UiS harløyve til å utferde både etablerar-prøvaogkunnskapsprøva.

FAKtA

Universitetet iStavangererverdasnordlegaste universitet med eigenvingard.

Sidan 2005 har det blitt plantanærare tre hundre drueplantar påvingarden, som blir brukt til bådeundervisingogforsking.

Vingardenharblitttil ieitsamar-beid mellom Norsk hotellhøgskolevedUniversitetetiStavangerogdenøkologiske garden på Ullandhaug.

Viktige støttespelarar har voreFylkeskommunenogStavangerkommune.

FAKtA

–Viskalfinnesvarpåkorleisdrueklasanekanveksebestmogleghertillands.Kormykjevindogsoldeiliker,ogkvajorddeitrivstbesti.

Helge Jørgensen, Norsk hotellhøgskole, UiS

UnDErVISnIng

DRUEENTUSIAST:Hanharforskapåalkoholensglederogsorgerogunderviststudentarivindyrkingieiårrekkje.Atdeifyrstedruenenoharkomepåvingardenhanhaddeideentil,erstas,innrømmerHelgeJørgensenvedNorskhotellhøgskolevedUiS


Sikkerhetsstyring handler om systema-tiske tiltak og aktiviteter for å ivareta sikker-heten i en organisasjon. Hovedutfordringen i sikkerhetsstyringen er hvordan man skal balansere kostnadene ved sikkerhetstiltak og -aktiviteter på den ene siden og mulige tap, ulykker og katastrofer på den andre. Ulike fagmiljø benytter ulike metoder og prinsip-per for å finne denne balansen.

I flere studier har professor Frank Asche og jeg sett nærmere på hvordan den økono-miske tenkningen vil kunne bidra til forbe-dret sikkerhetsstyring. Forskningen inngår som en del av forskningsprogrammet SAM-RISK, som ledes av professor Terje Aven.

Effekten av et sikkerhetstiltakEn viktig del av sikkerhetsstyringen er å vur-dere effekten av ulike typer sikkerhetstiltak. Da ser man gjerne på effekten av å innføre det aktuelle tiltaket, forutsatt at dette tilta-ket ikke påvirker investeringene i de andre sikkerhetstiltakene som er implementert. Dette er problematisk, siden ressursene som brukes til sikkerhetstiltak, er begrensede. De gunstige effektene av ett tiltak vil kunne bli lavere enn først antatt fordi investeringen i dette tiltaket går på bekostning av investe-ringer i andre tiltak.

La oss som et eksempel tenke oss en red-ningstjeneste som har spesialisert seg på vann- og fjellredning. Redningstjenesten lurer på om det bør innføres et obligatorisk kurs i fjellredning. Som grunnlag for beslut-ningen gjøres det undersøkelser av effekten av et slikt kurs. Undersøkelsen viser at red-ningstjenesten vil kunne forvente å redde ett ekstra liv i løpet av neste tiårsperiode hvis kurset innføres og avholdes årlig. Denne ef-fekten holdes opp mot kostnadene ved kur-set, og konklusjonen er at tiltaket bør innfø-res. Problemet med en slik framgangsmåte er

at man ser bort fra at ressursene som brukes i tjenesten, er begrensede. Innføring av kur-set i fjellredning vil resultere i at utstyret som benyttes til vannredningstjenesten, ikke kan fornyes på samme nivå som tidligere. Det betyr at effekten av å innføre kurset i fjellredning er uheldig.

I seg selv er det ikke noe problem å vur-dere effekten på denne måten hvis man kun er opptatt av det aktuelle tiltaket. Proble-met er imidlertid at den effekten som da kartlegges, ofte benyttes som et argument for å utløse ressurser til det aktuelle sik-kerhetstiltaket. Hva som betraktes som ef-fekten av et tiltak, blir da viktig, siden det påvirker beslutningen om hvordan ulykkes-risikoen skal håndteres. Når man lar være å ta hensyn til at ressursene er begrensede, kan man komme til å overvurdere effektene av et tiltak, og det kan føre til overinveste-ring i det aktuelle tiltaket. Ja, det kan fak-tisk vise seg at man innfører et tiltak som i seg selv har en gunstig effekt, men som har en uheldig effekt for organisasjonen sett under ett.

Forsikring eller sikkerhetstiltak?En vanlig måte å håndtere ulykkesrisikoen på er å innføre ytterligere sikkerhetstiltak. Et selskap kan for eksempel sette i verk til-tak som reduserer sannsynligheten for at en ulykke inntreffer (sannsynlighetsreduserende tiltak) eller iverksette tiltak som reduserer konsekvensen av en ulykke (konsekvensredu-serende tiltak). Alternativt kan man overføre risikoen til andre, for eksempel gjennom forsikringsordninger.

I sikkerhetsstyringen investeres det ofte i sikkerhetstiltak uten at det tas hensyn til om det finnes tilgang til et forsikringsmarked og offentlige støtteordninger. Vi har sett nærmere på om en slik praksis er hensikts-messig. Er det slik at investeringer i sikkerhet bør reduseres hvis det er mulig å gjøre inves-teringer i forsikringsordninger, eller hvis det finnes en offentlig støtteordning? Og betyr det noe hvem som betaler forsikringen, og hvilke andre sikkerhetstiltak som er pålagt?

Mange vil hevde at det er åpenbart at til-gang til et forsikringsmarked ikke skal påvir-ke investeringer som gjøres i sikkerhetstiltak. Hovedargumentet er at det er stor prinsipiell forskjell mellom investering i forsikringsord-ninger og investering i sikkerhetstiltak. Bruk av forsikringsordninger kan for eksempel bare gi en økonomisk kompensasjon hvis en ulykke først skulle inntreffe. Ved investering i sikkerhetstiltak kan man imidlertid minske sannsynligheten for at en ulykke inntreffer.

Hovedbudskapet er at enhver investering i sikkerhetstiltak eller forsikring også påvirker andre tiltak som gjennomføres. For eksem-pel vil offentlig flomskadeforsikring vanlig-vis føre til at privatpersoner reduserer sine investeringer i flomreduserende tiltak.

Mer sikkerhet for pengene Dette er eksempler som viser hvordan øko-nomifaget kan gi økt innsikt i sikkerhets-styringen, noe som kan gi store fordeler for selskapene. Kunnskapen vil kunne bidra til et høyere sikkerhetsnivå ved samme res-sursbruk som tidligere, eventuelt samme sik-kerhetsnivå med bruk av færre ressurser enn tidligere.

Jeg er ikke av den oppfatning at den økonomiske tenkningen skal være det salig-gjørende i sikkerhetsstyringen. De ulike fag-områdene har sine styrker og svakheter, og de må kartlegges og forstås. Da kan vi dra det beste ut fra hvert fagområde, slik at sik-kerhetsstyringen forbedres. Tverrfaglighet vil resultere i at problemene betraktes fra ulike synsvinkler. Man vil da kunne utforske pro-blemene på en helt annen måte enn hvis man studerer problemet kun i perspektivet til ens egen fagdisiplin.

eirik Bjorheim Abrahamsen erførsteamanuensisvedInstituttforindustrielløkonomi,risikostyringogplanleggingvedUiS.

Hovedbudskapeteratenhverinvesteringisikkerhetstiltakellerforsikringogsåpåvirkerandretiltaksomgjennomføres.

kronIkk

Økonomi og sikkerhetImangesikkerhetsfagligemiljøerbetraktesøkonomisktenkningsomendirektetrusselmotsikkerhetsstyringen.EirikBjorheimAbrahamsenersterktuenigidenneholdningen.Tvertimotvildenøkonomisketenkningenkunnebidratilforbedretsikkerhetsstyring,menerhan.


Høgast ulukkesrisiko har førstegenera-sjonsinnvandrarar frå Midtausten og Afrika med norsk førarkort. Ulukkesrisikoen blant desse gruppene er statistisk sett meir enn dob-belt så høg som den til personar som er fødde i Noreg.

Ei forskargruppe frå IRIS har prøvd å finne ut kvifor, og dei legg fram forslag til korleis risikoen kan reduserast.

– Tidlegare forsking har i stor grad lagt vekt på kulturelle forklaringar, slik som tra-fikkbiletet, trafikkulturen i heimlandet og problem med å omstille seg til trafikken i eit nytt land. Dette er viktige faktorar, men vi meiner i tillegg at strukturelle forklaringar som handlar om sosioøkonomiske tilhøve, bør dragast fram, seier prosjektleiar Christin Berg, seniorforskar ved IRIS.

Mange intervjuSaman med kollegane Brita Gjerstad og Anders Vassenden har ho nett ferdigstilt eit prosjekt om innvandrarar som risikogruppe i trafikken. Oppdragsgjevaren har vore Statens vegvesen Vegdirektoratet, og prosjektet er gjennomført som del av Vegvesenet sitt etats-program for høgrisikogrupper i trafikken.

Forskargruppa har intervjua norske køyre-lærarar og innvandrarar frå Polen, Pakistan og Somalia.

– Vi valde desse tre innvandrargruppene fordi dei har svært ulik migrasjonsbakgrunn og forskjellig situasjon i Noreg som vertsland, fortel seniorforskar Brita Gjerstad.

I tillegg har forskarane intervjua repre-sentantar for innvandrarorganisasjonar, fellesfora og samarbeidsutval for slike organisasjonar, nøkkelpersonar i visse inn-vandrarmiljø, folk i politiet og folk ved vaksenopplæringssenter.

– Dei har hjelpt oss med å forstå feltet og har gitt konkrete innspel til kva som kan gje-rast for å betre trafikktryggleiken for denne risikogruppa, seier Gjerstad. Fire typar forklaringarIRIS-forskarane meiner det peikar seg ut fire hovudforklaringar på den ekstra ulukkes-risikoen til innvandrarane.

Kulturelle forklaringar dreiar seg om at måten ein handterer og fortolkar bilkøyring

og navigasjon i trafikk på, skriv seg frå opp-vekst i eit anna land. Desse måtane kan i mange tilfelle vere svært ulike dei som domi-nerer i det norske samfunnet.

Ein annan type forklaring er såkalla interaksjonelle forklaringar. Dei gjeld vans-kar som oppstår i møtet mellom køyrelærar og elev. Det kan vere språklege vanskar eller vanskar som kjem av at lærar og elev har ulike forståingar av og forventningar til lære-prosessen. Vanskane kan òg ha å gjere med tilhøvet mellom teori og praksis i opplærings-planane eller med kor god køyrelæraren er til å kommunisere.

Forskarane trekk også fram institusjonelle forklaringar, som dreiar seg om at den over-ordna organiseringa av køyreopplæringa opnar for juks og irregulære marknader.

– Det kan til dømes vere juks på teoriprøva eller illegal køyreopplæring. Dei lause kop-lingane mellom teori og praksis og mellom elev, køyreskule og trafikkstasjon er med på å gjere dette mogleg, seier seniorforskar Anders Vassenden.

Den fjerde og siste forklaringsmodellen for-skarane har kome fram til, er dei strukturelle forklaringane som tek utgangspunkt i skeiv fordeling av sosioøkonomiske gode. Til dø-mes har innvandrarar statistisk sett dårlegare økonomi enn andre delar av befolkninga.

– Desse faktorane heng ofte saman med kvarandre. Sosioøkonomisk status og erfa-ringar frå ein annan trafikkultur er begge med på å skape farlege trafikksituasjonar, fortel Vassenden.

Sosioøkonomiske tilhøve speler inn– Materialet vårt viser klare teikn på at låg sosioøkonomisk status og låg økonomisk kapital kan føre til at mange innvandrarar får ei dårlegare køyreopplæring enn befolkninga elles, og til at det førekjem irregularitet i sam-band med førarprøve og teoriprøve, seier han.

Sosioøkonomiske tilhøve speler ei viktig rolle både for innvandrarane sitt behov for førarkort og for den meir avgrensa mogleg-heita dei har til å skaffe seg førarkort.

– Men ikkje alle forklaringane gjeld alle innvandrargruppene, seier Gjerstad:

– Det er berre dei som må ta ny førarprøve i Noreg, som er omfatta av alle.

Høg ulukkesrisiko blant innvandrarar

Statistiskharinnvandrararhøgrisikoforåverteinvolverteitrafikkulukker.Lågøkonomiskstatuserenviktig,mentildelsoversettforklaring,meinereiforskargruppefråIRIS.

ForSkning


Føreslår tiltakForskargruppa tek omsyn til desse ulike forklaringane når dei føreslår tiltak for å gjere noko med den høge ulukkesrisikoen til innvandrarane.

Tiltak som skal lette overgangen frå éin måte å tenkje om trafikk og bilkøyring på til ein annan, går i hovudsak ut på å infor-mere om norsk trafikkultur. IRIS-rapporten drøftar ulike måtar å formidle informasjo-nen på. Introduksjonsprogrammet peikar seg ut som ein særleg veleigna formid-lingsarena. Forskarane føreslår òg å bruke andre kanalar og ikkje minst å involvere innvandrarorganisasjonane.

Dei føreslår òg tiltak som skal betre kom-munikasjonen og samhandlinga mellom køyrelærar og elev. Desse tiltaka går ut på å lære køyrelærarar eit språk og ein veremåte som er føremålstenleg, og å lage ein meir pedagogisk opplæringsplan.

Dei føreslegne tiltaka som gjeld organise-ringa av køyreopplæringa, går i hovudsak ut på å utvide ansvaret køyreskulane har for eleven, og å leggje til rette for at innvandrarar får mengdetrening på lovleg vis.

Skeiv fordeling skaper vanskarI rapporten drøftar forskargruppa òg tiltak for å jamne ut skeiv fordeling av sosioøkono-miske gode. Dei gir imidlertid ingen eintydige tilrådingar. Det vil alltid vere ulemper og fordelar knytte til målretting av tiltak mot spesielle grupper.

– Eventuelle tiltak retta mot sosioøkono-miske tilhøve må utformast slik at dei gjeld generelt, det vil seie at dei kan treffe alle sosioøkonomisk utsette grupper uavhengig av etnisk bakgrunn eller innvandringsstatus, seier Gjerstad.

– For det første må økonomisk orienterte tiltak vere politisk gangbare. For det andre må ein kunne leggje til grunn at sosioøkono-miske tilhøve som kjelde til sosial og arbeids-messig eksklusjon eller til trafikkulukker er ein generell problematikk. Dei same mekanis-mane som vi har peika ut, er mest sannsynleg verksame blant økonomisk svake grupper i majoritetsbefolkninga òg, avsluttar prosjekt-leiar Christin Berg.

Tekstogfoto I Anja kristin Bakken


Brita gjerstad, avdeling for samfunns- og næringsutvikling, iriS, tlf.: 51 87 50 54 e-post: [email protected]

Havforsuring et problem for reker og blåskjellHavetsopptakavCO2forsinkerdenglobale oppvarmingen, men førerogsåtilhavforsuring,detvilsiredu-sert pH-verdi i sjøvann. Det kan giskalldyrproblemermedådanneskallogbeholdedet.NyforskningfraIRISviserathavforsuringførertilatskal-let til blåskjellarver vokser saktere,og at utviklingen av rekelarver gårlangsommere. Tester viser at blå-skjellarversomvoksteoppvedlaverepH-verdier,varnestentrettiprosentmindreennlarverivanligsjøvann.Til-svarendetestermedrekelarverviserat havforsuringen fører til at reke-larveneutviklerseglangsommere.

Holdning og kultur påvirker sykefraværForskerevedIRIShargjennomførtenstudiederdeharsettpåhvilkehold-ninger og kulturer som kan påvirkesykefraværet i virksomheter. De harpektutholdningerogkulturifiresitu-asjonersomskapertouliketypernær-værskulturer og to typer fraværs-kulturer.

Eksempelvisvisteresultateneatenivaretakende og støttende kulturhadde mer å si for hvorvidt folk var istandtilåjobbepåtrossavhelsepla-ger, enn den hadde å si for hvorvidtfolk unngikk helseplager i førsteomgang.

IRIS-forskaranetrekkogsåframinstitusjonelleforklaringar,somdreiarsegomatdenoverordnaorganiseringaavkøyreopplæringaopnarforjuksogirregulæremarknader.

vILREDUSERERISIkO:SeniorforskaraneBritaGjerstadogAndersvassendenprøveråfinneutkviforinnvandrararharhøgrisikoforåverteinvolverteitrafikkulykker.Deileggframforslagtilkorleisrisikoenkanreduse-rast.(ProsjektleiarChristinBergvarikkjetilstadesdåbiletetvarteke).

ForSkning

– Keramikken er arkeologiens beste red-skap i konstruksjonen av menneskenes kultur-historie. Det finnes samfunn der inndelingen i menneskegrupper gjøres ut fra hvilken type keramikk de lager, sier Siv Kristoffersen, arkeolog ved Arkeologisk museum, UiS.

Den nye boken Spannformede kar. Utvikling og variasjon som hun har skrevet sammen med arkeolog Bente Magnus, vil bidra til å gi et klarere bilde av hvordan folk levde og arbeidet i folkevandringstiden i Norge.

Et spannformet kar er en type krukke som skiller seg ut i europeisk sammenheng både i form og ved bruk av en bestemt leirblanding.

Leiren er nemlig laget med finrevet asbest eller kleberstein som hovedbestanddel.

– Keramikkproduksjonen forsvinner brått mot slutten av 500-tallet. Det er blitt speku-lert i om dette kan ha hatt noe med asbesten å gjøre, men selv om den var skadelig også da, så utslettet den nok ikke alle pottemakerne i Norge. Opphøret av keramikkproduksjon henger nok sammen med andre natur- og samfunnsfenomen, sier Kristoffersen.

Pottemakeri i folkevandringstidenDen forhistoriske keramiske produksjonen i Norge er i europeisk perspektiv ganske

Forskning

Medrettevegger,flatbunnogpynteligutformetdekorer

detnorskespannformedekaretganskeuniktiEuropa.ArkeologeneBenteMagnus

ogSivkristoffersenharlagetenetterlengtettypologi.

for etkArÅ

ForSkning


ForSkning

enkel og grov, vel å merke hvis man ser bort fra folkevandringstiden, fra rundt år 300 til midten av 500-tallet. I løpet av disse årene blir pottemakeriet en del av samfunnsbildet også i Norge.

– Produksjonen er lokal, men den viser at vi også er en del av et germansk fellesskap. Det kan vi se i enkelte av dekorformene, sier Kristoffersen.

Formen på karene, med rette vegger, flat bunn og ingen hank i siden, gjør at de lig-ner små spann eller blomsterpotter. Karene er i de fleste tilfellene dekorert og brent i ovn.

Leiren ble kjevlet ut til en tynn leiv som så ble lagt rundt en form og skjøtt sammen i sidene, forklarer Kristoffersen. Bunnen ble satt på til slutt, og så ble karene pyntet, opp ned, med kammer, pinner og stempler, eller med fingre og negler. Noen ganger hadde de også et metallbånd rundt kanten med en bæreinnretning som gjorde at de kunne bæres rundt som en kurv.

– Aldri, verken før eller siden, har noen kommet på å lage metallbånd og hank på leirkar. Sprøtt! sier Kristoffersen.

Pottemakerhjulet og dreieskiven var på denne tiden oppfunnet av romerne, men fikk

ikke innpass blant de germanske og skandi-naviske stammene. Her foregikk pottemake-riet for det meste med håndkraft.

– Hva dette skyldes, er ikke lett å si. Det kan hende det har med håndverkstradisjoner å gjøre, at man la mye av identiteten sin i selve lagingen av karene, sier Kristoffersen.

Arkeologi i tidlig dataalderKristoffersen ble interessert i karene da hun arbeidet med doktoravhandlingen sin, Sverd og spenne, som ble utgitt i 2000, og som omhandlet dyreornamentikk i Sør- og Vest-Norge i folkevandringstiden.

– Folkevandringstiden er en komplisert og livlig periode fordi det er så mye romlig variasjon i den. I gravene blir dyreorna-mentikkmateriale ofte funnet sammen med spannformede kar. Det manglet derimot oppdaterte oversikter over hva som faktisk fantes av slike kar. Det vil si, det fantes del-vise oversikter og analyser laget av henholds-vis Håkon Shetelig og Johannes Bøe, men de var foreldet, sier Kristoffersen.

Arkeolog Bente Magnus begynte allerede på 1970-tallet et større arbeid med å ana-lysere de spannformede leirkarene. På den tiden arbeidet hun på den arkeologiske avde-lingen ved Stavanger Museum, og hun inn-ledet et samarbeid med NAVFs EDB-senter for humanistisk forskning, nå Uni Digital, i Bergen. Arbeidet med de spannformede karene ble muliggjort av et treårig NAVF-stipend.


–Rogalanderdetområdethvordeterblittfunnetdesidertflestspannformedekar.

Siv Kristoffersen, arkeolog


ForSkning

– Magnus lagde imponerende analyse-skjemaer over alle funn av spannfor-mede kar i Norge. Karene ble analysert og flertallige data avkrysset manuelt. EDB-avdelingen pønsjet så inn dataene. Tenke seg til: Dette var en veldig moderne forskningsmetode på 1970-tallet, sier Kristoffersen.

Etter noen år ble det derimot klart at det var et stort misforhold mellom de objektivt

og subjektivt registrerte dataene. Magnus mistet motet og la fra seg hele arbeidet. Datateknologien var rett og slett ikke godt nok utviklet.

– Da jeg kontaktet Magnus, hadde de ufer-dige analysene ligget urørt i flere tiår. Dette ble begynnelsen på et svært givende samar-beid. Boken vår tok hele tolv år å ferdigstille, sier Kristoffersen. Magnus er nå pensjonert arkeolog, bosatt i Stockholm.

–Etternoenfåhundreårmedflottkeramikkifolkevandringstidentarproduksjonenbråttslutt.


BåNDFLETTETORNAMENTIkk:karfunnetirikkvinnegravpåLaugaland,HjelmelandiRogaland,medperlerlagtinnibåndflet-tingenogmedjernbåndoghank.Dekorenogformenertypiskfordesenerogalandskarene.

DRUEkLASE-DEkOR:karfunnetirikkvinnegravpåLimaiGjesdal,Rogaland.Finbåndfletting,nedersterkaretdekorertmeddrueklasermedperler.

DEkORMEDkRySSTEMPEL:karfunnetirikkvinnegravpåErga,kleppiRogaland.Dekormedkrysstempelsattsammenmedrute-bordmedjernbånd.

FRARIkkvINNEGRAv:karfunnetirikkvinnegraviRivjaland,HjelmelandiRogaland.Igravenbledetogsåfunnetgullbrakteatogenstorforgyltsølvspenne.


ForSkning

Boken Spannformede kar. Utvikling og varia-sjon representerer etterlengtet grunnforsk-ning om den forhistoriske utviklingen til de spannformede karene i Norge.

– I seg selv er ikke boken så spennende. Men den er et nyttig oppslagsverk og fundament for dem som vil forske videre på karene. Målet vårt har vært å lage en typologisk inndeling av de spannformede karene og vise en utvikling over tid, sier Kristoffersen.

Boken, som er delfinansiert av Forsknings-rådet, inneholder foruten oversikter over dekormønstre og former en stor plansjedel som illustrerer de ulike typene spannfor-mede kar.

Rogaland er det området hvor det er blitt funnet desidert flest spannformede kar. I analysen er det brukt nær 800 kar fra fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, og halvparten av dem er funnet i Rogaland. Disse tre fylkene er valgt som undersøkelsesområde fordi de utgjør kjerne-området for de spannformede karene.

– Det dukker opp nye spannformede kar ganske regelmessig. Senest i fjor fant vi et kar under en arkeologisk utgraving på Jæren, sier Kristoffersen.

Rent arkeologisk er leire et svært bra ma-teriale. Det kan knuses, men skårene brytes

ikke ned på samme måte som organiske materialer og metall.

kar i gravenDe fleste spannformede karene er funnet på grav- eller boplasser. De ble trolig lagt i gravene for å romme mat eller gjenstander. Man trodde sannsynligvis at karene hadde et magisk innhold. Gjenstander som ble trans-formert gjennom ild, kunne skape et nytt liv av døden, forteller Kristoffersen.Hun forteller videre at det alltid blir funnet ett kar for hver person som er gravlagt.

– Finner vi to spannformede kar i en grav, er det ofte to individer som er gravlagt sammen. Ved en utgraving i Sogndal fant arkeologene et stort leirkar med et lite kar oppi. Graven viste seg å inneholde en kvinne som var begravd med en ti år gammel jente i armkroken, sier Kristoffersen.

Akeramiske norgeI overgangen mellom folkevandringstiden og vikingtiden tar den keramiske produksjo-nen slutt og gjenoppstår ikke i Norge før på 1700-tallet.

– Norge er akeramisk i over 1 200 år. Et-ter noen få hundre år med flott keramikk i folkevandringstiden tar produksjonen brått slutt, sier Kristoffersen.

Først på 1700-tallet oppstår det gamle håndverket igjen. I mellomtiden er ikke pottemakeren en del av samfunnsbildet. Hanseatene lagde alt hva man trengte av husholdningskeramikk. Mest sannsynlig er det ikke asbesten som sørger for den brå slutten på den keramiske produksjonen på 500-tallet.

Nyere teorier peker på at det kan være et kosmisk fenomen som inntreffer, der sola blir formørket to somre på rad. Det kan forklare de enorme endringene som foregår over hele Nord-Europa på midten av 500-tallet. Avlingene går under, og det skjer store demografiske endringer som fører til at gårder blir forlatt og store om-råder legges øde. Deretter kommer pesten og tar liv.

– Man driver ikke med pottemakeri under slike forhold, avslutter Kristoffersen.

Tekst I Siri PedersenFoto I Åge Pedersen og Terje Tveit


Siv kristoffersen, Arkeologisk museum, UiS tlf.: 51 83 26 73 e-post: [email protected]

keramikkprøvenefradespannformedeleirkareneharværtinnomlaboratoriumiCanadaogArgentinaoganalyseresnåavgeologUdoZimmermannvedUiS.– Arkeologene er eksperter på når: De tidfes-ter funn ved hjelp av jordlag og ved hjelp av tidligere funngjenstander. Geologene, deri-mot, kan fortelle hvor gjenstandene opprin-nelig kommer fra, sier førsteamanuensis Udo Zimmermann ved Institutt for petroleums-teknologi ved UiS.

Han er som regel opptatt av bergarter, men for tiden er han i gang med å analysere Rogalands forhistoriske keramikk ved hjelp av såkalte arkeometriske metoder. Han har pulverisert potteskår han fikk fra Siv Kris-

toffersen ved Arkeologisk museum, og sendt pulveret til laboratorier i Canada og Argen-tina. Her undersøkes materialet ved hjelp av elektronmikroskoper, og det analyseres geokjemisk og isotopgeokjemisk, noe som gir informasjon om innholdet av grunnstof-fer og mineraler.

– Geologene bruker disse maskinene til å analysere bergarter, men det er ingenting i veien for å bruke dem til å analysere mine-ralene eller metallene i arkeologiske funn av gull, sverd og keramikk. Til nå har det bare ikke vært så vanlig i Norge å analysere arkeologiske funn med slike metoder, sier Zimmermann.

Arkeometri og laboratoriestudierSvarene han får fra laboratoriene, gjør ham i stand til å lokalisere opprinnelsesstedet til leiren som er brukt i keramikkproduksjonen. Det gir arkeologene etterlengtede og helt

nye opplysninger om forbindelsene mellom de ulike keramikkproduserende gårdene i Rogaland.

– De tradisjonelle arkeologiske metodene setter oss i stand til å lage hypoteser om hvor leiren kommer fra. Geologene kan bekrefte eller avkrefte hypotesene våre, sier Siv Kristoffersen. Hun venter spent på resultatene fra analysene Zimmermann gjør. Fagområdet de samarbeider om, kalles arkeometri.

– Dette er begynnelsen på et større sam-arbeid mellom fagmiljøene ved Arkeolo-gisk museum og petroleumsgeologene ved Universitetet i Stavanger. Framover skal vi satse på naturvitenskapelige arkeologiske laboratoriestudier, sier forskningsleder Mads Ravn ved museet som ser fram til å styrke museets laboratoriumsforskning.

Tekst I karen Anne okstad

–Detdukkeroppnyespannformedekarganskeregelmessig.SenestifjorfantvietkarunderenarkeologiskutgravingpåJæren.


Analysehjelp fra geologer verden rundt


FRåGARDTILDOMkyRkJE:Stavanger,slikdetkanhasettutpådentidadomkyrkjableibygdiførstehalvdelav1100-talet.Medarkeolo-giskeundersøkingaravStavangertorgerdetblittfunnesværtfåsporetterprofanbusetnad.C14-prøver,detvilseiekarbondateringar,tyderderimotpåeinenkelgardsbusetnadfrårundt1000-talet.ArkeologHelgeSørheimtruratStavangerbleietablertsomeitreintbispesetemedminimalurbanbusetnad.

ForSkning


ForSkning

– Det har vore semje om at dei fleste norske byane voks fram på stader med el-dre sentrumsfunksjonar. Men det viser seg å vere overraskande liten samanheng mel-lom dei gamle sentrale bygdene og dei nye byane som gror fram i mellomalderen på Vestlandet, seier Helge Sørheim ved Arkeo-logisk museum, Universitetet i Stavanger.

Doktoravhandlinga hans, Sentralsted, tettsted, knutepunkt, by. Bosetnings- hierarkier og sentraldannelser på Vestlan-det fra jernalder til mellomalder, gir ein analyse av den tidlege busetjingsarkeolo-gien for jarnalderen og mellomalderen på Vestlandet og prøver å peike ut og diskute-re dei mest sentrale stadene. Sørheim ville utforske grunnlaget for mellomalderen sine kaupstader og byar. Han kallar avhand-linga ein syntese av eldre kunnskap sett saman og diskutert med nye auge.

Analysen hans tek utgangspunkt i føre-komsten av rike arkeologiske funn og mo-numentale fornminne, for eksempel store gravhaugar og skipsgraver.

– Dette har eg studert for å sjå korleis busetnaden utviklar seg over tid. Finst det arkeologiske spor etter bydanning på Vest-landet før 1000-tallet? spør Sørheim.

Systemskifte– Eg var særleg oppteken av om det blei lagt nokre busetjingsmessige føresetnader som

kunne byggje opp under desse stadene. Svaret var, med unnatak av Avalds-nes, negativt, seier Sørheim.

I overgangen mel-lom forhistorisk og historisk tid, grovt sagt rundt år 1 000, hender det omfat-tande systemendrin-gar, forklarer han. Stikkorda er folke-auke, statsdanning

med rikskonge og statsapparat, religions-skifte og generell handelsutvikling. Alt dette gir eit fullstendig systemskifte.

– Av byar eller byliknande stader som Stavanger, Bergen, Lusakaupangen (i dag Kaupanger i Sogn), Borgund (utanfor dagens Ålesund), Egersund og Notau på Avaldsnes er det altså berre den sistnemnde der ein kanskje kan påvise ein kontinuitet frå forhistorisk til historisk tid. Alle dei andre stadene er nyare byar etablerte på 1000-tallet, seier Sørheim.

Ulike modellar for bydanningI avhandlinga vurderer Sørheim dei ulike stadene, særleg for mellomalderen sin del, i ein systemteoretisk inspirert modell som

tek for seg sosiale og naturgeografiske nettverk.

– Det er påfallande at det er liten saman-heng mellom dei gamle sentrale bygdene og stadene der dei nye byane og kaupstadene gror fram, seier Sørheim. Han meiner dette understrekar kor gjennomgripande dei var, dei samfunnsendringane som skjedde i over-gangen mellom forhistorisk og historisk tid. Stavanger blei for eksempel etablert som eit reint bispesete med minimal bybusetnad. Ved utgravingar på torget midt i Stavanger i perioden 2000–2006 blei det funne svært få spor etter profan busetnad. Karbondaterin-gar tyder derimot på ein gardsbusetnad frå rundt 1000-talet.

Dei skriftlege kjeldene tyder heller ikkje på by eller annan bymessig busetnad i Bergen, som blei eit sete for kongen på slut-ten av 1000-talet. Byen voks fram som eit støttepunkt for kongen, forklarer Sørheim.

Det andre systemet som forklarer Bergen si bydanning, er handel.

– Bergen voks fram som ein by bygd på handel med tørrfisk, forklarer Sørheim.

Tekst I Siri PedersenIllustrasjon I Eva gjerde


Helge Sørheim, Arkeologisk museum, UiS tlf.: 51 83 26 60, e-post: [email protected]

By frå byrjingaArkeologHelgeSørheimkomtilmotsettsvaravdeteldreforskingsrapportarhevdar,dåhanforskapåsamanhengarmellomforhistoriskebygderogmellomalderbyanepåvestlandetpå1000-talet.

NyTTFUNN:ArkeologHelgeSørheimsavhandlinggireinnyanalyseavtidlegbusetjingsarkeologiforjarnalderenogmellomalderen.

–Deterlitensamanhengmellomdeigamlesentralebygdeneogstadenederdeinyebyaneogkaupstadenegrorfram.

Helge Sørheim, arkeolog


nye bøker

Det internasjonale tidsskriftet har siden oppstart vokst seg større for hvert år. Fra 60 sider to ganger i året til 112 sider fire ganger i året. Tidsskriftet publiserer en tredel av all nordisk publisert forskning innen reiselivs-sektoren i Norden.

– Vi så et behov for et vitenskapelig tids-skrift som skulle publisere nordisk reiselivs-forskning. Nordisk forskning kan av og til falle utenfor det som er hovedstrømmene i Europa, UK, USA og Australia fordi vi fokuserer mer på natur, småskaladrift, nor-diske arbeidsforhold og høye kostnadsnivå, forteller professor Reidar J. Mykletun som mener at tidsskriftet har vært med å definere nordisk turismeforskning.

Mykletun var pådriver under oppstarten og har vært en av to redaktører siden da,

sammen med Jan Vidar Haukeland ved Transportøkonomisk Institutt. Den tredje redaktøren, førsteamanuensis Anette Ther-kelsen ved Ålborg Universitet, kom inn i 2008, og Trude Furunes er i dag teknisk redaktør for tidsskriftet som har nærmere 800 abonnementsavtaler med bibliotek

Boka Q-metodologi – en velegnet måte å utforske subjektivitet tar for seg forskning med Q-metodologi hvor fokus er på tema, som subjektivitet, rådgivning, samlivs-brudd, ledelse, barnevernsomsorg, alder-dom og kunstopplevelse. Arenaer som hjem, barnehage, skole og kunstmiljø er også representert. Forfatterne vektlegger ulike aspekt knyttet til empiri, teori og metode.

Førsteamanuensis Arlene Arstad Thorsen ved Senter for atferdsforskning ved UiS har vært redaktør for boka sammen med førsteamanuensis Eleanor Allgood ved NTNU.

Hovedformålet med Q-metodologi er å studere tanker, meninger, holdninger, verdier, forståelse og erfaringer fra menneskers personlige ståsted slik at nyanser i preferanser kommer tydelig

fram. Metoden er både en vitenskapsfilo-sofisk retning og et begrepsmessig rammeverk, en forskningsteknikk for innhenting av data og en analysemetode som basis for vitenskapelig utforskning av subjektivitet.

– Q-metodologi fanger opp kvalitative aspekt og subjektivitet på en oversiktelig og strukturert måte. Vi håper at boka kan bidra til økt interesse for og kunnskap om Q-metodologi i Norge og i Norden, sier Arlene Arstad Thorsen. Boka er utgitt på Tapir akademisk forlag.

Formidling

HJERTEBARN:TekniskredaktørTrudeFurunesogredaktørReidarJ.Mykletunviserstoltframdetjubilerendetidsskriftet.

Nye disputasar ved uiS det samfunnsvitskaplege fakultet: Kristoffer Wigestrand eriksen,5.mai: «Risk-taking,LossAversionandIncentives».

Stephen Sollid,7.mai:«RiskmanagementinCriticalCareMedicineasaTooltoImprovePatientSafety».

Bjørn-tore Blindheim,28.mai:«TowardsaConvergentInstitutionalPerspectiveonCorporateSocialResponsibility(CSR)».

Bjørn Ivar Kruke,11.juni:«Complicatedcoordinationinacomplexemergency».

Kristin Sørung Scharffscher,25.juni:«Safetymanagementincomplexemergencies–Astudyofhumanitarianorganisationsinrelationstogender-basedprotection».

det teknisk-naturvitskaplege fakultet: Guillermo Calderon,19.mars:«EnvironmentalbenefitsofsubsurfaceCO2injectionforEnhancedOilRecoveryandstorage».

Jawad raza,30.april:«TechnicalIntegrityandOperations&MaintenancePerformanceOptimizationinComplexAssets.OptimizationthroughDataandOrganizationalIntelligenceinanIntegratedEnvironment».

rune melberg,3.juni:«Modeling,simulationandcontrolofAtlanticsalmonfarmingindustryprocesses».

Atle Øglend,4.juni:«AnAnalysisofCommodityPriceDynamicswithFocusonthePriceofSalmon».

edvard Omdal,8.juni:«TheMechanicalBehaviorofChalkunderLaboratoryConditionsSimulatingReservoirOperations».

roger Flage,10.juni:«Contributionstothetreatmentofuncertaintyinriskassessmentandmanagement».

det humanistiske fakultetOddny Judith Solheim,24.mars:«vurderingavleseprestasjoner.Grunnleggendeforutsetningerformålingavleseferdigheter».

Ida Buch-Iversen,9.april:«Betydningenavinferensforleseforståelse.Effekteravinferenstrening».

elsa Westergård,23.juni:«Parentaldisillusionmentwithschool:Prevalence,correlates,developmentandprevention».

Ingrid lund,27.august:««ListeningtoShyvoices».ShynessasanEmotionalandBehavioralProblemintheContextofSchool».

Ingerid Bø,4.juni:«Denfarligeulikestillingen.kjønnetulikestilingitrekontekster–noenkjennetegnogkonsekvenser».

Turismetidsskrift har 10-årsjubileum–Detvarfåsomtroddepåideenvår,menviharfåttdettil,sierredaktørReidarJ.MykletunometableringenavScandinavian Journal of Tourism and HospitalityvedNorskHotellhøgskolevedUiSi2000.

Bok om Q-metode


over hele verden, og mer enn 12 000 årlige nedlastninger av artikkelmanus.

– Det var få som trodde på ideen vår ved HiS. De mente Stavangermiljøet var for lite til å eta-blere og drive et vitenskapelig tidsskrift. Men vi har fått det til takket være støtte til oppstarten fra Universitetsfondet, et stort nordisk og inter-nasjonalt nettverk, og vekt på kvalitet. Vi har oppnådd anerkjennelse internasjonalt og tiltrek-ker oss gode manus, sier Mykletun.

Formidling

In þis forest grovs another tre þat in wyldernes sprynges full hee,þe whilk tre als I understandeSathanas sett itt wt his hande ...Other sex braunches ar spryngand þanþat till ill ending brynges a man.Þir ar þa sex þat ar noght gode:unbuxsumnes & untholemode,gruchyng alswa and drerynes,langour, wanhope þt werst es.

In this forest grows another treewhich springs very high in the wilderness,and which tree, as I understand,Satan planted with his hand …Another six branches spring from itthat bring a man to an ill end. These are the six that are not good:disobedience and impatience,also grumbling and sulking,lethargy and dispair, the worst one.

Har du et nordisk språk som morsmål? Da vet du hva det mellomengelske ordet untho-lemode betyr, selv om du sannsynligvis al-dri har sett det før. Dette er imidlertid ikke tilfelle med dem som er engelskspråklige, men ikke kan norsk, svensk, dansk eller islandsk. For i England gikk nemlig dette ordet ut av bruk en gang på femtenhundre-tallet, mens det ble bevart i Norden. Det be-tyr ’tålmodighet’ (nynorsk tolmod) og heter tålmodighed på dansk, tålamod på svensk og þolinmæði på islandsk. Ordet er en sam-mensetning av urgermansk opprinnelse og

består av leddene *þul ’å tåle’ og *modo ’sinn’. De tilsvarende formene i henholdsvis gammelengelsk og norrønt var þolemod og þolinmoðr.

Hva kan være årsaken til at ordet fremde-les eksisterer på de nordiske språkene, men på engelsk ble foreldet og erstattet av det franske patience? Svaret ligger i situasjonen i England etter den normanniske erobrin-gen: Gradvis gikk den fransktalende over-klassen over til å bruke engelsk, men det ble en engelsk pyntet med franske lånord. Ordet patience opptrer for første gang i en religiøs instruksjonsbok for aristokratiske damer fra rundt 1230 og oppfattes tydelig som et fremmedord: to temptatiun is neod patience, þet is, þolemodnesse ’mot fristel-sen trengs tålmodighet’. I dag finnes utallige franske lånord i engelsk, relatert særlig til aristokratiske interesser som landsstyre, lovgivning, mote, mat og litteratur. Ordene patience og tholemode (eller tholemode-nesse) eksisterte side om side i tre århundrer før det ene døde ut. Det er et vanlig språk-lig fenomen at forekomsten av to ord med eksakt samme betydning ikke blir tolerert.

Språk endres uunngåelig, men menneske-lig natur forblir mer eller mindre den sam-me. Dette bekreftes også av ovenstående dikt fra 1400-talet, som viser at vrangvilje, utålmodighet, sutring, kjedsommelighet og fortvilelse, som ikke står høyt i kurs nå, heller ikke gjorde det i middelalderen.

kilde I nedelina V. naydenova

kunstenålesemellomengelsk:Tholemode

rduNder lupeN

SPRåkDETEkTIvENE:ForskergruppaimellomengelskvedUiSanalysererteksterfraperioden1100–1500.LederforgruppaerprofessorMerjaStenroos.Ispaltenpresenterergruppanoenavdemystiskeordenedemøteriforskningensin.

PasientsikkerhetI boka Pasientsikkerhet – teori og praksis i helsevesenet rapporterer 20 forskere og spesialister om studier i norsk helsevesen og innen internasjonal pasientsikkerhetsforskning.

Et nytt forskningsfelt er satt på kartet de senere årene. Sentralt i dette arbeidet står Universitetet i Stavanger med professor Karina Aase i spissen. Hun har ledet et voksende fagområde innen pasientsikkerhet, blant annet i samar-beid med Stavanger Universitetssjukehus og SAFER. Aase er redaktør for boka som har som mål å synliggjøre hvilke utfordringer norsk helsevesen står overfor knyttet til utøvelsen av sikre helsetjenester uten uønskede hendelser. Hovedtemaene som dekkes i boka, er styring og tilsyn av sikkerhet i norske helsetjenester, læring og sikkerhetskul-tur, sikkerhet i grensesnitt, simulering og risikostyring. Boka er spesielt rettet mot helsepersonell, enten de er ledere, arbeidstakere, tillitsvalgte, stabsansatte eller er engasjert i tilsynsvirksomhet.

Boka er utgitt på Universitetsforlaget.


SpOr i JOrd

Fu

NN

Fr

A F

Or

tId

eN

I1928ryddetmanvekknoensteinerpå Byrkja i årdal som viste seg å væreresteretterenkvinnegrav.Firespennerblefunnetsammenmedenkroknøkkelavjernogdenspesielleansiktsperlen.

Perlenerenmillefioriperle,enspesiellperlemakerteknikksomglasskunstnerneutenforveneziaiItaliaharværtkjentfori flere hundre år. Teknikken består i atglassiforskjelligefargervarmesoppogtrekkes ut til lange, tynne staver. Dissesettes sammen i mønstre og omgis medflytende glassmasse til en større stavsom varmes opp og formes til perler.Denne avanserte teknikken ble troligutviklet i middelhavsområdet rundtEgyptellerSyria.

Iyngreromertidogifolkevandringsti-denvardetiomløpstore,rundemosaikk-perler med sjakkbrett- og stjernemøn-ster.Mellommønsterrutenefantesnoenfelter med små ansikter, og perlene kal-lesderforogsåansiktsperler.Detertilnåkjent bare 19 ansiktsperler i verden,spredtfraUngarntilSunnmøre,deflestefunnet i Skandinavia. Ingen er helt like,mendebyggerpåenfellesidé.

vi kjenner til tre ansiktsperler fraNorge:enfraByrkjaiHjelmeland,enfraEidsdal på Sunnmøre og en fra Nanne-stad på Romerike. Alle stammer fra riktutstyrtegraver.

PåhversideavperlenfraByrkjaerdetet hvitt felt med et lite ansikt. Hodet erdekketavenflat,rødluemedøreklaffer.Sannsynligvisvarperleneamulettersomskulle beskytte og bringe hell, og bildetkan ha vært oppfattet som guden Odin,ellerdenseidkunnigeFrøya,gudinneforfruktbarhet,livogdød.

Foto I terje tveitkilde I Bente magnus, arkeolog

Gjenstand: millefioriperle eller ansiktsperle

Funnsted:Byrkja i Hjelmeland i 1928

Datering: 4. eller 5. århundre e.Kr.

Utstilt: Arkeologisk museum, universitetet i Stavanger

Perlen med AnSikTEr

Formidling

konsertkalender høst 2010 – institutt for musikk og dans, UiS SEPTEMBErtirsdag 28. september kl 19.30 Kaakinen-Pilch Recital Lillekonsertsal,Bjergsted–Gratisadgang

okToBErFredag 1. oktober kl 19.30 Beethoven Sonatas (Rabrenovic/Dahl) Lillekonsertsal,Bjergsted–Gratisadgang

tirsdag 5. oktober kl 19.30 Sang og klaver Lillekonsertsal,Bjergsted–Gratisadgang

torsdag 7. oktober kl 19.00NYCMF-konsert: «Opening Concert»St.Petri-Entrékr200/100

Fredag 8. oktober kl 19.00NYCMF-konsert: «Mahler minnekonsert»St.Petri–Entrékr200/100

lørdag 9. oktober kl 15.00NYCMF-konsert: «Ikke bare tango»St.Petri–Entrékr200/100

lørdag 9. oktober kl 19.00NYCMF-konsert (Austbø/Bjøranger)St.Petri–Entrékr200/100

tirsdag 19. oktober kl 19.30 TV-aksjonen 2010 Lillekonsertsal,Bjergsted–Gratisadgang

torsdag 21. oktober kl 19.30NOTA, norsk og tanzaniansk musikk og dansLillekonsertsal,Bjergsted–Gratisadgang

tirsdag 26. oktober kl 19.30MasterkonsertLillekonsertsal,Bjergsted–Gratisadgang

noVEMBErtirsdag 2. november kl 19.30Beethoven-tema I Lillekonsertsal,Bjergsted–Gratisadgang

– For arkeologien har perlene vært viktige brikker for forståelsen av fortidens handels-forbindelser, sier arkeolog Siv Kristoffersen ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Hun er fagansvarlig for utstillin-gen I perlehumør, som er museets hovedsats-ning denne høsten. Utstillingen handler selvfølgelig om perler: En forhistorisk del viser museets rikholdige samling, og en moderne del viser perleekspert og konserva-tor Torben Sodes private perlesamling.

– Perlenes materialer, former og farger har skiftet ganske ofte gjennom historien, avhengig av moter og tilgjengelighet, som har skiftet med endringer i handelsrutene. Siden

perlene kommer fra gravfunn, kan variasjo-nen også skyldes endringer i ritualene som ble utført ved graven, og i det utstyret den døde fikk med seg, sier Kristoffersen.

Sjeldne luksusvarerVerdens eldste perler ble laget i Egypt og Syria for nesten 4 000 år siden. De første glassperlene var sjeldne luksusvarer og var gjennom hele oldtiden en viktig handelsvare. Romerske og senere arabiske kjøpmenn brakte med seg glassperler som bytte- og handelsobjekter overalt hvor de reiste.

– Man blir virkelig i godt humør av perler! Vi får et sjeldent innsyn i fortidens fargebruk.

Somperlerpåensnor,perlerforsvin,perleporten,perlendelatter,perlemor,perlestikning,perlevenn,svetteperler.Flerfoldigeordoguttrykkpekerpåperlenesvesentligerolleoppgjennomhistorien.


kunstpå c ampus

kunstverket «Nettverk» er plassert i denmonumentalehallensomstrekkerseggjennomflereetasjeriArneRettedalshus.Idettehuset,somruvermestavallepåuniversitetsområdet,holderblantannetuniversitetsledelsentil,medrektorogdirektørpåtoppen.Bygningenerpro-sjektert av den anerkjente arkitekten SteinHalvorsen i samarbeid med arkitektfirmaetHultberg, Resen, Trone-Holst og Boguslawski,som i sin tid også tegnet forsknings-biblioteket.

TerryNilssen-Lovefikkoppdragetetteråhavunnet en konkurranse mellom fem invitertekunstnere.Itilleggtildenstorebetongveggen,somstårsomenskjermfragulvtiltakmotkan-tinenisentralhallen,valgteNilssen-Loveogsåå utsmykke en noe mindre betongvegg vedtrappeløpet til venstre for hovedinngangen.Resultatet er et ensartet, enkelt konsept påbegge veggene. Han har tatt utgangspunkt ihullenesomengangvarfestepunkterforfor-skalingsplater,ogsomnådanneretjevntrute-mønster i betongen. På dette rutemønsterethar han plassert kulehoder i rødt, blått, gult,grønt,brunsortoghvitt.Deerfestettilveggen

med bolter og minner sterkt om forstørretekartnåler.Iutgangspunkteterdetsåenkeltogalminneligatdetnestenikkefangeroppmerk-somheten.Mensetterdudegnedogtardegtidtilåselittlengerpådissekulene,blirdetanner-ledes.Lablikketfølgefargenetilduseretmøn-ster.Ladethoppeovertilnyefarger,ladetkla-tre.Laveggenblienklatreveggforblikketogfantasien. Plutseligerduheltkonsentrertomdisse varme og kalde, glade og triste kulenesomtrengersegsammeniflokkerellerprøverseglittpåegenhånd,menaldrikommersegutav det strenge rutemønsteret, aldri klarer åsprengegrensene.Ellerklarerdedet?

Foto I elisabeth tønnessen

Terry nilssen-Love : nETTVErk (2006)

klatreveggforblikket

Formidling

HiLd SørBy er professor i kunsthis-torie ved UiS. i denne spalten presenterer hun arkitektur og kunstverk på campus.

tirsdag 9. november kl 19.30Nordiske og russiske sangerLillekonsertsal,Bjergsted–Gratisadgang

torsdag 18. november kl 19.30IMD/SSO/MahlerStavangerkonserthus–Entrékr250/100

Fredag 26. november kl 19.30Schumann/Brahms Sonatas (Rabrenovic/Vagner)Lillekonsertsal,Bjergsted–Gratisadgang

tirsdag 30. november kl 19.30Beethoven-tema IILillekonsertsal,Bjergsted–Gratisadgang

dESEMBErtirsdag 7. desember kl 19.30Beethoven-tema IIILillekonsertsal,Bjergsted–Gratisadgang

Søndag 12. desember kl 14.00Julekonsert i Skur 2Skur2,Skansekaien–Entrékr50/gratisadgang

Medforbeholdomprogramendringer

Det meste vi kjenner fra forhistorien, har jo mistet sin opprinnelige farge. Når det gjelder glassperlene, bevarer de nettopp fortidsmen-neskets farger, sier Kristoffersen.

Perlene ble hovedsakelig båret på brystet av kvinner, som festet dem rundt halsen eller i spenner. De kunne også bli båret som hårpynt. I mannsgravene ligger perlene i nærheten av beltestedet, og det kan tyde på at de har vært båret i en pung som hang i beltet.

onde øyne– Bergkrystall, jett (gagat) og rav er dessuten i mange sammenhenger tillagt magiske og helbredende egenskaper. Glassperler med øyefigurer kunne også beskytte mot onde øyne. Dette er tradisjoner som finnes over store områder og over lang tid, sier Kristof-fersen. Perlene kan være enkle med sorte eller blå pupiller i hvite øyne eller ha stråler som også kan oppfattes som øyenvipper.

– Tradisjonen med øyeperler er fremdeles levende i Midtøsten og i middelhavslandene, der de beskytter mot «det onde øyet» i tråd med den magiske logikken som bygger på å møte likt med likt. Visse personer ble ansett for å ha onde blikk, det vil si at de kunne skade andre mennesker med blikket. Glass kunne suge opp og nøytralisere slik farlig øyekraft. Det måtte bæres godt synlig, for det var det første blikket som var farligst. En perle båret på brystet fungerte derfor godt, sier Kristoffersen.

Tekst I Siri PedersenFoto/Design I Terje Tveit/ingund Svendsen

NyUTSTILLING:"Iperlehumør"visespåArkeologiskmuseumiperioden12.september2010til30.januar2011.

returadresse:UiS4036Stavanger B

UiS Pluss Etter- og videreutdanning Tlf: 51 83 30 41 [email protected]

Vil du utvide ditt potensial?

UiS Plussleverer etter- og videreutdanning i alt fra sagahistorie til vindmølleteknologi

Gå inn på

uis.no/plussog finn

(verktøyene)2

for å utvide ditt potensial

2(verktøy)

Documents

UniverS nr 3 - 2010