Utvidelse Hammerfest videregående skole

Finnmark fylkeskommune

Utvidelse Hammerfest

videregående skole

Premissdokument bygningsfysikk

Oppdragsnr.: 5190943 Dokumentnr.: RIByfy01 Versjon: 01

2019-05-04

x:\nor\oppdrag\kirkenes\519\09\5190943\5 arbeidsdokumenter\57 ribfy\05 - premissdokument\ribyfy 01 premissdokument

hfvgs_rfk.docx


Utvidelse Hammerfest videregående skole | Premissdokument bygningsfysikk

2019-05-06 | Side 2 av 19

Oppdragsgiver: Finnmark fylkeskommune

Oppdragsgivers kontaktperson: Steinar Hansen

Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Oppdragsleder: Åge Ingemar Antonsen

Fagansvarlig: Ingrid Hole

Andre nøkkelpersoner:

01 2019-05-06 Til utsendelse Ingrid Hole Thor-Oskar Relander

Ingrid Hole

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører

Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres

tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.


hfvgs_rfk.docx



2019-05-06 | Side 3 av 19

Innhold

Innledning 5

Bygget 6

Identifiserte krav 7

TEK17 7

PBL § 31-2 Tiltak på eksisterende byggverk 7

Anbefalte løsninger mot terreng 8

Fuktsikring og terreng 8

Isolasjon under terreng: tykkelser, kvaliteter og typer 8

Isolering av plan U 8

Etterisolering av eksisterende kjellervegg mot terreng 9

Isolering av fundamenter, kulverter og gruber i nybygg 9

Gulv og radonsikring 10

Radonkart 10

Gulvoppbygging og radonsperre 11

Gjennomføringer i radonsperren 11

Aktive tiltak 12

Tilkjørte masser 12

Radonsikring av eksisterende kjellergulv 12

Anbefalte løsninger over terreng 13

Yttervegger av bindingsverk 13

Etterisolering av eksisterende yttervegg 13

Vinduer og ytterdører 14

Innsetting av vinduer og dører i

bindingsverksvegger 14

Innsetting av vindu i eksisterende yttervegg 14

Yttertak 15

Kompakte tak generelt 15

Sokkeloverganger i forbindelse med tak 15

Taktekking 15

Kompakte tak med lite eller middels gangtrafikk 15

Lett-Tak takelementer 15

Beslag 16

Generelt 16

Innfestingsbeslag 16


hfvgs_rfk.docx



2019-05-06 | Side 4 av 19

Overganger mellom bygningsdeler 17

Sokkeldetaljer ved terreng 17

Kuldebroer 18

Spesielle rom 19

Avfallsrom 19

Storkjøkken 19

Isolering av sjakter, luftinntak og avkast 19


hfvgs_rfk.docx



2019-05-06 | Side 5 av 19

Innledning

Dette dokumentet redegjør for de overordnede bygningsfysiske premissene for utvidelsen av

Hammerfest videregående skole. Dokumentet referer til de bygningsfysiske kravene vi anser som

mest aktuelle for prosjektet.

Dette dokumentet omfatter prinsipper for varmeisolering, fuktsikring og lufttetthet av konstruksjoner,

samt radonvurderinger. Energiberegninger for å ivareta krav stilt i TEK17, kapittel 14, er beskrevet i

eget notat, «RIByfy02».

Premissdokumentet fokuserer på klimaskillende konstruksjoner, det vil si, gulv, yttervegger og tak.


hfvgs_rfk.docx



2019-05-06 | Side 6 av 19

Bygget

Premissdokumentet gjelder utvidelsen av Hammerfest videregående skole, dvs. nytt bygg som skal

romme blant annet bibliotek, kantine, kontorer m.m. Bygget er på ett plan med et plan U under en

mindre del av bygget. Utsnitt av ARK sin 3D-modell er vist i Figur 1.

.

a

b

Figur 1 a og b: Utsnitt av ARK sin 3D-modell

Plan U og den delen av plan 1 som ligger over plan U er eksisterende bygg. Yttervegger beholdes

men etterisoleres og får ny kledning. Gulvet beholdes slik det er. Deler av kjellervegg mot terreng blir

ny pga. at denne delen flyttes. Vegg mot terreng etterisoleres.

Nybygget direktefundamenteres med stripe- og punktfundamenter på løsmasser.

Taket blir kompakt. Deler av taket blir Lett-tak på bæring av limtre eller stål, og deler blir kompakt tak

over hulldekker og ev. stål.


hfvgs_rfk.docx



2019-05-06 | Side 7 av 19

Identifiserte krav

TEK17

Prosjektet skal tilfredsstille TEK17. Byggteknisk forskrift (TEK17) utgjør det forskriftsmessige

grunnlaget for de bygningsfysiske forholdene. De viktigste forholdene som har betydning for den

bygningsfysiske prosjekteringen er forskriftens kapittel 13, Miljø og helse og kapittel 14 Energi.

Bygningsprosjektet skal tilfredsstille energikravene i TEK17. Energikravene er nærmere behandlet i

dokumentet RIByfy02.

Tabellen nedenfor viser de viktigste temaene i TEK17 som har betydning for den bygningsfysiske

prosjekteringen er:

TEK17 Paragraf tittel

§ 13-4 Termisk inneklima

§ 13-5 Radon

§ 13-7 Lys

§ 13-9 Generelle krav om fukt

§ 13-10 Fukt fra grunnen

§ 13-11 Overvann

§13-12 Nedbør

§13-13 Fukt fra inneluft

§13-14 Byggfukt

§13-15 Våtrom og vann med vanninstallasjoner

Kapittel 14 Energi

PBL § 31-2 Tiltak på eksisterende byggverk

I plan- og bygningsloven (pbl) §31-2 står det blant annet:

Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i

medhold av loven.

(…)

Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende

byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige

kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre

hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen.


hfvgs_rfk.docx



2019-05-06 | Side 8 av 19

Anbefalte løsninger mot terreng

Fuktsikring og terreng

Terrenget rundt bygningen skal utformes for å lede vann vekk fra bygningen. Se spesielt

Byggforskserien, Byggdetaljer 514.221 Utvendig fuktsikring av bygninger for mer informasjon.

Isolasjon under terreng: tykkelser, kvaliteter og typer

XPS har bedre fukttekniske egenskaper enn EPS. Som hovedregel for valg av isolasjonstype mot

terreng med hensyn til bygningsfysiske egenskaper legges følgende til grunn:

• Dersom det er drenert grunn: EPS kan brukes, men varmeledningsevnen må korrigeres.

• Dersom isolasjonen er utsatt for fukt: XPS skal brukes.

• Konstruksjoner som ligger under grunnvannstanden bør i utgangspunktet isoleres med

skumglass/celleglass isolasjon. XPS kan brukes, men varmeledningsevnen må korrigeres.

Isolering av plan U

Prinsipp for isolering av plan U avhenger av tiltenkt innetemperatur i plan U. I energinotatet RIByfy 02

er det forutsatt at kjelleren inngår i oppvarmet sone. Isolert klimaskjerm er dermed

ytterkonstruksjonene i plan U, se Figur 2. Ytterkonstruksjonene i plan U er imidlertid dårligere isolert

enn de nye delene av bygget, noe som må tas hensyn til ved prosjektering av effekt på oppvarmingen.

Figur 2 Prinsipp for isolering av plan U der plan U inngår i oppvarmet sone


hfvgs_rfk.docx



2019-05-06 | Side 9 av 19

Plan U skal romme blant annet parkering og varemottak. Hvis disse arealene i praksis vil ha betydelig

lavere innetemperatur enn arealet over (plan 1), bør etasjeskilleren isoleres noe, for å unngå stort

varmetap ned via etasjeskiller. For eksempel bør etasjeskilleren isoleres med ca. 100 mm isolert

nedlekting hvis temperaturen i plan U er ca. 15 °C.

Hvis temperaturen i plan U er mye lavere enn dette, kan det være aktuelt å definere klimaskille i

etasjeskilleren, samt i vegg mellom varemottak og fullt oppvarmet sone. Nødvendig tykkelse på

isolasjonen bestemmes ved energiberegningen. Delvis oppvarmet sone i plan U må isoleres ut ifra

planlagt temperatur.

Etterisolering av eksisterende kjellervegg mot terreng

Ut ifra tegninger av eksisterende konstruksjon, ser det ut til at vegg mot terreng består av betong som

enten er uisolert eller isolert med 100 mm lettbetong. Lettbetong har begrenset varmeisolasjonsevne.

Det anbefales å etterisolere veggen mot terreng innvendig med f.eks. Leca fasadeblokk, ev. med EPS

i tillegg mellom betong og fasadeblokk.

Før det etterisoleres må det sikres at veggen ikke har fuktproblemer.

Isolering av fundamenter, kulverter og gruber i nybygg

Isolasjonen bør føres kontinuerlig rundt og under stripefundamenter, se Figur 2 a.

Isolasjonen bør også føres rundt og under punktfundamenter, dersom det lar seg gjøre av hensyn til

trykklast. For eventuelle punktfundamenter uten isolasjon under (se Figur 3 b), og som ligger i randen

av gulvet, må isolering vurderes spesielt av hensyn til varmetap og innvendig overflatetemperatur.

a b

Figur 3 Isolering av punkt- og stripefundamenter

Også for eventuelle kulverter o.l. bør isolasjonen føres rundt og under, se Figur 4.

Figur 4 Prinsipp for isolering av større konstruksjoner som gruber og oppvarmede kulverter. Evt. uoppvarmede kulverter må vurderes i hvert enkelt tilfelle.


hfvgs_rfk.docx



2019-05-06 | Side 10 av 19

I overgang mellom ringmur og gulv på grunnen bør det være kuldebrobryter (ca. 50 mm), samt

utvendig isolering av ringmur, se Figur 5 a. Dampsperre i veggen bør ikke komme lenger ut enn at den

treffer kuldebrobryteren i ringmuren. Ved eventuell ringmur uten kuldebrobryter, og ved ev.

betongvegger, bør isolasjon føres rundt hele ringmuren, se Figur 5 b.

a b

Figur 5 Isolering av ringmur

Gulv og radonsikring

Radonkart

Figur 6 viser et kart over radon aktsomhetsgraden for området. Kartet viser moderat til lav aktsomhet.

Figur 6 Radon aktsomhetskart for bygningen, hentet fra http://geo.ngu.no/kart/radon/.

http://geo.ngu.no/kart/radon/


hfvgs_rfk.docx



2019-05-06 | Side 11 av 19

Gulvoppbygging og radonsperre

Gulvet må ha radonmembran som sikrer at innstrømming av radon fra grunnen blir begrenset til et

minimum. Våre anbefalinger for type/bruksgruppe membran og avslutning av membran fremgår av

Figur 7. Det er viktig at det ikke kommer mye vann ned i isolasjonen over radonmembranen i

forbindelse med bygging/støping. Under isolasjonen legges et drenerende lag med pukk, min. 200 mm

tykt.

a) b) c)

Figur 7

a) Ulike plasseringer av radonmembranen i gulv på grunn. Vi anbefaler plassering B.

b) Radonmembranen klebes og klemmes mot betongvegger, fundamenter og søyler med klemlist av plast eller korrosjonsbestandig metall, evt. festes med teip som samhører med radonmembranen.

c) Mulig avslutning av radonmembran ved overgang mot ringmur.

Gjennomføringer i radonsperren

For områder med radonmembran tettes gjennomføringer ved å benytte mansjett, eller ved å helle

flytende, elastisk fugemasse med gode vedheftegenskaper i gjennomføringen.

Figur 8 viser eksempel på tetting av gjennomføring med henholdsvis mansjett og flytende masse.


hfvgs_rfk.docx



2019-05-06 | Side 12 av 19

Figur 8. Eksempel på tetting av gjennomføringer i radonmembran. Figur t.v. viser tetting med mansjett, figur t.h. viser tetting med elastisk fugemasse. Figurer fra Byggforsk detaljblad 520.706.

Aktive tiltak

Bygning beregnet for varig opphold må tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres

når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m³.

Aktivt tiltak kan være radonbrønner og/eller drensrør under bunnplate, som senere kan kobles til kanal

med vifte over tak, dersom målinger påviser radonkonsentrasjoner over akseptert nivå.

Radonbrønn/drensrør plasseres i masser som har gode muligheter for lufting, for eksempel pukk, løs

leca el. Se også byggdetaljer "520.706 Sikring mot radon ved nybygging" og følg produsentenes

anvisninger ved montering av radonbrønn.

Tilkjørte masser

Tilkjørte masser kan være en kilde til radon. Det må derfor foretas kontroll av tilkjørte løsmasser med

hensyn til uran- og radonholdige bergarter, da massene kan medføre en økt risiko for økt

radonkonsentrasjon. De fleste produsenter og leverandører kan framlegge dokumentasjon på sine

masser. Statens strålevern anbefaler at konsentrasjon av radium (Ra-226), bør være så lav som

mulig, og lavere enn 150 Bq/kg. For pukk tilsvarer dette 12 ppm uran.

Radonsikring av eksisterende kjellergulv

Siden plan U ikke inneholder rom for varig opphold er det ikke krav om radonmembran i gulvet. Det er

imidlertid forutsatt at plan U er godt ventilert og at skillekonstruksjoner (horisontalt og vertikalt) mot

øvrige arealer har godt lufttetthet, inkl. tetthet ifbm. gjennomføringer m.m.

Det er likevel et krav om maks 200 Bq/m3, så dette bør måles. Dersom verdien overskrides, må det

gjøres tiltak. Aktuelt tiltak er økt ventilasjon, ev. kombinert med tetting av åpenbare luftlekkasjepunkter

i gulv og ev. vegg mot terreng.


hfvgs_rfk.docx



2019-05-06 | Side 13 av 19

Anbefalte løsninger over terreng

Yttervegger av bindingsverk

Oppbygning av bindingsverksvegger med luftet kledning er en så kjent løsning at det ikke gås inn på

detaljer. Følgende kan imidlertid bemerkes:

• Det anbefales en 50 mm inntrukket dampsperre. Dampsperren monteres like etter at veggen er

isolert.

• Damp- og vindsperre monteres med klemte og teipede skjøter. Alle gjennomføringer i vind- og

dampsperre teipes eller tettes med mansjetter.

• Dampsperre, vindsperre og teip skal ha SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning (TG) eller

tilsvarende dokumentasjon.

• Vindsperren skal være dampåpen og lufttett med en Sd-verdi på mindre enn 0,5 m. Dette gjelder

samlet dersom det benyttes flere vindsperreprodukter i kombinasjon.

• Avstanden fra terreng opp til evt. trekledning skal være tilstrekkelig til at man ikke får oppfukting av

kledningen. Vi anbefaler en avstand på 300 mm. Dersom veggen er godt beskyttet, kan avstanden

reduseres til 150 mm.

Etterisolering av eksisterende yttervegg

Eksisterende yttervegg antas å bestå av lettbetong og denne er planlagt etterisolert utvendig med 98

mm bindingsverk og luftet kledning. Oppbyggingen blir som for øvrige vegger. Det er viktig at

bakveggen har god lufttetting. I utgangspunktet vil en lettbetongvegg være tilstrekkelig lufttett, men det

må vurderes om ev. skjøter eller overganger trenger ytterligere tetting med f.eks. tape eller

fugemasse.


hfvgs_rfk.docx



2019-05-06 | Side 14 av 19

Vinduer og ytterdører

Vinduers påvirkning på energibehov, termisk inneklima og dagslys ivaretas ikke i dette dokument. Se

energinotat «RIByfy02» for premissene lagt til U-verdi på henholdsvis vinduer og ytterdører.

Prinsippene for vindusmontering gjelder også for montering av ytterdører.

Innsetting av vinduer og dører i bindingsverksvegger

På grunn av værutsatt beliggenhet for Hammerfest VGS bør vinduene plasseres i liv med vindsperren

i veggen, det vil si langt ute i vegglivet, slik at vannbrettbeslag enkelt kan føres opp i spor i

vinduskarm. Se Figur 9. Denne løsningen gir generelt sett den enkleste og sikreste fuktsikringen.

Videre anbefaler vi at det brukes membran mellom losholt og vinduskarm som ekstra fuktsikring.

Membranen bør være helklebende, og monteres på losholt samt minst 50 mm opp på sidene i

vindussmyget.

Figur 9: Plassering av vindu i forhold til vindsperre. Figur fra Byggforsk detaljblad 523.701.

Utvendig omramming og tetting skal hindre regn fra å trenge inn i veggen via fugen mellom vindu og

vegg. Fugen skal være drenert, og ha tilstrekkelig uttørkingsmulighet til at oppfuktede materialer tørker

raskest mulig. Fugen må i tillegg være tilstrekkelig lufttett for å stoppe luftlekkasjer på inn- og utside av

vindusinnfestingen, og ha god heft mot tilstøtende materialer (eksempelvis losholt, membran og

vinduskarm).

Fuger rundt vinduer og dører dyttes med mineralull. I tillegg bør det benyttes tape som festes på

vindsperre og brettes inn på losholt/stender rundt vindu og over beslag i topp vindu. Tape festes da

mot beslag og vindsperre. Tape må ha dokumentert vedheft mot tilgrensende materialer. Vannbrett-

og sålbenkbeslag må ha fall minimum 1:5.

Innsetting av vindu i eksisterende yttervegg

Eksisterende yttervegg som skal etterisoleres vil få vinduer. Vinduene bør plasseres i forlengelse av

isolasjonssjiktet, og av fukthensyn som vist i Figur 9 som for øvrige vegger.


hfvgs_rfk.docx



2019-05-06 | Side 15 av 19

Yttertak

Kompakte tak generelt

Alle flate tak over terreng skal ha sluk med innvendige, frostfrie nedløp. Det bør monteres minst to

sluk på alle takflater over terreng, slik at vannet kan renne til nærliggende sone med sluk dersom ett

sluk går tett. Det bør også monteres overløp i tilfelle alle sluk går tett. Overløp må plasseres lavere

enn laveste område uten membran, slik at eventuelt regnvann vil renne ut av overløpet før det renner

over membranens oppbrett. Plassering av sluk gjøres av RIV.

Vi anbefaler et fall på min. 1:40 på ferdig tak og min. 1:60 i renner og kilrenner. I overgang mot vegg

bør taktekking/membran trekkes min. 150 mm over ferdig takflate. Taktekking/membran føres helt

over og litt ned på utsiden av parapet, og legges på underlag av vannfast kryssfinér/ evt OSB/3. Vi

anbefaler at det er minimum 300 mm avstand mellom parapet og taksluk.

Sokkeloverganger i forbindelse med tak

For å oppnå en fuktsikker løsning, anbefales det generelt at membranen føres opp på tilstøtende vegg og under terskel i en høyde på minimum 150 mm over topp påstøp. For å oppnå denne høydeforskjellen må det lages en rampe eller det kan etableres renne i overganger mot dør.

Taktekking

Det er opplyst at det er mye fugler (måker) på takene i området, og at det derfor er behov for en robust

taktekking. Det anbefales tolags tekking av asfalt ev. tekking av Derbigum.

Kompakte tak med lite eller middels gangtrafikk

Takterrasser med lite gangtrafikk kan bygges opp som rettvendte tak med tolags asfaltmembran ev.

Derbigum, i toppen. Oppbygningen blir da i prinsippet tilsvarende som for et standard rettvendt tak,

men med underlag for gange på toppen av membranen. Ut fra fukttekniske hensyn er det mulig å

bruke EPS i taket siden isolasjonen da blir liggende under membranen.

Som ferdig overflate finnes det flere alternativer, for eksempel betongheller, tretremmer, heller på

klosser med avlastningsplater el. Ferdig overflate skal aldri ha mindre fall enn 1:100. Dersom det

velges for eksempel tretremmer eller betongheller på klosser, må ikke avrenningen av vann på

membranen mot sluk hindres.

Lett-Tak takelementer

Lett-Tak takelementer har Teknisk Godkjenning (TG) fra SINTEF Byggforsk, nr. 2215. Takelementene

blir produsert på fabrikk og monteres med en gang de kommer på byggeplassen av Lett-Taks egne

monteringsteam.

Takene skal tilfredsstille de samme anbefalingene som gjelder kompakte tak.

Elementene har tettesjikt både på oversiden og undersiden og har dermed liten uttørkingsevne. Det

medfører risiko for fuktskader dersom ikke elementene beskyttes godt mot fuktinntrengning både ved

transport, lagring og montasje frem til ferdig tekket takkonstruksjon.

Ved bruk av Lett-Tak takelementer må det tas spesielle forhold til følgende momenter:


hfvgs_rfk.docx



2019-05-06 | Side 16 av 19

• Elementene må beskyttes omhyggelig mot at vann trenger inn i konstruksjonen.

• Elementene skal være midlertidig forseglet langs alle frie kanter inntil det er oppnådd tette

tilslutninger mot alle tilstøtende bygningsdeler (gesimser, vegger o.l).

• På grunn av sin oppbygning, må alle gjennomføringer planlegges omhyggelig og kommuniseres til

Lett-tak slik at det kan medtas i deres prosjektering. Gjennomføringer må derfor planlegges tidlig

av de prosjekterende.

• Dersom det skal ettermonteres gjennomføringer i elementene, som kan være relevant etter at

bygget er tatt i bruk, må Lett-tak kontaktes både for prosjektering og utførelse. Lett-tak sin garanti

vil kunne bortfalle dersom ukyndig personell ettermonterer gjennomføringer i taket.

• Det henvises for øvrig til SINTEF TG nr. 2215.

Beslag

Generelt

Generelt skal beslag ikke være det eneste tettesjiktet mot vanninntrenging, men ha en underliggende,

tett membran.

Utvendige fuger skal ikke være direkte eksponert mot nedbør og sollys, men ha et beslag over som

beskytter fugen. På denne måten får man en god og varig to-trinns tetting.

Innfestingsbeslag

Det er viktig at det brukes innfestingsbeslag på parapeter, og i overganger mellom beslag, som vist

prinsipielt i Figur 10. Med innfestingsbeslag får man dekket over festepunkter slik at man unngår

vanninntrenging.

Figur 10 Prinsipp for bruk av innfestingsbeslag. Fra Byggdetaljer 520.415.


hfvgs_rfk.docx



2019-05-06 | Side 17 av 19

Overganger mellom bygningsdeler

Sokkeldetaljer ved terreng

Sokkeldetaljer kan være krevende å utforme riktig både mht. varmetap, fuktsikring, lufttetting samt

universell utforming.

Avstand fra overkant ferdig innvendig gulv til topp terreng bør være min. 150 mm. Det samme gjelder

avstand fra underkant vindus- og dørkarm til topp terreng. Ved takoverbygg kan høydeforskjellen

reduseres til 50 mm, men det bør vurderes å likevel ha større høydeforskjell pga. takoverbygg kun på

én side, samt at bygget ligger værutsatt til, se Figur 11. For å oppnå nødvendig høydeforskjell kan det

etableres en renne i underkant av vindu eller dør.

Støpt utvendig dekke må ha fall fra bygget på min. 1:50.

Soklene bør ikke ha lekter eller sviller av tre, eller annet fuktømfintlig materiale, dersom disse får dårlig

uttørkingsevne.

a

b

Figur 11 a og b: eksempler på sokler hvor membran bør gå min. 150 mm opp over terreng/utvendig dekke.


hfvgs_rfk.docx



2019-05-06 | Side 18 av 19

Kuldebroer

I energinotatet er det forutsatt standard verdi for varmetap via kuldebroer (normalisert kuldebroverdi)

på 0,09 W/(m2K). Denne verdien forutsetter min. 100 mm isolasjon i dekkeforkanter, parapet m.m., se

Figur 12, også for eksisterende fasader som etterisoleres.

Se for øvrig pkt. 4.5 for kuldebroisolering av konstruksjoner mot grunnen.

Figur 12 Dekkeforkanter må ha min. 100 mm isolasjon. Det gjelder også ved parapet.


hfvgs_rfk.docx



2019-05-06 | Side 19 av 19

Spesielle rom

Avfallsrom

Dersom avfallsrom skal holdes avkjølt, må skillekonsruksjonene (horisontalt og vertikalt) prosjekteres

mht. varmetap, lufttetthet og fuktsikring.

Storkjøkken

Storkjøkken får stor fuktbelastning, og derfor må bygges opp på en robust måte. Vi vil spesielt

fremheve følgende forhold:

• Gulvet må være sklisikkert, fuktbestandig og være enkelt å rengjøre.

• Sluket må tåle store temperaturbevegelser. Det er særdeles viktig at overgangen mellom gulvsluk

og gulv er tett, og at disse passer sammen. Dette kan for eksempel løses ved at en flens fra sluket

ligger under gulvets ferdige overflate. Leverandør av storkjøkken gulv og sluk må fremvise

dokumentasjon med tilhørende detaljtegning av hvordan dette skal løses slik at dette blir en varig

tett løsning.

• Det må være tilstrekkelig fall inn mot slukene på kjøkkenet. Dette må ivaretas når høyder og

fallplan for storkjøkkenet planlegges.

• Møbleringsplanen må sørge for at man vil få enkel tilkomst til renhold på alle overflater.

• Både gulv og vegger må tåle aktuell rengjøringsmetode.

Isolering av sjakter, luftinntak og avkast

Utforming og isolering av kanaler for luftinntak og avkast må planlegges ut ifra aktuell temperatur i

sjakten. Med temperaturforskjell over sjaktveggen er det viktig å være oppmerksom på kuldebroer,

lufttetthet, fuktsikkerhet, evt. økt energiforbruk og kondensfare.

Documents

Utvidelse Hammerfest videregående skole