nr. 6 2012 | september – for lønnsom, trygg og sikker handel og service i Osloregionen.

Coop strammer opp konseptene

etatens plan

direktøren rydder opp

bymiljø

medlemsmagasin for oslo Handelsstands forening

– butikk for alleUniversell Utforming

2 nr. 6 2012 | september

redaktØrrannveig mølmen nergården

redaksJonJanne Holtet Westbye

Hanne Hassel lars fredriksen

Birgitte andersongunnar larssen

formgiVingwww.comosi.no

neste utgaVeoktober 2012

trYkk Ts Trykk

opplag 2500

forsidefotorannveig mølmen nergården

oslo Handel | oHfKarl Johans gate 37 a

0162 osloTelefon: 22 40 34 40Telefaks: 22 42 70 31

e-post: admin@ohf.no

redaksjonelt stoff kan sendes til admin@ohf.no

Årgang30

nr. 6 | 2012 | september

mer handel og service

vi ønsker alle kunder velkommen uansett alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller funksjonsevne. Vi ønsker at lokalene skal

være tilgjengelig for alle. Og det skal være lønn-somt. Derfor deltar OHF i prosjektet for uni-versell utforming. Se mer i dette bladet.

Utviklingen med at de store blir større fortsetter. Orkla kjøper Rieber og blir enda større. Norges-Gruppen og Reitangruppen har tatt markedsan-deler de siste årene. Nå vil Coop bli større og mer synlig. De vil øke markedsandelen fra 23 til 26 %. Og de vil få konkurranse. Innkjøp, logistikk og konseptutvikling blir viktige elementer for å til-fredsstille forbrukerne på en lønnsom måte. Les intervju med Coop-sjefen lenger bak i bladet.

Forslag til lov om kommunalt pålegg om beta-lingsparkering – parkeringsloven – er ute til høring. Formålet er å redusere trafikk med mot-orvogn. Kjøpesentra og butikker som tidligere har tilbudt kundene sine gratis parkering, kan bli pålagt å innføre parkeringsavgift. Hvilke fordeler og ulemper medfører dette for handelen? Kan det virke konkurransevridende? Slike spørsmål blir belyst på vårt frokostmøte 11.september.

Prosjektet Grønn bydistribusjon i Oslo – GBO – er godt i gang. Hovedmålet er å utvikle miljøvennlige og effektive distribusjons-løsninger for gods i Oslo sentrum. Delmålene er blant annet å utvikle løsninger for bedre

utnyttelse av tilgjengelig gateareal hele døgnet. OHF representerer handelen. Se mer på www.sintef.no/GBO

Vi følger omsetningsutviklingen i Osloregionen nøye. Vårt samarbeid med IBA og Kvarud Ana-lyse gir oss objektive tall som grunnlag for våre egne vurderinger. Befolkningstilveksten er stor og omsetningen øker. Svenskehandelen utvi-kler seg også «positivt» takket være sterk norsk krone og høye avgifter. Her er det noen utfor-dringer som vi vil komme tilbake til.

Oslo sentrum har ikke den positive utviklin-gen man kunne forvente. Og det er det mange grunner til. Handelen i sentrum må tas mer på alvor, og det må legges bedre til rette. Det arbei-der vi kontinuerlig med. Se også intervju med direktør Hans Edvardsen i Bymiljøetaten. Han har mange positive innspill som vi ønsker vel-kommen og støtter.

OHF tar medlemmene på alvor og sender i disse dager ut en medlemsundersøkelse. Vi ønsker ærlige tilbakemeldinger på arbeidet vi gjør. Og vi ønsker innspill til hva vi bør arbeide med i tiden fremover. Vær snill og ta noen minutter og gi oss tilbakemelding. Svarene vil styret bruke som innspill i sitt strategimøte i oktober.

Jeg ønsker dere alle en travel og lønnsom høst!

gunnar larssen

Adm. direktør gunnar@ohf.no

vi arbeider for lønnsom, trygg og sikker handel i Osloregionen. Ved å prioritere oppgaver innen områder som næringspolitikk, sikkerhet og kriminalitetsforebygging, samt kompetanse og utvikling, skal OHF være nær og nyttig for medlemmene. OHFs medlemmer består per juni 2012 av 70 kjeder, 40 kjøpesentre og rundt 1900 butikker i Osloregionen.

oslo Handelsstands forening

Handels- og servicenæringen tar aldri ferie. det er en evig jakt for å sikre seg fornøyde kunder som grunnlag for lønnsom drift. jakten pågår uansett vær og vind. været er bare en unnskyldning eller bortforklaring dersom salget svikter. men rammevilkårene må være rettferdige og forutsigbare. og det arbeider oHf med hver dag hele året.

– oslo sentrum har ikke den positive utviklingen man kunne forvente. Handelen i sentrum må tas på alvor.»

les mer pÅ oHf.no

lederleder

medlemsmagasin for oslo Handelsstands

forening

gunnar larssen | adm. direktØr, oHf

3nr. 6 2012 | september

strand vet at tilgjengelighet betyr mye for kunden og har sett at konkur-rentene har en høy etableringstakt i

Osloregionen. Nå vil Coop være mer med i kampen om dagligvarekundene og gjør store investeringer for å sikre fremtidig lønnsomhet og markedsposisjon.- Vi er dominerende i store deler av Norge,

men svake på Østlandet og rundt Oslofjor-den. Oslo er et viktig marked, og vi har ikke en tydelig nok profil i området. Coop Øst, som er medlem hos dere i OHF, jobber hardt og godt med denne utviklingen sammen med andre samvirkelag i regionen, forteller Strand, og legger til at Coop Norges målset-ting er å øke markedsandelen i Norge fra 23 prosent til 26 prosent de neste par årene.

Lavpris-/supermarkedkjeden Coop Extra skal hjelpe virksomheten godt på vei mot målet. Foreløpig har 50 butikker åpnet, men de neste årene skal antallet dobles. - Selv om lavprisbutikker har vokst vold-

somt og har rundt 55 prosent av dagligva-remarkedet i dag, så ønsker fortsatt folk et bredt vareutvalg. Hos Coop Extra får kun-den begge deler, og ingen andre tilbyr noe sånt i dag. Kjeden ligger typisk i randsonen av et boligområde og treffer først og fremst familier. Prismessig er den på eller under Rema-pris, informerer Strand.

I Osloregionen ligger Extra-butikkene på Grorud i Oslo, Rykkinn i Bærum, Sofi-emyr og Vestby i Follo og Skedsmo i Nedre Romerike. Coop norges administrerende direktør snak-ker mye om at ledelsen skal spisse og aktua-lisere konseptene mer.- Vi har så mange konsept, og må erkjenne

at vi har vært utydelige i kommunikasjonen med kundene. Vi har ingen planer om å bli færre kjeder, men heller utvikle dem, slik at det er mer opplagt hva du kan vente deg hvor, sier direktøren. Coop Marked egner

seg i små lokaler i tettbygde strøk med høy butikktetthet, mens Coop Prix trenger noe større lokaler på grunn av vareutvalget og konkurrerer mer på pris.- Til tross for økt rikdom vokser lavprisseg-

mentet mest i landet vårt. Mens i Europa er trenden at breddeutvalg og kvalitet teller mest. Vi må også innse at stadig flere handler mat på søndager og tilrettelegge for søndagså-pent der det er naturlig. Både Marked og Prix sin beliggenhet og størrelse egner seg best i så måte.

Med dette i minnet synes Strand det er para-doksalt at bransjen får kritikk for smalt utvalg.- Vi prøver med våre kjedekonsept å til-

fredsstille alle behov. Det viktigste for oss er at vi forbedrer oss til det beste for kundene hele veien, sier han. Han er langt fra sikker på om Matkjedeut-valgets rapport, som foreslår lov om god handelsskikk og et eget ombud for dagligva-rebransjen, er til forbrukerens beste.- Jeg mener utvalget har hatt feil mandat. De

har sett på makten innad i verdikjeden i stedet for å se på hvordan hele verdikjeden kan effek-tiviseres, slik at forbrukeren til enhver tid er sikret et bredt og rimelig utvalg i matbutikken. Vi tar til etterretning at de setter ned et utvalg som skal gå videre med forslagene, og håper vi blir invitert med i en tett dialog.

Egne merkevarer er et eksempel på hva Coop mener er med på å sikre et bredt og rimelig utvalg. Varene, som er merket X-tra, Coop, Coop ¬Änglamark og Coop Smak forskjellen, skal opp fra 15 prosent til 20 prosent av omsetningen i deres butikker.- Nordmenn har sterk merkevaretilhørighet

til tradisjonelle norske merker, og egne mer-kevarer kommer derfor aldri til å bli domi-nerende her til lands. I Frankrike utgjør det hele 40 prosent. Vi mener det er riktig å tilby slike varer både med tanke på diffe-rensiering og konkurranse, samt at et større

utvalg er mer spennende for forbrukeren. for Coop norge med Strand i spissen hand-ler det om å sikre god drift og konkurran-sedyktighet gjennom arbeidsoppgaver som innkjøp, vareforsyning og konseptutvikling. Det nye lageret på Bergmoen på Garder-moen vil være et viktig bidrag for fremtiden. Investeringen på 1,5 milliarder kroner skal gi betydelig reduserte kostnader på sikt.- Det blir Europas mest moderne lager.

Lageret er helautomatisert og gjør oss til en langt mer lønnsom varedistributør. Vi går fra manuell håndplukk til at maskiner gjør det meste av jobben og blir passet på av noen ingeniører. Bygget står oppført, installeringen er i gang og lageret skal stå ferdig i 2014.

Det nye lageret blir 50 000 kvadratmeter stort og skal håndtere varer innen alle seg-ment: tørr, kjøl, frys, frukt og grønt, samt noe faghandel. Hele 7000 paller kjøres ut og 30 000 kolli skal plukkes hver eneste dag. Det er grunn til å tro at Coop Norge tar dagligvarekonkurransen på alvor.- I tillegg har vi et mål om tilnærmet 100

prosent grossistdistribusjon. Da har vi uten tvil den mest effektive måten å få varer ut til butikkene. I dag lagerføres rundt 70 prosent av det som er omsetningen i Coops butik-ker hos dagligvaregrossist. Øl, mineralvann, melk, iskrem og kjøtt leveres fortsatt direkte fra leverandør til butikk, opplyser Strand. <

aKTUelT

- Vi har så mange konsept, og må erkjenne at vi har vært utydelige i kommunikasjonen med kundene sier admi-nistrerende direktør i Coop Norge, Ola H. Strand.

Administrerende direktør i Coop norge, ola H. strand, er ikke fornøyd med dagligvarevirksomhetens etableringstakt i oslo.

– vi må finne ut hvilke konsept som fungerer og være tydeligere på hva vi er.

Coop investerer

– må bli mer synlige og tydelige

@ Totale driftsinntekter: 30 041 millioner kroner

@ Totalkapital: 13 845 millioner kroner

@ resultatgrad: 0,6 prosent

@ Gjennomsnitt antall årsverk: 2 137

@ Antall medlemmer: 1 306 343

@ Antall samvirkelag: 117

fAktA

Coop norge sa konsern 2011

4 nr. 6 2012 | september

aKTUelT

Universell utforming er satt som krav til utforming av bygg i den nye Plan- og bygningsloven som gjelder fra

2010. At områder skal være tilgjengelig for flest mulig, betyr blant annet at synshem-mede, rullestolbrukere, allergikere, hørsels-hemmede og eldre kan ferdes på lik linje med andre publikummere.

oHf er opptatt av at alle kundegrupper skal ha like muligheter til å besøke våre for-retninger. Dette prinsippet er også stadfes-tet i Diskriminerings- og likestillingsloven. Likestillings- og diskrimineringsombudet mottar stadig klager fra brukere, eller bru-kerorganisasjoner, på grunn av manglede tilgjengelighet for blant annet synshemmede og bevegelseshemmede. Universell utforming

betyr at hovedløsningen skal kunne brukes av flest mulig og at alle ferdes på lik linje i områ-der som er beregnet på publikum.

Levende Oslo har etablert «Prosjekt tilgjen-gelighet - universell utforming». Hensikten med prosjektet er å undersøke tilgjengelig-heten til publikumsrettede virksomheter i Karl Johans gate ved å kartlegge virksomhe-tene. OHF deltar i prosjektet og støtter tilta-ket. Alle publikumsrettede virksomheter i 1. etasje i Karl Johan har/vil motta mer infor-masjon fra Oslo kommune ved Levende Oslo, både om prosjektet og om kommende registreringer.

Vi minner om at det er den enkelte virk-somhet som har ansvar for å tilrettelegge for god tilgjengelighet i sine lokaler. Vi håper

prosjektet kan bidra til økt oppmerksom-het blant våre medlemmer omkring ulike brukergruppers behov for tilgjengelighet, og at dere tar godt imot de som jobber med prosjektet. OHF ser også behovet for et tett og godt samarbeid med den enkelte gårdeier, da mange av tiltakene som ønskes utført i forretningene er avhengig av gårdei-ers delaktighet.

Å handle blir ofte en må-ting å gjøre. Selv om jeg har med meg førerhun-den Wiga og blindestokk på handle-

tur, så trenger jeg ekstra hjelp. Det hjelper lite at butikkansatte spør meg hva jeg vil ha, når jeg ikke vet hva de har en gang. Blinde trenger mer tid og informasjon om varene. Mange ganger virker det som ansatte, særlig i kjedebutikker, ikke gidder å ta seg tid eller ikke tør å komme bort til meg fordi de ikke får blikkontakt, forteller Misund.

Hun sitter sammen med Gaustadnes, OHFs sikkerhetssjef Janne Holtet Westbye og flere andre i prosjektgruppa for Universell utforming i Karl Johans gate. De håper på bedre tilgjengelighet i hele byen, og OHF er særlig opptatt av handel- og servicevirksomheter.- Bare at vi sitter sammen med Oslo Han-

delsstands Forening og snakker om dette, betyr at vi er på rett vei. Å utforme byens

butikker for alle, betyr å øke bevisstheten og kunnskapen om oss der ute. De færreste ønsker å utestenge oss, sier Gaustadnes.

Bedre tilgjengelighet for funksjonshem-

mede handler om mer enn assistanse og ser-vice. At ting står inntil vegger, farbare veier, møbleringssoner, kontrastmerking, glass-markering, punktmerking (blindeskrift) og luper er eksempler på måter å gjøre butik-kene tilgjengelige for alle på.- For min del hjelper det veldig at varer

er plassert logisk og i riktig høyde, samt at lokalet ikke er for trangt og noen hjelper meg å pakke ned i posen, sier Gaustadnes og legger til at det er bedre at butikken gjør noe for universell utforming enn ikke gjøre noe i det hele tatt.

Rullestolbrukeren ser helst at butikkene blir totalt tilgjengelige på sikt.- Da kan jeg ta meg rundt som en vanlig

kar og trenger heller ikke å planlegge så mye i forkant. Den dagen gleder jeg meg til! Det var som da det kom ramper på bussene i Oslo. Jeg kjørte rundt nesten hele døgnet de første dagene, humrer han.

Det er ikke enkelt å ta seg frem i byen eller besøke butikker for blinde Hanne Beate Misund og rullestol-bruker Halvor Gaustadnes.

Universell Utforming

Universell Utforming

gi assistanse og service

bli sett og få hjelp er det aller viktigste for Hanne beate misund og Halvor gaustadnes når de er i butikker. som blind og rullestolbruker

opplever de ofte at hverdagshandelen blir en stor skuffelse.

karl johans gate for alle den enkelte virksomhet har ansvaret for å tilrettelegge for god tilgjengelighet i sine lokaler.»

5nr. 6 2012 | september

oslo sentrum er det mest sentrale byrommet vi har i Norge. Det er her vi finner alle vitale offentlige

funksjoner. Det er hit vi søker når nasjo-nen skal feire eller bearbeide sorg. Det er her handel og underholdning har sitt vik-tigste tilholdssted, og det er her det pul-serende bylivet får utfolde seg i alle sine fasetter 24 timer i døgnet.

Dette byrommet trues også av krimina-litet, voldtekter, lommetyver og forsøpling, konflikter og interessemotsetninger knyt-tet til bruk av gatene øker.

Kan vi klare å møte disse truslene med en utviklingsplan der vi tenker utvikling knyttet til fire tydelige perspektiver?

1. trygghetsperspektivetOslo har blitt annerledes etter 22.juli. Vi må nå tenke nytt i forhold til sikring av gater, torg og bygninger. Vi må tilstrebe at Oslo sentrum skal være et trygt område uten terror og kriminalitet. Kanskje ligger det en løsning i å etablere et forpliktende samarbeid mellom politi, frivillig sektor og Oslo kommune, som sikrer en fysisk tilstedeværelse gjennom hele døgnet, og som gjør Oslo sentrum til en bykjerne som oppleves trygg, både fysisk og psykisk

- hele døgnet?

2. funksjonsperspektivetKampen om gateareal skjerpes som en følge av økt tilflytting. Kan vi bidra til å løse dette ved å etablere store og robuste parkeringsanlegg under bakken? På denne måten kan vi fjerne gateparkering i sen-trum og ta tilbake dette gatearealet til gående, syklende og handelsvirksomhet. Skal vi sørge for at gjennomgående trafikk i størst mulig grad ledes i tuneller under Oslo? Kan vi sørge for at bysykler plasseres

på kollektivknutepunkt til fri benyttelse for alle som har reisekort fra Ruter?

3. miljøperspektivetKan vi utvikle bykjernen til å bli en miljø-sone der vi ikke tillater bruk av privatbiler i samme grad som i dag? Skal vi stille krav om at taxier som skal inn i dette området benytter 0-utslippsteknologi? Energi som benyttes til bygninger må tilfredsstille inn-skjerpende energiklasser.

4. opplevelsesperspektivetKan vi utnytte handelspotensialet i Oslo sentrum på en helt ny måte? Kan vi i sam-arbeid med handelsnæringen lage et spen-nende og innovativt konsept for handel i sentrum? København har utviklet “Strøket” til en av Europas ledende handelsgater der biler og parkering er fjernet. Innovativ og effektiv varedistribusjon hjem til sluttbru-kere vil gjøre opplevelsen av handel i sen-trum til noe helt annet enn det vi kjenner i dag. Sentrum blir utviklet rundt det sosi-ale og opplevelsesaspektet – og dessuten kan du komme frem og tilbake helt uten bruk av bil…

Skal vi plassere kreative og særpregede møbler i byrommene? Skal vi legge til rette for folkehelseaktiviteter som både er motiverende, inkluderende og reduserer ensomhet? Skal vi utvikle lekeplasser, trim-muligheter, musikk og øvrige kulturinnslag på en måte som vil kunne prege bybildet på en positiv måte? Utvikling skjer i møter mellom mennesker. Kan vi i Bymiljøetaten bidra til å lage et “liv” i sentrum som gjør området til en sosial møteplass der nettopp våre felles verdier blir våre fremtidige byg-gesteiner? Det er slike spørsmål som blir viktige å drøfte i tiden fremover. <

senTrUmsUTviKling i HovedsTaden

- Ja, med universell utforming får vi et nytt liv. Da kommer det til å bli gøy å handle! Og vi kan gjøre det samme som alle andre, bare gå ut og kose seg, følger Misund opp.

selv om begge har flere dårlige kundeopp-levelser, så finnes det mange positive også. Gaustadnes er rask på å trekke frem Meny på Manglerud.- De er kjempeflinke til å følge meg rundt

og har luper på vognene, slik at svaksynte lettere kan se hvilke varer de plukker med seg og prisene på disse. - Og jeg må skryte av Uno, særlig butikken

i Hegdehaugsveien. Der er de ikke redde for å hjelpe meg og be andre vente litt, sier Misund.

De har mange gode forslag til enkle grep butikker kan gjøre for at handleturen blir en enklere og hyggeligere opplevelse for folk i deres situasjon.- Se oss, tilby hjelp, bruk tid og ikke gi

oss følelsen av å være til bry. Vi legger igjen penger i butikker og blir raskt gode kundee, hvis vi får skikkelig assistanse og service.- Ja, vi legger fort igjen mye mer enn

ønsket også, ler Misund, som aldri får med seg tilbudene eller salgskampanjene som står i avisene.- Jeg er avhengig av at noen forteller meg

hva som finnes i hyllene og hvilke tilbud de har. Det blir ofte til at jeg handler de samme matvarene hver gang fordi jeg ikke får hjelp eller ikke orker å være til bry for en travel butikkbetjening. <

vi vet at våre medlemmer ønsker alle kun-der velkommen inn i butikken, også de som trenger litt ekstra hjelp, men opplever at mange er usikre på hvordan de best kan hjelpe og hvilke tiltak som kan iverksettes. OHF ønsker å bidra med informasjon på dette området og er gjennom prosjektgrup-pen i tett dialog med brukere/brukerorgani-sasjoner. Har du spørsmål rundt ovennevnte ta kontakt med OHF sikkerhetssjef Janne Holtet Westbye på telefon 22 40 34 40.

i prosjektgruppen sitter også representanter som er blinde, hørselshemmede og rullestol-brukere. De sier at det ofte bare er små grep butikkansatte kan gjøre for at handleturen skal oppleves enkel og positiv. Et tips er ikke å være engstelig for å spørre om det er noe man kan hjelpe med. Da føler vedkom-mende som blir spurt at du er der, og at hun eller han kan velge å få hjelp eller avslå. <

oslo sentrum – veien til å bli et bedre sted

Av HAns edvArdsen | direktør for bymiljøetAten i oslo kommUne

–kampen om gateareal skjerpes som en følge av økt tilflytting. er parkeringsanlegg under bakken en mulig løsning?»

lover og regelverK

6 nr. 6 2012 | september

- Kan en arbeidsgiver bruke styringsretten til å beordre en arbeidstaker til oppgaver ut over det som er formulert i arbeidskontrakten? Og er det legitimt for arbeidstakeren å nekte å påta seg arbeid ut over stillingsinstruks?

Arbeidsgivers styringsrett defi-neres ofte som arbeidsgivers rett til ensidig å ansette og å

si opp arbeidstakere, retten til å lede, fordele og kontrollere det arbeid som skal utføres i virksomheten og til å bestemme hvordan virksomheten organisatorisk og driftsmessig skal være. Hva som faller innenfor styringsretten, beror på en konkret vurdering.

Som del av styringsretten har arbeidsgiver en til dels vid adgang til å omplassere arbeidstakere, for-andre arbeidssted, endre arbeidstid, arbeidsoppgaver og lønnsvilkår, uten å måtte gå veien om oppsigelse med tilbud om nyansettelse.

Arbeidsgivers rett til å lede og organi-sere arbeidet i forhold til den enkelte arbeidstaker, må likevel skje innenfor rammen av den enkelte arbeidsavtale som er inngått. Vesentlige endringer

av arbeidsforholdet – slik dette er beskrevet i en arbeidskontrakt med tilhørende avtaler – ligger utenfor arbeidsgivers styringsrett. I tillegg innskrenkes styringsretten av ufra-vikelig lovgivning, allmenne saklig-hetsnormer, sedvane, og kollektive avtaler. Arbeidsgivers styringsrett er altså ikke ubegrenset.

I mange tilfeller vil arbeidsavtalens bestemmelser således sette grenser for hvilke endringer arbeidsgiver ensidig kan pålegge arbeidstaker. Arbeidsgivers styringsrett begrenses ikke av enhver avtalebestemmelse, men hvis endringen avviker vesent-lig fra arbeidsavtalen, eller dersom arbeidsgiver i realiteten omgjør arbeidstakers stilling til noe annet, vil dette kunne være urettmessig. Hvis arbeidsgiver skal gjøre en end-ring som går ut over styringsrettens grenser, må arbeidsgiver innhente arbeidstakers samtykke. I de fleste ansettelsesforhold, vil det ikke være mulig for arbeidsgiver å forutse virksomhetens fremtidige behov. Dette medfører at arbeidsgi-ver har behov for fleksibilitet. Ved utformingen av arbeidsavtalen bør arbeidsgiver derfor, så langt det lar seg gjøre, sørge for at formuleringene

ikke innebærer en begrensning av styringsretten. Dette kan for eksem-pel gjøres ved å innta forbehold om endringer i arbeidsavtalen, herunder endringer av arbeidstiden, arbeidsste-det, og / eller arbeidets art.

Hvis arbeidet som ensidig påleg-ges arbeidstaker ikke kan hjemles i arbeidsgivers styringsrett, kan arbeidstaker ha en legitim grunn til å nekte å påta seg arbeidet, fordi dette ikke er en del av det arbeid arbeids-taker plikter å utføre etter arbeidsav-talen. En slik nektelse vil i så tilfelle ikke medføre et brudd på arbeidsta-kers arbeidsplikt, og dermed heller ikke gi grunnlag for sanksjoner over-for arbeidstaker.

Dersom arbeidsgivers pålegg derimot faller innenfor det som kan hjemles av styringsretten, plikter arbeidsta-ker å utføre arbeidet, fordi dette er en del av den ytelse arbeidstaker har forpliktet seg til å utføre etter avta-len mellom partene. Dette er det sentrale i styringsretten, nemlig at arbeidsgiver – også der arbeidstaker nekter – ensidig kan bestemme at arbeidstaker skal utføre arbeidet.

Elizabeth Egeeeg@raeder.no | 917 49 992

Spørsmål sendes til rannveig@ohf.no. Merk e-posten med Spør juristen og husk å skrive med fullt navn. Advokatene har ikke lov til å besvare spørsmål fra andre advokaters klienter.

endring i arbeidsoppgaver

elizAbetH egeArbeidsrett | Partner

ræder Advokatfirma

bernHArd HAlvorsen jr.

Forretningsjus Advokat og partner

Storløkken

CArl A. CHristiAnsen

Handelsrett | Partnerræder Advokatfirma

HAnne HeUm kArlsen

Eiendomsrett og generell kontraktsrettræder Advokatfirma

abeidskontrakt

oslo Handel HJelper deg i spØrsmÅl om Handel og Jus. Advokater fra firmaene Ræder og Storløkken svarer på spørsmål knyttet til handel, service og næringsliv fra leserne av Oslo Handel. Svarene arkiveres på www.ohf.no. Der finner du også kontaktinformasjon til alle fire advokatene dersom du ønsker juridisk bistand utover svarene i Oslo Handel. De to første timene ved konsultasjon hos ræder er gratis for bedriftsmedlemmer, så lenge henvendelsen skjer via oss. Ved ytterligere bruk av tjenesten får OHF-medlemmer gunstig timepris.

Spør juri§ten

les flere svAr pÅ oHf.no

Arbeidsgiver har adgang til å omplassere arbeidstakere, forandre arbeidssted, endre arbeidstid, arbeidsoppgaver og lønnsvilkår.

Helse, milJØ og siKKerHeT

7nr. 6 2012 | september

flere brutale ran

SiKKerHet

mÅnedens Hms-tema skal bidra til at våre medlemmer har et aktivt Hms-system hvor ansatte medvirker. dette forebygger sykdom, skade og tap av verdier, og bidrar til å sikre medarbeidere, kunder, miljø, drift og materielle verdier og skape økt konkurranseevne.

inVolVer ansatte Ta opp månedens Hms-tema på personalmøter eller andre samlinger hvor alle ansatte er tilstede. Beregn rundt 15 minutter på hvert tema.

aktiV deltagelse gjennomfør «runder» hvor alle ansatte får medvirke og komme med innspill om hvordan man kan utvikle arbeidsmiljøet og skape økt trygghet.

oppfØlging for best mulig utbytte av temaene må eventuelle avvik følges opp.

Har du spørsmål eller ønsker bistand i HMS- arbeidet i bedriften?

ta kontakt med oss!sikkerhetssjef i oHf Janne Holtet WestbYe telefon 22 40 34 40 eller janne@ohf.no

mÅnedens Hms-tema

i sommer har vi sett at mange ran har skjedd på kveld- og nattestid, når det er få ansatte

på jobb. Dette gjør god opplæring enda viktigere. Vi vet at de som har gjennomført sikkerhetskurs i regi av OHF, sier det har vært avgjørende for å komme raskt tilbake i jobb. I 2011 ble det registrert 80 ran mot handelsnæringen i Oslo.

I Arbeidsmiljøloven står det: Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. For å forebygge at ran skjer og redusere konsekvensene dersom man blir utsatt for ran, er det påkrevd at virksomheten har prosedyrer og opplæring som ivaretar dette.

Under er noen forslag til tiltak:

Antall ran som rammer handelen har gått ned, men dessverre opplever flere at ranerne er mer brutale. det er blant annet registrert økt bruk av kniv denne sommeren.

les flere svAr pÅ oHf.no

ranstall antall anmeldte ran fra forretninger i oslo.

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

76 83 64 58 47 74 71 102 80

JAn FEB MAr APr MAI JUn JUL AUG SEP OKT nOV DES

1 5 11 1 2 2 020

12

ransinstruks1. følg ordre fra gjerningsperson og ikke gjør

motstand.

2. varsle politiet på telefon 112.

3. skap trygghet for kunder og andre ansatte snarest mulig etter ranet.

4. lås inngangsdøren/gitteret.

5. Trekk bort fra sentralt åsted og samle kunder og ansatte.

6. ikke ta eller gå der gjerningspersonen har tatt eller gått.

7. varsle leder for intern støtte og oppfølging.

8. fyll ut signalementsskjema.

9. Ta imot politiet på utsiden.

10. etabler ettervern.

11. ransinstruks skal være plassert på fast plass, kjent for alle ansatte.

12. gjennomfør ransforebyggende kurs for alle ansatte.

forebYggende tiltak1. se og hils på kundene umiddelbart etter at de

kommer inn i butikken.

2. Ta kontakt med kunder som det virker som trenger bistand.

3. Hold generell god orden og la dørene til rom, lager være lukket og aller helst låst.

4. vær spesielt oppmerksom på mistenkelig atferd ved åpning og stenging.

5. Hold fokus på kontanthåndtering. Ha så lite kontanter i kassen som mulig. forflytt kontanter og foreta telling når butikken er stengt.

om vi skal stoppe den negative utviklingen, mÅ

alle tyverier anmeldes.

les mer om sikkerHet og Hms pÅ www.oHf.no

OHF tilbyr ransforebyggende kurs gjennom hele året. Kursene holdes internt for bedriften, og innholdet skreddersys sammen med vår sikkerhetssjef. Kurset kan holdes i våre kurslokaler, men også ute i butikk. Kontakt oss for å høre hva som kan passe din bedrift, mer informasjon og priser.

ring Janne pÅ 22 40 34 40 WWW.oHf.no

medlemsfordel

ransforebygging

lær mer om salg, service og sikkerhet på våre kurs og møter denne høsten og vinteren. OHF tilbyr blant annet lovpålagte kurs i HMS for ledere og grunnkurs i arbeidsmiljø for verneombud. I tillegg arrangerer OHF gjerne kurs internt i deres bedrift. Ring oss for mer informasjon og avtale.

Høstens frokostmøtertirsdag 11. september kl. 8.30-10 Nytt forslag til parkeringslov. Vi diskuterer konsekvenser for handelsutviklingen. Med Ola Elvestuen, samferdselsbyråd og Ronald Karlsen, viseadm. direktør Coop SA Gratis for OHF-medlemmer.fredag 28. september I samarbeid med NCSCtirsdag 9. oktober Et aktuelt tema for handels- og servicebransjen i Osloregionen. tirsdag 20. november kl. 8.30-11 Tall og trender - handelsutviklingen i Osloregionen. fredag 7. desember I samarbeid med NCSC

sikkerHetskUrsDisse kursene arrangeres i samarbeid med Sikkerhetsledelse AS. Kursholder Morten Østerhaug er daglig leder i firmaet og har lang sikkerhets- og beredskapsfaglig erfaring, blant annet fra 18 års polititjeneste i Oslo. Vi har satt opp tre Hms-kurs for ledere denne høsten, dagskurs fra kl. 9 til 14. Det er også planlagt tre grunnkurs i arbeidsmiljø for verneombud. Disse kursene går over to dager, og varer fra kl 9 til 17 begge dagene. Kurset beredskap og kriseledelse går torsdag 13. september fra kl. 9 til 15.

returadresse:

oslo HAndelsstAnds foreningKarl Johans gate 37 a 0162 oslo

Høstens arrangementeroHf

kUrs og møter Høst og vinter 2012

HVa skJerAvtAle rAnsforebygging

29/30 AUg verneombUdskUrs

4 sep Hms-kUrs for ledere

11 sep frokostmøte | pArkering

13 sep beredskAp og kriseledelse

28 sep frokostmøte | med nCsC

9 okt AktUelt frokostmøte

16 okt Hms-kUrs for ledere

17/18 okt verneombUdskUrs

17 okt yr kveldsseminAr

20 nov tAll og trender

21 nov Hms-kUrs for ledere

28/29 nov verneombUdskUrs

7 des jUlenettverk | med nCsC

1, 6, 7) Kunnskap og gode råd, samt hygge i kollegialt selskap på våre frokostmøter.

2) Markedsanalytiker Silje T. Lindvig gikk gjennom Aftenpostens handlevaneundersøkelse da OHF hadde frokostmøte om tall og trender i vår.

3) Byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen besøker ofte OHFs møter for å informere og svare på hva politikerne gjør i forskjellige saker som angår handelsbransjen.

4) Morten Østerhaug leder firmaet Sikkerhetsledelse AS og holder kurs innen sitt fagområde hos OHF.

5) Hans Georg Helberg, senterdirektør ved ALNA Senter, delte sine erfaringer og forventninger på møtet om handelsutviklingen i Groruddalen.

oppdAtert progrAm pÅ www.oHf.no

2

41

3 7

6

5

Se www.ohf.no for mer informasjon. Der kan du også melde deg på vår e-post liste for å holde deg oppdatert med blant annet invitasjoner til kurs og frokostmøter.Medlemmer får svært gunstige kurspriser, men husk påmelding!