Forebyggende helsearbeid

Utplukk livdyr

Avlsarbeid

System

Avdrått

Planlegging

Hvorfor husdyrkontroll? Helse og drift gjennom året

Fagsamling sau, Jølster 9. januar 2015

Vibeke Tømmerberg,

Veterinær i Helsetjenesten for sau, Animalia

Foto: Grethe Ringdal (hvis ikke annet er oppgitt)

Tema

• Utrangering av søyer om høsten

• Brunstmangel hos påsettlam

• Listeriose

• Fostertelling

• Klipping

• Håndtering av høydrektige søyer

• Vaksinering

• Vitamin E og selen

Utrangering av søyer om høsten

Utvalg av søyer - mange hensyn å ta…

– Helse og holdbarhet

• Velge dyr som selv har god helse og

har gitt friske avkom

• Helsevurdering av søya

– Egenskaper i produksjonen

• Lette lamminger og livskraftige lam

• Gode morsegenskaper

• Gode egenskaper som beitedyr

• Produksjonsresultater

Tidligere sjukdom?

• Utrangere søyer som har hatt alvorlige

sjukdommer

– Bl.a. jurbetennelse, skjedefremfall, brukbrokk…

– Arvelige sjukdommer hos lammene?

Helsekortet og Sauekontrollen

- nyttige hjelpemidler!

Alder?

• Koster ca. 1800 – 2700 kr å rekruttere et nytt påsettlam

som erstatning for ei eldre søye som utrangeres

– Mer kraftfôr (tilvekst), lavere produksjon, tap av tilskudd (ikke

husdyrtilskudd dyr < 12 mnd.)

• Søyer i alderen 3 – 5 år produserer mest

– Antall lam og tilvekst på lamma

• En stor andel av søyene utrangeres i forholdsvis ung

alder

– Gunstig å beholde søyer som er friske og produserer godt lengre

enn man gjør i mange tilfeller idag

Hold

• Avmagret og vanskelig å få opp holdet på

utrangere

– Tegn på underliggende sjukdom (tenner,

langvarig sjukdom…)

– Ikke i rett hold til parringa brunst,

sjukdommer, produksjon…

Tenner

• Dårlige tenner vanlig utrangeringsårsak,

spesielt fra 5-6 årsalderen

• Sjekk tennene på tynne søyer uansett alder

• Symptomer på tannproblemer:

– Smerter og tyggeproblemer nedsatt fôropptak

og avmagring

– Sikling, tygger «rart», spytter ut ørten

– Mange søyer med ketose (drektighetsforgiftning) i

besetningen - kan skyldes tannproblemer

Tannsett voksen sau

– 8 fortenner i underkjeven,

ingen i overkjeven

– 6 jeksler på hver side i både

under- og overkjeven

– Melketenner: mindre og

smalere enn de permanente

tennene

Hentet fra «Sheep Health, Husbandry and Disease»,

av A. Winter og C. Phythian, 2011

– Vanskelig å få åpnet munnen nok til å få

sett på jekslene

• Sauen kan ikke åpne munnen «på vidt gap»

– MEN de fleste problemer kan oppdages

ved å kjenne systematisk over jekslene fra

utsiden av kinnet og langs kjevegreinene

Foto: Fra «Sheep Health, Husbandry and

Disease», av A. Winter og C. Phythian, 2011

Enkelt å sjekke,

trekk leppene til

siden og evt. åpne

munnen litt

Fortenner

Jeksler

Unormale funn - betydning

• Eks. tannproblemer

– Hevelse og klumper kjevegrein –

tannproblemer jeksler

– Tenner løse, brukket, mangler, er ujevnt

slitt eller helt nedslitte

– Skarpe tannspisser hos dyr med unormal

tannstilling tyggeproblemer og sår i

tannkjøttet

– Overbitt og underbitt – NB! Arvelig

• Betydning

– Jeksler generelt mer alvorlig enn fortenner

– Holdet, tygger unormalt osv.

Foto: Fra «Sheep Health, Husbandry and

Disease», av A. Winter og C. Phythian, 2011

Bein og klauver

• Halthet dårlig dyrevelferd og redusert

produksjon

• Søyer som til stadighet er halte

– Ofte dårlig beinstilling, unormale klauver

– Skjev beinstilling

• Klauvene slites ofte ikke normalt (eks.

korketrekkerklauv)

• Slitasjeskader i leddene – halthet på sikt

• Søyer med langvarig og

tilbakevendende halthet

bør utrangeres

Jurbetennelse

• Forebygge jurbetennelse undersøk juret nøye om høsten

– jurkjertler (mjukt, H/V ca. like stor)

– spener / speneåpning (ikke «streng», arr o.l.)

• Tidligere jurbetennelse - selv om juret virker normalt ved undersøkelse

-> 4x økt risiko for mastitt seinere år

• Sjekk Helsekortet!

311: mastitt på sommerbeite, ukjent alvorlighetsgrad og dato - Dato: da forandringene ble oppdaget

Avvenning

• Forekomsten av jurbetennelse øker

• Gamle infeksjoner kan blusse opp

• Skrint beite første tida etter avvenning kan være gunstig

• Sjekke juret jevnlig til melkeproduksjonen avtatt, tømmes hvis

kjertel hard og veldig melkesprengt

– Mjølk ut til juret blir mjukt, men ikke tøm helt

• Et lam i kullet går med mora utover høsten mens de(t) andre tas

fra

– Tvillinger/trillinger

Foto: Vibeke Tømmerberg

Brunstmangel hos påsettlam

Brunst

• Brunstsesongen hos sau - senhøst / tidlig vinter

– vanligvis 3-5 brunster hvis søya ikke bedekkes

• Igangsetting

– avtagende daglengde

– temperaturforhold

– kontakt med vær

• Væren leies / går fritt med søyene

• Anbefales å sjekke brunst 2 x daglig

– NB! 3x daglig ved inseminering

Brunst – noen begreper

• Synlig brunst: søya står for væren (tillater paring)

– Varer ca. 30 – 60 timer, NB! kortere hos påsettlamma

– Brunsttegn: interessert i væren, rolig når væren snuser, rister på halen,

oppsvulming av kjønnsleppene

• Stille brunst: eggløsning, men ikke brunsttegn og tillater ikke paring

– Den første brunsten i sesongen er en «stille brunst»

• Hormonproduksjonen er ikke kommet skikkelig i gang

Foto: fra woolshed1.blogspot.no

Brunst – noen begreper forts.

• Normal syklus: 16 -17 dager

– begynner og slutter med synlig

brunst

– vanligvis 3-5 brunster i

paringssesongen (hvis søya ikke

bedekkes)

– gå med væren 3 uker etter at siste

søya er paret

Paring

• Optimalt tidspunkt for:

– Naturlig paring: rundt 12 timer etter at

søya første gang står for væren (litt

tidligere påsettlam)

– Inseminasjon: 18 – 24 timer etter at søya

første gang står for væren

Brunstmangel - årsaker

• Vanligst hos påsettlam

• Årsaker

– Sjukdom og stress

– Lysforhold

– Kontakt med vær

– Ernæring

– Uteblitt pubertet

– Brunst før eller etter paringssesongen

– Svake brunsttegn

Sjukdom og stress

• Sjukdom kan påvirke brunst og

reproduksjon

– Helsekort og data fra Sauekontrollen

nyttig for å vise sjukdomshistorikken

– Parasittangrep ( proteinmangel)

kan gi brunstmangel

• Forhold som skaper stress for dyra

– F.eks. langvarig nedbør på høsten,

jaging, håndtering…

Lysforhold

• Betydning for igangsetting av

brunstsyklus (brunst ved

avtagende daglengde)

– Lysforhold i fjøset: Tilgang på

dagslys, tilpasset dyrets

døgnrytme med en naturlig

mørkeperiode

• Vinduer?

• For mye lys på om natta?

– Svakt orienteringslys som nattlys

Kontakt med vær

• Viktig for oppstart av syklus

– Feromoner (luktestoffer) i værens ull og ullfett

– Stimulerer søyas brunsthormoner «aktiverer eggstokkene»

• Værens alder og rang kan påvirke hvor mange søyer som

oppdages

• Skill søyer og værlam på sensommeren / tidlig på høsten

– Værlam bør tas fra ved 4-5 mnd. alder

– Søyer som har gått med vær utover høsten

kan komme tidligere i brunst enn normalt

– Søyer som ikke har blitt eksponert for vær i passe tid før paringsstart

kan komme seinere i brunst enn ønsket

Ernæring

• Dårlig hold kan føre til brunstmangel, forsinka brunst

eller økt omløp

• Anbefalt holdklasse ved paring: 3 - 3,5

– Søyenes hold skal justeres til paringa

– Høstbeite lett dårlig kvalitet utover høsten (mye regn,

nattefrost)

• Evt. sette påsettlamma tidligere inn og få dem klipt

– Bør være tilvendt innefôring i god tid før paring, unngå

fôrskifte samtidig med paringa

Ernæring forts.

• Søyas ernæringsstatus under drektigheten kan

påvirke avkommets reproduksjonsevne seinere i livet

• Lam som er underernært tidlig i livet kan få dårligere

fruktbarhet til tross for god tilvekst seinere i sesongen

• Mangel på jod, selen, kobolt og E-vitamin

Uteblitt pubertet

– Pubertet: ca. 5 – 9 mnd alder

• Variasjon mellom individer og raser

– Små lam, født seint i sesongen – kommer seinere i

puberteten

velg ut påsettlam som er store og har hatt jevn tilvekst

gjennom hele sesongen

• Ikke la påsettlamma gå for lenge på høstbeite (dårlig kvalitet)

• Påsett bør ha minst 60% av voksen kroppsvekt ved paring

– Fôrstyrke, mineraler/vitaminer

• Eks: Koboltmangel – pubertet

Brunst før paringssesongen

• Store lam med god tilvekst – kan komme i

puberteten i god tid før paringa

• Lam har færre brunstsykluser, flere stille

brunster og svakere brunsttegn enn voksne –

kan risikere at de er ferdig med brunsten før

paringa

• start brunsttestinga og paringa tidlig nok

Brunst etter paringssesongen

• Undersøkelser tyder på at lam i gjennomsnitt

kommer seinere i brunst enn voksne søyer

• Stress (f.eks. langvarig nedbør på høsten) kan

forsinke brunsten

• Lam fra store kull, små lam, født seint i

sesongen

– NB! Lam etter årslam, inseminering – ofte født seint

Stille brunst eller svake brunsttegn

• Brunsten hos lam er kort

– ofte minst 10 timer kortere enn hos voksne søyer

– kan risikere at hele brunsten faller mellom to

brunstkontroller

• Svakere brunsttegn enn voksne søyer

– Mindre aktive i å søke til væren, hierarki

– Brunstige, dominante eldre søyer kan påvirke de

andre søyenes «brunstadferd»

Tips brunstregistrering

• Sjekk brunst hos lam ofte!

– Problemer med å få påsettlamma drektige – lurt å sjekke brunst minst 3

x daglig

• Sjekk brunst når det er ro i fjøset, da er det lettest å

oppdage brunst

• Kan vurdere å la væren gå med påsettlamma

– Nærvær av mennesker kan gjøre at enkelte lam ikke tør å vise brunst

– Kan bruke springsele med fargeblokk/kritt o.l. for å se hvem som er para

• Voksen vær

Tips - forts.

• Bruk vær ved brunsttesting, få av brunsttegnene er synlige uten

• Bruk god tid!

– Mange lam bruker tid før de tør å vise seg for væren

• Ikke stol utelukkende på væren

– Væren foretrekker ofte eldre søyer eller dyr med høy rang

– Noen værer (spesielt utover i paringa) vil gjøre en dårlig snusejobb

– Se rundt i bingen etter «sjenerte» søyelam med svake brunsttegn

• Svake brunsttegn

– Følger væren med blikket, men kommer ikke bort

– Vifter kun med halen f.eks. når væren breker

– Nedsatt matlyst

Tips - forts.

• Oppstalling av påsettlam

– Bør oppstalles i egne binger

– Ikke rett ovenfor eller ved siden av eldre søyer

• Så de tør å vise brunst

• For at væren skal bry seg om lammene

– Ikke for mange dyr i samme binge

• Lettere for lavrangsdyr å vise seg fram

• Enklere for væren (og oss) å oppdage brunstige dyr

Listeriose

Smitte

• Listeria monocytogenes

– Sauemøkk og jord der det har gått sau

• Smitte

– Sauemøkk / jord i surfôret (lite i høy)

– Oppformering til sjukdomsfremkallende mengder:

• Dårlig konservert surfôr (pH > 5, tilgang til luft)

• Vokser fortere ved økt pH og temperatur

• Tid smitte – dyra blir sjuke: oftest 2-3 uker

Ulike sjukdomsformer

• Hjerne- / hjernehinnebetennelse - vanligst

• Kasting

• Sent i drektigheten

• Sjelden kasting og hjernebet. hos samme sau

• Blodforgiftning

• (Diaré, kortvarig sturing, øyebetennelse m.m.)

Listeriose i Sauekontrollen

Listeriose (hjerneform) - symptomer

• Nedsatt allmenntilstand

– red. matlyst

– evt. feber (ofte i starten, men varierer)

• Symptomer fra sentralnervesystemet (hjernen)

lammelser

– Hengende øre, leppe m.m. (oftest ensidig)

– Skjev hodeholdning

– Manglende svelgerefleks («strå i munnvika»), sikling

– Går i ring

– Gradvis sterkere symptomer, blir liggende

Listeriose - symptomer

• Lignende sjukdommer

– CCN (hjernebarksår)

– FSE (hjernevariant av «pulpanyre»)

– Forgiftninger (eks. bly)

– Andre sjukdommer i hjernen

– «Stille form» høydrektige: kan ligne melkefeber eller ketose

Behandling

• Behandling

– Penicillin i.v. (i blodet, spesiell type)

– Etterbehandling med penicillin

– Tiamin (vitamin B)

– Betennelsesdempende medikamenter

– Væske (klarer ikke svelge)

• Men: avventende prognose (skader i hjernen)

– Bedre jo tidligere man oppdager sjukdommen

• Risiko for at flere er smittet

– Følg med på evt. nye dyr (-> oppdage nye tidlig)

– Skifte fôr ved utbrudd, unngå stress!

F Foto: Tore Tollersrud

Forebygging – slåtta

– Unngå jord og gjødsel i fôret

• Hvis mulig – slå i tørt vær

• Unngå lav stubbhøyde

• stille fôrhøsteren litt opp ved mye regn

• Helst unngå sauemøkk på eng som skal høstes til surfôr

• Mye grastorver

– Lav pH i surfôret (vokser ved pH > 5)

– Fortørking gunstig (gir bedre gjæring)

– Unngå lufttilgang (skade på rundballeplasten bedre vekstforhold for

bakteriene) hard pressing, bruk nok plast og håndter rundballene

skånsomt

Forebygging – i innefôringa

• Ikke bruk

– muggent fôr (tegn på feilgjæring og dårlig kvalitet)

• OBS topplaget, kanter, nytt ilegg silo

– surfôr høstet året i forveien og lagret over

sommeren

• Unngå grovt fôr som kan gi skader i

slimhinnene

• Helst ikke frossent fôr (?)

– Skader og nedsatt motstandsevne i munnhulen

Forebygging – i innefôringa forts.

– Kost fôrbrettet og fjern gamle fôrrester før det legges ut

nytt fôr

– Mye fôrsøl ugunstig

– Tildeling av grovfôr eller kraftfôr på bakken – ugunstig

Forebygging – forts.

– Utsatte dyr

• Unge dyr ekstra utsatt høy (hvis mulig)

eller det beste surfôret til disse

• Høydrektige søyer

– God allmenntilstand – sunne dyr (fôring,

stell, miljø)

– Unngå stress og påkjenninger så langt det

er mulig

• Brå fôrendringer

• Minst mulig variasjon i temperatur og

luftfuktighet

• Skånsom håndtering av dyra

Fostertelling, klipping og

håndtering av høydrektige søyer

Fostertelling

• Ultralyd, telle antall foster

– Kan gjøres mellom dag 35 og 80 i dr.heten

ca. 35 dager etter avsluttet paring

• Nyttig hjelpemiddel

– Tilpasse fôringa etter antall foster i siste del av

drektigheten

– Utjevne lammetallet mellom søyene

• Ny gruppering etter alder, ant. foster og hold

Klipping

• Søyene bør helst ikke

klippes de siste 4

ukene av drektigheten

• Stressfaktor for dyra

• Unngå klipping i kaldt

vær hvis mulig

Håndtering av høydrektige søyer

• Unngå stress av høydrektige søyer så

langt det er mulig

– Klipping og vaksinering – ikke

samme dag!

• Bør gå minimum noen dager mellom

klipping og vaksinering

– God praktisk tilrettelegging v/klipping

og vaksinering

• Minimal håndtering siste del av

drektigheten, rolig og skånsomt.

Vaksinering

Hva vaksinerer vi mot?

• Sjukdom pga

klostridiebakterier;

– den viktigste er Pulpanyre

(Clostridium perfringens D)

• Evt. lungebetennelse/

blodforgiftning (Pasteurellose)

• Kombinasjonsvaksiner mot

flere typer klostridier, (og evt.

pasterurellose)

Klostridieinfeksjoner

• Pulpanyre vanligst (akutt død)

– Kraftig beite / fôring, spesielt ved brå overgang til kraftig fôring

– Oppblomstring av bakteriene i tarmen dødelig giftstoff

• Oftest store lam på vårbeite

• Sjukdom høst

– NB! Brå overgang fjellbeite – kraftig håbeite

– Lam på intensiv sluttfôring

.

Anbefalt vaksinasjonsopplegg

Alle vaksineres før lamming

• Lammene beskyttes fra antistoffer i råmelka

• Tidspunkt: flest mulig søyer vaksineres 2 – 6 uker før

forventet lamming

• Ikke nærmere lamming enn 2 uker før

Påsettlam vaksineres 2 ganger før første lamming

- om høsten (bare påsett) og før lamming (alle)

eller

- 2 ganger før lamming, med 4-6 ukers mellomrom,

siste gang sammen med alle

Lam på intensiv sluttfôring

• Utsatt for pulpanyre

– Mye eller fri tilgang på kraftfôr

– Spesielt frodige beiter (f.eks. raps eller raigras)

Unngå brå fôroverganger

• Vaksinering?

– Bør ikke settes på full kraftfôrrasjon eller slippes på kraftig beite før ca. 14 dager etter vaksinering

Selen og E-vitamin

Muskeldegenerasjon - «Stivsjuke»

- dødfødte eller svakfødte lam

– Dødfødte eller svakfødte lam (dør

kort tid etter fødsel)

• Skader i hjertemuskulaturen

hjertesvikt

– Ikke så vanlig som

flokkproblematikk (de fleste søyer

får noe mineraltilskudd)

http://milkweedandteasel.blogspot.no/

Årsak: mangel på selen og E-vitamin Selen og E-vitamin er antioksidanter, beskytter cellene mot skader. Mangel muskelskader

Muskeldegenerasjon - «stivsjuke»

- lam 3-6 uker gamle

– Vanligst hos rasktvoksende

lam 3-6 uker gamle (kan

være eldre)

– Økt aktivitet ofte utløsende

• Typisk: etter beiteslipp eller

beiteskifter

– Skader i muskulaturen

stiv gange, problemer med å

reise seg

– Hjertemuskulatur angrepet -

tungpustet, brå død

Foto: Asle Bjørgås

Den vanligste formen for stivsjuke

Selenmangel

-andre symptomer

• Forsøk med selentilskudd i drektigheten

– Færre dødfødte lam

– Mer immunstoffer i råmelka

– Bedre levedyktighet hos lammene

• Lite selen i drektigheten, mer infeksjonssjukdommer

hos søyene?

• Dårlig tilvekst og reproduksjonsproblemer?

– New Zealand: lam på beiter med lite selen og nok E-vitamin

– Norge? ikke undersøkt

– Besetninger med brunstproblemer og dårlig tilvekst på beite -

undersøk selenstatus

Kilder til E-vitamin

– Lam: får E-vitamin gjennom råmelka (lite gj. placenta /

fosterhinnene)

• «Startpakke» til lammet begynner å spise gras

• Viktig: søya nok E-vitamin i drektigheten, lammet nok råmelk

– Beitegras: Friskt gras mye E-vitamin - sjelden mangel på beite

• Redusert etter hvert som graset utvikler seg

– Grovfôr: Ødelegges lett (lysømfintlig) ved fortørking og lagring,

stor variasjon i innholdet

• Kvaliteten på surfôret, spesielt i rundballer

• Lavere i fortørka rundballer enn tårnsilo (direkte ensilering)

• Lite i høy

– Kraftfôr : inneholder nokså lite E-vitamin, derfor trenger

høydrektige søyer nesten alltid ekstra tilskudd av E-vitamin

Tilskudd av E-vitamin til drektige søyer Feltstudie lammesesongen 2012

• Bakgrunn: Behovsnormen for E-vitamin økt, samme behov

uavhengig av antall foster

• Formål: Effekt av E-vitamintilskudd norske forhold på:

– Dødelighet, levedyktighet, tilvekst

• 2300 søyer, etter fostertelling 2 grupper:

– Gruppe 1: ekstra E-vitamin (FK: Pluss E konsentrat)

– Gruppe 2: samme tilskuddsfôr, men uten tilsatt E-vitamin

En del av prosjektet Fôring av høgproduktiv norsk kvit sau.

NMBU (tidligere UMB og NVH) i samarbeid med Animalia, Nortura, lokale

veterinærer og 19 sauebønder fra ulike deler av landet.

• Antall dødfødte lam:

– Søyer med 3 eller flere lam: redusert

antall dødfødte

– Søyer med 1 og 2 lam: ingen effekt på

antall dødfødte

• Tilvekst:

– Ingen forskjell mellom lam etter søyer

med og uten ekstra E-vitamin

Resultater

Ekstra E-vitamin i siste del av drektigheten (de siste 7 ukene før lamming) – effekt:

Åshild Ø. Våge

Forebygge E-vitaminmangel

Grovfôr? Innholdet varierer, men kreves mer tilskudd ved bruk av høy enn surfôr. Vite sikkert fôrprøve

Tilskudd Kraftfôr Mineral/vitamintilskudd Spesielle E-vitaminpreparater

Foto: Mads Borgen

Felleskjøpet.no

Søyer fostertelt til 3 eller flere lam: Minst 470 IE E-vitamin i tillegg til grovfôr daglig de siste 7 ukene før lamming.

Råmelk

?

Hvordan dekke E-vitaminbehovet?

E-vitamin i fôret Søya spiser – per dag

Mengde E-vitamin

Grovfôr (surfôr god kvalitet): 75 IE/kg

TS

2 kg TS 150 IE

Kraftfôr: 200 IE/kg 0,5 kg 100 IE

Mineral/vitamintilskudd: 2000 IE/kg 20 g 40 IE

E-vitamintilskudd: 15000 IE/kg 15 g 225 IE

Totalt ca. 515 IE per dag

E-vitamininnhold i grovfôr kan grovt sett regnes for å være: Gras: 224 IE/kg TS Surfôr, god kvalitet: 75 IE/kg TS Høy: 30 IE/kg TS

Behov: 504 IE per dag (NRC2007)

Kilder til selen

– Jordsmonnet i Norge (innmark og utmark)

lite selen lite selen i grovfôret

• Jevnt over mindre i innlandet enn kyststrøk

(selen fra havet)

• Undersøkelser leverprøver lam fra hele

landet: 25 % hadde for lave selennivåer

– Nødvendig med tilskudd til søyer i

innefôringsperioden

• Selen overføres gjennom placenta i

drektigheten (derfor tilskudd i innefôringa)

• Noe gjennom råmelka

Forebygge selenmangel

Husk at selen er giftig i for store mengder Flere ulike tilskudd - vurdere samlet mengde

Grovfôr Generelt lavt selennivå i norsk grovfôr, men vite sikkert fôrprøve

Kraftfôr, mineraltilskudd I innefôringsperioden fra parringa og utover (Injeksjon) Seinest 6 uker før lamming (Vombolus)

Saltslikkestein Inne og ute

Selenholdig gjødsel (Fullgjødsel 21-3-8) Kan brukes for å øke seleninnholdet i grovfôret

+ + ?

Hvordan dekke selenbehovet i drektigheten?

Selen i fôret Søya spiser – per dag Mengde selen

Grovfôr: ca. 0,02 mg/kg TS 2 kg TS 0,04 mg

Kraftfôr: ca. 0,35 mg/kg 0,4 kg 0,14 mg

Totalt ca. 0,18 mg per dag

Behov søye 90 kg med tvillinger: 0,17 mg selen per dag (NRC2007)

Seleninnhold i norsk grovfôr: ca. 0,016 – 0,025 mg/kg TS (konvensjonelt dyrka grovfôr)

Seleninnhold i kraftfôret: ca. 0,35 – 0,45 mg/kg

Hvordan dekke selenbehovet

i mjølkeperioden?

Selen i fôret Søya spiser – per dag Mengde selen

Grovfôr: ca. 0,02 mg/kg TS 2,5 kg TS 0,05 mg

Kraftfôr: ca. 0,35 mg/kg 1 kg 0,35 mg

Mineraltilskudd: ca. 25 mg/kg 18 gram (= 0,018 kg) 0,45 mg

Totalt ca. 0,85 mg selen per dag

Tidlig i mjølkeperioden øker behovet drastisk. Behov søye 90 kg med tvillinger: 0,84 mg selen per dag (NRC2007)

Takk for meg